SKOGBRUKSSJEFEN I FINNMARK

FYLKESMANNEN I FINNMARKLANDBRUKSAVDELINGASEKSJON SKOGBRUK

Finnmarksskogbruket 2015

3

Om omslagsbildene

Forsiden: Benn Arne Sotkajærvi sin rammestyrte traktor er i full drift i PasvikskogenFoto Benn Arne Sotkajærvi Baksiden: Kjerneved fra Finnmark blir et satsingsområde Foto: Tor Håvard Sund

Lederen har ordetAller først vil jeg takke avgått leder Jan Henning Pettersen for hans jobb i skogselskapet igjennom 8 år. Han har vært en markant og dyktig leder for skogselselskapet, og han har satt betydelige spor etter seg.

J. H. P. sitter den dag i dag som vara til kontrollkomitéen i det Norske SkogselskapDet er derfor med ydmykhet jeg takket ja til vervet som leder for Finnmark skogselskap.Sist årsmøte og skogdag ble avholdt i Hammerfest ved Storvannet. Skogbrukssjefen i Finnmark holdt et godt og fengende innlegg om skog som co2 binder. Han viste også til hvor viktig skogen er som karbonbinder, noe som kom godt med der vi stod, med Melkøya som nærmeste nabo.

Når det gjelder skogbruket i Finnmark har det vært ett krevende år. Tenker da på Karasjok og Alta, hvor det har vært noe usikkerhet rundt fjernvarmeanleggene. Karasjok anlegget er lagt ned, og huggingen er for tiden stoppet . Det har vært en del støy rundt anlegget i Alta, og mye av det som er hugget i vestfylket er solgt ut av fylket.

I Øst-Finnmark har det gått mye bedre etter at GSV kom i gang med fjernvarme anlegget . Det har vært en så stor etterspørsel etter virke der, at Pasvik Biovarme har sett seg nødt til å leie inn Kara-skogdrift as for å avhjelpe med huggingen. Noe som gir positive ring-virkninger, samt styrker samarbeidet mellom entreprenørene i fylket.

Mye spennende skjer på skog siden i fylket for tiden, tenker da på tredriver prosjektet som kjøres av Finnmark Treforum. Tredriver prosjektet ble først startet i Øst-Finnmark, og vi i Vest-Finnmark kom vi i gang sist høst. Dette har ført til gode kontakter mellom arkitekt miljøene og skogbruksmiljøene (lokale sagbruk), og ikke minst Fefo som er en betydelig skogeier og en god forvalter av skogen i fylket .

Finnmark skogselskap har en god og stabil økonomi, og vi leverte et pent overskudd for 2015.

Jeg takker for samarbeidet i 2015 og ser fram til å arbeide med spennende utfordringer og for skogens sak framover.

Ola LosvarStyreleder

4 5

Skogdag og årsmøte i Finnmark skogselskap - Måsøy

Sted: KokelvDato: Lørdag 25 juni 2016Kl. 12.00

Tema for dagenKommersielt skogbruk

• Generell informasjon om skog, skogbruk og naturverdier

• Finnmarksbjørk vs Østlandsbjørk – densitet

• Lauvmakk i Finnmark

Kaffe og wienerbrød

Alle er velkommen

Årsmøtet holdes etter skogdagen på egnet sted:

Åpning v/lederen

1. Årsberetning for 2015

2. Regnskap 2015

3. Valg

Middag

Ta med tilsendte årsmelding. Vel møtt.

Med hilsen

Tor Håvard SundDaglig leder

Årsmelding 2015ForordÅrsmeldinga er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark, kommunal skogbrukssjef i Finnmark, Finnmark skogselskap og Finnmark treforum og skal gi et bilde av deres virksomhet.

Foruten å være en dokumentasjon for året 2015, nyttes årsmeldinga til informasjon om skogbruket og skogbruksvirksomheten i fylket.

Navn i Finnmarksskogbruket:Torhild Gjølme Landbruksdirektør/fylkesskogsjefHelge Molvig Fylkesskogmester og sekretær i Finnmark treforumTor Håvard Sund Skogbrukssjef i Finnmark og daglig leder i FSJan Olli Direktør FinnmarkseiendommenOle Andre Hestmo Skogforvalter FinnmarkseiendommenEinar Asbjørnsen Utmarkssjef FinnmarkseiendommenOla Losvar Leder i Finnmark skogselskap og Finnmark treforum

INNHOLD:

Skogdager side 6Hogst 7Skogbruksplanlegging 10Resultatkontroll 10Skogkultur 10Skogkulturstatistikk 11Skogsvegbygging 12Prosjekter Utsiktsrydding 13 Ny kunnskap om bjørk 13 Barkebiller og blåvedsopp 15Kystskogprosjektet 15Skogskader 16Bioenergi 16Skogareal 17Aktivt skogbruk 17Besøk fra Buskerud skogoppsynslag 18Skogbefaring øst for Kirkenes 19Finnmark treforum Økt satsing på trebruk 20 Skogentreprenørsamling 21 Næringsutvikling i øst 21Finnmark skogselskap 22 Styret 23 Regnskapsstatus 24 Møtevirksomhet 25 Årsmøtet 26 Æresmedlemmer og diplomer 26

6 7

Skogdager Skogdag i Hammerfest

Den 20.juni ble det avholdt skogdag i Hammerfest. Skogdagen ble avviklet i Sætergamdalen ved Storvannet. Temaet for dagen var generelt om skogbruk, na-turverdier, reingjerde i skog, byskoger og sikkerhetsdemonstrasjon.

Til sammen møtte kun 6 personer, men som alltid – de viktigste møtte opp!

Skogbrukssjef Tor Håvard Sund ga en generell informasjon om skogen og skogen som klimaregulator, skogens biologiske mangfold, helsearena, rekreasjon, sted for læring til skogens ressurs i kommersiell øyemed i Finnmark og i Hammerfest.

Litt spesielt var denne skogdagen, fordi det var i Hammerfest at Finnmark skogsel-skap ble stiftet den 2. mars 1900, så her var vi absolutt tilbake på gjengrodde stier. Skogen i Sætergamdalen som for øvrig har vært betegnet som en av verdens nordlig-ste bjørkeskoger ble plantet og inngjerdet for beskyttelse mot nedbeiting. Jansvann-skogen ca 2 km lengre sør er omtalt fra flere som verdens nordligste naturlige bjørkeskog inntil man konkluderte med at skogen ved skogvannet i Gjesvær var lengre nord.

Bjørkeskogen i Sætergamdalen kan nå brukbare høyder på opptil 10-12 m. noe som må sies å være akseptabelt så langt nord.

Miljøvernrådgiver Tom Eirik Ness orienterte om rein og reingjerde. Rein i byen har alltid vært en stor utfordring for Hammerfest. I 2006 fikk Hammerfest kommune midler fra Staten til å sette opp et konfliktforebyggende reingjerde – dette gjerdet har hjulpet veldig bra, selv om det fra tid til annen kommer inn en rein eller to så kan det ikke sammenlignes med det som har vært.

Til slutt på skogdagen ble det som alltid demonstrert sikkerhet og bruk av motorsag. En gjennomgang av motorsaga med de krav som skal være om sikkerhet ble gjennomgått, i tillegg hvilken bekledning man skal ha når man er ute i skogen i forhold til sikkerhet. Verne-bukse, støvler med verneinnlegg og hjelm kan aldri gjentas for ofte i tillegg til mobiltelefon og enkeltmannspakke man kan ha i lomma når man er i vedskogen.

Alle var enige om at det var en fin skogdag med masse kaffe og wienerbrød.

Skogbrukssjef Tor Håvard Sund orienterer om klima­utfordringen og skogens opptak i Finnmark. Foto: Ola Losvar.

Skogdag i Sierra-Kennta i AltaDet ble avholdt skogdag i Sierra-Kennta på ettermiddagen 4.juni. 18 personer hadde

møtt opp.

På forhånd var det merket opp 12 vedteiger som skulle loddes ut etter en generell infor-masjon fra grunneier Finnmark skogselskap v/Jan Henning Pettersen og fra skogbrukssjef Tor Håvard Sund. Foruten vedteigtildeling var temaet sikkerhet, hogst, hogsttidspunkt mv. og som vanlig ble det en diskusjon blant de frammøtte om når og hvordan man bør hogge, noe som alltid krydrer temaet på en skogdag.

Senere fikk dongeribuska og vernebuksa smake motorsaga. Det er liten tvil om at dersom uhellet skulle være ute så er det meget betryggende å ha verneutstyr.

Skogdagen inneholdt selvfølgelig wienerbrød og bålkaffe og alle var veldig enige om at det hadde vært en fin dag.

Hogst 2015

Ved til eget bruk Alle i Finnmark har rett til å hogge lauvvirke til eget bruk på Finnmarkseiendommens

grunn. De som hogger får tildelt ett årige teiger. Vedteigen er på inntil 7 m3 der søkeren betaler et utvisningsgebyr på 250,- NOK. Vedteigen velger du ut på internett der du også betaler og får kvittering med kart over teigen.

Vedteiger på skogselskapets eiendom i Sierra­Kennta i Alta.

8 9

Framkjøring av fjellbjørk med snøscooter Foto: Tor Håvard Sund

Det var 1141 (1323 i 2014) aktive vedteiger som ble registert gjennom natureit på FeFo-grunn i fylket i 2015. Gjennomsnittlig hogstkvantum er anslått til 3,8 m3. Kun 3 av vedutvisningene er salgsutvisning av bjørk. Ca 2700 m3 hogges på privatgrunn. Til sammen anslås det at 7000 m3 hogges årlig, dette er en halvering i forhold til det som ble hugd for 10 – 15 år siden.

De som ønsker å hogge ved for videresalg kan inngå avtale med FeFo om det. Her er det et stort potensiale for økt aktivitet i og med at skogressursen vokser langt mer i året enn det som tas ut.

Det er fortsatt forholdsvis stor import av råvirke av bjørk fra Finland og Russland til vedproduksjon. ASVO bedriftene står for mye av produksjonen som forsyner markedet med brensel.

Summert hogges det ca 7000 m3 , det er en kraftig tilbakegang på hogst av ved, mye import av ved fra Finland og Troms, samt økt bruk av varmepumper kan være en vesentlig årsak.

Juletrær I 2015 ble det solgt ca 270 juletrær på rot fra FeFos grunn, henholdsvis 170 i Karasjok og 100 i Sør-Varanger. Hogsten foregår som skogkultur altså avstandsregulering av yngre skog. I Alta ble det hogd på rot ca. 80 juletre av gran og 20 furuer på Finnmark skogselskaps eiendom i Borraslia. Dette er en årlig seanse.

TømmerFinnmark har mye ung furuskog og generelt få foredlingsbedrifter, men innimellom tyn-ningsdriftene er det også små bestand av hogstmoden skog. Det ser ut til at etterspørsel etter lokalt trevirke er stigende. Finnmark treforum arbeider med økt utnyttelse skog (se videre i årsmeldinga).Slutthogsten ligger på ca 500 kubikk furu som foredles på mindre sagbruk og trebedrifter. Tynningshogsten i furu utgjorde 11 488 kubikk dette året.

Tynningsaktiviteten utgjør en vesentlig del av aktiviteten for tida. Det er hovedsakelig maskinell tynning i barskog i Alta, Sør-Varanger og Karasjok, der mye av virket går til ener-giformål, men også noe tas ut til sagbruk og videreforedling. Planteaktiviteten i fylket er lav mest fordi det er lite sluttavvirking i fylket nå, og det meste av foryngelsen etter hogst skjer som naturlig foryngelse. Forholdene for naturlig foryngelse er gode på våre boniteter.

Alta 219 832 2 800 Berlevåg 1 4 0 0 Gamvik 2 8 0 20 Karasjok 98 372 0 300 Kautokeino 77 293 0 40 Kvalsund 35 133 0 50 Loppa 5 19 0 10 Nesseby 12 46 0 70 Porsanger 125 475 1 250 Sør-Varanger 407 1547 0 500 Tana 110 418 0 500 Vadsø 35 133 0 20 Lebesby 15 57 0 20 Andre 0 0 0 80 Sum 1141 4336 3 2660 Total hogst 6996

Vedhogst2015

Finnmarkseiendommen

Antall Anslått m3 Salgsutv.Privat

Anslått m3

10 11

Noe skogreising skjer på snaumark/bjørkeskog, men her er det gode mu-ligheter for mer planting jfr. rapporten fra Skog og landskap/Miljødirektoratet som viser at det er 800 000 daa slik mark i Finnmark.

Skogbruksplanlegging Finnmarkseiendommen er nå ferdig å taksere sitt barskogareal i kommunene Alta, Porsanger, Karasjok og Sør-Varanger. Planen for Sør-Varanger ble levert i år, men det er ikke utbetalt tilskudd dette året.

Resultatkontroll foryngelse og veganlegg Det ble ikke trukket ut noen felt i Finnmark i forbindelse med resultatkontroll -foryngelse. Det er gjennomført resultatkontroll på veg der det er kontrollert 6 veganlegg i forbindelse med restaurering. Det er ikke avdekket særlige mangler under disse kontrollene.

Her lesses tømmer i Alta – legg merke til den store andelen kjerneved! Foto Tor Håvard Sund

Skog

kult

ur

- NM

SK m

idle

r og

dri

ftst

ilsku

dd 2

015

- Ka

p. 4

og

7

Sk

ogku

ltur

- NM

SK m

idle

r og

drift

stils

kudd

201

5 - K

ap. 4

og

7

NYA

NLE

GG

ET

TER

AR

BEI

D

SUM

KO

STN

AD

ER

Priv

ate

Ant

all

Gnr

/bnr

Plan

ting

Avs

tand

s-re

gule

ring

Uts

ikts

-ry

ddin

g M

aski

nell-

tynn

ing

Tynn

ing

Tota

l Ti

lsku

dd

Daa

Pl

ante

r Su

m

Daa

Su

m

Daa

Su

m

Daa

Su

m

Daa

Su

m

Alta

5

10

2460

16

534

23

1035

0

30

12

000

3888

3 30

817

Por

sang

er

1 2

500

2680

26

80

1875

Ta

na

1 2

500

2680

26

80

1875

Lo

ppa

1 2

480

2573

25

73

1800

H

amm

erfe

st

1 4

1000

53

60

5360

37

52

Kva

lsun

d 1

6 15

00

8040

80

40

5627

S

ør-

Var

ange

r 2

7 18

00

1049

2

10

492

7342

Su

m

priv

ate

12

33

8240

48

359

23

1035

0 0

0 0

0 30

12

000

7070

8 53

088

FeFo

A

lta

1 21

51

30

2727

1

50

60

00

1176

20

5800

23

9071

23

0889

S

ør-

Var

ange

r 1

50

60

00

1554

27

1950

27

7950

27

7950

Le

besb

y 1

25

30

00

3000

30

00

Kar

asjo

k 1

50

60

00

1216

24

4000

25

0000

25

0000

Ta

na

1

50

6000

60

00

5400

K

vals

und

1

25

6000

60

00

6000

Su

m F

eFo

6 21

51

30

2727

1 0

0 25

0 33

000

3946

72

1750

0

0 78

2021

77

3239

To

tals

um

Finn

mar

k 18

54

13

370

7563

0 23

10

350

250

3300

0 39

46

7217

50

30

1200

0 85

2729

82

6327

Tiltak Areal Antall/ (daa) Volum Planting 54 13370 stk Avstandsregulering 23 Tynning 3976 11 488 m3 Utsiktsrydding 250 Sum 4303

SKOGKULTUR

PlantingI 2015 ble det plantet ca 13370 gran og furuplanter, hovedskelig furu. Dette er sterkt nedadgående i forhold til de tre foregående år.

12 13

Skogsvegbygging Det er bygd én ny traktorveg dette året, på en privat skogeiendom i Alta. For øvrig har vegmidlene gått til opprusting av eksisterende veger, i Sør¬-Varanger, Karasjok og Alta på Finnmarkseiendommens grunn. Det er prioritert å holde vedlike de veiene som utløser hogstaktivitet. Det er særlig tynningsdrifter som dominerer nå, og målet er at god nok vei-standard som sikrer uttransporten av tømmer hele året. Det er utbetalt kr 256 020 i tilskudd til vegvedlikehold. Da er det utskifting av stikkrenner, kantrydding og utkjøring av masser som er de viktigste tiltaka.

Stort behov for kantslått langs våre veger Foto: Erik Malterud

Prosjekter

Utsiktsrydding 2015Gjennom flere år har vi drevet med siktrydding for økt trafikksikkerhet i kombinasjon med utsiktsrydding for å se vakker Finnmarksnatur.

Finansiører kr Finnmarkseiendommen 150 000 Skogmidler NMSK 30 000 FMLA 50 000 Statens vegvesen 300 000 Alta kommune 30 000 Lebesby kommune 15 000 Tana kommune 30 000 Karasjok kommune 30 000 Kvalsund kommune 15 000 Sør-Varanger kommune 30 000 Sum u/mva 680 000

Etter søknadsbrev om støtte og positiv tilbakemelding fra ovenstående finansiører ble det tildelt kr 150 000.- til hver av kommunene Tana, Karasjok, Porsanger, Sør-Varanger og Alta. Det betyr at det ble utført arbeid for kr 187 500.- inkl mva i hver av disse kommunene. I Lebesby og Kvalsund ble det tildelt kr 75 000 og her ble det utført arbeid for kr 93 750 inkl mva. til hver kommune.

Vi hadde disponible midler på kr 80 000 fra i fjor og til sammen ble det utført skogrydding langs riksvegnettet for kr 950 000 inkl mva i 2015

De tiltak som primært skulle utføres er utført i samsvar med kommunenes ønsker. I de respektive kommunene ble det valgt ut utsiktsstrekninger langs sentrale veger der ryddings-avstanden mellom veg og ”utsikt” var relativt kort noe som gir god utsikt med få midler. Siktrydding i kurvaturer i kombinasjon med siktrydding for å unngå påkjørsler av elg og rein er høyt prioritert.

Mye av virket som hogges går til ved etter prinsippet «førstemann til mølla».

Søker ny kunnskap om bjørka Bjørkeved er en viktig varmekilde i hele Norge. Mange sverger også til «fjellbjørk» fordi denne skal gi mer varme enn bjørk som vokser i lavlandet og lenger sør. Nå skal NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi) finne ut mer om bjørkas egenskaper som ressurs til bioenergiformål. Har kvister en høyere brennverdi enn stammen? Er det forskjell i densitet når det gjelder kvist og stamme? Er det forskjeller i kjemisk innhold i veden fra Finnmark og fra Østfold? Stamme-skiver er samlet inn fra Pasvik og Jergul i Finnmark, samt Hobøl i Østfold. Prøvene er under-

14 15

søkt for densitet (tetthet), brennverdi, askeinnhold og kjemisk innhold i vanlig bjørk (Betula pubescens).

Bjørk er vårt vanligste løvfellende treslag og er en viktig kilde til ved og bioenergi. Stående volum i Norge er 912 million kubikkmeter. Bjørk alene utgjør om lag 11-12 pro-sent av dette volumet. Både i Finnmark og landet for øvrig hogges det langt mindre bjørk enn tilvek-sten. En bedre utnyttelse av skogen og skogressur-sene er en felles oppgave for Norge. I bruk av bjørk i f.eks. flisfyringsanlegg bør hele bjørketreet være inter-essant som brensel.

Undersøkelsen av bjørk er initiert av NIBIO i pro-sjektet CenBio. CenBio har som formål å muliggjøre en bærekraftig og kostnadsef-fektiv bruk av biomasse. Prosjektet er et samarbeid med rekke store energisel-skaper i Norge og flere fors-kningsinstitusjoner i Norge og utlandet.

CenBio skal se på hele verdikjeden fra jomfruelig biomasse og biologisk avfall, inkludert produksjon, høsting og transport, konvertering til varme, kraft og biogass og håndtering og oppgradering av biomasse til verdifulle produkter. Dette er en formidabel oppgave, som krever kunnskap og kompetanse fra mange forskningsdisipliner og industrielle sektorer. Un-dersøkelsen på bjørk i Finnmark og Østfold er en del av dette prosjektet.

I skrivende stund kan vi formidle at prøvene viste at det er større densitet i bjørk i sør enn i nord, noe vi ikke kunne ha gjettet. Prøvene viser også at det fortsatt er større brennverdi i kvister enn i stammen. Det var litt for lite utvalg av prøver med å fastslå sikre resultater, men skogmyndighetene vil følge opp dette med flere prøver.

Forsker Eirik Nordhagen med stammeskiver og greiner skal analyseres. Foto: Helge Molvig

Forskning på barkebiller og blåvedsoppVi har dette året hatt et samarbeid med skogforsker Halvor Solheim i et forskningsprosjekt der han vil registrere hvilke blåvedsopper som kan assosieres med barkebiller i Nord-Norge, og om det er uilke arter sopp som knytter seg til noen billearter. Dette er ikke gjort i nord tidligere og målet er å finne ut mer om utbredelsen til blåvedsopp. I Finnmark ble det lagt ut «feller», det vil si felt furutrær og barket stående trær, slik at disse skulle angripes av barkebiller. Forsøkene ble anlagt i Alta, Karasjok og i Sør-Varanger. I løpet av sommeren har vi så samlet inn biller og sendt disse inn til NIBIO. Der har man isolert sopp som knyttes til de ulike billene. Resultatet av prosjektet presenteres i 2016.

Kystskogprosjektet Finnmark deltar i styringsgruppa for kystskogbruket, og deltar i samarbeidsprosjektene som kjøres i kystfylkene. I tillegg har fylkene Troms og Finnmark søkt og fått tildelt 220 000 kr til et kompetansehevingsprosjekt. Det har støttet aktiviteter knytta til skognæringsforumene, RECO kurs for entreprenører og økt skogkultursatsing. RECO kurs ble holdt i Alta og Karasjok i regi av Skogkurs. Ole Bertil Reistad var kursleder og ga mange gode tips om økonomisk kjøring og innstilling av hogstmaskin.

Skogforvalter i Finnmarkseiendommen Ole Andre Hestmo feller bjørk på Svanvik til densitetsmåling. Foto: Helge Molvig

16 17

SkogskaderBjørkemåler/lauvmakk har hatt et oppsving i 2014-2015. Det kan være at 2016 blir et «toppår». Det er liten høstmåler som har vært mest tallrik. Lauvmakkbestanden bygger seg opp over 3-4 år, når en topp, for så å avta i mengde. Områder som er rammet dette året er særlig kystområdene i kommunene Kvalsund, Tana, Nesseby og Vadsø. Det er mye av de samme områdene som angripes nå som ble det sist, i midten av 2000-tallet.

Bioenergi Det er 5 flisfyringsanlegg i fylket, men av disse er 2 nå midlertidig ute av drift. Dette skyldes konkurs hos en aktør som har fått betydning for drifta av anleggene i Karasjok og Porsanger. Ved full drift har anleggene i Finnmark et virkesbehov på ca 12 000 m3. Det er mest lokal flis fra rundtømmer¬ av furu som benyttes, men også lauvtre og gran er brukt i en viss utstrekning.

Fylkesmannen arbeider for å opprettholde og øke uttaket i skogen til blant annet energiflis. Dette gjøres ved å tilrettelegge for næringa med kurs, tynningstilskudd, vedlikehold av skogsveger, måling av virke osv. Det virket som hogges og leveres til energiflis i Finnmark har god kvalitet og rett tørrhet etter et halvt til ett års tørking i åpen lunne. Bioenergi sliter imidlertid med dagens siutasjon der strømprisen er kunstig lav. Dessuten har strøm et konkurransefortrinn fordi det er fritak for mva og elavgift i Finnmark. Det samme gjelder ikke for bioenergi.

Flisfyringsanlegget på GSV Foto:Tor Håvard Sund

Skogarealet i kommunene

Oversikt over skogarealet Totalareal Skogkledt Produktiv Skogareal 10 km kommunevis - Finnmark km2 km2 areal daa fra veg km2Vardø 601 2 120 Vadsø 1259 89 19000 Hammerfest 848 73 850 Guovdageaidnu - Kautokeino 9704 3602 633564 300000Alta 3845 839 393212 262322Loppa 691 79 8654 2100Hasvik 559 11 562 Kvalsund 1843 150 81560 25000Måsøy 1136 8 300 Nordkapp 924 5 150 Porsanger - Porsàngu - Porsanki 4873 1016 369000 269929Kárásjohka - Karasjok 5464 3317 794000 300000Lebesby 3459 332 81560 Gamvik 1413 30 600 Berlevåg 1120 17 250 Deatnu - Tana 4055 1181 396956 246000Unjárga - Nesseby 1442 442 52000 Båtsfjord 1434 13 1200 Sør-Varanger 3967 1474 856012 502000Sum 48637 12679 3689550 1907351

Forklaring til tabellen: daa = dekar = mål , 1 km2 = 1000 daa, 1 daa = 1000 m2. Skogkledt areal – Kilde: Skog og landskapProduktivt areal – Kilde: Arealressurskart for NorgeTilgjengelig areal – Kilde: Faglig skjønn og erfaring fra lokal skogmyndighet, tal-lene viser til områder som er veinære, lett tilgjengelig og som tradisjonelt brukes. Kolonnen er ikke endelig og revideres fortløpende

Aktivt skogbrukDet tilbys skogrelaterte kurs gjennom instruktørene til Skogkurs på Honne. Det er holdt følgende kurs i Finnmark dette året.

Alta Motorsag/hogst 10 personer

Vi har rettet stor oppmerksomhet mot ungdom, noen var med men flere bønder lærte seg å kjenne motorsaga på en «ny» måte.

18 19

Besøk fra Buskerud skogoppsynslagDagene 26.-28. august fikk vi besøk fra Skogoppsynslaget i Buskerud. Det var folk som jobber med skogforvaltning i kommunene i Buskerud som deltok. Vi hadde laget et variert program for dem i tre dager i Sør-Varanger kommune. Vi hadde base på Svanhovd og be-søkte både tynningsdrift, sagbruk, og Øvre-Pasvik nasjonalpark. Det ble også tid til et besøk ut til Grense Jakobselv den siste dagen, der flere deltakere tok seg et bad i Barentshavet. Vi takker for besøket og tror at de fikk et interessant og godt inntrykk av Finnmark og Sør-Varanger. Takk til Fefo og øvrige som bidro til programmet.

Besøket fra Buskerud samlet i Grense­Jakobselv. Flere benyttet den fine sandstranda til en dukkert i Barentshavet.

Ivar Ekanger ­ LMD, Even Borten Nilsen ­ Fefo og Tor Håvard Sund ved den norsk­russiske grensen i Sør­Varanger.

Skogbefaringer øst for KirkenesI dagene 25.-26. mars ble det gjennomført skogbefaringer i områdene øst for Kirkenes mot den russiske grense. Formålet med befaringen var å gjøre seg kjent med skogforholda i denne delen av Sør-Varanger, og finne områder som kunne egne seg til kommersiell vedhogst. Med på befaringa var Fylkesmannen, Fefo og kommunen. I tillegg deltok Ivar Ekanger fra landbruksdepartementet. Vi setter pris på at også sentrale myndigheter engasjerer seg i skogbruk og skogforhold rundt i landet.

Kartlegginga av skogen startet i Jarfjord. Her er det områder med god vedskog relativt nær veg. Vi fortsatte over mot Grense Jakobselv som er grensedalføret mot Russland. Her er det mye private eiendommer med veksterlig lauvskog, og en del plantefelt med barskog i god vekst. Videre tok vi turen mot sørøst mot Korpfjell. Dette er områder med skrinnere skog og lang terrengtransport. Siste dagen tok vi for oss områdene innover Karpdalen, også her er det partier med drivbar vedskog, men nokså lang transport. Vinterbilveg kan være et alternativ.

20 21

FINNMARK TREFORUM

Diskusjon i skogen ­ kan vi få noe mer enn energi fra dette, spør fylkesskogmester Helge Molvig. Foto: Tor Håvard Sund

Satser på mer trebruk i AltaI kommunene i Vest-Finnmark ble det i 2015 gjennomført et tredriverprosjekt i regi av Finnmark treforum. Fokus er på å få fram mer tømmer og produkter fra finnmarksskogen som foredles og selges lokalt.

Et delmål i tredriverprosjektet i Vest-Finnmark var å samle trenæringa i regionen til et seminar for å diskutere mulighetene for økt produksjon og trebruk. Seminaret ble holdt i Alta 21.-22. oktober. Hit kom alt fra lokale sagbruk, arkitetekter, byggevare, forvaltning, og Trefokus. I tillegg deltok Lien sag fra Torpa som delte sine erfaringer med å selge spesial-sortiment i et lokalt marked.

Vi samlet hele kjeden fra de som avvirker i skogen og produserer treproduktene, til de som planlegger materialvalg i bygg og sist men ikke minst de som selger og distribuerer tre, sier Bjørn Arne Føleide i Noodt & Reiding som var ansvarlig for seminaret. – På denne måten opprettet vi kontakt mellom grupper som i utgangspunktet har lite med hverandre å gjøre, og vi håper at dette etter hvert gir resultater i nye produkter og mer salg av lokalt tre”.

Hva kan småtømmeret brukes til?Etter seminardagen var det duket for befaring i Alta der vi så på tømmerkvalitetene som finnes og hva som produseres i dag. Skogen i Finnmark er preget av en stor andel yngre furuskog. Dette har sin årsak i kraftige hogster under og etter andre verdenskrig. I barskog-kommunene i Vest-Finnmark står det nå nesten 200 000 daa med hogstklasse 3 og 4. Disse

områdene tynnes og virket går til energiformål. Det gjør at det er forholdsvis liten andel gammelskog som kan gå til sagbruk, men desto mer småtømmer. Tredriverprosjektet har sett på mulighetene vi har for å selge andre produkter fra dette sortimentet. Målet er å finne produkter som kan selges i et lokalt marked som gir en bedre verdiskaping enn til flis. Ett produkt som har blitt trukket fram er stolper. Finnmark er storforbruker av gjerdestolper til både reindrift og landbruk, men lite av dette leveres av lokale i dag. Det samme gjelder såkalt “hjellmaterialer”, som er stenger til tørrfiskproduksjon.

Høy kjernevedandel gir muligheterFinnmarksfurua har en meget høy andel kjernevedandel på utvokst furu. Dette er et særtrekk for furu som vokser langt mot nord eller opp mot fjellet. Råstoff med mye malme er minst like holdbart mot nedbryting som impregnert virke, og dessuten langt mer miljøvennlig. Her er det muligheter til å foredle denne delen av virket til spesialprodukter som ytterkledning, terrassebord, takkledning og andre bruksområder der det stilles krav til holdbarhet og lite vedlikehold.

Samling for skogsentreprenører i Karasjok 8.-9. april. Uka rett etter påske var skogsentreprenører i Finnmark samlet til ei fagsamling i Karasjok. Tema på samlinga var faglig diskusjoner og befaring i tynningsfelt – diskusjon mellom entreprenørene og Fefo om planer for skogsdrifta på Fefo-grunn.

Næringsutvikling i østTredriverprosjektet i Vest-Finnmark ble presentert av Bjørn-Arne Føleide i Noodt & Reiding. Han la fram hvordan de ville gå fram for å løse oppdraget med å kartlegge skog- og trenæ-ringa i regionen.

Treentusiaster på Alta­seminar. Foto: Tor Håvard Sund

22 23

Ketil Wikan i Pasviklaft med noen av produktene. Foto: Helge Kårstad

Tidligere leder Jan Henning Pettersen ved Altaelvas bredd på skogselskapets eiendom i Sierra­Kennta i Alta Foto: Tor Håvard Sund

Øyvind Skarvang fra Norsk virkesmåling kom også hele veien fra Trøndelag for å gi en inn-føring i måling av tømmer – både i maskin, i lunne og på bil. Feilkilder og erfaringer fra virkesmålinga i Finnmark ble diskutert.

Styrets sammensetning 2015

Navn Adresse Årsperiode

Ola Losvar Alta 2015Leder

Einar Andersen Indre Billefjord 2015Varaleder

Ole Andre Hestmo Kirkenes 2013-2016

Odd Einar Isaksen 2013-2016 Vara for Ole Andre Hestmo

Ola Losvar Tverrelvdalen, Alta 2012-2015 (på valg)

Sigurd Killi 2012-2015 (på valg)Vara for Ola Losvar

Einar Andersen Indre Billefjord 2014-2017

Jon Inge Henriksen 2014-2017 Vara for Einar Andersen

Nils Rune Moeng Karasjok 2014-2017

Jan Arne Pettersen 2014-2017 Vara for Nils Rune Moeng

Odd Emanuelsen Skogfoss 2013-2016

Arve Nilsen 2013-2016 Vara for Odd Emanuelsen

Tor Håvard Sund Alta d.d. Daglig leder

Kåre Ernstsen Alta d.d.Revisor

FINNMARK SKOGSELSKAP

24 25

Aktiva kr Passiva kr Sætrums legat 206891,74 Eierens kapital 4401551,54Høyrentekonto coop 471441,86 Medlemskonto coop 308,47 Foliokonto DnB 43460,68 Borraslia (Alta) 38416,11 37479,13 1,025 Sierra Kennta (Alta) 235830,65 230078,68 1,025 *Hagen (Alta) 2560000,00 2550000 Valjok (Karasjok) 8592,01 8382,45 1,025 Balkenrabben (Tana) 12888,02 12573,68 1,025 Sørgaard (Tana) 8322,01 8119,03 1,025 Skogstue (fullverdi) 790400,00 Bøker 25000,00 Sum eiendeler 4401551,54 4401551,54

* Antatt markedsverdi

Status pr. 1. Januar 2015

Tap og VinningUtgifter Inntekter Bank Gebyr/omkostn. 869,50 Renter Sætrums legat 4976,52 Hovedkonto 11339,93 Foliok. DnB 26,24Kontorutgifter 5811,38 10,72Reiser/møter 2237,00 Medlemsskap 6865,63 15750,00Hytte 12719,00 7318,00Eiendom 3028,00 14100,00Juletre 1585,88 14977,40Diverse 1326,00 Sum utgifter 34442,39 Sum inntekter 68498,81 Overskudd 34056,42 0,00 68498,81 68498,81

Kåre ErnstsenRevisor

Ola LosvarLeder

Ole Andre Hestmo

Einar Andersen

Nils RuneMoeng

Odd Emanuelsen

Tor Håvard SundDaglig leder

Alta 31. des. 2015 01. jan. 2016

Oppsummering av møter 2015Møtedager 20.juni og 19.november. Årsmøte med skogdag ble avholdt 20 juni i Hammerfest.

Medlemmer:FS har fortsatt lavt medlemsnivå. 64 medlemmer i 2015. Dette betyr at man fortsatt må ha fokus på å verve medlemmer og gjerne litt yngre folk.

Oppsummering av styremøter Planteprosjektet i Sierra Kennta fortsetter som tidligere dvs det plantes ut 500 planter hvert år. Før årsmøte i Hammerfest hadde vi styremøte. Det var til dels dårlig oppmøte fra befolkningen, vi konkluderte at tidspunktet for å ha en skogdag i en by kanskje burde vært en ettermiddag eller kanskje dit hvor byfolket i Hammerfest drar – nemlig til hyttene sine Repparfjorddalen i Kvalsund kommune. Dette skal vi se på ved neste arrangement i området.Regnskap og budsjett ble gjennomgått og godkjent for årsmøtet.

Den 19. november vi styremøte og dugnad i Borraslia i Alta. Dugnaden besto av ryddinga av skog langs vegen og generelt rundt hytta. Regnskapsstatus så langt ble orientert.

Alta kommune har på ny invitert til kjøp av grunn fra vår eiendom Hagen. Leder og daglig leder møter.

Seminar om lauvmakk/økologi. FS skal ta initiativ til å arrangere en konferanse i Alta om emnet.

Årsmøtested 2015 – Hasvik på Sørøya er foreslått, men ble senere endret til Kokelv.

Juletrehogsten 2015Juletrehogst i Borraslia ble satt og avviklet til 12.des. Frammøte var relativt godt, men vi merker at det blir færre og færre som kommer til Borraslia for å hugge juletre. Dette kan ha flere årsaker, men det er naturlig å tenke at når salg av plasttrær øker så reduseres salget av naturlige trær. Pris pr tre er fortsatt kr 250.-

Nytt av året er at vi har kjøpt vår egen betalingsterminal som gjør det lettere å gjennomføre innbetalingene

Eiendommer.Vi har 2 eiendommer i Tana, 1 i Karasjok, og 3 i Alta. Vi har to tømmerhytter, en hytte i Borraslia i Alta og en hytte på Skogfoss (Svartfjellkoia – står åpen) i Pasvik. På eiendommen Sierra Kennta i Alta ble det plantet 500 gran til juletreformål. Dette satser vi på skal bli vårt nye plantefelt om noen år.

Det er laget en plan og merket vedteiger på denne eiendommen. Som nevnt under skogdager hadde vi skogdag den 4. juni der 12 vedteiger à kr 1000.- ble delt ut for 5 år.

26 27

Årsmøte i Finnmark skogselskapI kjent stil var det skogdag i forkant av årsmøtet. Skogbrukssjef Tor Håvard Sund hadde ansvar for skogdagen. Årsmøtet ble avholdt umiddelbart i etterkant , skogdagen ble avholdt i Sætergamdalen og årsmøtet ble avholdt på rådhuset i Hammerfest kommune. Årsberetning og regnskap ble gjennomgått og godkjent. Under skogdagen orienterte Skogbrukssjef Tor Håvard Sund generelt om skog, skogbruk samt klima og skogens karbonbinding. Det ble også en gjennomgang av pleie og vedlikehold av motorsag. 6 personer var møtt opp til årsmøtet. Leder Jan Henning Pettersen gikk gjennom årsmeldin-gen, regnskap og budsjett, ingen av de frammøtte hadde merknader.

Samarbeidet mellom Finnmark treforum – FMLA – skogbrukssjefen og Finnmark skogselskap om at de i fellesskap utarbeider årsmelding fungerer meget tilfredsstillende.

Eiendommen på Sierra Kennta skal tilplantes med 500 gran/år til juletreproduksjon- 1. plan-ting ble utført i 2014.

Valg: Ledervalget for ett år

Jan Henning Pettersen tok ikke gjenvalg som lederOla Losvar valgt som leder Einar Andersen ble valgt som nestleder

Styremedlemmer – tre årJan Henning Pettersen tok ikke gjenvalg Nils rune Moeng – Karaskjok ble valgt Jan Arne Pettersen - Alta - ble valgt som vara for Nils Rune Moeng.

Einar Andersen – Gjenvalgt Jon Inge Henriksen vara for Einar Andersen – gjenvalgt.

Alle enstemmig valgt

Æresmedlemmer i Finnmark skogselskapNr 11. Apotektekniker Aina Hanssen, Lakselv 2007Nr 12. Odd Emanuelsen, Skogfoss 2013

Diplomer fra DnS† Isak W. Lindeberg, Bognelv tildelt under årsmøte i Skoganvarre 23. juni 1964.† Ole Rydningen, Alta tildelt under årsmøtet i Tana den 24. august 1996.

28

Returadresse:Finnmark skogselskapRådhuset i AltaPostboks 1403, 9506 Alta

bjorkmanns.no