rogn fra filetering av sild (nvg)rogn fra filetering av sild (nvg)- … · 2012-08-03 · romania...

Rogn fra filetering av sild (NVG)Rogn fra filetering av sild (NVG)-Muligheter og utfordringer

Forprosjekt RUBIN 2009p jStein Ove Østvik

SINTEF Fiskeri og havbruk ASg

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2

Økende volum av sild og økt andel fileteringØkende volum av sild og økt andel filetering

Eksportkvantum og andel sild til filet

400

500

600

40 %

50 %

60 %

200

300

400

20 %

30 %

40 %

Hel sild, kvantum

Filet sild, kvantum

Andel f iletert

0

100

200

0 %

10 %

20 %

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3

Rognutvikling - modningRognutvikling modning2,5

1,5

2

Rognkorn, diameter(mm)Rognkorn volum

0 5

1

Rognkorn, volum(mm3)Vekt (mg)

0

0,5

J A S O N D J FSv

ellet

20 0 %

25,0 %

Sv

15,0 %

20,0 %

ogn

i hun

sild

5,0 %

10,0 %

Ande

l ro

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 4

0,0 %5-9-05 25-10-05 14-12-05 2-2-06 24-3-06

Dato

Rognutvikling - modningRognutvikling modning

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 5

70000

50000

60000

40000

50000

tonn

20000

30000t

0

10000

35 37 39 41 43 45 47 49 52 2 4 6 8 10 12

UkenummerData fra

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 6

ukekvantum, tonn Sildesalgslaget

KvantumspotensialeSept – Nov: 4500 tonnDesember: 1700 tonnKvantumspotensiale Januar: 6600 tonnFebruar/mars: 4100 tonn

Kvantumspotensiale

Totalt, sesong: 17 000 tonn

1600

1800

2000 Kalkulert fra:

R t ikli (%)

800

1000

1200

1400

Tonn

/uke

-Rognutvikling (%)-Fangstmønster (uke)-40 % filetering

200

400

600

800T

-50/50 % hunn/hann

035 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Uke-nr 2008-2009

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 7

Næringsrikt råstoffNæringsrikt råstoffDato for rognuttak 31.10.2007 12.12.2006 22.01.2007R t d l t t lt ild (h h ) 2 70 % 4 % 5 70 %Rognprosent, andel av totalt sild (hun+han) 2,70 % 4 % 5,70 %Rognprosent, kun hunfisk (x2 est) 5,4 % 8,0 % 11,4 %

Protein (Total N*6 25) 24 4 % 26 5 %Protein (Total N 6,25) 24,4 % 26,5 %Fett 6,1 % 6,3 %Aske 2,0 % 1,8 %Tørrstoff 31,7 % 34,6 %

EPA 20:5n-3 (mg/g fett) 59 70DHA 22:6n-3 (mg/g fett) 148 187

Fettfordeling, Triglyserider (% av totalt fett) 13,3 % 14,4 % 13,3 %Fettfordeling, Fosfolipider (% av totalt fett) 69,2 % 75,2 % 74,4 %

Utvalg av analyseresultater for næringsinnhold, fettfordeling og EPA/DHA,

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8

samt andel rogn fra tre ulike råstoffuttak i tidligere prosjekt (Østvik et. al. 2008).

Fettsyreinnhold i silderogn av NVG ved økende rogndiameter (modning) er vist i kurvenetil t T t ffi h ld i ild i f h ld til j ittli di t i t

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 9

til venstre. Tørrstoffinnhold i silderogn i forhold til gjennomsnittlig egg-diameter er vist i kurvene til høyre (Kurita et. al. 2003).

Marked silderogng

60000

70000

80000

40000

50000

60000

um, t

onn

FrystKonservert

10000

20000

30000

Kva

nt Totalt

0

10000

1976

1978

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2

År

Global produksjon/handel med silderogn. Basert på FAO Statsitikk www.fao.org.

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 10

Global produksjon/handel med silderogn. Basert på FAO Statsitikk www.fao.org.

Viktigste markederViktigste markeder

Japan Hvor spesifikk er etterspørsel JapanHviterusslandRussland

p pøetter silderogn?Silderogn – lodderogn; supplerer/substituerer

Ukraina/RomaniaØst-Europa forøvrig

supplerer/substituerer hverandre?..andre typer rogn?

EU forøvrig??????

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 11

JapanJapan

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 12

Forts JapanForts. Japan

J k i t ild 2004 2007 9 000 14 000 t /åJapansk import av silderogn 2004-2007 = 9 000-14 000 tonn/årTidligere tradisjonelle produkter som saltet silderogn (shio kazunoko) og som ”roe on kelp” (kazunoko kombu). Et d kt k til tt ( jit k k k )Et nyere produkt er smakstilsatt rogn (ajitsuke kazunoko). Mer og mer smakstilsatt rogn – mindre tradisjonelle produkterAnnen oppdeling av markedet:

Gaveprodukter – tradisjoneltSupermarkeds-produkter – nye generasjoner og voksende marked

Atlantisk rogn er ansett for å være mindre attraktiv enn stillehavsrogn. g gKan forvente mindre tradisjonspreget etterspørsel – lettere tilpassing for nye råstoffkilder?!

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 13

Hviterussland Russland UkrainaHviterussland, Russland, UkrainaSilderogn, lodderogn, annen rognForedlede produkter

Kremost med saltet silderognSanta Bremor, Hviterussland

Silderognsalat (balcanik) fra Gusto, Romania (www.gusto.ro)

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 14

Rognprodukter fra bedriften Negro 2000 i Romania (www.negro2000.ro)

Silderogn og lodderogn supplerer/substituerer hverandre

I Japan kom vel lodderogn som substitutt til silderogn

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 15

Opplysninger og estimater fra ulike muntlige kilder:

Irland: Produksjon av ca 1 400 tonn silderognIrland: Produksjon av ca 1 400 tonn silderogn Danmark: Produksjon av ca 1 800 tonn silderognT kl d P d k j 300 t ildTyskland: Produksjon av ca 300 tonn silderognUK (Skottland/Shetland): Produksjon av ca 500 tonn silderognsilderognNederland: Produksjon av silderogn

Norge: Est 2009 400-600 tonn

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 16

Produkter: Halvfabrikat fra norsk industriProdukter: Halvfabrikat fra norsk industria) Fryste rognsekkerb) Løb) Løs rogn

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 17

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 18

Løs-rogn-prosessLøs rogn prosess

Prinsippskisse for lodderognanlegg slik det var utviklet på 80-tallet

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 19

pp g gg p(Tangstad & Børresen 1983).

Minst tre leverandører av prosesslinje for løs rognMinst tre leverandører av prosesslinje for løs rognDantech Danish Technology Center (DK)T t k h ltd (I l )Traust know-how ltd. (Isl.)Mesterfisk (Stefan Jonsson) / Per Marine AS (Per Otto Breivik) (Isl /No)(Per Otto Breivik) (Isl./No)..

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 20

RognsekkerRognsekker

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 21

EgenskaperEgenskaper

CrispiCrispiSvellet….?R k t l ?Rognkorn-størrelse?Andel fritt vannFFargeSaltinnholdF /l kFryst/lakeFrysemetode/pakking

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 22

UtviklingsområdergMarkedskunnskap, som for eksempel de ulike markeders preferanser for ulike kvalitetskriterier, hvilke anvendelser rogna benyttes til, løs rogn eller rognsekker, substitutter og konkurranseforhold samt relaterte pris og kvantumspotensialkonkurranseforhold, samt relaterte pris- og kvantumspotensial. Kunnskap og metoder for hva som påvirker rognas kvalitet (biokjemiske og biologiske forhold), og hvordan dette eventuelt kan styres gjennom produksjonsprosesser Dette gjelder for eksempelstyres gjennom produksjonsprosesser. Dette gjelder for eksempel egenskaper som kan knyttes opp til modning som svellingsgrad, konsistens/”crispiness”, dreneringsevne for fritt vann samt utseende/farge. Det å kunne øke tidsvinduet for utnyttelse av rogna vil være viktig.Videreutvikle teknologien for uttak av rogn fra filetering og videreVidereutvikle teknologien for uttak av rogn fra filetering og videre transport, slik at dette skjer med høyt utbytte og lite skade på rognsekk. Teknologi for automatisert sortering av rogn fra øvrige fraksjoner g g g g j(melke). Produksjonsprosess for løs rogn kan være aktuell å effektivisere og videreutvikle med hensyn på utbytte, drenering av fritt vann, egenskaper for rognprod ktet og effekti itet

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 23

egenskaper for rognproduktet og effektivitet. Andre anvendelser og produkter

Marked – Teknologi – Biokjemi - BiologiMarked Teknologi Biokjemi Biologi

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 24

Takk for oppmerksomheten!

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 25