den gløymde litteraturen
DESCRIPTION
Gamle bøker og skrifter i privat eige på Sunnmøre. Av Jostein Fet.TRANSCRIPT
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 1
Jostein Fet
Den gløymde litteraturen
Gamle bøker og skrifter i privat eigepå Sunnmøre
Samlaget
Oslo
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 3
Dødeboka ferdig_a 20.01.14 15.45 Side 6
Innhald
Tilvising til sidetal (side –) og nummer (reg –)
. Føreord av Ottar Grepstad
Omfang • Vandrande bøker • Åndshistorisk samanheng • Dei
eldste bøkene i kronologisk rekkefølgje • Bøker registrerte i dei einskilde
kommunane
Innskrifter frå katolsk tid • Frå -talet: Bodordshella på Vartdal •
-talet: fleire bondeinnskrifter dukkar opp • Bondeinnskrifter i
Christian IIIs bibel • Aukande skrivekunne på -talet • Allmuge-
folk lærer seg latinske frasar
Dansk dominans føre • Norske trykkestader • Dei mest
populære bøkene frå –-talet er sjeldne i dag • Språkform
Førsteutgåver • Bøker som gåve til institusjonar • Svartekunster og
magi: Svarteboka frå Rotset • Folkebøker
Bodordshella på Søre Vartdal i Ørsta (–) • IHS-teiknet •
Teksten • Solsymbola • Almehella på Hareid
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 5
|
Kongebiblane • Bibeltalet på Sunnmøre • Bibelske spørsmålsbøker
• Bibelkunnskap var av ein høgare orden
Ortodoksi og pietisme • En rictige Vey • Jesu liding og offerdød
• Haugerørsla på Sunnmøre • Pietismens syn på ekteskapet
Nokre sentrale forfattarnamn • Instrumentalisme
Tekstar og tonar • Fordeling av religiøse folketonar på einskilde sunn-
mørskommunar • Dei mest brukte songtekstane • Tekstar frå -
og -talet • Kingos salmebok • Revisjon av Kingos salmebok
• Ortodoks pietisme • Guldbergs og Evangelisk-christelig Psalmebog
,
Husandakter • Mange slags huspostillar • Kvifor var Müllers
huspostill meir populær på Sunnmøre enn i dei andre regionane?
Hans Strøm. Teologens og naturvitskapsmannens verdsbilete • Sivert
Aarflot. Opplysningsmannens verdsbilete • Niels Olsen Svee. Skule -
haldarens verdsbilete • Gunder Olsen Drabløs. Husmannens verds -
bilete • Verdsbiletet i Balles lærebok frå
Opplysningsfilosofane • Hans Strøms statiske klassesyn • Sivert
Aarflots Klogskabsregler • Niels Treschows tankar om staten • Ein
bondeordførars program for lokalsamfunnet
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 6
|
Norsk Landboeblad – • Kor mange lesarar hadde bladet? •
Nyhende • Det allmenne opplysningsstoffet • Sivert Aarflot bed
folk bruke matnyttige planter • Folkeminne i NL og • Eit
brått skifte etter • Landboe-Avisen – • Samfunnsfagleg
stoff • Geografisk fordeling av abonnentane • Sosial fordeling av
abonnentane • Kor mange las Landboe-Avisen i ?
Prestar som bygdelegar • Fødselsvitskap
Lydnadsetikk • Rekning • Lesebøker • Språket
Aarflots frie boksamling
Voldens Sogneselskab
Sivert Aarflots historiesyn • Bibelhistorie og Nordens historie
Konservative lesepreferansar • Folkebøker • Romantiske viser
• Peder P. Helset: Sætterdeien • Kvinner nyttar trykkeriet på Ekset
• Moraliserande viser • Patriotiske og folkelege songar • Lyder
Sagen, smaksdomar i Bergen
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 7
|
(reg –)
Kosmogoni. Visdomslitteratur (reg –)
Bibelen (reg –)
Delar av Bibelen (reg –)
Lærebøker. Bibelhistorie (reg –)
Forklaringar. Dogmatikk (reg –)
Kristen moral (reg –)
Bøn og oppbygging (reg –)
Inngangsbøner (reg –)
Salmebøker og åndelege viser (reg –)
Huspostillar, preiker (reg –)
Moraliserande forteljingar (reg , )
Kyrkje og kyrkjehistorie (reg –)
Litteratur om samfunnet (reg –)
Aviser og tidsskrift (reg –)
Lover og forordningar (reg –)
Naturfag (reg –)
Legebøker (reg –)
Skule og undervisning (reg –)
Landbruk. Landbruksøkonomi (reg –)
Almanakkar, kalendrar (reg –)
Geografi (reg –)
Biografiar og memoarar (reg –)
Topografi og historie (reg –)
Skjønnlitterære tekstar (reg –)
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 8
|
Bokgrupper registrerte hos private eigarar –
bøker og skrifter fordelte på -årsbolkar
Fordeling av bøkene mellom einskilde kommunar
Trykkestader –
Bokeigarar –
Geografisk fordeling av religiøse folketonar
Dei mest brukte songtekstane på Sunnmøre
Trudomshistorisk fordeling av salmebøker og åndelege viser
Val av kyrkjesalmebok i Bergens og Trondhjems stift
Eit utval av salme- og songbøker i Bibliografisk register
Huspostillar i Bibliografisk register
Allment opplysningsstoff i Norsk Landboeblad –
Utanlandske nyhende før og etter
Abonnentane av Landboe-Avisen, dekning etter yrke
Jeg seer dig, søde Lam, at staae. Brorson
O søde Evangelii Lyd. Svee
Nu rinder Solen op. Kingo
Stormægtigste Herre! Som alting anretter. Svee
Mit Hjerte altid vanker. Brorson reg
Paa denne kummerfulde Øe. Volqvartz reg
Det hændet sig Jephta. Petter Dass reg
Nu Solen gaar ned. Bruun reg
Nu Nattens Mørk forsvinder. Svee reg
Hvad est du dog skjøn. Brorson reg
Jeg har her ingen Blivested. Gausemel reg
O kjære Sjæl, frygt aldrig meer. B.C. Aarflot reg
Jeg Syndefulde vil nedfalde (Fenstadvisa) reg
Forsørgeren, den store Gud. Svee reg
Den fineste Kone paa Stranden. Frimann reg
De legte Guldtavel ved breden Bord (Visa om Aksel og Valborg) reg
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 9
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 10
Over alle tindar av ord
Kvar søndag morgon hausten rusla ein liten, tettbygd mann ned
bakkane frå Lindevegen i Volda. Jostein Fet var på veg til Møre og
Romsdal distriktshøgskule for å lese skifteprotokollar på mikrofilm og
notere alt han fann om bøker i skifta. Han må ha brukt meir enn søn-
dagane, for alt sommaren hadde han vore gjennom skifte frå
tida – i fire regionar. Der hadde han funne bøker.
Det minner om den fem år yngre franske historikaren Emmanuel
Le Roy Ladurie. Han publiserte i ein studie av den oksitanske
landsbyen Montaillou frå tida –, utgitt på norsk i . Til
Montaillou i Languedoc sør i Frankrike kom pavens menn på jakt etter
kjettarar. Ut frå dei omfattande avhøyrsdokumenta frå denne inkvisi-
sjonen skreiv Ladurie ei eineståande, kollektiv forteljing om kvardags-
liv og åndsliv i landsbyen. Kvar ein detalj kom til nytte for å forstå liva
dei levde.
Nesten like konsentrert som Ladurie, studerte Fet emnet sitt. Han
har sett vidt, det er så, men han har sett mest på Nordvestlandet. Det han
då har mista i nasjonal og allmenn framstilling, har han teke att i nær-
lesing av skriftlivet i nokre lokalsamfunn og slekter over fleire hundre
år. Sjølv til å vere av den gamle skulen, sprengde Jostein Fet grensene i
sitt eige fag. Den tida er forbi då ein enkeltforskar kan gjere det same,
men han blir verande eit absolutt uttrykk for den historiske vissa om
at store tankar blir tenkte også utanfor store institusjonar. Etterpå har
det vist seg at funna hans har sine ekko i større og meir kollektive fors -
kingsprosjekt.
Eit par dusin intervju kan vere nok til å skrive ei viktig doktor -
avhandling. Det skal likevel meir til for å forkaste hevdvunnen sanning.
Dei første små skriftene frå Fet sette få spor etter seg. Mangt endra seg,
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 11
|
og han endra mangt, då Lesande bønder kom ut i . Der la han fram
hovudfunna frå søndagsforskinga si.
Det var som ei openberring.
D . Fet var der då Kringkastingsringen blei skipa
i for å fornye målrørsla i ei tid då Noregs Mållag fortapte seg i bøy-
ingsendingar. Frå var han lektor ved Volda lærarskule. Då ideen
om distriktshøgskular dukka opp, organiserte Rolf Sagen ein aksjon
for å få ein av dei til Volda og eit nynorskmiljø. Fet var med. Vona var
at dei nye høgskulane kunne bli ei form for motekspertise. I det norsk-
studiet Fet utvikla som nytilsett undervisningsleiar ved høgskulen, var
det nettopp det han gjorde.
Utan å vere knytt til noko internasjonalt fagmiljø eller ein ruvande
forskingsinstitusjon gjekk han frå den første vesle studien til den store
tanken. Det året søndagslesinga tok til, gav han ut ein antologi og
bibliografi over diktarar frå Sunnmøre mellom og . To år
seinare kom eit lite skrift om eldre allmugelitteratur på Sunnmøre til
bruk i norskstudiet ved høgskulen. Det var eit første varsel, som få
merka seg.
Språk- og litteraturforskaren med Olav Duun som spesialitet tok
ingen snarvegar. I meir enn år har Jostein Fet leita fram den skrift-
festa kvardagen til allmugen, folk flest. Han kallar dei bønder, men
det er allmugen han skriv om, fattig og rik. Dei mange skifteproto-
kollane har han supplert med eigne undersøkingar og mentale mann-
tal som ein del prestar skreiv, såkalla sjeleregister. Der fekk han stad-
festa ein mistanke som tidleg hadde meldt seg: Der var mange fleire
bøker rundt om i heimane enn dei som var nemnde i skifteprotokol-
lane.
Han registrerte boksamlingar, studerte enkeltforfattarar, las enkelt-
skrifter nøye. Slik blei Helsetkalenderen med innskrifter – og
tre slektskrøniker frå Bjørkedalen – kjende for dei som kom
over enkle stensilskrifter med blå framside om sunnmørsskrifter frå
høgskulen i Volda. Liknande uttrykk for sterk skrifttradisjon var kjende
frå andre kantar av landet, som Rygnestadboka i Valle i Setesdal med
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 12
|
innskrifter – og Røldalsboka med innskrifter frå . Saman-
hengane var det enno ingen som hadde sett.
I Fets store forteljing heng lese- og skrivekunne saman. Ymse miljø
brukte tidleg skrifta tidleg i dei mest ulike samanhengar. Skriftene er for
mange og variasjonen for stor til at dette kan reduserast til lesande og
skrivande storbønder. Folk skreiv på det dei hadde for hand, og det var
sjeldan blanke ark. Merkelege teikn rissa inn på ein husvegg, magiske
formlar på klutepapir, bodord på steinheller, rim på ølbollar, slekts-
minne i margen på boksider, soldatbrev og dagbøker side om side med
visjonsdikt og kjærleiksviser.
J F endra kunnskapen om Noreg. Å setje
fram ein ny tanke kan vere enkelt. Å gjere den tanken til ei gjennom-
gripande endring av tenking er noko heilt anna. Det er det Fet har opp-
nådd: Han skapte eit paradigmeskifte og avdekte den gamle kunnska-
pen som ubrukeleg.
Før han tenkte sitt, var det vanleg å meine at folk flest var analfa -
betar før det blei bestemt i at alle skulle konfirmerast – og den som
skulle konfirmerast, måtte kunne lese. På -talet såg ein gjerne på
embetsstanden som eit aristokrati for danning, og så seint som i
blei det skrive om «allmuens sløvhet og likegyldighet overfor opplys-
ning og skole» på -talet.
Den makta som låg i skriftkunna, fekk mykje å seie for utviklinga av
eit demokratisk samfunn på -talet. Gamle tolkingar av -talet
måtte skrivast om, nasjonalromantikken falma, og grunnlaget for his-
toria om nasjonsbygginga på -talet slo sprekkar. Ringverknadene
stoppar ikkje der.
Tenking er ikkje avhengig av skrift; Sokrates skreiv ikkje eit ord, men
skrift gjer noko med tenkinga. All skrifta og alle skriftene på - og
-talet gjorde noko med folk. Dei visste meir om kva som blei tenkt
og skrive andre stader i verda. Fets studiar viser kva skrift gjer med folk,
kva folk bruker skrift til når dei bestemmer sjølve, og korleis dei prøvde
å skrive dansk på sin måte.
Folk flest kunne lese på -talet, og dei snakka dei dialektane som
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 13
|
var blitt forma alt før reformasjonen på -talet. Lesestoffet var med
få unntak på dansk. Det vil seie at nordmenn var tospråklege. Dei
snakka eit språk og las eit anna.
Den forståinga hadde følgjer for måten ein analyserte fortida på,
korleis meiningsdanning blei forma og makt var fordelt. Lese- og
skrive føre bondesøner som Hans Nielsen Hauge og Ivar Aasen blei for
unntak å rekne. No blei det lett å sjå at utbreidd lese- og skrivekunne
var ein nødvendig føresetnad for det dei to og mange andre utretta.
Mange fleire kunne lese enn skrive. Samfunnsinstitusjonar som kyr-
kja ønskte kontroll over både Skrifta og skrifta, men der fanst lese- og
skrivekunne utanfor deira domene. Språkforskarane hadde lenge studert
dei mange handskrivne og trykte visene frå tidlegare hundreår. Dei las
tekstane som språkprøver, ikkje som uttrykk for meistring av skrift. Fleire
hundre slike viser var kjende, og endå fleire tekstar som ikkje var skrivne
i bunden form. Frå mellomalderen kjende ein tusenvis av rettsdokument,
mest lesne som språkprøver, og det er funne fleire hundre runepinnar frå
- og -talet på Bryggen i Bergen. Før alt dette var der hellerist-
ningar; så seint som i kom fleire tusen av dei for ein dag i Alta.
Desse leivningane frå skrifttradisjonar i farne tider kunne lesast som
ei beretning om eit samfunn i den lange overgangen frå munnleg kul-
tur til skriftkultur. Ser ein forbi etablerte arkeologiske tolkingar og les
helleristningane som innskrifter, dukkar den tanken opp at menneska
også her nord relativt tidleg ytra seg i fleire format og på fleire måtar
enn dei som er kjende i dag. Den kunna blei ikkje borte ved nye kul-
turmøte og språkskifte. Gjennom dødsbu skulle levt liv gjerast opp i
ordna former, det vil seie skrift, og kyrkja ville vite mest mogleg om
kyrkjelydane sine.
Di meir sentral skrifta var i samfunnet, di meir interessant blei den
for dei som ikkje måtte meistre denne kunsten. Dei fleste kunne lese,
men las gjerne tekstar om att og om att. Andre høyrde tekstar bli lesne
eller attfortalde. Slik nådde skrifta endå vidare ut.
J F �. Han var over år då han gav ut den første
store boka si og fagmiljø i inn- og utland forstod kva han hadde opp-
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 14
|
daga. Mellom og gav han ut fem store bøker på til saman
store sider om allmugens skriftkultur i fire hundreår. Han samla spor
etter skrift og tonar frå musikk. Systematisk innsamling og registrering
av tradisjonsmusikk blei til folkemusikkarkiv, bøker som Folkemusik-
ken i Møre og Romsdal og eiga tradering, som røynd felespelar. Det som
har vore i bruk – skrive og lese, spelt og sunge, har vore til nytte for å
forstå dei liva som ein gong blei levde.
Ikkje kunne Jostein Fet i vite at kan skulle gi ut siste boka si det
året han fylte år. Difor skreiv han det viktigaste først. Først no er alt
samla om stemmene frå ei fjern tid, kva dei skreiv og kven som las dei.
Frå dei første mikrofilmane til ei siste bokliste der nr. 1 er ei bok om
opphavet og Robinson Crusoe er nr. , handlar det om lesing og skri-
ving i det private og dermed det som var viktig for folk.
Fet har vist at det som ein gong er skrive, ein dag kan hugsast og bli
minne for livet. Han var den første i Noreg, men ikkje den einaste i
verda. Mange forskar no vidare på grunnlag av den nye tenkinga og
med eit så romsleg grep om fenomenet litteratur at dei når både lågt og
høgt.
Noko av det første Jostein Fet fekk på trykk, var stykket «Småguten
og fjellet» i Sykkylvsbladet i . Dei kvardagsdiktarane Fet seinare
henta fram, skreiv nok om fjell, mest slik dei hadde lese og høyrt andre
gjere det. Sjølv gjekk han etter det originale. Minst to gonger på -
talet blei det lyst ut norske konkurransar om å gjendikte «Wandrers
Nachtlied», meisterverket av Johann Wolfgang von Goethe frå
med opningsorda «Über allen Gipfeln ist Ruh». Ein av konkurransane
stod Gyldendals Aktuelle Magasin for i . Vinnaren var han som då
hadde hovud og hyller fulle av skriftminne om allmugens skriftkultur
frå Goethes samtid.
Over alle tindar
er ro –
Om alle rindar
stilnar no
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 15
|
nattvindens flòg.
Og fuglane tagnar i lundar.
Vente – snart blundar
ditt auga òg.
Då det stod på trykk, var Jostein Fet på veg ned att frå dei litterære tin-
dane gjennom dalane langs elvene ut mot fjordane for å leite seg vidare
til det som var, reinske tanken, grave grøfter, som han sjølv har kalla
det, trø varsamt inn i husa, bort i skåpa og ned i kistene, skrive ned det
som ein gong var å finne der, og på den måten gjere skrift til skrift.
Ottar Grepstad
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 16
Inngang
I gav eg ut ei bok med tittelen Lesande bønder. Boka er ein littera-
tursosiologisk analyse av ca. bøker frå arveskifte i fire
landslutar, Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre og Øvre Telemark. Arve-
skifta er henta frå tidsromet –. Sluttkapitlet i boka heiter Bøkene
i kista, der eg i stuttmål fortel om lagnaden til bøkene i arveskifta:
Det var ei heil litterær verd som vart stuva bort på mørkeloft og stabbur
eller rett og slett kasta. Ombrøytet skjedde gradvis frå slutten av -talet
til framimot andre verdskrigen. Resultatet er blitt ein fullstendig revolu-
sjon i folks lesnad. Den type litteratur som gjennom hundreåra utgjorde
det aller meste av det folk las, er i dag fjern og framand. Litteraturhisto-
risk blir han knapt rekna med, endå han gjennom generasjonar var med
å forme ut tankelivet åt det norske folk, førestellingane deira om mennes-
kelivet, naturen og historia, stutt sagt, det totale biletet av den synlege og
usynlege verda (Fet : ).
No kunne ein ha late bøkene i kista få kvile i fred. Men etter som eg
arbeidde vidare med andre kjelder, vart det klårt at i alle fall for Sunn-
møres vedkomande var bøkene i skifta berre toppen av isfjellet. Ikkje alle
bøkene i eit skifte kan ha blitt registrerte. Ofte var det unntak for dei store
familiebøkene (huspostill, bibel) fordi dei skulle «følge Jordebruget». For
det andre vart små og slitne bøker haldne unna skiftet fordi dei utgjorde
ein så liten verdi av buet (t.d. såkalla folkebøker), eller fordi dei var bøker
for borna etter kvart som dei voks til (katekismer, forklaringar).
Underregistreringa blir særleg påfallande når ein jamfører bokmengda
i skifta med boktalet i sokneprest Abelseths sjeleregister for Haram i
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 17
|
–. Etter påbod frå bisp Peder Hersleb i Kristiania tok sokneprest
Henning Abelseth (–) i Haram føre seg å undersøke katekis-
mekunnskap, lesing, bøker m.m. hos sokneborna sine. Det viste seg at
bokmengda låg langt over det som kjem fram i skifta frå same regionen.
I skifteprotokollane for Vatne skipreide (med Haram) for – er
det berre , % av skifta som inneheld bøker, mot , % i sjeleregis-
teret. Rett nok kan ein innvende at talmaterialet ikkje er heilt jamfør-
leg, med di skifta gir opp bøkene åt den einskilde arvelataren, medan
sjeleregisteret registrerer det samla boktalet i heimen. Men i praksis
ville boktalet ikkje variere særleg mykje mellom dei to alternativa, med
di arvelataren – i alle høve om han var ein gift mann – i dei fleste høve
ville reknast som eigar av alle bøkene i heimen. Det ligg nær å tru at når
bokmengda i skiftematerialet ligg så langt under den ein finn i sjele -
registeret, må grunnen vere at ikkje alle bøkene i skifta er blitt registrerte.
At bøker er blitt underregistrerte i skifta, fekk eg endå eit prov på då eg
tok meg føre å undersøke kvar det var blitt av dei einskilde bøkene i
Abelseths sjeleregister når dei vart del av ein arv. Fram til ca. fann
eg skifte etter av dei hovudpersonane som er namngjevne i regis-
teret. Men kvar var det blitt av bøkene? I sjeleregisteret har alle dei
personane bøker i heimen sin, medan vi i skifteprotokollane finn bøker
berre hos knapt ein tredel av dei. Og talet på bøker var gjennomsnittleg
mykje lågare. I dei skifta som inneheld bøker, er der gjennomsnittleg ,
bøker pr. skifte (Fet : ), medan det i sjeleregisteret er , bøker
pr. heim. Dessutan viste skifta etter dei personane at mange av bøkene
var blitt erstatta av andre. Var dei gamle bøkene blitt bortgjevne? Med
det snertar eg inn på eit anna fenomen i allmugens bokverd:
Bøker skifte stadig eigar, ikkje berre gjennom arv i alle retningar, men også
gjennom gåver, auksjonar, bytehandel osv. Eigenleg er desse prosessane eit ut-
trykk for den høge posisjon som bøker hadde i det gamle bondesamfunnet.
Dette var sider ved den litterære kulturen som eg ønskte å sjå nærare
på. I sette eg meg føre å kartlegge kva som fanst igjen av den gamle
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 18
|
bokverda i dagens samfunn. Etter det eg har sagt ovanfor, var det ikkje
sikkert at eg ville finne så mykje. Men på mange måtar var resultatet
overraskande positivt.
Registreringa av eksisterande gamle bøker vart gjennomført ved hjelp
av skjema der eg spurde etter forfattar, tittel, trykkeår og stad, dessutan
eldre eigarinnskrifter med eventuelle årstal. Skjemaet vart sendt til alle
adressatar som var knytte til matrikkelgardane i Volda, supplert med eit
liknande, men meir avgrensa utval frå Sykkylven, Norddal (Valldalen)
og Haram (Haramsøya og Fjørtofta). Seinare er registeret blitt supplert
heilt fram til med oppgåver frå Ørsta, Stranda, Herøy og Borgund
(= bokgåver frå gardbrukarar til Sunnmøre Museum). I alt har eg
regist rert bøker trykte føre , fleire av dei svært gamle (frå
og ). Samanlikna med litteraturen i skiftematerialet er der særskilt
mange småtrykk (viser, einskildbøner m.m.) som naturleg nok vart
oversedde under skiftesamlingane. Seinare kontrollar viser at folk i
av ymse grunnar på ingen måte gav opp alle gamle bøker som fanst i
heimen. Eg har likevel ikkje funne det naudsynt å supplere -under-
søkinga på dette punktet, med di eg meiner at bokutvalet på eksemp -
lar er representativt for den gløymde litteraturen.
Første delen av boka (s. –) er ein kortfatta presentasjon av idéinn-
haldet i dei viktigaste bokgruppene i boka. Andre delen er eit biblio-
grafisk register, ordna i ei samanhengande nummerrekke frå til .
Ein stor del av bøkene i registeret er kommenterte åndshistorisk. Av
plassomsyn og på grunn av manglande opplysningar vil dei bibliogra-
fiske opplysningane for einskilde bøker (forfattar, trykkeår, -stad osv.)
ikkje vere fullstendige. Det viser seg også at mange av bøkene i registe-
ret vantar i dei nasjonale bibliografiane.
Det meste av det eg har publisert sidan –-åra, har hatt som føre-
mål å kaste lys over bonde- og fiskarallmugens litterære liv fram til mid-
ten av -talet. Frå einskilde lesarar har det kome ønske om at under-
søkingane, som stort sett har vore avgrensa til Nord-Vestlandet med
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 19
|
unntak av Lesande bønder (), burde ta føre seg eit vidare område. I
-åra var eg også inne på tanken om å utvide undersøkinga til heile
Vestlandet, men fann å måtte slå det frå meg. Der var to grunnar for det.
Den eine var min alder, den andre var at det innsamla kjeldemateria-
let frå Nord-Vestlandet var så omfattande at eg ville ha rikeleg arbeid
resten av livet med å gi det form. I så måte kan denne boka sjåast som
sluttsteinen på eit langvarig prosjekt.
Volda, i april .
Jostein Fet.
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 20
Konklusjonar
Omfang
Dei bøkene og skriftene som er omtala i denne boka, utgjer titlar
frå tidsromet –, fordelte på ca. eigarar som var i live i
og seinare.
Tabell . Bokgrupper registrerte hos private eigarar på Sunnmøre –
N = eksemplar (= %).
Salmar, åndelege viser ,
Biblar, bibelske skrifter, bibelsoge, mytologi ,
Oppbyggeleg litt., bøner, moraliserande forteljingar ,
Huspostillar, preiker ,
Naturkunne, landbruk, geografi ,
Topografi, biografi, historie, kyrkjehistorie ,
Samfunn, skule og undervisning ,
Skjønnlitteratur ,
Andre skrifter ,
Sum ,
Vandrande bøker
Namne- og eigarinnskrifter viser at einskilde bøker har vore innom sta-
dig nye hender fram gjennom hundreåra, heilt fram til -åra. Utifrå
talet på eigarinnskrifter kan ein rekne med at dei bøkene har vore
innom minst – tidlegare eigarar. Dei fleste er tidfeste til - og
-talet. Den viktigaste kjelda til å spore vandringane åt bøk ene, frå
ættled til ættled eller horisontalt frå eigar til eigar, har vore den omfat-
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 21
|
tande litteraturen av gards- og ættesoger på Sunnmøre. Gjennom desse
vandringane kan ein danne seg eit bilete av den sosiale og kulturelle
rolla åt bøkene. Utanom bibliografiske kommentarar er dei einskilde
bøkene forsynte med biografiske og kulturhistoriske opplysningar om
forfattar, somme tider også om trykkar og utgjevar.
Eigarane blir ikkje skilde ut i eit eige register, men er omtala under
dei aktuelle bøkene. Dei er dessutan å finne i Personregisteret, der
namna deira er kursiverte. Sosialt høyrer alle bokeigarane til i eit
bonde miljø, anten direkte ved at dei sjølve er aktive bønder, bur på gard
eller bruker garden som attåtnæring, eller indirekte ved at bøkene
stammar frå eldre eigarar av bondestand, som kan vere foreldre, beste-
foreldre eller andre bakover i ætterekka. Nokre få eigarar har overlate
bøkene sine til institusjonar som Sunnmøre Museum og Høgskulen i
Volda for å sikre seg at dei vart ivaretekne. Detaljar om bokeigarane og
korleis bøkene har skift eigar fram gjennom tida, som eg kallar «bøker
på vandring», vil ein finne i omtalen av dei einskilde bøkene i Biblio-
grafisk register (s. –).
Åndshistorisk samanheng
Viktige bøker innanfor dei einskilde gruppene har eg prøvd å setje inn
i ein åndshistorisk samanheng ved å gi att hovudtankane i innhaldet.
På den måten vonar eg å vise dei kulturelle impulsane som møtte all-
mugen gjennom lesinga. I reformasjonshundreåret og på - og
-talet kom desse impulsane frå tysk og dansk åndsliv, men mot
slutten av -talet opna det seg dører også til engelsk litteratur. Mange
bøker må likevel vere ukommenterte frå mi side, fordi eg av praktiske
årsaker ikkje har hatt høve til sjå nærare på dei.
Eit viktig mål for bruken og populariteten åt song- og salmesam-
lingane og einskildvisene er talet på registrerte folketonar som dei har
knytt til seg. Det gjeld ikkje berre talet på originale oppskrifter og opp-
tak, men også talet på framføringar i underhaldnings- eller konsert-
samanheng. Til å få oversyn over tonematerialet i denne boka har eg
nytta førstelineregisteret ved Folkemusikkarkivet i Møre og Romsdal
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 22
|
(FAMR), som inneheld tilvising til over folketonar i oppskrift,
opptak og framføring. Då er meloditilvisingar, dvs. tonar som blir
brukte til andre tekstar, ikkje medrekna.
Presentasjonen av dei einskilde verka kan til saman skape eit inn-
trykk av kryssande og til dels motstridande impulsar. I Bibliografisk
register har eg difor prøvd å samle bøkene i hovudgrupper eller litte-
rære kategoriar, ordna tilnærma kronologisk, for at lesaren lettare skal
få auga på den historiske utviklinga av allmugens lesnad. Eitt av føremåla
med denne boka er å vise at lesnaden til allmugen var meir mangesidig
enn den som kjem til syne i sunnmørsskifta på - og -talet.
Dei eldste bøkene i kronologisk rekkefølgje
Frå -talet:
Urbanus Wyss: Libellus valde Doctus. Zürich . Eigar: Elias Hal-
kjelsviks arvingar, Volda.
Christoffel Stymmer: Ein Nüw Kunstrych Fundamentbüchle. Zürich
. Elias Halkjelsviks arvingar.
Paulus Eberus: Calendarium Historicum. Wittenberg . Erling Bjør-
kedal (–), Volda.
Biblia, Det er den gantske Hellige Scrifft. Kbh. . Bibel på vidvanke
i allmugen. Eigar sidan : Hjørundfjord kyrkje.
Reravius: En liden Bønebog. . Eigar: Hallvard E. Vartdal, Ørsta.
Dinis Jørgenssøn: To aandelige Viser. Kbh. . Eigar: Hallvard E. Vart-
dal, Ørsta.
Luther: Den XC. Psalme. Kbh. . Eigar: Hallvard E. Vartdal, Ørsta.
Reravius: En liden Bønebog. . Eigar: Hallvard E. Vartdal, Ørsta.
Biblia, Det er, Den gantske Hellige Scrifft. Kbh. –. Eigar :
Helge og Magnhild Masdal, Vartdal, Ørsta. Frå : Sunnmøre
Museum, Ålesund
Johannis Spangenberg: Postilla. Lübeck . Eigar : Per Arne Hel-
sem, Stranda
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 23
|
–:
Peder Lauritzen: Catechismus. En sand enfoldig oc ordentlig Forkla-
ring. Kbh. . Eigarar : Agnes og Hanna Botnen, Volda.
Hieronymus Savonarola: Det Gyldene Griff paa Bibelen. Kbh. .
Eigar : Martinus Sandvik, Herøy.
Jhesus Syrach paa Danske. Kbh. . Eigar : Bergljot Riste Langva,
Volda.
Heinrich Bünting: En Reisebog offuer den hellige Schrifft. Kbh. .
Eigar : Anders O. Bjørkedal, Volda.
Niels Michelsøn Aalborg: Kort Huss- oc Skibspostille. Kbh. . Eigar
: Ingebjørg Furnes, Dalsfjord i Volda.
Biblia, Det er Den gantske Hellige Scrifft paa Danske. Kbh. . Eigar
: Lars Martinsson Muribø, Valldal.
Jens Bielke: Epitome Biblica. Kbh. . Eigar : Erling Bjørkedal, Volda.
Niels Michelsøn Aalborg: Medicin eller Lægebog. Kbh. . Eigar :
Erling Bjørkedal, Volda.
Søndagis oc Hellige Dagis Epistler oc Evangelia. Kbh. . Eigar :
Hedvig Havåg, Ulstein.
Biblia, Paa Danske, det er: Den gandske hellige Skriftis Bøgger. Kbh.
. Eigarar : Tordis og Ivar Skare, Volda.
Hans Thomissøn: En ny Psalmebog. Kbh. u.å. [-åra]. Eigar :
Hedvig Havåg, Ulstein.
Luther: En liden Catechismus. Kbh. . Eigar : Hedvig Havåg,
Ulstein.
Jerusalems oc Jødernis ynckelige Forstøring. Kbh. . Eigar :
Hedvig Havåg, Ulstein.
Reravius: En liden Bønebog. Kbh. . Eigar : Hedvig Havåg, Ul-
stein.
–:
Chr. St. Bang: Postilla Catechetica, bd. . Christiania . Eigar : Er-
ling Bjørkedal, Volda.
Chr. St. Bang: Postilla Catechetica, bd . Christiania . Eigar :
Erling Bjørkedal, Volda.
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 24
|
Het Nieuwe Testament. Tot Amsteldam . Eigar : Rasmus R.
Aarflot, Volda.
Willads Nielssøn: Himmerigis Barnemoder. Kbh. . Eigarar :
Agnes og Hanna Botnen, Volda.
Kingo: Aandelige Siunge-Koors første Part. Kbh. . Eigar : Per M.
Helset, Volda.
«Ein billedbibel» trykt . Eigar : Sunnmøre Museum, Ålesund.
Gåve frå Johan L.O. Hoff, Ellingsøya, Ålesund.
Henrik Th. Gerner: Sædvanlige hellige Dagis hellige Tanker. Kbh. .
Eigar : Jens P. Lingaas, Valldal.
Povel A. Medelbye: Ungdommens Postille. Kbh. . Eigar : Per
Arne Helsem, Stranda.
Povel A. Medelbye: Ungdommens Postille. Kbh. . Eigar : Hed-
vig Havåg, Ulstein.
Johann Lassenius: Bibelske Kierne. Kbh. . Eigar : Hedvig
Havåg, Ulstein.
Biblia, Det er, den gandske Hellige Skrift. Kbh. . Eigar : Sverre
Hundeide, Sykkylven.
–: Frå denne tida er bøkene så mange at dei ikkje kan reknast
opp med forfattar og tittel. Sjå tabellen nedanfor.
Tabell . bøker og skrifter fordelte
på -årsbolkar for tida –.*
–: bøker og skrifter
–: bøker og skrifter
–: bøker og skrifter
–: bøker og skrifter
–: bøker og skrifter
–: bøker og skrifter
* Fordelinga er gitt med atterhald, då ein del bøker og skrifter manglar tittelblad ellerer utan trykkeår. I slike tilfelle har eg plassert bøkene i -årsbolkane etter skjøn. Egstoggar ved , men har gjort unntak for Ekset-avisene, som eg følgjer fram tilstorbrannen på Ekset i .
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 25
|
Bøker registrerte i dei einskilde kommunane
Tabell . Prosentvis fordeling av bøkene mellom
einskilde kommunar. N = .
Volda ,
Sykkylven ,
Ørsta ,
Herøy ,
Valldal i Norddal ,
Ulstein ,
Stranda ,
Borgund (gåver til Sunnmøre Museum) ,
Haram ,
Syvde i Vanylven ,
Eid i Nordfjord ,
Som ein ser, er over % av bøkene registrerte i Volda. Når eg saum-
for Volda grundigare enn dei andre, var det ikkje berre fordi eg var bu-
sett i Volda og lettare kunne oppsøke bokeigarane, men også fordi eg
kjende til at ei rekke familiar her hadde eit uvanleg høgt tal av gamle
bøker som dei hadde visst å ta vare på gjennom generasjonar. Men i
det store og heile er profilen av bokmassen i Volda om lag som i dei
andre sunnmørsbygdene, med unntak av dei små skriftene frå Aarflots
Bogtrykkerie frå tida –, som vi naturleg nok helst finn i Volda
og Ørsta.
Den gløymde litteraturen ferdig_A 27.05.15 11:10 Side 26