dagboklansering 23 august

Tirsdag 23. august kl 11.00 Lansering av mannskapsdagbøkene fra Roald Amundsens sydpolsekspedisjon

Frammuseet, Oslo

Dagbøkene er aldri publisert / / / Mer enn 2400 sider i åtte bind / / / Hundrevis av upubliserte fotografier og dokumenterFlere av dagbøkene har aldri tidligere vært tilgjengelig for aviser, forskere eller forfattere

Etterkommere av polfarerne leser fra dagbøkeneMulighet for samtaler med etterkommerne etter selve lanseringen

Thorvald Nilsen, nestkommanderende, 4. februar 1911Chefen, Prestrud og jeg var om bord paa ”Terra Nova”. Jeg maa tilstaa det saa ikke svært indbydende ut. Specielt hva bekvemligheder angaar. Hele bagbords række slaaet ind og erstattet med bord. Vi havde lunch derombord, og de var saa elskverdige at give os standen paa kronometrene, som de havde havt i New Zealand, men som vi ikke havde havt siden vi var paa Madeira. 3 av deres var oppe og saa paa huset, og efter hva de sagde var de imponert over hvordan det var. ”Fram” likte de vistnok ogsaa godt. De var forbauset over at hver mand havde sin egen lugar. ”Terra Nova” gikk herfra ved 3-tiden og skulde gaa til Cape North. Edward VII Land skulde de efter dette altsaa have opgivet. I dag gikk resten av hundene i land og vi har faaet det nogenlunde rent paa dæk.

Hjalmar Johansen, altmuligmann, 21. oktober 1911Nu er da sydpolspartiet reist afgårde. Prestrud, Jørgen, Lindstrøm og jeg residerer nu på Framheim alene. De reiste igår; Chefen, Bjaaland, Hassel, Helmer og Wisting med 4 slæder og 13 udsøgte hunde for hver, dobbelt rationer pemmikan til hundene og hermetikk til menneskene på turen til 80 gr i stedet for pemmikan, som man ikke har mer af end det, som er ude i marken. Bjaaland sagde til mig, at han syntes det var fælt, at de skulde reise fra en ”kar som mig”, som han smigrende udtrykte sig. Derved er intet at gjøre mente jeg, og derfor sidder jeg nu her i stedet for at dra til polen. Chefen har været høflig naturligvis hele tiden, men aldrig henvendt sig til mig uden høist nødvendig, og hele tiden har vi siddet klint op til hinanden vid bordet, ikke alene vid måltiderne, men også ellers om dagen, når vi har været nødt til at ha indearbeide.

Olav Bjaaland, snekker og skimaker, 12. juni 1910Hadde min fyrste rortørn i dag fraa kl. 3 - 4 fyrimiddag. Me gjeng i sudvest til SU, ja du kan tru at den gjorde nokle yndige svingar baade mot vest og sud, for Fram er sein aa venda da den løyp stadig over striken dersom ein ikkje støttar den i tide, men ein herleg time var de. Tenk, faa lov til aa styre Fram, den historiske tingesten som hev bringa lande so mykje ære. Trukje at lukka er tymra ind i kvar ein fatning. Stuerten deska up i dag med ein heil gris til middag i dag. Eg var med aa slagta den i gaar og du kan tru at den smaka. Desuten ein snaps og ei hall øl til mans forhøia nydelsen.

Hjalmar Johansensdagbøker

Hjalm

ar Johansens dagbøker

Sydpolsekspedisjonen 19

10

-12

Dolesti ommolor erorumque voluptia se consene stibus dolupta tiatempore necessequi doluptis dolum ute sunt hilluptis ped qui offi cip icaboriat mosapici to is et voleniatiur, sit, quo tessimet invendae natia porruptius cones et reic to es ma voluptatem doluptatur? Olupta que sant et pa id uta aut aliquia nditend esende pa vel id ullesti que vollabo restiur ad magnis rat laut re, sinci conseni moditem que non es estion ex ex et minveliquam re simi, ommolor alic te ped magnam, simusdanis earchicime dolutatibus ex et aceptatur?

Am, quia volum faccull uptatur sum dionsectorem vercieniatur sapellab idenem eturios rae omni offi ciligent quamus volest, totaturitiur autecus ciliquia qui blab ipicit atestrum qui nus ab is venduciustia quid qui volorio ipsust, to molenda cusciisitat aliqui consenimi, et, omnis quiam, nisi cor auditat rerit as corehendis id ut et adipissecto blabore, cum nobis sitaepedit quia nuste perum ipsunti sincto modit ut fugias quia quidelit, quunt.

Hjalmar Johansens dagbok fra Sydpolsekspedisjonen er den tredje i en lang rekke utgivelser. Den første var Amundsens dagbok fra Belgica-ekspedisjonen 1897–99. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket og de ulike eierne av polare dagbøker vil Frammuseet transkribere og publisere samtlige tilgjengelige dagbøker fra de norske polarekspedisjoner fra Fridtjof Nansens ferd over Grønland i 1888 til Nansens og Otto Sverdrups død i 1930. Frammuseets kommende dagbokutgivelser vil bl.a. inkludere seks dagbøker fra Første Framferd 1893-96, seks dagbøker fra Andre Framferd 1898 - 1902 og åtte dagbøker fra Sydpols-ekspedisjonen 1910 - 12. Alle dagbøkene vil fortløpende bli oversatt og utgitt på engelsk.

SYDPOLSEKSPEDISJONEN 1910 - 12

FRAMMUSEET PRESENTERER

Navn: Hjalmar JohansenAlder: 40Stilling: AltmuligmannNår: 1910 – 12Hvor: Antarktis

Ducia dent, autatur? Nistiam nempos et harcitibus ratur aperumquodi si dis verae. Aximusa nimporum re con etur soluptaquo incillu ptatemolenis velit alita sumquatem harita dia as ratus, cus aut ea volorpore prepe etus core volutem sitate volorem archilis magnia nati doluptam adis expedi odi con coraeptatur, cum autati dis sinus ulpa quatios sincilles sit alictur? Quis iunt quas unti ad ex elenis aut arum rem quam volupta quatiae doluptas autent venimin cus de ati comnia consequis perum quostotatur siminciis miliquae. Itat adicias ma nobis ex esera apicimus. Cum volorepeles evelendaes aut as sunt re vernatius.

Aximodit et repe la dolores dolutaque quo quia ne di dest quaestibus con prae pro endae milis eum repeles equiati sunt, quatet aut vid es eventi as volliam, quam facesto tatios is modi vidus delestrumque cum qui testotam et aborem. Et dernat. Num con core venem labore vent qui autest, ut volorecto mos molor sinulla utatium vella ne nam fugia veliassi nonsequ iaturit et mollorio offi ctur aligni volorias magnatu reribus eturia debis debit dicitio maio dolorporem. Ebis rest volest volorro te volest, sincima dolendit autecte voluptaque volor saecaerchit quiati omnimin cimincietur.

9 788282 350099Utgitt i samarbeid med

ny kode

Olav Bjaalandsdagbøker

Olav Bjaalands dagbøker


91

0-12

Olav Bjaaland var en av de første som ble rekruttert til Roald Amundsens sydpolsekspedisjon. Hans kontrakt ble signert i mars 1909, nesten ett og et halvt år før ekspedisjonen forlot Norge. Korte utdrag fra Bjaalands dagbøker fra Sydpolsekspedisjonen ble publisert i Syn og Segn på 1970-tallet. Det ga leserne mersmak. Det er derfor en stor glede for Frammuseet å endelig kunne presentere Bjaalands dagbøker i sin helhet.

I forbindelse med hundreårsjubileet for sydpolsekspedisjonen lanserer Frammuseet samtidig med denne ytterligere 13 dagbøker fra deltagerne på ekspedisjonen. Disse er av: Sverre Hassel, Oscar Wisting, Helmer Hanssen, Jørgen Stubberud, Hjalmar Johansen, Thorvald Nilsen, Kristian Prestrud, Hjalmar Fredrik Gjertsen, Martin Rønne, Ludvig Hansen og Alexander Kutschin. Den tyske oseanografen Adolf Schröer, som deltok i en kortere periode i 1910, og Christian Doxrud, som deltok fra 1912 – 1914, er også med i denne enestående samlingen av førstehåndskilder fra sydpolsekspedisjonen.



Navn: Olav BjaalandAlder: 37Stilling: Skimaker, snekker, deltager på sydpolspartietNår: 1910 – 12Hvor: Antarktis

Olav Bjaalands dagbøker er en fryd å lese, men han skriver på dialekt så alt er ikke like lett å forstå. Mange kjenner hans sitat fra ankomsten til Sydpolen; ”Her er slet som paa Morgedalskjønni og godt skiføre”. Dette er ikke hele sannheten. Bjaaland skriver om mange tunge dager på sledeekspedisjonen. Det var et forferdelig slit, mye dårlig vær og han var ofte sulten. Men han gjentar også ofte hvor godt han har det og hvor stolt han er over å ha muligheten til bl.a. å stå bak roret på Fram. Bjaalands dagbøker er ikke spesielt lange, men de er innholdsrike. Han tok mange fotografi er under ekspedisjonen, hvorav de fl este er gjengitt i denne boken.

Denne første publikasjonen av Olav Bjaalands dagbøker fra tredje Fram-ferd er illustrert med mer enn 200 fotografi er. Mange av disse er aldri tidligere publisert.

P R O D U S E R T AV

F R A M M U S E E T I S A M A R B E I D M E D

De 15 sydpolsdagbøkene er de første i en lang rekke med dagbokutgivelser fra Frammuseet. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket og andre eiere av dagbøker fra norsk polarhistorie, vil Frammuseet transkribere og utgi samtlige tilgjengelige dagbøker fra 1888 til 1940. Dette inkluderer alle dagbøkene til Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, og en rekke av de øvrige deltagerne på de ulike ekspedisjonene. Alle dagbøkene vil fortløpende bli oversatt og utgitt på engelsk.

9 788282 350150

Sverre Hassel, sledekjører, 15. desember 1911I eftermiddag var det festmiddag. Mine 5 biffstykker fra 80º ble servert, efterpå pemmikan på 4 stykker og derefter en kopp lind chokolade. Amundsen tok pipen frem, som han hittil ikke har benyttet og tok sin første røk på turen. Vi fikk tilsagn om at beholde våre ski og skistaver som erindring om turen. En av hundene, ”Helge”, ble slagtet i kveld. Jeg hugget øksen i hodet på den. Efter at vi hadde reist teltet i kveld satte vi opp det norske silkeflagg og Amundsen fotograferte oss andre 4 under flagget. I morgen kl. 6 fmd. cirkler vi inn polen. Wisting går 3 timer vest, Bjaaland 3 timer syd og jeg 3 timer øst. Vi planter hver et flagg. Til stangen er heftet en liten pose med kurs og dist. til Polheim, det lille Rønske tremannstelt, som vil bli oppsatt og efterlatt her.

Kristian Prestrud, førstestyrmann, 30. juli 1910I emd fik jeg vite noget, og det noget er vel det mest hei fallera jeg nogen har faat vite. Vi skal til Sydpolen. Well, I be dashed. Jeg kan i øieblikket ikke helt overse hva dette vil si for min fremtid, men et vet jeg, at det har sat al tidligere gjort beregning paa hovedet. Gjertsen og jeg blev indviet i planen oppe paa ”Ernst” i emd efterat vi først hadde undertegnet en taushetserklæring. Saa var da spørsmaalet om vi vilde gaa med. For Gjertsen var der jo ingensomhelst grund til at nøle tvert imot. For mig stillet jo saken sig noget annerledes. Jeg hadde min stilling at ta hensyn til. Saavidt jeg kunde forstaa var det meningen at jeg skulde være med paa landpartiet, og for det tilfelle var min permission for kort. Gi faen i permissionen sa Nilsen, og det gjorde jeg ogsaa. Det får briste eller bære. Blir jeg jaget, saa kan jeg iallefald briske mig med at jeg fikk sparken for en høist original forbrydelse. Jeg slo altsaa til og dermed kom jeg trods al stritten imot til at binde mig til en polarexpedition, ovenikjøpet til den diamentralt motsatte pol. Kom saa og fortæl mig at der ikke findes romantiserte episoder i livet nutildags. Hermed hadde jeg da ogsaa faat en fin forklaring paa alle de gaadefulde greier der foregikk om bord. Det blev pokker saa forstaaelig nu. Selv de 100 ubæster ute paa Fredriksholm hvis ombordkomst jeg hittil nærmest hadde betragtet som en slet spøk, forstod jeg nu, at der ikke var raad til at undgaa. Han faar tute med de bikjer man er iblandt, amen. Eliassen har faat sparken, og en mand fra Diesel ved navn Sundbeck er hyret i hans sted. Det er en stille og rolig fyr, men den mand kan sine ting, paa fingrene.

Sverre Hasselsdagbøker

Sverre Hassels dagbøker


91

0-12

Sverre Hassel har en sentral plass i norsk polarhistorie. Som deltager og altmuligmann på andre Fram-ferd med Otto Sverdrup og som hundekjører og medlem av polpartiet på Roald Amundsens sydpolsekspedisjon tilbrakte Hassel seks år i Arktis og Antarktis.

Enkelte sitater fra Sverre Hassels dagbok fra Sydpolsekspedisjonen har vært kjent gjennom tidligere polare biografi er, men er først nå tilgjengelig for publikum gjennom Frammuseets dagbokserie.

I forbindelse med hundreårsjubileet for Sydpolsekspedisjonen lanserer Frammuseet samtidig ytterligere 13 dagbøker fra ekspedisjonen. Disse er av: Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Oscar Wisting, Jørgen Stubberud, Hjalmar Johansen, Thorvald Nilsen, Kristian Prestrud, Hjalmar Fredrik Gjertsen, Martin Rønne, Ludvig Hansen og Alexander Kutschin. Den tyske oseanografen Adolf Schröer som deltok i en kortere periode i 1910 og Christian Doxrud som deltok fra 1912 – 1914 er også med i denne enestående samlingen av førstehåndskilder fra Sydpolsekspedisjonen.



Navn: Sverre HasselAlder: 34Stilling: Altmuligmann, deltager på sydpolspartietNår: 1910 – 12Hvor: Antarktis

Sverre Hassel var den mest erfarne hundekjøreren i Amundsens team. Amundsen ønsket ham med på ekspedisjonen og aller helst med på partiet som skulle erobre Sydpolen. Hassel ble derfor informert om ekspedisjonens mål før de fl este andre og spurt om han ville være en del av landpartiet. Det måtte han ta betenkningstid på. Hassel skriver kontinuerlig, helt fra Frams avreise fra Kristiansand i august 1910 til mannskapet er tilbake i Europa i 1912. Hassels dagbok er veldig interessant og forteller mye om ekspedisjonen vi ikke fi nner andre steder. Med sin lange erfaring fra Fram og Arktis er det en kritisk Hassel vi kan oppleve i sydpolsdagboken hans. Han er ikke bare kritisk til Amundsen, men også til fl ere av de andre som er med. Med tanke på de nære båndene vi vet eksisterte mellom Amundsen og Hassel senere i livet, er man tilbøyelig til å tro at dette er Hassels måte å avreagere på under ekspedisjonen.

Denne første publikasjon av Sverre Hassels dagbøker fra tredje Fram-ferd er illustrert med mer enn 120 fotografi er fra ekspedisjonen. Mange av disse er aldri tidligere publisert.


F R A M M U S E E TI S A M A R B E I D M E D

De 15 sydpolsdagbøkene er de første i en lang rekke med dagbokutgivelser fra Frammuseet. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket og andre eiere av dagbøker fra norsk polarhistorie, vil Frammuseet transkribere og utgi samtlige tilgjengelige dagbøker fra 1888 til 1940. Dette inkluderer alle dagbøkene til Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup, Roald Amundsen og en rekke av de øvrige deltagerne på de ulike ekspedisjonene. Alle dagbøkene vil bli oversatt og utgitt på engelsk.

9 788282 350136

Kristian Prestrudsdagbøker

Kristian Prestruds dagbøker


91

0-12

Kristian Prestruds dagbok fra Sydpolsekspedisjonen har aldri vært tilgjengelig som kildemateriale for noen av de mange bøker og artikler som er skrevet om Roald Amundsen og Sydpolsekspedisjonen. Frammuseet er derfor glad for å endelig kunne presentere dagboken til Frams førstestyrmann og lederen av ekspedisjonen til King Edward VII Land.

I forbindelse med hundreårsjubileet for Sydpolsekspedisjonen lanserer Frammuseet samtidig ytterligere 13 dagbøker fra Sydpolsekspedisjonen. Disse er av: Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel, Oscar Wisting, Jørgen Stubberud, Hjalmar Johansen, Thorvald Nilsen, Hjalmar Fredrik Gjertsen, Martin Rønne, Ludvig Hansen og Alexander Kutschin. Den tyske oseanografen Adolf Schröer som deltok i en kortere periode i 1910 og Christian Doxrud som deltok fra 1912 – 1914 er også med i denne enestående samlingen av førstehåndskilder fra Sydpolsekspedisjonen.



Navn: Kristian PrestrudAlder: 29Stilling: Førstestyrmann på Fram, leder av King Edward VII Land ekspedisjonenNår: 1910 – 12Hvor: Antarktis

Kristian Prestrud har en vakker håndskrift og skriver begeistret om det som skjer. Han blir spesielt ivrig når Amundsen innlemmer han i hemmeligheten om ekspedisjonens første mål; Sydpolen, og han skriver og fremfører egne sanger og vers for fremføring på spesielle høytidsdager. Han skriver helt fra Frams avreise fra Kristiania i juni 1910 til returen sommeren 1912, men enkelte deler av ekspedisjonen er helt eller delvis utelatt fra dagboken. Vi har derfor supplert denne utgivelsen med å legge inn Prestruds egne artikler fra Roald Amundsens bok Sydpolen og en kort biografi .

Denne første publikasjon av Kristian Prestruds dagbok fra tredje Fram-ferd er illustrert med mer enn 200 fotografi er. Mange av disse er aldri tidligere publisert.


F R A M M U S E E T

De 15 Sydpolsdagbøkene er de første i en lang rekke med dagbokutgivelser fra Frammuseet. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket og andre eiere av dagbøker fra norsk polarhistorie, vil Frammuseet transkribere og utgi samtlige tilgjengelige dagbøker fra 1888 til 1940. Dette inkluderer alle dagbøkene til Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen og en rekke av de øvrige mannskap på de ulike ekspedisjonene. Alle dagbøkene vil fortløpende bli oversatt og utgitt på engelsk.

9 788282 350556

Hjalmar Fredrik Gjertsen, andrestyrmann, mai 1910Da jeg meldte mig til tjeneste for Kaptein Amundsen, mottok han mig med den beskjed, at jeg straks maatte gaa paa Rigshospitalet. Paa Rigshospitalet? Det var ikke frit for, jeg studset litt. “ Meld Dem for Doktor Manthey og Doktor Gulbrandsen, saa vil de 2 gjøre en doktor ut av Dem”, sagde kapteinen. “Kirurg først og fremst, - det kan være godt at kunne bruke kniven”. Naa, dette var ordre, og grei ordre. ... Første dag jeg var paa “Rigsen” kom der en kone ditop. Hun hadde en forfærdelig værkefinger, som vi skar hul paa 3 steder, og konen hylte noe ganske forskrækkelig. Jeg var jo ikke vant til den slags lyder. Det gjorde en smule indtryk paa mig, og jeg spurte deltagende konen, om det gjorde ont. Jeg har havt 7 barn i mit liv, svarte konen, men vil heller ha et til straks end at gjøre om igjen dette med fingeren. En dag hadde jeg som “tandlæge” min første patient. Det var en gut i slyngelalderen, som skulde trække ut en jæksel. Jeg gik paa med dødsforagt, men vær muligens litt for haardhændt, tanden røk ialfald av (paa) 3 gange, før jeg fik lempet den ut. Gutten var ikke netop noe bli over min behandling. Jeg glemmer aldrig uttrykket i hans ansigt, da han vendte sig i stolen mot min lærerinde, pegte paa mig og fremstammede noen forargelige ord om at: ”Den tandlægen der trækker ut tænder, som om han aldrig skulde ha gjort det før!” Gutten hadde nok ret han.

Oscar Wisting, altmuligmann, 21. november 1911Vi har i aften slagtet ned 23 hunde som vi ikke kan kjøre med da vi ikke har mat nok til dem. Nu har 18 igjen til 3 sleder, 6 i hvert span. Jeg slagtet bare 4 stk. Hassel 9, Bjaaland 6 og Hanssen 4, de skal fores op til de andre og saa skal vi ha en suppe av dem. Det blev en lang dag, men det gik noksaa let aligevel, hundene er fremdeles i gaat hold og livlige, det var jo nogle av dem som var tynde, men i det store hele har de holdt sig godt. Vi kan nu se foran os den store slette vi skal kjøre paa og det vil nok gaa godt med 3 sleder og 6 hunde for hver av dem. Det var mange tunge kneiker at komme opover i dag, men vi overvant dem alle.

Martin Rønne, seilmaker, 18. november 1910Min hustrus fødselsdag. Frisk bris med klar luft saa Fram gjør 8 knob. Jo det gaar hurtig sydover saa Kapt Amundsen er i godt humør som altid, men han kommer paa dæk og ser Fram gjør god fart, uden motoren, da smiler han og ler ja det er en magesløs mand. Jeg har faret med 21 koffardis kapteiner og 8 orlogschefer men Kaptein Amundsen er no 1. Slæderne er færdig. Har i dag begynt med betrækker til soveposerne af fint dunlærred.

Hjalmar FredrikGjertsens dagbøker

Hjalm

ar Fredrik Gjertsens dagbøker


91

0-12

Med Hjalmar Fredrik Gjertsens dagbok fra Sydpolsekspedisjonen har alle offi serene på ekspedisjonen fått hver sin utgivelse. Roald Amundsens ble lansert på 100-årsdagen for Frams avreise fra hans hjem i Svartskog kvelden før 7. juni 2010, mens kaptein Thorvald Nilsens og førstestyrmann Kristian Prestruds gikk i trykken bare noen uker før Gjertsen.

Gjertsens håndskrevne dagbok har ikke tidligere vært tilgjengelig for forskere og biografer, slik fl ere av de andre har vært. Frammuseet er derfor glad for å endelig kunne presentere dagboken til Frams andrestyrmann og nestkommanderende for sjøpartiet tilgjengelig for alle.

I forbindelse med hundreårsjubileet for Sydpolsekspedisjonen lanserer Frammuseet samtidig ytterligere 13 dagbøker fra Sydpolsekspedisjonen. Disse er av: Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel, Oscar Wisting, Jørgen Stubberud, Hjalmar Johansen, Thorvald Nilsen, Kristian Prestrud, Martin Rønne, Ludvig Hansen og Alexander Kutschin. Den tyske oseanografen Adolf Schröer som deltok i en kortere periode i 1910 og Christian Doxrud som deltok fra 1912 – 1914 er også med i denne enestående samlingen av førstehåndskilder fra Sydpolsekspedisjonen.



Navn: Hjalmar Fredrik GjertsenAlder: 24Stilling: Andrestyrmann på Fram, nestkommanderende på SjøpartietNår: 1910 – 12Hvor: Antarktis

Hjalmar Fredrik Gjertsen skriver om gleder og skuffelser i forbindelse med Sydpolsekspedisjonen. Han fremstår som et begeistret og lojalt medlem av Amundsens menn. Det er morsomt å lese om da Amundsen sendte han på amputasjons- og tanntrekker kurs i Kristiania og man føler med han når han ikke fi kk være med i landpartiet pga manglende kvalifi serte navigatører blant Sjøpartiet. Da han mer enn en måned før de fl este andre ble fortalt om at ekspedisjonen først skulle sydover fortalte han det engang ikke til dagboken, i motsetning til de andre som fi kk denne nyheten på forhånd.

Denne første publikasjon av Hjalmar Fredrik Gjertsens dagbok fra tredje Fram-ferd er illustrert med mer enn 110 fotografi er og en rekke dokumenter relatert til ekspedisjonen. Mange av disse er aldri tidligere publisert.


F R A M M U S E E T

De 15 Sydpolsdagbøkene er de første i en lang rekke med dagbokutgivelser fra Frammuseet. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket og andre eiere av dagbøker fra norsk polarhistorie, vil Frammuseet transkribere og utgi samtlige tilgjengelige dagbøker fra 1888 til 1940. Dette inkluderer alle dagbøkene til Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen og en rekke av de øvrige mannskap på de ulike ekspedisjonene. Alle dagbøkene vil fortløpende bli oversatt og utgitt på engelsk.

9 788282 350174

MANNSKAPETS DAGBØKER

Mannskapets dagbøker


10

-14

SYDPOLSEKSPEDISJONEN 1910 - 14ADOLF SCHRÖER, LUDVIG HANSEN, MARTIN RØNNE,

ALEXANDER KUTSCHIN, OSCAR WISTING, HELMER HANSSEN, JØRGEN STUBBERUD OG CHRISTIAN DOXRUD


Denne samlingen av dagbøker fra hele åtte av mannskapet på Roald Amundsens sydpolsekspedisjon er unik. Her kan vi lese mange nye momenter fra ekspedisjonen som for oss var ukjent fra før.

Den tyske oseanografen Adolf Schröer var med på forberedelsene til det vitenskaplige arbeidet og deltok på reisen fra Kristiania til Bergen. Han har mye å fortelle om kjemien om bord og hvordan han ser på nordmenn til sjøs. Islosen og altmuligmannen Ludvig Hansen skriver om livet om bord og det oseanografi ske toktet. Seilmakeren Martin Rønne skriver om arbeidet sitt bak symaskinen og mye om hva Roald Amundsen foretar seg. Oseanografen Alexander Kutschin får med seg mer om perioden i Madeira enn de andre og ellers om arbeidet med det tekniske utstyret og de oseanografi ske undersøkelser. Oscar Wisting skriver daglig fra sledeekspedisjonen til Sydpolen og tilbake. Wistings kapittel er utvidet med utdrag fra hans bok 16 år med Roald Amundsen. Det er ukjent om Helmer Hanssen skrev dagbok og om han gjorde, hvor den befi nner seg. Vi har derfor gjengitt alt som omhandler sydpolsekspedisjonen fra hans bok Gjennom Isbaksen, da denne ikke lenger er tilgjengelig. Jørgen Stubberud skrev dagbok, men denne har et norsk tidsskrift rotet bort da de lånte den. Stubberud skrev imidlertid en beretning om sitt liv og virke. Vi har inkludert alt som han skrev om sydpolsekspedisjonen. Christian Doxrud er Frams ukjente kaptein. Han overtok ledelsen da Fram lå i Buenos Aires i påvente av ekspedisjonens fortsettelse nordover. Han tok også skuta til Colon. Deretter overtok Nilsen igjen kommandoen, mens Doxrud fortsatte som førstestyrmann. Doxruds dagbok beskriver denne perioden og Andreas Becks dødsfall.

I forbindelse med hundreårsjubileet for sydpolsekspedisjonen lanserer Frammuseet samtidig ytterligere seks dagbøker fra ekspedisjonen. Disse er av: Sverre Hassel, Olav Bjaaland, Hjalmar Johansen, Thorvald Nilsen, Kristian Prestrud og Hjalmar Fredrik Gjertsen.

Denne første utgivelse av mannskapets dagbøker fra tredje Fram-ferd er illustrert med hele xxx fotografi er. Mange av disse er aldri tidligere publisert


F R A M M U S E E T


Alexander Kutschin, oseanograf, 9 september 1910Om morgenen fikk vi en hest som ble forvandlet til hundemat. Rundt lunsjtid satt alle sammen og skrev brev. Kl. 6 om kvelden forberedte vi oss til å heise anker. Etter at alt var klart, måtte alle møte opp på dekk. Selv om lederen av ekspedisjonen var en veldig rolig person, virket han ganske bekymret denne gangen. “Mine herrer, jeg har tilkalt dere hit for å fortelle en svært viktig nyhet”, sa han, “planen til ekspedisjonen er forandret fullstendig. Jeg kunne ikke si det før av noen viktige grunner. Etter at amerikanerne har besøkt Nordpolen, nekter Stortinget å bekrefte sin støtte. Derfor har vi mistet interessen for turen vår til Nordpolen. Og nå skal vi isteden til Sydpolen. Den britiske ekspedisjonen ”Terra Nova”, under kommando av kaptein Scott, har også det samme målet og er allerede på vei dit. Det er akkurat det som fikk oss til å holde planen vår hemmelig. For å være sikker på dere, spør jeg om hvem av dere som har lyst til å bli med til Sydpolen.” Alle sammen svarte ”ja”, men til meg sa han at jeg uansett måtte være med, siden “Fram” om sommeren (november – desember) skulle utføre havforskning i den sørlige delen av Atlanterhavet. ”Og nå har dere litt tid igjen til å skrive ferdig brevene til familiene deres. Broren min skal til Norge i morgen og kan sende alle brevene fra Kristiania.” Denne nyheten overrasket alle sammen. Ingen mistenkte noe som helst. Det var bare Amundsen, Gjertsen, Nilsen og Prestrud som visste om dette. Dette var dårlige nyheter for meg. Den første tanken jeg fikk, handlet om foreldrene mine, som ventet på meg hjemme. Alle planene for fremtiden kollapset igjen. Men dysterheten gikk fort over. Og jeg fikk en slags rus. Jeg fikk nye tanker og planer om fremtiden, som var like fjerne fra de gamle, som Sydpolen er fra Nordpolen.

”Løft dit hode, du raske gut!Om et haab eller to blev brudt,Blinker et nyt i dit øie” - Husket jeg gamle Bjørnson.

Denne turen kommer til å bringe meg nærmere målet mitt, kommer til å sette meg på egne ben, tenkte jeg. Den skal gi meg en mulighet til å kjøpe mitt eget skip. Det skipet jeg vil ha. Og en mulighet til å jobbe selvstendig, uavhengig av de andre. Men hjemme er det far, mor og søstre. Nå er planen slik: vi skal gå til målet uten å stoppe noen andre steder. Til isbreene i Atlanterhavet, landet som heter Viktoria Land, kommer vi til i januar-februar 1911. Ti mennesker skal forlate skipet og gå til Sydpolen. Mens ”Fram” skal til Buenos Aires. Der skal vi utføre to havforskningsprosjekter. Våren 1912, skal de ti personene komme tilbake. Til den tiden er ”Fram” også tilbake. Og i slutten av 1912/begynnelsen av 1913 kommer vi til San Francisco. Det vil si at reisen min kommer til å vare ett og et halvt år til. Vi begynte å skrive brev. Siden de fleste av dem var ferdigskrevet, var det bare å skrive inn nyheten om det at vi skal til Sydpolen. ”Før vi skal nordover, skal vi ta en liten sving til Sydpolen”, skriver en mann til sin kone, uten å forklare noe mer. Kl. 9 heiste vi anker, sa farvel til Leon Amundsen og heiste seil. Det er mørkt. Overalt kan man se lysene på alle fiskebåtene. Bak oss er det merkelig med de spredte lysene på fjellet Funchal.

Farvel, Funchal og Madeira! Det eneste jeg ønsker nå, er lykke på reisen.

MANNSKAPETS DAGBØKER

Mannskapets dagbøker


10

-14

SYDPOLSEKSPEDISJONEN 1910 - 14ADOLF SCHRÖER, LUDVIG HANSEN, MARTIN RØNNE,

ALEXANDER KUTSCHIN, OSCAR WISTING, HELMER HANSSEN, JØRGEN STUBBERUD OG CHRISTIAN DOXRUD


Denne samlingen av dagbøker fra hele åtte av mannskapet på Roald Amundsens sydpolsekspedisjon er unik. Her kan vi lese mange nye momenter fra ekspedisjonen som for oss var ukjent fra før.

Den tyske oseanografen Adolf Schröer var med på forberedelsene til det vitenskaplige arbeidet og deltok på reisen fra Kristiania til Bergen. Han har mye å fortelle om kjemien om bord og hvordan han ser på nordmenn til sjøs. Islosen og altmuligmannen Ludvig Hansen skriver om livet om bord og det oseanografi ske toktet. Seilmakeren Martin Rønne skriver om arbeidet sitt bak symaskinen og mye om hva Roald Amundsen foretar seg. Oseanografen Alexander Kutschin får med seg mer om perioden i Madeira enn de andre og ellers om arbeidet med det tekniske utstyret og de oseanografi ske undersøkelser. Oscar Wisting skriver daglig fra sledeekspedisjonen til Sydpolen og tilbake. Wistings kapittel er utvidet med utdrag fra hans bok 16 år med Roald Amundsen. Det er ukjent om Helmer Hanssen skrev dagbok og om han gjorde, hvor den befi nner seg. Vi har derfor gjengitt alt som omhandler sydpolsekspedisjonen fra hans bok Gjennom Isbaksen, da denne ikke lenger er tilgjengelig. Jørgen Stubberud skrev dagbok, men denne har et norsk tidsskrift rotet bort da de lånte den. Stubberud skrev imidlertid en beretning om sitt liv og virke. Vi har inkludert alt som han skrev om sydpolsekspedisjonen. Christian Doxrud er Frams ukjente kaptein. Han overtok ledelsen da Fram lå i Buenos Aires i påvente av ekspedisjonens fortsettelse nordover. Han tok også skuta til Colon. Deretter overtok Nilsen igjen kommandoen, mens Doxrud fortsatte som førstestyrmann. Doxruds dagbok beskriver denne perioden og Andreas Becks dødsfall.

I forbindelse med hundreårsjubileet for sydpolsekspedisjonen lanserer Frammuseet samtidig ytterligere seks dagbøker fra ekspedisjonen. Disse er av: Sverre Hassel, Olav Bjaaland, Hjalmar Johansen, Thorvald Nilsen, Kristian Prestrud og Hjalmar Fredrik Gjertsen.

Denne første utgivelse av mannskapets dagbøker fra tredje Fram-ferd er illustrert med hele xxx fotografi er. Mange av disse er aldri tidligere publisert


F R A M M U S E E T


Ludvig Hansen, islos, januar 1912De 3 hadde vært østover til Kong Edwards land, og tatt observasjoner, og brakte stein fra landet med seg. Mens vi lå ved kanten kom den japanske sydpolekspedisjonen hertil. Det var en sneseil-skonnert med hjelpemaskin (damp), 28 manns besetning og like mange hunder hadde de. Skipet la til kanten og 12 mann gikk i land med hakker, spader og stenger, og begynte oppstigningen på selve barrieren. En zik-zak sti ble hugget ut, og så bragtes opp telt og noen saker for 2 mann som ble igjen der oppe for å observere. Så gikk skipet til Kong Edwards 7. land. Kapteinen med flere, var ombord her på besøk, likeså var en del av “Frams” mannskap ombord hos japanerne. De kommer nok ikke så snart til polen med de greierne og den måten de arbeidet på. Isen har gått ut litt om senn, så vi er nå kommet 5 kv.mil lengere inn, men har ennå 10 kv.mil til vi kommer dit vi lå i fjor. Vi venter nå hver dag at Amundsen skal komme fra polen. Har hatt storm av SW med snøkov, og da hele isen fra Hvalbukten kom i drift, måtte vi gå seil og stå til havs. Vi gikk NV over og brukte 2 døgn for å seile oss opp igjen. Da vi kom så nært, fikk vi se et norsk flagg på barrieren, og vi ante da at Amundsen var kommet tilbake. Isen var gått ut så vi komm inn så langt som i fjor. Straks etter vi hadde fått skuta fast, fikk vi se 8 mann med hunder og sleder komme mot skuta, og det ble glede blandt oss alle ombord. Straks etter stod kaptein Amundsen atter på “Frams” dekk, frisk som en fisk, etter å ha utført sitt store arbeide, Sydpolen.Så kom de over rekka, en for en. Helmer, Wisting, Bjaaland og de andre. Der ble en hilsen og en lykkeønskning uten like. Spørsmål og svar, og en glede uten like var det for alle atter å gjense sine kamerater. Dette var lørdags ettermiddag den 27. januar.

Den 26. var de kommet hjem fra polen med 11 hunder og 2 sleder. De hadde brukt 99 dager på turen. Rart nok hadde de kjørt fra Framheim på en fredag, kom til polen på en fredag, og var hjemme på Framheim også på en fredag.

Jørgen Stubberud, snekker, 16. desember 1911I overskyet, men fullt siktbart vær, brøt vi opp til vanlig tid og kom frem til «Framheim» ut på ettermiddagen. Huset var helt nedføket. Stuert Lindstrøm hadde da overlevd ensomheten, mens vi var ute på ekspedisjonen. Det hadde vært en lang ventetid, men han var herdet og godt trenet fra «Gjøa»-ekspedisjonen og Sverdrups ekspedisjon med «Fram» i 6 år. Og han var i godt humør da vi møttes igjen. Etter hjemkomsten tok vi det med ro. Vi feiret julaften i god, gammel norsk stil, slik som stuerten var vant til fra foregående ekspedisjoner. Noen dager etter feiringen av juledagene gikk vi – etter tidligere gitt ordre – i gang med kartlegging av Hvalbukta. Det viste seg heldigvis at vi kunne benytte sjøisen under 100 fot høye barrieren og kjøre med hundene foran sleden og distansehjulet festet til den. Det viste nøyaktig hver kvartmil. Vi siktet inn hver bukt under barrieren, og det lykkedes oss å få målt opp en 1000 meter lang grundlinje. Størstedelen av buktens østside ble avlagt, samt de mest fremtredende punkter rundt leiren. Men man måtte nesten snike seg til å få gjort noe. Og hver utflukt endte regelmessig med at instrumentene måtte bæres hjem, vel innsatt med fokksnø. – Men vi hadde en del arbeid igjen. Og det var å utforske en bukt som strakte seg inn i barrieren vest for «Framheim». Den endte i sydlig retning, antagelig inn i den kursen vi hadde tatt under den første starten mot polen. Den gang vi kom opp i et voldsomt sprekkterreng og måtte gå samme veien tilbake for å komme ut av uføret og inn i bedre isforhold, uten sprekker. Og med rett sydlig kurs lykkedes det også til slutt. Etter nærmere undersøkelser var det sannsynlig at fra den nedsynkende bukta med åpne sprekker og skjell som kom til syne at isen her var i bevegelse. For av og til hørte vi dumpe drønn lik kanonskudd. Men det kunne også være tilfelle at breen lå over land og presset ned mot bukta og ved en liten bevegelse slo store sprekker. Det var det resultat vi slo oss til tåls med. Vi kunne ikke oppdage antydning til land, bare isbreer så langt øyet rakk. Dette var det siste oppdrag vi hadde å utføre.

Christian Doxrud, kaptein, senere førstestyrmann, 31. august 1913Om menneskene ombord vil jeg endnu ikke uttale mig, kun kan jeg stadfæste, at Adolf Henrik Lindstrøm endnu ikke har vasket sig siden vi forlot Buenos Aires og Andreas Beck har foretatt den operation kun en gang i denne tid, og det hændte for et par dage siden, før vi kom ind i Sydost-passaten. Forøvrigt holder Lindstrøm vakt i maskinen og ynder særlig at bli kaldt Ingeniør. Naar vi tilfældigvis ringer stop med telegrafen paa hans vakt løper han op og purrer ut baade Kristensen og Sundbæck for at faa hjælp til at stoppe motoren, hvilket letvindt kan bli gjort av et barn efter 10 minutters instruktion. Lindstrøm er forresten stadig i et glimrende humør til alle tider tiltrods for at allesammen ærter ham paa den mest æggende maate.

Adolf Schroer, oseanograf, 13. juni 1910Fredag ettermiddag kom Amundsen og spurte hvordan man skulle innrette de osceanografiske journalene. Jeg laget da et skjema til han og ga han en av mine notisbøker hvor jeg hadde de forløpige innføringene, til dette brukte jeg en del av lørdag formiddag. Fredag kveld hadde vi forskjellig musikk: Prestrud spilte veldig vakkert mandolin, den tykke Beck fiolin, Kristensen trekkspill og Nilsen fløyte, den siste holder på å lære, noe som er ganske morsomt. Lørdag middag hjalp jeg til med middagsobservasjonene, på ettermiddagen kom en dampbåt fra Wilsonlinjen forbi og en russisk utvandrerdampbåt dro tett forbi. Akkurat kl. 12 var det kort tordenvær med tre heftige lyn og kjempestore regndråper. Vi hadde akkurat stilt oss opp med sekstanten og måtte raskest mulig flykte til navigasjonsrommet. På ettermiddagen måtte det første svinet til pers, det var blitt hentet fra bingen på formiddagen, og fikk lov til å gå rundt på dekk til det skulle slaktes.

dagboklansering 23 august

Documents