"design til terningkast 3?"

NORSK FORM | ONSDAG 27. FEBRUAR 2008 | fredrik eive refsli | [email protected] | www.designschizophrenia.com

FREDRIK EIVE REFSLI

Design til terningkast tre?

– Design med et kritisk blikk

INTRO HOVEDFAG MOTIVASJON PROBLEMSTILLING METODE KONKLUSJON UTDYPING OG NYE REFLEKSJONER

‣ Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006‣ Grafisk designer i Blæst design as‣ Skriver for Snitt, tidsskrift for visuell kommunikasjon


OM MEG SJØL



PREMISS FOR DENNE PRESENTASJONEN


«Graphic Design is an intellectual, technical and creative activity concerned not simply with the production of images but with the analysis, organization and methods of presentation of visual solutions to communication problems. Information and communication are the basis of world-wide interdependent living, whether in trade, cultural or social spheres. The graphic designer’s task is to provide the right answer to visual communication problems of every kind in every sector of society.»

– ICOGRADA (INTERNATIONAL COUNCIL OF GRAPHIC DESIGN ASSOCIATIONS)

«Kritikk av visuell kommunikasjon»


HOVEDFAGSOPPGAVEN


«Utgangspunktet for mine refleksjoner var oftest en følelse av utålmodighet over den ‹naturlighet› som presse, kunst og den alminnelige mening uavlatelig utstafferer virkeligheten med – en virkelighet som, selv om det er den vi lever midt i, likevel er fullt ut historisk bestemt: kort sagt var jeg lei av å se hvordan Natur og Historie ble blandet sammen når man beskrev vår egen situasjon, og jeg ville arrestere det ideologiske misbruk som etter min oppfatning skjulte seg i den dekorative utstilling av det-som-sier-seg-selv.»


– ROLAND BARTHES, MYTOLOGIER

INSPIRASJON


«En mangel på, eller for lite utbredt, kritisk refleksjon omkring faget»


I UTDANNINGA, FAGTIDSSKRIFTET OG MEDIA

MOTIVASJON



PROBLEMSTILLING

‣ Hvordan kan man skape en god kritisk praksis for visuell kommunikasjon i norge?

‣ Hvilke fora egner seg best til dette?



METODE

‣ Fantes lite litteratur om kritikk av visuell kommunikasjon



METODE


‣ Kilder:



METODE


‣ Kilder:‣ intervjuer med norske og utenlandske designere og

designteoretikere/-skribenter, samt arkitekt Ingerid Helsing Almaas, redaktør i Byggekunst (Arkitektur N)



METODE




‣ litteratur om kritikk innen litteratur, kunst og musikk



METODE




‣ litteratur om kritikk innen litteratur, kunst og musikk

‣ Analyserte to store norske grafisk design-debatter (Norges-alfabetet og boka Lysten og Hemmeligheten)



‣ Argumentasjonsnivået til norske grafiske designere var veldig lavt

KONKLUSJON / RESULTAT




‣ Hvorfor?





‣ Hvorfor?‣ for lite fokus på/interesse for faget i en større samfunnsmessig

sammenheng blant designerne og i tidsskriftet Visuelt






sammenheng blant designerne og i tidsskriftet Visuelt‣ mangel på relevant fagspråk







‣ Hvordan forbedre det?







‣ Hvordan forbedre det?‣ gjennom at høyskoleutdanningene, som har formidlingsplikt,

tar ansvaret sitt og bidrar i – og driver – fagdiskursen








tar ansvaret sitt og bidrar i – og driver – fagdiskursen‣ ved at utøverne hopper i det og begynner å kritisere








tar ansvaret sitt og bidrar i – og driver – fagdiskursen‣ ved at utøverne hopper i det og begynner å kritisere

‣ Utkast til en modell for kritikk av visuell kommunikasjon



Noen, etter min mening, viktige problemstillinger


UTDYPING OG VIDERE REFLEKSJONER




«Er formen en omvei til innholdet? Finnes det i det hele tatt innhold uten form? Danner ikke formen selv et innhold? Dette er vanskelige filosofiske spørsmål som ingen profesjon har enerett på å gi de riktige svarene på.»– ESPEN SØBYE I DEBATTEN OM BOKA LYSTEN OG HEMMELIGHETEN (VISUELT NR. 4/2005)

MOTIVASJON



OPPFØLGINGSSPØRSMÅL

‣ Har vi et bevisst forhold til denne meningsbærende formen Espen Søbye prater om?





‣ Hva betyr form i seg selv?






‣ Hva betyr form i ulike kontekster?






‣ Hva betyr form i ulike kontekster?

‣ Er vi i stand til å forstå forms virkning på mennesker?

«I en tid da klimakrisen tvinger folk frelst til å betrakte produkter som ledd i globale økonomiske og økologiske sammenhenger, er det tankevekkende at norges mest toneangivende designere ikke betoner dette i sterkere grad.»


– TRULS RAMBERG OM NORWAY SAYS’ UTSTILLING «UNIVERSAL» (AFTENPOSTEN.NO, 17. DESEMBER 2007)

HVORFOR KRITISK REFLEKSJON?





‣ Hvorfor er vi så bevisstløse?

«Det er påtagelig at de nye byggeprosjektene som oppføres og som folk faktisk skal bo og arbeide i, er unndratt all faglig kritikk. En diktsamling derimot, blir sjelden forbigått. Den trykkes i 800 eksemplarer og plager ingen som ikke leser den. Et bygg, derimot, står der og blir sett av alle.»


– ERLING DOKK HOLM OM FRYKTEN FOR KRITIKK (DAGENS NÆRINGSLIV, 9. JANUAR 2008)

HVORFOR KRITISK REFLEKSJON?





‣ Er vi så blinde at vi ikke ser det som er oss nærmest?



«Design kommer til å bli stadig mer fleksibelt og raskt, og det kommer til å bli mye mer vanlig med ‘omskolering’ for kommende designere. Jeg tror ikke at fordypningen lenger må ligge kun i håndverket, men i designerens kritiske evne og intelligens [faculty].»– MAZIAR RAEIN, LEDER VED MA-UTDANNINGEN PÅ KHIO DESIGN (INTERVJU FOR SNITT 01/2008)

DESIGNFAGLIG REFLEKSJON FOR FAGET SIN DEL



«Design permeates everything, it shapes the way we feel about the world. But it also is one of the tools that helps us to function in the world, to gain and understand information. So whether it makes our lives better or not, it certainly has an impact on them.»

DESIGNFAGLIG REFLEKSJON FOR SAMFUNNET SIN DEL

– RICK POYNOR, BRITISK DESIGNSKRIBENT OG FORFATTER (INTERVJU TIL HOVEDFAGSOPPGAVEN)



TIL SLUTT

Hva er så kritikkens viktigste rolle?



TIL SLUTT


Er det kanskje ikke å besvare spørsmål, men å stille dem?



TIL SLUTT


Er det kanskje ikke å besvare spørsmål, men å stille dem?

Med det formål å presentere nye innfallsvinkler og utvide perspektiver?

«Rasjonalisering av ting som ikke er rasjonaliserbare, er en sykdom.»


TIL ETTERTANKE


– ARNE NÆSS, LOOP