Deltakende observasjon

Vitenskaplig metode

• Et verktøy som gir oss mulighet til å frembringe viten/kunnskap på en systematisk måte og som kan gjøre krav på å være sanne , gyldige eller holdbare

• Men NB! Ulike metoder har ofte “ulike innebyggede teoretiske pakker om verden” (Dvs epistemologi /ontologi)

• Ofte har man inntatt en bestemt epistemologisk posisjon før man begynner å forske

Metodevalg

• Avhengig av hva som skal underøkes

• Epistemologisk ståsted

• Hensikt med forskningen

• Etiske vurderinger

• Tilgang på data

• Praktiske hensyn

Observasjon; ulike design:• Fra fokusert til

“ustrukturert” ?

• Grad av deltakelse ? Passiv/aktiv

• Grad av åpenhet ? Åpen/skjult

• Tid og planlegging ?

• Supplerende data ? (Intervju)

• Mål; utvikle kunnskap, forståelse vs endre fenomenet (aksjonsforskning)

“Hawthorne effekten”• Uttrykket kommer fra

fabrikken Hawthorne Works, hvor en rekke eksperimenter på fabrikkarbeidere ble utført mellom 1924 – 1932

• Uttrykket refererer til det fenomenet at når mennesker blir observert i f.eks et forsknings-studie, endres atferden og utførelsen i observasjons-perioden.

• I en videre definisjon av termen siktes det til at menneskers atferd og utførelse endres som resultat av ny og økt oppmerksomhet.

Hva er en observasjonsstudie?

En strukturert observasjon av et system, uten å forandre det.

Ikke en ”tilfeldig kikk” på hva som foregår.

Hva er en observasjonsstudie?

Sagt enkelt:

Man stoler på øynene sine til å vurdere hva mennesker gjør.

Men –

benytter i visse tilfeller muntlig informasjon uten å være ”intervju”

Om observasjon

Generelle fordeler:

• Beste måte å dokumentere menneskers adferd

• Direkte metode, ikke farget av språk og holdninger

• Enkelt å dokumentere

Om observasjon

Generelle fordeler:

• Beste måte å dokumentere menneskers adferd

• Direkte metode, ikke farget av språk og holdninger

• Enkelt å dokumentere

• Krever trening og talent

• Kapasitetsproblemer

• ”Objektive” metoder er sjelden 100% objektive

• Påvirker deltagerne

Generelle svakheter:

To typer observatørroller

Deltagende observasjon

• Observatøren er en del det observerte miljøet

• Vurdering av fysiske, sosiale og ”ikke-synlige” aspekter ved arbeidet

• Mye brukt i sosiologisk og sosialantropologisk forskning

• Brukes i hovedsak ved kvalitativ observasjon.

To typer observatørroller

Deltagende observasjon: Grader av deltagelse

1. Fullstendig deltager – Deltagerne vet ikke at observatøren observerer de, observatøren utfører alle oppgaver.

2. Deltageren som observatør – Deltagerne vet at de blir observert, observatøren har mulighet til å stille spørsmål m.m. Observatøren utfører de fleste oppgaver.

3. Marginal deltager – Deltagerne vet at de blir observert, observatøren utfører i hovedsak ikke oppgaver.

To typer observatørroller

Deltagende observasjon: Fordeler

• Man blir ”gjennomsiktig”

• Førstehåndskunnskap om arbeidssituasjonen

• Lite observasjonsstøy

• Nærbilde av situasjonen

To typer observatørroller

Deltagende observasjon: Ulemper

• Nærbilde av situasjonen

• Man påvirker miljøet som blir observert

• Hverdagslige fenomener blir ofte utelatt til fordel for sjeldnere, mer ”eksotiske” hendelser

• Læringseffekt hos observatøren

• Deltagernes holdninger blir ofte overført til observatøren

• Etikk: Hva gjør du når deltagerne spiller kabal på jobb.

NB

Det blir lite tid til å observere og registrere data når man er opptatt med å delta i arbeidsoppgavene.

To typer observatørroller

15

Ikke-deltagende observasjon

• Observatøren betrakter miljøet utenfra

• Vurdering av kun synlige fenomener

• Vanligste type å bruke i ergonomi- og helseforskning

• Kan brukes ved både kvalitativ og kvantitativ analyse

To typer observatørroller

Ikke-deltagende observasjon: Fordeler

• 100% fokus på observatørrollen

• Objektivt

• Globalt perspektiv (god oversikt)

• Etikk: Deltagerne vet at de blir observert

To typer observatørroller

Ikke-deltagende observasjon: Ulemper

• Deltagere forandrer adferd (”forsøkseffekt”)

• Deltagere retter oppmerksomhet mot det observerte fenomenet (”måleeffekt”)

• Observasjonsstøy

• Kan bare dokumentere synlige fenomener

• Lett å feiltolke observert adferd