samlingsutvikling og omløpstall

SAMLINGSUTVIKLING OG OMLØPSTALL

UH-NETT VEST 9. SEPTEMBER 2016

Jannicke Røgler, rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek

Stikkord

› Omløpsbegrepet

› Viktigste faktorer for omløpet

› Omløp i UH

› Normer for omløp

› Hva bruker studentene biblioteket til,Trafikktelling på UIO

› CREW

› UU

Litt om meg

› Master i bibliotekfag, 2008› Deltager på 1. bibliotekarprogrammet ved HiOA siden

2009› 26 år som bibliotekar› Rådgiver på Buskerud fylkesbibliotek siste 9 årene› Leder Buskerudgeriljaen og SAMSTAT › Blogg: http://jannicke.webloft.no› Slideshare: http://www.slideshare.net/janniro› Vært medlem i hovedstyret i NBF og IFLAs seksjon for

education and training› Leder av SAMSTAT› Medlem av programgruppen for økt digital deltagelse

nedsatt av KMD, Digidel 2017

Artikkel om omløp i NTIK

http://trangtihylla.wordpress.com/2010/06/04/slipp-f%C3%B8ttene-fri-det-er-var/

Kasseringskandidater

Buskerudgeriljaen

Storbyundersøkelsen 2015

Biblioteklovens § 1., formålsparagrafen

Setter krav til folkebibliotekene:Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet(Lov om folkebibliotek)

› En samling som oppfyller disse kravene er det rimelig å kalle relevant.

› En slik samling tilfredsstiller brukernes ønsker om adgang til de nye bøkene (aktualitet).

› Den ivaretar interessene til ulike brukere med ulike behov (allsidighet).

› Den legger samtidig vekt på bøkenes kvalitet.

Kassert ca. 14 mill. bøker siste tiåret

År (n) TilvekstB (n-1)+ tilvekst

(n) Bestand*Beregnet avgang

2003 859 220 20 488 4052004 888 323 21 376 728 20 311 818 1 064 9102005 946 710 21 258 528 20 060 340 1 198 1882006 995 608 21 055 948 19 923 195 1 132 7532007 935 122 20 858 317 19 738 178 1 120 1392008 947 393 20 685 571 19 538 744 1 146 8272009 1 004 473 20 543 217 19 266 727 1 276 4902010 978 862 20 245 589 19 051 387 1 194 2022011 1 010 152 20 061 539 18 618 559 1 442 9802012 999 942 19 618 501 18 256 014 1 362 4872013 898 709 19 154 723 17 721 712 1 433 0112014 892 735 18 614 447 17 074 620 1 539 8272015 908 749 17 983 369 16 595 136 1 388 233

Beholdning av bøker 2015 – folkebibliotek

Statistikk for 2014 og 2015 - fag og forskning

Fag- og forskingsbibliotek. Hovedtal. Tal og prosent.

2014 2015Prosentvis

endring2014 - 2015

Nedlastingar (millionar) 24,2 26,0 7,8Utlån på biblioteket (millionar) 1,8 1,6 -7,3Medieutgifter (1000 kr) 462 421 487 686 5,5Årsverk for året i alt 1 637 1 648 0,7Formalisert undervisning deltaking 89 949 101 961 13,4

Nedgang i fysiske utlån

› I 2015 vart det lånt ut 1,6 millionar bøker og anna bibliotekmateriale i fysisk form på fag- og forskingsbiblioteka, ein nedgang på vel syv prosent frå året før.

› Førstegongslån og fornying av lån utgjorde kvar vel fem prosent av nedlastingar og utlån.

› Fjernlån stod for vel to prosent.

Plan for samlingsutvikling

› Svært få norske folkebibliotek har en plan for samlingsutvikling

Tønsbergs arbeid med samlingsutvikling

https://sites.google.com/a/tnb.no/plan-for-samlingsutvikling/

Samling tilpasset mediebudsjettet

Trygve Kikuts presentasjon på Bibliotekmøtet

http://tinyurl.com/zdk4gdp

Faglitteratur for voksne i Tønsberg

Omløpsbegrepet

› Omløpstallet er utlånet delt på bestanden

› Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken av en samling

› Et omløpstall på 2,0 betyr at bøkene i gjennomsnitt lånes ut to ganger i året

› Omløpstallet bør bygge på antall førstegangsutlån. En fornyelse må betraktes som en forlenget utlånsperiode

› Omløpstallet kan betraktes som et operativt signal for kvaliteten på drift og samlingsutvikling i det enkelte bibliotek

› Lave omløpstall er et varsel om at tiltak bør settes inn

Hovedårsaker til variasjonen

› Kommunestørrelse er klart den viktigste faktoren. Halvparten av variasjonen kan knyttes til antall innbyggere

› Bestemmer en rekke ulike faktorer: • Åpningstider• Mediebudsjett og mediestamme• Årsverk• Besøk• Lokaler• Utlån• Tid og mulighet for aktiv formidling

Kassering er det enkleste tiltaket for å øke omløpet

Omløpstall i ulike land

Victoria, New Zealand og Danmark har de klart høyeste omløpstallene. Selv de minste bibliotekene har omløpstall rundtto-tallet. Finland ligger lavere og Sverige enda lavere. Norge ligger igjen godt under Sverige.

Omløp Sverige og Norge

Omløpstall Sverige Norge Sverige Norge

2014 2014 2014 2014

Befolkning (000)

Bøker brutto Bøker brutto Bøker netto1. gangsutlån

Bøker netto1. gangsutlån

100+ 1.97 1.77 1.43 1.16

50-100 1.73 1.45 1.33 1.02

20-50 1.62 1.27 1.27 0.94

10-20 1.23 1.04 0.88 0.79

5-10 1.01 0.69 0.76 0.53

under 5 0.88 0.38 0.64 0.33

Nasjonale og fylkesvise tall

Historisk utvikling av omløpstallet

• Omløpstallet toppet seg tidlig på 30-tallet og har siden fulgt en synkende trend• Sterkest tilvekst på 70-tallet med k-fond som hovedforklaring• På 90-tallet ble gjennomsnittsboka knapt lånt ut 1 gang i året

Omløp fordelt på brutto- og nettoutlån

• Fornyelsene utgjør en stigende andel av det samlede utlånet• I 15 bibliotek rundt Oslofjorden økte fornyelsesprosenten for bøker fra

18% i 2008 til 28% i 2013

Faglitteraturens utfordringer

Faglitteraturens lave omløp

Innbyggere

1. gangsutlån 2009 Voksen fag

1. gangsutlån 2013 Voksen fag

1. gangsutlån2009Barn fag

1. gangsutlån2013Barn fag

50 tusen + 0,70 0,62 0,95 1,03

20-50 tusen 0,66 0,52 0,92 0,81

10-20 tusen 0,53 0,43 0,77 0,72

5-10 tusen 0,38 0,32 0,65 0,58

Under 5 tusen 0,24 0,20 0,51 0,51

Undersøkelse om sakprosa

Slaattaas undersøkelse om innkjøpsordningen for sakprosa fra 2008

Trafikktellinger› Bruken av medier i biblioteket

Referansesamling

Trafikktelling på HUMSAM

Meråpent

Meråpent – krav til samlingene

› Anbefalte tiltak for danske folkebibliotek:

› Strategier for å forebygge uro, sjikane og hærverk for å fremme trygghet

› Strategier som medvirker til å gøre biblioteket til et inndbydende og attraktivt sted å være

› Strategier som øker bibliotekets brukervennlighet

› Strategier som fremmer bruk av biblioteket som lokalt møtested

Formidling i bibliotekrommet

Bøker i øyenhøyde lånes mest

Strategier som øker bibliotekets brukervennlighet

› Lave reoler

› Ingen tettpakkede reoler – unngå antikvarbokhandlerstemning – kassasjon ofte et must

› Hensiktsmessig møblering (lenestoler, arbeidsbord etter behov)

› Økt sensitivitet med hensyn til ganglinjer og strategisk plasering av materialer

› Serendipitetsfremmende indretning

› Varierte utstillinger

Anbefalte normer for omløpet

Anbefaling for hele boksamlingen

Minimum Tilfredsstillende Utmerket

Storbyer 1,0 1,5 2,0

Over 20 tusen 0,8 1,3 1,8

10-20 tusen 0,6 1,1 1,6

• Terskelverdiene er basert på skjønn• Beregnet av dagens netto omløpstall• Faste verdier som kan være oppnåelige for alle bibliotek i løpet av fire-fem år • Forslaget er basert på faste avstander mellom kommunegrupper

og mellom ambisjonsnivåer

Anbefaling barn/voksen fag/skjønnInnbyggere Barn skjønn

M-T-UVoksen skjønn

M-T-UBarn fag

M-T-UVoksen fag

M-T-U

Storbyer 1,5 - 2,0 - 2,5 1,0 - 1,5 - 2,0 0,8 - 1,3 - 1,8 0,6 - 1,1 - 1,6

Over 20 tusen 1,3 - 1,8 - 2,3 0,9 - 1,4 - 1,9 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4

10-20 tusen 1,2 - 1,7 - 2,2 0,8 - 1,3 - 1,8 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4

M – Minimum T – Tilfredstillende U - Utmerket

Fordeling av kommuner etter terskelverdier

2013-tall Under minimum

Minimum Tilfredsstillende Utmerket

Storbyer Stavanger Oslo, Bergen Trondheim -

Over 20 tusen

16 kommuner 23 kommuner 8 kommuner -

10-20 tusen 10 kommuner 38 kommuner 10 kommuner Os kommune

Oppsummering

› De norske omløpstallene er for lave› Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken

av en samling› Kassering er det enkleste tiltaket for å øke

omløpet› Innbyggertallet har størst betydning på omløpet › Normer for omløpstallet for kommuner med

over 10tusen innb.

Bibliotek, ikke arkiv

I hvilken gradskal vi ha bøker på hyllene som ingen etterspør?

http://crewinorge.org/

Bidrag til kunnskapsbasert praksis

Hvorfor kassering og hvorfor CREW

› Seks fordeler med kassering:

› Du sparer plass.

› Du sparer alle for tid.

› Du får en mer tiltalende samling.

› Du er med på å bedre ditt biblioteks rennomé.

› Du vil holde deg oppdatert på samlingens behov.

› Du får hele tiden informasjon om samlingens styrker og svakheter.

MUSTIE – hentet fra CREW-manualen

M = Misleading. Misvisende. Her inngår også faktafeil

U = Ugly. Utslitte, stygge bøker som ikke lenger kan repareres

S = Superseded. Avløst eller erstattet av annet utgave

T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populær

I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne

E = Elsewhere. Materialet er enkelt å få tak i andre steder f. eks gjennom fjernån eller i elektronisk form

Norskbibliotekindeks.no/

Norsk bibliotekindeks

› Pilotprosjekt på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket for å måle nettrafikken på bibliotekenes hjemmesider.

› Nord universitetet er med i piloten.

› Modell etter en dansk løsning

› Piwik + indeksen

Spørsmål?

Jannicke.rogler@bfk.no slideshare.net/janniro

Referanser:

› http://kulturradet.no/litteratur/vis-publikasjon/-/asset_publisher/jID5/content/publikasjon-innkj%C3%B8psordningen-for-sakprosa

› Røgler og Høiviks artikkel i NTIK http://ntik.dk/2015/Nr3/Hoeivik.pdf

› Bilder fra kasseringer: https://www.flickr.com/photos/buskfyb/collections/72157623334641144/

› SAMSTAT http://samstat.wordpress.com/

› Jakten på det unike – statistikk https://sites.google.com/site/bibliotekindeksoslofjord/

› https://trangtihylla.wordpress.com/

› http://bergenbibliotek.no/om-biblioteket/dokumenter-og-rapporter/illustrert-brukeradferdundersoekelsen-2015