sjøørret ( salmo trutta l.)

Sjøørret (Salmo trutta L.)

Fakta og muligheter

Sjøørretens utbredelse

Sjøørretvassdrag i norsk del av Skagerrak

Sjøørretvassdrag i svensk del av Skagerrak

Sjøørretens livssyklus

Sjø

Bekk/elv

Gyting i sept.- nov Yngel Apr.- jun

ca. 2,5 cmEn-somrig okt.-nov. ca. 5-8 cm

To-somrig okt.-nov.ca. 10-15 cm

2-3 årig smolt apr.- juni ca. 10-20 cm

Umoden sjøørret etter en sommer i sjøen ca. 20-30 cm

Gytemoden sjøørret etter to somre i sjøenca. 30-50 cm

Flergangsgytende sjøørret opptil 70-80 cm

Positive sider ved sportsfiske etter sjøørret i sjøen

• Fin sportsfisk, (fighter)• Kan fiskes både fra land og fra båt hele året• Kan fiskes med nær sagt all slags sportsfiskeutstyr• Fisket er gratis• God matfisk, sunn mat • Sjøørreten finnes der folk bor• Har tilhold på grunne områder nær land• Vandrer ikke langt slik som laks, mer stasjonær• Fisket gir naturopplevelser og mosjon• Vekker naturinteressen blant unge fiskere• Bidrar til sosialt samvær• Bidrar til å se sammenhengen i naturen (anadrom)

Mulighetene for fiske etter sjøørret i Skagerrak-regionen ?

• Norge:– Kystlinje inkl. øyer ca. 7000 km og 160

vassdrag (Østfold 1248 km)

• Sverige:– Kystlinje på ca. 5000 km og 200 vassdrag

• Danmark:– Kystlinje på 2400 km og 65 vassdrag

Til sammen ca. 15000 km og 425 vassdrag

1248 km (37)

Ca. 5000 km, (200)Ca. 2400 km, (65)

1308 km (29)

1017 km (6)

1658 km (54)

2140 km (33)

Mulighetene for sjøørretfiske i Skagerrak-regionen

Totalt ca. 15000 km kystlinje og 425 vassdrag

Ulike former for sjøørretfiske i sjøen

FluefiskeSlukfiskeDorgefiskeMeitefiske

Fluefiske

• Krever spesiell teknikk• Effektivt hvis man er god• Sportsfiske med stor ”S”

Slukfiske• Enkel bruk• Forholdsvis billig• Effektivt

Dorgefiske

• Krever tilgang på båt• Mer utstyr • Kan være effektivt• Mer væravhengig

Meitefiske• Avslappende• Sosialt• Mer bifangst• Enkelt

Samfunnsøkonomisk betydning

• Fiskeredskap• Reiser

• Overnatting• m.m.

• Ca. kr. 1.500,- pr. kg sportsfisket ørret• Samlet verdi (Norge): ca. 5.000 kg i elv +

10.000 kg i sjø: (15.000 x 1.500) = 22,5 mill. kr.

Regelverk for ørretfiske i sjøen

• Norge– Tillatt hele året med stang og håndsnøre– Fredningssoner ved elve-/bekkeutløp– Forbud mot garnfiske etter sjøørret (unntatt kilenot)– Nedsenking av garn for saltvannsfisk, 1. mars – 31. sept. – Minstemål 35 cm

• Sverige– Tillatt f.o.m. 1. april t.o.m. 31. september– Garnfiske tillatt i samme periode, maskevidde > 120 mm– Fredningssoner ved elve-/bekkeutløp– Minstemål 45 cm

• Danmark– Farget gytefiskfisk fredet 16. nov – 15. febr.– Fredningssoner utenfor elve-/bekkemunninger– Forbud mot garnfiske nærmere land enn 100 m– Fiskeravgift – Minstemål 40 cm

Hvordan bedre rekreasjonsfisket etter sjøørret ?

• Øke produksjonen ved habitatforbedringer i gytebekkene.

• Følge regelverket, hindre ulovlig fiske.• Opplyse om tilgjengelighet og muligheter for

sjøørretfiske.• Bevisstgjøre/kurse kommunene, grunneiere og rettighetshavere om verdien til små bekker.• Kommune og stat må ta mer hensyn til

sjøørretbekkene i sin planlegging.• Bedre beskyttelse av leveområdene i sjøen.

Antall prosent av den sjøørretførende del av bekkene i Østfold som er lukket/åpen

Åpen bekk87 %

Lukket bekk13 %

Fordelingen mellom store og små sjøørretbestander på Skagerrakkysten

182

23

0

50

100

150

200

Liten Stor

Antall

Status/kategori til sjøørretbestandene på Skagerrakkysten(N=203)

6 % 4 %

18 %

5 %

22 %

35 %

10 % Tapt

Truet

Sårbar - nær tålegrensen

Sårbar - opprettholdes ved tiltak

Redusert bestand - ungfiskprod.

Moderat/lite påvirket betstand

Usikker kategoriplassering

De vanligste påvirkningsfaktorene på sjøørretbestandene på Skagerakkysten (N = 207)

12 %

19 %

40 %

24 %

1 %

4 %

Vassdragsregulering

Forsuring

Jordbruksforurensning

Annen forurensning

Sykdom

Overbeskatning

Hva kan vi lære av dette ?• Vi må tenke nedbørsfelt, ikke bare bekkestreng !• Viktig med god oversikt over vassdrag • Kommunene må stimuleres til å kartlegge sine

sjøørretbekker• Grunneierne må informeres om verdien i små vassdrag• Forvaltningen må ha god dialog med vegmyndigheter,

NSB, skogeiere m.fl.• Interessen for de små vassdrag må økes (Skole, JFF,

grunneierne)• Lovverket må brukes mer aktivt• Ingen bekk er for liten til ikke å bli tatt på alvor• Det må stimuleres til konkrete tiltak i bekker der det er

behov• Se hva som gjøres i andre land (Sverige, Danmark m.fl.)