vedlegg 1, informasjon til forsøkspersoner · forskning og utviklingsoppgave nih, vår 2002...
Post on 13-Aug-2020
20 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 1
Innholdsfortegnelse
Forord .........................................................................................................................................2 1. Innledning...............................................................................................................................3 2. Teori........................................................................................................................................5
2.1 Romaskinen ......................................................................................................................5 2.2 Indre og ytre arbeid...........................................................................................................5 2.3 Energikrav ........................................................................................................................6 2.4 Energiforbruk....................................................................................................................7
2.4.1 Aerob energiomsetning..............................................................................................7 2.4.2 Anaerob energiomsetning..........................................................................................7 2.4.3 Hjertefrekvens ...........................................................................................................8
2.5 Reliabilitet ........................................................................................................................8 3. Material og metode.................................................................................................................9
3.1 Forsøkspersoner................................................................................................................9 3.2 Romaskiner .......................................................................................................................9 3.3 Protokoll ...........................................................................................................................9
3.3.1 Dag 1........................................................................................................................10 3.3.2 Dag 2 og 3................................................................................................................11
3.4 Beregning av belastning/ytre arbeid ...............................................................................12 3.5 Pulsmåling ......................................................................................................................13 3.6 Oksygenopptak ...............................................................................................................13 3.7 Laktatmåling...................................................................................................................14
4. Resultater ..............................................................................................................................15 4.1 Hjertefrekvens ................................................................................................................15 4.2 Puls i forhold til oksygenopptak.....................................................................................17 4.3 Laktatkonsentrasjonen ved hver belastning....................................................................18 4.4 Makstest sammenlikning slides/stasjonær......................................................................20 4.5 Oksygenopptak og laktatkonsentrasjon ved 0-test .........................................................22 4.6 Gjennomsnittlig forskjell mellom slides og stasjonær ...................................................23
5.0 Diskusjon ............................................................................................................................25 Referanser .................................................................................................................................30 Vedlegg 1, Informasjon til forsøkspersoner Vedlegg 2, Testskjema
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 2
Forord Dette er en forsknings og utviklings oppgave skrevet ved Norges idrettshøgskole. Vi valgte
denne oppgaven fordi vi syntes det hørtes interessant ut å sammenlikne de to ulike måtene å
benytte Concept II. Etter som maskinen er mye brukt verden over, og ikke har blitt testen på
denne måten før.
Vi vil gjerne takke våre forsøkspersoner, både de som deltok på øvingstesting og de som
deltok i selve forsøket. Det var utlyst en konkurranse under forsøkene som ble vunnet av
Tobias Eriksson, Mølndals roddklubb, Sverige.
Vi takker også personalet på laboratoriet, Erlend Hem og Svein Leirstein, for at de hjalp oss å
komme i gang med testingen.
Vår veileder har vært Esther Verburg, forskningsassistent ved NIH. En takk går også til
henne, på tross av livlige diskusjoner.
Vi har fått hjelp under skrivingen av oppgaven, til bl. a. regning, statistikk og gjennomlesning.
Vi takker alle som har hjulpet oss med dette.
Det har vært spennende og lærerikt å jobbe med denne oppgaven.
Maria L. Brandin og Marthe Andersen
Oslo, mai 2002.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 3
1. Innledning
Roing som konkurranseidrett startet i 1716 på Themsen i London. Denne konkurransen var
kun åpen for profesjonelle roere. I 1829 kunne også �gentlemen� konkurrere i roing, dette var
i Oxford-Cambridge løpet. Royal Henley regattaen, som fremdeles gjennomføres hvert år,
startet allerede i 1839. Rosporten fikk godt feste og har vært en av idrettene under hele
historien av de moderne olympiske sommerlekene.
Allerede på 1920-tallet gjorde Liljestrand og Lindhard forsøk med måling av oksygenopptaket
i en spesialkonstruert båt, der roeren satt stille med overkroppen. Ved disse målingene nådde
roerne verdier på ca 2 l/min. Senere utførte Åstrand og Rodahl, 1977, undersøkelser som viser
at vinnere på internasjonalt mesterskap i 1971 hadde 6,1 l/min og at de med dårligere
plasseringer hadde lavere maksimalt oksygenopptak. Garett, Jr. og Kirkendall konkluderer
med at for å hevde seg innen rosporten internasjonalt må menn ha et maksimalt
oksygenopptak på over 6,0 l/min og kvinner over 4,5 l/min. Dette indikerer at det maksimale
O2-opptaket har mye å si for den maksimale hastigheten en roer kan yte, og dermed også
prestasjonsevnen. Det har vist seg at tidene roerne ror på under konkurranse forbedrer seg litt
år for år. Dette begrunner Secher (1973) med at størrelsen på roerne øker, den maksimale
aerobe kapasiteten øker, treningen blir mer effektiv samtidig som materialet stadig utvikles.
En av årsakene som bidrar til at kapasiteten hos roerne øker er at romaskinenene i dag likner
mye på roing på vannet. Maskinen benyttes under perioder når været ikke tillater trening
utendørs. Dette fører til at roerne får mer grenspesifikk trening hele året, hvilket sees som
positivt innen sporten. På grunn av den tekniske og fysiologiske likheten benyttes maskinene
for testing av den fysiske kapasiteten hos de aktive. Det er selvfølgelig lettere å teste
fysiologiske parametere ved roing på en romaksin, siden den står stille på gulvet inne i et rom.
Her måles både laktatprofil og maksimalt oksygenopptak, slik at man har kontroll på at de
parameterne man gjennom historien har erfart er viktige for høy prestasjon utvikles i riktig
retning hos hver roer. Ut fra verdier fra testene styres treningen slik at den blir optimal for
hver enkelt.
En vanlig test for å måle prestasjonsevnen på romaskin er et simulert 2000 meters løp.
På denne distansen arrangeres nasjonale og internasjonale konkurranser. Til en hver tid finnes
det en oppdatert rankingliste der roere verden over kan sammenlikne sin fysiske kapasitet med
hverandre. Den mest brukte romaksinen, og den som benyttes for konkurranser, er Concept II.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 4
Denne ble utviklet og produseres i Morrisville i USA av brødrene Dreissigecker. Det er derfor
interessant å se på forskjellene på denne maskinen under disse forsøkene.
Allerede da den første romaskinen ble utviklet diskuterte man hvordan bevegelsene på
denne stemte overens med arbeidet på vannet. På en stasjonær romaskin er det jo roeren som
forflytter sin egen vekt fram og tilbake gjennom draget. Dette skjer ikke på vannet.
(Martindale og Robertson, 1984) Her er det nemlig båten som glir under roeren under
hvilefasen i draget. For å forsøke å etterlikne denne delen av rodraget bedre har man gjort
romaskinene bevegelige. Formålet er å få en mer roliknende følelse i draget. Martindale og
Robertson ,1984, sammenliknet en stasjonær romaskin med en bevegelig romaskin, der det
biomekaniske studiet viste at bevegelig romaskin krevde mindre energi enn roing på en
stasjonær romaskin. Et annet forsøk med bevegelig romaskin, ble gjort gjennom å oppfinne en
maskin som kalles Rowperfect. Denne kan benyttes til både bevegelig og stasjonær roing ved
noen omjusteringer. Fysiologiske tester er blitt foretatt i Irland av Mahony (1998) og
medarbeidere, der man sammenliknet energiforbruket ved roing på en bevegelig Rowperfect
og en stasjonær Rowperfect. Her fant man ingen forskjeller i energiforbruket på de to
variantene, derimot opplevde forsøkspersonene en forskjell i følelsen under rodraget. Den
bevegelige roergometeren ga en mer �rolik� følelse. Det samme fant også Martindale og
Robertson. Siden det da er gjort forsøk på Rowperfect, men denne maskinen er ikke mye
brukt internasjonalt, velger vi å benytte Concept II.
Problemstillingen for oppgaven er å sammenlikne energiforbruket på en Concept II stasjonær
romaskin og en Concept II romaskin på slides.
Hypotesen er at energiforbruket på en stasjonær romaskin burde være større på grunn
av den større massen som må forflyttes under bevegelsen. Dette betyr at det indre arbeidet
forventes å være større på en stasjonær romaskin enn på slides. I forsøket vil det bli benyttet
Concept II romaskin som gjøres bevegelig ved hjelp av slides. Concept II slides TM er en slags
vogn som beveger seg på hjul på skinner. (se kp. 2.1)
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 5
2. Teori
2.1 Romaskinen
I dette forsøket brukes Concept II romaskin og Concept II slides TM. Prinsippet med en
romaskin er at man sitter på et bevegelig sete med føttene festet i et fotbrett. Arbeidet utføres
ved å dra i gang og holde fart på et viftehjul ved hjelp av et håndtak som er festet i et kjede til
viftehjulet. Dette hjulet bremses ved inntak av luft. Mengden luft, altså motstanden, kan
reguleres gjennom størrelsen på åpningen på hjulets side. Denne motstanden kan reguleres
nøye gjennom den såkalte drag factoren, der den justeres med hensyn til lufttrykket.
Concept II romaskin, stasjonær. Concept II romaskin på Concept II slides TM
2.2 Indre og ytre arbeid
Den effekten som vises i displayet på romaskinen er ikke det reelle arbeidet som har blitt
utført. Arbeid på en romaskin kan deles opp i to deler, indre og ytre. Ved å holde det ytre
arbeidet konstant, vil forskjeller i det indre arbeidet være det som utgjør forskjeller i
energibruk. Det indre arbeidet registreres ikke av romaskinens display. Ytre arbeidet er det
arbeidet som gjøres på gjenstander, i en robåt energi som overføres til åre/vann og gir båten
større hastighet. På romaskinen registreres hastigheten på hjulet og dermed kan det ytre
arbeidet beregnes. Romaskinen har et display hvor dette arbeidet vises i ulike parametere,
bl.a. Watt.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 6
Indre arbeidet er arbeid som ikke fører til øket effekt på gjenstander. Altså arbeid som
ikke �syns�. Det indre arbeidet på romaskinen er bl. a. det arbeidet som gjøres på vei tilbake
til nytt drag. Under denne fasen skjer en oppbremsing av kroppen fordi fartsretningen skal
forandres. Teorien bak en bevegelig romaskin er at det indre arbeidet er forsøkt minsket ved å
sette hele maskinen på �hjul�, slides. Forskjellen som oppstår her er at kroppen står stille over
samme punkt på gulvet, mens romaskinen forflytter seg. Da er det altså romaskinen som må
bremses opp for å forandre fartsretning. Det blir da forskjell i det indre arbeidet fordi massen
som må bremses opp er betydelig mindre. Når romaskinen står fast på gulvet, stasjonær, må
man ved hvert nye drag bremse opp sin egen kroppsvekt som er på vei framover, f.eks. 80 kg.
Setter man maskinen på slides er massen som må bremses opp altså romaskinens og vognene
maskinen står på, ca 50 kg. Tidligere forsøk gjort på bevegelige romaskiner viser ingen
forskjell i energiomsetning. Det eneste man har funnet er den rent følelsesmessige forskjellen
forsøkspersonene rapporterte om. (Mahony, 1998)
Antall drag i minuttet, takt, er en annen parameter som kan sees i sammenheng med
den totale arbeidsmengden. Det finnes en viss korrelasjon mellom øket takt og hastighet på
maskinen. For å forsikre oss om at arbeidet på de to maskinene skal bli så likt som mulig
forutbestemmes også takten.
Gjennom å gjøre en test uten motstand i draget, altså gjøre det ytre arbeidet lik null,
ønsket vi å undersøke om det oppstod utslag i resultatene som bare kunne skyldes ulikheter i
det indre arbeidet på de to maskinene. Dette kaller vi en 0-test.
2.3 Energikrav
Forskjellen i energikrav for roing på stasjonær og slides kan regnes ut, der man regner
arbeidskravet for kun bevegelsen til roeren eller maskinen. For å gjøre beregningene mulige
blir bevegelsen regnet som en pendel, konstant fart og kraft gjennom hele bevegelsen. Det er
regnet med masse på roeren på 80kg og tyngdeforflyttning 0,7m. Gjennomdraget tar 0,8
sekunder som er ¼ av hele draget.
For utregningen på slides har vi maskinenes vekt på 30kg pluss deler av den
bevegelige vognen som til sammen blir ca 50kg. Dette er massen som må forflyttes i hvert
drag. I tillegg kommer friksjonsarbeidet mellom vognene og skinnene, og strammingen i
strikkene som holder vognene på plass hjelper roeren med tilbakebevegelsen.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 7
Ekin, stasjonær = ½ mv2 = 30,625 J/gjennomdrag → 122,5 J/ hele drag
I 24 takt tilsvarer dette en effekt på 49 Watt.
Ekin, slides = ½ mv2 → 76,6 J/ hele drag
I 24 takt tilsvarer dette en effekt på 30,6 Watt. ( Sternheim og Kane, 1991)
Martindale og Robertson, 1984, regnet på energikravet ved roing ved å filme
bevegelsen og regne på akselrasjon og retardasjon av kroppsdeler. De fant at man beveger
kroppsdelene mindre i forhold til hverandre på bevegelig romaskin. Spesielt de tyngste delene
på kroppen beveget seg mindre. Dette virker da energisparende.
2.4 Energiforbruk Både det indre og det ytre arbeidet krever energi for roeren. Altså det totale energiforbruket
på romaskinene vil være det indre og ytre arbeidet sammenlagt. Forandringer av en av disse
påvirker derfor det totale energiforbruket. Energi kan frigjøres aerob eller anaerobt. Aerob
energiomsetning krever tilførsel av oksygen, mens anaerob energiomsetning ikke krever det.
Aerob og anaerob energiomsetning utgjør til sammen kroppens totale energiomsetning.
Oksygenopptaket kan brukes som mål på den aerobe delen, mens laktatkonsentrasjonen i
blodet brukes som en indikator på den anaerobe delen. ( Mc Ardle m. fl., 2001)
2.4.1 Aerob energiomsetning Aerob energiomsetning er produksjon av ATP med forbruk av oksygen (O2), og nedbrytning
av dette ATP`et. ATP er musklenes energikilde. Det er vanskelig å måle ATP-omsetningen
direkte, men fordi en gitt mengde O2 alltid gir omtrent samme mengde ATP vil forbruket av
O2 være et direkte og tilstrekkelig nøyaktig mål på den aerobe ATP produksjonen.
Oksygenopptaket (VO2) brukes derfor som et mål på energiomsetningen. (R. Bahr, m. fl.,
1991)
Oksygenopptaket måles ved analysering av inspirert og ekspirert luft. Ekspirert luft
blandes og analyseres, og man får et mål på gasskonsentrasjonen. Oksygenopptaket benevnes
i ml*kg-1*min-1 eller l*min-1 .
2.4.2 Anaerob energiomsetning Laktatproduksjonen gir en indikasjon på hvor vidt anaerob energiomsetning har vært viktig
for et arbeid. Ved arbeid under laktatterskelen vil den areobe energiomsetnigen utgjøre den
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 8
største delen av den totale energiomsetnigen. Når arbeidet er over terskelen vil den anaerobe
energiomsetningen bidra.
Ved arbeid akkumuleres La- i musklene og ved økende belastning øker produksjonen.
Dette skjer på grunn av at det ikke finnes tilstrekkelig mengde oksygen til at næringsstoffene
forbrennes fullstendig. Pyrodruesyre er endeproduktet i glykolysen. På grunn av det
manglende oksygenet gjøres pyrodruesyre om til melkesyre, som igjen spaltes til La- og H+.
La- transportes ut i blodbanen og kan her måles ved blodprøvetaking. Blodet analyseres med
en blodlaktatanalysator. Ved en arbeidsintensitet på 40 � 50 % av VO2maks er mengden
melkesyre som blir produsert ikke større enn at muskulaturen selv (internt) er i stand til å ta
seg av å oksidere den like fort som den produseres. Ved en belastning tilsvarende 75 � 85 %
av VO2maks begynner imidlertid produksjonen av melkesyre fra de arbeidende muskelceller å
bli så stor at noe transporteres ut i blodet og [La-]bl begynner å øke eller stabiliserer seg på en
høyere konsentrasjon enn i hvile.
Siden man måler [La-] i blodet og ikke i muskelen, vet man ikke hvor stor selve
produksjonen av melkesyre har vært. Men [La-]bl gir en god indikasjon på den anaerobe
energiomsetningen. Forskjeller i den målte laktatverdien ved samme arbeidsbelastning,
indikerer forskjell i den anaerobe energiomsetningen.
2.4.3 Hjertefrekvens Hjertefrekvensen måles i slag*min-1, og stiger under submaksimale belastninger tilnærmet
lineært med økende belastning. Det vil da medføre at forskjeller i hjertefrekvens på de to
maskinene, indikere forskjell i energiforbruk. (Mc Ardle m.fl. 2001)
2.5 Reliabilitet
Tester på Concept II har vist seg å ha høy reliabilitet hos gode roere. Det vil si at om man
tester samme roer under like forhold vil man få veldig like resultater. Dette har EJ Schabort
(1998) vist i Sør Afrika med gjentatt testing. De viste at variasjonene i snittwatt på 3 stk 2000
meters tester var på gjennomsnittlig 2% (1,3-3,1%). Korrelasjonen mellom test og retest var
på 0,96 (0,87-0,99). Derfor har vi valgt å benytte forsøkspersoner med gode tekniske
ferdigheter i roing. Vi håper derfor å eliminere feilkilder som treningseffekt og ulik
arbeidsøkonomi i de ulike testene.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 9
3. Material og metode
3.1 Forsøkspersoner
Tabell 3.1.1 Oversikt over forsøkspersoner.
Forsøksperson Kjønn Alder,år Vekt, kg Tid 5000m Tid kunnet
ro,år 1 M 27 93,3 16:45 8 2 M 19 93 16:54 5 3 M 23 76 17:17 15 4 K 33 59 20:10 11 5 K 38 87 18:40 27 6 M 21 92 18:48 7
Forsøksgruppen bestod av fire menn og to kvinner. De har rodd aktivt mellom 5 og 27 år,
veier mellom 59 og 93,3 kg og alderen spenner fra 19 til 38 år. 5000-meters resultatene er
gode innenfor de respektive klassene og varierer fra 16:45 til 20:10. Alle forsøkspersoner har
trent på både slides og stasjonær romaskin.
3.2 Romaskiner
Romaskinene som ble brukt i dette forsøket er Concept II fra Morrisville i USA og Concept II
slides TM . Dette er den mest benyttede romaskinen på markedet, som gjør at sammenlikning
av disse to prinsipielt ulike måtene å bruke maskinene på er interessant. Det utførte ytre
arbeidet registreres av sensorer i viftehjulet og vises i displayet. Benevning som vises er Watt,
kalorier og tid per 500 meter. Displayet har en komputer som kan stilles inn for nedtelling
både i tid og distanse.
3.3 Protokoll
Forsøkspersonene møtte opp på laboratoriet på NIH 3 ganger. Før hver testdag ble
forsøkspersonene oppfordret til å forberede seg som om det skulle være en regatta. Første
gang ble forsøkspersonene informert om forsøkets opplegg og hensikt. En 0-test ble også
gjennomført denne gangen. Andre dagen ble submaks- og makstest gjennomført på en av
maskinene og den tredje dagen utførte de samme test på den andre maskinen.
Forsøkspersonene fikk 24 timers hvile mellom testene dag 2 og 3. 0-testen bestod av 5
minutter roing uten motstand i draget. Submakstesten ble innledet med 10 minutter
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 10
oppvarming etterfulgt av fem belastninger med økende motstand, hver på 4 minutter. Etter en
pause på 10 minutter ble makstesten gjennomført, den bestod av et simulert 2000-meters løp.
3.3.1 Dag 1
Hvile 0-Bel. 0-Bel.Hvile
O måles2
La måles
Figur 3.4.1 Testforløpet dag 1.
Det ble først foretatt et lite møte hvor forsøkspersonene ble informert om hele testopplegget.
Informasjonshefte og helsesjekkskjema ble delt ut for gjennomlesning og underskrift.
Rekkefølgen på forsøkspersonene ble bestemt. Etter dette ble forsøkspersonene vist rundt på
laboratoriet, hvor utstyret som skulle brukes ble vist fram og prøvd ut.
Før alle testene stilte forsøkspersonen inn fotbrettet på maskinen, satte på pulsbåndet
og tok på seg hjelmen, nærmere forklaring i kapittel 3.5 og 3.6.
Første dagen ble det foretatt en 0-test. For å gjennomføre en slik test, ble romaskinens
motstandsmekanisme tatt ut. Før testen ble det foretatt måling av hvilemetabolisme,
forsøkspersonen satt stille på romaskinen i tre minutter. Oksygenopptak og puls ble målt hvert
30. sekund. (Hvilemetabolismen blir i de senere resultatene trukket fra O2-verdiene.) Direkte
etter disse tre minuttene begynte Fp å ro. Takten skulle holdes på 24 drag per minutt. Dette
ble målt manuelt og det ble gitt tilbakemelding til Fp ca. hvert 15. sekund, slik at roingen ble
foretatt på riktig frekvens. Testen varte i fem minutter og VO2 og puls ble registreret hvert 30.
sekund. Laktatprøve ble tatt direkte etter testens slutt. Fp fikk deretter fem minutters pause for
å bytte ut romaskinen. Fp gjennomførte igjen de fem minuttene roing på samme måte som
tidligere, men nå altså på den andre romaskinen.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 11
3.3.2 Dag 2 og 3
HvileOppvarming
Sub 1Sub2
Sub3Sub4
Sub5Maks
Hvile
O måles2
La måles
Arbeidsnivå
Figur 3.4.2 Testforløpet dag 2 og 3.
Hver forsøksperson ble igjen kort informert om dagens testforløp (figur 3.4.2).
Forsøkspersonen tok på seg utstyret og stilte inn romaskinen. Testen ble innledet med måling
av hvilemetabolisme, der VO2 og puls måltes hvert 30. sekund i tre minutter.
Direkte etter dette begynte forsøkspersonen å ro på oppvarmingsbelastningen i ti
minutter. De ulike belastningene er regnet ut for hver enkelt forsøksperson, forklares i
kapittel 3.4. Takten på oppvarmingen var 18 drag per minutt. Takten var den samme for alle
forsøkspersoner. Under disse ti minuttene ble pulsen registrert hvert minutt. Etter sju minutter
bes forsøkspersonen om å putte munnstykket i munnen, neseklype ble satt på av en testleder,
og VO2 ble målt de to siste minuttene. Etter oppvarmingen fikk Fp ett minutt pause hvor det
ble tatt en laktatprøve.
Deretter begynte submakstesten som bestod av fem belastninger på fire minutter hver.
Mellom hver belastning var det ett minutt pause hvor en laktatprøve ble tatt. Hver belastning
var utregnet på grunnlag av tidligere resultater på 5000 meters tester, se kapittel 3.4. Takten
var forhåndbestemt og var på 20, 22, 24, 26, og 28 drag per minutt på de respektive
submaksbelastningene. Etter to minutter på hver belastning ble forsøkspersonen bedt om å
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 12
putte inn munnstykket, neseklypen ble satt på og VO2 registret hvert 30 sekund det siste
halvannet minuttet. Watt takt og puls ble registrert hvert minutt under hele submakstesten.
Når laktatprøven etter den femte belastningen var tatt, fikk Fp ti minutter pause hvor
han/hun kunne strekke litt på seg, drikke og mentalt forberede seg til makstesten. Displayet på
romaskinen ble stilt inn på 2000-meter. Under makstesten ble VO2 og puls målt hvert 30.
sekund. I tillegg ble tiden per 500-meter registrert. Etter avsluttet test ble munnstykke beholdt
i munnen til nærmeste 30. sekund for å få en siste måling. Laktatprøver ble tatt 1, 3, og 5
minutter etter avsluttet test. Sluttid og snittwatt ble nedskrevet.
For dag 3 gjaldt samme prosedyre, men med den andre romaskinen. Fire av Fp�ene
rodde først på stasjonær og så på slides, mens to gjorde motsatt.
3.4 Beregning av belastning/ytre arbeid Belastningene på submakstrinnene er beregnet ut fra forsøkspersonenes tidligere resultat på
5000 meters tester. Sluttiden for disse testene er over femten minutter og vi kan derfor
forutsette at de har ligget rundt laktatterskelen under hele løpet. Vi kunne gjennom å se på
sluttiden regne ut snitt tiden per 500 meter og regne om resultatet i Watt ved hjelp av
formelen:
2,75 * (distanse/ tid i sek)3 (Åke Fiskestrand, 1999)
Sluttresultatet i Watt ble avrundet nærmeste fem, og denne effekten ble benyttet som siste
belastning i submakstesten. De andre belastningene under submakstesten ble trappet ned 25
Watt for hver belastning til og med oppvarmingen. Takten under submakstesten var bestemt
på forhånd, der oppvarmingen ble kjørt i 18 takt og deretter 2 taktslag høyere for hver
belastning. Under hele testen var det viktig at takten og Watten ble holdt slik den var bestemt,
slik at sammenlikning mellom resultatene fra de to maskinene kunne gjennomføres. Dette ble
sjekket av testlederne hvert halve minutt og feedback ble gitt til Fp.
For at lufttrykket ikke skulle påvirke den ytre motstanden ble det den såkalte drag
factoren innstilt på 135 hver dag. Drag factoren registrerer hvor mye motstand en viss
hastighet på viftehjulet gir. Denne benyttes for å regne om hastigheten på hjulet til effekt, det
ytre arbeidet. Ved for eksempel lavere lufttrykk vil en gitt hastighet på hjulet resultert i lavere
luftmotstand og dermed lavere ytre arbeide. Man justerer så åpningen på luftinntaket slik at
motstanden blir den samme fra dag til dag.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 13
3.5 Pulsmåling Polar accurex pulsmåler fra Polar Elecho OY fra Finland ble benyttet. Måleusikkerheten for
denne type pulsmåler er på +/- 1% eller +/- ett slag, kommer an på hva som er høyest.
Pulsen ble målt kontinuerlig under alle deler av testen. Forsøkspersonen hadde et
elektronisk pulsbelte rundt brystkassen, som sendte signaler til pulsklokken. Pulsklokken var
innstilt på å lagre hvert 15. sekund, mens vi noterte pulsverdiene hvert minutt under alle deler
av testene bortsett fra under maks-testen. Der ble pulsen skrevet ned hvert 30. sekund.
3.6 Oksygenopptak For å måle oksygenopptaket benyttet vi Oxycon Champion, Jaeger; oksygenopptaksanalysator
fra Tyskland, med munnstykke og Hans Rudolph 3-veis ventil. På grunn av at robevegelsen
umuliggjorde at slangen kunne henge i luften foran, slik den gjør på en tredemølle eller
sykkelergometer, ble den festet på en hockey hjelm slik at slangen ikke forstyrret roeren i
draget. Munnstykket ble på grunn av dette hengende foran munnen på roeren og kunne lett
puttes inn eller fjernes. For at slangen ikke skulle hindre robevegelsen valgte vi en slange på
2,35 meter. Den måtte også være så lang fordi den skulle ha en bue over inntaket til
miksekammeret. Slangen var 2,95 dm3 , og beregninger viste at utluftningstiden ved hvile
ventilasjon var på ca 5 sekunder. Måleusikkerheten på oksygenanalyseapparaturen er <2%. I
tillegg kommer usikkerhetene angående utlufting av slangen og miksekammeret. Denne
feilkilden kan minimaliseres ved å være nøye med når man putter i munnstykket. Gjøres det i
tilstrekkelig tid før målingen skal tas, ligger det ingen større måleusikkerhet her.
Oksygenopptaket ble målt det siste halvannet minuttet i hvert intervall. Munnstykket
ble satt inn i munnen med hjelp av forsøkspersonen (Fp) og neseklype ble satt på de siste to
minuttene på de submaksimale belastningene og de tre siste minuttene under oppvarmingen.
På grunn av at vi anvendte en ekstra lang slange var det viktig at munnstykket og neseklypen
kom på i god tid før første måling skulle foretas. Dette fordi slangen og miksekammeret måtte
luftes ut, slik at rett luft ble analysert. Vi fikk da tre registrerte målinger av oksygenopptaket
ved hver belastning. Av disse verdiene ble det regnet ut et snitt som ble betraktet som
arbeidets aerobe krav. På 0-testen, hvilemetabolismen og makstesten hadde forsøkspersonen
munnstykket inne og neseklypen på hele tiden. Etter avsluttet 2000-meter så man til at Fp
beholdt munnstykket inne og neseklypen på til en siste måling var registrert.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 14
3.7 Laktatmåling For beregning av laktatkonsentrasjonen ble det benyttet en en 1500 sport, YSI;
laktatanalysator fra USA. Måleusikkerheten på analysatoren er +/- 3%. Feilmålinger kan
oppstå ved utilstrekkelig vasking av huden og utilstrekkelig mengde blod for analysering.
Laktatkonsentrasjonen ble målt ved at Fp ble stukket i fingeren og blod samlet opp i et
kapillærrør, injisert og analysert i laktatanalysatoren. Laktatprøver ble tatt etter arbeidet på 0-
belastning, oppvarming og etter hver belastning under submaks-testen. Det var satt av ett
minutt til å gjennomføre dette. Laktat ble målt rett etter maks-testen og deretter hvert andre
minutt til vi var sikre på at den høyeste konsentrasjonen var målt.
Bildet viser fp 5 på stasjonær Concept II, hjelm med slange og oksygenanalysatoren kan sees på bildet.
Bildet viser en av testlederne på en Concept II på slides.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 15
4. Resultater
4.1 Hjertefrekvens Steady rate oppnås ved hver belastning på de to maskinene. Figurene som er tatt med er
representative for hele gruppen, figur 4.1.1 og 4.1.2. Som man kan lese ut av disse følger
pulsen samme mønster ved begge testene.
Hjertefrekvens roer3 (Fp 1)
60
80
100
120
140
160
180
200
220
0 10 20 30 40 50 60
Tid (min)
Hje
rtefre
kven
s (s
lag/
min
)
stasjonærslides
Figur 4.1.1 Hjertefrekvensen til Fp 1 på de to maskinene under hele testen. På figuren kan man ane en liten tendens til at pulsen er gjennomgående 2-3 slag høyere for
stasjonær enn for slides ved submaks belastningene. På makstesten derimot er forløpet
motsatt. Her er pulsen ved roing på slides høyere.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 16
Hjertefrekvens roer 2 (Fp 3)
40
60
80
100
120
140
160
180
200
0 10 20 30 40 50 60
Tid (min)
Hje
rtef
rekv
ens
(sla
g/m
in)
stasjonærSlides
Figur 4.1.2 Hjertefrekvensen til Fp 3 på de to maskinene under hele testen.
Tilsvarende som man kunne se på figur 4.1.1 følger pulsutviklingen ved de to maskinene
hverandre. Forsøksperson 3 har derimot høyere puls på slides enn på stasjonær, altså motsatt
av forsøksperson 1. Forskjellene er dog ikke så tydelige for Fp 3. Disse pulskurvene er
representative for hele forsøksgruppen, der noen har høyere puls på slides og noen har høyere
puls på stasjonær. Gjennomgående for hele forsøksgruppen er at etter hvert som belastningen
øker minker differansen i hjertefrekvens mellom de to maskinene.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 17
4.2 Puls i forhold til oksygenopptak Når man ser på puls i forhold til O2-opptaket, kan man se at det aerobe energiforbruket har
vært forskjellig, men igjen finner vi ikke noe gjennomgående for en maskin, figur 4.2.1 og
4.2.2. Det kommer også fram at de målte forskjellene er veldig små. For fp 1 skiller
oksygenopptaket på det meste med 0,2 l/min og for fp 3 skiller det på det meste med 0,23
l/min. Ved ulike deler av testen er det aerobe energiforbruket det samme på begge maskinene,
altså kurvene ligger oppå hverandre og de forløper likt. Det vil da si at den aerobe
energiomsetningen utvikler seg nokså likt, uavhengig av hvilken maskin man benytter.
Puls og VO2/belastning, Fp 1
0
30
60
90
120
150
180
210
0-tes
t
Oppva
rming
Submak
s 1.
Submak
s 2.
Submak
s 3.
Submak
s 4.
Submak
s 5.
Maks
Puls
, (sl
ag/m
in)
0
1
2
3
4
5
6
7
VO2,
(l/m
in)
Slides, pulsStasjonær, pulsSlides, VO2Stasjonær, VO2
Figur 4.2.1 Puls i forhold til oksygenopptaket under hele testen, Fp 1. Hvilemetabolismen er trukket fra O2-verdiene.
Puls og VO2/belastning, Fp 2
0306090
120150180210
0-tes
t
Oppva
rming
Submak
s 1.
Submak
s 2.
Submak
s 3.
Submak
s 4.
Submak
s 5.
Maks
Puls
, (sl
ag/m
in)
0
1
2
3
4
5
6
VO2,
(l/m
in)
Slides, puls
Stasjonær, puls
Slides, VO2
Stasjonær, VO2
Figur 4.2.3 Puls i forhold til oksygenopptaket under hele testen, Fp 2. Hvilemetabolismen er trukket fra O2-verdiene.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 18
4.3 Laktatkonsentrasjonen ved hver belastning Kurvene for laktatkonsentrasjonen i blodet viser at utviklingen av den anaerobe
energiomsetningen er lik på de to maskinene. Det er individuelle forskjeller som vist under,
men ingen gjennomgående trend. Det ser ut som at roing på stasjonær romaskin gir en høyere
laktatkonsentrasjon i blodet etter makstesten. En av fem forsøkspersoner viser et tydelig utfall
mot andre siden, d.v.s. høyere [La-]bl etter makstest på slides.
La-/belastning, Fp 1
02468
101214
0-tes
t
Oppva
rming
Submak
s 1.
Submak
s 2.
Submak
s 3.
Submak
s 4.
Submak
s 5.
Maks
La- (
mm
ol/l)
Slides, La-
Stasjonær, La-
Figur 4.3.1 Laktatkonsentrasjonen i blodet under hele testen, Fp 1.
La-/belastning, Fp 2
02468
1012
0-tes
t
Oppva
rming
Submak
s 1.
Submak
s 2.
Submak
s 3.
Submak
s 4.
Submak
s 5.
Maks
La- (
mm
ol/l)
Slides, La-
Stasjonær, La-
Figur 4.3.2 Laktatkonsentrasjonen i blodet under hele testen, Fp 2.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 19
En av forsøkspersonene peker seg ut gjennom å ha en stor forskjell på laktatkonsentrasjonen
gjennom testene på de ulike maskinene. Forskjellen øker med økende belastning. Maskinen
med høyest laktatkonsentrasjon er stasjonær. Figur 4.3.3.
La-/belastning, Fp 3
0
2
4
6
8
10
0-tes
t
Oppva
rming
Submak
s 1.
Submak
s 2.
Submak
s 3.
Submak
s 4.
Submak
s 5.
Maks
La- (
mm
ol/l)
Slides, La-
Stasjonær, La-
Figur 4.3.3 Laktatkonsentrasjonen i blodet under hele testen, Fp 3.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 20
4.4 Makstest sammenlikning slides/stasjonær Tre forsøkspersoner gjør et større arbeid under makstesten på slides. De andre tre gjør et
større arbeid på stasjonær. Man ser en sammenheng mellom resultat i snittwatt og
laktatkonsentrasjonen. De 3 forsøkspersonene med høyere snittwatt på makstesten ved roing
på stasjonær, (fp 1, fp 2 og fp 6) har sin høyeste [La-]bl etter denne testen. Fp 4 har høyere
snittwatt på slides og også sin høyeste [La-]bl etter denne testen. For fp 3 er denne
sammenhengen ikke gjeldende. Hos denne finner man høyest [La-]bl etter roing ved lavere
snittwatt. For fp 5 ble det ikke gjennomført laktatmålinger ved den ene makstesten.
Makstest snittwatt, slides/stasjonær
0
100
200
300
400
500
Fp 1 Fp 2 Fp 3 Fp 4 Fp 5 Fp 6
Wat
t
SlidesStasjonær
Figur 4.4.1 Gjennomsnittlig watt for hvert drag under makstesten, alle forsøkspersoner, slides og stasjonær
romaskin.
Makstest La-, slides/stasjonær
0
2
4
6
8
10
12
14
Fp 1 Fp 2 Fp 3 Fp 4 Fp 5 Fp 6
La-,(
mm
ol/l)
SlidesStasjonær
Figur 4.4.2 Laktatkonsentrasjonen i blodet ett minutt etter avsluttet makstest. Forsøksperson 5 ble ikke målt
etter roing på stasjonær. Alle andre forsøkspersoner ble målt etter roing på både stasjonær og slides.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 21
Det ser ut som det er veldig få og små forskjeller i VO2 ved makstesten. For noen Fper er det
snakk om noen få milliliter. Den største forskjellen er for Fp 3, 0,31 l O2/min. Man kan heller
ikke se sammenhenger mellom prestasjonen i Watt og disse små forskjellene. Det vipper i
begge retninger for ulike Fper.
Makstest VO2, slides/stasjonær
0
1
2
3
4
5
6
Fp 1 Fp 2 Fp 3 Fp 4 Fp 5 Fp 6
VO2,
(l/m
in)
SlidesStasjonær
Figur 4.4.3 Høyeste målte O2-verdi på de to maskinene, alle forsøkspersoner. Hvilemetabolismen er trukket fra O2-verdiene i denne figuren.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 22
4.5 Oksygenopptak og laktatkonsentrasjon ved 0-test Oksygenopptaket ved 0-testen for fem av forsøkspersonene er høyest på stasjonær. Det
motsatte gjelder for laktatkonsentrasjonen, der fem av forsøkspersonene har høyest på slides.
For fire av Fpene samsvarer disse verdiene,( fp 2, fp 4, fp 5 og fp 6) mens for de to resterende
vises et motstridig forhold. Fp 3 har høyest oksygenopptak på stasjonær og også høyest laktat
på denne maskinen. Fp 1 har høyest oksygenopptak på slides og også høyest
laktatkonsentrasjon her. Disse to har altså sine høyeste verdier for VO2 og [La-]bl på samme
maskin, en av dem på slides og den andre fpen på stasjonær.
0-test, slides/stasjonær
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
1,6
1,8
Fp 1 Fp 2 Fp 3 Fp 4 Fp 5 Fp 6
Slides, VO2,(l/min)
Stasjonær. VO2
Slides, La-(mmol/l)
Stasjonær, La-
Figur 4.5.1 Oksygenopptak og laktatkonsentrasjonen for hver enkelt forsøksperson ved 0- testen. Y-aksen
beskriver l/min for oksygenopptaket og mmol/l for laktat. Hvilemetabolismen er trukket fra O2-verediene.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 23
4.6 Gjennomsnittlig forskjell mellom slides og stasjonær Alle figurer viser gjennomsnittet regnet ut fra alle forsøkspersoners resultater ved de ulike
belastningene. Verdier over nullinjen betyr at gjennomsnittet var høyere på slides. Verdier
under null betyr at gjennomsnittet var høyere på stasjonær. Figurene viser også
standardavviket på hver belastning.
Gjennomsnittlig forskjell, puls
-8
0
8
0-tes
t
Oppva
rming
Submak
s 1.
Submak
s 2.
Submak
s 3.
Submak
s 4.
Submak
s 5.
Maks
Puls
slag
Figur 4.6.1 Gjennomsnittlig forskjell i puls med standardavvik gjennom alle testene.
Den gjennomsnittlige forskjellen i pulsen varierer mellom maskinene under hele testforløpet.
Den statistiske forskjellen ble ikke signifikant. Variasjoner mellom forsøkspersonene gjør at
standardavviket blir stort.
Gjennomsnittlig forskjell, VO2
-0,70
0,00
0,70
0-tes
t
Oppva
rming
Submak
s 1.
Submak
s 2.
Submak
s 3.
Submak
s 4.
Submak
s 5.
Maks
VO2,
l
Figur 5.2 Gjennomsnittlig forskjell i oksygenopptak ved de ulike belastningene med standardavvik satt på.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 24
Vi ser her at oksygenopptaket ved 0-testen er gjennomsnittlig høyere ved roing på stasjonær,
(p= 0,068). Ved de laveste belastningene, oppvarming, submaks 1, 2 og 3, er oksygenopptaket
ganske likt på de to maskinene, men når belastningen øker ser man at roing på slides har en
tendens til å gi høyere O2-opptak. På den høyeste submaks belastningen hadde 4 av 6
forsøkspersoner høyere eller likt oksygenopptak på slides enn på stasjonær romaskin.
Forskjellen mellom slides og stasjonær ble dog ikke statistisk signifikant.
Gjennomsnittlig forskjell, La-
-2,50
0,00
2,50
0-tes
t
Oppva
rming
Submak
s 1.
Submak
s 2.
Submak
s 3.
Submak
s 4.
Submak
s 5.
Maks
Fors
kjel
l i L
a-, m
mol
Figur 5.3 Gjennomsnittlig forskjell i laktatkonsentrasjonen i blodet ved hver belastning med standardavvik. Laktatverdiene for gruppen i gjennomsnitt følger nullinjen helt til makstesten, det vil si
forskjellene er veldig små. Det finnes ingen signifikant forskjell i laktatverdiene noe sted
under hele testforløpet. Ved masktesten ser laktatkonsentrasjonen ut til å være gjennomsnittlig
høyere på stasjonær.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 25
5.0 Diskusjon Ved første øyekast på resultatene ser det ikke ut til å være noen forskjeller mellom de to
maskinene. De forskjellene vi har sett viser kun små differanser i alle målte parametere. Ser
man hele gruppen under ett, regner ut gjennomsnittsverdier, vil individuelle forskjeller være
den største årsaken til ulikheter mellom maskinene. Det virker helt vilkårlig hvilken maskin
forsøkspersonene presterer best på. Man kan se en viss indikasjon på at bevegelsen ved 0-
testen ved roing på slides krever mindre oksygen, men samtidig har forsøkspersonene høyere
laktatkonsentrasjon ved 0-testen på slides.
Steady rate oppnås ved hver belastning på de to maskinene, da vi ser at hjertefrekvensen
avflates mot slutten av hver belastning. Dette vises i figur 4.1.1 og 4.1.2. Man kan da trekke
den konklusjonen at de andre målingene som har blitt gjort ved slutten av hver belastning, har
blitt foretatt ved steady state. Dette er viktig fordi kroppen ved steady state har tilpasset seg til
den endrede arbeidsbelastningen. Hjertefrekvensen, oksygenopptaket og
laktatkonsentrasjonen har stabilisert seg og er representative for den nye belastningen.
Det er store variasjoner i hjertefrekvensen mellom de ulike forsøkspersonene.
Allikevel er det ikke slik at alle pulsverdier er høyest for samme maskin gjennom alle testene.
Forskjellen vi kan se i pulsverdiene er veldig små på samme belastning på de to maskinene
for hvert individ. Den største forskjellen finner vi hos fp 3. Der er det en differanse på 11
slag/min ved submaks 1. At det er individuelle forskjeller vises tydelig i figur 4.6.1,
gjennomsnittet av forskjellen i pulsverdiene. Hvis det hadde vært en gjennomgående forskjell
mellom maskinene ville linja ligget enten over eller under nullverdien ved alle belastningene.
Dette er ikke tilfelle på figuren. Statistisk påvises ingen signifikant forskjell mellom
hjertefrekvensen på de to maskinene.
Derfor kan vi si at hjertefrekvensen ikke påvirkes av hvilken romaskin man benytter.
Oksygenopptaket følger samme utvikling, (figur 4.2.1 og 4.2.2), ingen av maskinene
skiller seg ut. Hvilket betyr at hver enkelt forsøkspersons høyeste oksygenforbruk varierer på
de ulike maskinene ved de ulike belastningene. Den største forskjellen vi kan finne er ved 0-
testen, hvor oksygenopptaket er lavere for slides. Her har en forsøksperson en differanse på
0,33 l/min. Ser man på 0-testen isolert, virker det som slides gir et lavere oksygenopptak. Av
forskjellen vi fant ved utregning av det mekaniske arbeidet, kp. 2.3, kan vi se at det skiller ca
19 Watt ved roing i 24 takt. Dette tilsvarer 0,057 l O2 per minutt. Den lille forskjellen som
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 26
dette tilsier er knapt målbar, men skulle kunne være en medvirkende årsak til at
oksygenopptaket er lavere ved 0-testen, figur 4.6.2.
Den utregnede forskjellen er så liten og forskjellene vi kan finne gjennom alle testene
virker tilfeldige og avhenger sterkt av forsøkspersonen. Vi kan da si at de individuelle
ulikhetene er større en det som kan forklares av de mekaniske forskjellene. Ved 0-testen får
en p-verdi på 0,068, ikke signifikant. Vi kan allikevel anta at de mekaniske forskjellene i
bevegelsen trolig påvirker O2-kravet, siden flertallet av forsøkspersonene viser samme
tendens.
I gjennomsnitt er oksygenopptaket både større og mindre på slides sammenliknet med
stasjonær, og ingen signifikante forskjeller blir funnet.
Laktatkonsentrasjonen er høyere på visse belastninger og lavere på andre når man
sammenlikner de to maskinene, men det gjennomgående er at hver forsøkspersons
laktatprofiler forløper likt. De største forskjellene finner vi på den femte submaks
belastningen og ved makstesten. Der skiller det på det meste med 1,4 mmol/l på submaks 5
for fp 3 og 2,18 mmol/l på makstesten for fp 4. Fp 3 hadde høyest laktat på stasjonær og fp 4
hadde høyest laktat på slides. De gjennomsnittlige forskjellene vi finner ligger på mellom 0,02
og 0,53 mmol/l for hele gruppen. Laktatverdiene er nesten helt like ved de submaksimale
belastningene og standardavviket er veldig lite. Vi finner ingen signifikante forskjeller, (figur
4.6.3).
En av forsøkspersonene peker seg ut gjennom å ha en stor forskjell på
laktatkonsentrasjonen gjennom testene på de ulike maskinene, figur 4.3.3. Forskjellen øker
med økende belastning. Maskinen med høyest laktatkonsentrasjon er stasjonær. Grunner til at
kun denne ene fpen har en slik forskjell kan bl.a. være at han var den første forsøkspersonen.
Antagelig var han mer nervøs og ukjent med testapparaturen. Dette skulle da kunne påvirke
testresultatet.. Allikevel kan man ikke helt stole på disse forklaringene. Det at kurvene
forløper i samme mønster tyder på at feilkildene nevnt ovenfor kanskje ikke har hatt så stor
effekt allikevel. Det kan antageligvis heller tyde på at hans anatomi og kroppssammensetning
passer bedre for arbeid på en bevegelig romaskin, som resulterer i at han jobber mer
økonomisk på denne maskinen. Andre faktorer som kan påvirke forskyvning av laktatprofilen
fra dag til dag skulle kunne være endringer i plasmavolum.
Laktatkonsentrasjonen for alle forsøkspersoner gjennom hele testforløpet er nokså likt
for begge maskinene, figur 4.6.3. Det største avviket vi kan se er ved 0-testen og makstesten.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 27
Roing på slides gir gjennomsnittlig høyere laktatkonsentrasjon ved 0-testen, mens det
motsatte inntreffer ved makstesten.
Nulltesten som vi utførte for å sammenlikne kun forskjellen i indre arbeid, viste at forskjellen
på å ro stasjonær og på slides kanskje ikke var så stor som vi antok den kunne være. Ut fra
mekaniske beregninger skal den utgjøre 0,057 l/min i oksygenopptak. Resultatene viser
forskjeller i oksygenopptakt på mellom 0.06 l/min og 0,33l/min og forskjeller i
laktatkonsentrasjonen på mellom 0,02 mmol/l og 0,51 mmol/l. Disse forskjellene er veldig
små, ikke signifikante, p-0,068 for oksygenopptaket og p-0,3 for laktatkonsentrasjonen, og
siden vi her har med veldig lave laktatkonsentrasjoner og oksygenopptak å gjøre, er disse
variasjonene for usikre til å indikere noen forskjell som skulle skyldes romaskinene.
Fem av forsøkspersonene har større oksygenopptak ved roing på stasjonær og fire av
disse har samsvarende høyere laktatkonsentrasjon på slides, figur 4.5.1. Dette kan skyldes
ulikheter i belastningen under draget, siden roing på slides er mykere i isettet enn stasjonær.
Stasjonær romaskin oppleves som tyngre å dra i gang. Pågrunn av denne forskjellen vil
musklene måtte arbeide i uvante stillinger og ved uvant muskellengde, som igjen kan føre til
dårligere utnytting av muskulaturen ved roing på slides. Disse faktorene kan føre til den
høyere laktatkonsentrasjonen vi har funnet.
Ettersom vi kan se at to av forsøkspersonene faller utenfor den trenden nevnt over,
skulle det kunne forklares med at ulik kroppssammensetning gir ulike utslag på de ulike
maskinene. Med ulike kroppssammensetning menes ulike muskelfibertyper, hvor musklene er
festet og hvilke muskler som er best trent, både anaerobt og aerobt. I tillegg kan personens
høyde og vekt ha betydning.
Makstesten viser at noen av forsøkspersonene som har gjort et større arbeid på en maskin,
altså høyere snittwatt, likevel har lavere VO2 på denne maskinen. Laktatverdiene ser da ut til å
være høyere. Makstesten viser dermed at den anaerobe kapasiteten har mye å si for
prestasjonen, siden variasjonen i laktatkonsentrasjonen er større enn forskjellene man finner i
VO2. Forskjellen i arbeidet utført på makstesten, snittwatten, varierer fra 3 � 28 watt.
Ettersom vi kan se at maks O2 for både slides og stasjonær er veldig like skulle den
lille forskjellen kunne forklares i en noe mindre brukt muskelmasse på den ene maskinen.
Hvilket kan forklares gjennom ulik teknikk. Dette peker på at det maksimale oksygenopptaket
for denne personen og dette arbeidet er nådd og at forskjellen i prestasjon ligger i anaerob
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 28
energiomsetningsevne. Dette skulle kunne vise på at faktorer som motivasjon og
treningsstatus har mye å si for maksimalprestasjonen på romaskin.
En annen faktor som spiller inn er at forsøkspersonene er mer vant til å ro på
stasjonær. Dette kan bety at de lettere tar seg ut på denne maskinen, fordi de har bedre teknikk
og kan koordinere bevegelsen bedre. Dette kan kanskje være årsak til at 4 av 5 av fpene har
høyere laktat på stasjonær enn på slides. Den femte forsøkspersonen har antageligvis bredere
erfaring med roing på bevegelig romaskin., og har et bedre sluttresultat, høyere snittwatt og
bedre tid på slides. Denne fpen har uttrykt en preferanse ovenfor roing på bevegelig romaskin.
Eventuelt skulle muskelstyrken i magen ha større betydning på slides og muskelstyrken i
fleksjonsmusklene på baksiden av benet ha større betydning på stasjonær. Dette fordi
teknikkene som kreves for å utføre bevegelsene er litt ulike om man ser på muskelbruk.
Tidligere forsøk med bevegelig romaskin (Mahony og medarb., 1999; Martindale og
Robertson, 1984) har rapportert om mer rolik følelse ved roing på bevegelig romaskin. I vårt
tilfelle ville da musklene som brukes under roing på slides være mer trent for å yte maksimalt,
men på grunn av tiden på året, senvinteren, våre tester ble utført, skulle den mindre
vanntreningen kunne ha gjort fpene mer tilpasset til roing på stasjonær romaskin. Ettersom de
hele vinteren trener på romaskin og fortrinnsvis på stasjonær sådan, kan de intramuskulære
prosessene eventuelt ha adaptert seg til denne bevegelsen. Med intramuskulære prosesser
menes lokale tilpasninger i prosesser som har med energifrigjøring og avfallshåndtering å
gjøre, eksempelvis økt enzymkonsentrasjon. Deres teknikk og koordinasjon er på denne tiden
av året muligens bedre tilpasset den maskinen de er vant til å ro på.
Når vi oppsummerer hva vi har lagt fram så langt, ser man tydelig at parameterne som ble
målt ikke skiller seg mye under store deler av testen. Derimot ser det ut som at ved den
såkalte 0-testen og makstesten blir avvikene større. Her kan man tro at visse personer ville få
bedre resultat ved makstesten ved å alltid teste på en av maskinene. Altså, noen av
forsøkspersonene gjør det bedre på slides og noen på stasjonær.
Parameterne vi målte skal benyttes til å sammenlikne energiforbruket. Oksygenopptaket
representerer det aerobe energiforbruket, mens laktatkonsentrasjonen representerer det
anaerobe energiforbruket. På grunnlag av de funnene vi har gjort kan man ikke trekke noen
konklusjoner om aerobt energiforbruk er forskjellig på stasjonær eller på slides ved
submaksimale og maksimale belastninger. Den eneste belastningen hvor det er mulig å ane en
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 29
forskjell, selv om den ikke er statistisk signifikant, er ved 0-testen. Her ser vi en tendens til at
det aerobe energiforbruket er høyere på stasjonær enn på slides.
Den anaerobe energiomsetningen stiger etter hvert som belastningen øker. Men vi kan
ikke finne noen signifikante forskjeller. Laktatkonsentrasjonen ved 0-testen er gjennomsnittlig
høyere for slides enn stasjonær. Dette skulle da tilsi at det anaerobe energiforbruket er høyere
for slides. Men siden det her er snakk om veldig lave konsentrasjoner av laktat og forskjellene
ikke er signifikante kan vi ikke dra noen konklusjoner ut av det. Ved masktesten er
laktatkonsentrasjonene gjennomsnittlig høyere på stasjonær. Dette skulle da tilsi høyere
anaerob energifrigjøring. Årsaker til dette er diskutert tidligere.
På grunn av variasjonene hos hver enkelt forsøksperson og forsøkspersonene i mellom kan vi
ikke si at noen av maskinene skulle kreve mer eller mindre aerobt eller anaerobt energiforbruk
enn den andre.
Konklusjon
Ut fra våre resultater kan vi ikke si at en av maskinene peker seg ut. Enkelte roere presterer
gjennomgående bedre på en maskin, mens andre presterer bedre på den andre. Videre
forskning skulle kunne se på muskelrekruttering og muskel bruk under bevegelsen ved hjelp
av f. eks. EMG og kraftsensorer. Siden det å bevege seg tilbake til nytt drag kanskje krever et
større muskelarbeide enn forventet.
Maria i aksjon på laboratoriet. Marthe følger nøye med på Watt og O2-opptak.
Forskning og utviklingsoppgave NIH, vår 2002
Andersen og Brandin 30
Referanser - Bahr R., J. Hallen og J.I. Medbø (1999) Testing av idrettsutøvere, Universitetsforlaget AS. - Fiskestrand Å. (1999) Utvikling av fysiske kvaliteter i roing, Norges roforbund - Garrett W. E. Jr., D. T. Kirkendall (1999) Exercise and sports science, Lippincott, Williams og Wilkins, s.850 - Mahony N., B.Donne, M. O�Brian (1999) A comparison of physiological responses to rowing on friction-loaded and airbraked ergometers. Journal of sports sciences, nr. 17, s. 143-149 - Mc Ardle W. D., F. I. Katch, V. L. Katch (2001) Exercise physiology 5th edition, Lippincott Williams og Wilkins, , kapittel 6, kapittel 21. - Martindale W. O. og D. G. E. Robertson (1984) Mechanical Energy in Sculling and In Rowing an Ergometer, Canadian Journal of Applied Sports Science, nr. 9:3, s. 153-163. - Schabort E. J., J. A.Hawley, W. G.Hopkins, H. Blum (1999) High reliability of performance of well trained rowers on a rowingergometer. Journal of sports siences nr 17, s. 627-632. - Secher Niels H. (1983) The physiology of rowing, Journal of sports siences, nr 1, s. 23-53. - Sternheim M. M., J. W. Kane (1991) General physics, 2nd edittion, John Wiley and sons, s. 147-149 - Åstrand P. O. og K. Rodahl (1977) Text Book of Work Physiology, Mc Graw-Hill Book Company, s. 601-602.
top related