Årsmelding 2009

Årsberetning og årsmelding 2009

Layout og produksjon: Info NTFK

Trykk: Kopisenter NTFK

3

Årsberetning og årsmelding for 2009I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og års-melding for 2009. Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av be-retning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens § 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberet-ning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde:

”….opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkes-kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som har vesentlig betydning for kommu-nen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre for-skjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.”

Årsmeldingen er en rapportering fra hver enkelt sektor. I tillegg til dette dokumentet legger hver enkelt sektor fram egen trykt årsmelding. Det er også utarbeidet års-melding for hver enkelt virksomhet som fylkestinget har ansvaret for.

Fylkesordfører Gunnar Viken sammen med Maren Hanem Kavli, leder i Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd under ungdomskonferansen på Stiklestad høsten 2009.

4

Innholdsfortegnelse

Beretning for regnskapsåret 2009 5

Årsmelding 2009 27

Videregående opplæring 32

Kultur 40

Regional utviklingsavdeling 47

Tannhelse og folkehelse 56

Administrasjonsavdelingen 60

5

Beretning for regnskapsåret 2009ØKoNoMi - iNNledNiNGPrinsipper

Nord-Trøndelag fylkeskommune fører regnskapet etter reglene i kommunelovens § 48 og regnskapsforskriften, med fokus på §§ 3-5 og 7. Forskriften er utdypet av standarder for god kommunal regnskapsskikk. Standard 6 er spesielt rettet mot noter til årsregnskapet og årsberetningen.

Et hovedprinsipp i regnskapsføringen er at alle kjente inntekter og utgifter skal være med, det såkalte anordningsprinsippet. Dette gjelder både i drifts- og i inves-teringsregnskapet.

Tilgang på og bruk av midler i drift og investering, utgjør fylkeskommunens sam-lede forvaltning eller pengestrøm. Rapportering av drift og investering inngår i fyl-keskommunens bevilgningsregnskap.

Driftsinntekter med fradrag av årets driftsutgifter og avskrivninger, gir fylkeskom-munens brutto driftsresultat. Avskrivninger er et økonomisk uttrykk for slitasje på bygg, anlegg og utstyr for øvrig, og kommer som en belastning i sektorenes netto driftsrammer.

Brutto driftsresultat skal i prinsippet være tilstrekkelig stort til å dekke lånerenter og avdrag på innlån samt nødvendige avsetninger til fonds (bundne avsetninger). Nord-Trøndelag fylkeskommune har over år budsjettert med et negativt brutto driftsresultat. Dette må ses i sammenheng med eksterne finansieringsinntekter, i hovedsak eieruttak fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (AS fra 2007). Se nærmere omtale nedenfor.

Under eksterne finansieringsinntekter og –utgifter, erstattes avskrivningene med avdrag på innlån. Brutto driftsresultat korrigert for renteinntekter, renteutgifter, lå-neavdrag, samt eieruttak/utbytte, fører til netto driftsresultat. Dette er resultatet av fylkeskommunens ordinære, løpende drift.

Netto driftsresultat korrigert for intern finansiering gjennom fondsavsetning og -bruk, gir driftsregnskapets sluttresultat.

Investeringsregnskapet viser årets investering i bygg, anlegg og utstyr, noen lang-siktige aksjeinnskudd samt utlån. Bevegelser i aksjer og utlån er innenfor regionale utviklingstiltak. Årets investering i bygg, anlegg og utstyr er aktivert og ført som ei-endeler i balansen. Kun slike anleggsmidler lånefinansieres. Investeringsregnska-pet avsluttes i balanse (investeringsutgift svarer til sum finansiering).

I balansen er eiendeler, gjeld og egenkapitalen registrert og verdsatt i henhold til gjeldende regler og standarder.

driftsregnskapets resultat i 2009

Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde et positivt sluttresultat eller regnskapsmes-sig mindreforbruk i drift i 2009 på 80,1 mill. kroner. Resultatet var eksklusive Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, men inklusive renter, utbytte og garantipro-visjon fra samme.

6

Eksterne, øremerkede midler som ikke var benyttet pr. 31.12.2009, var avsatt til bundne driftsfond for senere bruk. Positivt sluttresultat i 2008 var på 24,6 mill. kro-ner.

Sammenlignet med revidert budsjett for 2009 og tilsvarende i 2008, kan sluttresul-tatet forklares slik (- ved negativt avvik). Tall i mill. kroner:

Budsjett- avvik 2009

Budsjett- avvik 2008

Sentral drift Skatt og inntektsutjevning 7,6 4,6

Rammetilskudd 3,7 0,7

Kompensasjon invest. MVA 16,2 -9,2

Pensjonsoppgjør, diverse felles 7,0 12,1

Konsesjonskraftinntekt - 3,2 5,9

Rente- og garantiinntekter, utbytte 8,2 15,1

Tilbakeført tidligere nedskrevet obligasjonsverdi 11,1

Renteutgift, lånekost, verdireg obl 6,0 -18,2

Sum sentrale inntekter og utgifter 56,6 11,0

Netto bruk/avsetning fonds 0,0 4,8

Sektorene Avvik netto driftskost sektorene 23,5 8,8

Sum avvik / overskudd 80,1 24,6

Under renteutgift, lånekost i 2008, var det tatt med nedskriving av ansvarlig lån/obligasjoner i Sparebank 1 med 17 mill. kroner. Det er gjennomført en tilbakeføring med 11,1 mill. kroner, som nevnt over i 2009. Reguleringene bygger på oppgitt lig-ningsverdi ved årsslutt. Obligasjonene skal uansett innløses til pålydende (til pari) ved forfall.

Den økonomiske utviklingen er kommentert nedenfor samt at det vises til detaljer i årsregnskapet for 2009.

Fylkeskommunens totale økonomiforvaltning

Fylkeskommunen ved fylkeskassen har de fire siste årene hatt følgende totale for-valtning i drift og investering, beløp i mill. kroner:

0

500

1000

1500

2000

2500

Udisponert

Finansutg

Brukt i invest

Brukt i drift

Tilgang

2007 2008 2009

1843

2071

16071746

107 80 79205

1119

2475

1914

394

110 57

7

Illustrasjonen viser eksterne kontantstrømmer (interne fondsbevegelser er ikke med) og at tilgangen på midler økte fra 2008 til 2009 med 404 mill. kroner eller 19,5 % (10,5 % fra 2007 til 2008 og 7,6 % fra 2006 til 2007). I 2009 var tiltakspakken iberegnet med 21,8 mill. kroner.

Innenfor finansutgifter, var renter og avdragsutgifter 6,2 % høyere i 2009 enn i 2008. Det ventes en økt belastning på området i årene framover med bakgrunn i finansieringsbehov for pågående og planlagte investeringer i bygg, anlegg og vei. Det vises til kommentarene nedenfor og til fylkeskommunens økonomiplan 2011 til 2013.

Samlet bruk av eksterne midler i drift og investering var på 2418 mill. kroner i 2009, mot 2062 mill. kroner i 2008.

Udisponert i 2009 var på 57,1 mill. kroner. Korrigert for endring i ubrukte lånemidler (netto bruk av tilgang på lån), ga dette en netto reduksjon i arbeidskapitalen på 7,5 mill. kroner.

ØKoNoMiuTViKliNG i driFTUtviklingen i drift er avhengig av utviklingen i sentrale inntekter og utgifter, som er mer sektor-/virksomhetsuavhengig. Dette er styrende for utviklingen i sektorenes og dermed virksomhetenes netto driftsrammer. Virksomhetenes aktivitet og ut-giftsforløp utover dette, er i all hovedsak basert på virksomhetenes egne eksterne inntekter og tilskudd. Slike eksterne midler (bruttobetraktning) inngår i tabellen ned-enfor.

Sentral pengestrøm og sektorenes netto driftsramme gjenspeiles i rapportstruktu-ren samt i budsjettet og økonomiplanen, som vedtas i fylkestinget.

Beskrivelse regnskap

2009Budsjett

2009 Avvik Regnskap 2008

Regnskap 2007

Regnskap 2006

1 Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter 91.6 66.1 25.5 85.2 86.0 77.8

2 Overføringer med krav til motytelse (øremerkede til-skudd, momsrefusjon sykepenger mv) 506.8 326.0 180.8 376.7 380.2 309.5

3 Tiltaksmidler 2009 21.8 21.8 0.04 Rammetilskudd 722.1 718.3 3.8 622.4 587.8 562.3

5 Inntektsutjevning 111.9 111.1 0.8 114.1 106.7 108.3

6 Inntekts- og formuesskatt 442.7 436.0 6.7 432.9 416.2 418.4

7 Andre frie inntekter og tilskudd som konsesjonskraftinntekt, tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner 20.5 21.4 -0.9 36.9 33.1 28.5

8 Sum driftsinntekter 1,917.4 1,700.7 216.7 1,668.2 1,610.0 1,504.8

9 Lønn og sosiale utgifter 872.7 822.5 -50.2 830.5 770.6 726.3

10 Varer og tjenester i egenproduksjon 512.5 442.6 -69.9 497.2 389.0 346.5

11 Kjøp av tjenester eksternt, som erstatter egenprod. (bla samferdsel, noe innenfor skole, tannhelse og revisjon) 333.8 303.5 -30.3 303.1 276.3 258.5

12 Overføringer; regional utvikling mv 317.9 251.2 -66.7 249.8 280.0 281.613 Fordelte utgifter -123.1 -73.6 49.5 -134.3 -109.0 -91.514 Avskrivninger (se linje 18) 51.8 51.8 0.0 47.1 45.5 44.8

15 Sum driftsutgifter 1,965.6 1,798.0 -167.6 1,793.4 1,652.4 1,566.2

16 Brutto driftsresultat -48.2 -97.3 49.1 -125.2 -42.4 -61.4

17 Renteinnt., eieruttak og avdrag utlån 195.4 182.9 12.5 186.4 165.2 147.3

18 Verdiregulering/oppskriving obligasjonsinnskudd/ ansvar-lig lån til Sparebank1 (se linje 19) 11.2 0.0 11.2

19 Renteutg., avdrag innlån, just oblig. (2008) 91.3 99.0 7.7 103.0 73.2 56.5

20 Motpost årets avskrivninger 51.8 51.8 0.0 47.1 45.4 44.8

21 Netto driftsresultat (før interne finans.transaksjoner) 118.9 38.4 80.5 5.3 95.0 74.2

22 Netto bruk av og avsetning til fonds (intern finansiering) 38.8 38.4 0.4 19.3 -46.4 -26.0

23 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 80.1 0.0 80.1 24.6 48.6 48.2

8

Regnskapet for 2009 viste et regnskapsmessig mindreforbruk eller overskudd på 80,1 mill. kroner mot 24,6 mill. kroner i 2008.

Hovedårsakene til mindreforbruket i 2009 var foruten innsparingen i sektorene på 23,5 mill. kroner og positivt avvik for sentrale inntekter og utgifter på samlet 56,6 mill. kroner. Dette omfattet bl.a. oppjustering av obligasjonsinnskuddet i Spare-bank1 med avrundet 11,2 mill. kroner samt merinntekt for investeringsmoms på 16,2 mill. kroner.

Utviklingen i drift for perioden 2006 til 2009 kan spesifiseres som følger (bruttobe-traktning, beløp i mill. kroner):driftsinntekter og driftsutgifter (linjene 1-15)

Utviklingen i sentrale inntekter framgår av linje 1-7 i tabellen over. Rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning som var 67 % av sum driftsinntekter, var 11,3 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Slik samlet inntekt hadde en økning på 107,3 mill. kroner eller 9,2 % fra 2008 til 2009. Tilsvarende økning fra 2007 til 2008 var på 48,7 mill. kroner eller 5,3 %.

Det ventes en årlig økning i planperioden 2010-13 for skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning på 422,1 mill. kroner i gjennomsnitt eller 33,7% i forhold til opprin-nelig budsjett for 2009 (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 355 mill. kroner eller 28,4%). I forhold til regnskap for 2009, er den gjennomsnittlige øknin-gen på 396,3 mill. kroner, eller 31% (av dette utgjør virkningen av forvaltningsrefor-men 355 mill. kroner eller 27,8%).

Innenfor driftsutgifter må fordelte utgifter (linje 13 i tabellen over) ses primært mot varer og tjenester i egenproduksjonen (linje 10).

Lønn og sosiale utgifter var 44,4 % av sum brutto driftsutgifter i 2009. Tilsvarende i revidert budsjett var 45,7 %. I 2008 og 2007 var tilsvarende 46,2 og 46,6 %.

Sum brutto driftsutgifter korrigert for andre statlige overføringer og brukerbetalinger, gir tilnærmet netto forbruk eller netto driftsutgift i sektorene.

Fylkeskommunens virksomheter måles etter netto utgiftsramme i drift. Revidert budsjett for 2009 var for samtlige virksomheter på 1459,1 mill. kroner. Regnskaps-ført netto driftsutgift kom på 1435,6 mill. kroner, et mindreforbruk på 23,5 mill. kro-ner.

Sektorenes netto driftsutgifter har hatt følgende utvikling (mill. kroner):

Sekt

or

Beskrivelse regnskap 2009

rev. bud 2009

Avvik 2009

regn-skap 2008

regn-skap 2007

regn-skap 2006

0 Fylkesordfører, fylkesting 16.3 16.5 0.2 11.1 4.7 3.6

1 Politisk virksomhet, ledelse, stab 82.0 84.7 2.7 84.7 79.3 75.2

2 Utdanning / videregående opplæring 858.0 865.9 7.9 808.3 755.6 703.9

3 Helse og sosial 69.9 68.8 -1.1 66.9 63.7 51.7

7 Regional utvikling 356.4 365.0 8.6 350.7 318.9 312.3

8 Kultur 48.8 53.3 4.5 55.1 51.1 40.0

6 Kontroll og tilsyn 4.2 4.9 0.7 4.5 2.6 3.8

Sum sektorene 1,435.6 1,459.1 23.5 1,381.3 1,275.9 1,190.5

Resultatet i bildet over var etter bruk av og avsetning til fonds. Dette var i hovedsak bevegelser mot bundne fonds, herunder avsetning av ledige eksterne og øremer-kede midler for bruk i senere perioder.

9

For planperioden 2010-13 er det budsjettert med en årlig gjennomsnittlig økning i sektorenes netto driftsrammer på 307,9 mill. kroner eller 21,9 % i forhold til opprin-nelig budsjett for 2009 (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 274,5 mill. kroner eller 19,5 %). I forhold til regnskapet for 2009, er den gjennomsnittlige økningen på 279,2 mill. kroner eller 19,4 % (av dette utgjør forvaltningsreformen 274,5 mill. kroner eller 19,1 %).

Brutto driftsresultat i 2009 - driftsinntekter med fradrag av driftsutgifter og avskriv-ninger - var negativt med 48,2 mill. kroner mot budsjettert negativt 97,3 mill. kroner. Tilsvarende i 2008 var på negative 125,2 mill. kroner. Se linje 16 i tabellen over.

Brutto driftsresultat i 2009 var altså 49,1 mill kroner bedre enn revidert budsjett for samme. Dette skyldtes bl.a. høyere inntekter enn budsjettert i form av brukerbeta-linger, momsrefusjon på investeringsmoms og andre statlige overføringer.

Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett, finansieres av fonds, kan en, for analyseformål, korrigere brutto driftsresultat som følger (mill. kroner):


Budsjett 2009

Brutto driftsresultat -48 -97

Bruk av bundne fonds 86 0

Bruk av regionalt utvikl.fond 64 47

Bruk av disposisjonsfond 31 10

Korrigert brutto driftsresultat 133 -40

Gjennom denne korrigeringen blir brutto driftsresultat snudd fra negativt til positivt med 133 mill. kroner og 173 mill. kroner bedre enn budsjett med samme korrige-ring. Dette er korrigert resultat før en trekker inn eksterne finansieringsposter.

Utviklingen i brutto driftsresultat slik det er regnskapsført, har vært som følger (mill. kroner):

Netto driftsresultat - resultat etter eksterne finansieringsposter – var i 2009 på posi-tive 118,9 mill. kroner. Dette var betydelig bedre enn i 2008. Hovedårsakene til det-te var høyere innsparing i sektorene i 2009, høyere kompensasjon på investerings-moms pga høy byggeaktivitet, netto merinntekter fra innskuddsrenter samt verdi-

-200

20

240

460

680

900

1120

1340

1560

1780

2000

Brutto dr.resultatDriftsutgiftDriftsinntekt

2008

1389 14121446 1503

- 57 - 91 - 61 - 42- 125

15051566 1610 1652 1668

1793

2007200620052004 2009

- 48

1917 1965

10

reguleringen av sparebankobligasjonen. I forhold til budsjettert netto driftsresultat i 2009 på positive 38,4 mill. kroner, var det et positivt avvik på 80,5 mill. kroner.

I netto driftsresultat inngår en oppjustering av obligasjoner/ansvarlig låneinnskudd i Sparebank1 med 11,1 mill. kroner. Dette er en oppjustering i hht dokumentert lig-ningsverdi. I 2008 ble samme obligasjoner nedskrevet med kr 17 mill ihht daværen-de dokumentert lignings verdi og regelverk. Obligasjonene skal i henhold til avtale innløses til pari (100 % av pålydende). Det vises til årsregnskapet punkt 4.2. I netto driftsresultat inngår også overføring fra NTE med 175,7 mill kr som gjelder utbytte, renter, garantiprovisjon og avdrag på lån.

Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var i 2009 på 6,2 % mot 0,3 % i 2008. Sentrale anbefalinger er her min 3 % slik at en skal ha et visst handlingsrom i forhold til sparing og investeringer.

Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene framgår av grafen nedenfor.

I eksterne finansieringsposter inn-går eieruttak og utbytte, garantipro-visjon, renteinntekter, renteutgifter og låneavdrag. Det vises til linje 17 og 18 i tabellen foran. I 2009 var avviket i forhold til budsjett for slike inntekter, i hovedsak merinntekter for renter og verdijustering på om-talte obligasjoner. På utgiftssiden var det negative avviket i hovedsak lavere renter på innlån.

Netto driftsresultat er resultatet av den ordinære, løpende driften.

Kommuner og fylkeskommuner fører finansielt orientert regnskap. Sammenlignet med et regnskap ført etter regnskapsloven, som er vanlig i privat sektor, er avskriv-ninger her erstattet med utgifter til lånerenter og avdrag på innlån. Avdragene i 2009 var 2.2 mill kroner høyere enn avskrivninger.

For reell sammenligning med budsjett for 2009, kan netto driftsresultat korrigeres som følger (mill. kroner):


Budsjett 2009

Brutto driftsresultat -48 -97Tilbakeførte avskrivninger 52 52Netto renteutgifter (netto inntekt) 169 137Avdrag på lån -54 -54Netto driftsresultat 119 38Bruk av bundne fond 86 0Bruk av bundet regionalt utv.fond 64 47Bruk av disposisjonsfond 31 10Bruk av tidligere års overskudd 25 25Avsetning til bundne fond -116 -1Avsetning til regionalt utv.fond -52 -43Korriger netto driftsresultat 157 76

0

1

2

3

4

5

6

7

8

Netto driftsres i % av driftsinntekter

20082007200620052004

3,2

1,0

4,9

5,9

0,3

6,2

11

Positivt avvik fra budsjettert netto driftsresultat er bedret etter korrigeringen.

Fylkeskommunen skal i henhold til gjeldende regler, oppfylle balansekravet: Det vil si at driftsresultatet foruten å dekke avdrag og renter, skal dekke nødvendige/bundne avsetninger. Ut fra regnskap og budsjett for 2009, er det illustrert nedenfor at dette oppfylles (mill. kroner):


Budsjett 2009

Netto driftsresultat 119 38

Bruk av egenkapital:

Bruk av bundne fond 86 0Bruk av bundet regionalt utv.fond 64 47Bruk av disposisjonsfond 31 10Bruk av tidligere års overskudd 25 25Pliktige avsetninger:Avsetning til bundne fond -116 -1Avsetning til regionalt utv.fond -52 -43Til fri disposisjon 157 76

Utviklingen i regnskapsført netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (overskuddet):

Netto driftsresultat korrigert for netto bruk av fonds, ga fylkeskommunen et mindre-forbruk eller overskudd i drift i 2009 på 80,1 mill. kroner.

Om fonds og egenkapital vises til balansekommentaren nedenfor.

ØKoNoMiuTViKliNG i iNVeSTeriNGFylkeskommunen har i 2009 investert i bygg og anlegg, utstyr samt fylkesveier for til sammen 398,5 mill. kroner. Dette var 52,4 mill. kroner over årets reviderte bud-sjett, men må også ses mot ”rullerende” investeringsplan for skoleområdet. Det var i tillegg ført i investeringsregnskapet noe utlån og kjøp av aksjer.

Investeringer i 2009 innenfor skolebygging var på 308 mill. kroner, mot budsjett 232,1 mill. kroner. Imidlertid var det for planperioden 2006 - 2009, investert i et om-

0

20

40

60

80

100

120

Regnskapsmessig mindeforbrukNetto dr.res

2006 2007 20082005

24,6

5,3

4948

74

95

1613

80,1

118,9

2009

12

fang av 95 % av revidert plan. Tilsvarende for planperioden 2006 - 2012 var status pr. 31.12.2009 ca.52 % gjennomføring.

Investering i fylkesveier var i 2009 på 63,1 mill. kroner, som var 19,7 mill. kroner under årets reviderte budsjett. Slike tjenester i tillegg til veivedlikehold (drift), ut-føres av Statens Vegvesen. Investeringer og vedlikehold utføres i henhold til rul-lerende fylkesveiplan. Mindreforbruk skyldes i hovedsak manglende planavklaring, utsatt byggestart på gang- og sykkelveger og strekningsvis omlegging.

Det er planlagt videreføring av investering innenfor skole og vei i 2010 med hen-holdsvis 219,1 og 282,3 mill. kroner. I tillegg er det i 2010 planlagt investeringer i nye tannklinikker (påbegynt i 2008) i et omfang på 13 mill. kroner samt noe admi-nistrative utstyrsinvesteringer med 5 mill kroner.

Lånefinansieringsgraden for investeringer i anleggsmidler i 2009 var på 73,7 %. Tilsvarende i 2010 ventes å ligge på 75,9 %.

Investeringer i anleggsmidler i 2009 pr. virksomhet (i hele tusen):

Virk. BeskrivelseAdm.pro-sjekt

utv.pro-sjekt

Bygge-pro-sjekt

ut-styrs-invest.

Skole-saken

13 ADMINISTRASJONSAVDELINGEN 3 008 110

14 INFORMASJONSAVDELINGEN 1 317

21 EIENDOMSAVDELINGEN 149 308 098

23 OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE 1 505

24 LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE 553 -3

26 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE 508

29 MÆRE LANDBRUKSSKOLE 3 508 967

30 STEINKJER VGS (AVD GULDBERGAUNET) 67 133

31 STEINKJER VGS (AVD EGGE) 1 427

32 OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE 192

34 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE 120

35 YTRE NAMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE 1 530 1 200

39 TANNHELSE OG FOLKEHELSE 9 028

70 REGIONAL UTVIKLING 63 112

80 KULTUR 434

SUM 434 71 374 17 058 308 095

Sum investering i anleggsmidler (tverrsum kategorier) 398 543

Virksomhet 30 og 31 er overført til virksomhet 33 Steinkjer videregående skole fra 2010.

13

ØKoNoMiuTViKliNG i BAlANSe oG FiNANSiell STATuS Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr. 31.12.2009 (mill. kroner):


regnskap 2008

Eiendeler Anleggsmidler 6 973,2 6 489,3

Omløpsmidler 610,4 614,6

Sum eiendeler 7 583,6 7 103,9

Egenkapital og gjeld Egenkapitalen (før resultatet) -4 601,2 -4 470,1

Årets resultat -80,1 -24,6

Sum egenkapital -4 681,3 -4 494,7

Pensjonsforpliktelser -1 623,7 -1 509,1

Langsiktig gjeld -957,8 -782,6

Kortsiktig gjeld -320,8 -317,5

Sum egenkapital og gjeld -7 583,6 -7 103,9

Arbeidskapital Omløpsmidler – kortsiktig gjeld 289,6 297,1

Arbeidskapitalen i % av driftsinnt. 15,1 % 17,8 %

Likviditetsgrad 1 (OM / KG) 1,9 1,9

Egenkapitalandel Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld 62 % 63 %

Egenkapitalen ekskl. NTE (ca.) 22,4 % 21,0 %

Likviditeten som er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er tilnærmet uendret i prosent fra 2008 til 2009. Fylkeskommunens soliditet, som er egenkapi-talen i forhold til sum egenkapital og gjeld, var også tilnærmet uendret fra 2008 til 2009. Se kommentarer nedenfor.

likviditet

Utvikling i arbeidskapital/likviditet (beløp i mill. kroner):

Fylkeskommunen opplevde en svak nedgang i arbeidskapitalen fra 2008 til 2009 med 7,5 mill kr. Fra 2007 til 2008 gikk den ned med 47 mill kr. Dette fører til noe press på likviditeten, det vil si evnen til å møte løpende forpliktelser.

Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) var 1,9 ved utgangen av 2009 og 2 ut fra gjennomsnittet av inngående og utgående balanse i 2009. Dette var på nivå med faglige anbefalinger.

0

50

100

150

200

250

300

350

Utv. arbeidskapitalen

200920082007200620050

5

10

15

20

25

Arb.kapital i % av driftsinntekter

20092008200720062005

67

148

344

297

4,7

9,9

21,3

17,8

289

15,1

14

En nærmere vurdering av likviditeten pr. 31.12.2009 (korrigert balanse) gir imidler-tid følgende resultat:

Likviditetsgrad 1 blir • 1,35 når: Omløpsmidler reduseres for ubrukte lånemidler og premieavvik pensjon, samt at kortsiktig gjeld økes med neste års låneavdrag, men reduseres med negativt premieavvik. Likviditetsgrad 1 blir • 1,24 når: Omløpsmidler reduseres ytterligere med bundne skattemidler, men oppjusteres for ligningsmessig avskrivning av obligasjoner i Sparebank1.

Dette illustrerer generelt en likviditet pr. 31.12.2009 som er godt under de faglige anbefalingene. Likviditeten vil variere noe over året og spesielt desember måned er utsatt på dette området; det vesentlige av låneavdrag og større utbetalinger som eksempelvis reguleringspremie for pensjon betales i desember. Overføring fra NTE (renter på ansvarlig lån mv) mottas medio desember.

Netto premieavvik til SPK og KLP er pr 31.12.2009 63,2 mill kr. Dette er premie som ihht regler om at det er netto pensjonskostnad som føres i driftsregnskapet, er forskuddsbetalt og som skal inngå i senere års driftsresultat som en kostnad. NTFK har valgt at premieavvik skal dekkes inn over 15 år.

Løpende drifts- og plasseringskontoer i banken er organisert i et konsernkontosys-tem. Dette gir mulighet til å overvåke den løpende driftslikviditeten.

Fylkeskommunen har i henhold til bankavtalen en åpen kreditt på 300 mill. kroner. Denne ligger som beredskap i forhold til kortsiktige forpliktelser. Kreditten har ikke vært benyttet siden den ble åpnet i 2008, med unntak av et mindre og kortvarig trekk på denne i desember 2008. Pr. 31.12.2009 var kreditten ubenyttet.

Anleggsmidler i balansen omfattet bl.a.:

Bygg og anlegg, vei og utstyr øvrig på til sammen 1591 mill. kroner. • Eierskapet i og ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS på • til sammen 3836 mill. kroner. Pensjonsmidler på 1445 mill. kroner.•

Netto økning i anleggsmidler fra 2008 til 2009 var på 484 mill. kroner. Alle inves-teringer i 2009 inklusive pågående byggeprosjekt innenfor utdanning, er aktivert. Det betyr at slike investeringsutgifter inngår som anleggsmidler pr. 31.12.2009. Avskrivninger i regnskapet gjelder imidlertid utstyr og anlegg samt sluttmeldte byg-geprosjekt.

Langsiktig gjeld pr. 31.12.2009 omfattet pensjonsforpliktelsene og langsiktig låne-gjeld, til sammen 2581 mill. kroner.

Pensjonsforpliktelsene er registrert i henhold til aktuarberegninger fra KLP og SPK (Statens pensjonskasse) og var samlet på 1624 mill. kroner. Dette var inklusive arbeidsgiveravgift for netto pensjonsforpliktelse. Framtidige pensjonsforpliktelser er finansielt sikret ved innskudd og fond i KLP samt over statskassen vedrørende SPK-området.

Langsiktig lånegjeld pr. 31.12.2009 var på 957,8 mill. kroner mot 782,6 mill. kroner ved utgangen av 2008. Dette ga en netto økning på 175,3 mill. kroner. Lånegjel-den i forhold til sum driftsinntekter var pr. 31.12.2009 på 50 %, mot 46,9 % i 2008 og 43,5 % i 2007.

Sum rente- og avdragbelastning i forhold til sum driftsinntekter, var i 2009 på 4,8 %, i 2008 på 5,1 % og i 2007 på 4,5 %.

15

Betalte avdrag i 2009 på 54 mill. kroner var 24,3 mill kroner over minstekravet i henhold til kommunelovens regler.

Gjeldsgraden (total gjeld i forhold til egenkapitalen) var i snitt 2009 på 0,62 (eller samlet gjeld var 62 % av egenkapitalen).

Gjeld pr. innbygger (131 555) ved utgangen av 2009:

Total gjeld (sum langsiktig og kortsiktig gjeld) pr. innbygger var kr. 22.061.• Sum langsiktig gjeld (lånegjeld og pensjonsforpliktelser) pr. innbygger var kr. • 19.623.Lånegjeld pr. innbygger var kr. 7.280.•

egenkapitalen

Fylkeskommunens egenkapital består av frie og bundne fonds, årets overskudd samt kapitalkontoen. Den siste representerer egenfinansieringen av registrerte an-leggsmidler.

Egenkapitalen pr. 31.12.2009 var på 4681,3 mill. kroner, mot 4494,7 mill. kroner ut 2008.

I 2007 hadde egenkapitalen en egen post for likviditetsreserven. Denne ble avviklet i 2008 i henhold til egen forskrift og er ført under egenkapital og endring i regn-skapsprinsipp. Den negative likviditetsreserven var effekten av tidligere påførte/re-gistrerte prinsippendringer (prinsippendringer for anordning av feriepenger, lager og annen anordning fra sykehus-driften, tilskudd lærebedrifter samt gjestelærlinger). Kto for prinsippendringer er registrert med 66,7 mill kroner.

Sum disposisjonsfond, inklusive virksomhetenes fondsreserver, var balanseført med 113,7 mill. kroner pr. 31.12.2009 mot 91,3 mill. kroner for 2008 før korrigerin-ger for likviditets-reserven/prinsippendringer (inklusive likviditetsreserven; 24,7 mill. kroner).

Beskrivelse (beløp i 1.000 kr.) 2009 2008

Disposisjonsfond sentralt (disponeres i fylkestinget) 40 137 17 815

Forsikringsfond (sentralt) 1 422 1 422

NTE utbytte - veifond 20 000

Premiefond pensjon (sentralt) 1 300 1 300

Avsetning til vei Stiklestad (RUA) 0 4 700

Egenkapital/disposisjonsfond næringsfondet (RUA) 16 588 21 032

Kultursektoren (fylkeskultursjefen) 18 370 28 804

Fond personaltiltak (administrasjonsavdelingen) 2 289 3 900

Utstyrsfond videregående opplæring (utdan. sentralt) 4 000 4000

Disposisjonsfond virksomhetene for øvrig 9 667 8 415

Sum disposisjonsfond 113 773 91 388

16

Innholdet i og utviklingen av egenkapitalen kan for øvrig spesifiseres som følger:

Beskrivelse (beløp i 1.000 kr.) 2009 2008 2007

Endring i regnskapsprinsipp -66 700

Disposisjonsfond (i 2008/7 inklusive prinsippendringer) 113 773 24 687 88 506

Bundne driftsfond; øremerkede midler inklusive bundne RUF-midler (Regionalt utviklingsfond) 140 387 123 206 106 875

Ubundne investeringsfond 1 603 39772 385

Bundne investeringsfond 300 0 2000

Regnskapsmessig mindreforbruk (årets driftsresultat) 80 053 24 644 48 609

Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0

Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0

Likviditetsreserven (inklusive tidligere prinsippendringer) 0 -43 208

Kapitalkontoen 4 411 932 4 282 447 4 282 133

Sum egenkapital 4 681 348 4 494 756 4 485 300

I dette bildet er positiv egenkapital uten fortegn.

Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld (egenkapitalandelen) var på 62 % pr. 31.12.2009 mot 63 % ut 2008. Ser en bort fra aksjeinnskuddet i og an-svarlig lån til NTE Holding AS, var egenkapitalandelen i 2009 på 22,4 %.

Egenkapitalandelen eller soliditeten var betydelig inklusive NTE (det reelle bildet). Eksklusive NTE var denne middels god ved utgangen av 2009.

FylKeSKoMMuNeNS FiNANSForVAlTNiNG Finansforvaltningen skjer i tråd med gjeldende finansreglement fastsatt av fylkestinget i sak 27/2003, og senere endret i sak nr. 81/2006.

Reglementet er under evaluering og ajourføring og skal behandles i egen sak i fylkestinget i juni 2010. Bakgrunnen for dette er ”Forskrift om kom-muners og fylkeskommuners finansforvaltning” av 9.6.2009. Denne er gitt i medhold av kommunelovens § 52 punkt 2 og gjøres gjeldende fra 1.7.2010.

For øvrig er myndighet innenfor området delegert fra fylkestinget via fylkes-rådet til administrasjonssjefen.innskudd og plasseringer

Innskudd eller plasseringer av ledige midler var pr. 31.12.2009 som følger:Innskudd i henhold til bankavtalen med Sparebank1 Midt-Norge• 30 mill. kroner i Grong sparebank• 10 mill. kroner i Hegra sparebank• 3,1 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning• 48,5 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge •

Ytterligere 25 mill. kroner som var innskutt ansvarlig lånekapital/obligasjon i Spare-banken Nordvest pr. 1.1.2009, ble som forutsatt innfridd til pari (pålydende) i sep-tember 2009.

0

45

90

135

180

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Enhet : Prosent

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

0

3000

6000

9000

12000

15000

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Frie inntekter i kroner per innbygger Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

17

Sum bankinnskudd og plasseringer varierte gjennom året, og utgjorde pr. 31.12.2009 om lag 370 mill. kroner.

Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet, være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt-Norge på 48,5 mill. kroner, justert i henhold til ligningsverdi til 42,7 mill. kroner i balansen, er tidvis over denne grensen. Det har imidlertid ikke vært ansett som hensiktsmessig å redusere dette engasjementet, spesielt ikke før verdiansettelsen øker. Avtalt innløsningspris ved forfall er for øvrig 100 % av pålydende.

Det er ikke foretatt kortsiktige plasseringer i aksjer eller aksjefond, eller i direkte eie i verdi-papirer. Det er ikke inngått avtale om aktiv forvaltning.

Samlet inntekt på innskudd og plasseringer var i 2009 høyere enn budsjettert. Hovedårsa¬ken var perioder med høy likviditet. Dette kan igjen ses i sammenheng med bl.a. framdriften i investeringsaktiviteten, spesielt i utdanningssekto¬ren. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbank¬rente (3M nibor), som ved inngangen til 2010 var på 2,25 %. Beregnet ut fra den, var gjennomsnittlig nivå på innskudds-/ plasseringsrente på dette nivået pr. 31.12.2009.

Fylkeskommunens lånerente

Nedgangen og utflatingen av renten i 2009 bidro til å komme ut året innenfor budsjett.

For året som helhet har renten vært 3,23 % i gjennomsnitt. Billigste en-keltlån med rentebinding, hadde ved årsskiftet en fastrente på 3,37 %, som løper til september 2010. Dyrest var to lån med fastrenter på 4,88 %. Disse løper ut i henholdsvis 2015 og 2017.

låneporteføljen

Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde ved utgangen av 2009 en låneportefølje på 957,8 mill. kroner. Porteføljen består av flytende lån som utgjør 51 % og fastrente-posisjoner som utgjør 49 %.

Fylkeskommunens flytende lån er knyttet til 3M nibor, som rentejusteres hver 3. måned - med tillegg eller fratrekk for en fremforhandlet margin. Ved årsskiftet var prisen på flytende lån før marginjustering på 2,05 %.

Fastrenteposisjonene har følgende utløpstidspunkt, volum og rente:

utløpsmåned og år volum (i mill) renteseptember 10 1,75 3,375februar 11 3,75 3,875juni 11 100,00 4,480oktober 11 11,00 4,125september 13 100,00 4,320oktober 14 6,25 4,500desember 14 100,00 3,800juni 15 50,00 4,880mars 16 50,00 4,393juni 17 50,00 4,880

0

1

2

3

4

5

6

Snitt lånerente i %

200920082007200620052004

4,93

3,47

4,28

5,035,43

3,23

18

Fastrenteandel fremover

Dersom man legger til grunn at planlagte låneopptak gjennomføres til flytende ren-te, det betales avdrag som planlagt, eksisterende fastrenter får stå urørt til de løper ut av seg selv og at det ikke tas grep for å etablere nye fastrenter - vil forholdet mellom lån med fast og flytende rente utvikle seg slik det er illustrert i grafen under.

I tillegg frem-går det hvor stor andel av lån med fly-tende rente som er sikret for 2010 (gule søyler).

Nøkkeltall

Pr. 31.12.2009 gjaldt følgende nøkkeltall:

Gjennom-• snittlig por-teføljerente var 3,23 %.Gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) i porteføljen var 2,02 år.• Største enkeltlån i porteføljen var 215 mill. kroner (flytende rente).• Innløsningsverdi (samlet overkurs dersom lånene skulle innfris ved årsskiftet) • var på 0,92 % eller 8,8 mill. kroner. Disse tallene knytter seg til fastrentedelen av låneporteføljen.Samlet volum på lån som skal refinansieres innen ett år var 200 mill. kroner.•

Avvik og regelverk

Det har ikke funnet sted vesentlige markedsendringer for lån med fylkeskommunal risiko det siste året. Fylkeskommunens finansreglement er overholdt i 2009 og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Det er vedtatt en ny finansforskrift for kommu-ner og fylkeskommuner i 2009. Denne trer i kraft fra 1. juli 2010 (se innledningsvis).

Fylkesrådet vil i denne sammenheng legge frem forslag til nytt fi-nansreglement i løpet av vårsemesteret 2010, for behandling i fylkes-tinget i juni måned.

Benchmarking

Fylkeskommunens gjennomsnittlige lå-nerente sammenlig-nes løpende med en referanse-rente som er relevant for fylkeskom-munal risiko. Referan-

0,00

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

7,00

tidspunkt

Trøndelag fylkeskommune porteføljerente vs. referanserente

referanserente porteføljerente Foliorente NB

0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 0,90 1,00

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

100

Andel lån med fast - og flytende rente

andel flytende lån som er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse)

And

el a

v lå

nepo

rtef

ølje

n

And

el �

yten

de lå

n so

m e

r sik

ret m

ed F

RA

mar

s 10

juni

10

sep.

10

des.

10

mar

. 11

jun.

11

sep.

11

des.

11

mar

. 12

jun.

12

sep.

12

des.

12

mar

. 13

jun.

13

sep.

13

des.

13

mar

. 14

jun.

14

sep.

14

des.

14

Tidspunkt

19

serenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (fylkeskommunal risiko). Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen:

Avdrag

Det ble betalt 54 mill. kroner i avdrag på lån i 2009. Dette var som budsjettert.

utsikter fremover

Som en konsekvens av finanskrisen, reduserte sentralbankene over hele verden sine styringsrenter kraftig fra høsten 2008. I 2009 har rentene vært på et lavt nivå, men noen få sentralbanker har så smått begynt å heve styringsrenten igjen. I Norge nådde styringsrenten sin bunn den 17. juni med et nivå på 1,25 %. Denne renten holdt Norges Bank frem til 28. oktober, da den ble hevet til 1,5 %. Den 16. desember ble styringsrenten på nytt hevet med 0,25 prosentpoeng, slik at den nå er 1,75 %. Ut fra rentebanen til Norges Bank forventes det at renten vil bli hevet ytterligere og dette kan vi se på prisene i FRA-markedet (framtidige renteavtaler), som priser nivået på 3M nibor på tidspunkter frem i tid. Primo januar 2010 lå 3M nibor på 2,25 % og det forventes slik utvikling:

Mars 2010 2,43 %• Juni 2010 2,70 %• September 2010 3,00 %• Desember 2010 3,32 %• Mars 2011 3,57 %• Juni 2011 3,82 %•

Forventningen om økt rente i 2010 er innarbeidet i fylkeskommunens budsjett.

Kurven under viser hvordan markedet priser utviklingen for den korte renten i et lengre perspektiv (til 2022):

0

0,01

0,02

0,03

0,04

0,05

0,06

01.fe

b.10

01.o

kt.1

0

01.ju

n.11

01.fe

b.12

01.o

kt.1

2

01.ju

n.13

01.fe

b.14

01.o

kt.1

4

01.ju

n.15

01.fe

b.16

01.o

kt.1

6

01.ju

n.17

01.fe

b.18

01.o

kt.1

8

01.ju

n.19

01.fe

b.20

01.o

kt.2

0

01.ju

n.21

01.fe

b.22

3m nibor frem i tid

3m nibor

lånemarkedet

I forbindelse med finanskrisen innførte en sentral långiver til kommuner og fylkes-kommuner, Kommunekreditt, utlånsstopp. Dette skjedde høsten 2008. I løpet av 2009 er Kommunekreditt solgt fra Eksportfinans til KLP. Kommunekreditt har så vidt begynt å låne ut penger igjen og det antas at de sammen med KLP har et fullverdig utlånstilbud på plass i løpet av 2010. Det midlertidige bortfallet av Kommunekreditt som långiver til nye lån har ikke påvirket Nord-Trøndelag fylkeskommune. Låne-opptak i 2009 ble organisert som et obligasjonslån via verdipapirmarkedet.

ekstern bistand

Fylkeskommunen benytter ekstern rådgivning i arbeidet med låneporteføljen.

20

FrAMTidSuTSiKTerFylketinget vedtar hvert år en økonomiplan der fylkeskommunens økonomiske stil-ling og framtidsutsikter framgår. Siste økonomiplan er for 2010-13, og ble behand-let av fylkestinget i desember 2009 i sak 09/77.

Framtidige inntekter er vurdert på et nøkternt nivå. Man tar utgangspunkt i statens anslag for 2010, med en rimelig forventning til inntektsutviklingen for de etterfølgen-de årene. Forholdene rundt forvaltningsreformen med virkning fra 2010 er tilnær-met avklart, men gjenstående avklaring av ny inntektsmodell (inntektssystemet) skaper en viss usikkerhet i forhold til økt aktivitet, økte kostnader samt finansiell inndekning.

Utgiftsnivået er ut fra ovenstående tilpasset det inntektsnivået som fylkeskommu-nen har.

Fylkeskommunen er inne i en periode med relativt store investeringer, spesielt på utdanningssektoren og innenfor fylkesveier (utvidet fylkesvei fra og med 2010). Det er også under etablering og bygging nye tannklinikker.

Framtidige rente- og avdragsutgifter er innarbeidet i budsjett- og plandokumenter. Ulike tiltak vedrørende innlånsrenter, gir en betydelig grad av forutsigbarhet for ren-tekostnadene. Det vises til eget avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning.

Gjennom den løpende revurderingen av økonomiplan og budsjett, er det lagt som forutsetning at fylkeskommunen skal opprettholde en tilfredsstille likviditet og finan-siell status. I dette ligger bl.a. en løpende vurdering av forventningene til eieruttak og renteinntekter av ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS.

Det vises for øvrig til fylkestingssak 09/77.

orGANiSeriNGNord-Trøndelag fylkeskommune eier 100 % i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Hol-ding AS (NTE Holding AS), som igjen har datterselskaper innenfor produksjon og forsyning av elektrisk kraft samt annen beslektet virksomhet inklusive handel.

Tidligere NTE FKF (fylkeskommunalt foretak) ble formelt avviklet i 2009.

Innenfor kultursektoren er det fra og med 2010 skilt ut to virksomheter som selv-stendige juridiske enheter. Det gjelder Nord-Trøndelag Teater, som er omorganisert til aksjeselskap (med samme navn) og Fylkesgalleriet vil fra og med februar 2010 inngå i et nytt IKS (Interkommunalt selskap).

Vesentlige eierforhold: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS - eierskap og økonomisk mellomværende

Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier av aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisi-tetsverk Holding AS. Dette selskapet har en rekke datterselskaper som organiserer ulike deler av den samlede virksomheten.

Aksjekapitalen er bokført med en verdi på 1840,8 mill. kroner. I tillegg ble 2 mrd. kroner utlånt fra fylkeskommunen til selskapet i form av ansvarlig lån, etter ved-tak i fylkestinget i oktober 2008 (sak 08/150). Saldo er 1995,1 mill. kroner pr. 31.12.2009.

På grunn av tiden det tok å etablere lånet formelt, er renter og utbytte i 2008 utbe-talt i sin helhet som et ekstraordinært utbytte fra selskapet.

21

De økonomiske overføringene mellom selskapet og fylkeskommunen består av følgende:

Rente på ansvarlig lån: • Det ansvarlige lånet står tilbake for all annen gjeld som selskapet har, men har prioritet foran aksjekapitalen og eventuelle nye ansvarlige lån. Avtalen vedr. lånet har, etter vedtak i fylkesrådet den 15. desember 2009, følgende karakte-ristika: Ti-årig avtale med avdragsfrihet og fast rente i hele perioden. Ved utløpet av tiårsperioden fornyes lånevilkårene. Rentenivået er satt i henhold til det som kunne forventes i markedet på tidspunktet for avtaleinngåelsen for ansvarlige lån med tilsvarende bindingstid, og er på 7,5 % p.a. fra desember 2009. Som nevnt er renter for 2009 en del av et ekstraordinært utbytte, men bokført i fylkes-kommunen som renteinntekt på 140 mill. kroner.Utbytte i henhold til vedtatt utbyttemodell (fylkestingssak 08/150, oktober 2008): • Utbyttet er resultatbasert, og tar utgangspunkt i årsresultat etter skatt. Dette fra-trekkes eventuelt avdrag på det ansvarlige lånet, inflasjonsjustering av bokført egenkapital og inflasjonsjustering av gjenværende ansvarlig lån. Av det reste-rende (utbyttegrunnlaget) utbetales inntil ¼ som utbytte til eieren. Det er bokført 20 mill. kroner i 2009 i vårt regnskap. På fylkeskommunens hånd avsettes utbyt-tet til et vegfond for å dekke økte renter og avdrag som følge av økte veginves-teringer.Garantiprovisjon: • Fylkestinget har vedtatt garanti for lån som selskapet overtok i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap. Samlet garantert lånemasse var 2 328 mill. kro-ner ved overføringen i juni 2007. Lånemassen, og dermed det faktiske garanti-ansvaret, reduseres i takt med avtalt nedbetaling av de aktuelle lånene, og var på 2 175 mill. kroner ved utløpet av 2009. Garantiprovisjonen er på 0,5 % og ble knapt 10,9 mill. kroner for 2009. Konsesjonskraftoppgjør: • Fylkeskommunen mottar verdien av den konsesjonskraften som ikke benyttes i kraftkommunene. Konsesjonskraftutbetalingene bygger på et prisregime knyttet til notert markedspris (NordPool) etter nærmere bestemmelser. I 2009 mottok fylkeskommunen 15,2 mill. kroner i konsesjonskraftinntekter.

Tabellen nedenfor viser spesifiserte overføringer fra NTE i årene 2006-2009. I 2007 ble det ført garantiprovisjon for et halvt år pga oppstart garantiansvar midt i året.

overføringer fra NTe ( i mill kr) 2006 2007 2008 2009

Garantiprovisjon 5,7 11,1 10,8

Konsesjonskraft 15,6 21,3 23,9 15,2

Renter 140

Utbytte 135 130 135,5 20

Sum 150,6 157 170,5 186

etikk

Fylkestinget har i sak 09/88 av 03.12.09 vedtatt etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte og det henvises dette.

22

liKeSTilliNG Med utgangspunkt i Diskrimineringsloven, Likestillingsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Arbeidsmiljøloven og Kommunelovens § 48 skal det redegjø-res for den faktiske tilstand når det gjelder likestilling og diskriminering i fylkeskom-munen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planleg-ges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Nord Trøndelag fylkeskommune har en god kjønnsbalanse blant fylkeskommunens 1688 ansatte. De er fordelt på 757 årsverk med kvinner og 691 årsverk med menn.

Avvikene på lønn sees stort sett i alle grupper og spesielt hos tannleger og rådgi-vere i kapittel 5, og i gruppen andre ansatte. I tabellen er lønn til personer i deltids-stillinger omregnet til heltidsstillinger, før sammenligning mellom kjønnene. De ulike gruppene innholder til dels store forskjeller i oppgaver, utdanning og ansiennitet. Noen av gruppene inneholder også flere yrkesgrupper, hvorav en del har svært skjev kjønnssammensetning.

Kjønn Kvinnerantall

Mennantall

Kvinnerårsverk

Mennårs-verk

Kvinnergj.snitt årslønn

Menngj.snitt årslønn

Pro-sent-avvik

Grupper:

Avdelingsledere skole 43 50 40 49 532 974 550 578 3,3

Funksjonsledere Fylkets Hus 3 7 3 7 531 400 548 000 3,3

Virksomhetsledere og 6A 10 11 10 11 632 000 632 250 0,4

Undervisningspersonell 415 459 344 409 423 000 432 630 2,3

Tannleger 15 16 14 14 589 133 626 687 6,4

Rådgivere kap 5 39 47 37 44 454 536 485 766 6,9

Høyskolegruppen kap 4B 50 12 42 9 358 442 373 100 4,1

Fagarbeidere 223 76 178 64 324 000 336 000 3,5

Andre 46 75 40 69 317 500 355 000 12,0

Ufaglært 69 22 49 15 301 133 297 640 -1,2

Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for kjønnsfordelingen innenfor ulike nivåer blant ansatte og folkevalgte. Som en ser er det en rimelig god fordeling mellom kvinner og menn i fylkeskommunens viktigste politiske organ og i lederstillingene.

Kvinneandel årsverk 2006 2007 2008 2009

Fylkestinget 43 % 49 % 40 % 46 %

Fylkesrådet 50 % 50 % 50 % 50 %

Administrasjonssjefens ledergruppe 33 % 57 % 57 % 67 %

Virksomhetsledere 42 % 50 % 50 % 48 %

Undervisning/skoleledere 44 % 42 % 53 %

Ansatte totalt 49 % 51 % 54 % 54 %

23

NTFK SoM ArBeidSGiVer:Å fremme likestilling og hindre diskriminering er en viktig del av fylkeskommunens arbeid. Likestillingstanken er implementert i de personalpolitiske retningslinjene som et mål: ”Likestillingsperspektiver skal være en naturlig og synlig del av all virk-somhet i NTFK.”

I 2009 ble det utarbeidet en egen handlingsplan for likestilling og mot diskriminering som har klare målsettinger i forhold til fokusområder som ledelse, opplæring og faglig utvikling, lønn, livsfaser og rekruttering. I tillegg er det klare føringer i fylkes-kommunens overordnede lønnspolitikk som forefekter likelønn mellom kjønnene og lik lønn for likeverdig arbeid.

Et av fylkeskommunens mål i personalpolitikken er å sikre at den enkeltes arbeids-situasjon er best mulig tilrettelagt i forhold til individuelle behov gjennom ulike faser i livet. Rent konkret har seniorpolitikken blitt positivt forsterket fra 2008, da det ble gitt tilbud til seniorer om redusert arbeidstid mot lønnskompensasjon. En av målset-tingene var å legge til rette for at flere seniorer stod lengre i arbeid og at en fikk be-holde viktig kompetanse i virksomhetene. Seniorpolitikken er nå under evaluering.

Når det gjelder arbeidsmiljøpolitikk er det siste året utarbeidet sentrale retningslinjer i forhold til håndtering av konflikter, vold og trusler, omstillinger og avvik.

NTFK har i 2009 arbeidet for å utvikle et system for kompetanseregistrering for alle ansatte. Denne vil bli satt ut i system våren 2010. Ellers legges det vekt på kom-petanseheving for ansatte. I 2009 har fylkeskommunen bl.a. tilbudt lederstudier på flere nivå og vil også tilby dette i 2010.

Vedrørende rekruttering har NTFK målsatt dette gjennom sin handlingsplan for like-stilling og mot diskriminering som sier at en ”vil ha en jevn fordeling av kvinner og menn i alle stillinger og på alle nivå. De ansatte skal gjenspeile samfunnets innbyg-gere i forhold til kultur og etnisitet.” Tiltakene går spesielt på utforming av stillings-annonser og hvem som skal innkalles til intervju.

Uønsket deltid har vært et fokusområde i flere år gjennom gjentatte oppfordringer fra fylkesrådet. Virksomhetene er utfordret på området, men det er ikke foretatt noen ny undersøkelse på dette i 2009. I 2008 hadde fylkeskommunen 5 % uønsket deltid, noe som er relativt lavt.

Planlagte tiltak i forhold til likestilling og mangfold i 2010:

Det arbeides med å opprette et fylkeskommunalt innvandrerråd for bl.a. å ivareta brukermedvirkningen og legge forholdene til rette for at minoritetene deltar i beslut-ningsprosesser og gir sine innspill. Det vil bli satt i gang opplæring, og ulike inn-vandrergrupper og kommuner blir delaktige i dette. Målet er at innvandrerrådet skal oppnevnes av Fylkestinget i juni og være operativt fra høsten.

NTFK i samarbeid med Innovasjon Norge, KUN (senter for likestilling og diskrimi-nering), Steinkjer kommune og Fylkesmannen i NT arrangerte seminar 8. mars med tema: ”Kvinner i næringslivet.” Her var det bli mange foredrag og deltakelse fra entreprenører, grundere og fra HINT.

Det ble i 2009 opprettet en styringsgruppe for arbeidet med strategi for likestilling og mangfold (Fylkestinget 08.12.08). Styringsgruppa er sammensatt av medlem-mer fra Fylkesmann, KS, KUN og NTFK. Styringsgruppa arbeider med å konkre-tisere og vurdere innsatsområdene i strategien og vil komme med anbefalinger i forhold til dette. En prøver også å samle informasjon om hva som foregår i Nord-Trøndelag i forhold til likestilling og mangfold.

24

KliMAFylkestinget har vedtatt et mål om en reduksjon i klimagassutslippene på 30 % i egen virksomhet innen 2020. Ideelt sett skulle 1991 vært benyttet som referanseår, men år 2007 er valgt. Dette er fordi forholdene innen egen virksomhet og særlig med hensyn til enheter og bygningsmasse, endret seg radikalt fram til 2007. En har derfor ikke gode tall å sammenligne med før det. Hva som inngår i egen virksomhet er ikke entydig definert. Det er valgt å definere det relativt vidt.

De to områdene innen egen virksomhet som krever mest energi og som dermed gir størst klimagassutslipp, er drift av egen bygningsmasse og offentlige transporttje-nester. Det fore-ligger ikke tall for hvor mye energi de offentlige transporttjenestene som Nord-Trøndelag fylkeskommunen kjøper, bruker samlet. Imidlertid viser en veldig grov beregning at det kan dreie seg om 20 millioner kWh, noe i overkant av tilsvarende for drift av egen bygnings-masse.

Tiltak i bygg er det området man har størst direkte innflytelse over. Her er det for flere tiltak relativt kort tilbakebetalingshorisont. Det er over en årrekke satt inn en rekke tiltak, som har gitt og vil gi reduksjoner i energiforbruket og dermed klimag-assutslippene. Et nøkkeltall er forbruk pr. kvadratmeter, men dette må ses opp mot arealet som er i bruk. Gjennom en arealeffektiviseringsplan fra 2005 skal en redu-sere arealet som brukes. Imidlertid har utbygging ved de største skolene ført til at det totale bruksarealet har økt. I tillegg til å sette inn tiltak for å redusere energifor-bruket, er det et mål å legge om forbruket til fornybar energi.

Figuren viser utviklingen i spesifikt energiforbruk ved de videregående skolene.

Fordeler en all energiforbruket knyttet til enhetene på arealet, ser man en trend:

1991: 16,3 2007: 10,2 2008: 8,2 2009: 10

Økningen fra 2008 til 2009 er primært knyttet til oljefyring i drivhus ved Mære land-bruksskole. Dette var en midlertidig løsning, som ble avviklet ved utgangen av 2009.

Når det gjelder kjøp av offentlige transporttjenester satses det på fire områder

Styrke stamrutene (hovedpulsårene)• Utvikle tilbringertransport (inn til stamrutene)•

25

Utvikle servicetransport• Samordne offentlig betalte transporter, eksempelvis servicetransport og tilrette-• lagt transport for funksjonshemmede (TT).

I tillegg er det inngått rammeavtale for 2008-2013, der transportselskapene blant annet har miljøerklæringer. Videre er klimahensyn et viktig element ved anbud og kontraktsinngåelse for øvrig.

For å redusere egen reisevirksomhet er det utarbeidet en reisepolicy. Den er fulgt opp med redusert reisebudsjett på kr. 400 000 i 2009. Det er også investert i video-konferanseutstyr. Flyreiser for Nord-Trøndelag fylkeskommune ga i 2009 et utslipp på 143 tonn CO2. Det er vedtatt å kjøpe klimakvoter for utslipp fra flyreiser. Dette gjøres i nordtrøndersk klimaskog. Effekten av tiltak for å redusere reisevirksomhe-ten har uteblitt. Det er liten endring i reisevirksomheten, mens kostnadene har økt på grunn av prisøkning:

2007 2008 2009 diffe-ranse

Km Kroner Km Kroner Km Kroner Kroner

Km. godtgjørelse 1 772 977 5 256 744 1 775 723 5 773 517 1 740 000 6 025 000 251 483

Leiebil 166 273 550 000 181 800 600 000 50 000

Buss, taxi, ferge 386 000 202 652

Fly innland 961 stk t/r 1 990 000

Fly utland 235 stk t/r 565 000

Tog 532 000

Reiseutgifter – utlegg etter bilag (sum buss, taxi, ferge, fly og tog)

3 183 220 3 270 348 3 473 000

SuM 8 439 964 9 593 864 10 098 000 504 136

KoSTrA (KoMMuNe-STAT-rAPPorTeriNG)Nedenfor følger et begrenset utvalg av foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA-rapporte-ringen. Framstillingen gjelder finansiell utvikling og tjenesteyting for Nord-Trøndelag fylkeskommune totalt og i sammenligning med utvalgte fylkeskommuner.

Innrapporterte data for 2009 er bearbeidet av SSB og rapportert tilbake som forelø-pige KOSTRA-tall pr. 16.3.2010. Endelig rapportering i denne sammenhengen er tilgjengelig pr. 15.6.2010.

I oversiktene nedenfor vises et utvalg av nøkkeltall i sammenligning med fylker i Midt-Norge, Nordland, Sogn og Fjordane og med gjennomsnittet for alle landets fylker, med og uten Oslo. I denne sammenligningen og i KOSTRA-rapporteringen generelt, er fylkeskommunens heleide selskap Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS ikke medregnet.

I region Midt-Norge inngår fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

I brutto inntekts- og utgiftstall er det i KOSTRA-sammenheng korrigert for interne overføringer; bare eksterne inntekter og utgifter er med.

For ytterligere detaljinformasjon og søkemulighet vises til internettadressen: http://www.ssb.no/kostra

Det vises til tabellen på neste side.

26

Nord-

Trønde-lag

Midt Norge Nordland Sogn og

Fjordane

Gj.snitt fylkes-kom.

utenom oslo

Gj.snitt alle fyl-

keskom-muner

1. Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,5 2,9 5,5 3,9 2,3 1,4

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 6,2 5,2 6,6 5,5 4,4 3,9

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 134,6 146,7 103,4 113,6 143,4 139,1

Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 15,1 18,2 27,2 24 16,9 15,9

Frie inntekter i kroner per innbygger 9705 8447 12140 12321 8323 12041

Netto lånegjeld i kroner per innbygger -8341 3845 3206 8170 5031 19152. Prioritering Netto driftsutgifter til videregående opplæ-ring, per innbygger 16-18 år 142293 127649 145940 150401 126351 126527

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, sam-ferdsel i alt 2274 1983 3496 4268 1967 2055

Netto driftsutgifter til administrasjon og sty-ring, per innb. i kr. 965 581 818 854 569 526

Økonomisk belastning 510-560 Videregå-ende opplæring i skole per elev 128924 121634 130201 150227 123757 124783

Økonomisk belastning 570 Fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat 56552 53267 53965 55034 54076 53888

3. dekningsgrad Andelen av personer 16-18-år som er i videregående opplæring, bostedsfylke 92,4 91,7 88,1 90,7 90,8 90,7

Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,5 97,6 96,5 98,2 97,1 96,8

Tannhelse: Prioriterte personer, andel undersøkt/behandlet Enhet : Prosent 63,5 63,2 77,1 76,4 64,2 63,2

4. Produktivitet/enhetskostnader

Korr bto driftsutg 510-560 Videregående opplæring i skole, per elev 141371 124758 136308 160578 128982 126715

Korr bto driftsutg 570 Fagopplæring i arbeidslivet, inkl. kjøp fra private, per lær-ling/lærekandidat

53848 54003 51652 55182 54848 54799

Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 7,5 .. 6,9 6,4 .. ..

Andel beståtte fag- og svenneprøver 89,5 91,9 91,2 93,3 91,3 90,8

5. lovanvendelse Andel dispensasjoner etter kulturminnelo-ven i forhold til fredete kulturminner 0 5 4 6 6 6

*Indikatoren viser hvor stor andel av 16-18-åringene, bosatt i fylket, som er i videregående opplæring. Indikatoren sier således noe om dekningsgraden i forhold til den primære målgruppen. Tallet omfatter i tillegg til ordinære elever også alle personer som får alternativ opplæring i regi av fylkeskommunen. Elever registrert med elevstatus ”V” er også inkludert. Fra 2006 omfatter datagrunnlaget også lærekandidater. Andel 16-18 åringer i videregående op-plæring = (Elever og lærlinger 16-18 år, bostedsfylke)/(Ungdom 16-18 år, bostedsfylke)*100 Teller: Elever og lærlin-ger 16-18 år i videregående opplæring per 1.10 etter bostedsfylke. Tall per 1.10. Kilde: VIGO Nevner: Antall 16-18-årin-ger. Tall per 31.12. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk.

27

Årsmelding 2009

– Å bruke denne framtidstrua til å utvi-kle Nord-Trøndelag er den viktigste opp-gaven til fylkestinget. Dette forplikter oss til å bygge et moderne samfunn, der vi finner løsninger som ivaretar respekten for enkeltmennesket og ansvaret vi har for fellesskapet, heter det i dokumentet «Med blikket mot framtida» som er den politiske plattformen til fylkesrådet.

Disse målsettingene lå også i budsjettet for 2009, som er det viktigste styrings-dokumentet for fylkestinget. I budsjettet ble det lagt stor vekt på å ta ansvar for å skape aktivitet og bruke en mest mulig ekspansiv fylkesøkonomi som motvekt til den vanskelige økonomiske situasjo-nen som preget landet midt i finanskri-sen. Rekordstore investeringer, først og fremst innenfor skole og samferdsel, ble godt mottatt.

Satsingen ble lagt positivt merke til. Det ble godt mottatt i næringslivet i fylket. Til og med statsminister Jens Stolten-berg kommenterte budsjettforslaget da det ble lagt fram: «De viser hvordan det skal gjøres for å møte finanskrisen. Man kombinerer behovet for å bygge ut skoler og veg, samtidig som man ska-per nye arbeidsplasser som det nå er ekstra stort behov for», sa Stoltenberg til Trønder-Avisa etter at budsjettet ble lagt fram.

Fylkestinget fulgte opp og var raskt på banen med å følge opp regjeringas til-takspakke som ble lagt fram i februar 2009. Sysselsetting, klima og miljø ble brukt som viktigste kriterium da de 36 millioner kroner som fylkestinget fikk av tiltaksmidlene ble fordelt. Knapt 22 mil-lioner kroner ble brukt på ekstraordinært vedlikehold. 15,8 millioner kroner av

dette ble brukt på bygg og 6 millioner kroner på fylkesveg. Videre ble det satt penger til styrking av regionalt utvi-klingsfond, til lærlingordninga og kultur-arbeidsplasser.

En ekspansiv politikk for økt aktivitet i Nord-Trøndelag var en hovedsatsing i 2009. Men fylkestinget pekte også på andre viktige områder da det økono-miske opplegget ble vedtatt. Det er tatt viktige grep på mange politikkområder. Det meste av dette er omtalt i de ulike sektorkapitlene i årsmeldinga. Noen vik-tige saksfelt og enkeltsatsinger som er ansett som viktige det siste året trekkes likevel fram:

ungdomskonferansen 2008 utfordret fylkestinget på engasjement og medbe-stemmelse. Ungdommene utfordret fyl-kestinget til å gi ungdom direkte innfly-telse på utdanningspolitikken. Svaret ble utdanningspolitisk råd som er en mø-teplass mellom fylkesråd for utdanning og seks ungdommer som er oppnevnt som representanter fra elevrådene, elevorganisasjonen og Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd. Også lærer- organisasjonene og utdanningssjefen har plass rundt bordet på møtene i ut-danningspolitisk råd.

Dette har blitt en viktig arena for elev-ene som kan fremme sine synspunkter direkte med politisk ledelse. Selv om det ikke fattes beslutninger i rådet, er det etablert en praksis som innebærer at de råd som gis får stor betydning i den videre politiske behandlingen. Nyt-teverdien anses derfor som veldig stor. Utdanningspolitisk råd har betydning for å styrke arbeidet med økt kvalitet på læring og veiledning, tilpasset opplæring

Fylkestinget har ansvaret for en viktig tjenesteproduksjon for innbyggerne i Nord-Trøndelag. i det politiske programmet som ligger til grunn for fylkestin-gets flertall heter det at framtidstrua er nordtrønderens styrke.

28

og det å få flere ungdommer i fylket til å fullføre videregående opplæring.

På samferdselsområdet har det gjennom året vært et særlig fokus på vegreformen, når fylkestinget overtar ansvaret for det som tidligere het øv-rige riksveger. Fra 2010 får fylkestinget ansvaret for til sammen 3000 kilometer fylkesveg. 1250 kilometer av dette er tidligere riksveger. Vegene beholder sitt gamle nummer, men endrer betegnelse til fylkesveg. Ansvaret for tilhørende ferjeforbindelser overføres samtidig. I Nord-Trøndelag gjelder dette fem ferje-strekninger.

I den politiske prosessen er det lagt stor vekt på at man nå kan se nesten hele vegnettet i fylket i sammenheng, og prioritere ut fra det. I handlingsprogram-met for nye fylkesveger for perioden 2010 – 2013 som ble vedtatt av fylkes-

tinget, ble det planlagt investeringer for milliardbeløp de første årene. De to største prosjektene, fylkesveg 17 og de såkalte Fosenvegene, vil alene kreve investeringer på 3 milliarder kroner. To andre store bomvegprosjekter i Nord-Trøndelag, bru til Jøa og riksveg 705 fra Stjørdal til Røros, er de aktuelle prosjek-tene i neste planperiode 2014 – 2019.

Selv om fylkestinget fant rom for store investeringer i nye prosjekter, hadde handlingsprogrammet en klar profil med en prioritering av drift og vedlikehold. Dette er nødvendig både for å stoppe forfallet og for å utbedre opparbeidet etterslep på vegnettet.

en ny samarbeidsavtale mellom Fylkes mannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune er en viktig milepæl i samarbeidet med regio-nal stat. Avtalen, som ble skrevet under i

Fylkesrådsleder Alf daniel Moen og fylkesmann inge ryan har skrevet samarbeidsavtale som skal bidra til å forenkle og til å fremme fylkets interesser.

29

desember, skisserer et bedre samarbeid for å forenkle og fremme Nord-Trønde-lags interesser. Partene legger stor vekt på samordnet opptreden i saker eller saksområder der det oppfattes som na-turlig og konstruktivt. Et annet mål er å framstå mer koordinert og forutsigbart i forhold til kommunalt planarbeid, og den samlede fagkompetansen i de to orga-nisasjonene skal gjøres tilgjengelig for regional politikk.

Da avtalen ble underskrevet ble det fra begge hold understreket at dette er starten på et enda tettere samarbeid til fylkets beste. Et allerede godt samar-beid mellom kommuner, fylke og stat blir utvidet. Først og fremst er det kommu-nene i fylket som vil merke effekten av samarbeidet, men det er også en sterk intensjon om å forenkle overfor innbyg-gerne ved at den samlede forvaltning på fylkesnivå framstår så enkel som mulig.

Nord-Trøndelag Teater var i sterkt fokus etter at teateret gikk med nesten 6 millioner kroner i samla underskudd i årene 2007 og 2008. Saken ble gjen-stand for en omfattende debatt både i

det politiske miljøet og i offentligheten. Kontrollutvalget gjennomførte høring for å komme til bunns i saken. I sin re-degjørelse til fylkestinget konkluderte kontrollutvalget blant annet med at fyl-kesrådet skulle vært tettere på og hatt en sterkere økonomistyring. Kontrollut-valget mente også at rådet har gitt mis-visende informasjon til fylkestinget.

På grunnlag av denne rapporten frem-met opposisjonspartiene i fylkestinget Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mistillitsforslag under fylkestinget i april. Dette er det første mistillitsforslaget som er lagt fram og stemt over i fylkestinget i Nord-Trøn-delag. Forslaget ble avvist da 14 stemte for og 20 representanter stemte i mot.

Parallelt med diskusjonen foregikk det et arbeid med omorganisering av teate-ret til aksjeselskap. Dette ble vedtatt av fylkestinget i juni og selskapet ble stiftet i desember. Tidligere fylkesrådmann og administrasjonssjef Audun Østerås er Nord-Trøndelag Teater AS ’ første styreleder. I forbindelse med omdannin-gen og snuoperasjonene som skjedde

Musikeren Bjarne Fiskum fra Harran fikk Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris for 2009.

30

gjennom året ble det også ryddet opp i økonomien, slik at det nye teaterselska-pet kunne starte sin virksomhet med et budsjett i balanse og med egne aktiva.

Klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. Fylkestingets mål er at Nord-Trøndelag skal kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020. Utslippene fra fylkestingets virk-somheter skal i samme periode redu-seres med minst 50 prosent. Gjennom 2009 er det pågått et kontinuerlig arbeid med å konkretisere og meisle ut en po-litikk for å nå disse målene. Utarbeidel-sen av en klimaplan for Nord-Trøndelag har pågått i et bredt partnerskap og med bred involvering.

Tiltak på klimaområdet slår inn på flere politikkområder og det kan være om-stridt fordi det innebærer omlegging av eksisterende tilbud. I 2009 har det vært stort politisk fokus på samferdselsområ-

det. Innenfor rutegående kollektivtrafikk vil en styrking av stamrutene og tilbrin-gertransport inn til stamrutene, gi færre busskilometer og lavere utslipp. En ny hurtigbåtavtale er framforhandlet og vil gi store klimagevinster når den settes i verk. Denne ble sterkt omstridt fordi innbyggerne i kystdistriktene opplevde at det nye hurtigbåttilbudet vil svekke tilbudet på grunn av lengre reisetid.

Fylkestinget har som mål å redusere reiseaktiviteten innenfor egen virksom-het. I 2009 har ikke dette gitt ønskede resultater. Mer oppløftende er tiltak som iverksettes mot bygningsmassen for å få redusert energiforbruket og dermed reduserte klimagassutslipp.

Møter og saker i fylkesråd og fylkesting

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har det meste av oppgaver og ansvar som un-der formannskapsmodellen lå til fylkes-

Fra møte i kontaktfo-rum for samiske saker. Foran fra venstre: Ann Mari Haugen, Grong videregående skole, fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen, statssekretær raimo Valle, Sten Jønsson, Sametinget. Bak fra venstre: Sigurd Kristiansen, sekretær dialogforumet, Grethe Friedrich, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Willem van de Velde, Gielem Nastedh (Tospråklig-prosjektet på Snåsa) og Terje Veimo, Høgskolen i Nord-Trøndelag.

31

utvalget og hovedutvalgene. Fylkesrå-det har ansvaret for den samlede fylkes-kommunale administrasjonen. Det betyr å lede den samlede administrasjonen, sørge for at de saker som legges fram for politiske organer er forsvarlig utredet og sette fattede vedtak ut i livet.

I alt 234 saker ble behandlet av fylkes-rådet gjennom 2009. Året før ble det behandlet 212 saker. I tillegg kommer de saker som fylkesrådet utreder og innstiller for fylkestinget.

Fylkestinget var samlet fem ganger i løpet av 2009. Samlingene i februar, april, oktober og desember ble holdt i Steinkjer. Årets sommerting ble avholdt på Stiklestad i Verdal 9. – 11. juni. Fyl-kestinget fikk 101 saker til behandling i 2009. Året før var det 81 saker til behandling. I løpet av året ble det frem-

met 15 ulike interpellasjoner. Dette er 7 færre enn i 2008.

Musikeren Bjarne Fiskum fra Harran fikk under fylkestinget i desember tildelt Nord-Trøndelag fylkeskommunes kul-turpris for 2009. Fiskum har vært aktiv i musikklivet i nesten 50 år, både regio-nalt og nasjonalt.

Nord-Trøndelag Fylkeskommunes tra-fikksikkerhetspris 2008 ble tildelt Anette Tiller fra Verdal under fylkestinget på Stiklestad. Tiller har brukt mye tid på å delta sammen med Trygg Trafikk i møte med ungdommer, og har fortalt om sine erfaringer og sin historie om den gan-gen da hun som 18-åring var passasjer i en bil som kjørte ned og drepte en fot-gjenger.

Anette Tiller - mottaker av trafikksikkerhetsprisen 2008 - sammen med fylkesordfører Gun-nar Viken

32

Videregående opplæring

Videregående opplæring i Nord-Trøndelag skal kjennetegnes ved at alle un-der utdanning har innvirkning på hele læringsprosessen, og at hver enkelt har mulighet til å utvikle sine evner og talenter i et trygt og kreativt lærings-felleskap. den grunnleggende respekten for medmenneset og det mangfold skal ligge i bunnen for alle læring. Personlig vekst, kompetanse, nærings- og samfunnsutvikling er det langsiktige målet.

Flere gjennom

Det er en målsetning at innen 2012 skal 90 prosent av ungdomskullet ha fullført eller fortsatt være i videregående opplæring, fem år etter at de gikk ut av grunnskolen. Strykprosenten skal i sam-me periode ned fra 7 til 4 prosent.

Det har vært en nedgang i antall elever som slutter i videregående skole. Den mest betydelige nedgangen i antall elev-er som slutter i skole, er fra 2007/2008. Det er også en positiv utvikling i antall elevers om slutter i Vg1. Det har vært en økning av antall hevede lærekontak-ter, men det presiseres at det også har vært formidlet langt flere lærlinger de to siste årene sammenlignet med tidligere. En ny stor utfordring blir å følge opp de elever som er ferdige på Vg2 yrkesfag-lige programområder, og som ikke for-midles som lærlinger.

Alle de videregående skolene, enkelte opplæringskontor, karrieresentrene og NAV-kontor er deltakere / parter i ulike tiltak og prosjekt. Det er en videreføring av prosjekt fra høsten 2008, i tillegg til at det er helt nye prosjekter fra høsten 2009.

Tiltak som er igangsatt:

Karriereveileding, økt fokus på over-gang grunnskole - videregående skole, psykisk helse, alternative opplæringsa-renaer, lærekandidatordningen, formid-ling til læreplass, forebygge heving av lærekontrakter, flere læreplasser i fyl-keskommunale virksomheter.

Utfordringer her er å konkretisere ytter-ligere samarbeidsområder med grunn-skolen. Det er også en intensjon at ressursinnsatsen til dette området skal økes, og dette må fremmes i forbindelse med økonomistrategien i 2010.

Ved overgangen fra grunnskole til vi-deregående skole er det satt fokus på flere tiltak for å forberede både elever og foreldre i forbindelse med en ny til-værelse hjemmefra for de unge. Grong videregående skole har i samarbeid med Lierne, Røyrvik og Namsskogan igangsatt hybelskole. Tiltaket skal vinne erfaringer som også bør være overfør-bar til øvrige kommuner i fylket. Inderøy videregående skole planlegger et sam-arbeid med forsterket hybel, hvor hybel-verten følger opp hybelbeboere, etter avtale med eleven, foreldre og skole.

Regional utvikling, samferdsel, har fore-tatt en spørreundersøkelse blant vide-regående skoleelever som bor på hybel for å få deres erfaringer med og bruken av kollektivtilbudet som buss, tog og båt.

De fleste elevene (60 prosent) oppgir at det i dag er et kollektivtilbud som gjør at de kan reise daglig mellom heim og skole. Nesten 40 prosent av elevene mener at reisetiden kan reduseres ved bedre korrespondanse mellom tog, buss og båt. Samme prosentandel sier at de likevel ikke vil benytte kollektivtilbudet, selv om det ble bedre. 17 prosent sier de da ville bodd heime og pendlet dag-lig. Mange av elevene som deltok i un-dersøkelsen er hjemmehørende i andre

0

30000

60000

90000

120000

150000

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger 16-18 år Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

80

85

90

95

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Andelen av personer 16-18-år som er i videregående opplæring, bosteds-fylke Enhet : Prosent

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

33

0

2

4

6

8

10

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Elever per lærerårsverk, fylkeskommu-nale skoler Enhet : Personer

Kild

e: K

ostr

a

70

75

80

85

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Andel sysselsatte i videregående opplæring Enhet : Prosent

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

fylker. Undersøkelsen gir ut fra dette ikke en god nok beskrivelse av situa-sjonen i fylket. Det må derfor arbeides videre med dette.

Kunnskapsløftet

Gjennom de endringer som ble gjort gjennom innføring av Kunnskapsløftet, er tilbudsstrukturen nå tilpasset refor-men. Den desentraliserte tilbudsstruk-turen er ivaretatt og bygd opp slik at den ivaretar bosettingen i distriktene og være et verktøy i regionalt utviklingsar-beid.

Spesialistskolene Inderøy, Mære og Meråker har god søkning samtidig som det er lagt inn tilbud på de tre skolene som skal styrke deres egenart: Det er lagt vekt på at elevene skal i størst mu-lig grad få gå på sin nærskole og få sitt første ønske oppfylt. Samtidig er det arbeidet med å få en tilbudsstruktur som ivaretar og utvikler kvaliteten på opplæringen gjennom blant annet å slå sammen tilbud med få søkere i de ulike regionene.

Fylkeskommunen har opprettet mange tilbud innefor spisset toppidrett. Dette for å gi idrettsungdom mulighet til å drive sin idrett på et høyt nasjonalt plan, samtidig som de får en godt og tilpasset skoletilbud.

Investeringsplanen for skolebygg er framskyndet, og innen 2013 vil alle de videregående skolene i Nord-Trøndelag ha mer moderne undervisningslokaler som vil styrke kvaliteten på opplærin-gen. Det vil fortsatt være behov for yt-terligere investeringer, slik at kravene til klima og miljø, universell utforming og endringer i tilbudsstruktur og elevtall blir ivaretatt.

Utdanningssektoren har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere nye og endrede behov for skoleutvikling og

bygningsutforming som grunnlag for fremtidige økonomiske strategier.

etter og videreutdanning

Kompetansesatsingen som fulgte Kunn-skapsløftet er videreført. Ny kompetan-sestrategi 2009-2012 ble utarbeidet og vedtatt våren 2009, og årsplan for 2009 er under gjennomføring. Her pågår blant annet omfattende aktivitet innen digital kompetanse og sosialpedagogikk. Et-ter innførte forskriftsendringer er også arbeidet med vurdering vektlagt sterkt. De 23 faglige nettverkene er fortsatt bærebjelker i det faglige kompetanse- og utviklingsarbeidet blant lærere og instruktører, og aktiviteten her er stor.

Nær 50 lærere er i 2009 tildelt individu-elle stipend for kortere eller lengre et-ter- og videreutdanningsprogram, og et økende antall yrkesfaglærere deltar nå i hospiteringsordninger i bedrift.

Bedre rådgiving

Det er gjennomført kompetanseheving (30 studiepoeng) både for karrierevei-ledere og sosialpedagogiske rådgivere med deltakere både fra grunnskolen og de videregående skolene.

Det kartlegges nå ytterligere behov for kompetanseheving for karriereveiledere i begge skoleslag. Etter vedtak i fylkes-tinget i april 2009 er det igangsatt arbeid for å utvikle en helhetlig modell for kar-riereveiledningen i grunnopplæringa. I forbindelse med dette er det engasjert tre personer som skal bidra i arbeidet.

Karrieresenteret vil være en viktig aktør i forhold til utvikling av modellen.

yrkesopplæring

Antall nye lærekontrakter var på over 700 i både 2007 og 2008. Dette er de høyeste tallene noensinne, men for 2009 er det en mindre nedgang. Nord-

34

Trøndelag Fylkeskommunes virksom-heter har de siste årene hatt i overkant av 20 løpende lærekontrakter. Antall lærekontrakter i kommunene er økende, og høsten 2009 på ca 220 løpende læ-rekontrakter. Dette er noe i underkant av målsettingen om 1 lærling pr. 1000 innbygger pr. år.

Der er fortsatt utfordringer i forhold til å øke antall lærlinger i fylkeskommunen, samt alternative opplæringsarenaer for Vg3 i skole og redusere antallet som slutter. Det arbeides med å framskaffe tall for hva som skjer med elevene på yrkesfag etter Vg2.

elevdemokrati

Fylkesutdanningssjefen arrangerte i januar ”Seminar for elevråd og skolele-dere” der temaet vurdering var satt på

dagsorden. Et seminar med denne mål-gruppen skal være en årviss foreteelse framover. Elever og lærlinger i videre-gående opplæring utgjør også flertallet av deltakerne på den årlige Ungdoms-konferansen. I 2008 var ”Utdanning” tema for en av de tre gruppene, og en bestilling herfra ble at ungdom må få medbestemmelse i utforming av utdan-ningspolitikk i Nord-Trøndelag

Utdanningspolitisk råd ble en nyskap-ning i 2009, som et resultat fra ung-domskonferansen i 2008. En bestilling derfra ble at ungdom må få medbestem-melse i utforming av utdanningspolitikk i Nord-Trøndelag.

regional utvikling

De videregående skolene er fortsatt viktige aktører i det regionale utviklings-

Steinkjer videregående skole avd. Guldbergaunet

Antall ansatte 174

Antall årsverk 142,7

Årsverk kvinner 79,5

Årsverk menn 63,2

Gjennomsnitts-alder 49

Fravær:

Sum dagsverk 2471

Fraværsprosent 6,89

Mære landbruksskole

Antall ansatte 105



Årsverk menn 39,7


Fravær:

Sum dagsverk 1105


inderøy videre-gående skoleAntall ansatte 68Antall årsverk 48,1Årsverk kvinner 35,2Årsverk menn 19,9


Fravær:Sum dagsverk 917Fraværsprosent 7,28

Fra festen på internasjonal uke ved Verdal videregående skole i 2009

35

arbeidet i Nord-Trøndelag. De er både utdanningsinstitusjoner og kompetanse-leverandører til næringslivet, og bidrags-ytere til lokal utvikling og samhandling:

Alle de videregående skolene har i dag en viktig rolle som samarbeidspart og samfunnsaktør for kommuner, bedrif-ter, næringsliv og organisasjoner i sine regioner. Gjennom dialog og samhand-ling settes regionalt utviklingsarbeid på dagsorden, og det skreddersys kurs for å dekke behov fra lokalt næringsliv. Den dialogen som er med bl.a. næringslivet når det gjelder fastsetting av tilbuds-strukturen ved de videregående sko-lene, er også et viktig bidrag i regionalt utviklingsarbeid.

Arbeidet med å innfri voksnes rett til videregående opplæring, ses også på som en rolle innen regional utvikling. Tekniske Allmenne Fag (TAF)-modellen er innført for to av utdanningsprogram-mene. Det nedsettes arbeidsgruppe for å utrede framtidig modell og omfang for bilutdanning i NT. Arbeidsgruppas for-slag ble lagt til grunn for arbeidet med tilbudsstrukturen 2009/10.

internasjonalisering

På utdanningssiden er det et tydelig fokus på internasjonalisering. Dette gjelder både på skolesiden og på fag-opplæringssiden, i forhold til lærlinger. Gjennom EU-programmet Leonardo da Vinci er det i 2009 tildelt over 1,1 mil-lion kroner til utdanningsinstitusjoner

og bedrifter i Nord-Trøndelag. Dette er 3,85% av de totale midlene som stilles til rådighet.

Det er i 2009 elever på Vg2 studiespe-sialisering både i England (Norfolk) og i Belgia (Waterloo), som et ledd i den internasjonale tilretteleggingen. Det gis også tilbud om språkopplæring på uni-versitetet i Minsk i Hviterussland.

Det tilrettelegges også, og veiledes i forhold til søknader og deltakelse i individuelle årsutvekslinger via EU-pro-grammet Comenius.

På yrkesfagsiden er det årlig en rekke lærlinger som er utplassert i yrkesfag i land innen EU. Det er tilrettelagt for deltakelse i utvekslingsprosjekter innen EU under regi av hjemmeskoler fra NT, samt bistand i forhold til planlegging og gjennomføring av skolenes samarbeids-prosjekter innenfor EU og med andre land.

elevundersøkelsen

Det arbeides seriøst med oppfølging av den årlige elevundersøkelsen i de vide-regående skolene i Nord-Trøndelag. På fylkesnivå følges undersøkelsen gjen-nom fylkesutdanningssjefens skolebe-søk og i fylkestingets behandling av den årlige kvalitetsmeldingen. På skoleeier-nivå er det opprettet en rekke arenaer for anti-mobbearbeid i videregående skoler i Nord-Trøndelag.

internasjonal koordinator Angelika Grande (til venstre) sammen med fem nordtrønderske ungdommer som studerer i Minsk 2009/2010

Meråker videregående skole

Antall ansatte 40



Årsverk menn 24,2


Fravær:

Sum dagsverk 209


Verdal videregående skole

Antall ansatte 175



Årsverk menn 58,5


Fravær:

Sum dagsverk 2091


Steinkjer videregående skole avd. egge

Antall ansatte 85



Årsverk menn 50,5


Fravær:

Sum dagsverk 1235


36

Alle de videregående skolene i fylket • er MOT-skoler. Ekstra MOT-besøk i alle klasser med • nettvett og nettmobbing som tema skoleåret 2007-08Nytt IKT-reglement tar eksplisitt opp • reaksjonsformer ved mobbing og seksuell trakasseringLæreplan for digital kompetanse ut-• viklet av prosjekt digital kompetanse og distribuert til alle skolene. Læ-ringsmål 4 går direkte på nettetikk.Etisk råd ble etablert for å følge opp • de etiske sidene ved den digitale satsingen i fylket. Her er så vel per-sonvern som digital mobbing sentrale element. Prosjektet Flere gjennom har flere til-• tak som handler om elevenes trivsel i skolesituasjonen. Her er også gjen-nomført kartlegging av mobbing Gjennom den årlige ungdomskonfe-• ransen kommer ungdommen selv til orde og tar fatt i trivsels- og toleran-seproblematikk. Det er innledet et samarbeid mellom • de videregående skolene og BUP om ungdom som sliter psykisk.

Fylkesutdanningssjefen vil foreta en gjennomgang av gjeldende planer og rutiner i forbindelse med mobbing ved de videregående skolene i fylket.

entreprenørskap

Alle videregående skoler i fylket er med-lemmer i Ungt Entreprenørskap i Nord-Trøndelag. Avdeling for videregående opplæring har et styremedlem i orga-nisasjonen. Organisasjonen arbeider også aktivt med bruk ev entreprenør-skap i grunnskolen og i høgskolen.

I skoleåret 2008/2009 var det 393 elever som deltok i til sammen 53 ungdoms-bedrifter. Totalt har 549 nordtrønderske

ungdommer bestått Cambridge-eksa-men siden oppstarten i 1999.

Fylkeskommunens strategi for satsing på entreprenørskap med fokus på ung-dom er i ferd med å operasjonaliseres, og vil videreføres i dialog med ulike samarbeidsaktører.

Voksenopplæring

Fra innføringen av voksnes rett til vide-regående opplæring høsten 2000, og fram til våren 2009 har 5834 voksne gjennomført videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Skoleåret 2009/2010 er det 560 voksne som har et tilrettelagt tilbud gjennom fylkeskommunen.

Omfanget plasserer Nord-Trøndelag høgt i landssammenheng når det gjel-der å gi et tilbud til voksne, og har natur-lig nok stor betydning for kompetanse-tilførsel i distriktene og regional utvikling.

Gjennom kontinuerlig evaluering av, og påfølgende videreutvikling av studi-everkstedmodellen, blir videregående opplæring for voksne mer tilgjengelig ved å være uavhengig av tid, rom og geografi i langt større grad enn tidligere. En ser i dag at gruppen voksne som trenger ekstra tilrettelegging øker og vil ha behov etter dette for å oppnå rele-vant sluttkompetanse.

Fagskolen

Fagskolen i Nord-Trøndelag har for sko-leåret 2009-2010 199 helårsstudenter i teknisk fagskole og 48 deltidsstudenter innen helsefag. Det er et fagskolestilbud ved Stjørdal fagskole, Levanger fagsko-le, Steinkjer fagskole og Ytre Namdal maritime fagskole.

Undervisningen foregår i en blanding av tradisjonell klasseromsopplæring, mo-dulbasert opplæring og nettbasert opp-læring med samlinger. På landsbasis er fagskolen i Nord-Trøndelag en av de

Avdeling for videregående opplæringAntall ansatte 36



Årsverk menn 9,5


Fravær:

Sum dagsverk 661


eiendoms-avdelingen

Antall ansatte 12



Årsverk menn 8,2


Fravær:

Sum dagsverk 216


37

Grong videregående skole

Antall ansatte 85



Årsverk menn 33,2


Fravær:

Sum dagsverk 1220

Fraværsprosent 7,6

ytre Namdal videregående skole

Antall ansatte 97

Antall årsverk 76,7Årsverk kvinner 32,2

Årsverk menn 44,4


Fravær:

Sum dagsverk 1215

Fraværsprosent 6,1

olav duun videregående skole

Antall ansatte 187

Antall årsverk 154,9Årsverk kvinner 75,7

Årsverk menn 79,2


Fravær:

Sum dagsverk 3856

Fraværsprosent 9,3

største tilbyderne og er en viktig aktør i det regional utviklingsarbeidet.

Fagskolen er finansiert gjennom tilskudd fra staten, dog gjelder dette foreløpig de gamle ”tekniske” fagskolene. Fra 2009 ble fagskoletilbudene innenfor helse- og sosialfag finansiert gjennom øremer-kede midler fra Helse- og Sosialdepar-tementet via helsedirektoratet.

Samarbeid

Fylkesutdanningssjefene i de seks nord-ligste fylkeskommunene utgjør styret for Opplæringsregion Nord. Samarbeidet om skoleplasser og læreplasser har fort-satt også i 2009. I tillegg har nettverks-grupper vært i aktivitet.

Samamarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har i stor grad vært konsentrert om samarbeid omkring inntak, tilbudsstruktur og fagopplæring (formidling til læreplass). Trøndertilbud har omfattet alle Vg3-tilbud og en del Vg2-tilbud innenfor små/marginale fag-områder. Samarbeidet omfatter også et internasjonalt tilbud i Norfolk, England.

Kvalitetsarbeid

På bakgrunn av fylkestingets bestilling, ble system for kvalitetsutvikling ferdig-stilt høsten 2007. Systemet er i praksis en beskrivelse av nødvendige proses-ser og aktiviteter som til sammen besør-ger en kontinuerlig utvikling av virksom-hetene. Systemet er basert på anerkjent utviklings- og læringsteori, og beskrives i form av et kvalitetshjul som basis for kvalitetsutvikling.

Fylkestinget har vedtatt at alle virksom-hetene i sektoren skal ta i bruk syste-met, inkludert kvalitetsmodellen Com-mon Assessment Framework (CAF). Alle aktiviteter er innplassert i et årshjul som beskriver gjennomføringstidspunkt. Her beskrives også gjennomføring av sentrale undersøkelser (elevundersø-

kelse, personalundersøkelse, arbeids-miljøundersøkelse), de virksomhetsvise CAF-evalueringene og rapportering til politisk nivå. Årshjulet koordinerer også arbeidet mellom de ulike nivåene som er involvert.

Resultatene fra evalueringene fremkom-mer i kvalitetsmeldingen for 2009, som er rapporterings- og forbedringsverktøy på sektornivå. Kvalitetsmeldingen 2009 er brukt som beslutningsgrunnlag for politisk nivå, og ut fra dette har Fylkes-tinget vedtatt utviklingsmål for utdan-ningssektoren i Nord-Trøndelag for pe-rioden 2009-2010.

NØKKelTAll

Det ble for skoleåret 2009/2010 lagt ut en elevkapasitet på 5648 plasser. For-deling av elever på studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig ut-danningsprogram (Vg1) er for skoleåret 2009/2010 som følger:

Programområder elevkap.(Vg1) %

Studiespesialisering 534 24,5

Idrett 212 9,7

Musikk, dans og drama 114 5,2

Sum studieforb. utdan-ningsprogram 860 39,4

Sum yrkesfaglige ut-danningsprogram 1324 60,6

Sum alle 2184 100

Som studieforberedende utdannings-program regnes studiespesialisering, musikk, dans og drama og idrettsfag. De yrkesfaglige utdanningsprogram na-turbruk, medier og kommunikasjon har Vg3 løp som gir generell studiekompe-tanse. Det er ingen store forskjeller på fordelingen mellom elever som velger studiekompetanse og yrkesfaglig utdan-ning sammenlignet med året før.

38

leksvik videre-gående skole

Antall ansatte 37



Årsverk menn 14,7


Fravær:

Sum dagsverk 465,2


levanger videregående skole

Antall ansatte 180



Årsverk menn 70,9


Fravær:

Sum dagsverk 2464

Fraværsprosent 6,3

ole Vig videregående skole

Antall ansatte 244



Årsverk menn 89,5


Fravær:

Sum dagsverk 3194

Fraværsprosent 6,5

oversikt over omfanget på den enkelte skole

Skole elevplasser 2008/2009

elevplasser 2009/2010 endringer

Meråker vg. skole 61 54 -7

Ole Vig vg. skole 375 389 14

Leksvik vg. skole 42 58 16

Levanger vg. skole 284 282 -2

Verdal vg. skole 280 252 -28

Inderøy vg. skole 80 96 16

Steinkjer vg. skole 443 440 -3

Mære landbruksskole 56 57 1

Olav Duun vg. skole 353 321 -32

Grong vg. skole 119 121 2

Ytre Namdal vg. skole 135 114 -21

Sum 2228 2184 -44

Samlet elevtall og ressursbruk, omfang skoleåret 2008/2009 2007-2008

2008-2009

2009-2010

Prosent 2008

Prosent 2009

Studiespesialisering 1942 1924 1914 Studiespes. m. formgiving 60 78 77 Sum stspes. + formgiving 2002 2002 1991 35,2 35,2Idrettsfag 633 603 585 10,6 10,3Musikk/dans/drama 339 301 306 5,3 5,4Media og kommunikasjon 318 298 289 5,2 5,1Bygg/anleggsteknikk 430 450 414 7,9 7,3Design og håndverk 212 179 188 3,2 3,3Elektro 205 214 236 3,7 4,1Helse- og sosialfag 522 481 523 8,5 9,4Naturbruk 214 224 237 3,9 4,3Restaurant og matfag 246 229 209 4,0 3,7Sevice og samferdsel 282 272 254 4,8 4,5Teknikk og indust. prod. 455 432 411 7,7 7,3Sum kapasitet 5858 5685 5648 100 100Elevtall pr. 01.10 5573 5568 5583 Overkapasitet 285 117 65

Som det går fram av tabell over, er det foretatt en justering av elevkapasitet på vel 200 elevplasser fra 2007 og fram til 2009. Det reelle elevtallet har i samme periode vært på ca. samme nivå. For 2009 er det, etter elevtelling pr. 01.10, en ”ledig” kapasitet på kun 65 elevplasser noe som gir et gjennomsnitt på 6 ledige elevplasser pr. skole.Fra 2008 til 2009 er det ikke store forskyvninger mel-lom antall elevplasser på de ulike utdanningsprogrammene prosentvis. Det er en markant økning innenfor utdanningsprogrammet helse og sosialfag fra 8,5 % til 9,4 %. Størst nedgang finner en innenfor utdanningsprogrammet bygg/anleggsteknikk fra 7,9 % til 7,3 %.

39

ØKoNoMi

Sektor utdanning hadde et totalt nettoutgift i 2010 på 858,0 mill. kroner. Avviket fra revidert budsjett var positivt med 7,9 mill. kroner.

(tall i 1 000 kr.) regnskap revidert budsjett Avvik

Virksomhet Netto Netto BeløpFylkesutdanningssjefen/AVGO 136.573 133.033 -3.540

Eiendom 41.531 45.774 4.243

Meråker vgs 20.469 20.581 112

Ole Vig vgs 107.987 109.437 1.450

Levanger vgs 95.621 94.736 -885

Verdal vgs 68.523 68.941 418

Leksvik vgs 18.259 19.480 1.221

Inderøy vgs 32.956 33.076 120

Mære landbr.skole 34.874 33.947 -927

Steinkjer vgs avd. Guldbergaunet 86.009 88.066 2.056

Steinkjer vgs avd. Egge 45.416 46.770 1.354

Olav Duun vgs 94.510 94.985 475

Grong vgs 36.076 36.746 670

Ytre Namdal vgs 39.172 40.342 1.170

SUM 857.976 865.913 7.936

eieNdoM Eiendom ivaretar den formelle eierrol-len for fylkeskommunens eiendommer, mens de tjenesteproduserende virksom-heter ivaretar alle driftsoppgaver.

Total bygningsmasse: 176 500 m2.

Eiendom har prosjekteieransvaret for gjennomføring av vedtatte investerings-prosjekter for bygg samt øremerkede vedlikeholdsprosjekter.

I 2009 er det også iverksatt en betydelig andel vedlikeholdsprosjekter knyttet til Statlig tiltakspakke.

Investeringsprosjektene er i hovedsak knyttet til gjennomføring av Fylkes-tingets vedtak FT 06/21 – ”Skoler for framtida ” knyttet til utvikling av peda-gogisk funksjonelle skoleanlegg ved de videregående skoler, samt til energi- og miljøinvesteringer.

Innenfor begrepet pedagogisk funksjo-nelle anlegg ligger investeringer knyttet til universell utforming samt reduksjon av vedlikeholdsetterslepet gjennom re-habilitering/sanering av bygg.

I tilknytning til utbygging på de videregå-ende skoler er det investert i tannklinik-ker i Stjørdal, Levanger og Rørvik.

40

For 2009 hadde vi følgende målsettin-ger og prioriteringer innen kulturområ-det:

a) Økt kunst– og kulturformidling for hele befolkningen med barn og ungdom som hovedmålgruppe.

b) Videreutvikle samarbeidet mellom lokalsamfunn, fritids- og interesseorga-nisasjoner.

c) God kvalitet på fylkeskommunens for-valtnings- og tjenesteoppgaver innenfor kulturområdet, bl.a. oppfyllelse av krav til universell utforming i forbindelse med idrettsanlegg og kulturbygg.

d) Videreutvikle kulturdimensjonen som virkemiddel for andre samfunnsområ-der, eks. kultur og helse og kultur og næring m.v.

den Kulturelle Skolesekken

Den Kulturelle Skolesekken skal sørge for at alle grunnskoleelevene i fylket får møte profesjonelle utøvere innenfor kunst, musikk, scenekunst, kulturarv, litteratur og film. Kulturavdelinga har ansvar for kvalitetssikring og turnevirk-somhet. Institusjonene våre er hovedle-verandører av innhold. Målet er at hver grunnskoleelev skal få oppleve minst tre profesjonelle kunst- og kulturtilbud.

Nytt av året er at de videregående sko-lene har kommet med i ordningen. Det betyr at fylket har fått 25.000 elever som har opplevd DKS i 2009, mot 18.500 tid-ligere. Alle elever ved de videregående skolene fikk ett tilbud høsten 2009. Det var Nord-Trøndelag Teaters oppsetning «Trønderbrura» med Håvard Kalseth.

I 2009 fikk alle grunnskolene 3 – 4 tilbud hver innen musikk, scenekunst, film, lit-teratur, kulturarv og visuell kunst. Dette var fordelt på 32 produksjoner, med et gjennomsnitt på 1,76 tilbud gjennom kommunenes lokale DKS. Samarbeidet mellom skole og kultur blir stadig bedre. Kommunene fikk 2,7 millioner kroner av spillemidlene til sitt lokale program samt elevtransport. Fylkeskommunen har 1,8 millioner kroner til disposisjon for grunn-skolens program.

Tiltak for barn og unge

Nord-Trøndelag Barne- og Ungdoms-råd, som består av 39 medlemsorgani-sasjoner, er delegert ansvar for å vide-reutvikle fylkets barne- og ungdomspo-litikk i samhandling med fylkesrådet og kommunene. Målet er å videreutvikle dette arbeidet med vekt på egenaktivi-

Kultur

Innen fylkeskommunens engasjement på kulturområdet har fylkesrådet i 2009 ar-beidet videre med å nå de mål som er satt i fylkesrådets politiske plattform for sam-arbeid i fylkestinget 2007 -2010 – ” Med blikket mot Framtida”.

Håvard Kalseth var en av fire som ble tildelt 50.000 kroner i kunststipend fra fylkeskommunen i 2009. Her fra utde-lingen i Steinkjer rådhus.

41

Fra orientering i fylkestinget 10. juni 2009 om sørsamisk kultur og histore. Fra venstre ellinor Jåma, Karen Anette Anti-oskal og Håkon Hermanstrand

tet, medbestemmelse og trivsel for barn og unge i fylket.

I 2009 fordelte Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd til sammen 536.000 kroner i fylkeskommunale kulturmidler til støtte for ulike aktiviteter og kompetan-seheving i barne- og ungdomsorganisa-sjoner.

Ungdommens Kulturmønstring ved Fylkesmønstringa er fylkeskommunens største enkeltarrangement for ungdom. Den ble gjennomført i Verran 27. – 29. mars med 399 deltakere i alderen 10 – 20 år. Til sammen ble det vist 98 sce-neinnslag, 8 videofilmer og vist fram 98 kunstverk.

Ungdomskonferansen er en etablert møteplass mellom ungdom og det politiske Nord-Trøndelag. Barne- og ungdmsrådet gjennomfører den i sam-handling med fylkstinget. 148 ungdom og voksne deltok på årets konferanse som ble gjennomført på Stiklestad i sep-tember.

Kulturkortet Plænti gir ungdom i alderen 13-19 år rabatt på kulturarrangement. Kortet ble lansert i august i 2008, under Steinkjerfestivalen. Kulturkortet har en egen nettside www.plænti.no, i sam-

arbeid med Sør-Trøndelag fylkeskom-mune. En evaluering har vist at denne satsinga er lite kjent og ikke bidratt til nevneverdig økning i ungdoms bruk av kulturtilbud.

Ungdomsportalen ungint.no er et nett-magasin for ungdom i fylket. Ved ut-gangen av 2009 hadde den 100 til 200 besøkende daglig. 25 ungdommer har stilt opp for Ungint.no sine nettredaksjo-ner på Ungdommens Kulturmønstring, Steinkjerfestivalen, Norske Revyfestival og samling for Ungt Entreprenørskap.

Rondell er et treårig Interreg-prosjekt mellom Nord-Trøndelag og Jämtland. Målet er å skape en arena for kompe-tanseheving, erfaringsutveksling og nettverksbygging for ungdomsarbeidere i regionen.

Toleranse Nord-Trøndelag er en lang-siktig, ungdomsstyrt satsing som skal øke toleransen i fylket.

idrett

Fylkeskommunen skal følge opp hand-lingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, og skal fordele spillemidler til idretten i Nord-Trøndelag. Målet er å stimulere til fysisk aktivitet og idrettslige

42

arrangement gjennom rådgiving og øko-nomisk overføring.

I 2009 er det fordelt 30,9 millioner kro-ner i spillemidler til anlegg for idrett, fy-sisk aktivitet og friluftsliv i kommunene. I tillegg er det tildelt 12,8 millioner kroner i statlige tiltaksmidler til to idrettsanlegg i Nord-Trøndelag. Lokale kulturbygg er tildelt 2,1 millioner kroner av spillemid-lene.

Nord-Trøndelag Idrettskrets med sine særidrettskretser er innvilget 1,7 mil-lioner kroner i støtte. Frilufts- og skyt-terorganisasjonene er tildelt en støtte på 86.000 kroner.

Store anlegg som dekker behovet i en region eller fylket, kan etter søknad til-deles investeringstilskudd. Følgende er tildelt regionale utviklingsmidler i 2009.

0

20

40

60

80

100

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Netto driftsutgifter museer per innbygger i kroner Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

0

100

200

300

400

500

600

700

800

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Brutto driftsutgifter i alt til kultur-sektoren per innbygger i kroner Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

Kommune/søker Anlegg Beløp

Sprova idrettslag Rehab av Steinfjellbakken 316.000

Steinkjer Skidrift AS Snøproduksjonsanlegg 250.000

Meråker Alpinsenter AS Bjørbekktrekket alpinbakke 1.500.000

Kvernmo Motor AS Motorsportanlegg 1.250.000

Inderøy kommune Baner for sandvolleyball 100.000

Steinkjer Skiklubb Opprusting av løyper for NM 2001 150.00

Steinkjerhallen AS Friidrettshall 2.000.000

Nord-Trøndelag Idrettskrets Prosjekt soneutvikling 250.000

Sum 5.816.000

Musikk

Musikk i Nord-Trøndelag skal produsere konsertopplevelser for barn og unge. MiNT skal støtte det frivillige musikklivet gjennom samproduksjoner og egne pro-duksjoner. Målet er blant annet at alle barn og unge i nordtrøndersk grunn-skole skal få minimum to konserter der Musikk i Nord-Trøndelag.

Til sammen ble det i 2009 gjennomført 337 skole- og barnehagekonserter. Kon-sertene omfatter i overkant av 18.000 grunnskoleelever og barnehagebarn i fylket. Musikk i Nord-Trøndelag har gjennomført 21 egen/samproduksjoner med 57 konserter. 382 registrert utøven-de aktiviteter i 2009 blir et gjennomsnitt på 1,6 aktiviteter per virkedag.

Samarbeidet med Estrad Norr i Sverige er videreført gjennom konsertsamarbeid på jazzsiden. MiNT har i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Riks-konsertene arbeidet fram en avtale der HiNT tar imot en skoleproduksjon per semester. Musikk i Nord-Trøndelag har videre vært involvert i ulike prosjekter som Soddjazzfestivalen på Inderøy og prosjektet «Med eleven som arrangør».

Teater

Nord-Trøndelag Teater skal formidle scenekunst til det nordtrønderske publi-kum med spesiell vekt på barn og unge, fremme ny norsk dramatikk og støtte amatørteaterene i fylket. Målet er å gjennomføre ulike forestillinger, ta imot gjestespill og gi bistand til amatørteater-lag i fylket.

43

0

10

20

30

40

50

60

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Netto driftsutgifter bibliotek per inn-bygger i kroner Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

I 2009 har teateret hatt til sammen 78 forestillinger med til sammen 12.879 publikum. 15 av fylkets 24 kommuner har hatt besøk av en eller flere produk-sjoner. Teateret har i tillegg besøkt Oslo, Bergen, Lillehammer, Orkdal, Røros, Oppdal og Trondheim.

Oppsetting Forestillinger

Nabosommer 10

Ladyen av Burma 20Trønderbrura - The Håvard Kalseth Show 37

Venset - et minne 1Baltastæjja 1Lyrisk Arvesølv 1Okse og Esel 8Sum 78Antall tilskuere 12879

Nord-Trøndelag Teater har i 2009 hatt fokus på å rette opp teaterets økonomi. Virksomheten kom ut med overskudd. Arbeidet med å etablere en ny organisa-sjonsform for teateret er fullført. Det er etablert et aksjeselskap med fylkeskom-munen som aksjeeier og det er valgt eget styre. Fortsatt mangler siste del av statsmidlene for å få den 70/30 fordelin-

gen mellom stat og fylkeskommune som følger av regionteaterstatusen.

Kunst

Fylkesgalleriet har ansvar for å formidle billedkunst til det nordtrønderske publi-kum. Galleriet har et spesielt ansvar for å ta vare på og formidle nordtrøndersk billedkunst. Barn og unge skal priorite-res. Målet er å gjennomføre utstillinger med god spredning i innhold og ut-trykk. Barn og unge skal sikres et tilbud gjennom et samarbeid med DKS og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Samlingen skal sikres gjennom forbedret infrastruktur.

Det skal arbeides mot å nå bedre ram-mevilkår gjennom et samarbeid med Museet-Midt IKS.

Fylkesgalleriet har i 2009 hatt 21 utstil-linger. 17 av disse har vært i galleriets lokaler i Namsos, men fire har vært van-dreutstillinger. Den største begivenheten i året var etableringen av en permanent visning av Johs. Rian sin kunst i samar-beid med Rian-Galleriet BA.

Besøket totalt er stabilt, men med noe økning knyttet til omvisninger for sko-leelever, samt aktiviteter i Kulturhuset i Namsos. Omsetningen i kunstbutikken

Fra høringen om Nord-Trøndelag Teater vinteren 2009.

44

har økt som følge av bredere utvalg og bedre markedsføring.

Fylkesgalleriet har arbeidet med en om-organisering som innebærer at det inn-går i Museet Midt, men den andre kuns-tinstitusjonen Nils Aas Kunstverksted i Inderøy inngår i Stiklestadmuseene.

Kulturminne

Fylkeskommunen har ansvar for å følge opp kulturminner som er fredet etter kulturminneloven og å ivareta nasjonale interessert i plansaker. Det skal føres en selvstendig politikk for regionalt vik-tige kulturminner. Målet er å følge opp fylkestingets handlingsprogram for kul-turminnepolitikken.

Revidert handlingsprogram for kul-turminnepolitikken ble vedtatt av fyl-kestinget i 2009. Programmets fire satsingsområder er kommunesatsing, verdiskaping, formidling og lovpålagte oppgaver. Målet er å sikre en vital og kunnskapsbærende kulturarv fra både eldre og nyere tid.

2009 var Kulturminneåret med daglig-livets kulturminner som tema. Mange organisasjoner og kommuner hadde stor aktivitet knyttet til ulike kulturmin-ner. Gjennomføringen i Nord-Trøndelag var delt mellom fylkeskommunen som var kontakt for kommunens aktiviteter i kommunal regi, og Nord-Trøndelag Kulturvernråd som var fylkeskontakt for de frivillige organisasjonene. Sistnevnte stod også for fordelingen av de midlene Kulturrådet bevilget til de frivillige orga-nisasjonene i Nord-Trøndelag.

Tiltakspakkemidler 2009-2010 i form av ekstra tilskudd fra Riksantikvaren til freda bygg og anlegg resulterte i en ekstra sysselsetting på ca.12 årsverk innen kulturminnevernet i Nord-Trønde-lag i 2009. I 2008 ble det i regi av Riks-antikvaren startet opp et arbeid med å tilstansregistrere alle freda bygg i Nord-Trøndelag. Samtidig ble alle bygninger fredet før 1979 kartlagt med hensyn til status, omfang av fredning, den kultur-historiske verdien og forvaltningshisto-rie. Dette arbeidet ble ferdigstilt i 2009.

I 2009 er det gjennomført 69 større og mindre arkeologiske oppdrag ved ut-byggingsprosjekter i kommuner og hos private grunneiere. Ved gravingene der det er gjort funn, har det i de fleste tilfel-lene vært spor etter bosetning i form av kokegroper og ildsteder. Funnene er i hovedsak tidfestet til perioden yngre bronsealder/eldre jernalder (800 f.Kr.-500 e.Kr). Det er også gjennomført 64 større registreringsprosjekter etter Kul-turminnelovens §9. I disse er det påvist til sammen 27 automatisk freda kultur-minner. Saksbehandling av planer og meldinger om tiltak utgjør en stor del av arbeidsmengden for arkeologene.

Museum

Fylkestinget har ansvaret for å utvikle en regional museumspolitikk i sam-

Fra fylkestinget i desember 2009. Strykere som opptrer i forbindelse med utdelingen av kulturprisen til Bjarne Fiskum.

45

Fylkesgalleriet

Antall ansatte 3

Antall årsverk 2

Årsverk kvinner 1

Årsverk menn 1


Fravær:

Sum dagsverk 9,1


Fylkesbiblioteket

Antall ansatte 8

Antall årsverk 6,7


Årsverk menn 1,0


Fravær:

Sum dagsverk 233,3


Musikk i Nord-Trøndelag

Antall ansatte 10

Antall årsverk 7,2


Årsverk menn 3,4


Fravær:

Sum dagsverk 71,56


handling med staten, kommunene og museumsenhetene. Målet i 2009 har blant annet vært å utarbeide en muse-umsstrategisk plattform og yte stimule-rings/ driftstilskudd i tråd med inngåtte partnerskapsavtaler. Videre å finne en konsolideringsløsning for kunstmuseene i fylket og arbeide videre for å realisere byggestart for nye Saemien Sijte.

Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd og ungdomsrådene ute i kommunene har deltatt aktivt i jobben med å utforme museumsstrategisk plattform. Dette bidrar til å sikre at fylkesrådets ønske om fokus på barn og unge blir ivaretatt, også innen museumssektoren.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter fikk i 2009 kroner 7 341 000 i driftstilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Sam-tidig ble det ved SNK gjennomført ca. 12 frivillige årsverk i 2009. Museet Midt fikk kroner 3 102 600 i driftstilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Mu-seet hadde i 2009 et samlet besøkstall på 63 000.

Bibliotek

Nord-Trøndelag fylkesbibliotek skal styrke formidlingen av informasjon, kunnskap, litteratur og andre kulturut-trykk. Fylkesbiblioteket skal heve infor-masjonskompetansen blant innbyggere og bibliotekansatte. Målet er å utføre fjernlån, veiledning, kursvirksomhet samt formidling via DKS og Kulturnett. Videre å koordinere utvikling innen låne-samarbeid, skolebibliotek og sørsamisk formidling.

Fjernlånet til andre bibliotek har en ned-gang fra 2008, mens det estimerte tallet for utlån av klassesett har en oppgang. Full effekt av utvidet lånesamarbeid av-henger av en mer funksjonell fraktord-ning enn den vi har i dag. Anbudsdoku-ment for innhenting av tilbud på frakt ble ferdigstilt i løpet av året, og sendes ut i løpet av første halvår 2010.

Kulturnett Trøndelag ble drevet i samar-beid med Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Institusjonsguiden og kunstnerregistret

Erik Hegdahl fra Inderøy fikk kunststipende fra fylkeskommunen i 2008. Han opptrådte under kunststipendutdelingen i 2009.

46

fra www.kulturnett.no ble tatt i bruk, og oppdatering med trønderske data ble utført. Kulturminneåret og Digitalt fortalt ble prioritert, og to kurs med tema digi-tale fortellinger er arrangert. Målgruppen omfattet ABM-institusjoner og historie-lag.

Prosjektet «Sørsamisk i biblioteket – en styrke for identitet og kultur» er satt i gang. Viktigste tiltak i 2009 har vært: Utstillingsturneen ”Å leve med rein” i samarbeid med Saemien Sijte, Sørsa-misk bibliotek- og litteraturkonferanse i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkesbi-bliotek og samarbeid med Snåsa kom-mune om forberedelse av utvidet sørsa-misk bokbusstilbud. DKS-produksjonen «Historier om sørsamisk kultur» turnerte i Leksvik, Mosvik, Inderøy, Steinkjer og Stjørdal i 2009.

Andre kulturformål

Kulturavdelinga har ansvar for å gi ut-viklingshjelp og støtte til bredden av det nordtrønderske kulturlivet. På den måten får alle mulighetene til å oppleve kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsdyktighet. Målet er økt fokus på tiltak rettet mot barn og unge, funksjonshemmede, flyktninger, innvandrere og sørsamisk kultur.

Kulturavdelinga har samarbeidet bredt for å følge opp Mangfoldsåret 2008 i Nord-Trøndelag. Blant annet har tett samarbeid med Toleranseprosjektet i regi av NTBUR bidratt til å gjøre flerkul-tur mer synlig gjennom arbeidet med et fremtidig innvandrerråd i Nord-Trønde-lag.

Vi er nå representert i styret i nettverk-sorganisasjonen ”Du store verden!”. Organisasjonen fremmer det kulturelle mangfoldet innenfor kunst- og kulturlivet i Norge. Virksomheten omfatter kunst- og kulturformidling, informasjonsvirk-

somhet, kompetanse- og påvirknings-arbeid og nettverksbygging både nasjo-nalt og internasjonalt.

Når det gjelder tilskudd til spel og festi-valer har søknadenssummen gått ned fra 3,95 millioner kroner i 2008 til knapt 1,9 millioner kroner i 2009. Grunnen til den store nedgangen er sannsynligvis de nye retningslinjene som setter et tak på 100 000 for støtte til spel og festiva-ler. Dette har ført til at søkerne har mo-derert seg til et mer realistisk nivå. Totalt ble det innvilget 1 008 000 kroner, noe som tilsvarer 54 prosent av søknads-summen.

MidtNorsk Filmsenter, som eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune i sam-arbeid med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, har i 2009 fått tilskudd på 207 000 kroner i tillegg til 120 000 kroner for ivaretakelse av filmproduksjonene i Den Kulturelle Skolesekken. MidtNorsk Filmfond er også eid av Nord-Trøndelag fylkes-kommune i samarbeid med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskom-mune. Fondet fikk i 2009 et tilskudd på 335 000 kroner for drift og utvikling av Midtnorsk Filmfond og Mid Nordic Film Commission.

Namsos Rock City fikk et tilskudd på kroner 962 000 for utvikling av hele Rock City konseptet. Tilskuddet er en del av spleiselaget med Namsos kom-mune og staten.

Strategiplan for kulturnæringer i Trøn-delag 2009-2016 er vedtatt. Den angir mål for kulturnæringene i regionen. Hovedmålet i planen er en større andel sysselsatte i lønnsomme bedrifter innen kulturnæring. I Trondheim skal andelen økes til samme nivå som i Oslo. I resten av Trøndelag er målet en dobling av andelen.

Kulturavdelingen

Antall ansatte 13



Årsverk menn 6,6


Fravær:

Sum dagsverk 394,8


47

Fylkeskommunen har et hovedansvar for det regionale utviklingsarbeidet. regional utvikling som arbeidsområde og partnerskap med de øvrige utvi-klingsaktørene er en viktig oppgave for det regionale politiske nivået.

Regional utviklingsavdeling

Fra 1. januar 2010 er det gjennomført en forvaltningsreform hvor fylkeskom-munen har fått overført myndighet og oppgaver innenfor bl.a. samferdsel, regionale forskningsfond, fiskeri og havbruk samt miljø og landbruk. Det er i løpet av 2009 gjennomført en rekke prosesser for å implementere forvalt-ningsreformen.

De overordna målsettingene om å iva-reta innbyggernes livskvalitet og fylkets konkurransedyktighet er avhengig av helhetlig samfunnsplanlegging. Virk-somheten ønsker å videreutvikle og formidle en slik helhetlig tilnærming til samfunnsutviklingen i fylket.

Rollen som utviklingsaktør krever flek-sible arbeidsmåter og samhandling og partnerskap med miljøer utenfor fylkes-kommunen. Tverrfaglighet og helhet-lig samfunnsplanlegging ved hjelp av organisasjonens kompetanse vil fortsatt være et viktig kjennetegn. Felles innsats for regional utvikling søkes oppnådd gjennom å utvikle et forpliktende samar-beid i regionale partnerskap mellom fyl-keskommunen, statlige aktører, kommu-ner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private, frivillige organisasjoner.

ViKTiGe SAMArBeidSorGANerSamarbeidet med Sør-Trøndelag

Samarbeidet med Sør-Trøndelag har i tillegg til arbeidet med felles fylkesplan konkretisert seg gjennom samhand-lingsprogrammet og en rekke samar-beidsområder og prosjekter. Trønde-lagsrådet fungerer som et samarbeids-organ med et helhetlig fokus i tillegg til andre organer som er opprettet for spesielle funksjoner. Trøndelagsrådet fungerer som styringsgruppe for felles

fylkesplan og samhandlingsprogram-mene.

Samarbeid med Sametinget

En samarbeidsavtale mellom Same-tinget og de 4 fylkeskommunene i det sørsamiske området ble underskrevet og vedtatt i de 4 fylkestingene og i Sa-metinget i 2005. Samarbeidsavtalen følges opp gjennom årlige møter og vil bli revidert og ny avtale signert i 2010.

landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (lu)

Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) er et regionalpo-litisk samarbeidsorgan for de fire nord-ligste fylkene. LU er fylkeskommunenes felles apparat for de oppgaver hvor fel-leskap i nord er hensiktsmessig. I noen sammenhenger kan det også være aktuelt med felles samarbeid i hele ”det nordenfjeldske Norge”. I enkelte saker har det også vært samarbeid med øv-rige landsdelssamarbeid, for eksempel Vestlandssamarbeidet, om Kystskog-meldingen og Hurtigruten.

interregsamarbeidet

Interreg inneholder en rekke EU-pro-gram som skal styrke sosial og økono-misk integrasjon i Europa. Nordtrønder-ske aktører kan delta i prosjekt innen følgende programmer i den nye perio-den: Interreg IVA Sverige-Norge med delområde Nordens Grønne Belte(NGB) som er det tyngste programmet for oss, delområde Sápmi Interreg IVA NORD, tre Interreg IVB-program: Nordsjøen, Østersjøen og Nordlig Periferi, samt In-terreg IVC .

I Sverige – Norge programmet (NGB) deltar Nord-Trøndelag fylkeskommune

regional utviklings-avdeling

Antall ansatte 39



Årsverk menn 22,0Gjennomsnitts-alder 50

Fravær:

Sum dagsverk 357,6


48

i beslutningssystem og overvåknings-komite og er en del av sekretariatet som før. I interreg NORD er Nord-Trøndelag fylkeskommune sekretariat for det sør-samiske innen delområde Sápmi (Troms fylkeskommune har resten på norsk side). Sápmi er et lite delprogram i penger men har stor geografi. I de an-dre interregprogrammene kan vi delta i prosjekter og flere søknader er under utvikling

Interregsekretariatet i Norden Grønne belte har så langt behandlet 34 søk-nader fordelt på 4 utlysinger. Av de 34 er 20 godkjent. Totalt er det blitt tildelt 35 MNOK 39 MSEK. I tillegg er 23 initierings-/småprosjekt godkjent. Pro-sjektene så langt sammenfaller godt med satsningsområdene for Felles fylkesplan. Det er stort fokus på FoU og kompetanseutvikling og utvikling av næringsliv og bransjer. Interreg har det siste året styrket satsningen innenfor trøndersk reiseliv og samarbeidet fra kyst til kust. Det er både avsluttende og løpende prosjekter innen infrastruktur, bredbånd og transport.

offentlige partnerskap i Nord-Trøn-delag

Partnerskap som arbeidsform er grunn-leggende for fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Innenfor enkelte om-råder vil det være naturlig å bruke part-nerskapsavtaler i gjennomføringen av strategiene. I partnerskapene tilstrebes lik representasjon av begge kjønn, et krav som fylkeskommunen har lagt inn som forutsetning for støtte til utviklings-prosjekter. (krav om kjønnsbalanse i prosjektenes styringsgrupper)

uTViKliNGSoPPGAVer i 2009Fylkesplanarbeidet

Arbeidet med en ny fylkesplan startet i 2007. I likhet med den forrige ble planen utarbeidet i samarbeid med Sør-Trøn-delag og Trondheim kommune. Planen var på bred høring sommeren 2008, og vedtatt i fylkestingene og Trondheim bystyre i oktober 2008. Fylkesplanen lig-ger til grunn for arbeidet med det årlige samhandlingsprogrammet for Trønde-lag. Samhandlingsprogrammet handler hovedsakelig om politisk påvirkning, i første rekke av sentrale myndigheter, og er derfor mer spisset enn tidligere sam-handlingsprogrammer.

De aller fleste tiltak i samhandlingspro-grammet er finansiert gjennom Regio-nalt utviklingsprogram. En viktig del av RUP er å skape handlingsrom for opp-følging av fellesprosjekter i Trøndelag som er en direkte oppfølging av felles fylkesplan.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har ingen tradisjon for utstrakt bruk av geo-grafiske fylkesdelplaner. I utgangspunkt er det ønskelig at mest mulig av fylkets utfordringer fanges opp gjennom fylkes-planen. Fylkeskommunen har likevel i tidligere vedtak åpnet for Indre Namdal med sine spesielle utfordringer får en egen fylkesdelplan.

regionalt utviklingsprogram

Gjennom Regionalt Utviklingsprogram disponerer fylkeskommunen hvert år betydelige midler til regionale utviklings-oppgaver. Samla virkemiddelbruk di-rekte gjennom programmet, var i 2009 på om lag 140 mill. kroner, inkludert en egen bevilgning fra KRD til breibandsat-sing, som imidlertid ble halvert fra året før.

0

100

200

300

400

500

600

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Brutto investeringsutgifter i kr pr. inn-bygger, samferdsel i alt Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

0

200

400

600

800

1000

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, fylkesveier - nyanl./drift./vedl. Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

49

0

300

600

900

1200

1500

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Tilskudd i kr pr. innbygger, bilruter Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

En betydelig del av disse midlene er disponert gjennom andre aktører/pro-gram;

Kommunene/regionene (fond) • 13,3 mill. kronerInnovasjon Norge • 52.8 mill. kronerLandsdelsutvalget • 3.0 mill. kronerOmstillingskommuner • 5.3 mill. kronerInterreg. • 9.5 mill. kronerDe videregående skolene • 3,0 mill. kroner

• Kompensasjonsmidler for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

Med bakgrunn i bortfall av differensi-ert arbeidsgiveravgift fra 2004 ble det etablert flere kompensasjonsordninger for bedrifter som fikk merkostnader på grunn av dette. I de årene ordningen har eksistert har en pengestrøm på over 100 mill. kroner tilflytt fylket og dette har generert til dels betydelige renteinn-tekter. I 2009 kunne derfor fylkeskom-munen tildele om lag 3.7 mill. kroner fra den gamle RDA-ordningen, til tross for at differensiert arbeidsgiveravgift ble gjeninnført i 2007. Disse midlene har gått til finansiering av tilretteleggende prosjekter, i hovedsak i Namdalen.

Med bakgrunn i samme kompensa-sjonsordning fikk fylkeskommunen i 2009 også en egen bevilgning på kr 6.1 mill. kroner øremerket bredbandsutbyg-ging og bedret mobildekning. Denne bevilgningen har gått til utbygging i om-råder som av aktørene er ansett å være ikke-kommersielt interessant for slik utbygging.

reiselivsutvikling

Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 ligger til grunn for reiselivsutvi-klingsarbeidet i landsdelen. Strategien har som mål at Trøndelag skal ha en vekst større enn landsgjennomsnittet og framstå som et bærekraftig reisemål. For å oppnå dette, er det trukket opp åtte strategier. Trøndelag Reiseliv AS er operatør for dette markedsarbeidet, som reguleres gjennom samarbeidsavtale mellom selskapet og fylkeskommunene. Fylkeskommunenes innsats i selskapet er knyttet til reiselivsrelatert vertskaps-funksjon, rådgivnings- og utviklingsar-beid samt profilering av Trøndelag som reisemål.

Rundt årsskiftet 2009-10 lanserte Trøn-delag Reiseliv AS ny kommunikasjons-plattform/profil for markedsføringen av Trøndelag.

Satsing på naturressursgrunnlaget

Nord-Trøndelag har 4 nasjonalpar-ker. Børgefjell/Byrkije nasjonalpark, Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Lierne/Lijre nasjonalpark og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Det er utarbeidet og godkjent forvalt-ningsplaner for alle verneområdene.

Trøndelag reiseliv har fått ny profil i sin markedsføring

50

Fylkestinget støtter prinsippet om lokal forvaltning av verneområder i Norge der kommunene ønsker det og det er satt i gang prosesser for å oppnå dette.

landbruk mat og bygdenæringer

Fylkeskommunens fokus på landbruk, mat og bygdenæringer er videreført i 2009. Ulike partnerskap med offentlige aktører og med næringens organisa-sjoner er opprettet for å gi utvikling av landbruk og bygdenæringer i Nord-Trøndelag en bred plattform. Det er lagt stor vekt på både politisk og faglig kontakt med Nord-Trøndelag Bondelag og Nord-Trøndelag Bonde- og Småbru-kerlag. Det er i 2009 arbeidet mye med Landbruksmelding for Trøndelag i et bredt partnerskap fra begge fylkene.

Mære landbruksskole med sin skoledel, sin utviklingsavdeling og det regionale NAV-et for småskala matproduksjon, er sentral i fylkeskommunens arbeid for landbruket både i Nord-Trøndelag og landsdelen for øvrig. Som medeier i sel-skapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, har fylkeskommunen bidratt med støtte til strategiprosess i selskapet og til gjen-nomføring av Trøndersk Matfestival.

Situasjonen for mange av primærpro-dusentene har også i 2009 vært preget av stram driftsøkonomi hvor inntektene ikke følger utviklingen på kostnadssi-den. Dette kan over tid gi utfordringer for både investeringskraft og rekrutte-ring i næringen. Det er imidlertid enda god etterspørsel etter finansiering og investeringsstøtte i både de tradisjonelle produksjoner og i tilleggsnæringer.

Marin sektor

Marin Strategiplan Trøndelag har nedfelt 8 strategier som gjennom konkrete for-slag til handlingsplaner og løpende ar-beid påviker utviklingsarbeidet i fiskeri- og havbruksnæringene i regionen. Fyl-

keskommunen deltar i ulike partnerskap med andre offentlige aktører og med fiskeri og havbruksnæringenes organi-sasjoner i utviklingen av disse sektorene i Trøndelag. Arbeidet med oppfølging av matsatsingen i fylkesplan og samhand-lingsprogram blir gjort i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trond-heim kommune og et bredt partnerskap fra ulike bransjer og institusjoner.

Skog og skogindustri

Nord-Trøndelag fylkeskommune har i 2009 videreført arbeid og støtte for økt produksjon i den nordtrønderske skognæringa. Økt råstofftilgang, be-dre kvalitet på framtidsskogen, og økt verdiskaping er sentrale målsettinger i tillegg til å utvikle samarbeidet i skog-næringsklyngen. Prosjekt Skognæringa ble avsluttet i 2009. Målsettingene med prosjektet er godt og vel oppfylt og Skognæringa i Trøndelag har vedtatt å fortsette samarbeidet som en perma-nent ordning i egen regi.

Skognæringa i Trøndelag har deltatt aktivt i prosessene i kystskogbruket i til-legg til å følge opp arbeidet i Trøndelag. Skognæringa har tatt initiativ i forhold til nasjonale skognæringspolitiske saker og samarbeidet med øvrig næringsliv om andre. Arbeidet med klimaspørsmål har stått sentralt i 2008 og næringa har støttet aktivt opp om fylkeskommunens kampanje Plant-tre.no.

Prosjektet Verdiskaping i Trebransjen i Trøndelag går i sitt siste år. Dette prosjektet har medført ganske stor opp-merksomhet i treforedlingsbedriftene i Trøndelag og flere nye produkter utvi-kles.

Mineralressurser

I løpet av 2009 kom den nye mineral-loven på plass. Lovens intensjon er å legge forholdene bedre til rette for mine-

51

ralindustrien. Samlet førstehåndverdi for produserte mineralske råstoffer i Fylket var i 2009 på mer enn 200 mil kr. Og det er ca 150 sysselsatte i bransjen. Ved årsskiftet var det i fylket 10 forekomster av mineral- og bygningssteinsforekom-ster i drift. Det drives undersøkelser med tanke på drift på 30 nye forekom-ster. Av disse er prosjektene aplitt i Finnvolldalen på Namsskogan og kalk på Kongsmoen i Høylandet de forekom-stene som er nærmest til å komme i drift.

Petroleumsvirksomheten

Fylkesrådet arbeider nært opp til de aktørene som legger til rette for at det skjer en stadig utvikling, økt aktivitet og ringvirkninger innen petroleumssektoren blant annet gjennom videreutvikling av lokalt næringsliv, profilering og mar-kedsføring av Midt-Norge generelt og Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen er en av initiativtakerne og eier av Norske-havskonferansen sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim og Stjørdal kommuner. Norskehavskon-

feransen i 2009 tok for seg ressursfor-valtningen i Norskehavet, fremtidssce-narioer for olje- og gassindustrien, land-baserte ringvirkninger og endringene i oljebransjen.

Klima - og energiutfordringer

Fylkestinget har satt som mål for arbei-det med klima i Nord-Trøndelag at en til 2020 skal redusere utslippene fra egen virksomhet med 50 % og bidra til en reduksjon på 30 % i hele fylket. Det er disse målsettingene klima- og energi-planen svarer på. Et forslag til klima- og energiplan ble sendt på høring av fyl-kesrådet i juni 2009, med høringsfrist 1. november. I høringsperioden ble det tatt initiativ for å gjøre forslaget kjent og få innspill.

Samiske spørsmål

Fylkskommunens arbeid med samiske spørsmål har utgangspunkt i Samar-beidsavtalen med Sametinget. Et annet viktig grunnlag er at NTFK sammen med Snåsa kommune vært del av for-valtningsområdet for samisk språk. I

innovasjon Norge og Nord-Trøndelag fylkeskommune har skrevet under partnerskapsavtale for 2009. På bildet direktør ulrik Hammervold, innovasjon Norge Nord-Trøndelag, adm. direktør Siri Bjerke i innovasjon Norge og fylkesråd for regional utvikling, Susanne Bratli

52

samarbeid med Snåsa kommune og med finansiell støtte fra Sametinget har dette gitt mulighet for økt innsats for sørsamisk språk og kultur. I løpet av 2009 har NTFK fordelt 1,2 millioner kro-ner i slike tospråklighetsmidler til egen og ekstern innsats for sørsamisk språk. Kontaktforum for samiske saker hatt en rekke møter i 2009 hvor NTFK og sen-trale sørsamiske aktører har møttes for diskusjon av aktuelle tema. Videre har fylkeskommunen bidratt med midler til interreg-prosjektet ”I det samiska rom-met”.

likestillingsarbeid

I desember 2008 ble ny strategi for li-kestillings- og mangfoldsarbeid i fylket vedtatt i Fylkestinget. Regional utvi-klingsavdeling deltatt i styrings- og ar-beidsgruppen for oppfølging av planen sammen med administrasjonsavdelin-gen samt aktører fra det regionale part-nerskapet. Som oppfølging av strate-gien er det inngått en samarbeidsavtale

med Kvinneuniversitetet Nord for bl.a. oppfølging av Regionalt utviklingspro-gram.

eldrerådet i Nord-Trøndelag

Eldrerådet er et samarbeids- og råd-givende organ for fylkeskommunen. Eldrerådet avgir vurderinger og forslag til fylkestinget, fylkesrådet og øvrige saksbehandlende organer i fylkeskom-munen. Prosjektet ”Spreke og trygge eldre – med fokus på bruddforebygging gjennom aktivitet, kosthold, informasjon og tilrettelegging av heime- og nærmiljø” ble avslutta i mai 2009. Forprosjektet ”Eldre 60+ og medvirkning” skal finne ut hva som kan bidra til å øke medvirkning og deltakelse i nordtrøndersk samfunns-utvikling. Dette arbeidet vil fortsette i 2010.

rådet for likestilling av funksjons-hemmede

Rådet for likestilling av funksjonshem-mede er et samarbeids- og rådgivende

Señor lyng-prisen 2009 gikk til Kristine og Frode Sakshaug fra inderøy, paret bak den nyska-pende Øyna Parken. Prisutdeler, fylkesråd Susanne Bratli til venstre)

53

organ for fylkeskommunale og fylkes-statlige organer samt kommunene i saker som angår funksjonshemmede. Rådet har hatt universell utforming som et gjennomgående arbeidstema i en årrekke og har vært en ivrig pådriver for at Nord-Trøndelag nå er blitt et pilotfylke – ett prosjekt innen universell utforming som regional utfordring i Nord-Trønde-lag.

Stedsutvikling

Fylkeskommunens arbeid med steds-utvikling omfatter både veiledning til kommunene samt faglig og økonomisk støtte i ulike stedsutviklingsprosjekt. Det er gitt økonomisk støtte i 2009 på ca. 1,9 millioner kroner til stedsutviklings-prosesser og fysiske tiltak for å utvikle kommunesentrene i Levanger, Malm, Meråker, Namsskogan, Verdal og Over-halla samt Falstadsenteret.

Småsamfunnssatsing er et eget sat-singsområde hvor Nord-Trøndelag har tre prosjekter, Verran, Namdalseid og Høylandet..

ungdomssatsingen

En tydelig ungdomssatsing er forankret i fylkesrådets plattform. Ungdommenes engasjement viser at de tar samfunns-ansvar og bidrar til positiv utvikling. Samspillet mellom politikere og ungdom i Nord-Trøndelag legges merke til uten-om fylkets grenser. Regional utviklings-avdeling har deltatt aktivt som samta-lepartnere og veiledere i forhold til de ulike ungdomsprosjektene. I 2009 var virksomheten representert med medlem i styringsgruppen for Namdalshagens ungkubatortilbud, Ung Tiltakslyst og Ung Tiltakslyst i Steinkjer samt. Virksomhe-ten har også vært med i arbeidsgrup-pene for Entreprenørskapssamlinga og Ungdomskonferansen.

innovasjonsutfordringer

Regional utviklingsavdeling har også i løpet av 2009 jobbet aktivt med tilret-telegging for innovasjon. I et fylke med stor grad av sysselsetting innenfor pri-mærnæringer og offentlig sektor er dette et viktig arbeidsfelt. Innovasjon er en gjennomgripende prioritering i alt arbeid innenfor næringsutviklingsarbeidet.

VRI Trøndelag (Virkemidler for regional innovasjon) har vært operativt i snart to år. Det rapporteres om stor aktivitet innenfor alle de prioriterte innsatsom-rådene. Prosjektet er et samarbeid mellom begge Trøndelagsfylkene, og Nord-Trøndelag fylkeskommune er pro-sjektansvarlig. Det har vært fokus på å legge til rette for enda bedre samhand-ling med fagpersoner innenfor VRI og fagansvarlige hos virkemiddelaktørene.

internasjonalt arbeid

I samarbeid med Sør-Trøndelag ble det i 2008 utviklet en ny Internasjonal strategi som ble vedtatt i begge fylkest-ingene. Strategien fokuserer på ung-dom og næringsliv.

SAMFerdSelVirksomheten har ansvaret for lokal og regional kollektivtrafikk (bil- og båt-rutetjenester) samt utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger. Disse tje-nesteområdene legger beslag på store økonomiske ressurser. Kollektivtjenester kjøpes i alt vesentlig av lokale rutesel-skaper mens tjenester knyttet til fylkes-vegene utføres av Statens vegvesen som fagmyndighet for fylkeskommunen.

Det kjøres vel 8 mill vognkilometer i året i Nord-Trøndelag. Av dette er over 7,5 mill produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør ca 68 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Det har vært store kostnadsøkninger

54

Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkm. 2006 2007 2008 2009

Skoleruter 5249 5360 5173 5195Bybusser 778 780 768 768

Andre ruter (lokalruter, gjennomg., komb. person og godsruter m.m.) 1515 1515 1515 1229

Ruter med off. kjøp (driftstilskudd) via Sør-Trøndelag fk. (Nett-buss) 372 372 372 372

Ruter uten offentlig kjøp – ekspressbuss m.v. 500 500 500 500Sum 8414 8527 8328 8064Herav produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd) 7914 8027 7828 7564

Økonomi vedr. bilruteproduksjonen i mill. kroner 2006 2007 2008 2009

Billettinntekter – vanlige reisende (prognose 2009) 20,6 20,2 19,1 19,5

Billettinntekter grunnskoleelever 28,0 31,0 32,1 34,6

Beregnede billettinntekter – videregående skolelever 17,5 17,7 17,7 17,7

Sum billettinntekter 66,1 68,9 68,9 71,8

Nøkkeltall for bilruteproduksjonen i kroner 2006 2007 2008 2009Produksjonskostnad pr. vognkm. inkl. dieselavgift 18,62 18,73 20,10 21,72

Billettinntekter pr. vognkm. inkl. beregnede inntekter for v.g. sko-leelever 8,35 8,58 8,80 9,49

Netto fylkeskommunalt kjøp pr vognkm. 10,27 10,15 11,30 12,23

offentlig kjøp av båtrutetjenester i mill. kroner 2006 2007 2008 2009Hurtigbåtrute Namsos – Rørvik – Leka 14,8 15,7 16,2 18,0Fylkesvegferjer i Ytre Namdal 4,9 5,1 5,3 5,6Hurtigbåtrute Trondheim – Vanvikan (3) 5,1 5,3 4,7 5,0(3)Nord-Trøndelags andel utgjør 60 % av det offentlige kjøpet.

Takstutvikling 2006 2007 2008 2009Enhetstakster voksen enkeltbillett 24 25 25 26Enhetstakster barn/honnør enkeltbillett 12 13 13 13Sonepåslag 7,40 7,40 7,40 7,40Gjennomsnittlig takstøkning pr. 1. januar 9,1 % 4,2 % 0 3,8 %

Passasjerutvikling i mill. passasjerer 2006 2007 2008 2009Busspassasjerer (prognose 2009) 4,6 4,6 4,6 4,5Herav skoleelever 3,6 3,6 3,6 3,6

Hurtigbåtpassasjerer (herav ca 0,17 mill. pass. Trondheim-Vanvikan) 0,22 0,23 0,24 0,23

55

på området de siste årene. I hovedsak skyldes økning i produksjonskostnad pr vognkm at vilkårene i bransjeavtalene for transportørene har ført til en betyde-lig lønnsøkning samt høye drivstoffkost-nader.

I løpet av året er det, etter anbudskon-kurranse, inngått kontrakt med Fosen-Namsos Sjø AS om en ny avtale med hurtigbåt og deler av ferjetrafikken i Ytre Namdal. Fylkestingets målsettinger om reduserte klimautslipp, universell utfor-ming og et best mulig kollektivtilbud for befolkning og næringsliv i Ytre Namdal, ble lagt til grunn for avtalen. Den nye hurtigbåten vil ha noe redusert service-fart og vil ha et drivstofforbruk som er under halvparten av dagens hurtigbåt. Det vil gi en betydelig miljøgevinst via en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser. Det forventes også at en ny båt vil bidra til en bedre regularitet i sambandet.

Kollektivtransport i distriktene (Kid)

Det er også i 2009 satset mye på vi-dereutvikling og tilpasning av etablert bestillingstransport og bedre utnyttelse av offentlig betalte transporter. Dette arbeidet ses i sammenheng med kollek-tivtilbudet for øvrig i hele fylket. Det er opprettet tilbud om bestillingstransport i 20 av 24 kommuner, med ulikt om-fang og sammensetning av service- og tilbringertransport. Det pågår et prø-veprosjekt for samordning av bestil-lingstransport og transporttjenesten for funksjonshemmede. Målet er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte

den ordinære kollektivtransporten, inklu-sive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle.

Fylkesvegplanen

Fylkesvegplanen for perioden 2006-2009 omfatter en årlig investerings-ramme på 32,3 millioner kroner per år. I 2009 ble Fylkesvegplan for perioden 2010 - 2013 (de ”gamle” fylkesvegene) behandlet i fylkestinget. Det er lagt opp til en vesentlig økning av fylkesvegin-vesteringene, og en endret strategi ved økt vektlegging av fastdekke på fylkes-vegnettet (”asfaltstrategi”). Fylkestinget har også uttrykk for at bevilgningene til vedlikehold og drift av fylkesvegene må økes.

etter et positivt vedtak om bru til Jøa serverte eva Tranås og ord-fører Bjørg Tingstad brukake til fylkesråd Tor erik Jensen (H) og representanten Sara Kveli (Ap)

0

100

200

300

400

500

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Personbiler. Antall pr. 1 000 innbyg-gere Enhet : Antall

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

56

Tannhelse og folkehelse

Bemanningen er blitt mer stabil, og • flere pasienter har fått behandlingTannhelsen blant barn og unge viser • en fortsatt positiv utvikling Tannlegevakt på to steder i fylket i • alle helger og høytiderNye tannklinikker ved Levanger og • Ole Vig videregående skoler er tatt i brukDe første studentene fra Tromsø i • praksis på universitetstannklinikken i Namsos Tannhelsetjenestens kompetanse-• senter for Midt-Norge IKS er etablert

Det samlede tannbehandlingstilbudet i Nord-Trøndelag har i flere år vært blant de laveste i landet, og dette har i stor grad sammenheng med den vanskelige rekrutteringssituasjonen overfor tann-helsepersonell til den offentlige tannhel-setjenesten. Vi opplevde en betydelig bedring på dette området i løpet av 2008, dette har fortsatt i 2009, og vi har dermed hatt bedre kapasitet enn foregå-ende år. Tannlegestillingene på Grong og Kolvereid har imidlertid vært vakante.

Også innen privat tannhelsetjeneste er tilbudet økt. I følge foreløpige tall fra KOSTRA var likevel Nord-Trøndelag det fylket i landet som hadde lavest tann-legedekning også i 2009 – tett fulgt av Sør-Trøndelag.

Ved utgangen av året hadde den fyl-keskommunale tannhelsetjenesten føl-gende bemanning:

Antall ansatte 102Lønnsårsverk 82,4Kvinner 89Menn 13

Antall lønnsårsverk er på samme nivå som ved forrige årsskifte. Gjennom-snittsalderen for alle ansatte på klinikke-ne er ca 48 år, det er ett år høyere enn i 2008. 12 av 97 ansatte er menn, alle de 12 er tannleger. I ledergruppen er det 2 kvinner og 2 menn.

Flere pasienter har fått behandling

Tabellen på neste side viser behand-lingsomfanget i regi av Den offentlige tannhelsetjenesten i løpet av 2009.

Det går fram av tabellen at en nøyaktig like stor andel av det prioriterte klientel-let ble behandlet i 2009 som i 2008, selv om vi har behandlet 572 flere pasienter. Gruppen pasienter med rettigheter i Den offentlige tannhelsetjenesten har med andre ord blitt større.

Av økonomiske grunner har det vært nødvendig å bruke det meste av den økte kapasiteten til å behandle flere voksne pasienter. 29 % flere pasienter i den gruppen har fått behandling, sam-menlignet med 2008. Som det går fram av tabellen over, er vi likevel betydelig under 2006-nivå når det gjelder voksen-behandling.

I 2009 ble 131 pasienter behandlet under narkose, mot 146 året før. Vente-tidene har imidlertid blitt litt kortere. 15 pasienter ble behandlet under sedasjon med lystgass, mot 27 i 2008.

Tannhelsesituasjonen i fylket

I KOSTRA er 5, 12 og 18-åringer brukt som indikatorkull for tannhelse. Selv om registreringen er grov, gir den likevel et gjennomsnittsbilde av tannhelseut-viklingen hos barn og ungdom i Nord-Trøndelag.

Tannhelsen blant barn og unge viser en fortsatt positiv utvikling. i løpet av 2008 var det en betydelig bedring av rekrutteringen til den offentlige tannhel-setjenesten i fylket. dette har fortsatt også i 2009.

0

100

200

300

400

500

600

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Tannhelse: Netto driftsutgifter pr. inn-bygger i kroner Enhet : Kroner

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

Tannhelse og folkehelse

Antall ansatte 105



Årsverk menn 15,5Gjennomsnitts-alder 48,5

Fravær:

Sum dagsverk 2177


57

Tabellen nedenfor viser utviklingen i tannhelsesituasjonen i fylket de siste seks årene:

Tabellen viser en bedring for alle tre gruppene sammenlignet med 2008. Bedringen er størst for 5-åringene, og for denne gruppen er resultatene bedre enn landsgjennomsnittet.

Grupper Totalt an-tall 2009

Antall us/beh 2009

Andel us/beh* 2009

Antall us/beh 2008

Andel us/beh*2008

Andel us/beh* 2007

Andel us/beh* 2006

a) 3 - 18 år 29230 20481 70,1 % 19806 69,1 % 67,5 % 69,2 %

b) Psykisk utviklingshemmede. 605 459 75,9 % 459 77,8 % 62,6 % 71,2 %

c 1) Eldre/uføre i institusjon 1239 604 48,7 % 730 59,2 % 58,5 % 53,5 %

c 2) Eldre/uføre i hj.sykepleie 3299 756 22,9 % 768 23,6 % 17,0 % 21,7 %

d) 19 - 20 åringer 3969 1603 40,4 % 1573 42,6 % 40,9 % 42,7 %

Sum gruppe a – d 38342 23903 62,3 % 23336 62,3 % 59,6 % 62,1 %

e) Andre grupper 338 144 42,6 % 139 45,6 % 43,6 % 42,1 %

Sum prioriterte 38680 24047 62,2 % 23475 62,2 % - -

Betalende klientell 90704 6440 7,1 % 4993 5,5 % 6,3 % 8,4 %

Sum (ekskl 1-2 åringer) 129384 30487 23,6 % 28468 22,2 % 22,2 % 24,1 % * Med us/beh menes undersøkt/behandlet

Gruppe Norge NT NT NT NT NT NT

2009 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Prosent kariesfrie 5-åringer 80% 82% 78% 76% 69% 70% 69%

Gjennomsnitt DMFT 12-åringar 1,4 1,3 1,5 1,6 1,6 1,8 1,9

Gjennomsnitt DMFT 18-åringer 4,7 4,8 4,9 4,8 5,0 4,8 5,1

DMFT angir gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger hos pasientene i aldersgruppen.

Tannlegevakt Fylkestinget bestilte i 2007 en utred-ning av en tannlegevaktordning i fylket. I samarbeid med Nord-Trøndelag tann-legeforening ble det utarbeidet et forslag til organisering av tannlegevakt, og fylkestinget vedtok i juni 2008 etablering av en prøveordning.

Fra og med januar 2009 har det hver helg/høytid vært 2 tannleger på vakt – en i sørlige del av fylket, og en i nord-lige. Valg av 2 parallelle vaktsteder er ressurskrevende, men er begrunnet

med de relativt store geografiske av-standene i vårt fylke.

Tannlegevakten har ett telefonnummer – 800 41 101 – og derfra viderekobles innringerne til den nærmeste vaktha-vende tannlegen.

En oppsummering av rapporter fra tann-legene som har hatt vakt, viser at de har hatt i gjennomsnitt 4 telefonhenvendel-ser pr. vaktdag. Av de 771 pasientene som var i kontakt med tannlege på vakt, kom litt mindre enn halvparten til be-handling på klinikken. Den alt overvei-

0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Tannhelse: Avtalte tannlegeårsverk (offentlig og privat) pr. 1000 innbyg-gere Enhet : Avtalte årsverk

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

58

ende delen av pasientene (83,7 %) var voksne.

Etablering av en slik vaktordning i et fylke med store avstander og få innbyg-gere/tannleger, hadde ikke vært mulig hvis ikke de aller fleste tannleger i fylket, offentlig ansatte og privatpraktiserende, og et stort antall tannhelsesekretærer, hadde sluttet opp om ordningen. At vi har fått til dette, vitner om utpreget kol-lektiv lagånd og godt samarbeidsklima mellom offentlig og privat tannhelsetje-neste i fylket.

Tannlegevakten bidrar først og fremst til at befolkningen får et bedre tjenestetil-bud, men også til at tannlegene får mer skjermet fritid.

Nye klinikker

Vårt viktigste tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personell i tannhelse-tjenesten i årene framover er utbyggin-gen av hovedklinikker i byer og tettste-der. I 2009 har det vært stor aktivitet på dette området, med bygging av tre nye klinikker ved videregående skoler.

Klinikkene på Levanger og Ole Vig vi-deregående skoler ble tatt i bruk ved årsskiftet, og her har vi nå gode lokaler og oppdatert utstyr. Blant annet er det installert digitalt røntgen, noe som i til-legg til kvalitetsforbedring og effektivi-sering av det kliniske arbeidet også gir en miljøgevinst ved at vi ikke trenger fotokjemikalier. Her har de ansatte godt tilrettelagte fysiske arbeidsmiljø, og det er hyggelig både å ta imot pasienter og studenter/elever i praksis i presentable lokaler.

På klinikken i Levanger er ett av be-handlingsrommene utstyrt for samar-beid med tannhelsesekretærutdannin-gen ved skolen.

De to nyåpnede klinikkene har begge 10 behandlingsrom, og rommer også dem som tidligere var ansatt på klinik-kene i Hegra og på Skogn. Disse to kli-nikkene er nå nedlagt.

I løpet av mars 2010 vil den nye klinik-ken ved Ytre Namdal videregående sko-le stå ferdig, og det arbeides med planer for hovedklinikker i Steinkjer og Grong.

Studenter i praksis

I høstsemesteret mottok Universitets-tannklinikken på Namsos sine første to tannlegestudenter fra Tromsø. To unge nordtrøndere hadde klinisk praksis der i 4 måneder fra august til desember. Undervisningen foregår ved et tett, delvis IKT-basert, samarbeid mellom universitetet og studenter og veileder på klinikken

Tannlegeutdanningen i Tromsø er ba-sert på at studentene skal få mye av den kliniske treningen i Den offentlige tannhelsetjenesten. De blir på den må-ten godt kjent med denne sektoren og forhåpentligvis motivert for å søke seg hit etter endt studium.

Klinikken i Namsos er innredet med to ekstra behandlingsrom for at vi skal kunne tilby slike praksisplasser. Fra neste studieår håper vi å ha studenter både i høst- og vårsemesteret.

Tannhelsetjenestens kompetanse-senter for Midt-Norge (TkMN)

I juni vedtok fylkestingene i de tre midt-norske fylkene å etablere TkMN IKS, og representantskap er utnevnt og styre er valgt.

Senterets hovedoppgaver vil være de-sentralisert spesialistutdanning av tann-leger (i første omgang tannregulering) og forskning.

59

I høstsemesteret 2009 startet to videre-utdanningskandidater på heltid i Trond-heim, mens en studerer dels i Oslo, dels i Trondheim.

Forskningsaktiviteten har også kommet så smått i gang. Seks tannleger – to fra hvert fylke – har gjennomgått et opp-læringsprogram kalt ”Fra idé til publi-sering”. De har utført en undersøkelse med utgangspunkt i en klinisk praksis-nær problemstilling, og har samtidig fått opplæring og trening i forskningsmeto-dikk.

Det vises for øvrig til vedlagt årsmelding for tannhelsetjenesten.

FolKeHelSeVirKSoMHeTeNFylkeskommunen er tillagt en koordina-tor- og pådriverrolle innen det regionale folkehelsearbeidet, et arbeid som ledes av Folkehelsekomiteen i Nord-Trønde-lag.

Folkehelsekomiteen administrerer til-skuddsmidler til nyskapende arbeid innenfor helsefremmende og sykdoms-forebyggende arbeid, og det ble i 2009 bevilget til sammen kr. 290.000,- til slike prosjekter.

Fylkeskommunen fikk i 2009 1,6 mil-lioner kroner i statlige stimuleringsmidler til lokalt folkehelsearbeid. Midlene ble brukt som aktivitetsmidler til lokalt fol-kehelsearbeid i kommunene og som stimuleringsmidler til etablering av part-nerskapsavtaler og folkehelsekoordina-torstillinger i kommunene.

Folkehelsekomiteen har i 2009 hatt an-svar for fire prosjekter: I) Kunnskapsba-sert folkehelsearbeid – tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene, II) Sunt & Godt, III) FOLK2, IV) Spreke og trygge eldre.

Arbeidet med etablering av folkehelse-kommuner og folkehelsekoordinatorstil-

linger i kommunene har hatt mye fokus i hele 2009. Dette arbeidet har skjedd parallelt med gjennomføring av prosjek-tet ”Tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene”. Det er gjennomført møter og prosesser i de mange kommuner og regioner i løpet av året.

Følgende partnerskapsavtaler om folke-helsearbeid er underskrevet i 2009:

Kommune / region Varig-het oppstart

Steinkjer 3 år 1.1.2010

Midtre Namdal samkom-mune (Foosnes, Namsos, Overhalla, Namdalseid)

4 år 1.1.2009

indre Namdal region (Grong, Snåsa, Namssko-gan, Høylandet)

2 år 1.1.2010

Verdal kommune 4 år 1.1.2010

Stjørdal kommune 3 år 1.1.2010

Meråker kommune 3 år 1.1.2009

Lierne kommune 2 år 1.1.2010

De fleste av de øvrige kommunene har prosesser på gang, og det er godt håp om at disse også vil være på plass i lø-pet av 2010. For øvrig vil den årlige ak-tivitetsstøtten til folkehelsetiltak fra 2010 bli direkte knyttet opp til partnerskapsav-talen og en årlig aktivitetsplan.

Det vises for øvrig til årsmelding fra Fol-kehelsekomiteen.

60

0

1

2

3

4

5

6

7

8

Mø

re o

g R

om

sdal

Sør-

Trø

nd

elag

No

rd-T

røn

del

ag

No

rdla

nd

Brutto driftsutg. adm, styring og fellesutg, i % av tot brt driftsutg., kon-sern Enhet : Prosent

Lan

dsg

jen

no

msn

itte

t:Ki

lde:

Kos

tra

Administrasjonsavdelingen organiserer det sentrale leddet for alle gjennom-gående funksjoner innenfor Nord-Trøndelag fylkeskommune. disse støtte-funksjonene utøves i samspill med de sentrale fagenheter på Fylkets Hus og de ulike virksomhetene utenfor Fylkets Hus. Avdelingen omfatter i tillegg den interne driften av Fylkets Hus og Politisk sekretariat.

Administrasjonsavdelingen

Avdelingen har de siste årene arbeidet med å klargjøre funksjons- og ansvars-områder, ikke minst ansvarsområder der feil kan få store og alvorlige konse-kvenser i organisasjonen.

I 2009 hadde avdelingen satt seg føl-gende mål:

Sektoren skal samlet og gjennom sine fagfunksjoner:

Innenfor sine spisskompetanseområ-• der bidra til profesjonell faglig støtte og koordinering overfor virksomhe-tene i fylkeskommunen,bidra til at virksomhetene kan utøve • sin eksterne tjenesteproduksjon overfor innbyggere og lokalsamfunn i samsvar med generelle og spesifikke normer for effektivitet og lovlighet,bidra direkte i fylkeskommunens • tjenester overfor innbyggere og lo-kalsamfunn, eksempelvis gjennom leverandørutviklingsarbeidet.Sektorens tiltak skal bidra til at fyl-• kesrådet når sine mål innenfor miljø- og klimapoltikk.

I tillegg skal avdelingen ivareta fylkes-kommunens personalpolitikk og har an-svaret for drift av det politiske sekretariat og Fylkets Hus.

Økonomi

Økonomiprosessene har blitt gjennom-ført innenfor stramme tidsrammer, med mange personer involvert og med høy kvalitet. Dette gjelder årsoppgjør for året før, økonomistrategi, økonomiplan og årsbudsjett og driftsrapportering med budsjettendringer.

Avdelingen har initiert nytt rapporte-ringssystem, som skal tas i bruk i 2010. Hensikten er å strukturere rapporterin-gene mer, for å sikre kvalitet og involve-ring.

innkjøp

Innkjøpssjefen ble utnevnt til «Årets of-fentlige innkjøper» i konkurranse med samtlige offentlige innkjørere i Norge. En høythengende pris som markerer innkjøpsavdelingens og innkjøpssjefens betydning i Nord-Trøndelag og den na-sjonale respekten for det arbeidet som gjøres i fylkeskommunen.

NTFK’s sentrale innkjøpsfunksjon har siden den ble etablert, bygd opp be-tydelig kompetanse innenfor fagfeltet. Dette er også en del av bakteppet når 16 av fylkets kommuner har valgt å inngå samarbeidsavtale om innkjøp med NTFK, i likhet med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og NTE. Dette er en erkjennelse av at disse virksomhetene ikke innehar - eller har valgt å ikke inneha - tilstrekkelig egenkompetanse innenfor området.

Arkivtjenester

Arkivfunksjonen yter bistand i arkiv-faglige spørsmål til alle virksomheter i fylkeskommunen og er det sentrale brukerstøtteapparatet for sak-/arkivsys-temet Public 360. Oppfølging av super-brukere og saksbehandlere har skjedd kontinuerlig.

Høsten 2008 ble det opprettet et pro-sjekt for ordning av eldre uordna arkiv i depot. Dette arbeidet ble videreført i 2009.

informasjons-avdelingenAntall ansatte 4

Antall årsverk 4

Årsverk kvinner 2

Årsverk menn 2


Fravær:

Sum dagsverk 38


Administrasjons-avdelingenAntall ansatte 76


Årsverk kvinner 42

Årsverk menn 34

Gjennomsnitts-alder 51,5

Fravær:

Sum dagsverk 1397


61

lønn og Personal

Fylkestinget vedtok i sak nr 09/88 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Nord-Trøndelag fylkeskommune. I for-bindelse med saken er det utarbeidet en veileder som gir eksempler på dilem-maer som man kan komme i som ansatt eller folkevalgt i NTFK

Målene for fylkeskommunens arbeids-giverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkes-kommunens mål. Personalavdelingen arbeider jevnlig med et større antall personalsaker, i tillegg til lønnsforhand-linger og annen rådgiving innenfor arbeidsgiverområdet. I 2009 er bl.a. føl-gende tiltak gjort:

iT

Alle elever ved de videregående skole-ne har nå sin egen bærbare pc. Det er

i løpet av 2009 arbeidet med å forenkle administrasjon og drift av disse pc-ene. Fra skolestart høsten 2009 ble et nytt system for administrasjon av elev-pcer tatt i bruk i fylkeskommunen. Ved hjelp av dette systemet oppdateres og ved-likeholdes programvaren på alle 6500 elevpcer automatisk. Dette systemet har gitt oss mulighet for en skreddersydd løsning for utrulling av programvare tilpasset den enkelte bruker. Vi har fått en bedre kontroll på maskinvare og programvare og dermed mindre behov for manuelt arbeid med installasjon og feilsøking av IT-personell.

Fylkeskommunens økte avhengighet av IKT fører til at informasjonssystemer i stadig større grad blir sårbare for anslag gjennom tilsiktede eller utilsiktede hen-delser. Sikre og robuste datasystemer og nett er en forutsetning for at alle bru-

diskusjon om elev-PC-ordnin-gen: Fylkesråd Anne Marit Me-vassvik sammen med Andreas Khalid Belboe, leder i elevrådet ved ole Vig vide-regående skole.

kere av fylkeskommunens tjenester skal kunne utnytte teknologien i sitt arbeid.

IT-tjenesten har i løpet av året hatt økt fokus på IKT-sikkerhet og drift og over-våking av våre IT-systemer. Nytt antivi-rusprogram ble implementert og bruker-rettigheter på pc-ene er redusert bl.a. for å redusere risikoen for virusangrep. Videre er gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse av våre IT-systemer er planlagt gjennomført i løpet av neste år.

Politisk sekretariat

Politisk sekretariat har sekretariatfunk-sjonen for de politiske nivå i fylkeskom-munen, samt hovedansvar for nasjonale og lokale valg.

intern drift/Fylkets hus

Driften av Fylkets Hus ivaretas av funk-sjonsområdet Intern drift. Det har i 2009 blitt gjennomført arealeffektivisering for å skaffe flere kontorplasser i bygget. I

tillegg er betydelige vedlikeholdsarbei-der gjennomført.

Miljøtiltak

Reisepolicy ble innført i 2008. Reisepo-licyen har som mål å redusere reisevirk-somheten av hensyn til miljøbelastning, trafikksikkerhet og kostnader/tidsfor-bruk. Fylkeskommunen har investert i moderne løsninger for videokonferanser og nettmøter. Dette utstyret er utplassert i fylkeskommunens virksomheter. Regn-skapet for 2009viser at man så langt ikke har lyktes med å redusere reiseak-tiviteten som planlagt. Det konstateres at mye av utstyret ikke blir brukt. Avde-lingen vil ta grep for at utstyret blir tatt i bruk.

Alle kopimaskiner på fylkets hus er skiftet ut. De nye maskinene er mer mil-jøvennlige og støysvake enn de gamle og gir dermed et bedre arbeidsmiljø i fylkets hus.

Årsmelding 2009

Documents