vurdering for læring - udir · vurdering for læring 5. samling for pulje 6 - dag 2 19. og 20....

Vurdering for læring 5. samling for pulje 6 - dag 219. og 20. september 2016

Dag 2 Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse

etter 2., 4., 7. og 10. trinn

08.30 – 09.15 Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av

kompetanse i fag etter 4., 7. og 10.trinn. Rammer og

muligheter. v/Udir

09.15 – 10.00 "Elevene med - fra underveis- til sluttvurdering"

v/Camilla G. Hagevold, ass. rektor v/Undheim skole

10.00 – 10.20 Pause

10.20 – 11.45 «Sammenhengen mellom underveisvurdering og

standpunktvurdering – Forskrift, forskning og fornuft». v/ Egil

Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

11.45 – 12.30 Lunsj

12.30 – 14.00 Forberedt gruppearbeid

14.00 – 14.30 Veien videre starter nå – råd til ressurspersonene

Evaluering

Sammenhengen mellom underveisvurdering og

vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og

10. trinn

Om denne økta

• Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn

• Hva er grunnlaget for vurdering?

• Faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering

• Sammenhengen mellom underveis- og standpunktvurdering

• Samarbeid og tolkningsfellesskap

Vurdering av kompetanse i fag etter 2.,

4., 7. og 10. trinn.

§ 1-1. Opplæringa i grunnskolen

I grunnskolen skal opplæringa vere i

samsvar med Læreplanverket for

Kunnskapsløftet. Læreplanverket for

Kunnskapsløftet omfattar den generelle

delen av læreplanen, prinsipp for

opplæringa, læreplanane for faga og fag-

og timefordelinga.

§ 3-3, § 4-3 Grunnlag for vurdering i fag

Grunnlaget for vurdering i fag er

kompetansemåla i læreplanane for fag slik

dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller

§ 1-3.

Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller

forhold knytte til ordenen og åtferda til

eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal

ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag. I faget

kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein

del av grunnlaget for vurdering.

Faglig relevant og rettferdig

Standpunktvurdering

Hva tenker du om disse uttalelsene?

• Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens

kompetanse for å kunne fastsette standpunktkarakteren

• Det viktigste er at standpunktkarakteren er fortjent

• Standpunktkarakteren i seg selv er viktigere enn hva

eleven har lært

Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?

• Skal gi uttrykk for kompetansen eleven har oppnådd i faget

• 85 % av karakterene på elevens vitnemål er

standpunktkarakterer

• Vitnemålet er det viktigste verdipapiret elevene har etter

endt skolegang

• Vitnemålet er elevens konkurransegrunnlag når de skal

søke jobb eller videre studier

• Handler om elevenes rettssikkerhet

§3-17, §4-11 Sluttvurdering i fag

Sluttvurderinga skal gi

informasjon om kompetansen til

eleven, lærlingen og

lærekandidaten ved avslutninga

av opplæringa i fag i

læreplanverket, jf. § 3-3, § 4-3

§ 3-18, § 4-12. Standpunktkarakterar i fag

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3 og § 3-16 / § 4-3 og § 4-10. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Reflekter over: Kva vil det i praksis bety…?

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3 og § 3-16. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Hvorfor skal standpunktkarakteren baserast på eit breitt

vurderingsgrunnlag?

• Karakteren er et uttrykk for sluttkompetansen og den skal være

valid/gyldig

• Ikke bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene

• Flere kilder øker sjansen for å «treffe riktig»• Flere og varierte kilder som gir informasjon om elevenes faglige

progresjon og ståsted

• Elevene viser kompetansen sin på mange forskjellige måter i løpet av

opplæringen.

• Eks. fagsamtaler, læringsaktiviteter, skriftlige prøver, diskusjoner eller

fremføringer, produkter, læringslogger osv.

• … og som samla viser den kompetansen eleven har i faget

• Hvordan kan dette overføres til barnetrinnet?

Reflekter over: Hva betyr…?

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3 og § 3-16. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Hva betyr

«som samla viser den kompetanse eleven har i faget»?

Det betyr ikke:

• at læreren må vurdere eleven i

alle kompetansemålene rett

før standpunktkarakteren

fastsettes

• at læreren kan legge sammen

karakterer fra

underveisvurderingen

Det betyr:

• At læreren må ”løfte blikket”

og vurdere elevens

kompetanse i faget på tvers av

de enkelte

kompetansemålene og

hovedområdene.

• Eleven kan ha økt

kompetansen sin i noen

kompetansemål ved å jobbe

med andre deler av faget.

Sammenhengen mellom underveis- og

standpunktvurdering

NY § 3-16, §4-10 Samanhengen mellom underveis- og

sluttvurdering

Undervegsvurderinga skal fremje læring

og gi eleven høve til å forbetre

kompetansen sin gjennom

opplæringstida i faget. Den kompetansen

eleven har vist undervegs i opplæringa er

ein del av grunnlaget for vurderinga når

standpunktkarakteren i fag skal

fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18 / § 4-3 og

§ 4-12.

Reflekter over: Hva vil det i praksis bety…

Undervegsvurderinga skal fremje læring

og gi eleven høve til å forbetre

kompetansen sin gjennom

opplæringstida i faget. Den kompetansen

eleven har vist undervegs i opplæringa er

ein del av grunnlaget for vurderinga når

standpunktkarakteren i fag skal

fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18 / § 4-3 og

§ 4-12.

Reflekter over: Når er det relevant…?

Undervegsvurderinga skal fremje læring

og gi eleven høve til å forbetre

kompetansen sin gjennom

opplæringstida i faget. Den kompetansen

eleven har vist undervegs i opplæringa er

ein del av grunnlaget for vurderinga når

standpunktkarakteren i fag skal

fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18 / § 4-3 og

§ 4-12.

.Handler om kompetanse som er relevant for standpunktvurderingen

Ny § 3-16 / § 4-10 betyr ikke nødvendigvis endring av praksis…

• Det har også tidligere vært mulig å

vektlegge vurderinger som er gjort i

løpet av skoleåret, men regelverket

har på dette punktet vært forstått og

praktisert ulikt.

• Hvorvidt ny § 3-16 / § 4-10

oppfattes som en realitetsendring

eller ikke, vil derfor avhenge av

hvordan regelverket har vært

praktisert lokalt.

Sammenhengen mellom underveisvurdering og

vurdering av kompetanse på gitte trinn

1. Start med “slutten”:• Bli bevisst - Hva er kompetanse i faget?

2. Praktiser en forutsigbar og gjennomsiktig vurderingspraksis:• Forståelige mål og kriterier• Tilbakemeldinger• Framovermeldinger• Elevinvolvering/egenvurdering

3. Følg med på elevenes faglige progresjon:• hvor er eleven er i sin læring?• hvor skal eleven?• hvordan eleven best kan nå sine mål

Planlegge for underveis- og standpunktvurderingen

• Eleven skal vite hva som vil inngå i grunnlaget for

vurderingen når standpunktkarakteren settes• Hva er kompetanse i fag? Løfte blikket fra ett og ett

kompetansemål

• Læreren skal tilrettelegge for læring og gi eleven anledning

til å utvikle kompetansen sin gjennom opplæringen• Elevene skal ha mulighet til å prøve og feile underveis

Forts. Planlegge for underveis- og standpunktvurderingen

• Læreren innhenter informasjonen om elevens kompetanse

underveis og bruker den til å følge med på hva eleven

mestrer og for å tilrettelegge for elevenes videre læring• Må planlegge informasjonskilder i forkant

• Selv om det har vært vurderinger underveis i opplæringen,

skal læreren gjøre en samlet vurdering av elevens

kompetanse ved fastsettelsen av standpunktkarakteren.

Skoler som jobber godt med underveisvurdering har få

eller ingen klager på standpunktkarakterene

www.nrk.no/mr/faerre-klager-pa-standpunktkarakteren-sin-1.12450937

Skoler som jobber godt med

underveisvurdering

rapporterer at arbeidet med

standpunktvurdering går

lettere, og får færre klager på

standpunktkarakterene.(Fylkesmannsembeter)

Samarbeid og

tolkningsfellesskap

Læreplanen og regelverket

Faglig skjønn Vurderingspraksis

LÆRER

Samarbeid + Tolkningsfellesskap = Kollektiv praksis?

Hvorfor samarbeid og tolkningsfellesskap?

• Samarbeid og felles drøftinger med andre lærere kan bidra til å

videreutvikle egen vurderingspraksis og eget faglig vurderingsskjønn

f.eks. • hva kjennetegner en vurderingspraksis som fremmer læring?

• Har vi felles forståelse av hvilken kompetanse som er beskrevet i

læreplanen?

• Hva kjennetegner kompetanse på ulike nivå?

• Hvordan tolker vi regelverket?

• Dialog, erfaringsdeling og samarbeid om vurdering kan foregå på ulike

arenaer:• med kollegaer på egen skole

• med andre skoler, og

• mellom lærer og elev

§ 3-4, § 4-4 Karakterar i fag

Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:

a) karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

b) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget

c) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget

d) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget

e) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget

f) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.

• Men hva betyr det egentlig at en elev for eksempel har nokså god

kompetanse i faget?

Kjennetegn på måloppnåelse til støtte for standpunkt etter 10. trinn

Hva vet vi om tolkningsfellesskap

– en vei mot rettferdig og relevant vurdering ?

NIFU(2014): Karakterer i offentlige og private videregående skoler

• Tolkningsfellesskap styrker lærernes anvendelse av profesjonelle

vurderingskriterier

• Sensorerfaring hjelper lærere med å utvikle vurderingsskjønn og

justere egen praksis. Det er også en viktig kilde til kunnskap og

erfaringer for hele faggrupper i et kollegium og oppleves som

viktig kompetanseheving av lærerne

NTNU (2013): Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksis

• Skoleledelsen er sentral i etableringen av tolkningsfellesskap

Til refleksjon

Hvordan jobber dere på din skole/din

kommune med å utvikle en kollektiv

vurderingspraksis?

«Elevene med – fra underveis- til sluttvurdering»

v/Camilla G. Hagevold, ass. rektor, Undheim skole

_

«Sammenhengen mellom underveisvurdering og

standpunktvurdering – Forskrift, forskning og fornuft»v/Egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Forberedt gruppearbeid

Opplegg for gruppearbeid

Del 1: (maks 1 time)

Hver deltaker legger frem problemstilling som de ønsker innspill på fra

de andre i gruppen om sammenhengen mellom underveisvurdering og

vurdering av kompetanse mot slutten av 4., 7. og 10. trinn.

Hver deltaker får 4-5 minutter til å presentere sin problemstilling. Alle

deltakerne legger frem i tur uten avbrytelser. Gruppen sorterer de ulike

problemstillingene som er lagt frem, og diskuterer løsninger.

Del 2 (ca 30 min)

Gruppen prioriterer 3 konkrete forslag på tiltak som kan løse

utfordringene. Skriv ned i padlet innen Kl 13:55

Ny nettside - http://www.udir.no/vfl

Bli inspirert – hva finner du på de nye nettsidene?

• Generelt om vurderingspraksis • Tekster m/refleksjonsspørsmål

• Filmer

• Bibliotek

• Tilpasset opplæring

• Læringsmiljø

• Barn og unge med særskilte behov

• Læreplanverket

• Ungdomstrinn i utvikling - ressurser

• Eksamen – eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser med

begrunnelse for karakter

• Nasjonale prøver, kartleggingsprøver etc.

• Fagsider – under utvikling

• Nytt rundskriv om individuell vurdering – Udir-5-2016

Veien videre starter nå…

Neste samling

Tid: 16. og 17. januar 2017

Sted: Thon Hotel Opera

Tema: Spredning og forankring

Videre arbeid med vurdering for læring

I følge sluttrapportene fra tidligere deltakere..

• Videreføres satsingen, men ikke alle har like

forpliktende planer

• Mange viderefører dialogbasert nettverk, andre

tilpasser til lokale behov

• Vfl tas inn i etablerte møtearenaer og kobles til andre

satsinger (f.eks Ungdomstrinn i utvikling)• Hva med PPT? VO? Foresatte?

Fra «noen til alle» – noen problemstillinger:

• Hvordan «spre erfaringer»?

• Hvordan involvere de som ikke har deltatt? (skoler,

lærere og nytilsatte)

• Hvordan bygge videre på erfaringer fra satsingen?

• Hvordan bruke deltakerne fra satsingen som

ressurser på en god måte?

Noe å tenke på!

• Hva bør du gjøre nå for at praksisutviklingen skal

fortsette etter deltakerperioden er over?

• Hvordan kan ressurspersonens erfaringer og

kompetanse benyttes videre?

• Hvordan kan Vfl kobles til andre satsingsområder?

Evaluering ut fra mål for samlingen

Økt kunnskap om hvordan skape god

sammenheng mellom

underveisvurdering og vurdering av

kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn.

Takk for nå og vel hjem!