del i: iasbs høringsutkast ed/2010/8f or ski rni gs kon trak ter · 2018. 6. 28. · etter dette...

7
30 NR. 7 > 2010 Regnskap Del I: IASBs høringsutkast ED/2010/8 Forsikrings- kontrakter 30. juli 2010 utgav IASB høringsutkastet ED/2010/8, «Forsikringskontrakter», som re- presenterer det første omfattende forslaget fra IFRS for regnskapsmessig behandling av forsikringskontrakter. Forslaget vil ha vesentlig innvirkning på den finansielle rap porteringen til forsikringsselskaper. Statsautorisert revisor Geir Moen Partner KPMG Statsautorisert revisor Anna Pettersen Manager KPMG Artikkelen er forfattet av: IASB foreslår at utgangspunktet for måling av forsikringsforpliktelsene er de kontantstrømmene som medgår til å opp- fylle de kontraktsmessige forpliktelsene overfor forsikringstaker over kontraktens løpetid. Vesentlige endringer i forhold til dagens praksis er: Diskontering av forsikringskontraktens estimerte kontantstrømmer med en risikofri rente slik denne observeres i markedet med tillegg av en justering for likviditet, representerer en vesentlig endring. Estimering av en risikojustering som reflekterer det maksimale beløpet som forsikringsgiver vil betale for å bli fri fra forsikringsrisikoen Løpende oppdatering av alle estimater Presentasjon i resultatregnskapet som følger modell for måling og fokuserer på netto marginer heller enn brutto premie, ytelser/krav og kostnader. Krevende noteopplysninger, særlig kravet om analyse av måleusikkerhet Forslaget er også vesentlig forskjellig fra det tidligere diskusjonsnotatets «exit value»-mo- dell. Fortjeneste vil ikke bli resultatført på salgstidspunktet. Isteden vil en residualmar- gin bli fastsatt på salgstidspunktet og resul- tatført over dekningsperioden. Høringsfristen er satt til 30. november 2010, og endelig standard forventes publi- sert i juni 2011. IASB har i høringsutkas- tet ikke foreslått dato for implementering. Implementeringsdato ventes først å bli fastsatt i 2011 og vil avhenge av progre- sjon og implementeringsdato for andre viktige standarder som IASB jobber med for tiden, slik som ny IFRS 9 om finansi- elle instrumenter. FASB har deltatt på prosjektet fra slutten av 2008. FASB og IASB er enige på mange av høringsutkastets områder, men har trukket ulike konklusjoner på enkelte sent- rale forhold. Bakgrunn Da EU vedtok at alle børsnoterte foretak skulle rapportere konsernregnskapet i sam- svar med IFRS fra og med 2005, hastet det for IASB å ferdigstille en regnskapsstandard for forsikringskontrakter. Det resulterte i IFRS 4, «Forsikringskontrakter», som regu- lerte et mindre antall regnskapsmessige forhold hvor det var mest presserende behov for regulering. IFRS 4 tillot samtidig at foretakene i stor utstrekning videreførte de tradisjonelle metoder for regnskapsføring av forsikringskontrakter. IFRS 4 var derfor ment å være en midlertidig standard i påvente av en langsiktig løsning i form av en omfattende standard som omhandler alle forhold knyttet til regnskapsmessig behandling av forsikringskontrakter. I mai 2007 utgav IASB diskusjonsnotatet «Preli- minære betraktninger om forsikringskon- trakter». Siden oktober 2008 har IASB på de fleste av sine møter diskutert den regn- skapsmessige behandling av forsikringskon- trakter. En viktig målsetting med ED/2010/8, «Forsikringskontrakter», er å sørge for bedre konsistens i den regnskaps- messige behandling av forsikringskontrakter og å øke sammenlignbarheten mellom for- sikringsselskapenes regnskaper. En kort oversikt over innholdet i høringsutkastet Høringsutkastet beskriver en omfattende modell for regnskapsføring av alle typer forsikringskontrakter, men med en modifi- sert tilnærming for noen kortsiktige kon- trakter. Ved måling av forsikringsforpliktel- sene er utgangspunktet de kontantstrømmer som medgår til å oppfylle ytelser og krav fra forsikringstaker. Dette fordi det er på denne måten, og ikke f.eks. gjennom salg/overfø- ring til tredjepart, at forsikringsgiver forven- ter å oppfylle sin forpliktelse. Videre baseres målemetoden på det prinsippet at en forsik- ringskontrakt utgjør en samling av rettighe- ter og forpliktelser som fungerer sammen og skaper en pakke kontantstrømmer, både inn- og utbetalinger. Modellen for regn- skapsføring av forsikringskontraktene base- res på følgende fire «byggeklosser»: Oppdaterte estimater på fremtidige kontantstrømmer

Upload: others

Post on 28-Aug-2020

0 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Del I: IASBs høringsutkast ED/2010/8F or ski rni gs kon trak ter · 2018. 6. 28. · Etter dette skal estimater på fremtidige fornyelser og tilhørende kostnader inklu-deres i målingen

30 NR. 7 > 2010

Regn skap

Del I:

IASBs hø rings ut kast ED/2010/8 For sik rings­kon trak ter30. juli 2010 ut gav IASB hø rings ut kas tet ED/2010/8, «For sik rings kon trak ter», som re-pre sen te rer det før s te om fat ten de for sla get fra IFRS for regn skaps mes sig be hand ling av­for­sik­rings­kon­trak­ter.­For­sla­get­vil­ha­ve­sent­lig­inn­virk­ning­på­den­fi­nan­si­el­le­rap­por te rin gen til for sik rings sel ska per.

Stats au to ri sert re vi sorGeir MoenPart ner KPMG

Stats au to ri sert re vi sorAnna Pet ter senMan ager KPMG

Artikkelen er forfattet av:

IASB fore slår at ut gangs punk tet for må ling av for sik rings for plik tel se ne er de kon tant strøm me ne som med går til å opp-fyl le de kon trakts mes si ge for plik tel se ne over for for sik rings ta ker over kon trak tens lø pe tid. Ve sent li ge end rin ger i for hold til da gens prak sis er:

Dis kon te ring av for sik rings kon trak tens •es ti mer te kon tant strøm mer med en ri si ko fri ren te slik den ne ob ser ve res i mar ke det med til legg av en jus te ring for lik vi di tet, re pre sen te rer en ve sent lig end ring.Es ti me ring av en risikojustering som •re flek te rer det mak si ma le be lø pet som for sik rings gi ver vil be ta le for å bli fri fra for sik rings ri si ko enLø pen de opp da te ring av alle es ti ma ter•Pre sen ta sjon i re sul tat regn ska pet som •føl ger mo dell for må ling og fo ku se rer på net to mar gi ner hel ler enn brut to pre mie, yt el ser/krav og kost na der.Kre ven de no te opp lys nin ger, sær lig •kra vet om ana ly se av må le usik ker het

For sla get er også ve sent lig for skjel lig fra det tid li ge re diskusjonsnotatets «exit value»-mo-dell. For tje nes te vil ikke bli re sul tat ført på salgs tids punk tet. Iste den vil en re si du al mar-gin bli fast satt på salgs tids punk tet og re sul-tat ført over dek nings peri oden.

Hø rings fris ten er satt til 30. no vem ber 2010, og en de lig stand ard for ven tes pub li-sert i juni 2011. IASB har i hø rings ut kas-tet ikke fo re slått dato for im ple men te ring. Im ple men te rings da to ven tes først å bli fast satt i 2011 og vil av hen ge av pro gre-sjon og im ple men te rings da to for and re vik ti ge stan dar der som IASB job ber med for ti den, slik som ny IFRS 9 om fi nan si-el le in stru men ter.

FASB har del tatt på pro sjek tet fra slut ten av 2008. FASB og IASB er eni ge på man ge av hø rings ut kas tets om rå der, men har truk ket uli ke kon klu sjo ner på en kelte sent-rale for hold.

Bak grunnDa EU ved tok at alle børs no ter te fore tak skul le rap por te re kon sern regn ska pet i sam-svar med IFRS fra og med 2005, has tet det for IASB å fer dig stil le en regn skaps stan dard for for sik rings kon trak ter. Det re sul ter te i IFRS 4, «For sik rings kon trak ter», som re gu-ler te et mind re an tall regn skaps mes si ge for hold hvor det var mest pres se ren de be hov for re gu le ring. IFRS 4 til lot sam ti dig at fore ta ke ne i stor ut strek ning vi de re før te de tra di sjo nelle me to der for regn skaps fø ring av for sik rings kon trak ter. IFRS 4 var der for ment å være en mid ler ti dig stand ard i

på ven te av en lang sik tig løs ning i form av en om fat ten de stand ard som om hand ler alle for hold knyt tet til regn skaps mes sig be hand ling av for sik rings kon trak ter. I mai 2007 ut gav IASB diskusjonsnotatet «Pre li-mi næ re be trakt nin ger om for sik rings kon-trak ter». Si den ok to ber 2008 har IASB på de fles te av sine mø ter dis ku tert den regn-skaps mes si ge be hand ling av for sik rings kon-trak ter. En vik tig mål set ting med ED/2010/8, «For sik rings kon trak ter», er å sør ge for bed re kon sis tens i den regn skaps-mes si ge be hand ling av for sik rings kon trak ter og å øke sammenlignbarheten mel lom for-sik rings sel ska pe nes regn ska per.

En kort over sikt over inn hol det i hø rings ut kas tetHø rings ut kas tet be skri ver en om fat ten de mo dell for regn skaps fø ring av alle ty per for sik rings kon trak ter, men med en mo di fi-sert til nær ming for noen kort sik ti ge kon-trak ter. Ved må ling av for sik rings for plik tel-se ne er ut gangs punk tet de kon tant strøm mer som med går til å opp fyl le yt el ser og krav fra for sik rings ta ker. Det te for di det er på den ne må ten, og ikke f.eks. gjen nom salg/over fø-ring til tred je part, at for sik rings gi ver for ven-ter å opp fyl le sin for plik tel se. Vi de re ba se res må le me to den på det prin sip pet at en for sik-rings kon trakt ut gjør en sam ling av ret tig he-ter og for plik tel ser som fun ge rer sam men og ska per en pak ke kon tant strøm mer, både inn- og ut be ta lin ger. Mo del len for regn-skaps fø ring av for sik rings kon trak te ne ba se-res på føl gen de fire «byg ge klos ser»:

Opp da ter te es ti ma ter på frem ti di ge •kon tant strøm mer

Page 2: Del I: IASBs høringsutkast ED/2010/8F or ski rni gs kon trak ter · 2018. 6. 28. · Etter dette skal estimater på fremtidige fornyelser og tilhørende kostnader inklu-deres i målingen

31NR. 7 > 2010

Regn skap

Dis kon te rings ren te som jus te rer for •pen gers tids ver diEks pli sitt risikojustering•Re si du al mar gin•

IASB fore slår i hø rings ut kas tet at mar gi-na le salgs kost na der for ut sted te for sik-rings kon trak ter skal inn gå som en del av kon trak te nes kon tant strøm. Kon se kven sen av det te, er at sli ke kost na der vil på vir ke re sul ta tet over for sik rings pe ri oden hel ler enn den regn skaps pe ri oden hvor sal get skjer. IASB fore slår bl.a. også føl gen de end rin ger fra IFRS 4:

Kriteria for å se pa re re ikke-derivative •kom po nen terPre sen ta sjon i re sul tat og ba lan se•For ven tet taps mo dell for gjenforsik-•ringseiendelerFo re taks in te gra sjon og porteføljeover-•føringer

IASB har ar bei det sam men med FASB og har truk ket de sam me kon klu sjo ner på man ge, men ikke alle om rå der. En av de sent rale for skjel le ne er at FASB ikke øns-ker en eks pli sitt risikojustering og en på føl gen de re si du al mar gin, men hel ler øns ker å an ven de en sam men satt mar gin.

De fi ni sjon og vir ke om rå deDe fi ni sjo nen av en for sik rings kon trakt i IFRS 4 er som føl ger: «En kon trakt der den ene par ten (for sik rings gi ve ren) på tar seg en be ty de lig for sik rings ri si ko for en an nen part (for sik rings ta ke ren) ved å sam-tyk ke i å be ta le er stat ning til for sik rings ta-ke ren der som en an gitt usik ker frem ti dig hen del se (den for sik re de hen del sen) på vir-ker for sik rings ta ke ren ne ga tivt.»

IASB fore slår å vi de re fø re den ek si ste ren de de fi ni sjo nen av for sik rings kon trak ter i IFRS 4 også i den nye stan dar den. De til hø ren de ret nings lin je ne i Appendix B er også i all hoved sak be holdt. Til for skjell fra IFRS 4 inne hol der imid ler tid hø rings ut-kas tet for slag om at nå ver di er hel ler enn ab so lut te stør rel ser an ven des ved vur de ring av for sik rings ri si ko ens ve sent lig het. IASB for slår dess uten som i USGAAP at for sik-rings ri si ko ikke an ses over ført med mind re det er et sce na rio som har kom mer siell sub stans, hvor nå ver di en av net to ut be ta-lin ger kan over sti ge nå ver di en av premie-innbetalingene.

Ut sted te fi nan si el le ga ran ti er som opp fyl ler de fi ni sjo nen av for sik rings kon trak ter, fal ler in nen for den fore slåt te IFRS om for sik-rings kon trak ter. Hø rings ut kas tet in di ke rer vi de re at kre ditt-de ri va ter som ikke er

fi nan si el le ga ran ti er, fort satt vil bli regn-skaps ført etter IAS 39. Fi nan si el le in stru-men ter som inne hol der yt el ser ba sert på inn tje ning og hvor stør rel se og tids punkt for yt el sen i noen grad er un der lagt for sik-rings gi vers skjønn (discretionary participa-tion fea tu re – DPF), forslås også om fat tet av IFRS om for sik rings kon trak ter. De fi ni-sjo nen av DPF for fi nan si el le in stru men ter etter hø rings ut kas tet, er den sam me som for for sik rings kon trak ter etter ek si ste ren de IFRS 4, men med det til leggs kra vet at det må ek si ste re for sik rings kon trak ter som har lig nen de kon trakts mes si ge ret tig he ter til å nyte godt av inn tje nin gen fra de sam me for sik rings kon trak ter, sam me por te føl je- ei en de ler el ler re sul ta tet fra sam me sel skap el ler an nen en het. Selv om sli ke fi nan si el le in stru men ter ikke over fø rer be ty de lig for-sik rings ri si ko, fore slås de om fat tet av hø rings ut kas tet si den de de ler man ge av vil kå rene med for sik rings kon trak te ne.

Hø rings ut kas tet fore slås å gjel de for alle for sik rings kon trak ter med unn tak av bl.a.:

ga ran ti er ut stedt di rek te fra en pro du-•sent, for hand ler, de tal jist;rest ver di ga ran ti er gitt av pro du sen ter, •for hand le re og de tal jis ter;rest ver di ga ran ti er i fi nan si el le lea sing-•kon trak ter;fast pris ser vi ce kon trak ter som har som •ho ved for mål å yte ser vice og som eks-po ne rer ser vi ce le ve ran dø ren for ri si ko for di ser vi ce ni vå et av hen ger av usik re hen del ser;di rek te for sik rings kon trak ter som fore-•ta ket kjø per;ar beids gi vers ei en de ler og for plik tel ser •etter pen sjons av ta ler; ogbe tin get veder lag i virk som hets sam-•men slut nin ger

Ga ran ti er og rest ver di ga ran ti er gitt av pro du sen ter, for hand le re og de tal jis ter unn tas for di de ty pisk er gitt i for bin del se med salg av va rer. Ga ran ti er gis gjer ne for å sik re at va ren fun ge rer som for ut satt hel ler enn at det er ment å være kom pen-sa sjon for en usik ker frem ti dig hen del se.

Inn reg ning og fra reg ningEn for plik tel se el ler ei en del som føl ger av en for sik rings kon trakt skal inn reg nes når for sik rings gi ver blir part i for sik rings kon-trak ten, som er det tid lig ste tids punk tet av:

den dato hvor for sik rings gi ver er bun-•det av vil kå rene i for sik rings kon trak ten ogden dato for sik rings gi ver tid ligst er •eks po nert for kon trak tens ri si ko. Det te er det tids punk tet for sik rings gi ver ikke

kan trek ke seg fra for plik tel sen til å gi for sik rings ta ker for sik rings dek ning for de for sik re de hen del ser. For sik rings gi-ver har ikke len ger rett til å re vur de re ri si koen knyt tet til for sik rings ta ker og vil som en kon sekvens ikke len ger kun ne end re for sik rings pre mi en for å re flek te re end ret ri si ko.

Det te inne bæ rer at regn skaps fø ring vil kun ne skje før dato for sig ne ring av kon trakt og før dek nings peri oden be gyn ner. Dato for inn-reg ning vil bli spe sielt vik tig med hen syn til å be stem me kon trak tens re si du al mar gin, som se ne re skal re sul tat fø res.

Etter hø rings ut kas tet skal det vi de re ikke regn skaps fø res noen for plik tel ser el ler ei en de ler som føl ge av mu lig krav etter frem ti di ge kon trak ter. I lik het med un der ek si ste ren de IFRS 4 vil så le des katastro-feavsetninger og utjevningsavsetninger ikke kun ne inn reg nes.

En for sik rings for plik tel se skal bare fra reg-nes når den har opp hørt, dvs. når plik ten an gitt i kon trak ten er opp fylt, kan sel lert el ler ut løpt. Kjøp av re as su ran se vil i ut gangs punk tet ikke med fø re fra reg ning av for sik rings for plik tel sen.

Må ling av for sik rings for plik tel senHø rings ut kas tet inne hol der en om fat ten de må le mo dell for alle ty per for sik rings kon-trak ter ut stedt av for sik rings gi ve re med en mo di fi sert til nær ming for noen korthalede kon trak ter. Ut gangs punk tet for må ling er at en for sik rings gi ver nor malt for ven ter å opp fyl le sine for plik tel ser over tid ved å be ta le de yt el se ne som for sik rings ta ker har krav på etter hvert som de for fal ler, hel ler enn å sel ge el ler over fø re for plik tel se ne til en tred je part. Så le des har opp fyl lel se og ikke av hen del se vært ret nings gi ven de for den mo del len for må ling av for sik rings for-plik tel ser som IASB leg ger til grunn i hø rings ut kas tet. Vi de re er det i mo del len for må ling lagt til grunn at en for sik rings-kon trakt ut gjør en sam ling av ret tig he ter og for plik tel ser som fun ge rer sam men og ska-per en pak ke av kon tant strøm mer i form av pre mie inn be ta lin ger og ut be ta ling av yt el-ser, krav og kost na der. Kom bi na sjo nen av ret tig he ter og for plik tel ser er opp hav til en en kelt kon trakts for plik tel se el ler -ei en del.

Ved inn reg ning skal for sik rings kon trak ten må les til sum men av føl gen de:

Nå ver di en av frem ti di ge kon tant-•strøm mer som kre ves for å opp fyl le kon trak ten, som igjen er bygd opp av føl gen de:

Page 3: Del I: IASBs høringsutkast ED/2010/8F or ski rni gs kon trak ter · 2018. 6. 28. · Etter dette skal estimater på fremtidige fornyelser og tilhørende kostnader inklu-deres i målingen

32 NR. 7 > 2010

Regn skap

Et eks pli sitt, for vent nings rett og a. sannsynlighetsvektet es ti mat på de frem ti di ge ut be ta lin ge ne som kre-ves for å opp fyl le for sik rings kon-trak ten mi nus de frem ti di ge pre-mieinnbetalingene;En dis kon te rings ren te som må ler b. kon tant strøm me nes tids ver di;En eks pli sitt risikojustering for ef fek-c. ten av usik ker het ved rø ren de be løps-mes sig stør rel se og tid fes ting av frem-ti di ge kon tant strøm mer; samt

En re si du al mar gin som eli mi ne rer ge vinst •ved be gyn nel sen av kon trak ten. Det te gjø res ved å ka lib re re nå ver di en av de for ven te de kon tant strøm me ne og risiko-justeringen mot for sik rings pre mi en.

Figuren nederst på siden il lust re rer hø rings ut kas tets «byg ge klos ser» for må ling av for sik rings for plik tel sen.

Der som den initielle må lin gen der imot vi ser et «dag én-tap», må for sik rings gi ver re sul tat fø re det te ta pet på dag én. Et tap vil i den ne sam men hen gen opp stå der som nå ver di en av for ven te de ut be ta lin ger etter kon trak ten med til legg av risikojustering, over sti ger nå ver di en av inn be ta lin ger.

Nå ver di en av de kon tant strøm me ne som kre ves for å opp fyl le for sik rings kon trak ten må be reg nes på nytt ved ut lø pet av hver rap por te rings pe ri ode.

Må lin gen av for sik rings for plik tel sen skal ikke in klu de re end rin ger i ri si koen for at for sik rings gi ver ikke opp fyl ler sine for plik-tel ser. Det te inne bæ rer at det ikke skal tas hen syn til end rin ger i for sik rings gi vers

egen kre ditt ri si ko i må lin gen av for sik-rings for plik tel sen, hvil ket re pre sen te rer en ve sent lig for skjell mel lom regn skaps ført for sik rings for plik tel se og for sik rings for-plik tel sens vir ke li ge ver di.

Ved må lin gen skal for sik rings gi ver es ti-me re nå ver di en av de kon tant strøm mer som inn går for å opp fyl le for sik rings kon-trak te ne og risikojusteringen på et por te-føl je ni vå. De kon trak te ne som skal inn gå i por te føl jen må i sto re trekk være eks po nert for lig nen de ri si ko er og være gjen stand for sty ring som en grup pe samt in nen for por-te føl jen etter start da to og dek nings peri ode.

Ved et ter føl gen de må ling skal for sik rings-kon trak ten regn skaps fø res som sum men av:

nå ver di en av de frem ti di ge kon tant-•strøm me ne som kre ves for å opp fyl le for sik rings av ta len (in klu si ve risikojus-tering) oggjen væ ren de be løp av re si du al mar gi nen.•

Dis se byg ge klos se ne re pre sen te rer ve sent-li ge end rin ger i for hold til ek si ste ren de prak sis. Risikojustering og re si du al mar gin er nye be gre per for må ling av for sik rings-kon trak ter.

«Gren sen» for en for sik rings - kon traktMed hen syn til må ling er «gren sen» for en for sik rings kon trakt det tids punk tet hvor for sik rings gi ver en ten:

ikke len ger har et krav på seg om å gi •for sik rings dek ning, el lerhar rett til å re vur de re ri si koen knyt tet •til den sær skil te for sik rings ta ke ren og

som et re sul tat av den ne vur de rin gen kun ne re pri se kon trak ten til fullt ut å re flek te re den end re de ri si koen.

Etter det te skal es ti ma ter på frem ti di ge for ny el ser og til hø ren de kost na der in klu-de res i må lin gen der som for sik rings gi ver er for plik tet til å sør ge for frem ti dig dek ning til en fast pre mie/pris.

Op sjo ner, ter mi ner og ga ran ti erEtter det te skal også for ven te de frem ti di ge kon tant strøm mer re la tert til op sjo ner som lig ger in nen for «gren sen» må les ba sert på for ven te de kon tant strøm mer. Til nær min-gen kre ver en sannsynlighetsbasert eva lue-ring av frem ti di ge kon tant strøm mer re la-tert til kon trak ten in klu si ve op sjo ner. En kon sekvens vil være at det ikke fast set tes noe gulv for for sik rings for plik tel sen til sva-rende det som vi fin ner i IAS 39 for fi nan-si el le for plik tel ser. Etter IAS 39.49 er den vir ke li ge ver dien av en fi nan si ell for plik-tel se som kan kre ves inn fridd av mot par-ten ikke mind re enn det be lø pet som skal be tales umid del bart, dis kon tert fra det før s te tids punk tet da be lø pet kan kre ves be talt. Man ge len på et slikt gulv for for sik-rings kon trak ter inne bæ rer for ek sem pel at flytteverdien av en livsforsikringskontrakt ikke vil re pre sen te re en ned re gren se for må lin gen av for sik rings kon trak ten. Et gulv vil le vi de re med ført at for sik rings kon trak-ter som gir for sik rings ta ker en op sjon, må må les ut fra den for ut set ning at for sik-rings ta ker ut øver op sjo nen på den må ten som gir minst ver di for for sik rings gi ver. En slik me to de vil le vært mot stri den de med en må ling av sannsynlighetsvektede frem-ti di ge kon tant strøm mer.

Op sjo ner, ter mi ner og ga ran ti er som ikke kan re la te res til ek si ste ren de dek ning i for sik rings kon trak ten, inngår ikke in nen-for kon trak tens «gren ser» og eks klu de res fra må lin gen av kon trak ten. Iste den skal de inn reg nes og må les som nye for sik rings-kon trak ter el ler som sep ar ate in stru men ter.

Frem ti di ge kon tant strøm merEs ti ma te ne på for sik rings kon trak te nes kon tant strøm mer skal in klu de re alle pre-mie inn be ta lin ger fra for sik rings ta ker og ut be ta lin ger til for sik rings ta ker etter krav og yt el ser, skadebehandlingskostnader, del ta kende yt el ser og mar gi na le salgs kost-na der. Dis se kon tant strøm me ne skal:

være eks pli sit te (sep ar ate fra jus te ring •for pen gers tids ver di og jus te ring for ri si ko for ef fek ten av usik ker het ved rø-ren de be løps mes sig stør rel se og tid fes-ting av frem ti di ge kon tant strøm mer)

Nåverdi av fremtidige kontantstrømmer ved å oppfylle kontrakten

Fremtidigeinnbetalinger(forventedepremier)

Forventedeutbetalinger(erstatningsut-betalinger,marginaleanskaffelses-kostnader, skade- behandlings-kostnader,utbetalinger ved deltakendeforsikrings-kontrakter)

Diskontering

Risiko-justering

Residual-margin

Null

Mål

ing

av fo

rsik

rings

forp

likte

lse

TID OG STED 4. jan. Sandefjord,

Rica Park Hotel

4. jan. Harstad, Grand Nordic Hotel

5. jan. Oslo, Thon Conference Vika Atrium

5. jan. Bodø, Radisson Blu Hotel

6. jan. Kristiansand, Rica Dyreparken Hotel

11. jan. Stavanger, Clarion Hotel Stavanger

11. jan. Oslo, Thon Conference Vika Atrium

12. jan. Haugesund, Scandic Hotel

12. jan. Ålesund, Scandic Hotel

13. jan. Sarpsborg, Quality Hotel

13. jan. Molde, Rica Seilet Hotel

17. jan. Hamar, Scandic Hotel

17. jan. Trondheim, Rica Nidelven Hotel

18. jan. Stavanger, Clarion Hotel Stavanger

19. jan. Oslo, Thon Conference Vika Atrium

20. jan. Bergen, Radisson Blu Hotel Norge

FORELESEREAdvokat Trond-Erik Andersen, Simonsen Advokatfi rma DAAdvokat Harald F. Strandenæs, Advokatfi rmaet StrandenæsRådgiver skatt Børge Busvold, Den norske RevisorforeningRådgiver skatt Trine Husaas, Den norske RevisorforeningAdvokat Tom Larsen, Den norske Revisorforening

Meld deg på i dag!

SKATTEDAGENE

2011NYTT DET SISTE ÅRET FRA• Statsbudsjettet• Skattedirektoratet• Finansdepartementet• Domstolene

NUF• Generelt om hva et NUF er• Hvordan oppstår skatteplikt?• Hvordan overføre virksomhet i

NUF til norsk AS?

HYPPIG STILTE SPØRSMÅL• Aktuelle problemstillinger

fra medlemmene i DnR

FOKUS PÅ OMORGANISERINGER – NYE REGLER• Råd og tilpasninger• Underskudd til fremføring• Lovlighetskravet i skatteretten

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE• Gevinster eller kontinuitet?• Finansiering av oppkjøp i SMB • Omdannelse av EPF • Aksjegevinst, pensjoner og

etterlønn

FRITAKSMETODEN - ERFARINGER• Hva bør du passe på• Innenfor og utenfor modellen• Bruk av tilleggsskatt

DEN GRENSELØSE ARBEIDSKRAFTEN • EU og EØS, meldeplikter og

tjenestedirektiv• Skattemessige rettsgrunnlag • Næring eller lønn?

Page 4: Del I: IASBs høringsutkast ED/2010/8F or ski rni gs kon trak ter · 2018. 6. 28. · Etter dette skal estimater på fremtidige fornyelser og tilhørende kostnader inklu-deres i målingen

TID OG STED 4. jan. Sandefjord,

Rica Park Hotel

4. jan. Harstad, Grand Nordic Hotel

5. jan. Oslo, Thon Conference Vika Atrium

5. jan. Bodø, Radisson Blu Hotel

6. jan. Kristiansand, Rica Dyreparken Hotel

11. jan. Stavanger, Clarion Hotel Stavanger

11. jan. Oslo, Thon Conference Vika Atrium

12. jan. Haugesund, Scandic Hotel

12. jan. Ålesund, Scandic Hotel

13. jan. Sarpsborg, Quality Hotel

13. jan. Molde, Rica Seilet Hotel

17. jan. Hamar, Scandic Hotel

17. jan. Trondheim, Rica Nidelven Hotel

18. jan. Stavanger, Clarion Hotel Stavanger

19. jan. Oslo, Thon Conference Vika Atrium

20. jan. Bergen, Radisson Blu Hotel Norge

FORELESEREAdvokat Trond-Erik Andersen, Simonsen Advokatfi rma DAAdvokat Harald F. Strandenæs, Advokatfi rmaet StrandenæsRådgiver skatt Børge Busvold, Den norske RevisorforeningRådgiver skatt Trine Husaas, Den norske RevisorforeningAdvokat Tom Larsen, Den norske Revisorforening

Meld deg på i dag!

SKATTEDAGENE

2011NYTT DET SISTE ÅRET FRA• Statsbudsjettet• Skattedirektoratet• Finansdepartementet• Domstolene

NUF• Generelt om hva et NUF er• Hvordan oppstår skatteplikt?• Hvordan overføre virksomhet i

NUF til norsk AS?

HYPPIG STILTE SPØRSMÅL• Aktuelle problemstillinger

fra medlemmene i DnR

FOKUS PÅ OMORGANISERINGER – NYE REGLER• Råd og tilpasninger• Underskudd til fremføring• Lovlighetskravet i skatteretten

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE• Gevinster eller kontinuitet?• Finansiering av oppkjøp i SMB • Omdannelse av EPF • Aksjegevinst, pensjoner og

etterlønn

FRITAKSMETODEN - ERFARINGER• Hva bør du passe på• Innenfor og utenfor modellen• Bruk av tilleggsskatt

DEN GRENSELØSE ARBEIDSKRAFTEN • EU og EØS, meldeplikter og

tjenestedirektiv• Skattemessige rettsgrunnlag • Næring eller lønn?

Page 5: Del I: IASBs høringsutkast ED/2010/8F or ski rni gs kon trak ter · 2018. 6. 28. · Etter dette skal estimater på fremtidige fornyelser og tilhørende kostnader inklu-deres i målingen

34 NR. 7 > 2010

Regn skap

re flek te re for sik rings ta kers per spek tiv•re flek te re all til gjen ge lig in for ma sjon •som re la te rer seg til kon trak tens kon-tant strøm mer, in klu si ve blant an net bran sje da ta, his to ris ke data om for sik-rings gi vers kost na der og markedsdato når dis se er re le van te for kon trak te nes kon tant strøm mervære opp da ter te•være kon sis tente med mar keds da ta når •det gjel der markedsvariabler som f.eks. ren te sat serin klu de re kun kon tant strøm mer fra •ek si ste ren de kon trak ter in nen for dis se kon trak te nes «gren se»

Ge ne rel le ad mi nist ra sjons kost na der og ikke-mar gi na le salgs kost na der skal ikke inn gå i må lin gen av for sik rings for plik tel sen, men kost nads fø res etter hvert som de på lø-per. Kontantstrømsestimatene må opp da te-res på hvert rapporteringstidspunkt og es ti-mat end rin ger re sul tat fø res i peri oden.

Hø rings ut kas tet kre ver at es ti ma te ne for de for ven te de frem ti di ge kon tant strøm me ne skal dek ke hele spek te ret av mu li ge ut fall med til knyt te de sann syn lig he ter, m.a.o. en for ven tet nå ver di-til nær ming. Etter da gens prak sis an ven des gjer ne den mest sann syn-li ge kon tant strøm men. For kom plek se for hold kan det være nød ven dig å be nyt te et stør re spek ter med data og mer so fis ti-ker te mo del ler enn da gens prak sis. I lik het med IFRS 4 til la ter ikke hø rings ut kas tet å inn reg ne mu li ge frem ti di ge krav som for ek sem pel kata strofe- og utjevningsavsetnin-ger. Mu lig he ten for sli ke ut fall in klu de res i den for ven te de nå ver di-be reg nin gen.

For sik rings kon trak ter med yt el ser ba sert på inn tje ningYt el ser som er ba sert på inn tje nin gen på «del ta kende» for sik rings kon trak ter (parti-cipation contracts), skal inn gå i de frem ti-di ge kon tant strøm me ne ved be reg ning av for sik rings for plik tel sen. Hø rings ut kas tet fore slår in gen sær skilt må le me to de for sli ke kon trak ter. Med «del ta kende» me nes i den ne for bin del se for sik rings kon trak ter som har til leggs ytel ser som er ba sert på for ek sem pel inn tje nin gen fra en be stemt grup pe kon trak ter el ler en be stemt kon-trakts ty pe, rea li sert og/el ler urea li sert in ves te rings av kast ning på en be stemt grup pe ei en de ler som hol des av ut ste de ren el ler re sul ta tet til for sik rings gi ver. Stør rel se og/el ler tids punkt for til leggs yt el sen er gjer ne un der lagt for sik rings gi vers skjønn i noen ut strek ning. IASB fore slår i hø rings-ut kas tet at sli ke vil kår skal hånd te res etter sam me mo dell for må ling av for sik rings-

for plik tel sen som skal gjel de for øv rige for sik rings vil kår og -kon trak ter. Det te inne bæ rer en til nær ming ba sert på for ven-tet ver di av sannsynlighetsvektede frem ti-di ge kon tant strøm mer også for må lin gen av «del ta kende» for sik rings kon trak ter. Kon tant strøm mer fra «del ta kel se» i for ek sem pel for sik rings gi vers re sul tat skal i be reg nin gen av for sik rings for plik tel sen in klu de res på lik lin je med and re kon tant-strøm mer til for sik rings ta ker, slik som for ek sem pel ren te ga ran ti.

Salgs kost na derIASB fore slår i hø rings ut kas tet at mar gi-na le salgs kost na der, det vil si kost na der ved å sel ge og teg ne for sik ring som ikke vil le på løpt der som for sik rings gi ver ikke had de ut stedt den en kelte kon trakt, skal in klu de res i nåverdiberegningen av de kon tant strøm mer som kre ves for å opp-fyl le en for sik rings kon trakt. Alle and re salgs kost na der skal kost nads fø res i re sul tat-regn ska pet etter hvert som de på lø per. Vur de rin gen av om en salgs kost nad er mar gi nal el ler ikke, skal gjø res for den en kelte kon trakt og ikke på por te føl je ni vå.

Det te re pre sen te rer en ve sent lig end ring for man ge lands GAAP for for sik rings kon-trak ter da det er van lig å ak ti ve re salgs kost-na der i man ge land. I Nor ge er det der-imot prak sis å kost nads fø re salgs kost na-de ne di rek te.

Dis kon te rings ren teIASB fore slår i hø rings ut kas tet at dis kon te-rings ren ten som skal an ven des i be reg nin-gen av for sik rings for plik tel ser, kon sep tu elt skal fast set tes på en måte som spei ler ka rak-te ris ti ka ene til for plik tel se ne. Det skal ikke an ven des en dis kon te rings ren te som ba se res på for ven tet av kast ning på de investerings-eiendelene som dek ker for plik tel se ne. Ka rak te ris ti ka ved for plik tel se ne kan være va lu ta, du ra sjon og lik vi di tet. Ut gangs-punk tet vil være en ri si ko fri ren te med til-legg av en jus te ring for illikviditet. Det te gjel der med mind re for sik rings kon trak te ne de ler ka rak te ris ti ka ene til in ves te rin ge ne. Der som be løp, tid fes ting el ler usik ker het på frem ti di ge kon tant strøm mer av hen ger helt el ler del vis av re sul ta tet til nær me re spe si fi-ser te ei en de ler, skal må lin gen av for sik rings-kon trak te ne ta hen syn til det te for hol det.

Det frem går av oven nevn te at det ikke skal tas hen syn til egen kre ditt ri si ko i be reg nin-gen av for plik tel sen. Det te vil re pre sen te re en ve sent lig for skjell mel lom den fore slåt te mo del len og for plik tel sens vir ke lig ver di. En kelte av IASBs med lem mer vekt la i

dis ku sjo nen av om egen kre ditt ri si ko skul le inn gå i be reg nin gen el ler ikke, at eks klu de ring vil le ska pe regn skaps mes sig uover ens stem mel se mel lom de fi nan si el le ei en de le ne som vur de res til vir ke lig ver di og for sik rings for plik tel se ne.

I Nor ge har det ikke vært van lig å dis kon te re av set nin ger i ska de for sik ring. I livs for sik ring dis kon te res det gjer ne med en grunnlags-rente, som har lig get fast på lave ni vå er.

RisikojusteringenRisikojusteringen skal fast set tes på por te-føl je ni vå og re flek te re det mak si ma le be lø-pet som for sik rings gi ver ra sjo nelt vil be ta le for å bli fri for ri si koen for at kon tant-strøm me ne som fak tisk kre ves for å opp-fyl le for sik rings kon trak te ne over sti ger de for ven te de kon tant strøm me ne. Hø rings ut-kas tet inne hol der an ven del ses vei led ning som dis ku te rer tek nik ker for å fast set te risikojusteringen. Tre til nær min ger til la tes:

Kon fi dens ni vå•Be tin get hale-for vent ning•Ka pi tal kost nad•

Me to den «be tin get hale-for vent ning» be reg ner et sannsynlighetsvektet gjen nom-snitt av alle sce na rio er in nen et valgt in ter-vall av ha len i en sannsynlighetsfordeling, fra truk ket for ven tet ver di.

I noen til fel ler vil alle el ler en kelte kon-tant strøm mer for en for sik rings kon trakt kun ne et ter lig nes av en ei en del med hen-syn til be løp, tid fes ting og usik ker het. Hø rings ut kas tet in di ke rer at en til nær-ming ba sert på vir ke lig ver di av en slik ei en del kan være en pas sen de til nær ming.

Må lin gen av risikojustering må opp da te res på hvert rapporeringstidspunkt. End ret må ling av risikojusteringen skal re sul tat fø-res i peri oden. Det be mer kes i hø rings ut-kas tet at risikojusteringens ver di vil avta over tid etter hvert som for sik rings gi ver fri gjø res for ri si ko, men vil øke der som det opp står ny usik ker het.

Kon sep tet bak risikojusteringen kan il lust-re res med de to kon trak te ne som er vist i fi gu ren øverst i høyre hjørne på side 36.

Re si du al mar gi nenRe si du al mar gi nen opp står ved inn reg ning av for sik rings kon trak ten når nå ver di en av ut be ta lin ger pluss risikojustering er mind re enn nå ver di en av pre mie inn be ta lin ger. Der-som nå ver di en av ut be ta lin ger pluss risiko-justering er stør re enn nå ver di en av pre mie-inn be ta lin ger, opp står et tap som må re sul-

Page 6: Del I: IASBs høringsutkast ED/2010/8F or ski rni gs kon trak ter · 2018. 6. 28. · Etter dette skal estimater på fremtidige fornyelser og tilhørende kostnader inklu-deres i målingen

Lett å mestre

1 STALL + VISE MENN = JUL(Fyll inn tallet)

Har du tallene, blir det alltid riktig.

Kompliserte oppgaver blir enkle når du bruker økonomisk programvare fra Maestro. Vi legger vekt på brukervennlighet og fl eksibilitet, og gir deg trygge og effektive verktøy som er integrert med Altinn. Kontakt oss på 02575 for visning og et godt tilbud! Mer informasjon på www.maestro.no

Kikku

t.no

Bild

e: Getty Im

ages

Økonomisk programvare for profesjonelle brukere

Maestro leverer programvare for • Årsoppgjør• Revisjon• Skatt• Konsern• Klientadmin• ASP

Page 7: Del I: IASBs høringsutkast ED/2010/8F or ski rni gs kon trak ter · 2018. 6. 28. · Etter dette skal estimater på fremtidige fornyelser og tilhørende kostnader inklu-deres i målingen

36 NR. 7 > 2010

Regn skap

Økonomisk styring og kontroll. Punktum.

For mer informasjon om Finales programmer send

kodeord Finale til

eller send e-post til [email protected]

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsern -regnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.

Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: [email protected] SMS Finale til 26112 www.finale.no

Foto: Monkey Business

tat fø res ved inn reg ning av kon trak ten. Det te inne bæ rer at for sik rings gi ver ikke kan regn skaps fø re en ge vinst ved inn gå el se el ler inn reg ning av kon trak ten, men at tap der-imot på re sul tat fø res umid del bart.

Tabellene il lust re rer hvor dan re si du al mar-gi nen inn reg nes etter IASBs og FASBs til nær ming ved første gangs inn reg ning og umid del bart etter første gangs inn reg ning.

Re si du al mar gi nen fast set tes ved første-gangs inn reg ning på por te føl je ni vå for kon trak ter med ens dato for inn reg ning og dek nings peri ode. Mar gi nen lå ses ved første gangs inn reg ning og skal ikke be reg-nes på nytt i et ter føl gen de rapporterings-perioder. Iste den skal for sik rings gi ver opp-lø se re si du al mar gi nen over for sik rings kon-trak tens dek nings peri ode på en sy ste ma-tisk måte som best re flek te rer eks po ne rin-gen ved å gi for sik rings dek ning gjen nom tids for lø pet. Der som for sik rings gi ver for-ven ter å på dra seg krav på yt el ser og er stat-nin ger i et møns ter som er ve sent lig for-skjel lig fra å fore gå jevnt over tids for lø pet, så skal opp løs ning av re si du al mar gi nen ba se res på det te møns te ret.

For sik rings gi ver skal pe rio di se re ren te på bok ført ver di av re si du al mar gi nen med bruk av den dis kon te rings ren te som fast-set tes ved første gangs inn reg ning. Det te for å re flek te re tids ver di en av pen ger også for den ne av set nin gen.

Del II av ar tik ke len vil bli pub li sert i Re vi-sjon og Regn skap nr. 8–2010.

Re si du al mar gin til nær ming (fore truk­ket av IASB)

Sam men satt mar gin til nær ming (fore truk ket av FASB)

Ek sem pel 1A Ek sem pel 1C

Før s te pre mie inn be ta ling – 50 Før s te pre mie inn be ta ling – 50

Mar gi nal salgs kost nad – 40 Mar gi nal salgs kost nad – 40

For ven tet nå ver di av et ter føl gen de pre­mier – 950

For ven tet nå ver di av et ter føl gen de pre mier – 950

Risikojustering – 50

For ven tet nå ver di av frem ti di ge krav – 900

For ven tet nå ver di av frem ti di ge krav – 900

Ek sem pel 1B Ek sem pel 1D

Før s te pre mie inn be ta ling – 50 Før s te pre mie inn be ta ling – 50

Mar gi nal salgs kost nad – 40 Mar gi nal salgs kost nad – 40

For ven tet nå ver di av et ter føl gen de pre­mier – 950

For ven tet nå ver di av et ter føl gen de pre mier – 950

Risikojustering – 50

For ven tet nå ver di av frem ti di ge krav – 920

For ven tet nå ver di av frem ti di ge krav – 920

Ek sem pel 1A Ek sem pel 1B Ek sem pel 1C Ek sem pel 1D

Første gangsinn reg ning

For ven tet nå ver di av ut be ta lin ger 940 960 940 960

Risikojustering 50 50

For ven tet nå ver di av inn be ta lin ger (1000) (1000) (1000) (1000)

Nå ver di av kon tant strøm ved å opp fyl le kon trak ten (10) 10 (60) (40)

Re si du al/sam men satt mar gin 10 0 60 40

For plik tel se ved første gangsinn reg ning 0 10* 0 0

Umid del bart etter første gangsinn reg ning

For ven tet nå ver di av ut be ta lin ger 900 920 900 920

Risikojustering 50 50

For ven tet nå ver di av inn be ta lin ger (950) (950) (950) (950)

Re si du al/sam men satt mar gin 10 0 60 40

For plik tel se umid del bart etter første gangsinn reg ning 10 20 10 10

50% 50%

Kontrakt 1

50% 50%

Kontrakt 2

Betale 0 Betale 100 Betale 51 Betale 49

Sannsynlighetsvektet resultat er å betale 50 Sannsynlighetsvektet resultat er å betale 50

Eksempel – Risikojustering

Gitt variasjonene i utfallene, ville en forsikringsgiver krevd større vederlag for å påta seg forpliktelsen for kontrakt 1 sammenlignet med kontrakt 2.