av jakob traasdahl - ekris.netekris.net/bladet/2011/nr.3.pdf · av jakob traasdahl men vi håpet at...

Alt av nåde! Men er det avnåde, da er det ikkemer av gjerninger,ellers blir nådenikke mer nåde»Rom. 11,6.

September 2011 10. årgangNr. 3

Israels sanne håpAv Jakob Traasdahl

Men vi håpet at Han var den som skulle forløse Israel. Luk. 24,21

Det går dem da som det gikk jødene,som vel ventet Messias - men ikke enslik Messias som den som kom. Ogderfor forkastet de Ham til sin ulykkeog ødeleggelse. Og likevel kunne ikkeGuds ords forutsigelser passe på noenannen enn den foraktede nasareer. Se på disse to (les i Luk. 24), somtrøstesløse og ulykkelige dro seg til-bake fra skueplassen for deres skuf-fede håp. «Vi håpet at Han var densom skulle forløse Israel,» sa de. Nåvar deres forventninger gravlagte, oglikevel ble deres hjerter brennende idem, da den ukjente medvandrer utlaSkriftene for dem og beviste, at Kristusmåtte lide og dø, dersom Ordet skullegå i oppfyllelse. Se her! - slik går det også medbedrøvede sjeler nå til dags. De går ogventer på Jesus, men Han kommeraldri som de venter Ham. Likesomjødene ventet på en jordisk hersker

som skulle fri dem fra det romerske åk,venter disse på en hersker, som på enhemmelighetsfull måte skal åpenbaresin herskermakt i deres hjerte, så dekan føle seg glade og lettet fra sinebyrder, få makt til å seire over syndenosv.

et er de trøstesløse synderes største ulykke, at de kommer til Ordet med forutfattede meninger.

Merk - da først vil de tro på Ham,når de slik har erfart Hans makt. Mende skal aldri få erfare Hans makt pådenne måte - for de stiller saken bakfrem og vil ha virkningen før årsaken.

Nei, «Guds Ånd skal ta av mitt ogforkynne dere,» sa frelseren. Han skalforherlige meg, d.e. Den Hellige Åndmå lede oss til en frelser, som alleredehar fullbrakt frelsesverket utenfor ossog lære oss å motta Ham som sådan. Først da kommer virkningen - førstda blir syndebyrden borte fra hjertet ogsamvittigheten, når vi erkjenner og trorden sannhet, at Kristus var det Gudslam, som «bar verdens synd» og i sindød «naglet skyldbrevet fast tilforbannelsens tre.»

2 Alt av nåde!

Jesu bønn for Peter!Av Ivar Eftevand

Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Luk. 22,32a.

likegyldighet, osv., så fører dette til atvi begynner å skamme oss for å be-kjenne at vi er troende, og tror på Jesus

Golgata kors, gjennom øversteprest-enes gård - Han bad ikke om at Peter

ed nærmere ettertanke av denne bønn som Jesus bad for Peter like før Han føres inn i sin lidelsesvei til

skulle bli fri for fristelser eller prøvel-ser. Han kalte ham heller ikke Kefassom betyr Peter (Joh. 1.43), menbrukte navnet Simon. «Simon, Simonse: Satan krevde å få dere i sin vold,for å sikte dere som hvete.»(v.31). Her var vel ikke Peteralene, for han taler i flertalls form -de andre disiplene var også ibe-regnet. Men så sier Han: «Jeg bad for degat din tro ikke måtte svikte.» (v. 32). Han trengte forbønn av den grunn athan alltid var så frempå ved alle anled-ninger. Han var en ledertype, svarte ogsnakket nesten for alle disiplene, uttalteseg om saker nesten uten å gjennom-tenke følgene. Slike personer er alltidutsatte ifølge Jesus uttalelse.

Er det selve kornet i hveten Satan erute etter, billedlig talt? Eller er haninteressert i agnene, det ytre skalletsom faller av i den vanlige renselses-prosessen? Han vet at det er ikke sålett å angripe den indre kjernen, menkan han få overbevist oss at det er såmye som feiler i det ytre jeget, så somvåre svakheter, feilgrep, sløvhet og

Vi blir tause. Da er det ikke langt fralignende tilfelle som for Peter. Jegkjenner ikke dette mennesket, be- nektet Peter overfor tjen- estepiken i øversteprestens gård - eller skal vi kalle ham Simon. Det var det rette navnet i denne situasjon. Men når han svarte Jesus ved en annen anledning. Da Jesus spurte disiplene, hvem sier dere jeg er:Da svarte Peter: Du er Messias, denlevende Guds Sønn. Da bærer han,Peter, navnet med rette ifølge Jesusselv. (Se Mt. 16,15-19). Peter fikk en veldig stor lærdom avdenne ydmykende prøvelse, da hanhørte hanen gol, og så blikket til Jesussom bar tornekronen. Da kom han Hansord i hu, og gikk ut og gråt bitterlig.(Luk.22, 61-62). Siden finner vi Peter på Pinsefestensdag (Ap.gj. 2) - da var han en helt nyPeter, bevart i troen på Jesu bønn. Medstor frimodighet, fylt med Den HelligeÅnd, stod han frem, talte og vitnet ogunderstreket for hele folket at det somskjer her i dag er oppfyllelsen av profe-ten Joels ord som forut har forkynt, atdenne Messias måtte lide og dø, menoppstå på den tredje dag.

Frittstående tidsskrift på luthersk grunn 3

Vi som vandret sammen med Hamher, er vitner om det, og nå utgyder Hansin Ånd over oss som dere både ser oghører og som Han lovet oss før sinhimmelfart. (Les Peters tale).

Går vi så til Peters brever, finner vivirkelig den gjenfødte Peter, som løfterblikket og skuer et levende håp ved JesuKristi oppstandelse fra de døde. Ikkenok med det, han ser en uforgjengelig,usmittet og uvisselig arv som er gjemt ihimmelen. «Dere som ved Guds makt blir holdtoppe ved tro, til den frelse som er ferdigtil å bli åpenbaret i den siste tid. Derforjubler dere av glede, selv om dere nå enliten stund, når så skal være, har sorg imange slags prøvelser. Dette skjer forat deres prøvede tro, som er langt merkostbar enn det forgjengelige gull – somjo lutres ved ild – skal finnes til lov ogpris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.Ham elsker dere, enda dere ikke harkjent Ham. Ham tror dere på, enda derenå ikke ser Ham. Og dere fryder deremed en usigelig og herliggjort glede, nårdere vinner frem til endemålet for derestro: sjelenes frelse.» (1 Pet.1,3-9).

Til slutt vil jeg ta frem dette, at Jesussitter ved Guds høyre hånd i himmelenog ber for oss. Vi siterer hva Paulusskriver i Rom. 8,34: «Hvem er den somfordømmer, Kristus er den som er død,ja, hva mer er, som også er oppstanden,som også er ved Guds høyre hånd, somogså går i forbønn for oss.» Hva berHan Faderen om for oss?

Leser vi Jesu avskjedsbønn sam-men med disiplene i Joh. 17, så ser vihva Han bad om den dagen, og dennebønn står ved makt den dag i dag. Visiterer ofte Jesu ord. «Himmel og jordskal forgå, men mine ord skal ingen-lunde forgå.» (Mt. 24,35). Så ogsåmed denne bønn. «De ord som du gav meg (HelligeFar), har jeg gitt dem. Og de har tattimot dem og kjent i sannhet at jeg erutgått fra deg. Og de har trodd at duhar utsendt meg.» (v.8). «Hellige Far! Bevar dem i ditt navn,som du har gitt meg, for at de kanvære ett, likesom vi er ett. Jeg berikke om at du skal ta dem ut av ver-den, men at du skal bevare dem fradet onde.» (v.11og15). Så kommer vi til et meget viktig ord:«Men jeg beder ikke for dissealene, men også for dem som vedderes ord kommer til tro på meg.Hvem er så di?» (v.20). Det er du og jeg som er kommet tiltro på Jesus Kristus ved deres ord.Enten ved å lese i Det Nye Testa-mentet, Evangeliene, Apostlenesgjerninger, elle brevene, er det Jesuord de har formidlet til oss. Eller dugår på et møte og hører Guds ord for-kynnes ut fra Bibelen. Derfor tror jeg at Kristus Jesus berogså for oss som Han bad for Peterat hans tro ikke måtte svikte. Det vilsi at Han beder at vi ikke må mistetroen på at Jesus Kristus er verdensfrelser. At Han har sonet vår synd, ogat du ved troen på Ham får det evigeliv. Alt dette er av nåde.

4 Alt av nåde!

Evig nåde!Chr. Møller

Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, slik du med edlovte våre fedre i fordums dager. Mika 7,20.

føler seg besværet og nedtrykte avderes synder og uverdige - ja mer ennuverdige til Guds nåde. Du dyre sjel, som så ofte har for-undret deg over om det på hele jordenfinnes noe så grunnfordervet vesensom du er - noen som må dras med såforskrekkelige, så opprørende synder,lyster og begjæringer som du. Av disse drives du dessverre også nåog da hit og dit, så du gjør det som duikke vil - hør du, som mener at du eraldeles uten like, du har også en Guduten like, som forlater synder, virkeligesynder - ja, du har en Gud som kan ogvil hjelpe deg i all din nød. Du må gjerne bekjenne deg å væreden største blant syndere - ja, aldeles

ulegelig ond - det er så sant hva dusier. Du har ikke drømt deg til dinerfaring - det er nok som du sier, ogenda verre. Men nå har du også enGud, for hvem ingenting er umulig, enGud som hjelper og frelser deg fradøden, og som vet råd også for dinaller verste elendighet. Profeten taler jo om misgjerninger ogovertredelser, som forskrekker ogengster din samvittighet? Det er jo dinesynder, som er så truende og fordøm-mende. Tenk da, Gud har virkelig tattbort dine synder, og det lenge før dutenkte på å bli kvitt dem. Han har fraevighet av et slikt hjerte uten like motoss, at man kunne bli opptent av gledeog ønske å snart komme til Ham iHans herlighet og der takke og loveHam for Hans evige nåde og kjær-lighet.

En kristen blir man, når hjertettror og sier: Kristus er en kjærligog god Frelser!

Envher kristen skal vite atsyndenes forlatelse er den enesteveien til salighet.

M. Luther

er er en tekst som passer for alle elendige - en tekst som taler om, hva Gud vil gjøre med alle som


ForløsningsstundenAv Lauritz Larsen

Les: Luk. 21, 25 – 36

Denne gjenkomstens dag er forløs-ningens dag for Guds folk. Da skalogså vi åpenbares med Ham i herlig-het. Derfor, la oss være glade i håpet.

- Er vi Guds barn, da har vi et lev-ende håp om herlighet hos Gud. Viventer på vår evige arv, den fullkomnesalighet hos Faderen og Sønnen ogDen Hellige Ånd. Da skal Guds freds-tanker med oss bli til fullkommenvirkelighet.

- Derfor er Herrens gjenkomstmenighetens salige håp. Under tidenstrengsler, under alle våre troskamper,under livets stormer er det usigeligtrøstefullt å vite, at

alt står i Guds hånd,

og at alt er i bevegelse for å frem-skynde Menneskesønnens dag.

Alt er i bevegelse, når Herren kom-mer, alt i naturens rike og i menneske-verdenen: Det skal skje underfulle tegni sol og måne og stjerner; og på jordenskal folkene bli grepet av angst og for-tvilelse når hav og brenninger bruser.

Mange mennesker skal da føle ennavnløs gru for det som kommer overjorden. De skal føle at grunnvollenryster under dem, og at jordisk eien-dom og verdslige gleder ikke har sikretdem lykken. Da skal de føle hvor for-ferdelig lettsindig det var, at de ikkefikk plantet sine føtter på frelsensklippe. - Men alle Guds barn skal glede segtil dagen, da Herren kommer igjen. Forda blir det sommer. Da skal livet ut-folde seg i sin kraft og ikke hemmesmer av kampen mot synden. Ikke mernoen fristelser til utroskap mot Herren,til hovmod og ukjærlighet! Ingen sorgersom piner, ingen livets nød som gjør entrett, ingen tårer! Da kan ikke Satananklage oss mer. Og da er døden opp-slukt til seier.

Alt skal bli nytt. Det indre, skjulte livmed Kristus skal da åpenbares i all sinherlighet. Kjærligheten skal bli full-kommen og gleden i Herren uavbrutt.Freden skal være uten ende og allevåre tanker, vår vilje og vår fantasivære helt under Kristi herredømme.Da skal vi se og kjenne Jesus som Haner, ansikt til ansikt!

De mange millioner brødre og søstre,som er døde i Herren, skal da oppstå

erren taler her om sin gjenkomst. Da skal Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.

6 Alt av nåde!

med nye, forklarede legemer. Vårt for-nedrelseslegeme skal bli til et herlig-hetslegeme. Og vi skal bli

overkledde med vår himmelskebolig,

det nye oppstandelseslegeme. Da skal vi bo under den nye himmelog på den nye jord, hvor rettferdighetbor. Ingen urett pletter den, ingen krig,ingen fattigdom og undertrykkelse,ingen vinterstormer skal herje den.

Men er ikke dette fantasibilder! Nei,nei, det skal bli til salig virkelighet, nårJesus kommer igjen. Herrens ord er

inn i Guds rike gjennom mangetrengsler.

Korsveien er himmelveien. Johøyere syndflodens vann steg, destohøyere løftet også arken seg opp mothimmelen. Under trengslene løfterhåpet sine vinger. Når trengslenesbølger slår omkring oss, klynger vi ossfastere til frelsens klippe. Den rokkesikke. Herrens sterke løfter svikterikke. Trengslene er høststormen somdriver Guds folk til korsets ly. Jesus bliross under det alltid mer kjær. Og daheves vi opp til større frimodighet itroen, til inderligere bønn, til mandigerekamp, til større selvfornektelse, til merårvåkenhet. Jo mer vi ser på Jesus, troens opp-havsmann og fullender, dess mer «ret-ter vi oss opp» – dess freidigere går vidagen i møte, den store forløsningensdag. - Verden vil helst se nedad; den stir-rer på de forgjengelige skatter, den uslevinning, de atspredende fornøyelser.Men vi vil som Guds barn følge opp-muntringen og rette oss opp og

sannhet. Himmel og jord skal forgå,men Herrens ord skal ingenlunde forgå.

Gled deg da i dette håp! Rett deg oppog løft ditt hode; for din forløsningstunder til.

Men det er sant – forut for Herrenskomme vil det være mange slags nød ogtrengsler. Nettopp i den siste tid, nårGuds rike kjemper sin kamp medmørkets rike til ende, vil trengslenesbølger gå høyt. Ondskapens makter vilda gjøre sitt siste fortvilte stormangreppå Guds rike. Men allikevel skal vi ikke frykte, ikkemiste motet. Når Paulus skriver til dekristne i Rom, sier han ikke bare: «Værglade i håpet,» men også: «Vær tål-modige i trengselen!» Det samme sier også vi. Vi må gå

løfte hodene i været.

La oss da søke det som er der oppe,og ikke det som er på jorden! La osssøke Jesus og frelsen i Ham! La ossstå fast på frelsens klippe og vente påHam, som kommer i skyen med kraftog stor herlighet. For Hans gjenkomster vår evige forløsningsdag!


Blikkstille!Av Carl Ferdinand Wilhelm Walther f. 1811

Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste Hanseg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille. Mt. 8,26

som menighetens skip også nå har. Forogså nå finnes det for det første - Gud

vorfor er dere så redde, dere lite troende?» Se her er et bilde på de lemmer,

« dette oss en sørgelig håpløs utsikt? Måvi ikke etter dette frykte at menighetenlikevel skal endelig gå til grunne? Formå vi ikke i disse menighetens sistetider vente at alltid større trengsler,

skje lov! - ennå alltid sjeler som harforlatt verden og dens lokkendeherlighet. Sjeler som holder segtil Kristus, bekjenner Hamsom Guds Sønn og isin nød - selv når altmenneskelig råd oghjelp er uttømt - i sanntro roper til Ham: «Herre,frels oss!»

Men akk! Troskjempenes, troshelt-enes tid slik som vi så ofte treffer dem,særlig i de tre første århundrer og ireformasjonen er forbi. Vår tids troende er nesten uten unn-takelse svakt- og litetroende. Alleredemye mindre stormer enn stormen påden galileiske sjø, allerede mye mindreanfektelser og fristelser bringer nå dekristne til å vike og vakle. Skulle det nå bryte ut en blodigkristenforfølgelse, og de kristne ikkeblir sterkere i sin tro enn de nå er, så vilde aller fleste fornekte og falle fra.

Hvordan, mine kjære, åpner ikke

anfektelser og fristelser må komme? Jo, min kjære, vel må vi vente dette, men at menigheten derfor skal gå til grunne, det behøver vi ikke å frykte for. Kristus forkaster jo heller ikke de svakt- troende, slukker ikke

- Det er sant, Kristus sov da disip-lene i båten var i den største nød. Detsyntes visstnok derfor som om Kristusverken visste om eller aktet på sinedisiplers nød. Men det bare syntes slik.Kristus sov visstnok virkelig, men bareetter sin menneskelige natur - Han varog ble også nå Israels vekter som ikkesover eller slumrer - for etter sin gud-dommelige natur våket Han og så ved

ut den rykende tandeog sønderknuser ikke det knekkede rør.For Kristi båt på den galileiske sjø erikke bare et bilde på de farer sommenigheten svever i, men også på denbeskyttelse den står under. Og dette er det, jeg nå vil tale til dereom.

8 Alt av nåde!

den alt som nå skjedde, og dro omsorgfor at båten tross storm og bølger ikkeled skipbrudd, mens Han etter sin men-neskelige natur sov.

Han sov for disiplenes øyne bare forå teste og prøve dem. For å styrkederes tro ved anfektelser og vekkedem til bønn. Da Kristus derfor ble vekket ogsålegemlig av disiplene ved deres nødrop,da lot Han visstnok uten frykt hav-stormene fremdeles rase en stund, ogstilte først stormen i de bevende, litetroende disippelhjerter. Men så heter det: «Så reiste Hanseg og truet vindene og sjøen, ogdet ble blikkstille.» Dette var et ganske ubegripeligunder. Kristus viste seg ved det ogsåsom naturens herre. For visstnok skjerdet også stundom på naturlig vis at enstormvind på sjøen legger seg - men datårner havets bevegede, skummendebølger seg ennå alltid i lengre tidetterpå, og kommer først litt etter litt tilro, etter at vinden for lengst har lagtseg. Men så snart Kristus - somMarkus forteller - hadde ropt til vindenog havet: «Ti! Vær stille!» Straks bleogså begge ganske stille. Den før såhylende storm tidde, den før så brus-ende sjø forstummet og forvandlet segtil en klar speilflate, som bare denklarnede kveldshimmel med sineblinkende stjerner smilende speilet segi, og båten fløt igjen rolig lik en svanegjennom de glattede vann. Derfor

ropte også alle som var i båten, fulle avforundring: «Hva er dette for en, sombåde vinden og sjøen er lydigemot?»

Her har vi da det siste bilde påmenigheten også i vår tid. Det eruutsigelig trøstefullt. For vi ser avdette, at om enn menigheten nå lignerKristi båt på den galileiske sjø - om nåenn hele verden med alle dens mektigeog lærde, lik et hav pisket av storm-vinden, overfaller menighetens båt, ogdens undergang derfor synes å væreuavvendelig - om det enn synes somom Kristus også nå sover ved roret, ogsom om altså nettopp Kristus selv medsitt ord var til hinder for menighetenseneste mulige redning - om enn selvemenighetens lemmer nå er nokså litetroende og allerede i fortvilelse roperut: «Herre, frels oss! Vi går under!» -ja, om enn mange nå fulle av fortvilelsespringer ut av menighetsbåten og igjenstyrter seg i verdens hav så har vilikevel ingen grunn til å frykte ogforsake. Kristus er i vår båt, og etter singuddommelige allvitenhet, allmakt ogomsorg sover Han ikke. Når Hanstime er kommet vil Han stå opp, refsevåre lite troende og si til verdens vindog hav: «Ti! Vær stille!» Da vil det bliblikkstille, og menighetens båt vil trium-ferende løpe inn i himmelens havn. ForKristus har lovt: «På denne klippe -Han mener nemlig seg selv - vil jegbygge min menighet, og dødsrikets


porter skal ikke få makt over den.»«Se, jeg er med dere alle dager inn-

ingen frelser, likesom det fordum ikkevar noen redning utenfor Noahs ark.

til verdens ende.»

Å, mine kjære, så for-sak da heller ikke i den-ne siste mørke tid. Forlat ikke menighet-ens båt fordi dere mener at den likevelsnart vil gå under. Dere vil ellers evigangre det - for utenfor denne båt er det

Og likesom Noahs ark lykkelig styrte gjennom syndflodens bølger og endelig vel bevart landet på Ara- rats fjell, slik vil ogsåmenighetens båt lykkelig seile oververdens stormfulle hav og endelig landepå den guddommelige nådes evige fjell.

Kom!Av Svend Walnum f. 1816

Så sa Han til sine tjenere: Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudtevar den ikke verd. Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet allesom dere treffer på. Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammenalle dem de fant, både onde og gode.

for å innby til kongesønnens bryllup. Dehar innbudt både de budne og dem somennå ikke hadde hørt gledens budskapom Guds kjærlighet i Kristus og derforsatt i dødens land og skygge. De samletbåde dem som var dypt falne og beryk-tede syndere, og dem som blant men-neskene hadde et godt rykte, både demsom var oppriktige for Herren, ogmange som var hyklere. De skulle blived å utføre den store gjerning, somhimmelkongen hadde utsendt dem til,inntil evangeliet er forkynt for hele

skapningen, og «bryllupshuset er fullt avdem som sitter til bords» - for den HerreKristus har kjøpt hele Adams slekt til sineiendom, og den himmelske Far vil ikkenoen synders død, men at alle skal kom-me til omvendelse og leve. Han vil sågjerne at hele slekten skal bli Sønnenselskede brud. Slik har da Herrenstjenere også kommet til vårt land, og imer enn 1800 år har de i Jesu navninnbudt vårt folk til å komme til det storebryllup. Ja, vi er alle på det kjærligsteinnbudne av Herren, innbudne fra vårtidligste barndom og inntil denne stund,da vi atter hører Hans lokkende røst:«Kom til bryllupet!»

errens tjenere har etter Hans be- faling i mer enn 1800 (nå 2000) år gått ut rundt omkring til folkene

10 Alt av nåde!

Den trofaste løftegiver!

Han er trofast som gav løftet. Hebr. 10,23

Kom i hu ordet til din tjener, som du har gitt meg å håpe på! Slm. 119,49

Kom meg i hu etter din miskunnhet,Herre, for din godhets skyld! Slm. 25,7

J.R. MacDuff

Og jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen talsmann, for atHan skal være hos dere for evig, Joh. 14,16

måtte finne mer og mer inngang hosmeg! Alt er forgjeves uten din gjenfød-ende kraft. «Det er Ånden som gjørlevende.» (Joh. 6,63). «Ingen kan si:Jesus er Herre! - uten i Den HelligeÅnd.» (1 Kor. 12,3). Minsjel! Er ikke grunnen til din ringefremgang, dine hyppige avvikelser, dinvaklende gang og dine fall, at du ikkehøyt nok skatter og ikke med merinderlighet ber om nådens Ånd? Så beda om Hans rike utgytelse.

«Jeg vil utgyte min Ånd over altkjød» (Joel 3,1), er forvarselet om dettusenårige rikes herlighet. Herre Jesus! besøk i din nåde mittarme fortørrede hjerte, slik som dufordum besøkte dine bedrøvede dis-ipler - ånd på det og si: «Ta imot DenHellige Ånd!» (Joh. 20,22). Av alle gaver er denne den mek-tigste, og likesom himmelens sol kanalle nyte den, når de bare vil be omden - for Herren har selv sagt: «Hvisda dere som er onde, vet å gi deresbarn gode gaver, hvor meget mer skalda den himmelske Far gi Den HelligeÅnd til dem som ber Ham.» (Luk.11,13).

elsignede nådens Ånd! Hvor ofte har jeg ikke stått deg imot og bedrøvet deg, og likevel ar-beider du fremdeles på meg! Å, at du


Frelsens velsignelse i KristusAv G. L. Tangen

Les: Gal. 3, 10 – 14

Del 2

gjenløsning!» Gud skje lov! – du kan fådel i den.

Men merk, bare da, når du mottarHans frelse. Fangen er frikjøpt fra denstund den krevde løsepenge er tilveie-brakt og tilbudt ham, men mottar handen ikke, bruker han den ikke, så blirhan jo ikke fri, men vedblir i sin bundne,ulykkelige stilling.

engang to vakte og bekymrede kvinnerfor meg, idet de var i stor samvittighetsangst, klaget bittert sin nød, mens hetetårer rullet nedover kinnene. «Her stårdet likevel i grunnen vel til» – falt jeginn – «dere føler og erkjenner jo, hvaGuds ord vitner om dere, at dere erovertredere av loven og skyldige tildens straff. Men så trenger dere riktigtil Kristus, og sannelig, Han skal frelseog forløse dere. For Han har oppfyltloven i våres alles sted, Han har liddderes syndestraff, tatt bort all Gudsvrede over dere; dere skal ikke gjørealt dette om igjen - nei, dere er frelst iHam. Nettopp derfor led Kristus, for atdere og alle slike som er trykket ogfordømte av loven skulle løses og fådel i frelsen. For slik står det: Kristuskjøpte oss fri, for at – merk for at! –Abrahams velsignelse kunne kommeover hedningene i Kristus Jesus. Israel og hedningene, alle og enhverer ved Kristi blod kjøpt fri fra loven; -de behøver ikke å ha holdt den for å blifrelst og få Abrahams velsignelse; -den velsignelse eller den frelse, somble tilsagt Abraham. Og til Abraham lød løftet slik: «I degskal alle jordens slekter velsignes!» (1Mos. 12,3) – altså alle, alle er av Gudfor lenge siden regnet med, bestemte tilå få frelsens velsignelse blott ved troen

g nå, kjære leser, hva sier du til det? Å, måtte du nå brennende ønske: «Gid jeg kunne få del idenne Kristi velsignelse, i denne Hans

Og bare altfor mange mennesker blirstående under lovens forbannelse,ulykkelige og fredløse, skjønt de virke-lig er kjøpt fri av Kristus. Hvorfor?Fordi de ikke mottar den tilbudte frelse,ikke bruker den tilbudte løsepenge forsin egen del. Men du – motta den, bruk den endelig!Hvordan skjer da dette? Jo ved det, atdu tror, tror og forlater deg på detteKristi gjenløsningsverk, tror at Han, daHan led forbannelsen for oss, nettopptok bort din forbannelse og vant degGuds nåde og vennskap, - du er fri-kjøpt, du er frelst i Ham! «Men tør jeg tro dette, at jeg er frelst?Jeg har jo så skammelig fortørnet Gud,jeg har ingen kjærlighet, jeg er ond og blirverre for hver dag,» slik innvendte

12 Alt av nåde!

på Kristus – uten egne gjerninger, utennoen som helst egen verdighet ellerfortjeneste.» Jeg sa videre: «Som Abraham gjorde,så gjøre også dere!» Og hvordan barhan seg ad? «Abraham trodde Gud, ogdet ble tilregnet ham som rettferdighet»(Rom. 4,3). Ja, som den troendeAbraham blir også dere velsignet med

grav. – Nu er jeg Gud i vold Trossslangen tusenfold! La ham kun stå Ogse meg gå Med frihetspurpur kledningpå! Hvor gjør det godt i bryst Å følgeJesu røst På sannhets sti, Alt ondtforbi, Til himlens sorgenfri!»

Og likevel vil selv de rettferdige føle,at det ikke er så lett å komme forbi alt

Kristi rettferdighet, dere får syndenesforlatelse, barnekår hos Gud,Hans vennskap og velbehagog ro i deres samvittighet –ikke for deres, men for Kristiskyld.» Ved å holde frem dette lys-net det for hine bedrøvedekvinner, og de sa halvt smile-nde under tårene: «Nei, hvorforunderlig, vi har gått herog sett på oss selv og tenkt,at vi selv måtte gjøre noe tilvår frelse, men nå ser vi, alt er alleredegjort av Kristus – alt det som Gudkunne kreve. Jo, nå tør vi virkelig tropå Kristus, at vi ved Ham har våresynders forlatelse og en evig rettferd-ighet. Gud skje lov! – slik forløses snartden ene, snart den annen, når de hørerog tror Kristi gjenløsning. Hvor slikesynes at de skylder Kristus alt - hvorvil de ikke glade og takknemlige synge: «Guds Sønn har gjort meg fri FraSatans tyranni, Fra syndestand, Fralovens bann, Fra dødens skrekk oghelvedbrann. Min Jesus lagde seg Imellom Gud og meg, Seg undergavMin syndestraff Til smerte, død og

ondt, og aller verst å få makt og herredømme over det verste onde: Synden.

Hvordan skal syndens herredømme bli brutt i hjertet og et nytt hellig vesen skapes? Frykt ikke! Atter har Gud her sørget vel for oss. For det heter

Rettferdighet og syndenes forlatelseer bare den ene side av den lovedevelsignelse, den annen side av velsig-nelsen, summen av all Guds velsig-nelse, er: - løftet om Ånden ved troen. Herligere kan vi ikke velsignes enn,at den høye og opphøyde vil bo i vårehjerter, at Den Hellige Ånd vil innvieoss til sine templer. «Åndens løfte,» ernå det samme som «den lovede Ånd.»Slik nevnes her Den Hellige Ånd, fordiHan så vel av Det Gamle Testamentesprofeter som især av Jesus selv oftereer blitt lovt oss – se Joel 3,1-3, Jes.32,15 og 44,3, Esek. 36,26, Joh. 14,16-17; 16,13 o.fl.st.

videre i vårt avsnitt: Kristus ble en forbannelse for oss - for at vi ved troen skullefå Ånden som det var gitt løfte om.


Den Hellige Ånd er lovt deg, kjærevenn, du skal få Ham i ditt hjerte, mensom Paulus sier til slutt med stort etter-trykk: «ved troen,» utelukkende vedtroen, ikke ved gjerninger. Og når DenHellige Ånd er kommet inn i hjertet, vilHan ikke være uvirksom – nei, menutøve et salig verk i deg, virke til atfrelsens velsignelse trenger igjennomhele ditt liv og vesen. Ånden vil virkenettopp det som du savner av godt ogskulle ha. Er ditt hjerte tørt og ditt livufruktbart, så skal ikke dette varelenger enn, «inntil Ånden fra det høyeutøses over oss,» da skal hjertelivet oghele din vandel forandres, da skalørkenen bli til en fruktbar mark, «ogden fruktbare mark aktes som skog.» Derfor, «frykt ikke!» – sier Herren,«for jeg vil øse vann over det tørste ogstrømmer over det tørre. Jeg vil utgytemin Ånd over din ætt og min velsig-nelse over din etterslekt» (Jes. 44,3). Når Åndens strømmer faller på ditthjertes åker, vil du feste dyp rot iHerrens vingård, du vil bli den plant-ning som Faderen har plantet, du blirav disse «rettferdighetens terebinter,Herrens plantning til Hans ære» (Jes.61,3), som Gud ser på med lyst. Ja,Ånden virker som en ny himmelsk saft,som forfrisker og fornyer hele dittvesen. Han renser ditt hjerte, gjenføderdin ånd og skaper et nytt liv, og denneSønnens Ånd i ditt hjerte lærer degbarnlig og trøstig å be til Gud og si:«Abba Far!» Og sannelig, både i dittindre vesen og ytre liv kjennes Åndens

salige frukt. «Men Åndens frukt erkjærlighet, glede, fred, langmodighet,mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet,avholdenhet» (Gal. 5,22). Og «mot slikeer loven ikke» (Gal. 5,23). Nei, lovenverdsetter og bifaller alle disse ytringerav den gjenfødte ånd. Den gjenfødte stemmer i sitt innerstevesen nettopp overens med loven - «haner åndelig, likesom loven er åndelig,» hanvil nå det samme som loven: elske Gudog tjene nesten i den kjærlighet somnettopp er lovens oppfyllelse. Hvilkensalig forandring! Mens han holdt pågjerningene, var han og kunne ikke væreannet enn en lovens overtreder, nå erhan ved troen på Kristus i Den HelligeÅnds kraft – en lovens oppfyller! Velhindrer og hemmer «syndens lov i lem-mene» den hele og fullkomne utfoldelseav Åndens nye liv, men Ånden er likevelden herskende makt i ham – en garantifor, at engang skal synden beseires helt,og herligheten og kjærligheten røre seg iham, fri og uavhengig i himmelsk full-kommenhet. Ja, ved Den Hellige Åndfår du noe av det himmelske i degallerede her; gjennom Ham føres detnemlig krefter inn i deg, som langtoverstiger de naturlige og menneskelige,- krefter, du før ikke kjente, nye gud-dommelige krefter, noe godt og salig fradet kommende, en berøring med og enbegynnelse på det kommende. Derfor, så sant du ved troen erdelaktig i Den Hellige Ånd,» så santsmaker du også «den kommende verd-ens krefter» (Hebr. 6, 4-5).

14 Alt av nåde!

Men slik er Den Hellige Ånd et kraf-tig pant på, at du i «denne kommendeverden,» skal arve den fulle frelses vel-signelse - ja at du som en velsignelsensarving engang skal få plass blant skarenpå Jesu høyre side og høre av Ham detsalige ord: «Kom hit, dere som er velsig-net av min Far! Arv det rike som er be-redt for dere fra verdens grunnvoll blelagt.» (Mt. 25,34). Hvilken herlig stilling, hvilke saligeutsikter for alle dem som er av troen!Behold denne stilling, dere frigjortekristne, vokt dere for, likesom galaterne,atter å komme bort fra Kristus og innunder loven! Og alle dere, som ennå

står under loven, skynd dere til Kristus!Hos loven er bare forbannelse, men hosKristus er idel velsignelse. Og forban-nelsen under loven løper til sist ut i denevige død, men velsignelsen i Kristusløper ut i det evige liv.

Og så til slutt, la meg få henvende tildere, kjære lesere, dette Moses’ alvors-ord til Israel: «Jeg tar i dag himmelen ogjorden til vitne mot dere: Livet og dødenhar jeg lagt frem for deg, velsignelsen ogforbannelsen. Velg da livet, så du kan fåleve, du og din ætt!» (5 Mos. 30,19). Gud hjelpe dere og meg til det ved DenHellige Ånds kraft i Jesu navn! Amen.

1. Alt er gjort fra Herrens side, Jesus har det gjort for deg, All din møye,sorg og kvide, Alt Han tok og bar på seg. *Kor: :/: Jesus har det alt oppfyldt - Uforskyldt :/: *2. Lovens krav og syndens smerte, Guds fortrydelse og dom - Alt som engste kan ditt hjerte, alt til Jesu hjerte kom. *3. Alt, hva synd og vantro heter, uforskyldt forlates deg, Og i lange, hvite kleder Kan din sjel få hylle seg. *4. O, hva trøst det budskap lover Hver og en i synd og skam! La det lyde verden over: Alt fulbyrdet er i Ham. ---------- ---------- ----------

Uforskyldt!C. J. Hansen.


Den annen AdamAv N. J. Laache

For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvormeget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens over-strømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså,likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker,slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelsefor alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere veddet ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdigeved den enes lydighet. Men loven kom til for at fallet skulle bli stort.Men der synden ble stor, ble nåden enda større! Og likesom syndenhersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evigliv ved Jesus Kristus, vår Herre. Rom 5:17-21

noen annen frelsende lydighet til denene. Loven virker overtredelse, ved det er

lov - den enes fall var alles fall. Menslik også med Kristus og Hans rett-ferdighet - alle som mottar den,har ved det livets herskermakt.Hist den ene, her den ene:Ens fall, alles fall, ens rett-ferdighet, alles rettferdighet.Ved Hans lydighet alene, ikke vedHans og vår lydighet, ved Hans liv,Hans seier, Hans lovoppfyllelse, utennoe tillegg av vår gjerning, frelses vi. Han alene har knust slangens hode,ypperstepresten alene gikk inn medofferet for verdens synd - David aleneslo Goliat - ingen var med vår forløser,da Han trådte vredens persekar. Ja, den enes lydighet frelser ikkebare fra det ene fall, da vi alle falt vedAdam - det er kommet mange fall tilAdams fall, men det er ikke kommet

ed Adams fall fikk døden makt og skulle hersket over oss alle, selv om vi ikke mer hadde overtrådt Guds

fallene blitt mange. Men ved Kristi lydighet alene er det gjort fyllest foralle fall, så det ikke er rom for noen annen fullgod lydighet ved siden av den mer. Synden i verden er blitt overflødig, og døden hersker forferdelig ved den - men i Kristirike hersker nåden herlig ved Hansrettferdighet. De vantro er syndens treller, menKristi folk er alle sammen fri. De erikke syndefrie ennå, de føler sin syndmed smerte, og de skulle aldri kunnebestå for Guds hellige lovs dom - men iKristus er de ikke under loven, menunder nåden. Et skjønnere ord kan ikke sies enndette: «Likesom synden hersket veddøden, så skal også nåden herske ved

16 Alt av nåde!

rettferdighet til evig liv ved JesusKristus, vår Herre!» Høylovet væreKristus!

La dette evangelium stå prentet forvårt øye gjennom hele vårt liv og i vårsiste stund. Gjør det, gode Hellige Ånd,for Jesu skyld. Amen.

1. Intet, lite eller stort, Intet fattesnei! Synder, alt har Jesus gjort, Merefordres ei!

Kor: Alt er fullbrakt, det er visst,Synder hør derpå; Det forslår mot all din brist! Si erdet ei så?

2. Jesus kom fra himlen ned. Tokvår synd på seg, Alt fullbrakte, døden led, Hør Hanskall til deg!

3. Du som nå besværet går, Leggdin gjerning ned. Alt er gjort, du hvile får, I Gudskjærlighet.

4. Fast ved Jesu verk deg klyng,med enfoldig tro! «Gjøre» er en død’lig ting, gir eisjelen ro.

5. Alt ditt eget, ondt og godt, Leggfor Jesu fot; Og av Ham, ja Ham, du blott,Frelse ta imot.

Det er fullbraktIra D. Sankey

Det er kke bare de åpenbare, grovesyndere som er ugudelige og urett-ferdige, men også de egenrettferdigeog de som har skinn av gudsfrykt. Deter kort sagt, alle de som forlater seg pånoe annet og søker salighet i noe annetenn Jesu Kristi uforskyldte nåde ogbarmhjertighet og Hans rettferdighet.Slike ugudelige formanes til omvend-

else. Men skjønt det nå til denne for-maning er knyttet de livsaligste ogkjærligste løfter om nåde og synds-forlatelse, så er dog formaningen tildisse gjerningshelgener ofte forgjeves,fordi de ikke føler noen trang til nådeog forlarelse, men akter seg å væregode nok.

M. Luther


I Ham alene!Av C. O. Rosenius 1816 - 1868

Og når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og omrettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg.

slik sett straffe ham med ord. Videresier Han: Han skal overbevise «verden,»d.e. hele menneskeslekten uten unn-tagelse. Alle mennesker skal behøvedenne overbevisning. Og hva var det,Ånden skulle overbevise verden om?Dette er det viktigste i teksten. Kristussier: «Om synd, fordi de ikke tror påmeg.» All synd mot de ti bud er tatt bort,forsonet, kan ikke fordømme noen, omhan ikke fordømmer seg selv ved van-tro. Når alle slags tollere og syndere,selve bermen av alt ugudelig folk ilandet kom til Ham, var da noensinnederes synder noen hindring for deresbenådning? Var ikke alt straks vel, såsnart de fløy til Ham?

Hvor var da loven med dens bud ogdommer, hvor var deres lange sorte,skyldregister? De hadde i alle deres livsdager syndet imot Guds bud, og jeg serlikevel, som Paulus sier, at «Han bebrei-det dem ikke deres synder -» det varidel nåde, trøst, sødme og vennlighet,som om de i hele deres liv ikke haddegjort en eneste synd, slik at de lovklokeble forbitret over det og sa: «Han ertolleres og synderes venn.»

Og hva sier Han selv til det? Hannekter det ikke, men bekrefter det ogsier, at disse syndere var Hans fortaptefår, penger og sønner, at Han var denvennlige Fader, som løper med ut-strakte armer imot den fortapte sønnm.m.

Å, kjære frelser, vet du da intet omhans mange og fule synder? Nei, hanhar ingen synder - aldeles ingen syn-der! «Mitt blod utgytes til syndenesforlatelse.» Synden er tatt bort, mis-gjerningen forsonet og den evigerettferdighet vunnet. «Gud forsonte iKristus verden med seg selv ogbebreider dem ikke deres synder.»

Det vi dernest lærer av disse ord, erat det frommeste, alvorligste og gud-fryktigste menneske kan bli fordømt,nemlig om han med all sin fromhet ikketror på Kristus, at når han lenge harlevd i det alvorligste omvendelses-arbeide, den dypeste anger, de andekt-igste bønner, den frommeste vandel,den strengeste selvforsakelse, den mestufortrødne velgjørenhet m. m. så måhan med alt dette fare til helvete, omhan ikke har lært å regne alt dette forskade imot ypperligheten av vår HerresJesu Kristi kunnskap og nå blir funnet i

ørst sier Han: Ånden skal «straffe verden.» Ordet «straffe» betyr i grunnteksten - overbevise, binde enved noe med de klareste grunner og

18 Alt av nåde!

Ham, idet han i Ham alene har sin rett-ferdighet og trøst. Alt det som er i mennesket, gjelderikke for noe i Guds øyne, siden Hanselskede Sønn utøste sitt blod til synd-enes forlatelse. Av dette kommer det,at de frommeste blir fordømte, når deikke «hyller Sønnen.» Om dette skal Den Hellige Ånd over-bevise hele verden: «Om synd, fordi deikke tror på meg!» Han angriper her-med de ypperligste folk på jorden, kas-ter de frommeste, helligste og alvor-ligste mennesker under fordømmelsen,blott fordi de ville være deres egnefrelsere og ikke gi Lammet ære.

Det ligger i menneskenaturen, at viser på våre egne gjerninger, vår from-het eller våre synder og dømmer der-etter om Guds nåde imot oss. MenÅnden kommer og sier: Nei, det finnesen mann, som heter Jesus Kristus,«kvinnens sæd,» som den evige Fadersatte under loven i deres sted for åfullkomme alt, samt «smake døden foralle.» Hans dyre blod har fratatt bådederes synder og deres dyder all gjeld-ende kraft og betydning for Guds dom.I Ham og ingen annen er salighet - fordet er intet annet navn gitt under him-melen, ved hvilket vi skal bli frelst, uteni Jesu Kristi navn.

*

Han kommer snart!Av Anders Olsen

Les: Luk. 21, 25 – 32

gjenkomst bli innledet med storartedebegivenheter, som vil drive menneskenetil stor skrekk og angst (Dr. og Prof.Grau). Som seileren i nattens mørke kjennerlandets nærhet av bølgenes «brått ogbrann,» slik kan jo allerede i vår tid Gudsmenighet ved å gi akt på tidenes tegn blivar, at tidens bølger begynner å brekkeog bryte imot de skjulte avgrunnsskjærsom Herrens menighet må styre klar av,

om den skal nå lykkelig inn til den him-melske havn. Eller hører du ikke, hvor-dan det summer og skummer omkringsanselighetens og vellystens farligebåer? Merker du ikke, hvordan detsuser og bruser omkring selvopphøy-elsens og menneskeforgudelsensskjulte skjær?

Dog stille, min sjel! Stille og tro iHerrens tjeneste! Trettes du, så «løft

ordi naturverdenen og menneske- verdenen står i vekselvirkning til hverandre, derfor vil også Herrens

O, de fare, fare vanne,Salig den som våken er,Og som dine klipper ser!


ditt hode» og se, hvordan skyggene blirlange, dagen heller, og snart – samlesalle Herrens små i Salems skjønnestad!

Å, måtte vi bare alle rett gripeKristus og bli i Ham, slik at vi da kanha frimodighet, når Kristus kommer iskyen med kraft og stor herlighet!

Bare en kort stund skal vi være hernede. Han kommer snart! Men la oss dog vokte oss vel for allurolig, nysgjerrig og ørkesløs higenetter å vite «tider og timer» for «som-merens nærhet.» Årvåken og tro iHerrens salige tjeneste. Den nåde gioss Gud, vår Far, for Kristi dyre blodsskyld. Amen.

Mist ikke motet!Av Anders Olsen

Les: Hebr. 10, 35 – 39

sin tilflukt til Ham, trygger seg til ogtrøster og tilegner seg Ham og slik harall sin salighet i Ham alene. Men vil vi bli i Kristus, må vi ikkeunndra oss for Hans «lidelsessamfunn.»Kristus og korset kan ikke skilles. BareKristi trofaste korsdragere vinner fremtil den tålmodighet og frimodighet somføder og nærer det levende og saligehåp, som ikke blir til skamme. Vel er det sant, vår egen og andressynd og elendighet ser og kjenner vi,alskens kors og trengsel føler vi - menKristus og vår rettferdighet og salighet iHam ser vi ikke og føler vi ofte lite ellerikke noe til! Men kjære, vi er jo likevel «frelst ihåpet!» «Men et håp som en kan se, erikke lenger noe håp - hvorfor skulle enhåpe på det en allerede ser? Men der-som vi håper på det vi ikke ser, da leng-

ter vi etter det med tålmodighet» (Rom.8,24-25). For «en liten stund» - ja en såre litenstund varer det jo, så kommer den kjærefrelser og løfter korset av våre svakeskuldrer, og vi - så mange som «lever ogdør i og for Herren» – (Rom. 14,7-8) fårgå inn til sabbatshvilen som venter Gudsfolk.

La oss altså ikke bli mistrøstige ogredde, fordi om det «tykner til» og blirmørkt, trist og truende mot kvelden!Snart lyder basunene, og brudgommenhenter selv sin lengtende og betrengtebrud hjem, hjem til bryllupssalen i Sal-ems gylne stad! Å, måtte vi alle møtesder og ingen av våre savne! Trofaste Gud og Far i Kristus! Å dumå ikke slippe oss - nei du må hjelpe,løfte og bære oss gjennom all jordens veog jammer, inntil vi kommer hjem til degi din evige herlighet! Hør oss i Jesu navn!Amen.

are i Kristus er det rettferdighet, frelse og fred å finne for alle fat- tige syndere, som i troen tar all

gjerne ikke er helt i samsvar medbeinas, så blir det blir en liten farligkrabat på mange måter. Peter mente det så vel, men hør hvaJesus sier i samtalen med de såkalteEmmausvandrere: «Måtte ikkeMessias lide dette og så gå inn til sinherlighet?» (Luk. 24,26). «Måtteikke...» sier Han. Jo, Han måtte, ellershadde det ikke vært noen frelse fornoen av oss. Kristi lidelse er nemligvår frelse - vår frelses grunn! Dette angrep nå Peter i sin iver -ikke mot Jesus, men for Ham - slik atJesus må si: Vik bak meg, Satan! Duhar ikke sans...»

12 Alt av nåde!

Prekestolenwww.ekris.net/prekestolen/

Forkynn Ordet! 2 Tim. 4,2

Alt av nåde!Av Einar Kristoffersen

5b. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde. 6.Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at Han kan opphøyedere i sin tid. 7. Og kast all deres bekymring på Ham, for Han haromsorg for dere. 8. Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, gåromkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. 9. Ståham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verdenmå gå igjennom de samme lidelser. 10. Men all nådes Gud, som har kaltdere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, Hanskal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. 11. Ham tilhørermakten i all evighet! Amen. 1 Pet. 5, 5b -11

må ikle dere ydmykhet mot hverandre.»

«For Gud står de stolte imot, men deydmyke gir Han nåde» (v.5b). Dette er skrevet av vår kjære broder,Peter - han, den ivrige Peter, han somendatil gikk så langt som til å irettesetteJesus! Da Jesus talte om den lidelse Hanskulle igjennom for å tilveiebringe enfullkommen frelse for Peter, oss og allemennesker, da tok Peter Ham til side ogbegynte å irettesette Ham, leser vi iMrk. 8,32. Peter, i sin åndelige iverangrep han selve frelsesverket, Gudsfrelsesverk. Noen av oss har hatt den erfaring, åfå barn som er svært tidlige til å gå - dafinner du også snart ut, at hodets evner

første halvdel av vers 5, leser vi «Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle

Satan er så visst ingen ydmyk ånd, haner selve inkarnasjonen av hovmodet. Vikjenner også Peter, der han står forJesus og lover: «Om jeg så måtte dømed deg, så skal jeg så visst ikke for-nekte deg!» (Mt, 26,35). Så visst ikke!


sier han. Her er ikke mye ydmykhet åspore! Og når Jesus da sier ham likeut, hvordan dette vil ende: «Sanneligsier jeg deg: I dag, i denne natt, førhanen galer to ganger, skal du fornektemeg tre ganger» - leser vi om Peter:

Hvordan endte så Peters prosjekt?«Han gikk ut og gråt bittert» (Mt. 26,75; Luk. 22,62) - over seg selv! Hanhadde sett seg selv som den fremste,den soleklare leder i disippelflokken,han som sa: «Om så alle tar anstøt, vil

«Men Peter tok enda sterkere i og sa:Om jeg så må dø med deg, så skal jegså visst ikke fornekte deg!» (Mrk.14, 30-31).

Ydmyk kar dette! - Setterseg opp imot Herren selv, ogsier indirekte: Jesus, du vet ikkehva du taler om, når du taler slikom meg! - Du kjenner meg ikke!Men Jesus kjente ham. Først sovnethan tre ganger i Getsemane, mensJesus kjempet i bønn så svettendryppet som blodsdråper - det rys-tet nok Peters tro på egen evnedet. Nå bredte det seg en uro der inne,og tvilen begynte å gjøre seg gjeld-ende. Så, videre, når han riktig skalvise Jesus at han mener alvor oghugger øret av tjeneren Malkus, når deer kommet for å gripe Jesus, får hanbeskjed, nettopp av Jesus, om å stikkesverdet tilbake i sliren igjen. - Og derstår han og ser Jesus lege den skadenhan hadde forårsaket. Så hadde hantrådt alvorlig feil igjen. Du kan tro hanvar i villrede nå - grunnen, hans egengrunn begynte å svikte alvorlig underham. Og endelig sitter han der vedbålet i fiendeleiren og fornekter Jesuspå det groveste, for å berge sitt egetskinn.

ikke jeg gjøre det!» (Mrk. 14,29). Altså, du kan regne mer med meg Jesus, enn noen av de andre. Nå går han og tør ikke engang å regne seg til flokken av Jesu venner, inntil Jesu hilsen når ham: «Gå og si... til Peter!» (Mrk. 16,7). Peter sviktet, men ikke Jesus! Hans kjærlighet var den samme. Og Han visste at Peter aldri hadde ment noe ondt, han kjente bare ikke seg selv - og så lenge han ikke hadde et sant syn på seg selv - «i fra hode til fot,hjertets innerste rot, kun en enestemasse av synd» - kunne han heller ikkefå et sant syn på Jesus. Han som menteå være den fremste i flokken, han skriv-er nå: «Dere alle må ikle dere ydmykhetmot hverandre.» (v.5).

Hvor befinner så du deg hen, i forholdtil dette vi nå har hørt? Er du Peter føreller etter fallet? Er du Peter, der han harmøtt Jesu alt tilgivende nåde, den nådesom strekker seg imot nettopp den dyptfalne. «Han frelste meg, fortapte får, oggav meg Jesu barnekår!» Hør hva som står skrevet om Ham:«Han helbreder dem som har et sønder-knust hjerte, og forbinder deres smerte-

22 Alt av nåde!

fulle sår! (Slm. 147,3). - Det var Jesumat dette! (Joh. 4,34). Og videre: «Hanhar ingen glede av hestens styrke, Hanhar ikke behag i mannens ben. Herrenhar behag i dem som frykter Ham, somventer på Hans miskunn.» (Slm. 147,10-11). Vi kan si det slik: Han har ikke behagi hva vi kan gjøre for Ham, men i hvaHan kan gjøre for oss! Dette hadde Peter nå lært i den skoleJesus hadde ført ham gjennom - og hørnå på mannen som irettesatte Herren,hva han nå skriver: «Ydmyk dere derforunder Guds veldige hånd, for at Hankan opphøye dere i sin tid.» (v.6). OgJesus åpenbarer jo i det tilfelle hvorPeter irettesatte Ham, hva som i virke-ligheten hadde skjedd med Peter, idetHan sier: «Vik bak meg, Satan!» Ogaltså, hør nå Peter: «Vær edrue, våk!Deres motstander, djevelen, går omkringsom en brølende løve og søker noen hankan oppsluke. Stå ham imot, faste itroen!» (v.8-9a). Og nå var det ikke lenger tale om enfast tro på Peter! - Nei, «all nådes Gud,som har kalt dere til sin evige herlighet iKristus Jesus, etter en kort tids lidelse,Han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrkeog grunnfeste dere. Ham tilhører mak-ten i all evighet!» (v.10-11). «Ham til-hører makten!» Og da Jesus tillot djevelen å siktePeter som hvete, sier Han: «Men jegbad for deg at din tro ikke måtte svikte.Og når du en gang omvender deg, såstyrk dine brødre.» (Luk. 22,32).

Styrk dine brødre! - Først nå varPeter i stand til det. Før dette skjedde,var den friske Peter bare i stand til ålegge bører på brødrene - men hør denmilde tonen nå - og den er i sannhetmild, ikke minst med tanke på, at denkommer fra en slik mann: «Og kast allderes bekymring på Ham, for Han haromsorg for dere.» (v.7). Det er som en ber i en kjent sang:«Du milde Guds Ånd kom her ned!»Nå er det denne Ånd som beherskerog taler i Peter. Ikke slik å forstå, somvi ser det så mye i dag, at man ikketaler klart om synden, men at man talerklart om synden med det ene mål forøye, at de skal få ta sin tilflukt til Jesusog bli frelst ved Hans forsoningsverkpå Golgata kors - og ikke i den hardeånd, som om man ikke trengte til densamme frelse selv. Den ånd er fraavgrunnen! - Den leder ingen til målet,men bort fra det. Bare se på farise-erne, som i sin iver endte i et uforsonlighat til Ham som Gud hadde sendt, Hansom elsket disse forkomne stakkarene. Er det dette du kjenner på? - Er detdette du må bekjenne: Jeg er en slikforkommen stakkar, som liksom aldrilykkes i å få det rett? Hør!: «All nådesGud, som har kalt dere til sin evigeherlighet i Kristus Jesus, etter en korttids lidelse, Han skal dyktiggjøre, stad-feste, styrke og grunnfeste dere.» (v.10). La du merke til hva Han kaltes? Allnådes Gud! Og merk deg, hva somvidere sies: «Ham tilhører makten i allevighet!» (v.11).


Det er ikke du som skal frelse degselv! - Det er ikke du som skal bevaredeg selv! Jesus sier i Mt. 11,25: «Du(Faderen) har åpenbart det… for deumyndige.» Hva er det som er særegent for enumyndig? Jo, fremfor alt dette, at hanikke har noe ansvar for seg selv! - An-svaret er lagt på en formynder. I denne sammenheng heter Han, dengode hyrde! «Jeg ville ikke vite av noe blant dere,

kaster meg. Men den som forkaster meg,forkaster Ham som har sendt meg.»(Luk. 10,16).

Av nåde alt jeg fårHos Gud fra først til sist,Av nåde leges mine sårAv legen Jesus Krist.

Hører du nå hvem som sier dettegjennom apostelen Paulus? Det erGud, Faderen, som ikke vil vite av noeblant oss, uten Jesus Kristus, og Hamkorsfestet! Hører du, hva Han forkynner degnå? - Du som så gjerne skulle vært fridin synd, og hatt fred med Gud: VedJesus Kristus, og Ham korsfestet! All nådes Gud, kaller Peter Ham iteksten vår - Han frelste deg ved JesuKristi kors! Hva venter så du på?Kristi kors er jo noe som har skjedd!»Han skal dyktiggjøre, stadfeste,styrke og grunnfeste dere» (v.10b), alti Jesus Kristus!

uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet,»sier apostelen Paulus. (1 Kor. 2,2). Hvasier så du? - Har du noe mer? Vil duirettesette Paulus for dette kanskje? Damå du først høre, hva Jesus sier om sineapostler: «Den som hører dere, hørermeg, og den som forkaster dere, for-

Han oss hellige og rettferdige. For Hanselv, med alt hva Han er, hører oss til. Derfor er også Hans uskyldighet ogrettferdighet vår uskyldighet og rettfer-dighet, som apostelen Paulus skriver i 1Kor. 1,30: «Kristus er blitt oss visdom fraGud og rettferdighet og helliggjørelse ogforløsning.»

Se, når dine synder nå bedrøver degidet du betrakter deg selv og din urenenatur, så er det vel intet mer urent forGuds øyne enn du. Men når du anser deg i Kristus, se,så er du så ren, så hellig, så rettferdigfor Gud, at din rettferdighet endatilovergår alle englers rettferdighet! - Fordet er Kristi rettferdighet som vedtroen blir deg tilregnet! (Fil. 3,9).

Blitt oss!Johan Arndt

år Herre Kristus er ikke rettferdig og hellig alene for seg selv, men ved sin aller helligste uskyldighet gjør

Returadresse:Alt av nåde!Eklundbakken 11N-3770 Kragerø

Alt av nåde!www.bladet.org

Alt av nåde! er et frittstående blad på luthersk grunn, som sendes gratis tilalle som ønsker å motta det. «Luthersk grunn» vil si at stykkenes innhold er isamsvar med den lutherske lære og bekjennelse. Bladet tar sitt utgangspunkt i budskapet som forkynnes på websiden «Nytt Liv!»www.ekris.net

Bladet har fremfor alt et sjelesørgerisk sikte, og ønsker å oppnå det ved det enestemiddel gitt til dette - nemlig Guds ord i lov og evangelium. Ønsker også å formidle noe av den kraft og den trøst Herren har gitt oss i vår«arv,» - den eldre litteraturen, og bruker derfor en del av denne i bladet. Ønsker du ikke å motta bladet i fortsetningen, sender du det bare tilbake til retur-adressen.Utgiver:Einar KristoffersenTlf.: 35 99 08 45E-post: [email protected]

Ønsker du å være med på å holde bladet oppe og spre det til andre, kan du gi dingave på Bladets gironr.: 9722 22 65588

NB! Vennligst gi beskjed ved adresseforandring i god tid,da postens ettersendingsperiode er svært begrenset!

Bibelhelg/Høststevne

Husk!

Agderstrand leirsted, Søgne14. – 16. Okt. 2011

Talere: Misj.sekr. Einar Kristoffersen og forkynner Johan OlsenSang: Kjetil Fredriksen

Ta kontakt med bladets utgiver eller Johan Olsen: Tlf. 41 90 44 58eller E-post: [email protected]

Arr. er i regi av Den Indre Sjømannsmsijon

av jakob traasdahl - ekris.netekris.net/bladet/2011/nr.3.pdf · av jakob traasdahl men vi håpet at...

Documents