samfunnsmessige endringer, næringslivets utvikling og transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, næringslivets utvikling og transportbehov 2020

Innlegg Samferdselsdept dialog med næringslivet om Nasjonal Transportplan 2010-2019, Skien 13.09.07

Dr. Ing Bo Terje Kalsaas, Universitet i Agder

Oppdraget

• Hvilke tunge trender - nasjonalt og internasjonalt - vil påvirke næringslivets krav til transport og tilgjengelighet?

• Hvilke krav vil stilles til transportpolitikken i en globalisert økonomi der miljøhensyn blir stadig viktigere?

• Spesielt fokus på hvordan globalisering, internasjonalisering, utvikling av næringsklynger etc. vil påvirke næringslivets transportbehov. Illustrasjon i forhold til næringslivet i region SØR

Tunge trender i næringslivet: Globalisering og regionalisering (klyngedannelser) er to prosesser

som pågår parallelt

Globalisering• Hele verden tas i bruk som arena for

arbeidsdeling. Firmaer ”outsource” og ”offshore” store deler av sin produksjon/ service

• Leder til geografisk utvidet og mer kompliserte verdikjeder og produksjonsnettverk

• Siden produksjonsfaktorene er svært ulike rundt om i verden så vokser det frem en spesifikk global arbeidsdeling (Her ligger de viktigste drivkreftene)

• Lavkostnadsland står for standardiserte og arbeidsintensive aktiviteter, mens design, produktutvikling, strategi etc. ofte blir igjen i hjemmebasen til store firmaer i mer utviklede land

• Viktige betingelser for den økonomiske globaliseringen er nedbygging av grense- og tollbarrierer mellom land, internasjonalisering av bank og finans, avansert informasjonsteknologi for styring av logistikk og forsyningskjeder og pengetransaksjoner, og ikke minst viktig i denne samlingens fokus:

• Tilgang til relativt billig transport og energi

Eks fritidsbåtprodusentene på Sørlandet gjennomfører

globalisering på to måter:

• Båtbyggerne henter mer leveranser fra andre land, og selve produksjonen settes delvis ut til andre land

• De lokale underleverandørene blir internasjonale

Globalisering en utfordring for høykostland: Økt priskonkurranse

• To måter å respondere på:• innføre mer ”lean” orienterte produksjonsmåter i

bedriftene og langs verdikjeden/forsyningskjeden• utvikle unik kompetanse og lærende

organisasjoner for å kunne differensiere sine produkter og aktiviteter fra konkurrentene. Skreddersøm og høy innovasjonsaktivitet heller enn kun lave priser

”Lean” tenkning (basert på Toyotas produksjonssystem). Prosess

forbedringsmetodikk

• Fokuserer på å fjerne ”sløsing” av alle slag og å skape verdier for kunden. Fokus på flyt. Noen prinsipper og årsak/virkninger som påvirker transportbehovet:

• nedbygging av lagre• produksjon av mindre serier• relativt mindre og hyppigere transport-batcher• viktig med forutsigbare transporter• Tenkingen sprer seg fra vareproduksjon til andre bransjer,

bygg- og anlegg, sykehus, bank og forsikring, varehandel…Eks Kiwi butikkene og Zara kjeden: generering av varelevering basert på salg

Modell for å forstå bedrifters tenkning i forhold til forsyningskjeder (Chopra et al. 2007)

Globalisering og transport• Infrastruktur for eksport/import• Robust infrastruktur for sjø-, bane- og vegtransport• Også fly spiller en viktig rolle• Veksten i konteinertransporten fortsetter• Ekstremt viktig med robuste intermodale terminaler med

konsoliderte varestrømmer for å tiltrekke seg rutegående sjøtransport og skalaøkonomi

• I dag går det mye transport med bil/bilhenger og ferge til kontinentet. Også Rol-on-roll-off på rutegående skip

• Miljø- og sikkerhetsmessig kan det være viktig å satse på jernbanen for å ta større deler av godstransporten mellom de største byene og mellom byene/de store terminalene og kontinentet

• Eksempel fra Volvos linjetrafikk mellom Gøteborg og Ghent. JIT-fløde med skip

• Samme prinsipp kan anvendes i større skala for jernbanen om kapasiteten og evt. organiseringen forbedres på tvers av landegrensene

Trenden med næringsklynger• Fokuset ble spesielt kjent gjennom studier av det

Tredje Italia på 1990-tallet• Drivkraft: krevende kunder og gode leverandører i

klyngen, interaksjon med universitet og forskningsinstitusjoner ga deltakende foretak konkurransefordeler på eksportmarkedet

• Avgrensning: felles arbeidsmarked, 45 minutters pendleravstand, men også nasjonale klynger, eks olje- og gassindustrien i Norge

• 63 potensielle næringsklynger i 1999 mot 43 klynger 10 år tidligere (STEP-rapport R-01/2000). Særlig mange potensielle klynger langs Oslofjorden og på kysten av Vestlandet. Eksempler:

• Horten – elektronikk• Kongsberg – verkstednæring• Raufoss – metallbearbeiding• Bergensområdet – subsea• Møre – skipsbygging• Møre – møbelproduksjon• Trondheim – instrumentering• Fiskeoppdrett – kysten på Vestlandet og til

Trøndelag

• I Agder kun en potensiell næringsklynge: Grimstad og Arendal -IKT-næringen

• Senere har også prosjektet NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) i Agder blitt etablert med målsetting om å skape en klyngekultur innen for olje- og gassnæringen på Sørlandet

• Det er en tendens at mindre av den fysiske produksjonen skjer i næringsklynger, jfr. globaliseringsprosessen

• Næringsklyngene i Agder karakteriseres som svake. Samarbeidet fungerer sånn passe.

Varehandel og opplevelse• Klynge med handel i Sørlandssenteret utenfor

Kristiansand by. Thon har nylig kjøpt seg inn i klyngen for å utvikle ytterligere ett kjøpesenter. IKEA skal etablere seg nær handelsklyngen.

• Samlokalisert med hoteller og Sørlandets dyrehage (kaptein Sabeltann), travbane

• Eks: Norgesgruppens logistikk og vareflyt.• Etterspørsel etter vegkapasitet for gods og

personer. E18 en del av produksjonssystemet

Supplerende trend, eller perspektiv

• The Long Tail. How Endless Choice is Creating Unlimited Demand (Anderson 2006)

• I korthet: Konsumentene etterspør i økende grad mindre av mer, dvs mer skreddersydde produkter i mindre serier

• Transportmessig: individualisert distribusjon og hub til hub med tyngre transport. Gode betingelser for Posten, DHL, UPS, Federal express

• Internetthandel. Eks Dell. Individualisert distribusjon og skreddersydde produkter

Det mer tradisjonelle næringslivet er også til stede og utvikles

• I Agder har vi tungindustri som Elkem i Kristiansand, Saint Gobain i Lillesand og aluminiumproduksjon på Lista

• Etterspør sjøtransport. Konteinerisering av malm

• Også sagbruk og møbelindustri (Foss bad, Hødnebø)

Næringsklynger og transport• Kanskje noe mindre godstransportarbeid mellom

foretakene i en potensiell norsk næringsklynge• Eksport/import omtrent som for globalisering• Viktigst: skaffe god tilgjengelighet for

arbeidskraften. God tilgjengelighet (pendleromland) øker tilgangen til arbeidskraft med de rette kvalifikasjonene, og derved konkurranseevnen

• Kunnskapsbedrifter har en tendens til å lokalisere seg der hvor arbeidskraften bor, og eller hvor det er attraktivt å bo. Eks kystlinjen på Sørlandet og i Telemark. Ytre- og Indre Oslofjord.

Eks: FMC Kongsberg Subsea AS og Kristiansands skruefabrikk og mekaniske

verksted (KSMV)• FMC Subseas kjernekompetanse: Systemdesign av

undervannsystemer for utvinning av olje og gass.• Ca 40% av markedet world wide (hele FMC)• 33 produksjonsfasiliteter i 19 land• 11000 ansatte i konsernet. Ansatte i Kongsberg • Hovedkontor Houston. Børsnotert New York Stock

Exchange• Om lag 70 % av FMCs omsetning (tusen million USD)

brukes til innsatsvarer og tilknyttet service• Globale leverandører, men også noen regionale,

eksempelvis KSMV og Kitron i Arendal

• Noe montering av intelligente komponenter med hydraulikk og elektronikk på Kongsberg

• Innkjøp av mekaniske komponenter fra KSM og elektronikk fra Kitron

• KSM en tradisjonell mekanisk bedrift som har tatt steget over i å serve oljeindustrien. Små serier. Lite standardisering. Stort tidspress på levering og store krav til kvalitet. Forretningside: ”Kaste seg rundt etter kundens ønsker” Men lang leveringstid på spesialstål

• Næringen tåler store kostnadsoverskridelser, men ikke tidsforsinkelser. (”Vi later som at kostnader er viktig, men det er det ikke”.) Forsinket produksjonsstart på olje- og gassinstallasjoner representerer store summer per døgn (opptil 12 mill NOK per dag). Norske tradisjonelle bedrifter konkurransedyktige – inntil kundene blir bedre til å styre sine verdikjeder?

The World of Subsea

"Christmas Trees" / XTs

FMC Kongsberg Subsea - Product Overview

Foundation with Suction Anchors and

Protection Structure

Grenland Group, Tønsberg / Norway

• Transportnettet binder sammen den dype arbeidsdelingen mellom selvstendige foretak, eks FMCs verdikjede

• Vegnettet særs viktig på regionalt nivå. Mange spesialtransporter, dvs skreddersøm innen transportløsninger, med følgebil. Spesialtransporter med skip.

• Betydelig godstransport med fly• National Oil Well, Kristiansand, og APL, Arendal,

driver på samme måte som FMC med forholdsvis lite egenproduksjon

• Industrien i Agder har større andel utenlandsk eierskap enn gjennomsnittet for Norge. Sterkt integrert i den globale økonomien. To-deling av næringslivet: De store globale aktørene og skogen av små bedrifter

Ny transportteknologi?• Neppe noen revolusjon de neste 15-20 årene• men mer intelligens i lastebærere tilknyttet

sporbarhet og logistikk styring, eksempelvis RFID

• Fortsatt reduksjon av utslipp fra forbrenningsmotorer

• Alternativ energi?- Hva som blir er også avhengig av politiske

satsinger i tillegg til markedskreftene

Konklusjon• Vi er i det postmoderne samfunnet med et

mangfold av behov og etterspørsel når det gjelder transportløsninger (globalisering, næringsklynger/arbeidsreiser, individualisert distribusjon, handelssentra, kjedenes logistikk…)

• Mange behov favoriserer godstransport på veg, om det ikke tas politiske grep for å utvikle konkurransedyktige alternative tilbud, evt kombinert med sterkere regulering av godstransport på veg der hvor gode alternativer finnes

Politikk som tåler høyere energipriser og tilfredstiller krav til et responsivt

transportsystem• Robust jernbanenett (ny kapasitet) og vegnett forbundet i

intermodale terminaler hvor også skipstransport inngår. ”Dry Sea Ports” der hvor havnene mangler areal?

• Jernbanen særs viktig ut fra et miljø- og sikkerhetsperspektiv i forhold til vegtransport

• Robust vegnett for lokal/regional distribusjon og persontransporter, men også for lengre distanser hvor jernbane og skip ikke er noe alternativ

• Konsolidere gods til enkelte prioriterte havner for å trekke til seg rutegående skip (skalaøkonomi). Intermodale løsninger bygges ut i disse havnene. Distribusjon med mindre båter, jernbane og bil avhengig av avstander og beliggenhet.

• Tilrettelegging for utbygging av lagerhotell i de intermodale terminalene, samt service tilknyttet konsolidering av innkomne komponenter som er innkjøpt rundt omkring i verden for å bli montert sammen, evt enkel montering og andre verdiskapende aktiviteter

• Takk til FMC v/ Michael Campbell for lånet av 3 lysbilder

og

• Takk for oppmerksomheten