1

Årsmøteseminar tirsdag 31. mai

• kl 09.00 Åpning v/ Torstein Melhus og Heidi Juhler

• kl 09.15 Velkommen til Kristiansand v/ konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi

• kl 09.30 Fjernvarmen i Kristiansand, v/ dir. Torstein Melhus, Agder Energi Varme

• kl 10.05 Fjernvarmeprosjekter i Hønefoss, Harstad og Stavangerv/ Kjetil Bøckmann, Hønefoss Fjernvarmev/ Audun Brenne, Statkraft Varmev/ Terje Barka,Lyse Neo

• kl 11.00 EcoHeat-studien - sammenligning av rammevilkår i Europa

og fjernvarmestatisikken 2010, v/ Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme

• • kl 11.20 Kaffepause

• Kl 11.35 Fremtidens fjernvarme i Norge. Visjonær plattform, v/ Jon Tveiten, Energi

• kl 12.05 Hvor står fjernvarmen i 2011? v/ Rune Volla, Hafslund Fjernvarme

• kl 12.30 Årsmøtet 2011 med ekstraordinært valg

• Kl 13.00 Lunsj

ENERGIKILDER I FJERNVARMEN OVER 20 ÅR 1990-2010

2

Fjernvarmeproduksjon 2010

• 5,2 TWh• 18% økning fra 2009• 2400 MW• 2,6 mrd omsetning• 52% bioenergi• 39% spillvarme• Bioolje og biogass• 19% fossil energi • 33% spisslast• Fjernvarme etablert eller under

bygging i 92% av alle byer over 10000 innbyggere

3

Studie over rammebetingelser for fjernvarme i Europa

Nasjonale og europeiske fortrinn ved å benytte fjernvarme

www.ecoheat4.eu

Bakgrunn

• Euroheat&Power www.ehp.org

• Prosjektleder prf.Sven Werner, Halmstad Universitet, Sverige

• Bygger på tidligere prosjekt www.ecoheatcool.org 2004-2006• Studie fra 14 nasjonale fjernvarmeforeninger i Europa

• Hensikt: Få oversikt over rammevilkår for fjernvarme i Europa ogIdentifisere gode juridiske og økonomiske vilkår som kan øke utbyggingen av fjernvarme og fjernkjøling i Europa

• Beregne fordeler av fjernvarme og fjernkjøling (basert på data fra 2007, forbedret system for 2007 og estimat for 2030)

Fjernvarmens fordeler 1

• Synergieffekt ved utnyttelse av spillvarme fra kraftvarme/CHP, energigjenvinning fra avfall og industrielle prosesser

• Fornybar energiforsyning ved solvarme, bioenergi og geotermisk varme

• Begge typer reduserer primær energiforsyning fra fossilt brensel for det samme varme og kjølebehovet

Fjernvarmens fundamentale idé:Varmeleveranse for lav-temperatur behov

Sekundærenergi/

Spillvarme

Fornybar primærenergi

Fossil primærenergi –

spisslast

Varmetap

Fordel 2: Årlig redusert CO2 utslipp

14 EU land: 207 mill tonn

Mest i Frankrike, Tyskland, England

Norge: 1 mill tonn

Fordel 4: Økt energieffektivitet ved redusert primærenergibruk

14 land:

825 PJ = 229 TWh

Mest i Ch, Ty, Eng

Norge:

6 PJ = 1,7 TWh

Total andel fornybar og ikke-fossil energi

Lavest andel

fornybar energi:

Kroatia

Italia

Romania

Irland

Høyest andel

fornybar energi:

Sverige

Norge

Danmark

Rammebetingelser

Gruppestruktur for markedsutvikling av fjernvarme

• Consolidation countries (konsolidering)Sverige, Danmark, Finland

• Refurbishment countries (fornyelse)Kroatia, Tsjekkia, Litauen, Romania

• Expansion countries (utvidelse)Frankrike, Tyskland, Italia, Norge

• New development (ny utvikling)Irland, Spania, England

Antall virkemidler som fremmer fjernvarme fordelt på grupperVirkemiddel Konsolidering Fornyelse Utvidelse Nyutvikling total

Energilov 1 3 1 5

Fjernvarmelov 2 5 1 8

Varmepris regulering 8 3 11

Ingen lovgivning 1 2 3

Lov om Energieffektivisering 3 5 1 9

Lov om Fornybar Energi 1 2 3

Miljølovgivning 5 4 9

Avgiftslovgivning 1 1 4 6

Plan lovgivning 1 1 5

Konkurranselovgivning 1 1

Lov om offentlig anskaffelser

1 4 5

Nasjonal energipolitikk 2 1 4 7

Kommunale planer 2 2

total 9 26 29 7 71

Virkemidler for DHC+CHP gruppert

4 hovedgrupper og 23 undergrupper 1. 3 avgiftsvirkemidler (Burden measures),

CO2 avgift, kvotesystem, elavgift

2. 11 finansielle virkemidler:Gunstige lån, produksjonsstøtte, investeringsstøtte, skattereduksjon, sosialstøtte for kunder

3. 3 virkemidler som regulerer markedet:Klagenemd for kunder, prisregulering, TPA (konkurranse i nettet)

4. 6 virkemidler for planlegging:nasjonal energipolitikk, bygningsregelverk/ PBL, planlegging for avfallshåndtering, varmeforsyning, kraftvarme og fornybar energi

Hovedgruppe

virkemiddel

Undergruppe Consolidation CSv-DK-Fi

Refurbishment C

Kro-Tsj-Lit-Ro

Expansion C

Ty-Fr-No

New development CIr-Sp-Eng

Totalt

1. Avgift CO2 avgift 2 2 4

1. Kvotesystem 2 2

1. Elavgift 1 2 3

2. Finansiell Gunstige lån 1 1 2

2. Feed-in-tariff, fornybar el 1 1 1 3

2. Investeringsstøtte, kraftvarme 1 2 3

2. Investeringsstøtte fjernvarmetilknytning 3 1 4

2. Investeringsstøtte fjernvarmenett 3 5 2 10

2. Investeringsstøtte fornybar varme 1 1 3 1 6

2. Produksjonsstøtte kraftvarme, inkl FIT 4 1 5

2. Produksjonsstøtte fornybar energi 1 1 2

2. Sosialstøtte til kunder 1 1

2. Skattereduksjon kraftvarme 2 2

2. Skattereduksjon fjernvarme 1 2 3

3. Markeds- regulering Klagenemd for kunder 1 1 2

3. Prisregulering 1 1 2

3. TPA- konkurranse i nettet 1 1

4. Planlegging Bygningsregelverk- PBL 1 2 3 4

4. For Kraftvarme 1 1 2

4. For Fjernvarme , soneinndeling 2 1 3 2 8

4. Nasjonal energipolitikk 2 4 3 9

4. For fornybar kraft og varme 3 3 6

4. For avfallshåndtering, deponiforbud 1 2 3

TOTALT 17 17 36 19 85

Rangering av støttetiltak i 14 land

Rang Virkemiddel gruppe Beskrivelse sektor

1 7 4. Plan.:varme/ reg plan Kommunal planlegging, styrke energiløsninger

Distribusjon

2 1 2. Støtte: Invest.støtte FV nett Økonomisk støtte, nasjonal Distribusjon

3 5,6

4. Plan: nasjonal energipolitikk Rammeverk, inkl. nasjonal lovgivning Planlegging

4 2.Støtte: Driftsstøtte CHP/feed-in Øk støtte gjennom regulerte virkemidler Produksjon

5 2. Støtte: Inv.støtte FV tilknytning Øk støtte, koble kunder til eksisterende nett etterspørsel

6 4 1. Avgift: CO2 avgift Straffeskatt på fossilt brensel Produksjon

7 2. Støtte: Gunstige lån laverentelån Alle

89 8

2. Støtte: Inv.støtte CHP 2. Støtte: Skattefordel

Øk tilskudd nasjonaltFor fjernvarme

ProduksjonDistribusjon

10 3 4. Plan: Byggeforskrifter Eks regelverk, støtte distribusjon, fjerne barrierer

Etterspørsel

11 2 1210

2. Støtte: Inv.støtte fornybar E4. Planl: Avfallsplanl, deponiforbud

Øk støtte ved tilskudd

Fremme energi til fjernvarme

Produksjon

Produksjon

12 beste støttetiltak - konklusjoner

• Fant ingen objektive prosedyrer for å finne de beste støttetiltakene.

• I stedet ble det brukt subjektiv utvalgsprosedyre basert på stemmer for hvert land.

• Resultatene la i hovedsak vekt på planlegging og finansiell støtte, som reduserer økonomisk risiko når man bygger ut distribusjon (fjernvarmenett).

• Alle de 3 virkemidlene for støtte til distribusjon ble valgt blant de 12 beste, og 2 av dem på toppen. Dette står i kontrast til det totale antallet virkemidler, som domineres av produksjonsstøtte.

Anbefalinger fra vekst gruppen: Ty, Fr, No

• Full anerkjennelse av at fjernvarme og fjernkjøling er et energieffektivt system

• Primærenergi fokus ved energibruk i bygg• Anerkjenne fjernvarmen som en forsyning på linje med elektrisitet

og gass, og etablere et lovverk.• Redusere byrdene med komplisert, administrativt regelverk for å

bygge ut fjernvarme• Sette et mål for fjernvarme for å fase inn fornybar varme• Investeringsstøtte viktig: modernisere nettet, knytte til fornybar

varme, konvertere fra elektrisk oppvarming• Unngå dobbel avgiftslegging av fjernvarme (CO2 avgift + kvoter)

Anbefalinger fra Modne fjernvarmeland: Sv,DK, Fi

• Primærenergi fokus for energibruk i bygg

• Bruk ressurser effektivt i energisystemet for å anerkjenne fjernvarme

• Unngå doble avgifter på fjernvarme (CO2 avgift + kvotesystem)

• Tilsvarende støtte til å bygge ut fjernkjøling som for fjernvarme

• Avgifter som støtter overgang fra fossil til fornybar energi

• Revidere varmeplaner: Fjernvarme hindres av soner for naturgass

• Økonomisk støtte til distribusjonsnett over lange avstander

Anbefalinger fra fornyelsesgruppen: Kro, Tsj, Lit, Ro

• Nasjonal energistrategier basert på langsiktig planlegging• Anerkjenne fjernvarmens fordeler og potensial for mer fornybar

varme• Investeringsstøtte spesielt for modernisering av nett og innfasing av

fornybar varme• Forbedre tariffsystemet for varme• Unngå dobbel avgiftslegging på fjernvarme (CO2avgift + kvoter)

Anbefalinger nyetablering: Ir, Sp, Eng

• Program for å identifisere hvor DHC er lønnsomt og mulig• Anerkjenne betydningen av varmeforsyning , inkl kraftvarme• Sette mål, ex kraftvarme og fjernvarme potensial• Viktig med strategisk støtte på nasjonalt nivå og harmonisering av

energi – og avfallsstrategier• Investeringsstøtte for rør, tilknytninger og gunstige lån når direkte

finansiering ikke er mulig

HOVEDKONKLUSJONER ECOHEAT4EU

• Lovverk er et beveglig mål: Mange endringer oppsto i prosjektperioden

• Signifikant læringseffekt blant deltagerne om støttesystemer og virkemidler for fjernvarme og fjernkjøling – gjennom intensive diskusjoner

• Et svært uharmonisert regelverk for fjernvarme og fjernkjøling i europa. Spesifikke nasjonale virkemidler dominerer sammenlignet med generelle virkemidler