studieplan ba bibliotek og informasjonsvitenskap 2012 2013 med pensum
Post on 27-Apr-2015
54 Views
Preview:
TRANSCRIPT
1
Studieplan
Bachelorstudium i bibliotek- og
informasjonsvitenskap
Bachelor Programme in Library and Information
Science
Studieåret 2012/2013
180 studiepoeng
Fulltid
Godkjent Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag 16. april 2012
2
Studieplan for bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap
Innledning ...................................................................................................................................................................3 Målgruppe ..................................................................................................................................................................3 Opptakskrav ..............................................................................................................................................................3 Læringsutbytte ..........................................................................................................................................................3
Kunnskaper ...........................................................................................................................................................3 Generell kompetanse .........................................................................................................................................3
Innhold........................................................................................................................................................................3 Studiets oppbygning ................................................................................................................................................4 Organisering og arbeidsformer ............................................................................................................................5
Arbeidskrav ..........................................................................................................................................................5 Studieprogresjon .................................................................................................................................................5 Praksis ....................................................................................................................................................................5
Internasjonalisering ..................................................................................................................................................5 Vurdering og sensur ................................................................................................................................................5
Vurderingsuttrykk ...............................................................................................................................................6 Første studieår ..............................................................................................................................................................7
Introduksjon til dataverktøy ..................................................................................................................................7 Emnegruppe Bibliotek og samfunn ......................................................................................................................7
Emne Bibliotek og samfunn (15 studiepoeng) ..............................................................................................7 Emnegruppe Litteratur og bruker .................................................................................................................... 11
Emne Teksthistoriske linjer (15 studiepoeng) ........................................................................................... 11 Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning ..................................................................................... 12
Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 studiepoeng) ...................................................... 16 Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 (15 studiepoeng) ...................................................... 19 Lesepensum ....................................................................................................................................................... 21
Andre studieår ........................................................................................................................................................... 22 Emnegruppe Bibliotek og samfunn ................................................................................................................... 22
Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng) .................................................................................................. 22 Emne Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng) ...................................................... 22
Emnegruppe Litteratur og bruker .................................................................................................................... 24 Emne Teori og analyse (10 studiepoeng) ................................................................................................... 24 Emne Tekststudier (5 studiepoeng) ............................................................................................................. 30
Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning ..................................................................................... 32 Emne Kunnskapsorganisasjon 2 (15 studiepoeng).................................................................................... 32 Emne Brukere, gjenfinning og systemer (15 studiepoeng) .................................................................... 36
Tredje studieår........................................................................................................................................................... 39 Emnegruppe Bibliotek og samfunn ................................................................................................................... 39
Emne Bibliotekutvikling (15 studiepoeng) .................................................................................................. 39 Emnegruppe Litteratur og bruker .................................................................................................................... 43
Emne Moderne skandinavisk litteratur (15 studiepoeng) ....................................................................... 43 Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning ..................................................................................... 46
Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng) ......................................................... 46 Bacheloroppgave (15 studiepoeng) .................................................................................................................. 51 Fordypende valgfag ............................................................................................................................................... 52
Emne Mellom forandring og forankring: Endringsledelse i bibliotek (15 studiepoeng) ................... 52 Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng) ................................................ 53 Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng) ..................................................................................... 55 Website Production (15 ECTS Credits)..................................................................................................... 56 Emne Vindu mot verden: Oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge (15 studiepoeng) ...... 57 Emne E-bøker (15 studiepoeng) ................................................................................................................... 58
3
Bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap
Bachelor Program in Library and Information Science
Innledning
Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred innføring i organisering, gjenfinning og formidling av
ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det
flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til
arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet
er organisert i større emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk
sammenheng mellom studiets forskjellige deler.
Målgruppe
Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å
kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der
dokumenthåndtering, formidling av informasjon samt kultur- og litteraturformidling inngår.
Opptakskrav
For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også
tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.
Læringsutbytte
Kunnskaper
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og
problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.
Ferdigheter
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og
informasjonsvirksomhet.
har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens
ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling
inngår.
Generell kompetanse
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
har evne til analytisk tenkning og refleksjon.
kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger.
kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre.
kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet.
har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet.
har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.
kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet.
Innhold
Studiet er delt inn i tre emnegrupper:
4
bibliotek og samfunn – i hovedsak med samfunnsfaglig metodegrunnlag
litteratur og leser – i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag
kunnskapsorganisasjon og gjenfinning – i hovedsak med metoder og redskaper fra matematikk
og informatikk
Emnegruppene blir nærmere presentert under hvert enkelt studieår.
Studiets oppbygning
Studiet er treårig og fører til graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap (180
studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og
informasjonsvitenskap. Søkere med generell studiekompetanse og bestått årstudium i bibliotek- og
informasjonsvitenskap kan søke om innpassing til bachelorstudiet.
3. år
6. sem
(LOB3-07H)
Moderne skandinavisk litteratur
eller
(LKOG3-08H)
Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3
(LBACH-06H)
Bacheloroppgave
Valgfritt fordypningsemne:
(LVAL301)
Vindu mot verden. Oversatt og
fremmedspråklig litteratur i Norge
(LVAL303)
Utforming av nettsteder
(LVAL306)
Mellom forankring og forandring.
Endringsledelse i bibliotek
(LVAL302)
Biblioteket som læringsarena:
Skolebibliotek
(BIBV3000)
E-bøker
5. sem (LBOS3-08H)
Bibliotekutvikling
2. år
4.sem (LPRAK2-07H)
Undersøkelsesmetoder i
teori og praksis
(LBOS23-07H)
Bibliotek og
læring
(LKOG2.2-08H)
Brukere, gjenfinning og systemer
3.sem (LOB21-07H)
Teori og analyse
(LOB22-07H)
Tekststudier
(LKOG2.1-07H)
Kunnskapsorganisasjon 2
1.år
2.sem (LOB1-05V-1)
Teksthistoriske linjer
(LKOG1.2-07H)
Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
1.2
1.sem (LBOS1-06H)
Bibliotek og samfunn
(LKOG1.1-08H)
Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
1.1
15 sp 15 sp
5
Organisering og arbeidsformer
Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger,
øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid,
studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og
selvstudium.
Arbeidskrav
Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema.
Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan
fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å
levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten
bli trukket fra eksamen.
Studieprogresjon
Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på
nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått – ved ordinær eksamen
eller ved ny/utsatt eksamen – før kandidaten kan fortsette på trinnet over. Det er tillatt å mangle ett
fag fra 1. og 2. studieår, men alle emner innenfor èn emnegruppe må være bestått for å kunne
fortsette på emnegruppen i 2. studieår. Alle emner fra 1. og 2. studieår må være bestått før 3.
studieår kan påbegynnes.
Praksis
I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ti
praksisukene er fordelt på to perioder.
Første praksisperiode er lagt til begynnelsen av 2. semester første studieår. Etter første
praksisperiode skal studentene skrive en praksisrapport som skal godkjennes av faglærer. Første
praksisperiode avsluttes med et obligatorisk praksisseminar. Godkjent praksis, praksisrapport og
praksisseminar er en forutsetning for å få 1. studieår godkjent. Studentene får også en intern
praksisopplæring ved høgskolens læringssenter som en obligatorisk del av første studieår.
Annen praksisperiode er lagt til slutten av 4. semester. Denne inngår som del av emnet
Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng). Studenten skal i andre praksisperiode
gjennomføre en selvstendig undersøkelse av et emne som er av interesse for praksisstedet. Alle må
gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.
Studentene må ha avlagt 90 studiepoeng av studiet før studentene kan gå ut i praksis og avlegge
eksamen. Vurderingsformen er en prosjektrapport.
Internasjonalisering
Studenter ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett eller
to semestre tredje studieår. Utdanningen har avtaler innenfor Erasmus- og Nordplusprogrammet.
Studentene kan også søke på HiOAs avtaler utenfor Europa. Mer informasjon finnes på studiets
nettside.
Vurdering og sensur
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr.
15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Hvert emne blir
avsluttet med eksamen i ulike former. Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens
sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av
emnepresentasjonene.
6
Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme
vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av
ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et
utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer
informasjon om vurdering og sensur finnes i emnepresentasjonene.
Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette
gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.
Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.
Dersom tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i
oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.
Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven
tidligere er brukt ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland
og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk.
Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan
bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den
forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra
egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykket veksler mellom en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og
F for ikke bestått, og Bestått/Ikke bestått. Vurderingsuttrykket fremgår av emnebeskrivelsene.
7
Første studieår
Introduksjon til dataverktøy
For å sikre at studentene kan bruke verktøy som blir benyttet i studiet, må alle
gjennomføre kurset introduksjon til dataverktøy. Der skal studentene tilegne seg
kunnskap om operativsystem, tekstbehandling, regneark, filbehandling, internett, e-post
og læringsplattformen Fronter.
Arbeidskrav
3 individuelle oppgaver
Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan avlegge første
eksamen.
Pensum
Høsten 2012
Fagansvarlig: Anne-Stine Husevåg
Husevåg, A.-S. (2012). Introduksjon til dataverktøy.
Kurset ligger i Fronter.
Emnegruppe Bibliotek og samfunn
Emne Bibliotek og samfunn (15 studiepoeng)
Libraries and Society (15 ECTS Credits)
Kode: LBOS1-06H
Emnet består av tre delemner med integrerte arbeidsoppgaver. Delemnene tar opp bibliotekets og
bibliotekarens roller ut fra tre ulike perspektiv:
Samfunn, bruker og bibliotekar: forholdet til bruker og samfunn
Organisering av bibliotektjenester: organisering og utvikling av tjenester
Medier og marked: medier og teknologisk utvikling
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har bred kunnskap om biblioteket som samfunnsinstitusjon og bibliotekarprofesjonens rolle
kjenner til bibliotekfeltets historie og tradisjoner.
har innsikt i hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker biblioteksektoren.
har innsikt i bibliotekenes rolle i det flerkulturelle samfunnet.
har kunnskap om organisering og utvikling av bibliotektjenester i offentlig og privat sektor.
har kjennskap til analog og digital dokumentproduksjon og
-distribusjon, endringer innenfor dette området og nye dokument- og
8
kommunikasjonsformer, internasjonalisering, statlige reguleringer og
opphavsrett.
Ferdigheter
Studenten
kan diskutere biblioteket og bibliotekarens rolle, bibliotekutvikling, organisering og rammevilkår,
både i historisk og aktuelt perspektiv.
kan finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik
at det belyser en faglig problemstilling.
kan benytte prinsippene for faglig forfatterskap med særlig vekt på korrekt sitering, referering
og kildeangivelser, og kan sette opp litteraturlister.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid med veiledning og selvstudium.
Arbeidskrav
To skriftlige gruppeoppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.
Vurdering
Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen (ca. 5 sider)
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift
om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)
Pensum
Bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs
Høsten 2012
Fagansvarlig: Synnøve Ulvik
Pensum kunngjøres i forbindelse med skriveuken.
Delemne Samfunn, bruker og bibliotekar
Høsten 2012
Fagansvarlig: Øivind Frisvold
Audunson, R. A. (2001). Folkebibliotekenes rolle i en digital framtid: Publikums, politikernes og
bibliotekarenes bilder. I R. A. Audunson & N. W. Lund (Red.), Det Siviliserte samfunn: Folkebibliotekenes
rolle ved inngangen til en digital tid (s. 206-224). Bergen: Fagbokforlaget.
Byberg, L., & Frisvold, Ø. (2001). Hvorfor folkebibliotek?: Et tilbakeblikk på bibliotek og politisk
legitimering ved tre hundreårsskifter. I R. A. Audunson, & N. W. Lund (Red.), Det Siviliserte
informasjonssamfunn: Folkebibliotekenes rolle ved inngangen til en digital tid (s. 65-85). Bergen:
Fagbokforlaget.
9
Frisvold, Ø. (Red.). (2004). Bibliotek - kultur og samfunn: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo.
Inneholder artikler av bl.a. Arne Martin Klausen (om kulturbegrep), Arne Kokkvoll (om
arbeiderkultur), Pierre Bourdieu (fra "Distinksjonen"), Marianne Gullestad (om norsk kulturell
egenart), Einar Niemi (om samer og kvener), Kulturbrev av 1945 og 2001. Pensumartikler er merket
med *.
Frisvold, Ø. (2004). Bibliotek - kultur og samfunn: Lærebok. Oslo: Høgskolen i Oslo.
Et av de tre følgende verk velges:
Mangset, P. (1992). Kulturliv og forvaltning: Innføring i kulturpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Pensum: s. 11-152, 233-266.
Vestheim, G. (1995). Kulturpolitikk i det moderne Noreg. Oslo: Samlaget, 1995.
Dahl, H. F., & Helseth, T. (2006). To knurrende løver: Kulturpolitikkens historie 1814-2014. Oslo:
Universitetsforlaget.
Delemne Organisering av bibliotektjenester
Høsten 2012
Fagansvarlig: Synnøve Ulvik
Bibliotekvederlagsloven (1987). Lov om bibliotekvederlag. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-
19870529-023.html
Børde, C., & Søndersrød, V. (2008). På rett hylle med Åndsverkloven: En veiledning i opphavsrett for arkiv, bibliotek og museum. Oslo: ABM-utvikling. 104 s. (ABM-skrift 45). Hentes frå: http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-45/ Folkebibliotekloven (1985). Lov om folkebibliotek. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19851220-
108.html
Forskrifter er også pensum.
Moseid, T. (Red.). (2011). Bibliotek i Norge. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.
Tilgjengelig i Fronter i korridoren BIBIN Fjernundervisning.
Pliktavleveringslova (1989). Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument. Hentet fra
http://www.lovdata.no/all/hl-19890609-032.html
Forskrifter er også pensum.
Sanda, K.G. (udatert) Hovedpunkter fra rapporten Hvordan lykkes med interkommunalt samarbeid? Bø.
Telemarksforskning. Hentet fra nettet 28. juni 2011:
https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:9Bj7eWGCSBoJ:www.ks.no/PageFiles/4778/hvordan%2
520lykkes%2520med%2520interkommunalt%2520samarbeid,%2520hovedpunkter,%2520TF%2520rap
port.pdf+Hovedpunkter+fra+rapporten+Hvordan+lykkes+med+interkommunalt+samarbeid%3F&hl=
no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESi_PrBWI9uOztRgR0m6nhHlfmFaXW_O_fetrTcwnsXOCBQhMI_i
MQG_9QZz7LPomG4-lGX7gO3xhgusNb41nn5Fme-
47kuLSaGgi6iMbdPcaK7Fv2hZahIt1jOHX225py5nMyDM&sig=AHIEtbSggkjgavKIz6xgFWB_2N8yj29O
cA
10
St.meld. nr. 23 (2008-2009). (2009). Bibliotek: Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital
tid. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-23-
2008-2009-.html?id=555516
St.meld. nr 24 (2008-2009). (2009). Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv.
Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/2176228/PDFS/STM200820090024000DDDPDFS.pdf
Pensum: s 44-71.
Åndsverkloven (1961). Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.: Åndsverkloven . Hentet fra
http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html
Kapittel 1 i forskriften er også pensum.
Enkelte artikler kan komme i tillegg.
Supplerende lesing (ikke pensum):
ABM-utvikling (2006). Bibliotekreform 2014: Del II Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur.
Oslo: ABM-utvikling. Lokalisert 13. august 2010 på Verdensveven: http://www.abm-
utvikling.no/publisert/abm-skrift/bibliotekreform2014_del2.pdf
Kommunenes sentralforbund. (2005, mars). Interkommunalt samarbeid – styrker og svakheter ved ulike
modeller. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/krd/red/2003/0213/ddd/word/244907-
ks_samarbeidsnotat_160305.doc
Delemne Medier og marked
Høsten 2012
Fagansvarlig: Anita Sandberg
Andreassen, T. (2006). Boken i samfunnet. I T. Andreassen: Bok-Norge: En litteratursosiologisk
oversikt (s. 33-45). Oslo: Universitetsforlaget.
Fredriksson, M. (2010). Svensk upphovsrätt genom tvåhundra år. I M. Fredriksson, Skapandets
rätt: Ett kulturvetenskapligt perspektiv på den svenska upphovsrättens historia (Doktoravhandling)
(s. 309-325). Gøteborg: Daidalos. Hentet 23. mai 2012 fra http://liu.diva-
portal.org/smash/get/diva2:287984/FULLTEXT01
Hamilton, S. (2004). The Commodification of Information and the Increasing Corporatism of the
Internet (s. 199-236). I S. Hamilton, To what extent can libraries ensure free, equal and
unhampered access to Internet-accessible information resources from a global perspective?
København: Royal School of Library and Information Science/FAIFE. (Doktoravhandling).
Hentet 23. mai 2012 fra http://www.ifla.org/files/faife/publications/StuartHamiltonPhD.pdf
Naper, C. (2009). Fra mangfold til enfold: Litteraturpolitikk og lesevaner i forandring. Nytt norsk
tidsskrift, 2009 (1), 30-39. Oslo: Universitetsforl. Hentet 23. mai 2012 fra
http://www.idunn.no/ts/nnt/2009/01/fra_mangfold_til_enfold_-
_norsk_litteraturpolitikk_og_norske_lesevaner_i_fo
Olsen, M. H. (2009). E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger. Oslo: Norsk
kulturråd. Hentet 23. mai 2012 fra
http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/RAPPORTOME-
BOKAOGINNKJoPSORDNINGENE.pdf
11
Olsen, M. H. (2011). E-boka, Kulturrådet og støtteordninger: En oppdatering. Oslo: Norsk
kulturråd. Hentet 23. mai 2012 fra
http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/dokumenter/Ebokrapport2010.pdf
Oslo Economics (2011). Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler (s. 1-8, 67-100).
Oslo: Kulturdepartementet. Hentet 23. mai 2012 fra
http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utred
ning_om_litteratur-og_spraakpolitiske_virkemidler_2012.pdf
Rønning, H., Slaatta, T., Torvund, O., Larsen, H., & Colbjørnsen, H. (2012). Til bokas pris:
Utredning om litteraturpolitiske virkemidler i Europa. 189 s. Oslo: Kulturdepartementet og
Kunnskapsdepartementet. Hentet 23. mai 2012 fra
http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utred
ning_av_litteraturpolitiske_virkemidler_i_Europa_2012-2.pdf
Sandberg, A. (2012). Digitale avis- og tidsskriftmarkeder – imperfeksjoner og korrigeringer.
Under arbeid.
Teknologirådet (2004). Programvarepolitikk for fremtiden: Teknologiske strategier for et åpnere
samfunn. Oslo: Teknologirådet. Hentet 23. mai 2012 fra
http://www.teknologiradet.no/dm_documents/ENDELIG_PROGRAMVAREPOLTIKKRAPPO
RT_1lTZd.pdf
Siden e-bokmarkedet er i rask endring tar vi forbehold om at pensumlitteraturen kan bli supplert
med relevante rapporter som måtte komme i perioden juni-november 2012.
Emnegruppe Litteratur og bruker
Emne Teksthistoriske linjer (15 studiepoeng)
Perspectives on Literature in History (15 ECTS Credits)
Kode: LOB1-05V
Emnet utvikler studentens sjangerkunnskaper og forståelse for hvordan produksjon og lesing av
litteratur har forandret seg gjennom tidene. I emnet inngår en bred historisk og sosiologisk
gjennomgang av litteratur for barn og voksne.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
ser sammenhengene mellom samfunnsendringer, litteraturproduksjon og lesing.
har forståelse for grunnleggende sammenhenger mellom utvalgte litterære verk og deres samtid
i ulike perioder fra antikken til vår egen tid.
Ferdigheter
Studenten
kan redegjøre for hvordan sjangerkonvensjoner oppstår og forandrer seg.
kan reflektere over ulike formidlings- og aktualiseringsmåter for litteratur.
behersker elementær vitenskapelig skriving.
behersker elementær utstillingsteknikk.
12
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer og selvstudium. Det inngår et eget
heldagsseminar om bestselgerlitteratur, et eget skrivekurs og et utstillingsseminar.
Arbeidskrav
Tre oppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. To oppgaver er knyttet til
skrivekurset: en artikkel og en skriftlig og/eller muntlig respons. Èn oppgave er knyttet til
utstillingsseminaret: å lage en bokutstilling.
Vurdering
Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen (ca. 5 sider).
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift
om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)
Pensum
Våren 2013
Fagansvarlige: Helge Ridderstrøm og Tonje Vold
Bøker:
Ridderstrøm, H. (2008). Litteraturhistoriske tekstpraksiser. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Hele boka er pensum.
Tveit, Å. K. (2004): Innganger: Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget.
Kapittel 7 er pensum i år (de andre kapitlene leses senere i løpet av studiet).
Tekster samlet i et kompendium som er pensum:
Bergsten, S. (1990). Det klassiska genresystemet. I S. Bergsten, Litteraturhistoriens grundbegrepp (s.
85-110). Lund: Studentlitteratur.
Bull-Gundersen, M. (1991). Sentrale trekk ved essayet. Kritikkjournalen 1991, 74-79.
Lange, P. (1964). Om essayets kunst. I P. Lange, Samlede essays (s. 147-152). København: Gyldendal.
Chandler, D. (2000). An Introduction to Genre Theory: The Problem of Definition. Lokalisert 14.
desember 2012 på Verdensveven: http://www.aber.ac.uk/media/Documents/intgenre/intgenre1.html
Darnton, R. (2003). Hva er bøkenes historie? I T. Rem (Red.), Bokhistorie (s. 43-67). Oslo:
Gyldendal.
Grepstad, O. (1997). Ein retorisk teori om sakprosa. I O. Grepstad, Det litterære skattkammer:
Sakprosaens teori og retorikk (s. 497-528). Oslo: Det Norske Samlaget
Grepstad, O. (1998). Sakprosaens linjer. I E.B. Johnsen (Red.), Norsk litteraturhistorie: Sakprosa fra
1750 til 1995 (s. 594-613, 621-623, 647). Oslo: Universitetsforlaget.
Bind 2
13
Ridderstrøm, H. (2007). Litteraturens kaskader: Om noen sammenhenger mellom bøker, filmer,
tegneserier og dataspill. Riss: Tidsskrift om språk og litteratur, (1), 98-111.
Ridderstrøm, H. (2011). Kulturarvfilmer: Mellom underholdning og historieleksjon. Bok og Bibliotek,
(6), 31-33.
Svensen, Å. (1985). Litterære genrer. I Å. Svensen, Tekstens mønstre: Innføring i litterær analyse
(s.30-43). Oslo: Universitetsforlaget.
Watt, I. (2000). Realism and the Novel Form. I I. Watt, The Rise of the Novel: Studies in Defoe,
Richardson and Fielding (s. 9-34). London: Pimlico.
Teksteksempler:
Homer: utdrag fra Odysseen (1. sang, 12. sang og 24. sang)
Homer (1975). Odysseen. Oslo: Gyldendal.
Oversatt av P. Østbye og med innledning av K. Kleve.
Michel de Montaigne: "Om samvittigheten" og "Om kunsten å samtale"
Hentet fra Heggelund, K. & Skei, H. (1990). Korttekster – en antologi: Fabler, brev, essay, eventyr,
noveller. Oslo: Ad Notam forlag.
Jane Austen: utdrag fra Stolthet og fordom
Austen, J. (1970). Stolthet og fordom. Samlerens Bokklubb. U. st. U. å.
Oversatt av E. Hauge og E. Hauge
Amanda Grange: utdrag fra Mr. Darcy's diary
Grange, A. (2007). Mr. Darcy's Diary. Naperville (Illinois): Sourcebooks Inc.
Charles Baudelaire: "Korrespondansar", "Kattene", "Albatrossen" og prosadikt
Baudelaire, C: (1999). Spleen og ideal. [Oslo]: Bokvennen.
Oversatt av H. Dahlen
Baudelaire, C. (1981). Prosadikt. Oslo: Dreyer.
Oversatt av T. Stubberud
Arthur Rimbaud: "Det berusede skip"
Hentet fra Finstad (Red.): (1981): "Det beruste skip": 7 bidrag til tydning av diktet. Oslo: Aschehoug.
Diktet er oversatt av K. Gundelach
Franz Kafka: korttekster
Kafka, F. (2000). Efterlatte fortellinger og skisser: Kritisk utgave efter håndskriften. Oslo: Gyldendal.
Oversatt og med etterord av T. Winje; 2. utgave
I tillegg kommer disse digitale tekstene:
Christian, D. (2011). Big history [Videoklipp]. Lokalisert 9. oktober 2012 på Verdensveven:
http://www.youtube.com/watch?v=yqc9zX04DXs
Ridderstrøm, H. (2012). Biografi. Lokalisert 14. desember 2012 på Verdensveven:
http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/biografi.pdf
Ridderstrøm, H. (2012). Populærvitenskap. Lokalisert 10. desember 2012 på Verdensveven:
http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/populaervitenskap.pdf
14
Barnelitteratur Primærlitteratur (verk)
Egner, T. (1976). Ole Jakop på bytur. Oslo: Cappelen. Originalutgave utgitt på Mittet forlag, 1949.
eller
Egner, T. (1976). Da Per var ku. Oslo: Cappelen. Originalutgave utgitt av Halvorsens bokhandel, 1945.
Primærlitteratur (korttekster og utdrag) Hansen, M. (1974). Lille Alvilde. I K. Skjønsberg (Red.), Gavnlige og morende Fortællinger for Børn. Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt 1829. Moe, J. (1974). Beate og Viggo Viking. I K. Skjønsberg (Red.), Gavnlige og morende Fortællinger for Børn. Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt 1850. Alcott, L. M. (1923). Småfrøkner: fortelling. Kristiania: Aschehoug. Oversatt av Elise Horn. Zwilgmeyer, D. (1950). Eiebakke. I D. Zwilgmeyer, Vi barn. Sjustjernen . Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt 1890. Løland, R. (1974). Vaarblomsten. I K. Skjønsberg (Red.), Gavnlige og morende Fortællinger for Børn (s. 138-148). Oslo: Aschehoug. Originalverket utgitt i R. Løland, Kvitebjørnen , 1906. Ott, E. (1939). Siri fra Svalbard. Oslo: Aschehoug. Oversatt av Esther Normann Treider. Kvasbø, A. (1962). Vi ror i natt. Oslo: Gyldendal. Hopp, Z. (2005). Trollkritte. Bergen: Vigmostad & Bjørke. Originalverket utgitt 1948. Keene C. (1972). Detektiv Nancy Drew og det stjålne armbånd. Oslo: Forlagshuset. Oversatt av Ivar Grotnæss. Vestly, A. (1954). Hemmeligheten. I A. Vestly, Ole Aleksander på farten. Oslo: Tiden. Prøysen, A. (1967). Kjerringa som ble så lita som ei teskje. Oslo: Tiden. Originalverket utgitt 1957.
15
Wernström, S. (1975). Trellene. Oslo: Cappelen. Oversatt av Jo Ørjasæter. Ambjørnsen, I. (1987). Farlig søppel. I I. Ambjørnsen, Pelle og Proffen: Kjempene faller. Oslo: Cappelen. Knutsen, P. (1988). Svart cayal. Oslo: Cappelen. Harald Roseløw Eeg. (1996). Svidd. Oslo: Aschehoug. Eriksen, E. L. (2002). Pitbull-Terje går amok. Oslo: Aschehoug. Storck, Å. (2004). Badedrakten. Oslo: Damm. Oversatt av Marianne Viermyr. Alle disse utdragene blir trykket opp i en egen tekstsamling som må kjøpes: Tveit, Å.K. (2013). Barne- og ungdomslitteratur. Hefte 1: Teksteksempler. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus Faglitteratur (verk) Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K. B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utgåva. Oslo: Samlaget. Pensum: s. 11-84, s. 89-154, s. 171-202, s. 208-230, s. 252-270, s. 375-402. Faglitteratur (artikler og enkeltkapitler) Birkeland, T. og Storaas, F. (1993). Den norske biletboka. Oslo: Cappelen. Pensum: S. 38-41 og 76-83. Johnson, D. (1995). From Paragraphs to Pages: The Writing and Development of the Stratmeyer Syndicate Series. I C. Stewart Dyer and N. Tillman Romalov (Red.), Rediscovering Nancy Drew . Iowa City: Iowa University press Newth, E. (2003). Faglitteratur for barn: forfatterens og formidlerens utfordringer.. I A. Holmefjord et.al. (Red.), Håndbok i barnebibliotekarbeid: å formidle litteratur til barn (s. 49-58). Bergen: Fagbokforlaget Romalov, N. T. (1995). Children’s Series Books and the Rhetoric of Guidance: A Historical Overview. I C. Stewart Dyer and N. Tillman Romalov (Red.), Rediscovering Nancy Drew. Iowa City: Iowa University press Risa. G. (2006). Barneforteljinga. I I. Mjør, T. Birkeland og G. Risa (Red.), Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar . Oslo: Cappelen Akademisk forlag Alle disse fagtekstene blir trykket opp i en egen tekstsamling som må kjøpes: Tveit, Å. K. (2013). Barne- og ungdomslitteratur Hefte 2: Teoripensum. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus
16
Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 (15 studiepoeng)
Knowledge Organisation and Retrieval 1.1 (15 ECTS Credits)
Kode: LKOG1.1-08H
Emnet er knyttet til temaområdene brukere og deres informasjonsbehov, katalogisering, klassifikasjon
og indeksering, referansearbeid og informasjonssøking, og vevpublisering.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
ser sammenhenger i feltet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning.
har innsikt i grunnleggende problemstillinger, tilnærmingsmåter og løsninger innen dette
området.
har kunnskap om brukere og deres informasjonsbehov.
forstår hvordan organisering av informasjon kan legge til rette for søking og gjenfinning.
har kjennskap til grunnleggende teorier, metoder, standarder, hjelpemidler og verktøy for
arbeidet med å beskrive, gjenfinne, tilgjengeliggjøre, velge og vurdere ulike typer
informasjonskilder.
forstår sammenhengen mellom struktur og utseende i utformingen av nettsteder.
Ferdigheter
Studenten
kan utforme grunnleggende beskrivelser av dokumenter med tanke på lagring, søking og
gjenfinning.
kan velge mellom, vurdere og bruke ulike metoder og hjelpemidler for referansearbeid og
informasjonssøking.
kan bruke relevante standarder for vevpublisering.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og
gruppearbeid.
Arbeidskrav
Én skriftlig gruppeoppgave knyttet til en kombinasjon av vevpublisering og
referansearbeid/informasjonssøking skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.
Vurdering
Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen i
Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1.
Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert
skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern
sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.
17
Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift
om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)
Pensum
Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1
Høsten 2012
Taylor, A. G., & Joudrey, D. N. (2009). Organization of recorded information. I A. G. Taylor & D. N.
Joudrey, The organization of information (3rd ed., s. 1-38). Westport: Libraries unlimited.
Se også egne lister over de ulike temaområdene i kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1.
KOG 1.1: Vevpublisering
Høsten 2012
Fagansvarlig: Tor Arne Dahl
Google Norge. (2008, 13. november). Googles startveiledning for søkemotoroptimalisering, versjon 1.1.
Hentet fra
http://static.googleusercontent.com/external_content/untrusted_dlcp/www.google.no/no/no/intl/no/w
ebmasters/docs/search-engine-optimization-starter-guide-no.pdf
Norges blindeforbund. (2010). Internett for alle: Et hefte om hvordan gjøre internett tilgjengelig for
synshemmede. Norges blindeforbund. Hentet fra https://www.blindeforbundet.no/internett/fakta-og-
publikasjoner/brosjyrer/filer/internett-for-alle/Internettforalle.pdf
Referanse- og støttelitteratur:
Castro, E. (2007). HTML, XHTML, & CSS: Visual quickstart guide. Berkeley, CA: Peachpit Press.
Stauffer, T. (2003). Absolute beginner’s guide to creating web pages. Indianapolis, IN: Que.
Zeldman, J. (2010). Designing with web standards. Berkeley, CA: New Riders.
Øvrebø, O. A. (2008). På nett? Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren. ABM-skrift #50. Oslo: Norsk
kulturråd. Hentet fra http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift-50
KOG 1.1: Katalogisering
Høsten 2012
Fagansvarlige: Unni Knutsen og Jørn Helge Dahl
Katalogiseringsregler: Anglo-American cataloguing rules, second edition (3. utg.). (2007). Oslo:
Nasjonalbiblioteket.
2. utg. fra 1998 kan også benyttes med rettelser
(http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/revisjoner-til-
katalogiseringsregler)
Hegna, K. (2002, 16. april). Universell bibliografisk kontroll: Mål, midler, teknologi. Hentet fra
http://folk.uio.no/knuthe/dok/kathist/kataloghistorie.pdf
18
Knutsen, U. (2009). Fragmentering eller fellesløsning? Hentet fra http://www.abm-
utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-60
Pensum: Kap. 1-5
Knutsen, U. (Red.). (2012). Katalogisering: Oppgavesamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.
NORMARC: Format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form (2. utg.). (1999). Oslo:
Nasjonalbiblioteket.
Suppleres med revisjoner
(http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc)
Finnes også i elektronisk form på:
http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc Omfang ca 225 sider i utskrift.
Spangen, I. C. (2000). Register til NORMARC (2. utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket.
Kan vurderes innkjøpt.
KOG 1.1: Klassifikasjon og indeksering
Høsten 2012
Fagansvarlige: Synnøve Ulvik, Marit Kristine Ådland og Anita Sandberg
Ådland, M. K., & Anjer, J. (2009). Klassifikasjon og indeksering. Oslo: Høgskolen i Oslo.
Pensum: Kap. 1-15
Dewey, M. (2002). Deweys desimalklassifikasjon (5. norske forkortede utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket.
2 bind.
Innledningen og innledningene til hjelpetabellene er lesepensum.
Rettelser og endringer til verket publiseres på:
http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/nkki/klassifikasjon-og-
indeksering/endringer-i-ddk5 .
KOG 1.1: Referansearbeid og informasjonssøking
Høsten 2012
Fagansvarlig: Jørn Helge Dahl og Tor Sveum
Undervisningshefter
Holter, J. (2012). Opplysningssøking: Utvalgte referanseverk. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hentet fra http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG1ref/Holter2012.pdf
Omfang ca 65 s.
Lesepensum
*-merket materiale finnes i artikkelsamlingen Berget, G. & Holter, J. (Red.). (2011). Referansearbeid og
informasjonssøking 1.1. og 1.2: Artikkelsamling . Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.
Berget, G., & Holter, J. (2008). Håndbøker . Oslo: Høgskolen i Oslo.
Tilgjengelig i fagets Fronterrom.
19
* Casell, K. A., & Hiremath, U. (2009). Reference and information services in the 21st century: An
introduction (2. utg.). London: Facet.
Pensum: Kap. 1-3, 13, 15
* Chowdury, G. G. (2004). Introduction to modern information retrieval . London: Facet.
Pensum: Kap. 11
* Fisher, K. E., Erdelez, S., & McKechnie, L. (Red.). (2005). Theories of information behavior . Medford,
NJ: Published for the American Society for Information Science and Technology by Information
Today. (ASIST monograph series).
Pensum: Kap. 3 og Theories: Kap. 2, 5, 16, 21, 63 og 64
* Ford, C. (2008). Crash course in reference . Westport, CT: Libraries Unlimited.
Pensum: Kap. 3, 9
Fransson, J. (2007). Effektivare informationssökning på webben: Handbok i konsten att söka information .
Ronneby: Hexaförlag. Hentet fra http://www.jonasfransson.com/innehallsforteckning/ og
http://v.calameo.com/2.0/cviewer.swf?bkcode=000194461ce231a7ecae6&langid=en
Pensum: Kap. 1-13
* Hinman, L. M. (2008). Searching ethics: The role of search engines in the construction and
distribution of knowledge. I: A. Spink & M. Zimmer (Red.), Web search: Multidisciplinary perspectives (s.
67-76). Heidelberg: Springer.
* Sauers, P. (2009). Searching 2.0 . London: Facet.
Pensum: Kap. 4
* Schiff, S. (2006, 31. juli). Know it all: Can Wikipedia conquer expertise?. The New Yorker . Hentet fra
http://www.newyorker.com/archive/2006/07/31/060731fa_fact? ¤ Tate, M. A. (2010). Web wisdom:
How to evaluate and create information quality on the web. Boca Ranton, FL: CRC Press.
Pensum: Kap. 2-4
* Werts, C. E. (2010). Comparing search engines for quick and dirty answers. Online, 34 (1), 32-35.
Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 (15 studiepoeng)
Knowledge Organisation and Retrieval 1.2 (15 ECTS Credits)
Kode: LKOG1.2-07H
Emnet er knyttet til temaområdene katalogisering, klassifikasjon og indeksering, referansearbeid og
informasjonssøking samt databaseteori.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
forstår problemstillinger, tilnærmingsmåter og løsninger innen feltet kunnskapsorganisasjon og
gjenfinning.
har kunnskap om hvordan ulike hjelpemidler og verktøy kan anvendes i arbeidet med
dokumentbeskrivelse, lagring, søking og gjenfinning.
kan vurdere funksjonaliteten i dokumentbeskrivelsene.
forstår prinsippene for datamodellering.
20
kan vurdere ulike typer informasjonskilder i forhold til et gitt informasjonsbehov.
Ferdigheter
Studenten
kan utforme grunnleggende beskrivelser av dokumenter med tanke på lagring, søking og
gjenfinning.
kan bruke hjelpemidler og verktøy for dokumentbeskrivelse, lagring, søking og gjenfinning.
kan modellere relasjonsdatabaser.
kan velge mellom ulike typer informasjonskilder i forhold til et gitt informasjonsbehov.
kan bruke hensiktsmessige søkestrategier.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og
gruppearbeid.
Arbeidskrav
Én temaovergripende gruppeoppgave. Arbeidskravene skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av
faglærer.
Vurdering
Eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 må være bestått, og alle arbeidskrav godkjent av
faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2.
Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 6-timers eksamen.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift
om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)
Pensum
Databaseteori
Våren 2013
Fagansvarlig: Tor Arne Dahl
Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus,
Fakultet for samfunnsfag, Institutt for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.
Katalogisering
Våren 2013
Fagansvarlig: Unni Knutsen og Jørn Helge Dahl
Katalogiseringsregler: Anglo-American cataloguing rules, second edition (3. utg.). (2007). Oslo:
Nasjonalbiblioteket.
2. utg. fra 1998 kan også benyttes.
21
(http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/revisjoner-til-
katalogiseringsregler)
Knutsen, U. (Red.). (2012). Katalogisering: Oppgavesamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.
NORMARC: Format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form (2. utg.). (1999). Oslo:
Nasjonalbiblioteket.
Suppleres med revisjoner
(http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc)
Finnes også i elektronisk form på:
http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc Omfang ca 225 sider i utskrift.
Spangen, I. C. (2000). Register til NORMARC (2. utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket.
Kan vurderes innkjøpt.
Klassifikasjon og indeksering
Våren 2013
Fagansvarlige: Synnøve Ulvik, Marit Kristine Ådland, og Anita Sandberg
Ådland, M. K., & Anjer, J. (2009). Klassifikasjon og indeksering. Oslo: Høgskolen i Oslo.
Pensum: Kap. 16-28
Dewey, M. (2002). Deweys desimalklassifikasjon (5. norske forkortede utg.). Oslo: Nasjonalbiblioteket.
Rettelser og endringer til verket publiseres på:
http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/nkki/klassifikasjon-og-
indeksering/endringer-i-ddk5 .
Universal decimal classification: Abridged edition. (2003). London: British Standards.
Referansearbeid og informasjonssøking
Våren 2013
Fagansvarlig: Jofrid Holter
Undervisningshefter
Hald, O. H. (2011). Litteratursøking: Utvalgte referanseverker. Oslo: Høgskolen i Oslo.
Ny utgave vil foreligge våren 2013.
Lesepensum
(*-merket materiale finnes i artikkelsamlingen Berget, G. & Holter, J. (Red.). (2011). Referansearbeid og
informasjonssøking 1.1. og 1.2: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.)
* Bell, S. S. (2009). Librarian’s guide to online searching (2. Utg.). Westport, CT: Libraries unlimited
Pensum: Kap. 2 (s. 19-35), 3 (39-49) og 11 (s. 237-252).
Hald, O. H. (2010). Litteratursøking: Studieplan med oppgaver (8. utg.). Oslo: Høgskolen i Oslo.
22
Andre studieår
Emnegruppe Bibliotek og samfunn
Emne Bibliotek og læring (5 studiepoeng)
Libraries and Learning (5 ECTS Credits)
Kode: LBOS23-07H
Innholdet i kurset er i hovedsak knyttet til temaene læring og læringsteori, undervisningsmetoder,
veiledningsstrategier og veiledningsteknikker, informasjonssøkeprosessen, informasjonskompetanse,
elevers og studenters informasjonssøkeatferd, utdanningsbiblioteket som pedagogisk ressurs,
læringssentermodellen, og bibliotekaren som veileder og pedagog.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har kunnskap om og forståelse for bibliotekets og bibliotekarens rolle i undervisning og læring.
kjenner til teorier om og modeller for læring, undervisning og veiledning,
kjenner til teorier om og modeller for informasjonssøkeatferd.
forstår sammenhengen mellom informasjonssøking, informasjonsanvendelse og læring.
Ferdigheter
Studenten
kan anvende aktuelle teorier og modeller for å forklare og reflektere over problemstillinger
innen feltet.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og selvstudium.
Arbeidskrav
Det gis ingen arbeidskrav i emnet.
Vurdering
Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 3-dagers hjemmeeksamen.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift
om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)
Pensum
Våren 2013
Fagansvarlig: Ellen Hjortsæter
Litteratur merket med * finnes i Hjortsæter, E. (Red.). (2012). Bibliotek og læring: Artikkelsamling. Oslo:
Høgskolen i Oslo og Akershus.
23
* Boger, T.S., & Tufte, G.C. (2009). Erfaringer fra samarbeid mellom fagseksjon og bibliotek i emnet
samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Uniped, 32 (1), 52-58.
* Bruce, C. (1997). The seven faces of information literacy. Adelaide: Auslib Press.
Pensum: S. 1-13, 110
* Fagerli, H. M. (2007). Fra bibliotek til læringssenter og litt til. DF Revy 30 (2), 4-6.
* Folkesson, L. (2004). Samspel mellan lärare och skolbibliotekarier. I M. Ullström (Red.), Sök för att
lära: Om lärande, informationssökning och bibliotek (s. 100-116). Lund: Bibliotekstjänst.
Granberg, M. (2005). Pedagogikk for bibliotekarer. Oslo: Høgskolen i Oslo.
Pensum: Del I Læring og del II Undervisningslære/didaktikk.
* Hansson, B. (2009). Handledning: Ett biblioteksperspektiv. I B. Hansson & A. Lyngfelt (Red.),
Pedagogiskt arbete i teori och praktik: Om bibliotekens roll för studenters och doktoranders lärande (s. 155-
176). Lund: BTJ förlag.
* Johnston, B., & Webber, S. (2003). Information literacy in higher education: A review and case
study. Studies in Higher Education, 28, [335]-352.
Mathisen, P., & Høigaard, R. (2004). Veiledningsmetodikk: En håndbok i praktisk veiledningsarbeid.
Kristiansand: Høyskoleforlaget.
* Pors, N. O. (2005). Studerende, Google og biblioteker: Om studerendes brug af biblioteker og
informationsressourcer . København: Biblioteksstyrelsen.
Pensum: Sammenfatning, s. 9-15.
* Thomas, N.P. (2004). From library skills to information skills instruction: Kuhlthau's Information
Search Process (ISP). I N.P. Thomas, Information literacy and information skills instruction (s. 30-43).
Westport, CT: Libraries Unlimited.
*Torras, M.-C., & Sætre, T.P. (2009). An educational platform for information literacy. I M.-C. Torras,
& T.P. Sætre, Information literacy education: A process approach: Professionalising the pedagogical role of
academic libraries (s. 9-30). Oxford: Chandos.
Emne Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng)
Research Methods – Theory and Practice (10 ECTS Credits)
Kode: LPRAK-07H
Emnet gir studentene en introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap som forskningsfelt.
Temaer er problemformulering, operasjonalisering, innsamling og analyse av data, kvantitative og
kvalitative metoder og forskningsmessige tilnærminger, observasjon som metode. tolkning og bruk av
tabeller, regneark og aktuell statistikk.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
har innsikt i kvantitative og kvalitative samfunnsfaglige metoder.
har, gjennom en praksisperiode, opparbeidet seg kjennskap til hvilke formål slike metoder kan
tjene i profesjonsfeltet.
24
Ferdigheter
Studenten
kan gjennomføre enklere undersøkelser og analyser innenfor praksisfeltet.
kan anvende samfunnsfaglige metoder og teori i arbeid med oppgaveløsning i sitt videre
studieforløp.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, øvinger og selvstudium. I tillegg gjennomføres det en
fem ukers praksisperiode hvor studenten gjennomfører en selvstendig undersøkelse av et emne som
er av faglig interesse for praksisstedet. Tema for oppgaven velges fra en liste med prosjektforslag
utarbeidet av de ansvarlige for de tre emnekretsene ved bibliotekutdanningen. Studentene skal bruke
50 % av sin arbeidstid til å gjennomføre prosjektet og å skrive prosjektrapporten, og tilbys noe
individuell veiledning med prosjektet. Prosjektrapport innleveres umiddelbart etter avsluttet praksis
og til gitt frist.
Arbeidskrav
Det gis ingen arbeidskrav i emnet.
Vurdering
Studentene må ha avlagt 90 studiepoeng av studiet før studentene kan gå ut i praksis og avlegge
eksamen. Vurderingsformen er en prosjektrapport.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Pensum
Våren 2013
Fagansvarlig: Anita Sandberg
Audunson, R. (2007). Library and Information Science Education: Discipline, Profession, Vocation. Journal of
Education for Library and Information Science, 48 (2), 94-108.
Johannessen, A., Tufte P.A., & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode.
Oslo: Abstrakt.
Ross, C. (2006). What role does reading play in the life of the reader. I C. Ross, L. McKechnie, & P.
M. Rothbauer, Reading Matters. Westport: Libraries Unlimited.
(s. 160 - 172).
Vi tar forbehold om at det kan komme til en eller flere tekster ved semesterstart.
Emnegruppe Litteratur og bruker
Emne Teori og analyse (10 studiepoeng)
Theory and Analysis (10 ECTS Credits)
Kode: LOB21-07H
Emnet utvikler studentens litterære kompetanse. Studenten øves i nærlesning. Det legges spesiell
vekt på studentens skriftlige formidlingskompetanse.
Læringsutbytte
25
Kunnskaper
Studenten
har kunnskap om tekstvitenskapelig, litteraturvitenskapelig og litteratursosiologisk teori og
metode.
Ferdigheter
Studenten
kan analysere, fortolke og kvalitetsvurdere skjønn- og faglitterære tekster.
er i stand til å overføre sin kompetanse i tekstanalyse til å fortolke også andre kulturelle uttrykk.
kan argumentere for egne vurderinger av tekster og teksters kvalitet.
kan påvise sosiale og kulturelle forskjeller i resepsjon, lesevaner og bruk av litteratur.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, øvelser, kollokviegrupper med veiledning,
studentpresentasjoner og selvstudium.
Arbeidskrav
En skriftlig, individuell analyseoppgave skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.
Vurdering
Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift
om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)
Pensum
Høsten 2012
Fagansvarlig for generell innføring: Knut Oterholm
For barnelitteraturdelen: Tonje Vold
For faget Bestselgerlitteratur med og uten Nobelpris: Cecilie Naper
Skjønnlitteratur og sakprosa: generell innføring
Tekster merket * finner du i tekstsamlingen til faget
Askeland, N., Otnes, H., Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2003). Tekst i tale og skrift: Innføring i
tekstarbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
Pensum: s. 9-39 og s. 79-102.
Aspaas, Ø. (2008). Presentasjoner Leserorientert teori. I Ø. Aspaas, Fire litteraturteoretiske retninger
med røtter i 1960-årene. Oslo: Unipub.
Pensum: s. 109-137 og s. 158-164.
26
*Brodersen, R. B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K, & Ågotnes, K. (c2007). Tekstens autoritet:
tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget.
Pensum: s. 27-39, s. 47-61 og s. 76-86.
* Dahle, G. (1994). Hvor har du gjemt det du glemte? I G. Dahle, Regnværsgåter. Oslo: Cappelen.
* Grip, J. (2003). Hentet. I J. Grip, Enkle dikt. Oslo: Cappelen.
* Gripsrud, J. (2006). Mediekultur, mediesamfunn . Oslo: Universitetsforlaget.
Pensum: s. 142-143 og s. 84-106.
*Grøn, R. (2010). Formidlingens kontekster. I Rasmus Grøn, Oplevelsens rammer Former og rationaler i
den aktuelle formidling af skønlitteratur for voksne på danske folkebiblioteker København: Department of
Information Studies Royal School of Library and Information Science, Denmark
Pensum: 46-51
Janss, C., & Refsum, C. (2003). Hva er lyrikk? I C. Janss & Christian Refsum, Lyrikkens liv. Innføring i
diktlesning. Oslo: Universitetsforlaget.
Pensum: s. 9-43
Krogh, T. (2009). Hermeneutikk – om å forstå og fortolke . Oslo: Gyldendal akademisk.
Pensum s. 22-72
* Penne, S. (2010). Literacy, litteratur og ulike lesemåter i mediesamfunnet. I Sylvi Penne, Litteratur og
film i klasserommet Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget.
Pensum: s. 109-122
Skei, H. (2006). Å lese litteratur: Lærebok i litterær analyse. Oslo: Gyldendal akademisk.
Pensum: s. 33-75 og s. 92-102
*Smidt, J. K. (2005). Narrativ analyse. I J. K. Smidt (Red.), Tekstsamling: Emnegruppe Litteratur og bruker
II. Oslo: Høgskolen i Oslo.
*Smidt, J. (1995). Blir teksten til i lesningen? Om resepsjonsteori. I E. M. Petersen (Red.),
Litteratursociologi: En antologi (s. 136-149). Ballerup: Bibliotekcentralen.
*Tveit, Å. K. (2005). Elementer til bruk ved analyse av lyriske tekster. I J. K. Smidt (Red.),
Tekstsamling: Emnegruppe Litteratur og bruker II. Oslo: Høgskolen i Oslo.
Tveit, Å.K. (2004). Innganger: Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget.
Pensum: s. 54-76 og s. 118-127.
*Walker, J. R. (2008). Blogging. Malden, USA Polity Press.
Pensum: s. 9-23 og s. 111- 125
Walker, J. R. (2008). Blogs, Literacies and the collapse of Privat and Public. Leonardo Electronic Almanac.
Vol 16 Issue 2-3 Hentet fra: http://jilltxt.net/txt/Blogs--Literacy%20-and-the-Collapse-of-Private-and-
Public.pdf
Følgende tekster pensumtekster brukes til analyse i undervisningen:
* Grip, J. (2003). Hentet. I J. Grip, Enkle dikt. Oslo: Cappelen.
27
* Falkeid, K. (1983). Kjennsgjerninger I K. Falkeid, Redningsforsøk. Oslo: Cappelen.
* Aidt, N. M. (2008). Kvinnen i baren. I N. M. Aidt, Bavian. Lysaker: Dynamo forlag.
Bruk gjerne dansk utgave:
Aidt, N. M. (2006). Kvinden i baren. I N. M. Aidt, Bavian. København: Gyldendalske boghandel,
Nordisk Forlag A/S.
* Høgmoen, A. & Eriksen, T. H. (2011). Et lite stykke anti-Norge. Samtiden, (1), 29-38.
http://litteratur.wordpress.com/ http://vest-telemarkbiblioteka.blogspot.no/
Dessuten velges en av seks tekster til analyseøvelse i egen obligatorisk arbeidsoppgave:
Lyrikk:
Enten * Dahle, G. (1994). Hvor har du gjemt det du glemte? I G. Dahle, Regnværsgåter. Oslo:
Cappelen.
Eller * Mehren, S. (2008). Midtsommernatt. I S. Mehren, Ordre. Oslo: Aschehoug.
Novelle:
* Rishøi, I. (2011). Trylle bort mennesker. I I. Risøi, Historien om fru Berg. Oslo: Gyldendal.
Artikkel:
* Endsjø, D. Ø. (2012, 19. juni). Attenårsgrense for omskjæring. Dagbladet. Hentet fra
www.dagbladet.no.
Novelle for barn:
* Osland, E. (2004). Veslebror og Karlson. I E. Osland, Nær nok. Oslo: Samlaget.
http://eidsvollbibliotek.blogspot.no/ http://nattbord.wordpress.com/
Annen litteratur av interesse (ikke pensum)
Andersen, L. A., Steen, I. M., & Aase, L. (1988). Språkbruksanalyse. Oslo: Samlaget.
*Andersen, P. T (1987). Kritikk og kriterier. I J. Kjærstad (Red.), Vinduet, 41, (2), 17-25.
Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer: Sakprosaens teori og retorikk . Oslo: Samlaget.
Janss, C., & Refsum, C. (2003). Lyrikkens liv: Innføring i diktlesning. Oslo: Universitetsforlaget.
Johnsen, E. B. (1995). Den andre litteraturen: Hva sakprosa er. Oslo: Cappelen akademisk.
Kittang, A., Linneberg, A., Melberg, A., & Skei, H. H. (Red). (2003). Moderne litteraturteori: En antologi
(2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
28
Lothe, J. (2003). Fiksjon og film: narrativ teori og analyse (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Lothe, J., Refsum, C., & Solberg, U. (1997). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
Olsen, M., & Kelstrup, G., (Red.). (1981). Værk og læser: En antologi om receptionsforskning. København:
Borgen.
Smidt, J. K. (2002). Mellom elite og publikum: Litterær smak og litteraturformidling blant bibliotekarer i
norske folkebibliotek. Oslo: Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: Unipub.
Vagle, W., Sandvik, M., & Svennevig, J. (1994). Tekst og kontekst: En innføring i tekstlingvistikk og
pragmatikk. Oslo: Landslaget for norskundervisning Cappelen.
Vagle, W. (1995). Kritisk tekstanalyse. I J. Svennevig, M. Sandvik, & W. Vagle, Tilnærminger til tekst:
Modeller for språklig tekstanalyse (s.123-125). Oslo: Landslaget for norskundervisning Cappelen.
Barnelitteratur, humor og bilder
Tekster merket * vil bli trykket opp i tekstsamling til faget som vil foreligge ved semesterstart.
Tema: Barnelitteraturteori
* Appleyard, J. A. (1990). Introduction. I Becoming a reader: The experience of fiction from childhood to
adulthood. Cambridge: Cambridge University Press.
*Bache-Wiig, H. (1996). Den dobbelte stemmen i barnelitteraturen. I Norsk barnelitteratur: Lek på
alvor. (s. 180-197). Oslo: Cappelen akademisk.
*Nikolajeva, M. (2004). Barnbokens byggklossar. Lund: Studentlitteratur.
Pensum: Kap. 1 og utdrag fra kap. 2 og 4
Penne, S. (2003). Noen lesere på mellomtrinnet akkurat nå. En undersøkelse av 10-13-åringers lesing av
skjønnlitteratur. Oslo: Høgskolen, Avd. for lærerutdanning.
Pensum: Kap. 2.0-3.7 og kap. 4.3-6.0
*Westin, B. (2002). Vad är barnlitteraturforskning. I S. Bergsten (Red.), Litteraturvetenskap: en
innledning. (s. 125-137). Lund: Studentlitteratur.
Tekster til analyse
*Christensen, L. S. (1992). Jubel. I L. S. Christensen, Ingens. (s. 99-116). Oslo: Cappelen.
Ousland, B. (2009). Sydover. Kappløpet mot Sydpolen. Oslo: Cappelen Damm.
Kleiva, R. (1997). Ikkje gløym å klappe katten. Oslo: Samlaget
Saint-Exupéry, A. de (2008). Den lille prinsen. Oslo: Aschehoug
1. no.utg. 1962, original utg. 1943.
Lea, S. (2012). Leon og Mei. Oslo: Cappelen Damm.
Tema: Bildeanalyse
*Barthes, R. (1994). I tegnets tid. Oslo: Pax.
Pensum: Bildets retorikk, s. 22-35.
29
*Traavik, I. (2007). Innføring i bildeanlayse. Oslo: Unipub.
Pensum: Lesing og tolking av bildebøker, s. 19-31.
Tekster til analyse
Hole, S. (2008). Garmanns gate. Oslo: Cappelen Damm.
Torseter, Ø. (2012). Hullet. Oslo: Cappelen Damm
Rishøi, I. H., & B. Kaltenborn (2011). Pling i bollen. Fine og ufine barnerim. Oslo: Cappelen Damm.
Tema: Humor
* Flekkøy, K.M. (1967). Alvorsord om skjemt. Syn og segn, 345-347.
* Reiersen, T. (2005). Begreper for humor. (Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø). Tromsø:
Universitetet i Tromsø.
Pensum: Kap. 3.
Tekst til analyse
Rørvik, B. F., & Aalbu, R. (2012). Purriot og den usynlige mannen. Oslo: Cappelen Damm.
Bestselgerlitteratur med og uten nobelpris
Tekster merket med * finner du i tekstsamlingen til faget
Faglitteratur
* Cawelti, J. G. (1995). Notater til en typologi for litterære formler. I A. Elgurén & A. Engelstad
(Red.), Eassys om kriminallitteratur (s. 100-121). Oslo: Cappelen.
* Kolbjørnsen, T. (1999). Melodrama. I P. Larsen og L. Hausken (Red.), Medier, tekstteori og
tekstanalyse. (s. 171 – 189). Bergen: Fagbokforl.
Naper, C. (2007). Kvinner, lesning og fascinasjon. Oslo: Pax.
Pensum: s. 15-19, s. 52-56, og s. 77-87.
Skei, Hans H. (2008). Blodig alvor. Oslo: Aschehoug.
Pensum: s. 58-73.
Skjønnlitteratur
David, N. (1986). Sjarmøren fra Radio 6. Det nye, (1), 68.
Gaiman, N. (1997). The wake. Sandman, (10), 121 – 144.
Jeg trenger deg. Fortelling fra virkeligheten. (1965). Det nye, (1), 9-12.
Maxwel, L. (1978). Hvem trenger penger i jungelen. Det nye, (1), 24-25.
Poe, E. (1997). Usher-huset. I N. Nordberg (Red.), Mordene i Rue Morgue og andre selsomme
fortellinger (s. 67-85). Oslo: Bokklubben.
Poe, E. (1997). Mordene i Rue Morgue. I N. Nordberg (Red.), Mordene i Rue Morgue og andre
selsomme fortellinger (s. 85-119). Oslo: Bokklubben.
30
Sjøwall, M. (1995). Dansk intermezzo. I N. Nordberg (Red.), Verdens største detektiver. Oslo:
Bokklubben.
Stockett, K. (2010). Barnepiken. Oslo: Cappelen Damm.
Emne Tekststudier (5 studiepoeng)
Textual Studies (5 ECTS Credits)
Kode: LOB22-07H
Den teoretiske kunnskapen fra emnet Teori og analyse ligger til grunn for emnet. Studenten vil kunne
velge mellom ulike tematiske områder å fordype seg i. De ulike tematiske områdene vil bli presentert
ved semesterstart.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har kunnskap om hvordan ulike tekster og sjangre anvender ulike metodiske og teoretiske
strategier.
Ferdigheter
Studenten
behersker selvstendig analyse av litterære tekster eller visuelle uttrykk.
behersker muntlig formidling.
er i stand til å gi muntlig/skriftlig respons på andres innlegg.
er i stand til å skrive anmeldelser og/eller andre formidlende tekster forankret i egne analyser
og problemstillinger.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og selvstudium.
Arbeidskrav
En muntlig presentasjon av en tekst eller et tema i plenum.
Vurdering
Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er en mappe, bestående av èn lengre eller flere kortere tekster.
Vurderingsuttrykket er Bestått / Ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg
på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.
Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift
om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)
Pensum
Høsten 2012
Ridderstrøm, H. (2012). Filmanalyse. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmanalyse.pdf
31
Ridderstrøm, H. (2012). Filmkamerabruk. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmkamerabruk.pdf Ridderstrøm, H. (2012). Filmmusikk og filmlyd. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmmusikk_og_lyd.pdf Ridderstrøm, H. (2012). Filmkutt. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmkutt.pdf Ridderstrøm, H. (2012). Filmsjanger. Hentet fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmsjanger.pdf [til sammen ca. sider ca. 50 sider teori]
Tekststudier: Litteratur og etikk
Coetzee, J. M. Vanære. Oslo. Cappelen, 2000
Tekster som legges i Fronter
Tom Eide: «Litteratur og etikk. Et riss av et problemfelt i litteraturforskningen». Fra Gundersen.
Karin og H.H. Skei. Con Amore. Festskrift til Arne Havnevik på syttiårsdagen. Oslo: Aschehoug, 1994:
213-232.
Frode Nyeng: «Innledning: etisk teori og moralske normer». Fra Etiske teorier. En systematisk
fremstilling av syv etiske teoriretninger, Oslo: Fagbokforlaget, 2010: 11-31.
Tilgjengelig på nettet:
Liv Lundberg: «Tekstens etiske øyeblikk.»
http://web2.gyldendal.no/vinduet2/tekst.asp?id=211 Publisert 29. 05. 2000
Stig Sæterbakken: «Litteraturen og det etiske» Samtiden 01/2000.
http://www.samtiden.no/00_1/art2.html
[til sammen ca. sider ca. 50 sider teori] I tillegg til Vanære, velges en roman fra en liste faglærer setter opp eller i samråd med faglærer. Et
eget teoripensum på ca 50 sider skal legges opp i tilknytning til oppgaven.
Tekststudier: Mord og melodrama
Bestselgerlitteratur med og uten nobelpris
Fagansvarlig: Cecilie Naper
Grunnlaget for dette faget er lagt i emnet Teori og analyse (Bestselgerlitteratur…). Pensum derfra forutsettes kjent.
Teori
Dahl, W. (1974). Dårlig lesning under parafinlampen . Oslo: Gyldendal.
Pensum: Det folk virkelig leste, s. 7-16.
Freud. S. (1977). Digteren og fantasierne. I: J. D. Johansen (Red.), Psykoanalyse, litteratur,
32
tekstteori, s. 21–30. København: Borgen. Oppr. utgitt: 1907
Todorov. T. (1995). Kriminalromanens typologi. I: A. Elguren og A. Engelstad (red.). Essays
om kriminallitteratur, s. 202 – 215. Oslo: Cappelen. Oppr. utgitt 1971
I tillegg kommer et valgfritt teoripensum på 40 sider. Dette pensumet setter dere sammen slik at det støtter opp om mappeoppgaven deres.
Teoripensum blir lagt ut i fagets rom i Fronter
Skjønnlitteratur
2 fritt valgte bøker innenfor samme sjanger. Hvis det dreier seg om krevende eller
omfangsrik litteratur, er det tilstrekelig å velge en bok. Avtales med faglærer.
Tekststudier: Litteratur, kritikk og kvalitet
Tekstene er tilgjengelige i Fronter.
Andersen, Per Thomas 1987: Kritikk og kriterier, i Vinduet (17-25)
Culler, Jonathan 2000: Poetics versus Hermeneutics. I J. Culler: Literary Theory. A Very Short
Introduction. New York: Oxford University Press (s 61-62)
Hagen, E. B. (2004): Kvalitet. I E. B. Hagen: Litteraturkritikk. Oslo: Universitetsforlaget (s. 25-31 og
44-49)
Christiansen, A. (2010). Kritikarboka: Om litteratur, journalistikk og kvalitet. Bergen: Fagbokforlaget
(s.71-82)
Oterholm, K. & Skjerdingstad, K:I (2011): Å tenke kvalitet. I Audunson (red): Krysspeilinger.
Perspektiver på bibliotek- og informasjonsviternskap. Oslo: ABM-Media (s.37-63)
Studentene legger opp ett til to verk fra samtidslitteraturen. Valget av verk skal godkjennes av
faglærer.
Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
Emne Kunnskapsorganisasjon 2 (15 studiepoeng)
Knowledge Organisation 2 (15 ECTS Credits)
Kode: LKOG2.1-07H
Emnet bygger på Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 og Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
1.2. Emnet består av to delemner med hvert sitt undervisningsopplegg: Katalogisering og
datautveksling (ca. 7 sp) og Klassifikasjon og indeksering (ca. 8 sp).
Delemne Produksjon og utveksling av metadata
I dette delemnet inngår formell beskrivelse av ulike dokumenttyper, strukturering av data med
markeringsspråk, ulike typer metadataskjema og kriterier for metadatakvalitet. Videre behandles
vevbasert metadatautveksling fra generelle protokoller som HTTP til ulike praksiser i bibliotekene,
sluttbrukertjenester og eierskap til metadata.
Delemne Klassifikasjon og indeksering
33
I dette delemnet inngår klassifikasjons- og indekseringsteori, ulike typer indekseringsspråk og
spesialskjemaer, og fasettert klassifikasjon. Videre behandles emneordskatalogisering, lagring og
gjenfinning av emnedata, og frembringende og rangerende gjenfinningssystemer.
Standardiseringsarbeid, aktuelle temaer og prosjekter innen feltet inngår også.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
forstår hvordan ulike medieformer og teksttyper kan analyseres og beskrives, både emnemessig
og formelt, og hvordan dokumentbeskrivelsene kan inngå i et gjenfinningssystem.
kjenner til verktøy og metoder for strukturering og utveksling av data.
forstår og kan bedømme sammenhengen mellom datakvalitet og gjenfinning.
kjenner til utviklingen innen klassifikasjonsteori og utviklingen av gjenfinningssystemer.
forstår og kan forklare oppbyggingen av og funksjonen til forskjellige typer indekseringsspråk.
kan vurdere ulike metoder for konstruksjon av klassifikasjonssystemer og verbale
indekseringsspråk.
Ferdigheter
Studenten
kan analysere og beskrive ulike medieformer og teksttyper, både emnemessig og formelt, slik at
dokumentbeskrivelsene kan inngå i et gjenfinningssystem.
kan strukturere data og digitale dokumenter med markeringsspråk.
kan anvende ulike metoder for konstruksjon av klassifikasjonssystemer og verbale
indekseringsspråk.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og
gruppearbeid.
Arbeidskrav
To oppgaver knyttet til Klassifikasjon og indeksering (der den ene oppgaven er en gruppeoppgave
som gjelder konstruksjon av et fasettert klassifikasjonsskjema, den andre er en undersøkelse av
sammenhengen mellom emneordspraksis og gjenfinning, arbeidet utført individuelt eller i gruppe).
Vurdering
Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er én skriftlig, individuell 6-timers eksamen i begge delemnene
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift
om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)
34
Pensum
Produksjon og utveksling av metadata
Høsten 2012
Fagansvarlige: Unni Knutsen, Kim Tallerås
Chowdhury, G. G. (2010). Introduction to modern information retrieval (3. utg. ). London: Facet.
Pensum: Kap. 4
Coyle, K. (2010). Library data in a modern context. Library Technology Reports, 46 (1), 5-13.
Fulltekst tilgjengelig via Læringssenteret:
http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=48650360&site=ehost-live
Hannemyr, G. (2005). Hva er internett? Oslo: Universitetsforlaget.
Pensum: Kap. 2
Katalogiseringsregler: Anglo-American cataloguing rules, second edition (3. utg.). (2007). Oslo:
Nasjonalbiblioteket.
Spesielt kapitlene 5, 6, 7, og 9 i tillegg til Del II
2 utg. fra 1998 kan også benyttes i kombinasjon med:
Katalogiseringsregler: Reviderte regler for Elektroniske ressurser (kapittel 9) og Løpende ressurser (kapittel
12) . (2004). Oslo: Nasjonalbiblioteket.
Knutsen, U. (2009). Fragmentering eller fellesløsning? Hentet fra http://www.abm-
utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-60
Pensum: Kap. 6 -10
Lindström, H., & Malmsten, M. (2008, 15. desember). User-Centred Design and agile development:
Rebuilding the Swedish National Union Catalogue. Code4Lib Journal, (5). Hentet fra
http://journal.code4lib.org/articles/561
NORMARC: Format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form (2. utg.). (1999). Oslo:
Nasjonalbiblioteket.
Suppleres med revisjoner
http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc
Finnes også i elektronisk form:
http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/normarc
Omfang ca 225 sider i utskrift.
Oliver, C. (2010). Introducing RDA: A guide to the basics. London: Facet.
Pensum: Kap. 1-3
Engelsk eller amerikansk utgave kan brukes.
Ray, E. T. (2003). Learning XML (2. utg.). Beijing: O'Reilly. Hentet fra
http://www.oreilly.com/catalog/learnxml2/chapter/ch02.pdf
Pensum: Kap. 2.
Søndersrød, V. (2009). Katalogdata: Juridiske problemstillinger knyttet til eierskap og produksjon . Hentet
fra http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-53
35
U. S. RDA Test Coordinating Committee. (2011, 13. juni). Report and recommendations of the U.S.
RDA Test Coordinating Committee: Executive summary . Hentet fra http://www.loc.gov/bibliographic-
future/rda/rda-execsummary-public-13june11.pdf
“Verktøykasse”
Haugen, F. B. (2010,11. oktober). Norsk oversettelse av DCMI Metadata terms. Hentet fra
http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/anbefalinger
Library of Congress. (2012, 24. mai). SRU: Search/retrieval via URL. Hentet fra
http://www.loc.gov/standards/sru/
Library of Congress, Network Development and MARC Standards Office. (2008, 23. april). Dublin
Core to MARC crosswalk . Hentet fra http://www.loc.gov/marc/dccross.html
Library of Congress, Network Development and MARC Standards Office. (2008, 24. april). MARC to
Dublin Core crosswalk . Hentet fra http://www.loc.gov/marc/marc2dc.html
W3Schools.com (udatert). XML tutorial. Hentet fra http://www.w3schools.com/xml/
W3Schools.com. (udatert). DTD tutorial. Hentet fra http://www.w3schools.com/dtd/
Klassifikasjon og indeksering
Høsten 2012
Fagansvarlige: Ellen Hjortsæter og Elise Conradi
Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen:
Hjortsæter, E. & Salvesen, G. (Red.). (2011). Klassifikasjon og indeksering: Artikkelsamling . Oslo:
Høgskolen i Oslo og Akershus.
Broughton, V. (2004). Essential classification . London: Facet.
* Foskett, A. C. (2005). The Bibliographic classification. I A. C. Foskett, The subject approach to
information (5th ed., repr., s. [295]-302). London: Facet.
* Foskett, A. C. (2005). Features of an information retrieval system. I A. C. Foskett, The subject
approach to information (5th ed., repr., s. [12]-32). London: Facet.
* Henriksen, T. (1998). Description of indexing languages: A structural model . Oslo: Oslo College.
Hentet 1. juli 2008 fra http://home.online.no/~iosbibin/publ/descript.htm
* Hjortsæter, E. (2008). 780 Musikk i Deweys desimalklassifikasjon fra et klassifikasjonsteoretisk synspunkt
. Oslo: [Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag].
Hjortsæter, E. (2009). Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring (3. utg.).
Oslo: ABM-media.
* Hunter, E. J. Classification and the Internet. I E. J. Hunter, Classification made simple (3rd ed., s.
[127]-144). Farnham: Ashgate.
* Hunter, E. J. (2002). Faceted classification. I E. J. Hunter, Classification made simple (2nd ed., s. 8-24).
Aldershot: Ashgate.
36
* Introduction. (2005). I Universal decimal classification: Volume 1 (standard ed., 3rd ed., s. XI-XXVII).
London: British Standards Institution.
* Markey, K. (2007). The online library catalog: Paradise lost and paradise regained? D-lib magazine,
13 (1/2). Hentet 27. juni 2011 fra http://www.dlib.org/dlib/january07/markey/01markey.html
* Mills, J. (2004). Faceted classification and logical division in information retrieval. Library trends, 52 ,
[541]-570.
* Nilsen, A. I. (1986). Indekseringsspråk. I A. I. Nilsen, Klassifikasjon (s. 8-16). Oslo: Statens
bibliotekhøgskole.
* Salvesen, G. (1994). Automatisk gjenfinning. I G. Salvesen, Termvekting i automatisk gjenfinning (s. 10-
22). Oslo: Statens bibliotek- og informasjonshøgskole.
Universella decimalklassifikationen (UDK) (Svenska förkortade uppl., 3. rev. utg.). (1977). Stockholm:
Tekniska litteratursällskapet.
Emne Brukere, gjenfinning og systemer (15 studiepoeng)
Users, Retrieval and Systems (15 ECTS Credits)
Kode: LKOG2.2-08H
Emnet omfatter tre separate delemner: Referansearbeid, Offentlig informasjon og Utforming av
gjenfinningssystemer. Sett under ett, behandler emnet samspillet mellom bruker, informasjon og
gjenfinning.
Læringsutbytte delemne Referansearbeid
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om teorier og metoder for referansearbeid, kundebehandling,
brukerkommunikasjon og kvalitetssikring.
forstår hvordan slike teorier og metoder kan anvendes og vurderes.
har kunnskap om bibliografisk metode og teknikk.
har særskilt kunnskap om informasjonssøking og informasjonskilder innen bibliotek- og
informasjonsvitenskap.
Ferdigheter
Studenten
kan planlegge en bibliografi innen et avgrenset emne.
kan finne fram til, velge, bruke og vurdere informasjonsressurser i ulike sammenhenger og innen
bibliotek- og informasjonsvitenskap spesielt.
er i stand til å kommunisere med bruker på en hensiktsmessig måte.
Læringsutbytte delemne Offentlig informasjon :
Kunnskap
37
Studenten
har kunnskap om bibliotekets rolle som formidler av informasjon fra offentlig styring og
forvaltning.
kjenner til teorier og metoder for offentlig informasjonsformidling.
har kunnskap om hvordan offentlige informasjonsressurser produseres, gjenfinnes og formidles,
og forstår sammenhengen mellom dette og demokratiske beslutningsprosesser, terminologi
og gjenfinningssystemer.
Ferdigheter
Studenten
kan finne fram til, velge, bruke og vurdere offentlige informasjonsressurser, inkludert rettskilder,
statistikk og informasjonsressurser fra internasjonale organisasjoner.
Læringsutbytte delemne Utforming av gjenfinningssystemer:
Kunnskap
Studenten
forstår hvordan Verdensveven og vevbaserte gjenfinningssystemer er oppbygd og fungerer.
Ferdigheter
Studenten
kan utvikle dynamiske nettsteder ved hjelp av programmering og relasjonsdatabaser.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, gruppearbeid, øvelser og
selvstudium.
Arbeidskrav
To skriftlige oppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Den ene oppgaven er
knyttet til delemnet Referansearbeid: En plan for en bibliografi, oppgaven løses enten individuelt eller
i gruppe. Den andre oppgaven er knyttet til delemnet Utforming av gjenfinningssystemer. Oppgaven
løses individuelt.
Vurdering
Eksamen i Kunnskapsorganisasjon 2 må være bestått, og alle arbeidskrav godkjent av faglærer før
studenten kan fremstille seg til eksamen i Brukere, gjenfinning og systemer.
Vurderingsformen er tredelt: en prosjektoppgave for hvert av delemnene:
Referansearbeid: En dokumentasjon av et nærmere angitt prosjektarbeid eller et arbeid av mer
teoretisk karakter. Prosjektoppgaven utføres individuelt eller i gruppe. Et individuelt refleksjonsnotat
leveres sammen med prosjektoppgaven.
Offentlig informasjon: prosjektoppgaven utføres individuelt eller i gruppe.
Utforming av gjenfinningssystemer: prosjektoppgave om temaet dynamiske nettsteder. Utføres i
gruppe.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Hvert delemne teller 1/3 av den samlede karakteren. Delkarakterer vil bli oppgitt. Alle oppgavene blir
vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene i delemnene Referansearbeid og Offentlig
informasjon blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.
38
Kandidater som ikke består hele eller deler av eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de
delene som ikke er bestått.
Pensum
KOG: Offentlig informasjon
Våren 2013.
Fagansvarlig: Øivind Frisvold
Frisvold, Ø. (2011, 31. desember). Offentlig informasjon. Hentet fra http://jbikurs.hio.no/offpub/
Brukernavn og passord blir oppgitt på forelesning av faglærer.
Frisvold, Ø. (2011). Bibliotek og offentlig informasjon (17. utg). Oslo: Høgskolen i Oslo.
Anbefalt bakgrunnslesning
Østbø, I. B. (2010). Storting og regjering. Oslo: Schibsted.
Ericson, A. (2001). Videst mulig informasjon: Ei debattbok om folkebiblioteka og samfunnsinformasjonen i et
e-Norge. Oslo: Biblioteksentralen.
KOG: Utforming av gjenfinningssystemer
Våren 2013.
Fagansvarlig: Michael Premiger
Preminger, M. (2009). Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og relasjonsdatabaser. Oslo: Høgskolen
i Oslo.
KOG: Referansearbeid
Våren 2013.
Fagansvarlig: Jørn Helge Dahl
Undervisningshefte
Sveum, Tor (2011). Bibliotekfag: Oversikt over internettressurser og referanseverker. Oslo: Høgskolen i
Oslo. Hentet fra http://www.jbi.hio.no/bibin/2c2/bibliotekfag_sveum_2011.pdf
Lesepensum
Høivik, T. (2008) Fire veier til kvalitet: Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. Dansk
biblioteksforskning, 4 (1), 35-45. Hentet fra http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf
Langballe, A. M. H. (1991). Bibliografisk metode og teknikk: Kompendium. Oslo: Statens bibliotek og
informasjonshøgskole.
Ajourført og delvis revidert utgave ved Odd Heide Hald og Inger Cathrine Spangen.
Pensum: Kap. 1-3 (25 s.)
Salvesen, G. (2006). Oppsummering og konklusjon. I G. Salvesen, Kan biblioteket finne svaret: En
kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek (s. 206-217). Åbo: Åbo akademis förlag.
Sveum, T. (2007). Quality information on the Internet: Norwegian library students on the search.
New library world, 10 (7/8), 332-341. doi: 10.1108/03074800710763626
39
Sveum, T (2010) Bibliografisk metode: En kort veiledning . Oslo: Høgskolen i Oslo. Hentet fra
http://www.jbi.hio.no/bibin/2c2/uv02/Bibliografisk%20metode2_veiledning.pdf
Supplerende litteratur
Salvesen, G. (2006). Regulering av sosiale relasjoner. I G. Salvesen, Kan biblioteket finne svaret: En
kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek (s. 159-205). Åbo: Åbo akademis förlag.
Salvesen, G., & Ulvik, S. (1994). Finner biblioteket svaret: Utprøving av referansetjenestens kvalitet i norske
folkebibliotek. Tønsberg: Prosjektet "Biblioteket finner svaret".
Salvesen, G., & Ulvik, S. (1996). Hvem sitter i skranken: Kartlegging av referansepersonale og
referanseverker i norske folkebibliotek. Tønsberg: Prosjektet "Biblioteket finner svaret".
Tredje studieår
Emnegruppe Bibliotek og samfunn
Emne Bibliotekutvikling (15 studiepoeng)
Library Development (15 ECTS Credits)
Kode: LBOS3-08H
Innholdet i kurset er knyttet til bibliotekenes nye rolle i samfunnet, hvilke formelle rammebetingelser
som finnes for bibliotekene, hvordan bibliotekenes rolle kan realiseres, samt evaluering av
bibliotekvirksomheten.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har innsikt i økonomiske og organisatoriske rammer for ulike typer av bibliotek og
informasjonstjenester, og konsekvenser av endrede rammebetingelser.
har kjennskap til hvordan bibliotekene forholder seg til eierne (moderinstitusjon eller
kommune) og politiske organer.
forstår hovedprinsippene i sentrale lover som arbeidsmiljøloven, offentlighetslov, forvaltningslov,
kommunelov og personopplysningslov.
har kunnskap om bibliotekets rolle som møteplass i et flerkulturelt samfunn.
har innblikk i teorier og prinsipper for utvikling av fysiske og digitale samlinger, herunder
utfordringer ved integrering av fysiske og digitale bibliotekressurser.
har innblikk i metoder og verktøy knyttet til administrasjon, planlegging og evaluering av
tjenester, blant annet prosjektledelse og strategiarbeid.
har grunnleggende kjennskap til informasjons- og bibliotekøkonomi, blant annet praktiske bruk
av kvalitetsindikatorer.
kjenner arbeidsformer som bygger på bruk av kvantitative og kvalitative verktøy.
Ferdigheter
Studenten
behersker av kvantitative og kvalitative verktøy.
40
kan reflektere kritisk over biblioteket rolle i samfunnet.
kan identifisere og fortolke forhold i samfunnet som påvirker bibliotekenes samfunnsoppdrag.
kan videreutvikle bibliotekenes tjenester og samlinger med utgangspunkt i empiriske data og
metoder.
kan anvende teorier om prosjektorganisering og strategisk planlegging.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studiebesøk, diskusjoner, gruppearbeid,
prosjektarbeid med veiledning og selvstudium.
Arbeidskrav
Det gis ingen arbeidskrav i emnet
Vurdering
Vurderingsformen er todelt: en prosjektoppgave med selvvalgt pensum (8-10 sider), utføres
individuelt eller i gruppe, og en skriftlig, individuell 6-timers eksamen.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Prosjektoppgaven teller 40 % og den skriftlige eksamen 60 % av den totale karakteren. Delkarakterer
oppgis. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut
for vurdering av ekstern sensor.
Kandidater som ikke består hele eller deler av eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de
delene som ikke er bestått.
Pensum
Høsten 2012
Fagansvarlige: Unni Knutsen og Lis Byberg
Aabø, S. (2009). Libraries and return on investment (ROI): A meta-analysis. New Library World, 110
(7/8), 311-324. Hentet fra https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/336/2/475260.pdf
Omfang: 14 s.
Aabø, S, Audunson, R., & Vårheim, A. (2010). How do public libraries function as meeting places?
Library & Information Science Research, 32 (1), 16-26. Hentet fra
https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/335/2/503013.pdf
Omfang: 11 s.
Björneborn, L. (2008). Serendipitetsfaktorer og brugeradfærd på det fysiske bibliotek. Dansk
biblioteksforskning, 4 (2), 43-56. Hentet fra
http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2008/nr2/bjorneborn.pdf
Omfang: 14 s.
Bokhandlerforeningen, & Den norske Forleggerforening. (2012, 6. juni). Det digitale bok-Norge. Hentet
fra http://www.forleggerforeningen.no/nor/media/files/det_digitale_bok_norge
Omfang: 14 s.
Busch, T., Vanebo, J. O., & Dehlin, E. (2010). Organisasjon og organisering (6. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget.
Pensum: Kap. 1-3, 4, 8.
Omfang: 126 s.
41
Byberg, L. (2006). Brukeren i sentrum?: Noen utviklingstrekk i folkebibliotekenes samlingsutvikling. I
Å. K. Tveit (Red.), Velge og vrake: Samlingsutvikling i folkebibliotek (s. 12-25). Oslo: Biblioteksentralen.
Omfang: 13 s.
Dempsey, L. (2006, april). Libraries and the long tail. D-Lib Magazine, 12 (4), Hentet fra
http://www.dlib.org/dlib/april06/dempsey/04dempsey.html
Omfang: 9 s. i utskrift
Evans, G. E., & Saponaro, M. Z. (2005). Developing library and information center collections (5. utg.).
Westport, CT: Libraries Unlimited.
Pensum: Kap. 1, 3 og 13-14
Omfang: 76 s.
Gundersen, A. (2012, februar). Bibliotekene og e-bøker: En statusbeskrivelse. Hentet fra
http://www.nb.no/nbdigital/nbblogg/wp-content/uploads/2012/03/Statusnotat-e-b%C3%B8ker-feb-
2012.pdf
Omfang: 21 s.
Hagen, T. P. & Sørensen, R. J. (2006). Kommunal organisering: Effektivitet, styring og demokrati (6. utg.).
Oslo: Universitetsforlaget.
Pensum: Kap. 4 og 6
Omfang: 38 s.
Hvem er de og hvor går de?: Brukeratferd i norske storbybibliotek. (2008). Hentet fra http://www.abm-
utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-46.html/
Omfang: 65 s.
Key Perspectives. (2007, april). Researchers’ use of academic libraries and their services: A report
commissioned by the Research Information Network and the Consortium of Research Libraries. Hentet fra
http://rinarchive.jisc-collections.ac.uk/system/files/attachments/Researchers-libraries-services-
report.pdf
Omfang: 70 s.
Larson, J. (2011). CREW: Håndbok i samlingsutvikling for bibliotek. Buskerud: Buskerud fylkesbibliotek.
Omfang: 78 s.
Poll, R., & Boekhorst, P. te. (2007). Measuring quality: Performance measurement in libraries (2. omarb.
utg.). München: Saur.
Også tilgjengelig i fulltekst via Ebrary
Pensum: S. 13- 38
Omfang: 25 s.
Pors, N. O. (2006). Kassation i det hybride folkebibliotek. I Å. K. Tveit (Red.), Velge og vrake:
Samlingsutvikling i folkebibliotek (s. 26-49). Oslo: Biblioteksentralen.
Omfang: 24 s.
Roldan, M. (2004). Marketing plans for e-commerce projects. I Hossein Bidgoli (Red.), The Internet
encyclopedia (B. 2, s. 574-585). Hoboken, NJ: John Wiley.
Omfang: 12 s.
42
Rowlands, I., Nicholas, D., Williams, P., Huntington, P., Fieldhouse, M., Gunter, B., … Tenopir, C.
(2008). The Google generation: The information behaviour of the researcher of the future. Aslib
Proceedings, 60 (4), 290- 310. Doi 10.1108/00012530810887953
Omfang: 21 s.
Strauss, J. (2004). Marketing communication strategies. I Hossein Bidgoli (Red.), The Internet
encyclopedia (B. 2, s. 562-573). Hoboken, NJ: John Wiley.
Omfang: 12 s.
Udvalget om folkebibliotekerne i vidensamfundet. (2010). Folkebibliotekerne i vidensamfundet. Hentet
fra
http://www.bibliotekogmedier.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfund
et/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf
Pensum: Kap 1- 4, Vedlegg 1
Omfang: 81 s.
Zigler, C. O., & Skaug Paulsen, B. (2005). Markedsføringsledelse: Kort og godt. Oslo:
Universitetsforlaget.
Pensum: S. 11-125, 134-188.
Omfang: 170 s.
Totalt pensum: 881 sider. I tillegg kommer selvvalgt pensum (opp til 150 sider) i forbindelse med
skriving av prosjektoppgave.
Studentene forventes å følge med på bibliotekpolitiske blogger, Bok og bibliotek, samt e-postlista Biblioteknorge. Vi anbefaler også sterkt at man følger med på debatter i øvrige bibliotektidsskrift og andre medier.
Det anbefales å også gjøre seg kjent med:
Indikatorer for norske folkebibliotek. (2010). Hentet fra http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-
skrift/abm-skrift-64
Indikatorer for norske universitets- og høgskolebibliotek . (2010). Hentet fra http://www.abm-
utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-63
Arbeidsmiljøloven (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet
fra http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html
Kap. 1-3, 7.
Forvaltningsloven (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Hentet fra
http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html
Kommuneloven (1992). Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Hentet fra
http://www.lovdata.no/all/nl-19920925-107.html
Offentleglova (2006). Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd (offentleglova). Hentet fra
http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html
Personopplysningsloven (2000). Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).
Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html
43
Emnegruppe Litteratur og bruker
Emne Moderne skandinavisk litteratur (15 studiepoeng)
Modern Scandinavian Literature (15 ECTS Credits)
Kode: LOB3-07H
For å dyktiggjøres som litteraturformidler blir studenten dels gjort kjent med et spekter av litterære
uttrykk i en tverrestetisk og litteratursosiologisk kontekst, dels får hun øvelse i å anvende ulike
formidlingsmetoder i forskjellige formidlingssjangre.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har oversikt over kontinuitet, brudd og mangfold i utviklingen av den moderne skandinaviske
litteraturen fra 1870 til i dag.
forstår sammenhengen mellom utviklingen av moderne skandinavisk litteratur og ideologiske og
estetiske strømninger.
Ferdigheter
Studenten
er i stand til å diskutere tendenser i de nåtidige skandinaviske bokmarkedene, bestselger- og
avantgardetrender samt aktuell litteraturdebatt og -kritikk.
behersker formidling av moderne sakprosa og skjønnlitteratur for barn og voksne muntlig og
skriftlig.
kan reflektere selvstendig omkring sin egen rolle som litteraturformidler.
er i stand til å skrive en artikkel tenkt publisert i et fagorgan.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og selvstudium.
Arbeidskrav
To gruppeoppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer: en praktisk
formidlingsoppgave internt ved utdanningen, og gjennomføring av en formidlingsoppgave (bokprat,
utstilling eller lignende) eksternt i bibliotek eller andre arenaer i det offentlige rom.
Vurdering
Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er todelt: innlevering av en selvvalgt artikkel (ca. 8 sider) der tema er godkjent av
faglærer, og en muntlig eksamen. Hver del teller 50 % av samlet karakter. Delkarakterer oppgis. Et
utvalg på 25 % av besvarelsene (artiklene) blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor, mens det
vil være to sensorer på muntlig eksamen.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Kandidater som ikke består hele eller deler av eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de
delene som ikke er bestått.
44
Pensum
Høsten 2012 / våren 2013
Fagansvarlige: Jofrid Karner Smidt, Kjell Ivar Skjerdingstad, Helge Ridderstrøm, Knut Oterholm
Formidling
Johannesson, K. (2003). Ta ordet: Ti øvelser i praktisk retorikk. Oslo: Aschehoug.
ELLER
Johannesson, K. (2006a). Tala väl: Ti lektioner i praktisk retorik. Stockholm: Norstedts.
ELLER
Johannesson, K. (2006b). Praktisk retorik: 10 lektioner i kunsten at overbevise. Åstorp: Retorikforlaget.
Tveit, Å. K. (2004). Innganger: Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget.
Pensum: Kapittel 6 og 8.
Tilleggslesning (ikke obligatorisk)
Mandela, N. (2010). Conversations with Myself. New York: Farrar, Straus and Giroux.
Verk
Enquist, P. O. (2004). Nedstörtad ängel. Stockholm: Pan.
Fosse, J. (2000). Morgon og kveld. Oslo: Samlaget.
Göransson, F., & Strindberg, A. (2010). INFERNO. Kolik förlag. Hentet fra
http://www.tronsmo.no/bok/9789197610384/INFERNO
Karlsvik, M. (2011). Bli Björk: roman. Oslo: Samlaget.
Khemiri, J. H. (2008). Ett öga rött. Stockholm: Nordstedts.
Lundberg, K. (2009). Yarden: en berättelse. Stockholm: Brutus Östlings bokförlag.
Meyer, S. (2005). Evighetens kyss. (2006). Oslo: Gyldendal
Rimbereid, Ø. (2011). Jimmen: et dikt. Oslo: Gyldendal.
Ørstavik, H. (1997). Kjærlighet. Oslo: Oktober.
Tekster i tekstsamling
Andersen, U. C. (2009). Å være seg selv. Hanne Ørstavik. I U. C. Andersen, Har vi henne nå?
Kvinnelige forfattere og media. Oslo: Gyldendal.
Askildsen K. (1987). En plutselig frigjørende tanke. I K. Askildsen, En plutselig frigjørende tanke. Oslo:
Oktober.
Berg, Ø. (2011) Edikt for poeter. I O. Karlsen (Red.), Poesi og bildekunst: En antologi. Bergen:
Fagbokforlaget.
45
Borges, J. L. (1990): John Wilkins’ analytiske sprog. I Almen Semiotik (s. 11-14). Aarhus: Aarhus
Universitetsforlag.
Carmona-Alvarez, P. (2011). Stotring. I G. Bakke, & E. Ingebrigtsen (Red.), Respons 22/7 (s. 35-45).
Oslo: Oktober.
Christensen, I. (1969). Det. I I. Christensen, Det. København: Gyldendal.
Utdrag.
Egeland, M. (2000). Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre. Oslo:
Universitetsforlaget.
Utdrag.
Farsethås, A. (2008). Har vi knust mytene nå? Om utviklingen i norske forfatterbiografier. Prosa, (5).
Grøn, R. (2010). Formidlingens kontekster. I R. Grøn, Oplevelsens rammer (Doktoravhandling, Royal
School of Library and Information Science, Dannmark) (s. 46-51). Hentet fra
http://pure.iva.dk/files/30872029/rasmus_PHD.pdf
Hagerup, H. (1998). Ikke glem kamelen. I H. Hagerup, Vinternotater (s. 149-162). Oslo: Tiden.
Hauge, O. H. (2011). Til eit Astrupbilete. I O. Karlsen (Red.), Poesi og bildekunst: En antologi. Bergen:
Fagbokforlaget.
Helle, H. (2000). Globryllup, I H. Helle, Biler og dyr. København: Samleren.
Holm, S. (1969). Hvor er Edvardsen henne: Et frivillig fragment. I S. Holm, Rex: Noveller. København:
Hans Reitzel.
Høeg, P. (1990). Spejlbillede af en ung mand i balance. I P. Høeg, Fortællinger om natten. København:
Rosinante.
Kittang, A. (1998). Møtet, slumpen, sjølvoverskridinga. Funderingar over surrealismens prosa og
filosofi. I A. Kittang, Ord, bilete, tenking: artiklar om fiksjonar (s. 235-261). Oslo: Gyldendal.
Kongslien, I. (2007). New voices, new themes, new perspectives: Contemporary Scandinavian
multicultural literature. Scandinavian Studies, 79 (2), 197-226.
Lunden, E. (2011). Utan tittel, 2, Til eit bielte av Martinus Rørbye. I O. Karlsen (Red.), Poesi og
bildekunst: En antologi. Bergen: Fagbokforlaget.
Løveid, C. (2011). Klovn i pysjamas. I Karlsen, O. (Red.), Poesi og bildekunst: En antologi. Bergen:
Fagbokforlaget.
Meyer, S. (udatert). The Official Website of Stephanie Meyers. Hentet fra
http://www.stepheniemeyer.com/twilightseries.html
Moi, T. (2001). Jeg er en kvinne. Kroppen som bakgrunn. I T. Moi, Jeg er en kvinne. Det personlige og
det filosofiske (s. 89-107). Oslo: Pax.
Nesse, Å. M. (2011). Arbol de la vida. I Karlsen, O. (Red.), Poesi og bildekunst: En antologi. Bergen:
Fagbokforlaget.
46
Olsson, A. (2011). Att läsa exilens litteratur. I A. Olsson, Ordens asyl: inledning till den moderna
exillitteraturen (s. 7-24). Stockholm: Bonnier.
Oterholm, K. & Skjerdingstad K. I. Fornemmelse og oppmerksomhet, artikulasjon og stemme: Et kroppslig
perspektiv på formidling. Upublisert.
Oterholm, K., & Skjerdingstad, K. I. (2011). Å tenke kvalitet. I R. Audunsson (Red.), Krysspeilinger.
Perspektiver på bibliotek- og informasjonsvitenskap. Oslo: ABM-media.
Ravatn, Agnes (2009). Det er din feil. Ein bibliotektilsett seier det som det er. Prosa (4).
Sjklovskij, V. B. (1991). Kunsten som grep. I A. Kittang (Red.), Moderne litteraturteori: En antologi (s. 11-
26). Oslo: Universitetsforlaget.
Ullmann L. (1994). Den tredje stemmen: Hans Herbjørnsruds tvisyn. Bøk (2), 77-89.
Ulven, T. (2011). April. Blodflekker…, GiacomettI: Tête sur tige. I O. Karlsen (Red.), Poesi og
bildekunst: En antologi. Bergen: Fagbokforlaget.
Urke, K. J. (2011). Bokomtalar frå biblioteket : speler dei noko rolle? Bok og bibliotek, (1), 56-65.
Emnegruppe Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
Emne Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15 studiepoeng)
Knowledge Organisation and Retrieval 3 (15 ECTS Credits)
Kode: LKOG3-08H
I delemnet Kunnskapsorganisasjon 3 inngår gjenfinningsteori, indeksering og gjenfinning av
skjønnlitteratur, fotografier og multimedia, konstruksjon og vedlikehold av tesauri og tesaurofasetter,
og utforming av referater. Videre behandles naturlig språk og gjenfinning, automatisk
dokumentanalyse og indeksering, gjenfinning på Verdensveven, katalogiseringsprinsipper og
bibliografiske strukturer, og brukeratferd og bruker-system-interaksjon. Standardiseringsarbeid,
aktuelle temaer og prosjekter innen feltet inngår også.
Delemnet Referansearbeid og informasjonssøking 3 er konsentrert om referansearbeid innen
humaniora, naturvitenskap og samfunnsfag.
Følgende temaer behandles: Fagenes terminologi, kunnskapsorganisering og bibliografiske
hjelpemidler. Søkesystemenes organisering og søkemuligheter. Evaluering av informasjonsressurser.
Læringsutbytte delemne Kunnskapsorganisasjon 3
Kunnskaper
Studenten
har utdypet og utvidet kunnskap om og forståelse for kunnskapsorganisatoriske emner som er
behandlet tidligere i studiet.
har kunnskap om og kan redegjøre for teorier, modeller, metoder og hjelpemidler for
oppbygging, bruk og evaluering av gjenfinningssystemer.
forstår hvordan disse elementene kan anvendes ved analyse, representasjon, lagring og
gjenfinning.
har innsikt i brukeratferd og bruker-system-interaksjon.
47
Ferdigheter
Studenten
kan anvende teorier, modeller, metoder og hjelpemidler i arbeid med oppbygging, bruk og
evaluering av gjenfinningssystemer.
Læringsutbytte delemne Referansearbeid og informasjonssøking 3
Kunnskaper
Studenten
har kunnskap om og forståelse for avansert faglig referansearbeid.
Ferdigheter
Studenten
kan finne fram til, velge, bruke og evaluere bibliografiske databaser og andre
informasjonsressurser.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, øvelser, oppgaver, gruppearbeid og
selvstudium.
Arbeidskrav
Den ene oppgaven er knyttet til delemnet Kunnskapsorganisasjon 2:en skriftlig gruppeoppgave som
skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Den andre oppgaven er knyttet det det andre
delemnet Referansearbeid og informasjonssøking 3: Det selvvalgte temaet skal presenteres for
medstudentene individuelt eller to studenter sammen (se under vurdering)
Vurdering
Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er todelt:
Kunnskapsorganisasjon 3: en skriftlig, individuell 4-timers eksamen.
Referansearbeid og informasjonssøking 3: en oppgave med selvvalgt tema, knyttet til valg og
evaluering av informasjonsressurser, der studenten også skal dokumentere kunnskaper innen
kunnskapsorganisasjon. Oppgaven skal utføres individuelt eller av to studenter sammen.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor. Karakteren i delemnet Kunnskapsorganisasjon 3 teller 2/3 av den
samlede karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3. Karakteren i delemnet Referansearbeid
og informasjonssøking 3 teller 1/3 av den samlede karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
3. Delkarakterer oppgis.
Kandidater som ikke består hele eller deler av eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de
delene som ikke er bestått
Pensum
KOG: Kunnskapsorganisasjon 3
Høsten 2012 / våren 2013
Fagansvarlige: Ellen Hjortsæter, David Massey, Ragnar Nordlie
Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen:
48
Hjortsæter, E., Massey, D., & Salvesen, G. (Red.). (2011). Kunnskapsorganisasjon 3: Artikkelsamling.
Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.
Enten Aitchison, J., Gilchrist, A., & Bawden, D. (2000). Thesaurus construction and use: A practical
manual (4th ed.). London: Aslib.
Eller Broughton, V. (2006). Essential thesaurus construction. London: Facet.
* Bianchini, C. & Guerrini, M. (2009). From bibliographic models to cataloging rules: Remarks on
FRBR, ICP, ISBD, and RDA and the relationships between them. Cataloging & classification quarterly,
47, 105-124.
* Broughton, V. (2006). The need for a faceted classification as the basis of all methods of information
retrieval. Aslib proceedings, 58 (1/2), 49-72.
* Buckland, M., & Plaunt, C. (1994). On the construction of selection systems. Library hi tech, 12 (4),
15-28.
Chowdhury, G.G. (2010). Introduction to modern information retrieval (3th ed.). London: Facet. Følgende
kapitler er pensum: Kap. 8, 10, 11, 12, 16, 18
* Chu, H. (2005). Information retrieval models. I H. Chu, Information representation and retrieval in the
digital age (2nd print, s. 97-115). Medford: Information Today.
* Coyle, K. (2010). Changing the nature of library data. Library technology reports, 46 (1), 14-29.
Hentet 24. juni 2010 fra http://alatechsource.metapress.com/content/w41833/
* Creider, L. S. (2009). A comparison of the Paris Principles and the International Cataloguing
Principles. Cataloging & classification quarterly, 47, 583-599.
* Eriksson, R. (2010). AMP-systemet. I: R. Eriksson, Klassifikation og indeksering af skønlitteratur: Et
teoretisk og historisk perspektiv (s. 110-130). København: Danmarks Biblioteksskole.
* Eriksson, R. (2010). Det skønlitterære værk og brugerbehovene. I R. Eriksson, Klassifikation og
indeksering af skønlitteratur: Et teoretisk og historisk perspektiv (s. 18-21). København: Danmarks
Biblioteksskole.
* Erklæring om internasjonale katalogiseringsprinsipper. (2009). Hentet 23. juni 2010 fra
http://nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/anbefalinger
Norsk oversettelse av Statement of international cataloguing principles.
* Gorman, M. & Oddy, P. (1998). The Anglo-American cataloguing rules, second edition: Their
history and principles. I J. Weihs. (Ed.), The principles and future development of AACR (s. 158-165).
Ottawa: Canadian Library Association.
* Gorman, M. (2002). Why teach cataloguing and classification? Cataloging & classification quarterly, 34
(1/2), 1-13.
49
* Gorman, M. (2004). Authority control in the context of bibliographic control in the electronic
environment. Cataloging & classification quarterly, 38 (3/4), 11-22.
* Hegna, K. (2000). Functional requirements for bibliographic records: En presentasjon. Hentet 23. juni
2010 fra http://www.ifi.uio.no/~knuthe/dok/FRBR.pdf
* Hegna, K. (2001). Universell bibliografisk kontroll: Mål, midler, teknologi. Norsk tidsskrift for
bibliotekforskning, 6 (16), 35-69.
* Hillmann, D. (2005). Using Dublin Core. [Ohio?]: Dublin Core Metadata Initiative. Hentet 23. juni
2010 fra http://dublincore.org/documents/usageguide
Pensum: Kap. 1,2,3,5
International Organization for Standardization. Technical Committee. (1986). Documentation:
Guidelines for the establishment and development of monolingual thesauri. (2nd ed.). Genève: ISO.
(International standard ; ISO 2788)
* International standard bibliographic description (ISBD) (consolidated ed., draft as of 2010-05-10).
(2010). Hentet 18. juni 2010 fra
http://www.ifla.org/files/cataloguing/isbd/isbd_wwr_20100510_clean.pdf
Pensum: Introduction s. V-X.
Lancaster, F.W. (2003). Indexing and abstracting in theory and practice. (3rd ed.). London: Facet.
Følgende sider er pensum: X-XIII, 6-19, 24-35, 68-82, 200-219.
* Layne, S. S. (1994). Some issues in the indexing of images. Journal of the American Society for
Information Science, 45 (8), [583]-588.
* Mathes, A. (2004). Folksonomies: Cooperative classification and communication through shared metadata .
Hentet 24. juni 2010 fra http://www.adammathes.com/academic/computer-mediated-
communication/folksonomies.pdf
* Ménard, E. (2007). Image indexing: How can I find a nice pair of Italian shoes? Bulletin of the American
Society for Information Science and Technology, 34 (1), 21-25.
Norges standardiseringsforbund. (1982). Dokumentasjon: Referater av artikler og andre dokumenter.
Oslo: Norges standardiseringsforbund. (Norsk standard; NS 4114)
* Oliver, C. (2007). Changing to RDA. Feliciter, 53 (5), 250-253. Hentet 23. juni 2010 fra
http://www.rda-jsc.org/docs/felicitervol53no7p250-253.pdf
* Rowley, J. (1994). The controlled versus natural indexing languages debate revisited: A perspective
on information retrieval practice and research. Journal of information science, 20 (2), 108-119.
* Salton, G. (1981). A blueprint for automatic indexing. SIGIR forum, 16 (2), 23-36.
* Salvesen, G. (1994). Termvekting i automatisk gjenfinning. Oslo: Statens bibliotek- og
informasjonshøgskole.
Pensum: Bl. 10-23, 29-32, 53-56.
50
KOG: Referansearbeid og informasjonssøking 3
Høsten 2012
Fagansvarlige: Jørn Helge Dahl og Jofrid Holter
Alt lesepensumet finnes i artikkelsamlingen Berget, G. (Red.). (2011). Referansearbeid og
informasjonssøking 3: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.
Baggs, J. G. (2008). Issues and rules for authors concerning authorship versus acknowledgements,
dual publication, self plagiarism, and salami publishing. Research in Nursing & Health, 31 (4), 295-297.
Bell, S. S. (2009). Librarian’s guide to online searching (2nd ed.). Westport, CT: Libraries unlimited
Kap. 2: Working with databases: The searcher’s toolkit part 1
Kap. 3: The Searcher’s toolkit part 2
Kap. 11: Evaluating databases
Bourne, C. P. (1999). 40 years of database distribution and use: An overview and observation.
Information Services & Use, 24 (1), 49-57.
Ellis, D. & Haugan, M. (1997). Modelling the information seeking patterns of engineers and research
scientists in an industrial environment. Journal of Documentation, 53 (4), 384-403.
Falagas, M. E., Pitsouni, E. I., Malietzis, G. A. & Pappas, G. (2008). Comparison of PubMed, Scopus,
Web of Science, and Google Scholar: Strengths and weaknesses. Faseb Journal, 22 (2), 338-342.
Fitzgibbons, M. & Meert, D. (2010). Are bibliographic management software search interfaces
reliable?: A comparison between search results obtained using database interfaces and the EndNote
online search function. Journal of Academic Librarianship, 36 (2), 144-150.
Haglund, L. & Olsson, P. (2008). The impact on university libraries of changes in information behavior
among academic researchers: A multiple case study. The Journal of Academic Librarianship, 34 (1), 52-
59.
Haraldstad, A.-M. B. (2002). Litteratursøk: Liv eller død?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 122 (9),
942-944.
Jacsó, P. (2010). Metadata mega mess in Google Scholar. Online Information Review, 34 (1), 175-191.
Jamali, H. R. & Asadi, S. (2010). Google and the scholar: The role of Google in scientists’ information-
seeking behavior. Online Information Review, 34 (2), 282-294.
Kent, T. (2009). Reference software: What you need to know. Refer, 25 (3), 15-16.
Kessler, J. & Ullen, M. K. V. (2006). Citation help in databases: Helpful or harmful?. Public Services
Quarterly, 2 (1).
Lawrence, D. W. (2008). What is lost when searching only one literature database for articles
relevant to injury prevention and safety promotion? Injury Prevention, 14 (6), 401-404.
Ollé, C. & Borrego, Á. (2010). A qualitative study of the impact of electronic journals on scholarly
information behavior. Library & Information Science Research, 32 (3), 221-228.
51
Park, S., Mardis, L. A. & Ury, C. J. (2011). I've lost my identity - oh, there it is … in a style manual:
Teaching citation styles and academic honesty. Reference Services Review, 39 (1), 42-57.
Tate, M. A. (2010). Web wisdom: How to evaluate and create information quality on the web . Boca
Ranton, FL: CRC Press
Kap. 2: Information quality criteria for web resources
Kap. 3: Additional challenges presented by web resources
Kap. 4: Weblogs and Wikis: Social media content
Tenopir, C. (2008). Online systems for information access and retrieval. Library trends, 56 (4), 816-
829.
Tenopir, C., King, D. W., Spencer, J. & Wu, L. (2009). Variations in article seeking and reading
patterns of academics: What makes a difference?. Library & Information Science Research, 31 (3), 139-
148.
Tonkin, H. (2010). Navigating and expanding the MLA International Bibliography. Journal of Scholarly
Publishing, 41 (3), 340-353.
Vibert, N., Rouet, J.-F., Ros, C., Ramond, M. & Deshoullieres, B. (2007). The use of online electronic
information resources in scientific research: The case of neuroscience. Library & Information Science
Research, 29 (4), 508-532.
Walters, W. H. (2009). Google Scholar search performance: Comparative recall and precision. Portal-
Libraries and the Academy, 9 (1), 5-24.
Ware, M. (2011). Peer review: Recent experience and future directions. New Review of Information
Networking, 16 (1), 23-53.
Webster, A., Cross, N. B., Mitchell, R. & Craig, J. C. (2010). How to get the most from the medical
literature: Searching the medical literature effectively. Nephrology, 15 (1), 12-19.
Williamson, N. J. (2007). Knowledge structures and the Internet: Progress and Prospects. Cataloging
& Classification Quarterly, 44 (3/4), 329-342.
Bacheloroppgave (15 studiepoeng)
Bachelor Thesis (15 ECTS Credits)
Kode: LBACH-06H
I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig
valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler
og kan anvende dette på eget materiale.
52
Ferdigheter
Studenten
er i stand til å utarbeide en presis og avgrenset problemstilling.
er i stand til å innhente, analysere, vurdere og organisere relevant materiale.
kan anvende relevant teori på eget materiale.
Generell kompetanse
Studenten
kan drøfte egne valg av metode og teoretisk grunnlag i forhold til alternative løsninger.
er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsform for emnet er veiledning og evt. oppgaveseminar.
Arbeidskrav
Tema for oppgaven skal godkjennes av instituttet. Forslag til emne for oppgaven samt opplysninger
om kontaktet veileder meldes til administrasjonen innen en fastsatt frist. Veiledning under
skriveprosessen er obligatorisk. For å velge tema innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og
gjenfinning og Litteratur og bruker, må man ha det respektive emnet som 3. års fordypningsemne.
Vurdering
Vurderingsformen er en bacheloroppgave.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av to interne sensorer.
Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet
besvarelse. Studenten har krav på begrunnelse og én times ekstra veiledning. Hvis besvarelsen
fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny
problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.
Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny
problemstilling ved neste eksamen. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.
Fordypende valgfag
Vær oppmerksom på at ikke alle valgfag tilbys hvert studieår.
Emne Mellom forandring og forankring: Endringsledelse i bibliotek (15 studiepoeng)
Between Trend and Tradition: Managing Change in Libraries (15 ECTS)
Kode: LVAL306
Emnet fokuserer på ledelsesfunksjonen med særlig vekt på endringsledelse kontra verdibasert ledelse.
De spesielle utfordringene en leder har i kunnskapsorganisasjoner og i svært små organisasjoner blir
også vektlagt. Eksempler på konkrete ledelsesverktøy presenteres og vurderes. Emnet diskuterer
biblioteklederens mange konkurrerende roller, som leder, profesjonsutøver, byråkrat og
samfunnsaktør. Langsiktig profilering av biblioteket behandles her.
Læringsmål
Kunnskaper
Studenten
53
har innsikt i endringsprosesser, i organisasjonsteorier og i de spesielle utfordringer som ligger i å
lede små kunnskapsorganisasjone.
kjenner til ulike ledelsesfunksjoner med særlig vekt på endringsledelse kontra verdibasert
ledelse.
har fått en innføring i biblioteklederens mange konkurrerende roller som leder,
profesjonsutøver, byråkrat og samfunnsaktør.
kjenner til hvordan biblioteket kan profilere seg både på kortere og lengre sikt.
Ferdigheter
Studenten
kan reflektere over hva som bør endres og hva som bør bevares i en bibliotekorganisasjon.
kan ”lese” en organisasjon og initiere endringsprosesser med bakgrunn i en bevissthet om
bibliotekidentitet.
kan anvende ulike former for ledelsesverktøy.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, seminarer, studiebesøk, prosjektarbeid
og selvstudium.
Arbeidskrav
Det gis ingen arbeidskrav i emnet.
Vurdering
Vurderingsformen er en mappe. Mappen skal inneholde to prosjektoppgaver, den ene oppgaven er
individuell, den andre kan være et samarbeid mellom to studenter. I tillegg skal det leveres et
refleksjonsnotat
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Hver prosjektoppgave teller 50 % av den samlede karakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern
sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.
Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet mappe.
Hvis mappen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny mappe med
nye problemstillinger ved neste ordinære eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må
levere en helt ny mappe basert på nye problemstillinger ved neste eksamen.
Pensum
Våren 2013
Fagansvarlig: Grete Bergh
Amundsen, O., & Kongsvik, T. (2008). Endringskynisme. Oslo: Gyldendal akademisk.
Pensum: Kap. 1-13. Omfang: 111 s.
Audunson, R. (1999). Between professional field norms and environmental change impetuses: A
comparative study of change processes in public libraries. Library and Information Science Research, 21,
(523-552).
Omfang: 29 s.
Bang, H. (2011). Organisasjonskultur. (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum kap. 6-9. Omfang:
171s.
54
Busch, T., Vanebo, J. O., & Dehlin, E. (2010). Organisasjon og organisering (6.utg). Oslo:
Universitetsforlaget.
Pensum: Kap. 5, 7, 9-14. Omfang: 251s.
Hennestad, B. (2009). Endringsledelse i endringssituasjonen: En liminell utfordring. I Magma, 12(1).
Hentet fra http://www.magma.no/endringsledelse-i-endringssituasjonen.
Omfang: 8 s.
Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon: Å arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget.
Pensum: S. 17 – 221.
Omfang: 204 s.
Jacobsen, D. I. (2012). Organisasjonsendringer og endringsledelse (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Omfang: 245 s.
Johannessen, J.-A., & Olsen, B. (2009). Positivt lederskap. I Magma, 12(1). Hentet fra
http://www.magma.no/positivt-lederskap.
Omfang: 15 s.
Totalt 1034 sider.
Emne Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek (15 studiepoeng)
The Library as an Arena for Learning: School Libraries (15 ECTS Credits)
Kode: LVAL302
Blant emnene som tas opp er: Informasjonskompetanse, skolebibliotek og læring, elevers og
studenters bruk av bibliotek og informasjonsressurser, didaktikk og læringsteori, lesestimulering og
lesestrategier, veiledning, Kunnskapsløftet, den norske flerkulturelle skolen, krysskulturell forståelse.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har kunnskap om skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i skolens pedagogiske
virksomhet og om samhandling mellom ulike aktører innen feltet.
forstår hvordan skolebiblioteket kan bli en sentral læringsarena i arbeidet med å utvikle
læringsstrategier, informasjonskompetanse og digital kompetanse, og hvordan
skolebiblioteket kan fungere som kulturformidler.
har kjennskap til didaktisk tenkning.
har kunnskap om organisering, sentrale offentlige dokumenter, tiltak og satsingsområder innen
feltet.
har kjennskap til aktuelle utfordringer i dagens skole.
Ferdigheter
Studenten
kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning basert på didaktisk tenkning.
kan gi tilbakemeldinger og reflektere over mottatt respons.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, studiebesøk og selvstudium.
55
Arbeidskrav
Deltakelse i det praktiske formidlingsarbeidet.
Vurdering
Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er en mappeinnlevering. Mappen skal inneholde tre skriftlige, individuelle arbeider:
et refleksjonnotat, en teoretisk framstilling av et nærmere angitt emne og en dokumentasjon av et
formidlingsarbeid av mer praktisk karakter.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet mappe.
Hvis mappen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny mappe med
nye problemstillinger ved neste ordinære eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må
levere en helt ny mappe basert på nye problemstillinger ved neste eksamen.
Emne Utforming av nettsteder (15 studiepoeng)
Kode: LVAL303
Det gjøres oppmerksom på at emnet gis på engelsk dersom utvekslingsstudenter deltar.
Emnet bygger på kunnskaper om vevpublisering og strukturering av data og digitale dokumenter.
Temaer som tas opp er informasjonsarkitektur, grafisk design for skjerm, planleggings- og
prosjektarbeid, skriving for nett, sosiale teknologier, opphavsrett og praktisk vevpublisering med
publiseringsverktøy.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har kjennskap til egenskaper ved ulike typer nettsteder.
har innsikt i sentrale utfordringer ved utformingen av ulike typer nettsteder.
kan reflektere over bibliotekarens rolle i et nettstedprosjekt.
har kjennskap til aktuelle utviklingstrekk, hjelpemidler og verktøy.
Ferdigheter
Studenten
kan anvende aktuelle hjelpemidler og verktøy i arbeid med utforming og publisering av
nettsteder.
kan planlegge, vedlikeholde og ha et redaksjonsansvar for mindre institusjoners nettsteder.
kan vurdere og stille krav til vevbaserte varer og tjenester.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og selvstudium.
Arbeidskrav
Det gis ingen arbeidskrav i emnet.
Vurdering
56
Vurderingsformen er en mappeinnlevering. Mappen skal inneholde to arbeider: Ett individuelt arbeid
og ett prosjektarbeid i gruppe. Prosjektarbeidet skal også inneholde en rapport.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Den individuelle oppgaven teller 60 % og gruppearbeidet 40 % av karakteren. Alle oppgavene blir
vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern
sensor.
Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet mappe.
Hvis mappen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny mappe med
nye problemstillinger ved neste ordinære eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må
levere en helt ny mappe basert på nye problemstillinger ved neste eksamen.
Website Production (15 ECTS Credits)
Code: LVAL303
This course expands on earlier courses that have covered web publishing and the organization of
data and digital documents. Some of the themes that are covered are information architecture,
graphic design in a web context, planning and project work, writing for the web, social technologies,
copyright and practical skills in publishing tools.
Learning outcome
Knowledge
The student
has an understanding of the key characteristics of different types of web sites
has knowledge of the core issues in the creation of different types of sites
is able to reflect on the role of the librarian in web projects
has knowledge about current trends and tools
Skills attainment
The student
is able to use tools to create and publish a web site
is able to plan, maintain and edit small scale sites
is able to procure web based services and solutions
Structure
The course consists of a combination of lectures, group work, labs and home work.
Required Coursework
There is no mandatory coursework on this course.
Assessment
The student will create a folder that includes one individual essay and one group based project. The
project will also result in a written report.
Grading
Students are awarded grades on a descending five-point scale from A to E for pass and F for fail. The
essay accounts for 60% of the grade, while the remaining 40% comes from a group-based project.
57
Each folder will have an internal examiner. A selection of 25 % of the folders will have an external
examiner.
Syllabus
Spring 2013
Abbott, A. (1988). The system of professions: An essay on the division of expert labor. Chicago, IL:
University of Chicago Press.
(Chapter 1 and 8)
Abbott, A. (1998). Professionalism and the future of librarianship. Library Trends, 46(3), 430–443.
Available from the HiOA network:
http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=752329&site=ehost-live
Damarin, A. K. (2006). Rethinking occupational structure: The case of web site production work.
Work and Occupations, 33(4), 429-463, Retrieved from http://dx.doi.org/10.1177/0730888406293917
Herring, S. C., Scheidt, L. A., Bonus, S., & Wright, E. (2004). Bridging the gap: A genre analysis of
weblogs. Proceedings of the 37th Annual Hawaii International Conference on System Sciences, 2004.
http://dx.doi.org/10.1109/HICSS.2004.1265271
Krug, S. (2006). Don`t make me think!: A common sense approach to web usability. Indianapolis, IN: New
Riders.
Morville, P., & Rosenfeld, L. (2007). Information architecture for the World Wide Web (3rd ed.). Beijing:
O’Reilly.
Robertson, S., & Robertson, J. (2006). Mastering the requirements process. Upper Saddle River, NJ:
Addison-Wesley.
Reference literature
Hedengren, T. D. (2011). Smashing WordPress: Beyond the blog. Chichester: Wiley.
Williams, R. (2008). The non-designer's design book: Design and typographic principles for the visual novice
(3rd ed.) Berkeley, CA: Peachpit Press.
WordPress. (udatert). Codex. Hentet fra http://codex.wordpress.org/Main_Page
Technical specifications
Cascading Style Sheets Level 2 Revision 1 (CSS 2.1) Specification. (udatert). Hentet fra
http://www.w3.org/TR/CSS2/
HTML 4.01 Specification. (udatert). Hentet fra http://www.w3.org/TR/html401/
Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0. (udatert). Hentet fra
http://www.w3.org/TR/WCAG20/
Emne Vindu mot verden: Oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge (15
studiepoeng)
Translated and Foreign Literature in Norway (15 ECTS Credits)
Kode: LVAL301
Emnet bygger på kunnskaper fra Litteratur og leser 1. og 2. studieår. Faget har to hoveddeler. Første
del tar opp oversettelsesteori og litteratursosiologiske tema knyttet til produksjon og spredning av
58
oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge. Utfordringer knyttet til formidling av oversatt og
fremmedspråklig litteratur er sentralt. Andre del er et eksempelstudium fra et enkelt lands eller
språkområdes litteratur, oversatt til norsk.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har innsikt i noen grunnlagsproblemer i oversettelsesarbeid.
har kjennskap til den oversatte og fremmedspråklige (annen originallitteratur enn den norske)
litteraturens posisjon i det norske bokmarkedet.
Ferdigheter
Studenten
er i stand til å formidle litteratur både for fremmedspråklige og norskspråklige lesere.
kan arbeide skriftlig og målgrupperettet med litteraturformidling.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ekskursjoner og selvstudium.
Arbeidskrav
To oppgaver: En muntlig presentasjon av en litterær tekst og en skriftlig bokomtale, for et nettsted
eller en blogg skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.
Vurdering
Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er en mappe. Mappen skal inneholde to skriftlige arbeider samt et refleksjonsnotat:
Ett individuelt arbeid over oppgitt emne fra faglærer og ett individuelt arbeid ut fra selvvalgt emne,
som skal godkjennes av faglærer.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet mappe.
Hvis mappen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny mappe med
nye problemstillinger ved neste ordinære eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må
levere en helt ny mappe basert på nye problemstillinger ved neste eksamen.
Pensum
Våren 2013
Fagansvarlig: Tonje Vold
Om oversettelse og noen eksempler:
Berman, A. (2000). Oversettelsen som manifest. Vagant, (3/4), 64-68.
Fougner, A. (1991). Oversetter vi ord og setninger eller meninger? I P. Qvale et al. (Red.),
Det umuliges kunst: Om å oversette . Oslo: Aschehoug.
59
Ness, S. (1991). Menneskesjela lever ikke av enstavelsesord alene: Om å oversette for barn. I
P. Qvale et al. (Red.), Det umuliges kunst: Om å oversette . Oslo: Aschehoug.
Kragh-Schwarz, B.,& Nielsen, K. L. (2006). Samlingsudvikling i et flerkulturelt perspektiv. I Å.
K. Tveit (Red.), Velge og vrake: Samlingsutvikling i folkebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.
Pedersen, V. H. (1999). Oversættelse: Et vue. I I. Hasselbalch (Red.), Glas kaster skygge: Om
litterær oversettelse . København: Gyldendal.
Qvale, P. (1998). Forfatteren og oversetteren. I P. Quale. Fra Hieronymus til hypertekst (s. 61-
105). Oslo: Aschehoug.
Qvale, P. (2003). Kultur og kontekst. I B. Behrens, & C. Christensen (Red.), Oversettelse i teori
og praksis . Oslo: Novus.
Økland, E. (1991). Oms. av oms. I P. Qvale et al. (Red.), Det umuliges kunst: Om å oversette.
Oslo: Aschehoug.
Shakespeare, W. Macbeth. (korte utdrag fra fem norske oversettelser)
Skyum-Nielsen, E. (1997). Litterær oversettelse: Historie og teori, praksis og etikk. I E.
Skyum-Nielsen, Den oversatte klassiker: Tre essays om litterær traditionsformidling . København:
Det kongelige bibliotek.
Aambø, R. (1998). Litterær resepsjon: Nokre premissar for å forstå ein litterær tekst i ein
annan kultur. I R. Aambø (Red.), Litteraturmøte (s. 13-25). Oslo: Landslaget for
norskundervisning Cappelen akademisk.
Tekstene er trykket i kompendiet Tveit, Åse Kristine (2013). Vindu mot verden. Oslo:
Høgskolen i Oslo og Akershus som fås kjøpt ved semesterstart.
Selvvalgt pensum:
En bok som er på Innkjøpsordningen for oversatt litteratur 2010. Se lista over innkjøpte
titler
Om afrikansk litteratur: primær- og sekundærtekster:
Achebe. C. (1966). Mønsteret rakner. Oslo: Dreyers forlag
Achebe, C. (1998). Et bilde av Afrika. Rasisme i Mørkets hjerte av Joseph Conrad. Vinduet,
(3).
Dangarembga, T. (1990). Sisi Tambu. Oslo: Emilia forlag.
Fugard, A. (2007). Tsotsi. Oslo: Cappelen
Fanon, F. (2007). On National Culture. I African Literature. An Anthology of Criticism and Theory.
T Olanyian & A. Quayson (Red.). Malden: Blackwell Publishing
Gordimer, N. (1996). Sensurert, forbudt, kneblet. I Brev fra Johannesburg, H. Rønning (Red.)
Oslo: Gyldendal
Hove, C. (1994.) First World’, ‘Third World’ and ‘Fourth World’ City; Song Dance and
Politics. I Shebeen Tales: Messages from Harare. London: Serif
de Kock, L. (2001). South Africa in the Global Imaginary: An Introduction. Poetics Today,
22(2).
Lessing, D. (1981). Det synger i gresset. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag / Den Norske
Bokklubben
Mabanckou, Alain. (2008). Knust glass. Oslo: Pax
60
Mhlongo, N. (2001). Dog Eat Dog. Cape Town: Kwela Books
Mpe, P. (2001). Welcome to Our Hillbrow. Scottsville: University of Natal Press
Rønning, H. & Skjønsberg, S. (1983). Kultur, politikk og identitet. Samtale med Ngugi wa
Thiong’o. Samtiden, (3).
Schreiner, O. (1891). Under Afrikas Himmel: Historien om en Strudsfarm i Kaplandet. Kristiania:
Verdens Gang
wa Thiong’o, Ngugi. (1995). On the Abolition of the English Department. I B. Aschcroft m fl
(Red.), The Postcolonial Reader. London: Routledge
Tekstene er trykket i kompendiet Vold, T. (2013). Vindu mot verden: Afrikansk litteratur. Oslo:
Høgskolen i Oslo og Akershus.
Mda, Zakes. (2001). Måter å dø på. Oslo: Aschehoug.
Leses i sin helhet.
Selvvalgt pensum: Velg en afrikansk bok fra en egen liste som deles ut ved semesterstart.
En student pr. tittel.
I tillegg kommer tekster som vil bli delt ut eller lagt i Fronter.
Emne E-bøker (15 studiepoeng)
E-Books (15 ECTS Credits)
Kode: BIBV3000
Emnet omhandler muligheter og begrensinger ved produksjon, distribusjon, formidling og anvendelse
av e-bøker samt de juridiske og økonomiske rammene for utlån av e-bøker i bibliotek. Emnet har en
praktisk og en teoretisk del, og den praktiske delen tar utgangspunkt i tekster i det fri.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
har forståelse for de teknologiske egenskapene ved e-bøker og kjenner bredden av rådende
leseutstyr
kjenner til produksjonsprosesser for e-bøker
kjenner rådende markedsreguleringer og aktuelle utlåns- og forretningsmodeller for e-bøker i
Norge
kan reflektere over dagens opphavsrettsreguleringer i en politisk, kulturell og historisk kontekst
har innsikt i formidlingsstrategier for e-bøker og kan reflektere over hvordan e-bøker påvirker
litteraturformidlingen i bibliotek
Ferdigheter
Studenten
kan tilrettelegge digitale tekster i lesebrettvennlige formater
kan vurdere og bruke konverterings- og produksjonsverktøy for e-bøker
61
kan kontekstualisere og utvikle konkrete formidlingsstrategier for e-bøker
har forhandlings- og bestillerkompetanse på e-bokløsninger i biblioteket
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid, øvelser og selvstudium.
Vurdering
Vurderingsformen er todelt: et individuelt arbeid og en gruppeoppgave. Det individuelle arbeidet har
et omfang på ca. 10 sider og gruppeoppgaven omhandler å lage en e-bok. I tilknytning til
gruppearbeidet skal det også skrives en prosjektrapport. Arbeidet med eksamen gjøres gjennom
hele semesteret.
De to delene karaktersettes hver for seg. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for at
emnet skal være bestått. Den individuelle oppgaven teller 60 % og gruppeoppgaven 40 % av den
samlede karakteren i emnet.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Kandidater som ikke består hele eller deler av eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de
delene som ikke er bestått.
Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for
vurdering av ekstern sensor.
Pensum
Bakken, J. (2012). Sammensatte tekster. I G. Mose, T. Norheim, & P. T. Andersen (Red.), Litterær
analyse : En innføring (s. 157–167). Oslo: Pax.
Blom, I. (2012, 11. august). En skjult teknologi: Fokus på brukervennlighet dekker over manglende
teknisk tilgang. Klassekampen, s. 2.
Bokhandlerforeningen, & Den norske Forleggerforening. (2012, 6. juni). Det digitale bok-Norge. Oslo.
Hentet fra http://bokhandlerforeningen.no/7421/Rapport_til_Digit-uvalget_6.6.2012.pdf
Clark, J. (2010). Web standards for E-books. A List Apart, (302). Hentet fra
http://www.alistapart.com/articles/ebookstandards/
Dahl, T. A. (2012). E-bøker: Teknologisk tilstandsrapport. Bok og bibliotek, 79(3). Hentet fra
http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1672
E-books – Scandinavian points of view. (2011). Scandinavian Library Quarterly, 44(4). Hentet fra
http://slq.nu/?cover=volume44-no-4-2011
62
Eikebrokk, T., Grödem Knutsen, B., & Thaule, J. (2011). Exploring handheld devices and digital
learning: The iPad project at Oslo University College. ScieCom Info, 7(3). Hentet fra
http://www.sciecom.org/ojs/index.php/sciecominfo/article/view/5277
Fredriksson, M. (2009). Svensk upphovsrätt genom tvåhundra år. I M. Fredriksson, Skapandets rätt :
Ett kulturvetenskapligt perspektiv på den svenska upphovsrättens historia (s. 309–325). Bokförlaget
Daidalos AB. Hentet fra http://liu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:287984
Gerlach, J., & Buxmann, P. (2011). Investigating the acceptance of electronic books: The impact of
haptic dissonance on innovation adoption. ECIS 2011 Proceedings. Hentet fra
http://aisel.aisnet.org/cgi/viewcontent.cgi?article=1140&context=ecis2011
Gundersen, A. (2012. februar). Bibliotekene og e-bøker: En statusbeskrivelse. Oslo:
Masjonalbiblioteket. Hentet fra http://www.nb.no/nbdigital/nbblogg/wp-
content/uploads/2012/03/Statusnotat-e-b%C3%B8ker-feb-2012.pdf
Herring, S. C., Scheidt, L. A., Bonus, S., & Wright, E. (2004). Bridging the gap: A genre analysis of
weblogs. Proceedings of the 37th Annual Hawaii International Conference on System Sciences, 2004.
http://dx.doi.org/10.1109/HICSS.2004.1265271
Løssing, A. S. W. (2004). Internettet som udstillingsramme. DARC Working Papers nr. 3. Århus: Digital
Aesthetics Research Center. Hentet fra http://darc.imv.au.dk/wp-content/files/3.pdf
Moyer, J. E., & Thiele, J. (2012). E-books and readers in public libraries: Literature review and case
study. New Library World, 113(5/6), 262–269. http://dx.doi.org/10.1108/03074801211226346
Nielsen, H. J. (2006). Litteratursiden.dk: Netbibliotek og litterært netmagasin. Elektronisk skriftserie
nr. 1. Aalborg: Dansk Biblioteksforskning. Hentet fra http://www.danskbiblioteksforskning.dk/E-
serie/Nr.%201-HJN.pdf
Olsen, M. H. (2009, 23. oktober). E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger. Oslo:
Norsk kulturråd.
Olsen, M. H. (2011, 7. januar). E-boka, Kulturrådet og støtteordninger: En oppdatering. Oslo: Norsk
kulturråd.
Richardson Jr, J. V., & Mahmood, K. (2012). eBook readers: User satisfaction and usability issues.
Library Hi Tech, 30(1), 170–185. http://dx.doi.org/10.1108/07378831211213283
Ridderstrøm, H. (2010). Amatørkritikkens styrke og svakhet. Bok og bibliotek, 77(4), 44–46.
Ridderstrøm, H. (2012). E-bok. Bibliotekarstudentenes nettleksikon om litteratur og medier. Oslo:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra
http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/e_bok.pdf
Sandberg, A. (2012). Bibliotekets legitimitet i et imperfekt marked. Oslo: Høgskolen i Oslo og
Akershus.
Urke, K. J. (2011). Bokomtalar frå biblioteket – speler dei noko rolle? Bok og bibliotek, 78(1), 56–65.
63
Vasileiou, M., Hartley, R., & Rowley, J. (2012). Choosing e-books: A perspective from academic
libraries. Online Information Review, 36(1), 21–39. http://dx.doi.org/10.1108/14684521211206944
Referanse- og støttelitteratur
Oslo Economics. (2011). Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler ( No. 2011-16). Oslo:
Oslo Economics. Hentet fra http://www.osloeconomics.no/resources/Rapport%20bokbransjen.pdf
Rønning, H., Slaatta, T., Torvund, O., Larsen, H., & Colbjørnsen, H. (2012, 16. februar). Til bokas pris:
Utredning om litteraturpolitiske virkemidler i Europa. Oslo: Kulturdepartementet og
Kunnskapsdepartementet. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/utredning-om-
litteraturpolitiske-virkemi.html?id=672677
Tekniske spesifikasjoner
International Digital Publishing Forum. (2010. mai). EPUB 2.0.1. Hentet fra http://idpf.org/epub/201
Text Encoding Initiative. (udatert). TEI: P5 Guidelines. Hentet fra http://www.tei-c.org/Guidelines/P5/
top related