powerpoint presentation - regjeringen.no...fremdeles vann i byggegropen. kvartal 38: tørr byggegrop...

Post on 21-Sep-2020

0 Views

Category:

Documents

0 Downloads

Preview:

Click to see full reader

TRANSCRIPT

Kvartalsutvikling i Kvadraturen i etterkant av en verneplan. Jon Bjørgum, daglig leder.

UTVIKLING I PERIODEN 2000-2015

Stor endring i måten vi verner på.

1. Krav til store arealer på en flate fører til utvikling av hele kvartaler.

2. Fra vern av hele bygg til vern av fasader.

3. TEK 10 (energikrav og universell utforming) vanskeliggjør bruk av vernede

bygg

Murbyplanen

Dronningens gate 21 og 23

Utsnitt fra Murbyplanen

Kvartal 38: Reguleringsplan og to av de vernede byggene.

Kvartal 38: Opprinnelige fasader mot Dronningens gate

Kvartal 38: Opprinnelige fasader mot Tollbodgaten

Dronningens gate 21

Dronningens gate 17-19

Kvartal 38: Innvendige fasader. Enkelte regulert til bevaring.

Markens gate 10

Kvartal 38: Byggeprosessen

Kvartal 38: • Totalt 40 000 m2

• Kjøpesenter, kontorbygg og parkeringshus • 3 etasjer under + 5 etasjer over bakken • Verneverdige bygg med dårlig fundamentering

Kvartal 38: • 11,5 meter dyp byggegrop • 3,5 meter under havoverflaten

Kvartal 38:

Rampen til parkeringskjellerne støpes.

Fremdeles vann i byggegropen.

Kvartal 38: Tørr byggegrop når to etasjer gjenstår.

Kvartal 38: Yttertaket med overlys og lysgårder.

Kvartal 38: Inngang til det nye kjøpesenteret.

Kvartal 38: Tollbodgaten med en blanding av gamle og nye bygg.

Kvartal 38: Dronningens gate med innkjøring til parkeringsanlegget.

Kvartal 38: Forvandling fra bakgårder til kjøpesenter

Kvartal 38 erfaringer:

• Ikke bli for innadvendt; mange inn- og utganger fra et kjøpesenter skaper liv og aktivitet i gatene.

• Flere innganger gir også fleksibilitet og identitet til kontorarealene.

• Vær bevisst på å opprettholde de gamle eiendomsgrensene og dermed rytmen og variasjon i gateløpene.

• Ikke bruk tradisjonell spunting: «Kristiansandsveggen» avgjørende for bevaring av vernede bygg med usikker fundamentering.

UTVIKLING I PERIODEN 2000-2015

Stor endring i måten vi verner på.

1. Krav til store arealer på en flate fører til utvikling av hele kvartaler.

2. Fra vern av hele bygg til vern av fasader.

3. TEK 10 (energikrav og universell utforming) vanskeliggjør bruk av vernede

bygg

Vern av fasader: flere eksempler.

Tollbodgaten 16: • Utvidelse av Clarion Ernst Hotel • Påbygget to nye etasjer i «samme» stil • Alt bak fasadene er revet og bygget nytt

Markens gate 19: • Bygget om fra postkontor til kjøpesenter av Entra Eiendom i 2003. • Ombygget for DnB i 2013 av Christiansholm Eiendom. • Fasade endret vesentlig i 1937. • Nesten alt bak fasadene ble revet og bygget nytt i 2003. • Vinduer i 1.etg. tilbakeført til opprinnelig størrelse i 2009. • Ny hovedombygging i 2013.

Markens gate 19 i 1946

Markens gate 19 i 2010

Markens gate 19 i 2013

Vern av fasader: flere eksempler.

Rådhuskvartalet • Nytt adminstrasjonsbygg for Kristiansand kommune • Fasader mot torvet i Kristiansand • Bevaringsverdige bygg iht. Murbyplanen

Utsnitt fra Murbyplanen

Rådhuskvartalet under bygging, sett fra innsiden.

Rådhuskvartalet under bygging, sett fra utsiden (mot torvet).

Rådhuskvartalet: Bevaring av fasadene og det gamle branntårnet.

Rådhuskvartalet sett fra torvet i 2014

Rådhuskvartalet sett fra Tollbodgaten. Her ble den gamle brannkasernen revet og erstattet med et nybygg. Man har valgt å ikke markere de opprinnelige eiendomsgrensene. Resultatet er et ganske monotont gateløp.

Nytt prosjekt: Kvartal 32.

Kvartal 32: Nabokvartal til Sandens (Kvartal 38) er neste utviklingsprosjekt

Kvartal 32: Mange gamle og ærverdige bygninger.

Kvartal 32: Det gamle Elefantapoteket.

Kvartal 32: Kaffebarer og restauranter mot torvet.

Kvartal 32: Mindre attraktivt og mange tomme lokaler mot Tollbodgaten.

Kvartal 32: Verneverdige bygninger mot Tollbodgaten

UTVIKLING I PERIODEN 2000-2015

Stor endring i måten vi verner på.

1. Krav til store arealer på en flate fører til utvikling av hele kvartaler.

2. Fra vern av hele bygg til vern av fasader.

3. TEK 10 (energikrav og universell utforming) vanskeliggjør bruk av vernede

bygg

Energi-, brann- og lydkrav i TEK 10 • Murfasadene ble bygget i tegl av lav

kvalitet (lav brenntemperatur) som er relativt porøs og utsatt for frostskader

• Teglsteinen ble så fuget og pusset med diffusjonsåpen kalkpuss som gjør at teglsteinen kan tørke ut

• Dårlig isolasjon av oppvarmede bygg muliggjør denne tørkeprosessen, og sikrer også en frostfri fasade

• Innvendig etterisolering øker dermed risikoen for fukt- og frostskader

• Frostskadene arter seg som løs puss, oppsmuldring av teglsteinen og råte i bjelkelag

Krav til universell utforming i TEK 10

• Smale fasader med fine gamle

steintrapper inn til små lokaler er vanskelig å forene med ramper med godkjent stigning.

• Veldig små eiendommer med stor variasjon i etasjehøydene gjør det nesten umulig å få til fornuftige heis- eller rampeløsninger til alle plan.

Kvartal 32: Et alternativ er å bygge nytt som nøyaktige kopier av det opprinnelige, alt. nytt og i samme rytme.

Husrekke i Gdansk i Polen.

Gammel og ny bebyggelse i Amsterdam.

Kvartal 32: Et annet alternativ er å bygge nytt innenfor den gamle eiendomsstrukturen, som infill eller hele husrekker.

Sluseholmen i København.

Borneo Sporenburg i Amsterdam.

Karl-Liebknecht Strasse i Cottbus i Tyskland .

KONKRETE FORSLAG

Offentlige myndigheters bidrag: • Vernede bygg trenger et eget regelverk tilpasset virkeligheten og

mulighetene, slik at de kan brukes uten at alt må skiftes ut.

• Skattefradrag for bygningsvern.

Næringslivets bidrag: • Holdningsendring blant leietakere (de store butikkjedene og kontoristene) til å

verdsette egenart og lokalhistorie som viktige elementer for suksess.

Organisasjonenes bidrag: • Skolering av aktørene i alternative tekniske løsninger for vedlikehold og

bevaring av historiske bygg.

Innbyggernes bidrag: • Forstå betydningen av å bruke det de ønsker at skal bevares.

Synes du dette var et bra innlegg send sms til 03811 med meldingen «BEDRIFT H»

top related