Bergmestrene Sinding og Bachke og oppstarten av norske kisgruver 1840-1870 FRODE SÆLAND BERGVERKSSEMINARET 2015

Komplekse sulfidmalmer – vulkanogene massive sulfider – VMS-forekomster - kismalmer

Svovelkisforekomster i Norge

Drevet utelukkende for å utvinne kobberinnholdet Svovelinnholdet regnet som verdiløst - kastet Utnyttelsen av slik malm ble helt ulønnsom på 1840-tallet

på grunn av synkende kobberpriser Vendepunkt 1840 – 1860 Svovelinnholdet i sulfidmalmene fikk økonomisk verdi Drift på svovelkis for å utnytte svovelinnholdet Svovelkisindustrien dominerende grein i norsk

bergverksindustri

Bergmester Mattias Wilhelm Sinding

Bergmester M W Sinding 1811- 1860

Cand. min. det Kongelige Frederiks Universitet 1835 1838-1840 reisestipend for å studere praktisk

bergverksdrift og hyttedrift 1836-1841 Myntguardein ved Den Kongelige Mynt,

Kongsberg 1841 bergmester for Nordenfjeldske distrikt – samtidig

hyttemester ved Kongsberg Sølvverk 1845 medlem i Det Vitenskapelige Selskap, Trondheim 1851 medlem undersøkelseskommisjon driftsforhold KS

Sindings interesse

«En av de menn som bygde det nye Norge etter 1814» Befaring av kobberverkene – nedleggelse uunngåelig Oppmerksom på massen av svovelkis utsjeidet som

verdiløs Prisen på svovel tredoblet – forbruket økte sterkt Svovelkisen burde utnyttes som råstoff for framstilling av

svovel eller svovelsyre

Sindings bidrag

1840-1850 Leeren Chromfabrik/ … eksperimenterte med en metode for produksjon av svovelsyre på grunnlag av svovelkis fra Ytterøya

1859 - Deltok i oppbyggingen av Lysaker kemiske Fabrik med produksjon av svovelsyre basert på kis fra Ølve gruver

1849-1860 Folldal Verk – den sindingske metode – ekstraksjonsmetode for kobber av skrov via reaktor

Ufullendt: svovelframstilling, krystallisasjon av jernsulfat, koboltinnholdet

Sindings betydning

Pionér for omlegging av bergverksdriften fra kobberdrift til svovelkisdrift

Den sindingske metode forlenget driften ved Folldal Verk i 15 år

Bergmester Bachke

Bergmester A S Bachke 1836 - 1919

Fra gammel bergmannsfamilie fra Røros Cand. min. ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1860 1860 Bestyrer (medeier) Lysaker kemiske Fabrik 1861- 1877 driftsbestyrer Det norske Kiskompagni –

Ytterøen Mining Company, Ytterøya 1878 Bergskriver (styremedlem) Røros Kobberverk 1880 Geschworner i Nordenfjeldske bergdistrikt – 1882-86

bergmester 1903-05 undersøkelseskommisjonen for KS

Bachkes interesse

Bergverksdrift – internasjonalt orientert Overtok bestyrerposten ved Lysaker kemiske Fabrik etter

Sinding – ikke tiltalt av å koke svovelsyre Lønnsom eksport av svovelkis til et nytt marked i

Storbritannia – transportkostnader avgjørnde

Bachkes bidrag

Vestlandsreisen sommeren 1860 – ikke-kartlagt område Befaring Ytterøys kobberverk – fant kisforekomst Kjøpte verket og etablerte Det norske Kiskompagni 1861 Ledet driften og ekspansjonen i 16 år – største bergverk Drev fram kisdrift på Røros (Nordgruvefeltet) etter at

jernbane ferdig i 1877 – Kongens gruve fra 1878 - Arvedalslinja 1886 forenklet transporten

1887 befaring av kisforekomstene i Sulitjelma og råd

Bachkes betydning

Pionér i utnyttelsen av kisforekomster og grunnlegger av den norske svovelkisdrift i dette ords moderne betydning

Ajour med vitenskapelige og tekniske framskritt i utlandet – innføring i Norge

Avgjørende bidrag til moderniseringen av Røros Kobberverk

Bachke og advokat Homan

Henrik Homan 1824-1900 Homansbyen 1858

Høyesterettsadvokat Henrik Homan

Fra embetsmannsfamilie i Kragerø, f. 1824, Gift skotsk: Wilhelmina Muter MacLean f. 1842 fra Glasgow

Kapitaldanning?

1858: interessentskap med proprietær Johan Brandt, cand. jur. Svend Bachke (bror), advokat Peder Jacob Homan – etablerte Lysaker kemiske Fabrik 1859

1858: tilbake etter lengre utenlandsreise – Sicilia 1858? – hørte «tilfeldig» om svovelkrisa og kjemiske fabrikkers jakt på svovelkis

1860: fikk Bachke med på vestlandsreisen (fra Sunnhordland til Romsdal) «… for at se om nogen av de da bekjente kisforekomster ved sin beliggenhet og sine egenskaper besat betingelser for en lønnende eksportdrift».

Høyesterettsadvokat Henrik Homan

1860: Homan mutet smågruver etter Christiangaves Verk i Ølve (Dalemyr gruve, Dyrås gruve) – den første last (prøvelast) med svovelkis til England – Lysakers smågruver eksporterte kis 1860-tallet

1861: godkjenner (fra Dublin) Bachkes forslag om å satse på svovelkiseksport basert på forekomstene på Ytterøya

1861: Medeier i Det norske Kiskompani, som drev gruvene på Ytterøya, med J. Homan, J. Brandt, Svend og Anton Sophus Bachke

1864: Lysaker kemiske Fabrik omdannet til A/S – aksjekapital 300 000 kr. - Homan, Brandt og Th. Heftye i styret

1865: Jacob Homan fikk med seg Henrik, Lysaker, Brandt, Heftye m.fl. Som aksjonærer i Nitroglycerin Compagniet, som bygde nitroglyserinfabrikk ved Lysakerelva - i drift 1865 – 1874

Leeren Chromfabrik og Sinding 1840-tallet

Svovelsyreproduksjon

Anlagt av bergassesor Wilhelm Bunker 1831 for kromsalt 1840: Kjøp av gruve og selvforsynt med svovelsyre Sinding + Strohmeyer forsøk ved Leeren: svovelframstilling

basert på kis: gassgenerator, forbrenningsovn, kisovn. 11 % utbytte. Prosjekt ikke realisert.

Enkelt svovelsyreanlegg basert på blykammermetoden – kisovn, retorter, blykammer, dampkjele, inndampingspanner

Framstilling av svovelsyre for produksjon av svovelsyret benmel (gjødsel), til 1874

Lysaker kemiske Fabrik og Sinding 1850-tallet

Svovelsyreproduksjon

Enkelt svovelsyreanlegg med to småblykamre, to glassretorter, senere innført Gay-Lussac tårn - småskala

Svovelsyre basert på kisforekomster i Ølve, Hardanger Økende produksjon – samarbeid med Nitroglycerin

Compagniet fra 1865 – råvarer til sprengstoffproduksjon

Svovelkrisens (1837-40) følger

Elementært svovel fra Sicilia råstoff for svovelsyreproduksjonen. UK importerte 45 000 t i 1838. UK tok 49 % av svoveleksporten fra Sicilia, Frankrike 43 %. Monopol førte til tredobling av prisen. Jakt på alternative kilder: svovelkis fra Wicklow i Irland (< 40 % S). Interessen: det spanske pyrittbeltet: Barry & Mason avtale San Domingo 1858, Tennant etablerte Tharsis 1866. 20 år industrialisere råvareforsyningen

Omlegging i den kjemiske industrien: kisovner og røsteanlegg i nye svovelsyrefabrikker: pyrite burners, Gay-Lussac-tårm, Glover-tårn

1818: Hill, Deptford, FeS2 som råstoff 1833: Michel Perret, Lyon, kisovn 1850: Alexander Parks, multi-hearth roaster for pyrite 1859: Longmaid-Henderson-prosessen 20 år å industrialisere omleggingen: økende etterspørsel pyritt UK 1860-tallet, UK

import av pyritt 1870: 545 000 t, UK 1870: 20 fabrikker (ekstraksjonsverk) for cinders

Klorerende røsting av kisavbrann

Hendersons våtveis prosess (wet-copper process) Hebburn-on-Tyne 1865 Utvinne kobber fra restprodukt fra røsteovnene: cinders 3 % Cu

Avbrannen blandes med salt for å gjøre kobberet løselig, blandingen kalsineres i egne ovner, kobberet omdannes til kobberklorid, CuCl2, dette løses med skrapjern og man får 70-80 % Cu, som går til kobbersmelting. Restoksidet, jernoksidet – purple ore – var rent nok til stålovn

Denne prosessen var grunnlaget for den europeiske pyrittindustrien, og utgjorde en integrert del av soda/alkaiindustrien som baserte seg på Leblanc-prosessen: Merseyside, Glasgow, Tyneside

Gruvedrift på svovelkis før 1860

Ytterøya 1841 – leveranser til Leeren Ølve 1859 – Christiangaves Verk – Dyråsen gruve Totalproduksjon: 4500 tonn

Gruvedrift på svovelkis 1861-1865

1861-1865

« … et merkelig oppsving i bergverksdriften» Ett stort verk: Ytterøys kisgruver – 30 000 tonn En håndfull små verk: Ryfylke, Hardanger, Sunnhordland,

Ørkedal, 543 mann – 30 000 tonn

Gruvedrift på svovelkis 1865 - 1870

Vigsnes Kobberverk 1865 - 1894

1865 - 1870

To store verk: Ytterøy kisgruver, Vigsnes kobberverk Ett mindre verk: Varaldsøy Håndfull små gruver: Lindøy svovelkisgruver, Stordø

kisgruver, Svanø gruver, Gravdal gruve 1871: Vigsnes passerer Ytterøy som største

svovelkisprodusent – ble den ledende kisgruva i landet 1870: Kobberkisen levert til Swansea, svovelkisen til UK:

Jarrow Chemical Works og H.L. Pattisons Wasjington Chemical Works, Tyneside

Kjemisk industri?

Svovelsyre som indeks for industriell utvikling – Liebig 1843: We may fairly judge the commercial prosperity of a country from the amount of sulphuric acid it consumes.

Svovelsyreproduksjon fra 1841 i liten skala – kjemisk industri basert på svovelsyre Lysaker og Stavanger

Stavanger kemiske Fabrik 1874 -1913

Stavanger kemiske Fabrik

Etablert i 1874 for produksjon av svovelsyre, benmel, soda, klorkalk Briten David Melville, driftsbestyrer v/ Lysaker kemiske Fabrik, dro til

Stavanger for å bygge opp fabrikken 1876: over 100 arbeidere – men drev med tap – hvorfra svovelkis? Svovelsyre ved blykammermetoden – sodaproduksjon ved Leblanc-

prosessen Utkonkurrert av soda produsert ved Solvay-prosessen? «… men opfindelser paa

denne fabrikations omraade bevirkede en fuldstændig omvæltning i de hidtil anvendte arbeidsmaskiner».

Reorganisert i 1881 – A/S – fortsatte med svovelsyre, benmel, superfosfat, andre gjødningsstoff

Vigsnes Kobberverk leverte svovelkis til SkF fra 1886 – fra vel 100 tonn til nærmere 2000 tonn i 1890 – gjødselproduksjonen avtakende mot 1900

Lysaker kemiske Fabrik

Lysaker kemiske Fabrik

1861: Skotte Mr. Gowan driftsbestyrer, innførte Gay-Lussac-tårn i svovelsyreproduksjonen, ammoniakk- og salpetersyreanlegg

Små kisgruver i Ølve råstoffkilde + eksportgruver: Godthaab Grube, Sindings Minde, Lykkens Prøve, Anna bachke, Dyraas Grube under frist i siste halvdel 1860-tallet

1864: omorganisert til A/S – styret fortsatte – leverte all svovelsyre til fabrikkene i Christiania & omegn – 250 tonn H2SO4

1865: svovelsyre til nitroglyserinkompaniets fabrikk 1868: driftsbestyrer Mr. David Melville 1874: ing. AL Th. Petterson driftsbestyrer – gjenoppbygging,

salpetersyrefabrikk, blypannekonsentrasjon, retorter + superfosfat 1888: Glower-tårn innført 1890: Nytt superfosfatanlegg – 1914: ca. 3000 t svovelsyre

Lysaker kemiske Fabrik

Svovelsyre som indeks for industriell utvikling – Liebig 1843:

«We may fairly judge of the commercial prosperity of a country from the amount of sulphuric acid it consumes.»

Relevant å tale om kobling i etableringsfasen 1860-1873?

Naturlig fortrinn: råvare

Mangel på industristruktur som ga dynamikk Begrenset hjemmemarked – gjødsel og sprengstoff

Moden utenlandsk industri dumpet overskuddsproduksjon til lave priser

Tollbeskyttelse og tollbelastning Den lange depresjonen 1873 - 1896

Mønster: norsk svovelkis(gruve)industri – eksportbedrifter av råvarer til europeisk kjemisk industri – lav bearbeiding – minimal kobling

Diskusjon