denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet miljØvennlig...

5. UTGAVE - SEPTEMBER 2008

MILJØVennLIg BedrIFTDenne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

ANNONSEANNONSE

www.geoenergi.no

KUTT ENERGIKOSTNADEN MED 70% GEOENERGI - MILJØVENNLIG VARME OG KJØLING

DEPONIFORBUD: OFFENTLIGE INNKJØP: MILJØSATSNING

Alt bygningsavfall skal gjenvinnes

Hvorfor er det så vanskelig?

Les mer side 18 Les mer side 6 Les mer side 9

Krever grønnere varer og tjenester

Les mer side 17

O N L I N E

Nå på nett: www.mpon.no

Derfor er klimaregnskap god business

Les mer side 4-5

Det spesielle med iKt er at det både er en del av miljøproblemet

og en del av løsningen

Søppel-penger

Les mer side 10 - 11

Miljø er god business, mener hotell-kjeden scandic, som tjener penger på å kildesortere avfallet sitt.

VEDLIKEHOLD:

Les mer side 16

Bra for miljøet og lom-meboken

ENERGIMERKING AV BYGG:

Les mer side 4-5

SLIK DELES KLIMAGEVINSTEN: Norges største selskaper har lenge sett markedsmulighetene ved å føre klimaregnskap. Styring av omdømme-risiko viser seg ofte som den viktigste grunnen. Ekspertene etterspør et felles rammeverk som lettere viser hvordan miljøet og bedriften sammen skal se resultater av tiltakene.

FOtO: BAArd MArIuS BArStEIN

Det spesielle Det spesielle Det spesielle Det spesielle med iKt er at det med iKt er at det med iKt er at det med iKt er at det både er en del av miljøproblemet

og en del av løsningen

HEIdI GrANdE rØYS, FOrNYINGS- OG

AdMINIStrASJONSMINIStEr

2 September 2008

Hva menes egentlig med den nye miljøøkonomien? Enkelt forklart dreier det seg om to forhold; økonomiske kalky-ler skal internalisere miljøkostnadene, og miljøtiltak skal

være samfunnsøkonomisk effektive. Vi snakker altså om miljø-messig og økonomisk effektivitet, til sammen kalt økoeffektivi-tet. Hver for seg er jo ikke dette noe nytt – hvorfor da snakke om den nye miljøøkonomien? Jo, simpelthen fordi omfanget av miljøproblemer, miljøtiltak og investeringer nå er blitt så stort, og systemene så komplekse, at det nå kreves langt mer profesjo-nell håndtering og bedre begrunnelse og dokumentering av alle valg enn tidligere, både teknologisk, organisatorisk, økonomisk og markedsmessig. Dessuten, miljøteknologi i sin moderne form, enten det gjelder renseteknologi, prosessteknologi, energitekno-logi eller avfallsteknologi, er av de raskest voksende markeder internasjonalt, og blir stadig viktigere i alle sektorer (energiforsy-ning, prosessindustri, transport, bygninger, avfall).

På 1970-tallet, når jeg selv var sivilingeniørstudent i Trond-heim, var miljøteknologi ”add-on” teknologi, dvs. vi renset opp i det andre skapte av forurensninger. I dag er derimot miljøhensyn godt integrert som premiss i de fl este tekniske fagfelt, på samme måte som økonomi, og NTNU har populære integrerte studietilbud som Bygg og miljøteknikk, Energi og miljø, og Industriell økologi, de sistnevnte i samarbeid med Industriell økonomi. Våre studenter skal være godt forberedt for å arbeide med den nye miljøøkono-mien i yrkeslivet! NTNU ble før sommeren kåret som Europas beste universitet for integrering av bærekraft i ingeniørutdanningen.

Hvordan er så miljøøkonomien premiss i praksis? Etter Brundt-landkommisjonen i 1987 og Rio-konferansen i 1992 har fl ere nye miljøpolitiske prinsipper fått gjennomslag. ”Forurenser betaler” innebærer at miljøkostnadene faktisk skal føres tilbake til den som forurenser, og dermed internaliseres i økonomiske kalkyler. ”Forebyggende tenkning” og ”miljøtilpasset design” innebærer at du faktisk må ta hensyn til miljøkonsekvenser i et prosjekt før du endelig velger teknologi og designløsning, og at du skal vurdere hele levetiden for et prosjekt eller livsløpet og verdikjeden for et produkt. ”Avfallshierarkiet” er også avledet av de foregående, og sier at du skal prioritere avfallsforebygging, dernest ombruk, ma-terial- og energigjenvinning, og minimere sluttbehandling som avfallsdeponering. ”Forlenget produsentansvar” innebærer at du som produsent eller importør for et produkt også har ansvar for å delta i ordninger som sikrer at produktet kan samles inn og be-handles for gjenvinning etter at det kasseres.

Dette er de viktigste prinsippene bak den nye miljøøkono-mien, og i praksis utformes disse ved iverksettelse av et spekter økonomiske og administrative virkemidler. Vi har fått nye lover, forskrifter, avgifter, institusjoner og strukturer, i praksis harmoni-sert frem gjennom EU-lovgivningen. Som eksempler kan nevnes RoHS-direktivet for fjerning av miljøfarlige stoffer i produkter, produsentansvarsdirektivene for emballasje, elektriske og elek-troniske (EE) produkter og bilvrak, samt deponi- og forbrennings-direktivet for avfall, og direktivet for energieffektive bygninger. Kort fortalt er disse direktivene omsatt til norske forskrifter, og de presser frem bedre miljømessig kvalitet i produksjonsverdikjeden og i avfallsverdikjeden, med tilhørende økonomiske konsekvenser – og mange interessante nye markedsmessige muligheter!

Går så alt dette av seg selv, uten min og din medvirkning? Selvsagt ikke! Miljøproblemene er mange, og som enkeltperson eller enkelt-bedrift blir gjerne avmaktsfølelsen stor. Mange av miljøproblemene slik vi kjente dem for 30-40 år siden er løst, men nye og mer globale problemer er kommet til. Grunnleggende sett er kanskje det stør-ste problemet i dag at vi i I-landene forbruker så uendelig mye mer av varer og tjenester enn før, og at disse trekker på stadig økende mengder av materialer og energi, som så uvilkårlig fører til tre ho-vedproblemer vi ikke har maktet å løse: utarming av ikkefornybare ressurser, økte klimagassutslipp, og økt avfallsproduksjon. Som enkeltperson kan du analysere ditt eget forbruk og dine egne ut-slipp, og vurdere hvordan du kan legge om atferd og forbruk. Som bedrift bør du analysere din egen produksjon, dine produkter og deres verdikjede, og dokumentere sammenhengen mellom miljø og økonomi for alternative konkrete valgmuligheter som du ser for din bedrift – og gjør dette i et livsløpsperspektiv! Erkjennelsen er at miljøeffektivisering (energi, materialer og utslipp) i et livsløpsper-spektiv oftest lønner seg også økonomisk, og at kravene og konkur-ransen i den nye miljøøkonomien bare øker og øker.

Hvorfor må jeg bry meg?Den nye miljøøkonomien har de siste 15 år snudd opp ned på politikk og praksis, den domi-nerer mediebildet, og den styrer premissene for tekniske og økonomiske valg overalt i sam-funnet. Og mer blir det, så sett i gang og analyser din egen virksomhet!

UtfordringerUtfordringer ” I dag er derimot miljøhensyn godt integrert som premiss i de fl este tekniske fagfelt, på samme måte som økonomi.

MILJØVENNLIG BEDRIFT 5. utgave September 2008

Adm. dir: Ståle HusbyRedaksjonssjef:

Petter T. Stocke-Nicolaisen

Salgssjef: Sigurd GranProduksjonssjef: Bjarne S. BrokkeDesign: Tonja Ingrid Sødal

Prosjektleder for utgivelsen: Nicolai KjølnerTelefon: 22 59 30 13e-post: [email protected]

Distribuert med Dagens Næringsliv, september 2008Trykk: Dagblad-Trykk

Mediaplanet er Europas fremsteleverandør av temaaviseri dags- og næringspresse.Vi produserer bådeforbruker- og forretningsaviser.

Telefon:22 59 30 00Faks: 22 59 30 01e-post: [email protected]/no

Vil du vise hva du er god for?

Sjekk karriéremulighetene i Norgesmest innovative mediehus.www.mediaplanet.no/karriere

Vi hjelper våre lesere til å lykkes

Professor dr.ing. Instituttleder ved Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU.

Helge Brattebø

Rådgivere til avfallsbransjen

Teglverksveien 9, 3400 LierTlf: 32 24 23 30www.mepex.no

Les mer om stillinger på www.mepex.no/delta

miljø for klima ..til energi nytt råstoff og

Vil du bidra til miljø- og klimatiltak ved å utvikle godeløsninger for avfall og gjenvinning?

We succeed if you succeedVår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 3September 2008

Når du ikke lenger har bruk for bilen din, kan den brukes til noe annet.

Vraker du bilen din, blir den ikke liggende å ruste hos biloppsamlerene. Alt du kasterforsøker vi å bruke. Vi miljøsanerer og skiller råmaterialene i bilen, slik at blant annetstål og aluminium kan brukes om igjen. Opptil 85 prosent av hver bil vi får inn, blirgjenvunnet. Bra formiljøet, bra for deg, og bra for dem som liker gryteretter. En bil har mange liv

www.autoretur.no

BaseCamp

Foto:ToreSilseth

ANNONSEANNONSE

4 September 2008

Miljø- og avfallscontainere

Miljøwww.bns.no63 80 67 70

Vil kreve klima-regnskap

Per Lars TonsTad [email protected]

For det ser ut til å være langt mellom ord og handling i Norge. I miljøpolitikken skal

vi være et forbilde. Men det er 20 år siden Brundtland-kommisjonen, ut-fordringene i dag er større og helt an-nerledes.

- Andre land ligger langt foran. I England, for eksempel, er flere for-bruksvarer klimamerket, det fremgår hvor mye CO2 som er sluppet ut for å få produktet på markedet, fortel-ler leder for Ernst & Youngs team for miljø og samfunnsansvar, Solrun Figenschau Skjellum. Britiske selska-per oppgir at merking er krevende og kostbart, men at det er nødvendig for å imøtekomme tøffe krav fra bevisste forbrukergrupper.

Skjellum er ikke kjent med at CO2-merking av forbruksvarer skjer i Norge i dag, men i rapporten ”Matens klimaspor” fra i sommer har Tekno-

regnskap vil lønne seg fordi dette danner grunnlag for et målrettet klimaarbeid som kan gi økt trover-dighet og lojalitet hos kunder og andre interessenter. Vi ser for øvrig at flere bedrifter omtaler nettopp omdømmerisiko som hovedmoti-vasjonen for å arbeide med klima,

fremholder Skjellum.

Redd for sitt omdømme Rådgiver Thomas Haug i Det Norske Veritas mener også at veien fra ord til hand-ling synes lang.

- Etableringen av Klimagevinst er et prisverdig tiltak, det kan bli en

samfunnsansvar, påpeker Skjellum. Vi ser at også private aktører stiller tilsvarende krav.

Krever ressurser Flere bedrifter har allerede utpekt sin egen ”climate change director”. Skjellum tror fle-re bedrifter vil følge etter. Å sette opp et klimaregnskap krever res-surser og kompetanse, spesielt for industribedrifter. Det finnes imid-lertid internasjonale retningslin-jer, eksempelvis GHG-protokollen fra WBCSD/WRI, som kan være til god hjelp. Skjellum mener at kompetansen kan bygges gradvis gjennom at man i oppstartsfasen rapporterer på begrensede deler av virksomheten. Man må da imidler-tid være nøye med å oppgi hva man rapporterer på.

Dersom man skal rapportere to-talutslippet i hele verdikjeden blir regnestykket omfattende. Råvaren kan komme fra et annet kontinent, det er vanskelig å ha oversikt over produksjonen der, transport skal regnes med, etc. Internasjonalt på-går det et arbeid for å utarbeide et verktøy for beregne utslipp gjen-nom hele verdikjeden. Utfordrin-gen er å gjøre regnskapet trover-dig, forståelig og sammenlignbart. Internasjonale standarder er derfor viktig for å oppnå dette.

Skjellum mener innsatsen for-bundet med å etablere et klima-

logirådet anbefalt at arbeid med å få på plass standarder for klimamerking igangsettes snarlig. Skjellum mener at vi henger etter Storbritannia bl.a. fordi norske forbrukere foreløpig ikke har etterspurt dette, men at norske dagligvarekjeder må forberede seg på økt press fra forbrukerne.

Kvotepliktige bedrifter Skjellum me-ner mange snakker om klimabevisst-het, men tiltakene lar vente på seg.

Ett unntak er oljeselskapene som i årevis har ført regnskap over utslipp og bygget klimakompetanse. Flere andre bedrifter er også kvotepliktige og kommer ikke unna et detaljert kli-maregnskap.

Skjellums erfaring er at de store bedriftene jobber mer målrettet med klimautfordringen enn små virksom-heter. 14 selskaper i Norge har gått sammen og dannet Klimagevinst. Disse bedriftene har definert klima som strategisk utviklingsområde, og vil samarbeide om å utvikle markedet for klimanøytrale produkter og tje-nester.

- Klimagevinst er et godt ek-sempel. Resten av næringslivet må komme etter. Bedrifter som tar kli-mautfordringen på alvor, vil få et konkurransefortrinn. Statlige be-drifter skal eksempelvis prioritere tjenesteleverandører som kan doku-mentere lav miljøbelastning, det er nedfelt i Handlingsplan for miljø og

Norske bedrifter er sinker når det gjelder klimaregnskap. Men fagfolk tror markedet og kundene vil tvinge frem større klimabevissthet også i norsk næringsliv.

De store bedriftene er langt flinkere enn de små til å legge frem et fullverdig eller i hvert fall delvis klimaregnskap., forteller teamleder Solrunn Skjellum i avdelingen for miljø og samfunnsansvar i Ernst &Young. Rådgiver Thomas Haug i Det Norske Veritas har inntrykk av at bedriftene har klimapolitikk på agendaen, men at det ikke skjer så mye konkret.


MILJØLEDELSE MILJØRAPPORTERING

BEDRIFTERS SAMFUNNSANSVAR MILJØPRODUKTER

Dr.ing. Annik Magerholm Fet

P.O.Box 9102, N-6023 ÅlesundTlf.: 70 14 88 32

www.global-local.nowww.global-local.as

konstruktiv tankesmie. Men vi savner også et tilstrekkelig robust og nøyak-tig rammeverk, noe som er enklere å måle seg mot. Det dukker stadig opp tjenester som skal gi resultater i klimapolitikken. Men det hadde vært greit med en felles plattform, bedrif-tene må vite hva som kan gjøres, og

hvordan rapportere dette på en trans-parent, nøyaktig og troverdig måte, sier Haug.

Hans inntrykk er at bedriftene har klimapolitikk på agendaen, men at det ikke skjer så mye konkret.

- De store ser markedsmulighe-ter, og har vært tidlig ute. De tenker

også omdømme, og vil ikke ta ri-sikoen ved ikke å ha et klimaregn-skap. Vi ser en tendens i retning av at klimatiltakene ikke er så politisk drevet frem som før. Det er forbru-kerne og markedet som etterspør et klimafotavtrykk fra bedriftene, sier Thomas Haug. Å

110 bedrifter erkvotepliktige Rundt 40 prosent av utslip-

pene av klimagasser i Norge omfattes av kvoteregimet

som gjelder fra 2008 til 2012. All virksomhet som har et energian-legg med en samlet kapasitet på minst 20 MW må kjøpe klimakvo-ter som tilsvarer deres utslipp.

-Til sammen er det 110 foretak i Norge som er kvotepliktige, opp-lyser Audun Rosland, som er pro-sjektleder for kvotegruppen i Sta-tens forurensingstilsyn (SFT).

Rundt 30 installasjoner på norsk sokkel har forbrenningsanlegg som utløser kvoteplikt. Fjernvarmean-legg og gasskraftverk på land må handle klimakvoter. Det samme gjelder bedrifter som har energian-legg som en del av sin virksomhet, som fiskemelprodusenter, gass-terminaler, petrokjemianlegg, raf-finerier, treforedling, betong- og sement- samt stålprodusenter.

Underskudd på kvoter En kvote gir tillatelse til å slippe ut ett tonnCO2.

Men det trykkes opp færre kvoter enn de forventede utslipp. Når det er underskudd på kvoter, betyr det at foretak må kjøpe kvoter eller gjennomføre tiltak for å redusere utslipp.

Statens forurensingstilsyn admi-nistrerer kvotehandelen i Norge, og Finansdepartementet organiserer auksjonering av klimakvoter. 28. februar hvert år fordeles gratis-kvotene. Innen samme dato må de kvotepliktige bedriftene ha rappor-tert sine utslipp fra året før, som gir grunnlag for kvotetildelingen. SFT skal så innen en måned ha kontrol-lert og godkjent opplysningene.

I tiden fra 1. mars til 1. april må bedriftene skaffe seg kvoter eller selge hvis de har for mange. Kvo-tene omsettes på et åpent marked. SFT skal ha oversikt over alle transaksjoner. Kvotehandelen i Norge er fullstendig harmonisert med EUs kvotesystem, som er eta-blert på grunnlag av Kyoto-pro-tokollen. Å

De store bedriftene er langt flinkere enn de små til å legge frem et fullverdig eller i hvert fall delvis klimaregnskap., forteller teamleder Solrunn Skjellum i avdelingen for miljø og samfunnsansvar i Ernst &Young. Rådgiver Thomas Haug i Det Norske Veritas har inntrykk av at bedriftene har klimapolitikk på agendaen, men at det ikke skjer så mye konkret.

En kvote gir tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2. Men det trykkes opp færre kvoter enn de forventede utslipp. Når det er under-skudd på kvoter, betyr det at foretak må kjøpe kvoter eller gjen-nomføre tiltak for å redusere utslipp.

FOtO: IStOck

FOtO: BAArd MArIuS BArStEIN

6 September 2008

1, 2, 3 - Klar!

1.

2. 3.

nina kraft [email protected]

Departementet følger nå opp Handlingsplan 2007–2010, Miljø og samfunnsansvar

i offentlige anskaffelser, med kon-krete forslag fra et miljøpanel.

- Mange ønsker å være miljøbe-viste i sine innkjøp, men vet ikke

hvordan. Derfor har vi etterspurt konkrete kriterier fra et ekspertpa-nel, sier statsråden.

Hittil har panelt laget krite-rier offentlig ansatte skal legge til grunn når de tar inn på hotell, når de kjøper inn kontormøbler, velger renholds- og vaskeritjenester og kjøper klær og tekstiler. Snart ven-tes regler for valg av IT. I løpet av året skal det komme 16 kriteriesett.

Offentlige innkjøp må brukes til å etterspørre mer klima- og miljøv-ennlige løsninger, sier fornyings- og adminis-trasjonsminister Heidi Grande Røys.

Pådriver for miljø-bevissthet

Markedsmakt Målsetningen er å gi markedet klare, konsistente og langsiktige signaler om hvilke pro-duktegenskaper som vil gi konkur-ransefortrinn fremover.

- Offentlig sektor kjøper år-lig varer og tjenester for ca. 250 milliarder kroner. Det tilsvarer 60 operabygg! Staten alene kjøper for over 100 milliarder kroner. Vi skal bruke vår markedsmakt til å frem-me miljøvennlige løsninger, sier Grande Røys.

Bellona foreslår for eksempel å skifte ut belysningen i regjerings-kvartalet til LED - en type som nes-ten ikke bruker energi, og å innføre livsløpsanalyser ved prisvurderin-ger, men her viser Grande Røys kun til fagekspertisen i Statsbygg. Hun opplyser at automatisk regulering


–Vanligvis vektes pris med 50–70 % og miljø med 5–20 %.

Bilavtalen av 2008 har tildelings-kriterier der miljø vektes med 45 % og pris med 35 %. Vi har strammet inn miljøkravene og satt maks-verdier for tillatt CO2-utslipp, NOx og støy. Det er ikke nok å ligge på grensen. Vi vektlegger også hvor langt under grensen leverandøren kan dokumentere at han ligger. Det er bare de best miljøtilpassede bilmodellene som slipper igjen-nom nåløyet.

Det opplyser avdelingsdirektør for konserninnkjøp og effekti-visering i Oslo kommune, Anne- Marie Vikla.

Med årlige innkjøp av varer og tjenester på 15 milliarder kroner er Oslo kommune en av landets stør-ste innkjøpere.

- Kommunen går foran og tar sitt ansvar for miljøbevisste og fremtidsrettede løsninger. Leve-randører må bl.a. underskrive en egenerklæring for sine miljøfor-pliktelser, og kommunen kan bryte avtalen dersom den ikke overhol-des, opplyser Vikla.

Et annet eksempel er kravene av 2007 til innkjøp av PC-er og skrivere. Her stilles spesifi kke krav til bl.a. energibruk, hvor ofte man må skifte toner, gjenvin-ningsgraden av materialer brukt i produktene og resirkuleringsord-ning for produkt og emballasje. Bruk av bromerte fl ammehem-mere er utelukket Å

De nye kravene til bilinnkjøp i Oslo kom-mune vektlegger miljø vel så mye som pris.

Miljø viktigere enn pris

av ventilasjon, lys og varme står på programmet i 2008.

- Vi pålegger ikke offentlig an-satte å velge spesielle produkter eller løsninger. Vi har for eksempel fått henvendelser fra kommuner som vil kjøpe inn bare Think-biler. Da svarer vi at man ikke kan etterspørre en le-verandør i et anbud, men kan utfor-me anbudet med konkrete miljøkrav, sier Grande Røys. Å

Offentlig sektor kjø- per årlig varer og tjenester for ca. 250 milliar-der kroner. Det tilsvarer 60 operabygg!

HEIdI GrANdE rØYS, FOrNYINGS- OG AdMINIStrASJONSMINIStEr.

HEIdI GrANdE rØYS, FOrNYINGS- OG AdMINIStrASJONSMINIStEr.

Mange ønsker å være miljøbeviste i sine innkjøp, men vet ikke hvordan. Derfor har vi etterspurt konkrete kriterier fra et ekspertpanel.

Heidi Grande Røys, fornyings- og adminis-trasjonsminister.

ILLuStrASJON: IStOck


Gjenvinningsindustrien er av stadig større betydning for å ta vare på klodens begrensede resurser. Vi bringer brukte materialer til nytt liv i nye produkter og redusere behovet for nye råvarer, og forurensningen av miljø, ved å hindre behov for blant annet deponier.

INDUSTRIELEMENTER AS, LEVERANDØR AV UTSTYR FOR GJENVINNING AV RESURSER OG BESKYTELSE AV MILJØ OG ANLEGG

Postboks 43,1556 SON, Tel: 6495 8132, Fax: 6498 2929, [email protected], www.industrielementer.no

De nødvendige tiltak krever spesia-liserte maskiner. Først for å kverne, ofte helt ned til kornstørrelse, for så å åpne opp sammenfilteret masse, som regel sammensatt av ulike fragmenter og materialer, og blottlegge disse for å kunne skille dem fra hverandre. Dette krever kverner, granulatorer og hammer-møller samt sikter og separatorer med ulike funksjoner for å skille etter størrelse og/eller fysiske og/eller mekaniske egenskaper.

INDUSTRIELEMENTER AS representer følgende velrenommerte, verden-skjente tyske produsenter av slikt utstyr:

AKW Apparate + Verfahren GmbH u. Co. KG:Leverer komplette prosessanlegg for rensing av jord, vann og oppløs-ninger av ulike stoffer samt separas-jon av faste stoffer.AKW A+V Protec GmbH er en gren av firmaet som har spesialisert seg på å rense toalett- avløpsvann i bio-reaktorer nedskalert til bruk i rullende og mobilt materiell, bl.a. i tog og containere.

BOMATIC GmbH:Knivkverner og granulatorer for industrielt-, husholdnings-, res-taurant- (også om bord i skip etc.) avfall og volumavfall som dekk, kan-ner og fat av stål eller plast, ruller av papir, plast og bølgepapp samt emballasje, glass, treverk, elek-tronikkskrap, kjøleskap med mer. Spesielle maskiner for vindusglass, kjøleskap og frysebokser samt annet avfall med stort volum.Knivkvernene er saktegående maski-ner med kvernhusåpninger fra 250 x 250 mm opp til 2000 x 1400 mm drevet med gearmotorer fra 2,2 kW til 2 x 110 kW. De større kvernene

kan leveres med hydraulisk drift samt tvangsmating. I alt mer enn 40 varianter.Granulatorer i 3 størrelser med kvernhusåpninger på 1186 x 750 mm, 1680 x850 mm og 2030 x 1080 mm. Drivmotorer far 75 kW til 250 kW. 280 – 240 omdr./min. Bunnsilhull: Ø = 10 til 100 mm.

HAMOS GmbH:Elektrostatisk metallseparator / Coronatrommel separator: Tørre blandinger av elektrisk le-dende og ikke-ledende materialer malt ned i kornstørrelse mates via en vibrasjonsrenne opp på en hurtigrot-erende, jordet trommel og passerer under en høyspent coronaelektrode hvor partiklene blir statisk ladete. De mest ledende delene endrer hurtig polaritet og kastes av trom-len, de mindre ledende partiklene blir hengende fast på tromlen noe lengre før de kastes av eller blir børstet av tromlen på motsatt side av coronaelektroden. Denne separas-jonsmetoden gir meget rene metall-fraksjoner.Elektrostatisk plastseparator:En tørr blanding av ulike plasttyper av noenlunde samme korning blir alt etter materiale enten positivet eller negativet ladet ved at elek-troner skifter over fra det ene til det andre materialet ved direkte kontakt med hverandre i et høyspent felt. Partiklene blir friksjons- (tribo-) elektrisk ladete og kan separeres i henhold til deres aktuelle ulike ladning. Skiller bl.a.: PET/PVC, HDPE/PP, PVC/Gummi, PP/PS, PVC/PE, HIPS/ABS, ABS/PMMA.Metalldetektorer med automatisk utskilling av bulkmaterialer i korn-størrelse.

SPALECK GmbH & Co. KG:Vibrasjonssikter med ubalansemotor-er eller magnetiske vibratorer med

opptil fire dekk for sikting i inntil fem fraksjonsstørrelser.Fingersikt med ubalansedrift i spe-siell utførelse for å løse opp sam-menfiltret, uhomogen avfallsmasse fra industri, husholdning og rivning, og samtidig skille ut flere fraksjoner etter størrelser. Gir jevn material-strøm over hele maskinens bredde, ingen ”pølse” på midten!Vibrasjonsbord, -renner og -trakter for transport og mating av forskjel-lige materialer til videre separering.Vibrasjonssiler for fraskilling av væsker.

TIETJEN GmbHHammermøller i mange forskjellige utførelser, både hurtig- og lang-somtroterende, med bunnsilboringer tilpasset ulike oppgaver. Møllene kan leveres for et stort spekter av oppgaver for både våte og tørre materialer. Siloer og trakter for bulkmaterialer etc.

TRENN- UND SORTIERTECHNIK GmbHSeparasjonsbord, TTS, for sortering av tørre produkter av ulik spesifikk vekt uavhengig av størrelse i en lett og en tung fraksjon ved en kombinas-jon av innblåst luft og vibrasjonsbordSolid bygget med CE-sertifikat og for ATEX-krav ved behov.Zig-Zag separator, ZZS, er en ver-tikalt stående sikk-sakk kanal som ved en kombinasjon av innblåst luft og tyngdekraften skiller ut, separ-erer eller fjerner støv fra granulater eller pulver av ulik størrelse og/eller spesifikk vekt.Vibrasjonssikter, SIK, sikter granulat-er eller pulver på fra et 1 til 5 dekk i inntil 6 størrelser.

WAGNER MAGNETE GmbH & Co. KG:Opphengbare separasjonsmagneter, elektro- eller permanentmagnetiske, med eller uten selvrensende bånd.

Et stort antall typer, størrelser og utførelser kan leveres: Elektro-mag-neter med eller uten oljekjøling. Alle permanentmagnetiske enten med Ferritt- eller superkraftige Neodym-magneter. Tromler og bånddrivtromler med integrerte enten elektro eller perma-nente magneter og da enten Ferritt eller Neodymmagneter. Fangmagneter for bl.a. bruk i fritt-fall kaskadetrakter.Virvelstrømseparatorer med inntil 2 m båndbredde for utskilling av umag-netiske metaller med lav egenvekt og god elektrisk ledeevne, typisk: Aluminium og kobber og leger-inger fra uens masse. Separasjonen skjer ved induksjonen som oppstår i metallene når disse utsettes for magnetfelt med hurtig skiftinger mellom polene. En rotor tett besatt av Neodymmagneter vekselvis med N- og S-polene vendt utover og som roterer med opptil noen tusen om-dreininger skaper et induksjonsfelt som gjør at gjenstandene kastes ut og vekk fra maskinen.Metalldetektorer i plate-, tandem- eller tunnelutførelse med moderne elektronisk styresentral detekterer alle typer metaller med innstillbar følsomhet. Tandemutførelsene kan deles for å lette monteringen i eksis-terende anlegg.Løftemagneter for skrap, plater og rør leveres i mange varianter.

Våre samarbeidspartnere kan levere komplette anlegg etter kundens øn-ske og behov og vi maskiner etter de samme kriterier når noe skal utvides eller forandres. Ta kontakt.

ANNONSEANNONSE

8 September 2008

- Plassbesparende sorteringsanlegg gir rene og ryddige omgivelser- Iøyenfallende, moderne design- Støysvak- Mindre sjenerende lukt- Problemløs tømming- Kostnadsbesparende

Fremtidens avfallssystemligger under bakken

Telefon: 74 28 17 65 - E-post: [email protected]

Takk -

Berre

BRA a

s

Mark s. Berger [email protected]

Fordi det ene ikke utelukker det andre, mener Kommu-nal Landspensjonskasse

(KLP). Ikke bare går det an å tjene gode penger ved å være bevisst kapitalist. Det er også en dyd av nødvendighet, skal man tro ledel-sen i selskapet.

- Vi tror at det eneste som på sikt kan lønne seg, er å ta vare på miljøet. Vi snakker tross alt om grunnlaget vår eksistens hvi-ler på, altså vann, mat, luft. Vi er rett og slett nødt til, også som investorer, å ta dette alvorlig. Gjør vi ikke det, vil grunnlaget for vår eksistens smuldre bort – og dermed også muligheten for fremtidig avkastning. Så det sier seg selv at dette må være lønn-somt, sier rådgiver for etikk- og samfunnsansvar i KLP, Cornelia

Hva er viktigst for en som vil investere pensjonspengene til en halv million nordmenn? Penger eller miljø? Svar: Begge deler.

Frisk kapital, frisk verdenMoseid.

En undersøkelse gjennom-ført ved BI kan tyde på at det kan lønne seg for en bedrift å tenke miljø og samfunnsansvar. Hovedfunnet ble presentert på Norsk kundebarometers årskon-feranse 2008.

- Når bedriften viser samfunns-ansvar, blir forbrukerne mer po-sitive til bedriften og produktet, sier førsteamanuensis Line Lervik Olsen til BIs hjemmeside.

Undersøkelsen påviser ikke at salget øker direkte, men konklu-derer med at forbrukerne blir mer villige til å snakke positivt om be-driften og produktene. Dette kan ifølge Olsen øke sannsynligheten for å velge bedriftens produkt i en kjøpssituasjon.

I fjor høst undertegnet KLP FNs prinsipper for ansvarlige in-vesteringer (FNs PRI), et initiativ rettet mot kapitaleiere, kapital-forvaltere og deres leverandører. Prinsippene går i korthet ut på å være en eier som tar sosiale og miljømessige hensyn, såkalt En-vironmental, Social and Corpo-rate Governanance (ESG). Flere og fl ere investorer verden rundt forplikter seg til å følge FN-prin-sippene.

- Pensjon er en veldig langsik-tig virksomhet, og vi ønsker å ha

et langsiktig perspektiv også på investeringene våre, sier Moseid.

- I bunnen ligger selvsagt at nåværende og fremtidige pen-sjonister skal ha trygghet for sine pensjonsutbetalinger. Men for å sikre pensjonene fl ere tiår frem i tid må også våre fi nansinves-teringer bidra til en bærekraftig verden, legger hun til. Å

Fakta om FNs PRI

I april 2006 ble FNs prinsipper for ansvarlige investeringer

lansert.Finansaktører oppfordres til å forplikte seg til aktivt og

ansvarlig eierskap.Investorer som representerer totalt 14 trillioner USD, har til

nå signert FNs PRI.MEr INFO FINNEr du PÅ WWW.uNPrI.OrG

I fjor høst undertegnet KLP FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (FNs PRI), et initiativ rettet mot kapitaleiere, kapitalforvaltere og deres leverandører. Lite bilde: Cornelia Moseid, rådgiver for etikk- og samfunnsansvar i KLP.

FOtO: IStOckOG kLP


Dagens nye bygninger vil stå i minst 50 år. Lys og varme er kostbart, og vil trolig bli dyrere i fremtiden.

Å benytte gårsdagens tenkning om energibruk kan koste dyrt, både for byggeier og miljøet.

Gode energiløsninger oppnås enklest helt i startfasen. De kan integreres i design og

www.kanenergi.no | KanEnergi AS, Hoffsveien 13, 0275 Oslo | Tlf 22 06 57 50 | Fax 22 06 57 69 | [email protected]

BA

RCO

AT

LU

ND

HAG

EM A

RK

ITEK

TER

OSLO - SKARA - GÖTEBORG - STOCKHOLM

God planlegging gir lønnsomme lavenergibygg

- Energieffektivisering og fornybar energi er vår kjernekompetanse.

utforming, uten nødvendigvis å øke investerings-behovet.

Vi kaller det integrert energidesign. Det innebærer at vi i en tidligfase samarbeider med byggherre, arkitekt og rådgivere om gode energiløsninger.

Resultatet er bygg med enklere tekniske installasjoner og betydlig redusert energikostnad.

Frisk kapital, frisk verden

Etterspørsel som endringsagent

Inge aarHUs LEDER, LILLEHAMMER MILJØ

Redusert tilgang på naturressurser og økte priser er etterhvert blitt en vel-kjent og akseptert forståelse av dy-

namikken på fremtidens råvaremarkeder, og derved står også bedriftene overfor store omstillinger. Hvorfor er det likevel så van-skelig å endre produksjonsmønsteret? Ho-vedsvarene er åpenbare, nemlig at prisene

på naturressursene er for lave, bl.a. fordi ek-sterne kostnader som klimapåvirkning ikke er medregnet, at fl ere råvarer deriblant olje er subsidiert, og at vannmangel i stor grad rammer de aller fattigste, altså mennesker som befi nner seg langt fra maktsentra hvor de kan påvirke beslutningene.

For å konkretisere bildet. Hvorfor kjøper vi 1 liter fl askevann når det tar ¼ l olje å produsere varen, samtidig som vi har et kvalitativt like-verdig produkt så å si gratis i springen?

Råvaresituasjonen og prisstigningen repre-senterer både utfordringer og muligheter for både myndighetene og næringslivet. Et godt samspill mellom myndighetenes krav og re-guleringer og næringslivets evne til å forholde seg til nye rammebetingelser er den beste stra-tegien mot en mer ressurseffektiv og bærekraf-tig fremtid.

Utvikling av miljøeffektive produkter og

tjenester kan i første rekke stimuleres ved at offentlige myndigheter; staten, fylkeskom-munene og kommunene i langt større grad stiller miljøkrav til sine innkjøp. Innkjøpspa-nelet har utviklet konkurransegrunnlag som nå skal tas inn ved offentlige anskaffelser, eksempelvis hotelltjenester og for bygg og anlegg. Green Business Network Norway bi-drar til slik nyskaping.

Underskogen i norsk næringsliv består av SMB-er. Lovverket sikrer at disse allerede er i en god konkurransesituasjon, men det er fortsatt et stort uutnyttet potensial. En skik-kelig miljøsatsing vil gi SMB-er åpenbare fordeler på minst to områder:

Økt lønnsomhet på grunn av lavere forbruk • av energi, vann og andre naturressurser, samt økt etterspørsel fra det offentlige.Styrket omdømme (brand) ved at bedriften • viser et tydelig samfunnsansvar; miljømes-

sig, økonomisk og sosialt.Den første og viktigste forutsetningen for et godt miljøarbeid er at ledelsen ønsker å priori-tere miljøet, dernest at ansatte involveres og får eierskap til prosessen. For SMB er selve hånd-verket enkelt, og verktøykassen er full:

Klimaløftet• – Miljøverndepartementets lav-terskeltilbud til bedrifter som ønsker å redu-sere energikostnader og klimapåvirkningMiljøfyrtårnsertifi sering• – et offi sielt norsk miljøsertifi kat som bidrar til reduserte kost-nader og et bedre miljø, samtidig som det vil møte myndighetenes krav til miljø-do-kumentasjon ved innkjøpSvanemerkede produkter• – som både er mil-jøvennlige og som på en enkel måte bidrar til å synliggjøre bedriftens miljøprofi lKlimakalkulatorer• – som viser bedriftens kli-mafotavtrykkEnergistyringssystemer • Å

Råvaresituasjonen og prisstigningen representerer både utfordringer og muligheter for både myndighetene og næringslivet. Et godt samspill mellom myndighetenes krav og reguleringer og næringslivets evne til å forholde seg til nye rammebetingelser er den beste strategien mot en mer ressurseffektiv og bærekraftig fremtid, forteller Inge Aarhus, leder i Lillehammer Miljø.

Når det å ta miljøhensyn både er godt for bedriftens økonomi og for miljøet, hvorfor er det da så vanskelig å få til end-ringer?

10 September 2008

Kontakt AMCS Norge AS på tlf. 47 92 48 00 [email protected] www.amcs.no

AMCS Group er teknologi- og markedsleder i Europa innen IT-systemer, mobile terminaler, GPS- og kartløsninger, RFID-utstyr og veiesystemer til kommunale og private virksomheter innenfor renovasjonsindustrien. Konsernet er kvalitetssertifisert i henhold til ISO 9001:2000. Standarden er prosessorientert og legger vekt på løpende forbedringer og kundetilfredshet. De viktigste elementene er Kvalitetsstyringssystem, Ledelsens ansvar, Ressursstyring, Produktsalg, Måling, Analyse og Forbedringer.

Vår modell er serviceorientert, og vi kan tilby alt fra enkeltmoduler til totalløsninger hvor vi står for utsetting, merking og registrering av avfallsbeholdere, ruteplanlegging, installasjon, service på mekanikk og elektronikk, sertifisering og verifisering av veiesystemer på biler, opplæring, dataanalyse, vedlikeholds- og faktureringstjenester.

Bruk av avfallsbeholdere framfor sekkestativer fremmer kildesortering og bedrer arbeidsmiljøet for de som jobber med renovasjon, i tillegg til en rek-ke andre miljøgevinster. Våre systemer hjelper deg å identifisere og admi-nistrere beholderne. Vi veier gjerne innholdet også. Effektiv ruteplanlegging og ruteoptimalisering ef-fektiviserer og kvalitetssikrer renovasjonen. Statistikksystemet dokumenterer utført arbeid og gir vital informasjon om utviklingstrender på ulike typer avfall, effektivitet på de ulike kjøretøyene, og mye mer.

Gjør klar for sorterings- samfunnet


Fra og med 1. juli neste år går vi inn i en ny tidsregning hva angår avfallshåndtering

i Norge. Det såkalte deponiforbudet trer da i kraft, og den gode gamle søppeldyngen med alskens ned-brytbart materiale skal da bli his-torie.

Det betyr blant annet at av-fallet vil bli sortert i enda stør-re grad enn det gjøres i dag og sendt til gjenvinningsstasjoner og forbrenningsanlegg.”Gammal dritt” vil bli resirkulert og gjenopp-stå i ny prakt, fornybare ressurser vil bli utnyttet til felles glede og nytte.

I arbeidet for å få dette til å fun-gere står Avfall Norge sentralt. Bransjeorganisasjonen represen-terer 95 prosent av de kommunale avfallsselskapene. I tillegg er en rekke private aktører medlemmer eller assosierte medlemmer.

- Ikke alle vil være klare for å stenge avfallsdeponiene sine neste år. Vi vil trenge en overganspe-

Om det lønner seg å kildes-ortere? Sjekk historien om hotellkjeden som før kastet

penger, men som nå opplever at søppelet deres blir satt pris på.

– Ja, du kan godt si det sånn at vi før kastet penger rett i søppelet, sier Bjørn Rummelhoff, teknisk di-rektør i Scandic.

Hotellkjeden Scandic har i

mange år kildesortert avfallet ved hotellene sine. Søppel er blitt sor-tert og plassert i opptil 14 forskjel-lige containere. Problemet Scandic opplevde i Oslo og i flere andre kommuner, var at mens de selv kil-desorterte, var ikke kommunene i stand til å ta imot det sorterte av-fallet. Resultatet flere steder var at sortert avfall ble kastet sammen

Slutt på å kaste penger

sortere restavfall, sier han.Han innrømmer at det ikke alltid

er like lett å få bedrifter til å innse viktigheten og nytten av for ek-sempel å kildesortere. For selv om det lønner seg, er det gjerne ikke overtydelig på bunnlinjen.

- Men selv om noen føler at de ikke opplever de veldig store øko-nomiske gevinstene, er det klart at vi alle har et moralsk ansvar for å håndtere avfallet vårt på en mil-jømessig forsvarlig måte. Alle må legge til rette for kildesortering. Alle slike tiltak slår positivt ut på klimabidraget, understreker Avfall Norge-direktøren.

Jentoft peker spesielt på to fak-torer som han mener er avgjørende for at avfallsdeponienes endelikt skal bli vellykket: logistikk og kommunikasjon.

Det nye regimet vil nemlig kreve mye av hver enkelt av oss. Vi må bli enda flinkere til å sortere av-fallet vårt. Og da må det legges til rette for at både husholdninger og bedrifter kan gjøre det.

- Logistikken må være strømlin-jeformet. Innsamlingen og plan-leggingen er uhyre viktig. Samtidig må kommunikasjonen til den en-kelte innbygger være veldig, veldig tydelig, sier Jentoft.

Han vil ikke gå i detaljer om hvordan han mener logistikken bør legges opp.

- Det må skje lokalt, sier direktø-ren. Å

riode på to-tre år, forteller direktør Håkon Jentoft i Avfall Norge.

Avfall i forråtnelse i deponier er en svært viktig kilde til utslipp av den miljøgiftige metangassen. For-svinner deponiene, forsvinner altså en kilde til utslipp av metangass.

Samtidig vil sortert matavfall og annet organisk avfall kunne bli omdannet til biogass som kan bru-kes som drivstoff for kjøretøyer – for å nevne noe.

- Deponier er den klart billigste måten å håndtere avfall på. Nye metoder øker kostnadene isolert sett, men de vil jo ha en klar miljø-messig effekt, påpeker Jentoft.

En rekke nye gjenvinnings- og forbrenningsanlegg er planlagt og vil bli satt i drift de nærmeste årene. For at disse skal fungere effektivt, vil det bli stilt enda strengere krav til avfallssortering fra både husholdninger og bedrif-ter. Ifølge Jentoft vil det i fremti-den i enda større grad lønne seg for bedriftseiere å sortere det som kastes.

- Det vil bli enda dyrere ikke å

Søppeldyngen er snart på den historiske skraphau-gen. Nå skal sorterings-samfunnet bli avfallsin-dustriens nye baby.

Håkon Jentoft, direktør i Avfall Norge.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå 2007www.miljøstatus.no

Figuren viser at materialgjenvin-ning er den vanlige behandlings-formen i dag. Nesten to tredjedeler av det avfallet som gjenvinnes går til materialgjenvinning, resten blir forbrent med energiutnyttelse eller biologisk behandlet.

Deponering og forbrenning uten energiutnyttelse regnes som slutt-behandling. I dag sluttbehandles rundt 30 prosent av avfallet.

Materialgjenvinning

Energiutnyttelse

Kompostering

3500

1996 1998 2000 2002 2004 2006*

* Foreløpige tall

3000

2500

2000

1500

1000

500

0

1000 tonn

Gjenvinning av afall fordelt på metode 1995-2006

For ti år siden var det mest vanlig å deponere avfall. Siden har mengden avfall som deponeres gått jevnt nedover, mens mengden som gjenvinnes har økt tilsvarende. I 2006 ble nær 70 prosent av ordinært avfall gjenvunnet. Når avfall gjenvinnes utnyttes ressursene i avfallet, enten gjennom materialgjenvinning, biologisk behandling (kompostering med eller uten oksygen) eller forbrenning med energiutnyttelse.


Retursystem for

EE-avfall?

Ta kontakt!

Fra fylling til fyring

Slutt på å kaste penger


Men det er ikke bare å kaste stort og smått i en ovn og tro at man har utnyttet

ressursene. Nei, for at det skal løn-ne seg også for miljøet, må avfallet behandles.

En bedrift som utnytter avfall i sin produksjon av energi, er Nor-cem, Heidelberg Cement Group. Slik behandler og utnytter de for-skjellige typer avfall:

Foredlet avfallsbrensel (FAB) FAB lages av en blanding av kildesor-tert husholdningsavfall og næ-ringsavfall. Brenselet består av pa-pir, papp, tøyrester og plast som er kvernet ned til biter.

Bildekk Dekkene blir kvernet i småbiter før de mates inn i en ovn. For eksempel tar Norcems fabrikk i Kjøpsvik hånd om brukte bil-dekk fra Trondheim og nordover, og maler opp gummien, som igjen mates i ovner som produserer energi.

Impregnert tre. Impregnert tre inneholder mange giftige stof-fer. Materialene blir fl iset opp og blandet med FAB. Temperaturen i ovnene er så høy at skadelige stoffer fra impregneringen de-strueres.

Farlig avfall Renor AS, som er et selskap i HeidelbergCement, pro-duserer brensel til Norcem basert på organisk farlig avfall som ma-lingrester, kjemikalier og lignende. Renors anlegg leverer i underkant av 40 000 tonn brensel pr. år.

I tillegg forbrennes også spill-olje, benmel og KFK-gasser i se-mentovner. Høy temperatur, lang oppholdstid og god røykgassren-sing sikrer at utslippene og pro-duktet ikke påvirkes negativt. Å

Mye av det ”ubrukelige” avfallet er en stor res-surs som blant annet kan utnyttes til å produ-sere energi.

i én haug av de kommunale ren-holdsselskapene.

– Dette var selvsagt fryktelig demotiverende for hele systemet vårt og alle vi hadde lært opp. Vi syntes jo dette var en viktig mil-jøinnsats, men følte at det ikke ble fulgt opp av kommunene, forteller Rummelhoff.

I dag er forholdene annerledes.

Nå fungerer kildesorteringen også på mottakersiden. Scandic har inngått avtale med et privat reno-vasjonsselskap som henter alt av-fallet fra hotellene rundt om i hele landet. Og nå opplever Rummel-hoff og kollegene hans at avfallet blir satt pris på.

– Ja, i dag får vi til og med be-talt for mye av avfallet vi sorte-

rer, sier han.Papir, papp, metall, forskjellige

typer plast – før verdiløst, nå verdi-fullt. Nå får hotellene penger igjen av renovasjonsselskapet for det ferdigsorterte søppelet.

– For eksempel kan vi få 10 000 kroner tonnet for metall. Sånt kan det jo bli penger av. Miljø er god business, fastslår Rummelhoff. Å

Kilde: Statistisk Sentralbyrå 2007www.miljøstatus.no

Figuren viser at materialgjenvin-ning er den vanlige behandlings-formen i dag. Nesten to tredjedeler av det avfallet som gjenvinnes går til materialgjenvinning, resten blir forbrent med energiutnyttelse eller biologisk behandlet.

Deponering og forbrenning uten energiutnyttelse regnes som slutt-behandling. I dag sluttbehandles rundt 30 prosent av avfallet.

Materialgjenvinning

Energiutnyttelse

Kompostering

3500

1996 1998 2000 2002 2004 2006*

* Foreløpige tall

3000

2500

2000

1500

1000

500

0

1000 tonn

Gjenvinning av afall fordelt på metode 1995-2006

FOtO: IStOckFAB lages av en blanding av kildesortert husholdningsavfall og næringsavfall. Brenselet består av papir, papp, tøyrester og plast som er kvernet ned til biter.

For ti år siden var det mest vanlig å deponere avfall. Siden har mengden avfall som deponeres gått jevnt nedover, mens mengden som gjenvinnes har økt tilsvarende. I 2006 ble nær 70 prosent av ordinært avfall gjenvunnet. Når avfall gjenvinnes utnyttes ressursene i avfallet, enten gjennom materialgjenvinning, biologisk behandling (kompostering med eller uten oksygen) eller forbrenning med energiutnyttelse.

ILLuStrASJON: tONJA I. SØdAL

12 September 2008

www.agenturhuset.no

Bergmann PS 800

Papp – papir – restavfall komprimert på europall i sekk. Redusert transport er miljøriktig og finansierer nyinvesteringer.

Fyll på via den store åpningen i toppen

Samler, knuser og komprimerer avfallet med en roterende spesialrulle

Det komprimerte avfallet samles i en tilpasset PE-pose med en standard pall i bunnen. Som lett kan transporteres for videre avfallshåndtering

Sekk på pall klar til avhenting

Tilrettelegger samtransport av flere fraksjoner

1.

2.

3.

4.

1. 2. 3. 4.

Tlf: 22 26 23 21


–Mange forhandlere er ikke fl inke nok til å følge opp

sine forpliktelser. I løpet av høs-ten setter vi i gang en jobb for å sørge for at forpliktelsene blir fulgt bedre opp, forteller Kari Aa, seksjonssjef i Statens foruren-singstilsyn (SFT).

Det er særlig to ting SFT mener mange forhandlere må bli bedre på:Informasjon til kundene. For-handlere er pålagt å informere om at kundene kan levere utrangerte elektriske og elektroniske produk-ter (EE-avfall) til dem. Så hvis du som forbruker har en ødelagt tv i kjelleren, kan du levere den inn til en hvilken som helst tv-forhand-ler. Informasjonen skal være lett tilgjengelig for forbrukeren.

Forhandlere av elektriske og elektroniske produkter plikter å ta imot avfall av samme type. Men ikke alle er like fl inke til å følge forpliktelsene. Nå skjerpes jakten på syndebukkene.

Skjerper jakten på sløve forhandlere

Mottak av EE -avfall Forhandlere skal ha et system for mottak av ut-rangerte produkter og sørge for at avfallet blir hentet av et retursel-skap .

De som ikke følger reglene, ri-sikerer tvangsmulkt eller politian-meldelse.

– Årsaken til at noen ikke er fl in-ke nok, kan være at de ikke er opp-merksom på ordningene. Men en-hver virksomhet er selv forpliktet til å holde seg orientert om hvilke regler som gjelder for dem, sier Kari Aa.

Men det er ikke bare dystert det bildet hun tegner av innsamlings-ordningen av EE-avfall.

– Inntrykket er at ordningen stort

sett fungerer veldig godt, sier hun.SFTs egne tall viser at det i fjor

ble samlet inn 32 kilo el-avfall pr. innbygger i Norge. Inntrykket er at folk fl est er oppmerksom på at de kan returnere store produkter som tv-apparater, kjøleskap og lignen-de.

– Det vi ser som kunne vært be-dre, er retur av småelektronikk, som mobiltelefoner, mp3-spillere, leketøy og lignende. Men også dette skal returneres, forteller sek-sjonssjefen.

– Noe av det blir nok liggende hjemme hos folk, men vi frykter at mye av det havner rett i søppelbøt-ten, legger hun til.

RENAS er en ideell organisasjon

som på vegne av 2000 medlemsbe-drifter sørger for at næringselektro-avfall blir samlet inn og behandlet på en miljømessig forsvarlig måte. Administrerende direktør Gun-nar Murvold i RENAS er enig at det fortsatt er mange bedrifter som slurver.

– Jeg synes mange aktører, sær-lig i dagligvarebransjen, på langt nær er fl inke nok til å oppfylle in-formasjonsplikten de har overfor kundene. De aller fl este dagligva-reforretninger i dag selger lyskilder som skal kunne leveres tilbake til forretningen når de er utgått. Her er det mange bedrifter som må skjerpe seg og sørge for at forskriftene blir fulgt, sier Murvold. Å

EE-regelverket

Produsenter og importører

må fi nansiere innsamling og behandling, og sørge for in-formasjon og rapportering.Forhandlere skal ta imot EE-avfall fra næringsliv og husholdninger, og sørge for informasjon og sortering, forsvarlig oppbevaring og videresending til godkjent mottak.Husholdningsmottak skal skje vederlagsfritt.Forhandlere er pliktige til å ta imot EE-produkter av samme type som dem de selv omsetter.

kILdE: rENAS

Det er særlig to ting SFT mener mange forhandlere må bli bedre på: Informasjon til kundene og mottak av EE-avfall, forteller Kari Aa, seksjonssjef i Statens forurensingstilsyn (SFT).


KILDESORTERING PÅ LIV OG DØD- Når vi vet at miljøgifter som PBC kan forstyrre hormonbalansen, skade arveanlegget og føre til misdannelser hos mennesker og dyr, så er det viktig at innsamling og sanering av elektrisk og elektronisk avfall ikke blir forvekslet med ordinær kildesortering, sier Gunnar Murvold, Administrerende direktør i RENAS AS.

Over 2000 medlemsbedrifter

Bedrifter som produserer og importerer elektriske produkter skal være medlem av et godkjent retursel-skap. RENAS er et nonprofit-selskap som har spesia-lisert seg på å imøtekomme behovet for forsvarlig sanering av næringselektroavfall. Selskapet er størst på dette i Norge.

- Hva man er pålagt er en ting, men når bedriftene selv er pådrivere til å gjøre alt som står i deres makt for å sanere næringselektroavfall forsvarlig, snakker vi effek-tivitet. Gode rutiner for innsamling er nøkkelen, resten kan de overlate til oss, påpeker Murvold.

Uvitende om miljøbomber i nærmiljøet

- Dagligdagse installasjoner kan inneholde gifter som feil håndtert gir svært alvorlige skader. Mange tenker kanskje ikke på at et skarve lysstoffrør kan påvirke menneskers helse i mils omkrets, og derfor minner vi om retur av sanerbart avfall så ofte vi har anledning, fortsetter Muvold.

En eneste lysarmatur (med PCB kondensator), er nok til å forurense 30 000 kubikkmeter vann. Konsekvensen gjenfinnes i kreftregisteret, nevrologiske skader, svekket immunforsvar og forstyrret reproduksjonsevne. RENAS har mottak for håndtering av EE-avfall over hele landet.

FAKTA OM RENAS AS

Stiftet 7. juli 1997Operativ drift fra 1. juli 1999160 mottak over hele landet16 behandlingsanlegg Eid av Elektro og Energi – en bransejforening i Norsk Industri samt EFO Nonprofit selskap

Medlemskap i RENAS innebærer at bedriftene overlater sine forpliktelser rundt avfallshåndtering av elektronikk og elektriske artikler, til profesjonell miljøsanering. Ring i dag om din bedrift ikke er medlem, eller ta en titt på vår hjemme-side www.renas.no RENAS. Mindre snakk og mer handling. Enkelt, forusigbart og rimelig

14 September 2008

1965SKEID BLE CUP-MESTERE

BORTEN BLE STATSMINISTERSTONES SPILTE I OSLOMALDIVENE BLE SELVSTENDIG

VI FIKK VINDUER MED MILJØGIFTEN PCB!

ekspertpanelekspertpanel ” Vi er såkalt klimanøytral ved kjøp av FN-godkjente klimakvoter som dekker våre utslipp.

Annik Magerholm FetProfessor i Miljøledelse, Institutt for Indu-striell økonomi og Teknologiledelse, NTNU

1. Fra et bedriftsperspektiv så er klima-regnskapet en del av miljøregnskapet, og miljøsertifi serte bedrifter har forpliktet seg til dette. Et klimaregnskap er resultatet av utslipp som har en effekt på global oppvarming, og be-driften bør vite hvilke av sine utslipp som gir denne effekten, og som de i neste omgang kan redusere. Med innsikt i eget klimaregnskap så vet også bedriften hva den bør investere i i kli-makvoter og andre samfunnsnyttige tiltak. En reduksjon av klimagasseutslipp er også en del av virksomhetens samfunnsansvar.

2.Tiltak som reduserer utslipp som bidrar til global oppvarming er helt vesentlige, både av miljømessige og økonomiske årsaker. CO2-avgifter vil sannsynligvis øke i årene som kommer. Utfl ytting av produksjon til Asia og Øst Europa øker også transportbehovet som igjen er en viktig kilde til klimagassutslipp. Lokal lønnsom og miljøvennlig produksjon vil være en utfordring. En annen kritisk side er å kunne dokumentere miljøforhold i sine produkter på en standardisert måte, her fi nnes det etter hvert en del hjelpemidler.

3. Jeg holder meg oppdatert på de ny-este lover og krav som gjelder innkjøp, mil-jøregnskapssystemer, miljødeklarasjoner for produkter med mer. Gjennom utstrakt kontakt med bransjeforeninger og bedrifts-nettverk forsøker vi å gi offentlige organer så vel som næringslivet opplæring om miljø-styring og hvordan de skal møte kommende krav. Vi gir også råd til hvordan dokumentere og presentere bedriftens samfunnsansvar på en etterprøvbar og standardisert måte. Egen virksomhet må gå foran og Global & Local er nå i ferd med å bli miljøsertifi sert.

1. Miljøansvar gir merverdi for all virksom-heter. Klimaregnskap betyr miljøansvar og er et verktøy for økt bevisstgjøring, fl ere tiltak og år-lig rapportering av resultater.

2. Knekke kretsløpskoden. Det betyr mer material- og energieffektive kretsløp i global sammenheng, samt kontroll med bruk og håndtering av miljøgifter. Redusere kli-mautslipp i Norge fra olje/gass, industri og transportsektoren ved CO2 håndtering og fornybare energikilder.

3. Vi er såkalt klimanøytral ved kjøp av FN-godkjente klimakvoter som dekker våre utslipp. Julekvoter til våre kunder. Ambi-sjon om økt bruk av tog og gratis kundekort i NSB. Bruker resirkulert papir og kildesorte-ring av eget avfall.

Hvorfor bør man føre klimaregnskap?

Hvilke miljøtiltak vil være de mest kritiske de neste årene innen norsk næringsliv?

Hvordan bidrar du og din virksom-het til et mer miljøvennlig sam-funn?

Frode SyversenDaglig Leder,Mepex Consult AS

16 September 2008

Ønsker du å selgetil offentlig sektor?www.samfunnsnokkelen.no

! TomWil har 40 års erfaring innen transport, containerutleie, gjenvinning,kildesortering og renovasjon. Vår suksessfaktor er høy servicegrad til

lavest mulig pris. Vi er 40 dyktige medarbeidere som setter våre kunder iførste rekke og som vet at god service er en viktig faktor for å lykkes.

Vi tilrettelegger våre tjenester etter ditt behov.La dine avfallskostnader bli vår utfordring.

Vi kan sammen redusere dine avfallskostnader.

Ring oss på telefon 22 90 67 60 (døgnvakt) for en uforpliktende samtale om miljøbesparelse/tilbud.

Vi står på pinner for å redusere Deres kostnader.

www.tomwil.no


Alle bygg skal klassifi seres på en skala fra A til F, hvor A er beste nivå, mens C angir

et bygg som tilfredsstiller de tekniske byggeforskrifter. Energimerkingen kommer som følge av et EU-direktiv, og skal innføres i Norge fra 2009.

Miljøstiftelsen Bellona er positiv til energimerkingen og glad for at ordningen også belønner bruk av fornybar energi.

– Rundt 40 prosent av energifor-bruket i Norge går til oppvarming og forbruk i bygninger. Folk kan gjøre mye for å redusere energibruken. Det er en vinn-vinn-situasjon, til beste for både miljøet og for folks øko-nomi, sier rådgiver Ane T. Brunvoll i Bellona.

Økonomiske virkemidler Alle detaljer rundt energimerkeloven er ennå ikke klare. Bellona ønsker at det også skal knyttes økonomiske virkemidler til energimerkingen, slik at huseiere og entreprenører stimuleres til å velge energivennlige løsninger som kan gi en høyere klassifi sering. Ane T. Brun-

Energimerking kan føre til at både entreprenører og huseiere prioriterer energisparing i nye og eksisterende bygg. Lavt energiforbruk kan bli et kriterium ved kjøp av hus.

Energimerking må gi energisparing

voll håper at energi-merkingen skal bli et aktivt verktøy for energisparing, ikke bare en sovende lov som har liten prak-tisk betydning.

– Folk fl est er bevisste og tar kli-mautfordringen på alvor. Hvis valget står mellom to ellers like leiligheter, tror jeg de fl este vil vel-ge den med høyest energiklassifi sering. Det betyr jo lavere boutgifter, samtidig som de handler til beste for miljøet, påpeker Brunvoll.

Frem til nå har energiforbruk knapt vært et kriterium som er blitt

Blant aktørene som benytter mulighetene i digital distri-busjon og presentasjon er

www.tilbudsweb.no. De har samlet tilbudsavisene som eblad på et sted – søkbart, tilgjengelig, miljøvenn-lig og effektivt.

Det fi nnes fl ere løsninger for online publisering med forskjellig grad av brukervennlighet, design-tilpasning og interaktivitet. Man kan også kjøpe software for egen publisering.

Konvergens - i ”nye medier” eblad kombinerer det beste fra to ”verde-ner”; - den rolige sekvensielle for-men fra blader og de trykte medier sammen med mulighetene som fi n-nes med dagens hypermedier.

Stadig fl ere bedrifter ser forde-lene av å bytte ut tunge statiske PDF-fi ler med dynamiske presen-tasjoner i blavennlig format. For-skjellige eblad-løsninger benyttes i dag til å distribuere og vise ma-gasiner, tilbudsaviser, årsrapporter, kataloger, mm online Å

Stadig fl ere ser mu-lighetene og besparel-sene som ligger i digital distribusjon. Digital publisering og distribu-sjon gir deg fl ere lesere og bedre tilgjengelighet samtidig som du sparer miljø og penger til trykk og distribusjon.

Spar miljø og penger

vurdert ved huskjøp. Nå skal energi-merkingen følge med som et doku-ment ved salg av bolig, og god klas-sifi sering kan gi høyere pris. Å

Rundt 40 prosent av energiforbruket i Norge går til oppvarming og forbruk i bygninger. Folk kan gjøre mye for å redusere energibruken. Det er en vinn-vinn-situasjon, til beste for både miljøet og for folks økonomi, sier rådgiver Ane T. Brunvoll i Bellona.

Bravidas bygg i Fredrikstad er et godt eksempel når det gjelder energisparing. Bygget har både jordvarme og solcellepanel.

digital distribusjon:


Hos oss reiser pakkene kollektivt

Hos oss reiser pakkene kollektivt, både med bil og jernbane. 70 % av tonnkm ut fra Oslo går med jernbane.

Vi tar miljøansvar - også for våre kunder!

Schenker AS tilbyr landtransporter og internasjonale sjø- og �yfrakter. Vi har 1500 medarbeidere på 32 terminaler i Norge. Schenker AS er en del av transport- og logistikkdivisjonen i Deutsche Bahn AG.

For mer informasjon gå inn på www.schenker.no

Initiativet kom fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

– Det spesielle med IKT er at det både er en del av miljøproblemet og en del av løsningen, sier statsråden. Hun viser til at PC-er produseres på lite miljøvennlige måter, bruker mye strøm og fornyes i raskt tempo. Sam-tidig er bedre IKT en forutsetning for mer miljøvennlige alternativer, fra PC-er som bruker mindre strøm, til mer ”miljøsmarte” bygg hvor lys og varme slås automatisk av og på etter hvor folk befinner seg i bygget, til vi-deokonferanser i stedet for unødige møter med tilhørende flyreiser.

– I Regjeringskvartalet har vi in-stallert moderne videkokonferanse-ustyr for å få ned antall flyreiser. I NAV alene har man redusert flyrei-sene med ti millioner kroner i løpet av et halvår, og Konkurransetilsynet sparte inn 3,5–4 millioner fra 2004 til 2007, opplyser statsråden.

Det nyopprettet Direktoratet for forvaltning og IKT blir også ifølge Grande Røys en pådriver for mer miljøvennlig IKT. Å

Hvert år deler Rosing-akademiet ut IKT-priser i ulike genre, i høst også for første gang en egen pris for mest miljøvennlig IKT.

Initiativ til Ikt-prisKan spare én

milliard tonn C02Ved smart bruk av IT kan vi få til fantastiske reduks-joner i utslippene av CO2 og samtidig beholde et samfunn med økonomisk vekst.


Ved å gjennomføre ti grep for miljøsmart bruk av IT kan man redusere utslippene av

CO2 med én milliard tonn innen 2020, viser en ny rapport fra WWF og HP.

– Dette er IT-løsninger som al-lerede finnes. De må bare settes i system. IT er det området hvor man kan oppnå de største miljøgevinster smertefritt, fastslår prosjektleder Be-nedicte Fasmer Waaler i IKT-Norges prosjektet ”Grønn IT”.

Ett av rådene fra rapporten er å innføre smart, IKT-basert styring av strømnettet. Mye av strømmen – opp mot 30 prosent i enkelte land – går tapt slik strømføringen er i dag

Virtuelle servere Dette krever be-slutninger på politisk nivå, men det er også mye selskaper kan gjøre

selv for å redusere energibruken og -kostnadene knyttet til IT. Noe av det mest energieffektive man kan foreta seg i en bedrift, er å revurdere server-parken.

– Det er en skog av servere i mange bedrifter. Men man bruker vanligvis kun 4-5 prosent av kapasiteten på den enkelte serveren. Ved å innføre ”virtuelle servere” – det vil si ved å la én server ta seg av mange serve-res funksjoner – kan man redusere strømkostnadene dramatisk. Mange vet ikke hva de ulike serverne på arbeidsplassen egentlig gjør. De har én server som tar seg av e-post, én til økonomisystemet, osv. – for sånn ble det i sin tid installert. Det hender de slår av en server uten at det skjer noen ting, sier Waaler, og anbefaler videre lesning på www.gronnit.no.

Behold pc-ene lenger – Det er mye miljøgevinst å hente på ikke å opp-datere IT-parken så ofte. De nyeste

maskinene bruker mindre strøm, men det slippes ut 700 kilo CO2 ved produksjon av hver ny pc. Derfor er det ofte mer miljøvennlig å fortsette å bruke den pc-en man har, fremfor å kjøpe en ny og resirkulere den gamle, påpeker Waaler videre.

En tredje type tiltak, som er en-kel å følge opp for både bedrifter og privatpersoner, kan grupperes under

begrepet ”dematerialisering”. Det be-tyr at man bruker IT til å gjøre ting uten å lage et fysisk produkt eller for-flytte seg fysisk. Videokonferanser er et kjent eksempel, et annet er å laste ned musikk fra nettet eller å fylle ut selvangivelsen på nettet. Da slipper man flyturer, frakt, produksjon og distribusjon av cd-er og covere samt distribusjon av papir. Å

IT er det området hvor man kan oppnå de største miljøgevinster smertefritt, fast-slår prosjektleder Benedicte Fasmer Waaler i IKT-Norges prosjektet ”Grønn IT”.

18 September 2008

Hvordan VET DU om ditt byggeprosjekter miljøvennlig?

Les mer på www.isy.no - eller kontakt Jo Idar Sponås, 454 01 549, [email protected]

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

Velg et verktøy som setter miljøkunnskap i system. Miljø-modulen til ISY Calcus utvikles i samarbeid med våre kunder og landets fremste forsknings-miljø. Produktet lanseres den 27. oktober.

Det er i de tidlige fasene at utforming, løsninger og materialvalg kan påvirkes, og det er da de viktigste beslutningene som innvirker på miljøet tas. Med ISY Calcus Miljø kan du:

beregne utslipp av CO2 og andre klimagasser, for enkeltkonstruksjoner og totalt

sammenligne alternativer og velge det mest miljøvennlige

isolere de konstruksjonene som gir størst klimagass-utslipp

finne frem til miljøforbedrende tiltak

dokumentere miljøprofilen for ditt byggeprosjekt, grafisk og med tall

velge det mest fordelaktige prosjektet, byggekostnader og miljø vurdert under ett

ISY Calcus er Norges mest utbredte kalkyleverktøy for idé- og prosjekteringsfasene og er i bruk hos landets ledende profesjonelle byggherrer, råd- givere, arkitekter og entreprenører. Kalkyler for 70-100 mrd. kroner utføres årlig med ISY Calcus.

Norconsult Informasjonssystemer AS utvikler og markedsfører helhetlige IT-løsninger for prosjektering, bygging og forvaltning.


1. juli 2009 innføres et totalt de-poniforbud i Norge. Detaljerte avfallsforskrifter er allerede

trådt i kraft. Byggherrer og entre-prenører, og ikke minst kommunene, står foran en omfattende omveltning når det gjelder håndtering av avfall fra bygg og anlegg.

- Boligmassen har økt voldsomt siden krigen. Å bygge en enebolig fører med seg rundt 5 tonn avfall, å rive et tilsvarende bygg produserer rundt 150 tonn avfall. Det som bare er avfall for noen, er ressurser for an-dre. Det er på høy tid at avfallet tas hånd om og går til gjenvinning, sier rådgiver Sverre Valde i Norsk kom-petansesenter for avfall og gjenvin-ning (Norsas).

Avfallsplan påbudt Byggebransjen må nå utarbeide en avfallsplan for

alle nybygg på over 300 kvadratme-ter og ved riving eller rehabilitering som omfatter mer enn 100 kvadrat-meter. Planen skal godkjennes av kommunen. Minst 60 prosent av avfallet skal kildesorteres på bygge-plassen.

Når prosjektet er fullført, må bygg-herren dokumentere leveransene av sortert avfall til godkjente mottak for gjenvinning. Rapportplikten gjør at det blir vanskelig å vri seg unna.

- Det sikrer også like konkurran-sevilkår. De seriøse aktørene som allerede har et godt system for av-fallshåndtering, kan ikke lenger tape

Millioner av tonn med bygningsavfall skal nå sorteres og gjenvinnes. Det er defi nitivt slutt på de tider da betong, tre-virke, plast og gips bare kunne graves ned eller kastes bak låven.

Avfall fra byggeplasserblir verdifulle råvarer

i konkurransen med mindre seriøse aktører som kvitter seg med avfallet på en ulovlig måte, påpeker Valde. Byggherre og entreprenør deler an-svaret for at avfallet håndteres på forskriftsmessig måte.

Det er enorme mengder avfall som skal leve videre som nye propdukter. Gips, som ikke har vært gjenvunnet her til lands før de siste par årene, blir til nye gipsplater. Betong kan erstatte pukk og fyllmasse. Trevirke egner seg som biobrensel. Plast har høy gjenvinningsverdi, vi sparer to tonn olje for hvert tonn gjenvunnet plast. For hver kvadratmeter nybygg,

følger én kilo plast med på lasset, et bygg på 3000 kvadratmeter gir altså hele 3 tonn plast.

Noen er fl inkere enn andre Forskrif-tene inneholder også bestemmelser om hvordan miljøgifter i eksisteren-de bygg skal håndteres. Det skal ut-arbeides en oversikt over hvilke stof-fer som fi nnes i bygget, det være seg asbest, PCB, bly, kvikksølv eller an-dre miljøgifter som ikke bør komme på avveie og skade naturen. Oversik-ten er ikke minst et godt verktøy for planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter. Å

Energisparing

Stadig fl ere byggherrer blir oppmerksom på enkle og ef-fektive tiltak for å oppnå en-ergisparing. Lavenergi-vinduer hindrer varmetap. I større bygg installeres systemer som overvå-ker og regulerer lys, varme og ventilasjon etter behov. Mange monterer varmepumper hvor energien også kan hentes fra jord eller sjø. Varmegjenvinning blir mer og mer vanlig. I stedet for å la varmen fra for eksempel kjøledisker i butikker gå til spille, tas den vare på og ledes til opp-varming av lokalene.

FOtO: ANItA MOENÅ bygge en enebolig fører med seg rundt 5 tonn avfall, å rive et tilsvarende bygg produserer rundt 150 tonn avfall, sier rådgiver Sverre Valde i Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning (Norsas).

Sverre Valde, rådgiver, Norsk kompetanse-senter for avfall og gjenvinning (Norsas).


Mediaplanet er Europas største le-verandør av temaaviser. Nå skal de også satse for fullt på Inter-

net, med en portal som produserer og sam-ler kunnskapsbasert informasjon rettet mot næringslivet.

Unik målgruppe Kombinasjonen av en unik målgruppe og Mediaplanets handlingsmoti-verende journalistikk (se faktaboks) vil også gjøre det nye nettstedet svært attraktivt for annonsører. Andreas Johansen, rådgiver i konsulentfirmaet Effective Solutions, mener at målgruppe og budskap er avgjørende for markedsføring på nettet:

� Det er mange grunner til å markedsføre seg på Internet. Én av de viktige grunnene er at det er nettopp gjennom denne kanalen de fleste innhenter informasjon før de kjøper produkter og tjenester. Man bør jobbe stra-tegisk med markedsføringen og bl.a. hånd-plukke gode nettsteder som enten er spesielt godt egnet til budskapet og/eller steder man vet at har stor trafikk av brukere innen mål-gruppen.

Alt du trenger å vite Johansen tror også at Internet kommer til å være mediet som leder an som teknologisk fanebærer for bedre mar-kedsføringssystemer.

– Med dette mener jeg at vi kan komme til å se kontekstuell annonsering som standard, altså at annonsen plasseres til passende inn-hold og artikler, forklarer han.

Tid er penger Derfor har Media-planet laget en oversiktlig nett-portal, som det skal være raskt og enkelt å navigere seg gjen-nom. Når du kommer inn på Mediaplanet Online, får du først oversikt over det nyeste innhol-det innenfor i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, forretnings-reiser og jus. I menyen kan du klikke deg inn på de ulike tema-sidene våre.

Kunnskap er makt Lær om temaene våre raskt og effektivt. I vår mediespiller kan du se våre informative web-tv-filmer. På noen minutter får du blant annet innsikt i hva Hans Geelmuyden og Morningstar mener du bør vite om bl.a. bedriftens samfunnsansvar, fond og aksjer.

Rett på sak! Søk etter innhold på portalen, meld deg på vårt nyhetsbrev eller få RSS-feed. Kontakt oss for eksponerings-løsninger og tips til redaksjonelt innhold.

We succeed if you succeed Våre artikler skal løse problemer for deg. Mediaplanet Online hjelper deg å identifisere og finne løs-ninger på problemstillinger du står ovenfor i din arbeidshver-dag. Våre samarbeidspartnere, som Aksjonærforeningen og Oslo Børs, gjør innholdet vårt unikt.

Vi vil at du skal lykkes Derfor har vi knyttet til oss en rekke mennesker som har noe ekstra å bidra med. Få interessante syns-punkter og meninger fra våre ekspertkommentatorer.

Mediaplanet Online:

Skaper suksessSiden 2002 vokser Mediaplanet til å bli Europas største leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Nå overføres suksessformelen fra papir til nett.

Mediaplanet har skapt en ny nettportal for deg som er travelt opptatt av å lykkes; bruker du mediaplanetonline.no, vil du skaffe deg unik innsikt i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, for-retningsreiser og jus – på et minimum av tid. Med eksklusive artikler, web-tv-produksjoner og ekspertkom-

mentarer skal selskapet leve opp til sitt motto: ”We succeed if you succeed”. Nyheter, interaktivitet og levende bilder gjør mediaplanetonline.no til en ny og spennende nødvendighet i din karrière.

Leverer mer verdi på nett– Mediaplanet Online skal være den ledende portalen der du finner all den informasjo-nen du trenger for å drive din bedrift effektivt og lønnsomt, sier Lars J. Bjørkevoll.

O N L I N E

Andreas Johansen, rådgiver i konsu-lentfirmaet Effec-tive Solutions.

Lars J. Bjørkevoll, direktør for nye forretnings- områder.

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N EWe succeed if you succeedVår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no

INTERNET-ANNONSERING

Mediaplanets redaksjonelle innhold skal hjelpe leserne å lykkes. De avdekker og bevisstgjør behov for forandring. Og motiverer samtidig til å gjøre noe med problemet, ved å vise idealsituasjonen. 90 prosent av alle avgjørelser starter med et søk på Internet.

Annonsering på Internet økte med 40,1 prosent i 2007. � Internet blir den store vinneren også i 2008, uttaler Arne-Inge Christophersen, adm. dir i Initiative Uni-versal Media, til Finansavisen.

20 September 2008

Prius fra kr. 278 300,-. Inkluderer frakt-, registrerings- og leveringsomkostninger kr. 8 100,-. Prius leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Forsikring og fi nans iering fra Toyota Financial Services. Importør: Toyota Norge AS, Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Prius: Forbruk blandet kjøring: 0,43 l/mil. Utslipp CO2: 104 g/km. Med forbehold om trykkfeil.

toyota.no

Toyota PriusMed over 10 års erfaring på hybridteknologi i bagasjen

Toyota har over ti års erfaring med hybridteknologien som sitter i Toyota Prius. Dette har gitt oss et stort forsprang på andre bilmerker, som nå etterhvert har begynt å se verdien denne teknologien gir. Samspillet mellom to motorer, hvor den ene er rent elektrisk drevet, gjør at bilen går fra 0-100 på 10,9 sekunder. Dette tilsvarer samme kraft som en 2,0 liters dieselmotor gir. Hybrid Synergy Drive tar vare på en del av energien som oppstår ved bremsing og kjøring i nedoverbakke. Prius lader seg selv, senker bensin forbruket til lave 0,43 l/mil og slipper ut kun 104 g/km CO2 ved blandet kjøring. Fra 1997 til februar 2008 er det solgt nesten en million Prius på verdensbasis. Toyota Prius er bilen for deg som tenker på fl ere enn deg selv.

denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet miljØvennlig...

Documents