www.bibelsk-tro.no

• Soning og tilgivelse• Ord på korset • Abrahams ofring av Isak

Fritt,

uavhengig

tidsskrift på

evangelisk-

luthersk

grunn

Nr. 2 - mars 2010 - 19. årgang

Hele

Skriften

er inspirertav Gud

2 Tim 3,16

BIBELSKTRO

Påskeutgave

utgir tidsskriftet Bibelsk Tro

Formål og grunnlag:Stiftelsens formål er å fremme bibeltro kristendomsforståelse etter Guds Ord på den evangelisk-lutherske bekjennelsesgrunn. Stiftelsen skal på det grunnlag som er nevnt nedenfor ved litterær virksomhet og på andre tjenlige måter hjelpe til å utbre bibelsk forkynnelse og lære, slik at evangeliet kan nå ut til menneskene og nådegavene få sin naturlige funksjon. Likedan vil en vurdere religiøse og åndelige strømninger, bevegelser, tidsaktuelle tanker, ideologier og tiltak i lys av Skriften.

Grunnlaget for stiftelsens virksomhet er den Hellige Skrift, forstått og brukt i lys av Bibelens eget Kristus-vitnesbyrd og Jesu og apostlenes skriftsyn, dvs. Skriftens vitnesbyrd om seg selv. Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved den Hellige Ånds inspirasjon, troverdig og urokkelig, helt igjennom Guds Ord gitt i menneskelig språk.

Bibelens ord - slik det opprinnelig ble gitt - er uten feil og selvmotsigelser i alle sine uttalelser når det forstås i samsvar med dens egne forutsetninger. Skriftens ord må tolkes ved Skriften selv. Bibelen er Guds åpenbaringsord, gitt oss som veiledning til frelse og evig liv. Den er den eneste, sanne og fullt ut tilstrekkelige , klare og absolutte autoritet og norm i alle spørsmål som angår kristen tro, lære og liv.

Den evangelisk-lutherske lære som er nedfelt i Den norske kirkes bekjennelses-skrifter er i samsvar med Skriften og følgelig bekjennelsesgrunnlag for stiftelsens virksomhet. Sentralt i denne lære står overbevisningen om ”Skriften alene”, ”rettferdiggjørelsen ved tro på Kristus alene” og den evangeliske kirkeforståelse som legger vekt på det alminnelige prestedømme og nådegavehusholdningen .

Styret:Lektor/cand. theol. Olav Hermod Kydland (formann), ingeniør Gordon Landro (nest-formann/sekretær), avd.leder Olav Stokka, baker Erik Nordbø og adm.leder Finn-Widar Knutzen.Varamenn: Adjunkt Gunnar Holth, eiendoms-megler Edvard Jekteberg, tømrer Magne Sunde.

Rådet:Rådgiver/sosialøkonom Dagfinn J. Hansen, misjonær Jan Ove Heggdal, bonde/cand. theol. Arvid Joramo, bonde Samuel Norland, tidligere maskin- og industrimaler Svein Brattgjerd, tidligere maskinist Arne Lars Bjerga.

Faste medarbeidere i Bibelsk Tro:Forkynner Kjell Dahlene, adjunkt Gunnar Holth, tidl. kretssekretær Erik Høiby, adm.leder Finn-Widar Knutzen, rektor Reidulf Tværåli, juridisk rådgiver Jan Endre Aasmundtveit, ekspeditør Immanuel Fuglsang (Danmark), pastor Henric Staxäng (Sverige).

BØNNEVAKT FOR NORGE

Ønsker dere bønnesedler tilsendt, skriv til:

Bønnevakt for Norge,Postboks 264,4367 Nærbø

3

2/2010 Innhold

Fritt, uavhengig tidsskrift på evangelisk-

luthersk grunn

Redaksjon:Eivind Gjerde

Olav Hermod Kydland

Redaksjons- ogekspedisjonsadresse:

Postboks 264, 4367 Nærbøolav.kydland@jump.no

Internett:www.bibelsk-tro.no

btpost@bibelsk-tro.no

Abonnement og gaver:Persokkrossen 34046 Hafrsfjord

Postgiro: 0530.04.87884 Bankgiro: 3290.07.77786

Dansk postgiro:1199 250-9350

Svensk postgiro:106 4551-3

Kasserer: Edvard JektebergTlf: 51 55 02 48

Utkommer 6 ganger i året.

Årsabonnement:Norge og Norden kr. 160,-

Til andre land kr. 190,-Skoleungdom kr. 140,-

Bibelsk Tros kassettjenesteTlf: 51 68 90 31

Redaksjonen er ansvarlig for alt som kommer fram i leder-

spalten. Konkrete synspunkter forøvrig

står de respektive forfattere ansvarlig for.

Red. deler nødvendigvis ikke alle disse, men er ansvarlig

for at ikke noe bryter med stiftelsens formål og

grunnlag. Unntak fra dette kan være ytringer i klipp- og

leserbrev spalten.

Ettertrykk kan skje ved kildeangivelse.

Layout: Rune Hegle

Trykk: Bryne Stavanger OffsetTlf: 51 56 91 00

Soning og tilgivelseAv Olav Hermod Kydland .......................................................... 4

Dyrt kjøptAv Kjell Dahlene ........................................................................ 6

En salme for fastetidenSang. Av Gunnar Holth .............................................................. 7

Ord på korsetAv Nils Dybdal-Holthe ................................................................. 8

Abrahams ofring av IsakAv Henrik West ........................................................................ 10

Maria fra BetaniaAv Eivind Gjerde ...................................................................... 14

De tre korsAv Odd Eivind Stensland ......................................................... 17

Påskesalmen fremfor noenAv Erik Høiby ........................................................................... 20

MariaAv Fredrik Wisløff .................................................................... 22

Dommen og vreden rammet JesusAv Øivind Andersen ................................................................. 24

Sammenkomstens telt – del 11Av Kjell Dahlene ...................................................................... 25

Bedehuset i Koncovo er tatt i brukAv Ivar Lyster ........................................................................... 29

Redaksjonen vil ønske leserne en velsignet god påske i Jesu Kristi navn!

Neste nummer av Bibelsk Tro kommer i mai.

Kjærligheten, hjertegløden sterkere var her enn døden.Du for vår skyld alt forsaker, og i lydighet du smakerkorsets død i alles sted.

Ja, jeg tror på korsets gåte, gjør det, Frelser, av din nåde, stå meg bi når fienden frister, rekk meg hånd når øyet brister, si: Vi går til Paradis!

(Nr 663 vers 3 og 8 i Sangboken.)

4

2/2010

Soning og tilgivelseAv Olav Hermod Kydland

”- Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt” (Heb 9,22).

Budskapet om soning ved blod går som en rød trå gjennom hele Bibelen. Da de første menneskene syndet, måtte et dyr late sitt liv for å iføre menneskene en kledning. Da israelittene skulle dra ut av Egypt, skulle hver familie slakte et lyteløst lam og stryke blodet på dørstolpene og den øverste dørbjelken. Da dødsengelen så blodet, gikk han forbi.

Den grunnleggende tanke i all falsk religion er at mennesket selv må tilfredsstille guddommen ved egne gjerninger og offer. I Bibelen er det helt motsatt, for der er det Gud selv som tar initiativet til å sone menneskets synd. Det skjedde i den gamle pakt ved forbilder og i den nye pakt ved Jesu forsoningsverk.

Grunntanken ved soning er at forholdet til Gud skal gjenopprettes, det som ble brutt ved syndefallet. Skal dette forholdet opprettes på ny, må det en soning til. Det vil si at et uskyldig liv blir gitt hen for skyldige. I den gamle pakt leser vi om forskjellige dyr som måtte late livet ved soning for folket. Guds ord sier: ”For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det” (3 M 17,11). Med andre ord: uskyldig liv ble ofret for de skyldige og fungerte som en stedfortredende strafflidelse. I den gamle pakt skjedde dette forbildelig for den fullkomne stedfortredende strafflidelse ved Jesus Kristus.

På den store forsoningsdagen gikk ypperstepresten inn i det aller helligste og stenket blod på nådestolen og foran nådestolen til soning for seg selv og folket, for som Herren sier: ”For på denne dag skal det gjøres soning for dere for å rense dere, så dere blir rene for Herren fra alle deres synder” (3 M 16,30).

Utgytelsen av blod av bukker og okser skulle lære folket på en forbildelig måte at det måtte soning til. For Gud er en hellig Gud som ikke tåler synd og misgjerninger. Men det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder,

sier Skriften (Heb 10,4). Derfor kom Sønnen til jord i menneskers skikkelse for å utføre Guds vilje. Han ble vår yppersteprest. Ikke lik de andre yppersteprestene som først måtte bære fram offer for sine egne synder og deretter for folket. Men han var hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene (Heb 7,26). Derfor var han ikke en yppersteprest som hvert år måtte gå inn i det alle helligste med blod, men Guds ord sier: ”Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle, og fant en evig forløsning” (Heb 9,12). Han var på samme tid både ypperstepresten og lammet, for han bar ikke blod av bukker og kalver inn i helligdommen, men han utgjød sitt eget blod. Det vil si han døde for å tilveiebringe soning for alle mennesker (1 Joh 2,2). Følgelig ved dette offer tok han bort alle verdens synder og vant en evig forløsning.

Jesus Kristus er den siste Adam som gjenopprettet forholdet til Gud, som ble ødelagt da vår første representant, Adam, falt i synd. Hans soning gjelder alle mennesker for som menneske representerer han hele menneskeheten og som Gud har hans soning virkning for alle mennesker til alle tider. Dette er påskens herlige budskap: Alt er ferdig! Ta imot dette budskap! Forlik deg med Gud!

Hvordan skal jeg få forlatelse eller tilgivelse for mine synder?Jesus har utgytt sitt blod for alle synder, men hvordan skal jeg personlig få mine synder tilgitt? Troende i den gamle pakt så fram til den tid da Gud ville fullføre sine løfter om frelse. De var klar over at synden skilte dem fra Gud, men Gud åpenbarte for sine åpenbaringsvitner om at Gud er en nådig Gud som på basis av soning, glemmer synder og utsletter misgjerninger. Grunnbetydningen av begrepet vi oversetter med tilgivelse eller forlatelse, kommer av et

5

2/2010

verb som betyr ”å sende bort”. Med andre ord synden og misgjerningene blir sendt bort fra den troende. Salmisten sier (Salme 103,12): ”Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss”. I Mika 7,19 tales det om at Gud skal kaste alle deres synder i havets dyp, og profeten Jesaja sier at Gud kastet alle syndene bak sin rygg (Jes 38,17). Profeten Jeremia sier at Herren vil forlate deres misgjerninger og ikke komme deres synder i hu (Jer 31,34).

I den nye pakt (NT) forb indes syndsforlatelsen alltid med Jesus Kristus (se Apg 5,31; 13,38; Ef 1,7; 4,32; Kol 1,14). Jesus sier selv at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag (Luk 24,47). På grunnlag av Jesu Kristi blod som ble utgytt på Golgata kors for alle mennesker, kan nå alle få syndenes forlatelse.

Guds hellige reaksjon mot synden ble sendt bort fra menneskeheten og rammet Jesus Kristus. Følgelig får alle som tar sin tilflukt til Jesus og lar seg døpe, syndenes forlatelse og dermed evig liv. Men de som ikke vil tro på Jesus, vil bli dømt etter sine gjerninger og kastet i ildsjøen med uoppgjorte synder, uten håp om syndenes forlatelse (se Åp 21,8).

Syndenes forlatelse skjenker den troende forlatelse eller frikjennelse for syndens skyld. Derfor sier Luther: ”Hvor syndens forlatelse er, der er liv og salighet”. Dermed befrir syndenes forlatelse den enkelte fra en ond samvittighet og fører til fred med Gud i en god samvittighet.

Påskens budskap er budskap om soning, forsoning, syndenes forlatelse og rettferdiggjørelse ved tro for alle mennesker. Salige er de som tar imot frelsen i Jesus Kristus! n

Han ble knust for våre misgjerninger

6

2/2010

Dyrt kjøptAv Kjell Dahlene

”Dere er dyrt kjøpt”! 1 Kor 6,20. 1 Kor 7,23.Tenk at han betalte så mye for den rønna. Den

var på ingen måte verd det. De ristet oppgitt på hode over en slik handel.

Vi kan godta at det betales dyrt for noe svært verdifullt, men reagerer når det betales mye for lite.

Men denne undringen er Guds barns store mysterium. Hvordan kunne himmelens Gud betale en så høy pris for å frelse meg. Hvilken verdi fant han i en fallen skapning, opprørsk og fiendsk, uren og forkommen, syndfull og fordervet. Det er vanskelig å forstå.

Prisen var så overveldende. Skaperen ble en skapning. Den usynlige ble synlig. Han som er alle tings opphav, ble et foster i mors liv, ble født, vokste opp og døde. Han som bærer alle ting ved sin krafts ord, segner under byrden av en korsbjelke. Han som er selve Livet, bøyer sitt hode og dør. Han som eier hele himmelens tilbedelse, går inn under hele verdens syndeskyld og skam. Han som ikke visste av synd ble gjort til synd for oss. Han som er opphøyd over himlene, gir seg selv som offer for den simpleste synd.Hvem kan tenke på den smerte uten med et såret hjerte om endog en synder led! Men her led den evig høye - smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,

se, her lider hellighet!(B. G. Sporon)

Glem aldri prisen for din frelse! Ingen sannhet er det mer om å gjøre for djevelen å gjøre selvfølgelig for oss enn det. Det er det som gir varme i vårt hjerte, takknemlighet i vårt sinn, iver i vår tjeneste og tålmodighet i alle slags prøvelser.Å, la aldri noensinne korsets tre meg gå av minne, som deg, frelsens fyrste, bar! Men la kors og død og smerte tale, rope i mitt hjerte hva min frelse kostet har!(B. G. Sporon)

I Jesu dyre blod har jeg syndenes forlatelse, liv og legedom. En fri adgang til nådens trone.

Han har kjøpt meg så dyrt og derfor skal han eie min tid og mine krefter. I hengivenhet ønsker jeg å si: Alt vil jeg gi til Jesus. Han er verdig.

Jeg får stille mitt liv under den kostbare pris han betalte - når fristelser kommer, når kampene raser og når verden lokker.Jeg er kjøpt for dyre tilÅ prøve syndens lykkespillJeg blåser av den lokkematOg ser til himlen glad.(H. A. Brorson) n

pryd som frem for den er lagt: Rettferdighetens brudekrans, og så den hvite drakt, i salig fryd og evig fred, nær Herren Sebaot.” Den svenske presten Laurentius Laurinus skrev denne salmen i 1622 da kona hans døde. Og N. E. Söderberg sier at ”det er en overjordisk skjønnhet som stråler” i salmen (I himmelen, i himmelen, Sangb. 872).

I troen har vi allerede nå den hvite drakt. Der oppe skal vi se den i dens fulle prakt

sammen med Frelseren. Det gjelder for alle som i sannhet overgir sin ånd og sitt liv til Gud. Da vil vi også møte alle de andre troende, og alle har den rene drakt uten en eneste flekk.

Så er spørsmålet: Skal du også være i denne skaren? Det er ennå tid å komme. Slå lag med røveren på korset og be om nåde og frelse. Han står og venter på deg med utstrakte armer. Men du må ikke vente lenger. Det haster! Amen. n

Fra s. 9 u

Når meg min synd vil krenke

Av Gunnar Holth

Salmen ”Når meg min synd vil krenke” er skrevet av den tyske presten Justus Gesenius i 1646. I Norsk Salmebok er det denne over 350 år gamle salmen som åpner for gruppen med fastetidens salmer. Vi finner den ellers både i Landstads reviderte og i Sangboken.

På tysk heter salmen Wenn meine Sünd mich kräncken. Den ble oversatt til dansk av

Frederik Rostgaard i 1738 og til norsk av M. B. Landstad i 1861. Det er sagt at dette uten tvil er perlen mellom Gesenius-salmene.

Den er evangelisk dyp og varm, og står høyt mellom pasjonssalmene. Den meget sangbare melodien var kjent her i Norden allerede i 1569 – også den opprinnelig tysk – da Hans Thomissön tok den med i sin ”Psalmebog”. Altså langt på vei 100 år tidligere!

Salmen har betydd mye for meg personlig. Siden jeg som ungdom ble oppmerksom på den i korsammenheng, har den vært sentral i mitt trosliv. ”Å, hvilke dype saker...” n

Når meg min synd vil krenke,o dyre Frelser min,

da la meg vel betenkeditt kors og nåden din,

at du min syndeskyld og vehar båret da du døde

for meg på korsets tre!

Å, hvilke dype saker,hvor undres vel min sjel:

Se, Herren døden smakeristedenfor sin trell!Den Herre Kristus,

Gud og mann,for meg, fortapte synder,gikk under dødens bann.

Hva kan meg nå forskrekke?Min synd, så mangefold?Min Jesus vil meg dekke!Hans rettferd er mitt skjold!

Guds Lam min synd har båret visst;jeg frykter ikke lenger

for helveds makt og list.

La korsets ve og plagehver dag jeg lever her

gi kraft til å forsakeall synd og ondt begjær.

Og la i evighet meg eiforglemme hva det kostet

da du forløste meg!

Hjelp meg med tål å bæremitt kors og min fortred,hva spott og hva vanærejeg enn skal prøves med,så jeg all verdensier avog følger det eksempelsom du meg, Jesus, gav!

Så takker jeg av hjertedeg, Frelser, sterk og blid!

For all din sonings smerteha takk hver stund og tid,

for bønnen du i angst har bedt,for din uskyldig pine,

for all din kjærlighet!

En salme for fastetiden

8

2/2010

Det er langfredag. Jesus skal dø som en forbryter. En del folk er samlet på retterstedet, også noen av Jesu venner. Det er tid for å sone all verdens synd. Det er essensen av påskebudskapet og syntesen av alt det han gjorde og sa. Hele verdens synd og skyld skal betales nå.

Da begynner Jesus å tale. Det er ingen sammenhengende lære som f.eks. i Bergprekenen. Han kommer med noen setninger og uttrykk til flere. Det er vanlig å kalle alt dette for ”Jesu sju ord på korset”. Det betyr i praksis sju setninger. I denne betraktningen skal vi stanse litt for disse ordene.

Ubegripelig tilgivelseDet er det første Jesus sier noe om: Han tilgir alle syndere. Ingen er for stor eller for ubetydelig. Hans syndsforlatelse er som et osean, som Stillehavet eller Atlanterhavet. Kan du forstå det? Denne gangen sier han det om soldatene: De visste ikke hva de gjorde da de pisket og korsfestet Jesus.

Det er en bønn for de ugudelige: ”Fader, forlat dem”. Luk 23,34. Det skal vi alle være glade for. Alle mennesker er i utgangspunktet ugudelige og behøver en full og hel frelse. Det betyr ikke at soldatene ble frelst, det er en for rask konklusjon. Selv om Jesus ber for alle mennesker, blir de ikke frelst. Hver enkelt av oss må ta imot den ferdige frelse, som Johannes skriver (Joh 1,12). Men denne ene synden skulle ikke tilregnes dem. Men de hadde nok mange andre slik vi alle har.

Da må vi gå til Gud og bekjenne vår synd og ta imot den nåde og frelse som han gir syndere. Først da vil du få en salig påske dette året. Det begynner der.

Den førsteEn av de to røverne som hang på korset sammen med Jesus, ble vakt ved Jesu bønn. Vi

er skyldige å dø, det er ikke han! Slik tenkte han nå. Det er et botferdig hjerte, som de gamle sa. Han erkjente at han var en synder og måtte dø.

Da bad han en forsiktig og ydmyk bønn: Tenk på meg! Et slikt hjerte vil Jesus aldri skyve fra seg. Da kommer det andre ”ordet” på korset: ”I dag skal du være med meg” (Luk 23,43). Det var et ord bare til ham. Den andre var utenfor. Soldatene likeså. På grunnteksten står Jesu ord slik: Sannelig til deg sier jeg. Det var en fortrolig samtale på Golgata. Jesus taler med den første som ble frelst på korset.

Hans Høeg kaller dette: en liten bønn og en stor bønnhørelse. La oss si det slik: På denne plassen må vi alle være, om vi skal komme til Guds himmel. Vi synger så fint om det: ”Røveren i nøden, der fant liv i døden. Jeg så ond som han, samme frelse fann.” La det også bli vår hjertetanke.

OmsorgDet tredje ordet Jesus sier på korset, viser at han har omsorg for sine. Moren Maria stod der sammen med en disippel. Jesus ser på dem og sier: ”Kvinne, det er din sønn”. Og til disippelen Johannes sier han: ”Det er din mor” (Joh 19,26f.) På en måte distanserer han seg fra sine, for ingen skal ha fordeler hos Jesus. Alle er like m.h.t. frelse.

Han sier likevel her noe som han ikke sier til andre. Nå taler han mer som menneske og ber dem om å ta seg av hverandre. Han viser omsorg ved å be dem om det han ikke lenger kan gjøre. De skal ha et rent forhold til hverandre. De var ikke mor og sønn, men de skulle være sammen som det. Det var nok tungt for Maria å se sønnen lide. Nå skulle hun få hjelp i livet.

Påsken har altså et ord til oss om dette. La oss følge Jesu oppfordring i praksis. Vi har og kjenner noen som behøver omsorg i en kald

Ord på korsetAv Nils Dybdal-Holthe

9

2/2010

verden. Det er et ansvar og kan være et offer. Men det er Jesus selv som ber oss om det.

En mørk nattTenk – Guds Sønn fra himmelen skulle

oppleve at Gud Fader i himmelen forlot ham! Det var en av hans tyngste stunder på jord. Og nå bad han ikke lenger som i Getsemane om han kunne bli fri denne lidelsen. Han visste det måtte skje.

Nå siterer Jesus ordet i Salme 22,2, og det er det eneste ordet på korset som gjengis på Jesu språk. Det var først og fremst et rop opp til sin himmelske Far: ”Hvorfor har du forlatt meg?” (Mat 27,46). Mange hadde forlatt ham gjennom livet (f.eks. i Joh 6), og nå gikk også disiplene fra ham i Getsemane. Det verste var nok at nå var han helt alene på korset. Han skulle lide fortapelsen for vår skyld, og det ble vår eneste redning. Og da vendte Gud seg bort.

Har du sett inn i noe av dette dypeste mørke, at det var for deg han led? Om ikke han hadde lidd gudsforlattheten på Golgata, ville du og jeg ha smakt det i all evighet. Den mørke natta denne dagen ble til evig lys for de troende. Havig-Gjelseth skriver så sant og rett at ”her aner vi også syndens forferdelige alvor… Han måtte inn i helvede for vår synd.” For nå la Gud sin vrede over verden på Sønnen. Han skulle bære det som ingen andre kunne.

Da kjenner vi takkens toner for Jesu smerte og Golgata. Å, tenk at det var alt for meg!

TørstMidt i denne smerte kjente han både legemets og åndens tørst og ber om hjelp for seg selv: ”Jeg tørster”. Det hørte med til døden på korset. En sanger har grepet en åndelig hovedtanke her: Han tørstet for sjeler å få. Hele hans lengsel var å berge de fortapte. Den tørsten har han fremdeles. Og han ønsker å smitte oss med den, gi oss noe av den samme guddommelige lengsel etter sjeler på kne for Jesus.

Alt er ferdigGunnar Dehli kaller utsagnet i Joh 19,30 for ”hjertebladet i evangeliet”. Det taler om at

frelsesverket er fullført. På grunnteksten er det bare brukt ett ord, og det er et seiersrop! Hans livsgjerning hadde lykkes, målet var nådd. Ordet betyr at det som blir gjort tilsvarer oppdraget. Når Jesus sier: Det er fullført, har han gjort akkurat det Faderen bad han om.

All verdens synd var nå sonet. Jesus hadde betalt med sitt blod og liv. Straffen lå på ham. Han ble såret og knust for vår skyld. Vår syndeskyld ble lagt på Jesus, og det behaget Faderen å knuse Sønnen. Det var den eneste måte som vi kunne få fred med Gud på og bli løst fra fortapelsen (Jes 53).

Langfredag ble skyldbrevet naglet til korset og utslettet, og Guds Sønn ”avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset” (Kol 2,14-15). Og påskemorgen skrev Gud under på dokumentet. Det var endelig godkjent, og ingen kan forandre dette. Frelsesverket fikk et evighetsstempel på seg. Det vil alltid være gyldig.

Paulus kan derfor spørre og svare så frimodig: ”Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død…” (Rom 8,34). Det er svaret på alt.

Denne påsken kan du enda en gang – eller kanskje for første gang – komme med dine tårer og tanker og bekymringer og synder, og så bli stille der ved korset og la ham si til deg også: Det er fullført! Du skal ikke gjøre mer. Jesus har gjort alt.

Engstede hjerte, opp av din smerte!Glemmer du aldeles bort hva du har:Frelserens vennskap, nåde og kjennskap!Ennå han lever og er som han var.”(C. O. Rosenius – Sangboken 429)

I dine henderDa alt var ferdig kunne han overgi seg og alt til Gud. Han store gjerning på jord var over. Nå skulle han hjem til sin Far og sitt himmelrike.

Det er der du og jeg som tror også skal få komme. Når livet er slutt, og døden kommer er alt over her. Da vil det skje at ”sjelen får sin fagre Forts. s. 6 t

10

2/2010

(1 Mos 22) Beretningen om Abrahams ofring av Isak er vel en av de mest kjente tekster i hele Det Gamle Testamente. Det er imidlertid også en tekst som en kan møte mange forskjellige holdninger til. Mange avviser beretningen helt, fordi de mener at Guds befaling til Abraham om at han skal ofre sin sønn, er i dyp motsetning med deres bilde av hvem Gud er. Hvordan skulle Gud – hvis han virkelig er kjærlig og rettferdig og god – kunne forlange at Abraham skal ofre sin egen sønn? Det er da hverken kjærlig eller rettferdig! Slike tanker fører imidlertid vill: Det er ikke vårt bilde av Gud som definerer hva Gud kan påbyde mennesker, og hva han ikke kan! Vi må derimot la vårt bilde av Gud formes av hva Bibelen lærer oss! Og ofte viser det seg faktisk at de tekster som støter mest an mot vårt eget bilde av Gud, rommer det største evangelium, når først våre øyne åpnes for innholdet.

I beretningen om Abraham og Isak lærer vi noe avgjørende om hva troen er, hvem Gud er, og – ikke minst – hva Gud har gjort for oss. Vi kan se på beretningen ut fra to perspektiver: Først vil vi se på hva det er som skjer i Abrahams liv. Hvordan Gud setter hans tro på prøve, og hvordan Abraham reagerer. Deretter vil vi se på hvordan Abrahams ofring av Isak rommer et profetisk budskap som peker fram imot det som skjedde på Golgata ca. 2000 år senere.

La oss begynne med å se på hvor og når i Abrahams liv denne begivenhet finner sted. Guds befaling til Abraham om å ofre Isak henger nemlig nøye sammen med det som tidligere er skjedd i Abrahams liv. Det sentrale i hele den lange beretning om Abraham er at Gud kaller på Abraham og gir ham rike løfter, og at Abraham (med noen alvorlige unntagelser) handler i tillit til at Gud taler sant og kun vil han det beste.

Abraham ble erklært rettferdigI 1 Mos 15,6 hører vi at Gud erklærer Abraham rettferdig på bakgrunn av hans tro. Det vil altså

si at Abrahams tillit til Gud og hans løfter danner grunnlag for at han kunne regnes for rettferdig overfor Gud, altså motta syndenes forlatelse. Det ligger et viktig poeng i at Gud allerede på dette tidlige tidspunkt i beretningen erklærer Abraham rettferdig. Det er nemlig ikke først etter et langt liv i vandring sammen med Gud at et menneske kan bli rettferdig overfor ham. Nei, tvert imot! Når et menneske i tro og tillit lever på Guds ord og løfter, så erklærer Gud også straks det menneske rettferdig. Rettferdigheten følger ikke som en frukt av et liv i vandring sammen med Gud, men er derimot selve forutsetningen for at et slikt liv overhode er mulig.

Det betyr likevel ikke at alle ting er fullført med syndenes forlatelse. Troens liv i lydighet mot Gud er jo nettopp begynt i det øyeblikk som et menneske kommer til tro. Og fordi vi fortsatt må bære med oss det gamle menneske i oss – som bestemt ikke ønsker å leve i lydighet mot Gud – er troens liv ikke alltid en lett sak, nei ofte det motsatte.

Nettopp dette ser vi kommer til uttrykk i Abrahams liv. Gud hadde gitt ham et løfte om å bli til et stort folk, og for at dette løfte kunne bli til virkelighet, måtte han naturligvis ha etterkommere. Abrahams ekteskap med Sara var imidlertid ufruktbart, og derfor ble Abrahams tro satt på prøve. For hvordan skulle Guds løfter kunne bli til virkelighet når Sara ikke kunne føde ham barn? Derfor gikk Abraham selv til handling, for at Guds plan kunne komme til å skje: Han fikk en sønn med Saras trellkvinne, Hagar.

Abraham forsøker altså å ”hjelpe” Gud med å virkeliggjøre løftet. Dette er et uttrykk for en ubefestet tro, altså en vaklende og usikker tro. Abraham trodde at han selv skulle hjelpe Gud med å virkeliggjøre løftet. Han våget ikke å stole fullt og helt på at Gud virkelig ville gi ham etterkommere. Først da der ikke lenger var noe som helst håp om at Abraham og Sara skulle

Abrahams ofring av IsakAv Henrik West

11

2/2010

kunne få barn sammen, gav Gud dem sønnen Isak.

Like etter at vi i 1 Mos 16 har hørt om Abrahams misforståtte forsøk på selv å skaffe seg den etterkommer som Gud hadde lovet å gi ham, hører vi i kap 17 at Gud kommer til Abraham på ny – og gjentar sine løfter til ham. Her møter vi et karateristisk trekk ved troslivet, nemlig at vi har behov for å høre Guds ord igjen og igjen, og ikke minst når troen svikter.

Beretningen om Abrahams ofring av Isak i kap 22 skal altså forstås på bakgrunn av et langt liv under vandring sammen med Gud og under Guds Ords oppdragelse. Den prøve som Abraham nå settes på er uten tvil den største av dem alle. Intet av det han hittil hadde vært utsatt for, hadde vært så svært å forstå og så urimelig å gjennomføre. Men likevel må vi holde fast ved at Gud aldri utsette oss for prøvelser som er hardere enn at vi kan komme gjennom dem, 1 Kor 10,13. Den prøve som Abraham nå ble satt på, var – tross alt – ikke større enn at han kunne komme gjennom den. Men som vi skal se, var den nødvendig.

Abraham ble satt på prøveDer er en del trekk i beretningen som viser at det er en moden mann vi her møter:

1. To ganger i beretningen hører vi at Abrahams umiddelbare reaksjon på Guds tiltale er et ubetinget ”Ja” (v 1 og 11). Det kunne også oversettes: ”Ja, her er jeg!” Slik svarer bare et troende menneske på Guds tiltale. Den troende vet at når Gud vil ham noe, så tjener det alltid til menneskets eget beste, og derfor stiller den troende seg til rådighet når Gud taler til ham. Han stiller ikke spørsmål ved Guds ords rimelighet eller rettferdighet, og han stiller heller ikke noen betingelser, en handler etter Guds ord i lydighet.

2. Abraham ventet heller ikke med å handle på Guds ord. Han drog avsted allerede tidlig neste morgen. Vi må ikke tro at Abraham var en kald og følelsesløs mann som det ikke betydde noe for å skulle drepe sin egen sønn. Der har uten tvil utkjempet seg en hard kamp i hans indre. Men han visste at han måtte av sted.

3. Da de nærmet seg stedet hvor ofringen av Isak skulle finne sted, sa Abraham til sine tjenere: ”Bli dere her med eslet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere” (v 5). Dette utsagn var ikke en løgn, men derimot en ekte trosytring! Abraham hadde så sterk en tillit til at Guds løfter stod ved makt, at han ikke tvilte et øyeblikk på at han skulle komme tilbake sammen med Isak. Ham hadde jo Gud tydelig knyttet sine løfter til. Heb 11,17-19.

4. Da de kom til det sted hvor ofringen skulle utføres, drøyde ikke Abraham med å gå i gang med forberedelsene. Han bygget et alter, la veden tilrette, bant sin sønn, la ham på alteret og rakte hånden og tok kniven for å ofre ham – først da grep Gud inn og avverget ofringen.

Bare det menneske hvis liv ligger fullstendig i Guds hender, kan handle på denne måte. Da Gud så at Abraham var villig til å ofre alt, selv det kjæreste han eide, sa han til ham: ”Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, den eneste, for meg” (v 12). Formålet med denne Guds prøvelse av Abrahams tro var imidlertid ikke at Gud krevde et synlig bevis på at Abraham hadde en ”tilstrekkelig stor” tro. Nei, formålet var at Abrahams tro skulle bli styrket. Gud utsetter oss for prøvelser hele veien gjennom livet – ikke for at vi skal falle, men for å befeste og styrke troen.

Isak var løftets sønn. I menneskers øyne var det umulig at Abraham og Sara skulle få denne sønn, men for Gud var det mulig. For Abraham var Isak derfor det levende bevis på Herrens troskap. Å miste ham ville derfor være å miste alt som Gud hittil hadde gitt ham. Men gjennom sin lydighetshandling viste Abraham at kjærligheten til Gud var større enn kjærligheten til sønnen – den sønn som Gud hadde gitt ham.

Dette er et viktig poeng i beretningen: Abraham hadde lenge levd i håpet om at Gud ville gi ham en etterkommer som kunne føre slekten videre. Denne bønn ble oppfylt i og med Isaks fødsel. Men midt i gleden over denne velsignelse var der nå fare for at Abraham skulle komme til å stole mer på sin sønn Isak enn på Gud Herren. I motsetning til tidligere kunne

12

2/2010

Abraham jo nå plutselig se for seg hvordan det faktisk var blitt mulig at han skulle bli stamfar til en stor slekt, få et land i eie osv. Men dermed var det også en fare for at Isak skulle bli alt for ham. Gud ville med sin prøvelse på Moriafjell hjelpe Abraham til å unngå dette.

Det er nemlig en fare for alle som får lov til å erfare Guds rike velsignelser: at vår kjærlighet til Guds velsignelser blir større enn vår kjærlighet til Gud – og at vår avhengighet av Guds velsignelser blir større enn vår avhengighet av Gud selv.

Den fare stod Abraham i, og derfor satte Gud ham på denne prøve som for å spørre ham: ”Stoler du stadig vekk like mye på meg som før løftet gikk i oppfyllelse? Har jeg stadig vekk den samme plass i ditt hjerte som den gang du ikke hadde noen sønn, men bare hadde mitt ord å holde deg til?”

Alt som vi har og får i dette liv, er gaver fra Guds hånd. Alt dette må vi takke Gud for og bruke etter hans vilje. Men samtidig må vi se til at vår glede over og kjærlighet til disse gaver ikke overstiger kjærligheten til Giveren. For Gud vil ha våre hjerter helt og fullt! Troen lever ikke av velsignelsene, men nåden i Kristus. Derfor sier troen, som Paulus uttrykker det: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus” (Fil 3,8).

Som vi nå har sett er beretningen om Abraham og Isak et klart eksempel på hva det vil si å legge sitt liv i Guds hender. Beretningen rommer imidlertid også – som jeg antydet innledningsvis – et profetisk budskap, som peker fram imot en begivenhet som fant sted omtrent 2000 år senere, nemlig Guds ofring av sin egen Sønn, Jesus Kristus. Det skal vi se litt nærmere på nå.

Beretningens profetiske budskap1. Allerede i de første vers i beretningen møter vi slående paralleller. Gud sier: ”Ta nå din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak”. Ved Jesu dåp lød ordene fra himmelen: ”Dette er

min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag” (Mat 3,17)

Og i den lille Bibel: ”For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Joh 3,16).

Strengt tatt var Isak ikke Abrahams eneste sønn, han hadde nemlig også Ismael. Men for Gud var der kun èn som gjaldt som Abrahams sønn, nemlig Isak, for det var ham Guds løfter var knyttet til. Jesus var Guds egen Sønn, hans eneste Sønn, og hans elskede Sønn. Og det var ham som ble ofret på Golgata – Guds egen elskede Sønn: ”Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen” (Joh 10,17).

2. Gjennom hele Det Gamle Testamente hører vi om ofringer av dyr. Bakgrunnen for dette er at der må finnes et soningsted før menneskets fellesskap med Gud kan gjenopprettes. Derfor omtales ofringer helt tilbake til tiden umiddelbart etter syndefallet. Disse dyr kunne likevel ikke bringe noen virkelig forsoning i stand, ”for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder” (Heb 10,4).

Ofringene i GT hadde kun en sonende virkning som forbilder på det ene offer som skulle bringes i og med at Gud – i tidens fylde – ofret sin egen Sønn. Dermed ble Jesus det ”Guds Lam, som bærer verdens synd” (Joh 1,29).

Det som Abraham blev forskånet for å gjøre, måtte Gud gjennomføre: ofringen av hans egen Sønn.

3. Dermed har vi også i beretningen om Abraham og Isak et bilde på stedfortrederen. Slik som væren gikk i Isaks sted, slik er Jesus gått i vårt sted. Senere i Mosebøkene hører vi om hvordan det førstefødte, både av dyr og av mennesker, skal løskjøpes. Det er for så vidt denne praksis som her åpenbares for Abraham på en meget tydelig måte. Det var ikke uhørt blant de omkringboende folkeslag at en ofret sine førstefødte barn for sine misgjerninger. Men slik skulle det ikke være i Guds folk, Israel. Det var Gud selv som sonet for all vår skyld.

4. Ofringen av Isak skulle skje et bestemt sted, nemlig på et bestemt berg i Moria landet.

13

2/2010

I 2 Krøn 3,1 hører vi at Salomo bygget Herrens tempel i Jerusalem på Morias fjell. Denne angivelse av sted sikter utvilsomt til det berg hvor Abraham skulle ofre Isak. Ofringen av Jesus foregikk altså på samme sted som der hvor Abraham var blitt skånet for å ofre sin sønn.

5. Et påfallende trekk i beretningen er Isaks taushet. Han protesterer ikke på noe tidspunkt, og han gjør ikke motstand. De to vandret sammen helt fram til offerstedet, og Isak var lydig mot sin far inntil det siste. Også dette er et bilde på den gjerning Gud utførte da han ofret sin Sønn, Jesus Kristus på korset. De to sto sammen om å fullføre frelsesverket. Deres vilje var forenet til ètt om å gjøre dette. Slik som vi i beretningen om Abraham hører at han lot Isak bære veden, mens Abraham selv tok ilden og kniven, slik var det også med Jesus som bar korset, mens Gud selv lot all vår skyld ramme ham /Es 53,6). Isaks lydighet mot sin far Abraham er slik også et bilde på Jesu lydighet mot Faderen. Han var ”lik et lam som føres bort for å slaktes. Han opplot ikke sin munn” (Jes 53,7).

6. Det må ha kommet som en helt ufattelig stor lettelse for Abraham (og naturligvis også for Isak), da det – i siste øyeblikk – gikk opp for ham at Gud faktisk ikke ønsket at han skulle ofre sin sønn. I Heb uttrykkes det slik: ”Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Han tenkte at Gud også er mektig til å oppvekke fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde” (Heb 11,17-19).

Abraham fikk sin sønn tilbake fra de døde! I tre dager hadde han vært som død for ham. Han visste at Isak var bestemt til å ofres. Allerede da Herren meddelte dette, mistet Abraham sin sønn i overført betydning. Men to dager etter (altså på den tredje dag) gav Gud Isak tilbake. Isak var som død for Abraham, men nå ble han levende igjen. Her har vi altså også et profetisk bilde på at Jesus skulle ligge i graven i tre dager for deretter å bli oppreist fra de døde. Dermed vant han livet igjen – men ikke bare for seg selv, også

for Abraham og Isak og for alle andre som lever i troen på Ham.

Gud brakte et offer for alle mennesker”For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde” (Kol 2,12).

Vi er alle skyldige til å dø på grunn av vår synd som skiller oss fra Gud og bringer oss under Guds fordømmelse. Men: Gud brakte selv èt eneste offer, og i det ene offer er der forløsning for alle menneskers synd. Fordi Abraham levde i tro, fikk også han del i den forløsning Gud har brakt tilveie i Jesus Kristus. Abraham kalles derfor med rette for alle troendes fader. Han ble stamfar til det sanne Israel, Guds hellige folk, som vandrer i Abrahams fotspor, i troen på den Herre, som oppreiste Jesus fra de døde. Derfor heter det i Rom: ”Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt” (Rom 9,7).

For å være ekte etterkommer av Abraham er det ikke tilstrekkelig å være det i kjødets forstand. Det avgjørende er at hjertets innstilling til Gud svarer til Abrahams. Derfor sa Johannes døperen: ”Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppvekke barn for Abraham av disse steinene” (Matt 3,9).

Johannes døperen tar her et oppgjør med jødenes misforståtte mening om at de var Abrahams etterkommere. Det som teller er jo nettopp ikke den kjødelige avstamning, men troen på løftene. Når Johannes døperen slutter av med å si: ”Gud kan oppvekke barn for Abraham av disse steinene” så er det jo på forunderlig vis et evangelium. Vi kan ikke selv vende om til ham, vi kan ikke oppvekke oss selv – for vi er så døde som stein i åndelig henseende. Men ved sin Hellige Ånds virke gjennom Ordet kan Gud oppreise døde mennesker til liv og fellesskap med seg. Og på den måte kan det komme til å lyde over hver enkelt av oss, som det lød til Sakkeus: ”I dag er frelse blitt dette hus til del, siden også han er en Abrahams sønn” (Luk 19,9). n

14

2/2010

Maria fra BetaniaAv Eivind Gjerde

En av Bibelens vakreste og dypeste kvinneskikkelse er Maria fra Betania. Vi hører ikke så mye om henne, men det som blir sagt griper sterkt i hjertet. Bare jeg var som henne, har nok mer enn jeg tenkt. For en tro og avhengighet av Jesus! Tre ganger møter vi henne i Det Nye Testamentet. Alle gangene finner vi henne ved Jesus føtter. Hun stråler frem fra Bibelens blader som et lysende forbilde for enhver kristen til enhver tid. Navnet på byen hun kom fra, har den sterkeste sammenheng med hennes tro og karakter. Betania betyr ”Nådens hus”. I denne byen var det minst ett hus der dette var blitt til en vidunderlig virkelighet. Maria bodde der sammen med sine to søsken, Marta og Lasarus. Denne søskenflokken vandret på den veien som førte til livet. De hadde alle et nært forhold til Jesus Kristus og Han til dem. Det står så klart og sterkt i Johannes evangeliet: ”Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus” (11,5). La oss kort stoppe for Marias sterke vitnesbyrd. Vi betrakter de tre tekstene om henne i kronologisk rekkefølge.

Maria ved Jesu føtter i andaktI Lukas evangelium kapitel 10 kan vi lese om at Jesus og hans disipler var på vandring. De var kommet fra Galilea og var nå like i nærheten av Jerusalem. De stoppet i Betania, en by bare 11 kilometer fra den store kongens by. Kanskje er dette det første møtet mellom Jesus, Marta, Maris og Lasarus? Det vet vi jo ikke, men selve fortellingen hos evangelisten Lukas kan tyde på det.

Marta tar imot Jesus ved denne anledningen. Det var kanskje hun som forestod huset. Maria ventet inne. De to søstrene behandler sin høye gjest på to ganske forskjellige måter. Marta er den travle vertinne som kaver seg opp med alt som skulle stelles i stand. Maria velger plassen ved Jesus føtter. Hun setter seg for å lytte til hans

ord. Jesus ord kom til å gjøre et veldig inntrykk på Marias hjerte. Marta synes på sin side at det er urettferdig at hun blir alene om å tjene Herren. De bebreidende ord kommer: ”Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg” (Luk 10,40)! Jesu svar har vi all grunn til å merke oss: ”Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne” (Luk 10,41-42).

Marta stod i fare for å komme bort fra Herren selv mitt i sitt strev. Hun gjorde sitt arbeid for Jesus, men sinnet hennes var adspredt og oppkavet. Anklagen mot Maria som bare satt der var derfor ikke langt unna. Jesus avviser Martas klage, og løfter tvert imot Maria opp som et forbilde til etterfølgelse for Marta selv. Det er bare ett som er nødvendig i denne verden. Det er den gode del. Den gode del må være det å lytte til Jesu ord, for å ta dem til sitt hjerte. Det var nettopp det Maria gjorde. Derfor fikk Den Hellige Ånd bringe frem de mest vidunderlige åndelige frukter i henne liv. Marias liv ble i sannhet en Kristi vellukt for Gud og mennesker. Hennes vitnesbyrd vil jeg påstå er noe av det sterkeste, ja kanskje det sterkeste som har kommet fra noe menneskes liv i gjennom hele menneskehetens historie. Mer om det senere.

Jesu ord til Marta tyder også på at Jesus var mye mer interessert i å få kontakt med Marta selv, enn å se på hennes tjeneste. I Maria der imot møtte Jesus en person som var interessert i Ham og Hans ord alene. Marias store tjeneste ble at hun falt til ro ved Jesu føtter, ved hans undervisning. Vi kan med all grunn og stor uro spørre. Hvem gir seg tid til det i dag i stressets -, opplevelsenssykens - og aktivitetens tidsalder?

Maria ved Jesu føtter i sorgDen store tragedie har skjedd. Marta og Marias bror, Lasarus, dør av en febersykdom. De to

15

2/2010

søstrene satt alene tilbake i en overveldende sorg. Med stor sannsynlighet var det Lasarus som forsørget dem alle gjennom sitt arbeid. Det står ingenting om at verken Maria eller Marta var gifte. Antagelig var Lasarus den eldste av dem og forsørget sine to yngre søstre. Siden alle var tilsynelatende ugifte, må vi regne med at alle tre var unge. Derfor var tapet av en kjær bror dobbelt tungt for dem. Hva skulle de nå gjøre?

Jesus får beskjed om Lasarus sykdom, men han drøyer bevisst hele to dager med å komme. Men det er aldri for sent for Jesus! Jesus kommer etter at Lasarus er død. Marta er igjen den mest aktive. Hun går Jesus i møte. Maria sitter hjemme i huset. Marta og Jesus har den verdensberømte samtalen om Jesus som oppstandelsen og livet. Denne samtalen har vært til uendelig trøst for millioner av kristne som har tatt et siste jordisk farvel med sine kjære. Jesus er virkelig oppstandelsen og livet for alle som tror på ham. Etter denne mektige ordvekslingen vender Marta seg, går til Maria og kaller i stillhet på sin søster og sier: ”Mesteren er her og kaller på deg” (Joh 11,28). Først da reagerer Maria raskt. Hun hører Jesus kall gjennom sin søsters munn og går. Da Maria kommer frem til det stedet hvor Jesus var, faller hun atter ned for hans føtter og sier: ”Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død” (Joh 11,32). Disse ordene ble nok ikke sagt som en anklage, men som en sorgfull konstatering. Samtidig lå det nok en bønn i disse ordene. Det er som om Maria sier: Du var ikke her når han var syk. Nå er han død. Hva vil du, Jesus, gjøre nå? Etter sitt knefall og sine få ord, overmannes Maria av sin sorg. Hun gråter ved Jesu føtter. De jødene som var kommet for å trøste søstrene i deres sorg og smerte, gråter også. Dette gjør et veldig inntrykk på vår Frelser. Det står så tydelig at da Jesus så henne gråte og deretter så jødene gråte, ble Jesus opprørt i sin ånd og rystet. Han kom i sterk kamp med sin menneskelige natur som kjente på en dyp medfølelse med Maria og de som hadde kommet for å trøste henne. Jesus spør så etter Lasarus sin grav, og så lar Han tårene få fritt løp. Jesus gråt. Bibelens korteste og kanskje mest

innholdsrike vers. Jesus viser sin menneskelige og guddommelige kjærlighet for sine venner i syndens verden. Jesus gråter med de sørgende. Slik er vår Frelser!

Vi kan igjen undre oss over Maria. Hun ventet i stillhet på den stunden da hun visste at Jesus ville kalle på henne. Hun møter ham slik som hun er og sier det som ligger henne på hjertet. Hennes ord og bønn ser ut til å ha hatt den aller sterkeste virkning på Jesus selv. Jesus gråter med henne. Hvilken annen persons tårer i Bibelen beveget vår Frelser på samme måte. Svaret er: Ingen!

Maria gikk til Jesus med sin sorg over sin døde bror. Det samme skal vi få gjøre med vår sorg og savn over dem som har gått bort. Jesus hører alle bønner som blir bedt i Hans navn og etter Hans vilje. Har hører også vår klage og gråt i møte med dødens forferdelige realitet. Han kan også trøste oss med oppstandelsens budskap for dem som døde i troen på ham.

Maria hadde allerede ved sitt første møte med Jesus fått gripe hvem Han virkelig var. Det ser vi så tindrende klart den tredje gangen Det nye testamentet forteller om møtet mellom disse to.

Maria ved Jesu føtter i tilbedelseIkke lenge etter at Jesus hadde reist Lasarus opp fra de døde, får Maria møte Jesus igjen. Vi leser om det i Johannes evangelium kapitel 12. Det er slett ingen overdrivelse å si at vi her er på høyhellig grunn.

Det er like før påske og Jesus kom til Betania en siste gang før sin lidelse, død og oppstandelse. De tre lykkelige søsknene lager i stand et festmåltid for Ham. De har så uendelig mye å takk ham for. Jesus har gjort så mye for dem. Det har fått oppleve et av de størst tenkelige under. Lasarus var stått opp fra de døde på Jesu befaling. Tenk for en jubel det vakte hos Marta og Maria. Deres bror og forsørger fikk livet igjen. Den bunnløse sorg ble til den herligeste glede! Det var sannelig grunn til fest når Jesus kom på besøk. Ja, av mer enn en grunn. Det visste særlig Maria.

Marta er i sitt ess. Hun varter opp ved bordet. Lasarus sitter til bords med Jesus. Han frydet seg

16

2/2010

i Jesu nærhet. Han visste at han skyldte Jesus alt! Så skjer det noe underlig og vidunderlig, noe som skal minnes av Guds folk til jord og himmel møtes på evighetens dag.

Maria kommer med det aller dyrebareste hun hadde, en krukke med svært kostbar salve utvunnet av nardusplanten. Verdien på salven tilsvarte 300 dagslønner. Omregnet til en gjennomsnittelig norsk lønn, så ville nok denne salven i dag ha kostet ca ½ million norske kroner.

Maria salver sin Frelsers og Herres føtter. Deretter tørker hun føttene Hans med sitt hår. Hvilken ufattelig kjærlighetshandling. Maria bøyer seg så dypt ned, for hun vet hvem hun har å gjøre med; Guds egen Sønn og hennes eneste håp for tid og evighet.

Den gode duften av salven fyller rommet. En himmelsk vellukt sprer seg. Ikke alle blir glade for det. Judas Iskariots ondskap blir avslørt. Han knurrer over, den i hans øyne, sløsing med salve. Kunne ikke salven heller blitt solgt til inntekt for de fattige. Dette hørtes jo rimelig ut, men Judas tenkte mest på seg selv. Han ville ha disse pengene, tyv og forræder som han var.

Jesus aktet på ingen måte dette som sløsing. Han avviste Judas med de irettesettende ord: ”La henne være!” Jesus godkjente fullt ut det Maria hadde gjort. Maria stod under hans beskyttelse og omsorgsfulle kjærlighet. Og vi skal på det aller nøyeste merke oss den begrunnelsen som Jesus gir. Maria hadde nemlig gjemt salven til Jesu gravferd.

Hva betyr det? Svaret må være at Maria hadde forstått at Jesus kom til å måtte lide og dø for henne på korset. Men ikke bare det. Han ville også stå opp igjen fra de døde den tredje dagen. Skulle det være noen mulighet for å kunne salve Jesus, måtte det skje før hans død og oppstandelse. Hun forstod det som ingen andre hadde forstått. Hun trodde Jesu ord om at han snart skulle lide, dø og oppstå fra de døde. I Matteus evangelium kan vi lese flere steder at Jesus sa dette rett ut til sine disipler (16,21,

17,22, 20,18-19). Men de trodde ham ikke. Selv ikke apostelen Johannes trodde det før det skjedde. I Betania derimot var den en ung kvinne som hørte og som i tillegg trodde! Maria – den mest strålende kvinneskikkelse i hele Bibelen.

Hvorfor trodde du Maria? Hva var den store hemmeligheten i ditt liv? Slik kan vi spørre i undring. Svaret et enkelt. Hun valgte den gode del. Hun valgte plassen ved Jesu føtter. Der fikk hun høre evangeliet forkynt av Jesu egen munn. Hun hørte og budskapet smeltet sammen med hennes hjerte. Hun hørte og trodde.

Derfor møter vi ikke Maria fra Betania ved graven påskemorgen. Hun visste at der hadde hun ikke noe å gjøre. Hun visste at Jesus ikke var i graven. Han var oppstått fra de døde. Han var levende!

Maria satt nok hjemme i Betania med kjærlighetens takknemlighet i sitt hjerte. Nå visste hun at frelsesverket var fullbrakt for henne og alle mennesker. Hun visste også at snart skulle hun få være sammen med Jesus Kristus for evig i det fullkomne Guds rike, der bladene aldri vil falle av trærne og dagen aldri vike for natten. Hun skulle snart få vandre med Jesus til livets vannkilder i evighetens evighet (Åp 7,17). n

17

2/2010

De tre korsAv Odd Eivind Stensland

(Luk 23,32-43) ”Det står tre kors på Golgata. Han i midten dør for synden. Røveren på den ene siden dør i synden. Røveren på den andre siden dør fra synden.” (Øivind Andersen).

Det er en veldig god måte å si det på. Dette illustrerer hva Jesus gjorde for oss, men det viser også hvordan det går med menneskene alt etter hvordan de stiller seg til Ham.

Dør for syndenHan som hang i midten på korset var Jesus. ”Hvorfor henger han der på forbannelsens tre?

Jo, fordi dine synder er der. Hvorfor roper han så, av sin Fader forlatt? Kun for deg, for din sjel det jo er.” (Sangboken nr.144 v. 2).

Hva er synd? Det er mer enn de ytre gjerninger vi gjør. I 1Joh.3,4 står det at ”synd er lovbrudd”. Lovbrudd mot hvem? Mot Gud! All synd er dypest sett en synd som er gjort i mot Gud, selv om den er gjort i mot andre mennesker. Det ser vi i Salme 51,6 da David hadde syndet mot Batseba og fått mannen hennes Uria drept. Så sier David: ”Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.”

Derfor må synden sones hvis Gud skal ha samfunn med oss mennesker. Det betyr at synden må dekkes til, fjernes på en slik måte at den aldri mer skal kommes i hu. Jesus måtte bli vår stedfortreder for å fullføre verdens soning med Gud.

”...han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt”. 1 Pet 2,24.

Vi leser i 5 M 21,22-23 ”Når en mann har en synd på seg som fortjener døden, og han blir henrettet og deretter hengt på et tre, da skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag. For forbannet av Gud er den som blir hengt. Og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir deg til arv. ”

Å bli hengt på et tre var uttrykk for den største skjensel. Derved ble det godtgjort for enhver at den avdøde var under Guds forbannelse. Det ble Jesus for oss. ”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.” Gal 3,13.

”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset”. Kol 2,14-15; jfr Ef 2,16; Fil 2,8; Kol 1,20.

Jeg ser, mit Skylde-BrevTil Korset naglet blev,Og i din Grav i Haven,Der er min Synd begravenTil evig Skjul og Gjemme,Hvi vil jeg mig da gremme?

Dør i syndenDet står i Luk 23,32f. at ”også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side.”

En av dem ”spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!” Luk 23,39.

Tenk å spotte Gud rett før en skal dø, uten tanke på det som venter i evigheten.

Det kommer en dag da Herren kaller oss til å gjøre opp vårt regnskap. Da må vi svare for våre liv i både tanker, ord og gjerninger. Jesus sier; ”Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag”. Mat 12,36

Tenk å måtte svare for seg selv innfor Gud. Hvordan skal det gå? Jo sier Mat 25,41 ”Gå bort fra meg, dere som er forbannet,

18

2/2010

til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.” Det gjelder ikke bare dem som er ugjerningsmenn, men det gjelder alle mennesker, både gode og dårlige som vil klare seg selv uten Jesus. De kan ha sine kristne interesser slik som bibellesning og bønn. De kan også vise et stort engasjement i arbeid og omsorg overfor andre mennesker. Men det er noe de mangler. Det er det indre menneskets samfunn med Gud. Det ser vi i Åp 2,1-3: ”Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull: Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.” Her ser vi hva de hadde utrettet. En kan spørre om ikke dette er kristendom, er ikke dette å vise et kristent sinnelag? Så kommer det et men, ”Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg” Åp 2,4-5. Hva hadde de forlatt? De hadde forlatt Jesus. Den som vil klare seg uten Jesus vil dø i sin synd. Det er alvoret som vi alle må ta innover oss.

Dør fra syndenDet hang også en annen mann på korset den dagen. Han var også en ugjerningsmann. Han var akkurat i den samme situasjon som den første mannen som spottet Jesus. Hva var grunnen til at hans utfall ble det motsatt? Det var jo ingenting som skulle tilsi at det skulle gå han noe bedre. Da vil vi ta utgangspunkt i et vers fra Kol1,12 som har gjort meg godt den senere tid. ”Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset”. Hva er ”de helliges arv i lyset”? Det er saligheten hjemme hos Herren. Det er himmelen. Det er det som 1 Pet 1,3f. sier:

”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene”. Så står det at til det har Han gjort oss ”skikket”. Dette ordet kan også bety å være kvalifisert. Det er et ord vi forstår. Skal jeg kjøre bil, må jeg være kvalifisert for det. Det må mye trening og opplæring til for å ferdes ute i trafikken. Skal jeg gjøre visse typer arbeid, så må jeg være kvalifisert til det.

Her er det snakk om å være kvalifisert for himmelen. Hvem er det? Det ser vi av det vi nå har foran oss fra Luk 23,40-43: ”Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!”

Den røveren som vendte seg til Jesus hadde ikke fortjent himmelen, men av sin hjertets nød kommer han til Jesus i siste liten. Hva svarte Jesus han? ”I dag skal du være med meg i Paradis!” Han var kvalifisert for himmelen. Det er stort å tenke på. Hvorfor var han kvalifisert? Det var fordi Jesus fikk være det for han som han vil være for alle mennesker. Han vil være vår stedfortreder. Denne ugjerningsmannen gikk fri i dommen og fikk saligheten hjemme hos Herren fordi Jesus gjaldt for han og tok hans dom og straff på seg.

Det bedste menneske i siger døden værd, har synd utallig;selv ringest kristen er i dig,o, Jesus, helt retfærdig, salig.Lov, ære, pris evindelig!Al salighed er blot i dig,blot i dig.(Carl O. Rosenius)

Da Indre Mission første formann i Danmark, Vilhelm Beck, ble begravet fortelles det at en

19

2/2010

Vi ønsker å gi deg

- Oppbyggelige stykker- Bibelstudieserier- Sjelesorg- Kristen etikk- Trosforsvar- Aktuelle spørsmål- Sang og musikk- Med mer

åndelig veiledning

Seks nummer i året for kr. 160,- (studenter: 140,-)Tegn 2010-abonnement nå, og du får GRATIS nr. 5 og 6 for 2009,samt andaktsboka “I lys av Ordet”.

Sendes til:

Bibelsk TroPostboks 2644367 Nærbø

Betales med giroblankett som følger med første tilsendte blad.

Navn:

Adr:

venn av han holdt minnetale hvor han tillot seg å nevne mange av Vilhelm Becks svakheter. Han nevnte først en ting, så en ting til, og enda en ting til. Så tenkte folk at dette var da egentlig bedrøvelig. Så sluttet han med å si: ” så ser jeg over alt dette en hånd som er gjennomboret. Og den stryker hendene over det og sier: Alt dette er både forlatt, slettet ut og borte. Og under den forsoning og frelse, som den hånd nå er tegnet på, er han hjemme hos Gud”. Så fikk han sagt det riktig. Det er det i virkeligheten alt dreier seg om.

Moden for himmelenDet sies i dag fra en del hold at vi må modnes for himmelen. Nei! En kristen er moden for himmelen i samme øyeblikk som han er blitt en kristen. Om dette sier Rosenius så klart: ”Så må da hver og en vokte seg vel for den farlige villfarelsen at et troende Guds barn ikke straks skulle være ferdig til å gå inn i himmelen, men først måtte oppnå en viss modning i nåden og Åndens frukter. For det er en falsk og særdeles farlig holdning! Riktignok kan en slik modning føre til et større mål av herlighet, slik Skriften noen steder viser. Men selve riket, barnekåret og arven har vi straks, bare ved troen. Og om vi så levde i hundre år og ble oppdratt og vokset

i nåden, så hadde vi til slutt ikke noe som helst mer grunn til å håpe på den evige herligheten. I samme øyeblikk som en synder kommer til troen og nåden, er han kledd i bryllupsklærne og kan gå inn i herligheten. Røveren på korset og Johannes, som hadde slitt seg ut i Kristi tjeneste, fikk begge livets gave av den samme ufortjente nåde.”

Røveren i nøden der fant liv i døden,jeg så ond som han, samme frelse fant. n

20

2/2010

Støttefond for evangelisk arbeid og misjon

Stiftelsen På Bibelens Grunnv/Svein Brattgjerd,Kollerudv. 263031 Drammen

Konto: 6138.06.35339

Påskesalmen fremfor noenAv Erik Høiby

Dette er min påskesang fremfor noen andre.Da jeg for noen år tilbake var søndagsgjest

i den kristne nærradioen her i Skien, ble jeg spurt om jeg hadde en sang eller salme jeg var spesielt glad i og som jeg ønsket skulle bli sunget på 1.påskedag. Svaret på det var for meg ganske enkelt og greit: ”Å salige stund uten like” av Johan Halmrast. Os så fikk jeg på ny den herlige opplevelse å lytte til et budskap og i en tonedrakt som gikk rett inn i hjertet hos meg.

Johan Halmrast (1866-1912) var født på Lillehammer og sønn av en velholden forretningsmann. Men han døde på et kvistværelse i en av sentrumsgatene i Oslo, meget fattig og ensom. Bare hans gamle far, noen få andre av familien og noen frelsesarmerepresentanter bivånet denne 46-årige korrekturleser ved hans siste ferd til Østre Gravlund.

KonkursKort fortalt gikk faren i Lillehammer konkurs. Han flyttet med familien til Oslo for å slå seg igjennom som best han kunne. Og det ble ingen

suksess. Johan, som var nummer to i rekken av fem barn, hadde gode evner, men et handikap som gjennom hele livet plasserte ham som annerledes enn andre. Og han var ikke lenger den svake rikmannssønnen fra Lillehammer, men den fattige krøplingen i storbyens vrimmel, er det sagt om ham. Han var nemlig pukkelrygget. Og han var mer: Han var liten av vekst og hadde noen rare og deformerte hender.

Det er grusomt å tenke på at man i dag antyder å benytte forskning på foster til blant annet å fjerne dem som ikke blir velskapt. Er det ikke ofte nettopp ”de som var annerledes” som gav oss velskapte og veletablerte de store verdier og de rikeste opplevelser? Johan Halmrast har gjort det just gjennom påskesalmen som fyller kirker og forsamlingslokaler både i høytid og hverdag med slike seiersvisjoner at vi kunne tro de kom fra de største krigshelter. Men de kommer altså fra et lite menneske med mindreverdighetskomplekser, som helst gjemmer seg vekk på et lite kvistrom og med uteliggere og bråkete alkoholikere på den andre siden av veggen.

21

2/2010

Bønner til GudMen Johan Halmrast hadde sine visjoner han. Også ut over det å skrive en påskesalme. Han lot sine visjoner formes i bønner til Gud. For han ønsket så inderlig å bli salmebokforfatter. Det ble han aldri. De ni prøvesalmene han skrev, holdt ikke de mål forlagene krevde. Og dermed måtte planene om de 600 salmene som han ønsket å skrive, oppgis. Han skrev likevel bortimot 30 romaner. Men selv om flere av dem kom i større opplag, ble det nesten ingenting igjen til forfatteren når forlagene hadde fått sitt.

Men det var altså i 1880-årene, eller nærmere bestemt 1890 og 1891 at salmen ”Å salige stund uten like” kom ut og ble gitt en slik melodi at den synges på våre to målføre og er oversatt også til samisk.

Det var lærer og organist Kristian Wendelborg (1863-1938) som i sin tid gav salmen ”Vinger til verdensflukt”. Visst kalte Blom Svendsen melodien for en slager som altså kunne høres på gatene i San Francisco samtidig som den ble plystret i Hong Kong og Yokohama. De får nå si hva de vil om melodien og slik den ble til. I alle fall har den en spenst i seg som løfter sangere og tilhørere med ørnevinger til de store høyder når vi proklamerer det kristne oppstandelsesbudskapet, og her er vi ved kjernen i denne påskesalmens herlige evangelium: Han lever! Jesus lever! Det er dette budskap som har ligget til grunn for dikterens intensjon også.

Første gang den kom ut, kom den under tittelen: ”Maria Magdalenas jubel”. Og hva står det om henne i vår Bibel? Jo, at hun møtte den

oppstandne lys levende og fikk en samtale med ham. Og deretter at hun gikk – jeg tenker at hun løp av sted for å fortelle de andre at: Jeg har sett Herren, og hva han hadde sagt til henne. (Joh 20,10-18).

Også jeg, sier Halmrast: ”Jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg Ham så”.

Å salig stund uten like,Han lever, Han lever ennu!Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du?Han er ikke lenger i graven,hvor bleknet i døden han låJeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så.

Han lever og jeg skal få bringeHans venner det salige ordTenk, jeg som er ringest blant ringe,Den minste han kjenner på jord,Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, Å kunne jeg synge det ut!Mer kunne ei engler begjæreenn gå med så salig et bud.

Å salige stund uten like,Han lever, Han lever ennu!Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du?Du søkte din trøst i den døde,og dvelte ved gravnatten kun!Så fikk du den levende møte, Å salige, salige stund. n

Bibelsamling

Bibelsamling på Audnastrand, 29. juli – 1. august 2010.

Asger Jensen fra Bornholm og Torvald Kjetilstad blir med.

Program i nr 3/2010 av Bibelsk Tro.

22

2/2010

NY CDmed Elisabeth og Helge Lindhjem.

Kan bestilles via våre nettsider:www.bibelsk-tro.no

Eller ved å skrive til:Bibelsk Tros kassettjenestePostboks 1164311 Hommersåk

Elisabeth og Helge Lindhjem

NÅ MED NY CD!

Kr 170,-

MariaAv Fredrik Wisløff

”Da nå Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel som Jesus elsker, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg” Joh 19,26-27.

Det er ingen av dem som var ved Jesu kors, som mitt hjerte føler så med som Maria. Ikke engang de to røverne led en kval så dyp som Jesu mor. For her ved korset går gamle Simeons ord i oppfyllelse: ”Også din sjel skal et sverd gjennomstinge” (Luk 2,35). Her går sverdet ubarmhjertig gjennom hennes ømme, varme hjerte.

Men spissen av det sverdet hadde Maria lenge følt, og hver gang noen beveget sverdspissen, sved hennes sjel i smerte. Marias skole var hard, – hardere enn noen annen kvinnes skole. Hun måtte lære å løses fra sin egen morsfølelse overfor sin sønn og tilbe ham som Gud. Det er nok mange mødre som tilber sine sønner; men Maria skulle som

en synder lære å rope til ham som Frelser, og alene som Frelser.

Visstnok bar Maria på den underlige hemmelighet om hans overnaturlige tilblivelse, og dog var det langt igjen derfra til også å forstå hans livskall og selv komme i det rette forhold til ham.

”Din far og jeg har lett etter deg med smerte,” sier Maria til ham da Jesus tolv år gammel var blitt igjen i Jerusalem. Men Jesus svarte: ”Visste dere ikke at jeg må være i min fars hus!” (Luk 2,49). Maria, du sier: ”din far – vet du da ikke at dette tempel er min fars hus!”

”Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre?” sier Jesus til Maria i bryllupet i Kana. Slike harde ord – for ordene er harde – sa han i alles påhør! Det var sverdspissen som stakk.

23

2/2010

Og så kom Jesu urolige vandring. Luften i Nasaret svirret med rykter om all hans underlige gjerning og alle hans sterke ord. Og da han en dag kommer til Nasaret, fører de ham utenfor byen og vil styrte ham utfor fjellet. Og Marias urolige hjerte led. Og undret seg. Hun forstod ikke hans gjerning og var redd han i sin iver gikk for langt, eller var kommet på feil vei. De skriftkloke sa endog at han var drevet av en uren ånd. Så lenge Josef levde, talte hun vel med ham, og han brakte henne til ro. Men så dør visstnok Josef, og Maria beslutter seg da å reise til Jesus og tale ham til sans (Matt 12,46). Hun tar hans brødre med og ber om å få ham i tale. Men Jesus svarer: ”Hvem er min mor og mine brødre? Og han pekte fram for seg på disiplene: Se, der er min mor og mine brødre!”

Og Maria går sørgende hjem; atter har hun kjent sverdspissen mot hjertet. Og det smerter.

Men nå blir sverdet støtt helt igjennom. Å se hans kval var hennes kval. Å høre spotten mot ham var spott mot henne. Å ha en korsfestet sønn var den dypeste skam noen kvinne i Israel kunne få. Det var visst ikke ofte det stod en mor ved foten av noe kors. Om røvernes mødre står det ingenting.

Men Maria kunne ikke holdes tilbake. Og Jesu øye ser henne, og hans hjerte slår i kjærlighet. Han ser henne segneferdig, dødningeblek, dødstrett og likevel ikke i stand til å forlate korset. Hvor gjerne han ville ha kalt henne ”mor” i det øyeblikket, men han gjorde det ikke. Han sier bare: ”Kvinne”. Det var Marias siste harde lekse; her ved korset skulle hun lære den: Jeg er fra nå av bare din frelser.

Og dog brenner hans hjerte i kjærlig omhu; han vil gi henne èn i sønns sted: han gir henne sin kjæreste disippel: ”Se, der er din sønn.” Og til Johannes sier han: ”Se, der er din mor.”

Like inn i de siste timene slår hans hjerte i brennende kjærlighet. Som han elsket sine egne, elsket han dem inntil enden.

Det ser ut til at Johannes straks tok Maria med seg og brakte henne i sikkerhet og til hvile nede i byen. Fra korset ser Jesu øye de to kjæreste han visste på jorden, langsomt gå ned mot Jerusalem – med Johannes sterke arm om den dødstrette kvinnes skulder. Og da de to er gått, begynner mørket å sige inn over Golgata og inn i Jesu hjerte.

(Fra ”Med ham til Golgata”) n

1. MAI–MØTER 2010Talere: Jan Bygstadog Johannes Kleppa

Kl. 11.00: Randaberg forsamlingshusKl. 18.00 og 20.00: Kleppe bedehus

Kollekt til Jærtun Lutherske FriskoleArr.: Vardevakt for BibelenSe Møter: www.flymisjonen.no

24

2/2010

Dommen og vreden rammet JesusAv Øivind Andersen

“Han begynte å bedrøves og engstes” (Mat 26,37)

Dette sies om Jesus i Getsemane. Det var ikke noen vanlig angst og bedrøvelse. Han var bedrøvet inntil døden, sier han selv. Han var forferdet, og alle dødens redsler hadde falt over ham, slik som det er profetert om Messias i Salme 55. Hva er det som kan gjøre Jesus så redd og så engstelig?

Det er ikke frykten for tortur og legemlig lidelse. Mange mennesker har gjennomgått lidelser og tortur, men ingen uten Jesus har gjennomgått det han nå står overfor i Getsemane. Han skal rammes av Guds vredes dom over synden.

Hvert menneske som ikke holder Guds bud, er under Guds dom og forbannelse. Det menneske derimot som er syndfritt og holder mål overfor Gud etter hans hellige lov, er under velsignelse og har rett til å leve.

Vi har alle syndet og er under forbannelsen. Ut fra vårt liv og våre gjerninger har vi ikke

noe håp om å kunne stå for Guds dom. Vi er hjemfallen til en evig fortapelse.Det er bare et eneste menneske som har holdt budene og har rett til liv og velsignelse etter Guds hellige lov. Det er Jesus Kristus. Denne syndfrie og fullkomne blir gjort til forbannelse for oss. Han må gå gjennom den gru og forferdelse som vi har pådratt oss. Derfor roper han til Gud med høyt skrik og tårer.

Han ble bønnhørt!Men han kunne ikke fritas for å gå under

dommen og vreden. Men da dommen og vreden rammet ham, rammet den et menneske som har livsretten og velsignelsen etter det han selv er og har gjort. Så seirer han over alt det onde og blir oppreist av graven rettferdiggjort fra våre synder.

Liksom det var vår synd og dom som brakte Jesus inn i døden, er den rettferdighet Jesus legger for dagen i oppstandelsen din og min rettferdighet.

(Fra “ Ved kilden”) n

25

2/2010

Sammenkomstens telt – del 11Av Kjell Dahlene

Nådestolen”Så skal du lage en nådestol av rent gull. Den skal være to og en halv alen lang og halvannen alen bred. Du skal lage to kjeruber av gull. I drevet arbeid skal du lage dem og sette dem ved begge endene av nådestolen. Sett den ene kjeruben ved den ene enden og den andre kjeruben ved den andre enden. Dere skal lage kjerubene i ett med nådestolen, en på hver ende av den. Kjerubene skal holde vingene utbredt og oppløftet, så de dekker over nådestolen med vingene. Og ansiktene skal vende mot hverandre, mot nådestolen skal kjerubene vende ansiktet. Så skal du sette nådestolen oppå arken. Og i arken skal du legge vitnesbyrdet som jeg vil gi deg. Og jeg vil komme sammen med deg der. Fra nådestolen mellom begge kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, der vil jeg tale med deg om alt det jeg vil pålegge deg å si til Israels barn.” 2 Mos 25,17-22.

Den andre gjenstanden i Det Aller Helligste, var nådestolen. Gud gav Moses detaljert anvisning om hvordan den skulle se ut. Oppgaven var å være et dekke over paktens ark. I denne kisten lå paktens to tavler, vitnesbyrdet eller de ti bud. Men oppgaven sprenger dette å bare være et lokk.

Ordet er oversatt litt forskjellig. Det hebraiske ordet for nådestolen er ”kaphereth”. Betydningen er tildekking, bedekning. I GT er det bare brukt om lokket på Paktens Ark. Verbet ”kahper” er brukt 70 ganger i GT – gjøre soning.

En gang oversatt med bek. Noah får beskjed om å stryke arken både utvendig og innvendig med bek (kapher). I NT blir det greske ordet ”hilasterion” brukt. Det betyr soning. Både i Heb 9,5 og Rom 3,25 blir det brukt.

Enkelte oversettelser har ”soningslokket”. Det er en nokså direkte oversettelse, men saksinnholdet kommer bedre fram med nådestolen. Luther tok i bruk dette uttrykket.

Nådestolen var stedet Gud satt eller hvilte i Det aller Helligste. Noen oversetter med nådetronen. Det får fram at der tronet Gud i sin nåde.

Nådestolen var av gullTo gjenstander var laget utelukkende av rent gull i Tabernaklet. Det var lysestaken og nådestolen. Gullet er vitnesbyrd om det guddommelige og det himmelske. Job omtaler det som vitnesbyrd om Guds herlighet. Job 37,22. I det nye Jerusalem er gull det eneste metallet som blir omtalt. Byen var av rent gull. Åp 21,18, 21.

Byen av gull blir kalt den hellige by. Åp 21,2 og 10; 22,19. Gullet i denne sammenheng er et vitnesbyrd om Guds hellighet. Hele paktskisten representerte Gud hellighet. Derfor måtte ingen berøre den. Da det skjedde, fikk det skjebnesvangre følger. 1 Sam 6,19-20. 2 Sam 6,6.

Nådestolen passet til paktens arkRundt paktens ark var det en gullkrans. Ned i denne gullkransen skulle nådestolen stå. Den måtte derfor passe fullstendig og dekke paktens ark. Gullkransen forhindret at lokket som var nådestolen, skulle forskyve seg og innholdet i paktskisten komme for dagen. Intet menneske kunne se inn i den og leve. 1 Sam 6,19.

Nådestolen hadde de samme målene som paktens ark. Den skulle være to og en halv alen lang og en og en halv alen bred. (Se forrige artikkel).

Vår nådestol er Kristus. I Kristus hadde Gud sitt sete. ”for Gud var i Kristus…” 2 Kor 5,19. Han fylte hele paktskisten og alt hva den betydde. Denne pakten hviler på ham og han er garantisten. Heb 7,22.

Kristus oppfylte loven og fullførte den gjerning Faderen hadde sendt ham for å gjøre. Joh 4,34.

26

2/2010

”Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.” Joh 17,4.

”Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham,” Heb 5,9.

Nådestolen dekket alle krav. ”Nåde og sannhet kysset hverandre.” Sal 85,11. I Det aller helligste nåde og sannhet ble forent.

Gud anviste tre dimensjoner for paktens ark. Lengde, bredde og høyde. Når det gjelder nådestolen angis det ingen høyde. Her taler Skriften med sin taushet. Den har ingen begrensninger oppover. Bare retningen blir anvist. Over nådestolen er Gud, er himmelen.

”For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.” Sal 103,11.

Nådestolen har en ubegrenset makt oppover. Kraften når like inn i himmelen. Det er en himmelsk stadfestelse av det som skjer ved nådestolen.

Nådestolen hadde to kjeruber”Og han laget to kjeruber av gull. I drevet arbeid laget han dem og satte dem ved begge endene av nådestolen, en kjerub ved den ene enden og en kjerub ved den andre enden. Han laget kjerubene i ett med nådestolen, en på hver ende av den.” 2 Mos 37,7-8.

Disse to kjerubene var drevet fram i gullet. Den Hellige Ånd hadde utrustet kunstnere til dette arbeidet. De formet dem etter det bilde Gud gav. Kjerubene vitner om en himmelsk virkelighet.

De skulle stå på hver sin side av nådestolen. Totallet forteller at de var vitner. De hadde vinger, muligens to sett. Det står at de både skulle være utbredt og dekke nådestolen og oppløftet, men noe nærmere står det ikke om det. Vi vet at serafene hadde seks vinger. (Jes 6). Vingene skulle i hvert fall dekke over soningslokket.

De skulle ha ansiktene vendt mot hverandre. Det vil si at deres personlighet skulle være samstemt. De gjør felles sak og er opptatt med det samme. Samtidig skulle de ikke være opptatt med hverandre, men med nådestolen. Blikket

skulle være festet på nådestolen. Deres bøyde hoder uttrykker takk og tilbedelse.

I Skriften er kjeruber omtalt sju ganger. Første gang er da Gud plasserte dem ved Edens hage med luende sverd. De skulle hindre enhver retur til dette jordiske paradis. Fallet og frafallet fra Gud var en ubønnhørlig kjensgjerning. (1 Mos 3,24).

Kjerubene var satt til å vokte Guds rettferdighet og administrere den guddommelige rett og autoritet. De er ved Guds trone. (Åp 5,11-14). De synes å ha høy rang blant englene. I Salmene og hos Esekiel møter vi kjerubene i forbindelse med rettslige handlinger. Gjennom guddommelige inngrep utøvet de Herrens dom. Dette kan si oss litt om den betydning de har her ved nådestolen. De skal ivareta Guds rettferdighet.

Det som skjer ved nådestolen, skal i alle deler og på alle måter holde for den himmelske rettferdighet og hellighet. Intet urent har adgang hos Gud, ingen falskhet eller korrupsjon. Sannheten våker over alt.

Frelsen ved nådestolen er ingen tilsnikelse. Her blir rettferdighet utført til punkt og prikke. I forbindelse med det som skjer ved nådestolen Jesus Kristus, sier Guds ord:

”Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.” Rom 3,26.

Kjerubene skulle uttrykke at dommen var rett og være vitner om det.

Sammenhengen mellom kobberalteret og nådestolenDisse to gjenstandene stod i hver sin ende av Sammenkomstens telt. De hadde forskjellig størrelse og var laget av forskjellige materialer. Ved kobberalteret ble dommen over synden utført. Der ble den sonet. Offerdyrene ble slaktet, blodet tappet av dem, lagt på alteret og fortært av ilden. Noe av blodet ble oppbevart i en skål. Med denne skålen med blod gikk ypperstepresten på den store soningsdagen inn i Det Aller Helligste. Blodet ble stenket på nådestolen og foran nådestolen.

27

2/2010

”Så skal han ta noe av oksens blod og stenke det med sin finger på fremsiden av nådestolen. Og foran nådestolen skal han stenke noe av blodet sju ganger med fingeren. Deretter skal han slakte den bukken som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget. Han skal gjøre med bukkens blod likesom han gjorde med oksens blod, og stenke det på nådestolen og foran nådestolen.” 3 Mos 16,14-15.

Blodet ble stenket på to steder, både ved brennofferalteret og nådestolen. Hva forteller det oss om Jesus.

Jesu blod ble utgytt på Golgata kors, men deretter bar han sitt blod inn i den himmelske helligdom. Både jorden og himmelen kom inn under dette blodets kraft. Hebreerbrevets forfatter skildrer dette for oss slik: ”Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si, som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.” Heb 9,11-12.

Det som skjedde på Golgata, fikk sin evige anerkjennelse og godkjenning i himmelen. Soningsverket på Golgata er blitt permanent. Jesu Kristi blod er like virkekraftig i dag som da det rant på Golgata for snart 2000 år siden.

Nådestolen er Guds troneIsraels Gud behandlet Israels barn ut fra det som skjedde ved nådestolen. Derfor viste ham den nåde og miskunn.

Dette var Israels barns store privilegium. Det gav dem frimodighet til å komme til Gud.

Et uttrykk som vi møter mange ganger i denne sammenheng er, ”Han som troner over kjerubene…” 1 Sam 4,4. 2 Sam 6,2; 2 Kong 19,15.

Guds herredømme hviler på det fullkomne soningsblodet. Derfor kunne han være nådig.

Nådestolen som vi har i Kristus, er i himmelen. Dit kan vi komme i tro og få nåde for Kristi skyld. Noen setter store krefter inn på

å finne paktens ark med nådestolen. Andre gir seg ut på mange slags spekulasjoner. Er det å finne? Skal den bli funnet? Hvor er den gjemt? I denne sammenheng dette lite interessant. Hans nådestol er i himmelen, og til den er det åpen adgang.

”Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbaret uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.” Rom 3,21-26.

”Vise” – betyr her å lage en kunngjøring eller gjøre det klart for alle. Guddommelig rettferdighet krever at Guds lov skulle bli adlydt. Den krever at skylden skulle bli gjenopprettet når forskriftene var blitt brutt. Den guddommelige nåden kunne ikke bli noen til del, dersom ikke hele Guds rettferdighet ble ivaretatt. Guds karakter som hersker over universet telte med her. Men i vår nådestol – Kristus – kommer det tydelig fram. Guds straffende rettferdighet er i alle deler blitt fullstendig tilfredsstilt. Det har skjedd ved det blod Jesus Kristus utgjød på korset. Rettferdigheten ble ikke redusert på grunn av at vi stod uten evne til å oppfylle eller rette opp det som var galt. Kristus gav full betaling. Han innfridde alle krav og gjenopprettet alt som var ødelagt. Han tilfredsstilte all rettferdighet ved sitt sonende blod. Slik er han blitt vår nådestol. Over ham er Guds herlighet. Slik herlighetsskyen hvilte over nådestolen i Tabernaklet.

Ved sin død herliggjorde han hele den guddommelige ful lkommenhet . Guds kjærlighet, nåde og miskunn ble vist fram i hele sin bredde, dybde, lengde og høyde på Golgata

28

2/2010

som intet annet sted. Det samme ble hans hellighet, hans dommer og hans rettferdighet. Derfor ble alt gjort bare av rent gull. Det var den guddommelige herlighet som ble vist fram.

Nådetronen er det sted hvor han utøver sin frelsesmakt.

På nådestolensitter Jesus Kristus i dag som frelser og Herre, forløser, forsoner og gjenoppretter. Guds barn har på nådestolen og ved nådestolen en overveldende rikdom.

På nådestolen troner han og utfører soningen for våre synder.

”Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens”. 1 Joh 2,2.

Vi legger merke til at det ikke står at han var en soning, men det står i presens. Han som troner på nådestolen er en soning. Denne soningen har ikke og kan ikke miste sin kraft. Den er levende og nærværende for enhver som søker ham.

På nådestolen troner han som er syndenes forlatelse.

”I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom”. Ef 1,7.

Bare i Jesus Kristus, i samfunnet med ham kan et menneske eie syndenes forlatelse, og i ham har vi det i rikt mål.

Åpen adgangAdgangen til nådestolen i Tabernaklet var begrenset. Bare ypperstepresten hadde tilgang til Det aller Helligste en gang i året. Kristus som både er vår yppersteprest og vår nådestol, har åpnet en fri adgang. Den skjedde ved hans blod og har fått sin evige stadfestelse.

”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann”. Heb 10,19-22.

Adgangen til nådestolen vil han at vi skal gjøre oss flittig bruk av. Det er blitt et møtested. Jeg vil komme sammen med deg der, sa han til Aron. (2 Mos 25,21). Dette samfunnet med Herren, i nærkontakt med Jesu blod, er en livsviktig bestanddel av en kristens liv.

”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd”. 1 Joh 1,7.

Slik er nådestolen blitt Guds barns møtested med sin Gud og Frelser. Her kan vi få tale ut og her kan vi få hjelp. Hvem av oss har ikke fått hjelp og frimodighet ved å ta denne tilskyndelsen til hjerte.

”La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid”. Heb 4,16.

Fra nådestolen ville Herren taleSammenkomstens telt var Herrens talerstol under ørkenvandringen. Han talte til folket ved brennofferalteret (2 Mos 29,42), men fram for alt talte han til Moses fra nådestolen. Moses skulle formidle det videre til Israels folk.

”Og jeg vil komme sammen med deg der. Fra nådestolen mellom begge kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, der vil jeg tale med deg om alt det jeg vil pålegge deg å si til Israels barn”. 2 Mos 25,21-22.

Var det sant at Gud talte til Israels folk fra nådetronen på den tiden, er det i langt høyere grad sant for oss i dag. Han sender sitt nådes ord ut i verden. Det er å forkynne et nådens år som ligger Jesus Kristus på hjertet.

Nåden er i Kristus Jesus kommet for dagen, og han innbyr alle til å ta imot den. Å bringe nådens evangelium ut, er derfor Guds barns store privilegium.

”Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium”. Apg 20,24.

”For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft”. Ef 3,7.

29

2/2010

Nådeordet fra Herren har en mektig makt i ethvert troende menneskes liv. Det har en bevarende kraft hos hver den som er lydig mot det.

”Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget”. Apg 20,32.

Nådestolen skulle dekkes under vandringenDet store forhenget inn til Det aller helligste skulle dekke Paktens ark med nådestolen da Israels folk var på vandring. Over disse hellige tepper skulle de legge takasskinn og over det et teppe av blå purpur. Alt dette talte om den store betydningen paktens ark med nådestolen hadde.

Nå er ikke lenger nådestolen tildekket. Det er en åpen adgang til den. Vi ser den ikke med vårt blotte øye, men vi ser den i tro og nytter oss av den rike nåde den representerer.

Men over alt hellig er det et dekke og vi skal møte den med den største ærefrykt.

Arken skulle lede folketDa Israels folket gikk i ørkenen, skulle de la seg lede av arken. Også vi skal ha vårt øye festet på ham som oppfylte loven i vårt sted og brakte soning for all vår synd. Vi blir sterkt oppfordret til å la oss lede av vår nådestol, Jesus Kristus.

”...med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse”. Heb 12,2-3.Slutt. n

Bedehuset i Koncovo er tatt i brukAv Ivar Lyster

Det har i lang tid vært et stort behov for et hus å samles i for sigøynerne i Koncovo. Antallet troende har øket sterkt, og fra bare noen få som kom til møtene for noen år siden, er det i dag ca 80.

De har bare hatt en gang å samles i før, og det var helt utrolig hvor mange de kunne presse inn på også dette lille rommet.

Men behovet for et bedehus ble mer og mer påtrengende. Derfor solgte de tre griser og fikk penger nok til å kjøpe tomt. Deretter startet de å støpe leirblokker. De bruker fortsatt den samme teknikken som Israels-folket brukte i Egypt. De blander leire og halm eller strå, og tørker dem i rammer i sola. Mange tusen slike leirblokker ble produsert. Så murte de opp veggene av disse blokkene. Vi har gitt dem hjelp med å støpe et armert betongbelte på toppen av veggene slik at disse blir holdt sammen, og med taket har vi også hjulpet dem, da de har lite erfaring med

slikt arbeid. Men storparten av arbeidet har de gjort selv. Vi har bare kjøpt inn materialene til dem. En solgte kua si og slik fikk de også gipsplater i taket innvendig.

Huset er ennå ikke helt ferdig. Veggene er ikke pusset, da det er streng vinter i Ukraina, og dette må vente til våren. Forts. u

Gunnar HolthFødt 1946 i Råde. Oslo off. lærerskole 1966-69. Kristendom grunnfag ved NLA 1970. Lærer/husfar ved Fjellhaug skoler og studentheim 1970-73. Lærer ved Skjevik ungdomsskole, Molde, 1974-79. Medlem av NLMs hovedstyre 1976-82. Er nå ansatt ved Vågsetra skole, Molde.

Nils Dybdal-HoltheFødt 1934 i Vikedal. Eksamen i pedagogikk og mellomfag i kristendom ved Lund universitet i Sverige. Volda lærerskole (1968). Spesialpedagogikk grunnfag (1971). Har vært lærer og forkynner i flere år. Generalsekretær i Muhammedanermisjonen 1986-1993. Nå frivillig forkynner.

Henrik WestFødt 1979 i Herning, Danmark. Organisteksamen 1999. Cand. theol. 2009. Har vært vikar som lærer ved LMH i Hillerød (2005-06).

Odd Eivind StenslandFødt 1960 i Hjelmeland. Fra 1985 forkynner i Bergen krets av NLM.

Erik HøibyFødt 1937 i Hamar. Latin-artium. Indremisjons-selskapets bibelskole i Oslo 1957-59. Forkynner i Langesundsfjordens Indremisjonsselskap 1959-66. Fra 1966-68 sekretær i Askim Indremisjon. Kretssekretær i Skiens krets av Den Norske Santalmisjon 1968-89. Fra 1989 til 1997 bibellærer i Langesundsfjordens Indremisjonsselskap.

Kjell DahleneFødt 1944 i Porsgrunn. Har vært forkynner, ungdoms¬arbeider, områdesekretær og bysekretær. Lærer/rektor ved Fjellheim bibelskole 1984-87 og 1994-95. Nå forkynner på landsbasis for NLM.

Medarbeidere og skribenter i dette nummeret:

Dag Dato Kl. Taler/møte

Søndag 21. mars 11:00 Gunnar SoppelandSøndag 28. mars 11:00 Hallvard Hetland. NattverdLørdag 10. april 19:30 Norvald FrafjordSøndag 18. april Møte ved Den Indre SjømannsmisjonSøndag 25. april 11:00 Gordon LandroSøndag 09. mai 11:00 Erik NordbøSøndag 16. mai 11:00 Kjell Magnor Kvalvåg

Bibelsk Tro – SkjævelandMØTER

Men huset er allerede i bruk. Når vi var der i desember hadde de hatt to møter der. På det siste fortalte de at de var 88 som var til stede.

De trenger fortsatt en god del hjelp for huset er helt ferdig, men stoler til dem har vi fått her i Norge. De blir sendt ned først i mars.

Vi tror at dette huset blir til stor velsignelse for sigøyner-landsbyen Koncovo, og Gud som har virket blant dette folket i flere år nå, vil fortsette med å kalle på de ufrelste. De er veldig fattige og har det vondt, og har bruk for

en gud å gå til, og en frelser å tro på. Jesus har sonet for alle deres mange synder, og han setter folk i frihet i denne landsbyen. Pastor Beilo som er den åndelige leder i landsbyen sier: De husker hvordan vi levde før vi ble kristne, og så ser de hvordan vi er nå. Dette er det sterkeste vitnesbyrdet om at Jesus forvandler mennesker.

Vi regner med at under storturen til Ukraina i september så skal vi også ha innvielse av dette bedehuset. n

Et lite utvalg fra vårt utsalg:

Himmelen er vårt hjemCD med sang av Namdal Mannskor. Utgitt på Basunen forlag.

Min frelses klippeCD med sang av Kjetil Fredriksen fra Lyngdal.Utgitt på Basunen forlag.

Bibelsk Tros kassettjenestePostboks 116, 4311 Hommersåk

E-post: olstokka@frisurf.no

Det er enkelt å bestille via våre nettsider:

www.bibelsk-tro.noArtikler, taler, litteratur og musikk

Kr 180,-

Kr 180,-

Mot kveldUndertittel: ”Guds plan skal bli fullført”Bok av Kristian Fagerli.

Kr 150,-

ISSN 0804-0532Returadresse:Postboks 2644367 Nærbø

Vår Herre Krist er livets brød.I ham jeg er for synden død.Med ham korsfestet for min gjeld.Tenk, han har skjult min synd, meg selv.

For Herrens åsyn glad jeg vet:I Kristus min frimodighet.Jeg treder for Guds trone inn.Tenk, hans rettferdighet er min.

I Herrens sønn jeg har min lyst.Jeg hvile får ved Jesu bryst.I denne stund og all min dagjeg nyte får Guds velbehag.