16 Nr. 3, 2012

Bedrifter må delta på den internasjonale konkurranseare-naen for å kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte større når bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering.

Mineralklynge Nord ble tidligere i år plukket ut som en av sju nye næringsklynger som får status som Arenaprosjekt. De sju

regionale klyngene ses på som svært lovende, og vil bidra til å utvikle et moderne og

konkurransekraftig norsk næringsliv.Aktørenes samhandling i Mineralklynge

Nord skal bidra til et sterkt og varig samarbeid, nasjonalt og internasjonalt.

De vil også jobbe for økt innovasjon, lønnsomhet og verdiskaping i

mineralnæringen, samtidig som de ønsker å øke kompetansen og forskningsinnsatsen i bransjen.

nordnorGes skjulTe skaTTer.

I løpet av de siste 5-10 årene har det vært en formidabel etterspørsel etter metaller og mineraler blant annet fra vekstøkonomier som Kina og India.

Dette har resultert i høye priser spesielt på metaller, og økende interesse for å finne og utvikle nye mineralressurser.

Dette har igjen ført til en sterk fokus

Mineralklynge Nord er tatt opp i Arena-programmet

Nr. 3, 2012 17

Mineralklynge Nord er tatt opp i Arena-programmetpå bergverksnæringen i Nord-Norge og på Nordkalotten, der næringen står sterkt og potensialet er stort.

Mineralnæringen har tradisjonelt vært en distriktsnæring, og vil kunne bidra til at folk med høy utdannelse etablerer seg i distriktene.

I forbindelse med den forsinkede mineralressursstrategien som Nærings- og handelsdepartementet skal legge fram til neste år, har Nordland fylkeskommune spilt inn momenter som er viktige for utvikling av denne industrien i Nordland.

I tillegg har Nordland fylkeskommune

støttet Innovasjon Norge Nordland sitt initiativ for etablering av et ARENA-prosjekt i Nordland (og Nord- Norge). Virkemiddel og konkrete tiltak for å øke kompetanse vil bli en meget sentral del av dette prosjektet.

ikke nok ressurser

Dessverre har ikke kompetanseutviklingen fulgt behovene som man har sett komme, og i dag utdannes det ikke nok fagfolk som slik industri trenger, det gjelder hele verdikjeden fra bygg- og anlegg til prosessteknologi og ressursgeologi.

I tillegg slåss man med olje-industrien om kompetente ingerniører og dyktige industrifolk.

Tanken er nå å samle næringen slik at mineral-røsten fra nord blir både sterk og klar. Ved å klynge næringen i nord, vil man stå sterkere både i forhold til muligheter, men også i forhold til problemstillinger.

Sammen vil man kunne presse sterke på for å få på plass relevante utdanninger, en fornuftig avgiftspolitikk, og ikke minst få fokuset rettet mot de enorme verdiene som ligger i bergene her oppe. n

Mineralklynge Nord som var samlet i Narvik, januar 2012

18 Nr. 3, 2012

på oppfordring fra mineralnæ-ringen, har Høgskolen i Narvik i løpet av noen få måneder fått på plass et eget bachelorstudium

innen bergverk og mineraldrift. Og på Svalbard kan de nå tilby forkurs.

– Det ligger i Høgskolens strategi, at vi skal svare raskt på industriens og samfunnets behov, sier Bjørn Solvang dekan ved avdeling for teknologi ved Høgskolen i Narvik

Rett etter årsskifte ble Høgskolen kontaktet av aktører i mineralnæringen som ønsket å få på fote et utdanningstilbud i Nord-Norge, for å imøtekomme morgensdagens behov for kompetent arbeidskraft til næringen.

Norges ingeniør-og teknologiorganisasjon (NITO) har også lenge ment at det er behov for å etablere en gruveingeniør- eller

mineralingeniørutdanning ved Høgskolen i Narvik.

Nå blir de alle bønnhørt.

Tar ansvar

Da forespørselen fra næringslivet og politikerne kom tidligere i år, fikk man umiddelbart styret med på å åpne et vedtak for et slikt studium på HiN.

– Som Nord-Norges største teknologiske utdanningsinstitusjon, har vi et ansvar for å gi ingeniørutdanninger som er tilpasset behovene i landsdelen og som bidrar til å sikre en kompetent bemanning av vår industri, sier Solvang.

At det skjer nettopp i Narvik, som selv er bygd opp rundt LKAB´s omfattende gruveindustri, er med på å gi det hele en litt historisk dimensjon. Når det samtidig skjer i samme periode som

et nytt stort internasjonalt gruveselskap etablerer seg i malmbyen, er man på mange måter tilbake til røttene.

Miljøet i Narvik har lang og god erfaring med mineralnæring, og har et forskningsmiljø som vil sikre kvalitet på utdanningen. I tillegg har høgskolen god erfaring med alternative former for rekruttering av ungdom.

Et felles førsteår for alle studenter på bygglinjen gjør at administrasjonen ved Høgskolen enda har litt tid på å få plass de siste brikkene før reel oppstart neste år.

– Vi er allerede godt i gang med rekruteringen av riktig kompetansepersonell, og oppbygging av moderne og gode laboratorieforhold for denne studieretningen.

En viktig del av jobben fremover blir og invitere det bransjerelaterte næringslivet tettere med i prosessen, både når det gjelder faglig kompetanse og økonomisk bistand, forklarer professor Bjørn Reidar Sørensen, programområdeleder for den nye satsningen ved høgskolen

erfarne samarBeidsparTnere

Parallelt med disse prosessene har de også inne søknader om støtte fra Forskningsrådet i forhold til å få finansiert opp utstyret som trengs i de ulike laboratoriene.

Som en del av oppstartsforberedel-sene har man dessuten tatt kontakt mot det tekniske universitetet i Luleå.

– De er stor på mineralindustri og bergverk, og har lang erfaring innen denne type utdanning, informerer Sørensen

En annen utdanningsinstitusjon man søker å opprette et nært samarbeid med, er NTNU i Trondheim.

– Historisk kan man si at NTNU har vært størst på dette i Norge. Gjennom å dele sin kompetanse med oss vil man kunne trekke ulike synergier for eksempel ved at våre bachelor – studenter går videre og gjennomfører en master i Trondheim.

Rent tematisk kommer det nye studie til å rette mye av fokuset

HiN med nytt mineralstudieÅ være en teknologisk spydspiss innen utdanning i nord, krever at man evner å snu seg raskt etter nye forespørsler og behov.

«Vi er allerede godt i gang med rekruteringen av riktig kompetanse-personell»

Nr. 3, 2012 19

mot drift og hvordan man skal holde en mineralproduksjon gående.

I bunnen vil det ligge en del teori knyttet til geologi. Videre tilfører man fag innen bergme-kanikk, brytningsteknikker, gruveplanlegging og gruvedrift for å nevne noen.

Til svalBard

Tidligere i høst skrev fem aktører under på en avtale som sørger for opprettelsen av et forkurs for ingeniørutdanning på Svalbard.

Meningen med avtalen er å sørge for at ingeniørutdanningen i Longyearbyen skal bidra til å utvikle et nytt og viktig nivå av kompetanseutvikling og kunnskapsfokus i nordområdene. Longyearbyen vil samtidig styrke sin posisjon som infrastruktur- og logistisk kunnskap-nav i nord, i samarbeid med viktige nasjonale aktører.

Rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø, er stolt av avtalen.

– Dette er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag og vi er stolte av å kunne bidra til et levedyktig Svalbardsamfunn.

I tillegg til å være et ledd i satsingen på bergverk og mineraler, er oppstarten av forkurs på Svalbard også et eksempel på HiN´s kreative og sammensatte rekrutteringsstrategi.

– Vi har tatt mål av oss om å være ledende i landsdelen på teknologiutdanning, noe som tvinger oss til å tenke nytt hele tiden forklarer Holdø

– Skal mineralutvinningen skje, er ingeniørenes og teknologenes kompetanse av avgjørende betydning. Svært mange av de som i dag utdanner seg til ingeniører vil i fremtiden jobbe med utvinning og foredling av mineraler, avslutter trioen fra Høgskolen. n

FV; Bjørn Reidar Sørensen, Arne Erik Holdø og Bjørn Solvang

Spørsmålet var i hvilken grad regjeringen hadde tenkt sikkerhet for de som arbeidet i det norske gruvesamfunnet på 78 grader nord; 2

420 kilometer fra regjeringskontorene i Oslo, men bare 1 231 kilometer fra Nordpolen. Ny Ålesund er verdens nordligste samfunn. Geologien er spektakulær. Her finnes islett av rød ørkensand; en ”passasjer” som kom om bord den gang Svalbard var på reise fra sørligere breddegrader. Svalbard er i det hele tatt en åpenbarelse av geologi; et naturlig reisemål for geologer – en viktig kilde for å forstå geologien på norsk sokkel i jakten på olje og gass.

Kullforekomstene ble oppdaget av den engelske hvalfangeren Jonas Poole i 1610. Så fant fiskerne vei til Ny Ålesund for å hente kull for å fyre sine maskiner. Det var før oljealderen. Kullet var verdens første store energirevolusjon. Ennå er ikke kullalderen slutt, verken på Svalbard eller i verden, men i Ny Ålesund var eventyret Kings Bay over etter ulykken i gruven. 11 av de 21 omkomne ble aldri tatt ut av gruven etter eksplosjonen.

Kings Bay Kull Compani AS ble etablert i Ålesund i 1916. Den industrielle virksomhet fant sted i Ny Ålesund på Svalbard, men lønnsomheten ved på bryte kull var svak, og i 1929 ble driften avsluttet. Staten overtok og stedet ble evakuert under andre verdenskrig. Etter krigen startet det statlige gruveselskapet selskapet driften på nytt. Det hadde vært flere dødsulykker i Kings Bay, men tragedien i 1962 var den verste, og den fikk mange konsekvenser.

Mediemangfoldet og nyhetsintensiteten var annerledes for 50 år siden enn i dag, men da nyheten om katastrofen nådde fastlandet, hadde den sin virkning og gjorde sitt dype inntrykk. Etter sjokket kom den politiske analysen. I 1962 var jeg 12 år gammel, og jeg husker fortsatt diskusjonene mellom de voksne: Måtte statsminister Einar Gerhardsen gå av?

Det manglet ikke på alvor, bare 17 år etter at freden hadde kommet i 1945. Tryggheten var på mange måter knyttet den radmagre skikkelse, kommunearbeideren og fangen fra konsentrasjonsleirene, han som ble sjef for det nye Norge, som bygget landet med samhold

og entusiasme, han som talte i radio med mild stemme: Landsfaderen.

Verden sto på terskelen til noe nytt: Cubakrisen polariserte forholdet mellom stormaktene, og forsterket de spenninger som lå bak delingen av Berlin og etableringen av Jernteppet. Krisen synliggjorde atomtrusselen. Min generasjon ble gjort til barn av den kalde krigen.

Gruveulykken i Kings Bay skapte en nasjonal rystelse. Det ble stilt kritiske spørsmål ved statens evne til å drive industri- og næringsvirksomhet. Sikkerheten var forsømt. Det er lysår mellom Industridepartementets tenking om sikkerhet i gruvene for 50 år siden og Arbeidsdepartementets og Petroleumstilsynets tenking om sikkerhet på sokkelen i dag.

I oppgjøret om Kings Bay ble granskingsrapporten fra Tønseth-kommisjonen avgjørende. I rapporten ble sikkerheten i gruvene i Kings Bay sterkt kritisert. Kritikken rammet i første rekke Industridepartementet, men ble hele regjeringens ansvar. Da rapportens innhold ble kjent gikk industriminister Kjell Holler av. I et dramatisk møte besluttet Stortinget å utsette sin egen oppløsning før sommerferien. To dager senere kom stortingsmeldingen om Kings Bay-saken sammen med en proposisjon om avvikling av gruvedriften.

De to sakene ble oversendt til Stortingets industrikomité og kommunalkomité i fellesskap. Innstilling ble avgitt 16. august 1963, og flertallet, Arbeiderpartiets representanter, konkluderte med at det ikke var grunnlag for kritikk verken mot de statsråder som hadde hatt med saken å gjøre, eller mot regjeringen som helhet. Mindretallet, de borgerlige partiers representanter, konkluderte med et klart mistillitsforslag til regjeringen. 50 år senere kan vi gjøre den refleksjon at det ikke finnes et sosialistparti helt til venstre som vil felle regjeringen etter den kritikk som er kommet mot svikten i sikkerheten i forkant av tragedien som rammet nasjonen 22. juli 2011. Etterkommerne av de to politiske opprørerne som felte Gerhardsen sitter nå selv i med regjeringsmakten.

Stortingsdebatten om Kings Bay startet 20. august, og varte i fire dager. Ved avstemningen valgte de to representantene fra Sosialistisk Folkeparti å stemme for mindretallets innstilling. Mistillitsforslaget

ble dermed vedtatt med 76 mot 74 stemmer. Regjeringen gikk av, og en regjering av de fire borgerlige partier under ledelse av Høyres parlamentariske fører, John Lyng, ble utnevnt 25. august. Lyng-regjeringen ble felt etter en ny heftig stortingsdebatt om regjeringserklæringen 18.–20. September. Gerhardsen kom tilbake som statsminister 25. september etter å ha fått ny tillit fra Sosialistisk Folkeparti.

Kings Bay svekket tilliten til regjeringen og styrket troen på et borgerlig alternativ. Mistilliten til Industridepartementet ble i særlig grad synlig. Her kom oljesaken til å spille en viktig rolle.

Kings Bay ble Einar Gerhardsens store og bitre nederlag. I sine erindringer fra årene 1955-65 ”i medgang og motgang” skriver Gerhardsen at Jon Lyngs kongstanke var borgerlig samling.

”Jeg har en mistanke om at han ikke ville legge avgjørende vekt på det saklige grunnlaget”, skriver Gerhardsen. Etter at det absolutte flertall hadde gått tapt for Arbeiderpartiet i 1961, hadde Gerhardsen sondert mot Venstre for å sikre regjeringen et

50 år etter Kings BayI år er det 50 år siden 21 gruvearbeidere mistet livet i gruven «Esther I» i Ny Ålesund. Kings Bay-ulykken endret det politiske Norge.TEKST: Bjørn VidAr Lerøen

Artikkelforfatter Bjørn Vidar Lerøen.

20 Nr. 3, 2012

annet flertall enn det Sosialistisk Venstreparti kunne gi. Dannelsen av SF var en følge av at folk på venstresiden i Arbeiderpartiet brøt ut etter et bittert oppgjør.

Gerhardsen velger å støtte seg til en uttalelse fra partiets industriutvalg, som hadde samling i begynnelsen av august 1963. Her deltok sentrale aktører som Odd Chr. Gøthe, Jens Chr. Hauge og Erik Brofoss.

«Konferansen beklager at opposisjonspartiene bruker en arbeidsulykke i en statsbedrift som et middel i sine politiske forsøk på å felle arbeiderregjeringen og å angripe Arbeiderpartiets industripolitikk og de samfunnseide bedrifter. Det gjelder så meget mer som ulykkens årsak ikke er klarlagt, og spørsmålet om ansvaret for ulykken er under rettslig gransking. Opposisjonen søker å bruke ulykken til å erobre den regjeringsmakt de ikke har klart å skaffe seg på politisk grunnlag. En slik politisk utnyttelse av arbeidsulykker sakner sidestykke i alle land og bidrar til å forsimple virkemidlene og skjerpe motsetningene i vårt politiske liv.»

Maken til selvforherligelse skal man

lete meget nøye etter for å finne i hele norsk politisk historie.

I 1962 kom også det berømte brevet fra Phillips Petroleum med spørsmål om å få rettighetene til å lete etter olje på den norske kontinentalsokkelen. Når oljesaken i sin første fase havnet i Utenriksdepartementet, skyldes det ikke bare at den reiste fundamentale spørsmål om havrett og delelinje, men også det faktum at Industridepartementet etter Kings Bay lå nede for telling. Noen vil endog si at i Kings Bay-saken ligger kimen til et oppgjør med statlig drift.

Kings Bay ble det forrige århundres endestasjon for Arbeiderpartiets flertallsstyre. Saken endret betingelser norsk politikk. Da Exxon satte den første borekronen norsk havbunn fra boreriggen ”Ocean Traveler” 19. juli 1966 klokken 08:20, var det Per Borten fra Senterpartiet som var statsminister, Sverre Walter Rostoft fra Høyre som var

industriminister, Ole Myrvoll fra Venstre som var finansminister og Egil Årvik fra Kristelig Folkeparti som var sosialminister. Kåre Willoch fra Høyre var handelsminister. Ole Myrvoll ble senere nestformann i Statoils styre og Egil Årvik ble formann i bedriftsforsamlingen. Kåre Willoch ble statsminister, og tok det store oppgjøret med Statoils størrelse og makt gjennom SDØE-reformen. Men da Statoil ble børsnotert 18. juni 2001, var Arbeiderpartiet som satt med regjeringsmakten og Jens Stoltenberg var statsminister.

Uten Kings Bay kunne norsk politisk historie tatt en annen retning. I dag forholder vi oss til at det gikk som det gikk, og glemmer selvfølgelig ikke de 21 som mistet livet. Det er selve tragedien. I det smertefulle tap ble også en mer bevisst tenking om sikkerhet født.

Vi tok med oss den kostbare lærdommen fra Kings Bay inn i oljealderen. n

Aftenposten, Harstad 21. november 1962: Sørgetog for de omkomne i gruveulykken gjennom Harstads gater. De ti bårene ble satt på militære lastebiler og kjørt i gangfart opp til kirken. Kings Bay-ulykken er den verste gruveulykken i Norges historie. Det var en gass-eksplosjon i Kings Bay-gruvene i Ny-Ålesund på Svalbard. 21 personer døde. Ti av de døde ble senere hentet opp av gruvene, men forholdene i gruvene var så farlige at alle forsøk på å finne de 11 siste ble avsluttet. Foto: Bjørn Finstad / Aftenposten

Nr. 3, 2012 21

Dette er et ledd i å stille krav til fysisk aktivitet for alle våre ansatte. LNS har et ønske om å bruke opplegget i et langsiktig helseperspektiv for alle ansatte hvor friskhetsgrad kan være et stikkord. Erfaringene så langt er gode og det er etablert treningsgrupper, lokale toppturer og lokalt tilpassede opplegg rundt i bedriftene som er spredd over hele verden.

Nilsen sier at turen til Kilimanjaro, som innad i LNS går under navnet «Mykje artiar», allerde har gjort underverker for bedriften.

–Våre ansatte trener mer, og er i bedre form enn for ett år siden. Også de som ikke skal bestige Kilimanjaro. To nye medarbeidere takket også ja til sine stillinger under forutsetning av at de fikk være med på turen, så også rekrutteringsmessig har dette vist seg å være gull verdt, sier Nilsen.

Med god fysisk form, vil vi alle få det “mykje artiar”, sier Nilsen. n

LNS – fjellstøtt fra pol til polSom en spydspiss for norsk tunnel- og gruveteknologi, leverer LNS komplett entreprenørskap nasjonalt og internasjonalt innenfor sine forretningsområder.

Vi har fokus på å utvikle vår kompetanse og tar i bruk ny teknologi tidlig for å sikre effektiv og lønnsom drift. LNS har deltatt i flere

av de største samferdselsprosjektene i Norge og har bygd flere av de lengste veitunnelene, forklarer markedssjef I LNS Beate Bø Nilsen.

Tunelleksperten skal være en spydspiss for norsk tunnel- og gruveteknologi internasjonalt.

–Med vår nordnorske forankring er vi en uredd og solid bedrift med korte beslutningslinjer. Vår viktigste ressurs er kompetente mennesker som daglig møter utfordringer med sitt engasjement og gode humør til våre oppdragsgiveres tilfredshet, legger Nilsen til.

arkTisk kompeTanse

– LNS er en ledende aktør i polare områder Selskapet er spesialist på å løse prosjekter på steder med krevende og utfordrende logistikk. Kjernevirksomheten er bygging av veger og tunneler samt at vi er gruveentreprenør for egne og eksterne gruveselskaper. Bedriften er sertifisert ISO 2008: 9001, forteller Nilsen

sTadiG mer eTTerspurT

LNS er entreprenør for flere gruveselskaper i Norge og i tillegg er Rana Gruber og Skaland Graphite en del av LNS-gruppen. De har tatt norsk tunnelteknologi ut internasjonalt. LNS gjennomfører internasjonale prosjekter både i Chile, Hong Kong, Island, Grønland, Russland og Antarktis.

fokus på Trivsel oG helse

LNS har valgt å sette fokus på trivsel og helse på alle nivåer i organisasjonen. HMS er ikke bare firmarutiner, men også egne holdninger. God form er et godt grunnlag for god helse i en krevende bransje. Det er tilrettelagt med rådgivning og personlige treningstips og kostholdsråd for alle ansatte. Høsten 2012 har LNS gjennomført to gruppeturer til Kilimanjaro.

22 Nr. 3, 2012

LNS – fjellstøtt fra pol til pol

LNS er tildelt kontrakten på Øvre og Nedre Røssåga i Hemnes kommune. Byggherre er Statkraft. For første gang på 20 år skal det brukes TBM (fullprofilboring) i Norge.

prosjektet består av Øvre Røssåga ca. 5 km og Nedre Røssåga ca. 14 km tunnel. Av dette skal ca. 12 km fullprofilbores. Det skal også sprenges

en kraftstasjon i fjell. Her vil det bli brukt både konvensjonell drift samt at LNS innfører ny teknologi med fullprofilboring både til seg selv og Norge!

Kontraktens størrelse er i overkant av 700 mill. NOK. De fullprofilborede tunnelene

skal bores med en diameter på 6,7 meter. Det er også en opsjon på å øke tverrsnittet på tunnelene til 7, 23 meter. Anleggsstarten vil være i løpet av vinteren og prosjektet er ferdig

i 2015/16. Dette er utbedring av eksisterende anlegg som ble utbygd på 50- og 60-tallet.

–Utbyggingen av Øvre og Nedre Røssåga er et stort og meget spennende prosjekt. At vi tar i bruk fullprofilboring igjen i Norge vil gjøre oss attraktive for andre byggherrer og samarbeidspartnere, både i Norge og internasjonalt, sier adm. dir. Frode Nilsen.

Det har vært en lang prosess før vi nå endelig har landet kontrakten. Men det har vært en svært interessant prosess hvor vi har møtt en profesjonell byggherre som har sett mulighetene i de løsningene som LNS har foreslått. I inneværende år har vi fått kontrakter for nærmere 1 milliard hos Statkraft.

Vi gleder oss svært over prosjektet! n

Kontrakt på Øvre og Nedre Røssåga

Kontraktens størrelse er i overkant av 700 mill. NOK.

Nr. 3, 2012 23

Helt siden oppstarten har LKAB vært firmaets største og viktigste samarbeidspartner.

Malmutskiping fra LKAB i Sverige har i 100 år vært viktigste industrivirksomhet i Narvik. Lokal kompetanse og nærhet til de store gruveselskapene i Nord-Sverige gir unik mulighet til utvikling av nye, fremtidsrettede produkter til gruveindustrien.

Et nært samarbeid med komposittmiljøet rundt Botnviken har også vært en avgjørende faktor for produktutviklingen til Narvik Composite.

på laG med de sTore

Fra ideen om letthåndterlige komposittruller ble lansert for gruvegiganten LKAB, har Narvik-bedriften og gruveselskapet jobbet sammen mot å gjøre Narvik Composite til en global leverandør rettet mot gruveindustrien.

– For oss har samarbeidet med LKAB vært helt avgjørende.

Når de valgte å stole så mye på våre produkter at de plasserte dem i enden av en verdikjede som omsetter for flere millioner i timen, ble det en av våre viktigste milepæler og bekreftelse så langt på veien, forklarer gründer og hovedaksjonær i Narvik Composite, Jarle Vestnes.

Narvik-bedriften har også levert til andre tunge mineralaktører som LKAB Luleå, LKAB Malmberget, LKAB Svappavara og LKAB Kiruna.

I mars 2009 leverte de også et parti underparts testruller til Aitik gruven, Boliden i Sverige. En test som for øvrig ble meget vellykket, og har resultert i videre leveranser til Aitik Boliden.

manGe fordeler

Narvik Composite er spesialisert på konstruk-sjon og produksjon av komposittprodukter basert på vakuumstøping. Selskapet ble eta-blert i 2002, og har helt siden oppstarten vært lokalisert i industriområdet Teknologibyen i Narvik.

– Samlokalisering med andre teknologibedrifter gir raskt og fleksibelt tilgang til spesialkompetanse og utstyr, mener Vestnes.

Arbeidet med å utvikle, produsere og selge komposittruller i et nasjonalt marked, byr på mange ulike utfordringer. Selskapets produkter har i flere prosjekt levert svært lovende resultater, hvor høy driftssikkerhet og slitestyrke kombinert med lav vekt karakteriserer de nye rullene.

– Vi kan tilby en vektreduksjon på våre produkter på mellom 50 og 80 % sammenlignet med konkurrerende transportruller. Dette gir raskere bytting av defekte ruller, og er med på å forbedre arbeidsmiljøet, informerer Vestnes.

Rullene er i tillegg konstruert slik at de ikke blir varme eller skader transportbåndet om de skulle slutte å rulle.

– Dette er kanskje vårt viktigste fortrinn da dette sørger for en sikrere drift hvor man unngår driftsstans i verdikjeder som omsetter for enorme summer i timen, legger Vestnes til

mineralklynGe nord

Som et ledd i arbeidet med å nå ut med sine produkter, har Vestnes og hans firma valgt å gå inn i Mineralklynge Nord, et klyngesamarbeid som skal representere relevante næringsaktører i hele verdikjeden innen mineralutvinning i våre tre nordligste fylker.

Sørger for sikker driftDa Narvik Composite ble bedt om å montere 100 av sine nyutviklede bæreruller ytterst på malmutlasteren til LKAB i 2005, skjønte de at de var på sporet av noe stort.

«Vi kan tilby en vektreduksjon på våre produkter på mellom 50 og 80 prosent»

24 Nr. 3, 2012

– Bedrifter må delta på den internasjonale konkurransearenaen for å kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte større når bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering, forklarer han.

eierskap

Ved siden av LKAB, har Forskningsparken i Narvik vært en veldig viktig støttespiller for den ambisiøse Narvik-bedriften.

– Sammen med Narvik Kapital har de vært med å bidratt og lagt til rette helt fra første arbeidsdag, roser Vestnes.

Største eier i selskapet er fortsatt Vestnes-familiens eget selskap, ViVision AS. På vårparten valgte også Forte Narvik sammen med Norinnova Invest å gå inn på eiersiden.

– Det er utviklet et høykvalitetsprodukt som retter seg inn mot et globalt marked. Nå forestår oppbygging av markeds- og salgsarbeidet, og dernest den industrielle produksjonen. Narvik Composite og deres ansatte har sterk kompetanse, og bedriften har et naturlig fortrinn, sa Roger Bergersen fra Fortet Narvk, i sin begrunnelse av hvorfor de valgte å gå inn med penger i selskapet.

amBisiøs

I dag produseres det i overkant av 1600 enheter på en førstegenerasjons produksjonslinje. Målsetningen er å kunne tidoble dette antallet i løpet av to år, og videre kunne produsere opp mot 50.000 enheter i 2017.

– Ambisjonene er høye, men vi har stor tro på at vi gjennom målrettet FoU-arbeid og omfattende samarbeid med andre aktører i bransjen vil kunne nå disse målene.

– Vi er også klar over at vi må ligge i forkant av etterspørselen i markedet, og vi er sammen med Luleå Tekniske Universitet og bedriften EISTEC i Luleå i gang med prosjekter som går på å montere sensorer i rullene for å få dem til å kommunisere driftstilstand på egen hånd. Også her er LKAB og Boliden samarbeidspartnere, avslutter Veftnes. n

Nr. 3, 2012 25

Gründer, Jarle Vestnes.

Dette var en viktig begivenhet for flere aktører. Avtalen med LKAB vil forsterke det teknologiske forskningsmiljøet som allerede

er i Narvik. På sikt vil det gi verdifull kunnskap og kompetanse, både for oss som forskningsinstitutt, LKAB som svensk industrikonsern, og som vekstfaktor for Narvik by, sier forskertopp Terje Nordvåg (bildet) i Norut Narvik og utdyper;

– LKAB er en stor industriell drivkraft i regionen, og sammen kan vi skape nye muligheter innenfor prosessteknologi og infrastruktur. LKAB har vært positiv fra dag en i denne prosessen. De ønsker med denne avtalen å få til ting som kan gagne dem som selskap, Narvik som by og Nord-Norge som region, forklarer Nordvåg

LKAB på sin side jobber kontinuerlig med å forbedre seg og leter over hele kloden for å finne ny viten. Som forsknings-, utviklings- og rådgivningspartner fant den store malmprodusenten kompetansen i lille Narvik.

I tillegg til planene om et jernbaneteknisk senter er det også kommet i gang flere andre prosjektet der LKAB og Norut samarbeider, deriblant prosjektet frost i pellets, i tillegg til to doktorgradsprosjekter hvor man arbeider med å legge forholdene til rette hvis ilandføring av gass i Ofotenregionen skulle bli en realitet.

jernBaneTeknisk senTer

Norut Narvik leder nå arbeidet med å utnytte Ofotbanens fortreffelighet til etablering av et forskningsbasert jernbaneteknisk senter, som på sikt kan få 15-20 ansatte.

De har, i samarbeid med Jernbaneverket og LKAB Malmtrafik, etablert Norsk Jernbaneteknisk Senter (NorJeTS).

Med hovedfokus på tung jernbanetransport, har det nye senteret tatt mål av seg til å bli Norges fremste jernbanetekniske kompetansearena.

Det skal også forskes på jernbanedrift i kaldt klima.

NorJeTS er etablert som en selvstendig forskningsgruppe i Norut Narvik.

– Senterets overordnede mål er å bidra til utvikling av sikker og kostnadseffektiv jernbanetransport, forklarer daglig leder hos Norut Terje Nordvåg.

Derfor er hovedaktiviten til NorJeTS å fremme nasjonale og internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter og å gjennomføre disse. Gjennom NorJeTS kan man tilby utstyr og fagpersonell til eiere/medlemmer og andre jernbaneaktører, som ønsker å gjøre bruk av Ofotbanens muligheter for gjennomføring av fullskalatester samt innsamling, systematisering og analyser av testdata.

Jernbaneteknisk senter skal etter hvert ha 15-20 ansatte. I tillegg ser man også for seg at dette senteret vil bane vei for nye industrialiseringer og kommersialiseringer. Et jernbaneteknisk senter i Narvik vil for øvrig ha et utstrakt samarbeid med Järnvägstekniskt Centrum i Luleå.

Når det gjelder tidsplanen for prosjektet, er det meningen at senteret skal etableres tidlig i 2013 med gradvis oppbygging. Fra 2015 forventes det at sentret vil ha budsjett på om lag 20 millioner kroner årlig.

inTernasjonal møTeplass

Som et ledd i arbeidet med oppbyggingen av senteret, ønsker man nå å gjøre Narvik til en internasjonal møteplass.

– Ofotbanen og Narvik Banegård utgjør,

sammen med byens jernbanemiljø, en unik plattform for å skape en nasjonal og internasjonal møteplass. - Eller om man vil en ARENA Narvik - innen jernbaneteknologi med spesielt fokus på "Heavy Haul" (ekstreme belastninger) og klimarelaterte utfordringer, sier Nordvåg

Gjennom NorJeTS planlegger man å arrangere flere små og større konferanser. Den første ARENA Narvik-konferansen ble arrangert 21.- 22. november 2012.

Norske og utenlandske foredragsholdere

Banebrytende samarbeidTidligere i år inngikk Norut Narvik og LKAB en samarbeidsavtale som på sikt kan tilføre Narvik betydelig vekst og arbeidsplasser.

26 Nr. 3, 2012

til finansiering av kjernevirksomheten for senteret er allerede satt i gang med Nordland fylkeskommune. n

miljøkonsekvensene. Samarbeid med LKAB, Swerea MEFOS, Luleå Tekniske Universitet og PRISMA, gir tilgang til førsteklasses pilotanlegg og forskningsfasiliteter, forklarer Nordvåg.

Senteret er tenkt som en paraplyorganisasjon som koordinerer og integrerer kunnskap og kompetanseutvikling som er utviklet i industrien.

Det norske utenriksdepartementet har gitt midler til å utvikle nettverk i den nordlige regionen, og en dialog med hensyn

ga interessante presentasjoner rundt temaer som sporkrefter og vinterdrift.

nyTT kompeTansesenTer for GeoGass

NORUT Narvik er også i ferd med å etablere et strategisk forsknings-og utviklingssenter basert rundt prosess-og miljøteknologi. Det nye Geogass-senteret skal ha et særlig fokus på gass- og mineralbehandling.

– Det vil fokuseres på forbedringer av eksisterende næringer for å redusere forbruket av råvarer og energi og redusere

Nr. 3, 2012 27

LNS-Gruppen skal utvinne rubiner på Fiskenæsset, Vest-Grønland

LNS-gruppen er unik i polare strøk og har aktiviteter på Svalbard og i Antarktis. Som et ledd i den polare satsing, etablerte LNS seg på Grønland

og kjøpte opp Greenland Mining Services (GMS) i januar 2012. Nå skal LNS-gruppen utvinne rubiner på Fiskenæsset, Vest-Grønland.

Siden mars 2012 har GMS vært i dialog med det børsnoterte kanadiske selskapet True North Gems Inc. (TNG) med tanke på å sikre grønlandsk deltagelse i forbindelse med oppføring og drift av den kommende Aappaluttoq rubin gruven i nærheten av Fiskenæsset på Vest-Grønland. Forekomsten, slik den er boret nå, er anslått til 400 millioner

karat rubiner. Dette skal være den største kjente forekomsten av rubiner i fast fjell. Foreløpig er det påvist drift for 9 år, men vi tror at det er rubiner for 30 års drift.

LNS-gruppen har gjennom oppkjøpet av GMS hatt en visjon om å bli den beste på leverandør av komplette entreprenør- og serviceytelser til mineralindustrien på Grønland. LNS-gruppen bidrag inn i GMS er erfaring med mange års drift av gruver i polare områder. Det er derfor en glede å kunne meddele at vi har inngått en avtale

med TNG om å etablere den neste gruven på Grønland og dermed sikre maksimal lokal deltagelse og innflytelse på projektet. Fokuset vårt er å sikre så mange lokale arbeidsplasser som mulig. LNS-Gruppen vil gjennom avtalen få en eierandel i det nye gruveselskapet TNG Greenland på 20%.

Kombinasjonen av LNS-gruppen og GMS på Grønland var avgjørende for at avtalen kunne komme i stand. TNG har som ønske å samarbeide med et selskap som er lokalt forankret i det Grønlandske samfunn. n

Rubiner på Grønland

Foreløpig er det påvist drift for 9 år

28 Nr. 3, 2012

Bli en del av etledende industrimiljøSterke kompetansemiljøer og en avansert infrastruktur utgjør basis for omlag 115 bedrifter og ca. 1900 ar-beidsplasser i Mo Industripark. Her utnyttes ressursene bedre og kostnader deles på mange i et lønnsomt fellesskap. Det kan bli lønnsomt også for din virksomhet!

Mo Industripark AS (MIP AS) er eiendoms- og driftsselskapet i industriparken. Vi disponerer et areal på 2.700 da, og utleielokaler

for verksteder, kontorer og produksjonsanlegg på ca. 110.000 kvadratmeter. Selskapet har som hovedoppgave å drive og utvikle eiendommer og infrastruktur. Derfor tilrettelegger vi også arealer og nye bygg for våre leietakere, etter kundens behov.

Det er fortsatt plass til flere bedrifter i industriparken, og som infrastrukturselskap kan Mo Industripark AS skreddersy gode løsninger for produksjons- og kontorlokaler for nær sagt ethvert behov.

I Mo Industripark er det lokalisert prosessindustri, verkstedsindustri og

leverandørbedrifter. Smelteverkene Fesil Rana Metall AS, Glencore Manganese Norway AS og Celsa Armeringsstål AS er blant landets fremste prosessindustribedrifter, mens Momek Group AS og Miras-bedriftene utgjør landsdelens sterkeste miljø innenfor verkstedindustrien.

Ranaindustrien og leverandørbedriftene har stor konkurransekraft i et internasjonalt marked. Her er logistikk ett av flere sterke felt, sammen med gjenvinning/miljø, laboratorie- og testtjenester og engineering.

rana rikT på malmer oG mineraler

Det har vært kjent i mer enn 350 år at Rana har rike malm- og minerallforekomster. I 120 år har det vært drevet industriell gruvedrift i regionen, og i dag er Rana Gruber hovedaktøren med sin jernmalmutvinning. Det er utført omfattende kartlegging av forekomster for ny drift av malmer og mineraler, som vil gi grunnlag for slik virksomhet også i tiårene som kommer.

sTerkesTe verksTedsindusTri i nord-norGe

Momek Group AS er i dag den største aktøren innenfor verkstedsindustrien i landsdelen, med omfattende virksomhet i hele nordområdet. De deltar i oppdrag både offshore og onshore, med fabrikasjon, bygg, og vedlikehold og modifikasjon.

MIP AS samarbeider tett med virkemiddelapparatet, som blant Rana Utviklingsselskap AS, Inkubator Helgeland AS, for å legge forholdene best mulig til rette for nye og eksisterende aktører.

Ta kontakt for informasjon om mulighet til etablering – i landsdelens trolig mest lønnsomme industriklynge for så vel bedrift, ansatte som miljø. Vi hilser enhver henvendelse velkommen! n

Adm. dir. Bjørn Bjørkmo,E-post: bjorn.bjorkmo@mip.no

Det er fortsatt plass til flere bedrifter i industriparken Fakta om MiP AS:

Mo Industripark AS (MIP AS) er eiendoms- og driftsselskapet i industriparken.MIP AS er morselskap til Rana Industriterminal AS (100%), Mo Fjernvarme AS (60%), samt MIP Regnskapsservice AS (100%). Til sammen utgjør dette MIP-konsernet.MIP AS eies av 6 bedrifter med tilknytning til industriparken. De største eierne er FESIL AS, Celsa Armeringsstål AS og Helgeland Invest AS.

Nr. 3, 2012 29

resultatet av dette var at antallet utdannede kandidater med malmgeologisk bakgrunn de siste årene har vært svært lavt. I løpet

av de seneste årene har det imidlertid skjedd en dramatisk økning i aktiviteten innen malm-prospektering, både i Norge og i resten av verden. Nord-Norge har tradisjonelt vært et viktig område for bergverksdrift, og det er også her satsingen og potensialet i framtiden er størst med tanke på ressurser. Et problem for mineralnæringen i dag er imidlertid at det er vanskelig å finne norske kandidater med kompetanse i malmgeologi. Mye av rekrutteringen til norske prospekteringsselskaper skjer i dag fra Sverige, Finland og Danmark.

flere uTdanninGsTilBud

Som en respons på den økte aktiviteten innen malm-prospektering i nord, har Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø (IG/UiT) de siste 5-6 årene jobbet målrettet for å bygge opp utdanningstilbud og kompetanse med fokus mot mineralressurser. Underveis har vi blitt møtt med stor entusiasme og velvillighet fra både nasjonale og lokale myndigheter, offentlige institusjoner og mineralindustrien.

I Nord-Norge, spesielt i Finnmark, har forholdet mellom bergverksdrift og reindriftsnæring tradisjonelt vært fylt av konflikter. For å unngå konflikter er det viktig at bergverksindustrien har en inngående kunnskap om de lokale forholdene. Universitetet i Tromsø ligger geografisk sentralt i forhold til samiske kjerneområder, og rekrutterer mange studenter nordfra, inkludert Finnmark. Videre har Universitetet i Tromsø et betydelig fokus mot samisk kulturforståelse. Vi mener derfor at Universitetet i Tromsø har en unik posisjon for å utdanne malm/ressurs geologer som i framtiden skal arbeide i Finnmark og resten av Nord-Norge.

Siden 2009 har vi kunnet tilby tre kurs i malmgeologi per år, og i 2011 bevilget UD et fullt professorat i malm- og ressursgeologi. I tillegg bevilget UD 4 mill. kroner som delfinansiering av et scanning elektron mikroskop.

Over 5 millioner fra Troms Fylkeskommunes RDA-midler har også vært med på å styrke satsingen som gjøres.

samarBeid

I løpet av de siste årene har IG/UiT posisjonert seg i forhold til de fleste aktørene

innen mineralressurser i landsdelen. Vi har løpende kontakt med NGU, SINTEF og NTNU, samt en rekke gruveselskaper og prospekteringsselskaper når det gjelder utvikling av mineralbransjen i landsdelen.

Videre har vi samarbeid som involverer masterstudenter med flere prospekteringsselskaper som er aktive i Nord-Norge, og vi forventer en betydelig økning av samarbeid med industrien i tiden som kommer.

IG/UiT har også posisjonert seg internasjonalt ved at vi har tatt initiativet til et Tematisk Nettverk under University of Arctic, med fokus mot geologiske ressurser i Nord. Foreløpig består nettverket av russiske og kanadiske partnere i tillegg til UiT, men det forventes at nettverket vil bli betydelig utvidet.

Universitetet har også utstrakt forskningssamarbeid med Russland innen berggrunnsgeologi. I dette samarbeidet inngår også ekskursjoner og studentutveksling som i seg selv er et verdifullt bidrag til kompetanse- oppbygning i berggrunnsgeologi ved IG. En utbygging av kompetansen i malmgeologi ved UiT med samtidig utbygging av kontakten mot Russland, kan ha en stor betydning for framtidig utvikling av det norsk-russiske samarbeidet innen bergindustri. n

Bygger kompetanse – på berggrunnsgeologiEtter olje og gassfunnene på kontinentalsokkelen utenfor Norge på 1980 og 1990 tallet, økte fokuset på bransjen enormt, samtidig som fokuset på forskning og utdanning knyttet til berggrunnsgeologi sank.

www.uit.no

30 Nr. 3, 2012

Gjennom forskning skal det skapes innovasjon og verdiskaping.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon» (VRI) er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske

regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv.

– I Nordland satses det på reiseliv, olje og gass og ikke minst ny fornybar energi. Satsingen er et økonomisk spleiselag mellom Forskningsrådet, Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune, forteller Eivind Sommerseth, som er spesialrådgiver i Norges forskningsråd.

På slutten av året møttes aktørene til workshop på Høgskolen i Narvik. På programmet sto ny fornybar energi med en gjennomgang av status for løpet så langt, og planlegging av kursen videre. Det er Norut Narvik som har ansvaret for dette delprosjektet, og gjør en strålende jobb som leder av delprosjektet.

Høgskolen i Narvik er en viktig samarbeidspartner. Næring i Nord møtte deltakerne i lunsjpausen. Da var det spesielt solenergi som hadde vekket begeistring etter gjennomgangen.

– Solfangere er god, gammel teknologi, forteller Sommerseth. – Vi har funnet at dette er en løsning som også fungerer her i nord. Virkningsgraden er bare litt under hva de

oppnår i Stockholm, hvor bruk av solenergi er mer brukt, forteller han.

– Solvarme er egnet både for private boliger og næringsbygg, understreker Sommerseth.

Regnestykket deres viser at en nyinstallasjon gjerne vil koste rundt 65 000 kroner. Installasjonen vil kreve et område på opp til 10 kvadratmeter av villaen. Med en årlig besparelse på 40 prosent vil investeringen være nedbetalt i løpet av 6-7 år, har de regnet seg frem til.

– Det er viktig å dimensjonere anleggene riktig, opplyser prosjektleder Karin Kristensen fra Nordland fylkeskommune, og de viser til at det finnes et nullenergihus så langt nord som i Tromsø.

– Det lar seg også gjøre å installere dette i eksisterende bygg. Grunninvesteringen vil da være mer kostbar, og estetikken vanskeligere å få til, sier Sommerseth.

Det nordiske klimaet fordrer også at solenergi må kombineres med andre løsninger, siden den kalde årstiden her nord også tilbyr minst lys.

– Utfordringen er å få byggebransjen med på laget. Mens det er standardiserte løsninger for solfangere andre steder, finnes det ikke her, forteller Sommerseth.

Mens VRI-prosjektet har funnet at å

fange solstrålene er verdt å satse på, er ikke regnestykkene like oppløftende for biogass.

– Biogass er ikke lønnsomt med dagens strømpriser, forteller styreleder Jørn Sørvik. – Det er likevel mulig å bruke gassen i andre sammenhenger, mener han.

– I Fauske er det en bonde som varmer opp gården med gass av møkk fra egen kjeller, skyter Sommerseth inn.

– Det er mange forskjellige industrielle prosesser å se på, mange regnestykker og mye arbeid som gjenstår, avslutter Sommerseth idet de avslutter lunsjen for å stake ut neste fase av forskningsinnovasjonen i Nordland. n

Ny VRI i nord

Trenger ditt utviklingsprosjekt forskningskompetanse, eller trenger du en forsker i din bedrift?Bedrifter i Nordland som har utviklingsprosjekter eller utviklingsbehov som krever forskningskompetanse kan få hjelp gjennom virkemidlene som VRI Nordland finansierer. VRI Nordland er et bredt konsortiesamarbeid for å utvikle og styrke nord-norsk næringsliv. Prioriterte innsatsområder er ny fornybar energi, leverandørindustri olje/gass og opplevelsesbasert reiseliv.

Les mer på: www.nfk.no/vri eller kontakt oss på vri@nfk.no

INNOVATØRER: Bård Arntsen (Norut), Hanna Persson (Norut), Tobias Boström (Norut), Karin Kristensen (Nordland fylkeskom-mune), Elisabeth Román (HiN) og Ross Wakelin (Norut).

Bygger kompetanse – på berggrunnsgeologi

Nr. 3, 2012 31

NYE FLYMAGNETISKE DATA FOR 22. LISENSRUNDE

www.ngu.no/flymag

Norges geologiske undersøkelse • ngu@ngu.no • Tlf:, 73 90 40 00 • www.ngu.no

Som en av to bedrifter i Norge med en dokumenterbar VPI-prosess (Vacuum Pressure Impregnation), kan de nå tilby

mineralnæringens hardt arbeidende maskiner en impregneringsmetode som garanterer dem færre stopp og lengre liv.

Helt siden oppstarten i 1951, har Teknor jobbet med å forlenge levetiden for elektriske maskiner.

Med deres inngående kompetanse og lange erfaring har de nå bidratt til å fremme teknologien og arbeidsmetodene i dette arbeidet.

enesTe i landsdelen

Det har resultert i at Teknor i dag er eneste bedrift i Nord-Norge med en dokumenterbar VPI-prosess. I følge daglig leder i selskapet, Torstein Broderstad, den absolutt beste metoden for å forlenge levetiden til elektriske maskiner.

En del maskiner, spesielt i gruveindustrien, utsettes jevnlig for ekstreme påkjenninger. Noen står i korroderende miljøer, mens andre stadig utsettes for meget hard drift.

Sammen med SINTEF har de utviklet en impregneringsmetode som er svært effektiv for slike og lignende maskiner.

– Lakk tilføres maskinenes viklinger

under vakum. Dermed suges den inn i alle sprekker og hulrom. Deretter utsetter vi maskinens vikling for trykk, slik at lakken trenger ytterligere inn. Gjennom optimalisering av lakkmengde, vakuum og trykk har vi kommet frem til en svært effektiv og sterk impregneringsmetode, hvor resultatet blir stabil isolasjonsmotstand, lengre levetid, og bedre driftsøkonomi for kunden, forklarer Broderstad.

Det er også mulig å kjøre nye maskiner gjennom denne prosessen før de tas i bruk.

– Det vil i praksis gjøre en ny motor sterkere og mer solid enn den er når den leveres ny fra fabrikk, informerer Broderstad.

mineralklynGe nord

Etter at styringsgruppen i Mineralklynge nord inviterte Teknor inn i klyngesamarbeidet, har Harstad-bedriften fått en glimrende arena til å fronte sine leverandørfordeler inn mot næringen.

– Skal vi få oppmerksomhet som underleverandører for de store selskapene, må vi være store selv, og det er vi i klyngen, sier Broderstad

– Mineralbransjen representerer enorme resurser i nord, og er et stort marked for oss. Vi har allerede opparbeidet oss bransjeerfaring med leveranser til flere av de største aktørene i mineralindustrien. Gjennom Mineralklynge nord vil vi lettere bli sett og får en talerstol for vårt budskap og våre tjenester.

I tillegg til at de har mange maskiner som påføres store belastninger, er det også naturlig for oss å tilby våre tjenester inn mot bransjens transport- og logostikksystem som ofte består av tog og togtransport. Vi er en av to aktører i Norge som er godkjent til å vikle togmotorer, avslutter han. n

«Havarerte elektriske maskiner skal hurtigst mulig tilbake i normal drift»

Holder maskineriet i gang Sammen med Sintef, har Teknor i Harstad utviklet en impregner-

ingsmetode som forlenger levetiden til elektriske maskiner.

77 04 17 00 — www.teknor.as

Nr. 3, 2012 33

Forståelig nok mottas nyheten om finnenes ønsker, med jubel og glede hos NHO Finnamrk.

– Nå må norske myndigheter skynne seg å komme på banen.

Et flertall i den finske transportkomiteen vil ha jernbanen lagt til byen.

Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen, ser svært positivt på forslaget om jernbane fra finske gruver til Kirkenes.

handle raskT

Om Finland går for planene må det komme man handle raskt også her i Norge, mener Pedersen.

– Vi vet at næringsliv og myndigheter i Finland jobber veldig raskt, og da må vi bare snu oss rundt hos norske myndigheter og klare å planlegge raskt.

Det er arealplaner som skal legges, man må legge traséer, man må jobbe veldig raskt, sa Pedersen til NRK da ønske fra naboene i øst ble kjent.

Tidligere i høst besøkte en finsk næringslivsdelegasjon Kirkenes

for å se på mulighetene for å legge jernbane fra finske gruver til byen.

Alternativene er Murmansk og Kirkenes, hvor den nordnorske byen har

fått flertall i den finske transportkomiteen. Avgjørelsen vil bli tatt innen 6 måneder.

Og ifølge lederen for den finske

delegasjonen,Timo Lohi, er målet å få jernbane til Kirkenes innen 2030:

– Gruver i Finland som trenger jernbane i fremtiden, og i nær fremtid, kan få en effektiv jernbanerute som server gruvene. Samtidig kan vi gjennom å transportere mineraler til Kirkenes nå Asia via Nordsjøen, men også Amerika og Rotterdam, sa Lohi til NRK.

juBler for jernBane

Beliggenheten, god infrastruktur, dypere hav, samt økende olje- , gass- og mineral- aktivitet. Dette gjør Kirkenes til en attraktiv endestasjon for en jernbanerute fra Finlands gruver, og som utgangspunkt for sjøtransport ut i verden. Marit Helene Pedersen bejubler saken:

– Vi er veldig opptatt av at logistikken skal være bra til næringslivet, og når det finske næringslivet kommer og spør om en utshippingshavn i Norge, så sier vi selvfølgelig ja, fordi det vil jo skape virksomhet og muligheter for mange bedrifter også i Norge, vi vet jo hva Narvik har bedtydd for den sida, sier Pedersen. n KILDE: NRK

Jubler for ønske om finsk jernbane til Kirkenes

34 Nr. 3, 2012

Statskog handler mindre og mindre om fiskekort og hyttetomter og mer og mer om forvaltning av næringsressurser.

tomtefeste, jakt, fiskekort, hyttetomt og skogbruk er noen av virksomhetene som Statskog tradisjonelt er kjent for.

De forvalter en femtedel av Norge, og nær halvparten av Nord-Norge. Det kan utgjøre store næringsmessige muligheter.

– Statskog skal påse bærekraftig utvikling av verdien som landeområdene utgjør. Det innebærer en balansegang mellom ulike bru-kerinteresser og næringsutvikling, forklarer seniorkonsulent Harald Rundhaug i Statskog.

Statskog forteller om seg selv at de «har som hovedmål å utvikle alle verdier på fellesskapets grunn og øke egen og andres verdiskaping med utgangspunkt i Statskogs eiendommer».

Én del av næringsutviklingen består i satsing på fornybar energi.

– Energiprosjektene utvikles i hovedsak i samarbeid med aktører i kraftbransjen og andre berørte grunneiere. Det satses på vann-kraft, vindkraft og bioenergi. Vi har mange prosjekter gående, også i Salten og i Nord-Norge, forteller Rundhaug.

Rundhaug har også mye å si om et annet, spennende satsingsområde:

– Det er et tydelig tegn i tiden at både stat og næringsliv ser behov og muligheter for mineralressurser. Prisene er høye og det trengs

mer selvforsyning i Europa. I første rekke må det kartlegges. Sverige og Finland har stort sett oversikt over sine ressurser, mens Norge har hatt ensidig fokus på oljen etter at olje-eventyret startet. Nå må vi tenke fremover og finne ut hvilke muligheter som finnes i berget vårt, legger han ut.

– Kartleggingen er også viktig med henblikk på naturvern. Det er viktig å vite hvor vi også har mineralressurser før man tar avgjørelser om hvor man legger nasjonalparker, påpeker han.

Harald Rundhaug trekker frem tre mineralprosjekter i Nordland som Statskog er involvert i.

– Salten Verk driver silisium-produksjon, og ønsker nå å utnytte en kvartsforekomst på Salt-fjellet, i Rana kommune. Den kan utgjøre 150 000 tonn i året i et perspektiv på 30-40 år. Ved Ljøsenhammeren, i Bodø kommune, er det fun-net et felt med dolomitt (kalkstein), der Statskog er medeier i Svenska Mineral Nordland. Dette er et stort bruksfelt beregnet til 50 000 tonn i året. I Hamarøy, Linnajavra, er det kartlagt et felt med kleberstein (talk). Dette er et Nord-Europas største talk-forekomster. Dette er et nærings-svakt område, så det er stor interesse lokalt for mulighetene funnet gir, lister han opp.

– Det er altså store muligheter for næ-ringsutvikling som avdekkes på Statskogs grunn, fastslår Harald Rundhaug. n

STATSKOG• Norges største grunneier• Kjerneområder: eiendom, energi, skog, friluftsliv• Står bak nettstedene inatur.no og godtur.no

Viktig næringsaktør

«Én del av nærings-utviklingen består i satsing på fornybar energi»

Bilder fra Linnajaure.Foto: Ola Torsteinsen

Nr. 3, 2012 35

I en hektisk hverdag kan det være godt å vite at vi er til stede akkurat når du trenger oss. Er det noe du lurer på kan du ringe oss på 04800 - hele døgnet, alle dager, også i julen. I romjulen har våre kontorer åpningstid kl 10.00 – 14.30.

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og et godt nytt år.

GOD JUL OG GODt nytt år

for Alltid åpentA

Nylig fikk de sin egen, og Nord-Norges «tøffeste» mobilkran.

For Anders Uteng og resten av TM Transport, er prosjektet på

Fagernesterminalen blitt et spennende og utfordrende oppdrag på mange områder.

– Prosjekter av denne størrelse og kompleksitet blir gjerne til mens man bygger. Det resulterer i stadig nye utfordringer og problemstillinger som man ikke så tidligere i prosjektet, forklarer Anders.

fra sjøen

Som underleverandør til Nordisk Fundamentering har vi montert og satt sammen perlerørene som kommer opp fra havet, disse var opp mot 40 meter lange og veide rundt 20 tonn. For Peab har krangutta fra Narvik blant annet hatt ansvaret for setting av søylearmeringer til kaifundamentene.

Enkelte enheter har veid over ni tonn, og vært over 35 meter lange. For å få på plass disse ute i havnebassenget i Narvik, har man blitt nødt til å frakte mobilkranene ut på lekter og jobbet fra sjøsiden.

– Vi har under leveranseperioden hatt opp mot fem mobilkraner i drift samtidig. I tillegg til vår egen, har vi leid inn Vestkran og Ovik som er to gode samarbeidspartenere, forklarer Uteng, som selv har fungert som kranfører under prosjektet. Nå er vi i gang med montering av frontelementene til kaia.

Mange tunge løft til tross. De tyngste løftene gjenstår. Dette skjer når båndgangen fra lager hallen og ut til utlasterenskal monteres ved juletider. Til å håndtere denne delen av oppdarget vil man måtte bruke to enorme kraner samtidig, legger Uteng til.

nord-norGes «TøffesTe»

Samarbeidet med Vestkran strekker seg lengre enn til hvert enkeltprosjekt. Som hovedsamarbeidspartner i nord, er det TM Transport som formidler deres krantjenester i hele Nord-Norge.

Sammen med Vestkran utførte TM Transport i fjor sitt største enkeltoppdrag noen sinne. Med en sluttsum på rundt 9 millioner ble riving og gjenoppbyggingen av Lundbergsjakta til LKAB et oppdrag helt øverst på referanselista til den velrennomerte kran- og transportleverandøren fra malmbyen.

I forbindelse med oppdraget de nå utfører for Peab i Narvik, gikk transportbedriften fra malmbyen nylig til innkjøp av sin første egne mobilkran.

– I tillegg til at vi hadde bruk for den til dette oppdraget, kommer anskaffelsen også som følge av en mer strategisk og målrettet satsing på denne

type leveranser i vårt eget nærområde, forteller

Uteng.Eier og Daglig leder av

selskapet, Pål Iver Skogvoll, er godt så fornøyd med den nye

investeringen.– Utseende kombinert med våre

farger, gjør den til Nord-Norges tøffeste mobilkran, sier han med glimt i øye. n

Med totalansvaret for mobilkranleveransene til Northlands nye malmkai i Narvik, har kranførerne hos TM Transport fått mange og uvanlige utfordringer og bryne seg på.

Utfordrende kranoppdrag– for TM Transport

«Enkelte enheter har veid over 20 tonn, og vært over 40 meter lange»

Nr. 3, 2012 37

I en tid preget av stor optimisme i og rundt malmbyen Narvik, er Northlands etablering selve symbolet på «den nye rallartiden».

Man er på mange måter tilbake der man startet. Et nytt malmselskap og ny optimisme.

Tidlig i 2013 er transportkjeden som skal frakte malmen for Northland fra Nord-Sverige til Narvik klar.

Prøveproduksjonen er allerede igang, slik at produktet er trimmet og finslipt til første lass forlater Narvik Havn rett over årsskifte.

For tiden er selskapet inne i en hektiske oppbyggings- og etableringsfase hvor det jobbes parallelt både i Nord-Sverige og i

Narvik. I Narvik er det havneanlegget med tilhørende fasiliteter som har hovedprioritet.

I Sverige er arbeidet konsentrert rundt ferdigstillelse av ulike byggmasser i Svapavara, samt en omlastningsterminal

fra land til bane i Piktejaavri. Som en følge av Northlands satsing har Jernbaneverket valgt å ruste opp jernbanesporet fra Narvik sentrum og ut til utlastingsterminalen på Fagernes, slik at strekket skal tåle 30 tonns akseltrykk.

enorme invesTerinGer

Den totale investeringsrammen til selskapet i denne første fasen i Narvik, er stipulert til rundt 1,1 milliard kroner.

En prosjektkostnad som bringer dem inn på en eksklusiv liste over milliardprosjekt i nord. I tillegg er disse investeringene bare i et midlertidig anlegg hvor selskapet skal være de neste 10 årene.

Om få år starter arbeidet med selskapets fremtidige og permanente utskipningsanlegg. Også dette en investering i milliardklassen.

Men til tross for skyhøye investeringer og høye løpende kostnader, sover ikke eierne og lederne av selskapet dårlig.

Før de har tatt ut et eneste kilo malm, er

over ti års produksjon allerede solgt til aktører over hele kloden.

Man antar at den årlige produksjonen vil komme til å ligge på 5 millioner tonn, noe som betyr at selskapet har forhåndssalg på rundt 50 millioner tonn.

– Vi vet vi har reserver som sikrer oss drift i flere tiår, forklarer Project Manager i selskapet Willy Sundling.

Selskapet venter å produsere 1,4 millioner tonn jernmalm i 2013, og venter å nå en annualisert produksjon på 4,0 millioner tonn i begynnelsen av tredje kvartal 2014.

møTT mye velvilliGheT

At man er kommet så langt på forholdsvis kort tid, skyldes ifølge Sundling velvilje og positive innstillinger fra flere viktige aktører.

– Uten Narvik Havn, Narvik Kommune og Jernbaneverket hadde denne drømmen ikke vært mulig for oss. Vi har opplevd en hurtig og ryddig prosess fra alle aktørene, forklarer han, som også roser innstillingen til byens befolkning.

Malmindustrien på Nordkalotten er helt avhengig av optimal Logistikk for å hente ut det enorme potensialet som finnes her oppe. Det har de ikke på Ofotbanen i dag. For å

De nye rallarene

Når resultatet

teller

Ditt resultater vårt Fokussika viscoFlow er jokeren du trenger for å styre betongens brukstid, med minimal retardering

•Minimalt konsistenstap•tilsettes etter ønske•Doseringen styrer brukstiden•over 60% høyere 1 døgns fasthet enn ved bruk av P-stoff eller retarder

38 Nr. 3, 2012

kunne utløse det enorme potensialet må det satses på jernbane både på norsk, svensk og finsk side.

– Vi håper virkelig våre regjeringen ser viktigheten av å sette av ressurser til utbedring av jernbanen da den åpenbart er viktig for

mye av utviklingen i hele Nord-Skandinavia, avslutter han. n

De nye rallarene

Nr. 3, 2012 39

Foto

: Pea

b

Samarbeidet har fungert utmerket og vi er en av flere fornøyde lokale aktører.

76961930 – www.ibv.no – post@ibv.no

Vi har levert ca 350 tonn armering og

stål til prosjektet

www.imosveis.no – Telefon: 480 25 070

Vi har leid ut brakkerigg, maskiner og maskinførere til PEAB.

Når det første toget ruller inn på Fagernesterminalen har det vært hektisk byggeaktivitet på området i over et år. Allerede i september i

fjor rigget totalentreprenør Peab for oppstart og bygging.

Etter en del forarbeid startet den reele anleggsperioden ved årsskifte.

ByGGer opp kaikompeTanse

Ved siden av kaien skal det også bygges en lagerhall på nesten 9 mål.

– I hallen på 140 * 65 meter skal det kunne lagres 230.00 tonn malm, forklarer Anders Diesen, anleggsleder for Peab.

For Peab har kaiprosjektet blitt starten for en større satsing på kaikompetanse.

Med begrenset erfaring på området fra tidligere, har en del av prosjektet nærmest vært for nybrottsarbeid å regne for den kjente entreprenøren.

– Selv om mye har vært nytt, har vi likevel ansatt en del erfarne folk til dette prosjektet, som også vil bli sentrale i oppbyggingen av en

bredere kompetanse rundt kaifundamentering og kaibygging i Peab, forklarer Diesen.

veien Blir Til mens man Går

Prosjekter av denne størrelsen er ofte komplekse og selv om man har en plan fra begynnelsen, viser erfaringen at denne ofte må endres underveis.

Dette prosjektet er intet unntak.Først tenkte man at man skulle bruke det

gamle Nako-bygget som omlastningsstasjon, der malmen skulle fraktes på transportbånd under de eksisterende sporene på terminalen.

Nytt malmeventyr rundt hjørnet I Narvik nærmer Northland seg sin første utskipning av malm. For ikke å få en for oppstykket drift vil

malmen nå isteden bli fraktet direkte til lagerbygg ute på kaianlegg.

– Denne avgjørelsen har ført til betydelig bedre logistikk for hele terminalen, og betydelig mindre byggestøy for naboene rundt terminalen, sier han videre.

Bjørn Bygg, en av Peabs heleide datterselskap, står for alt arbeidet på selve omlastingsterminalen.

De har ansvaret for byggingen av lagerbygg, lossestasjon, siktestasjon og avisningsanlegg samt en kulvert fra lossestasjonen til lagerbygget.

dryppeT på manGe

Omfanget av milliardprosjektet har også gjort at mange lokale aktører og leverandører har fått sin del av kaka.

– Ved siden av direkte involverte bedrifter har vi også brukt over 100

«Avgjørelsen har ført til betydelig bedre logistikk for hele terminalen»

40 Nr. 3, 2012

Vi har serviceavtale med Peab, og har utført alt forfallende elektroarbeid.

www.haneseth.no | Tlf. 76955550

Vi har leid ut diverse maskiner og utstyr, samt levert byggestrøm

Tlf 915 10 434 – narvik@cramo.com – www.cramo.no

Nytt malmeventyr rundt hjørnet I Narvik nærmer Northland seg sin første utskipning av malm. millioner på tjenestebasert næring i byen.,

informerer Diesen.

inTernasjonalT samarBeid

Fremdriftsplanen som ble laget i forkant av oppstart, har man klart og følge, og totalt er det rundt 100 personer i sving på hvert skift.

Det er gruveselskapet Northland som står som eier av den nye utskipningshavna i de neste ti årene. Deretter skal Narvik Havn overta anlegget.

Det Bergensbaserte selskapet Grieg Logistics skal stå for omlasting og lasting av malmbåter, mens det amerikanske selskapet Savage står for transporten fra gruven i Pajala til Narvik. Togene vil bli kjørt av Green Cargo. n

Anders Diesen foran kaifun-damentene i Narvik

Nr. 3, 2012 41

LEONHARD WEISS er din kompetente partner for all renovering , vedlikehold

og bygging av Jernbanetekniske anlegg I NORGE. Vi har topp moderne mas-

kinpark og høyt motiverte medarbeidere. Vi kan garantere den beste kvalitet,

tilgjengelighet, pålitelighet og høy ytelse. Vår maskinpark inneholder 3 spo-

rombyggingstog med høy ytelse, 18 sporjusteringsmaskiner og ballastforde-

lere og tre jernbanekraner med høy ytelse.

OPPLEV GLEDEN VED Å BYGGE

MED DIN STERKE PARTNER FOR JERNBANE-INFRASTRUKTUR

KONTAKTLEONHARD WEISS GmbH & Co. KG

Hedmark NæringsparkBygg 3/Building 32312 Ottestad

P +47 91657404F +47 62586100

bau-no@leonhard-weiss.com, www.leonhard-weiss.no

42 Nr. 3, 2012

De har fått totalansvaret for driften av terminalen. Med 125 års erfaring grunnlagt på rederivirksomhet, er det ingen fersk aktør som skal sørge for den daglige driften

ved det nye utskipningsanlegget.Selskapet driver i dag lignende virksomheter

andre steder i landsdelen, blant annet i Mosjøen for Alcoa Aluminiums.

Gradvis oppTrappinG

Anlegget de skal styre er dimensjonert for å ta unna opp til 5 millioner tonn malm i året.

– Om man skal sette et lite bilde på det, betyr det i snitt en malmbåt i uka, forklarer nyansatt daglig leder ved Griegs avdeling i Narvik, Bård Andreassen (bildet).

For Grieg handler neste år først og fremst og å komme i gang.

– Anlegget skal ferdigstilles , og vi skal gradvis trappe opp aktiviteten, forklarer han.

Målet er at opptrappingen skal skje gradvis frem til i 2015 hvor man håper å være i full gang og kunne utnytte maks-kapasiteten på anlegget.

– Da vil vi kjøre 5-skifts ordninger hele døgnet, året gjennom, forklarer Andreassen, og legger til han da ser for seg en plass mellom 30–35 ansatte på terminalen.

lanG horisonT

Kontrakten Grieg Logistics har inngått med Northland, er av det langsiktige slaget.

– Vi tar sikte på å være her så lenge Northland har aktivitet her, forklarer Andreassen.

For Grieg-konsernet er det viktig å komme seg inn i Narvik.

Northlands gjennomslag i malmbyen har gjort at også flere mineral- og gruveselskap har fattet interesse for å skipe ut sine produkter fra Narvik Havn.

– Ved siden av gode og isfrie havneforhold, er Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna en avgjørende faktor for at mange ser mot Narvik. Vi har en strategi i konsernet om at vi skal vokse på terminaldrift, og da er det viktig å være posisjonert i et området som det er knyttet store forventninger til i tiden fremover, informerer Andreassen.

God respons

Til nå er 25 nye stillinger utlyst, og responsen har vært overveldende.

Selskapet har fått inn hele 300 søkere på disse stillingene, hvor veldig mange av dem er godt kvalifisert til de ulike oppgavene.

– Vi har allerede besatt rundt 15 av de utlyste stillingene, og regner med ansette flere frem mot jul, informerer han.

Etter det vil man vokse i takt med aktivitetsøk-ning til gruveselskapet.

– Når alt er i ful drift både her i Narvik, og i gruvene i Pajala, vil vi ta imot 4 togsett i døgnet på den nye terminalen.

Da er det våre folk som skal sørge for at malmtransporteringen fra lossestasjonen, gjennom lageret og ut til utlasteren går som planlagt.

Dette er et arbeid vi har sett frem til lenge, og som vi gleder oss å komme i gang med, avslutter Andreassen. n

Skal styre det heleNår malmtogene til Northland ankommer lossestasjonen på den nye terminalen på Fagernes utenfor Narvik, er det Grieg Logistics som tar over styringen.

Nr. 3, 2012 43

Vi har levert betong til anlegget.Telefon nr: 769 65790

Vi har levert gravetjenester i forbindelse med vann- og dreneringssytem. Vi har også utført arbeid rundt fundamentering av nytt spor samt bidratt med grunnarbeider til lageret på kaia.

Vi har levert leiebiler i anleggsperioden.

– Vi har solgt sko og klær, samt bistått med sikkerhetspersonell

– Vi har montert alt av byggestrøm.

Vi har utført på oppdrag for Lintho Steinmiljø AS, utlegging av øvre bærelag og settelag for belegningsstein.

Vi har levert sementen

Starten pået nytt eventyr

Vi gratulerer Northland med etableringen i Narvik.

Narvik Havn KFwww.narvikhavn.no

Vi takker alle som gjør dette mulig

Vi takker for tilliten som terminaloperatør

TLF: 769 40707

Vi ønsker Northland velkommen

Vi har levert festemateriell, forbruksmateriell, klær og verneutstyr med mer.

Utleie av maskiner og utstyr til bygg og anleggn Midlertidige el- anleggn Brakker og containeren Rigg og drift

Vi har gjort diverse rørleggerarbeid

Vi har utført riving av BR-Bygget og lagerhall.

44 Nr. 3, 2012

Vi har levert alt armerring.

Avd. Tromsø 776 47912Vi har levert betongtilslag

Vi har utført diverse rørleggerarbeid.

Vi har levert maskintjenester. Takk for tillitten!

Vi har levert pukk og grus

Vi har tatt hand om avfallet

Vi har levert diverse pukkprodukter, blant annet jernbanepukk.

www.rombakpukkverk.noTelefon: 76 95 03 30

Vi har levert trelast og byggevarer

I Narvik er man litt tilbake til start. Det som en gang var selve hjørnestenen i oppbyggingen av Narviksamfunnet, malmindustrien, har på nytt etablert seg i byen in-nerst i Ofotfjorden.

Gjennom hektisk anleggsarbeid har Northland evnet å starte gruve-drift i Nord-Sverige, parallelt med

at de har bygd lager og utskipning-sanlegg i Narvik.

Resultatet er at de tidlig i 2013 sender ut sin første leveranse med kvalitets-malm fra Nordkalotten.

Mange leverandører har bidratt for å gjøre dette mulig.

Vi er alle takknemlige for tilliten, og ønsker Northland lykke til.

Vi har transportert sementen

www.afgruppen.noLeirfossveien 27, 7838 Trondheim

Telefon 22 89 16 34 • Fax 22 89 11 01

Vi har tatt hånd om forurenset masse og bistått med rivearbeidet.

www.ovik.no | Tlf. 76 12 35 55BJØRN OVIK AS

Mobilkrantjenester utføres blant annet av vår 220 tonns mobilkran

Vi har utført alt avgrunn- og utearbeid

Takk for oppdraget!

amarkussen.no

Vi har utført alt avgrunn- og utearbeid

Takk for oppdraget!

amarkussen.no

Vi har utført grunnarbeid og tining.Takk for oppdraget!Vi har hatt totalansvar

for mobilkrantjenester.

Nyskapende, sulten og kreativ

Betongpumping utført av

Tlf. 22787100 Epost: betong@tobullbetong.noHjemmeside: www. tobullbetong.no

Vi utførte Grunn og rivingsarbeider

www.afgruppen.noLeirfossveien 27, 7838 Trondheim • Telefon 22 89 16 34 • Fax 22 89 11 01

Vi har levert betongprodukter.

Vi vil ønske Northland velkommen til Narvik.

Nr. 3, 2012 45