arteriovenøs fistel for hemodialyse - ultralyd... · foreligger en velfungerende fistel ved...
TRANSCRIPT
Jan Edenberg
Bildediagn. avd.
Sykehuset Innlandet
Lillehammer
Arteriovenøs fistel for
hemodialyse
Undersøkelse med ultralyd
26. September 2013
Del 1
Den native AV-fistelen: ultralyd
AVF - ultralyd
Bakgrunn
Indikasjoner
Doppler
Mapping
Modning
Overvåking
Problemer
Stenoser
Retningslinjer
Hemodialyse
Access
Kateter Nativ AVF AV graft
Krav på permanent access:
1. adekvat flow
2. lang levetid
3. få komplikasjoner
4. lett å kanylere
Access
Type access
Retingslinjer anbefaler nativ AVF som førstevalg
(KDOQI guidelines 2006)
(VAS guidelines 2007)
Målsetning:
minimalt kateterbruk
«Centralt dialysekateter ska endast i undantagsfall
användas som primär, permanent access, ex. hos
patienter med mycket begränsad livslängd eller
svår hjärtsvikt» (Hedin U 2011)
Valg av access:
1. Nativ AVF
2. Graft
3. Kateter
Nativ AVF - førstevalget
Generelt akseptert som
”vascular access of choice” grunnet
1. få komplikasjoner
2. høy patency
3. lang levetid
4. lavere kostnader
(Gibson K -01)
Nativ AVF eller graft
Fordeler nativ fistel foran graft:
- lavere morbiditet / mortalitet
- lengre levetid
- færre komplikasjoner (trombose og infeksjon)
- krever færre intervensjoner
- medfører færre sykehusinnleggelser
- lavere kostnad (Beathard G 2011)
Begynnelsen - AVF
Første kirurgisk anlagte AVF for hemodialyse:
19. februar 1965
Brescia MJ – Cimino JE:
Chronic hemodialysis using venipuncture and a
surgically created arteriovenous fistula
(N Engl J Med 1966)
Access overekstremitet
Vanligste alternativer
Graft
Sjeldnere prim. failure
Kort tid til bruk
Graft
Komplikasjoner
(Schild AF 2008)
«There is no place for grafts, except in
very, very few patients» (Konner K 1999)
AVF Graft
Infeksjon 0,9 % 9,5 %
Trombose 9 % 24,7 %
Mortalitet
Det er registrert betydelig høyere mortalitet hos
dialysepasienter med kateter, i første hånd grunnet
infeksjoner (Xue JL 2003)
(DOPS I og II 1996 – 2004:
25.806 pas.)
«Minimering av kateterbruk reduserer mortaliteten»
(Lacson E 2009)
Accessteam- samarbeide
Multidisciplinært team:
- nefrolog
- dialysesykepleier
- karkirurg
- radiolog
«Access team – the key to success» (Nguyen V -12)
Accesskoordinator
Kommunikasjon innenfor teamet!
Accessteam - basen
«Multidiscipl. samarbeid kan øke antallet vel-
fungerende AVF, og redusere tilfeller av ikke-
modning, komplikasjoner, innleggelser og
kostnader» (Allon M -98)
«Accessteam kan ge längre accessöverlevnad och
färre patienter i dialys via kateter» (Hedin U 2009)
«Multidiscipl. team bør finnes ved hvert
hemodialysesenter» (KDOQI guidelines 2006)
Kunnskap - oppdatering
Tidsskrifter
Kongresser (Vascular access society) – Praha 2013
Møten
Interne diskusjoner
Retningslinjer - evidens
KDOQI guidelines: Clinical Practice Guidelines
for Vascular Access (1997 – Update 2006)
EBPG on Vascular Access : Evidence-based
practical guidelines (Tordoir J et al 2007)
VAS Guidelines (Vascular Access Society 2008)
Nøye planlegging
Utredning / preservere vener
Timing
Preop. mapping med ultralyd
Nøyaktig kirurgisk teknikk /erfaring
Tid for modning
Postop. oppfølging klinisk + ultralyd
Tidlig diagn. og behandling ved dårlig modning
Preservere vener
Vener i underarm /overarm
Venepunksjon arr
turbulent flow predispon. for stenose
«Veins of both arms, not only the dominant arm,
should reamin untouched» (Konner K 2003)
Start hemodialyse med AVF
Det optimale:
Dialysestart med en moden AVF som lar seg
kanylere uten problemer
Forutsetninger:
- henvisning til nefrolog (i god tid)
- henvisning til mapping ( « )
- henvisning til karkirurg ( « )
- fistelmodning – overvåking (evt. intervensjon)
- adekvat kanylering
Mål: en velfungerende AVF
Resultat avhengig av flere faktorer:
1. Multidisciplinært teamarbeide
2. Enighet om målsetning
3. Preop. mapping med ultralyd som rutine
4. Henvisning til AVF kirurgi i god tid
5. AVF konstruksjon kun av kirurger med
interesse og erfaring
6. Kontinuerlig overvåking og kvalitetssikring
7. God kommunikasjon i teamet (Allon M -02)
Start hemodialyse
«Hinderløpet»
Feil på et (av flere) trinn i planleggingen:
En pasient som starter dialyse på kateter
(Allon M 2007)
Tidspunkt kirurgi
«En nativ AVF bør anlegges minst 6 mndr før
antatt start av hemodialyse, med målsetning at det
foreligger en velfungerende fistel ved dialysestart.
Da finnes fortsatt nok tid for modning, og fortsatt
tid til å redde en ikke-moden fistel med problemer
som stenose og sidegrener (PTA/kirurgi).»
«Et AV graft bør anlegges minst 3-6 uker før
antatt start av hemodialyse».
(KDOQI guidelines 2006)
Timing
When is access creation too late?
«Access creation is too late when hemodialysis
has to be started with a central venous catheter!»
(Malovrh 2013)
AVF: Problembarn /achilleshæl
(Hedin U 2011)
«Achilleshælen» for
hemodialyse»
Utilstrekkelig modning
Mange AVF modner ikke (tilstrekkelig):
i litteraturen 20-50 %
(Rocco MV -96, Allon M -01, Oliver MJ -01,
Dixon BS -02, Huijbregts HJ -08)
3 vanligste årsaker:
- stenose
- store venøse sidegrener
- dyp vene (Allon M -07)
Problem AVF - modning
Riskfaktorer:
- underarmsfistel
- eldre pas.
- kvinner
- diabetes
- karsykdom
Eldre studier – lav komorbiditet:
ikke-modning ca 10 %
(Kinnaert P -77, Reilly DT -82)
Failure - faktorer
Sen henvisning til kirurg, og start av dialyse på
kateter, reduserer sjansen for å anlegge en
velfungerende AVF (EBPGuidelines -02)
Ultralyd mapping er viktig for å velge ut
mest egnede blodkar (VAS guidelines 2008)
Kirurgens erfaring er den viktigste faktor for en
velfungerende fistel (Prischl -95)
AVF – eldre pasienter
Dårligere resultat for nativ AVF hos eldre?
Modning? Funksjon?
Studie: 422 pas. 65-94 år (diabetes 35 %)
- radiocephalic 7 %
- brachiocephalic 66 %
- transposisjon fistel 27 %
- ingen graft
Tid til access bruk: gj.snitt 1,5 mndr (0,5-6 mndr)
AVF – eldre (2)
Resultat:
- primary patency 55 %
- kumulert patency 12 mndr 96,6 %
Sammenligning med yngre pas. (21-64 år):
ingen forskjell
«Ultralyd mapping før AVF kirurgi er nøkkel til
et vellykket resultat for både eldre og yngre pas.»
(Jennings W 2010)
Nativ AVF ved diabetes /eldre? Økning: eldre pas., diabetikere, karsyke
Materiale: 748 pas.: alle fikk nativ AVF (ingen graft)
Alder gj.snitt 59,6 år. Diabetes 24 %.
Ultralyd mapping obligatorisk.
Kumul. AVF survival etter 1 år:
- menn, < 65 år, ikke DM 98 %
- menn, > 65 år, ikke DM 95 %
- kvinner, > 65 år, DM 88 %
«Creation of a native AVF is possible in the vast
majority of cases» (Konner K, Kidney Int 2002)
AVF - bildediagnostikk
Hvilken metode?
Fistulografi
Ultralyd - doppler
MR angiografi
CT angiografi
Ultralyd, fistulografi, CTA eller
MRA ?
Fordeler ultralyd:
- morfolgi + funksjon (hemodynamikk)
- god oppløslighet for små detaljer
- ikke-invasiv
- skånsom
- ingen stråling
- ingen kontrastmidler
- lavere kostnad
Ultralyd - AVF
Ultralyddoppler er «method of choice»
sammenlignet med fistulografi og MR angio
(Dumars MC -02,
Doelman C -05)
1992: «Colour doppler ultrasound assessment of
arteriovenous hemodialysis fistulas»
(Nonnast-Daniel B, Lancet 1992)
Tegning - ultralydfunn
«Kart» for dialysepersonell
Ultralyds rolle ved AVF
Indikasjoner:
1. Mapping: preoperativ undersøkelse av arterier
og vener før henvisning til kirurg
2. Modning: vurdering av fistelens modningsgrad
og evt. problemer
3. Kliniske problemer og dysfunksjon
4. Overvåking av velfungerende fistel
5. Tyst fistel
Ultralyd 2013
3-D / 4-D
Høy frekvens
Kontrastmiddel
Fusjon
Elastografi
Intravaskulær
Ultralyd B-mode (uten doppler)
Start av undersøkelsen
Høyfrekvent lydhode
- diameter
- forløp
- vegg
- stenose
- grener
- dybde
Ultralyd - doppler
Undersøkelse av blodstrømmen:
Farge doppler
Spektraldoppler (duplex)
Power doppler
Doppler - blodkar
Okklusjon?
Stenose?
Retning av
blodstrøm?
Aneurisme?
Type av
blodstrøm?
Fargedoppler
Koding av blodstrøm i farger (retning)
Fargedoppler
Åpent kar?
Retning av blodstrøm?
Type flow?
Patol. hastighet?
Stenose?
Spektraldoppler
Dopplerkurve – blodstrømmens hastighet og profil
Duplex
Dopplerkurve
Farge
Kurve
Power doppler
Power doppler
Høy sensitivitet
Små blodkar
Langsom flow
Volumflow
Blodstrøm per tidsenhet
Hvor stor blodmengde som går gjennom fistelen
hvert minutt (ml/min)
Måles i art. brachialis (standard)
Volumflow
Gjennomsnitlig midtre hastighet x karets areal
Volumflow
”The most significant predictor of access failure”
(Lok C -03)
Seriemålinger:
- uforandret?
- synkende?
< 500 ml/min:
”Careful ultrasound screening for treatable causes
of access dysfunction” (Wiese P -04)
Mapping med ultralyd
Pre-operativ undersøkelse
Ikke dominant arm (bilat.): subclavia til håndledd
Arterier og vener
Stenose/okklusjon
Kaliber av blodkar
Veggfortykkelse/kalk
Forløp og dybde
Grener
Blodstrøm
Mapping – klinisk nytte
Pre-operativ mapping har vist effekt på:
1. økt antall native AVF (i steden for graft)
2. bedre tidlig patency /redusert ikke-modning
Unngå suboptimale kar
Beste lokalisasjon / side
Identifisere egnet vene
Lite synlig vene ved inspeksjon
Klinisk u.s. eller mapping?
Sammenlign. med kun klin.u.s. preop.:
«Preop. mapping med ultralyd bør brukes
rutinemessig» (Ilhan G 2013)
Klin.u.s. Mapping
Neg. kirurgi 18 % 0 %
Vellykket AVF 75 % 97 %
Patency 6 mndr 80 % 93 %
Modifik. kir. 35 %
Mapping - standard
Preoperativ undersøkelse med ultralyddoppler er
nå innført i alle guidelines
«Preoperativ mapping er obligatorisk for alle
pasienter» (Nguyen VD 2003)
«Ultrasound mapping before fistula creation is a
key element in sucess, for both elderly and
younger patients» (Jennings W 2010)
Mapping – internasjonale
retningslinjer
«Clinical evaluation and ultrasonography of
arteries and veins should be performed before
vascular access creation» (European guidelines 2007)
«Vascular mapping of arteries and veins should
be performed in all patients before placement of
an access» (KDOQI guidelines 2006)
«Ultrasound of arteries and veins should be
performed before access surgery»
(VAS guidelines 2008)
Mapping - arterier
Art. brachialis, radialis og ulnaris:
- åpen arterie
- diameter
- forløp /grener
- dopplerkurve
- stenose
- veggtykkelse
- veggkalk
- flow ved reaktiv hyperemi
Mapping - diameter
Anbefalt min. diameter (mm)
Sykehuset Innlandet: arterie 1,6 mm / vene 2,0 mm
studie arterie vene
Wong -96 1,6 1,6
Malovrh -98 1,5 1,6
Silva -98 2,0 2,5
Mendes R -02 2,0
Diameter
Art. radialis:
Trombose eller ikke-modning hos alle fistler med
diameter < 1,6 mm (Wong -96)
Modning av fistler med diam. ≥ 1,6 mm: 83 %
Modning av fistler med diam. < 1,6 mm: 36 %
(Malovrh -98)
Vena cephalica underarm: 2-2,5 mm
Overarmsvener: 3 mm
(Guidelines Vasc. Access Society 2009)
Art. brachialis
Diameter
Forløp
Vegg
Kalk
Dopplerkurve
Overarm - arterie
Dobbel art. brachialis
Høy bifurkatur
Art. radialis
Fra albue til håndledd
Art. radialis
Distalt på underarm: tverrsnitt
Arteria radialis - flow
Duplex
Kalk i arterievegg
Gradering:
- minimal
- moderat
- uttalt
- «kalkrør»
Kalk i arterievegg
sparsom
uttalt
Patologisk arterie
Okklusjon
Fortykket vegg
Problem arteriell inflow
”Ikke kun venen, uten også arterien må
kunne dilateres”.
”En forkalket arterie med liten lumen og
fortykket vegg vil aldri kunne gi adekvat
AVF funksjon”. (Konner K -99)
Problem: økende antall eldre, diabetikere og
hypertonikere med dårlige arterier
Reaktiv hyperemi
Art. radialis
«Hyperemisk respons er en viktig prediktor for
ikke-modning og trombose» (Wall LP 2004)
Vene - underarm
Vena cephalica:
- åpen
- forløp
- grener
- diameter
(min. 2,0 mm)
- veggtykkelse
- tromber
- dybde
Vener - overarm
Overarm (min. 3 mm):
V. cephalica
V. basilica (transpon.)
V. brachialis (transpon.)
Alternativ: Vv. commitantes
Brachio-brachial fistel
Albue: Art. brachialis –
dyp v. brachialis
Krever transponering
Vena subclavia
Vena subclavia
Patente sentrale vener?
(Passman MA -98,
Patel MC -99 )
Takk for oppmerksomheten!
Del 1 av 2