birgit bjørkeng (red.) - ssb

Ferdig

heter i vo

ksenb

efolkn

ing

en42/2013

Statistisk sentralb

yrå

RapporterReports

42/2013 •

Birgit Bjørkeng (red.)

Ferdigheter i voksenbefolkningenResultater fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC)

Rapporter 42/2013

Birgit Bjørkeng (red.)

Ferdigheter i voksenbefolkningen

Resultater fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC)

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo–Kongsvinger

I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Rapporter

Standardtegn i tabeller SymbolTall kan ikke forekomme .Oppgave mangler ..Oppgave mangler foreløpig …Tall kan ikke offentliggjøres :Null -Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0Foreløpig tall *Brudd i den loddrette serien —Brudd i den vannrette serien |

© Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert oktober 2013 ISBN 978-82-537-8759-6 (trykt) ISBN 978-82-537-8760-2 (elektronisk) ISSN 0806-2056 Emne: Utdanning Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn ,

Rapporter 42/2013 Ferdigheter i voksenbefolkningen

Statistisk sentralbyrå 3

Forord Denne rapporten presenterer de første resultatene fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC). Rapporten omhandler den norske voksenbefolkningens ferdighetsnivå på tre områder: leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Datamaterialet er samlet inn i perioden august 2011 til april 2012. Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet. Publikasjonen er utarbeidet av rådgiver Birgit Bjørkeng og rådgiver Silvia Holmseth, Seksjon for utdanningsstatistikk, rådgiver Dag F. Gravem, Seksjon for datafangstmetoder, samt prosjektleder Bengt Oscar Lagerstrøm, Seksjon for intervju. Statistisk sentralbyrå, 10. september 2013. Hans Henrik Scheel

Ferdigheter i voksenbefolkningen Rapporter 42/2013

4 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag Formålet med denne rapporten er å presentere de første resultatene fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC). PIAAC er en internasjonal undersøkelse som er iverksatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Arbeidet med PIAAC har pågått siden 2008, og per i dag er undersøkelsen gjennomført i 24 land. I Norge har om lag 5 000 personer i alderen 16 til 65 år deltatt. Data ble samlet inn i perioden august 2011 til april 2012. Målet med PIAAC er å innhente data om den voksne befolkningens ferdighetsnivå på tre sentrale områder: leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Disse tre omtales av OECD som nøkkelferdigheter innen informasjons-bearbeiding, og danner grunnlaget for videre ferdighetsutvikling. PIAAC er en av flere internasjonale undersøkelser som tar sikte på å måle ferdigheter i ulike deler av befolkningen, og resultater fra PIAAC kan sees i sammenheng med resultater fra forløperne International Adult Literacy Survey (IALS) og Adult Literacy and Life Skills (ALL). Data fra IALS og ALL er blitt omarbeidet for å være sammenlignbare med data fra PIAAC. Det har også vært gjort et omfattende arbeid for at resultatene fra PIAAC skal være sammenlignbare på tvers av landegrenser, både når det gjelder metode og datainnsamling. De første resultatene viser at den voksne befolkningen i snitt har leseferdigheter som ligger på nivå 3, som innebærer at man kan lese tekster som er lange og fyldige. Man forstår tekststrukturer og retoriske virkemidler og kan identifisere, tolke eller evaluere flere ulike opplysninger og trekke riktige slutninger. Man kan også utføre operasjoner over flere trinn og skille relevant informasjon fra distraherende informasjon for å identifisere og formulere sin respons. Personer i alderen 25 til 44 år er de sterkeste leserne, mens de eldste alders-gruppene har lavere ferdighetsnivå i lesing. Også personer i alderen 16 til 19 år har klart lavere ferdighetsnivå enn gjennomsnittet av voksenbefolkningen. Ferdighets-nivået er høyest blant personer med høyere utdanning, og blant de som er i arbeid. Det vanligste nivået i tallforståelse i den norske voksenbefolkningen er nivå 3. Personer som ligger på dette nivået kan vise forståelse for matematisk informasjon fremstilt i flere former og som ikke fremkommer tydelig. Informasjonen kan være i mer ukjente kontekster og komplekse fremstillinger, oppgavene må gjerne løses i flere trinn og med ulike metoder. Mange av de samme tendensene går igjen for leseferdighet og tallforståelse. Også når det gjelder tallforståelse har de yngste og de eldste lavere ferdighetsnivå, samt at utdanning og arbeid har en positiv sammenheng med ferdigheter. For tallfor-ståelse er det imidlertid også en markant kjønnsforskjell, og menn har høyere ferdighetsnivå enn kvinner. Ferdighetsnivået i problemløsning i IKT-miljø er høyest i de yngste alders-gruppene, og også her ser vi at ferdighetsnivået er høyere blant de som har høyere utdanning og de som er i arbeid. Sistnevnte sammenheng er spesielt sterk blant personer som er 55 år og eldre. I et internasjonalt perspektiv er ferdighetsnivået i den norske voksenbefolkningen relativt høyt på alle de tre ferdighetsområdene. Norge er ett av fire PIAAC-land som har høyere ferdighetsnivå enn OECD-snittet i både leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Personer under 25 år i Norge skiller seg imidlertid ut ved å ha lavere ferdighetsnivå i både lesing og tallforståelse enn befolkningen som helhet. I leseferdighet ligger unge voksne i Norge klart under OECD-snittet.



Abstract The objective of this report is to present the first results from the OECD Survey of Adult Skills (PIAAC): The report is commissioned by the Ministry of Education and Research and the Ministry of Labour. PIAAC is an international survey initiated by the Organisation for Economic Co-operation and Development. The project started in 2008, and the survey has now been carried out in 24 countries. Approximately 5000 respondents aged between 16 and 65 years participated in the Norwegian survey. The data collection period in Norway was between August 2011 and April 2012. The goal of PIAAC is to measure the adult population’s proficiency in three domains: literacy, numeracy and problem solving in a technology-rich environment. These three domains are considered key information processing skills. PIAAC is one among several international assessments of skills, and results from this survey are comparable to results from the International Adult Literacy Survey (IALS) from 1994-1998 and Adult Literacy and Life Skills (ALL) from 2003-2007. Results from the Norwegian PIAAC can also be compared with results from other countries. Throughout the implementation of PIAAC, a number of measures have been taken to ensure comparability across countries. The first results from the survey indicate that the Norwegian adult population on average is proficient at level 3 in literacy. At this level, one can read texts that are often dense and lengthy, and different types of text. One can identify, interpret or evaluate one or more pieces of information. In many cases, one will have to construct meaning across larger chunks of text, perform multi-step operations, or disregard irrelevant content. Those aged between 25 and 44 years have the highest proficiency scores in literacy, and the oldest age groups have the lowest proficiency scores. The youngest group, aged 16 to 19, is proficient at a lower level than the adult population as a whole. Proficiency scores are highest among those that have tertiary education and among people who are employed. Norwegian adults are on average proficient at level 3 in numeracy. At this level, tasks may require several steps and involve problem-solving strategies. Often, tasks will require number sense and spatial sense; recognising and working with mathematical relationships, patterns, and proportions expressed in verbal or numerical form; and interpretation and basic analysis of data and statistics in texts, tables and graphs. As with literacy, the oldest and the youngest have the lowest proficiency scores in numeracy, and there are positive correlations between proficiency in numeracy, and tertiary education and employment. For numeracy, there is also a pronounced gender difference; men have significantly higher proficiency scores than women. The proficiency scores in problem solving in a technology-rich environment are higher among the youngest age groups. Compared with international figures, the Norwegian adult population has relatively high proficiency scores in all three domains. Norway is one of four countries where proficiency scores are above the OECD average in both literacy, numeracy and problem solving in a technology-rich environment. However, those aged between 16 and 24 stand out by having lower proficiency scores than the population as a whole. The literacy proficiency among Norwegian youth is significantly below the OECD average.



Innhold Forord.................................................................................................................................... 3 Sammendrag......................................................................................................................... 4 Abstract................................................................................................................................. 5 1. Innledning ................................................................................................................ 7 1.1. Data........................................................................................................................... 8 1.2. Oppbygging av rapporten........................................................................................ 12 2. Leseferdighet i voksenbefolkningen ................................................................... 13 2.1. Skala og nivåinndelingen ........................................................................................ 13 2.2. Hovedresultatene .................................................................................................... 14 2.3. Menn har litt bedre leseferdigheter.......................................................................... 15 2.4. Lavere ferdighetsnivå blant de yngste og de eldste ................................................ 16 2.5. Sammenheng mellom utdanning og leseferdigheter ............................................... 17 2.6. Innvandrere har lavere leseferdighetsnivå .............................................................. 19 2.7. Lavere ferdighetsnivå blant personer som ikke er i arbeid ...................................... 20 2.8. Sammenheng mellom leseferdighet og inntekt ....................................................... 21 3. Tallforståelse i voksenbefolkningen.................................................................... 23 3.1. Hovedresultatene .................................................................................................... 24 3.2. Store kjønnsforskjeller............................................................................................. 25 3.3. Færrest med høyt ferdighetsnivå blant de yngste ................................................... 26 3.4. Utdanningsnivå viktig .............................................................................................. 27 3.5. Lavere ferdighetsnivå blant innvandrere ................................................................. 29 3.6. Sammenheng mellom arbeidsmarkedsstatus og tallforståelse ............................... 30 3.7. Høyere ferdighetsnivå blant dem med høy inntekt .................................................. 31 4. Problemløsningsferdighet i teknologirike miljøer i voksenbefolkningen ........ 32 4.1. Hovedresultatene .................................................................................................... 33 4.2. Problemløsningsferdighet bedre blant menn........................................................... 34 4.3. Utdanning viktig for problemløsningsferdighet ........................................................ 35 4.4. En fjerdedel av innvandrere på nivå 2 og 3 ............................................................. 36 4.5. Arbeidsmarkedstilknytning og inntekt henger sammen med ferdighetsnivå ............ 36 5. Ferdighetsnivå, arbeidsliv og utdanning ............................................................ 38 5.1. Lavere ferdigheter utenfor arbeidslivet .................................................................... 38 5.2. Lavest ferdigheter i elementære yrker..................................................................... 40 5.3. Høyere ferdighetsnivå blant deltakere i utdanning og opplæring ............................ 41 5.4. Jobben viktig for opplæring ..................................................................................... 42 6. Bruk av ferdigheter på jobb.................................................................................. 45 6.1. Bedre leseferdigheter blant dem som leser på jobb ................................................ 45 6.2. Tallforståelse og arbeid med tall.............................................................................. 47 6.3. IKT-bruk og ferdighetsnivå ...................................................................................... 48 6.4. Arbeidsoppgaver og ferdigheter .............................................................................. 50 7. Internasjonale PIAAC-resultater .......................................................................... 52 7.1. Norske voksne har gode leseferdigheter................................................................. 52 7.2. Tidligere leseundersøkelser .................................................................................... 54 7.3. Norden over snittet i tallforståelse ........................................................................... 55 7.4. Tallforståelse i PIAAC og ALL ................................................................................. 57 7.5. Stor variasjon i problemløsning i IKT-miljø .............................................................. 58 7.6. Norske ferdigheter ligger over OECD-snittet ........................................................... 59 7.7. Leseferdighet og tallforståelse lavere blant unge voksne........................................ 59 Referanser........................................................................................................................... 63 Vedlegg A: Underlaget til figurene i teksten er fordelt etter kapittel.............................. 64 Kapittel 2 .............................................................................................................................. 64 Kapittel 3 .............................................................................................................................. 68 Kapittel 4 .............................................................................................................................. 73 Kapittel 5 .............................................................................................................................. 77 Kapittel 6 .............................................................................................................................. 80 Kapittel 7 .............................................................................................................................. 83 Figurregister ....................................................................................................................... 94 Tabellregister...................................................................................................................... 96



1. Innledning Rapporten presenteres de første resultatene fra Den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC). Formålet med undersøkelsen har vært å innhente data om voksnes ferdigheter på tre sentrale områder: leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Målgruppen for undersøkelsen er personer i alderen 16 til 65 år (for mer informa-sjon, se Gravem 2013). I PIAAC måles ferdighetene blant voksne ved at et representativt utvalg av befolkningen tar tester i form av øvelser på PC eller papirskjemaer. I tillegg besvarer respondentene en rekke bakgrunnsspørsmål, blant annet om arbeidserfaring, utdanningsnivå, demografiske kjennetegn og holdninger. Undersøkelsen er iverksatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og er per i dag gjennomført i 24 land. Om lag 157 000 personer har hittil tatt undersøkelsen. Flere land arbeider med å gjennomføre den samme undersøkelsen. Arbeidet med PIAAC har pågått i perioden 2008 til 2013. Internasjonalt har prosjektet vært styrt av representanter fra medlemslandene gjennom Board of Participating Countries (BPC), med støtte fra OECD-sekretariatet. Et konsortium, ledet av amerikanske Educational Testing Service (ETS), har vært ansvarlig for utvikling av spørreskjema og måleinstrumenter, dataverktøy, skalering av undersøkelsen, kvalitetskontroll og PIAAC-databasen. Konsortiet har bestått av en rekke ulike organisasjoner med ekspertise på feltet. Hvert enkelt land har vært ansvarlig for den nasjonale implementeringen av PIAAC. I Norge har Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet stått bak undersøkelsen, som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i henhold til kravene og retningslinjene til PIAAC-konsortiet. Datafangsten i den norske hovedundersøkelsen pågikk i perioden august 2011 til april 2012, og om lag 5000 personer deltok. Etter OECDs mål var svarprosenten i undersøkelsen 62 prosent. PIAAC ble gjennomført som besøksundersøkelse. Det har vært gjort et omfattende arbeid for at resultatene fra undersøkelsen skal være sammenlignbare på tvers av landegrenser. I tillegg til at resultatene kan sammenlignes med de andre PIAAC-deltakerlandene, er de også sammenlignbare med to tidligere undersøkelser om lese- og tallforståelse blant voksne som er gjennomført i Norge: International Adult Literacy Survey (IALS), fra 1998, og Adult Literacy and Life Skills (ALL), kjent som Leseforståelsesundersøkelsen, fra 2003. Resultatene fra IALS og ALL er ikke direkte sammenlignbare med PIAAC slik de opprinnelig ble publisert, men datamaterialet fra begge disse under-søkelsene er bearbeidet på nytt for å være sammenlignbare med PIAAC. PIAAC inngår dessuten i rekken av ferdighetsundersøkelser som gjennomføres for ulike aldersgrupper. I skoleverket gjennomføres PISA, PIRLS og TIMSS. PISA måler ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag blant 15-åringer, PIRLS måler leseferdigheter på fjerde trinn, mens TIMMS måler ferdigheter i matematikk og naturfag på fjerde og åttende trinn. IALS, ALL og PIAAC måler ferdighetene i for hele voksenbefolkningen i det som er definert som studie- og yrkesaktiv alder. Data fra PIAAC vil gi ny kunnskap om voksenbefolkningens kompetanse på tre sentrale informasjonsbearbeidingsområder, og vil kunne gi styringsinformasjon til beslutningstakere på flere områder. Store deler av datamaterialet fra undersøkelsen er offentlig tilgjengelig på OECDs nettsider. OECD utgir flere rapporter om PIAAC, og man kan lese mer om de første resultatene i OECDs rapport (OECD, 2013a). Volume II går gjennom metode og gjennomføringen av PIAAC, samt sammenlignbarheten med andre undersøkelser (OECD, 2013b).



1.1. Data Datagrunnlaget som brukes i denne rapporten er hentet fra PIAAC. Undersøkelsen hadde et utvalg på 8 500 personer, som ble trukket blant bosatte personer i alderen 16 til 65 år. Personer bosatt i kollektive boenheter (eksempelvis militærleire, helseinstitusjoner og fengsler) var ikke en del av målpopulasjonen. Utvalget var stratifisert etter alder og utdanningsnivå. Data ble samlet inn ved personlig intervju (bakgrunnsspørreskjema) og selvut-fylling (testdelen). Testdelen ble gjennomført på PC eller papir, avhengig av respondentenes erfaring med og ferdighetsnivå i bruk av PC. Statistisk sentralbyrås intervjuerkorps gjennomførte intervjuene, og respondentene kunne velge om intervjuet skulle gjennomføres hjemme hos dem selv, i Statistisk sentralbyrås lokaler, eller på annet egnet sted. De som deltok fikk et gavekort på 500 kroner. Som andre utvalgsundersøkelser er resultater fra PIAAC beheftet med en viss usikkerhet, og utvalgs- og frafallsskjevhet kan påvirke resultatene. I tabell 1.1 finnes en kort framstilling av utvalget.

Tabell 1.1. Nøkkeltall fra undersøkelsen

Nøkkeltall Antall ProsentTrukket utvalg (personer trukket ut for intervju) .......................................................... 8 506Avgang (døde, bosatte i institusjon, personer permanent bosatt i utlandet) ................... 240Bruttoutvalg samlet ................................................................................................. 8 266 100,0Fullførte bakgrunnsintervju ...................................................................................... 4 947 59,8Frafall grunnet leseevne (språkvansker, lese-/skrivevansker, psykisk utviklingshemning) ..................................................................................................

181 2,2

Nettoutvalg samlet (oppnådde bakgrunnsintervju pluss frafall grunnet leseevne) .......... 5 128 62,0

Analyser av frafallet ut fra sentrale bakgrunnsvariable som kjønn, alder og region viser at personer under 24 år er overrepresentert i nettoutvalget, mens personer i alderen 25 til 34 og over 55 år er underrepresentert. Ser man på landsdeler er Agder og Rogaland og Trøndelag overrepresentert, mens Vestlandet og Oslo og Akershus er underrepresentert. Norge har imidlertid fulgt PIAACs obligatoriske retnings-linjer for vekting og kalibrering av nettoutvalget. For dokumentasjon av den norske delen av undersøkelsen og mer detaljert informasjon om utvalg, frafall og vekting, se dokumentasjonsrapporten (Gravem 2013). Dokumentasjonsrapporten inneholder også det norske bakgrunnsspørreskjemaet i sin helhet. OECDs tekniske rapport gir mer inngående beskrivelser av metodene som er benyttet i undersøkelsen (OECD, 2013c). Det er PIAAC-konsortiet som har beregnet de forskjellige ferdighets-skårene som brukes i PIAAC, nærmere beskrevet i kapittel 1.1.1.

1.1.1. Definisjoner og eksempler Man kan måle kompetanse på ulike måter, og tidligere har det vært vanlig å måle lesekompetanse indirekte, for eksempel ved å benytte utdanningslengde som mål, eller ved å be folk rapportere en egenvurdering av lesekompetanse (Gabrielsen 2006). Siden midten av 1980-tallet har det imidlertid vært gjennomført flere direktemålinger av lesekompetanse, spesielt i USA, Canada og Australia. Metodene som benyttes i PIAAC er direkte mål på ferdigheter. De som deltok i undersøkelsen tok tester, som besto av oppgaver på de ulike ferdighetsområdene. Ingen tok alle oppgavene, og ikke alle deltakere tok de samme oppgavene. Ved å benytte metoder innen Item response theory, som gjør at man kan kombinere flere elementer fra et spørreskjema eller en ferdighetstest, kan man beregne respon-dentenes sannsynlighet for å klare oppgaver av ulik vanskegrad. Disse estimatene har liten verdi på individnivå, men kan brukes for å estimere ferdighetsnivå for grupper. På hvert av de tre ferdighetsområdene er ferdighetsnivå estimert på en skala fra 0 til 500 poeng. Denne skåren representerer ferdigheter på det aktuelle området og er basert på oppgaver respondenten klarte å gjennomføre, samt sannsynligheten for at respondenten, eller personer med lignende egenskaper, klarer å gjennomføre ulike oppgaver. I PIAAC er sannsynlighetsverdien satt til 0,67, noe som innebærer at



poengskåren representerer at respondenten med 67 prosents sannsynlighet vil klare en oppgave som ligger på det aktuelle nivået på skalaen. I IALS og ALL ble sannsynlighetsverdien satt til 80 prosent. Endringen av kriteriet vanskeliggjør direkte sammenligning med tidligere undersøkelser. De tidligere undersøkelsen er derfor reskalert i tråd med kriteriene for PIAAC. Under følger forenklede definisjoner på de tre ferdighetsområdene som PIAAC måler, samt eksempler på oppgaver som deltakerne fikk som del av testene. Mer informasjon om områdene og skalaene de måles på finnes i kapitlene med resultater for de ulike ferdighetsområdene.

Leseferdighet (Literacy) Evne til å forstå, vurdere og bruke skrevet tekst for å delta aktivt i samfunnet,

oppnå egne mål og utvikle egen kunnskap og egne evner Dekker et spekter av ferdigheter som går fra å kunne dekode skrevne ord og

setninger, til å kunne forstå, tolke og evaluere komplekse tekster Omfatter ikke skriveferdighet Eksempler på oppgaver på de ulike nivåene innen leseferdighet Under nivå 1: Valgresultater (oppgave nr C302BC02) Strategi: Identifisere Kontekst: Samfunn Tekstformat: Blandet Vanskelighetsgrad: 162 Oppgaven består av en kort artikkel om et valg. Artikkelen har flere korte avsnitt og en enkel tabell med oversikt over de tre kandidatene i valget og antall stemmer de fikk. Leseren blir spurt om navnet på kandidaten som fikk færrest stemmer. Ordet ”stemmer” blir brukt både i spørsmålet og i tabellen, ellers ikke i teksten. Nivå 1: Generiske medisiner (oppgave nr C309A321) Strategi: Integrere og tolke Kontekst: Personlig (helse og sikkerhet) Tekstformat: Blandet Vanskelighetsgrad: 219 Oppgaven består av en kort avisartikkel med tittelen “Generiske medisiner - ikke for sveitsere”. Den har to avsnitt og en tabell i midten som viser hvilke markeds-andeler generiske medisiner har i 14 europeiske land samt USA. Leseren blir bedt om å finne ut hvor mange land salget av generiske medisiner utgjør mer enn 10 prosent eller mer av det totale salget av legemidler. Leseren må telle antall land som har en større markedsandel enn 10 prosent. Prosentandelene er sortert i synkende rekkefølge for å gjøre det enklere. Begrepet ”salg av legemidler” brukes ikke i teksten. Leseren må derfor forstå at salg av legemidler her blir et synonym med markedsandel for å kunne svare på spørsmålet. Nivå 2: Strandsjøløpet (oppgave nr C322P002) Strategi: Evaluere og reflektere Tekstformat: Blandet Kontekst: Personlig (fritid og rekreasjon) Vanskelighetsgrad: 240 Oppgaven består av en simulert nettside som inneholder informasjon om den årlige turmarsjen til Strandsjø velforening. Leseren vises først en side med flere linker, blant annet ”Kontakt oss” og ”Spørsmål og svar”. Leseren skal finne linken som gir informasjon om telefonnummeret til dem som organiserer arrangementet. For å kunne svare på oppgaven må leseren klikke på linken ”Kontakt oss”. Oppgaven krever at man kan navigere i en digital tekst og at man kjenner til hvordan nettsider vanligvis er oppbygd. Denne oppgaven er relativt enkel for lesere som er kjent med å bruke internettsider, men de som ikke er så kjent med internett må bruke litt tid for å finne den rette linken.



Nivå 3: Biblioteksøk (oppgave nr C323P003) Strategi: Identifisere Tekstformat: Sammensatt Kontekst: Utdanning Vanskelighetsgrad: 289 Oppgaven består av en simulert bibliotek-nettside. Leseren skal finne navnet på forfatteren av boka Økomyter. For å greie dette må leseren bla gjennom en fortegnelse med bibliografiske oppføringer og finne navnet på forfatteren spesifisert under boktittelen. I tillegg til å måtte bla seg gjennom fortegnelsen, må leseren greie å trykke seg inn på den andre siden hvor Økomyter er lokalisert, enten ved å trykke ”neste” eller å trykke på side nummer (2). Det er mye irrelevant informasjon i hver oppføring i denne oppgaven, noe som gjør oppgaven komplisert. Nivå 4: Biblioteksøk (oppgave nr C323P002) Strategi: Integrere og tolke Tekstformat: Sammensatt Kontekst: Utdanning Vanskelighetsgrad: 348 Denne oppgaven bruker samme simulerte internettside som forrige oppgave. Leseren blir bedt om å finne en bok som påstår at argumenter både for og i mot genmanipulert mat er upålitelige. Leseren må lese tittelen og beskrivelsen av hver fortegnelse i biblioteksøket for å finne rett bok. Mange distraktorer er til stede. Leseren må kunne trekke en konklusjon om at argumenter for og i mot tilsvarer utsagnet om at forfatteren beskriver “hvordan begge sidene i denne brennbare debatten har benyttet propaganda, forsøkt å bløffe publikum og ... …”

Tallforståelse (Numeracy) Evne til å tilegne seg, bruke, tolke og formidle matematisk informasjon og

ideer, for å kunne håndtere en rekke ulike situasjoner i hverdagslivet som krever matematiske beregninger

Omfatter evne til å kunne utlede og bruke matematisk innhold, informasjon eller ideer som er fremstilt på en rekke ulike måter, blant annet som tekst og grafikk

Eksempler på oppgaver på de ulike nivåene innen tallforståelse Uner nivå 1: Prislapper (oppgave nr: C602A501) Innhold: Kvantitet og nummer Strategi: Aktiv bruk Kontekst: Personlig Vanskelighetsgrad: 168 Oppgaven inneholder fire prislapper fra et supermarked. Disse beskriver produktet, kilopris, nettovekt, pakkedato og utsalgsprisen. Leseren blir spurt om hvilken vare som ble pakket først ved å sammenligne pakkedatoene på prislappene. Nivå 1: Stearinlys (oppgave nr: C615A602) Innhold: Dimensjoner og form Strategi: Fortolke, evaluere Kontekst: Utdannelse Vanskelighetsgrad: 221 Denne oppgaven består av et bilde av en eske med telys. På pakken står det om produktet, antall lys i esken (105 lys) og vekten. Gjennom innpakkingsplasten kan man se at lysene er pakket i fem rader med syv lys i hver. I spørsmålet står det at det er 105 lys i pakken og man blir spurt om hvor mange lag med telys det er i esken.



Nivå 2: Kjørebok (oppgave nr: C613A520) Innhold: Mønster, forhold, endringer Strategier: Aktiv bruk Kontekst: Arbeidslivet Vanskelighetsgrad: 250 Denne oppgaven består av en side fra kjøreboken til en selger, den viser flere kolonner med dato for turen (start og slutt), sjåførens navn og signatur, dato for nedskrivingen, distanse som er kjørt, formålet med turen og kilometerstand (start og slutt). For den første kjøreturen (5. juni), er kolonnen for kjørelengde fylt ut. Oppgaveteksten informerer leseren om at selgeren kjører sin egen bil og må holde føre opp kilometerne han kjører i en kjørebok. Når han er ute og reiser, betaler arbeidsgiveren han kroner 3,50 per kilometer samt 400 kroner per dag for utgifter til måltider. Leseren blir bedt om å beregne hvor mye selgeren skal ha betalt for kjøreturen den 5. juni. Nivå 3: Pappeske (oppgave nr: C657P001) Innhold: Dimensjoner og form Strategi: Fortolke, evaluere Kontekst: Arbeidsplassen Vanskelighetsgrad: 335 Denne oppgaven består av en illustrasjon av en pappeske som skal brettes sammen. Man får se en tegning av esken før den er brettet sammen. Leseren blir bed tom å velge en av fire plantegninger som best representerer den sammenbrettede esken. Nivå 4: Utdanningsnivå (oppgavenr: C632P001) Innhold: Data og sannsynlighet Strategi: Fortolke, evaluere Kontekst: Samfunn Vanskelighetsgrad: 354 Oppgaven består av et søylediagram som viser fordelingen av den meksikanske befolkningen etter antall år på skolen og kjønn. Y-aksen viser prosent med seks støttelinjer merket “0%”, “20%”, “40%”, “60%”, “80%” og “100%”. X-aksen viser “år”, og presenterer data for 1960, 1970, 1990, 2000 og 2005. En tegnforklaring viser tre kategorier med antall skoleår: “mer enn 6 års skolegang”, “opp til 6 års skolegang” og “ingen skolegang”. Leseren blir spurt om oppgi omtrent hvor mange menn i Mexico som hadde mer enn 6 års skolegang i 1970, og skal velge fra en nedtrekksmeny med 10 kategorier: “0-10%”, “10-20%”, og så videre.

Problemløsing i IKT-miljø (Problem Solving in Technology-Rich Environments) Evnen til å bruke digital teknologi, kommunikasjonsverktøy og nettverk for

å finne informasjon, kommunisere med andre og utføre praktiske oppgaver Evne til å løse oppgaver knyttet til privatliv, arbeid og deltakelse i sosiale

sammenhenger ved å definere mål og lage planer, samt å fremskaffe og bruke informasjon ved hjelp av datamaskiner og datanettverk (Internett)

Eksempler på oppgaver på de ulike nivåene innen problemløsningsferdighet i IKT-miljø Nivå 1: Invitasjon til fest (oppgave nr: U01A) Vanskelighetsgrad: 286 I denne oppgaven skal leseren sortere e-poster i allerede eksisterende mapper. Et e-postgrensesnitt er presentert, med fem e-poster i en innboks. Disse e-postene er svar på invitasjoner til en fest. Leseren blir bedt om å plassere e-postene i ulike allerede eksisterende mapper for å holde oversikt over hvem som kan komme og ikke på festen. Oppgaven krever at leseren kan kategorisere et lite antall e-poster i en e-post applikasjon ut i fra enkle kriterier. Oppgaven utføres i en enkel og kjent applikasjon, og målet er tydelig uttrykt. Oppgaveløsingen krever få trinn og operasjoner, og lite vurdering underveis.



Nivå 2: Klubbmedlemskap (oppgave nr: U19b) Vanskelighetsgrad: 296 I denne oppgaven får leseren presentert 1) et oppslag i et tekstbehandlingsprogram som inneholder en forespørsel om å identifisere medlemmer av en sykkelklubb som oppfyller to krav, og 2) et regneark med 200 oppføringer, der den etterspurte informasjonen kan gjenfinnes. Den etterspurte informasjonen må hentes ut ved bruk av en sorteringsfunksjon. I denne oppgaven må leseren «organisere store mengder informasjon i et regneark med flere kolonner og bruke flere klart uttrykte kriterier for å finne og markere relevante oppføringer.» I denne oppgaven må leseren skifte mellom ulike applikasjoner, og bruke flere trinn og operasjoner. Oppgaven krever også evne til å holde oversikt. Å kunne bruke de tilgjengelige hjelpemidlene gjør det svært mye enklere å finne de relevante oppføringene. Level 3: Møterom (Item ID: U02) Difficulty score: 346 I denne oppgaven skal leseren håndtere reservasjonsforespørsler om et møterom på en bestemt dato, ved hjelp av et reservasjonssystem. Det vil vise seg at an av forespørslene er ikke mulig å imøtekomme, og når leseren oppdager dette er instruksen å sende en e-post som avslår forespørselen. For å kunne løse denne oppgaven på leseren ta hensyn til flere begrensninger (f.eks. antall rom tilgjengelig og eksisterende reservasjoner). Det er lagt inn blindspor, ettersom det vil vise seg umulig å imøtekomme alle reservasjonene. Blindsporet må håndteres ved å begynne på et nytt delmål, dvs. å sende ut en standardmelding for å avslå en av forespørslene. To applikasjoner er tilgjengelig i miljøet: et e-postgrensesnitt med en rekke e-poster i en innboks med reservasjonsforespørsler, og et web-basert reservasjonsverktøy der brukeren kan tildele rom til møter til bestemte tider. I denne oppgaven må leseren «bruke informasjon fra en ny web-applikasjon og flere e-poster, utlede og anvende kriterier for å løse et reservasjonsproblem der et blindspor må håndteres, og kommunisere utfallet». Oppgaven omfatter flere applikasjoner, svært mange trinn, et innebygd blindspor, og krever at leseren må oppdage og bruke ad hoc-kommandoer i et nytt og ukjent miljø. Leseren må legge opp en plan og holde oversikt for å minimere antall konflikter. I tillegg må leseren overføre informasjon fra en applikasjon (e-post) til en annen (reservasjonsverktøyet).

1.2. Oppbygging av rapporten Voksenbefolkningens leseferdigheter, sett ut fra sentrale bakgrunnsvariable, gjennomgås i kapittel 2. Kapittel 3 og kapittel 4 er tilsvarende gjennomgang av tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. I kapittel 5 ser vi nærmere på ferdighetsnivå knyttet opp mot deltakelse i utdanning, opplæring og arbeidslivet. Kapittel 6 inneholder beskrivelser av voksenbefolkningens ferdigheter sett i sammenheng med bruk av ferdigheter på jobb. Til slutt, i kapittel 7, går vi gjennom de internasjonale PIAAC-resultatene sett fra et norsk perspektiv.



2. Leseferdighet i voksenbefolkningen I dette kapittelet skal vi gå nærmere inn på resultatene for leseferdighet blant voksenbefolkningen i Norge, og undersøke leseferdigheter fordelt etter sentrale bakgrunnsvariable som alder, kjønn, utdanningsnivå, innvandringskategori, status på arbeidsmarkedet og inntekt. PIAAC er en internasjonal undersøkelse, og mange av begrepene som brukes i rapporten er oversettelser av engelske ord. Vi har valgt å bruke leseferdighet som en oversettelse av det engelske begrepet ”literacy”. I PIAAC har man valgt følgende definisjon på dette: “Literacy is defined as the ability to understand, evaluate, use and engage with written texts to participate in society, to achieve one’s goals, and to develop one’s knowledge and potential. Literacy encompasses a range of skills from the decoding of written words and sentences to the comprehension, interpretation, and evaluation of complex texts. It does not, however, involve the production of text (writing). ” (OECD, 2013a) Det vi i denne rapporten kaller leseferdighet er altså definert som evnen til å forstå, bruke og gripe an skriftlig tekst for å delta i samfunnet, oppnå egne mål og utvikle sine ferdigheter og sitt potensial. Denne definisjonen er i tråd med den som tidligere er brukt i lignende internasjonale kartlegginger i Norge (Gabrielsen et al., 2005, Gabrielsen, 2000). Leseferdighet omfatter en rekke ferdigheter, fra avkoding av ord og setninger til forståelse, tolkning og evaluering av kompleks skriftlig tekst. Det inkluderer imidlertid ikke tekstproduksjon (skriving). Lesetesten i den norske delen av PIAAC er kun på norsk. Oppsummert kan man si at lesetesten i PIAAC tester evnen til å lese, bruke, forstå og tolke skrevet tekst. Testen omfatter ikke muntlige eller skriftlige ferdigheter, og deltakerne skal ikke skrive egne tekster. På grunn av den økende bruken av digitale hjelpemidler, er det å bruke digitale/elektroniske tekster en integrert del av lesetesten. Det brukes forskjellige typer tekster og de defineres ut i fra sitt medium (digitale eller trykte) og sitt format: Kontinuerlige eller prosatekster (tekster som vi finner i bøker, artikler i aviser

og tidsskrifter, brosjyrer og bruksanvisninger) Ikke-kontinuerlige eller dokumenttekster (ikke-sammenhengende tekster slik

som i tabeller, grafiske fremstillinger, kart og skjema). Blandede tekster, kombinasjoner av dokument- og prosatekster. Sammensatte tekster, sammenstillinger av uavhengige tekstelementer

2.1. Skala og nivåinndelingen I PIAACs leseundersøkelse er det bare én skala. I forløperne IALS og ALL var det to leseskalaer, en prosaskala og en dokumentskala (OECD 2000, Statistics Canada og OECD 2005). De to leseskalaene korrelerte sterkt, og skillet ble vanskelig å opprettholde når PIAAC også skulle inneholde digitale tekster. Det ble derfor utviklet én leseskala, og flere av de benyttede tekstene har nå elementer både av prosa- og dokumenttekst. Skalaen for leseferdighet går fra 0 til 500 poeng, og resultatene deles også inn i nivåer etter oppnådde poeng. Det er fem nivåer, og disse er utviklet gjennom flere tidligere leseundersøkelser. Nivåene gjenspeiler hvilke kognitive prosesser og strategier i bearbeidingen som er nødvendige for å kunne løse de ulike oppgavene.



Tabell 2.1. Kort beskrivelse av nivåene i leseferdighet

Nivå Prosent voksne som skårer på nivået (OECD) snitt)

Prosent voksne som skårer på nivået (Norges snitt)

Under nivå 1 (Lavere enn 176)

3 3 Oppgavene på dette nivået krever at leseren kan finne en enkel opplysning i teksten som er identisk eller synonym med det det spørres etter. Teksten er kort og kjent, og ikke digital. Det er sjelden distraherende opplysninger (opplysninger som kan være et sannsynlig, men galt svar). Det kan bli krevet at leseren skal finne informasjon i en kort prosatekst, men da er gjerne den aktuelle informasjonen lett synlig og i dokumenttekst-format. Bare et grunnleggende ordforråd er nødvendig på dette nivået, leseren trenger ikke forstå oppbygging av setninger eller avsnitt for å forstå helheten.

Nivå 1 (176-225)

12 9 I oppgavene på dette nivået skal man lese relativt korte, digitale eller trykte tekster som enten er kontinuerlige eller ikke-kontinuerlige, eller blandede tekster for å finne en enkel opplysning i teksten som er identisk eller synonym med det det spørres etter. Noen oppgaver kan kreve at leseren må fylle inn personlige opplysninger i et dokument. Lite, om noe, distraherende opplysninger er til stede. Noen oppgaver kan kreve at man må forholde seg til eller kombinere flere opplysninger. Man må kunne gjenkjenne basisord for å forstå innholdet i setninger. Man må også kunne lese avsnitt med tekst.

Nivå 2 (226-275)

34 31 På dette nivået kan tekstene være enten digitale eller trykte. Tekstene kan være prosa- eller dokumenttekster, eller blandet. Oppgavene krever at leseren må sammenligne tekst og informasjon, og kan kreve bearbeiding og at man kan trekke enkle slutninger. Noe distraherende informasjon er til stede. Noen oppgaver krever at leseren sammenligner eller, stiller opplysninger opp mot hverandre for så å trekke enkle slutninger. I digitale tekster betyr det å kunne navigere i teksten for å finne aktuell informasjon.

Nivå 3 (276-325)

39 43 Tekstene på dette nivået er ofte lange og fyldige (teksttette). Det er tekster av ulike format; prosatekster, dokumenttekster, blandede eller multiple tekster som går over mange sider. Å forstå tekst og retoriske strukturer blir mer sentralt for å mestre oppgaver på dette nivået, spesielt for å kunne navigere i komplekse digitale tekster. Oppgavene krever at leseren finner frem til rett informasjon på grunnlag av enkle logiske slutninger. Det kan være nødvendig å benytte informasjon fra flere deler av teksten. Leseren må også integrere eller sammenligne informasjon i ulike avsnitt eller seksjoner av teksten. Det er også mange distraherende opplysninger som leseren må ignorere, men de er ikke mer fremtredende enn annen informasjon. Noen oppgaver krever at leseren integrerer fra ett eller flere oppsett (tabeller eller lignende) eller leser igjennom dokumentet flere ganger for å finne fram til flere opplysninger.

Nivå 4 (326-375)

11 13 For å løse oppgavene må leseren integrere eller sammenligne flere opplysninger, noen ganger med utgangspunkt i ganske komplekse og lange tekster. Tekstene er av ulike formater. Oppgavene kan ofte kreve at leseren foretar mer kompliserte logiske slutninger som krever en viss bakgrunnskunnskap for å løse oppgaven riktig. Noen ganger må leseren ta betingede opplysninger fra dokumentet med i betraktning. Distraherende opplysninger er til stede og er ofte like fremtredende som den korrekte informasjonen

Nivå 5 (376-500)

1 1 Oppgavene krever at leseren leter etter opplysninger i en fortettet tekst. Noen ganger forutsettes det at det kan trekkes logiske slutninger på et høyt nivå. Leseren må også være kritisk til ulike kilders pålitelighet og trekke ut nøkkelinformasjon fra flere steder. Det kan ofte være nødvendig med spesialisert bakgrunnskunnskap.

2.2. Hovedresultatene Lesing og bruk av tekst er ferdigheter som er sentrale i det norske samfunnet, og det er derfor interessant å undersøke hvordan ferdighetene fordeler seg i voksenbefolkningen. Vi ser at flertallet kan lese lange og fyldige tekster, men at en viss andel av voksenbefolkningen har ferdigheter på lavere nivå. Fordelingen av leseferdigheter slik det er målt i PIAAC for hele aldersgruppen 16-65 år i Norge er vist i figur 2.1.



Figur 2.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet. 2012. Prosent

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Ikkeklassifisert

Lavere ennnivå 1

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4/5

Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Som man kan se av figur 2.1 ligger fire av ti på nivå 2 eller lavere. Flesteparten befinner seg på nivå 2 eller 3, over 30 prosent er på nivå 2 og 42 prosent på nivå 3. Det vanligste ferdighetsnivået i den norske voksenbefolkningen er nivå 3. Personer på dette nivået forstår og kan besvare oppgaver med lange og fyldige tekster. De forstår ulike tekststrukturer og retoriske virkemidler og de kan identifisere, tolke eller evaluere flere ulike opplysninger og trekke riktige slutninger. De kan også utføre operasjoner over flere trinn og skille relevant informasjon fra distraherende informasjon for å identifisere og formulere sin respons. Gjennomsnittsskår for leseferdighet er i Norge på 278 poeng. Vi ser av tabell 2.1 at det så vidt er innenfor nivå 3.

2.3. Menn har litt bedre leseferdigheter Menn skårer noe bedre enn kvinner på leseferdighet. Tidligere leserundersøkelser har vist at det er forskjell på leseferdigheter hos kvinner og menn (Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm, 2005). ALL-undersøkelsen viste at kvinner leste prosatekst bedre enn menn, mens det motsatte var tilfelle med dokumenttekst. I PIAAC er det bare en skala, og vi ser at menn totalt sett skårer noe bedre enn kvinner. I snitt skårer menn 280 poeng, mens kvinner skårer 276. Snittet for hele voksenbefolkningen er 278. Vi ser at en lavere andel av menn ligger på de laveste nivåene. 41 prosent av menn er på nivå 2 eller dårligere, mens kvinner der har 44 prosent. Tilsvarende har menn en høyere andel på de høyeste nivåene, og kvinner lavere. Blant menn ligger 4 prosentpoeng flere nivå 4 og 5 enn blant kvinner. Forskjellen mellom kvinner og menn er statistisk signifikant1 i seg selv, men ikke dersom man justerer for bakgrunnsvariable som alder, utdanning og arbeidsmarkedsstatus.

1 I denne rapporten er signifikansnivå satt til 0,05. Dette innebærer at sannsynligheten for at observert forskjell skyldes tilfeldig variasjon er mindre enn 5 prosent. Ikke alle forskjeller mellom grupper framstilt i figurer og tabeller er statistisk signifikante. Som hovedregel omtales bare signifikante forskjeller i teksten, eller det opplyses om at forskjellen ikke er statistisk signifikant. For standardfeil, se vedlegg.



Figur 2.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter kjønn. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Menn

Kvinner

Prosent

Ikke klassifisert Lavere enn nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4/5


Tabell 2.2. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter kjønn. 2012

Gjennomsnitt StandardfeilMenn ................................ 280 1,0Kvinner ............................. 276 0,9


2.4. Lavere ferdighetsnivå blant de yngste og de eldste Det er de yngste og de eldste aldersgruppene som skårer dårligst på leseferdighet. Den yngste, 16 til 19 år, og den eldste aldersgruppen, 60 til 65 år, skårer i snitt henholdsvis 268 og 258 på skalaen for leseferdighet. Den yngste aldersgruppen har over halvparten på nivå 2 eller dårligere, det samme gjelder for aldersgruppene 55 til 59 og 60 til 65 år. I aldersgruppen 16-19 år er de fleste fortsatt i videregående skole, og internasjonalt sett skiller Norge seg ut ved at denne aldersgruppen har lavere ferdighetsnivå enn befolkningen som helhet (se kapittel 7 for mer om dette). De eldste aldersgruppene har lavere utdanningsnivå, noe som kan bidra til å forklare at ferdighetsnivået her er lavere. At ferdighetsnivået er lavere blant de eldste er også noe vi ser internasjonalt (OECD, 2013a).

Figur 2.3. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter alder. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

60 til 65 år

55 til 59 år

50 til 54 år

45 til 49 år

40 til 44 år

35 til 39 år

30 til 34 år

25 til 29 år

20 til 24 år

16 til 19 år

Prosent





Aldersgruppene fra 25-44 år er imidlertid meget sterke lesegrupper, de skårer i snitt mellom 288 og 289 på leseferdighetsskalaen, og i disse aldersgruppene er over to tredjedeler på nivå 3 eller bedre.

Tabell 2.3. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter alder. 2012

Gjennomsnitt Standardfeil16 til 19 år .............................................................. 268 2,520 til 24 år .............................................................. 282 2,225 til 29 år .............................................................. 288 2,730 til 34 år .............................................................. 289 2,535 til 39 år .............................................................. 288 2,040 til 44 år .............................................................. 288 2,545 til 49 år .............................................................. 282 1,950 til 54 år .............................................................. 273 2,155 til 59 år .............................................................. 266 2,260 til 65 år .............................................................. 258 1,8


2.5. Sammenheng mellom utdanning og leseferdigheter Både eget og foreldrenes utdanningsnivå er viktige forklaringsfaktorer når man undersøker ferdigheter. Vi har her begrenset inndelingen av utdanningskategorier til tre: lav utdanning som i Norge betyr opptil 10-årig grunnskole, middels utdanning brukes utdanning på videregående nivå og høy utdanning omfatter alle som har eksamen på høgskole- eller universitetsnivå. I figur 2.5 ser vi andelen på hvert nivå i leseferdighet, fordelt etter den høyeste utdanningen man selv har fullført. Det er store forskjeller i leseferdigheter mellom de ulike utdanningskategoriene. Nesten en fjerdedel av personer med lavt utdanningsnivå presterer på nivå 1 eller under. Andelen på nivå 2 er også meget høy, hele 41 prosent av de med lavt utdanningsnivå ligger på nivå 2. Samlet har nesten to tredjedeler av voksne med lavt utdanningsnivå leseferdigheter på nivå 2 eller dårligere. Gjennomsnittlig skår for personer med grunnskoleutdanning er 256 poeng. De med middels høy formell utdanning, altså på videregående nivå, har bedre leseferdigheter enn dem som bare har grunnskoleutdanning. Gjennomsnittlig skår for denne gruppen er 275 poeng. Over 40 prosent av dem skårer på nivå 3, mens 9 prosent er meget gode lesere og skårer på nivå 4 eller 5.

Figur 2.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter utdanningsnivå. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Grunnskoleutdanning

Videregåendeutdanning

Høyere utdanning

Prosent





Det er ikke overraskende at de med høy utdanning også skårer best på lese-ferdighet. I snitt oppnår de som har høyere utdanning 304 poeng, og 27 prosent av dem er meget gode lesere og skårer på nivå 4 eller 5. Halvparten av de med høy utdanning har ferdigheter som ligger på nivå 3. Vi kan også se at leseferdigheter varierer ut fra hvilket fagfelt man har tatt utdanning i. Høyest leseferdigheter finner vi blant dem som har tatt utdanning innen naturvitenskap, matematikk og IT, og utdanninger innen humaniora, estetiske fag og språk. En inndeling i fagfelt, uten samtidig å ta hensyn til utdanningsnivå er imidlertid misvisende, ettersom noen fagfelt først og fremst er på videregående nivå, mens andre hovedsakelig er på høyere nivå. Skiller man mellom fagfelt, justert for nivået på utdanningen, ser vi at personer med utdanninger innen naturvitenskap, matematikk og IT har det høyeste ferdig-hetsnivået i lesing. Blant de største fagfeltene er det personer med utdanning innen helse- og sosialfag som har det laveste ferdighetsnivået. Både på høyere og lavere nivå er forskjellen mellom naturvitenskap, matematikk og IT og de fleste andre store fagfeltene statistisk signifikant, og tilsvarende er forskjellen mellom helse- og sosialfag og de fleste andre store fagfeltene statistisk signifikant både på høyere og lavere nivå. Flere av forskjellene mellom fagfelt framstilt i figur 2.5 er imidlertid ikke statistisk signifikante på 0,05-nivå. For standardfeil, se vedlegg.

Figur 2.5. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter utdanningsnivå og fagfelt. 2012

0 50 100 150 200 250 300 350

Allmenne fag

Lærerutdanninger og pedagogikk

Humaniora, estetiske fag og språkfag

Samfunnsfag, økonomiske og juridiske fag

Natuvitenskap, matematikk og IT

Ingeniørfag, produksjonsfag og konstruksjonsfag

Primærnæringsfag og veterinærfag

Helse- og sosialfag

Servicefag

Allmenne fag







Helse- og sosialfag

Servicefag

Gru

nnsk

ole-

og

vid

ereg

åend

e n

ivå

Hø

yere

niv

å


Svært mange undersøkelser viser at barn av foreldre med høyere utdanning har bedre skoleresultater enn barn av foreldre med lavere utdanningsnivå (se for eksempel Steffensen og Ziade, 2009). Også for den voksne befolkningen er sammenhengen mellom ferdigheter og foreldrenes utdanningsbakgrunn tydelig. Dersom begge foreldrene har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, er den gjennomsnittlige poengsummen for leseferdighet 259 poeng, sammenlignet med 279 poeng dersom minst en av foreldrene har utdanning på videregående nivå. Personer som har minst en forelder med høyere utdanning har høyest gjennom-snittlig poengsum, 294 poeng.



Tabell 2.4. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. 2012

Gjennomsnitt StandardfeilGrunnskolenivå ................................................................... 259 1,5Minst en forelder med videregående utdanning ...................... 279 1,0Minst en forelder med høyere utdanning ................................ 294 1,3


Ser man på fordelingen på de ulike ferdighetsnivåene, er sammenhengen mellom foreldrebakgrunn og leseferdighet også tydelig. Blant personer med minst én forelder med høyere utdanning, ligger nesten en av fire på nivå 4 eller 5, mens dersom begge foreldrene har grunnskoleutdanning har litt i overkant av en av 20 ferdigheter på et av disse to nivåene. Tilsvarende ligger om lag 22 prosent av dem som har foreldre med grunnskoleutdanning på nivå 1 eller lavere, sammenlignet med ca 6 prosent i gruppen som har minst en forelder med høyere utdanning. Blant dem som har foreldre med høyere utdanning eller videregående som høyeste utdanningsnivå, er det vanligst å ha ferdigheter på nivå 3, mens det blant personer med foreldre som har grunnskoleutdanning er vanligst å ligge på nivå 2.

Figur 2.6. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Minst en forelder medhøyere utdanning

Minst en forelder medvideregående utdanning

Prosent

Lavere enn nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4/5


2.6. Innvandrere har lavere leseferdighetsnivå I PIAAC oppgir om lag 13 prosent at de ikke er født i Norge. Ikke overraskende har de som er norskfødte bedre leseferdigheter enn dem som har innvandret til landet. Ettersom lesetesten er på norsk, vil de norskfødte ha et åpenbart språklig fortrinn. Som vi kan se av figur 2.7 ligger 9 prosent av de som er født i Norge på ferdighetsnivå 1 eller dårligere, sammenlignet med hele 35 prosent av inn-vandrerne. I snitt har norskfødte en gjennomsnittskår på 284 poeng, mens innvandrere har 245, noe som utgjør en forskjell på 39 poeng. Forskjellen er statistisk signifikant på 0,05-nivå. Forskjellen blir enda tydeligere når man ser på ulike grupper av innvandrere. Litt i underkant av to prosent av PIAAC-deltakerne er innvandrere fra Sverige og Danmark. Denne gruppen er for liten til at man kan si noe sikkert om dem, men i snitt ser de ut til å ha langt høyere ferdigheter enn øvrige innvandrere. Dette er kanskje ikke overraskende, siden personer med svensk eller dansk som morsmål sannsynligvis har bedre forutsetninger for å lese norsk enn personer med andre språk som morsmål. Dette stemmer overens med funn fra ALL-undersøkelsen (Gabrielsen og Lagerstrøm 2007). Dersom man skiller ut de svenske og danske innvandrerne slik som i tabell 2.5, ser vi at ferdighetsnivået blant øvrige innvandrere synker.



Figur 2.7. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter innvandrerkategori. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Norskfødte

Innvandrere

Prosent



Tabell 2.5. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter fødeland. 2012

Land Gjennomsnittsskår StandardfeilNorge ...................................................................... 284 0,6Sverige .................................................................... 299 5,8Danmark .................................................................. 290 9,9Andre ....................................................................... 238 2,7


2.7. Lavere ferdighetsnivå blant personer som ikke er i arbeid

I figur 2.8 vises den prosentvise fordelingen av leseferdighetsnivå etter voksnes status på arbeidsmarkedet. Vi har her delt de voksne inn i personer som er i arbeid, arbeidsledige og utenfor arbeidsstyrken på intervjutidspunktet. Sistnevnte gruppe inkluderer personer som ikke er i jobb, men som av ulike grunner ikke er jobb-søkende, for eksempel fordi de er uføre, hjemmeværende eller i utdanning.

Figur 2.8. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Utenfor arbeidsstyrken

Arbeidsledige

I arbeid

Prosent





Forskjellen i gjennomsnittsskår mellom personer som er i arbeid og de som er utenfor arbeidsstyrken er på 24 poeng, og dette gjenspeiles tydelig også når man ser på ferdighetsnivåene. Mens 16 prosent av personer som er i arbeid har lese-ferdigheter på nivå 4 og 5, gjelder dette 7 prosent av arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken. Nivå 3 er det vanligste ferdighetsnivået blant personer som er i arbeid og dem som er arbeidsledige, mens det vanligste ferdighetsnivået blant personer utenfor arbeidsstyrken er nivå 2. Dersom man kun ser på personer som har grunn- eller videregående utdanning, er gjennomsnittlig skår for leseferdighet 270 poeng for gruppen som er i arbeid, mens den er 261 for personer som er arbeidsledige og 256 for personer som er utenfor arbeidsstyrken. Også for dem som har høyere utdanning er ferdighetsnivået høyere blant personer som er i arbeid. Mens denne gruppen i snitt har oppnådd 304 poeng på leseferdighetsskalaen, hadde arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken henholdsvis 276 og 277 poeng i snitt. Forskjellen mellom arbeidsledige og per-soner som er utenfor arbeidsstyrken er ikke statistisk signifikant. Også i ALL fant man at det var en tydelig sammenheng mellom arbeidsmarkeds-status og ferdighetsnivå (Bratsberg, Hægeland og Raaum, 2006) . Bratsberg, Hægeland og Raaum påpeker at påvirkningen mellom suksess på arbeidsmarkedet og ferdigheter sannsynligvis går begge veier. Høyt ferdighetsnivå i basisferdigheter som lesing og tallforståelse kan øke sannsynligheten for at man får en jobb, samtidig som deltakelse i arbeidslivet kan føre til at ferdigheter utvikles og vedlikeholdes.

2.8. Sammenheng mellom leseferdighet og inntekt I figur 2.9 vises den prosentvise fordelingen av leseferdighetsnivå blant voksne etter inntektsnivå. I figuren er inntekten delt inn i prosentiler, det vil si at man deler inntekten inn i grupper som er relative til hverandre. Ved 10. prosentil har 10 prosent av befolkningen lavere inntekt, mens 90 prosent har høyere inntekt. Ved 50. prosentil har 50 prosent av befolkningen lavere inntekt, mens 50 prosent har høyere inntekt, og så videre. Noe vi ser i figur 2.9 er at jo høyere inntekt, jo flere skårer på de høyeste nivåene i lesing. Mens 11 prosent skårer på nivå 4 eller 5 blant de som har inntekt som er lavere enn ved 10. prosentil, gjelder dette 28 prosent av dem som ligger på eller over den 90. inntektsprosentilen. Denne enkle framstillingen sier imidlertid ikke noe om retningen på sammenhengen, og det er kanskje vel så sannsynlig at høyt ferdighetsnivå fører til høy inntekt som omvent.

Figur 2.9. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter inntektsprosentil. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Lavere enn 10. prosentil

10. til lavere enn 25.prosentil




90. prosentil ellerhøyere

Prosent





Andelen med høyere utdanning er langt større blant dem som har høy inntekt. Om lag 70 prosent av de som har inntekt på minst 90. prosentil, har høyere utdanning. Som man kan se av figur 2.10 er det imidlertid slik at personer med høy inntekt har høyere gjennomsnittlig skår i leseferdigheter enn dem med lav inntekt, også når man tar hensyn til utdanningsnivå. Forskjellene mellom personer med de høyeste og laveste inntektene er statistisk signifikante på 0,05-nivå, men dette gjelder ikke alle forskjeller fremstilt i figur 2.10.

Figur 2.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter inntektsprosentil og utdanningsnivå. 2012

230 240 250 260 270 280 290 300 310 320







Høyere utdanningGrunn- og videregående utdanning




3. Tallforståelse i voksenbefolkningen I dette kapittelet skal vi presentere resultatene for tallforståelse blant voksen-befolkningen i Norge fordelt etter sentrale bakgrunnsvariable som alder, kjønn, utdanningsnivå, innvandrerkategori, status på arbeidsmarkedet og inntekt. Som for leseferdigheter, er tallforståelse i utgangspunktet en oversettelse av et engelsk ord. Vi har valgt å bruke tallforståelse som oversettelse av det engelske ”numeracy”, som i PIAAC er definert slik: “Numeracy is defined as the ability to access, use, interpret and communicate mathematical information and ideas in order to engage in and manage the mathe-matical demands of a range of situations in adult life. To this end, numeracy involves managing a situation or solving a problem in a real context, by responding to mathematical content/information/ideas represented in multiple ways.” (OECDa, 2013).

Tabell 3.1. Kort beskrivelse av ferdighetsnivåene i tallforståelse

Nivå Prosent voksne som scorer på nivået (OECD) snitt)

Prosent voksne som scorer på nivået (Norges snitt)

Under nivå 1 (Lavere enn 176)

5 4 Oppgavene på dette nivået krever at leseren kan utføre enkle oppgaver som å telle, sortere, utføre enkle aritmetiske operasjoner med hele tall eller penger, eller å gjenkjenne kjente romlige fremstillinger hvor det matematiske innholdet er både tydelig og visuelt med få distraktorer.

Nivå 1 (176-225)

12 10 Oppgavene på dette nivået krever at leseren kan utføre enkle matematiske operasjoner fra kjente kontekster, hvor det matematiske innholdet er tydelig med lite tekst og få distraktorer. Oppgavene krever vanligvis ett-trinns operasjoner, eller operasjoner der leseren kan utføre enkle oppgaver som å telle, sortere, utføre enkle aritmetiske utregninger med hele tall eller forstå vanlige og enkle prosenter slik som 50 prosent. Leseren må også kunne identifisere enkle grafiske og romlige fremstillinger.

Nivå 2 (226-275)

34 29 På dette nivået kreves det at leseren kan gjenkjenne og forstå grunnleggende matematiske begreper satt inn i forskjellige kjente kontekster der det matematiske innholdet er tydelig eller visuelt, og med få distraktorer. Oppgavene krever to- eller flertrinnsoperasjoner eller operasjoner som innebærer å regne med hele tall og kjente desimaler, prosenter og brøker; å utføre enkle måleoperasjoner og romlige fremstillinger, beregning og tolkning av relativt enkel statistikk i tekster, tabeller og grafer.

Nivå 3 (276-325)

39 38 Oppgavene på dette nivået krever at leseren viser forståelse for matematisk informasjon fremstilt i flere former, og som ikke frem-kommer tydelig. Informasjonen kan være i mer ukjente kontekster og komplekse fremstillinger. Oppgavene må gjerne løses i flere trinn og med ulike metoder. Ferdigheter det spørres etter krever forståelse for tall og rom, kjennskap til matematiske figurer og forhold, tolkning av proporsjoner, data og statistikker som er presentert i både numeriske og verbale former.

Nivå 4 (326-375)

11 16 På dette nivået kreves det at leseren forstår en hel del matematisk informasjon av mer abstrakt art og som er fremstilt på forskjellige måter og i ulike kontekster. For å løse disse oppgavene må leseren foreta flere operasjoner og velge relevante metoder. Oppgavene krever mer kompleks resonnering og evne til tolkning, i tillegg til å forstå og arbeide med proporsjoner og formler eller gi svar ved hjelp av forklaringer.

Nivå 5 (376-500)

1 2 For å løse oppgaver på dette nivået må leseren forstå komplekse fremstillinger og abstrakte og formelle matematiske og statistiske begreper, som igjen kan være satt inn i komplekse kontekster. Leseren må kunne integrere flere typer matematisk informasjon, trekke slutninger eller gi svar ved hjelp av en matematisk forklaring.




Dette betyr at tallforståelse i denne sammenhengen brukes om evnen til å uthente, bruke, tolke og formidle matematisk informasjon og ideer for å kunne håndtere en rekke situasjoner i voksenlivet som stiller krav til matematisk kunnskap. Tallfor-ståelse stiller krav til at leseren kan håndtere et problem i en realistisk kontekst ved å respondere på matematisk innhold/informasjon/ideer som er presentert på et mangfold av måter. Tallforståelse er altså et faguttrykk som handler om de matematikkrelaterte ferdig-hetene man trenger for å fungere i hverdagen. Siden tallforståelse er nokså sammen-satt, stilles det krav til at oppgavene er varierte for å kunne måle tallforståelse riktig. Oppgaver og spørsmål må variere etter kontekst, responser som etterspørres, typer matematisk informasjon som skal inngå og hvordan informasjonen blir presentert. I likhet med leseferdighetsskalaen er det også for tallforståelse laget en skala fra 0 til 500 poeng, der 500 er den høyeste poengsummen. Som for leseferdighet vil en person som havner på et bestemt punkt på skalaen ha 67 prosents sannsynlighet for å klare å løse en oppgave som ligger på dette punktet. Skalaen er også inndelt i fem ferdighetsnivåer, som er nærmere beskrevet i tabell 3.1

3.1. Hovedresultatene I dagliglivet vil de fleste voksne støte på situasjoner som krever ferdigheter som dekkes av tallforståelsesbegrepet. Nesten en av fem voksne i Norge ligger på et av de øverste ferdighetsnivåene, og har svært gode ferdigheter på dette området. Fordelingen av tallforståelse slik den er målt i PIAAC for hele aldersgruppen 16-65 år i Norge er vist i figur 3.1.

Figur 3.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse. 2012. Prosent

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Ikkeklassifisert

Lavere ennnivå 1

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4/5

Prosent


Som vi kan se av figur 3.1 ligger 40 prosent av personer i alderen 16 til 65 år på nivå 2 eller lavere. Majoriteten befinner seg på nivå 2 eller 3, det er 29 prosent som er på nivå 2 og 38 prosent på nivå 3. Nivå 3 er altså det vanligste ferdighetsnivået i den norske voksenbefolkningen, og personer som ligger på dette nivået kan vise forståelse for matematisk informasjon fremstilt i flere former og som ikke frem-kommer tydelig. Informasjonen kan være i mer ukjente kontekster og komplekse fremstillinger, oppgavene må gjerne løses i flere trinn og med ulike metoder. Gjennomsnittsresultatet for tallforståelse er 278 poeng. Vi ser av tabell 3.1 at det så vidt er innenfor nivå 3.



3.2. Store kjønnsforskjeller Det er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder tallforståelse. Menn skårer hele 15 poeng høyere enn kvinner, menn har en gjennomsnittsskår på 286, mot kvinners 271. Som man kan se av figur 3.2 er kjønnsforskjellen markant også dersom man justerer for utdanningsnivå.

Figur 3.2. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter kjønn og utdanningsnivå. 2012

0 50 100 150 200 250 300 350

Grunn- ogvideregående utdanning

Høyere utdanning

Prosent

KvinnerMenn


Halvparten av norske kvinner befinner seg på nivå 2 eller lavere, sammenlignet med 37 prosent av menn. 17 prosent av norske kvinner skårer på nivå 1 eller lavere, mens 13 prosent av norske menn ligger på dette nivået. Betydelig flere menn som skårer på de høyeste nivåene, nivå 4 og 5. Her finner vi 22 prosent av voksne menn mot 12 prosent av kvinnene.

Figur 3.3. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter kjønn. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Menn

Kvinner

Prosent



Hvis vi deler inn i både kjønn og aldersgrupper ser vi at det er spesielt stor forskjell mellom kjønnene i alderen 35 år og over. Menn over 35 år skårer i snitt mellom 17 og 19 poeng høyere enn kvinner i samme alder, mens skillet mellom kjønnene er mellom 9 og 10 poeng for personer under 35. Forskjellen er altså noe mindre blant de yngste.



Tabell 3.2. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter kjønn og alder. 2012

Gjennomsnitt Standardfeil

16-24 år Kvinner ........................................................................... 266 2,2Menn ............................................................................. 276 2,5

25-34 år Kvinner ........................................................................... 280 2,8Menn ............................................................................. 289 2,8

35-44 år Kvinner ........................................................................... 279 2,6Menn ............................................................................. 298 2,5

45-54 år Kvinner ........................................................................... 271 2,6Menn ............................................................................. 289 2,3

55 år og over Kvinner ........................................................................... 256 2,5Menn ............................................................................. 273 2,4Kilde: Statistisk sentralbyrå.

En tredjedel av menn i alderen 35 til 44 år skårer på nivå 4 eller 5, sammenlignet med om lag en av fire kvinner i samme aldersgruppe. I alderen 45 til 54 år er andelen på nivå 4 eller 5 nesten dobbelt så høy blant menn som blant kvinner, og blant dem over 55 år er andelen nesten tre ganger så høy.

Figur 3.4. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter kjønn og alder. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

24 år og yngre

25 år til 34 år

35 år til 44 år

45 år til 54 år

55 år og eldre

24 år og yngre

25 år til 34 år

35 år til 44 år

45 år til 54 år

55 år og eldre

Men

nK

vinn

er

Prosent



3.3. Færrest med høyt ferdighetsnivå blant de yngste Tallforståelse varierer også mellom ulike aldersgrupper. Aldersgruppene mellom 30-44 år kommer best ut, de har en gjennomsnittsskår på 289 poeng, 11 poeng høyere enn gjennomsnittet for hele den voksne befolkningen. Unge mellom 16-19 år og eldre mellom 60-65 år oppnår et signifikant svakere resultat enn de andre aldersgruppene, med henholdsvis 264 og 259 poeng, eller 14 og 19 poeng under gjennomsnittet. Blant ungdomsgruppen, her definert som personer i alderen 16 til 19 år, er så mange som 59 prosent på nivå 2 eller lavere, og ennå flere, 63 prosent, av personer mellom 60-65 år er på nivå 2 eller lavere. En av fem norske ungdommer skårer på nivå 1 eller lavere. Det er bare blant dem som er 60 år og eldre at andelen på det laveste ferdighetsnivået er høyere enn blant de aller yngste.



Tilsvarende ser vi at det er flest på de to høyeste nivåene, 4 og 5, blant dem som er mellom 30 og 44 år gamle. Andelen er aller høyest blant personer i alderen 35 til 39, der 27 prosent ligger på ett av de to høyeste nivåene. Den laveste andelen på nivå 4 og 5 finner vi i ungdomsgruppen, med 6 prosent. I voksenbefolkningen sett under ett er det flere som skårer på ett av de to øverste ferdighetsnivåene enn som ligger på nivå 1 eller lavere, mens det motsatte er tilfelle for personer i alderen 16 til 19 år. Der er andelen som befinner seg på nivå 1 eller lavere over tre ganger større enn andelen som ligger på nivå 4 eller 5.

Tabell 3.3. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter alder. 2012

Aldersgruppe Gjennomsnitts Standardfeil16-19 264 2,820-24 278 2,825-29 280 2,930-34 289 2,735-39 289 2,440-44 289 3,145-49 282 2,250-54 278 2,355-59 272 2,760-65 259 2,4Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.5. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter alder. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

60 til 65 år

55 til 59 år

50 til 54 år

45 til 49 år

40 til 44 år

35 til 39 år

30 til 34 år

25 til 29 år

20 til 24 år

16 til 19 år

Prosent



3.4. Utdanningsnivå viktig Som for leseferdigheter er det en klar sammenheng mellom høyeste utdanningsnivå en selv har fullført og ferdighetsnivå i tallforståelse. Personer som har høyere utdanning har i snitt 304 poeng på tallforståelsesskalaen, og dermed høyere gjennomsnittsskår enn dem som har utdanning på videregående nivå eller grunn-skolenivå, som i snitt har henholdsvis 275 og 250 poeng. Den samme tendensen ser man på de ulike ferdighetsnivåene. Mens en tredjedel av personer med høy utdanning skårer på nivå 4 eller 5, gjelder dette 13 prosent av dem med videre-gående utdanning og bare 4 prosent av dem med grunnskoleutdanning. Tilsvarende ser vi at bare 4 prosent av dem som har høyere utdanning har ferdig-hetsnivå 1 eller lavere i tallforståelse, sammenlignet med 14 prosent blant dem med videregående utdanning og 28 prosent blant personer med grunnskoleutdanning. Sammenlignet med gruppen som har høyere utdanning er altså andelen på det laveste nivået over dobbelt så høy blant dem som har videregående utdanning og nesten fem ganger høyere blant dem med grunnskoleutdanning.



Figur 3.6. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter høyeste fullførte utdanning. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Grunnskoleutdanning


Høyere utdanning

Prosent



Ferdighetsnivået i tallforståelse varierer også når det gjelder fagfeltet den høyeste fullført utdanningen faller inn under. I figur 3.7 er tallforståelse fordelt etter høyeste fullførte utdanningsnivå og fagfelt. Ut fra figuren kan man se at personer med utdanning innen naturvitenskap, matematikk og IT har det høyeste ferdighets-nivået. Personer med helse- og sosialfagsutdanninger har det laveste ferdighets-nivået i tallforståelse. Som i kapittelet om leseferdigheter er noen av forskjellene som framstilles i figur 3.7 ikke statistisk signifikante.

Figur 3.7. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter utdanningsnivå og fagfelt. 2012. Prosent

0 50 100 150 200 250 300 350

Allmenne fag







Helse- og sosialfag

Servicefag

Allmenne fag







Helse- og sosialfag

Servicefag

Gru

nnsk

ole-

og

vide

regå

ende

niv

åH

øye

re n

ivå


Sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og ferdighetsnivå i tallfor-ståelse er også tydelig. Mens gjennomsnittlig poengsum for personer som har foreldre med grunnskoleutdanning er 259 poeng, er den 20 poeng høyere dersom minst en av foreldrene har videregående utdanning og hele 35 poeng høyere der-som minst en av foreldrene har høyere utdanning.



Blant personer som har foreldre med høyere utdanning skårer 26 prosent på nivå 4 eller 5, sammenlignet med om lag 17 prosent av de som har foreldre med videregå-ende utdanning og 9 prosent blant personer som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Denne fordelingen er relativt lik den vi ser for lese-ferdigheter.

Figur 3.8. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Grunnskolenivå



Prosent



3.5. Lavere ferdighetsnivå blant innvandrere Ettersom tallforståelsestesten i likehet med lesetesten er på norsk, er det kanskje ikke overraskende at innvandrere har lavere ferdighetsnivå enn dem som er født i Norge. Mens norskfødte har en gjennomsnittlig ferdighetsskår i tallforståelse på 285 poeng, har innvandrere en gjennomsnittlig skår på 238. Forskjellen på hele 47 poeng er statistisk signifikant på 0,05-nivå.

Figur 3.9. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter innvandrerkategori. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Norskfødte

Innvandrere

Prosent



På samme måte som i kapittelet om leseferdigheter, kan man skille innvandrere fra Sverige og Danmark fra de øvrige innvandrerne. Siden danske og svenske inn-vandrere skårer betydelig høyere enn andre innvandrere, ser man at forskjellen



mellom norskfødte og innvandrere enda blir enda tydeligere når man fjerner denne gruppen, som kanskje har bedre forutsetninger for å lese norsk.

Tabell 3.4. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse blant innvandrere, etter fødeland. 2012

Land Gjennomsnitt StandardfeilNorge ............................................................................ 285 0,7Sverige .......................................................................... 299 5,9Danmark ........................................................................ 311 7,7Andre ............................................................................. 229 2,2


Vi ser også at andelen på nivå 1 eller lavere er langt større blant innvandrere enn blant norskfødte. Mens om lag en av ti av de som er født i Norge ligger på nivå 1 eller lavere, gjelder dette hele fire av ti innvandrere.

3.6. Sammenheng mellom arbeidsmarkedsstatus og tallforståelse

Tilknytning til arbeidsmarkedet har en tydelig sammenheng med leseferdigheter, og vi ser den samme tendensen for tallforståelse. Mens den gjennomsnittlige poengsummen på tallforståelsesskalaen er 285 for personer som er i arbeid på intervjutidspunktet, er den 257 for arbeidsledige og 252 for personer utenfor arbeidsstyrken. Mens omtrent en av ti blant personer som er i arbeid ligger på ferdighetsnivå 1 eller lavere i tallforståelse, gjelder dette nesten en tredjedel av personer utenfor arbeidsstyrken. Det mest vanlige ferdighetsnivået blant personer som er i arbeid er nivå 3, mens det vanligste nivået blant personer som er arbeids-ledige eller utenfor arbeidsstyrken er nivå 2.

Figur 3.10. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

I arbeid

Arbeidsledige


Prosent



Også når man tar hensyn til andre bakgrunnsvariable, er det forskjell mellom personer som er i arbeid, og personer som ikke er det. Blant dem som har grunnskole eller videregående som høyeste fullførte utdanning, er gjennomsnittlig skår for tallforståelse 270 poeng blant dem som er i arbeid, 254 poeng for dem som er arbeidsledige og 249 poeng for dem som er utenfor arbeidsstyrken. Gjennom-snittlig skår for personer som har høyere utdanning er høyere, men vi ser den samme tendensen. Mens de som er i arbeid i denne gruppen i snitt har oppnådd 308 poeng på tallforståelsesskalaen, har de som er arbeidsledige og de som er utenfor arbeidsstyrken henholdsvis 273 og 272 poeng i gjennomsnitt. Forskjellen mellom de to sistnevnte gruppene er ikke statistisk signifikant.



Forskjellen mellom dem som er i arbeid og dem som ikke er i arbeid på intervju-tidspunktet er tydelig også justert for alder. Som man kan se av figur 3.11 er forskjellen mellom de som er i arbeid og de som ikke er det, langt mindre blant de yngste. I denne gruppen befinner mange seg i utdanningssystemet, og er av den grunn utenfor arbeidsstyrken. Dette er i mindre grad tilfellet for de eldre aldersgruppene, og her er forskjellen mellom dem som er i arbeid og dem som ikke er det langt større.

Figur 3.11. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter alder og arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent

0 50 100 150 200 250 300 350

24 år og yngre

25 år til 34 år

35 år til 44 år

45 år til 54 år

55 år og eldre

Prosent

Ikke i arbeidI arbeid


3.7. Høyere ferdighetsnivå blant dem med høy inntekt Tallforståelse har en tydelig sammenheng med inntekt. Figur 3.12 viser tallforståelse inndelt i de ulike ferdighetsnivåene, fordelt etter inntektsprosentiler. Mens om lag en av ti ligger på ferdighetsnivå 4 eller 5 i tallforståelse blant dem som har inntekt som ligger lavere enn ved 25 prosentil, gjelder dette mer enn fire av ti blant dem som har inntekt på minst 90 prosentil. Som for leseferdigheter er den gjennomsnittlige skåren i tallforståelse langt høyere blant personer med høy inntekt, også når man tar hensyn til utdanningsnivå.

Figur 3.12. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter inntektsprosentil. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100


10. til lavere enn 25. prosentil




90. prosentil eller høyere

Prosent





4. Problemløsningsferdighet i teknologirike miljøer i voksenbefolkningen

Problemløsningsferdighet er viktig og relevant i voksne menneskers liv, både i arbeidslivet og privat. Problemløsningsferdighet er siden ALL-undersøkelsen, som ble gjennomført internasjonalt i perioden 2003 til 2007, blitt endret til problem-løsningsferdighet i IKT-miljø. I ALL var fokuset på analytisk problemløsning, der det sentrale er forståelsen av problemsituasjonen, tankeprosesser som brukes for å tilnærme seg problemet og anvendbarheten av løsningen som velges (Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm 2005). I PIAAC er dette fokuset bevart, samtidig som bruken av teknologi trekkes inn som viktige hjelpemidler. I dette kapittelet ser vi på den norske voksenbefolkningens ferdighetsnivå i problemløsning i IKT-miljø ut fra sentrale bakgrunnsvariable. Som både leseferdigheter og tallforståelse, er problemløsning i IKT-miljø en oversettelse av et engelsk begrep. I PIAAC kalles ferdigheten opprinnelig ”problem solving in a technology-rich environment”, og er definert slik: “Problem solving in technology-rich environments is defined as the ability to use digital technology, communication tools and networks to acquire and evaluate information, communicate with others and perform practical tasks. The assessment focuses on the abilities to solve problems for personal, work and civic purposes by setting up appropriate goals and plans, and accessing and making use of information through computers and computer networks”.

Tabell 4.1. Kort beskrivelse av ferdighetsnivåene i problemløsning i IKT-miljø

Nivå Prosent voksne som skårer på nivået (OECD) snitt)

Prosent voksne som skårer på nivået (Norges snitt)

Ikke klassifisert

24,4 15,8 Voksne i denne kategorien rapporterte at de ikke hadde noen erfaring med pc, eller de ”strøk” på en test som måler grunnleggende IKT-ferdigheter, som for eksempel å bruke en pc-mus og å kunne bla nedover en internettside. Disse tok en papirbasert variant av problemløsningstesten. En viss andel avslo også å ta testen av grunnleggende IKT-ferdigheter, selv om de rapporterte noe erfaring med PC. Også disse fikk en papirbasert test i stedet.

Lavere enn nivå 1

12,3 11,5 Oppgavene på dette nivået er veldefinerte problemer der løsningen kun involverer en funksjon innen et generisk grensesnitt, for å oppfylle et tydelig kriterium som verken krever kategoriske resonnementer eller slutninger, eller omforming av informasjon. Få steg kreves og ingen delmål må utvikles.

Nivå 1 (under 291 poeng)

29,4 31,8 Oppgavene på dette nivået krever at man kan bruke utbredte og kjente hjelpemidler som et e-postprogram eller en nettleser. Det kreves lite navigering for å få tilgang til informasjonen, eller kun få kommandoer for å løse problemet. Problemet kan løses uavhengig av leserens forståelse for ulike verktøy og funksjoner (for eksempel en sorteringsfunksjon). Oppgavene inneholder få trinn og et minimalt antall operatører. Leseren kan lett identifisere målet med oppgaven ut fra oppgaveteksten. Leseren trenger ikke å samordne informasjon.

Nivå 2 (291-340 poeng)

28,2 34,9 På dette nivået krever oppgavene bruk av både generiske og mer spesifikke teknologiske applikasjoner. For eksempel kan det være at leseren må ta i bruk et ukjent nettbasert skjema. Noe navigering mellom sider og applikasjoner er nødvendig for å løse problemet. Bruk av verktøy/funksjoner (for eksempel en sorteringsfunksjon) vil forenkle oppgaveløsingen. Oppgaven kan innebære flere trinn og flere operasjoner. Målet med oppgaven må defineres av leseren, selv om kriteriene som skal møtes er nokså tydelige. Det stilles høyere krav til vurderinger underveis. Noen overraskende resultater og blindspor underveis kan forekomme. Det vil også være distraktorer underveis.

Nivå 3 (Over 340 poeng)

5,8 6,1 På dette nivået krever oppgavene bruk av både generiske og mer spesifikke teknologiske applikasjoner. Noe navigering mellom sider og applikasjoner er nødvendig for å løse problemet. Bruk av verktøy/funksjoner (for eksempel en sorteringsfunksjon) er nødvendig for å ha fremdrift i oppgaveløsingen. Oppgaven kan innebære flere trinn og flere operatører. Målet med oppgaven må defineres av leseren, og kriteriene som skal møtes er ikke så tydelige. Det stilles høye krav til vurderinger underveis. Noen overraskende resultater og fremdriftsproblemer/blindspor underveis vil forekomme. Oppgaven krever at man vurderer informasjonens relevans og pålitelighet underveis for å forkaste eventuelle distraktorer. Leseren må hele tiden gjøre vurderinger og evalueringer underveis.




Det som i denne rapporten kalles problemløsning i IKT-miljø, eller bare problem-løsing, er altså evnen til å bruke digital teknologi, kommunikasjonsverktøy og nettverk til å tilegne seg og evaluere informasjon, kommunisere med andre og utføre praktiske oppgaver. Testen fokuserer på evnen til å løse problemer med private, arbeidsmessige og samfunnsmessige formål, ved å sette opp egnede mål og planer, samt oppnå tilgang til og bruke informasjon gjennom datamaskiner og datanettverk. Kort sagt kan man si at denne ferdigheten måler evnen til å løse oppgaver ved å ta til seg informasjon, tolke oppgaven og løse den ved hjelp av verktøy på en data-maskin. Det er da viktig å kunne benytte ulik maskinvare, programvare, og å kunne ulike kommandoer og funksjoner. Skalaen for problemløsningsferdighet går fra 0 til 500 poeng, og også her vil en person som havner på et bestemt punkt på skalaen ha 67 prosents sannsynlighet for å klare å løse en oppgave som ligger på dette punktet. Nivåinndelingen er imidlertid litt annerledes enn for leseferdighet og tallforståelse, som vist i tabell 4.1. Problemløsning i IKT-miljø er delt inn i tre ferdighetsnivåer, men ettersom det også er store grupper som ikke har tatt testen på datamaskin, er det en viss andel man ikke kan beregne skår for, og som derfor ikke kan få tildelt et ferdighetsnivå. Andelen som tok en papirbasert variant av testen, og som dermed ikke har en poengskår, varierer mye. Variasjonen er spesielt tydelig mellom land, men man kan også se at andelen som har tatt testen varierer mellom grupper også innad i Norge. Dette må tas hensyn til når man ser på andelen som ligger på de ulike ferdighets-nivåene, og det fører også til at sammenligninger av gjennomsnittlig antall poeng for ulike grupper har begrenset verdi. I OECDs første rapport med resultater fra PIAAC (OECD, 2013a), bruker man andelen som er på ferdighetsnivå 2 eller høyere for å rangere problemløsningsferdighetene mellom land, mens man for leseferdighet og tallforståelse bruker gjennomsnittlig antall poeng.

4.1. Hovedresultatene Problemløsning i IKT-miljø er den tredje ferdigheten i det som omtales som nøkkelferdigheter innen informasjonsbearbeiding, og i likhet med leseferdigheter og tallforståelse er dette noe som folk flest vil ha bruk for i dagliglivet. Om lag 16 prosent av utvalget har av ulike grunner ikke tatt testen på PC, og kan derfor ikke gis en verdi på ferdighetsskalaen. 41 prosent har ferdigheter på nivå 2 eller høyere, og nivå 2 er det vanligste ferdighetsnivået blant norske 16- til 65-åringer. Personer som ligger på dette ferdighetsnivået klarer oppgaver som har konkrete mål, som involverer et lite antall applikasjoner og flere steg. De kan følge framgang mot et mål og takler uventede resultater.

Figur 4.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning. 2012. Prosent

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Ikke klassifisert Lavere enn nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Prosent




4.2. Problemløsningsferdighet bedre blant menn Menn har noe bedre ferdigheter i problemløsning i IKT-miljø enn kvinner. Mens 74 prosent av norske menn ligger på ferdighetsnivå 1 eller høyere, gjelder dette 71 prosent av kvinner. Som man kan se av figur 4.2 er andelen som ligger på et av de to øverste ferdighetsnivåene 44 prosent blant menn, mens den er 38 prosent blant kvinner. Forskjellen i andelen på nivå 2 og 3 mellom menn og kvinner er imidlertid ikke signifikant når man kun ser på dem under 35 år.

Figur 4.2. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter kjønn. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Menn

Kvinner

Prosent



Sammenhengen mellom alder og ferdighetsnivå innen problemløsning i IKT-miljø er tydelig. Som man kan se av figur 4.3 er andelen som skårer på nivå 2 eller nivå 3 størst i aldersgruppen 20 til 24 år. Det er imidlertid blant personer i alderen 25 til 29 år at vi finner den største andelen på nivå 3, det øverste ferdighetsnivået. Om lag 13 prosent i denne aldersgruppen skårer på nivå 3. I aldersgruppen 40 til 44 år er andelen under halvparten så stor, og blant personer over 60 er det under en prosent som ligger på det øverste ferdighetsnivået.

Figur 4.3. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter alder. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

60 til 65 år

55 til 59 år

50 til 54 år

45 til 49 år

40 til 44 år

35 til 39 år

30 til 34 år

25 til 29 år

20 til 24 år

16 til 19 år

Prosent



Fra 34 år ser vi at andelen på nivå 2 og 3 går ned for hvert alderstrinn, og blant personer over 60 år er det bare om lag en av ti som ligger på nivå 2 eller høyere. Til sammenligning gjelder dette tre av fem i alderen 20 til 24 år.



4.3. Utdanning viktig for problemløsningsferdighet Som man kan forvente, er sammenhengen mellom ens eget høyeste fullførte utdanningsnivå og problemløsningsferdigheter i IKT-miljø svært tydelig. Mens en av fire av dem med grunnskoleutdanning har ferdigheter på nivå 2 eller 3, gjelder dette tre av fem personer med høyere utdanning. 11 prosent av demsom har høyere utdanning skårer på ferdighetsnivå 3, sammenlignet med i underkant av 5 prosent av dem som har videregående utdanning og 2 prosent av dem med grunnskole-utdanning. For personer med høyere utdanning er nivå 2 det vanligste ferdighetsnivået i problemløsning i IKT-miljø, mens det vanligste nivået for personer med grunnskole og videregående utdanning er nivå 1.

Figur 4.4. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter høyeste fullførte utdanning. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Grunnskoleutdanning


Høyere utdanning

Prosent



Figur 4.5. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter foreldrenes utdanningsnivå. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Grunnskolenivå



Prosent



Også foreldrenes utdanningsnivå henger sammen med ferdigheter i problemløsning i IKT-miljø. Som man kan se av figur 4.5 er andelen som har problemløsnings-ferdigheter på nivå 2 og 3 høyest blant personer som har minst en forelder med høyere utdanning. Hele 60 prosent i denne gruppen ligger på et av de to øverste ferdighetsnivåene. Blant personer med foreldre med grunnskoleutdanning er det 20 prosent som ligger på nivå 2 og 3 i problemløsning. Andelen er altså hele tre ganger høyere dersom minst en av foreldrene har høyere utdanning.



11 prosent av dem med minst en forelder som har høyere utdanning har ferdigheter i problemløsning i IKT-miljø som ligger på nivå 3, sammenlignet med 5 prosent blant dem som har foreldre med videregående som høyeste utdanning og 2 prosent av personer med foreldre som kun har grunnskoleutdanning.

4.4. En fjerdedel av innvandrere på nivå 2 og 3 Ettersom også testen for problemløsning i IKT-miljø foregår på norsk språk, er det ikke unaturlig at norskfødte skårer bedre enn innvandrere også når det gjelder denne ferdigheten. Forskjellen mellom de to gruppene er stor. Mens 45 prosent av dem som er født i Norge ligger på nivå 2 eller 3 i problemløsning, gjelder dette 24 prosent av innvandrere.

Figur 4.6. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter innvandrerkategori. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Norskfødte

Innvandrere

Prosent



4.5. Arbeidsmarkedstilknytning og inntekt henger sammen med ferdighetsnivå

Som for leseferdighet og tallforståelse, har arbeidsmarkedstilknytning sammenheng med ferdighetsnivået i problemløsning i IKT-miljø. Andelen som har ferdighets-nivå 2 eller 3 er klart størst blant dem som er i arbeid på intervjutidspunktet. Litt under halvparten i denne gruppen skårer på et av de to øverste nivåene, sammen-lignet med 33 prosent av arbeidsledige og 28 prosent av dem som er utenfor arbeidsstyrken.

Figur 4.7. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

I arbeid

Arbeidsledig


Prosent





Som man kan se av figur 4.8 er sammenhengen mellom ferdighetsnivå og det å være i arbeid sterkere blant de eldste. Om lag 60 prosent av personer under 24 år som er i arbeid ligger på ferdighetsnivå 2 eller 3, sammenlignet med omtrent halvparten av dem som ikke er i arbeid i samme aldersgruppe. Blant personer som er 55 år og eldre ligger 18 prosent av de som er i arbeid på ferdighetsnivå 2 eller 3, mens tilsvarende tall for dem som ikke er i arbeid er 6 prosent. I denne alders-gruppen er altså andelen på et av de to øverste nivåene tre ganger høyere blant dem som er i arbeid.

Figur 4.8. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter arbeidsmarkedsstatus og alder. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

24 år og yngre

25 år til 34 år

35 år til 44 år

45 år til 54 år

55 år og eldre

24 år og yngre

25 år til 34 år

35 år til 44 år

45 år til 54 år

55 år og eldre

Ikke

i ar

beid

I ar

beid

Prosent



Også når det gjelder inntekt er sammenhengen med ferdigheter i problemløsning klar. Som generell tendens er det slik at jo høyere inntekt, jo større andel er det som skårer på et av de to øverste ferdighetsnivåene. I figur 4.9 er inntektsnivået framstilt i prosentiler, og man kan se at blant personer som har en inntekt som ligger på minst 90. prosentil skårer om lag 66 prosent på nivå 2 eller 3. Tilsvarende andel for dem som har inntekt som er lavere enn 10. inntektsprosentil er 43 prosent, og for dem som ligger mellom 10. og 25. prosentil er andelen 34 prosent. De med aller lavest inntekt har lavere snittalder enn de øvrige gruppene.

Figur 4.9. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter innteksprosentil. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100







Prosent





5. Ferdighetsnivå, arbeidsliv og utdanning

5.1. Lavere ferdigheter utenfor arbeidslivet Tilknytning til arbeidslivet er en viktig faktor når man skal undersøke ferdighets-nivået i befolkningen. Som nevnt i kapitlene to til fire har de som er i arbeid på intervjutidspunktet et langt høyere ferdighetsnivå enn dem som ikke er det. I de foregående kapitlene er det arbeidsmarkedsstatus på intervjutidspunktet som er brukt som bakgrunnsvariabel. Når vi ser nærmere på respondentenes subjektive oppfatning av hva som er ens egen hovedaktivitet, er det slik at personer som regner seg selv som heltidsarbeidende har høyest gjennomsnittlig ferdighetsskår i lesing. Blant dem som betrakter seg selv som deltidsarbeidende er gjennomsnittlig skår for leseferdighet noe lavere. Gjennomsnittlig skår for leseferdighet er litt lavere blant kvinner enn blant menn, men dersom vi kun ser på gruppen som betrakter seg selv som heltidssysselsatt, er det ingen signifikant kjønnsforskjell. Kvinneandelen er imidlertid langt høyere blant deltidssysselsatte, og kvinner er også i flertall i gruppen hjemmeværende og uføretrygdede. Selv om det er forskjell på heltids- og deltidsansatte er det generelt slik at personer som oppfatter seg selv som i arbeid skårer høyest i lesing, deretter kommer folk som ser på seg selv som i utdanning, mens arbeidsledige, uføretrygdede, pensjonister og hjemmeværende har lavere gjennomsnittsskår. Det er imidlertid også forskjeller blant dem som er utenfor arbeid og utdanning. De som betrakter seg selv som arbeidsledige eller pensjonister har høyest leseferdigheter i denne gruppen, mens arbeidsuføre og hjemmeværende har de laveste ferdighetene. Ser man på tallforståelse, er tendensen veldig lik. Personer i utdanning og arbeid har i snitt klart høyere tallforståelse enn gruppene som verken oppfatter seg selv som sysselsatte eller i utdanning. Også når det gjelder tallforståelse er det uføre og hjemmeværende som har de laveste ferdighetene.

Figur 5.1. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter hovedaktivitet. 2012

0 50 100 150 200 250 300 350

Annet

Hjemmeværende

Ufør

Pensjonist, førtidspensjonist

Lærling, trainee

Elev, student

Arbeidsledig

Deltidsarbeid

Heltidsarbeid

TallforståelseLeseferdighet


Fordelingen på de fem ferdighetsnivåene i lesing er forskjellig for personer som oppfatter seg selv som i arbeid eller utdanning, og personer som ikke er det. Av figur 5.2 kan man se at andelen i gruppen som har ferdighetsnivå 1 eller lavere, er langt høyere for personer utenfor arbeid og utdanning. I denne gruppen har om lag en fjerdedel leseferdigheter på nivå 1 eller lavere, sammenlignet med omtrent en av



ti blant personer som er sysselsatt eller i utdanning. Tilsvarende er det langt færre utenfor arbeid og utdanning som ligger på et av de to øverste ferdighetsnivåene.

Figur 5.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

I arbeid

I utdanning

Verken i arbeid ellerutdanning

Prosent



Så mange som en tredjedel av de som oppgir at de verken er i arbeid eller i utdanning ligger på nivå 1 eller lavere i tallforståelse. Blant de sysselsatte er tilsvarende tall omtrent en av ti, mens ca to av ti i denne gruppen ligger på nivå 4 og nivå 5.

Figur 5.3. Andel på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

I arbeid

I utdanning


Prosent



Ferdighetsnivået i problemløsning i IKT-miljø er høyest blant elever og studenter, og noe lavere blant dem som er i arbeid. Problemløsningsferdighet henger imidlertid sterkt sammen med alder, og gjennomsnittsalderen er lavere blant dem som er i utdanning enn dem som er i arbeid. Om lag 57 prosent av de som er i utdanning ligger på ferdighetsnivå 2 eller 3, mens dette gjelder 44 prosent av personer som oppgir at de er i arbeid. Ferdighetsnivået i problemløsning blant personer utenfor arbeid og utdanning er klart lavere på dette området. Bare 17 prosent i denne gruppen er på et av de to øverste ferdighetsnivåene.



Figur 5.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

I arbeid

I utdanning


Prosent



5.2. Lavest ferdigheter i elementære yrker De som betrakter seg selv om i arbeid eller utdanning har høyere ferdigheter enn personer som er utenfor arbeid og utdanning, men det er også variasjon i ferdig-hetsnivået til personer i ulike typer jobber. De som jobber, eller har jobbet, i kompetanseyrker har i snitt de høyeste leseferdighetene, foran personer i funksjonæryrker og faglærte arbeidere2. Den samme tendensen gjelder også for tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Blant dem som er i arbeid har personer i det vi her omtaler som elementære yrker, som omfatter renholdere og hjelpearbeidere, de klart laveste gjennomsnittlige ferdighetene. I både lesing, tallforståelse og problemløsning er forskjellen mellom kompetanseyrker og elementære yrker markant. Når det gjelder leseferdigheter er differansen i gjennomsnittlig skår mellom disse to gruppene større i Norge enn i noe annet land som har deltatt i PIAAC (se OECD, 2013a). Andelen som arbeider i elementære yrker er imidlertid også lavest i Norge, og ligger på fem prosent. Den gjennomsnittlige andelen i elementære yrker i de øvrige PIAAC-landene er om lag dobbelt så stor. Som man kan se av figur 5.5 ligger om lag en fjerdedel av personer i kompetanse-yrker på et av de to høyeste ferdighetsnivåene i lesing, mens det samme er tilfelle for under ti prosent for funksjonæryrker og blant faglærte arbeidere. Bare to prosent av personer i elementære yrker har leseferdigheter på nivå 4 eller nivå 5, mens om lag en tredjedel i denne yrkesgruppen har leseferdigheter som ligger på nivå 1 eller lavere. Om lag 33 prosent av de sysselsatte oppgir at de leder andre ansatte. Gjennom-snittlig er både leseferdighet, tallforståelse og evne til problemløsning i IKT-miljø høyere for denne gruppen enn for de øvrige sysselsatte, og disse ferdighetene er høyest blant dem som oppgir at de leder mer enn fem ansatte. Personer som jobber i funksjonæryrker og som faglærte arbeidere, og som har lederansvar for andre ansatte, har høyere leseferdigheter enn andre som arbeider i samme yrkesgruppe.

2 Inndelingen i de fire gruppene er gjort etter den internasjonale yrkesklassifiseringen ISCO08. Kompetanseyrker krever høyest ferdighetsnivå, og omfatter nivå 1 til nivå 3 i standarden. Funksjonæryrker omfatter nivå 4 til nivå 5. Faglærte arbeidere omfatter nivå 6 til nivå 8, mens elementære yrker omfatter nivå 9. For mer informasjon om hvilke yrkesgrupper som ligger på hvert nivå, se: http://www.ilo.org/public/english/bureau/stat/isco/isco08/



Figur 5.5. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter yrkesgruppe. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Kompetanseyrker

Funksjonæryrker

Faglærte arbeidere

Elementære yrker

Prosent



5.3. Høyere ferdighetsnivå blant deltakere i utdanning og opplæring

Sammenhengen mellom utdanningsnivå og leseferdigheter er svært tydelig. Som nevnt i kapittel 2 går leseferdighetene opp for hvert ekstra nivå i utdanningsløpet man har gjennomført, og de gjennomsnittlige leseferdighetene til personer med lang høyere utdanning ligger over 50 poeng høyere enn for dem med grunnskole-utdanning. For tallforståelse er forskjellen i ferdighetsnivå mellom disse to gruppene enda større, og vi ser den samme tendensen for problemløsning i IKT-miljø. Det er dermed klart at personer som har fått mye opplæring gjennom det formelle utdanningssystemet har høyere ferdighetsnivå enn dem som ikke har tatt så mye formell utdanning. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og ferdigheter tatt i betraktning, kan man se for seg at deltakere i formell utdanning har høyere ferdighetsnivå enn dem som ikke deltar. Personer som tar utdanning på intervjutidspunktet har imidlertid ikke signifikant høyere ferdighetsnivå enn dem som ikke gjør dette i tallforståelse, og forskjellen i leseferdighet er relativt liten.

Figur 5.6. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter deltakelse i formell utdanning. 2012

0 50 100 150 200 250 300

Deltatt i formellutdanning

Ikke deltatt i formellutdanning





Blant dem som oppgir at de er i formell utdanning på intervjutidspunktet er det en tydelig sammenheng mellom ferdighetsnivå og nivået på utdanningen. Personer som tar høyere utdanning har det høyeste ferdighetsnivået, mens de som tar utdanning på grunnskole- og videregående nivå skårer lavere. Det store flertallet av dem som tar grunnskole- eller videregående utdanning er i alderen 16 til 19 år, mens flertallet av personer som tar høyere utdanning er i alderen 25 til 29 år. Forskjellen mellom de to utdanningsnivåene er imidlertid statistisk signifikant også når man justerer for alder.

Figur 5.7. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter nivå på igangværende utdannelse. 2012

240 250 260 270 280 290 300 310

Leseferdigheter

Tallforståelse

Høyere utdanning

Grunnskole- og videregående utdanning


Det høyeste ferdighetsnivået i tallforståelse og leseferdigheter finner vi på fagfelt som humaniora, samfunnsfag, naturfag og lærerutdanninger, men dette henger sammen med at disse i stor grad inneholder utdanninger som er på høyere nivå. Fagfelt der ferdighetsnivået generelt er lavere, som produksjons- og konstruksjons-fag, helse- og sosialfag og allmenne fag, er i større grad utdanninger på videre-gående nivå. Personer som deltar i såkalt voksenopplæring i det formelle utdanningssystemet, her definert som personer over 24 år som er ferdig med sin første runde i utdanningssystemet, har noe høyere leseferdigheter og høyere ferdigheter innen problemløsning i IKT-miljø enn andre voksne. Tar man imidlertid hensyn til alder, er denne effekten ikke lenger signifikant.

5.4. Jobben viktig for opplæring Mange voksne deltar i ikke-formell opplæring, som her defineres som deltakelse på kurs, seminarer, workshops, eller privattimer. Den gjennomsnittlige skåren for leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø er høyere blant personer som har deltatt i ikke-formell opplæring i løpet av de siste tolv månedene, enn blant dem som ikke har deltatt. Det er personer som har deltatt i jobbrelatert opplæring som har de høyeste lese-ferdighetene, og de som har deltatt i mer enn én opplæringsaktivitet har høyere ferdighetsnivå enn dem som har deltatt i bare en. Disse sammenhengene finner vi også når det gjelder tallforståelse og problemløsning. Sammenhengen mellom ferdigheter og sysselsetting gir seg utslag også når det gjelder deltakelse i ikke-formell opplæring. De som begrunner deltakelse i opp-læring med at de ønsker å forbedre sjansene til å få en jobb, har både lavere leseferdigheter og lavere tallforståelse enn dem som oppgir at de gjør det fordi de



vil forbedre karriereutsiktene, fordi de er interessert i feltet, for å få et sertifikat, eller fordi de er blitt pålagt å delta.

Figur 5.8. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter grunn til deltakelse i ikke-formell opplæring. 2012

0 50 100 150 200 250 300 350

For å gjøre en bedre jobb/forbedrekarriereutsiktene

For å øke sjansene for å få en jobb

Jeg ble pålagt å delta

For å øke kunnskap eller ferdigheter på etområde

For å få et sertifikat



Leseferdighetene er høyere blant folk som deltar i opplæring som kun har skjedd i arbeidstiden, sammenlignet med folk som kun har deltatt i opplæring på fritiden. Også ferdighetsnivået i tallforståelse er klart lavere blant personer som kun har deltatt i opplæring på fritiden. Det er imidlertid ikke signifikant sammenheng mellom andelen på ferdighetsnivå 2 eller høyere i problemløsning i IKT-miljø, og hvorvidt deltakeren i ikke-formell opplæring mottok denne opplæringen i arbeidstiden eller fritiden.

Figur 5.9. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter tid for deltakelse i ikke-formell opplæring. 2012

265 270 275 280 285 290 295 300

Bare i arbeidstiden

Mest i arbeidstiden

Mest utenfor arbeidstid

Bare utenfor arbeidstid TallforståelseLeseferdighet


Blant dem som ikke deltok i noen ikke-formelle opplæringsaktiviteter, hadde personer som oppga at de gjerne ville deltatt høyere ferdigheter enn dem som ikke ønsket å delta. Personer som oppga at grunnen til at de ikke deltok i opplæring var de var for travelt opptatt på jobb, at de manglet støtte fra arbeidsgiver, eller at opplæringen var på et ugunstig tidspunkt eller sted har høyest leseferdigheter. De som ikke kunne delta i opplæring på grunn av uforutsette hendelser, på grunn av familieforpliktelser eller fordi de ikke hadde råd til å delta hadde lavere leseferdig-heter. Disse sammenhengene går også igjen når man ser på tallforståelse.



Figur 5.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter grunn til at man ikke har deltatt i opplæring. 2012

240 250 260 270 280 290 300 310

Det var for dyrt

Manglet støtte fraarbeidsgiver

Jeg hadde det for traveltpå jobb

Tidspunktet passet ikke

Jeg hadde ikke tid pga.familieforpliktelser

TallforståelseLeseferdigheter


Høyt utdannede deltar langt oftere i ikke-formell opplæring, men både for personer som har høyere utdanning og personer som har utdanning på lavere nivå, er leseferdighetene bedre blant dem som har deltatt i minst én ikke-formell opplæringsaktivitet det siste året. Dette gjelder også for tallforståelse og problemløsning.

Figur 5.11. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter utdanningsnivå og deltakelse i ikke-formell opplæring. 2012

230 240 250 260 270 280 290 300 310 320

Leseferdighet

Tallforståelse

Leseferdighet

Tallforståelse

Gru

nnsk

ole-

og

vide

regå

ende

utd

anni

ngH

øye

re u

tdan

ning

Deltok i ikke-formell utdanningDeltok ikke i ikke-formell utdanning


Også de som i løpet av det siste året har deltatt i uformell opplæring (såkalt ”on-the-job training”), noe som her er definert som organisert og planlagt opplæring fra kolleger i jobbsammenheng, har høyere leseferdigheter, tallforståelse og problem-løsning i IKT-miljø enn dem som ikke har deltatt i slik opplæring. Denne for-skjellen gjelder også når man ser på personer som er sysselsatt på intervjutids-punktet. Oppsummert kan man si at de som deltar i ulike læringsaktiviteter, enten i eller utenfor det formelle utdanningssystemet, har høyere ferdigheter enn dem som ikke deltar. Bildet her er imidlertid sammensatt, ettersom utdannings- og opplærings-aktivitetene ikke er jevnt fordelt i befolkningen. Sysselsatte og høyt utdannede deltar oftest, og dette er grupper som uansett har høyere ferdighetsnivå.



6. Bruk av ferdigheter på jobb Som nevnt i kapitlene to til fire har personer som er i arbeid høyere ferdighetsnivå enn personer som ikke er det, både når det gjelder leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Sammenhengen mellom ferdighetsnivå og bruk av ferdigheter er tydelig, også når det gjelder hvilke ferdigheter man bruker på jobb. Ulike jobber har forskjellige krav til kompetanse, og på det norske arbeidsmarkedet er det stor variasjon i hvilke ferdigheter de ansatte må ta i bruk gjennom arbeidet sitt. Flertallet har behov for å kunne lese en del i jobben, enten det er brev, e-post, manualer eller bøker, men det varierer hvor ofte de ansatte utfører denne typen oppgaver.

6.1. Bedre leseferdigheter blant dem som leser på jobb Det er en klar sammenheng mellom lesing i jobbsammenheng3, og ferdighetsnivå i lesing. Som man kan se av figur 6.1 er det slik at de som leser mye dokument- og prosatekst på jobb har bedre leseferdigheter i gjennomsnitt enn personer som leser lite av denne typen tekst.

Figur 6.1. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter lesing av dokument- og prosatekst på jobb. 20121

0 50 100 150 200 250 300 350

Leser ikke

Lavest til 20 prosent

Fra 20 prosent til 40prosent



Mer enn 80 prosent

1 Skalaen for lesing på jobb er satt sammen av svar på 8 spørsmål, der svaralternativene er hvor ofte man leser ulike typer tekst. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Målet på lesing i jobbsammenheng er sammensatt av lesing av flere ulike typer tekst. Ved å se nærmere på de forskjellige typene dokument- og prosatekst ser vi at sammenhengen mellom leseferdigheter og lesing på jobb er tydelig for lesing av brev og e-post. Om lag tre av fire sier at de leser brev eller e-post minst en gang i uken i sin jobb, mens 11 prosent sier at de aldri gjør dette. Som generell tendens er gjennomsnittlig skår for leseferdighet høyere jo oftere man oppgir at man leser brev eller e-post på jobben, og de som utfører slike aktiviteter hver dag har klart høyere leseferdighet enn de andre gruppene. Ser man på fordelingen av leseferdig-heter på ulike ferdighetsnivåer, er det et skille mellom personer som leser brev og e-post minst en gang i måneden, og personer som gjør dette sjeldnere eller aldri. Mens om lag en av ti i gruppen som leser brev eller e-post sjeldnere enn en gang i uken, men minst en gang i måneden ligger på nivå 1 eller lavere i lesing, gjelder dette to av ti blant personer som gjør dette sjeldnere enn en gang i måneden. Blant dem som aldri leser brev eller e-post er andelen som ligger på ferdighetsnivå 1 eller lavere om lag 26 prosent.

3 Spørsmålene i PIAAC om bruk av ferdigheter i jobbsammenheng gjelder respondentenes nåværende arbeidsforhold, eller siste arbeidsforhold for personer som ikke var i jobb på intervjutidspunktet



Figur 6.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter hvor ofte man leser brev og e-post på jobb. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Aldri

Sjeldnere enn en gang i måneden

Sjeldnere enn en gang i uken, men mer enn engang i måneden

Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag

Hver dag

Prosent



Også andre typer lesing har en positiv sammenheng med leseferdigheter. Ferdig-hetsnivået blant dem som leser instruksjoner og veiledninger på jobb er høyere enn blant personer som aldri gjør dette, men de som leser denne typen tekster hver dag har lavere ferdighetsnivå enn dem som gjør dette noe sjeldnere. Den samme tendensen finner vi for lesing av aviser og blader, bøker, manualer og regnskaps-dokumenter. Det er også en klar sammenheng mellom skriving på jobb og leseferdigheter. De som aldri skriver på jobb har klart lavere ferdighetsnivå i lesing enn andre. På samme måte som for lesing av brev og e-post, er sammenhengen mellom høye leseferdigheter og skriving av denne typen tekst svært tydelig. Overlappet mellom personer som leser og skriver slike tekster er også stort. Når det gjelder skriving av rapporter og utfylling av skjema er den positive sammenhengen mindre entydig. De som aldri utfører slike skriveoppgaver i jobben, har også det laveste leseferdighets-nivået. Det er imidlertid slik at de som skriver denne typen tekst hver dag, har lavere ferdigheter enn dem som gjør dette sjeldnere. Dette kan imidlertid være en konsekvens av at spørsmålet måler to ulike skriveaktiviteter.

Figur 6.3. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor ofte man skriver rapporter og fyller ut skjema på jobb. 2012

250 255 260 265 270 275 280 285 290 295 300

Aldri

Sjeldnere enn en gang imåneden

Sjeldnere enn en gang iuken, men mer enn en

gang i måneden

Minst hver uke, mensjeldnere enn hver dag

Hver dag




Også når det gjelder tallforståelse er det en klar sammenheng mellom ferdighets-nivå og lesing og skriving i jobbsammenheng. Man kan se mange av de samme tendensene som for leseferdigheter, i den forstand at personer som aldri leser eller skriver ulike typer tekst på jobb i snitt har lavere ferdighetsnivå i tallforståelse enn dem som gjør dette oftere. Som for leseferdigheter er det imidlertid slik at de som oppgir at de leser eksempelvis instruksjoner og forskrifter hver dag, har lavere ferdighetsnivå i tallforståelse enn dem som leser slik tekst litt sjeldnere. Ettersom sammenhengen mellom leseferdighet og tallforståelse er svær sterk det ikke over-raskende at man ser mange av de samme tendensene. Ferdighetsnivået i problemløsning i IKT-miljø er også høyere blant personer som leser og skriver på jobben. Ser man på lesing av brev og e-post er ferdighetsnivået i problemløsning lavest blant dem som aldri eller sjeldnere enn en gang i måneden leser denne typen tekst på jobb, og høyest blant dem som gjør dette hver dag. Andelen som ligger på ferdighetsnivå 2 eller høyere i problemløsning er 54 prosent blant dem som leser brev og e-post hver dag, mens dette kun gjelder 26 prosent av dem som aldri leser slik tekst.

Figur 6.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter hvor ofte man leser brev og e-post på jobb. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Aldri

Sjeldnere enn en gang i måneden

Sjeldnere enn en gang i uken, men mer enn engang i måneden

Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag

Hver dag

Prosent



6.2. Tallforståelse og arbeid med tall Som nevnt har de som leser mye i jobben høyest leseferdighetsnivå, og på samme måte har de som jobber mye med tall høyere ferdighetsnivå i tallforståelse. Figur 6.5 viser at personer som utfører mye tallarbeid i jobbsammenheng, i snitt har høyere ferdighetsnivå i tallforståelse enn personer som oppgir at de gjør lite tallarbeid. Som for lesing i jobbsammenheng er også målet på tallarbeid i jobbsammenheng satt sammen av flere ulike aktiviteter. En av disse aktivitetene er bruk av kalkulator. Om lag 24 prosent oppgir at de aldri bruker kalkulator i jobben, og denne gruppen har også det klart laveste ferdighetsnivået i tallforståelse. Blant dem som bruker kalkulator er ferdighetsnivået høyere, og det er høyest blant dem som bruker kalkulator minst en gang i uken, men sjeldnere enn hver dag.



Figur 6.5. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter tallarbeid utført på jobb. 2012

0 50 100 150 200 250 300 350

Bruker ikke tall

Lavest til 20 prosent




Mer enn 80 prosent


Figur 6.6. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter hvor ofte man bruker kalkulator på jobb. 2012

230 240 250 260 270 280 290 300 310

Aldri

Sjeldnere enn en gang imåneden

Sjeldnere enn en gang iuken, men mer enn en

gang i måneden

Minst hver uke, mensjeldnere enn hver dag

Hver dag


6.3. IKT-bruk og ferdighetsnivå Som man kan forvente er det slik at personer som bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i jobben i snitt skårer høyere i problemløsning i IKT-miljø. Åtte av ti personer oppgir at de har erfaring med å bruke datamaskin i jobben, og som man kanskje kan forvente har denne gruppen høyere ferdighetsnivå i problemløsning enn dem som ikke har brukt data i jobbsammenheng. Mens halvparten av de som oppgir at de har erfaring med datamaskin i jobben ligger på nivå 2 eller høyere i problemløsning, gjelder dette 23 prosent av dem som ikke har slik erfaring. De som ofte bruker internett for å sjekke e-post eller skaffe arbeidsrelatert informasjon, har høyere ferdighetsnivå i problemløsning i IKT-miljø enn dem som ikke bruker internett til disse formålene. Det er også en klar sammenheng mellom ferdighetsnivået i problemløsning, og dataferdighetsnivået man har bruk for i jobben. Som man kan se av figur 6.7 er det slik at de som har behov for avanserte dataferdigheter for å utføre jobben sin har det klart høyeste nivået i problemløsning. Om lag 68 prosent av respondentene som



er eller har vært i arbeid oppgir at de trenger moderate eller avanserte dataferdig-heter i jobben.

Figur 6.7. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter bruk av datamaskin på jobb. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Bruker datamaskin påjobb

Bruker ikke datamaskinpå jobb

Prosent



De som bruker IKT i arbeidet sitt har altså høyere ferdighetsnivå i problemløsning, og de har også høyere ferdighetsnivå i lesing og tallforståelse. Mens 7 prosent av de som har erfaring med datamaskin i jobben ligger på ferdighetsnivå 1 eller lavere i lesing, gjelder dette en fjerdedel av dem som ikke har brukt data i jobbsammen-heng. Den samme tendensen ser vi for tallforståelse. Det er også slik at ferdighets-nivået i både problemløsning i IKT-miljø, leseferdigheter og tallforståelse er høyest blant dem som oppgir at de har bruk for avanserte dataferdigheter for å kunne gjøre jobben sin.

Figur 6.8. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter dataferdighetsnivå som er nødvendig på jobb. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Enkel

Moderat

Avansert

Prosent





6.4. Arbeidsoppgaver og ferdigheter Ikke overraskende er det slik at ferdighetsnivået i lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø er høyere blant personer som utfører oppgaver som direkte involverer denne typen ferdigheter i sin jobbsituasjon. Det er imidlertid også sammenheng mellom andre typer arbeidsoppgaver og nivået i de tre ulike ferdighetene som måles i PIAAC. Ser man på hvor stor andel av tiden som brukes i samarbeid med kolleger, er det høyest leseferdighetsnivå blant dem som samarbeider noe med kollegene sine. Det er imidlertid ikke slik at jo høyere grad av samarbeid, jo høyere ferdighetsnivå i lesing. Tvert imot har de som alltid samarbeider med kollegene lavest ferdighetsnivå, og ligger omtrent på samme nivå som dem som aldri deltar i slikt samarbeid.

Figur 6.9. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor stor del av arbeidstiden man samarbeider med kolleger. 2012

250 255 260 265 270 275 280 285 290 295

Aldri

Opp til en fjerdedel avtiden

Opp til halvparten avtiden

Mer enn halvparten avtiden

Hele tiden


Figur 6.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor stor del av arbeidstiden man organiserer egen tid. 2012

250 255 260 265 270 275 280 285 290 295

Aldri




Hele tiden


I gjennomsnitt har personer som i stor grad planlegger sine egne arbeidsoppgaver høyere leseferdigheter enn dem som i mindre grad gjør dette. De som aldri planlegger egne oppgaver har de laveste ferdighetene i lesing. Som man kan se av figur 6.10 er det også sammenheng mellom leseferdigheter og organisering av egen



arbeidstid. De som minst en gang i måneden har anledning til å organisere egen arbeidstid har høyere ferdighetsnivå i lesing enn personer som sjeldnere eller aldri kan gjøre dette. Den samme tendensen ser vi også for tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Blant dem som har skår på problemløsningstesten er det imidlertid ikke like stor forskjell i ferdighetsnivå mellom personer som aldri planlegger egne arbeidsoppgaver eller organiserer arbeidstiden sin selv, og personer som har anledning til å gjøre dette.

Figur 6.11. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter hvor stor del av arbeidstiden man organiserer egen tid. 2012

245 250 255 260 265 270 275 280 285 290 295

Aldri




Hele tiden


Oppsummert er det altså slik at ferdighetsnivået er høyere blant personer som har en viss autonomi i arbeidshverdagen, både når det gjelder lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø.



7. Internasjonale PIAAC-resultater

7.1. Norske voksne har gode leseferdigheter PIAAC er en stor internasjonal undersøkelse, og i denne første runden har vi data fra 23 land. Et svært interessant aspekt ved undersøkelsen er at den kan brukes til å sammenligne ferdighetsnivå på tvers av landegrenser. Ferdighetstestene som er brukt er, med unntak av språk, utformet likt i alle landene som har deltatt i undersøkelsen. Både metode og måleinstrumenter er de samme i de ulike landene. Det er derfor mulig å sammenligne leseferdigheter, tallforståelse og ferdighetsnivå i problemløsning i IKT-miljø internasjonalt, og på den måten plassere norske resultater i en internasjonal kontekst. I dette kapittelet vil vi gjøre nettopp det, og presenterer internasjonale PIAAC-tall for alle de tre ferdighetsområdene, med spesielt fokus på norske resultater. I OECDs første rapport fra PIAAC finnes en mer inngående gjennomgang av de internasjonale resultatene (OECD, 2013a). Den første området vi ser på er leseferdigheter, som måles på en skala fra 0 til 500, der 500 poeng er maksimumsskår. Gjennomsnittet i OECD-landene er 273 poeng. I Japan er gjennomsnittsskår i lesing 296 poeng, noe som er klart høyest av deltaker-landene. Finland er nummer to med 288 poeng i snitt, mens Nederland er nummer 3 med 284 poeng. Norge ligger som nummer 6 med 278 poeng, men forskjellen mellom gjennomsnittlig skår i Australia, Sverige og Norge er ikke statistisk signifikant. Leseferdighetsnivået blant norske voksne er dermed relativt høyt, sammenlignet med andre land som her deltatt i undersøkelsen. De nordiske landene gjør det generelt bra, spesielt gjelder dette Finland. Sverige og Norge ligger også klart over OCED-snittet, mens Danmark ligger noe under. Italia har, med 250 poeng, lavest gjennomsnittsskår, fulgt av Spania med 252 poeng. Det er klart lavere enn Frankrike, som ligger tredje sist med 262 poeng.

Figur 7.1. Gjennomsnittlig skår for leseferdighet, etter land. 20121

220 230 240 250 260 270 280 290 300

ItaliaSpania

FrankrikeIrlandPolen

KyprosØsterrike

USATysklandDanmark

Storbritannia (England og Nord-Irland)Korea

OECD-snittCanada

SlovakiaTsjekkia

Belgia (Flandern)Estland

NorgeSverige

AustraliaNederland

FinlandJapan

1 Ikke alle forskjeller mellom estimater for ulike land er statistisk signifikante. Tall for Kypros i denne rapporten gjelder den sørlige delen. Det er ingen myndighet som representerer både tyrkiske og gresk-kypriotiske innbyggere på øya. Tyrkia anerkjenner den tyrkiske republikken Nord-Kypros (KKTC). Republikken Kypros anerkjennes av alle FN-land med unntak av Tyrkia. Informasjonen i denne rapporten gjelder områder under myndighetene i Republikken Kypros’ kontroll Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Skalaen er delt inn i fem ferdighetsnivå, der personer på nivå 5 de beste ferdig-hetene og de på nivå 1 har lavest ferdighetsnivå. Man må ha oppnådd minst 176 poeng for å havne på nivå 1, så det er mulig å ha ferdigheter som ligger lavere enn



det første ferdighetsnivået. Svært få ligger på nivå 5, både totalt sett og i Norge. Finland har høyest andel på dette nivået. Ser man på nivå 4 og 5 sammen, ligger 12 prosent i OECD-landene på ett av disse. I Japan, som har størst andel av befolkningen på et av de to øverste nivåene er dette tallet 23 prosent, mens Finland er nummer to med 22 prosent. Norge ligger på 14 prosent. Italia og Spania har lavest andel av befolkningen på nivå 4 og 5, henholdsvis tre og fem prosent. Det vanligste nivået er nivå 3 i de fleste landene som har deltatt i undersøkelsen, noe som også er tilfelle i Norge. Totalt ligger over halvparten av befolkningen i de deltakende OECD-landene på nivå 3 eller høyere. 71,1 prosent av voksne i Japan er på nivå 3 eller høyere, sammenlignet med 29,7 prosent i Italia. I Norge ligger 57 prosent av befolkningen på ferdighetsnivå 3 eller høyere. Totalt sett ligger 16 prosent i OCED-landene lavere enn ferdighetsnivå 2 i lesing. Alle landene som har deltatt i undersøkelsen har en viss andel av voksenbefolkningen som har ferdigheter på nivå 1 eller lavere, og med unntak av Japan er denne andelen minst ti prosent av befolkningen. Japan har den klart laveste andelen av som skårer på laveste nivå, og bare 5 prosent av japanere har ferdigheter som ligger på nivå 1 eller lavere. I Finland, som har nest lavest andel, er tilsvarende tall 11 prosent. I Norge er det 12 prosent som har leserferdigheter som er lavere enn nivå 2. I landet med høyest andel på nivå 1 eller lavere, Italia, er tilsvarende tall 28 prosent.

Figur 7.2 Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter land. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Italia

Spania

Frankrike

Irland

Polen

Kypros

Østerrike

USA

Tyskland

Danmark

OECD-snitt

Storbritannia (England og Nord-Irland)

Korea

Canada

Slovakia

Tsjekkia

Belgia (Flandern)

Estland

Norge

Sverige

Nederland

Finland

Japan

Prosent

Ikke klassifisert Lavere enn nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

For å se på spredningen i leseferdigheter i de forskjellige landene, kan man dele ferdighetsskårene inn i prosentiler, og se på differansen mellom de med høyest ferdighetsnivå og de med lavest ferdighetsnivå. I tabell 7.10 har vi delt poeng-skåren i hvert land på 10. og 90. prosentil, noe som innebærer at vi ser på skåren til de 10 prosent svakeste de 10 prosent sterkeste.



Som man kan se av tabellen er forskjellen i skår for leseferdighet mellom 10. og 90. prosentil 116 poeng, mens snittet for OECD-landene er 115 poeng. Den laveste differansen finner vi i Slovakia, mens USA og Canada har størst forskjell mellom de sterkeste og svakeste leserne. Finland har den høyeste skåren på 90. prosentil, fulgt av Japan. Sistnevnte har også høyest skår på 10. prosentil, og skiller seg ut ved å ha høyt leseferdighetsnivå samtidig som spredningen mellom 10. og 90. prosentil er liten. De svakeste leserne i Japan skiller seg ut med et høyt ferdighetsnivå sammenlignet med andre land.

Tabell 7.1. 10. prosentil, 90. prosentil og differanse i leseferdighet, etter land. 2012

10. prosentil 90. prosentil DifferanseSlovakia ........................................................... 221 321 99Japan ............................................................... 244 344 100Tsjekkia ........................................................... 221 323 102Kypros ............................................................. 215 318 103Korea ............................................................... 219 322 104Østerrike .......................................................... 213 323 110Estland ............................................................. 218 330 112Italia ................................................................. 192 306 114Norge ............................................................... 218 333 115Irland ............................................................... 207 323 116Danmark .......................................................... 210 326 116OECD-snitt ....................................................... 212 329 116Belgia (Flandern) .............................................. 213 332 119Polen ............................................................... 204 325 121Tyskland .......................................................... 206 328 122Nederland ........................................................ 219 341 122Sverige ............................................................ 215 338 122Australia ........................................................... 217 340 122Storbritannia (England og Nord-Irland) ................ 209 333 123Finland ............................................................. 224 347 123Spania ............................................................. 187 311 124Frankrike .......................................................... 197 321 124Canada ............................................................ 208 334 126USA ................................................................. 204 330 126


7.2. Tidligere leseundersøkelser Norge har tidligere deltatt i to internasjonale undersøkelser av voksnes leseferdig-heter. Den første, International Adult Literacy Survey (IALS), ble gjennomført i perioden 1994 til 1998. Adult Literacy and Life Skills (ALL) ble gjennomført i perioden 2003 til 2007. Resultatene fra IALS og ALL viste at norske voksne, i likhet med voksne i andre nordiske land, hadde gode leseferdigheter sett i inter-nasjonal sammenheng. Som man kan se av tabell 7.2 hadde den svenske vokse-befolkningen det høyeste ferdighetsnivået i lesing i IALS, med Norge, Danmark og Finland på plassene bak. I ALL var det Norge som hadde det høyeste ferdighets-nivået blant voksne, men ALL hadde færre deltakerland, og de andre nordiske landene deltok ikke i denne runden. I PIAAC er de nordiske landene mer spredt på landrangeringen. Finland er nummer to, Sverige og Norge er nummer fem og seks, mens Danmark er nummer 14.



Tabell 7.2. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet i PIAAC, ALL og IALS, etter land1

Gjennomsnitt StandardfeilPIAAC Japan ............................................................................ 296 0,7Finland .......................................................................... 288 0,7Nederland ..................................................................... 284 0,7Australia ........................................................................ 280 0,9Sverige ......................................................................... 279 0,7Norge ............................................................................ 278 0,6Estland .......................................................................... 276 0,7Belgia (Flandern) ........................................................... 275 0,8Tsjekkia ........................................................................ 274 1,0Slovakia ........................................................................ 274 0,6Canada ......................................................................... 273 0,6Korea ............................................................................ 273 0,6Storbritannia (England og Nord-Irland) ............................. 272 1,0Danmark ....................................................................... 271 0,6Tyskland ....................................................................... 270 0,9USA .............................................................................. 270 1,0Østerrike ....................................................................... 269 0,7Kypros .......................................................................... 269 0,8Polen ............................................................................ 267 0,6Irland ............................................................................ 267 0,9Frankrike ....................................................................... 262 0,6Spania .......................................................................... 252 0,7Italia .............................................................................. 250 1,1

ALL Norge ............................................................................ 295 0,8Nederland ..................................................................... 281 1,0Canada ......................................................................... 280 0,7Australia ........................................................................ 277 0,7USA .............................................................................. 268 1,4Italia .............................................................................. 226 1,7

IALS Sverige ......................................................................... 306 1,0Norge ............................................................................ 294 1,1Danmark ....................................................................... 289 0,8Finland .......................................................................... 287 0,9Nederland ..................................................................... 286 0,9Tyskland ....................................................................... 282 1,0Canada ......................................................................... 279 2,7Belgia ........................................................................... 277 3,5Tsjekkia ........................................................................ 277 1,0USA .............................................................................. 273 1,4Australia ........................................................................ 272 1,0Irland ............................................................................ 264 3,2Italia .............................................................................. 243 1,9Polen ............................................................................ 232 1,1

1 Resultatene fra IALS og ALL er ikke sammenlignbare med tall fra tidligere utgitte rapporter, ettersom det er gjort omregninger i datamaterialet for at resultatene skal være sammenlignbare med resultatene fra PIAAC. Man bør utvise forsiktighet når man sammenligner resultater fra IALS, ALL og PIAAC, ettersom gjennomføringen av undersøkelsene og svarprosenten varierer. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

7.3. Norden over snittet i tallforståelse I likhet med skalaen for leseferdigheter har tallforståelse en skala med maksimums-verdi på 500. Gjennomsnittet i OECD-landene er 269 poeng. Som for lesing er det Japan som har høyest gjennomsnittlig skår i tallforståelse med et snitt på 288, fulgt av Finland med 282. Deretter følger Belgia (Flandern) og Nederland, der gjennom-snittlig skår er 280, Sverige med 279, og Norge og Danmark med 278. Også i tallforståelse er Norge rangert som nummer 6 av deltakerlandene, men forskjellen mellom det norske gjennomsnittet og snittet i Danmark, Nederland, Sverige og Belgia (Flandern) er ikke statistisk signifikant. Både Norge og de øvrige nordiske landene ligger klart over OECD-snittet når det gjelder tallforståelse. Også skalaen for tallforståelse er delt inn i fem ferdighetsnivåer, og nivåene er satt på samme måte som for lesing. Som i lesing er det svært få som ligger på ferdig-hetsnivå 5, totalt i OECD er det 1,1 prosent av voksenbefolkningen. Finland har høyest andel på dette nivået, med 2,2 prosent, fulgt av Sverige med 1,9 prosent, og Norge og Danmark der 1,7 prosent ligger på nivå 5. Norge, sammen med de øvrige Nordiske landene har dermed en relativt sett høy andel av befolkningen som har et svært høyt ferdighetsnivå i tallforståelse. Ser man på nivå 4 og 5 sammen, er det imidlertid Japan og Finland som har størst andel av befolkningen på et av de to



øverste nivåene. I disse landene ligger over 19 prosent på nivå 4 eller 5, sammen-lignet med OECD-snittet på 13 prosent. I Spania og Italia ligger under 5 prosent på et av de to øverste ferdighetsnivåene.

Figur 7.3. Gjennomsnittlig skår for tallforståelse, etter land. 2012

220 230 240 250 260 270 280 290 300

SpaniaItaliaUSA



KyprosCanada

AustraliaOECD-snitt

TysklandEstland

ØsterrikeTsjekkiaSlovakia

DanmarkNorge

SverigeNederland

Belgia (Flandern)FinlandJapan


Nivå 3 er det vanligste ferdighetsnivået, både i OECD og i Norge. Nesten halv-parten av befolkningen i OECD-landene ligger på nivå 3 eller høyere, men det er store forskjeller mellom landene. Mens dette gjelder 62,6 prosent av befolkningen i Japan, er tilsvarende tall for Spania bare 28,5 prosent. I Norge er ca 55 prosent på et av de tre øverste nivåene, og ligger dermed klart over OECD-snittet.

Figur 7.4. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter land. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

SpaniaItaliaUSA



KyprosCanada

OECD-snittTyskland

EstlandØsterrikeTsjekkiaSlovakia

DanmarkNorge

SverigeNederland

Belgia (Flandern)FinlandJapan

Prosent

Ikke klassifisert Lavere enn nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5


Som for leseferdigheter kan man dele inn i prosentiler for å finne differansen mellom de sterkeste og de svakeste i tallforståelse. Tabell 7.3 viser skåren i tallforståelse på 10. og 90. prosentil, samt differansen mellom de to, og vi ser at Japan har mist forskjell med 110 poeng. Japan har også den høyeste skåren på 10. prosentil, og ligger som land nummer fire på 90. prosentil. Den største forskjellen mellom 10. og 90. prosentil finner vi i USA, der den er 245 poeng. USA har, sammen med Spania, lavest poengskår på 10. prosentil.



I Norge er differansen mellom 10. og 90. prosentil 133 poeng, mens snittet for OECD er 127 poeng. Spredningen mellom de sterkeste og de svakeste i tall-forståelse i Norge er dermed over OECD-snittet

Tabell 7.3. 10. prosentil, 90. prosentil og differanse i tallforståelse, etter land. 2012

10. prosentil 90. prosentil DifferanseJapan ............................................................... 232 342 110Tsjekkia ........................................................... 218 329 111Estland ............................................................. 215 329 114Korea ............................................................... 204 318 115Kypros ............................................................. 205 321 116Slovakia ........................................................... 214 331 117Østerrike .......................................................... 213 334 121Nederland ........................................................ 215 340 125Danmark .......................................................... 213 339 126Italia ................................................................. 183 309 126OECD-snitt ....................................................... 203 330 127Belgia (Flandern) .............................................. 214 342 128Finland ............................................................. 217 345 128Polen ............................................................... 194 322 128Irland ............................................................... 190 319 129Spania ............................................................. 178 307 130Norge ............................................................... 210 341 132Tyskland .......................................................... 202 335 133Sverige ............................................................ 210 343 133Australia ........................................................... 198 334 137Canada ............................................................ 194 332 138Storbritannia (England og Nord-Irland) ................ 192 329 138Frankrike .......................................................... 180 322 142USA ................................................................. 178 323 145


7.4. Tallforståelse i PIAAC og ALL Resultatene fra PIAAC er sammenlignbare med ALL-undersøkelsen for tallfor-ståelse. I ALL var høyest gjennomsnittlig ferdighetsskår høyest i Nederland, fulgt av Norge, mens Nederland og Norge er henholdsvis nummer fire og seks i PIAAC. Det var imidlertid langt flere land som deltok i PIAAC, og bortsett fra Nederland var det ingen av de fem landene med høyest gjennomsnittsskår i PIAAC som deltok i ALL.

Tabell 7.4. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse i PIAAC og ALL, etter land

Gjennomsnitt StandardfeilPIAAC Japan ............................................................................ 288 0,7Finland .......................................................................... 282 0,7Belgia (Flandern) ........................................................... 280 0,8Nederland ..................................................................... 280 0,7Sverige ......................................................................... 279 0,8Norge ............................................................................ 278 0,8Danmark ....................................................................... 278 0,7Slovakia ........................................................................ 276 0,8Tsjekkia ........................................................................ 276 0,9Østerrike ....................................................................... 275 0,9Estland .......................................................................... 273 0,5Tyskland ....................................................................... 272 1,0OECD-snitt .................................................................... 269 0,2Australia ........................................................................ 268 0,9Canada ......................................................................... 265 0,7Kypros .......................................................................... 265 0,8Korea ............................................................................ 263 0,7Storbritannia (England og Nord-Irland) ............................. 262 1,1Polen ............................................................................ 260 0,8Irland ............................................................................ 256 1,0Frankrike ....................................................................... 254 0,6USA .............................................................................. 253 1,2Italia .............................................................................. 247 1,1Spania .......................................................................... 246 0,6ALL Nederland ..................................................................... 287 1,1Norge ............................................................................ 286 0,9Canada ......................................................................... 272 0,6Australia ........................................................................ 272 0,7OECD-snitt .................................................................... 268 0,5USA .............................................................................. 262 1,4Italia .............................................................................. 231 1,5




7.5. Stor variasjon i problemløsning i IKT-miljø Problemløsning i et IKT-rikt miljø har også en skala med en maksimumsverdi på 500 poeng. Gjennomsnittet i OECD-landene ligger på 283 poeng, og snittet er høyest i Japan, der det er 296 poeng, fulgt av Australia og Finland med 289 poeng. Lavest gjennomsnittsskår finner vi i Polen, der den ligger på 275 poeng, fulgt av USA og Irland med 277 poeng. Snittet i Norge er 286 poeng. Det er imidlertid stor variasjon mellom landene i hvor stor andel som har tatt denne testen, og det er dermed problematisk å sammenligne gjennomsnittsskår. Nivåinndelingen gir et langt mer utfyllende bilde.

Figur 7.5. Gjennomsnittlig skår for problemløsning, etter land. 20121

265 270 275 280 285 290 295 300

PolenIrlandUSA

EstlandStorbritannia (England og Nord-Irland)

Belgia (Flandern)SlovakiaCanada

TysklandKorea

TsjekkiaOECD-snitt

DanmarkØsterrike

NederlandNorge

SverigeAustralia

FinlandJapan

1 Skalaen for problemløsning går fra 0 til 500 poeng. Ikke alle forskjeller mellom estimater for ulike grupper er statistisk signifikante. Frankrike, Italia og Spania har ikke gjennomført denne testen. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Til forskjell fra nivåinndelingen i lesing og tallforståelse, er det tre ferdighetsnivå i problemløsning i IKT-miljø, der nivå 1 er lavest ferdighetsnivå og nivå 3 er høyest. I likhet med de to andre ferdighetsområdene er det mulig å ha ferdigheter som ligger lavere enn nivå 1. I tillegg er det en viss andel som ikke har brukt data-maskin før, samt at noen har valgt ikke å ta PC-testen. Totalt sett skårer 5,8 prosent av de voksne i OECD-området på nivå 3. Sverige har med 8,8 prosent størst andel av voksenbefolkningen på dette nivået, fulgt av Finland og Japan. I Norge ligger 6,1 prosent på nivå 3. Totalt sett er 34 prosent på nivå 2 eller høyere. Denne andelen er høyest i Sverige, der 44 prosent ligger på nivå 2 og 3, fulgt av Finland, Nederland og Norge. Polen har lavest andel som skårer på et av de to øverste nivåene. Frankrike, Italia, Kypros og Spania har imidlertid ikke gjennomført testen av ferdighetsnivå i problem-løsning i IKT-miljø. I figur 7.6 er landene rangert etter andelen som skårer på nivå 2 eller nivå 3 i problemløsning, og ut fra figuren ser man at det i alle land er store grupper som ikke har gjennomført denne testen. Andelen er størst i Polen, der den ligger på 49,8 prosent, og minst i Sverige, der den er 12,1 prosent. I Norge er andelen 15,8 prosent. Det er grunn til å anta at ferdighetsnivået i problemløsning i IKT-miljø er lavt i denne gruppen.



Figur 7.6. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter land. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

PolenIrland

SlovakiaEstland

OECD-snittKorea

USAØsterrikeTsjekkia

BelgiaJapan

StorbritannTysklandCanada

DanmarkNorge

NederlandFinlandSverige



7.6. Norske ferdigheter ligger over OECD-snittet Oppsummert ser vi at den voksne befolkningen i Norge, samt Finland, Nederland og Sverige, har ferdigheter som ligger over OECD-gjennomsnittet på alle de tre ferdighetsområdene som undersøkes i PIAAC. I Japan, der befolkningen har høyest ferdighetsnivå i lesing og tallforståelse, ligger ferdighetsnivået i problemløsning i IKT-miljø omtrent på OECD-snittet. I Danmark har voksenbefolkningen ferdig-heter i tallforståelse og problemløsning som ligger høyere enn snittet i OECD, men leseferdighetene er lavere enn gjennomsnittet. Den voksne befolkningen i Irland, Polen og USA har lavere ferdigheter enn gjennomsnittet i OECD-landene på alle tre ferdighetsområder. Italia og Spania har ikke gjennomført testen av problem-løsning i IKT-rikt miljø, men skårer lavere enn gjennomsnittet i både lesing og tallforståelse.

7.7. Leseferdighet og tallforståelse lavere blant unge voksne

Den norske voksenbefolkningen sett under ett har et høyt ferdighetsnivå i både lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø når man sammenligner med resultatene i andre OECD-land. Norge er ett av bare fire land der ferdighetene i befolkningen er bedre enn OECD-snittet på alle tre ferdighetsområder. Ser man bare på de yngste, endrer dette bildet seg. I de aller fleste OECD-landene har personer i alderen 16 til 24 år høyere ferdighetsnivå enn befolkningen sett under ett i både lesing, tallforståelse og problemløsing. I land som Korea og Polen har de yngste svært mye bedre leseferdigheter enn befolkningen som helhet. I Norge har imidlertid den yngste aldersgruppen lavere ferdighetsnivå i lesing enn snittet for hele den norske befolkningen. Foruten Norge gjelder dette bare Storbritannia og Kypros. Mens Norge ligger klart over OECD-gjennomsnittet i lesing for befolkningen som helhet, er leseferdighetene blant 16 til 24-åringene klart lavere enn OECD-snittet for denne aldersgruppen. I en rangering av landene som har gjennomført PIAAC etter gjennomsnittlig leseferdighet ligger Norge som nummer seks av 23, mens norske 16 til 24-åringer ligger som nummer 16. Forskjellen mellom Norge og de andre nordiske landene er her slående; mens finner, dansker og svensker under 25 år i snitt ligger henholdsvis 11, 6 og 5 poeng høyere de som er 25 eller eldre i gjennomsnittlig leseferdighetsnivå, ligger norske ungdommer 4 poeng lavere.



Figur 7.7. Gjennomsnittlig skår for leseferdighet, etter land og alder. 2012

220 230 240 250 260 270 280 290 300 310

ItaliaSpania

Storbritannia (England og Nord-Irland)Kypros

IrlandUSA

FrankrikeNorge

CanadaSlovakia

DanmarkØsterrike

OECD-snittTysklandTsjekkia

PolenSverige

AustraliaBelgia (Flandern)

EstlandKorea

NederlandFinlandJapan

16-65 år16-24 år


Mens 11 prosent av befolkningen i alderen 16 til 24 år i OECD-landene har leseferdigheter på nivå 1 eller lavere, gjelder dette 13 prosent av nordmenn i samme aldersgruppe. I Finland, Sverige og Danmark er andelen av 16 til 24-åringene som ligger på nivå 1 eller lavere henholdsvis 5, 9 og 11 prosent. Også for tallforståelse kan vi se noe av den samme tendensen. Mens den norske befolkningen som helhet har et ferdighetsnivå i tallforståelse som ligger klart over gjennomsnittet i OECD-landene, endrer dette bildet seg når man kun ser på de yngste, der ferdighetsnivået ligger omtrent på OECD-snittet. Norge er det landet der den yngste aldersgruppen skårer dårligst i tallforståelse, sammenlignet med befolkningen som helhet.

Figur 7.8. Gjennomsnittlig skår for tallforståelse, etter land og alder. 2012

220 230 240 250 260 270 280 290 300

USAItalia

SpaniaStorbritannia

IrlandFrankrike

KyprosCanada

PolenAustralia

NorgeOECD-snitt

DanmarkTysklandSlovakiaTsjekkiaSverigeEstland

ØsterrikeKorea

Belgia (Flandern)Japan

FinlandNederland

16-65 år16-24 år




Figur 7.9. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter land og alder. 2012. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

16-65 år

16-24 år

US

AP

olen

Irla

ndS

lova

kia

Sto

rb-

ritan

nia

(Eng

land

og

Nor

d-Ir

land

)Ja

pan

Dan

mar

kE

stla

ndØ

ster

rike

OE

CD

-sn

ittC

anad

aT

yskl

and

Tsj

ekki

aN

orge

Bel

gia

(Fla

nder

n)Ned

erla

ndS

verig

eF

inla

ndK

orea





I Norge skårer de yngste altså markant dårligere enn den øvrige befolkningen i både lesing og tallforståelse, men denne tendensen ser vi ikke når det gjelder problemløsing i IKT-miljø. I alle landene som har gjennomført problem-løsningstesten ser vi at det er 16 til 24-åringene som har det høyeste ferdighets-nivået. Ser man på andelen som ligger på ferdighetsnivå 2 eller høyere, ligger denne på 41 prosent i den norske befolkningen som helhet, mens andelen blant 16 til 24-åringer er om lag 55 prosent. Tilsvarende tall for OECD-snittet er henholds-vis 34 prosent og 51 prosent. Som man kan se av figur 7.9 er også andelen som har gjennomført problem-løsningstesten høyere blant 16- til 24-åringer enn i den øvrige befolkningen i alle landene. Mens bare halvparten av voksne i Polen har tatt problemløsningstesten, har to tredjedeler av 16- til 24-åringene gjort dette. Korea har størst andel av den unge voksenbefolkningen på ferdighetsnivå 2 eller 3 i problemløsning, fulgt av Finland, Sverige, Nederland, Belgia (Flandern) og Norge. Norske 16- til 24-åringer har dermed høyere ferdighetsnivå enn OECD-snittet i problemløsning. Landene der andelen av unge voksne på et av de to øverste ferdighetsnivåene er lavest, er USA og Polen.



Referanser Bratsberg, Bernt, Torbjørn Hægeland og Oddbjørn Raaum (2006) Lese- og tallforståelse, utdanning og arbeidsmarkedssuksess. Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger Gabrielsen, Egil (2000) Slik leser voksne i Norge. En kartlegging av leseferdig-heten i aldersgruppen 16 – 65 år. Nasjonal rapport fra IALS (International Adult Literacy and Life Skills), Stavanger, Senter for leseforsking/KUF/AAD/ Arbeidsdirektoratet/ Statistisk sentralbyrå. Gabrielsen, Egil, Bjarne Haslund og Bengt Oscar Lagerstrøm (2005) Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen. Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger Gabrielsen, Egil (2006) Slik kan voksnes leseferdigheter måles. Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger Gabrielsen, Egil og Bengt Oscar Lagerstrøm (2007) Med annen bakgrunn. Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger Gravem, Dag F. (2013) Den internasjonale undersøkelsen om lese- og tall-forståelse – PIAAC. Dokumentasjonsrapport. OECD (2000) Literacy in the Information Age. Final Report of the International Adult Literacy Survey. Paris, OECD. OECD (2013a) OECD Skills Outlook 2013: First Results from the Survey of Adult Skills. Paris, OECD Publishing OECD (2013b) The OECD Survey of Adult Skills International Report (Volume II). Paris, OECD Publishing OECD (2013c) Technical Report of the OECD Survey of Adult Skills. Paris, OECD Publishing Statistics Canada og OECD (2005) Learning a Living. First Results of the Adult Literacy and Life Skills Survey. Paris, OECD Publishing Steffensen, Kjartan og Salah E. Ziade (2009) Skoleresultater 2008. En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge. Rapporter 2009/23, Statistisk sentralbyrå.



Vedlegg A: Underlaget til figurene i teksten er fordelt etter kapittel

Kapittel 2

Figur 2.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet. 2012. Prosent

Ferdighetsnivå N Vektet Standardfeil, antallProsentandel på

ferdighetsnivå Standardfeil,

ferdighetsnivåIkke klassifisert 181 73 763 5 032,53 2,25 0,15Lavere enn nivå 1 131 97 888 8 012,87 2,98 0,30Nivå 1 415 304 536 14 038,66 9,28 0,57Nivå 2 1 480 990 671 20 285,51 30,18 0,78Nivå 3 2 180 1 366 434 20 717,18 41,62 0,83Nivå 4/5 741 449 462 14 953,96 13,69 0,59

Figur 2.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter kjønn. 2012. Prosent

Kjønn Ferdighetsnivå N Vektet Standardfeil, antallProsentandel på


ferdighetsnivåMenn Ikke klassifisert 98 39 071 3 792,5 2,3 0,2Menn Lavere enn nivå 1 69 49 909 5 255,1 3,0 0,4Menn Nivå 1 213 153 724 10 575,8 9,2 0,7Menn Nivå 2 735 483 228 14 301,1 28,8 1,0Menn Nivå 3 1 109 690 754 15 770,6 41,2 1,1Menn Nivå 4/5 432 261 862 11 081,1 15,6 0,9Kvinner Ikke klassifisert 83 34 692 3 610,7 2,2 0,2Kvinner Lavere enn nivå 1 62 47 980 5 781,1 3,0 0,4Kvinner Nivå 1 203 150 812 9 906,7 9,4 0,8Kvinner Nivå 2 745 507 443 14 972,2 31,6 1,3Kvinner Nivå 3 1 071 675 680 15 099,9 42,1 1,3Kvinner Nivå 4/5 310 187 600 9 803,7 11,7 0,7



Figur 2.3. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter alder. 2012. Prosent

Alder Ferdighetsnivå N Vektet Standardfeil, antallProsentandel på


ferdighetsnivå16 til 19 år Ikke klassifisert 6 2 411 981,13 0,81 0,3316 til 19 år Lavere enn nivå 1 8 5 713 2 123,05 1,91 0,8516 til 19 år Nivå 1 57 36 141 4 712,66 12,09 2,1716 til 19 år Nivå 2 204 121 468 7 174,46 40,64 2,7416 til 19 år Nivå 3 196 116 320 7 954,86 38,92 2,7516 til 19 år Nivå 4/5 27 16 829 3 276,27 5,63 1,5820 til 24 år Ikke klassifisert 7 2 966 914,06 1,00 0,3120 til 24 år Lavere enn nivå 1 9 6 623 2 292,77 2,24 1,0120 til 24 år Nivå 1 37 27 469 4 277,04 9,27 1,8220 til 24 år Nivå 2 127 80 635 6 582,07 27,22 2,4720 til 24 år Nivå 3 226 135 164 7 801,96 45,64 2,9420 til 24 år Nivå 4/5 73 43 322 4 475,83 14,63 2,0025 til 29 år Ikke klassifisert 28 11 882 2 437,44 3,88 0,7925 til 29 år Lavere enn nivå 1 18 13 490 3 088,80 4,41 1,0525 til 29 år Nivå 1 25 21 131 3 988,84 6,90 1,8125 til 29 år Nivå 2 81 61 233 6 375,85 20,01 2,7825 til 29 år Nivå 3 199 133 899 8 684,79 43,75 3,1725 til 29 år Nivå 4/5 103 64 448 6 159,11 21,06 2,2030 til 34 år Ikke klassifisert 26 10 943 1 756,45 3,14 0,5130 til 34 år Lavere enn nivå 1 16 13 547 3 282,05 3,89 0,9630 til 34 år Nivå 1 27 22 140 4 178,71 6,36 1,5430 til 34 år Nivå 2 99 72 242 7 108,29 20,76 2,4930 til 34 år Nivå 3 238 157 600 8 639,06 45,28 2,6830 til 34 år Nivå 4/5 114 71 569 6 237,91 20,56 2,5035 til 39 år Ikke klassifisert 16 6 539 1 543,54 1,92 0,4635 til 39 år Lavere enn nivå 1 14 10 000 2 923,57 2,94 0,9235 til 39 år Nivå 1 31 22 957 3 762,14 6,74 1,2335 til 39 år Nivå 2 110 74 409 6 506,80 21,84 1,9835 til 39 år Nivå 3 252 159 558 9 131,37 46,83 2,6635 til 39 år Nivå 4/5 112 67 241 5 774,75 19,74 1,9040 til 44 år Ikke klassifisert 22 8 877 1 803,71 2,42 0,5040 til 44 år Lavere enn nivå 1 17 12 305 3 031,43 3,36 0,9040 til 44 år Nivå 1 31 22 309 4 540,59 6,09 1,3340 til 44 år Nivå 2 126 85 203 7 230,85 23,25 2,1140 til 44 år Nivå 3 260 164 958 9 235,25 45,01 2,5340 til 44 år Nivå 4/5 119 72 879 6 240,08 19,88 1,9245 til 49 år Ikke klassifisert 28 11 467 2 243,56 3,25 0,6345 til 49 år Lavere enn nivå 1 12 8 678 2 485,27 2,46 0,7645 til 49 år Nivå 1 33 22 077 3 872,35 6,25 1,3245 til 49 år Nivå 2 164 107 089 8 104,78 30,31 2,5145 til 49 år Nivå 3 256 154 990 9 285,92 43,86 2,5745 til 49 år Nivå 4/5 83 49 056 5 012,14 13,88 1,5050 til 54 år Ikke klassifisert 24 9 346 1 851,40 2,82 0,5750 til 54 år Lavere enn nivå 1 13 9 829 2 605,60 2,97 0,8850 til 54 år Nivå 1 41 28 719 4 611,13 8,67 1,7950 til 54 år Nivå 2 188 122 447 8 170,32 36,96 2,2450 til 54 år Nivå 3 216 131 428 8 122,20 39,67 2,4950 til 54 år Nivå 4/5 51 29 551 3 994,50 8,92 1,3955 til 59 år Ikke klassifisert 15 5 769 1 610,73 2,02 0,5655 til 59 år Lavere enn nivå 1 10 7 443 2 060,08 2,61 0,7655 til 59 år Nivå 1 51 36 805 5 175,25 12,89 2,2155 til 59 år Nivå 2 163 112 953 8 494,44 39,57 3,2755 til 59 år Nivå 3 167 103 855 7 152,95 36,38 2,8955 til 59 år Nivå 4/5 31 18 620 3 248,10 6,52 1,5460 til 65 år Ikke klassifisert 9 3 563 1 214,71 1,00 0,3460 til 65 år Lavere enn nivå 1 13 10 260 2 733,06 2,88 0,8160 til 65 år Nivå 1 83 64 788 6 833,25 18,19 2,0160 til 65 år Nivå 2 219 152 993 9 122,42 42,95 2,7560 til 65 år Nivå 3 171 108 663 7 187,52 30,50 2,5660 til 65 år Nivå 4/5 27 15 947 2 972,85 4,48 0,95



Figur 2.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. 2012. Prosent

Foreldrenes utdanningsnivå Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,

antallProsentandel på


ferdighetsnivåGrunnskolenivå Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Grunnskolenivå Lavere enn nivå 1 65 49 628 6 226,77 5,93 0,87Grunnskolenivå Nivå 1 174 131 483 10 370,44 15,72 1,55Grunnskolenivå Nivå 2 466 323 448 13 794,28 38,66 1,64Grunnskolenivå Nivå 3 439 279 863 11 516,50 33,45 1,55Grunnskolenivå Nivå 4/5 87 52 201 5 716,17 6,24 0,72Minst en forelder med videregående utdanning Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Minst en forelder med videregående utdanning Lavere enn nivå 1 35 25 046 4 542,23 2,06 0,45Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 1 149 106 865 8 810,75 8,79 0,88Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 2 584 390 216 14 302,16 32,10 1,26Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 3 869 548 536 16 220,90 45,13 1,34Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 4/5 238 144 866 9 946,79 11,92 0,92Minst en forelder med høyere utdanning Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Minst en forelder med høyere utdanning Lavere enn nivå 1 24 17 956 3 708,53 1,65 0,36Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 1 73 51 242 6 319,31 4,70 0,63Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 2 393 252 292 12 281,26 23,13 1,26Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 3 851 523 113 17 118,08 47,95 1,79Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 4/5 407 246 260 11 635,44 22,57 1,31

Figur 2.5. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter utdanningsnivå. 2012. Prosent

Utdanningsnivå Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåGrunnskoleutdanning Ikke klassifisert 3 1 080 624,98 0,12 0,07Grunnskoleutdanning Lavere enn nivå 1 60 50 056 5 862,85 5,68 0,88Grunnskoleutdanning Nivå 1 196 153 263 10 760,53 17,40 1,50Grunnskoleutdanning Nivå 2 508 360 218 14 082,27 40,90 1,71Grunnskoleutdanning Nivå 3 410 280 249 12 604,12 31,82 1,56Grunnskoleutdanning Nivå 4/5 53 35 847 4 974,77 4,07 0,77Videregående utdanning Ikke klassifisert 1 451 457,03 0,04 0,04Videregående utdanning Lavere enn nivå 1 39 28 373 4 548,01 2,33 0,43Videregående utdanning Nivå 1 165 117 262 8 708,50 9,64 1,03Videregående utdanning Nivå 2 647 438 861 15 914,13 36,09 1,37Videregående utdanning Nivå 3 801 523 093 14 624,82 43,02 1,37Videregående utdanning Nivå 4/5 167 107 832 8 234,20 8,87 0,91Høyere utdanning Ikke klassifisert 1 455 455,57 0,04 0,04Høyere utdanning Lavere enn nivå 1 32 19 459 3 267,27 1,75 0,31Høyere utdanning Nivå 1 55 34 011 4 318,27 3,05 0,57Høyere utdanning Nivå 2 324 191 592 10 716,16 17,19 1,08Høyere utdanning Nivå 3 970 563 092 13 803,20 50,53 1,30Høyere utdanning Nivå 4/5 522 305 782 11 656,65 27,44 1,15

Figur 2.6. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter utdanningsnivå og fagfelt. 2012

Utdanningsnivå Fagfelt N VektetStandardfeil,

antall Gjennom-

snittlig skår

Standardfeil, gjennom-

snittlig skårGrunnskole- og videregående nivå Allmenne fag 350,00 240 103,17 12 643,42 273,56 2,75Grunnskole- og videregående nivå Lærerutdanninger og pedagogikk 24,00 16 065,61 3 540,21 254,49 9,54Grunnskole- og videregående nivå Humaniora, estetiske fag og språkfag 97,00 67 570,93 7 491,26 286,74 4,94Grunnskole- og videregående nivå Samfunnsfag, økonomiske og juridiske fag 327,00 223 990,73 11 088,60 280,42 2,49Grunnskole- og videregående nivå Natuvitenskap, matematikk og IT 163,00 105 365,87 8 967,20 289,87 4,37Grunnskole- og videregående nivå

Ingeniørfag, produksjonsfag og konstruksjonsfag 809,00 542 482,59 16 377,42 269,87 1,64

Grunnskole- og videregående nivå Primærnæringsfag og veterinærfag 82,00 55 931,34 6 198,40 264,24 6,46Grunnskole- og videregående nivå Helse- og sosialfag 284,00 197 339,03 11 328,14 259,06 2,46Grunnskole- og videregående nivå Servicefag 134,00 93 104,58 7 572,27 271,16 4,09Høyere nivå Allmenne fag 13,00 7 606,34 2 257,43 284,41 21,84Høyere nivå Lærerutdanninger og pedagogikk 307,00 173 994,59 9 231,16 297,84 2,67Høyere nivå Humaniora, estetiske fag og språkfag 172,00 103 850,38 7 734,01 308,82 3,76Høyere nivå Samfunnsfag, økonomiske og juridiske fag 517,00 307 045,95 12 307,28 301,98 2,04Høyere nivå Natuvitenskap, matematikk og IT 167,00 100 079,58 7 787,42 316,79 3,66Høyere nivå Ingeniørfag, produksjonsfag og

konstruksjonsfag 292,00 171 562,64 9 130,27 300,74 2,59Høyere nivå Primærnæringsfag og veterinærfag 20,00 11 678,77 2 664,43 296,12 13,40Høyere nivå Helse- og sosialfag 384,00 219 338,50 10 120,11 293,41 2,26Høyere nivå Servicefag 31,00 18 779,88 2 860,15 294,75 5,84



Figur 2.7. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter innvandrerkategori. 2012. Prosent

Innvandrerkategori Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåNorskfødte Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Norskfødte Lavere enn nivå 1 41 31 900 4 891,25 1,15 0,23Norskfødte Nivå 1 297 218 064 13 011,37 7,85 0,61Norskfødte Nivå 2 1 285 858 316 19 071,75 30,91 0,89Norskfødte Nivå 3 2 008 1 257 443 21 209,78 45,29 0,97Norskfødte Nivå 4/5 680 410 661 14 294,81 14,79 0,68Innvandrere Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Innvandrere Lavere enn nivå 1 89 65 988 6 473,95 15,30 1,69Innvandrere Nivå 1 117 85 905 7 758,02 19,92 2,43Innvandrere Nivå 2 194 131 728 10 024,64 30,54 2,22Innvandrere Nivå 3 173 108 930 8 641,12 25,25 2,15Innvandrere Nivå 4/5 62 38 801 4 987,24 9,00 1,22

Figur 2.8. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent

Arbeidsmarkedsstatus Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåI arbeid Ikke klassifisert 2 906 645,67 0,04 0,03I arbeid Lavere enn nivå 1 78 58 090 6 558,91 2,30 0,31I arbeid Nivå 1 268 193 335 11 411,63 7,64 0,53I arbeid Nivå 2 1 113 736 409 18 321,33 29,11 0,83I arbeid Nivå 3 1 829 1 138 347 20 190,54 44,99 0,96I arbeid Nivå 4/5 666 403 047 13 989,11 15,93 0,65Arbeidsledig Ikke klassifisert 1 339 339,40 0,32 0,32Arbeidsledig Lavere enn nivå 1 7 4 983 2 156,56 4,75 2,24Arbeidsledig Nivå 1 19 14 987 3 475,84 14,29 4,90Arbeidsledig Nivå 2 55 38 059 5 625,25 36,30 5,39Arbeidsledig Nivå 3 60 39 528 4 777,31 37,70 4,74Arbeidsledig Nivå 4/5 11 6 958 2 120,87 6,64 2,60Utenfor arbeidsstyrken Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Utenfor arbeidsstyrken Lavere enn nivå 1 45 34 815 4 738,49 6,07 0,99Utenfor arbeidsstyrken Nivå 1 128 95 970 8 728,64 16,74 2,01Utenfor arbeidsstyrken Nivå 2 310 215 497 12 151,04 37,59 2,14Utenfor arbeidsstyrken Nivå 3 291 187 689 10 806,47 32,74 1,88Utenfor arbeidsstyrken Nivå 4/5 64 39 298 4 862,70 6,86 1,10

Figur 2.9. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter inntektsprosentil. 2012. Prosent

Inntektsprosentil Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,

antall Prosentandel på

ferdighetsnivåStandardfeil,

ferdighetsnivåLavere enn 10. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Lavere enn 10. prosentil Lavere enn nivå 1 18 13 685 3 440,51 3,47 1,08Lavere enn 10. prosentil Nivå 1 68 49 449 6 170,09 12,53 1,85Lavere enn 10. prosentil Nivå 2 212 140 414 10 862,01 35,57 2,49Lavere enn 10. prosentil Nivå 3 243 150 582 8 737,44 38,15 2,49Lavere enn 10. prosentil Nivå 4/5 66 40 584 4 724,94 10,28 1,2410. til lavere enn 25. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0010. til lavere enn 25. prosentil Lavere enn nivå 1 19 14 451 3 313,53 3,69 1,0210. til lavere enn 25. prosentil Nivå 1 66 49 088 6 083,78 12,55 1,7610. til lavere enn 25. prosentil Nivå 2 194 132 889 8 604,75 33,96 2,0410. til lavere enn 25. prosentil Nivå 3 246 159 881 9 993,40 40,86 2,1810. til lavere enn 25. prosentil Nivå 4/5 57 34 967 4 584,90 8,94 1,2225. til lavere enn 50. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0025. til lavere enn 50. prosentil Lavere enn nivå 1 28 20 244 3 855,25 2,70 0,5725. til lavere enn 50. prosentil Nivå 1 81 57 913 6 142,08 7,73 1,2125. til lavere enn 50. prosentil Nivå 2 364 245 142 10 581,72 32,71 1,7325. til lavere enn 50. prosentil Nivå 3 519 327 460 12 752,00 43,70 1,9225. til lavere enn 50. prosentil Nivå 4/5 160 98 577 8 579,87 13,16 1,3750. til lavere enn 75. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0050. til lavere enn 75. prosentil Lavere enn nivå 1 3 2 565 1 301,77 0,65 0,4050. til lavere enn 75. prosentil Nivå 1 24 16 695 3 308,73 4,25 1,1550. til lavere enn 75. prosentil Nivå 2 162 104 090 8 058,01 26,51 2,0850. til lavere enn 75. prosentil Nivå 3 320 195 967 11 280,73 49,91 2,6550. til lavere enn 75. prosentil Nivå 4/5 124 73 360 6 664,93 18,68 1,8775. til lavere enn 90. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0075. til lavere enn 90. prosentil Lavere enn nivå 1 2 1 277 859,91 0,44 0,3675. til lavere enn 90. prosentil Nivå 1 13 7 824 2 143,90 2,69 1,0375. til lavere enn 90. prosentil Nivå 2 91 56 587 6 061,20 19,44 2,1375. til lavere enn 90. prosentil Nivå 3 250 150 937 8 924,97 51,85 3,1375. til lavere enn 90. prosentil Nivå 4/5 123 74 478 6 469,41 25,58 2,3890. prosentil eller høyere Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0090. prosentil eller høyere Lavere enn nivå 1 1 679 572,81 0,27 0,4390. prosentil eller høyere Nivå 1 6 4 036 1 765,83 1,59 0,7790. prosentil eller høyere Nivå 2 63 40 004 4 943,82 15,77 2,4690. prosentil eller høyere Nivå 3 224 136 001 9 410,88 53,60 3,8290. prosentil eller høyere Nivå 4/5 123 73 013 5 828,32 28,78 2,93



Figur 2.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter inntektsprosentil og utdanningsnivå. 2012

Utdanningsnivå Inntektsprosentil N VektetStandardfeil,

antall Gjennom-

snittlig skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårGrunn- og videregående utdanning Lavere enn 10. prosentil 505,00 332 730,39 15 238,65 266,45 2,41Grunn- og videregående utdanning 10. til lavere enn 25. prosentil 423,00 299 459,03 15 174,65 263,43 2,19Grunn- og videregående utdanning 25. til lavere enn 50. prosentil 683,00 471 990,83 15 183,26 267,94 1,90Grunn- og videregående utdanning 50. til lavere enn 75. prosentil 264,00 179 551,01 11 738,36 278,02 2,73Grunn- og videregående utdanning 75. til lavere enn 90. prosentil 175,00 113 708,58 8 382,27 285,51 2,90Grunn- og videregående utdanning 90. prosentil eller høyere 114,00 76 973,58 7 649,48 287,75 4,01Høyere utdanning Lavere enn 10. prosentil 101,00 61 982,85 5 616,19 291,52 5,94Høyere utdanning 10. til lavere enn 25. prosentil 159,00 91 817,20 6 756,73 291,29 3,32Høyere utdanning 25. til lavere enn 50. prosentil 468,00 276 765,18 10 855,08 298,15 2,06Høyere utdanning 50. til lavere enn 75. prosentil 370,00 213 126,28 9 247,92 304,28 1,86Høyere utdanning 75. til lavere enn 90. prosentil 304,00 177 393,00 9 479,44 311,57 2,39Høyere utdanning 90. prosentil eller høyere 302,00 176 759,32 9 437,35 314,80 2,17

Kapittel 3

Figur 3.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse. 2012. Prosent

Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåIkke klassifisert 181 73 763 5 032,53 2,25 0,15Lavere enn nivå 1 186 142 401 9 690,25 4,34 0,34Nivå 1 461 335 975 14 746,05 10,23 0,51Nivå 2 1 397 933 556 20 644,50 28,44 0,79Nivå 3 1 957 1 226 916 20 487,23 37,37 0,79Nivå 4/5 946 570 144 15 728,81 17,37 0,59

Figur 3.2. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter kjønn og utdanningsnivå. 2012

Utdanningsnivå Kjønn N VektetStandardfeil,

antallGjennom-


gjennomsnittligskårGrunn-og videregående utdanning Menn 1 665,00 1 121 756,43 12 501,55 272,49 1,49Grunn-og videregående utdanning Kvinner 1 378,00 972 718,60 12 595,54 254,98 1,41Høyere utdanning Menn 898,00 522 393,13 12 299,27 313,93 1,87Høyere utdanning Kvinner 1 005,00 591 543,49 12 629,61 296,14 1,57

Figur 3.3. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter kjønn. 2012. Prosent

Kjønn Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåMenn Ikke klassifisert 98 39 071 3 792,47 2,33 0,23Menn Lavere enn nivå 1 94 69 572 6 957,15 4,14 0,47Menn Nivå 1 196 140 600 9 857,46 8,38 0,74Menn Nivå 2 629 416 674 14 550,10 24,82 1,14Menn Nivå 3 1 022 640 308 15 386,52 38,15 1,27Menn Nivå 4/5 617 372 322 12 097,42 22,18 0,95Kvinner Ikke klassifisert 83 34 692 3 610,70 2,16 0,23Kvinner Lavere enn nivå 1 93 72 829 6 771,25 4,54 0,50Kvinner Nivå 1 265 195 374 10 356,26 12,18 0,78Kvinner Nivå 2 769 516 883 15 161,11 32,22 1,07Kvinner Nivå 3 935 586 608 14 808,04 36,57 0,97Kvinner Nivå 4/5 329 197 822 9 889,29 12,33 0,70



Figur 3.4. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter kjønn og alder. 2012. Prosent

Kjønn Alder Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåMenn 24 år og yngre Ikke klassifisert 9 3 691 1 051,92 1,21 0,34Menn 24 år og yngre Lavere enn nivå 1 16 11 972 2 737,38 3,92 1,00Menn 24 år og yngre Nivå 1 53 35 745 4 148,93 11,72 1,61Menn 24 år og yngre Nivå 2 151 92 179 6 951,41 30,21 2,59Menn 24 år og yngre Nivå 3 195 116 178 6 754,99 38,08 2,52Menn 24 år og yngre Nivå 4/5 77 45 329 4 590,39 14,86 1,95Menn 25 år til 34 år Ikke klassifisert 29 11 967 2 105,28 3,57 0,62Menn 25 år til 34 år Lavere enn nivå 1 29 21 627 3 605,42 6,45 1,24Menn 25 år til 34 år Nivå 1 27 21 769 4 345,00 6,49 1,51Menn 25 år til 34 år Nivå 2 81 61 301 6 782,01 18,27 2,72Menn 25 år til 34 år Nivå 3 193 130 875 7 696,71 39,01 2,79Menn 25 år til 34 år Nivå 4/5 140 87 984 6 471,32 26,22 2,57Menn 35 år til 44 år Ikke klassifisert 18 7 331 1 602,31 2,03 0,44Menn 35 år til 44 år Lavere enn nivå 1 17 12 968 3 207,80 3,60 0,93Menn 35 år til 44 år Nivå 1 26 19 013 3 567,28 5,27 1,28Menn 35 år til 44 år Nivå 2 97 68 908 6 727,48 19,12 2,28Menn 35 år til 44 år Nivå 3 203 134 560 8 135,54 37,33 3,08Menn 35 år til 44 år Nivå 4/5 188 117 683 7 344,48 32,65 2,78Menn 45 år til 54 år Ikke klassifisert 29 11 173 2 205,53 3,16 0,62Menn 45 år til 54 år Lavere enn nivå 1 15 10 389 3 065,28 2,94 1,04Menn 45 år til 54 år Nivå 1 33 21 814 3 749,17 6,17 1,33Menn 45 år til 54 år Nivå 2 147 92 484 6 153,68 26,15 2,07Menn 45 år til 54 år Nivå 3 236 140 135 7 405,62 39,62 2,46Menn 45 år til 54 år Nivå 4/5 136 77 665 5 795,02 21,96 2,22Menn 55 år og eldre Ikke klassifisert 13 4 908 1 392,88 1,52 0,43Menn 55 år og eldre Lavere enn nivå 1 17 12 617 2 949,86 3,90 1,15Menn 55 år og eldre Nivå 1 57 42 259 5 304,64 13,05 2,03Menn 55 år og eldre Nivå 2 153 101 802 6 931,10 31,44 2,87Menn 55 år og eldre Nivå 3 195 118 560 6 785,26 36,61 2,85Menn 55 år og eldre Nivå 4/5 76 43 660 4 693,57 13,48 1,70Kvinner 24 år og yngre Ikke klassifisert 4 1 686 856,26 0,58 0,29Kvinner 24 år og yngre Lavere enn nivå 1 15 10 849 2 530,34 3,74 0,95Kvinner 24 år og yngre Nivå 1 64 41 948 4 878,57 14,47 1,96Kvinner 24 år og yngre Nivå 2 173 104 608 6 869,01 36,08 2,62Kvinner 24 år og yngre Nivå 3 180 107 579 6 359,21 37,10 2,44Kvinner 24 år og yngre Nivå 4/5 39 23 295 3 576,31 8,03 1,45Kvinner 25 år til 34 år Ikke klassifisert 25 10 858 2 034,10 3,41 0,64Kvinner 25 år til 34 år Lavere enn nivå 1 18 15 436 3 248,60 4,85 1,11Kvinner 25 år til 34 år Nivå 1 31 25 291 4 151,45 7,94 1,51Kvinner 25 år til 34 år Nivå 2 113 80 797 6 463,00 25,36 2,28Kvinner 25 år til 34 år Nivå 3 202 130 818 7 795,16 41,06 2,94Kvinner 25 år til 34 år Nivå 4/5 88 55 400 5 382,37 17,39 2,17Kvinner 35 år til 44 år Ikke klassifisert 20 8 085 1 613,08 2,33 0,46Kvinner 35 år til 44 år Lavere enn nivå 1 25 17 443 3 398,65 5,03 1,16Kvinner 35 år til 44 år Nivå 1 45 32 748 4 384,12 9,44 1,60Kvinner 35 år til 44 år Nivå 2 136 87 738 6 467,17 25,30 2,08Kvinner 35 år til 44 år Nivå 3 227 137 175 7 717,56 39,56 2,39Kvinner 35 år til 44 år Nivå 4/5 110 63 585 5 218,96 18,34 1,78Kvinner 45 år til 54 år Ikke klassifisert 23 9 640 2 031,13 2,91 0,62Kvinner 45 år til 54 år Lavere enn nivå 1 18 14 612 3 171,32 4,41 1,29Kvinner 45 år til 54 år Nivå 1 46 33 780 4 660,93 10,21 1,75Kvinner 45 år til 54 år Nivå 2 167 112 877 7 599,92 34,10 2,46Kvinner 45 år til 54 år Nivå 3 194 122 286 7 425,48 36,94 2,61Kvinner 45 år til 54 år Nivå 4/5 64 37 822 4 572,28 11,43 1,64Kvinner 55 år og eldre Ikke klassifisert 11 4 424 1 359,24 1,39 0,43Kvinner 55 år og eldre Lavere enn nivå 1 16 14 489 3 563,88 4,56 1,42Kvinner 55 år og eldre Nivå 1 79 61 607 6 503,96 19,38 2,46Kvinner 55 år og eldre Nivå 2 181 130 862 7 968,88 41,17 2,63Kvinner 55 år og eldre Nivå 3 132 88 750 7 168,53 27,92 2,43Kvinner 55 år og eldre Nivå 4/5 28 17 721 3 259,25 5,58 1,23



Figur 3.5. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter alder. 2012. Prosent

Alder Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivå16 til 19 år Ikke klassifisert 6 2 411 981,13 0,81 0,3316 til 19 år Lavere enn nivå 1 15 10 412 2 659,98 3,48 0,9716 til 19 år Nivå 1 75 47 059 5 008,21 15,74 2,0616 til 19 år Nivå 2 193 114 654 7 189,38 38,36 2,9416 til 19 år Nivå 3 178 105 557 7 633,94 35,32 2,8216 til 19 år Nivå 4/5 31 18 789 3 517,77 6,29 1,5020 til 24 år Ikke klassifisert 7 2 966 914,06 1,00 0,3120 til 24 år Lavere enn nivå 1 16 12 410 2 902,41 4,19 1,0920 til 24 år Nivå 1 43 30 635 4 411,79 10,34 1,7620 til 24 år Nivå 2 131 82 133 7 024,05 27,73 2,7820 til 24 år Nivå 3 198 118 201 7 129,56 39,91 3,0420 til 24 år Nivå 4/5 85 49 835 4 889,67 16,83 2,2125 til 29 år Ikke klassifisert 28 11 882 2 437,44 3,88 0,7925 til 29 år Lavere enn nivå 1 26 19 647 3 718,77 6,42 1,3225 til 29 år Nivå 1 32 26 542 4 563,59 8,67 1,7725 til 29 år Nivå 2 90 66 694 6 426,38 21,79 2,5725 til 29 år Nivå 3 186 123 293 8 310,80 40,28 2,7225 til 29 år Nivå 4/5 93 58 024 5 632,39 18,96 2,1830 til 34 år Ikke klassifisert 26 10 943 1 756,45 3,14 0,5130 til 34 år Lavere enn nivå 1 21 17 417 3 606,82 5,00 1,0230 til 34 år Nivå 1 26 20 517 3 892,52 5,90 1,2530 til 34 år Nivå 2 103 75 404 7 531,47 21,67 2,4930 til 34 år Nivå 3 209 138 399 8 746,10 39,77 2,7630 til 34 år Nivå 4/5 135 85 361 6 724,92 24,53 2,3535 til 39 år Ikke klassifisert 16 6 539 1 543,54 1,92 0,4635 til 39 år Lavere enn nivå 1 18 13 042 3 271,96 3,83 1,0735 til 39 år Nivå 1 38 28 587 4 535,23 8,39 1,5735 til 39 år Nivå 2 110 73 714 6 581,07 21,64 2,2135 til 39 år Nivå 3 205 129 324 8 729,87 37,96 2,8435 til 39 år Nivå 4/5 147 89 499 6 325,48 26,27 2,5040 til 44 år Ikke klassifisert 22 8 877 1 803,71 2,42 0,5040 til 44 år Lavere enn nivå 1 23 17 368 3 850,17 4,74 1,1540 til 44 år Nivå 1 33 23 173 4 517,72 6,32 1,3440 til 44 år Nivå 2 123 82 932 7 551,74 22,63 2,1640 til 44 år Nivå 3 225 142 411 8 940,18 38,85 2,6240 til 44 år Nivå 4/5 150 91 769 7 310,26 25,04 2,3645 til 49 år Ikke klassifisert 28 11 467 2 243,56 3,25 0,6345 til 49 år Lavere enn nivå 1 16 11 811 3 016,28 3,34 0,9145 til 49 år Nivå 1 41 28 491 4 399,70 8,06 1,4045 til 49 år Nivå 2 157 102 338 7 376,85 28,96 1,9845 til 49 år Nivå 3 221 134 653 8 025,69 38,11 2,1445 til 49 år Nivå 4/5 112 64 597 5 735,79 18,28 1,7950 til 54 år Ikke klassifisert 24 9 346 1 851,40 2,82 0,5750 til 54 år Lavere enn nivå 1 18 13 190 3 026,99 3,98 1,3050 til 54 år Nivå 1 38 27 104 4 574,10 8,18 1,7050 til 54 år Nivå 2 156 103 024 7 681,92 31,09 2,1750 til 54 år Nivå 3 209 127 768 7 304,81 38,56 2,5350 til 54 år Nivå 4/5 88 50 889 5 204,35 15,36 1,7755 til 59 år Ikke klassifisert 15 5 769 1 610,73 2,02 0,5655 til 59 år Lavere enn nivå 1 12 9 581 2 522,85 3,36 0,9855 til 59 år Nivå 1 52 37 432 5 326,68 13,11 2,0955 til 59 år Nivå 2 137 95 994 8 249,87 33,63 2,9755 til 59 år Nivå 3 162 102 402 8 005,35 35,87 2,9955 til 59 år Nivå 4/5 59 34 266 4 596,98 12,00 2,0260 til 65 år Ikke klassifisert 9 3 563 1 214,71 1,00 0,3460 til 65 år Lavere enn nivå 1 21 17 524 3 498,61 4,92 1,3160 til 65 år Nivå 1 85 66 434 6 917,11 18,65 2,7760 til 65 år Nivå 2 197 136 669 8 959,72 38,37 2,4660 til 65 år Nivå 3 164 104 908 6 621,66 29,45 2,0960 til 65 år Nivå 4/5 46 27 115 3 725,51 7,61 1,35



Figur 3.6. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. 2012. Prosent




ferdighetsnivåGrunnskolenivå Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Grunnskolenivå Lavere enn nivå 1 85 65 755 6 967,17 7,86 0,90Grunnskolenivå Nivå 1 177 134 313 10 363,04 16,05 1,33Grunnskolenivå Nivå 2 424 293 999 13 271,59 35,14 1,50Grunnskolenivå Nivå 3 414 264 424 10 927,54 31,61 1,57Grunnskolenivå Nivå 4/5 132 78 132 6 495,47 9,34 0,99Minst en forelder med videregående utdanning Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Minst en forelder med videregående utdanning Lavere enn nivå 1 54 40 476 5 627,58 3,33 0,51Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 1 171 121 972 9 383,37 10,03 0,91Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 2 550 367 756 14 242,04 30,25 1,21Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 3 766 482 394 14 865,81 39,69 1,27Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 4/5 334 202 931 11 187,89 16,69 0,99Minst en forelder med høyere utdanning Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Minst en forelder med høyere utdanning Lavere enn nivå 1 34 24 834 4 586,07 2,28 0,47Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 1 92 63 730 6 936,04 5,84 0,81Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 2 396 253 538 12 497,36 23,24 1,28Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 3 753 463 434 15 238,27 42,48 1,51Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 4/5 474 285 327 13 000,84 26,16 1,36

Figur 3.7. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter høyeste fullførte utdanning. 2012. Prosent




ferdighetsnivåGrunnskoleutdanning Ikke klassifisert 3 1 080 624,98 0,12 0,07Grunnskoleutdanning Lavere enn nivå 1 95 80 326 7 088,10 9,12 0,91Grunnskoleutdanning Nivå 1 219 167 274 11 200,38 18,99 1,40Grunnskoleutdanning Nivå 2 476 336 798 13 564,38 38,24 1,79Grunnskoleutdanning Nivå 3 376 254 783 12 587,06 28,93 1,68Grunnskoleutdanning Nivå 4/5 60 40 452 5 590,70 4,59 0,79Videregående utdanning Ikke klassifisert 1 451 457,03 0,04 0,04Videregående utdanning Lavere enn nivå 1 51 37 526 5 523,72 3,09 0,57Videregående utdanning Nivå 1 182 132 109 9 608,50 10,87 0,88Videregående utdanning Nivå 2 608 411 747 15 416,18 33,86 1,36Videregående utdanning Nivå 3 732 477 078 14 367,62 39,24 1,26Videregående utdanning Nivå 4/5 245 156 962 10 073,35 12,91 1,15Høyere utdanning Ikke klassifisert 1 455 455,57 0,04 0,04Høyere utdanning Lavere enn nivå 1 40 24 550 3 617,92 2,20 0,34Høyere utdanning Nivå 1 60 36 591 4 627,86 3,28 0,48Høyere utdanning Nivå 2 313 185 011 10 742,39 16,60 1,11Høyere utdanning Nivå 3 849 495 055 12 749,47 44,42 1,40Høyere utdanning Nivå 4/5 641 372 730 12 204,59 33,45 1,24

Figur 3.8. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter utdanningsnivå og fagfelt.. 2012. Prosent

Utdanningsnivå Fagfelt N VektetStandardfeil,

antall Gjennom-


gjennomsnittligskårGrunnskole- og videregående nivå Allmenne fag 350 240 103,17 12 643,42 268,82 3,21Grunnskole- og videregående nivå Lærerutdanninger og pedagogikk 24 16 065,61 3 540,21 245,63 11,27Grunnskole- og videregående nivå Humaniora, estetiske fag og språkfag 97 67 570,93 7 491,26 280,89 5,39Grunnskole- og videregående nivå Samfunnsfag, økonomiske og juridiske fag 327 223 990,73 11 088,60 281,23 2,75Grunnskole- og videregående nivå Natuvitenskap, matematikk og IT 163 105 365,87 8 967,20 291,14 5,21Grunnskole- og videregående nivå

Ingeniørfag, produksjonsfag og konstruksjonsfag 809 542 482,59 16 377,42 275,30 1,89

Grunnskole- og videregående nivå Primærnæringsfag og veterinærfag 82 55 931,34 6 198,40 269,06 6,93Grunnskole- og videregående nivå Helse- og sosialfag 284 197 339,03 11 328,14 251,01 2,82Grunnskole- og videregående nivå Servicefag 134 93 104,58 7 572,27 267,60 4,61Høyere nivå Allmenne fag 13 7 606,34 2 257,43 282,35 29,04Høyere nivå Lærerutdanninger og pedagogikk 307 173 994,59 9 231,16 298,28 2,95Høyere nivå Humaniora, estetiske fag og språkfag 172 103 850,38 7 734,01 300,95 4,24Høyere nivå Samfunnsfag, økonomiske og juridiske fag 517 307 045,95 12 307,28 307,98 2,40Høyere nivå Natuvitenskap, matematikk og IT 167 100 079,58 7 787,42 323,70 4,61Høyere nivå Ingeniørfag, produksjonsfag og

konstruksjonsfag 292 171 562,64 9 130,27 313,00 2,87Høyere nivå Primærnæringsfag og veterinærfag 20 11 678,77 2 664,43 301,12 14,84Høyere nivå Helse- og sosialfag 384 219 338,50 10 120,11 292,79 2,42Høyere nivå Servicefag 31 18 779,88 2 860,15 291,84 6,69



Figur 3.9. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter innvandrerkategori. 2012. Prosent

Innvandrerkategori Ferdighetsnivå N Vektet Standardfeil, antallProsentandel på


ferdighetsnivåNorskfødte Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Norskfødte Lavere enn nivå 1 65 51 103 6 192,88 1,84 0,24Norskfødte Nivå 1 347 254 668 13 068,71 9,17 0,58Norskfødte Nivå 2 1 229 820 321 18 976,05 29,55 0,85Norskfødte Nivå 3 1 797 1 124 701 21 195,80 40,51 0,88Norskfødte Nivå 4/5 873 525 592 15 474,59 18,93 0,68Innvandrere Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Innvandrere Lavere enn nivå 1 121 91 108 7 708,95 21,12 1,94Innvandrere Nivå 1 113 80 492 7 701,54 18,66 2,20Innvandrere Nivå 2 168 112 984 9 143,60 26,19 2,17Innvandrere Nivå 3 160 102 215 8 571,04 23,70 2,08Innvandrere Nivå 4/5 73 44 552 5 144,42 10,33 1,24

Figur 3.10. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent

Arbeidsmarkedsstatus Ferdighetsnivå N Vektet Standardfeil, antallProsentandel på


ferdighetsnivåI arbeid .............................. Ikke klassifisert 2 906 645,67 0,04 0,03I arbeid .............................. Lavere enn nivå 1 106 80 043 7 704,74 3,16 0,38I arbeid ..............................Nivå 1 291 209 384 12 123,31 8,28 0,55I arbeid ..............................Nivå 2 1 050 695 026 18 389,93 27,47 0,87I arbeid ..............................Nivå 3 1 645 1 026 454 19 246,56 40,57 0,93I arbeid ..............................Nivå 4/5 861 518 321 15 307,72 20,49 0,74Arbeidsledig ....................... Ikke klassifisert 1 339 339,40 0,32 0,32Arbeidsledig ....................... Lavere enn nivå 1 12 8 852 2 670,66 8,44 2,77Arbeidsledig .......................Nivå 1 24 18 118 3 943,92 17,28 4,28Arbeidsledig .......................Nivå 2 53 36 821 5 315,49 35,12 5,20Arbeidsledig .......................Nivå 3 49 30 941 4 225,30 29,51 4,72Arbeidsledig .......................Nivå 4/5 15 9 784 2 435,36 9,33 2,87Utenfor arbeidsstyrken ........ Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Utenfor arbeidsstyrken ........ Lavere enn nivå 1 68 53 445 5 765,94 9,32 1,07Utenfor arbeidsstyrken ........Nivå 1 145 108 045 8 931,24 18,85 1,68Utenfor arbeidsstyrken ........Nivå 2 294 201 129 11 218,23 35,08 1,92Utenfor arbeidsstyrken ........Nivå 3 262 169 009 10 027,39 29,48 1,91Utenfor arbeidsstyrken ........Nivå 4/5 69 41 641 4 597,04 7,26 1,06

Figur 3.11. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter alder og arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent

Alder Arbeidsmarkedsstatus N VektetStandardfeil,

antall Gjennomsnittlig skår Standardfeil,

gjennomsnittligskår24 år og yngre Ikke i arbeid 379 230 676,15 9 100,72 263,55 2,9424 år og yngre I arbeid 585 359 007,29 10 667,78 275,67 2,0025 år til 34 år Ikke i arbeid 120 88 564,23 8 261,01 261,30 6,0125 år til 34 år I arbeid 798 541 365,26 10 305,20 288,75 2,2035 år til 44 år Ikke i arbeid 95 68 101,01 6 189,33 245,13 7,7035 år til 44 år I arbeid 977 623 719,69 9 729,11 293,81 1,9045 år til 54 år Ikke i arbeid 134 94 898,47 7 922,88 244,38 4,8645 år til 54 år I arbeid 922 568 965,25 9 631,82 286,29 1,6555 år og eldre Ikke i arbeid 263 195 544,97 9 511,85 244,10 3,3355 år og eldre I arbeid 671 436 170,21 10 988,85 274,05 1,87



Figur 3.12. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter inntektsprosentil. 2012. Prosent




ferdighetsnivåLavere enn 10. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Lavere enn 10. prosentil Lavere enn nivå 1 27 20 001 4 177,10 5,07 1,17Lavere enn 10. prosentil Nivå 1 74 53 315 6 766,59 13,51 2,26Lavere enn 10. prosentil Nivå 2 208 137 572 10 647,90 34,85 2,44Lavere enn 10. prosentil Nivå 3 224 138 637 8 528,31 35,12 2,46Lavere enn 10. prosentil Nivå 4/5 74 45 188 5 069,34 11,45 1,3910. til lavere enn 25. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0010. til lavere enn 25. prosentil Lavere enn nivå 1 30 23 144 4 325,96 5,92 1,2510. til lavere enn 25. prosentil Nivå 1 78 57 057 6 707,77 14,58 1,8810. til lavere enn 25. prosentil Nivå 2 200 137 004 9 873,13 35,01 2,3010. til lavere enn 25. prosentil Nivå 3 216 138 540 9 002,27 35,41 2,1110. til lavere enn 25. prosentil Nivå 4/5 58 35 531 4 632,07 9,08 1,4425. til lavere enn 50. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0025. til lavere enn 50. prosentil Lavere enn nivå 1 32 22 976 4 068,18 3,07 0,6025. til lavere enn 50. prosentil Nivå 1 93 66 392 6 617,91 8,86 0,9825. til lavere enn 50. prosentil Nivå 2 357 239 390 11 338,76 31,95 1,8825. til lavere enn 50. prosentil Nivå 3 489 308 541 12 210,35 41,18 1,8125. til lavere enn 50. prosentil Nivå 4/5 182 112 037 8 816,54 14,95 1,3750. til lavere enn 75. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0050. til lavere enn 75. prosentil Lavere enn nivå 1 5 4 196 1 631,65 1,07 0,4850. til lavere enn 75. prosentil Nivå 1 18 13 418 3 064,31 3,42 1,2450. til lavere enn 75. prosentil Nivå 2 145 91 895 7 171,67 23,40 2,2450. til lavere enn 75. prosentil Nivå 3 307 189 854 10 942,32 48,35 2,4350. til lavere enn 75. prosentil Nivå 4/5 158 93 315 7 136,70 23,76 2,1975. til lavere enn 90. prosentil Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0075. til lavere enn 90. prosentil Lavere enn nivå 1 2 1 265 852,12 0,43 0,3575. til lavere enn 90. prosentil Nivå 1 10 6 522 1 985,54 2,24 0,9875. til lavere enn 90. prosentil Nivå 2 61 38 546 4 866,41 13,24 1,8775. til lavere enn 90. prosentil Nivå 3 207 125 452 8 394,87 43,10 3,3275. til lavere enn 90. prosentil Nivå 4/5 199 119 317 7 976,07 40,99 3,1290. prosentil eller høyere Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,0090. prosentil eller høyere Lavere enn nivå 1 2 1 486 1 011,45 0,59 0,5990. prosentil eller høyere Nivå 1 7 5 061 2 004,79 1,99 1,0890. prosentil eller høyere Nivå 2 50 31 875 4 432,44 12,56 2,0390. prosentil eller høyere Nivå 3 177 108 192 7 767,12 42,64 3,4290. prosentil eller høyere Nivå 4/5 180 107 119 7 690,60 42,22 3,68

Kapittel 4

Figur 4.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning. 2012. Prosent

Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåIkke klassifisert 786 517 180 15 661,70 15,75 0,48Lavere enn nivå 1 533 375 806 14 957,42 11,45 0,58Nivå 1 1 622 1 044 510 22 336,62 31,82 0,80Nivå 2 1 857 1 145 936 19 975,06 34,91 0,85Nivå 3 331 199 323 10 851,75 6,07 0,37

Figur 4.2. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter kjønn. 2012. Prosent

Kjønn Ferdighetsnivå N Vektet Standardfeil, antallProsentandel på


ferdighetsnivåMenn Ikke klassifisert 410 258 496 11 597,24 15,40 0,69Menn Lavere enn nivå 1 251 174 332 10 304,25 10,39 0,74Menn Nivå 1 791 506 797 16 193,29 30,19 1,03Menn Nivå 2 1 005 619 203 15 575,76 36,89 1,19Menn Nivå 3 198 119 719 8 089,70 7,13 0,66Kvinner Ikke klassifisert 376 258 684 12 145,30 16,13 0,76Kvinner Lavere enn nivå 1 282 201 475 10 706,78 12,56 0,79Kvinner Nivå 1 830 537 712 15 366,23 33,52 1,19Kvinner Nivå 2 852 526 733 13 621,12 32,83 1,10Kvinner Nivå 3 132 79 604 6 929,73 4,96 0,51



Figur 4.3. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter alder. 2012. Prosent

Alder Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivå16 til 19 år Ikke klassifisert 28 16 950 3 190,64 5,67 1,0516 til 19 år Lavere enn nivå 1 40 25 795 4 053,12 8,63 1,5816 til 19 år Nivå 1 185 110 085 7 296,86 36,83 2,7816 til 19 år Nivå 2 223 132 471 7 497,74 44,32 2,8216 til 19 år Nivå 3 22 13 579 2 872,87 4,54 1,3420 til 24 år Ikke klassifisert 31 20 451 3 164,24 6,91 1,0520 til 24 år Lavere enn nivå 1 22 15 652 3 321,39 5,28 1,2420 til 24 år Nivå 1 125 79 729 6 769,78 26,92 2,5720 til 24 år Nivå 2 241 145 537 7 918,42 49,14 2,5420 til 24 år Nivå 3 60 34 811 3 936,78 11,75 1,5825 til 29 år Ikke klassifisert 71 43 769 5 079,33 14,30 1,5125 til 29 år Lavere enn nivå 1 23 19 156 3 737,87 6,26 1,5725 til 29 år Nivå 1 98 71 582 6 991,73 23,39 2,4225 til 29 år Nivå 2 202 132 778 8 001,08 43,38 2,5325 til 29 år Nivå 3 62 38 798 5 044,80 12,68 2,0130 til 34 år Ikke klassifisert 65 41 460 5 354,32 11,91 1,4230 til 34 år Lavere enn nivå 1 24 19 282 3 802,88 5,54 1,5130 til 34 år Nivå 1 128 90 408 7 255,57 25,98 2,5930 til 34 år Nivå 2 241 158 929 9 027,13 45,66 2,8730 til 34 år Nivå 3 61 37 962 4 583,85 10,91 1,4735 til 39 år Ikke klassifisert 66 42 501 4 775,61 12,47 1,3235 til 39 år Lavere enn nivå 1 37 26 572 4 021,63 7,80 1,6335 til 39 år Nivå 1 148 96 832 7 562,62 28,42 2,2035 til 39 år Nivå 2 230 142 946 8 742,14 41,96 2,5735 til 39 år Nivå 3 53 31 854 3 918,54 9,35 1,4440 til 44 år Ikke klassifisert 76 47 386 4 836,62 12,93 1,2540 til 44 år Lavere enn nivå 1 49 35 192 5 065,05 9,60 1,5140 til 44 år Nivå 1 180 116 684 8 087,14 31,83 2,3640 til 44 år Nivå 2 238 148 452 8 373,53 40,50 2,5840 til 44 år Nivå 3 32 18 817 3 221,13 5,13 1,1645 til 49 år Ikke klassifisert 81 48 163 5 237,06 13,63 1,3445 til 49 år Lavere enn nivå 1 65 43 868 5 117,18 12,41 1,7045 til 49 år Nivå 1 220 136 828 8 771,61 38,72 2,6145 til 49 år Nivå 2 188 111 644 7 965,93 31,60 2,2045 til 49 år Nivå 3 22 12 853 2 673,99 3,64 1,0950 til 54 år Ikke klassifisert 97 61 839 5 641,46 18,66 1,6350 til 54 år Lavere enn nivå 1 74 49 678 5 276,55 14,99 1,7650 til 54 år Nivå 1 204 127 276 8 160,94 38,41 2,2050 til 54 år Nivå 2 149 86 977 6 596,74 26,25 2,0650 til 54 år Nivå 3 10 5 550 1 800,25 1,67 0,6955 til 59 år Ikke klassifisert 103 69 890 6 728,52 24,48 2,0155 til 59 år Lavere enn nivå 1 83 58 600 5 569,12 20,53 2,4255 til 59 år Nivå 1 164 106 142 8 182,13 37,18 2,8155 til 59 år Nivå 2 81 47 671 4 909,96 16,70 2,1955 til 59 år Nivå 3 6 3 142 1 352,74 1,10 0,5860 til 65 år Ikke klassifisert 168 124 769 9 184,00 35,03 2,2960 til 65 år Lavere enn nivå 1 116 82 013 7 495,63 23,02 2,2260 til 65 år Nivå 1 170 108 944 8 018,75 30,58 2,5960 til 65 år Nivå 2 65 38 531 4 529,32 10,82 1,5960 til 65 år Nivå 3 3 1 957 1 045,75 0,55 0,36



Figur 4.4. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter foreldrenes utdanningsnivå. 2012. Prosent




ferdighetsnivåGrunnskolenivå Ikke klassifisert 288 217 258 11 384,39 25,97 1,23Grunnskolenivå Lavere enn nivå 1 236 169 824 10 933,55 20,30 1,29Grunnskolenivå Nivå 1 435 282 779 12 531,10 33,80 1,61Grunnskolenivå Nivå 2 250 153 806 9 825,73 18,38 1,19Grunnskolenivå Nivå 3 22 12 957 2 861,83 1,55 0,50Minst en forelder med videregående utdanning Ikke klassifisert 189 137 382 8 480,69 11,30 0,69Minst en forelder med videregående utdanning Lavere enn nivå 1 189 129 898 8 602,37 10,69 0,98Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 1 676 439 126 14 757,98 36,13 1,33Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 2 714 443 707 16 561,47 36,50 1,42Minst en forelder med videregående utdanning Nivå 3 108 65 416 6 143,66 5,38 0,57Minst en forelder med høyere utdanning Ikke klassifisert 106 71 947 7 844,61 6,60 0,68Minst en forelder med høyere utdanning Lavere enn nivå 1 94 65 096 6 629,04 5,97 0,79Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 1 481 303 325 12 744,06 27,81 1,32Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 2 871 533 120 16 548,06 48,87 1,61Minst en forelder med høyere utdanning Nivå 3 195 117 374 8 487,81 10,76 0,92

Figur 4.5. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter høyeste fullførte utdanning. 2012. Prosent




ferdighetsnivåGrunnskoleutdanning Ikke klassifisert 262 211 305 11 316,30 23,99 1,20Grunnskoleutdanning Lavere enn nivå 1 198 151 348 9 760,48 17,18 1,27Grunnskoleutdanning Nivå 1 426 294 922 13 247,66 33,49 1,56Grunnskoleutdanning Nivå 2 317 206 045 11 407,85 23,40 1,55Grunnskoleutdanning Nivå 3 26 17 094 3 209,04 1,94 0,60Videregående utdanning Ikke klassifisert 218 156 645 9 732,24 12,88 0,77Videregående utdanning Lavere enn nivå 1 235 164 133 10 545,62 13,50 1,10Videregående utdanning Nivå 1 657 437 536 15 962,14 35,99 1,47Videregående utdanning Nivå 2 620 402 605 14 393,61 33,11 1,17Videregående utdanning Nivå 3 88 54 955 5 481,18 4,52 0,58Høyere utdanning Ikke klassifisert 130 77 453 6 642,85 6,95 0,58Høyere utdanning Lavere enn nivå 1 99 60 326 6 294,82 5,41 0,59Høyere utdanning Nivå 1 539 312 051 12 219,31 28,00 1,50Høyere utdanning Nivå 2 920 537 287 13 673,44 48,21 1,64Høyere utdanning Nivå 3 216 127 274 8 395,53 11,42 0,88

Figur 4.6. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter innvandrerkategori. 2012. Prosent

Innvandrerkategori Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåNorskfødte Ikke klassifisert 426 313 746 13 419,58 11,30 0,48Norskfødte Lavere enn nivå 1 416 292 499 13 697,80 10,54 0,65Norskfødte Nivå 1 1 445 927 947 21 956,74 33,42 0,89Norskfødte Nivå 2 1 722 1 060 390 20 063,21 38,19 0,95Norskfødte Nivå 3 302 181 803 10 200,45 6,55 0,41Innvandrere Ikke klassifisert 177 128 416 9 243,33 29,77 1,86Innvandrere Lavere enn nivå 1 117 83 307 6 663,99 19,31 2,13Innvandrere Nivå 1 177 116 563 9 195,70 27,02 2,43Innvandrere Nivå 2 136 85 547 7 655,80 19,83 1,87Innvandrere Nivå 3 29 17 520 3 147,52 4,06 0,95



Figur 4.7. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent

Arbeidsmarkedsstatus Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåI arbeid Ikke klassifisert 383 273 402 13 443,11 10,81 0,52I arbeid Lavere enn nivå 1 385 266 316 13 425,81 10,53 0,72I arbeid Nivå 1 1 312 838 675 19 909,15 33,15 0,91I arbeid Nivå 2 1 586 976 464 19 320,97 38,59 1,02I arbeid Nivå 3 289 175 277 10 171,73 6,93 0,47Arbeidsledig Ikke klassifisert 19 12 820 3 303,55 12,23 2,81Arbeidsledig Lavere enn nivå 1 15 12 097 3 349,61 11,54 3,42Arbeidsledig Nivå 1 65 45 171 5 014,88 43,08 5,14Arbeidsledig Nivå 2 49 31 667 4 007,88 30,20 4,28Arbeidsledig Nivå 3 5 3 098 1 323,06 2,95 1,51Utenfor arbeidsstyrken Ikke klassifisert 205 157 829 8 324,65 27,53 1,21Utenfor arbeidsstyrken Lavere enn nivå 1 133 97 393 7 615,58 16,99 1,46Utenfor arbeidsstyrken Nivå 1 243 160 149 9 964,08 27,94 1,99Utenfor arbeidsstyrken Nivå 2 221 137 110 8 815,89 23,92 1,67Utenfor arbeidsstyrken Nivå 3 36 20 788 3 352,05 3,63 0,66

Figur 4.8. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter arbeidsmarkedsstatus og alder. 2012. Prosent

Arbeidsmarkeds-status Alder Ferdighetsnivå N Vektet

Standardfeil, antall

Prosentandel på ferdighetsnivå

Standardfeil, ferdighetsnivå

Ikke i arbeid 24 år og yngre Ikke klassifisert 25 17 616 3 735,40 7,64 1,59Ikke i arbeid 24 år og yngre Lavere enn nivå 1 32 21 727 3 797,66 9,42 1,92Ikke i arbeid 24 år og yngre Nivå 1 134 80 288 6 726,43 34,81 3,16Ikke i arbeid 24 år og yngre Nivå 2 163 96 468 6 839,24 41,82 2,87Ikke i arbeid 24 år og yngre Nivå 3 25 14 577 2 810,20 6,32 1,55Ikke i arbeid 25 år til 34 år Ikke klassifisert 20 15 012 3 425,43 16,95 3,38Ikke i arbeid 25 år til 34 år Lavere enn nivå 1 13 10 445 3 187,66 11,79 4,17Ikke i arbeid 25 år til 34 år Nivå 1 35 27 196 4 074,28 30,71 5,48Ikke i arbeid 25 år til 34 år Nivå 2 44 30 541 5 028,10 34,48 5,38Ikke i arbeid 25 år til 34 år Nivå 3 9 5 369 1 827,18 6,06 2,27Ikke i arbeid 35 år til 44 år Ikke klassifisert 24 17 887 3 306,64 26,26 4,22Ikke i arbeid 35 år til 44 år Lavere enn nivå 1 13 10 557 2 907,54 15,50 4,86Ikke i arbeid 35 år til 44 år Nivå 1 28 20 052 3 605,28 29,45 6,30Ikke i arbeid 35 år til 44 år Nivå 2 25 17 057 3 418,62 25,05 4,95Ikke i arbeid 35 år til 44 år Nivå 3 5 2 548 1 201,50 3,74 2,06Ikke i arbeid 45 år til 54 år Ikke klassifisert 38 28 094 4 335,42 29,50 3,70Ikke i arbeid 45 år til 54 år Lavere enn nivå 1 29 20 826 3 208,90 21,87 3,65Ikke i arbeid 45 år til 54 år Nivå 1 45 31 812 4 815,22 33,40 4,88Ikke i arbeid 45 år til 54 år Nivå 2 21 13 346 2 896,67 14,01 3,29Ikke i arbeid 45 år til 54 år Nivå 3 2 1 159 702,10 1,22 1,21Ikke i arbeid 55 år og eldre Ikke klassifisert 117 92 040 7 287,10 47,07 3,05Ikke i arbeid 55 år og eldre Lavere enn nivå 1 62 45 936 5 774,20 23,49 3,04Ikke i arbeid 55 år og eldre Nivå 1 66 45 970 5 509,82 23,51 3,23Ikke i arbeid 55 år og eldre Nivå 2 18 11 365 2 764,32 5,81 1,61Ikke i arbeid 55 år og eldre Nivå 3 0 233 197,89 0,12 0,29I arbeid 24 år og yngre Ikke klassifisert 21 14 409 2 714,41 4,01 0,76I arbeid 24 år og yngre Lavere enn nivå 1 30 19 720 3 553,98 5,49 1,19I arbeid 24 år og yngre Nivå 1 175 109 526 7 881,69 30,51 2,26I arbeid 24 år og yngre Nivå 2 302 181 540 9 387,50 50,57 2,36I arbeid 24 år og yngre Nivå 3 57 33 813 4 039,59 9,42 1,40I arbeid 25 år til 34 år Ikke klassifisert 63 47 844 5 746,83 8,83 1,03I arbeid 25 år til 34 år Lavere enn nivå 1 34 27 993 4 759,96 5,17 1,22I arbeid 25 år til 34 år Nivå 1 191 134 279 7 909,75 24,78 1,73I arbeid 25 år til 34 år Nivå 2 397 260 471 10 745,35 48,07 2,12I arbeid 25 år til 34 år Nivå 3 114 71 231 6 879,44 13,15 1,47I arbeid 35 år til 44 år Ikke klassifisert 80 56 585 5 730,27 9,07 0,90I arbeid 35 år til 44 år Lavere enn nivå 1 73 51 207 5 410,61 8,21 1,14I arbeid 35 år til 44 år Nivå 1 301 193 464 9 306,65 31,02 1,81I arbeid 35 år til 44 år Nivå 2 443 274 341 10 944,20 43,98 1,95I arbeid 35 år til 44 år Nivå 3 81 48 123 4 968,22 7,72 0,94I arbeid 45 år til 54 år Ikke klassifisert 90 61 890 7 186,60 10,87 1,24I arbeid 45 år til 54 år Lavere enn nivå 1 110 72 720 6 976,81 12,77 1,51I arbeid 45 år til 54 år Nivå 1 378 232 292 9 618,36 40,79 1,78I arbeid 45 år til 54 år Nivå 2 316 185 275 9 158,27 32,54 1,83I arbeid 45 år til 54 år Nivå 3 30 17 244 3 180,36 3,03 0,77I arbeid 55 år og eldre Ikke klassifisert 129 92 675 8 031,44 21,25 1,67I arbeid 55 år og eldre Lavere enn nivå 1 138 94 677 7 297,11 21,71 1,97I arbeid 55 år og eldre Nivå 1 267 169 115 8 930,71 38,77 2,20I arbeid 55 år og eldre Nivå 2 129 74 837 5 960,98 17,16 1,58I arbeid 55 år og eldre Nivå 3 9 4 866 1 682,18 1,12 0,46



Figur 4.9. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter innteksprosentil. 2012. Prosent




ferdighetsnivåLavere enn 10. prosentil Ikke klassifisert 69 51 867 6 491,76 13,14 1,50Lavere enn 10. prosentil Lavere enn nivå 1 65 47 263 6 219,00 11,97 1,97Lavere enn 10. prosentil Nivå 1 193 126 188 9 166,63 31,97 2,39Lavere enn 10. prosentil Nivå 2 239 145 052 8 841,50 36,75 2,66Lavere enn 10. prosentil Nivå 3 41 24 343 3 798,47 6,17 1,1910. til lavere enn 25. prosentil Ikke klassifisert 85 62 330 5 783,17 15,93 1,4210. til lavere enn 25. prosentil Lavere enn nivå 1 84 59 804 7 148,64 15,28 1,9410. til lavere enn 25. prosentil Nivå 1 208 138 094 9 756,37 35,29 2,3010. til lavere enn 25. prosentil Nivå 2 181 115 721 8 071,79 29,58 2,0310. til lavere enn 25. prosentil Nivå 3 25 15 327 3 190,38 3,92 0,9525. til lavere enn 50. prosentil Ikke klassifisert 132 92 529 8 357,00 12,35 1,0725. til lavere enn 50. prosentil Lavere enn nivå 1 140 96 654 7 905,97 12,90 1,3025. til lavere enn 50. prosentil Nivå 1 432 279 041 11 708,65 37,24 1,7625. til lavere enn 50. prosentil Nivå 2 384 241 316 12 131,33 32,20 1,4825. til lavere enn 50. prosentil Nivå 3 64 39 796 5 175,78 5,31 0,8350. til lavere enn 75. prosentil Ikke klassifisert 40 27 572 4 582,58 7,02 1,1050. til lavere enn 75. prosentil Lavere enn nivå 1 46 29 868 4 475,03 7,61 1,2550. til lavere enn 75. prosentil Nivå 1 222 137 136 9 358,95 34,92 2,2750. til lavere enn 75. prosentil Nivå 2 274 166 527 10 087,31 42,41 2,7650. til lavere enn 75. prosentil Nivå 3 53 31 574 4 400,45 8,04 1,9175. til lavere enn 90. prosentil Ikke klassifisert 15 9 329 2 390,15 3,20 0,8275. til lavere enn 90. prosentil Lavere enn nivå 1 25 15 606 3 186,33 5,36 1,3075. til lavere enn 90. prosentil Nivå 1 130 79 089 6 476,76 27,17 2,6175. til lavere enn 90. prosentil Nivå 2 249 151 080 9 003,15 51,90 2,8175. til lavere enn 90. prosentil Nivå 3 59 35 997 4 331,80 12,37 1,9190. prosentil eller høyere Ikke klassifisert 17 11 676 2 985,74 4,60 1,1390. prosentil eller høyere Lavere enn nivå 1 15 9 210 2 340,06 3,63 1,3690. prosentil eller høyere Nivå 1 104 64 284 6 067,14 25,34 2,5690. prosentil eller høyere Nivå 2 238 143 005 9 424,39 56,36 3,3490. prosentil eller høyere Nivå 3 43 25 557 3 835,53 10,07 2,25

Kapittel 5

Figur 5.1. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter hovedaktivitet. 2012

Hovedaktivitet N VektetStandardfeil,

antall Gjennomsnittlig skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårLeseferdighet Heltidsarbeid 2 895,00 1 848 474,92 21 360,47 286,90 0,91Deltidsarbeid 617,00 410 445,09 14 257,76 271,60 2,06Arbeidsledig 129,00 95 153,42 7 418,91 259,92 4,87Elev, student 701,00 416 999,56 10 836,98 281,52 1,71Lærling, trainee 61,00 37 262,93 4 142,14 254,67 5,74Pensjonist, førtidspensjonist 91,00 64 622,54 6 588,21 260,74 4,78Ufør 309,00 233 478,29 12 203,25 247,11 2,94Hjemmeværende 78,00 56 546,88 6 591,22 247,11 8,17Annet 57,00 39 856,96 5 111,14 248,42 7,23 Tallforståelse Heltidsarbeid 2 895,00 1 848 474,92 21 360,47 290,27 1,09Deltidsarbeid 617,00 410 445,09 14 257,76 268,83 2,25Arbeidsledig 129,00 95 153,42 7 418,91 253,51 5,63Elev, student 701,00 416 999,56 10 836,98 276,53 2,28Lærling, trainee 61,00 37 262,93 4 142,14 245,66 7,67Pensjonist, førtidspensjonist 91,00 64 622,54 6 588,21 259,34 5,94Ufør 309,00 233 478,29 12 203,25 240,61 2,94Hjemmeværende 78,00 56 546,88 6 591,22 230,50 9,59Annet 57,00 39 856,96 5 111,14 247,93 9,23



Figur 5.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent

Hovedaktivitet Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåI arbeid Ikke klassifisert 2 906 645,67 0,04 0,03I arbeid Lavere enn nivå 1 70 51 929 5 933,25 2,30 0,30I arbeid Nivå 1 227 165 919 10 491,76 7,34 0,58I arbeid Nivå 2 965 645 521 16 677,16 28,57 0,93I arbeid Nivå 3 1 644 1 028 108 19 692,55 45,49 0,99I arbeid Nivå 4/5 606 367 444 13 001,38 16,26 0,71I utdanning Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00I utdanning Lavere enn nivå 1 13 8 904 2 552,28 1,96 0,64I utdanning Nivå 1 64 40 536 5 357,82 8,92 1,49I utdanning Nivå 2 253 149 273 8 542,49 32,86 1,90I utdanning Nivå 3 338 199 724 9 453,54 43,97 2,13I utdanning Nivå 4/5 94 55 825 5 149,01 12,29 1,26Verken i arbeid eller utdanning Ikke klassifisert 1 339 339,40 0,08 0,08Verken i arbeid eller utdanning Lavere enn nivå 1 45 34 103 5 049,46 7,58 1,23Verken i arbeid eller utdanning Nivå 1 110 86 865 8 251,36 19,30 2,07Verken i arbeid eller utdanning Nivå 2 236 178 157 12 168,11 39,58 2,70Verken i arbeid eller utdanning Nivå 3 181 127 565 8 651,31 28,34 2,19Verken i arbeid eller utdanning Nivå 4/5 36 23 111 3 964,45 5,13 1,17

Figur 5.3. Andel på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent

Hovedaktivitet Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåI arbeid Ikke klassifisert 2 906 645,67 0,04 0,03I arbeid Lavere enn nivå 1 92 69 817 7 086,45 3,09 0,41I arbeid Nivå 1 244 178 538 11 304,68 7,90 0,57I arbeid Nivå 2 902 604 272 17 055,66 26,74 0,87I arbeid Nivå 3 1 476 925 314 19 155,78 40,95 1,01I arbeid Nivå 4/5 799 480 979 14 100,37 21,28 0,76I utdanning Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00I utdanning Lavere enn nivå 1 26 18 429 3 698,01 4,06 0,83I utdanning Nivå 1 85 52 648 5 583,12 11,59 1,41I utdanning Nivå 2 247 144 927 8 371,15 31,90 2,14I utdanning Nivå 3 302 178 229 8 939,57 39,23 2,18I utdanning Nivå 4/5 102 60 030 5 731,88 13,21 1,61Verken i arbeid eller utdanning Ikke klassifisert 1 339 339,40 0,08 0,08Verken i arbeid eller utdanning Lavere enn nivå 1 64 50 442 5 820,76 11,21 1,40Verken i arbeid eller utdanning Nivå 1 118 93 981 8 772,60 20,88 2,15Verken i arbeid eller utdanning Nivå 2 227 169 422 11 543,56 37,64 2,72Verken i arbeid eller utdanning Nivå 3 159 110 188 7 953,71 24,48 2,05Verken i arbeid eller utdanning Nivå 4/5 40 25 768 4 028,69 5,72 1,24

Figur 5.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent

Hovedaktivtet Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåI arbeid Ikke klassifisert 341 242 560 13 266,52 10,73 0,57I arbeid Lavere enn nivå 1 354 245 489 12 874,27 10,86 0,72I arbeid Nivå 1 1 193 767 124 19 860,36 33,95 1,03I arbeid Nivå 2 1 381 855 121 17 851,81 37,84 1,10I arbeid Nivå 3 246 149 533 9 152,63 6,62 0,48I utdanning Ikke klassifisert 44 30 094 4 780,53 6,62 0,99I utdanning Lavere enn nivå 1 46 28 110 4 266,10 6,19 1,09I utdanning Nivå 1 235 139 300 7 799,88 30,67 2,29I utdanning Nivå 2 366 214 762 9 271,45 47,28 2,38I utdanning Nivå 3 71 41 996 4 603,41 9,24 1,37Verken i arbeid eller utdanning Ikke klassifisert 205 158 459 9 011,76 35,20 1,73Verken i arbeid eller utdanning Lavere enn nivå 1 122 93 267 8 546,78 20,72 1,75Verken i arbeid eller utdanning Nivå 1 170 122 424 9 324,11 27,20 1,98Verken i arbeid eller utdanning Nivå 2 99 68 471 7 025,33 15,21 1,60Verken i arbeid eller utdanning Nivå 3 13 7 519 2 210,91 1,67 0,63



Figur 5.5. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter yrkesgruppe. 2012. Prosent

Yrke Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåKompetanseyrker Ikke klassifisert 1 455 455,57 0,04 0,04Kompetanseyrker Lavere enn nivå 1 14 7 858 1 979,05 0,68 0,20Kompetanseyrker Nivå 1 47 29 574 4 341,68 2,55 0,46Kompetanseyrker Nivå 2 387 239 126 11 753,04 20,61 1,09Kompetanseyrker Nivå 3 986 594 230 14 947,71 51,20 1,47Kompetanseyrker Nivå 4/5 486 289 276 12 420,67 24,93 1,22Funksjonæryrker Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Funksjonæryrker Lavere enn nivå 1 28 21 252 3 800,98 2,39 0,54Funksjonæryrker Nivå 1 144 106 862 8 790,87 12,01 1,21Funksjonæryrker Nivå 2 472 327 355 12 575,64 36,81 1,67Funksjonæryrker Nivå 3 558 362 571 12 718,46 40,76 1,86Funksjonæryrker Nivå 4/5 111 71 380 6 940,28 8,03 0,97Faglærte arbeidere Ikke klassifisert 2 790 567,69 0,19 0,13Faglærte arbeidere Lavere enn nivå 1 24 18 166 3 315,11 4,29 0,87Faglærte arbeidere Nivå 1 67 49 572 5 885,76 11,71 1,76Faglærte arbeidere Nivå 2 254 176 582 11 012,69 41,72 2,20Faglærte arbeidere Nivå 3 226 152 414 8 964,13 36,01 2,38Faglærte arbeidere Nivå 4/5 39 25 716 4 035,06 6,08 1,28Elementære yrker Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Elementære yrker Lavere enn nivå 1 20 15 920 3 582,07 11,36 2,72Elementære yrker Nivå 1 36 27 470 4 399,19 19,61 3,60Elementære yrker Nivå 2 77 53 675 6 189,58 38,31 3,91Elementære yrker Nivå 3 62 39 833 4 351,55 28,43 3,65Elementære yrker Nivå 4/5 5 3 192 1 427,61 2,28 1,29

Figur 5.6. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter deltakelse i formell utdanning. 2012

Deltakelse i utdanning N VektetStandardfeil,

antallGjennomsnittlig

skår Standardfeil,

gjennomsnittligskår

Leseferdighet Deltatt i formell utdanning 1 060,00 638 345,78 14 774,12 282,35 1,38Ikke deltatt i formell utdanning 3 885,00 2 569 496,18 15 173,05 277,45 0,74

Tallforståelse Deltatt i formell utdanning 1 060,00 638 345,78 14 774,12 279,50 1,89Ikke deltatt i formell utdanning 3 885,00 2 569 496,18 15 173,05 278,01 0,91

Figur 5.7. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter nivå på igangværende utdannelse. 2012

Utdanningsnivå N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,


Leseferdigheter Grunnskole- og videregående utdanning 588,00 362 001,52 10 808,03 267,85 1,97Høyere utdanning 466,00 273 034,81 11 436,94 301,42 1,84

Tallforståelse Grunnskole- og videregående utdanning 588,00 362 001,52 10 808,03 264,05 2,56Høyere utdanning 466,00 273 034,81 11 436,94 299,74 2,42

Figur 5.8. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter grunn til deltakelse i ikke-formell opplæring. 2012

Grunn til deltakelse N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,


Leseferdighet For å gjøre en bedre jobb/forbedre karriereutsiktene 850,00 540 424,68 14 682,78 286,64 1,80For å øke sjansene for å få en jobb 91,00 63 378,59 6 709,42 257,85 5,12Jeg ble pålagt å delta 406,00 258 683,88 12 919,16 286,98 2,33For å øke kunnskap eller ferdigheter på et område 763,00 471 044,45 15 504,71 292,67 1,67For å få et sertifikat 187,00 118 426,15 8 749,08 293,70 3,41

Tallforståelse For å gjøre en bedre jobb/forbedre karriereutsiktene 850,00 540 424,68 14 682,78 288,71 2,15For å øke sjansene for å få en jobb 91,00 63 378,59 6 709,42 249,63 6,13Jeg ble pålagt å delta 406,00 258 683,88 12 919,16 288,04 2,31For å øke kunnskap eller ferdigheter på et område 763,00 471 044,45 15 504,71 292,54 1,99For å få et sertifikat 187,00 118 426,15 8 749,08 300,43 3,50



Figur 5.9. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter tid for deltakelse i ikke-formell opplæring. 2012

Tid for deltakelse N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,


Leseferdighet Bare i arbeidstiden 1 731,00 1 088 006,63 18 675,65 290,01 1,17Mest i arbeidstiden 317,00 197 564,67 11 134,94 287,33 2,85Mest utenfor arbeidstid 84,00 51 825,98 5 689,47 292,36 6,47Bare utenfor arbeidstid 412,00 267 145,19 12 773,53 283,22 2,58

Tallforståelse Bare i arbeidstiden 1 731,00 1 088 006,63 18 675,65 291,92 1,42Mest i arbeidstiden 317,00 197 564,67 11 134,94 290,74 3,13Mest utenfor arbeidstid 84,00 51 825,98 5 689,47 296,87 8,03Bare utenfor arbeidstid 412,00 267 145,19 12 773,53 276,84 2,97

Figur 5.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter grunn til at man ikke har deltatt i opplæring. 2012

Grunn til ikke å delta N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,


Leseferdighet Det var for dyrt 102,00 71 420,53 7 144,27 277,55 6,18Manglet støtte fra arbeidsgiver 138,00 84 135,37 6 669,04 293,95 4,43Jeg hadde det for travelt på jobb 369,00 229 195,39 12 172,16 300,87 2,39Tidspunktet passet ikke 128,00 78 241,13 7 099,96 295,53 4,19Jeg hadde ikke tid pga. familieforpliktelser 123,00 82 732,29 7 469,16 273,36 6,45

Tallforståelse Det var for dyrt 102,00 71 420,53 7 144,27 265,11 6,39Manglet støtte fra arbeidsgiver 138,00 84 135,37 6 669,04 299,14 4,78Jeg hadde det for travelt på jobb 369,00 229 195,39 12 172,16 302,45 2,89Tidspunktet passet ikke 128,00 78 241,13 7 099,96 295,67 4,27Jeg hadde ikke tid pga. familieforpliktelser 123,00 82 732,29 7 469,16 271,30 7,70

Figur 5.11. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter utdanningsnivå og deltakelse i ikke-formell opplæring. 2012

Utdanningsnivå Deltakelse N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårLeseferdighet Grunnskole- og videregående utdanning Deltok ikke 1 260 916 398,24 16 837,90 259,85 1,44Grunnskole- og videregående utdanning Deltok 1 382 943 082,44 20 499,94 272,10 1,45Høyere utdanning Deltok ikke 523 307 734,12 10 961,04 292,75 2,20Høyere utdanning Deltok 1 378 804 977,93 14 777,41 304,41 1,12 Tallforståelse Grunnskole- og videregående utdanning Deltok ikke 1 260 916 398,24 16 837,90 258,35 1,63Grunnskole- og videregående utdanning Deltok 1 382 943 082,44 20 499,94 270,47 1,56Høyere utdanning Deltok ikke 523 307 734,12 10 961,04 297,27 2,67Høyere utdanning Deltok 1 378 804 977,93 14 777,41 307,39 1,46

Kapittel 6

Figur 6.1. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter lesing av dokument- og prosatekst på jobb. 2012

Indeks, lesing N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårLeser ikke 74,00 51 272,71 5 502,13 244,01 7,60Lavest til 20 prosent 448,00 304 529,01 12 910,73 257,31 2,49Fra 20 prosent til 40 prosent 706,00 466 905,82 18 103,14 275,23 2,03Fra 40 prosent til 60 prosent 997,00 639 873,79 19 571,96 283,85 1,69Fra 60 prosent til 80 prosent 1 115,00 695 989,53 17 221,99 292,69 1,19Mer enn 80 prosent 918,00 566 066,22 19 020,64 294,11 1,25



Figur 6.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter hvor ofte man leser brev og e-post på jobb. 2012. Prosent

Lesing av brev og e-post Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåAldri Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Aldri Lavere enn nivå 1 37 27 757 4 581,05 8,48 1,70Aldri Nivå 1 77 59 015 6 384,14 18,03 2,55Aldri Nivå 2 197 136 022 9 278,79 41,56 3,40Aldri Nivå 3 143 93 647 7 179,14 28,61 2,56Aldri Nivå 4/5 18 10 878 2 590,91 3,32 1,05Sjeldnere enn en gang i måneden Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Sjeldnere enn en gang i måneden Lavere enn nivå 1 8 7 494 2 495,55 4,26 1,73Sjeldnere enn en gang i måneden Nivå 1 39 28 693 4 726,32 16,30 2,69Sjeldnere enn en gang i måneden Nivå 2 98 66 133 6 624,00 37,57 3,67Sjeldnere enn en gang i måneden Nivå 3 91 60 053 5 972,71 34,12 3,46Sjeldnere enn en gang i måneden Nivå 4/5 21 13 634 3 049,30 7,75 2,03Sjeldnere enn en gang i uken, men mer enn en gang i måneden

Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00

Sjeldnere enn en gang i uken, men mer enn en gang i måneden

Lavere enn nivå 1 7 4 565 1 797,64 2,85 1,35


Nivå 1 20 13 679 3 073,75 8,54 2,18


Nivå 2 78 51 220 5 412,11 31,99 4,35


Nivå 3 115 72 803 6 761,15 45,48 4,05


Nivå 4/5 28 17 823 3 434,80 11,13 2,53

Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag Lavere enn nivå 1 11 7 557 2 334,74 1,86 0,68Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag Nivå 1 54 38 630 5 424,20 9,50 1,63Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag Nivå 2 205 139 124 9 743,66 34,22 2,51Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag Nivå 3 279 177 113 10 168,64 43,57 2,48Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag Nivå 4/5 73 44 078 5 168,81 10,84 1,41Hver dag Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Hver dag Lavere enn nivå 1 18 12 724 3 336,54 0,77 0,23Hver dag Nivå 1 104 71 081 6 302,02 4,30 0,54Hver dag Nivå 2 631 407 277 14 812,44 24,65 1,04Hver dag Nivå 3 1 342 822 615 17 561,14 49,79 1,19Hver dag Nivå 4/5 563 338 349 13 735,72 20,48 0,92

Figur 6.3. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor ofte man skriver rapporter og fyller ut skjema på jobb. 2012

Rapporter og skjema N VektetStandardfeil,

antall Gjennom-


gjennomsnittligskårAldri 1 215,00 818 122,62 18 967,43 267,09 1,43Sjeldnere enn en gang i måneden 835,00 520 486,24 16 103,99 294,96 1,69Sjeldnere enn en gang i uken, men mer enn en gang i måneden 831,00 513 496,47 15 052,62 296,28 1,60Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag 690,00 436 959,59 15 247,87 287,94 1,74Hver dag 684,00 433 701,89 12 891,63 278,33 1,74

Figur 6.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter hvor ofte man leser brev og e-post på jobb. 2012. Prosent

Lesing av brev og e-post Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,


ferdighetsnivåStandardfeil,

ferdighetsnivåAldri Ikke klassifisert 120 90 718 7 855,08 27,72 2,14 Lavere enn nivå 1 73 52 935 5 565,15 16,17 2,05 Nivå 1 143 99 103 7 740,50 30,28 2,73 Nivå 2 127 78 965 6 471,45 24,12 2,03 Nivå 3 9 5 598 1 801,80 1,71 0,61Sjeldnere enn en gang i måneden Ikke klassifisert 43 32 745 5 147,54 18,60 2,72 Lavere enn nivå 1 45 34 200 5 091,99 19,43 2,91 Nivå 1 85 57 413 6 028,37 32,62 3,75 Nivå 2 71 43 745 5 578,11 24,85 3,51 Nivå 3 13 7 904 2 193,10 4,49 1,56Sjeldnere enn en gang i uken, men mer enn en gang i måneden Ikke klassifisert 43 30 417 4 976,65 19,00 2,74 Lavere enn nivå 1 24 16 509 3 507,64 10,31 2,44 Nivå 1 78 50 019 4 995,32 31,24 3,52 Nivå 2 90 55 553 5 873,18 34,70 3,25 Nivå 3 13 7 592 2 171,78 4,74 1,65Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag Ikke klassifisert 70 50 875 6 155,76 12,52 1,45 Lavere enn nivå 1 75 50 566 6 468,20 12,44 1,92 Nivå 1 225 147 259 9 228,36 36,23 2,11 Nivå 2 213 134 189 9 487,10 33,01 2,08 Nivå 3 40 23 612 3 701,42 5,81 1,22Hver dag Ikke klassifisert 139 91 410 7 442,63 5,53 0,44 Lavere enn nivå 1 190 127 620 8 555,64 7,72 0,63 Nivå 1 879 548 823 16 865,38 33,22 1,22 Nivå 2 1 209 739 577 16 858,99 44,77 1,33 Nivå 3 240 144 617 9 145,70 8,75 0,66



Figur 6.5. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter tallarbeid utført på jobb. 2012

Indeks, tallarbeid N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårBruker ikke tall 721 484 264,35 15 623,80 252,95 2,23Lavest til 20 prosent 806 520 771,64 15 022,20 275,82 1,76Fra 20 prosent til 40 prosent 778 495 301,29 14 903,96 284,08 1,84Fra 40 prosent til 60 prosent 817 521 027,78 16 185,82 293,61 1,99Fra 60 prosent til 80 prosent 677 421 518,22 17 424,45 300,62 2,00Mer enn 80 prosent 459 281 753,80 13 282,44 312,43 2,51

Figur 6.6. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter hvor ofte man bruker kalkulator på jobb. 2012

Kalkulator N VektetStandardfeil,

antall Gjennom-


gjennomsnittligskårAldri 967,00 641 743,58 18 145,94 257,88 1,94Sjeldnere enn en gang i måneden 502,00 314 788,20 12 159,81 285,69 2,56Sjeldnere enn en gang i uken, men mer enn en gang i måneden 521,00 324 962,73 12 830,70 295,62 2,23Minst hver uke, men sjeldnere enn hver dag 949,00 595 298,15 17 717,30 297,80 1,97Hver dag 1 319,00 847 844,42 19 879,53 289,90 1,49

Figur 6.7. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter bruk av datamaskin på jobb. 2012. Prosent

Datamaskin Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåBruker datamaskin på jobb Ikke klassifisert 227 158 830 10 691,24 7,03 0,46Bruker datamaskin på jobb Lavere enn nivå 1 301 205 247 11 052,93 9,08 0,66Bruker datamaskin på jobb Nivå 1 1 205 761 725 19 824,80 33,70 0,99Bruker datamaskin på jobb Nivå 2 1 551 953 455 18 721,02 42,18 1,11Bruker datamaskin på jobb Nivå 3 301 181 259 10 281,68 8,02 0,52Bruker ikke datamaskin på jobb Ikke klassifisert 191 139 965 8 074,85 30,10 1,61Bruker ikke datamaskin på jobb Lavere enn nivå 1 106 76 583 7 646,91 16,47 1,85Bruker ikke datamaskin på jobb Nivå 1 205 141 491 9 404,97 30,43 2,27Bruker ikke datamaskin på jobb Nivå 2 159 98 830 7 646,28 21,26 1,76Bruker ikke datamaskin på jobb Nivå 3 13 8 064 2 294,58 1,73 0,60

Figur 6.8. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter dataferdighetsnivå som er nødvendig på jobb. 2012. Prosent

Dataferdighetsnivå Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåEnkel Ikke klassifisert 130 95 389 8 707,72 13,32 1,15Enkel Lavere enn nivå 1 164 113 913 8 611,39 15,91 1,41Enkel Nivå 1 400 260 692 13 212,22 36,41 1,85Enkel Nivå 2 341 215 167 10 284,37 30,05 1,63Enkel Nivå 3 50 30 881 4 063,91 4,31 0,68Moderat Ikke klassifisert 81 52 856 5 105,32 3,82 0,35Moderat Lavere enn nivå 1 131 87 197 7 674,40 6,30 0,72Moderat Nivå 1 741 461 274 16 583,34 33,32 1,25Moderat Nivå 2 1 076 657 168 16 112,86 47,47 1,44Moderat Nivå 3 209 125 881 9 003,66 9,09 0,74Avansert Ikke klassifisert 16 10 586 2 751,21 6,61 1,68Avansert Lavere enn nivå 1 6 4 136 1 695,43 2,58 1,30Avansert Nivå 1 64 39 759 4 985,01 24,83 3,10Avansert Nivå 2 135 81 119 7 351,65 50,67 4,01Avansert Nivå 3 42 24 497 3 708,86 15,30 3,19

Figur 6.9. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor stor del av arbeidstiden man samarbeider med kolleger. 2012

Samarbeid med kolleger N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårAldri 220,00 146 173,65 8 513,06 266,70 3,47Opp til en fjerdedel av tiden 1 254,00 786 179,11 21 237,79 291,61 1,22Opp til halvparten av tiden 760,00 474 052,62 16 639,68 287,24 2,05Mer enn halvparten av tiden 1 026,00 655 806,95 17 398,84 288,88 1,47Hele tiden 827,00 546 396,62 15 717,25 265,04 1,80

Figur 6.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor stor del av arbeidstiden man organiserer egen tid. 2012

Organiserer arbeidstiden N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårAldri 723,00 483 165,36 16 522,01 265,21 1,78Opp til en fjerdedel av tiden 357,00 232 013,91 11 528,03 275,54 3,33Opp til halvparten av tiden 253,00 162 724,36 8 888,64 287,34 3,41Mer enn halvparten av tiden 602,00 376 548,77 14 461,23 285,88 2,05Hele tiden 2 319,00 1 467 796,45 23 834,87 288,94 1,01



Figur 6.11. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter hvor stor del av arbeidstiden man organiserer egen tid. 2012

Organiserer arbeidstiden N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårAldri 723,00 483 165,36 16 522,01 261,92 1,79Opp til en fjerdedel av tiden 357,00 232 013,91 11 528,03 273,38 3,44Opp til halvparten av tiden 253,00 162 724,36 8 888,64 286,27 3,79Mer enn halvparten av tiden 602,00 376 548,77 14 461,23 287,38 2,24Hele tiden 2 319,00 1 467 796,45 23 834,87 292,43 1,15

Kapittel 7

Figur 7.1. Gjennomsnittlig skår for leseferdighet, etter land. 2012

Leseferdighet StandardfeilJapan 296 0,7Finland 288 0,7Nederland 284 0,7Australia 280 0,9Sverige 279 0,7Norge 278 0,6Estland 276 0,7Belgia (Flandern) 275 0,8Tsjekkia 274 1,0Slovakia 274 0,6Canada 273 0,6OECD-snitt 273 0,2Korea 273 0,6Storbritannia (England og Nord-Irland) 272 1,0Danmark 271 0,6Tyskland 270 0,9USA 270 1,0Østerrike 269 0,7Kypros 269 0,8Polen 267 0,6Irland 267 0,9Frankrike 262 0,6Spania 252 0,7Italia 250 1,1

Figur 7.2. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter land. 2012. Prosent

Land Ferdighetsnivå N VektetStandardfeil,



ferdighetsnivåBelgia (Flandern) Ikke klassifisert 479 213 266 10 050,49 5,15 0,24Belgia (Flandern) Lavere enn nivå 1 151 113 765 9 197,61 2,75 0,27Belgia (Flandern) Nivå 1 589 466 705 18 577,80 11,28 0,54Belgia (Flandern) Nivå 2 1 545 1 224 924 26 417,09 29,60 0,79Belgia (Flandern) Nivå 3 2 050 1 607 127 28 721,44 38,84 0,93Belgia (Flandern) Nivå 4 626 494 312 18 563,04 11,95 0,55Belgia (Flandern) Nivå 5 23 17 943 3 655,45 0,43 0,18Canada Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Canada Lavere enn nivå 1 1 196 905 375 47 554,22 3,87 0,24Canada Nivå 1 3 952 2 975 573 72 967,01 12,73 0,46Canada Nivå 2 9 021 7 493 960 117 115,48 32,05 0,68Canada Nivå 3 9 467 8 780 963 119 702,95 37,56 0,69Canada Nivå 4 2 859 3 004 203 81 738,30 12,85 0,49Canada Nivå 5 188 220 993 24 322,93 0,95 0,14Danmark Ikke klassifisert 42 13 925 2 294,36 0,38 0,06Danmark Lavere enn nivå 1 351 138 300 8 106,45 3,81 0,29Danmark Nivå 1 950 431 480 14 656,28 11,89 0,59Danmark Nivå 2 2 512 1 232 833 23 317,37 33,97 0,85Danmark Nivå 3 2 801 1 449 375 22 490,09 39,94 0,83Danmark Nivå 4 651 349 484 13 568,44 9,63 0,52Danmark Nivå 5 22 13 690 3 257,81 0,38 0,11Estland Ikke klassifisert 46 3 429 561,43 0,38 0,06Estland Lavere enn nivå 1 156 18 024 1 391,15 2,01 0,19Estland Nivå 1 835 98 622 3 161,19 11,00 0,52Estland Nivå 2 2 626 307 139 4 822,61 34,27 0,65Estland Nivå 3 3 089 363 811 4 898,24 40,60 0,85Estland Nivå 4 825 98 285 3 122,55 10,97 0,51Estland Nivå 5 55 6 853 937,23 0,76 0,16Finland Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Finland Lavere enn nivå 1 105 92 950 6 954,56 2,66 0,23Finland Nivå 1 411 278 085 13 277,37 7,95 0,48Finland Nivå 2 1 433 926 761 20 795,17 26,50 0,87Finland Nivå 3 2 253 1 423 206 24 586,18 40,70 0,79Finland Nivå 4 1 137 699 742 17 644,02 20,01 0,57Finland Nivå 5 126 76 167 6 720,92 2,18 0,28






ferdighetsnivåFrankrike Ikke klassifisert 86 338 367 36 302,23 0,84 0,09Frankrike Lavere enn nivå 1 366 2 133 314 90 119,35 5,33 0,31Frankrike Nivå 1 1 073 6 499 905 177 942,28 16,23 0,51Frankrike Nivå 2 2 463 14 366 967 213 596,74 35,87 0,78Frankrike Nivå 3 2 431 13 628 164 209 137,43 34,03 0,70Frankrike Nivå 4 551 2 966 953 110 566,39 7,41 0,35Frankrike Nivå 5 22 115 899 22 433,87 0,29 0,08Irland Ikke klassifisert 20 14 065 3 427,00 0,47 0,11Irland Lavere enn nivå 1 222 128 273 9 997,68 4,28 0,42Irland Nivå 1 769 393 989 17 914,90 13,16 0,84Irland Nivå 2 2 204 1 124 855 21 718,57 37,57 0,85Irland Nivå 3 2 212 1 078 698 21 365,90 36,02 0,91Irland Nivå 4 530 242 763 11 321,80 8,11 0,50Irland Nivå 5 25 11 725 2 493,94 0,39 0,11Italia Ikke klassifisert 32 257 006 64 434,69 0,65 0,16Italia Lavere enn nivå 1 219 2 173 870 188 365,32 5,52 0,56Italia Nivå 1 924 8 724 656 344 733,32 22,16 0,97Italia Nivå 2 1 929 16 531 167 354 544,12 41,99 0,97Italia Nivå 3 1 339 10 376 764 349 903,08 26,36 1,04Italia Nivå 4 174 1 284 654 109 547,19 3,26 0,38Italia Nivå 5 4 21 713 10 304,16 0,06 0,05Japan Ikke klassifisert 105 1 001 823 98 154,37 1,24 0,12Japan Lavere enn nivå 1 28 457 670 92 310,82 0,56 0,15Japan Nivå 1 211 3 488 560 256 846,79 4,30 0,41Japan Nivå 2 1 168 18 460 763 466 572,78 22,77 0,75Japan Nivå 3 2 550 39 365 022 597 165,54 48,56 0,98Japan Nivå 4 1 155 17 321 179 428 903,95 21,37 0,68Japan Nivå 5 62 964 221 129 792,51 1,19 0,22Korea Ikke klassifisert 16 92 630 25 022,27 0,27 0,07Korea Lavere enn nivå 1 161 769 141 63 432,22 2,22 0,20Korea Nivå 1 735 3 682 227 143 055,29 10,64 0,53Korea Nivå 2 2 467 12 814 891 226 593,04 37,04 0,86Korea Nivå 3 2 756 14 435 059 227 458,81 41,72 0,91Korea Nivå 4 519 2 731 516 131 465,91 7,89 0,51Korea Nivå 5 13 76 543 23 825,80 0,22 0,07Kypros Ikke klassifisert 661 104 785 2 226,60 17,69 0,38Kypros Lavere enn nivå 1 77 9 196 1 137,82 1,55 0,23Kypros Nivå 1 537 60 985 2 704,35 10,30 0,48Kypros Nivå 2 1 718 195 327 4 113,06 32,98 0,94Kypros Nivå 3 1 739 190 263 4 100,73 32,12 0,90Kypros Nivå 4 309 30 718 1 943,89 5,19 0,44Kypros Nivå 5 12 1 022 351,35 0,17 0,08Nederland Ikke klassifisert 87 252 344 18 459,80 2,26 0,17Nederland Lavere enn nivå 1 105 285 878 26 312,38 2,56 0,27Nederland Nivå 1 439 1 017 325 43 612,19 9,12 0,52Nederland Nivå 2 1 383 2 949 898 63 369,94 26,43 0,70Nederland Nivå 3 2 221 4 629 693 68 543,48 41,48 0,76Nederland Nivå 4 874 1 879 550 59 121,54 16,84 0,60Nederland Nivå 5 62 145 853 19 042,91 1,31 0,21Norge Ikke klassifisert 181 73 763 5 032,53 2,25 0,15Norge Lavere enn nivå 1 131 97 888 8 012,87 2,98 0,30Norge Nivå 1 415 304 536 14 038,66 9,28 0,57Norge Nivå 2 1 480 990 671 20 285,51 30,18 0,78Norge Nivå 3 2 180 1 366 434 20 717,18 41,62 0,83Norge Nivå 4 708 429 612 14 500,40 13,09 0,60Norge Nivå 5 33 19 850 3 370,01 0,60 0,14Polen Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Polen Lavere enn nivå 1 257 1 053 842 70 200,46 3,94 0,32Polen Nivå 1 1 120 3 965 285 130 322,64 14,83 0,63Polen Nivå 2 3 208 9 770 842 184 988,17 36,54 0,90Polen Nivå 3 3 703 9 368 821 179 547,46 35,03 0,87Polen Nivå 4 1 003 2 406 764 108 263,61 9,00 0,53Polen Nivå 5 76 176 434 29 955,68 0,66 0,14Slovakia Ikke klassifisert 21 10 488 2 538,43 0,27 0,07Slovakia Lavere enn nivå 1 122 72 962 7 258,78 1,88 0,24Slovakia Nivå 1 576 377 111 16 100,69 9,74 0,54Slovakia Nivå 2 2 099 1 402 536 28 092,99 36,23 0,99Slovakia Nivå 3 2 501 1 719 546 26 918,88 44,42 0,93Slovakia Nivå 4 395 282 405 15 580,25 7,30 0,50Slovakia Nivå 5 8 5 945 2 109,92 0,15 0,08Spania Ikke klassifisert 84 237 761 38 358,73 0,76 0,12Spania Lavere enn nivå 1 502 2 241 720 114 237,99 7,21 0,47Spania Nivå 1 1 225 6 305 534 175 659,37 20,28 0,85Spania Nivå 2 2 331 12 171 284 210 495,54 39,15 0,75Spania Nivå 3 1 637 8 651 722 187 261,86 27,83 0,71Spania Nivå 4 268 1 438 492 87 131,25 4,63 0,39Spania Nivå 5 8 45 048 15 762,09 0,14 0,09Storbritannia (England og Nord-Irland) Ikke klassifisert 86 497 769 56 447,84 1,41 0,16






ferdighetsnivåStorbritannia (England og Nord-Irland) Lavere enn nivå 1 252 1 158 304 109 153,09 3,27 0,37Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 1 1 231 4 651 901 195 242,22 13,13 0,67Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 2 3 048 11 765 332 258 829,83 33,21 0,96Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 3 3 192 12 715 700 269 053,29 35,90 0,97Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 4 1 023 4 363 078 195 369,97 12,32 0,67Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 5 60 270 327 47 283,17 0,76 0,17Sverige Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Sverige Lavere enn nivå 1 185 220 441 15 635,70 3,68 0,33Sverige Nivå 1 360 573 730 28 865,57 9,58 0,61Sverige Nivå 2 1 220 1 740 652 46 009,42 29,08 1,02Sverige Nivå 3 1 907 2 488 441 47 288,28 41,57 0,90Sverige Nivå 4 737 890 961 31 022,72 14,88 0,57Sverige Nivå 5 61 71 698 9 370,09 1,20 0,22Tsjekkia Ikke klassifisert 21 45 916 14 373,73 0,62 0,19Tsjekkia Lavere enn nivå 1 76 113 532 19 835,26 1,54 0,31Tsjekkia Nivå 1 592 758 894 46 829,39 10,26 0,73Tsjekkia Nivå 2 2 219 2 771 702 78 623,63 37,48 1,63Tsjekkia Nivå 3 2 603 3 065 139 76 995,59 41,45 1,44Tsjekkia Nivå 4 569 610 251 39 168,08 8,25 0,80Tsjekkia Nivå 5 23 29 678 10 104,47 0,40 0,22Tyskland Ikke klassifisert 86 792 352 84 865,80 1,48 0,16Tyskland Lavere enn nivå 1 151 1 759 470 151 198,08 3,28 0,38Tyskland Nivå 1 691 7 640 696 330 042,83 14,24 0,71Tyskland Nivå 2 1 772 18 208 123 377 369,63 33,93 1,02Tyskland Nivå 3 2 111 19 544 635 386 884,83 36,42 0,94Tyskland Nivå 4 625 5 455 282 235 172,08 10,17 0,61Tyskland Nivå 5 29 256 983 54 456,51 0,48 0,16USA Ikke klassifisert 112 8 597 754 1 203 387,98 4,23 0,59USA Lavere enn nivå 1 166 7 957 184 804 481,55 3,92 0,46USA Nivå 1 667 27 561 942 1 152 563,46 13,57 0,68USA Nivå 2 1 659 66 126 771 1 670 068,94 32,55 1,17USA Nivå 3 1 787 69 511 060 1 734 117,98 34,22 0,97USA Nivå 4 583 22 106 485 1 247 908,34 10,88 0,67USA Nivå 5 36 1 283 177 263 030,28 0,63 0,18Østerrike Ikke klassifisert 105 103 201 9 042,92 1,83 0,16Østerrike Lavere enn nivå 1 110 138 480 13 399,73 2,45 0,32Østerrike Nivå 1 588 724 973 27 071,21 12,84 0,66Østerrike Nivå 2 1 831 2 099 406 38 941,09 37,18 0,87Østerrike Nivå 3 2 007 2 106 055 40 957,20 37,29 0,88Østerrike Nivå 4 473 460 466 21 388,81 8,15 0,45Østerrike Nivå 5 17 14 760 3 833,17 0,26 0,09

Figur 7.3. Gjennomsnittlig skår for tallforståelse, etter land. 2012

Tallforsåelse StandardfeilOECD-snitt 269 0,2Australia 268 0,9Østerrike 275 0,9Belgia (Flandern) 280 0,8Canada 265 0,7Kypros 265 0,8Tsjekkia 276 0,9Danmark 278 0,7Storbritannia (England og Nord-Irland) 262 1,1Estland 273 0,5Finland 282 0,7Frankrike 254 0,6Tyskland 272 1,0Irland 256 1,0Italia 247 1,1Japan 288 0,7Nederland 280 0,7Norge 278 0,8Polen 260 0,8Korea 263 0,7Slovakia 276 0,8Spania 246 0,6Sverige 279 0,8USA 253 1,2



Figur 7.4. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter land. 2012. Prosent




ferdighetsnivåBelgia (Flandern) Ikke klassifisert 479 213 266 10 050,49 5,15 0,24Belgia (Flandern) Lavere enn nivå 1 164 122 182 9 688,44 2,95 0,31Belgia (Flandern) Nivå 1 546 430 477 18 303,97 10,40 0,54Belgia (Flandern) Nivå 2 1 454 1 146 352 26 086,43 27,70 0,72Belgia (Flandern) Nivå 3 1 940 1 522 627 27 356,32 36,80 0,92Belgia (Flandern) Nivå 4 799 637 488 20 293,98 15,41 0,66Belgia (Flandern) Nivå 5 80 65 651 7 198,91 1,59 0,23Canada Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Canada Lavere enn nivå 1 2 070 1 410 644 56 606,07 6,03 0,30Canada Nivå 1 4 962 3 893 007 91 750,37 16,65 0,45Canada Nivå 2 8 944 7 516 195 107 401,95 32,15 0,52Canada Nivå 3 8 021 7 616 044 122 510,62 32,57 0,66Canada Nivå 4 2 446 2 647 783 69 550,77 11,32 0,39Canada Nivå 5 240 297 394 26 863,60 1,27 0,18Danmark Ikke klassifisert 42 13 925 2 294,36 0,38 0,06Danmark Lavere enn nivå 1 308 123 726 7 957,00 3,41 0,27Danmark Nivå 1 825 392 899 14 394,75 10,83 0,55Danmark Nivå 2 2 236 1 115 148 22 122,56 30,73 0,76Danmark Nivå 3 2 724 1 380 712 22 555,86 38,05 0,74Danmark Nivå 4 1 076 541 694 16 153,09 14,93 0,50Danmark Nivå 5 118 60 982 6 283,46 1,68 0,24Estland Ikke klassifisert 46 3 429 561,43 0,38 0,06Estland Lavere enn nivå 1 190 21 602 1 530,77 2,41 0,23Estland Nivå 1 916 106 500 3 216,95 11,88 0,54Estland Nivå 2 2 796 324 203 4 883,73 36,18 0,62Estland Nivå 3 2 870 340 308 4 653,31 37,97 0,57Estland Nivå 4 760 93 139 3 012,56 10,39 0,40Estland Nivå 5 54 6 982 973,95 0,78 0,19Finland Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Finland Lavere enn nivå 1 127 109 026 7 484,04 3,12 0,25Finland Nivå 1 504 339 710 14 571,77 9,71 0,54Finland Nivå 2 1 583 1 025 158 20 620,38 29,32 0,68Finland Nivå 3 2 133 1 343 344 22 635,82 38,42 0,79Finland Nivå 4 989 602 715 16 145,28 17,24 0,61Finland Nivå 5 128 76 955 6 793,52 2,20 0,29Frankrike Ikke klassifisert 86 338 367 36 302,23 0,84 0,09Frankrike Lavere enn nivå 1 606 3 637 762 121 539,75 9,08 0,35Frankrike Nivå 1 1 243 7 587 105 191 045,78 18,94 0,61Frankrike Nivå 2 2 308 13 536 112 225 794,45 33,80 0,71Frankrike Nivå 3 2 117 11 632 622 194 549,37 29,05 0,59Frankrike Nivå 4 593 3 108 947 112 079,59 7,76 0,33Frankrike Nivå 5 41 208 653 27 949,65 0,52 0,11Irland Ikke klassifisert 20 14 065 3 427,00 0,47 0,11Irland Lavere enn nivå 1 393 212 167 14 101,57 7,09 0,51Irland Nivå 1 1 056 541 738 17 172,38 18,09 0,82Irland Nivå 2 2 256 1 138 119 21 392,57 38,01 0,92Irland Nivå 3 1 764 862 890 19 459,25 28,82 0,88Irland Nivå 4 457 208 657 9 849,00 6,97 0,57Irland Nivå 5 37 16 732 2 894,79 0,56 0,14Italia Ikke klassifisert 32 257 006 64 434,69 0,65 0,16Italia Lavere enn nivå 1 328 3 152 338 211 728,02 8,01 0,62Italia Nivå 1 971 9 320 247 354 519,79 23,67 1,02Italia Nivå 2 1 809 15 270 117 369 605,49 38,79 1,08Italia Nivå 3 1 237 9 593 743 339 868,80 24,37 0,99Italia Nivå 4 232 1 692 327 131 257,87 4,30 0,38Italia Nivå 5 12 84 052 27 138,36 0,21 0,08Japan Ikke klassifisert 105 1 001 823 98 154,37 1,24 0,12Japan Lavere enn nivå 1 55 953 760 140 738,92 1,18 0,22Japan Nivå 1 346 5 652 498 318 502,42 6,97 0,54Japan Nivå 2 1 445 22 741 123 512 369,33 28,05 0,78Japan Nivå 3 2 305 35 433 238 592 461,96 43,71 0,84Japan Nivå 4 941 14 062 347 431 620,71 17,35 0,69Japan Nivå 5 81 1 214 448 135 702,56 1,50 0,24Korea Ikke klassifisert 16 92 630 25 022,27 0,27 0,07Korea Lavere enn nivå 1 308 1 446 686 84 294,40 4,18 0,32Korea Nivå 1 1 002 5 096 217 169 135,01 14,73 0,58Korea Nivå 2 2 619 13 616 892 228 877,19 39,35 1,02Korea Nivå 3 2 280 11 987 017 216 777,98 34,64 0,91Korea Nivå 4 429 2 281 657 124 909,74 6,59 0,54Korea Nivå 5 14 80 909 22 821,77 0,23 0,09Kypros Ikke klassifisert 661 104 785 2 226,60 17,69 0,38Kypros Lavere enn nivå 1 191 19 997 1 592,03 3,38 0,32Kypros Nivå 1 662 71 581 3 036,46 12,09 0,67Kypros Nivå 2 1 679 188 265 3 956,08 31,79 0,90Kypros Nivå 3 1 499 168 341 3 785,41 28,42 0,83Kypros Nivå 4 342 37 429 2 073,71 6,32 0,43Kypros Nivå 5 19 1 898 493,60 0,32 0,12






ferdighetsnivåNederland Ikke klassifisert 87 252 344 18 459,80 2,26 0,17Nederland Lavere enn nivå 1 143 390 011 31 437,15 3,49 0,32Nederland Nivå 1 476 1 082 795 46 673,08 9,70 0,61Nederland Nivå 2 1 469 3 144 806 64 890,73 28,18 0,82Nederland Nivå 3 2 111 4 396 035 70 819,99 39,39 0,92Nederland Nivå 4 819 1 744 296 54 525,79 15,63 0,62Nederland Nivå 5 66 150 254 18 918,99 1,35 0,21Norge Ikke klassifisert 181 73 763 5 032,53 2,25 0,15Norge Lavere enn nivå 1 186 142 401 9 690,25 4,34 0,34Norge Nivå 1 461 335 975 14 746,05 10,23 0,51Norge Nivå 2 1 397 933 556 20 644,50 28,44 0,79Norge Nivå 3 1 957 1 226 916 20 487,23 37,37 0,79Norge Nivå 4 851 514 408 15 359,60 15,67 0,66Norge Nivå 5 94 55 736 5 454,27 1,70 0,28Polen Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Polen Lavere enn nivå 1 419 1 582 118 87 101,28 5,92 0,40Polen Nivå 1 1 478 4 696 189 147 282,90 17,56 0,64Polen Nivå 2 3 461 10 068 562 198 481,52 37,65 0,90Polen Nivå 3 3 113 8 145 396 179 200,64 30,46 0,94Polen Nivå 4 832 2 068 974 101 387,40 7,74 0,52Polen Nivå 5 64 180 748 34 204,59 0,68 0,14Slovakia Ikke klassifisert 21 10 488 2 538,43 0,27 0,07Slovakia Lavere enn nivå 1 222 133 694 9 883,48 3,45 0,33Slovakia Nivå 1 609 399 341 17 514,39 10,32 0,55Slovakia Nivå 2 1 874 1 245 294 28 061,65 32,17 0,86Slovakia Nivå 3 2 309 1 592 891 28 441,88 41,15 1,03Slovakia Nivå 4 647 458 503 18 852,47 11,84 0,67Slovakia Nivå 5 41 30 782 5 095,55 0,80 0,16Spania Ikke klassifisert 84 237 761 38 358,73 0,76 0,12Spania Lavere enn nivå 1 651 2 962 675 132 258,75 9,53 0,47Spania Nivå 1 1 286 6 564 767 180 052,28 21,11 0,67Spania Nivå 2 2 369 12 457 196 217 947,49 40,07 0,92Spania Nivå 3 1 434 7 607 226 180 580,47 24,47 0,73Spania Nivå 4 225 1 229 758 78 379,60 3,96 0,33Spania Nivå 5 5 32 179 13 647,66 0,10 0,07Storbritannia (England og Nord-Irland) Ikke klassifisert 86 497 769 56 447,84 1,41 0,16Storbritannia (England og Nord-Irland) Lavere enn nivå 1 541 2 244 973 137 869,78 6,34 0,46Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 1 1 659 6 301 776 219 779,44 17,79 0,87Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 2 3 061 11 830 025 251 207,74 33,40 1,00Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 3 2 640 10 562 687 281 586,72 29,82 1,03Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 4 834 3 659 894 183 492,50 10,33 0,74Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 5 71 325 285 53 289,04 0,92 0,19Sverige Ikke klassifisert 0 0 0,00 0,00 0,00Sverige Lavere enn nivå 1 210 262 497 16 884,55 4,39 0,36Sverige Nivå 1 383 617 640 31 863,34 10,32 0,69Sverige Nivå 2 1 206 1 715 209 43 206,75 28,65 1,10Sverige Nivå 3 1 738 2 277 574 42 740,84 38,05 1,10Sverige Nivå 4 833 998 150 30 922,99 16,67 0,62Sverige Nivå 5 99 114 853 11 662,72 1,92 0,26Tsjekkia Ikke klassifisert 21 45 916 14 373,73 0,62 0,19Tsjekkia Lavere enn nivå 1 101 128 314 19 756,22 1,74 0,31Tsjekkia Nivå 1 669 822 250 45 279,71 11,12 0,78Tsjekkia Nivå 2 2 117 2 568 148 71 689,50 34,73 1,24Tsjekkia Nivå 3 2 476 2 984 633 76 328,33 40,36 1,28Tsjekkia Nivå 4 673 781 975 46 800,13 10,57 0,74Tsjekkia Nivå 5 44 63 874 17 211,37 0,86 0,28Tyskland Ikke klassifisert 86 792 352 84 865,80 1,48 0,16Tyskland Lavere enn nivå 1 206 2 418 927 196 309,75 4,51 0,39Tyskland Nivå 1 680 7 450 808 315 287,68 13,89 0,66Tyskland Nivå 2 1 644 16 607 512 389 707,59 30,95 0,82Tyskland Nivå 3 2 003 18 734 878 381 792,50 34,92 0,90Tyskland Nivå 4 771 6 982 835 247 021,36 13,01 0,64Tyskland Nivå 5 76 670 228 84 916,54 1,25 0,19USA Ikke klassifisert 112 8 597 754 1 203 387,98 4,23 0,59USA Lavere enn nivå 1 426 18 493 619 1 151 333,32 9,10 0,62USA Nivå 1 983 39 820 690 1 394 421,37 19,60 0,79USA Nivå 2 1 684 66 314 735 1 857 988,88 32,64 1,01USA Nivå 3 1 360 52 693 157 1 590 983,86 25,94 0,83USA Nivå 4 409 15 895 886 988 674,17 7,82 0,56USA Nivå 5 36 1 328 532 240 048,37 0,65 0,16Østerrike Ikke klassifisert 105 103 201 9 042,92 1,83 0,16Østerrike Lavere enn nivå 1 146 192 092 15 959,35 3,40 0,33Østerrike Nivå 1 499 613 498 27 534,03 10,86 0,60Østerrike Nivå 2 1 621 1 871 316 40 588,20 33,14 0,86Østerrike Nivå 3 1 974 2 098 260 41 038,74 37,15 0,96Østerrike Nivå 4 718 707 444 25 485,55 12,53 0,57Østerrike Nivå 5 67 61 530 7 979,81 1,09 0,16



Figur 7.5. Gjennomsnittlig skår for problemløsning, etter land. 2012

Land N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårPolen 5 992,00 13 430 499,77 172 025,00 274,92 1,33Irland 4 092,00 2 015 267,55 22 202,63 276,80 1,01USA 4 103,00 162 571 388,20 1 607 425,76 277,44 1,15Estland 5 235,00 630 550,22 3 933,37 277,62 1,01Storbritannia (England og Nord-Irland) 7 322,00 29 667 611,58 197 182,24 280,33 0,93Belgia (Flandern) 4 186,00 3 277 370,02 19 947,05 280,76 0,82Slovakia 3 537,00 2 451 923,34 28 195,03 281,08 0,82Canada 21 189,00 19 194 405,73 92 284,54 282,29 0,67Tyskland 4 541,00 43 360 301,41 356 425,60 282,58 1,04OECD-snitt 282,83 0,22Korea 4 540,00 24 138 813,09 192 047,08 282,97 0,79Tsjekkia 4 675,00 5 532 710,57 68 578,59 282,99 1,10Danmark 6 098,00 3 102 099,33 12 263,08 283,08 0,68Østerrike 3 855,00 4 135 358,95 35 537,53 283,98 0,73Nederland 4 548,00 9 660 394,37 47 461,61 286,40 0,76Norge 4 342,00 2 765 575,13 15 661,70 286,49 0,57Sverige 3 963,00 5 260 981,39 30 679,49 287,77 0,65Finland 4 503,00 2 847 991,45 16 222,84 289,37 0,83Japan 3 307,00 50 175 718,13 800 613,88 294,03 1,19

Figur 7.6. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter land. 2012. Prosent




ferdighetsnivåBelgia (Flandern) Ikke klassifisert 1 277 860 672 19 947,05 20,80 0,48Belgia (Flandern) Lavere enn nivå 1 763 614 474 21 097,19 14,85 0,58Belgia (Flandern) Nivå 1 1 571 1 234 850 26 382,82 29,84 0,76Belgia (Flandern) Nivå 2 1 539 1 189 480 25 489,61 28,75 0,76Belgia (Flandern) Nivå 3 313 238 566 12 824,23 5,77 0,40Canada Ikke klassifisert 5 494 4 186 661 92 284,54 17,91 0,39Canada Lavere enn nivå 1 4 407 3 504 786 79 642,13 14,99 0,44Canada Nivå 1 8 237 7 088 670 116 165,02 30,32 0,66Canada Nivå 2 7 096 6 928 259 106 705,22 29,63 0,51Canada Nivå 3 1 448 1 672 691 66 258,71 7,15 0,39Danmark Ikke klassifisert 1 230 526 988 12 263,08 14,52 0,34Danmark Lavere enn nivå 1 1 128 505 133 14 774,51 13,92 0,56Danmark Nivå 1 2 454 1 193 514 21 452,95 32,89 0,79Danmark Nivå 2 2 134 1 173 716 20 181,02 32,34 0,74Danmark Nivå 3 382 229 736 11 669,15 6,33 0,40Estland Ikke klassifisert 2 397 265 613 3 933,37 29,64 0,44Estland Lavere enn nivå 1 1 057 123 416 3 374,24 13,77 0,54Estland Nivå 1 2 169 260 192 4 803,70 29,03 0,71Estland Nivå 2 1 699 208 238 4 227,04 23,24 0,59Estland Nivå 3 309 38 704 2 018,90 4,32 0,44Finland Ikke klassifisert 961 648 918 16 222,84 18,56 0,46Finland Lavere enn nivå 1 591 385 738 14 493,01 11,03 0,51Finland Nivå 1 1 591 1 008 915 21 763,95 28,85 0,76Finland Nivå 2 1 850 1 161 279 19 006,85 33,21 0,71Finland Nivå 3 472 292 060 12 541,63 8,35 0,59Irland Ikke klassifisert 1 891 979 100 22 202,63 32,70 0,74Irland Lavere enn nivå 1 760 375 855 17 694,30 12,55 0,71Irland Nivå 1 1 791 882 104 19 336,71 29,46 0,86Irland Nivå 2 1 346 663 208 17 929,08 22,15 0,78Irland Nivå 3 195 94 101 7 798,29 3,14 0,31Japan Ikke klassifisert 1 971 30 883 520 800 613,88 38,10 0,99Japan Lavere enn nivå 1 385 6 140 125 378 415,24 7,57 0,62Japan Nivå 1 1 055 16 001 036 504 793,47 19,74 0,79Japan Nivå 2 1 424 21 345 268 547 944,43 26,33 0,76Japan Nivå 3 444 6 689 289 314 576,03 8,25 0,49Korea Ikke klassifisert 2 127 10 463 195 192 047,08 30,24 0,56Korea Lavere enn nivå 1 635 3 375 125 136 365,41 9,75 0,47Korea Nivå 1 1 921 10 241 407 201 787,92 29,60 0,89Korea Nivå 2 1 756 9 278 146 190 297,97 26,81 0,78Korea Nivå 3 229 1 244 134 94 258,92 3,60 0,33Nederland Ikke klassifisert 622 1 500 147 47 461,61 13,44 0,43Nederland Lavere enn nivå 1 634 1 391 583 50 135,41 12,47 0,56Nederland Nivå 1 1 739 3 633 351 63 783,08 32,56 0,74Nederland Nivå 2 1 815 3 823 425 66 861,08 34,26 0,75Nederland Nivå 3 361 812 036 41 439,49 7,28 0,42Norge Ikke klassifisert 786 517 180 15 661,70 15,75 0,48Norge Lavere enn nivå 1 533 375 806 14 957,42 11,45 0,58Norge Nivå 1 1 622 1 044 510 22 336,62 31,82 0,80Norge Nivå 2 1 857 1 145 936 19 975,06 34,91 0,85Norge Nivå 3 331 199 323 10 851,75 6,07 0,37Polen Ikke klassifisert 3 374 13 311 487 172 025,00 49,78 0,64Polen Lavere enn nivå 1 1 164 3 221 708 119 623,44 12,05 0,63Polen Nivå 1 2 296 5 073 103 145 412,64 18,97 0,72






ferdighetsnivåPolen Nivå 2 2 026 4 107 495 135 164,90 15,36 0,66Polen Nivå 3 506 1 028 195 69 592,21 3,84 0,33Slovakia Ikke klassifisert 2 186 1 419 070 28 195,03 36,66 0,73Slovakia Lavere enn nivå 1 514 345 515 16 384,93 8,93 0,50Slovakia Nivå 1 1 649 1 114 312 26 104,18 28,79 0,91Slovakia Nivå 2 1 231 881 084 22 049,45 22,76 0,72Slovakia Nivå 3 144 111 012 9 944,78 2,87 0,29Storbritannia (England og Nord-Irland) Ikke klassifisert 1 570 5 754 797 197 182,24 16,25 0,56Storbritannia (England og Nord-Irland) Lavere enn nivå 1 1 421 5 356 357 229 054,79 15,12 0,83Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 1 3 087 11 993 813 260 751,85 33,86 1,03Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 2 2 421 10 316 740 255 256,12 29,12 0,87Storbritannia (England og Nord-Irland) Nivå 3 393 2 000 702 127 386,83 5,65 0,46Sverige Ikke klassifisert 506 724 942 30 679,49 12,11 0,51Sverige Lavere enn nivå 1 522 786 259 27 115,25 13,14 0,54Sverige Nivå 1 1 362 1 842 095 44 189,02 30,77 0,79Sverige Nivå 2 1 654 2 107 518 39 592,92 35,21 0,87Sverige Nivå 3 425 525 110 23 330,48 8,77 0,56Tsjekkia Ikke klassifisert 1 427 1 862 400 68 578,59 25,18 0,93Tsjekkia Lavere enn nivå 1 726 954 978 55 111,24 12,91 0,90Tsjekkia Nivå 1 1 775 2 126 729 75 832,67 28,76 1,29Tsjekkia Nivå 2 1 745 1 962 037 69 903,40 26,53 1,10Tsjekkia Nivå 3 430 488 967 37 531,89 6,61 0,64Tyskland Ikke klassifisert 924 10 297 239 356 425,60 19,19 0,66Tyskland Lavere enn nivå 1 716 7 715 333 338 416,24 14,38 0,76Tyskland Nivå 1 1 668 16 341 105 383 494,46 30,45 0,79Tyskland Nivå 2 1 733 15 653 720 356 092,09 29,17 0,84Tyskland Nivå 3 423 3 650 143 180 949,38 6,80 0,55USA Ikke klassifisert 907 40 572 986 1 607 425,76 19,97 0,79USA Lavere enn nivå 1 785 32 098 311 1 550 850,98 15,80 0,86USA Nivå 1 1 707 67 221 688 1 714 977,25 33,09 0,95USA Nivå 2 1 351 52 895 374 1 677 575,53 26,04 0,92USA Nivå 3 260 10 356 016 751 191,17 5,10 0,41Østerrike Ikke klassifisert 1 275 1 511 982 35 537,53 26,77 0,63Østerrike Lavere enn nivå 1 475 559 187 25 501,76 9,90 0,55Østerrike Nivå 1 1 585 1 742 579 38 749,55 30,86 0,91Østerrike Nivå 2 1 545 1 589 149 35 191,12 28,14 0,81Østerrike Nivå 3 250 244 444 15 653,73 4,33 0,37



Figur 7.7. Gjennomsnittlig skår for leseferdighet, etter land og alder. 2012

Land Alder N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårBelgia (Flandern) 16-24 år 931,00 607 997,33 5 863,16 285,03 1,64Belgia (Flandern) 16-65 år 4 053,00 3 316 778,67 11 267,11 273,73 0,88Canada 16-24 år 4 620,00 4 029 919,97 8 404,28 275,69 1,28Canada 16-65 år 22 063,00 19 351 146,87 8 404,28 272,85 0,61Danmark 16-24 år 1 064,00 624 440,38 3 709,36 276,06 1,32Danmark 16-65 år 6 222,00 2 990 721,34 4 233,62 269,69 0,68Estland 16-24 år 1 346,00 159 536,61 1 475,25 287,07 1,28Estland 16-65 år 6 240,00 733 197,55 1 563,41 273,45 0,80Finland 16-24 år 895,00 595 046,98 5 421,19 296,71 1,86Finland 16-65 år 4 569,00 2 901 862,02 5 421,19 285,67 0,77Frankrike 16-24 år 1 095,00 6 873 449,74 52 698,94 275,03 1,29Frankrike 16-65 år 5 812,00 32 837 752,11 61 722,34 259,44 0,62Irland 16-24 år 753,00 519 982,84 6 536,79 270,57 1,82Irland 16-65 år 5 210,00 2 460 320,47 7 355,93 265,69 0,99Italia 16-24 år 524,00 5 649 535,97 66 342,35 260,80 2,72Italia 16-65 år 4 065,00 33 463 288,16 92 899,24 248,74 1,15Japan 16-24 år 770,00 11 381 204,82 128 787,53 299,42 1,56Japan 16-65 år 4 403,00 68 676 210,02 166 487,77 295,72 0,71Korea 16-24 år 1 066,00 5 705 448,01 55 039,49 292,94 1,72Korea 16-65 år 5 585,00 28 803 929,85 59 624,89 268,53 0,64Kypros 16-24 år 651,00 101 891,73 2 021,37 267,14 1,67Kypros 16-65 år 3 741,00 385 619,54 2 634,37 269,29 0,87Nederland 16-24 år 887,00 1 854 717,13 22 909,63 294,61 1,64Nederland 16-65 år 4 196,00 9 053 479,73 30 558,67 281,83 0,83Norge 16-24 år 964,00 589 683,43 4 554,43 275,04 1,43Norge 16-65 år 3 983,00 2 619 308,65 5 839,36 279,19 0,74Polen 16-24 år 4 473,00 4 727 565,57 26 401,09 281,48 1,07Polen 16-65 år 4 893,00 22 014 421,43 26 401,09 263,77 0,68Slovakia 16-24 år 1 135,00 684 257,21 7 473,59 276,00 1,61Slovakia 16-65 år 4 567,00 3 176 248,19 7 563,27 273,38 0,71Spania 16-24 år 991,00 3 674 079,74 54 556,98 263,88 1,57Spania 16-65 år 4 980,00 27 179 721,85 74 307,52 250,15 0,78Storbritannia (England og Nord-Irland) 16-24 år 1 219,00 6 220 989,35 36 315,28 265,69 2,28Storbritannia (England og Nord-Irland) 16-65 år 7 587,00 28 703 650,92 47 961,03 273,92 1,07Sverige 16-24 år 842,00 1 109 352,90 12 715,39 282,76 1,68Sverige 16-65 år 3 627,00 4 876 570,38 12 715,39 278,43 0,79Tsjekkia 16-24 år 1 478,00 1 204 986,16 28 277,94 280,53 2,11Tsjekkia 16-65 år 4 603,00 6 144 208,72 28 608,57 272,73 0,99Tyskland 16-24 år 1 063,00 8 428 289,23 92 645,67 278,91 1,61Tyskland 16-65 år 4 316,00 44 436 899,27 117 334,80 268,08 0,95USA 16-24 år 813,00 35 689 364,03 778 799,32 271,53 2,00USA 16-65 år 4 085,00 158 857 255,79 1 211 649,44 269,42 1,08Østerrike 16-24 år 892,00 894 911,76 10 406,13 277,72 1,47Østerrike 16-65 år 4 133,00 4 649 228,07 12 677,54 267,86 0,77



Figur 7.8. Gjennomsnittlig skår for tallforståelse, etter land og alder. 2012

Land Alder N VektetStandardfeil,


skår Standardfeil,

gjennomsnittligskårBelgia (Flandern) 16-24 år 931,00 607 997,33 5 863,16 282,82 1,74Belgia (Flandern) 16-65 år 4 053,00 3 316 778,67 11 267,11 279,94 0,90Canada 16-24 år 4 620,00 4 029 919,97 8 404,28 268,27 1,55Canada 16-65 år 22 063,00 19 351 146,87 8 404,28 264,61 0,78Danmark 16-24 år 1 064,00 624 440,38 3 709,36 273,09 1,54Danmark 16-65 år 6 222,00 2 990 721,34 4 233,62 279,36 0,79Estland 16-24 år 1 346,00 159 536,61 1 475,25 278,54 1,22Estland 16-65 år 6 240,00 733 197,55 1 563,41 271,94 0,60Finland 16-24 år 895,00 595 046,98 5 421,19 284,77 1,83Finland 16-65 år 4 569,00 2 901 862,02 5 421,19 281,71 0,81Frankrike 16-24 år 1 095,00 6 873 449,74 52 698,94 263,36 1,55Frankrike 16-65 år 5 812,00 32 837 752,11 61 722,34 252,27 0,69Irland 16-24 år 753,00 519 982,84 6 536,79 257,87 2,25Irland 16-65 år 5 210,00 2 460 320,47 7 355,93 255,11 1,03Italia 16-24 år 524,00 5 649 535,97 66 342,35 251,30 2,63Italia 16-65 år 4 065,00 33 463 288,16 92 899,24 246,42 1,13Japan 16-24 år 770,00 11 381 204,82 128 787,53 283,21 2,29Japan 16-65 år 4 403,00 68 676 210,02 166 487,77 288,99 0,77Korea 16-24 år 1 066,00 5 705 448,01 55 039,49 280,92 1,91Korea 16-65 år 5 585,00 28 803 929,85 59 624,89 259,91 0,74Kypros 16-24 år 651,00 101 891,73 2 021,37 264,21 2,07Kypros 16-65 år 3 741,00 385 619,54 2 634,37 264,75 0,88Nederland 16-24 år 887,00 1 854 717,13 22 909,63 285,40 1,76Nederland 16-65 år 4 196,00 9 053 479,73 30 558,67 279,31 0,84Norge 16-24 år 964,00 589 683,43 4 554,43 270,93 1,73Norge 16-65 år 3 983,00 2 619 308,65 5 839,36 279,96 0,87Polen 16-24 år 4 473,00 4 727 565,57 26 401,09 268,59 1,11Polen 16-65 år 4 893,00 22 014 421,43 26 401,09 257,87 0,99Slovakia 16-24 år 1 135,00 684 257,21 7 473,59 277,98 1,76Slovakia 16-65 år 4 567,00 3 176 248,19 7 563,27 275,34 0,87Spania 16-24 år 991,00 3 674 079,74 54 556,98 255,15 1,72Spania 16-65 år 4 980,00 27 179 721,85 74 307,52 244,56 0,69Storbritannia (England og Nord-Irland) 16-24 år 1 219,00 6 220 989,35 36 315,28 256,53 2,60Storbritannia (England og Nord-Irland) 16-65 år 7 587,00 28 703 650,92 47 961,03 262,85 1,12Sverige 16-24 år 842,00 1 109 352,90 12 715,39 278,21 1,73Sverige 16-65 år 3 627,00 4 876 570,38 12 715,39 279,24 1,00Tsjekkia 16-24 år 1 478,00 1 204 986,16 28 277,94 277,99 1,64Tsjekkia 16-65 år 4 603,00 6 144 208,72 28 608,57 275,29 0,98Tyskland 16-24 år 1 063,00 8 428 289,23 92 645,67 275,10 1,81Tyskland 16-65 år 4 316,00 44 436 899,27 117 334,80 271,08 1,05USA 16-24 år 813,00 35 689 364,03 778 799,32 249,42 2,19USA 16-65 år 4 085,00 158 857 255,79 1 211 649,44 253,60 1,19Østerrike 16-24 år 892,00 894 911,76 10 406,13 279,27 1,63Østerrike 16-65 år 4 133,00 4 649 228,07 12 677,54 274,23 0,90

Figur 7.9. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter land og alder. 2012. Prosent

Land Alder Ferdighetsnivå N Vektet Standardfeil, antall



Belgia (Flandern) 16 -24 Ikke klassifisert 93 45 848 5 170,28 7,23 0,81Belgia (Flandern) 16 -24 Lavere enn nivå 1 69 44 173 5 174,78 6,97 1,07Belgia (Flandern) 16 -24 Nivå 1 281 181 826 9 891,02 28,67 2,03Belgia (Flandern) 16 -24 Nivå 2 444 292 050 10 241,02 46,05 1,88Belgia (Flandern) 16 -24 Nivå 3 107 70 309 6 535,73 11,09 1,42Belgia (Flandern) 16 -65 Ikke klassifisert 1 184 814 824 18 104,84 23,26 0,52Belgia (Flandern) 16 -65 Lavere enn nivå 1 694 570 301 20 543,55 16,28 0,69Belgia (Flandern) 16 -65 Nivå 1 1 291 1 053 024 24 403,87 30,05 0,79Belgia (Flandern) 16 -65 Nivå 2 1 095 897 430 23 478,21 25,61 0,84Belgia (Flandern) 16 -65 Nivå 3 206 168 257 11 221,14 4,80 0,39Canada 16 -24 Ikke klassifisert 460 297 036 28 622,69 7,37 0,71Canada 16 -24 Lavere enn nivå 1 524 366 697 27 773,13 9,10 0,81Canada 16 -24 Nivå 1 1 528 1 302 854 50 661,25 32,33 1,90Canada 16 -24 Nivå 2 1 748 1 661 423 48 993,75 41,23 1,66Canada 16 -24 Nivå 3 360 401 909 33 779,91 9,97 1,01Canada 16 -65 Ikke klassifisert 5 034 3 889 625 83 116,72 20,10 0,43Canada 16 -65 Lavere enn nivå 1 3 883 3 138 089 73 196,44 16,22 0,51Canada 16 -65 Nivå 1 6 709 5 785 816 100 062,04 29,90 0,66Canada 16 -65 Nivå 2 5 348 5 266 836 93 230,88 27,22 0,58Canada 16 -65 Nivå 3 1 089 1 270 782 56 388,53 6,57 0,38Danmark 16 -24 Ikke klassifisert 95 48 686 4 889,97 7,77 0,78Danmark 16 -24 Lavere enn nivå 1 81 45 277 5 468,49 7,23 1,09Danmark 16 -24 Nivå 1 364 216 717 10 283,86 34,59 2,28Danmark 16 -24 Nivå 2 446 265 624 10 237,26 42,40 2,03Danmark 16 -24 Nivå 3 83 50 212 5 421,49 8,01 1,07Danmark 16 -65 Ikke klassifisert 1 135 478 301 11 619,84 15,93 0,38Danmark 16 -65 Lavere enn nivå 1 1 046 459 856 13 815,21 15,32 0,59Danmark 16 -65 Nivå 1 2 090 976 797 18 629,77 32,53 0,73






Danmark 16 -65 Nivå 2 1 688 908 092 17 954,09 30,24 0,77Danmark 16 -65 Nivå 3 299 179 524 10 267,14 5,98 0,43Estland 16 -24 Ikke klassifisert 83 9 823 985,01 6,13 0,60Estland 16 -24 Lavere enn nivå 1 110 13 181 1 207,67 8,23 1,19Estland 16 -24 Nivå 1 477 56 401 2 158,70 35,20 2,21Estland 16 -24 Nivå 2 562 66 277 2 204,82 41,37 2,05Estland 16 -24 Nivå 3 123 14 540 1 260,90 9,08 1,10Estland 16 -65 Ikke klassifisert 2 314 255 790 3 858,71 34,76 0,53Estland 16 -65 Lavere enn nivå 1 948 110 236 3 152,27 14,98 0,56Estland 16 -65 Nivå 1 1 692 203 791 4 332,21 27,69 0,68Estland 16 -65 Nivå 2 1 137 141 961 3 473,36 19,29 0,60Estland 16 -65 Nivå 3 186 24 164 1 554,09 3,28 0,43Finland 16 -24 Ikke klassifisert 39 28 890 4 673,48 4,86 0,79Finland 16 -24 Lavere enn nivå 1 31 21 372 4 087,77 3,59 0,91Finland 16 -24 Nivå 1 267 176 736 9 130,54 29,70 1,94Finland 16 -24 Nivå 2 454 299 701 10 897,22 50,37 2,07Finland 16 -24 Nivå 3 105 68 348 6 086,56 11,49 1,77Finland 16 -65 Ikke klassifisert 922 620 028 15 964,96 21,37 0,54Finland 16 -65 Lavere enn nivå 1 560 364 366 14 381,27 12,56 0,62Finland 16 -65 Nivå 1 1 324 832 179 20 548,54 28,68 0,83Finland 16 -65 Nivå 2 1 396 861 577 17 224,13 29,69 0,82Finland 16 -65 Nivå 3 367 223 712 10 636,68 7,71 0,57Irland 16 -24 Ikke klassifisert 92 62 395 7 313,84 11,98 1,41Irland 16 -24 Lavere enn nivå 1 73 51 679 6 478,36 9,92 1,54Irland 16 -24 Nivå 1 285 197 028 10 344,21 37,82 2,61Irland 16 -24 Nivå 2 265 185 071 10 131,96 35,53 2,55Irland 16 -24 Nivå 3 38 24 733 4 512,18 4,75 1,21Irland 16 -65 Ikke klassifisert 1 799 916 705 20 292,20 37,06 0,81Irland 16 -65 Lavere enn nivå 1 687 324 175 15 283,66 13,11 0,75Irland 16 -65 Nivå 1 1 506 685 076 16 480,98 27,70 0,84Irland 16 -65 Nivå 2 1 081 478 137 14 925,38 19,33 0,68Irland 16 -65 Nivå 3 157 69 368 6 204,21 2,80 0,34Japan 16 -24 Ikke klassifisert 199 3 043 363 194 000,27 26,37 1,71Japan 16 -24 Lavere enn nivå 1 39 679 992 117 551,86 5,89 1,21Japan 16 -24 Nivå 1 174 2 527 532 196 530,36 21,90 2,23Japan 16 -24 Nivå 2 291 4 115 655 215 193,05 35,67 2,54Japan 16 -24 Nivå 3 81 1 172 282 123 945,25 10,16 1,26Japan 16 -65 Ikke klassifisert 1 772 27 840 157 730 070,82 40,05 1,05Japan 16 -65 Lavere enn nivå 1 346 5 460 133 347 938,24 7,85 0,67Japan 16 -65 Nivå 1 881 13 473 504 478 639,99 19,38 0,82Japan 16 -65 Nivå 2 1 132 17 229 614 470 520,74 24,78 0,73Japan 16 -65 Nivå 3 362 5 517 007 292 670,98 7,94 0,52Korea 16 -24 Ikke klassifisert 59 345 793 45 884,62 6,06 0,81Korea 16 -24 Lavere enn nivå 1 25 149 460 32 017,83 2,62 0,66Korea 16 -24 Nivå 1 297 1 592 485 89 742,99 27,91 2,08Korea 16 -24 Nivå 2 584 3 055 698 100 324,68 53,56 2,12Korea 16 -24 Nivå 3 101 562 013 73 623,06 9,85 1,46Korea 16 -65 Ikke klassifisert 2 068 10 117 402 182 666,70 35,01 0,63Korea 16 -65 Lavere enn nivå 1 610 3 225 665 134 072,26 11,16 0,56Korea 16 -65 Nivå 1 1 624 8 648 923 182 773,47 29,93 0,90Korea 16 -65 Nivå 2 1 172 6 222 449 160 501,40 21,53 0,75Korea 16 -65 Nivå 3 128 682 121 64 039,62 2,36 0,30Nederland 16 -24 Ikke klassifisert 45 109 608 14 563,89 5,84 0,78Nederland 16 -24 Lavere enn nivå 1 45 96 341 14 362,69 5,13 1,14Nederland 16 -24 Nivå 1 279 577 291 27 950,10 30,76 2,01Nederland 16 -24 Nivå 2 428 880 451 32 084,83 46,91 1,98Nederland 16 -24 Nivå 3 98 213 135 21 674,85 11,36 1,48Nederland 16 -65 Ikke klassifisert 577 1 390 539 48 997,12 14,98 0,53Nederland 16 -65 Lavere enn nivå 1 589 1 295 241 49 081,75 13,95 0,66Nederland 16 -65 Nivå 1 1 460 3 056 061 58 361,95 32,92 0,84Nederland 16 -65 Nivå 2 1 387 2 942 974 62 161,38 31,70 0,92Nederland 16 -65 Nivå 3 263 598 901 36 361,50 6,45 0,49Norge 16 -24 Ikke klassifisert 59 37 402 4 244,64 6,29 0,71Norge 16 -24 Lavere enn nivå 1 62 41 446 5 246,81 6,97 1,05Norge 16 -24 Nivå 1 310 189 814 8 742,51 31,90 1,84Norge 16 -24 Nivå 2 464 278 008 9 896,66 46,72 1,88Norge 16 -24 Nivå 3 82 48 390 4 609,62 8,13 1,02Norge 16 -65 Ikke klassifisert 727 479 778 15 191,32 17,85 0,56Norge 16 -65 Lavere enn nivå 1 471 334 360 14 347,67 12,44 0,69Norge 16 -65 Nivå 1 1 312 854 695 20 511,94 31,80 0,90Norge 16 -65 Nivå 2 1 393 867 928 17 624,81 32,29 0,95Norge 16 -65 Nivå 3 249 150 933 9 501,78 5,62 0,43Polen 16 -24 Ikke klassifisert 927 947 259 37 528,03 20,04 0,77Polen 16 -24 Lavere enn nivå 1 539 540 020 27 612,42 11,42 0,74Polen 16 -24 Nivå 1 1 372 1 447 252 42 627,40 30,61 1,06Polen 16 -24 Nivå 2 1 310 1 432 475 47 489,27 30,30 1,21Polen 16 -24 Nivå 3 325 360 560 28 500,83 7,63 0,93Polen 16 -65 Ikke klassifisert 2 447 12 364 228 162 340,16 56,16 0,74






Polen 16 -65 Lavere enn nivå 1 625 2 681 688 114 427,63 12,18 0,74Polen 16 -65 Nivå 1 925 3 625 850 136 354,24 16,47 0,82Polen 16 -65 Nivå 2 716 2 675 020 122 847,17 12,15 0,76Polen 16 -65 Nivå 3 181 667 635 62 118,16 3,03 0,33Slovakia 16 -24 Ikke klassifisert 163 93 126 7 428,40 13,57 1,09Slovakia 16 -24 Lavere enn nivå 1 92 54 749 6 245,90 7,98 1,15Slovakia 16 -24 Nivå 1 442 260 597 11 521,13 37,98 2,04Slovakia 16 -24 Nivå 2 398 248 887 11 027,76 36,27 1,69Slovakia 16 -24 Nivå 3 45 28 827 4 778,40 4,20 0,99Slovakia 16 -65 Ikke klassifisert 2 023 1 325 944 26 046,70 41,63 0,80Slovakia 16 -65 Lavere enn nivå 1 421 290 766 15 231,71 9,13 0,53Slovakia 16 -65 Nivå 1 1 206 853 715 22 814,13 26,81 0,95Slovakia 16 -65 Nivå 2 834 632 196 20 722,55 19,85 0,83Slovakia 16 -65 Nivå 3 99 82 185 8 683,74 2,58 0,30Spania 16 -65 Nivå 3 0 0 0,00 0,00 0,00Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -24 Ikke klassifisert 75 512 655 62 471,55 8,07 0,98Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -24 Lavere enn nivå 1 132 621 925 78 518,00 9,80 1,48Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -24 Nivå 1 511 2 521 363 122 486,72 39,71 2,49Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -24 Nivå 2 444 2 274 974 131 772,34 35,83 2,23Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -24 Nivå 3 69 417 915 68 169,14 6,58 1,38Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -65 Ikke klassifisert 1 495 5 242 142 186 315,76 18,03 0,64Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -65 Lavere enn nivå 1 1 289 4 734 432 204 878,94 16,28 0,94Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -65 Nivå 1 2 576 9 472 450 245 623,27 32,58 1,19Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -65 Nivå 2 1 978 8 041 766 219 862,29 27,66 0,97Storbritannia (England og Nord-Irland) 16 -65 Nivå 3 324 1 582 786 116 647,70 5,44 0,54Sverige 16 -24 Ikke klassifisert 34 53 080 9 574,70 4,78 0,86Sverige 16 -24 Lavere enn nivå 1 40 58 135 8 839,39 5,24 0,98Sverige 16 -24 Nivå 1 235 313 776 18 572,04 28,28 2,00Sverige 16 -24 Nivå 2 428 554 072 21 269,32 49,95 2,38Sverige 16 -24 Nivå 3 105 130 290 12 888,67 11,74 1,69Sverige 16 -65 Ikke klassifisert 472 671 862 30 207,07 13,78 0,62Sverige 16 -65 Lavere enn nivå 1 482 728 123 26 232,57 14,93 0,62Sverige 16 -65 Nivå 1 1 127 1 528 319 38 215,39 31,34 0,84Sverige 16 -65 Nivå 2 1 226 1 553 446 35 161,54 31,86 0,92Sverige 16 -65 Nivå 3 321 394 820 20 729,90 8,10 0,57Tsjekkia 16 -24 Ikke klassifisert 75 74 377 13 592,76 6,17 1,09Tsjekkia 16 -24 Lavere enn nivå 1 115 97 139 12 628,68 8,05 1,38Tsjekkia 16 -24 Nivå 1 469 374 513 24 296,93 31,04 2,71Tsjekkia 16 -24 Nivå 2 650 519 505 28 151,70 43,06 2,73Tsjekkia 16 -24 Nivå 3 171 140 887 17 398,63 11,68 1,61Tsjekkia 16 -65 Ikke klassifisert 1 352 1 788 024 63 889,42 28,89 1,03Tsjekkia 16 -65 Lavere enn nivå 1 611 857 838 53 789,92 13,86 1,10Tsjekkia 16 -65 Nivå 1 1 305 1 752 217 74 890,32 28,31 1,37Tsjekkia 16 -65 Nivå 2 1 095 1 442 531 64 606,36 23,31 1,17Tsjekkia 16 -65 Nivå 3 259 348 079 36 018,28 5,62 0,72Tyskland 16 -24 Ikke klassifisert 38 325 349 59 487,16 3,84 0,70Tyskland 16 -24 Lavere enn nivå 1 90 775 115 86 473,57 9,14 1,26Tyskland 16 -24 Nivå 1 338 2 785 091 132 024,41 32,84 1,74Tyskland 16 -24 Nivå 2 481 3 667 542 144 020,81 43,25 1,97Tyskland 16 -24 Nivå 3 122 927 075 90 534,16 10,93 1,79Tyskland 16 -65 Ikke klassifisert 886 9 971 889 343 639,08 22,07 0,75Tyskland 16 -65 Lavere enn nivå 1 626 6 940 218 321 895,05 15,36 0,87Tyskland 16 -65 Nivå 1 1 331 13 556 014 354 588,55 30,01 0,92Tyskland 16 -65 Nivå 2 1 252 11 986 178 326 982,15 26,53 0,86Tyskland 16 -65 Nivå 3 301 2 723 069 158 716,88 6,03 0,55USA 16 -24 Ikke klassifisert 88 4 920 864 535 619,84 13,00 1,43USA 16 -24 Lavere enn nivå 1 91 4 061 756 482 032,88 10,73 1,74USA 16 -24 Nivå 1 342 14 641 202 833 729,08 38,68 2,44USA 16 -24 Nivå 2 265 11 754 844 656 525,37 31,05 2,23USA 16 -24 Nivå 3 51 2 474 501 336 467,54 6,54 1,17USA 16 -65 Ikke klassifisert 819 35 652 121 1 452 194,48 21,57 0,88USA 16 -65 Lavere enn nivå 1 694 28 036 556 1 320 952,61 16,96 0,87USA 16 -65 Nivå 1 1 365 52 580 486 1 529 692,49 31,81 1,06USA 16 -65 Nivå 2 1 086 41 140 530 1 456 192,76 24,89 1,00USA 16 -65 Nivå 3 208 7 881 514 606 381,35 4,77 0,47Østerrike 16 -24 Ikke klassifisert 66 74 110 8 997,98 8,20 0,97Østerrike 16 -24 Lavere enn nivå 1 62 64 806 7 837,77 7,17 1,22Østerrike 16 -24 Nivå 1 303 306 304 15 928,15 33,91 2,12Østerrike 16 -24 Nivå 2 384 378 874 14 868,51 41,94 2,13Østerrike 16 -24 Nivå 3 84 79 289 7 960,12 8,78 1,18Østerrike 16 -65 Ikke klassifisert 1 209 1 437 872 35 874,35 30,31 0,75Østerrike 16 -65 Lavere enn nivå 1 414 494 382 24 437,06 10,42 0,65Østerrike 16 -65 Nivå 1 1 282 1 436 274 37 496,69 30,28 1,05Østerrike 16 -65 Nivå 2 1 161 1 210 275 31 675,58 25,51 0,79Østerrike 16 -65 Nivå 3 166 165 155 13 994,61 3,48 0,38



Figurregister 2.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet.

2012. Prosent ..............................................................................................................15 2.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter kjønn. 2012. Prosent....................16 2.3. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter alder. 2012. Prosent ....................16 2.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter utdanningsnivå. 2012. Prosent ....17 2.5. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter utdanningsnivå og fagfelt. 2012.................18 2.6. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter foreldrenes høyeste fullførte

utdanningsnivå. 2012. Prosent ....................................................................................19 2.7. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter innvandrerkategori. 2012.

Prosent ........................................................................................................................20 2.8. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter arbeidsmarkedsstatus. 2012.

Prosent ........................................................................................................................20 2.9. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter inntektsprosentil. 2012. Prosent...21 2.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter inntektsprosentil og utdanningsnivå. 2012.22 3.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse.

2012. Prosent ..............................................................................................................24 3.2. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter kjønn og utdanningsnivå. 2012 ..................25 3.3. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter kjønn. 2012. Prosent ...........................................................................................25 3.4. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter kjønn og alder. 2012. Prosent .............................................................................26 3.5. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter alder. 2012. Prosent ............................................................................................27 3.6. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter høyeste fullførte utdanning. 2012. Prosent..........................................................28 3.7. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter utdanningsnivå og fagfelt. 2012. Prosent ...28 3.8. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. 2012. Prosent ..............................29 3.9. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter innvandrerkategori. 2012. Prosent ......................................................................29 3.10. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent .................................................................30 3.11. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter alder og arbeidsmarkedsstatus. 2012.

Prosent ........................................................................................................................31 3.12. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter inntektsprosentil. 2012. Prosent ..........................................................................31 4.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning.

2012. Prosent ..............................................................................................................33 4.2. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter kjønn. 2012. Prosent ...........................................................................................34 4.3. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter alder. 2012. Prosent ............................................................................................34 4.4. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter høyeste fullførte utdanning. 2012. Prosent..........................................................35 4.5. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter foreldrenes utdanningsnivå. 2012. Prosent .........................................................35 4.6. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter innvandrerkategori. 2012. Prosent ......................................................................36 4.7. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent .................................................................36 4.8. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter arbeidsmarkedsstatus og alder. 2012. Prosent ...................................................37 4.9. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter innteksprosentil. 2012. Prosent ...........................................................................37 5.1. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter hovedaktivitet. 2012.........38 5.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent.......39 5.3. Andel på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent .......39 5.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent...40 5.5. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter yrkesgruppe. 2012. Prosent.........41 5.6. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter deltakelse i formell

utdanning. 2012...........................................................................................................41 5.7. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter nivå på igangværende

utdannelse. 2012.........................................................................................................42 5.8. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter grunn til deltakelse i

ikke-formell opplæring. 2012 .......................................................................................43 5.9. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter tid for deltakelse i ikke-

formell opplæring. 2012...............................................................................................43 5.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter grunn til at man ikke har

deltatt i opplæring. 2012..............................................................................................44



5.11. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter utdanningsnivå og deltakelse i ikke-formell opplæring. 2012 ....................................................................44

6.1. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter lesing av dokument- og prosatekst på jobb. 2012....................................................................................................................45

6.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter hvor ofte man leser brev og e-post på jobb. 2012. Prosent.........................................................................................46

6.3. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor ofte man skriver rapporter og fyller ut skjema på jobb. 2012 ..............................................................................................46

6.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter hvor ofte man leser brev og e-post på jobb. 2012. Prosent.........................................................................................47

6.5. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter tallarbeid utført på jobb. 2012 ....................48 6.6. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter hvor ofte man bruker kalkulator på jobb.

2012 ............................................................................................................................48 6.7. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter bruk av datamaskin på jobb.

2012. Prosent ..............................................................................................................49 6.8. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter dataferdighetsnivå som er

nødvendig på jobb. 2012. Prosent...............................................................................49 6.9. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor stor del av arbeidstiden man

samarbeider med kolleger. 2012 .................................................................................50 6.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor stor del av arbeidstiden man

organiserer egen tid. 2012...........................................................................................50 6.11. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter hvor stor del av arbeidstiden man

organiserer egen tid. 2012...........................................................................................51 7.1. Gjennomsnittlig skår for leseferdighet, etter land. 2012 ..............................................52 7.2 Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter land. 2012. Prosent .........53 7.3. Gjennomsnittlig skår for tallforståelse, etter land. 2012...............................................56 7.4. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter land. 2012. Prosent..........56 7.5. Gjennomsnittlig skår for problemløsning, etter land. 2012...........................................58 7.6. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter land. 2012. Prosent .....59 7.7. Gjennomsnittlig skår for leseferdighet, etter land og alder. 2012.................................60 7.8. Gjennomsnittlig skår for tallforståelse, etter land og alder. 2012 .................................60 7.9. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter land og alder. 2012.

Prosent ........................................................................................................................61



Tabellregister 1.1. Nøkkeltall fra undersøkelsen .........................................................................................8 2.1. Kort beskrivelse av nivåene i leseferdighet .................................................................14 2.2. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter kjønn. 2012................................................16 2.3. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter alder. 2012.................................................17 2.4. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter foreldrenes høyeste fullførte

utdanningsnivå. 2012 ..................................................................................................19 2.5. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter fødeland. 2012...........................................20 3.1. Kort beskrivelse av ferdighetsnivåene i tallforståelse ..................................................23 3.2. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter kjønn og alder. 2012 ..................................26 3.3. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter alder. 2012 .................................................27 3.4. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse blant innvandrere, etter fødeland. 2012...............30 4.1. Kort beskrivelse av ferdighetsnivåene i problemløsning i IKT-miljø.............................32 7.1. 10. prosentil, 90. prosentil og differanse i leseferdighet, etter land. 2012....................54 7.2. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet i PIAAC, ALL og IALS, etter land ........................55 7.3. 10. prosentil, 90. prosentil og differanse i tallforståelse, etter land. 2012 ....................57 7.4. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse i PIAAC og ALL, etter land ..................................57 2.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet.

2012. Prosent ..............................................................................................................64 2.2 Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter kjønn. 2012. Prosent....................64 2.3. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter alder. 2012. Prosent ....................65 2.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter foreldrenes høyeste fullførte

utdanningsnivå. 2012. Prosent ....................................................................................66 2.5. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter utdanningsnivå. 2012. Prosent ....66 2.6. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter utdanningsnivå og fagfelt. 2012.................66 2.7. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter innvandrerkategori. 2012.

Prosent ........................................................................................................................67 2.8. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter arbeidsmarkedsstatus. 2012.

Prosent ........................................................................................................................67 2.9. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter inntektsprosentil. 2012. Prosent...67 2.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter inntektsprosentil og utdanningsnivå. 2012.68 3.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse.

2012. Prosent ..............................................................................................................68 3.2. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter kjønn og utdanningsnivå. 2012 ..................68 3.3. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter kjønn. 2012. Prosent ...........................................................................................68 3.4. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter kjønn og alder. 2012. Prosent .............................................................................69 3.5. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter alder. 2012. Prosent ............................................................................................70 3.6. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. 2012. Prosent ..............................71 3.7. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter høyeste fullførte utdanning. 2012. Prosent..........................................................71 3.8. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter utdanningsnivå og fagfelt.. 2012. Prosent ..71 3.9. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter innvandrerkategori. 2012. Prosent ......................................................................72 3.10. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent .................................................................72 3.11. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter alder og arbeidsmarkedsstatus. 2012.

Prosent ........................................................................................................................72 3.12. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse,

etter inntektsprosentil. 2012. Prosent ..........................................................................73 4.1. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning.

2012. Prosent ..............................................................................................................73 4.2. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter kjønn. 2012. Prosent ...........................................................................................73 4.3. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter alder. 2012. Prosent ............................................................................................74 4.4. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter foreldrenes utdanningsnivå. 2012. Prosent .........................................................75 4.5. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter høyeste fullførte utdanning. 2012. Prosent..........................................................75 4.6. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter innvandrerkategori. 2012. Prosent ......................................................................75 4.7. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter arbeidsmarkedsstatus. 2012. Prosent .................................................................76 4.8. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter arbeidsmarkedsstatus og alder. 2012. Prosent ...................................................76 4.9. Andel av den norske voksenbefolkningen på hvert ferdighetsnivå i problemløsning,

etter innteksprosentil. 2012. Prosent ...........................................................................77



5.1. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter hovedaktivitet. 2012.........77 5.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent.......78 5.3. Andel på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent .......78 5.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter hovedaktivitet. 2012. Prosent...78 5.5. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter yrkesgruppe. 2012. Prosent.........79 5.6. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter deltakelse i formell

utdanning. 2012...........................................................................................................79 5.7. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter nivå på igangværende

utdannelse. 2012.........................................................................................................79 5.8. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter grunn til deltakelse i

ikke-formell opplæring. 2012 .......................................................................................79 5.9. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter tid for deltakelse i ikke-

formell opplæring. 2012...............................................................................................80 5.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter grunn til at man ikke har

deltatt i opplæring. 2012..............................................................................................80 5.11. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, etter utdanningsnivå og

deltakelse i ikke-formell opplæring. 2012 ....................................................................80 6.1. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter lesing av dokument- og prosatekst på

jobb. 2012....................................................................................................................80 6.2. Andel på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter hvor ofte man leser brev og e-

post på jobb. 2012. Prosent.........................................................................................81 6.3. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor ofte man skriver rapporter og fyller

ut skjema på jobb. 2012 ..............................................................................................81 6.4. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter hvor ofte man leser brev og e-

post på jobb. 2012. Prosent.........................................................................................81 6.5. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter tallarbeid utført på jobb. 2012 ....................82 6.6. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter hvor ofte man bruker kalkulator på jobb.

2012 ............................................................................................................................82 6.7. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter bruk av datamaskin på jobb.

2012. Prosent ..............................................................................................................82 6.8. Andel på hvert ferdighetsnivå i problemløsning etter dataferdighetsnivå som er

nødvendig på jobb. 2012. Prosent...............................................................................82 6.9. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor stor del av arbeidstiden man

samarbeider med kolleger. 2012 .................................................................................82 6.10. Gjennomsnittlig skår i leseferdighet, etter hvor stor del av arbeidstiden man

organiserer egen tid. 2012...........................................................................................82 6.11. Gjennomsnittlig skår i tallforståelse, etter hvor stor del av arbeidstiden man

organiserer egen tid. 2012...........................................................................................83 7.1. Gjennomsnittlig skår for leseferdighet, etter land. 2012 ..............................................83 7.2. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i leseferdighet, etter land. 2012. Prosent .........83 7.3. Gjennomsnittlig skår for tallforståelse, etter land. 2012...............................................85 7.4. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i tallforståelse, etter land. 2012. Prosent..........86 7.5. Gjennomsnittlig skår for problemløsning, etter land. 2012...........................................88 7.6. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter land. 2012. Prosent .....88 7.7. Gjennomsnittlig skår for leseferdighet, etter land og alder. 2012.................................90 7.8. Gjennomsnittlig skår for tallforståelse, etter land og alder. 2012 .................................91 7.9. Andel voksne på hvert ferdighetsnivå i problemløsning, etter land og alder. 2012.

Prosent ........................................................................................................................91

B

Avsender:Statistisk sentralbyrå

Postadresse:Postboks 8131 DepNO-0033 Oslo

Besøksadresse:Kongens gate 6, OsloOterveien 23, Kongsvinger

E-post: [email protected]: www.ssb.noTelefon: 62 88 50 00

ISBN 978-82-537-8759-6 (trykt)ISBN 978-82-537-8760-2 (elektronisk)ISSN 0806-2056

Design: Siri Boquist

Returadresse:Statistisk sentralbyråNO-2225 Kongsvinger

birgit bjørkeng (red.) - ssb

Documents