BeredskapsplanÅkernesremna

Oppgave i programfag – sikkerhet 2019

Emilie Vatne Grande

InnholdHellesylt og «Åkernesremna»...............................................................................................................2

FARESONER OG EVAKUERINGSSONER..................................................................................................3

MENNESKER I EVAKUERINGSSONER.....................................................................................................5

FARENIVÅ...............................................................................................................................................5

VARSLING...............................................................................................................................................5

RAPPORTERING......................................................................................................................................5

Hellesylt og «Åkernesremna»Hellesylt er et lite tettsted som ligger i Kommunen Stranda. Stranda ligger i Møre og Romsdal. Det

lille tettstedet har kun 258 innbyggere, og er sentrum i Sunnylven.

Hellesylt ligger i bunn av Sunnylvenfjorden, og nærme Geirangerfjorden. Det lille tettstedet er under

en fare for at fjellet «Åkernesremna» skal dette ut fra fjellpartiet og lage en flodbølge som vil

ødelegge det aller meste av bygda.

Fjellpartiet som kan, og vil rase ut er på hele 90 millioner kubikkmeter (150-900 meter over havet),

og utgjør en stor risiko for de som bor der, og de som ferdes rundt i de områdene.

I forgrunnen til venstre ser man hvordan Hellesylt ligger til i forhold til fjellpartiet Åknes, som vil rase

ut. Staten har bevilget mange millioner til overvåkning av det ustabile fjellpartiet, og de ser at fjellet

har store bevegelser.

Det var på 80 tallet at en mann merket seg Åknes

partiet, på den tiden brukte de ikke annet enn

målebånd for å måle sprekkene som var i fjellene. Det

var ikke før på 90 tallet at det ble begynt å måle med

elektroniske målinger med strekkstag.

På tidlig 2000-tallet ble det mer avansert utstyr

installert. Med de nye instrumentene har de et GPS-

system, avstandsmålere, borehullinstrumenter,

geofoner, kamera og værstasjon.

Den gule stangen på bildet, er et strekkstag. Dette er instrumenter som er til for å måle sprekkeutvidelser og sammentrekninger i fjellet.

Når dette fjellpartiet raser ut, er det om lag 10 kommuner som vil få kjenne på konsekvensene. Men

det er Hellesylt og Geiranger som vil være de mest utsatte områdene. For Hellesylt og Geiranger kan

bølgen treffe bygdene med en høyde på mellom 70 og 85 meter. Det er en mulighet for at bare deler

av fjellet rase ut, og da vil bølgen treffe land på mellom 30 og 35 meter.

FARESONER OG EVAKUERINGSSONERFor å illustrere hvordan bølgen vil se ut på ekte og hva den kan gjøre, så kan man lage en simulering

av raset og bølgen den vil lage i riktige proporsjoner. For å kunne lage denne simuleringen så må

fjellet gås grundig igjennom og undersøkes både utenpå, og langt inne i fjellet.

Under ser man et bilde fra en simulasjon av bølgen fjellpartiet vil lage.

Så ved dataen fra undersøkelsene fra fjellpartiet, kan man regne ut og illustrere bølgen – og ut ifra

det avgjøre eventuelle faresoner. Og Wikipedia viser at Hellesylt er øverst på faresonene i forhold til

fjellpartiet Åknes.

Evakueringssoner

Evakueringssoner avgjøres i et samarbeid mellom politiet og NVE. Disse sonene vurderes utifra

faresonene, og hvor stort behovet for beredskap er. Eksempler er: Sykehjem, sykehus, barnehager og

steder der det er mennesker som må ha ekstra bistand ved en evakuering.

I dag har man tid til å kunne varsle «Økt fare for skred» 72 timer i forveien, og dette fører til at

evakueringen kan foregå kontrollert og med gode sikkerhetsmarginer, og sette i gang med

beredskapsarbeid mer effektivt.

Evakueringssoner i Hellesylt: Hele Hellesylt skal evakueres uansett

- Hellesylt Vandrerhjem og camping

- Sunnylven barneskole

- Sunnylven barnehage

- Hellesylt Hotell

I spesielt disse sonene vil det da bli satt inn ekstra ressurser så det er sikret at så mange som absolutt

mulig kommer seg til sikkerhet. Med 72 timer fra varsling, vil det være nok tid til å få alle vekk fra

bygda og faresonene.

I tillegg er det nødvendig å vurdere om man må evakuere soner som ligger over sonene der bølgen vil

treffe. Dette kan for eksempel gjelde plasser der det kun er en mulighet for å komme til å fra – om

bølgen skal ødelegge den veien som fører inn dit. Man vet aldri hvor mye av fjellet som raser, og hvor

store skader bølgen fører med seg. Man skal kontakte politiet for å vurdere hvor de trygge sonene er,

og hvor man skal sende befolkning og de evakuerte.

Om et mindre ras skal forekomme, så kan det være at man kan vurdere hvor evakueringssonene skal

stoppe, og at det er mulighet for flere sikre soner.

MENNESKER I EVAKUERINGSSONERDet er omkring 800 husstander i Hellesylt, og omtrent 200 fritidsboliger innenfor evakueringssonene.

På dagtid (med alle husstander, skoler, barnehager, o.l) så er det cirka 5 000 personer i Hellesylt på dagtid. I sesong er det tallet mye høyere.

Den største konsekvensen av en flodbølge er dødsfall. Det viktigste er å evakuere menneskene i trygghet, og stenge av de områdene. Høyst prioritert er å få alle vekk, det materialistiske kan erstattes.

FARENIVÅFarenivået blir rangert i en skala med fargene grønn, gul, oransje og rød. Der grønn er trygt, rødt er ekstrem fare.

Grønn beredskap: Lav fare- Normal overvåkning- Øvelser- Planlegging for farlige situasjoner

Gul beredskap: Moderat fare- Mer intensiv overvåkning- Gjennomgå planer- Forbedrede nødvendige tiltak

Oransje beredskap: Høy fare- Sette inn beredskap- Minske ferden i område (F.eks. stoppe turistbåter)- Sikre gjenstander og plasser

Rød: Ekstrem fare- Evakuere- Redde- Opprettholde/fikse overvåkning

Alle relevante aktører skal settes i arbeid med en gang det viser ekstrem fare. Fylkesmannen skal ha overblikk og lage samarbeid i alle handlingene som skjer i ekstrem fare nivå.

VARSLINGDet er faktisk satt et krav fra «Bygningsteknisk forskrift» som sier at det senest skal være varslet om

fjellskred/ras minst 72 timer før raset vil forekomme.

Varslingen skjer via SMS til beboere og de som befinner seg innen radius, via internett og på radio, og

sirene på mest utsatte faresonene. De har også en varslingsmetode hvor de sender en talemelding til

alle som har registrert telefonnummer innenfor et visst geografisk område. Med disse typen

varslingene er man veldig sikker på at alle skal kunne få med seg at det er økt fare, og må evakuere

oppover i høyden for å unnvike bølgen så godt man kan.

Om det skjer endringer i farenivå, eller andre varslinger skal ut – så skal det sender oppdaterte

varsler til alle bebodde og besøkende i fare og evakueringssonene.

Man skal utføre øvelser på varsling.

RAPPORTERING Etter en katastrofe, så kan det være en utfordring å kommunisere mellom aktørene. I et fjellskred kan det gå utover linjer, strøm og telefonlinjene. Strøm og linjer kan være lenge nede, og da er det en fordel med samband. Samband gjør det mye lettere for aktørene å holde kommunikasjonen da det bruker antenner, og ikke strøm og telefonlinjer for å føre over informasjon. En annen mulighet er satellitt telefoner. Direktoratet for nødsituasjoner har også en egen kommunikasjonsbase som går utenom strøm og telefonlinjer.

Alle aktørene har sine egne linjer når det kommer til kommunikasjon og rapportering. Det er fylkesmannen som sitter som et bindeledd mellom disse, og skal holde seg oppdatert på alt som skjer. Samtidig skal han ha varslingslister som er oppdaterte.

Alle skal også ha en felleslogg, slik at alle kan ha en oversikt over alle beskjeder som har gått på tvers av linjene mellom aktørene.