FET MENIGHETSBLAD NR. 1 2013 – ÅRGANG 590 3FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 592

Kaffelukt fra våpenhuset, dåpsfolk på veiut etter søndagens dåpsfestgudstjeneste.Menighetsbladet huker tak i organistenfør han forsvinner ut i vinterkulda.

Sindre bor på Oppsal i Oslo, er gift medSynnøve og er far til Erik på snart 2 år.Er nylig ansatt i en 50 % stilling somkantor/trosopplærer.

Hvordan havnet du egentlig i Fet?- Det var nok litt tilfeldig. Jeg hadde ingenkjennskap til kommunen på forhånd, bortsett fraat jeg en gang kjørte forbi et skilt der det sto”Fetsund”. Men så begynte jeg på musikkhøyskolen,og hadde da flere fag sammen med Jo, så da blevi jo litt kjent. Plutselig en dag hang det et opp-slag om et ledig vikariat i Fet. Og så hadde jeglyst til å prøve hvordan det var å være organist påheltid. Så slik havnet jeg altså i Fet, og fant fortut at jeg trivdes veldig godt med jobben.Jeg er veldig takknemlig forat det ordnet seg slikat jeg fikk anledning til å fortsette her,

Hva går jobben din ut på?- Konkrete prosjekter jeg jobber med er”Tårnagentene” og ”Lys våken” Trosopplæringfor barn og unge opp til 18 år.Kombinasjonen kantor/trosopplærer går veldiggreit. Fint å kombinere rollene, og jeg bruker mye

musikk i forbindelse med trosopplæringen.Vi har forøvrig begynt med ”ungdomskor” som enaktivitet konfirmantene kan velge.

Som ”fagmann” skulle jeg ha god kompetanse, forjeg er utdannet som faglærer i rytmisk musikk.I tillegg har jeg et år med videreutdanning i kirke-musikk.

Jeg synes selv det er spesielt morsomt å lage”band” f.eks. på konfirmantleire.Jobben min gjør at jeg kommer i kontakt medfolk, og det trives jeg med.

Spesielle ønsker?- Det hadde vært spennende å få i stand et ung-domskor, - som et tiltak for ungdom etter konfir-masjonstiden.Jeg kunne også tenke meg å få med noen flere

som kunne spille eller synge i kirken, deltaunder gudstjenestene. Kanskje noen kun-ne være med som forsangere? Det villevært fint!– og det er slett ikke ”skummelt” leggerhan til.

Sindre er også aktivt med i kulturlivet i Fet.Han har en 40 % stilling på kulturskolen,spesielt med pianoundervisning og han erogså engasjert i ”Ribbungprosjektet”- Jeg blir nok å se i kulissene underRibbungdagene, forteller han, og avsluttersamtalen med å si at han trives veldig godti Fet.

Tor Kristiansen

SindreDagens fortellinger om livet- en blogger forteller

Sindre, kona Synnøve og Erik på kirketrappa

Da jeg startet opp bloggen min i høst var detførst og fremst fordi jeg ønsket å utfordremeg selv på noe jeg ikke hadde gjort pålenge, nemlig å skrive. Til daglig er det krop-pen jeg bruker som uttrykksmiddel. Lønnen fårjeg fra Den Norske Opera og Ballett ogNasjonalballetten er min avdeling, i løpet av ar-beidsdagen tar jeg hverken i penn eller PC.Det faktum, kombinert med ni år mer eller min-dre i amme/småbarnståka, hvor konsentrasjonentil å fullføre en bok som ikke heter «Ludde oguflaksdagen» har vært fortrengt til fordel for kon-sentrasjonen til å prøve å være en ok forelder,gjorde at jeg nå følte for å røske litt opp i topp-eteasjen og samle meg til å skrive. Noe.Ettellerannet.

Jeg prøver fortsatt å være en ok forelder, men ung-ene er større og hverken ammes eller er våkne førhanen galer lengre. Jeg kan ikke skylde på amme-tåke nå. Jeg har egentlig alltid likt det. Både åskrive og lese.

Bloggen er en ikke-kommersiell hverdagsbloggsom ikke har som mål å vise fram hverken spesieltmange antrekk eller interiørbilder, men som førstog fremst dreier seg om hvordan det er å prøve åfinne balansen både på tåspissen i Nasjonal-balletten og i familielivet, og ikke minst balanse-punktet mellom karriere og familie.

Jevnlig dukker det opp debatter om blogging ogda spesielt rundt mammabloggerne og rosablog-gerne, og terskelen var relativt høy for å tre inn iet ukjent terreng. Hva var motivasjonen? Hva ermotivasjonen generelt for bloggere?Noe av det første mange unge bloggere finner ut avnår de møter sosiale medier, er at de kan værehvem de vil. Den typiske rosabloggeren er i denidentitetsskapende perioden mellom barn og vok-sen, og ser gjerne på seg selv som enpersoners re-alityserier. Som forfatteren av boken «Sosiale medier»Ida Jackson påpeker, krever det å planlegge enbloggpersona at man må ta bevisste valg om hvaslags rolle man vil ha i det offentlige rom, og mangeutelater bevisst negative hendelser fra livet sitt.

Kritikkverdig? Vel, det er vel ikke så unaturlig å øn-ske å dele det man har fått til. Men det er ikkevanskelig å kreere glansbilder. Og glansbilder ersikkert sanne. De er bare ikke hele virkeligheten.Men kan man kanskje si at overfladiske og rosen-røde mammablogger er en konsekvens av hensy-net til barna?

Familielivet har en plass i bloggen min og det ernaturlig å tenke over hvor grensene skal gå i for-hold til hva man skal utlevere. Som på flere områ-der i livet, tar jeg noen kalkulerte sjanser. Om ikkehopper i det, så går i det. Og skriver jeg om famili-eliv blir det naturlig å bruke bilder av egen familie.Jeg er jo stolt av dem. Jeg tror mange kjenner segigjen i vår hverdag. Det handler ikke om å skriveom det perfekte livet. Det handler om å skrive omhverdager. Jeg tror dessuten det er veldig mye arti-gere når man kan ane konturene av livet til men-neskene det dreier seg om når man leser en blogg.

Det kan være inspirerende å lese blogger ogher er et utvalg av mine favoritter:Mammablogg: Pias verden(www.piasverden.com)Hverdagsblogg: (www.hverdagentilkristin.blogg.no)Hageblogg: Moseplassen(www.moseplassen.com)Kristendom: Eyvind Skeies (www.eyvindskeie.no)Matblogg: Trines matblogg(www.trinesmatblogg.no)Min blogg: På bunnen av toppen(www.paabunnenavtoppen.blogspot.no)

Trude Støvind

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59 FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59 5

LLAA OOSSSS BBEE ……

I det siste året har jeg undretmeg over ordet og fenomenetfellesskap. Hva betyr det for ossmennesker anno 2013? For ikkemange tiår siden hadde vi etsamfunn hvor fellesskap var nød-vendig i forhold til å klare seg.Slik er det ikke i dag. Men klarervi oss uten fellesskap?

Når helseministeren skal leggefrem tiltak i forhold til folkehelsedenne våren er det nødvendig ålegge til rette for fellesskap i bådeby og bygd. I fellesskapet blir vibekreftet. Bekreftelse er like av-gjørende som mat og drikke. Vi ønsker Fet Frivillighets-sentral lykke til med det nye tilta-ket Åpent Hus på Herredshuset.

I dette nummeret har vi et stortinnslag om forandringene i våregudstjenester. Denne forandring-

en har til hensikt å øke antalldeltakere på gudstjenestene, ogfor å få flere til å komme må del-takerne oppleve fellesskap.Ansatte og menighetsråd ønskertilbakemeldinger på dette.Telefonnummer og e-post adresser står bakerst i bladet, deltakelse er nødvendig for åoppleve fellesskap.

Fellesskap kan også søkes på an-dre måter. Hva med å lage dinegen blogg? Eller gå inn på nettetå delta på en blogg. Mer om dettefinner du også i dette nummeret.

II DDEETTTTEE NNUUMMMMEERREETT

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør oss mot-løs; vi fikk fikk ånden som gir kraft, kjærlighetog visdom. 2.Tim. 1:7

..for gudstjenestelivet i våre menigheter

..for at våre pasienter får mot og styrke

FFRRAA PPRREEKKEESSTTOOLLEENN

For å leve lurt, er det optimale da en balansemellom væren og gjøren? Eller utfordrer de hver-andre såpass at det ene utelukker det andre.Neppe. Det henger sammen, noen ganger litt van-skelig å se sammenhengen.

Det er jo så mye som skulle vært gjort. Så gjør vimye, eller prøver å få gjort mye. Andre ganger erdet så mye en skulle ha vært. En god mor, datter,fadder, i ro, tilstede og betydd noe for andre - åvære mer tilstede i eget liv. Lista er lang. Beggelistene kan fort bli lange. Det er meningsfullt oggodt, både å være og å gjøre.

Vi er skapt av Gud i Guds bilde. Til å være og tilå gjøre. Bibelens skapelsesfortelling gir oss opp-gaven å være gode forvaltere. En svært altomfat-tende holdning og oppgave, både i vår gjøren ogværen. I fortellingen om Jesus liv i nye testamen-tet er det mange eksempler på hvordan han så ogmøtte enkeltmennesker; gjennom ord, handlingog holdning. Hvordan gjøre det gode?

Fortellingen fra Matteusevangeliet, om ”… detdere gjorde mot én av disse mine minste søsken,har dere gjort mot meg.” – er et godt eksempel.Om å gi mat til de som sulter, drikke til de tørste,ta imot de fremmede, kle de nakne, se til de sykeog besøke de som er i fengsel.

Vi trenger ikke lure lenge på hvordan leve lurt iforhold til å leve som skapte i Guds bilde.Sammenhengen mellom å være og å gjøre er der,en balanse som ligger i å være skapt i Guds bilde.

I en velsignelse heter det: Gud, velsign himmelen over oss, jorden under oss,ditt bilde dypt inni oss,dagen foran oss.

Å være skapt i Guds bilde, med Guds bilde i oss,er stort å tenke på. Jeg utfordres av det.

Å være, og å gjøre..fellesskapSide

En blogger forteller . . . . . . . . . . . . 2

Sindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Fra prekestolen . . . . . . . . . . . . . . . 5

Drømmegudstjeneste . . . . . . . . . . 6

Ny liturgisk musikk . . . . . . . . . . . 10

LysVåken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Tormod Karlsen . . . . . . . . . . . . . 12

Paul Gerhardt . . . . . . . . . . . . . . . 13

Fet skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . 14

Oppslagstavla . . . . . . . . . . . . . . . 18

Bibelstafetten . . . . . . . . . . . . . . . 20

Babysang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Slekters gang . . . . . . . . . . . . . . . 22

Klokkene kaller på deg . . . . . . . . 23

Harald Støvind

Inger Jeanette Enger

BB II BBEELLOORRDD

RREEDDAAKKTTØØRREENN HHAARR OORRDDEETT

I dette bladet er det lagtinn en giroblankett.

Med denne kan du gi engave til menigheten

På forhånd takk for gaven

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 596 FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59

Nye gudstjenester i Fet ogDalen menigheterFor nesten 10 år siden, i 2003tok Ungdommens kirkemøteopp saken ”Hva slags gudstje-neste vil vi ha?” Dette ble start-skuddet for Den norske kirkesgudstjenestreform. I årene etterfikk Kirkerådets Nemnd forgudstjenesteliv denne reform-prosessen som spesialoppdragog nedsatte fem underutvalg tilutviklingsarbeidet: underutvalgetfor inngang, forbønn og utgang,underutvalget for Ordet (tekst-lesninger og preken), underut-valget for dåp, underutvalget fornattverd og underutvalget forsalmer. Deretter ble det mangehøringsrunder i menighetene,utdanningstedene, Bispemøtetog andre institusjoner. Ny ord-ning for hovedgudstjeneste, nydåpsliturgi og ny tekstbok blevedtatt på Kirkemøtet i april2011.

Fet og Dalen menigheter har etfelles gudstjenesteutvalg sombestår av medlemmer valgtfra/av menighetsrådene, kantorog sokneprestene.Gudstjenesteutvalget fikk framenighetsrådene et mandat til åforberede og utarbeide forslagtil ny gudstjenesteordning.

I mars 2012 arrangerte gudstje-nesteutvalget et ”drømmeverk-sted” på Kringen, der alle kunnekomme med synspunkter påhvordan en gudstjenestekan/skal se ut og hva den skalinneholde. Basert på dette møtetog spørreskjemaer som har værtdelt ut i gudstjenester har guds-tjenesteutvalget laget sine forslagtil lokale grunnordninger for Fetog Dalen menigheter.

Gudstjenesteutvalget har måttet forholde seg til bestemmelsergjort av Kirkemøtet men harogså stått fritt til å vedta rekkefølge og innhold i flere av guds-tjenestens ledd. 3 stikkord harfra sentralt hold vært retningsgi-vende for dette arbeidet: sted-egenhet, involvering og fleksibi-litet.

Menighetsrådene i Fet og Dalengodkjente i september 2012gudstjenesteutvalgets forslag et-ter høringer i stab og i menig-hetsmøter, og sendte forslagenetil Biskopen i Borg. I desember2012 fikk vi biskopens godkjen-ning. Siden 1. søndag i advent i2012 har Fet og Dalen menighe-ter tatt i bruk ny ordning forgudstjenester. Vi vil her presen-tere de nye gudstjenestene oghva som særpreger dem.

De nye gudstjenesteneI Dalen menighet er det valgt tretyper gudstjenester og i Fet me-nighet er det valgt 4 typer guds-tjenester. Alle gudstjenestene føl-ger samme struktur men harnoen forskjeller når det er dåpeller når det er det vi tidligerekalte familiegudstjenester.

Dalen menighet har følgende guds-tjenester:- Høymesse- Høymesse med dåp- Deltagudstjeneste (tidligere kalt familie-gudstjeneste)

Har vi fått drømmegudstjenesten?

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59 9

Fet menighet har følgendegudstjenester:- Høymesse- Høymesse med dåp- Deltagudstjeneste (tidligerekalt familiegudstjeneste)- Dåpsfestgudstjeneste

Alle gudstjenester består av 5deler:- SamlingUnder samlingen ringes det innmed klokkene. Det gis en kortinformasjon om dagens gudstje-neste. Etterfulgt av en kort still-het før det ringes 3 slag medklokkene. Deretter er det inn-gangssalme med prosesjon.

Presten sier noen inngangsordfør det bes en samlingsbønn ogvi synger Kyrie og Gloria.

- OrdetHer følger lesninger fra bibelen.Menigheten sitter under de toførste lesningene men står underevangelielesningen. Så følgerpreken og trosbekjennelse.

- ForbønnI forbønnsdelen kommer førstsyndsbekjennelsen, deretter for-bønnen og avsluttes med at viminnes de døde og ber for desørgende.

- NattverdI nattverds-delen samlesdet inn enofring undernattverdssal-men og natt-verdsmålti-det følger.Nytt for me-nighetene erat vi hilserhverandremed ethåndtrykkog ordene”Guds fred”.

- SendelseI avslutningsdelen får vi noenkorte kunngjøringer om kom-mende arrangementer før sistesalme. Presten lyser velsig-nelsen, det slås 3x3 slag medklokkene før utgangsprosesjo-nen.

Hva kjennetegner de forskjel-lige gudstjenestene?- HøymesseHøymessen vil være den ”vanli-ge” gudstjenesten som feiresflest ganger. I høymessen bru-ker vi de melodiene vi kjennerfra før.

- Høymesse med dåpDenne er den samme som høy-messen, men siden det er dåphar vi kun en tekstlesning førevangelielesningen. I høymessemed dåp bruker vi de melodi-ene vi kjenner fra før.

- DeltagudstjenesteDet vi tidligere kalte familie-gudstjeneste heter nå deltaguds-tjeneste. Delta er navnet vi hargitt menighetens trosopplæ-ringsarbeid. Delta betyr i vårsammenheng tre ting: for detførste ferskvannsdeltaet iØyeren, for det andre har den

greske bokstaven Delta formensom en trekant – dette minneross om treenigheten og for dettredje er det en invitasjon til ådelta i gudstjenester og andre aktiviteter i kirkene våre.I deltagudstjenesten bruker vinye melodier skrevet av Tore Aasi Kyrie, Gloria og i nattverden.

- DåpsfestgudstjenesteI dåpsfestgudstjenesten brukervi ”Måne og sol” som Gloria, vibruker enkle bønnesalmer sombønnesvar og i nattverden syngervi Sanctus (Hellig) av NolencePrince.

I tillegg til disse 4 gudstjenes-tene vil vi bruke forenklede ver-sjoner uten nattverd på dagersom 17. mai, friluftsgudstjenes-ter og julaften.

OppsummeringI alle gudstjenester i Fet ogDalen vil det nå være inn-gangs/utgangsprosesjon og natt-verd med fredshilsen.Syndsbekjennelsen er flyttet frastarten av gudstjenesten til for-bønnsdelen.

Det har vært fokus på involve-ring i den prosessen som har

vært i forkant av de gudstjenes-tene vi nå har fått i våre menig-heter. Dette fokuset vedvarer.Både i vår gudstjenestefeiringog når vi skal i gang med evalu-ering av det som er bestemt.

Klokker er en kjent funksjon ivåre gudstjenester. Kjent fra ge-nerasjoner tilbake. Nå er tankenbåde fra sentralt hold og fragudstjenesteutvalget at dennefunksjonen skal videreutvikles,at vi skal få flere medliturger.Heller ikke dette er noe nytt hososs. Svært ofte har vi flere somhar liturgiske funksjoner i guds-tjenesten; konfirmanter som ermed som en del av konfirma-sjonsopplegget (minestranter),noen bærer inn dåpsvann,blomster, brød, vin, andre lesertekster som f. eks under dåpen,andre igjen som leser forbønnog tenner lys. I tillegg har vi kir-kevertene som tar imot oss, sør-ger for at vi får riktig salmebokog program, og svært ofte gjør istand kirkekaffe sånn at det bliranledning for en liten prat før vigår hvert til vårt. Målet er at viskal få feire gudstjenester sam-men som er planlagt oggjennomført med flere mennes-ker. Ikke bare fordi det er opp-

gaver som skal løses, men fordigudstjenesten er et fellesskapogså i forberedelsen.

Gudstjenesteutvalget og menig-hetsrådene har sagt at vi i løpetav de kommende 2 år skal høs-te erfaringer og samle tilbake-meldinger slik at vi kan evalu-ere gudstjenesteordningen vår.Så kan vi senere gjøre endringerfor å få gudstjenesten enda bed-re. Derfor vil vi gjerne hatilbakemeldinger! Snakk med si-demannen / kvinnen neste gangdu er i kirka, eller til noen avoss som er der på jobb. Skrivgjerne en e-post til menighets-kontoret, eller lever det på enlapp. Gudstjenesteutvalget vilsvært gjerne ha noe å jobbemed, for å kunne videreutvikleordningene for gudstjenestene iFet og Dalen menigheter.

Inger Jeanette EngerSverre Tofte

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59 11FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 5910

Liturgisk musikk er de fasteledd som vi synger i gudstje-nesten: Kyrie, Gloria (lovpris-ning) , Sanctus (Hellig), FaderVår, forbønnsvar og AgnusDei (Du Guds Lam). I motset-ning til salmene som er valgtut etter den enkelte gudstje-nestens karakter.

Vi har fire nye typer guds-tjenester: 1. Høymesse, 2. Høymesse med dåp, 3. Deltagudstjeneste og 4. Dåpsfestgudstjeneste.Gudstjenesteutvalget har jobbetmed å finne ny liturgisk mu-sikk som skal brukes i de nyeordningene.

Gudstjenestene har en prøvetidpå to år. Foreløpig har de nyegudstjenestene følgende musikk:

Høymesse og Høymesse med dåp.Denne ordningen ligner på dentradisjonelle høymesse. Det er etønske fra kantoren at den litur-giske musikken i høymessen av-speiler kirkeårets forskjellige faser (faste, advent, fest, ordi-nærtid). Det vil si at det blirflere melodier å forholde seg til.Foreløpig er den liturgiske mu-sikken i ordinærtid det sammesom før. I festtidene bruker vifestserien som før, men i sinhelhet. Vi har alltid sunget Kyrieog Glorias festmelodier, menikke Sanctus og Agnus Dei.Dette kan oppleves som nytt formange. Det som er helt nytt erat vi i fastetiden kommer til åbruke en serie av komponistenKjell Mørk Karlsen. Fastetiden eren periode som går over fleresøndager, så vi håper at det gjørdet lettere å bli kjent med denye melodiene. Kirkekoret vilhjelpe oss med sang i gudstje-nestene.

Deltagudstjenesten.Her er ordet delta sentralt. Vihar valgt musikk av Tore Aassom kirkekoret er kjent med frafør. Tanken er at kirkekoret såofte som mulig skal delta medsang i disse gudstjenestene.Når deltagudstjenesten er rettetmot konfirmantene i en ung-domsgudstjeneste, bruker vi enserie av komponisten MariTesdal Hinze. Denne serientrenger et band med trommer,bass, gitar og keyboards for ågjøre musikken ordentlig le-vende.

Dåpsfestgudstjenesten. Denne ordningen har tre ledd,Gloria, forbønnsvar og Sanctus.Gudstjenesteutvalget har lagdgudstjenesten medtanke på at det kankomme en del fami-lier, barn og andresom kanskje ikke erså ofte i kirken.Derfor er den litur-giske musikken gan-ske enkel. Vi syngerHovland’s Måne ogSol som Gloria; visynger en kjent sal-me som forbønn-svar, for eksempelJeg folder mine hen-der små, og Sanctuser skrevet avNolence Prince somhar en lett melodi åfølge.

Vi har så vidt begyntå prøve ut ny mu-sikk og vi har enprøvetid på to år.Det er mange spørs-mål som drøftes iforhold til musik-ken. Vil vi skille utkirkeårets forskjelli-ge faser med mu-

sikk? Vil vi ha forskjellig musikktil de forskjellige ordningene?Vil vi at ungdommen har for-skjellig musikk fra høymessenog omvendt? Blir det for mangemelodier? Kantoren har veldiglyst å høre deres synspunkterom denne spennende saken. Erdet noen som har meninger omden liturgiske musikken? Tagjerne en prat med kantoren, påtelefon eller e-post(se side 22).Kanskje vi skulle opprettet etinternettforum?

Jo Dalene

...og musikken blir også ny....

I år gikk LysVåken av stabelen 1.-2. desember.I våpenhuset ble 11-åringene ønsket velkom-men og utstyrt med lyseblå t-skjorter. Sekkerog soveposer ble stablet opp bakerst og fram-me i kirken kjørte LysVåken-sangen over ler-ret og høyttalere. De 17 elleveåringene fantseg etter hvert godt til rette i kirken og felles-skapet.

Første søndag i advent er kirkens nyttårsaften.Dette feiret vi sammen med 11-åringer i menighe-ter over hele landet. LysVåken er et nasjonaltbreddetiltak og det er fjerde gangen vi arrangererdette i Fet kirke. Som i fjor var fortellingen omJesus som 12-åring i templet kjerneteksten. Vi hør-te den fortalt og snakket om, vi jobbet med den isporleken i mørket og i gudstjenesten var detteprekenteksten.

Nytt for i år snekret en verkstedsgruppe «den hem-melige gjenstanden» i templet. Slik fant vi flere

innfallsvinkler til bibelteksten og barna brukte fan-tasien sin.

Flombelysningen rundt kirken skapte en god ram-me for utendørs sporlek. Innsatsen var upåklage-lig og vinneren ble kåret ved leggetid. I alterring-en, i koret og midtgangen hadde barna lagt segtett i tett. Alle liggeunderlagene hadde luft og ten-ner var pusset. Høytlesingen var nøye utplukketav en 12-åring som selv var på LysVåken i fjor.Hun var med som minileder i år og flere av åretsdeltakere meddelte begeistret at «det vil jeg også!»

Takk til alle foreldre som stilte som lys våkne nat-tevakter og laget frokost søndag morgen. Og envarm takk til Camilla, Terje og Ingar som var medpå planlegging og gjennomføring av arrangemen-tet. Og til dere som nå er 10 år – til neste år er detderes tur!

Ragnhild Telhaug

LysVåkenNyttårsfeiring rundt alteret med 11-åringer

Kantor Jo inne i orgeletFull konsentrasjon i utendørs sporlek LysVåken deltok i søndagens gudstjeneste

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59 1312 FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59

3. desember tiltrådteTormod Karlsen jobbensom driftsleder og kirke-tjener i Fet og Dalen.Han vokste opp påKråkerøy vedFredrikstad og med denallsidige bakgrunnenhan har kan vi nå regnemed at det «ordnær sæ»hos oss også.Det er to hoveddeler idenne jobben forklarerTormod. Den største de-len av jobben er å holdealt i orden i kirkene ogpå kirkegårdene. At altser pent ut og er i ordener viktig for folk flest.Det skal være tipp topp.Og det er ikke lite å hol-de i orden, snømåking,beskjæring av busker, etmalingstrøk her og der,graving av graver ogvedlikehold av maskin-parken. Om sommerener det store arealer dergresset skal klippes, jaoppgavene ute ermange.

I tillegg kommer jobben som kirketjener. Detinnebærer at alt skal være i orden i kirken tilgudstjenester, begravelser og andre arrangemen-ter i kirken. Etter dagens turnus vil vi møteTormod i kirkedøra hver tredje søndag. Ved be-gravelser har han også i oppgave å gå foran be-gravelsesfølget til graven og stå for senkning avkista. Det er vanligvis mellom 70 og 100 begra-velser i Fet i løpet av et år. Svært mange vil møtehan i denne sammenhengen. Om sommeren nårmange kommer for å stelle gravene vil det ogsåbli gode samtaler med sørgende.

Tormod har god bakgrunn for denne jobben.Han er utdannet anleggsgartner og agronom oghar også jobbet både med snekkerarbeid og sommurer. Han har også arbeidet både i skolen,kommunen og i kirken. Som bosatt i Trøgstad harhan vikariert både som kirketjener og som kirke-verge. Da Tormod også fortalte at han nesten har

avsluttet en bachelorgrad i økonomi og adminis-trasjon ved Universitetet i Ås (UMB) kan vi jo lurepå om han har tid til noe annet.

Med tre voksne barn, seks barnebarn og småbrukå stelle skulle det være nok å gjøre.«Det blir godt å få ordnet arbeidstid»- sierTormod. Og to ting vil han si til oss som bor i Fetog Dalen: «Folk bør bruke kirken sin. Det er slikvi kan ta vare på vår kulturarv og føre tradisjone-ne videre. « Og det neste har mer med hans ar-beid på kirkegården å gjøre:» Vi må igjen tenkepå å utvide kirkegården i Fet. Det er sannsynligat kirkegården er full om 7 til 10 års tid.»«Førsteinntrykket mitt av min nye jobb er veldigpositivt. Det er et spennende og veldig allsidigarbeid.

Vi ønsker Tormod Karlsen velkommen og har dunoe å spørre om så ornær det sæ nok.

Ragnvald Seierstad

Tormod i førersetet Har du hørt navnet Paul Gerhardt?Noen svarer kanskje: ”Ja, klart det”, mens andre vil si: ”Har`ke peiling”.

Vi kjente heller ikke mye til han tidligere. Men en dag fikk vi en henvendelse franoen venner i Berlin. De hadde besøkt Paul-Gerhardt-Gemeinde (menighet) i byen Lübben iSpreewald, i det tidligere DDR sydøst for Berlin.De fortalte at Paul Gerhardt hadde vært prest derfra 1669 til 1676. Han var også en stor salmedik-ter, og omtales som salmedikter på linje medMartin Luther.Nå hadde denne menigheten begynt å interessereseg i stor stil for Paul Gerhardt sine salmer, oghadde startet innsamling av salmebøker framange land. De ville gjerne vite hvor mange somenda hadde hans salmer i bøkene sine og om defremdeles ble sunget i gudstjenestene.Salmebøker strømmet inn, så nå hadde de fått la-get en stor utstilling i en glassmonter som varplassert ved en vegg foran i kirken, og en anseligmengde av salmebøker var stillet ut med skiltsom viste hvilket land og menighet de kom fra. Men ikke nok med det. Fra svært mange landhadde de fått video hvor menighet eller kor sangen Paul Gerhardtsalme på sitt eget språk. Dettehadde menighetens folk redigert slik at dekunne vises på en monitor i tilknytning til ut-stillingen.Da hadde våre venner sett at det ikke fantesnoen salmebok fra NORGE i samlingen.Dermed ble vi kontaktet, og ikke lenge ettergikk henvendelsen til Inger Jeanette, og ÅgeKato fant fram et par eksemplarer avLandstads reviderte hvor ”FET KIRKE” sto pre-get i gull på permen.Da Jo fikk høre om saken, fant hun med storvelvilje fram til 9 salmer av Paul Gerhardt, og festet på dem en huskelapp med nummeret,senere fant vi også frem til hvilke numre dettevar i den tyske kirkesangboka.Nå hadde det seg slik at vi skulle ha en feri-euke i Berlin, og salmebøkene ble pakket ikofferten. Sammen med våre venner tok vi ensvipptur til Lübben. Etter avtale med lederen imenigheten Werner Kuhtz og sokneprest OlafBeier, møttes vi punktlig på kirketrappa tilden gamle kirken. Utenfor sto Paul Gerhardthøyreist på en sokkel.

Det ble et meget positivt møte der framme i kirkahvor vi fikk beskue den flotte salmebok-utstilling-en, og fikk se menigheter og kor syngende sinsalme, for eksempel fra land i Afrika, eller fraEngland, Finland, Sverige, Island osv.Da var det gledelig å kunne overrekke 2 salme-bøker fra Fet kirke, og fint at vi sammen medprest og menighetsleder kunne stemme i 4 av sal-mene til Paul Gerhardt og fortelle at vi fremdelessynger dem i kirkene i Fet, (eks. nr.141 ,324, 460og 766 i Landstads reviderte). De 2 var meget gla-de for å høre dette. Nå oppfordret de Fet menighet og eventueltkor å synge/spille inn på video en, eller flere, avdisse salmene på norsk.DA, sier de, kan dere komme hit til Paul-Gerhardtt-Gemeinde og få høre og se dere selvpå monitoren her i kirken.Dette ser de fram til, og ønsker varmt VELKOMMEN!

Vi ønsker lykke til med oppgaven, og tilføyer atSpreewald, Lübben og Paul-Gerhardt-Kirche ermeget interessante reisemål, en knapp times bil-tur fra Berlin!

Lillian og Odd H. Foss

Lillian Foss viser hvor Paul Gerhardts salmer finnes iLandstads reviderte til Pfarrer Olaf Beier og Babsie Völcker.

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59 15FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 5914

til å bruke våpen, slik at Fet Menighetsblad spurteinstruktør Hans Petter Buvik om han kunne sinoe om hvilke holdninger laget legger vekt på iungdomsarbeidet sitt.

Det er stort fokus på sikkerheten i omgang medvåpen. Ungdommene får lære hvordan våpen skalbehandles med respekt og kyndighet. Vi ser hel-digvis svært sjelden noen farlige hendelser eller vå-deskudd i den organiserte skytevirksomheten.

Så er det noen andre elementer som er viktig iskytesporten, sier Hans Petter videre. Gutter ogjenter får konkurrere i samme klasse. Det viserseg at jentene faktisk ofte skyter bedre enn gut-tene. Kanskje er de bedre til å konsentrere seg ogbeholde roen på standplass?

Det er også artig at skytingen ikke har noen ge-nerasjonskløft – her kan du delta fra 10 - 12 årsal-deren og langt opp i alderdommen. Et spesieltforhold er at rekruttklassene, en egen ”voksenre-krutteringsklasse” og veteranklassene benytter desamme banene og skyteprogrammene. Her kandu oppleve at 3 generasjoner ligger ved siden avhverandre på standplass og deltar på like vilkår.Jeg kan love at gliset blir ekstra bredt på 10 - 12åringen som ”knuser” både moder’n og bestefar!

I skytesporten stilles det heller ingen høye fysiskekrav til deltakerne, og mange litt urolige sjeler lærer seg å fokusere og konsentrere seg når deskal treffe en blink eller en figur. Til slutt vil HansPetter igjen påpeke viktigheten av å lære ung-dommen alt omkring sikkerhet og disiplin ved

bruk av våpen. Sikkerhetsreglene er ab-solutte - alle som holder et våpenmellom hendene, må ha nødvendig re-spekt for og kunnskap om forsvarlig vå-penbruk.

Fet Menighetsblad ønsker Fet skytterlaglykke til med aktivitetstilbudet de girbygdas ungdom og voksne.

Kristin Kyhen Ramstad

Fet skytterlag 151 årÅrsmøte og fest med 1500 Fetsokninger

Liggende foran fra venstre: Åsmund Øygård, Kristian Martinsen, Jonas Grønvold, Ole Kasper Martinsen og Dan Andre L Korsviken. Knestående bak fra venstre: Iselin Roos Aas, Benjamin O. Vinland, Thomas Roos Aas, Peder Aas,

Marius Granberg, Henrik Sørensen og Christopher Møklebust. Stående bak i grønn jakke: skyteinstruktør Hans Petter Buvik.

Peder Aas er klar til å skyte

Den flotte skytterbanen og klubbhuset påBrattåsen i Fet er basen for dagens aktivitet iFet skytterlag. Her møtes både ungdom ogvoksne for å lære hvordan man skal hånd-tere et våpen og trene seg opp til å treffeblink.

Fra 1848 og utover var det mange i Norge somvar misfornøyde med bevilgningene til Forsvaret.I 1860 ble det sendt ut et opprop med underskrif-ter fra mange sentrale militære personer om ådanne ”Skydeforeninger med kropsøvinger”.Dette resulterte i at Fedt’s Skydeforening, seinereFet skytterlag, ble stiftet 12. mai i 1861. Alleredeførste året hadde laget 92 medlemmer, og det bleholdt 29 skyteøvelser og drevet eksersis i 22 da-ger i 2 – 3 timer hver av disse dagene. Den førsteformannen i laget var ingeniørløytnant L.Segelcke. Gamle protokoller forteller om årsmøtermed fest hvor hele 1500 fetsokninger møtte fram.Det manglet ikke på interesse og oppslutning.

Før Fet skytterlag havnet på Brattåsen, har lagethatt flere skytebaner rundt i bygda. Den førstekjente banen i Fet lå på Brogården i Gan.Deretter ble det anlagt skytebane på Jushaugenpå Jahren. På Granshagen, vest for Gran gård, vardet også skytebane en periode. I dag kan vi ikkese at det har vært skytebaner på disse stedene,men i Langerud, jordene øst for Gran gård, hvordet ble anlagt en bane rundt 1900, kan vi finnetydelige spor den dag i dag. Her står bl.a. et skyt-terhus som ble planlagt bygd etter annen ver-denskrig.

I april 1970 kunne medlemmene i skytterlaget en-delig løsne det første skuddet på Brattåsen somligger ved Kompveien ikke langt fra grensa tilSørum. Laget fikk da en avtale med Fet kommuneom å etablere et baneanlegg der. Plasseringen avanlegget er godt i forhold til støy- og sikkerhets-problematikk, men hyttenaboene i området harikke alltid vært like blide på aktiviteten som fore-går. Men de siste årene har det vært rolig, og hveruke møtes ungdommer og voksne for å trene forå delta i ulike stevner og ikke minst få mulighettil å delta på Landsskytterstevnet.

Klubbhuset på Brattåsen ble bygget på dugnad avmedlemmene og i et samarbeid med Forsvaret.Dette stod ferdig i 1996/97.

Fet skytterlag har opp gjennom årene hatt veldigmange gode skyttere som har hevdet seg i top-pen både regionalt og nasjonalt. Her kan nevnesØyvind Haugen som i 1991 deltok på det norskeungdomslandslaget og det norske skolelandsla-get. Han ble også nummer 2 påLandsskytterstevnet (LS) i 1993. Øyvind Leonsenvant i 1991 samtlige feltstevner som ble arrangerti Akershus, og han ble også nr. 2 i LS i 1991.

Fet skytterlag har også skyttere som gikk helt tiltopps i LS i 1982. Gorm Granås ble vinner av fel-ten i junior, og Vegard Jørgensen ble vinner avbane for junior i 2004.

Fet skytterlag er medlem i Det frivillige skytterve-sen. Du kan finne mer info om skyttervesenet påwww.dfs.no.

Fet skytterlag har per i dag 254 medlemmer. Avdisse er 37 personer under 25 år. Ca. 15 ungemellom 10 og 15 år og noen voksne møter opp tilinstruksjon/trening på Brattåsen en til to kvelderper uke i sommerhalvåret og hver lørdag i vinter-halvåret. Det er Hans Petter Buvik som er instruk-tør/skytetrener. Hans Petter har selv vært aktiv iskytterlaget, og mange vil også kjenne han igjensom skytetrener for skiskytterne i Fet skiklubb.

Medlemmene i skytterlaget får prøve seg på ulikedisipliner, og i løpet av et år kan man dele skyte-øvelsene inn i tre ulike grener eller disipliner: Feltskyting utendørs er vinterøvelse nr. 1. Herskytes det på ulike figurmål som er satt opp medforskjellige avstander.Baneskyting er den mest populære skytedisipli-nen om våren og sommeren. Innendørsskyting på 15 meter er også meget po-pulært som trenings- og konkurranseskyting.Dette foregår mest om høsten og vinteren.

Det kan være noen som er skeptiske til at ung-dom får lære om våpen, og at de får muligheten

Utleie av DalheimVi har: Stor og liten festsal

Kjøkken med kjøleromKoselig peisestueMøteromStor parkeringsplass

Kontakt Rita Pedersen tlf. 63 88 36 64 / 991 24 200Eller e-post: lajoh@combitel.no

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59 17FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 5916

Telefon 63 88 05 67FETSUND STASJON

FRISØRSALONGOG

SOLSTUDIO

Vi ønsker lopperhele året til loppemarkedet på våren.Ring og vi henter!

Kontaktperson er Svein Lauritsen, Tlf 481 02 930

Hjemmeside: http://www.fjgk.netog E-post: svein.lauritsen@lexit.no

Selskaps-/møtelokale?Lei Enebakkneset

Grendehus!Ta kontakt med Jane Albertsen på

tlf. 911 57 277.

Utleie avMisjonshuset i

Falldalsveien 13- Minnesamvær - Møter - Barneselskap - Konfirmasjon

Henvendelse:Einar Taranger, tlf 63 88 15 85 / 988 45 398

Fetsund Normisjon

Roven Grendehus hartil leie:

Selskapslokaler m/peisVelutstyrt kjøkkenPent uteområde

Tidligere barnepark leies ut til barnebursdager o.l.

Kontaktperson: Eivind Wahl 905 44 296

Utleie av Kringen- Minnesamvær - Møter - Barnedåp - Barneselskap

- Konfirmasjon Kringen er rus-og alkoholfri inne ogute. Ring i god tid og spør om pris ogom vi har ledig.

Kontakt Kjellaug Solemdal tlf. 63 88 26 72 / 473 17 778

FETSUND KFUK -KFUM

Røde Kors-huset Ungdommenleies ut til møter, selskaper og

sammenkomster.

Tlf: 924 11 928

Fet Røde Kors

Troll HundeforVi er forhandler av Troll Hundefor

Når pris og kvalitet tellerwww.troll-hundefor.no

DIN ELEKTRIKERI NÆRMILJØET

Alt irørleggerarbeid

Tlf.: 63 88 36 79Mobiltlf.: 90 10 46 59

Sven-Erik StigenBarkenesveien, 1903 Gan

Vårt vaskeri tilbyr:• vask og rulling av duker • utleie av hvite dukerVi vasker dessuten ryer, dyner, puter, soveposer, arbeidstøy, samt sportstøy og jaktklær, som vi også kan impregnere.

Vår pakke- og monteringsavdelingpåtar seg ulike typer pakkeoppdrag.

Vår kantinekan levere møtemat o.l. - etter nærmere avtale.

Vennligst kontakt oss på telefon 63 88 86 00 eller e-mail: post@heia-vita.no

Heia ViTA as er en tiltaksbedrift på Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og næringsliv. Gjennom arbeids-oppdrag sysselsetter vi uføretrygdede og personer med behov for arbeidstrening.

Vår visjon lyder: «Sammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater!»

Legevakt for

FETTlf. 63 88 20 10

(hele døgnet)

Telefon 63 88 10 70 – 1900 Fetsund

Utfører alt i varme ogsanitæranlegg

v/Britt Uggerud

Telefon 63 88 39 95

Kurs i Ingers hverdagsmat.

Snakk med noen! Ring 815 33 300

Åpent 10.00 - 19.00Kun timebestilling

Mob: 957 92 921 Rimelige priser!

Skumplasti flere kvaliteter tilskjæres etter alle mål.

Puter til sofa, båt,campingvogn etc. Rask levering

.Sunde Søm &

Skumplastfabrikk a/sHølandsveien 13, 1903 Gan.

tlf. 63 88 34 13 fax 63 88 38 90

SkullerudsBegravelsesbyrå

1960 Løken

Tlf. 63 85 00 95/91 85 10 96(Hele døgnet)

Om ønskes kommer vi hjem for samtale.Vi er behjelpelig hele døgnet.

Avd. FetsundTlf. 63 88 7150

Fax. 63 88 46 21

Gan Maskin ASTelefon 63 88 78 80

Følg med på menighetenshjemmeside:

www.fetogdalenkirker.no

911 34 464

Disse annonsesidene når alle husstandene i FetInteressert i plass? Ring: 63 88 61 00 / 928 17 947

froydis.waldorff@fet.kommune.no

Husk fasteaksjonen!

Ta godt i mot konfir-mantene når de kom-

mer på døra di 19. mars

Kringen er daglig i bruk av barn, unge og seniorer. Vileier ut til barnedåper , konfirmasjoner og bursdager. Vivet at mange trives på Kringen. Det er omkring 200mennesker innom i løpet av uka, noen ganger færre ognoen uker fler: Skulle noen få lyst til å sponse eller gioss en gave, så er kontonummeret 11406789103.

Hjemmesidehttp://felles.origo.no/-/venue/show/11819_kringen-kringenveien-1-1900-fetsund?ref=mst

Facebook-gruppa Siden oppdateres med det som skjer på Kringen. Vi håper flere vil følge med på hva som skjer påKringen.

KFUK-KFUM speiderVil du bli KFUK-KFUM speider? Ta kontakt med: Tove K. Pettersen mobil: 416 68 738eller Eva Horsfjord 928 91 029De har nettside speider.net. Vi gleder oss til å følge med videre.

Noe du lurer på så ta gjerne kontakt. Kjellaug Solemdal 473 17 778Leder i Fetsund KFUK-KFUM

Seniortreff: Er et samarbeidsprosjekt mellom Fet og Dalen menigheter,Fetsund Normisjon (Misjonshuset) og Fetsund KFUK-KFUM (Kringen). Møtene holdes på Kringen den 1. torsda-gen i måneden - kl 1100 til 1400.Grunnprogram: Aktuelt foredrag over ulike emner.”Heimelunsj”- ved innøvd damegruppe, loddtrekning, myesang- I blant : ”humorekstra”. Stor vekt på det sosiale.Andakt. Alle som har høve til å delta på formiddagstid ervelkommen!Trenger du skyss: - Ring vår skyssformidler:

Rolf Kaspersen, telefon 63 88 15 23.

KringenFetsund KFUK-KFUM

Kringen åpen barnehage

Åpen barnehage for barn fra 0-6 år i følgemed en voksen. Tilbudet er åpent mandag,tirsdag, onsdag og fredag 10 til 14. Vi har ingen påmelding. Pris pr gang er kr 40,- pr barn (søskenra-batt). Mer informasjon: kontakt Ingelinn påtlf. 473 03 182. Adresse: Kringenveien 1.

Åpen bibelgruppe

Samles i private hjem, fortrinnsvis siste mandag i måneden. Ring Ruth Årdal, telf. 63 88 14 30.

Gansdalen NormisjonVåren 2013

FebruarOnsdag 6. kl. 19.30 Møte

Besøk av Sigmund DanielsenMandag 25. kl. 11.00 Formiddagstreff

Besøk Ole Johannes JorudOnsdag 20. kl. 19.30 Møte

Besøk av Leif Gunnar GjerdiMarsOnsdag 6. kl. 19.30 Møte

Besøk av Randi BuflatenOnsdag 20. kl. 19.30 Møte

AprilOnsdag 3. kl 19.30 Møte

Besøk av Bjarne KindTema: Profetienes, endetidensog dagens Israel

Onsdag 17. kl 19.30 MøteBesøk av Sverre Tofte

Mandag 22. Kl 11.00 FormiddagstreffBesøk av Inga Lisa Haugen

MaiOnsdag 1. kl. 19.30 MøteTorsdag 9. kl. 17.00 Kristi himmelfartsdag

StevneBesøk av Preben ColstrupSang av Bent Harald og Bjørnar Berntzen

Onsdag 22. kl 19.30 MøteBesøk av Ivar Gjerdi

JuniOnsdag 5. kl 19.30 Møte

Fetsund NormisjonMisjonshuset, Faldalsveien 13

http://www.fetsundnormisjon.no

Tema: Jesus Kristus til nye generasjoner

Søndagsskoleleder? Vil du være med i en ‘turnus’ med de an-

dre lederne, ta kontakt med Kristin Gjerde.Tlf 90 05 81 57. krisgjerde@hotmail.com

”Liten og stor”: Tirsdag 12/2 og 12/3 kl 17.00Kontaktperson: Reidun Westgård Hodnebrog, tlf: 913 75 685

Yngres: Annenhver mandag fra kl 18.00 til kl 19.30 2. – 4. klasse: Kontakt:Tormod Bergerud tlf. 916 57 3035. – 7. klasse:Kontakt: Knut Hodnebrog tlf. 905 44 293

Bibelgrupper / fellesskapsgrupperEt lite og omsorgsfullt fellesskap for å vokse i sittpersonlige kristenliv, utvikle nådegavene, øke sinbibelkunnskap, - og få gode venner. Gruppeneholdes i hjemmene. Kontaktperson: EinarTaranger tlf. 988 45 398

Strikkekafé Hyggelig formiddagssamling for alle med enkellunsj. Kontakt: Solvor Kvebek tlf. 478 05 619

KvinneforeningMøtes i hjemmene hver tredje tirsdag i måneden. Kontakt: Berit Breen tlf. 90142 876

NORTRIMFotballtrening hver tirsdag fra kl 2100 til kl 2200 igymsalen på Hovinhøgda skole. Kontakt: PerHeggedal tlf 481 83 386

FebruarTorsdag 7. kl 18.30 ÅrsmøteTorsdag14. kl 18.00 Sangkafé.

Gjest: Inga-Lisa W HaugenManag 18. kl 20.30 BønnemøteTirsdag 28. kl 19.30 Møte Taler: Sverre TofteMarsMandag 4. kl 11.00 Strikkekafé

kl 20.30 BønnemøteTorsdag 7. kl 19.30 Misjon i fokus

v Åge MyksvollMandag 11. kl 18.00 KlatrekaféTorsdag 14. kl 18.00 Sangkafé

Gjest: Trubadur Gunnar SkogheimMandag 18. kl 20.30 BønnemøteTorsdag 21. kl 19.30 Møte.

Taler: Pater Rory MulliganAprilMandag 1. kl 20.30 BønnemøteTorsdag 4. kl 18.00 Sangkafé.

Gjest: Glade gutter fra HadelandSøndag 14. kl 18.00 Misjonsmøte.

Taler: Jostein Larsen Mandag 15. kl 11.00 Strikkekafé

kl 20.30 BønnemøteTorsdag 25.. kl 19.30 Møte.

Taler: Bjørn-David HaraldsenMandag 29. kl 20.30 BønnemøteMaiTorsdag 2. kl 18.00 Sangkafé.

Gjest: Anne Marie Kvien Mandag 13. kl 11.00 Strikkekafé

kl 20.30 BønnemøteTorsdag 23. og lørdag 25. Dugnad Mandag 27. kl 20.30 BønnemøteTorsdag 30. kl 1930 Møte.

Taler: Leif Gordon Kvelland JuniMandag 10. kl 11.00 Strikkekafé

kl 20.30 BønnemøteTirsdag 11. kl 17.30 Avslutningssamling

Leker og konkurranser. Mandag 24. kl 20.30 Bønnemøte

Ute til lunsj – skal gifte meg

se side 22

Konsertmed

Herborg Kråkeviki Frogner kirke i Sørum17. mars kl. 19.00

Trenger du skyss til Fetsund sentrum kan du ringedagen før du skal reise.

Kjøretider: Tirsdager kl 9.00: Fjellsrud - Enebakkneset -Gansdalen - Fetsund.Onsdager kl 9.00: Fetsund sentrum - Haldorsvei -Roven - Fetsund sentrum.Onsdager kl 10.30: Pålsetunet - Hovinåsen -Gardertoppen - Garderåsen - Fetsund sentrum.

SYKEHJEMSBUSSENOddvar tlf: 90 65 67 77

Bibelstafett:Et bibelord som er

viktig for meg

Så høyt har Gud elsket verden”Den lille Bibel” Joh. 3,16:For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne,for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Da jeg begynte på skolen, var bibelhistorie et viktig fag. Vi brukteEvind Berggravs ”Bibelhistorie”, og vi måtte kjøpe boka selv. Alle for-tellingene var viktige, og vi så levende for oss hvordan livet var iIsrael på Jesu tid. Det første jeg lærte utenat var ”Den lille Bibel”.

Jeg har et par minner knyttet til dette bibelordet.Det var møte på bedehuset, ca. 1945/46. Taler var Ella Edvardsen.Under talen sin spurte hun om det var noen som kjente til ”Den lilleBibel”.Da rakte jeg hånda i været og ramset opp verset så fort jeg kunne!Men etterpå ble jeg nok både rød og flau...

Det er også noe annet som er spesielt for meg med dette bibelordet.Far fortalte meg at når han sa dette bibelordet for seg selv, så sa handet på denne måten: ”For så har Gud elsket Einar at han gav sin Sønn,den enbårne for at Einar som tror på ham ikke skal fortapes, men haevig liv.

Grete Borud

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 5920 FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59 21

Fet kulturskole og Fet og Dalen menighe-ter samarbeider om tilbud i Babysang vå-ren 2013. Tilbudet starter opp 14. januar2013. Det kreves ingen påmelding, og desom ønsker å delta kan møte påHerredshuset (i 2. etg over biblioteket),mandager, 12.00-13.30. Det kan legges tilat tilbudet følger skoleruta (fri uke 8, 25og 26). Siste gang i vårsemesteret 2013 er22. april. Det planlegges også å videreføretilbudet høst 2013.

På babysangkurset stilles det ingen krav tilsangprestasjoner. Dette er en hyggestund medbarnet (eller barnebarnet !) ditt der du lærer en-kle sanger og sangleker som dere kan ha gledeav sammen. Timen er todelt. Først samles vi i en ring på gul-vet og synger og leker i ca. 45 minutter. Etter det-te har vi tid til å slappe av, snakke og ta en koppte/kaffe sammen. Babysang er en god møteplassfor både store og små.

Kulturskolen stiller med egen musikkpedagogLærer på babysang-tilbudet er Bente Midtgård,musikkpedagog som daglig jobber i kulturskoleni Fet og Trøgstad. Hun har lang erfaring for kursmed foreldre og barn av denne typen. Bente sierat hun gleder seg til å kunne sette i gang, og hunhåper at mange vil ta turen til Herredshuset påmandager. Hun sier: « Det er entusiasmen og gle-den som de små barna viser når de kjenner igjenen sang som motiverer meg- og ikke minst sam-spillet som oppstår mellom den voksne og barnet– det er magisk!» legger hun til.

Koselig, sosialt og lærerikt for liten og stor!Babysangkurs er et sosialt samlingspunkt for for-eldre/besteforeldre som er hjemme med småbarn i alderen 0-12 måneder. Å synge for og

med barnet medvirker til positiv kontakt mellombarnet og den voksne og stimulerer barnetsspråklige, musikalske og motoriske utvikling. Vilærer sanger og regler om kroppen, fingerleker,godnattsanger/aftenbønn og bordvers, bevegel-sessanger og sangleker som også bidrar til å ut-vikle barnets begrepsforståelse av rom - ogkroppsoppfatning. Det vil være en del kjent stoffhver gang- og noe nytt.

Deltakerne inviteres på krabbegudstjenesteDeltakere på babysang blir invitert til kirkens”krabbe-gudstjeneste” 10. februar. «-Hvilken rollebabyene skal få i denne gudstjenesten har vi ikkeplanlagt enda», sier kirkeverge Sølvi Støvind.–«Men vi er veldig glade for å få til et tilbud i ba-bysang som kan være en fin møteplass for bådevoksne og barn.»

For spørsmål om tilbudet: ta kontakt med Fet kulturskole: kulturskolen@fet.kommune.no ,tlf. 63 88 61 62.

Velkommen til en hyg-gelig møteplass forbåde barn og voksne!

For ditt barn er din stemmeden vakreste i verdenGratis tilbud

Ragnhild Telhaug

Det siste året har vi hatt et for-søk med dåpstreff i Fet og Dalenmenigheter.

Dette treffet har erstattet dåpssam-talen og slik får vi samlet flere avsmåbarnsfamiliene som skal døpebarna sine. Samlingen er i kirkenslik at familien også blir litt kjentmed kirkerommet før selve dåps-dagen.

Vi legger opp til en samling somvarer omkring 1 time. I samlingen

formidler vi i korte trekk kirkensdåpsteologi, menighetenes tros-opplæring og kristent arbeid forsmåbarn i kommunen. Vi leggerogså vekt på den praktiskegjennomføringen av dåps-handlingen. Gjennom hele samlingen bruker visanger og bønner fra dåpsbokaArvegull. Med dette ønsker vi åhjelpe foreldrene i gang med tros-opplæring hjemme og ta bort noeav sjenansen knyttet til å uttrykkeegen tro. Boka er en gave fra me-

nighetene som foreldre og dåps-barn får denne dagen.

Noe av tiden går også med til pa-pirarbeid knyttet til kirkebokføringog forberedelse av dåpsattestene.Samlingen avsluttes med at vi sam-les rundt lysgloben hvor foreldrenetenner lys for sine dåpsbarn.

Staben ønsker å fortsette med den-ne ordningen som markerer at bar-na er i startgropen på et langt løpmed trosopplæring.

Dåpstreff

SSLLEEKKTTEERRSS GGAANNGG

†Døpte

Vilje Karina Vidste –Solbakken

Isabel Fremstad (døpt i Kampen kirke, bor i Fetsund)

Vilde Vea Nordhagen

Bastian Flikkeid Nedreberg

Mathias Berg Pedersen

Samantha Zeon Furuseth

Magnus Haugen Fallet

Aleksander Nestvold Hjarrand

VigslerSigne Ingeborg Antonsen og Per Ivar Ekeberg

Sokneprest i FetInger Jeanette EngerPrestebakken 11900 FetsundTlf. privat 63 88 28 99E-post: inger.jeanette.enger@fet.kommune.no

Sokneprest i Dalen:Sverre TofteMobil: 918 49 802E-post: sverre.tofte@fet.kommune.no

Kateket/trosopplærer:Ragnhild TelhaugTlf 63 88 87 51E-post: ragnhild.telhaug@fet.kommune.nofacebook-navn:“Ragnhild Kateket”

Kantor:Jo Dalenetlf. 63 88 42 01Mobil:930 58 730 E-post: jo.dalene@fet.kommune.no

Kantor/trosopplærer:Sindre Hovland mob.: 416 66 393e-post: sindre.hovland@fet.kommune.no

Sekretær:Frøydis WaldorffE-post: froydis.waldorff@fet.kommune.no

Kirkeverge:Sølvi StøvindTlf. privat 63 88 41 71 Mobil 928 17 947E-post: solvi.stovind@fet.kommune.no

Driftsleder:Tormod Karlsen Tlf 63 88 41 40E-post: tormod.karlsen@fet.kommune.no

Dalen menighetsrådLeder:Elisabeth Ruud tlf.: 993 02 157 E-post: elisabeth@nortur.no

Fet menighetsrådLeder: Hallvard OlavsonMosdøltlf: 917 06 751 E-post: hmosdol@mf.no

Fet og Dalen fellesrådLeder: May SolfridStensrudtlf: 924 33 214 E-post:may.stensrud@gmail.com

†Klokkene kaller på deg

Fet menighetsblad, Fet og Dalen kirkekontor, Rådhuset, 1900 FetsundE-postadresse: fetmb@online.noAnnonser: Kirkekontoret tlf. 63 88 61 00, solvi.stovind@fet.kommune.no

Redaksjon: Harald Støvind (hovedredaktør), Ragnvald Seierstad, Tor Kristiansen, Kristin Ramstad, Einar Borud. Desk og foto: Rolf Lein. Gaver til menighetsbladet: konto nr 1275.20.31264Trykkeri: 07 Gruppen AS Opplag: 4500

Innleveringsfrist neste utgave: 22. feb

DødeKarin Iren Myhre f.1944Anna Helene Sørensen f.1915Gerd Irene Jensen f.1936Einar Peder Karl Pettersen f.1944Arvid Sigmund Nørup f.1927Johanne Westli f.1925Solveig Lund f.1938Sylvia Haugerud f.1928Nelly Solveig Gulbrandsen f.1922Marie Lovise Grosås f.1925Magne Gilje f.1946Bjarnhild Annie Bakken f.1944Sofie Knatribakk f.1921

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 59 23

Fet PrestegjeldFet og Dalen kirkekontorBesøksadresse: Engavn. 6Postadresse: Rådhuset, 1900 FETSUNDTlf. 63 88 61 00 Fax 63 88 44 05E-post: menighetskontoret@fet.kommune.nowww.fetogdalenkirker.noÅpningstid: Mandag - Torsdag kl. 10.00–14.00Mandag er prestens fridag.Prestene treffes etter avtale.

FET MB NR. 1 2013 – ÅRGANG 5922

Søndag 3. februar kl 11.00Dalen kirkeHøymesseKristi forklarelsesdag, Luk 9,28-36Ofring: Fetsund KFUK/KFUMPrest: Sverre Tofte

Søndag 10. februar kl 11.00Fet kirkeDeltagudstjeneste/krabbegudstjenesteFastelavnssøndag, Mark 10,13-16Ofring: Trosopplæringen i menigheteneKateket: Ragnhild TelhaugPrest: Inger Jeanette Enger

Onsdag 13. februar kl 19.00Dalen kirkeSkriftemålsgudstjenestePrest: Sverre Tofte

Søndag 17. februar kl 11.00Fet kirkeHøymesse 1. søndag i fastetiden, Matt 26,36-45Ofring: Kirkens SOS i Borg Prest: Sverre Tofte

Søndag 24. februar kl 11.00Fet kirkeDåpsfestgudstjeneste2. søndag i fastetiden, Luk 13,22-30Ofring: MenighetsarbeidetPrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 24. februar kl 18.00Dalen kirkeKveldsgudstjeneste2. søndag i fastetiden, Luk 13,22-30Ofring: SOS BorgPrest: Sverre Tofte

Søndag 3. mars kl 11.00Fet kirkeHøymesse3. søndag i fastetiden, Luk 22,28-34Ofring: MenighetsarbeidetPrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 3. mars kl 18.00Fet kirkeDeltagudstjeneste/ungdomsgudstjeneste3. søndag i fastetiden, 1. Kong 21:1-24 Ofring: Changemaker Kateket: Ragnhild TelhaugPrest: Sverre Tofte

Søndag 10. mars kl 11.00Dalen kirkeDeltagudstjeneste4. søndag i fastetiden, Joh 6,24-36Ofring: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandetPrest: Sverre Tofte

Onsdag 13. mars kl 19.00Dalen kirkeTaizegudstjenestePrest: Sverre Tofte

Søndag 17. mars kl 11.00Fet kirkeHøymesse med dåpMaria budskapsdag, Luk 1,39-45Ofring: MenighetsarbeidetPrest: Inger Jeanette Enger

Onsdag 20. mars kl 19.00Fet kirkeTaizegudstjenestePrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 24. mars kl 11.00Fet kirkeDåpsfestgudstjenestePalmesøndag, Joh 12,1-13Ofring: Maritastiftelsen Prest: Inger Jeanette Enger

Torsdag 28. mars kl 18.00Fet kirkeKveldsgudstjeneste med nattverdSkjærtorsdag, Joh 13,1-17Ofring: MenighetsarbeidetPrest: Inger Jeanette Enger

Fredag 29. mars kl 11.00Fet kirkeLangfredagsgudstjenesteLangfredag, Luk 22,39-23,46Ofring: Normisjonen Region østPrest: Inger Jeanette Enger

Lørdag 30. mars kl 23.15Dalen kirkeMidnattsmessePåskenatt, Mark 16,1-8Prest: Sverre Tofte

Søndag 31. mars kl 11.00Fet kirkeHøytidsgudstjenestePåskedag, Joh 20,1-10Ofring: Blå korsPrest: Sverre Tofte

Mandag 1. april kl 11.00Dalen kirkeHøytidsgudstjeneste2. påskedag, Joh 20,1-10Ofring: Gansdalen NormisjonPrest: Sverre Tofte

Mandag 1. april kl 13.15PålsetunetPåskegudstjenestePrest: Sverre Tofte

Vi minner om menighetens hjemmeside:www.fetogdalenkirker.no

Gavekontoen til Fet og Dalen menigheter er: 1275. 60. 32478.

Til Fet menighetsblad er gavekontoen: 1275. 20. 31264

Gaver fra kr 500,- og oppover vil bli rapportert til skattemyndighetene som skattefrie gaver.En stor takk til alle givere, både til menighetene og menighetsbladet!

Kjære givere

Det er faktisk mulig, også i kir-ka, å ta med seg den du vilgifte deg med og to forloveretil kirka midt på en vanlig dag– og bli gift!Tidligere, når paret ville ha detenkelt, skjedde ekteskapsinn-gåelsen på prestens kontor. Idag, når paret ønsker det heltenkelt, så skjer det i kirkaoppe ved alteret, i ”kor-rom-met.” Enkelt? Ja, men også veldighøytidelig og fint, kan de for-telle som har vært med på det.. Organisten sørger for musikkog presten vier. Ritualet for

vigsel finnes påwww.kirken.no . Ta kontaktmed kirkekontoret for mer in-formasjon om det formelle ogfor å avtale tid. Hvis dere ønsker det helt en-kelt, eller noe ganske annerle-des, ”bare dere”, bare de allernærmeste, eller kvier for alleplaner som må legges og spa-ring som må til for et tradisjo-nelt bryllup - eller ganske en-kelt bare vil gifte dere!!?

Velkommen til ekteskapsinngå-else – også på en helt vanligdag!

Ute til lunsj – skal gifte meg

Nr. 1 - februar 2013 59. årgang

sammen på vsammen på v e iene ien

I natt skal du ringeI den kalde natt skal du ringe klokke for det nye år, du skal ringe og la det gamle år få dø.

Du skal ringe over land , sjø over eng og snø.Ring ut det gamle inn den nye år.I årets første skjelvende minutt.

Ring løgnens makt fra verdens grenser ut,og ring inn sannheten til oss.

Ring våre tanker ut av sorgens varetekt,og ring trøst til vårt såre bryst.

Ring ut hatet mellom fattig og rik,og ring inn forsoning til jordens slekt.

Klokkene skal ringe ut bekymring, sorger og nød, de skal ringe ut frosten så vi får varmen inn.

Ring ut gatens larm, så vi får stillhet i vårt sinn.Ring klokke, ring å la skrøpeligheten vike.Ring ut, ring ut de tusen kriger, og ring inn vårt freds rike

Av Arvid Evanger