NOU

MILJM

ERKET

241

Trykksak 37

9

Norges offentlige utredninger 2015: 7

Assimilering og motstandNorsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00

Publikasjonene er ogs tilgjengelige pwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog 06/2015

NOU 2015: 7

Assim

ilering og motstand

Norges offentlige utredninger 2015

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Informasjonsforvaltning

1. Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Finansdepartementet

2. hre til Kunnskapsdepartementet

3. Advokaten i samfunnet Justis-ogberedskapsdepartementet

4. Tap av norsk statsborgerskap Barne-,likestillings-oginkluderingsdepartementet

5. Pensjonslovene og folketrygdreformen IV Finansdepartementet

6. Grunnlaget for inntektsoppgjrene 2015 Arbeids-ogsosialdepartementet

7. Assimilering og motstand Kommunal-ogmoderniseringsdepartementet

Norges offentlige utredninger2014 og 2015

Statsministeren:

Arbeids- og sosialdepartementet:NOU 2014: 3 Grunnlaget for inntektsoppgjrene 2014NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til

sjsNOU 2015: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjrene 2015

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektorNOU 2014: 9 Ny adopsjonslovNOU 2015: 4 Tap av norsk statsborgerskap

Finansdepartementet:NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal

konomiNOU 2015: 1 Produktivitet grunnlag for vekst og

velferdNOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdreformen IV

Forsvarsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet:NOU 2014: 12 pent og rettferdig prioriteringer

i helsetjenesten

Justis- og beredskapsdepartementet:NOU 2014: 1 Ny arvelovNOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og

samfunnsvernNOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Klima- og miljdepartementet:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonslovenNOU 2015: 7 Assimilering og motstand

Kulturdepartementet:NOU 2014: 2 Lik og likskap

Kunnskapsdepartementet:NOU 2014: 5 MOOC til NorgeNOU 2014: 7 Elevenes lring i fremtidens skoleNOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalgNOU 2015: 2 hre til

Landbruks- og matdepartementet:NOU 2014: 15 Norsk pelsdyrhold brekraftig

utvikling eller styrt avvikling?

Nrings- og fiskeridepartementet:NOU 2014: 4 Enklere regler bedre anskaffelserNOU 2014: 11 KonkurranseklagenemdaNOU 2014: 16 Sjmatindustrien

Olje- og energidepartementet:

Samferdselsdepartementet:

Utenriksdepartementet:

AssimileringAssimilering stammer fra det latinske ordet assimilare, som betyr gjre lik. I denne sammenhengen beskriver det en politikk som myndighetene frer overfor en minoritet der mlet er gjre den mest mulig lik majoritetsbefolkningen. Dette innebrer at individer eller grupper blir tatt opp i storsamfunnet p majoritetens vilkr. Det er en enveis-prosess der de som assimileres, m endre sine grunnleggende kulturelle verdier, mens majoriteten ikke gjr tilpasninger.

Omslagsfoto: Stig Bachmann Nielsen/Naturplan, Hjulsporgennemheden

NOU Norges offentlige utredninger 2015: 7Assimilering og motstandNorsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. januar 2011.Avgitt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1. juni 2015.Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInformasjonsforvaltning

Oslo 2015

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-1237-307 Aurskog AS

Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ved kongelig resolusjon 3. januar 2011 ble det oppnevnt et utvalg som skalunderske gjennomfringen av politikken overfor taterne/romanifolket. Utval-gets mandat ble revidert 1. oktober 2013.

Utvalget legger med dette frem sin innstilling.

Oslo, 1. juni 2015

Knut Vollebk leder

Asbjrn Eide Agnes Inderhaug Per Haave

Karen-Sofie Pettersen Anna Gustavsen Johanne Bergkvist

Laila Susanne Vars Marius Emberland

Ingvill Thorson Plesner(sekretariatsleder)

Nikolai Brandal

Monica Five Aarset

Ragnhild Nordvik

Madeleine Z. Stenhammer

4 NOU 2015: 7 2015Politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne fra norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter siden midten av 1800-tallet

og frem til i dag

En feilsltt og nedbrytende politikk

Taterne-/romanifolket ble p 1900-tallet utsatt foren hardhendt assimileringspolitikk fra norskemyndigheter. Politikken kom til uttrykk gjennomlover og forordninger som til dels hadde et diskri-minerende forml, og en klart diskriminerendevirkning. Dette skapte negative fordommer omfolkegruppen som har frt til frykt og mistillitmellom den og storsamfunnet. Denne politikkenbde har hatt og har fremdeles store konsekven-ser for taterne/romanifolket.

Politikken rettet seg srlig mot to omrder:omsorgsovertagelse av barn og tvungen boset-ting. Staten overlot i all hovedsak gjennomfrin-gen til den private organisasjonen Norsk misjonblant hjemlse (Misjonen). Fra 1907 til 1986 bleMisjonen i praksis enerdende p dette feltet, ogoffentlige instanser fikk instruks om samarbeidemed den. Selv om Misjonen ogs var en pdriver i definere mlgruppen og utforme politikken,konkluderer utvalget med at den utfrte sittarbeid p vegne av staten. I tillegg finner utvalgetat det var et nrt samarbeid mellom Misjonen ogkommunale myndigheter nr det gjaldt omsorgs-overtagelse av barn og bosetting.

Politikk og tiltak i strid med menneskerettighetene

Tiltak mot barn var et sentralt virkemiddel i assi-mileringspolitikken overfor taterne/romanifolket.Barn ble tatt fra foreldrene og plassert i barne-hjem og fosterhjem, og omsorgsansvaret ble over-frt til Misjonen. I lpet av to generasjoner fra 1900ble nesten en tredjedel av barn fdt i tater-/roma-nifamilier bortsatt av barnevernet. Dette haddedramatiske konsekvenser for gruppen som helhet.

Omsorgsovertagelsene var ofte begrunnetmed at foreldrenes livsform var skadelig for barna.Misjonen gikk ogs inn for bryte kontakten mel-lom foreldre og barn. Situasjonen for barna etteromsorgsovertagelse varierte. Mange barn bleutsatt for omsorgssvikt, mishandling og overgrepetter omsorgsovertagelsen. Konsekvenser formange av barna var en ustabil, uforutsigbar ogutrygg oppvekst. Utvalget finner at den omfattendepraksisen med bortsetting av barn var klart uforen-lig med retten til privatliv slik denne forsts i dag.

Det samme gjelder flere sider ved praksisenp Svanviken arbeidskoloni inntil 1970-rene. PSvanviken ble beboernes hverdag kontrollert pen svrt inngripende mte. Tiltakene overforbeboerne bestod blant annet i at deres korrespon-danse ble kontrollert.

I perioden 19501970 ble 40 prosent av kvin-nene som var p Svanviken, sterilisert under opp-holdet. Utvalget kjenner ikke til noen annen insti-tusjon i Norge som har en s hy andel steriliserte.

Mistillit, fordommer og usynliggjring

Utvalget finner at det i samfunnet generelt er man-gel p kunnskap om taternes/romanifolkets kul-tur og historie og negative fordommer mot grup-pen. Dette gjelder ogs ansatte i offentlige instan-ser som har kontakt med tatere/romanifolk. Detser ogs ut til vre en manglende interesse for skaffe seg kunnskapsbasert informasjon om grup-pen. Det er lite kunnskapsformidling om taternes/romanifolkets kultur og historie i barnehage,grunnskole og lrer-/barnehagelrerutdannin-gen, og de blir derfor usynlige som gruppe idagens samfunn.

Politikken med omsorgsovertagelse for tater-/romanibarn hadde som ml bryte familiebnd ogfjerne den reisende livsformen og kulturen. Dethar hatt negative konsekvenser for folket som hel-het og for enkeltmennesker. Oppbrutte familier,tap av sprk og kultur har ogs skapt sr hos bdebarna som ble tatt og familien som stod igjen.Intervjuer som er gjennomfrt for utvalget, viserat mange tidligere barnevernsbarn og deres biolo-giske familie har opplevd det som vanskelig nrkontakten gjenopptas etter mange rs adskillelse.

Ett av utvalgets viktigste funn er at mangetatere/romanifolk har en sterk mistillit til, og inoen tilfeller frykt for, norske myndigheter. Mistil-liten er knyttet til tidligere overgrep og assimile-ringspolitikken. Denne gr i arv til nye generasjo-ner, og blir ogs vedlikeholdt gjennom fortsatt dis-kriminering og negative holdninger til minoritets-gruppen i dag. Den bidrar slik til at ogs mangeunge som ikke selv ble utsatt for assimileringspo-litikken, opplever at de str p siden av storsam-funnet. Mange tatere/romanifolk legger vekt p at

6 NOU 2015: 7 2015Politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne fra norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter siden midten av 1800-tallet

og frem til i dag

generasjoner som vokser opp i dag, skal f tillit tilmyndighetene, og bli anerkjent som likeverdige.

Utvalgets underskelser av to generasjonersom ble utsatt for Misjonens assimileringstiltak,viser et oppsiktsvekkende hyt ddelighetsniv.Her finner man i tillegg et betydelig lavere utdan-ningsniv enn i befolkningen generelt. Nr dennegruppen kommer s drlig ut, er det penbart atpolitikken og virksomheten som ble frt, var ska-delig for gruppen som helhet og for enkeltperso-ner som ble berrt. Tateres/romanifolks tilgangtil offentlige tjenester er svekket p grunn av mis-tilliten de har til offentlige myndigheter, og man-gelen p forstelse for tateres/romanifolks spesi-elle historie og erfaringer hos offentlige instanser.

Fordommer og usynliggjring har bidratt til forsterke opplevelser av utenforskap blant tatere/romanifolk, og mange opplever det som problema-tisk st frem med sin tilhrighet til folke-gruppen. Ungdommer opplever bli avvist pgrunn av sin gruppetilhrighet nr de sker omlrlingeplasser. Andre opplever avvisning i sk-nad om jobb, bolig eller ved innsjekking p cam-pingplass med den begrunnelse at de er av tater-/romanislekt. De negative oppfatningene som l tilgrunn for 1900-tallets assimileringspolitikk, harlange historiske rtter, men ble i stor grad skaptfra 1850-tallet og fremover.

Ufullstendig oppgjr

Utvalget mener at man allerede den gang burdeha forsttt at flere sider ved politikken og tiltakene

overfor taterne/romanifolket var i strid med degrunnleggende hensyn som menneskerettighe-tene hadde til hensikt verne om, og som Norgehadde forpliktet seg til respektere. Utvalget fin-ner ogs at flere lover og bestemmelser bidro til,eller ikke ga et tilstrekkelig vern mot, diskrimine-ring og vilkrlighet slik disse reglene forsts idag.

Mange tatere/romanifolk utvalget har snakketmed, etterlyser et tydelig og godt kommunisertoppgjr med den tidligere assimileringspolitikkenfra norske myndigheters side. Underskelserutvalget har gjennomfrt, viser at mange tatere/romanifolk fra ulike miljer opplever at erstat-nings- og oppreisningsordninger som er utviklet,ikke er rettferdige eller i praksis ikke fungererslik at de bidrar til rettferd og forsoning.

Fra 1990-tallet og frem til i dag har flere enkelt-personer og organisasjoner fra tater-/romanimil-jer mobilisert for at historien skal granskes ogdokumenteres, og for at norske myndigheter skalanerkjenne sitt ansvar og gi oppreisning for denassimileringspolitikken som ble frt. Tatere/romanifolk har gtt fra vre en utsttt gruppe til f anerkjennelse som nasjonal minoritet. Detneste steget p veien mot forsoning og rettferdig-het for denne folkegruppen er n at norskemyndigheter legger til rette for at tatere/romani-folk kan vre fullverdige samfunnsdeltagere, ogogs f medvirke i alle prosesser og saker somangr dem.

Innhold

1 Innledning .................................... 91.1 Bakgrunn ........................................ 101.2 Tolkning av mandatet .................... 111.2.1 Politikken og dens konsekvenser 111.2.2 Vurderinger i lys av norsk

lovgivning og folkerettslige forpliktelser .................................. 12

1.2.3 Tiltak som kan bidra til rettferd og forsoning .................................. 13

1.3 Materiale og metodiske veivalg ... 141.4 Organisering av utvalgets arbeid . 14

2 Hvem er taterne/romanifolket 182.1 Innledning ...................................... 182.2 Tatere/romanifolk i Norge ........... 192.3 Ulike betegnelser ........................... 192.3.1 Omstreiferbetegnelsen ................. 212.4 Historie og opphav ......................... 212.4.1 Kategorisering og selvforstelse .. 222.5 Fra omstreifere til nasjonal

minoritet ......................................... 242.5.1 Den tidligere organiseringen ....... 242.5.2 Politisk organisering og handling

etter 1990 ........................................ 252.6 Oppsummering .............................. 27

3 Grunnlag for utvalgets vurderinger ................................... 29

3.1 Etiske forutsetninger og dilemmaer ....................................... 29

3.1.1 Likeverd og egenart ....................... 293.1.2 Minoritetsvern og flertallsstyre .... 293.1.3 Bde majoritet og minoritet m

tilpasse seg ..................................... 303.2 Menneskerettigheter ..................... 303.2.1 Det moderne menneskerettig-

hetsvernet: fra politiske til juridiske normer ............................ 31

3.2.2 Nrmere om Norges menneskerettighetsforpliktelser .. 32

3.2.3 Nasjonale minoriteters srskilte rettsvern .......................................... 35

4 Fra omstreifere til nasjonal minoritet ....................................... 39

4.1 Innledning ...................................... 394.2 Hovedfunn ...................................... 394.3 Utviklingen av en norsk om-

streiferpolitikk p 1800-tallet ...... 414.3.1 Norsk omstreiferpolitikk fr

1850 ................................................. 41

4.3.3 Jakob Walnum og Omstreifer-misjonen .......................................... 43

4.4 Lover med konsekvenser for taterne/romanifolket ..................... 45

4.4.1 Vergerdsloven ............................... 454.4.2 Lsgjengerloven ............................. 464.4.3 Handelsloven .................................. 474.4.4 Dyrevernloven ................................ 474.4.5 Steriliseringsloven .......................... 484.4.6 Lovgivningens assimilerings-

politiske rolle og betydning ........... 494.5 1900-tallets assimileringspolitikk

i praksis ........................................... 494.5.1 Etableringen av det privat-

offentlige samarbeidet ................... 494.5.2 Negative og stereotype

oppfatninger av omstreiferne .... 514.5.3 Bosetting ......................................... 534.5.4 Barnevern ........................................ 564.5.5 Registrering .................................... 594.5.6 Tateres/romanifolks mte med

norsk helsevesen ............................ 624.5.7 Tateres/romanifolks mte med

rettsvesenet ..................................... 664.5.8 NS-regimets planlagte antiromani-

politikk en minoritetspolitikk i utakt? ............................................. 67

4.6 Avviklingen av sromsorgen ........ 684.6.1 Avviklingen av srordningene ..... 694.6.2 Fra Misjonen til Kirkens

Sosialtjeneste .................................. 704.7 Fra assimilering til status som

nasjonal minoritet ........................... 724.8 Utvalgets vurderinger av politikk

og tiltak i fortiden ........................... 734.8.1 Vurdering ut fra menneske-

rettighetene og norsk lov .............. 734.8.2 Etiske vurderinger ......................... 78

5 Oppgjr med fortiden? .............. 815.1 Oversikt og hovedfunn .................. 815.2 Bakgrunn for tiltak som sikter mot

oppgjr og oppreisning .................. 815.2.1 Offentlig debatt og krav om

granskning og oppreisning fra de reisende selv ................................... 82

5.2.2 Anerkjennelse som nasjonal minoritet .......................................... 82

5.2.3 Forskning som grunnlag for oppgjr med fortiden ..................... 83

5.3 Offentlige unnskyldninger ............ 85

4.3.2 Eilert Sundt og fantesaken ........ 42

5.3.1 Unnskyldninger fra den norske staten ............................................... 85

5.3.2 Den norske kirkes unnskyldninger .............................. 86

5.3.3 Kirkens Sosialtjenestes ansvar? ... 885.4 Kollektive tiltak som sikter

mot oppreisning og viderefring av kultur .......................................... 88

5.4.1 Latjo Drom-utstillingen p Glomdalsmuseet ............................ 88

5.4.2 Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond (RT-fondet) .................. 89

5.4.3 vrige tiltak for formidle taternes/romanifolkets historie og egenart ....................................... 91

5.5 Individuelle oppreisnings- og vederlagsordninger ....................... 91

5.5.1 Tilpasning av ordningen med statlig rettferdsvederlag ................ 91

5.5.2 Kommunale oppreisnings-ordninger for tidligere barnevernsbarn .............................. 93

5.6 Har forskene p oppgjr bidratt til rettferd og forsoning? ........ 94

5.6.1 Gode unnskyldninger? .................. 955.6.2 Samlet vurdering ............................ 96

6 Situasjonen i dag ........................ 976.1 Oversikt og hovedfunn .................. 976.1.1 Hovedfunn ...................................... 976.2 Registerunderskelse om levekr 996.3 Intervjuer om dagens situasjon .... 996.4 Livssituasjon og livskvalitet .......... 1006.4.1 Frykt som gr i arv ........................ 1006.4.2 Holdninger og diskriminering i dag 1026.4.3 Identitet ........................................... 1036.5 Oppvekst og grunnskole i dag ...... 1066.5.1 Barnehage ...................................... 1066.5.2 Grunnskole ..................................... 1076.5.3 Videregende opplring og

overgang til arbeid ......................... 1106.6 Arbeidsliv ........................................ 1116.6.1 Fortidens betydning ...................... 1126.6.2 Mte med fordommer og

diskriminering i dag ...................... 1136.6.3 Manglende fagbrev eller annen

formell utdanning .......................... 1136.6.4 Utfordringer ved etablering av

eget firma ........................................ 1146.6.5 Gjeldsproblemer ............................ 1156.6.6 Mulige veier videre ........................ 115

6.7 Mte med offentlige instanser ...... 1176.7.1 Barnevernet .................................... 1176.7.2 NAV ................................................. 1176.7.3 Politiet .............................................. 1196.7.4 Likestillings- og diskriminerings-

ombudet (LDO) .............................. 1196.8 Utfordringer p campingplasser ... 1196.9 Sprk ................................................ 1216.10 Tidligere barnevernsbarns

situasjon i dag ................................. 1236.11 Utvalgets vurderinger .................... 1256.11.1 Rettslige vurderinger ..................... 1256.11.2 Etiske vurderinger ......................... 128

7 Veien videre .................................. 1317.1 Hovedutfordringer ......................... 1317.1.1 Ufullstendig oppgjr med

fortidens politikk og virksomhet .. 1317.1.2 Politikkens konsekvenser ............. 1317.1.3 Fordommer og diskriminering ..... 1327.1.4 Levekrsutfordringer i dag ........... 1337.1.5 Konsekvenser av barneverns-

politikken ........................................ 1347.1.6 Mangelfulle erstatnings- og

oppreisningsordninger .................. 1347.1.7 Dialog med myndighetene og

egen organisering .......................... 1357.2 Anbefalinger ................................... 1357.2.1 Et tydelig oppgjr med fortiden .... 1367.2.2 Fra mistillit til tillit .......................... 1367.2.3 Synliggjring, likeverd og respekt 1367.2.4 Likeverdig rett til utdanning ......... 1367.2.5 Forebygging av og tiltak ved

diskriminering ................................ 1377.2.6 Tilrettelegging for avklaring av

rettslige sprsml ........................... 1377.2.7 Like muligheter i praksis behov

for informasjon og veiledning ....... 1387.2.8 Rettferdige erstatnings- og

oppreisningsordninger .................. 1387.2.9 Videre forskning og forsknings-

formidling ........................................ 139

Litteraturliste ..................................................... 140

Vedlegg1 Oversikt over utvalgets medlemmer

og andre tilknyttede personer........ 1442 Innholdsliste for vedleggsdel......... 146

NOU 2015: 7 9Assimilering og motstand Kapittel 1Kapittel 1

Innledning

Ved kongelig resolusjon av 3. januar 2011 nedsatteregjeringen et offentlig utvalg som skulle under-ske og beskrive politikken og tiltakene overfortaterne/romanifolket fra 1800-tallet og frem til idag, med srlig vekt p politikkens mlsettinger,gjennomfring og virkemidler. Utvalget skulleogs vurdere funnene i lys av norsk lovgivning ogmenneskerettighetene og se hvorvidt funnene girgrunnlag for vurdere nye tiltak som kan bidra tilrettferd og forsoning. Initiativet til granskningenkom fra representanter for taterne/romanifolketselv, og var stttet av blant annet Den norske Hel-singforskomit. Mandatet ble oppdatert i 2013,samtidig som utvalget og utvalgets sekretariatfikk ny ledelse og sammensetning. Det oppdatertemandatet er i sin helhet vedlagt rapporten.

I Tater-/romaniutvalgets mandat omtalerregjeringen den tidligere politikken overfor grup-pen slik:

Politikken overfor taterne/romanifolket haddefra slutten av 1800-tallet og frem til midten av1980-tallet som mlsetting avvikle omstrei-fervesenet. Kulturen og levemten til denneetniske gruppen skulle bringes til opphr, ogde skulle lre seg bli nordmenn. Denneassimileringspolitikken ble gjennomfrt vedtiltak som m karakteriseres som kraftige over-grep, til dels rasistisk motivert.

Kort oppsummert er utvalget bedt om under-ske politikken overfor taterne/romanifolket medvekt p hvordan denne politikken har fungert,hvordan situasjonen er i dag, og hva som kanutvikle tillit og gode relasjoner mellom minoritetog storsamfunn.

I det flgende gis en kort presentasjon av bak-grunnen for at utvalget ble nedsatt. Videre flgeren presentasjon av utvalgets tolkning av mandatetog av hvordan det har organisert sitt arbeid.

Boks 1.1 Utvalgets forml og hovedoppgave

Utvalgets forml og hovedoppgave er formu-lert slik i mandatet:

Forml: Mlsettingen med underskelsener dokumentere de faktiske forhold nrdet gjelder politikk og tiltak overfortaterne/romanifolket fra norske myndig-heter, og fra organisasjoner, institusjonerog virksomheter i Norge. Mlet er at detgjennom dette arbeidet skapes en felles for-stelse av hva som faktisk skjedde, oghvilke konsekvenser og virkninger dethadde for enkeltpersoner og for gruppen blant annet med henblikk p deres levesett,kultur og sprk. Utvalget skal i sitt arbeidvektlegge bde kjnns- og barneperspekti-vet. Mlsettingen er videre legge etgrunnlag for at forsoningsprosessen mel-lom taterne/romanifolket og storsamfun-net kan fortsette i positiv retning.

Oppgave: Utvalgets hovedoppgave er underske og beskrive utviklingen av nor-ske myndigheters, institusjoners, organisa-sjoners og andre virksomheters politikk ogtiltak overfor taterne/romanifolket frem tili dag, med srlig fokus p politikkens ml-settinger, gjennomfring og virkemidler.Utvalget skal blant annet vurdere funnene ilys av norsk lovgivning og de folkerettsligeforpliktelser som Norge var og er bundetav. Utvalget br vurdere i hvilken grad fun-nene gir grunnlag for vurdere framtidigetiltak for bidra til forsoning og rettferdig-het. Forhold knyttet til rom (sigynere) iNorge, av norsk eller utenlandsk opprin-nelse, faller utenfor utvalgets oppdrag.

10 NOU 2015: 7Kapittel 1 Assimilering og motstand1.1 Bakgrunn

Taterne/romanifolket har en lang historie iNorge. Iflge forskere kom de frste tater-/roma-nislektene til Norge p 1500-tallet.1 I likhet medjder, kvener, skogfinner og sigynere/rom hartaterne/romanifolket siden 1999 hatt status somnasjonal minoritet i Norge. Dette ret sluttetNorge seg til Europardets rammekonvensjon tilbeskyttelse av nasjonale minoriteter. Tilslutnin-gen medfrte at staten forpliktet seg til bidra tilat nasjonale minoriteter skal ha reelle mulighetertil viderefre sin kultur og sitt sprk, i tillegg tilat de omfattes av det samme diskrimineringsver-net som andre norske borgere.

En viktig del av levesettet til taterne/romani-folket har tradisjonelt vrt at familiene, srlig isommerhalvret, har reist fra sted til sted, blantannet for drive med handel og hndverk. Fremtil midten av 1900-tallet reiste noen ogs i vinter-halvret. I dag er det fortsatt en del som reiser for drive med handel og hndverkstjenester i vr-og sommermnedene.

Fra midten av 1800-tallet og frem til midten av1980-rene frte myndighetene en politikk som toksikte p endre taternes/romanifolkets levesett.Mlet var erstatte en reisende livsform medbofasthet og regulrt arbeid. Virkemidlene somble brukt for n dette mlet, kunne vre harde,og vil bli omtalt i flere kapitler i denne utredningen.

I 1998 ga regjeringen Bondevik I p vegne avden norske stat taterne/romanifolket en offisiellunnskyldning for overgrep de har vrt utsatt forgjennom assimileringpolitikken. I et mte medrepresentanter for taterne/romanifolket 11.februar 1998 sa davrende kommunalministerRagnhild Queseth Haarstad blant annet:

I forhold til romanifolket vil jeg p vegne avnorske myndigheter sterkt beklage fortidasovergrep. Noe liknende m aldri skje igjen.

I 2000 gjentok regjeringen Stoltenberg I unnskyld-ningen i Stortingsmelding nr. 15 (20002001),som hadde tittelen Nasjonale minoritetar i Noreg Om statleg politikk overfor jdar, kvener, rom,romanifolket og skogfinnar:

Regjeringa vil gjennom denne meldinga be omorsaking for dei grove overgrepa romanifolkethar vore utsett for av eller med aktiv sttte frlegale norske styresmakter. Den politikken sta-ten tidlegare har frt overfor dei nasjonale

minoritetane, har i lange periodar hatt assimila-sjon (fornorsking) og kontroll som mlsetjing.

I perioden 19962000 ble det i regi av Norgesforskningsrd (NFR) gjennomfrt et forsknings-program innenfor NFR-programmet Velferd ogsamfunn om politikken overfor denne gruppen.Forskningssatsningen var et svar p krav som blefremsatt fra ulike hold, ikke minst fra representan-ter for taterne/romanifolket selv, om at det mtteforetas en grundig og uavhengig underskelse avpolitikken overfor folkegruppen i forrige rhun-dre og konsekvensene av denne. For sikre uav-hengighet la det davrende Sosial- og helsedepar-tementet forskningssatsningen til Norgesforskningsrd. I alt bestod forskningssatsningenom taterne/romanifolket av fire prosjekter, somdekket temaene sterilisering, barnevern og identi-tet.2 I etterkant av denne satsningen har NFR ogsstttet flere forskningsprosjekter om taterne/romanifolket, blant annet flere avhandlinger.3

Dokumentasjon av overgrep i rapportene fraNFRs delprogram om taterne/romanifolket(19962000) la et grunnlag for unnskyldningenefra staten i 1998 og 2000, og var utgangspunkt foromtalen av politikken overfor taterne/romanifol-ket i Stortingsmelding nr. 15 (20002001) omnasjonale minoriteter i Norge. Forskningsresulta-tene dannet ogs en viktig bakgrunn for ulike til-tak som hadde til hensikt gi taterne/romanifol-ket en oppreisning for tidligere overgrep, bdemot individer og mot gruppen som helhet.4 I 2004vedtok Stortinget tilpasse den generelle ordnin-gen med rettferdsvederlag fra statskassen (tidli-gere billighetserstatning) for taterne/romanifol-ket. Dette pnet for erstatning for tatere/romani-folk som har opplevd mobbing p grunn av sittopphav, tvangssterilisering eller opphold p Svan-viken arbeidskoloni/familiesenter.

Over 1200 personer av tater-/romanibakgrunnhar ftt rettferdsvederlag p ett eller flere av dissegrunnlagene i perioden 20052014. Et ukjentantall personer av tater-/romanibakgrunn hardessuten ftt rettferdsvederlag for overgrep og/eller omsorgssvikt p barnehjemsinstitusjoner, itillegg til ordinrt rettferdsvederlag for blantannet tapt skolegang.

Forskningsrdets delprogram om taterne/romanifolket var srlig konsentrert om barne-vern og sterilisering. Etter avslutningen av delpro-grammet i 2000 nsket representanter for tatere/

1

2 Hvinden 2000.3 Se f.eks. Minken 2009, Pettersen 2005.4Minken 2009. St.meld. nr. 44 (20032004).

NOU 2015: 7 11Assimilering og motstand Kapittel 1romanifolk en offentlig granskning som kunneavdekke myndighetenes politikk overfor folke-gruppen p flere omrder, vurdere den i lys avmenneskerettighetene og se den i en strre sam-menheng og over tid.

I 2009 utga Helsingforskomiteen en rapportom politikken overfor taterne/romanifolket. Denbygget i stor grad p resultatene fra Norgesforskningsrds delprogram, men relaterte ogsfunnene til Norges menneskerettighetsforpliktel-ser. Rapporten var et hovedtema p et seminarFalstadsenteret arrangerte i 2009 sammen medrepresentanter for taterne/romanifolket. I enuttalelse fra deltagerne p seminaret ble norskemyndigheter blant annet bedt om etablere ensannhetskommisjon som gjr opp status for Nor-ges overgrep mot romanifolket/taterne. Uttalelsenfra Falstadseminaret er vedlagt utvalgets utred-ning.

1.2 Tolkning av mandatet

Utvalget forstr mandatet slik at det skal under-ske politikken overfor gruppen p ulike omrder,srlig de siste hundre rene, og konsekvenser avpolitikken for gruppen og for enkeltmennesker,herunder dagens situasjon for tatere/romanifolk.Videre skal utvalget vurdere politikken overforgruppen og enkeltmennesker gjennom historienog i dag i lys av norsk lov og internasjonale men-neskerettigheter, og om funnene gir grunnlag for

vurdere fremtidige tiltak som kan bidra til rett-ferd og forsoning.

I trd med mandatet har utvalget ogs hatt etkjnns- og barneperspektiv i sine underskelserog vurderinger.

1.2.1 Politikken og dens konsekvenser

Iflge mandatet skal utvalget underske ogbeskrive utviklingen av norske myndigheters,institusjoners, organisasjoners og andre virksom-heters politikk og tiltak overfor taterne/romani-folket frem til i dag. Videre skal utvalget under-ske hva som faktisk skjedde, og hvilke konse-kvenser og virkninger det hadde for enkeltperso-ner og for gruppen.

Norske myndigheter inkluderer staten ikkeminst ved Stortinget og regjeringen og kommu-ner. Utvalget har derfor underskt bde statensog enkelte kommuners rolle i politikken overfortaterne/romanifolket. I tillegg omfatter dennedelen praksis innenfor offentlige institusjoner ogetater som vergerd/barnevern, sykehus, politi-og straffeapparat og skolevesen.

I trd med mandatet har utvalget ogs under-skt og vurdert andre institusjoners, organisasjo-ners og virksomheters politikk og tiltak. Utvalgethar sett spesielt p virksomheten til den privateorganisasjonen Norsk misjon blant hjemlse ofteomtalt som Misjonen og hvordan denne samar-beidet med kommunale og statlige myndighetsor-ganer.

Lsgjengerloven av 1900 og vergerdsloven av1896 (fra 1954 erstattet av barnevernloven) varsentrale i bde myndighetenes og Misjonensarbeid med omstreiferne helt frem til midten av1980-rene. Misjonen ble etablert i 1897 og fikkstatssttte for sitt arbeid med omstreiferne fremtil 1986. Samme r ble foreningen omdannet til enstiftelse med navnet Kirkens Sosialtjeneste. I lysav dette har utvalget i sine underskelser valgt legge strst vekt p perioden fra ca. 1900 og frem

Boks 1.2 Bakgrunnen for utvalget

I mandatet vises det til at et initiativ fra repre-sentanter for tatere/romanifolk dannet bak-grunn for nedsettelse av utvalget:

Romani-/taterorganisasjonene har i manger nsket en fullstendig gjennomgang avnorske myndigheters behandling av grup-pen, dels gjennom sttte til organisasjoner,institusjoner og virksomheter som gjen-nomfrte tiltak overfor taterne/romanifol-ket. Temaet har ftt ytterligere aktualitetved at Helsingforskomiten vren 2009 pre-senterte rapporten Norsk romani/tater-politikk Fortid, ntid, fremtid, hvor en avanbefalingene var iverksette en slik gjen-nomgang.

Boks 1.3 Misjonen

Opprinnelig het organisasjonen Foreningen tilModarbeidelse af Omstreifervsenet, og ble eta-blert i 1897. Fra 1922 gikk den under navnetDen norske omstreifermisjonen. Foreningentok i bruk navnet Norsk misjon blant hjemlsefra 1935 til 1986. Etter en omlegging til stif-telse i 1986 ble navnet endret til Kirkens Sosi-altjeneste.

12 NOU 2015: 7Kapittel 1 Assimilering og motstandtil midten av 1980-tallet, selv om ogs en del for-hold fr og etter denne perioden blir belyst. For-tolkning av avviklingen eller omleggingen avMisjonens virksomhet er i seg selv et tema utval-get har underskt. Hovedfunn fra disse unders-kelsene presenteres i kapittel 4.

I trd med mandatet har utvalget sett nrmerep de konsekvenser denne politikken har hattbde for taterne/romanifolket som gruppe og forenkeltpersoner. Utvalget har blant annet gjennom-frt en avgrenset levekrsunderskelse og inter-vjuet et utvalg tatere/romanifolk. Hovedfunn fradisse underskelsene presenteres i kapittel 6 og irapporten som er vedlagt NOU-en.

Utvalgets granskning av psykiatrifeltet harderimot bare i svrt liten grad kunnet gjennomf-res. Grunnen til dette er at det viste seg vanskelig f godkjennelse for en slik underskelse fraRegionale komiteer for medisinsk og helsefagligforskningsetikk (REK sr-st). Granskningen blederfor begrenset til en mindre studie av pasienterp Gaustad sykehus. Det er redegjort nrmerefor dette i rapporten om psykiatri i vedlegget tilutvalgets NOU.

1.2.2 Vurderinger i lys av norsk lovgivning og folkerettslige forpliktelser

Iflge mandatet skal utvalget vurdere funnene ilys av norsk lovgivning og de folkerettslige for-pliktelsene Norge var og er bundet av.

Utvalget har tolket uttrykket folkerettsligeforpliktelser som en henvisning i frste rekke tilde internasjonale menneskerettighetene Norgesom stat har forpliktet seg til respektere og gjen-nomfre. Disse forpliktelsene er i all hovedsakkommet til uttrykk i folkerettslige avtaler Norgehar sluttet seg til som medlem av FN og Europa-rdet. Disse konvensjonene suppleres til en vissgrad av rettsregler om menneskerettigheter somikke er skrevet inn i slike avtaler, men som likevelforplikter norske myndigheter fordi staten gjen-nom praksis og over tid har vist at de anser demsom bindende. Utvalget har ogs forholdt seg tilregler som flger av en slik uskreven folkerettsligsedvanerett. Hovedtyngden av menneskerettig-hetsforpliktelsene for statene er imidlertid finnei selve avtaletekstene.

Noen av disse menneskerettighetsforpliktel-sene plegger myndighetene srge for vern forminoriteter, herunder nasjonale minoriteter. Man-datet etterspr en vurdering av bde dagens situa-sjon og tidligere politikk og tiltak rettet mottaterne/romanifolket i lys av internasjonale men-

til i dag). At dagens lovgivning og praksis vurde-res ut fra de normer Norge i dag er bundet av, eren selvflge. Tilsvarende er det klart at tidligeretiders praksis og lover vurderes i lys av de men-neskerettighetsnormer Norge p det gitte tids-punkt hadde forpliktet seg til flge.

Det er en utfordring at det eksisterte f omnoen juridisk forpliktende internasjonale men-neskerettighetsavtaler fr Norge tiltrdte Europa-rdets menneskerettighetskonvensjon av 1950.FNs verdenserklring om menneskerettighetenevar en politisk, men ikke juridisk, forpliktendetraktat. Utvalget har derfor i kapittel 3 klargjortnoen etiske prinsipper for vurderinger av funnsom gr utover de rent juridiske menneskeretts-lige vurderingene.

Utvalget legger til grunn at bde juss og etikkhar relevans for utredningens vurderinger. Foreksempel kan det mangle klare juridiske reglereller et system for tolkning og hndheving avmenneskerettigheter p et gitt tidspunkt samtidigsom det finnes etiske prinsipper som burde vrtfulgt ogs ut fra datidens tenkemte. I Nrnberg-prosessen etter andre verdenskrig (19451946)ble det blant annet henvist til grunnleggendeetiske prinsipper som verdenssamfunnet anssom forpliktende selv om de ikke var nedfelt i juri-disk bindende traktater. Disse allmenne normeneble lagt til grunn for rettsoppgjret mot de for-brytelser mot menneskeheten som hadde funnetsted under krigen, ikke minst i behandlingen avminoriteter.

Utviklingen av det internasjonale menneske-rettighetsvernet har pvirket nasjonale lover ogvrt et korrektiv til staters politikk etter andreverdenskrig. Men enkelte nasjonale lover fr dentid kunne ogs uttrykke etiske holdninger ogverne om visse rettigheter som ble ansett somgrunnleggende samfunnsverdier uavhengig aveller fr utviklingen av de internasjonale mennes-kerettighetene. For eksempel viser vergerdslo-ven av 1896 at foreldres omsorgsansvar for egnebarn og hensynet til barnet i forbindelse medomsorgssvikt var etablerte prinsipper i norsk lovlenge fr det ble ansett som rettslig bindende ikraft av menneskerettighetskonvensjoner. Grunn-loven inneholdt ogs bestemmelser om enkeltemenneskerettigheter allerede fra 1814, blantannet om ytringsfrihet, eiendomsrett og vern mottortur i avhr.

Mandatet etterspr en vurdering av politikk ogtiltak p ulike omrder i lys av norsk lovgivning.En bestemt praksis kan vre i strid med tidligereeller gjeldende norsk lovgivning, men ikke nd-neskerettighetsnormer (fra slutten av 1800-tallet vendigvis i strid med menneskerettighetene. Det

NOU 2015: 7 13Assimilering og motstand Kapittel 1finnes ogs tilfeller der praksisen var, og eventuelter, i strid med bde internasjonale menneskeret-tigheter og intern norsk lovgivning. P noenomrder kan lovgivningen ha gitt et drligerevern enn det som fulgte av menneskerettsligekrav p et gitt tidspunkt, selv om det ikke ble fangetopp den gang. P den annen side kan det finnes til-feller der det var lite utsette p lovgivningenfordi den var generelt utformet og ikke direktestigmatiserende overfor minoriteter samtidig sompraksis var i strid med menneskerettighetene.

Utvalget har lagt vekt p fortolke politikkenoverfor taterne/romanifolket i lys av rdende ten-kemter i samfunnet i de ulike epokene. Dette kanblant annet bidra til forklare hvordan det som idag sees som klare krenkelser av grunnleggendemenneskerettigheter, kunne finne sted og i noentilfeller ikke ble ansett som etisk eller mennes-kerettslig problematisk i sin samtid.

Tidligere forskning viser at Misjonen spilte ensentral rolle i bde utforming og gjennomfring avpolitikken overfor taterne/romanifolket, somregel i et nrt samspill med s vel stat som kom-muner. Dette fratar likevel ikke staten det over-ordnede ansvaret for sikring av menneskerettig-heter. Utvalget har derfor funnet det viktig vur-dere om statens styring og kontroll med den virk-somheten som i praksis var delegert til Misjonen,var god nok, spesielt p omrder som bosetting ogbarnevern. Det m likevel understrekes at det ervisse grenser for hva staten kan bli holdt ansvarligfor p menneskerettslig grunnlag nr det gjelderhandlinger eller unnlatelser begtt av privatperso-ner og andre private aktrer. At det eksisterernoen slike grenser, ppekes og problematiseres iutredningen der det er aktuelt.

Et sentralt menneskerettslig sprsml er omnoen blir urettmessig forskjellsbehandlet p grunnav for eksempel sin etniske tilhrighet. Utvalgethar derfor lagt vekt p underske om menneskersom gjennom det siste rhundret identifiserte seg og/eller ble identifisert som omstreifere,tatere eller romanifolk, opplevde slik diskrimi-nering p grunn av sin tilhrighet til denne minori-tetsgruppen. En utfordring ligger i forske klargjre nr lover, regler eller praksis eventuelthadde til hensikt, eller som konsekvens, for-skjellsbehandle p slikt grunnlag.

I kapittel 3 utdyper utvalget sitt grunnlag forjuridiske og etiske vurderinger av bde tidligerepraksis og dagens politikk i lys av menneskeret-tighetene.

1.2.3 Tiltak som kan bidra til rettferd og forsoning

Iflge mandatet skal utvalget vurdere i hvilkengrad funnene gir grunnlag for vurdere framti-dige tiltak for bidra til forsoning og rettferdig-het. Her har utvalget drftet og vurdert flere sen-trale sprsml: Hva vil det si ta ansvar for handlinger og/

eller forsmmelser begtt av andre menneskerenn en selv, for eksempel av tidligere represen-tanter for en gruppe man selv har tilhrighet tili dag?

Er det mulig at en unnskyldning p vegne avandre mennesker srlig dem som ikke len-ger lever og/eller kan forsvare seg innebrernye krenkelser?

Hva er forutsetningene for forsoning ogrettferd etter at krenkelser er begtt motenkeltmennesker og/eller en gruppe mennes-ker?

Hva krever det av (representanter for) demsom har forsmt eller forgrepet seg, og hvakrever det av dem som har blitt utsatt for kren-kelser?

Disse sprsmlene har utvalget drftet blantannet i forbindelse med vurderinger av statens,kirkens, Misjonens og kommuners ansvar for poli-tikken overfor taterne/romanifolket, (jf. kapittel 5).

Som et utgangspunkt for vurderingene avbehovet for eventuelle nye tiltak har utvalget kart-lagt erfaringer med ulike ordninger som fra myn-dighetenes side er opprettet for bidra til gienkeltmennesker og gruppen som helhet en formfor oppreisning etter de overgrep som er skjedd.P bakgrunn av denne kartleggingen har utvalgetvurdert om ordningene i praksis er egnede ogeventuelt tilstrekkelige til bidra til rettferd ogforsoning. Dette gjelder srlig Glomdalsmuseetspermanente utstilling Latjo Drom, Romanifolkets/taternes kulturfond og den srskilte tilpasningenav rettferdsvederlagsordningen for taterne/roma-nifolket. Men det gjelder ogs etableringen avkommunale oppreisningsordninger for tidligerebarnevernsbarn.

Utvalget mener det ogs kan bidra til forso-ning gi en saklig og kunnskapsbasert fremstil-ling av hvordan politikken overfor gruppen harvrt p sentrale omrder, og hvilke konsekvenserden har hatt for gruppen som helhet og for enkelt-mennesker.

14 NOU 2015: 7Kapittel 1 Assimilering og motstand1.3 Materiale og metodiske veivalg

Utvalget har mttet foreta valg mellom ulike frem-gangsmter for kunne svare best mulig p man-datet.

Det er en srlig utfordring skulle skape enfelles forstelse av myndighetenes politikk ogpolitikkens virkninger overfor gruppen og enkelt-personer, slik mandatet ber om. Utvalget tolkerdette som et uttrykk for et nske om skape en fel-les forstelse bde mellom storsamfunnet og grup-pen og blant ulike deler av tater-/romanimiljet.

For imtekomme dette punktet i mandatethar utvalget blant annet lagt vekt p underskesprsml det mener ikke er tilstrekkelig belystgjennom tidligere forskning. Blant slike omrderer behandling og omtale av tatere/romanifolk,som til inntil for ganske f r siden ble vist til somblant annet omstreifere i offentlig debatt, innenhelsevesenet (psykiatri) og i mte med politi ogstraffevesen generelt. Forholdene for beboernep Svanviken, andre verdenskrig og bosetting erogs slike omrder. Utvalget har ogs bedt med-lemmene i ressursgruppen og andre tatere/roma-nifolk om innspill vedrrende omrder de menerer srlig viktige f kartlagt i forbindelse medhistorien og dagens situasjon for gruppen.

I tillegg har utvalget valgt ulike metoder for fremskaffe et bredest mulig kunnskapsgrunnlag,ettersom metodevalg kan ha betydning for hvil-ken kunnskap som fremkommer, og dermed forhvilket bilde av virkeligheten som tegnes. Foreksempel har noen av utvalgets forskere gjennom-frt arkivunderskelser, mens andre har gjennom-frt intervjuer og sammenfattet tidligereforskning basert p intervjuer. Deretter har funnfra de ulike metodene blitt anvendt i en samletvurdering. Dette gjelder for eksempel p feltersom barnevern, bosetting, andre verdenskrig ogutvelse av hesteforbudet.

Utvalget mener, som nevnt over, at det ikke ermulig vedta en felles sannhet, men at en sakligog kunnskapsbasert fremstilling av politikken kanbidra til en felles forstelse og slik vre et skrittmot forsoning.

De normative forutsetningene utvalget harlagt til grunn for arbeidet, er presentert i kapittel 3av utredningen. Men ogs ulike forskningsmeto-der og valg av fremgangsmter for datainnsamlingog analyse er av stor betydning for hvordan detsom faktisk skjedde, presenteres og fortolkes.Her vil utvalget blant annet skille mellom dataman finner ved arkivunderskelser og data manfinner ved gjennomfring av intervjuer. Metode-

lige disipliner og deres tilnrmingsmter. Deulike metodiske og faglige tilnrmingene kan giulike bilder og ulik forstelse av det som erskjedd. I tillegg kan hvilket arkivmateriale manvelger ut, hvilke personer man snakker med ogikke minst hvordan man fortolker det man lesereller hrer, ha betydning for hvordan det somfaktisk skjedde, presenteres.

I flere av delprosjektene er arkivunderskelserkombinert med intervjuer. I tillegg er det i tilknyt-ning til levekrsunderskelsen gjennomfrt enregisterbasert underskelse. I valg av informanterhar utvalget skt n bredt ut til ulike miljer.

Mer inngende beskrivelser av metoder ogvurderinger av metodiske utfordringer for enkelt-underskelser er tatt inn i vedleggene til denneutredningen.

En grunnleggende mistillit mange tatere/romanifolk av historiske grunner har til myndig-hetene, har ogs hatt en viss innvirkning p utval-gets arbeid, srlig i den frste fasen av arbeidet.Dette utdypes senere i utredningen, ikke minst iinnledningen til kapittel 6. Likevel nsker utvalgetallerede her understreke at manglende tillit tilmyndigheter m forsts i lys av den politikkensom har vrt frt overfor gruppen.

Utvalgets arbeid krevde omfattende innsyn iarkiver med sensitiv informasjon. En metodiskutfordring for utvalgsarbeidet har vrt avveinin-ger mellom hensyn for personvern og behov forinnsyn i arkiver. Dette gjaldt blant annet Misjo-nens klientarkiv, som frem til 1989 var oppdatertmed svrt sensitive personopplysninger om pri-vatlivet til alle som hadde vrt Misjonens klien-ter, og deres familier.

1.4 Organisering av utvalgets arbeid

Utvalget ble nedsatt av regjeringen i 2011 medsikte p at det skulle levere sin rapport innenutgangen av november 2013. Regjeringen opp-nevnte seks medlemmer, med Asbjrn Eide somleder, og samtidig ble det oppnevnt fire (senerefem) observatrer, fra de ulike tater- og romanior-ganisasjonene. I denne perioden ble flere forsk-ningsprosjekter igangsatt, blant annet ett ombosettingspolitikk, og det ble satt i gang arkivun-derskelser av barnevernssaker og av politiets ogstraffeapparatets omtale og behandling av tatere/romanifolk frem til 1980.

Under arbeidet i denne frste tiden oppstoddet noen sprsml som krevde avklaring. Et avdisse gjaldt status som utvalgsmedlem og somvalg er dessuten gjerne forbundet med ulike fag- observatr fra organisasjonene. Utvalget og

NOU 2015: 7 15Assimilering og motstand Kapittel 1observatrene opplevde dette skillet diskrimine-rende.

Utvalget skrev hsten 2011 et brev til departe-mentet og anmodet om at observatrer og med-lemmer skulle ha samme status. Departementetavslo dette forslaget.

Det oppstod samtidig uenighet om observat-renes mulighet til f innsyn i arkivmateriale.Sprsmlet ble avklart vren 2012 ved at tilgangentil sensitiv personinformasjon ble begrenset til for-skere/prosjektmedarbeidere utpekt av utvalget.

Departementets avslag p sknad om lik sta-tus for begge grupper og sprsmlet om innsynfor observatrene frte til uro i utvalget. Hsten2012 ble det klart at oppgavene var langt meromfattende enn opprinnelig tenkt. Fristen for leve-ring av utvalgets rapport mtte forlenges fra 2013til 2015. Eide ba da om avlsning som utvalgsle-der, men ville fortsette som utvalgsmedlem. To avutvalgets medlemmer (Cecilie Higaard og EivindSmith) trakk seg.

Utvalget fikk i august 2013 ny sammensetningog ledelse, og det ble en ny organisering ogledelse av sekretariatet. Samtidig fikk utvalget etrevidert mandat hvor det var lagt inn et avsnitt omen ressursgruppe som skulle bist utvalget. KnutVollebk tiltrdte som utvalgsleder 20. august2013, og Ingvill Thorson Plesner tiltrdte somsekretariatsleder samme dag.

I tillegg til at Eide fortsatte som utvalgsmed-lem, ble to andre medlemmer (Karen-Sofie Petter-sen og Per Haave) fra utvalgets frste periodemed i det videre utvalgsarbeidet. I august 2013oppnevnte Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet (den gang Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet) i tillegg fem nye utvalgs-medlemmer. To av de nye medlemmene ble opp-nevnt etter forslag fra tater-/romaniorganisasjo-nene som ordinre utvalgsmedlemmer. Knut Vol-lebk hadde stilt dette som krav for pta segvervet som utvalgsleder.

I tillegg oppnevnte departementet i august 2013en ressursgruppe som iflge utvalgets revidertemandat skulle komme med innspill til og bistutvalget med komme i kontakt med informanteretc. De fire tater-/romaniorganisasjonene som i2013 mottok grunnsttte av departementet, varrepresentert med ett eller to medlemmer. Blant desyv medlemmene av den nye ressursgruppenhadde fem hatt status som observatrer til utvalgeti den frste fasen av arbeidet (20112013). Ogs enrepresentant for Helsingforskomiteen ble oppnevntsom medlem av ressursgruppen.

Etter omorganiseringen hsten 2013 har utval-get hatt to mter i halvret, de fleste av disse over

to dager. Vren 2015 har utvalget hatt tre to-dagers mter.

Utvalget har invitert ressursgruppen til etteller to mter per halvr. P mtene har ressurs-gruppens medlemmer bde ftt orientering omstatus i ulike prosjekter og gitt innspill til disse.Ressursgruppens medlemmer har ogs selv frem-met forslag til temaer som br underskes, og harslik sett vrt initiativtagere til flere av utvalgetsprosjekter. I tillegg til mtene med hele utvalgethar utvalgsleder og sekretariatsleder invitert res-sursgruppen til ett ekstra mte hvert halvr for orientere om status i de ulike prosjektene og finnspill til dette arbeidet. I tillegg har utvalgslederog sekretariatsleder hatt flere mter med ressurs-personene individuelt, srlig i oppstarten ogavslutningen (dvs. hsten 2013 og vren 2015).Hsten 2014 var ressursgruppen invitert tilutvalgsmtet der utvalgets forskere presentertehovedfunnene i sine prosjekter. Vren 2015 fikkressursgruppen presentert utvalgets hovedfunnfra ulike kapitler i utkastet til NOU, slik at dekunne kommentere disse. Utvalgsleder og sekre-tariatsleder holdt mter med styrene i tater-/romaniforeningene hsten og vinteren 2014. Enrekke forskere har utfrt underskelser og utred-ningsoppgaver p oppdrag fra utvalget. Forskerehar ogs gjennomfrt intervjuer med bde organi-serte og ikke-organiserte tatere/romanifolk. I til-legg har flere av utvalgets medlemmer gjennom-frt ulike underskelser og skrevet kortere eller

Boks 1.4 Revidert mandat

Ressursgruppens rolle er omtalt i det revi-derte mandatet fra august 2013:

Ressursgruppens medlemmer kan blantannet fremme forslag om saker ellertemaer utvalget br underske nrmere,og ppeke omrder hvor det eventuelt erbehov for ytterligere forskning og doku-mentasjon. Ressursgruppens medlemmerkan ogs bist utvalget med faktakunnskapog informasjon, for eksempel om privatearkiver, og vre diskusjonspartnere forutvalget. Ressursgruppen kan bidra til atutvalget og utvalgets sekretariat kommer ikontakt med relevante muntlige kilder.Mter mellom utvalget og ressursgruppenskal vre et forum for gjensidig informa-sjonsutveksling.

16 NOU 2015: 7Kapittel 1 Assimilering og motstandlengre utredninger i forbindelse med utvalgetsprosjekter.

Hensynet til personvern ble ivaretatt ved athverken ressursgruppens eller utvalgets medlem-mer fikk tilgang til sensitive personopplysningereller andre taushetsbelagte opplysninger. Det varkun de av utvalgets medlemmer som er forskere,og deres forskningsassistenter, som etter sknadtil rett instans og etter undertegnet taushetser-klring fikk innsyn i slike opplysninger.

Fra vren 2014 har utvalgsleder, sekretariatsle-der og andre medarbeidere i sekretariatet deltattp flere fagseminarer, stevner og andre arrange-menter i regi av de ulike tater-/romaniorganisa-sjonene. Ett forml med dette var formidle kunn-skap om utvalgets arbeid og f innspill til de ulikeprosjektene. Men det var ogs et viktig ledd iarbeidet med f kontakt med personer som villela seg intervjue av utvalgets forskere. Utvalgetssekretariat har brukt bde utvalgets nettside ogegen Facebook-side til spre informasjon omutvalgets arbeid og til komme i kontakt medtatere/romanifolk bde blant dem som er aktivei organisasjonene og dem som ikke er organisert.I tillegg har en rekke medlemmer av folke-gruppen selv kontaktet sekretariatet eller utval-gets forskere for fortelle sine historier eller for-midle synspunkter p ulike temaer.

Utvalgsleder og sekretariat har hatt flere pneinformasjonsmter i ulike deler av landet vren2015, blant annet i Elverum, Stavanger og Oslo.Noen av informasjonsmtene var organisert isamarbeid med tater-/romaniorganisasjoner.

Utvalgets medlemmer (oppnevnt fra august2013) har vrt: Knut Vollebk (utvalgsleder) Johanne Bergkvist (fra juni 2014) Asbjrn Eide Marius Emberland Anna Gustavsen Per Haave Agnes Inderhaug Karen-Sofie Pettersen Laila Susanne Vars Sissel Daabous (til februar 2014)

Asbjrn Eide, Per Haave og Karen-Sofie Pettersenhar vrt med i utvalget fra begynnelsen i 2011 itillegg til Eivind Smith, Cecilie Higaard og Henri-ette Sinding-Aasen, som gikk ut av utvalget hsten2012.

Departementet oppnevnte fem representanterfor de ulike tater-/romaniorganisasjonene somobservatrer i utvalget for perioden 20112013.

tet departementet oppnevne to personer sommedlemmer av utvalget etter forslag fra de sammeorganisasjonene. Anna Gustavsen ble oppnevntetter forslag fra Taternes Landsforening. SisselDaabous var medlem av utvalget fra august 2013til hun gikk bort i februar 2014. Hun var oppnevntetter forslag fra Landsorganisasjonen for Romani-folket. Johanne Bergkvist ble oppnevnt som med-lem av utvalget vren 2014. Bergkvist var opp-nevnt etter forslag fra Romanifolkets Riksforbund.

Utvalgets ressursgruppe har besttt av: Jim Karlsen (leder/koordinator) Gunnar Ekelve-Slydal Holger Gustavsen Wilhelm Holm Wigdis Larsen-Ross Alvin Viborg (til juni 2014) Jone Pedersen (fra september 2014) Nina J. R. Pettersen

Seks av ressursgruppens medlemmer ble opp-nevnt etter forslag fra tater-/romaniorganisasjo-nene, men stilte som medlemmer av gruppen utennoen formelle bindinger til organisasjonene.Gunnar Ekelve-Slydal ble oppnevnt som repre-sentant for Helsingforskomiteen. Alvin Viborg fraForeningen Romanifolkets Kystkultur var opp-nevnt som medlem av ressursgruppen, men gikkbort i juni 2014. Jone Pedersen ble deretter med-lem av ressursgruppen fra hsten 2014.

Utvalgets sekretariat har fra 2013/2014 til juni2015 besttt av: Ingvill Thorson Plesner (sekretariatsleder), fra

august 2013 Nik. Brandal, Ragnhild Nordvik og Monica

Five Aarset (prosjektledere/forskere), fra august 2014

Madeleine Zetterlund Stenhammer (administrasjonssekretr og prosjektmedarbeider), fra mars 2014

Karin Nss og Mari sthaug Mystad var rdgi-vere i sekretariatet i utvalgets frste fase, fra 2011til henholdsvis 2012 og 2013. I tillegg har fleremedarbeidere vrt tilknyttet sekretariatet i del-tidsstillinger for kortere perioder i 2014 og 2015,samt at en rekke eksterne forskere p oppdrag frautvalget har utfrt ulike delutredninger. Oversiktover forskere og andre bidragsytere til utvalgetsarbeid finnes vedlagt. Ogs noen av utvalgetsmedlemmer har vrt engasjert som forskere penkelte prosjekter. Medlemmer av ressursgrup-pen og andre ressurspersoner fra tater-/romani-miljet har gitt viktige bidrag til utforming av flereVed omorganiseringen fra sommeren 2013 beslut- av utvalgets underskelser og utredninger.

NOU 2015: 7 17Assimilering og motstand Kapittel 2Kapittel 2

Hvem er taterne/romanifolket?

2.1 Innledning

Taterne/romanifolket fikk i 1999 status somnasjonal minoritet sammen med jder, kvener,rom (sigynere) og skogfinner gjennom Norgestilslutning til Europardets rammekonvensjon ombeskyttelse av nasjonale minoriteter. Norskemyndigheter viste da til at gruppen hadde ensrskilt historisk bakgrunn, egne tradisjonelleervervsmter og et eget sprk: romani, og meden levemte der reising, samhold og slektsflelseer sentrale trekk.1 Gjennom sitt arbeid har utval-get kunnet sl fast at dette ogs i dag er en mang-foldig folkegruppe med levende kultur og sprk.2

Utvalget skal iflge sitt mandat underskemyndighetenes politikk overfor taterne/romani-folket fra 1850 og frem til i dag, med srlig vektp det siste hundreret og henblikk p deres leve-sett, kultur og sprk. I forbindelse med tilslutnin-

gen til rammekonvensjonen ble det fastsltt at deter enkeltmennesker som selv definerer sin tilh-righet til en nasjonal minoritet. Utvalget har lagtprinsippet om selvdefinisjon til grunn for sittarbeid. Samtidig har det vrt en utfordring at kil-der og fremstilling i store deler av tidsrommetsom granskes, begrenses av at det er myndighe-tene som har definert bde gruppen og politikken.

Tyngdepunktet i utvalgets granskning av his-torien har sledes vrt knyttet til en periode inorsk historie hvor omstreifere var den domine-rende gruppebetegnelsen for dem myndighetenesassimileringspolitiske tiltak var rettet mot. Det harderfor vrt ndvendig gjre en tydelig avgrens-ning og identifisering.3 Dette kapitlet vil derforfrst se p hva den eksisterende forskningen sierom folkegruppens opphav og sammensetning, oghvordan den har blitt forsttt og betegnet gjen-nom historien. Dernest vil kapitlet handle om

1 St.prp. nr. 80 (199798).2 Aarset 2015. 3 Jf. Haave 2015a.

Figur 2.1 Furua ved Gardermoen var fra 1923 og frem til 1990-tallet et viktig samlingssted for tatere/romanifolk p stlandet.Foto: ivind Mller Bakken, Akershusmuseet.

18 NOU 2015: 7Kapittel 2 Assimilering og motstandtaters/romanifolks egen organisering og mobilise-ring for sine rettigheter, fra frste halvdel av 1900-tallet og frem til befolkningsgruppen ble aner-kjent som nasjonal minoritet med rettigheter etterrammekonvensjonen for nasjonale minoriteter.

2.2 Tatere/romanifolk i Norge

Tatere/romanifolk har en 500 r lang historie iNorge med et eget sprk og srpreget kultur. Detfinnes ingen oversikt over hvor mange tatere/romanifolk det er i Norge i dag. Dette hengersammen med at med unntak for Sametingets valg-manntall fres det i Norge ikke registre basert petnisk tilhrighet. I Stortingsmelding nr. 15(20002001) ansls folketallet til noen tusen. Dasprsmlene om erstatninger og kompensasjonkom opp midt p 2000-tallet, mente representanterfra tater-/romaniorganisasjonene at tallet var bety-delig hyere.4 Hvilket tall man ender opp med,avhenger blant annet av hvordan man avgrensergruppen. Det nyeste anslaget, gjort av Europa-rdets kommissr for menneskerettigheter, NilsMuinieks, plasserer antallet et sted mellom 4000og 10 000.5

2.3 Ulike betegnelser

Vandriar, tatere, romanifolk, reisende,omstreifere ulike benevnelser er anvendt pfolkegruppen til ulike tider og p ulike steder iNorge, bde av dem som tilhrer folkegruppen ogav andre. Utover p 1990-tallet reagerte flere avtater-/romaniorganisasjonene p bruken avbegrepet omstreifer om folkegruppen. I stats-budsjettet for 1997/98 skriver regjeringen atbetegnelsen omstreifere fra da av skulle utg.6

Ogs blant taterne/romanifolket eksisterer det idag ulike meninger om hvilke begreper mannsker bruke. Noen omtaler seg selv somtater, og synes det er viktig snu begrepet fra vre et skjellsord til vre en hedersbetegnelse.Andre kaller seg romanifolk og reagerer negativtp bli kalt tater. Uavhengig av det bruker mangereisende(s) om seg selv og om folkegruppen.

I mandatet til tater-/romaniutvalget brukesordsammenstillingen taterne/romanifolket, og deto begrepene m her forsts som synonymer. Irealiteten dreier det seg om en sammenstilling aven svrt gammel gruppebetegnelse Tater og engruppebetegnelse Romanifolket som frst i nyeretid har ftt strre utbredelse som bde folkelig ogpolitisk-administrativ betegnelse.7

4 https://snl.no/romanifolk (rett URL 20.5.2015); Taternekrever 300 millioner, NRK 2003.

5 Muinieks 2015. 6

Boks 2.1 Aftenposten

Flere og flere av omstreiferne slr seg nu tilro p hjemstedet, men likevel vil mange taseg en tur i overgangstiden.

Kilde: (Aftenposten 30.5.1951)

7

Boks 2.2 Reising

Inntil midten av 1900-tallet var det en del somreiste hele ret med ulike overnattingssteder.

En del familier bodde under svrt enkleforhold nr de skte ly.

Vi bodde i gamle rnner, vil jeg si. Der varvi noen uker, fra jul til februar. Vi reistegjerne ut i februar. Om hsten nr det varmye hy p lven da syns vi at vi hadde detbra. Noen ganger lagde vi oss hysenger,og det hendte vi l inne hos folk. Om hstenvar det ille, da gikk vi ute i regn og drligvr, og s kom vi p plasser for overnatte,men fikk ikke alltid hus der s mtte vi dravidere. Vi hadde noen faste plasser, mendem sa: n har vi hust dere s mye, n kandere g til naboen s kan han huse dere.Men det gikk ikke alltid det heller, s mttevi g videre. Den tida hadde vi ikke bil. Detvar ikke s lett f med seg alt. Tenk nr vigikk i regn og blst, og vi la oss blautmange ganger. Klea var blaut, sengklea varblaut, skoa var drlig. Vi reiste med alt vieide. Vi hadde ikke noe annet. Det var ikkebare bare. Det vi hadde det hadde vi medoss. (Intervju i 2005 av mann i 70-ra, gjen-gitt i Utdanningsdirektoratets temahefteom nasjonale minoriteter.)

Mange var imidlertid ogs fr dette i genera-sjoner bosatt i vinterhalvret, men reiste phandelsreise i sommerhalvret.St.prp. nr. 1 (199798), s. 38. Jf. Haave 2015a.

NOU 2015: 7 19Assimilering og motstand Kapittel 2Opprinnelsen til den norske betegnelsenRomanifolket er usikker. Betegnelsen ble foreksempel brukt av Martin Johan MathiassenSkou i hans bok Paa Fantestien (1893). Tidligerep 1900-tallet ble betegnelsen Romanifolket bruktsporadisk i pressen, men da ofte som et navn pbde Sigynere og Tatere. Som politisk-adminis-trativ betegnelse ble Romanifolket trolig brukt fr-ste gang i St.prp. nr. 80 (199798) Om samtykke tilratifikasjon av Europardets rammekonvensjon av

1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minori-teter (18. juni 1998).

P dette tidspunktet var betegnelsen Romani-folket alt tatt i bruk av taterne/romanifolket selv,blant annet gjennom etableringen av Romanifol-kets Landsforening i 1995. Betegnelsen ble alle-rede brukt p romanisprket i foreningsnavnetRomanimanus Skandinavia fra 1993.8 Senere er

Boks 2.3

Figur 2.2 Fra kjerre, hest og bt til bil og cam-pingvogn endringer over tid.

Figur 2.3 Et par med hest og vogn.

Figur 2.4 Et par med bil.

Figur 2.5 Campingvogn.

Alle foto: Fra Latjo Drom-utstillingen, Glomdalsmuseet.

8 Oslo byarkiv, PA A-70112 Ludvig Karlsen, romaniorganisa-sjoner.

20 NOU 2015: 7Kapittel 2 Assimilering og motstandbetegnelsen inntatt i navnet p andre foreninger.Tre av de fire foreningene som fr driftssttte frastaten per 2015, har romanifolk i navnet: Lands-organisasjonen for Romanifolket (LOR, stiftet2000), Foreningen Romanifolkets Kystkultur(FRK, stiftet 2005) og Romanifolkets Riksforbund(RRF, stiftet 2007). Ogs den fjerde organisasjo-nen, Taternes Landsforening (TL), het opprinne-lig Romanifolkets Landsforening (stiftet 1995 ogendret navn i 2005).

2.3.1 Omstreiferbetegnelsen

I strstedelen av perioden som utvalget har gran-sket, omfattet omstreiferbetegnelsen flere grup-per enn dem som i dag forbindes med taterne/

romanifolket. Omstreifere ble assosiert medbde en fremmed folkegruppe og en levemtesom stod i kontrast til mten flertallsbefolkningenlevde p. Ikke alle uten fast bopel ble regnet somomstreifere. Lsgjengere ble oppfattet somen egen kategori. Kriteriet for skille mellomdisse to kategoriene omstreifere og lsgjen-gere var frst og fremst reisemten.9

2.4 Historie og opphav

Taterne/romanifolket snakker et romanisprk,rotipa, med en grunnstamme fra det indiske spr-

Boks 2.4

Figur 2.6 Variasjoner fra innland til kyst (variasjoner i reisemte og tjenester de tilbd).

Foto: Latjo Drom, Glomdalsmuseet.

9 Haave 2015a.

NOU 2015: 7 21Assimilering og motstand Kapittel 2ket sanskrit, men med skandinavisk grammatikk.Sprket har lneord fra for eksempel gresk ogarmensk, men ogs mange ord fra tysk, noe somviser at folkegruppen har bodd lenge i det tyskeomrdet. Mange ser p reising som en viktig livs-nerve i kulturen. Reisingen er knyttet til handelog hndverk. En viktig del av kulturen har vrt tilpasse seg ettersprsel og behov i storsamfunnetog levere tjenester som samfunnet har etterspurt.Metallarbeid, musikk og yrker knyttet til hest harvrt og er sentrale.10

Sprsmlet om hvem tatere/romanifolk er, harvrt gjenstand for flere vurderinger. Ofte harsprsmlet vrt knyttet til folkegruppens opprin-nelse. Historisk har opphavsdiskusjonene vrtrelatert til politiske vurderinger av tiltak mot fol-kegruppen. Blant tatere/romanifolk i dag vektleg-ges ulike egenbetegnelser og ulike syn p opphav.

Uavhengig av syn p betegnelser og opphavregner tatere/romanifolk seg som en egen folke-gruppe med felles historie, sprk og kultur. Utval-get har i arbeidet erfart at tatere/romanifolk haren felles identitetsflelse. Ved gi taterne/roma-nifolket status som nasjonal minoritet har ogsnorske myndigheter anerkjent at de er en egen

10 Bergvist og Vigardt 2014.

Boks 2.5 Btreisende

Noen tatere/romanifolk levde og reiste langskysten av Vest- og Srlandet. Den spredtebosettingen gjorde at tatere/romanifolkkunne skaffe seg et levebrd med smhandelog varebytte i bygdene langs kysten, og detteer omtalt i rettskilder alt p slutten av 1600-tal-let. De btreisende var Europas enesteminoritet som reiste og bodde i bt, og levdeet nomadisk liv langs kysten som sjfolk oghandelsfolk. Etter andre verdenskrig ble sta-dig flere familier bofaste, og de siste btrei-sende flyttet p land rundt 1970. Selv ommange har fortsatt reise p smturer medbt om sommeren, er det tradisjonelle reiseli-vet med bt borte.

Kilde: Paulsen 2012.

Boks 2.6 Omtale

Kalt av storsamfunnet (eksonym)TaterOmstreiferFantSplintFark

Kaller seg selv (endonym)TaterRomanifolkVandriReisende/reisendesOmreisendes

Boks 2.7 De frste kildene

Frste gang taterne/romanifolket er omtalt iskandinaviske kilder, er i 1505. Da oppskte etstort flge danske kong Hans med et anbefa-lingsbrev fra hans nev, den skotske kongenJakob IV. Han omtaler de fremmede somegyptere og forteller at de i lengre tid har flak-ket om i Skottland, hvor de har oppfrt segfredelig. I 1511 dukket det opp et nytt flge, ogdet var trolig de som slo seg ned i Stockholmret etter. Sannsynligvis kom de til Norgeomtrent p samme tid. Kildene viser at motta-gelsen var vennligsinnet, og det samme gjren rekke kilder ved innvandringen til Vest-Europa p 1400-tallet. I Norden kom likevelutvisningsforordninger ganske raskt ettergruppens ankomst til omrdet, i Sverige i 1525og i Danmark/Norge i 1536.

Kilde: Minken 2014 og Latjo Droms hjemmeside.

Boks 2.8 Opphav

Med henvisning til tidligere forskning, spesi-elt sprkforskning, sies det i Stortingsmeldingnr. 15 (20002001) at romanifolket kan hasamme historiske opphav som rom, men atdet ogs kan dreie seg om en gruppe med etannet opphav, uten at dette er nrmere presi-sert.

Kilde: St.meld. nr. 15 (20002001) Nasjonale minoritetar iNoreg Om statleg politikk overfor jdar, kvener, rom, roma-nifolket og skogfinnar.

22 NOU 2015: 7Kapittel 2 Assimilering og motstandetnisk gruppe. Likeledes forstr forskere i dagdem som en egen etnisk gruppe. Med etniskgruppe menes her en gruppe mennesker som selvanser at de skiller seg fra andre p grunn av kultu-relle og sprklige srtrekk og/eller felles avstam-ming, og som ogs omgivelsene oppfatter som enegen gruppe. Etnisitet og etnisk identitet er sosi-ale, historiske og relasjonelle strrelser somhandler om hvordan mennesker forstr seg selvog hvordan de blir forsttt av andre. Etnisk gren-sedragning handler om forstelsen av et vi og etdem. Videre er en etnisk gruppe sjelden herme-tisk lukket, men utvikler seg i mte med samfun-net ved for eksempel kulturell og sprklig pvirk-ning og inngifte. Slike grensekryssinger finnes ialle etniske grupper.

2.4.1 Kategorisering og selvforstelse

I norsk sammenheng har det historisk vrt toperspektiver som har dominert synet p taternes/romanifolkets opphav. De frste kildene omtalertatere/romanifolk i Norden som sm grupper aveksotiske og langveisfarende mennesker. Mensnart ble folkegruppen fortolket p to mter avstorsamfunnet. De sees p den ene siden som enfolkegruppe med fremmed opphav, og p denandre beskrives de som innenlandske omstrei-fere. De to hovedretningene kan kalles en etniskog en sosiokonomisk fortolkningsmodell.11

Begge opererte i en sosialpolitisk sammenheng,og opphavsdiskusjonene har hatt stor betydning iutformingen av politikken overfor taterne/roma-nifolket.

Pionerarbeidet ble gjort av Eilert Sundt p1850-tallet, da han kartla de norske fantene.Sundt hevdet at folket bestod av to grupper avstorvandringer/tatere eller smvandringer/skyere med ulikt opphav som gradvis haddesmeltet sammen til en gruppe, fantefolket, p1800-tallet.12 I mellomkrigstiden ble den etniskefortolkningsmodellen en del av det rasehygi-eniske tankegodset. Dette fremgr blant annet avJohan Scharffenbergs kriminalanalyser, som varbasert p materiale fra Botsfengselet (videreomtalt i kapittel 4).

Sundts syn var lenge helt dominerende, menp slutten av 1940-tallet ble teoriene hans kritisertav teologen Kaspar Flekstad. I boken Omstreifereog sigynere: Studier over fantefolkets opprinnelse(1949) mente han tilbakevise at de norskeomstreiferne hadde sigyneropphav. Formlet

med boken var kriminal- og sosialpolitisk. Flek-stad mente at opprinnelsessprsmlet var av storbetydning for finne de riktige virkemidlene, ogdet ville vre enklere f dem bosatt dersom deikke ble knyttet til en sigynerarv. Fra den delviseraseorienterte vektleggingen av en ekte sigy-neravstamning fra 1800-tallet svingte dermed pen-delen i etterkrigstiden til pstanden om attaterne/romanifolket stammet fra den innenland-ske underklassen frembrakt av fattigdom, krimi-nalitet og sosial arv. Det betrakte noens yrkesom urlig var en av flere mter utstte ved-kommende p. Betegnende for tonen angitt iforskningen hadde bde Sundt og hans fremstekritiker Flekstad fengselsarbeid som utgangs-punkt. Taterne/romanifolket ble sett p som etsamfunnsproblem, og opprinnelsessprsmlethadde lenge betydning i kriminal- og sosialpolitik-ken. Etterkrigstidens kritikk av raseteoriene rok-ket ikke ved grunnlaget for assimilerings- ogtvangstiltakene overfor denne folkegruppen.

Anne Minken mener at begge perspektivenehar sitt utgangspunkt i de tradisjonelle fortolk-ningsmodellenes tvangstryer.13 Gjennom kilde-studier og slektsgranskning viser hun at tatere/romanifolk over et langt tidsspenn har hatt forst-elsen av tilhre en sregen folkegruppe, og atfremstillingene til Sundt og Flekstad var basert pen essensialistisk etnisitetsforstelse. Med dettemener hun en fastlst forstelse av en etniskgruppe som har hatt yrkestilpasning og kulturellfleksibilitet som viktige srtrekk for overleve.14

Sentralt for Minken er at etnisitet ikke handler omrent opphav og statiske grupper, men at en grup-pes selvforstelse formes av bde samtiden og ethistorisk forlp. Fremfor lete etter den renesigyneren eller den norske omstreiferen viserhun derfor til gruppens fleksibilitet i samspill medhvordan den er blitt fortolket av majoritetssamfun-net og hvordan den har forsttt seg selv.

Tater-/romanibefolkningen er i dag, somandre folkegrupper, mangfoldig. Et srtrekk vedidentiteten til tatere/romanifolk er en sterk slekts-tilhrighet. En annen viktig del av identiteten oglevesettet til tatere/romanifolk har historisk vrtknyttet til omreisende handel og hndverk, oftemed faste reiseruter.15 Selv om det i dag er etmindretall som fortsatt driver med omreisendehandel, er fremdeles reisingen en viktig del avidentiteten og kulturen. Dels kommer dette tiluttrykk gjennom en bevissthet om vre av rei-

11 Minken 2009, s. 13.12

13 Minken 2009.14 Minken 2009.15Minken 2009, s. 111. Schlter 1990.

NOU 2015: 7 23Assimilering og motstand Kapittel 2sendes slekt, og dels gjennom at man oppskerfellesskap av tatere/romanifolk p mter, stevnerog campingplasser, hovedsakelig i sommerhalv-ret.16 I dag bruker mange tatere/romanifolkbegrepet reisende(s) eller i noen tilfelle omrei-sende om folkegruppen. Begrunnelsen for rei-sing har imidlertid vrt i endring, fra handle om

arbeid og nring til handle om vedlikehold avdet sosiale fellesskapet og reisingens identitetsbe-varende og identitetsskapende funksjon. Selv omdet varierer hvor mye og hvordan romanisprketbrukes blant tatere/romanifolk, har det en sterkbetydning for identiteten.17

16

Boks 2.9

Figur 2.7 Mannsarbeid og kvinnearbeid.

Figur 2.8 Mann som driver hndverk.

Figur 2.9 Kvinne som driver hndarbeid.

Alle foto: Latjo Drom-utstillingen, Glomdalsmuseet.

17Aarset 2015. Ibid.

24 NOU 2015: 7Kapittel 2 Assimilering og motstand2.5 Fra omstreifere til nasjonal minoritet

P 1990-tallet ble det dannet flere interesseorgani-sasjoner, stiftelser og komiteer for taterne/roma-nifolket. For frste gang organiserte de seg poli-tisk i et strre omfang og stilte krav overfor myn-dighetene og andre deler av det norske samfunnetp vegne av gruppen. Samtidig hadde organiserin-gen p 1990-tallet rtter lenger tilbake. Bdeenkeltpersoner og organisasjoner var viktige pd-rivere for en kritikk av assimileringspolitikken.

Selv om det var betydelig skepsis blanttaterne/romanifolket i Norge til bli gitt statussom en nasjonal minoritet, var den kende aktivis-men en viktig del av bakgrunnen for at folket fikkdenne statusen i 1999.

2.5.1 Den tidligere organiseringen

Bde enkeltpersoner og organisasjoner blanttaterne/romanifolket har vrt viktige pdriverefor kritisere Norsk misjon blant hjemlse(Misjonen), stille krav til kirke og stat og hararbeidet for bedre taternes/romanifolkets livs-vilkr.

Den frste av norsk tater-/romanislekt somskrev bok om sitt eget folk, var Martin J. Mathias-sen Skou, som i 1893 utga Paa Fantestien. Skouvar opptatt av at det ikke var urolig blod somdrev taterne p veien, men behovet for over-leve i pakt med sine gamle yrkestradisjoner, hvorreisingen var ndvendig. Han var ogs opptatt av ta vare p romanisprket, og oversatte blant annettrosartiklene og Fader Vr til dette sprket. Fleretatere/romanifolk hadde kristen forkynnelse somdel av sitt virke.

En pioner i det tidlige arbeidet for taternes/romanifolkets rettigheter i Norge var Godin Hag-vald Nikolaysen (18821957). P 1920- og 1930-tallet dannet han sammen med flere andre to orga-nisasjoner med forml utgjre en motmakt motMisjonen. Landeveiens-Hjemlses-Union (1929)var en kristen forening for hjelpe taterne/roma-nifolket bde konomisk og ndelig, mens DeForsmtes Misjon (1933) var en evangeliskforening for tatere/romanifolk. Misjonens dav-rende generalsekretr, Ingvald B. Carlsen,advarte mot arbeidet og mot at folkegruppenskulle bosettes eller samles nr hverandre. Menden kristne organiseringen med husmter og fel-lesskap ga en viktig plattform for utvikling av selv-tillit, og for krav til Misjonen. Her ble det uttalt kri-tikk av Misjonens virksomhet, srlig mot barna,

Boks 2.10 Tater-Milla og Tater-Dronningen

I 1974 ble det gitt ut to biografier om de to ss-trene Tater-Milla, Jenny Emilie Pettersen, ogTater-Dronningen, Marie Lovinie Oliversen. Ibkene fortalte de om sine liv, romanisprket,kulturelle koder og mtet med storsamfunnet,og kanskje det viktigste: om kvinnens rolle.Biografiene er eksempler p populrlitteratursom har formidlet viktige fortellinger fortaltav tatere/romanifolk selv. Marie Lovinie del-tok i NRKs program Husker du i 1974. Husetetter Jenny Emilie er i dag et kulturminne iVler i Hedmark.

Kilde: Dagfinn Grnoset, Tater-Milla. Stor-Johans datter ogArvid Mller, Tater-Dronningen: Marie Lovinie StorJohans datter.

Boks 2.11 Tater-Milla

Tater-Milla har brukt sine egne skikker oghemmelige tegn. Nr hun var ute og reistep vinterstid, brukte hun svepa og slo tater-tegn i snen for at andre av folket henneskunne se hvor hun var p landsvegen. [] Patrejl heter slik merking p taterspr-ket.

Vi brukte knytte et dikklo trkle eller ei fille p en skigard, eller vi la engrankvist p vegkanten ved en gard. Detbetydde, at her bodde lakjoe gana, snillefolk, her kunne taterne trygt g inn L ethodetrkle p vegkanten og s noks uskyl-dig ut, var det ramme alvoret for taterne.De tok opp trkleet, og der sto det oftemoskron eller rakka dei mellom blom-stertrykkene eller i et hjrne. Det betyddelensmann og pass deg, og da var detbare lure seg unna vrigheta.

Kilde: Dagfinn Grnoset (1974): Tater-Milla. Stor-Johansdatter.men ogs mot bosettingspolitikken og arbeidsko-

NOU 2015: 7 25Assimilering og motstand Kapittel 2lonien p Svanviken. Godin Nikolaysen stiltedirekte krav til Misjonen og krevde like rettighe-ter som norsk borger og rettigheter for taterne/romanifolket som folk. Han var formet av sine per-sonlige erfaringer med tvangsassimileringen, ogbrukte disse erfaringene til formulere kollektivekrav. Han hjalp familier i mte med myndighe-tene, srlig for unng at barn ble tatt. Hanmente at denne politikken ville skape bitterhet oghat mot samfunnet.18

Godin Nikolaysens kristne arbeid og organise-ring av folket skulle forme videre generasjoner ogf stor betydning gjennom to av hans barnebarn,Ludvig Karlsen og Leif Bodin Larsen. Arven etterGodin Nikolaysen har dermed gjort seg gjeldendei den moderne organisering av taterne/romanifol-ket, i bde den politiske interesseorganiseringenp 1990-tallet og den kristne vekkelsen blanttatere/romanifolk p 1970- og 1980-tallet.

2.5.2 Politisk organisering og handling etter 1990

Det kan ogs trekkes en historisk linje fra denkristne organiseringen fra midten av 1970-tallet ogbegynnelsen av 1980-tallet til den videre politiskeorganiseringen p 1990-tallet.19

Den kristne vekkelsen dannet et grunnlag forkulturell og etnopolitisk organisering der bdestore stevner og mindre husmter var viktige are-naer for organisering av folket. P 1990-tallet bledet arrangert egne romanistevner og dannet flereforeninger som Romanifolkets komit, Romanifol-kets teltvirksomhet, Romanifolkets kristne felles-skap og Romanimanus Skandinavia. I 1993 dannetLudvig Karlsen sammen med flere, blant andrenvrende leder av Romanifolkets Riksforbund,Jim Karlsen, foreningen Romanifolkets kristneteltvirksomhet. De avholdt samme r det frsteromanistevnet, hvor sentrale personer i romani-vekkelsen i Europa deltok. I dette miljet ble detskrevet bker som fremhevet taternes/romanifol-kets liv og historie sett innenfra og romanisprketble lftet frem.

Utover p 1990- og begynnelsen av 2000-talletble det opprettet et stort antall interesseorganisa-sjoner for tatere/romanifolk. I 2004 registrerteRune Halvorsen 13 ulike organisasjonsforsketter 1990, og i lpet av det siste tiret, har flereforeninger kommet til og noen forsvunnet. Selvom kvinnene har spilt en viktig rolle som brereav sprk og kultur blant tater-/romanifolket, harde p grunn av en mannsdominert kultur i litengrad hatt lederposisjoner i organisasjonene. Sam-tidig har flere enkeltkvinner levert viktige bidrag,og fortjener lftes frem som betydningsfulle fortaternes/romanifolkets egenorganisering.

Organisasjoner som har basis i en nasjonalminoritet, kan, dersom de oppfyller noen kriterier,f driftssttte av staten. De m vre medlemsba-serte frivillige organisasjoner, som gjennom singenerelle virksomhet og konkrete aktiviteter iva-retar og representerer interessene til nasjonaleminoriteter, og fremmer dialog og samarbeid mel-lom nasjonale minoriteter, frivillige organisasjonerog offentlige myndigheter. Som nevnt over er det idag fire av tater-/romaniorganisasjonene som frdriftssttte fra staten. I tillegg finnes det flereforeninger som ikke mottar driftssttte. Selv omforeningene bare organiserer en liten del av folke-gruppen, er de viktige premissleverandrer imte med myndighetene og storsamfunnet.Foreningene har vrt sentrale aktrer for oppn

18

Boks 2.12 Ludvig Karlsen

Ludvig Walentin Karlsen (1935 2004) var enevangelist innen pinsebevegelsen. Han ogkona Lise Karlsen grunnla i 1983 StiftelsenPinsevennenes Evangeliesenter, som er ethjelpetiltak for personer som lever med rus.Ludvig Karlsen ga i 1993 ut Romani-folkets ord-bok. I lpet av 1990-tallet stod han bak flereromaniforeninger og romanistevner. I 1997 blehan tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull forsitt samfunnsengasjement. Da Karlsen dde i2004, ble han begravet p statens bekostning,og i 2012 ble han stemt frem som en av denorske personene som ble avbildet p halen tilet av Norwegians fly.

Boks 2.13 Leif Bodin Larsen

Leif Bodin Larsen (19362006) var grunnleg-geren av Romanifolkets Landsforening/TL i1995. Leif Bodin Larsen var p slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet svrt aktivi kampen for taternes/romanifolkets opp-reisning og rettigheter.

19Bergkvist og Vigardt 2015a. Bergkvist og Vigardt 2015b.

26 NOU 2015: 7Kapittel 2 Assimilering og motstandpolitiske ml, inkludert unnskyldning for overgre-pene mot folket fra Den norske kirke og regjerin-gen, status som nasjonal minoritet, endringer iregelverket for billighetserstatning som gjordedet enklere for tatere/romanifolk innfri kraveneom individuell erstatning, og opprettelsen av kol-lektive erstatninger som en oppreisning for over-grep mot gruppen.

Flere enkeltpersoner og organisasjoner hargjort et pionerarbeid med ta opp srlig Misjo-nens overgrep, og da spesielt med tanke p belyse historien med barna som ble fratatt forel-drene og overgrep ved barnehjemmene og konse-kvensene som dette har hatt. Prosjekt Opp-reisning og Wigdis Larsen-Ross har spilt en sen-tral rolle for f kommuner i Norge til etablereoppreisningsordninger for tidligere barneverns-barn, og disse ordningene har vrt viktige ogsfor personer som har sttt under Misjonensomsorg. I en tidlig fase av den politiske organise-ringen fremmet blant andre Romani Interesse- ogRettsikkerhetskomit (etablert 1994) kravet om atarkivene til Norsk misjon blant hjemlse skullepnes for innsyn og granskning. De argumenterteogs for at romanisprket burde bevares, og for atde som hadde vrt utsatt for overgrep p barne-hjem og under opphold p Svanviken, skulle ferstatning. Roger Rydberg ga ut heftet Uten livetsrett. Flyktning i eget land (1994) og deltok i TV2sdebattprogram samme r. En annen av de tidligetalspersonene var, som nevnt over, Leif Bodin Lar-sen. Han kjempet for oppreisning og anerkjen-nelse av taterne/romanifolket som etnisk minori-tet og kan sees p som en av de viktigste aktrenei den politiske organiseringen blant dem p 1990-tallet. I 1995 startet han Romanifolkets Landsfore-ning som en interesseorganisasjon med formlom opplysning og rettigheter for gruppen.20 I2005 skiftet organisasjonen navn til TaternesLandsforening (TL).

Tater-/romaniorganisasjonene har siden begyn-nelsen av 1990-rene engasjert seg og ftt gjen-nomslag p en lang rekke omrder. Bde regjerin-gen og kirkens unnskyldninger til taterne/roma-nifolket for tidligere overgrep kom i stand etterbetydelig ptrykk fra mange enkeltpersoner ogorganisasjoner. I frste halvdel av 1990-tallet stilteflere seg bak kravene om at Misjonens arkiv mttepnes, og at myndighetenes assimileringspolitikkmtte granskes. Et konkret resultat av dette var atSosialdepartementet i 1995 bevilget midler til et

delprogram om forskning p taterne/romanifol-ket gjennom Norges forskningsrds programVelferd og samfunn.

Tater-/romaniorganisasjoner har ogs enga-sjert seg, i kampen for oppreisning og kompensa-sjonsordninger. Blant de sentrale var Romanifol-kets Landsforening ved blant andre Leif BodinLarsen og Stiftelsen Romanifolket ved WilhelmHolm sammen med advokat Jens ChristianThune, forsker Hedda Giertsen og forfatter/jour-nalist Jahn Otto Johansen. De pekte p behovetfor at tatere/romanifolk som trengte det, burde fhjelp til utforme erstatningssknader. I 2004 bledet opprettet en srordning for tatere/romanifolkunder rettferdsvederlagsordningen. Samme rbesluttet Stortinget at det skulle opprettes et fond,som fra oppstart i 2007 ble kalt Romanifolkets/taternes kulturfond. Ved oppstarten var TaternesLandsforening (TL) og Landsorganisasjonen forRomanifolket (LOR) representert. Etter 2004 varTL ved Holger Gustavsen og Anna Gustavsen ogLOR ved Bjrn Jansen pdrivere og medvirket til utforme vedtektene til fondet. Fondet skulleblant annet gi veiledning til dem som ville skeom erstatning for tidligere overgrep.

Et tredje felt hvor organisasjonene har spilt enviktig rolle og ftt gjennomslag, er kravet om atmyndighetene m bidra til sttte gruppenssprk og kultur. Dette har blant annet frt til LatjoDrom-utstillingen p Glomdalsmuseet som pnet i2006. Etableringen av Romanifolkets/taternes kul-turfond hadde ogs som sikteml gi sttte tilprosjekter som kunne fremme og formidle folke-gruppens sprk og kultur. Romanifolkets Lands-forening tok i 2002 initiativ til prosjektet Taterfol-ket fra barn til voksen: et skole- og kulturpro-sjekt, som ble gjennomfrt i 20042009 i samar-beid med blant annet Hgskolen i Sr-Trndelagog Dronning Mauds Minne.

Under davrende statsrd Bjarne HkonHanssens besk p Glomdalsmuseet i 2007 la Hol-ger Gustavsen frem forslaget om en gransknings-kommisjon som skulle se p tidligere politikk ogvirksomhet overfor taterne/romanifolket. I 2009ble dette forslaget ogs fremmet i Helsingforsko-miteens rapport, som vurderte visse sider vedpolitikken i lys av menneskerettighetene.

De ulike tater-/romaniorganisasjonene deltoki 2009 p Falstadseminaret der deltagerne samletfremmet kravet om en offentlig granskning avpolitikken overfor gruppen. Disse initiativene ernrmere omtalt i kapitlene 5 og 6 av NOU-en.

20 Romanifolkets Landsforening 1997.

NOU 2015: 7 27Assimilering og motstand Kapittel 22.6 Oppsummering

Utvalget ser det som sentralt belyse taternes/romanifolkets selvforstelse og aktive rolle i his-torien for oppfylle mandatet om legge etgrunnlag for en forsoningsprosess mellom folke-gruppen og storsamfunnet.

Taterne/romanifolket har en 500 r lang histo-rie i Norge, og har opp gjennom historien blittomtalt med ulike betegnelser av myndighetene.P 1800-tallet var fant og tater mest vanlig,mens p 1900-tallet ble omstreifer den politisk-administrative betegnelsen som ble brukt av nor-ske myndigheter.

I dag bruker tatere/romanifolk selv ulikebetegnelser om folkegruppen. Mens noen fore-trekker betegnelsen romanifolk, foretrekker

andre tater. Svrt mange omtaler seg selv somreisende(s).

P 1990-tallet dannet tatere/romanifolk flereinteresseorganisasjoner, stiftelser og komiteer.For frste gang organiserte representanter for fol-kegruppen seg politisk i et strre omfang og stiltekrav overfor myndighetene og andre deler av detnorske samfunnet p vegne av gruppen. Samtidighadde organiseringen p 1990-tallet rtter lengertilbake. Bde enkeltpersoner og organisasjonerhar vrt og er viktige pdrivere for en kritikk avassimileringspolitikken og har krevd anerkjen-nelse som gruppe, like rettigheter og at myndig-hetene tok et oppgjr med fortidens undertryk-kende politikk.

Boks 2.14

Figur 2.10 Bjarne Hkon Hanssen, Mari My-stad, Holger Gustavsen og Anna Gustavsen p Glomdalsmuseet 6. desember 2007.

Foto: Glomdalsmuseet.

Figur 2.11 Kai-Samuel Vigardt og Wilhelm Holm p Falstadseminaret 2009.

Foto: Bernt Eide.

28 NOU 2015: 7Kapittel 2 Assimilering og motstandFigur 2.12 Program for Falstadseminaret 2009.

NOU 2015: 7 29Assimilering og motstand Kapittel 3Kapittel 3

Grunnlag for utvalgets vurderinger

I dette kapitlet klargjr utvalget frst (3.1) visseetiske forutsetninger og dilemmaer som ligger tilgrunn for dets vurderinger og konklusjoner. Men-neskerettighetene gir viktige retningslinjer forutvalgets arbeid, slik det fremgr av dette kapitlet.Deretter (3.2) presenteres de internasjonale for-pliktelsene som er mest sentrale for utvalgets vur-deringer i lys av menneskerettighetene. Herbeskrives ogs nrmere hvordan menneskeret-tighetsvernet har utviklet seg, og hvordan men-neskerettighetene ikke bare er juridisk bindende,men ogs politisk forpliktende. Denne delen leg-ger dermed et grunnlag for utvalgets vurderingerav funn i lys av spesifikke menneskerettighetersom juridiske normer senere i utredningen.

3.1 Etiske forutsetninger og dilemmaer

Staten har i vr tid en plikt til pse at menneske-rettigheter ikke krenkes, herunder at nasjonaleminoriteters rettigheter blir ivar