avsluttande rapport sau og utmark 2012 - 2017 · 2020-07-06 · 3 avsluttande rapport – prosjekt...

Avsluttande rapport Sau og Utmark 2012 - 2017

Årdal – Lærdal - Aurland

Foto: Magnhild Aspevik, Lærdal

2 Avsluttande rapport – Prosjekt Sau og Utmark 2012-2017

Innhaldsliste

1.0 Innleiing

2.0 Kort oppsummering

3.0 Bygningar

3.1 Nye bygningar

3.2 Ombygde bygningar

3.3 Tomme bygningar

4.0 Sauetalsutvikling

4.1 Tal sau

4.2 Generelle trendar og generasjonsskifte

4.3 Nye besetningar

5.0 Suksessfaktorar

5.1 Måloppnåing

5.2 Deltaking i ulike fora

5.3 Prosjektet i reine tal

5.4 Mål for sauetal

6.0 Andre effektar og langsiktige mål

6.1 Exit-strategi

6.2 Spin-off prosjekt

6.3 Rekruttering

7.0 Teknisk rapport og gjennomføring

7.1 Mål og aktivitetar

7.2 Prosjektorganisering og ressursdisponering

8.0 Foto

Foto i rapporten er teke av prosjekteigar


1.0 Innleiing

Prosjektet Sau og Utmark er no formelt avslutta i styremøte. Det vart forlenga med om lag eit halvt

år ut frå opprinnelege planar, og det er avslutta godt innafor dei økonomiske rammene som vart

omsøkt i utgangspunktet. Stemninga hjå prosjektdeltakarane har vore god, og mange aktivitetar har

vore arrangert der bøndene har møtt opp og vore aktivt med på arrangementet. Aktiviteten frå

bøndene si side er heilt grunnleggande for suksessen til eit slikt prosjektet og for å sikre ei like god

deltaking etter prosjektperioden. Manglar ein deltaking frå den tiltenkte målgruppa, har ein eitt

prosjekt som manglar støtte og truverd blant målgruppa for prosjektet.

Det er mange ulike måtar og måla suksess på, og i dette prosjektet har me valt oss fleire ulike mål. 1)

Deltaking på ulike arrangement er eitt av måla, 2) bygging av fjøsar har vore eitt mål, 3) nye

besetningar eitt anna mål og 4) stagnering av nedlegging har vore eitt mål og ikkje minst 5)

generasjonsskifte på gardane. Det er uråd å sei kva for eitt som er viktigare enn eitt anna, men til

saman utgjer dei den basisen som skal til for vidare drift og satsing på sauehald og nytte av

utmarksbeite i kommunane Årdal, Lærdal og Aurland.

Me har sett at utviklinga har snudd frå nedgangstider til framtidstru i løpet av prosjektperioden.

Stabile driftsrammer og gode vilkår er viktige i ei slik næring. Me har grunn til å tru at prosjektet har

styrka sauehaldet i desse kommunane og at me vil finna sauedrift i ÅLA-kommunane også i framtida.

Kjelda til tala som er oppgitt i rapporten er frå Felles landbrukskontor ÅLA eller frå

prosjektdeltakarane sjølv. Desse er gjengitt så nøyaktig som mogleg. Det kan sjølvsagt likevel

førekomma mistydingar eller unøyaktigheiter som ikkje skal vera der.

Dette er ein rapport som forsøker å summere opp alle seks åra prosjektet har gått over, frå 2012 til

2017.


2.0 Kort oppsummering

Framdrifta på prosjektet har vore god, men me har blitt liggande litt etter den opprinnelege planen.

Litt av grunnen til dette er byte av prosjektleiar to gonger undervegs. Avsluttande arbeid på

prosjektet og eventuell overlapping med spin-off vil ligga innafor tidsrommet mai 2017 til august

2017. Avsluttande rapport ligg føre i juni 2017.

Det er vanskeleg å setja konkrete effektane av eitt prosjekt retta mot landbruket, og iallfall så kort tid

etter. Men me har prøvd likevel. Fem nye fjøsar har vorte bygde, åtte fjøsar er bygde om, 11 bruk har

hatt generasjonsskifte og 13 heilt nye sauebruk har komme til.

God framdrift på eit prosjekt vert ofte oppnådd ved god dialog med næringa og det tykkjer me at me

har fått til her. Fokus har vore på sosiale treffplassar og fagleg innhald på møta.

Me har hatt nesten hundre personar på tre av dei siste fire fagmøta og det er slett ikkje dårleg i

landbrukssamanheng.


3.0 Bygningar

3.1 Nye bygningar Prosjektet har hatt namn på over 20 interesserte bønder som kunne tenke seg å anten utvide

eksisterande driftsbygning eller bygge nytt. Driftene i dag varierer frå rundt 30 vf til rundt 200 vf.

Til no har me registrert seks bønder som har bygd heilt ny fjøs. Desse har søkt stønad anten gjennom

Innovasjon Norge eller lokale næringsfond. Dei fordeler seg med ein i Årdal, tre i Lærdal og to i

Aurland.

Nye bygningar er det som kanskje i størst mogleg grad vil stå fram som ei «suksesshistorie» i eitt slikt

prosjekt. Likevel har me full forståing for at slike prosessar tek tid. Det er trass alt snakk om

investeringar på fleire millionar kroner. Det kan difor komme fleire fjøsar etter prosjektet si levetid

utan at me får registrert det. Dette kan vere langtids ringverknader av eit slikt prosjekt. Me veit også

at det er folk som planlegg fjøsar på ide stadiet utan å ha sendt søknad endå. Om desse kjem til å

realisere planane er for tidleg å seie noko om.

3.2 Ombygde bygningar Ombygde fjøsar er vanskelegare å registrere. Ikkje alle søker støtte til desse prosjekta. Bønder som

får avslege søknadane kan finne på å gjere mindre tiltak likevel. I prosjektperioden er det fleire

bygningar som er opprusta eller ombygde. Nokre av desse fjøsane husar også nye besetningar, noko

som er særs hyggeleg for prosjektet. Ombygde bygningar som gjerne har eit tidlegare liv som kufjøs,

treng ikkje alltid den store oppgraderinga for å gå over til sauefjøs. Det at ikkje alle som bygger om

eller bygger på søker om offentleg støtte for å gjere tiltak gjer at det er vanskelegare å halde

oversikta.

Til no veit me om åtte personar som har sagt at dei har bygd om eller bygd på eksisterande

driftsbygningar. Nokre av desse fjøsane har søkt stønad hjå det lokale næringsfondet i dei ulike

kommunane då det er snakk om mindre prosjekt.

3.3 Tomme bygningar Prosjektet hadde som mål å laga ei oversikt over tomme bygningar som kan vera aktuelt å leiga for

folk som har ynskjer om å prøva seg i næringa. Ein tom fjøs har ingen verdi, og dersom den kan

leigast ut vil den gje ein verdi i form av pengar til eigaren, lys i vindauga og aktivitet på gardar som

kanskje har stått tomme ei stund. Tomme fjøsar har sjølvsagt ulik standard, men det varierer frå

veldig høg standard til låg standard og er nok noko for ein kvar smak.

Det var ingen som meldte seg ved enkel oppmoding frå prosjektleiinga, så dersom dette skal vere ein

tanke å jobba noko med framover lyt ein nok gå grundigare til verk som eit eige prosjekt.


4.0 Sauetalsutvikling

4.1 Tal sau Sauetalet var på god veg nedover før denne prosjektperioden. I løpet av prosjektet har dette talet

flata ut. Det er sjølvsagt vanskeleg å måle stogg i nedgang frå ei prosjektvinkling, men saman med dei

andre faktorane vel me å tru at denne nedgangen har vorte positivt påverka av prosjektet.

Lærdal og Årdal har i løpet av prosjektperioden hatt store tap til rovdyr. Me veit frå andre stader i

landet at dette kan påverke sauetalet. Ein del jervar har vorte teke ut av SNO i denne perioden. Dette

var viktig for å sikre tryggleiken til beitedyra og å stimulere til satsing i næringa.

4.2 Generelle trendar og generasjonsskifte Det kan tyde på at nedgangen i sauetalet i ÅLA-kommunane har stagnert litt dei siste åra. Truleg har

prosjektet som tidlegare nemnt ein innverknad på dette.

No er det overproduksjon grunna minkande sal av lammekjøt og stor satsing på bygging av sauefjøsar

over heile landet. Etter fleire år der det har vorte stimulert til stor produksjonsauke er det no brått

full stopp i tildelingar av byggestøtte enkelte stader. Etter prosjekt sau og utmark si meining må Sogn

og Fjordane no utnytte denne usikkerheita til framleis å prioritere bygging av sauefjøsar, slik at me

kan komme tilbake der me var for tjue år sidan, som det nest største beitefylket i landet. Sogn og

Fjordane er og har alltid vore eit beitefylke, og difor er det viktig å stimulere til satsing i alle ledd i

beitenæringa.

4.3 Nye besetningar Prosjektet har bidrege til at fleire nye besetningar har sett dagens lys sidan oppstarten. Dette er

gardar der det har vore sauer tidlegare, og ein kan ikkje utelukke at nokre av desse hadde starta opp

att med sau utan prosjektet si hjelp, men fleire har sagt at det fokuset som har vore på å starte med

sau har vore med å hjelpe desse besetningane i gang. Landbrukskontoret har registrert 13 nye

besetningar i prosjektperioden.


5.0 Suksessfaktorar

Prosjektet så langt har vore vellukka sett frå både prosjektstyringa si side, men og frå bøndene si

side. Dette betyr også at prosjektet har vore vellukka frå virkemiddelaktøren si side. Det er sjølvsagt

fleire måtar å måle suksess på, og me skal gå gjennom det her no.

5.1 Måloppnåing I fleire av delmåla har me oppnådd det kvantifiserte målet me sette. Ved å nå måla vil ein kunne måla

ein viss grad av suksess.

5.1.1 Deltaking på ulike arrangement har vore god, dei siste fagmøta har me hatt

nesten 100 personar og er godt nøgd med det.

5.1.2 Bygging av nye fjøsar og fornying av eksisterande har som nemnt vore stor

aktivitet rundt. Framleis nokre som syslar med planar.

5.1.3 Nye besetningar har komme til. Dette er ekstra moro for prosjektet då det å

snu ein nedgåande trend er ganske vanskeleg.

5.1.4 Stagnere nedlegging er eit viktig delmål og på statistikken ser det ut som om

nedgangen stoppar opp.

5.1.5 Generasjonsskifte på gardane har vore tema for fagmøter og i infoskriv og

heile 11 sauebruk har fått nye eigarar.

5.2 Deltaking i ulike fora Bøndene i ÅLA-kommunane har gjennom prosjektperioden fått auka tru på næringa og deltek i ulike

aktivitetar gjennom driftsåret. Dette er ein effekt som kanskje ikkje er målbar i høve delmåla i

prosjektplanen, men som like fullt syner seg å vere reell. Folk melder at dei har auka tru på det å

driva med sau, samt at dei tykkjer at prosjektet tilfører noko til arbeidskvardagen.

Det å ha eit aktivt fagmiljø er viktig både for at bøndene skal bli i næringa og for å få rekruttering. Det

har vore stor deltaking i tilskipingar i prosjektperioden, og me har også valt å legga ein del arbeid og

innsats i desse aktivitetane. Dette er både sosialt og eit fagleg påfyll på desse samlingane.

5.3 Prosjektet i reine tal Tiltak 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Fjøsmøte 2 2 3 2

Fagmøte 1 1 2 3 2 1

Markdag 1

Gen.skifte 1 1


5.4 Mål for sauetal Dei måla som vart sette før prosjektet starta er det no på tide å sjå på på nytt.

Tal sauebruk

Kommune 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2001

Årdal 7 7 8 7 7 7 7 7 12

Lærdal 53 54 52 52 55 56 57 57 71

Aurland 39 38 39 40 44 44 45 45 61

Tal sau og lam

Kommune 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2001

Årdal 1765 1727 1865 1874 1878 1856 1792 1809 1919

Lærdal 9893 9806 9859 9783 9395 9472 9595 9771 11379

Aurland 5699 5557 5526 5589 5939 6035 6162 6155 8179

Det kan verka som om nedgangen har stagnert litt, og dyretalet enkelte stader er på veg opp. Dette

kan sjølvsagt vera ei direkte årsak i prosjektarbeidet, men dette veit me ikkje no, og kanskje ikkje i

heile teke før prosjektet er over. Uansett er trendar enklare å lesa, med litt fleire år å samanlikna

med. Det kan verka som om sauetalet har stabilisert seg, noko som er bra.


6.0 Andre effektar og langsiktige mål

6.1 Exit-strategi Exit-strategien skal sikra framleis drift av arven etter prosjektet også etter at prosjektet er avslutta.

Ein del kompetanse vert sjølvsagt liggande att i næringa, men ein del må også sikrast gjennom

vidareføring hjå landbrukskontoret. Fordelen med desse tre kommunane er at dei har felles

landbrukskontor, og dei har såleis eit mykje større potensiale for å halda på kunnskapen i næringa og

dela den med brukarane i alle tre kommunane.

6.2 Spin-off prosjekt Det er eit viktig mål for alle prosjekt å kunne syne til spin-off effektar. Altså effektar som gir nye

prosjekt, nye vinklingar eller nye verdiskapingar på den eine eller den andre måten. Det er fleire nye

prosjekt på gong, og desse vil i tillegg til å vere spin-off effektar vere ein del av exit-strategien som

me jobbar med.

Me har to konkrete spin-off prosjekt frå Sau og Utmark.

1) Beiteprosjekt. Dette har gått sidan våren 2016 og vert avslutta 2017.

2) Sognalamb - Vidareforedlingsprosjekt. Dette har vore på skisseblokka sidan våren 2016 og

vert starta hausten 2017.

6.3 Rekruttering Rekruttering har vore ein ting som har lege i botnen på prosjektet heile tida. Dette er viktig for at

botnen ikkje skal falla ut av heile næringa i løpet av det neste tiåret. Nye bygningar og sterke fagmiljø

er ofte avgjerande for at unge skal ta over etter førre generasjon, men einskilde må også ha eitt

ekstra driv i rett retning. Dette ynskjer prosjektet å legga til rette for.

Me har hatt eigne fagmøter som har handla om generasjonsskifte, hatt fjøsmøter med fokus på å få

dei unge med, hatt infoskriv med informasjon retta mot dei unge, og ikkje minst

avslutningsseminaret som var spesielt retta mot dei unge bøndene, eller dei som har planar om å ta

over.


7.0 Teknisk rapport og gjennomføring

Prosjekt Sau og Utmark vart gjennomført frå 2012 – 2017 med støtte frå Fylkesmannen i Sogn og

Fjordane, Kommunane Årdal, Lærdal og Aurland og sauenæringa i desse tre kommunane. Prosjektet

hadde som mål å utvikle sauenæringa og stoppe nedgangen i tal dyr og bruk.

Prosjektet har jobba gjennom ulike aktivitetar for å nå måla i planen. Me har samla informasjon om

det som vart gjort.

7.1Mål og aktivitetar Hovudmålet slik det var formulert i prosjektplanen var:

Å ta vare på, vidareutvikla og auka verdiskapinga i sauenæringa i Årdal, Lærdal og Aurland. Prosjektet

skal arbeide for å auke tal bruk med sauehald og auke tal vinterfôra sau og lam. Det må vera eit mål å

komme opp på same tal som i år 2000.

Det vart jobba med fem delmål som skulle underbygga hovudmålet. Desse delmåla, slik dei vart

formulert i prosjektplanen var:

1) Verdiplan og merkevare

”Gjennomføre ein prosess for å utvikle ei verdiplattform og ei merkevare for sau/lam

frå regionen Årdal, Lærdal og Aurland.”

Det vart starta ein prosess i samband med dette punktet, og ein workshop vart

halden saman med Lærdal grønt, Lærdal næringsutvikling og deltakarar i Prosjekt Sau

og Utmark. Det har også vorte halde møte med Nortura og denne prosessen er skilt

ut som spin-off i eitt eige prosjekt fordi den vart for stor og omfattande i tid for

Prosjekt Sau og Utmark.

2) Beitebruksstrategiar for ÅLA-kommunane

”Prosjekt sau og Utmark si rolle kan vera å peike på behovet og gje innspel til korleis

ein beitebruksplan bør innrettast.”

Det vart starta ein prosess der me ville registrera beiteressursar i desse tre

kommunane. Det vart imidlertid utskilt i eitt eige prosjekt som har gjort

beiteregistreringar i både innmark og utmark. Dette prosjektet skal avsluttast i 2017.

3) Bygningar, maskiner og ny teknologi

”Ny teknologi (…) kan vera arbeidsbesparande løysingar knytt til fôring og dagleg

stell. Radiobjeller og satelittbjeller kan vera med på å gjera tilsyns- og sankearbeidet

lettare.”

Prosjektet fekk radiobjøller som vart fordelt utover brukarar i alle kommunane.

Driftskostnadane vart lagt til prosjektet. I 2014 var radiobjellene så vanlege at dei

vart fasa ut av prosjektet og overført til brukarane. Mange av desse bjellene er

framleis i bruk.


Det har også vorte lagt vekt på informasjon kring fôringssystem og eigne fagdagar

knytt til oppgradering av fjøsar og enklare stell, samt skilling og sortering av sau.

4) Kunnskap

”Prosjektet skal i samarbeid med NSG-laga og Nortura organisere eit fagmøte i første

kvartal kvart år. Fagmøtet skal forsøke fylle ut det faglege arbeidet som elles skjer og

tilpasse dette til lokale tilhøve. Prosjektet skal arrangere fjøsmøte i november, januar

og mars.”

Prosjektet har arrangert eit fagmøte i halvåret og eitt til to fjøsmøte kvart halvår. Til

saman har det vorte arrangert 10 fagmøte og 8 fjøsmøte. Desse tiltaka har vore godt

besøkte og har vore viktige kontaktpunkt både mellom bønder og prosjektet. Det

vart også arrangert to studieturar i starten av prosjektet. Ein til Hallingdal og ein til

Hordaland der ulike driftsbygningar vart besøkt. Prosjektet har også bidrege til

kunnskapsformidling på årsmøta til dei lokale sau- og geitalslaga.

5) Trivsel, status og identitet

”Prosjektet skal ha ein aktiv mediestrategi og levere stoff til lokale blad, aviser og

radio/TV. Prosjektet skal bidra til alliansebygging mellom næringa og andre bransjar

og organisasjonar.”

Prosjektet har hatt ein aktiv strategi ut mot lokalavisene Sogn Avis og Porten, samt

vore i kontakt med NRK Sogn og Fjordane og BT. I tillegg har det blitt levert

nyheitsbrev om lag to gonger i halvåret. Til saman 10 nyheitsbrev har blitt utsendt

sidan 2014, som også har vorte publisert på Lærdal kommune sine heimesider. Blada

Aurlendingen og Helg og Kvardag i Lærdal som kjem ut nokre gonger i året har også

motteke informasjon jamleg frå prosjektet. Prosjektet har hatt samarbeid med

bransjar og organisasjonar. Mellom anna Sogn Jord og Hagebruksskule, Lærdal

Næringsutvikling, Lærdal grønt, Norsk Landbruksrådgjeving, Bioforsk, Bondelaget i

Sogn og Fjordane, ÅLA-kommunane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Norsk Sau og

Geit, Nortura og Kompetansenavet Vest.

7.2 Prosjektorganisering og ressursdisponering Økonomi – Prosjektet hadde ei budsjettert kostnadsramme på 2.000.000 kroner, rekneskapet viser at

forbruket er 1.531.319 etter avslutta prosjekt 1. April. Dette er betydeleg mindre enn budsjettert og

kan nok tilskrivast færre studieturar, mindre kostnad til prosjektmedarbeidar, kompetanseutvikling

og administrasjon. Det er søkt om å få vidareføra midlane inn i prosjektet Sognalam, eit samarbeid

mellom Nortura, næringa og kommunane som startar i 2017.

Eigeninnsats frå næringa har vore ein betydeleg del av innsatsen frå Prosjektet. Me begynte å

registrere timar i 2014 og har eit totalestimat på meir enn 2800 timar. Me har ikkje fått registrert alle

deltakarar då arrangementa byrja å trekke nesten hundre deltakarar, men me har teke eit nokolunde

estimat.

I tillegg har landbrukskontoret hatt ein god del eigeninnsats, og spesielt Landbrukssjefen Magnhild

Aspevik har lagt ned mykje eigeninnsats i prosjektet.


Viktige erfaringar har det vorte ganske mange av. Det har vore forsøkt å få til fleire studieturar enn

det som har vorte gjennomført. Deltakarane meldte seg på turar i starten, men mot slutten fekk me

for lite påmeldte til å gjennomføre. Sosiale møteplassar i nærleiken har vist seg å vere populære

tiltak og bøndene har meir kontakt og samarbeid mellom kommunane no enn før prosjektstart. I

tillegg har arbeidsmengda til tider vore større enn det ei 60% stilling kan dekke. Byggeprosjekt er

også noko som er verdt å nemne. Dette er dyre prosjekt og val bøndene tek for fleire enn berre seg

sjølv. Det tek difor ofte noko tid før slike prosjekt vert realiserte.

Kritiske faktorar har det også vore fleire av. Mellom anna har det vore tre prosjektleiarar inne i

prosjektet. Frå 2014 har det vore samanhengande drift med same prosjektleiaren, og såleis har det

vore stabile arbeidsforhold i siste halvdel av prosjektet. I tillegg var det store tap til rovdyr i fjellet

sommaren 2014, og dette påverka heile næringa negativt. Bygging av nye fjøsar vart fleire stader sett

på vent.

Gjennomføring av prosjektet – Prosjektet har vorte styrt gjennom regelmessige styremøte der

prosjektleiar, Landbrukssjef og prosjektansvarleg møtte representantar for næringa og folkevalde og

la kursen for vidare drift. Denne modellen har fungert særs godt og har sikra forankring i både

kommunane og i næringa. Det vart halde 4 styremøter i 2012, 9 styremøter i 2013, 5 styremøter i

2014, 4 styremøter i 2015, 5 styremøter i 2016 og 3 styremøter i 2017. Det har i tillegg vore ein del

arbeidsmøter med tre representantar frå styret i samband med arbeidet opp mot nytt prosjekt med

Nortura. Prosjektet har også hatt jamleg kontakt med Fylkesmannen si landbruksavdeling.

8.0 Foto frå aktivitetar i prosjektperioden

Sau på beite Eldrid


Håvard Erling sjekkar sauene


Drikkeniplar Sau i binge

Radiobjøller På besøk hjå Rune Brugrand

Opning av ny fjøs hjå Ole Mange Skårheim Servering i fjøsen

Fagmøte Fagmøte


Ny fjøs Fagdag

Fagdag

Fjøsmøte

Lærdal juni 2017

avsluttande rapport sau og utmark 2012 - 2017 · 2020-07-06 · 3 avsluttande rapport – prosjekt...

Documents