detaljregulering harstad skipsindustri / sentrum syd

Reguleringsendring for området Harstad Skipsindustri. PLANBESKRIVELSE (forslag)

Side 1

PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERING (reguleringsendring)

Harstad Skipsindustri / Sentrum Syd.

Dato: 6. september 2013

Revisjon:

Fagansvarlig planprogram og plan Fagansvarlig utredninger


Side 2

I N N H O L D

SIDE

Innholdsfortegnelse 2

1. INNLEDNING 4

2. SAMMENDRAG 5

3 BAKGRUNN 5

3.1 Hensikt med planen 5

3.2 Krav om konsekvensutredning 5

3.3 Ansvarlige for planen 5

3.4 Grunneierforhold 5

4. PLANSTATUS 6

4.1 Overordnet plan 6

4.2 Reguleringsplaner 6

4.3 Byggeprosjekter og utbyggingsplaner i området 6

5. PLANPROSESSEN 7

5.1 Generelt 7

5.2 Planstart og planprogram 7

5.3 Medvirkning i planprosessen 7

5.4 Innspill og merknader 7

5.5 Framdriftsplan 8

6. PLANOMRÅDET, EKISTERENDE FORHOLD 8

6.1 Beliggenhet 8

6.2 Dagens arealbruk i planområdet og tilstøtende arealer 9

6.3 Områdets karakter 9

6.4 Kulturminner og kulturmiljø 10

6.5 Trafikkforhold 10

6.6 Miljøforhold, forurensning og støy 10

6.7 Grunnforhold 11

6.8 Teknisk infrastruktur 11

7. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 12

7.1 Hovedgrep 12

7.2 Planlagt arealbruk 12

7.3 Bebyggelsens plassering og utforming 12

7.4 Atkomst og trafikkløsning 13

7.5 Parkering 15

7.6 Tilknytning til teknisk infrastruktur 15


Side 3

7.7 Uteoppholdsarealer 15

7.8 Miljøtiltak og støyskjerming 16

7.9 Rekkefølgebestemmelser 16

8. UTREDNINGER I PLANARBEIDET 17

8.1 Generelt 17

8.2 Metoder i utredningsarbeidet 17

8.3 Utredningstema. Konklusjon og avbøtende tiltak 17

8.3.1 Naturmiljø 18

8.3.2 Kulturminner / kulturmiljø 18

8.3.3 Landskap 18

8.3.4 Universell utforming 19

8.3.5 Grunnforhold 20

8.3.6 Havnivå 21

8.3.7 Støy 22

8.3.8 Utslipp til luft, sjø/vann og grunn 23

8.3.9 Næringsliv og sysselsetting 24

8.3.10 Trafikk og transport 25

8.3.11 Risiko og sårbarhetsanalyse 25

8.4 Oppsummering av konsekvens og risikograd 28

9 VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 29

9.1 Overordnede planer 29

9.2 Landskap 29

9.3 Stedets karakter, byform og estetikk 30

9.4 Trafikkforhold 30

9.5 Universell tilgjengelighet 30

9.6 Risiko og sårbarhet 30

9.7 Økonomiske konsekvenser for kommunen 30

9.8 Konsekvenser for næringsinteresser 30

9.9 Interessemotsetninger 31

10. INNKOMNE MERKNADER OG INNSPILL 31

Oversikt vedlegg 31

Plankart (forminsket) 32


Side 4

1. INNLEDNING

1.1 Om Harstad Skipsindustri AS

Harstad skipsindustri AS har en historie tilbake til 1895. Fremveksten av Harstad som by og

etableringen av denne industrien, hang nært sammen. Skipsindustrien er en viktig del av

byens historie og skipsverftene har alltid preget byen.

Harstad Skipsindustri har i dag 80 – 90 årsverk, aktiviteten vokser og resultatene er gode. Vi

har igangsatt en investering på nærmere 120 millioner for å utvide dokken og gjøre den

dypere, samt betydelige miljøinvesteringer og annen modernisering av anleggsområdene.

Dette skal gjøre oss i stand til å betjene de tradisjonelle kundegruppene, slik som fiskeflåten,

hurtigruteflåten og marinefartøyene, men også gi grunnlag for vekst og nye

markedssegmenter.

Harstad Skipsindustri ønsker å legge til rette for nye tiltak som skal sikre fortsatt vekst og

utvikling:

utvidelse av dokken (igangsatt)

klargjøring av havna for mottak av rigger og supply-båter.

etablering av kontorbygg som et vesentlig element i et maritimt kompetansesenter,

basert på klynge-prinsippet om samvirke mellom produksjon og ulike komplementære

fagmiljøer

Harstad, 6. september 2013

Harstad Skipsindustri AS

Ola Karlsen daglig leder


Side 5

2. SAMMENDRAG

Området reguleres til næringsformål (I dagens plan er formålet industri)

Ny atkomst fra Margrethe Jørgensens vei.

Bebyggelse til kontorformål, industri og parkering med varierende byggehøyde etter funksjon

og plassering i området.

All personbilparkering for virksomhet innenfor området samles i parkeringshus.

3. BAKGRUNN

3.1 Hensikt med planen

Planavgrensningen er den samme som i gjeldende reguleringsplan. Innenfor planområdet

enders utnyttingsgrad, byggehøyde for administrasjonsbygg og type virksomhet.

Hensikten med å endre planen er primært å legge til rette for betydelig mer kontorbygg enn

det dagens plan hjemler, dette for å kunne utvikle et cluster med både mekanisk og

administrative tjenester rettet mot skip- og offshorenæringen. Planen skal gi mulighet for

etableringer av for eksempel riggselskaper, engineeringselskaper, serviceselskaper,

oljeselskaper etc. side om side med verkstedindustrien.

Videre skal planen sikre ny og bedre atkomst til industriområdet, i tråd med nye trafikkplaner

for Harstad.

Planen skal også legge til rette for å ta inn oljerigger til verkstedet for service.

3.2 Krav om konsekvensutredning

Reguleringsendringen skal legge til rette for utbygging med areal større enn 15 000 m2,

dermed utløses krav om konsekvensutredning i hht. Forskrift om konsekvensutredninger.

3.3 Ansvarlige for planen

Forslagsstiller: Harstad Skipsindustri AS Kontaktperson: Daglig leder Ola Karlsen

Fagansvarlig plan: A3 Arkitektkontor as Kontaktperson: Erling A Johansen

Fagansvarlig KU: Asplan Viak AS Kontaktperson: Lars-Andre Utakleiv

3.4 Grunneierforhold

Harstad kommune eier det meste av arealet i planområdet (gnr. 58), Opplysningsvesenets

Fond eier en liten del (g.nr. 57).

Harstad Skipsindustri AS disponerer hele arealet, med unntak av offentlig parkeringsplass ved

innkjøringen, gjennom festekontrakter med varighet til 2080.


Side 6

4. PLANSTATUS

4.1 Overordnet plan

I Kommuneplanens arealdel er dette området innenfor Næringsområde E6, med formål:

Område for transportbedrifter, verkstedtjenester og salg, industriell produksjon og

tjenesteyting, maritim mekanisk tjenesteyting.

Kommunen har i forhåndskonferansen og ved behandling av planprogrammet vurdert at

forslaget er i strid med kommuneplanens arealdel fordi det legges opp til å bygge mer

kontorbygg enn det som kreves til egenadministrasjon av industrivirksomheten.

Planprogrammet er imidlertid i tråd med kommuneplanens overordnede mål om å styrke

sentrum.

4.2 Reguleringsplaner

Industriområdet til Harstad Skipsindustri AS er delt i 2 reguleringsplaner.

Dette planarbeidet gjelder Plan nr. 547 - Harstad Skipsindustri AS. Den er sist revidert i

oktober 2010. Hele planområdet har formål Industriområde. Reguleringsbestemmelsene gir

mulighet for utnyttelsesgrad 70 % BYA. Høydebegrensningen for administrasjonsbygninger

er satt til kote 13 (tilsvarer 3 etasjer), mens skroghallen har høydebegrensning på kote 35.

Nordre del av området dekkes av reguleringsplanen: Plan 370 – Kaarbøverkstedet, dokkhall,

utfylling m.m. Denne planen er fra 2000. Hovedformålet er industri og planen hjemler

bygging av dokkhall med høydebegrensning cote 42.

I sør grenser planområdet til reguleringsplanen for Sjøkanten Senter-Skoleveien, som er under

behandling.

4.3 Byggeprosjekter og utbyggingsplaner i området

Nord for planområdet pågår oppgradering av verkstedområdet. Utvidelse av tørrdokken er

startet og skal etter planen stå ferdig i løpet av 2013. Det er planlagt dokkhall over tørrdokka

i neste trinn.

Sør for planområdet pågår utfylling i sjøen i forbindelse med prosjektet Ren Havn Harstad.

Her planlegges utvidelse av kjøpesenteret Sjøkanten Senter.

Innenfor planområdet er det meste av utfyllingen i sjøen utført tidligere. Det blir bare mindre

justeringer av fyllingsfronten i forbindelse med utbygging og for å tilpasse mot utfyllingen på

naboeiendommen


Side 7

5 PLANPROSESSEN

5.1 Generelt

Planen er definert som reguleringsplan som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn.

Som følge av det er det utarbeidet planprogram og gjennomført konsekvensutredninger i

samsvar med planprogrammet.

5.2 Planstart og planprogram

Planspørsmålet ble først drøftet med Plan- og byggesakstjenesten i møte den 2. oktober 2012.

Det ble deretter utarbeidet forslag til planprogram. I arbeidet med planprogrammet var det

møter med kommunen og et foreløpig utkast ble behandlet i Planutvalget.

Planstart ble varslet ved annonse i Harstad Tidende i januar 2013. Forslag til planprogram ble

da sendt på høring til berørte offentlige organer, naboer og andre berørte interesser samtidig

som det ble lagt ut til offentlig ettersyn på annonsert nettsted.

Endelig planprogram ble fastsatt av kommunens planmyndighet den 17. april 2013.

5.3 Medvirkning i planprosessen.

I arbeidet med planprogrammet ble det lagt stor vekt på medvikning fra offentlige

myndigheter og berørte interesser.

Det ble holdt særskilte møter med følgende myndigheter/offentlige organer:

Harstad kommune – planutvalget

Harstad Havnestyre

Statens Vegvesen

Fylkesmannens i Troms - Miljøavdeling

Troms Fylkeskommune – Plan- og næringsetaten

Politiske partier lokalt

I tillegg til disse møtene, ble planprogrammet drøftet i felles planforum for denne planen og

tilstøtende plan for Sjøkanten Senter-Skoleveien.

Planarbeidet er drøftet med lokalt næringsliv, naboer og lokalsamfunnet for øvrig gjennom

følgende møter:

Møte med Harstad Profileringspool

Møte med Harstad Næringsforening

Møter med Byggmakker-Per Strand AS (mest berørte nabo)

Åpent folkemøte (annonsert i lokalavis)

5.4 Innspill og merknader.

Innspill og merknader fra offentlig ettersyn og høring av planprogrammet er i stor grad

hensyntatt i planen.

Oversikt over merknad følger i kap. 10


Side 8

5.5 Framdriftsplan

Planprosessen har følgende framdriftsplan:

Aktivitet Tidsperiode Tidspunkt

Forhåndskonferanse (Planmøte) 02.10.2012

Utarbeide forslag til planprogram Uke 41/12 – uke 47/12

Politisk behandling planprogram 05.12.2012

Utlyse planstart Uke 2/13 10.01. 2013

Planprogram til høring og offentlig ettersyn Uke 2/13 – Uke 8/13 Frist: 21.02.2013

Fremme forslag til planprogram 14.03.2013

Kommunen fastsetter planprogram Uke 16/13 17.04.2013

Utredninger Uke 15/13 – uke 32/13

Utarbeide reguleringsforslag 25 /13 – uke 36/13

Fremme forslag til reguleringsplan 06.09.2013

Kommunal behandling av planforslag Uke 37/13 – uke 44/13 Vedtak: 06.11.13

Høringer og offentlig ettersyn av planforslaget

Uke 46/13 - uke 51/13 Frist: 20.12.13

Behandling merknader og høringsuttalelser Uke 1/14 – uke 5/14

Godkjenning reguleringsplan 31.01.2014

6 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD.

6.1 Beliggenhet

Planområdet er søndre del av industriområdet til Harstad Skipsindustri like sør for Harstad

Sentrum. Det grenser mot skipsverftet (Planområde ”Kaarbøverkstedet / Dokkhall”) i nord og

mot Margrethe Jørgensens vei og Byggmakker – Per Strand i sør. I vest grenser det til

Klubbveien.

Arealet utgjør ca 49 da på land, inklusive regulert utfylling i sjøen.


Side 9

Gjeldende plankart

6.2 Dagens arealbruk i planområdet og tilstøtende arealer

Området er en del av verkstedområdet til Harstad Skipsindustri. Det er imidlertid liten

aktivitet i denne del av verkstedområdet da det ikke har vært byggeaktivitet i skroghallen på

lenge. Fyllingsområdet i grensen mot Byggmakker – Per Strand AS er ikke i bruk.

I nord grenser planen til skipsverftet med dokk der det er stor aktivitet. I sør grenser planen til

byggevarehuset Byggmakker.

I vest grenser planen til Klubbveien. På ene siden av veien, mot verkstedområdet, er det

diverse lager og industrivirksomhet, på andre siden boligområde med eldre villabebyggelse og

leilighetshus.

6.3 Områdets karakter

Området er flatt og har typisk industripreg. En stor del av planområdet er fyllingsområde i

sjøen, dels fylling fra 50-60 tallet og dels fylling fra senere tid.

Bebyggelsen domineres av den store skroghallen med bedding foran. For øvrige er det lav,

enkel og industripreget bebyggelse langs Klubbveien.


Side 10

Området i dag

6.4 Kulturminner og kulturmiljø

Området tilblivelse (fylling i sjø) og relativt korte historie tilsier at det ikke inneholder

kulturminner eller bebyggelse som har verneinteresse.

Den eldre verkstedbebyggelsen ligger i nordre ende av verkstedsområdet, utenfor

planområdet.

6.5 Trafikkforhold

Området har i dag atkomst fra Margrete Jørgensens vei, herfra er det direkte atkomst til

skroghallen og i tillegg ender Klubbveien her. Klubbveien tangerer planområdet fra

Margrethe Jørgensens vei til Sigurds gate. Fra denne er det porter inn til området men ikke

allmenn atkomst. Parkering for ansatte ligger i nordre ende av Klubbveien, utenfor

planområdet.

Det er i dag liten trafikk i planområdet, dette fordi det er lite aktivitet knyttet skroghallen og

området rundt.

6.6 Miljøforhold, forurensning og støy.

6.5.1 Forurensning i grunnen

I 2013 er det gjennom prosjektet ”Ren Havn” foretatt rensing av sjøgrunnen.

På land er det i tidligere undersøkelser registrert forurensninger i grunnen i området ved

skroghallen. I planarbeidet er det gjort konsekvensutredninger på grunnforholdene. Videre er

det parallelt med planarbeidet iverksatt grunnundersøkelser i det nyeste fyllingsområdet der

nybygg planlegges for å kartlegge eventuell forurensning her.


Side 11

6.5.2 Støy

I planarbeidet er det gjennomført konsekvensutredning på støy som dekker hele

verkstedområdet (også den delen som ligger utenfor planområdet). Støy fra verkstedet har i

dag et nivå som gjør det nødvendig med avbøtende tiltak for ny bebyggelse.

Området har ikke trafikkstøy som krever tiltak.

Se KU om støy.

6.7 Grunnforhold

Sjøgrunnen har i dag løsmasselag som for det meste er mindre enn 2 meter, stedvis er det bart

fjell. Grunnen på land er fylling.

Se KU om grunnforhold.

6.8 Teknisk infrastruktur

6.8.1 Vann- og avløp.

Hovedledning for avløp ligger i Klubbveien.

Hovedledning for vann ligger Margrethe Jørgensens vei, denne er nylig oppgradert og har

tilførsel fra to sider.

Kommunen opplyser at vann- og avløpsanlegget har god kapasitet og vil trolig kunne dekke

den planlagte utbygging i området. Kommunen skal foreta en kapasitetsberegning ut fra

utbyggingsplanene til HSI og Sjøkanten senter. Det som vil være utslagsgivende er behovet

for sprinklervann til byggeprosjektene.

6.8.2 Strømforsyning

Hålogaland Kraft har kabelnett i området med god kapasitet. Selskapet har

energiutredningsplan for sentrum som rulleres annethvert år. Siste rullering var i 2011 og det

vil nå bli foretatt ny rullering som tar hensyn til utbyggingsplanene i området.

6.8.3 Fjernvarme

Statkraft har etablert fjernvarmeanlegg like sør for området og rørnettet ligger inntil

planområdet.


Side 12

7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

7.1 Hovedgrep

Området får hovedatkomst fra sør, fra Margrethe Jørgensens vei. Dette er i tråd med

”Harstadpakken” som har rundkjøring og tunellinnslag i krysset RV 83/Margrethe Jørgensens

vei. Området blir dermed tilgjengelig fra både nord og sør uten trafikk gjennom sentrum.

Parkeringsbehovet løses ved å bygge et parkeringshus ved atkomstveien. Bakkeparkering

skal unngås.

På utfylt areal i sørvestre del skal planen hjemle bygging av kontorbygg i inntil 7 etasjer.

For øvrig opprettholdes dagens formål med de rammer som ligger i dagens reguleringsplan.

7.2 Planlagt arealbruk

Hovedformålet er næringsbebyggelse hvor det kan bygges variert bebyggelse for

virksomheter innen skip- og offshorenæringen.

Det skal legge til rette for å ta inn oljerigger for serviceoppdrag. Det gjør det nødvendig å

foreta dybdeøking utenfor utrustningskaia. Areal som må dybdeøkes er anslått til ca 11 000

m2. Sjøområdet innenfor planen kan dybdeøkes til 23 m.

For øvrig er offentlig parkeringsplass ved innkjøringen til området opprettholdt på

kommunens eiendom og det er regulert parkeringshus inntil denne på Harstad Skipsindustri

sitt areal.

Fordeling formålsareal:

Næringsbebyggelse: 45,0 da

Parkeringshus: 2,2 da

Offentlig parkering: 1,6 da

Trafikkareal: 0,5 da

7.3 Bebyggelsens plassering og utforming

7.3.1 Generelt om bebyggelsen.

Innenfor planområdet skal det legges til rette for variert næringsbebyggelse, industri så vel

som kontorer. Den tyngste/høyeste bebyggelsen plasseres i søndre del av området, ved

skroghallen. For hele planområdet er utnyttingsgraden satt til 75 % BYA. Maks byggehøyde

varierer etter type bebyggelse og plassering innenfor området.

7.3.2 Kontorbebyggelse.

Det er vurdert alternative lokaliseringer av kontorbygg innenfor planområdet.

Fyllingsområdet i søndre del, ved grensen mot Byggmakker – Per Strand peker seg ut som

best egnet. Kontorbygg her vil ikke være i veien for verkstedaktiviteten, her ligger det til rette


Side 13

for å bygge høyere enn langs Klubbveien og her kan det bygges signalbygg som er godt

synlig fra innseilingen til byen. I KU om landskap er det gitt anbefalinger om utforming av

denne bebyggelsen. Rammene for bebyggelsen er fastsatt i tråd med konklusjonene i

landskapsutredningen. Bebyggelsen skal deles opp i blokker med varierende høyde, der maks

høyde er kote 32, som tilsier 7 etasjer.

Planlagt kontorbebyggelse

7.3.3 Skroghallen.

Som påpekt i kap. 6 benyttes ikke skroghallen til skipsbygging lenger og det er liten aktivitet

der. Skroghallen kan beholdes, den kan pusses opp med nye fasader og tilpasses annen bruk

eller den kan rives.

Byggehøyden for industribygg opprettholdes tilsvarende høyden på dagens bygning og

bestemmelser i tidligere reguleringsplan. Maks høyde kote 35.

7.3.4 Parkeringshus. Sykkelparkering

Ved innkjøringen til området, inntil den offentlige parkeringsplassen, planlegges

parkeringshus. Parkeringshuset skal dekke hele parkeringsbehovet for virksomheten innenfor

planområdet. I parkeringshuset skal det også etableres sykkelparkering under tak.

Maks byggehøyde for parkeringshuset settes til kote 22, det tilsier maks 6 etasjer.

7.3.5 Øvrig bebyggelse

I området for øvrig kan det etableres næringsbebyggelse med høydebegrensning kote 14

7.4 Atkomst og trafikkløsning

7.4.1 Kjøreatkomst

Harstadpakken” fra Statens Vegvesen og Troms Fylkeskommune har som mål å sikre en god

framtidig trafikkløsning for byen med vesentlig mindre trafikkbelastning på sentrum. Sør for


Side 14

sentrum skal det etableres rundkjøring og tunellinnslag i krysset RV 83/Margrethe Jørgensens

vei.

I tråd med målsettingen i ”Harstadpakken” planlegges atkomst til området fra sør, via

rundkjøringen på RV83. Avkjøring til området etableres fra Margrethe Jørgensens vei langs

grensen mot Byggmakker – Per Strand AS. Biltrafikken til og fra området holdes unna

sentrum og unna boligområdene som ligger mellom riksvegen og verkstedsområdet.

Fra atkomstveien etableres en internvei forbi stålhallen og tvers gjennom området til

skipsverftet som ligger utenfor planområdet i nord. Ny industribebyggelse i området skal ha

atkomst fra denne.

7.4.2 Tilgjengelighet for gående og syklende

I planene til Vegvesenet inngår opprusting av Margrethe Jørgensens vei med fortau.

Atkomstveien til planområdet og fram til kontorbyggene skal bygges med fortau på ene siden.

Atkomstveien får dermed gangtrafikk på ene siden, avkjøring til parkeringshuset og til

internvei i verkstedområdet på andre siden.

Via fortausnettet, og via sykkelvei som skal bygges langs RV83, blir det god forbindelse for

gående og syklende til sentrum. I Harstadpakken inngår etablering av fortau langs

Klubbveien.

7.4.3 Stien langs sjøen.

Kommunedelsplanen fastsetter at det skal legges til rette for en turvei langs sjøen til sentrum.

I tilstøtende plan, Sjøkanten Senter-Skoleveien, er stien langs sjøen regulert inn langs

sjøkanten fram til byggevarehuset Byggmakker – Per Strand, hvor den svinger vestover og

knytter seg til fortauet langs Margrethe Jørgensens vei. Derfra skal den fortsette rundt

verkstedområdet. Harstad Skipsindustri foreslår at den fra Margrethe Jørgensens vei følger

Klubbveien videre slik at det kan etableres punkter med innkikk til aktivitetene i og rundt

skipsverftet.

Stien langs sjøen ligger utenfor planområdet.


Side 15

Veinett, eksisterende og planlagt. Atkomst.

7.5 Parkering

Med unntak av en offentlig parkeringsplass ved Margrethe Jørgensens vei, er målsettingen at

all privatbilparkering skal legges til parkeringshuset ved innkjøringen til området.

Parkeringsplasser skal dermed ikke legge beslag på areal inne i næringsområdet.

Områdets sentrumsnære beliggenhet og gode tilgjengelighet for gående og syklende inviterer

til å bruke sykkel eller kollektiv transport til og fra jobb. Det settes derfor lavere krav til

parkeringsdekning enn det som er fastsatt i kommunedelsplanen. Minstekrav: 1 plass pr 100

m2 BRA.

Se for øvrig KU-utredning om trafikk og transport.

7.6 Tilknytning til teknisk infrastruktur

Nye tiltak i planområdet knyttes til eksisterende vann- og avløpsnett i Margrethe Jørgensens

vei og Klubbveien. Anleggene har i flg. kommunens driftsavdeling god kapasitet.

Nye tiltak knyttes til fjernvarmeanlegg. Det er allerede bygget rørtrace til området.

Kraftforsyningen i området har i dag god kapasitet. Kraftselskapet opplyser at de skal

oppdatere sin energiutredningsplan med det første og tar da hensyn til planlagt utbygging.

Kontorbyggene og landstrøm til oljerigg antas å ha et samlet kraftbehov på ca 3 mW. Det må

etableres nye trafoer for hvert av disse tiltakene.

7.7 Uteoppholdsareal

Ved bygging av kontorbygg skal det legges til rette for gode oppholdsarealer både mot sjøen

og på atkomstsiden. Områdene skal ha parkmessig behandling.

I områder med industribygg og industrivirksomhet vil det aller meste av utearealet få fast

dekke.


Side 16

Planområdet er tilnærmet flatt. Det er dermed ingen utfordringer knyttet til universell

utforming av utearealene.

7.8 Miljøtiltak og støyskjerming

Før tiltak som medfører graving iverksettes, skal det foretas grunnundersøkelser og utarbeides

tiltaksplan for håndtering av forurensede masser. Ref. KU om Grunnforhold.

Før tiltak i sjøen iverksettes, skal plan for disse arbeidene forelegges Fylkesmannen for

godkjenning.

Kontorbygg skal ha ytterveggkonstuksjoner som sikrer at støy fra verkstedindustrien ikke gir

høyere innendørs støynivå enn de grenseverdier som er fastsatt i byggeforskriftene.

Ref. KU om Støy.

7.9 Rekkefølgebestemmelser

Før nye kontorbygg kan tas i bruk, må følgende tiltak i ”Reguleringsplan for Rv83

Kanebogen-Byskillet væregjennomført:

Utbygging av Rv83 iht. plan og opparbeidelse av rundkjøring i krysset

Rv83/Margrethe Jørgensens vei.

Opparbeiding av tiltak for gående og syklende langs Rv83 i området mellom

Remakrysset og Margrethe Jørgensens vei.

Opparbeidelse av fortau langs Klubbveien til fortau langs Rv83.


Side 17

8. UTREDNINGER I PLANARBEIDET

8.1 Generelt

Planen skal legge til rette for utbygging med samlet areal større enn 15 000 m2. Dette utløser

krav om konsekvensutredning i hht. Forskrift om konsekvensutredninger.

Formålet med utredningen er å kartlegge hvilke virkninger den økte utnyttelsen av

planområdet, med de tiltak som planen skal legge til rette for, vil ha for miljø og samfunn.

På grunnlag av fastsatt planprogram er det utredet konsekvenser for aktuelle tema. Flere av

temaene fra merknadsbehandlingen er vurdert til ikke å være relevant for gjennomføring av

detaljerte temautredninger. Begrunnelse for relevans er dokumentert i kapitel 8.3.

Temautredningene er presentert med sammendrag og konklusjon. Konsekvensutredningene

er presentert i sin helhet i vedlegg til planbeskrivelse.

Tiltakene skal vurderes opp mot et 0-alternativ. 0-alternativet vil her være framtidig situasjon

dersom planlagte tiltak (maritim næringsklynge og mottak av rigger) ikke blir gjennomført.

Alternativ plassering for mottak av rigg/offshoreinstallasjoner og næringsdel med maritim

klynge, i Harstad kommune, er ikke en problemstilling i denne sammenheng. Utredningen

her vil ta utgangspunkt i etablering som tilknytning til, og en videreutvikling av, Harstad

skipsindustri sine eksisterende virksomheter. Tilsvarende forutsetninger eksisterer ikke i

Harstad kommune per i dag.

8.2 Metoder i utredningsarbeidet Landskap er tema i kategori ikke-prissatte konsekvenser. For landskapstema er det tatt utgangspunkt i

metodikk for landskapsanalyse «Landskapsanalyse – Framgangsmåte for vurdering av

landskapskarakter og landskapsverdi» (DN/RA 2010). Øvrig tilgjengelig metodikk for

konsekvensutredninger er Håndbok 140 – Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. De øvrige

utredningstemaene er ikke beskrevet i håndbok 140 og følger derfor sin egen oppbygging, beskrevet i

den enkelte temautredning.

8.3 Utredningstema. Konklusjon og avbøtende tiltak

Utredningstemaene som er fastsatt i planprogrammet, er behandlet i planarbeidet ved gjennomføring

av detaljerte fagutredninger for de mest aktuelle tema, til sammen sju konsekvensutredninger, se

vedlegg. Øvrige tema er behandlet med en redegjørelse av problemstilling, undersøkelser/kildesøk og

situasjonsbeskrivelse

Hvert utredningstema er oppsummert med tabell for avbøtende tiltak og det er redegjort for behandling

i plan. ROS-analyse er presentert i egen tabell.

Målet med vurdering og forslag til avbøtende tiltak er å få justert planforslaget slik at konfliktnivået

kan reduseres.

Utredningen omfatter følgende delutredninger:

Naturmiljø

Kulturmiljø og kulturminner

Landskap (temautredning)


Side 18

Universell utforming

Grunnforhold (temautredning)

Havnivå (temautredning)

Støy (temautredning)

Utslipp til vann og luft

Næringsliv og sysselsetting (temautredning)

Trafikk og transport (temautredning)

Risiko og sårbarhetsanalyse (temautredning)

8.3.1 Naturmiljø

Ikke gjennomført utredning av tema.

Planområdet ligger i et industriområde med lang historie og bruk. Strandlinje og marine miljø er

endret i flere faser gjennom det siste hundre år og det er derfor liten sannsynlighet for å finne

sjeldne eller verdifulle naturmiljø- og typer. Det er heller ingen registrerte eller kjente forekomster

jf naturbasen (http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase). Med bakgrunn i

dette ansees tema naturmiljø til ikke å være relevant for konsekvensutredning.

8.3.2 Kulturminner /kulturmiljø


Det er ingen registrerte kulturminner / kulturmiljø innenfor planområdet

(https://askeladden.ra.no/askeladden/). Med bakgrunn i lang industri- og verftshistorie er det lite

sannsynlighet for nye funn av automatisk freda kulturminner. Tema ansees derfor til ikke å være

relevant for konsekvensutredning.

Planens påvirkning mot tilgrensende kulturmiljø og kulturminner utenfor planområdet, er

beskrevet og vurdert i konsekvensutredning for landskap, kap 8.3.3. Dette gjelder del av

Kaarbøverkstedet som er kategorisert som et kulturmiljø av «nasjonal interesse i by» og Slottet

bygdeborg, automatisk fredet kulturminne (https://askeladden.ra.no/askeladden/. (ID K222 og ID

28740. Riksantikvarens database for kulturminner). Her er plan og tiltak vurdert i forhold til

visuell påvirkning mot kulturmiljø- og minner, samt planens påvirkning av siktlinjer til viktige

kulturhistoriske trekk i by- og fjordlandskapet.

8.3.3 Landskap Konsekvensutredning «KU landskap»

Formål med utredningen er å evaluere tiltakets (kontorbyggets) visuelle virkninger og

konsekvenser på bylandskapet i Harstad. Bylandskapet er analysert med inndeling i delområder

og konsekvens av planlagt tiltak er vurdert ut fra visuell påvirkning mot de enkelte delområder.

Sammendrag:

Oppsummert har tiltaket små til middels konsekvens for opplevelsen av landskapsbildet gjennom

bylandskapet i Harstad. Gjennomgående for de fleste delområder er det små negative

konsekvenser, som i hovedsak er knyttet til fjernvirkninger i form av mindre endringer i siktlinjer

og brudd mot tydelige landskapselementer og strukturer. Fire delområder er vurdert til middels

negativ konsekvens på bakgrunn av en kombinasjon av negative nær- og fjernvirkninger og

delområdenes høye verdi. For delområde 2, Seljestadfjæra vil tiltaket gi en positiv konsekvens i

https://askeladden.ra.no/askeladden/


Side 19

form av fornying og vitalisering av nordlige del av området som i dag har lite bruk og preg av

forfall.

Konklusjon:

Samlet konsekvens av tiltaket for landskapet vurderes å være:

Små til middels negativ konsekvens.

Utformingen og skala på tiltaket må tilpasses og forankres i bylandskapet for å fungere både i

nærrommet og i det store landskapsrommet. Viktige landskapslinjer og historiske trekk i byen må

hensyntas. Forandring og retningslinjer i formspråk kan bidra positivt om det forankres tydeligere

til omgivelsene. Her under er det tre viktige trekk i tiltaket (bygget) det må ses nærmere på - de

skrå takflatene, høyde/volum og repetisjonen i bygningsmassen.

Delområdet og nærmeste del av sentrum bærer preg av forfall og stillstand. Særlig omkring selve

planområdet og i overgangen mot delområde 2 ved Klubbveien / Andreas Lindsgt. Et tiltak og

endring av regulering for denne delen av delområdet og sentrum vil gi en god mulighet til

fornying av overgangen mellom verftsareal og sentrum. Ut fra et landskapsfaglig ståsted vil det i

den videre planprosess være svært viktig å danne gode møtepunkt og nye byrom i aksen mellom

delområde 2 (planområdet) og delområde 1, sentrum. For å lykkes må tiltaket (bygget) ses i

relasjon til de offentlige utendørs rom. Skala, sol- og skygge analyse, samt vindforhold må legges

til grunn for å skape gode byrom og møtepunkter. Byggets fasader og hovedinnganger blir

dermed viktige å se i sammenheng med byrommene og aksene mellom planområdet og sentrum.

Slik vil byggets monumentale preg kunne dempes og danne en dynamisk overgang mot den

lavereliggende sentrumsbebyggelsen.

Det må poengteres at tiltaket vil kunne bidra positivt til en vitalisering av byen og det ellers tunge

industripregede havneområdet og har potensial til å skape ny dynamikk og nye byrom i og

imellom planområdet og Harstad sentrum. En utbygging i en skala som her planlegges, må

betraktes som del av et større byfornyingsprosjekt.

I den videre planprosess er det særlig viktig med god samhandling mellom utbygger og kommune

for i samarbeid å identifisere og utnytte potensialet i en slik transformasjonsprosess.

Avbøtende tiltak/anbefalinger for tema:

Landskap

Hensyntatt i planforslaget

Utforming og skala tilpasses slik at det visuelt

og fysisk gir bedre forankring til bylandskapet

og overordnet landskap

- Legger fram nytt forslag med en avdempet

arkitektur med vekslende høyde i

kolonnestruktur i bygg (se skisse kap 7.3.2)

- Bebyggelsen skal deles opp i blokker med

varierende høyde, der maks høyde er kote 32,

som tilsier 7 etasjer.

Plassering og orientering av bygg innen

planområdet

- Sol- skygge vurderinger som grunnlag for

valg av plassering og orientering av bygg,

samt sikre gode utedørsareal og møterom.

8.3.4 Universell utforming



Side 20

I det videre planarbeidet og arbeid med utforming av planområdet må det legges til rette for

universell utforming i møtepunkt mellom kontorbygg, parkeringshus, vei og kollektivpunkt. Det

må sikres helhetlig tilgjengelighet til uterom omkring kontorbygg.

I denne sammenheng bør det tilstrebes å etablere møtepunkt til prosjekt «Stien langs sjøen».

Prosjektet er innarbeidet i tilgrensende plan «Sjøkanten senter» og det bør vurderes mulige

møtepunkt.


Universell utforming


Universell utforming i aksen kontorbygg,

parkeringshus, vei og kollektivpunkt samt

øvrige uteareal omkring kontorbygg.

- Utforming av uteareal gjennomføres etter

standard i krav til universell utforming

N 11005

Etablere kontaktpunkter mot «Stien langs

sjøen»

- Detaljplan skal legge til rette for

sammenkobling.

8.3.5 Grunnforhold

Konsekvensutredning «Vurdering av grunnforhold»

Sammendrag og konklusjon

Framgangsmåte i utredningen er en vurdering av tilgjengelig data i området. Det er utført flere

geotekniske og miljøtekniske grunnundersøkelser både på land og på sjø i området de siste 5 – 10

år.

Resultatene fra de miljøtekniske grunnundersøkelsene viser at det generelt er påvist høy

forurensningsgrad av både tungmetaller og organiske miljøgifter i jord og sjøbunnssedimenter i

områdene ved Kaarbøverkstedet, Harstad Tørrdokk og i selve planområdet.

I sjøbunnssedimentene i Harstad Havn er det også påvist høy forurensningsgrad av tungmetaller

og organiske miljøgifter. Opprydningsarbeider i form av mudring og tildekking er i gang. Arbeidet

innebærer at områder grunnere enn 15 meters vanndyp skal mudres. Områder med vanndyp 15-20

meter, samt områder under eksisterende kaier skal tildekkes. Miljømål for prosjektet er å oppnå

tilstandsklasse III eller bedre i sjøbunnssedimentene (jf. Kalifs veileder TA-2229/2007) for

utvalgte miljøgifter.

Det pågår også prosjektering av ny kaifront med cellespunt innenfor planområdet i Seljestadfjæra.

De forurensede sjøbunnssedimentene deponeres i og bak cellespunten.

I mesteparten av bukta er sjøbunnen på ca. kote minus 10 NGO. Bunnen faller utover med helning

slakere enn 1:6. Total løsmassetykkelse er for det meste ca. 2 meter. Løsmassene forventes å bestå

av løst lagret silt, sand og grus med høyt skjellinnhold. Grunnen har god bæreevne i komprimert

tilstand.


Side 21


Grunnforhold


Før terrenginngrep skal detaljerte

grunnundersøkelse utføres.

Stedsspesifikk risikovurdering for forurensede

masser på området.

Risikovurdering skal legge føringer for tiltak for

å hindre utlekking av miljøgifter fra land til sjø.

- Grunnundersøkelser er iverksatt. Det blir satt

krav om tiltaksplan i

reguleringsbestemmelsene.

- Videre undersøkelser skal utføres i henhold

til Klifs veileder TA-2553/2009, som og vil

gi føringer for disponering av massene på

eiendommen.

Kaifyllinger bør mudres til fast grunn.

For inntak av borerigger må det påregnes

utdyping inntil 10 m i berg.

Bygg på nye og eksisterende fyllinger anbefales

fundamentert på spissbærende peler til berg.

- Det blir stilt krav i bestemmelsene om dette.

- Plan utdyping igangsatt

- Det blir stilt krav i bestemmelsene om dette.

8.3.6 Havnivå

Konsekvensutredning «Havnivåstigning»

Sammendrag

Planområdet ligger i sin helhet mellom 1 – 3 meter over dagens havnivå. Planlagt tiltak med

kontorbygg på utfylling vil således bli berørt av konsekvenser ved de skisserte havnivåstigningene se

figur nedenfor. Det vil derfor bli påkrevd med tiltak på bygg som møter disse forutsetningene.

Ved utbygging av nye områder bør man i utgangspunktet unngå å legge bebyggelse i flomutsatte

områder. Men det finnes også måter å løse dette på som kan være akseptable:

• Arealer heves før bygging


Side 22

• Utforme områder som kan tåle tidvis oversvømmelser, for eksempel at det anlegges park,

strandpromenade, gang og sykkelveier som ytre buffersoner.

• Krav til at bygg skal tåle oversvømmelse

For ny bebyggelse skal TEK10 legges til grunn. Sikkerhetskravene i TEK10 § 7-2 annet ledd kan

oppnås enten ved å sikre mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik

at det tåler belastningene og skader unngås.

Hvilken sikkerhetsklasse i TEK10 ulike typer byggverk hører inn under, er avhengig av

konsekvensene ved oversvømmelse. Konsekvensene er igjen avhengig av hvilke funksjoner

byggverkene har og/eller kostnadene ved skader. Det generelle kravet er at byggverk hvor

konsekvensen av en stormflo er særlig stor, ikke skal plasseres i flomutsatt område. For byggverk i

flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes.


Havnivå


Arealer heves før bygging

Krav til at bygg skal tåle oversvømmelse

- Kote høyde som laveste mål i regulerings-

bestemmelser. Kote høyde gulv første etasje

settes til 350cm over dagens

middelvannslinje.

- Konstruksjoner under dette nivå skal tåle

tidvis oversvømmelser.

Utforme uteområder som kan tåle tidvis

oversvømmelser, for eksempel at det anlegges

park, strandpromenade el.l.

- Skal vurderes i sammenheng med valg av

byggkonstruksjon og plassering.

8.3.7 Støy

Konsekvensutredning «Støyvurdering reguleringsplan Harstad skipsindustri»

Støyutredingen er gjennomført for hele Harstad skipsindustri sitt verftsområde, i tillegg til planlagte

tiltak for mottak av rigg. Dette er gjort for å gi et helhetlig bilde av virksomhetens samlede

støysituasjon.

Forutsetninger i utredningsarbeidet:

Industristøy fra virksomheten er utredet og det er vurdert hvilken endring av støy de nye tiltakene vil

ha for støyfølsomme bygninger i området rundt virksomheten. Per i dag har virksomheten konsesjon

fra tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT), nå Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF).

Grenseverdier i nåværende konsesjon er ikke vurdert i denne rapporten.

I tillegg til industristøy er det vurdert hvilken endring i støy man vil få pga. vegtrafikkøkning til de

planlagte kontorbyggene. Det planlegges et nytt parkeringshus på planområdet for parkering til

kontorbyggene. Det er tatt hensyn til trafikkøkning pga. følgende planer og tiltak i Harstad:

- Harstad-pakken med nye rundkjøringer på Rv83 ved Rema 1000/Bårnakkveien og ved Margrethe

Jørgensens vei der ny tunnel skal bygges.

- Ny lokalveg til Sjøkanten senter og mot Margrethe Jørgensens vei med trafikkøkning pga. ny

reguleringsplan for senteret og Per Strand Eiendom AS.


Side 23

Utførte støysonekart og vurderinger er basert på ”Miljøverndepartementets retningslinje for

behandling av støy i arealplanlegging", T-1442/2012.

Sammendrag KU støy;

For å overholde grenseverdier i T-1442 i helger, må høytrykksspyling avvikles som helgeaktivitet.

Med de skjerpede grenseverdiene som gjelder på lørdager og søndager, vil man ikke overholde disse

med en slik drift. Hammerslag i nattperioden kan overskride grenseverdi for maksimalt støynivå ved

støyfølsom bebyggelse både i helg og på hverdager og bør følgelig også avvikles som aktivitet i

nattperioden.

Ved å utvide driften til å omfatte vedlikehold og reparasjoner av større skip og rigger ved

utrustningskai, vil støybelastningen øke for støyømfintlig bebyggelse i området rundt virksomheten.

Dette er i motsetning til målet man søker om å redusere støybelastningen i alle prosjekter der det

kreves ny plan etter plan- og bygningsloven, eller der eksisterende plan må endres vesentlig. Det

bemerkes at situasjonen med rigg ved kai, kun vil finne sted i inntil 30 dager per år og for disse 30

dagene vil virksomheten i henhold til T-1442 ha mulighet til å overskride generelle grenseverdier,

grunnet typen industri. Det er avdekket ved støyberegningene at de planlagte nye kontorbyggene må

dimensjoneres med ekstra fasadetiltak for å overholde krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs

lydkilder. Dette gjelder uavhengig av om driftssituasjonen endres ved verftet.

Tiltaket vil ikke øke støy fra vegtrafikk for støyfølsom bebyggelse i området og vil dermed ikke utløse

krav til avbøtende tiltak som følge av trafikkøkningen.


Støy


Innføre begrensninger på arbeidstid eller

støyende aktiviteter i avviksperiode på 30

dager.

Impulsstøy bør unngås utenom normal

arbeidstid (hammerslag etc.).

Krav stilles i reguleringsbestemmelsene

Lokalisering og avskjerming av støyende

aktiviteter skal kontinuerlig vurderes.

Krav stilles i reguleringsbestemmelsene

En skal kontinuerlig vurdere støybildet

forårsaket av verftet i nærmiljøet basert på

periodiske referansemålinger

8.3.8 Utslipp til luft, sjø / vann og grunn


Utslipp og risiko knyttet til sjø/vann og grunn er behandlet i KU grunnforhold og ROS. Utslipp til luft

er for denne plan kun relatert til mottak av rigg og ikke verftets øvrige aktiviteter.

Eksosgasser av noe omfang kommer fra kjøring av hjelpemotorer, innkjøring av hovedmaskineri samt

ulike kjøretøy på verftet. Ulempene kan i noen grad avgrenses ved bruk av landstrøm når rigg ligger

ved kai, men ellers anses dette som alminnelig forurensning som ikke er spesifikk for verftene. (Best

praksis for miljøarbeid i skipsverft – utslipp og avfall. Norsk industri rapport 2012).


Side 24

8.3.9 Næringsliv og sysselsetting

Konsekvensutredning «Næringsliv og sysselsetting»

Utredning for tema «Næringsliv og sysselsetting» har undersøkt og analysert Verftets betydning for

Harstad kommune i dag og med planlagt utvidelse av dokk. Resultatet fra analysen er grunnlag for

videre drøfting av planlagt etablering av maritim klynge.

Sammendrag:

Utredingen fokuserer på tiltakets virkning på næringsliv og utvikling i kommunen og regionen for

øvrig. Det er gjort en enkel ringvirkningsanalyse på grunnlag sysselsettings- og omsetningstall fra

Harstad skipsindustri (HSI) og Harstad mekaniske verksted (Hamek) sin verftaktivitet per i dag, og

forventet vekst innen verfts-delen, de neste par år. Dette presenteres som 0-alternativ. Det presiseres at

det ikke er gjort en direkte analyse av ringvirkningseffekter ved etablering av maritim klynge, men

ringvirkningseffekter blir drøftet i lys av sammenlignbare studier.

Område

Sysselsetting

2012

Nye årsverk

tørrdokk

Ringvirkninger

i dagens

situasjon og av

nye årsverk

Forventet

sysselsetting med

ringvirkninger

Andel av

sysselsetting

med nye

årsverk og

ringvirkninger

Harstad

mekaniske

verksted 79 60 80-110 220-250

Harstad

kommune 12262 1,8 % - 2,0 %

Troms fylke 82749 0,3 % Forventet andel av sysselsetting. 0-alternativ.

Konklusjon KU:

Det er vanskelig å dokumentere at HSI og HAMEK sine etableringer er av avgjørende betydning for

de maritime næringers utvikling og vekst i Harstad kommune. Men på bakgrunn av sammenlignbare

klyngeetableringer vil det være en høy sannsynlighet for økning i både sysselsetting og antall

næringer.

For Harstad skipsindustri vil ekspansjon og dreining av aktivitet (verft og næring) være en viktig

faktor for videreutvikling, men andre faktorer må også utvikles. Verftsindustrien per i dag må styrke

sin konkurransekraft og evne til å vinne markedsandeler. Attraktivitet i arbeidsmarkedet er viktige

faktorer for å lykkes og her vil skipsindustrien være avhengig av et godt samarbeid med det offentlige

for å legge til rette for en positiv utvikling.

En storskala etablering, som det legges opp til her, må betraktes som et byfornyingsprosjekt. Det bør

etterstrebes å få til et godt samarbeid mellom tiltakshaver og offentlige myndigheter, som i samarbeid

søker å finne løsninger som bidrar til både sentrum og næringsklyngen sin attraktivitet og videre

potensial for økte ringvirkninger.

Dette vil igjen stille krav til at Harstad skipsindustrien framstår som en positiv kraft og bidrar som en

tydelig samfunnsaktør i den videre utvikling av verftet og byen.


Side 25

Det er ingen særskilte avbøtende tiltak spesifisert for tema.

8.3.10 Trafikk og transport

Konsekvensutredning «Trafikk og transport»

Forutsetning i utredningsarbeid: Statens vegvesen har bedt om at vurdering av trafikkutredningene

samordnes mellom planene for Harstad skipsindustri og Sjøkanten senter. Grunnen til dette er at begge

planene benytter Margrethe Jørgensens vei som adkomst til områdene sine.

Sammendrag og konklusjon:

For utbyggingene til Harstad skipsindustri, Per Strand AS og Sjøkanten senter vil ÅDT i M.

Jørgensens vei øke fra 3000 til 4900 kjt./d. Vegvesenets kapasitetsberegninger viser at det vil være

god avvikling i ny rundkjøring i krysset rv. 83 – M. Jørgensens vei. Det gjelder både for rundkjøring

med 4 armer og rundkjøring med 3 armer. Bygging av ny avlastningstunnel gjennom Harstadåsen og

bygging av nye kryss langs rv. 83, vil øke framkommeligheten langs riksvegnettet i Harstad. Vegnettet

har nok kapasitet til å ta unna trafikken på grunn av utbyggingen på HSI.

Utbyggingen til Harstad skipsindustri ligger i et område nært rv. 83 og den nye planlagte

avlastningstunnelen gjennom Harstadåsen. Planområdet får god adkomst fra rv. 83 via ny rundkjøring

ved Margrethe Jørgensens vei. Kapasiteten i rundkjøringa er god nok også med utbygging av Harstad

skipsindustri, Per Strand AS og Sjøkanten senter.

Nærheten til ny avlastningstunnel vil gjøre at trafikk til/fra HSI som skal nordover ikke vil kjøre

gjennom sentrum, men velge den nye tunnelen.

Etablering av fortau langs M. Jørgensens vei vil gi fotgjengere trygge forhold fram til rv. 83. Der kan

man gå videre langs det nye sammenhengende gs-nettet som bygges øst for riksvegen. HSI ligger nært

sentrum og flere boligområder i Harstad. Det er god mulighet for å få mange arbeidstakere i området

til å gå og sykle til/fra jobb.

Nærheten til sykkelvegen langs rv. 83 vil gjøre det attraktivt å sykle både fra nord og sør i Harstad.

Det planlegges en undergang under rv. 83 i nærheten av Rema-krysset. Når den er bygd vil også

gående og syklende ha trygg planfri kryssing til boligområdene vest for riksvegen.

Det bør etableres bussrute som går i en sløyfe fra Rema-krysset langs den nye internvegen og ut igjen i

Margrethe Jørgensens vei. Dette vil gjøre det attraktivt å ta bussen til/fra arbeid for arbeidstakere i

kontorbyggene på HSIs område.


Trafikk og transport


Etablere bussrute i sløyfe fra Rema-krysset, nye

internvegen og Margrethe Jørgensens vei.

Planlagt, men ligger planområdet og planens mandat.

8.3.11 Risiko og sårbarhetsanalyse

Konsekvensutredning «ROS - analyse»

Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse for planen. Analysen er kort oppsummert her. Kun

de tema som krever tiltak eller som bør overvåkes er tatt med i denne oppsummeringen. Alle tema

som er avdekket gjennom ROS analysen er enten dekket i de respektive konsekvensutredninger, eller

behandlet og beskrevet i planbeskrivelse, se vedlegg KU rapporter.


Side 26

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak

Naturrisiko

Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for:

5. Tidevannsflom; stormflo ja 3 2 Minimum høyder for uterom og

bebyggelse er satt i planen, i

tråd med gjeldende

anbefalinger:

-Uterom og p-anlegg: C=+3,1

(+4,0 av Harstad kommune)

Sokkel/grunnflate bygg:

C=+ 4,0

Se også KU havnivå.

6. Havnivåstigning ja 3 2 Se KU havnivå

Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm

Medfører planen/tiltaket fare for skade på:

19. Parker og friluftsområder ja 3 1 Planen legger inn forslag til

trasévalg for «stien langs

sjøen»

Se planbeskrivelsen kap 7.4.

Teknisk og sosial infrastruktur

Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner:

21. Vei, bru, knutepunkt Ja 2 2 Kryss Margrethe Jørgensen vei

og Margrethe Jørgensen vei

Se KU Trafikk og transport

22. Havn, kaianlegg, farleder Ja 2 2 Se KU grunnforhold

Virksomhetsrisiko

Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for:

30. Kilder til akutt forurensning i/ved

planområdet

ja 4 4 Tema behandlet i egen

utredning KU Vurdering av

grunnforhold og

planbeskrivelse kap 6.6 og 6.7

31. Tiltak i planområdet som

medfører fare for akutt forurensning

Ja 4 4 Tema behandlet i egen

utredning KU grunn; Vurdering

av grunnforhold og


32. Kilder til permanent forurensning

i/ved planområdet

ja 4 4 Tema behandlet i egen


av grunnforhold og


33. Tiltak i planområdet som ja 4 4 Tema behandlet i egen


Side 27

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak

medfører fare for forurensning til

grunn eller sjø/vassdrag


av grunnforhold og


34. Forurenset grunn Ja 4 4 Tema behandlet i egen


av grunnforhold og


35. Kilder til støybelastning i/ved

planområdet (inkl trafikk)

ja 4 1 Det er gjennomført

støyutredning på 2 nivåer, og

nødvendige krav til utforming

er tatt med i planen.

Se støy utredning

36. Planen/tiltaket medfører økt

støybelastning

ja 4 1 Se støy utredning

46. Ulykke i av-/påkjørsler ja 1 2 Forhold beskrevet KU trafikk

47. Ulykke med gående/syklende ja 1 2 Ny plan legger til rette for

gjennomgående gangvei og

sykkelvei med rabatt samt

fortau.

Viktig med god infrastruktur

med fortau og trygge

krysningspunkter. Trygg

atkomst til «Stien langs Sjøen»

ved Margrete Jørgensens vei.

Se KU trafikk og kommentar

planbeskrivelse

Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring

52. A. Utfylling og rekkefølge ja 3 1 Det skal legges til rette for

utfylling ut over eksiterende

fyllinger i planområdet.

Tema behandlet i egen


av grunnforhold og



Side 28

8.4 Oppsummering av konsekvens og risikograd Tabell gir en oppsummering av konsekvenser og risiko satt opp mot 0- alternativ. Kun de tema som

har detalj utredning er tatt med. I sammenstillingen er ikke temaene ROS-analyse samt forholdet til

berørte virksomheter og bebyggelse tatt med. Disse behandles særskilt.

Fagtema

Alternativ 1

Alternativ 0

Referanse

Landskap Små til middels

konsekvenser

Ingen utvikling eller

transformasjon av areal.

Vedlegg

Grunnforhold Stor risiko Forurensende masser forblir

urørt. Potensiell risiko ved å

ikke avdekke forhold.

Vedlegg

Havnivå Middels risiko Dagens fylling forblir

uendret.

Vedlegg

Støy Middels

konsekvens

Lavere støynivå. Kun

relatert til vedtatt utvidelse

av tørrdokk

Vedlegg

Næringsliv- og

sysselsetting Positiv

konsekvens

Etablering med

dokkutvidelse.

Sysselsettingseffekt m/

ringvirkninger i Harstad

kommune mellom 220-250.

Ingen ringvirkningseffekter

knyttet til maritim klynge /

kontorbygg.

Vedlegg

Trafikk og transport Små

konsekvenser

Lavere trafikkbelastning i

Margrete Jørgensens vei og

sløyfe ved sjøkanten senter.

Vedlegg

Tabell xx

Oppsummering i tabellen illustrere planforslagets konsekvensgrad uten justeringer etter tilrådning for

avbøtende tiltak.


Side 29

9 VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET

Kapitel gir gjennomgang av aktuelle temaer sin virkning og konsekvens ved å gjennomføre fremlagt

planforslag, etter justeringer og avbøtende tiltak, beskrevet i kap 8. Kun tema planen har virkning på,

er beskrevet.

9.1 Overordnet planer Planforslaget er vurdert i forhold til de målsetninger og strategier som ligger i Harstad kommune

overordnede planer. Relevante tema gjelder: Harstad kommunes arealdelplan (2010), samfunnsplan

(2009-2025), virksomhetsplan (2013 – 2016), næringsplan (2009 – 2013) og kommunes planstrategi

(2012).

(http://www.harstad.kommune.no/index.php?cat=178200#temaplaner)

Harstad kommune er inne i en periode med rullering av kommuneplanens arealdel (2014 – 2025) og

sentrumsplan (2014 – 2025). Gjennomføring av planforslag vurderes og i lys av de målsetninger som

ligger i utkast til planprogram for begge planer.

9.1.1 Kommuneplanens arealdel, samfunnsdel, næringsplan og virksomhetsplan Planforslag vurderes til å være i samsvar med målsetninger i kommunens overordnede planer.

Planforslag vil i tråd med kommuneplanenes målsetninger og strategi, legge opp til et nært samarbeid

med kommunen i den videre utvikling og realisering av tiltak. Planforslag støtter opp om målsetning

for et variert næringsliv med etablering av maritim næringsklynge, som en videreutvikling av dagens

verftsindustri.

I merknadsbehandling til planprogrammet er det påpekt at planen er i strid med kommuneplanens

arealdel, fordi det legges opp til å bygge kontorbygg innefor et område avsatt til industri. Regulanten

mener at formålet næringsbygg, med mulighet for å bygge både industri- og kontorbygg, er riktig i

denne sammenheng. En begrensning til bare industribygg vil være for snevert både i forhold til

Harstad Skipsindustri sine utviklingsplaner og i forhold til at kommuneplanens overordnede mål om å

styrke sentrum.

9.1.2 Sentrumsplan Planområdet ligger dels innenfor sentrumsplanens avgrensing. Planforslag vurderes til å være i

samsvar med målsetningene i utkast til planprogram «Kommunedelplan for Harstad sentrum 2014 –

2025». Planforslaget støtter opp om målsetning for næringsutvikling i sentrum med etablering av nye

og sentrumsnære kontorlokaler. Planområdets beliggenhet i sørlig avslutning av sentrumsplanens

avgrensing, kan bidra som bindeledd mellom sentrumsplan og tilgrensende planområder langs

Seljestadfjæra. Planforslaget vil støtte opp om sentrumsplanens målsetning for vitalisering av

sjøfronten.

9.2 Landskap Planforslaget vil få konsekvens for Harstads bylandskap og dels overordnede landskapsrom mot

Trondenes og fjordlandskapet utenfor. Visuelt påvirkning er dokumentert i egen temautredning

(vedlegg) og forslag til avbøtende tiltak er tatt inn i planforslag. Planforslag tar hensyn til overordnede

landskapstrekk og søker å bevare viktige sikt- og horisontlinjer i åslandskapet omkring byen. Valg av

bygningsstruktur vil avgjøre hvordan bygget innreder seg i forhold til eksisterende bebyggelse. Med

plassering i mot sjøfronten og innseilingen til Harstad havn, vil bygget framstå som et signalbygg for

byen.


Side 30

9.3 Stedets karakter, byform og estetikk Med stedets karakter, menes her planområdets avgrensing. Området er flatt og har typisk industripreg.

Området bærer preg av forfall og lite bruk. Bebyggelsen domineres av den store skroghallen med

bedding foran. For øvrige er det lav, enkel og industripreget bebyggelse langs Klubbveien.

Planforslaget legger opp til en omregulering til næringsformål med etablering av kontorbygg.

Byggehøyden for industribygg opprettholdes tilsvarende høyden på dagens bygning og bestemmelser i

tidligere reguleringsplan. Maks høyde kote 35. Stålhallen kan beholdes, den kan pusses opp med nye

fasader eller den kan rives.

Nye byggareal vil utformes med en moderne arkitektur og det skal tas hensyn til eksisterende byform,

men samtidig skal bygget framstå som et signalbygg for byen.

En slik transformasjon vil forandre stedets karakter til et moderne og urbant kontor- og næringsareal.

9.4 Trafikkforhold Økning i trafikkmengde er gjort rede for i egen temautrednig.

Vegforhold

Planforslag får ikke konsekvens for vegforhold som følge av etablering.

Trafikkøkning / reduksjon

Planforslaget vil gi økt trafikk inn til planområdet og langs ny trafikksløyfe Rema-Margrete

Jørgensens vei (KU trafikk og transport)

Kollektivtilbud

Planforslaget vil gi økt behov for kollektivtilbud for denne delen av sentrum. Det er i plan

foreslått å etablere buss-stopp i tilknytning til planområdet langs Margrethe Jørgensens vei.

9.5 Universell tilgjengelighet Planforslag legger opp til en universell utforming og tilgjengelighet i uteareal innenfor planområdet.

Det skal tilstrebes å skape gode bevegelsesrom i aksen mellom Margrete Jørgensens vei,

parkeringshus og kontorbygg. Samtidig skal planforslaget legge opp til en hensiktsmessig kobling

mot tilgrensende planområder i sammenheng med prosjekt; «stien langs sjøen».

9.6 Risiko og sårbarhet. Planforslaget vil medføre en økning i risiko og sårbarhet for generell støybelastning. Dette er

dokumentert i egne temautredninger (se vedlegg). Planforslaget gir forslag til avbøtende tiltak i form

av regulering av driftstider og strategisk plassering av støyskjermer.

9.7 Økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget vil ikke påføre kommunen økonomiske negative belastninger i form av tilrettelegging og

oppgradering av infrastruktur.

9.8 Konsekvenser for næringsinteresser Planforslag antas til ikke å være konkurranseutsettende for næringer i kommunen. Det er ikke

gjennomført utredinger som undersøker slike forhold, men ved gjennomføring av planforslagets

konsekvens for ringvirkning til næringsliv og sysselsetting, ble det konstatert at tilsvarende

forutsetninger for etablering ikke eksisterer i Harstad kommune.


Side 31

9.9 Interessemotsetninger Planforslaget har ikke grunnlag for å antyde om det finnes interessemotsetninger ved etablering i

kommunen. Tilsvarende forutsetninger for etablering eksisterer ikke i Harstad kommune.

10 INNKOMNE MERKNADER OG INNSPILL

I skjema nedenfor gis sammendrag av innkomne merknader og innspill til planprogrammet og

hvordan disse er tatt hensyn til i planen. MERKNAD / INNSPILL

KOMMENTARER, KONSEKVENS FOR PLAN.

1.1 Fra UiT, Tromsø Museum. Tromsø Museum opplyser at de har gjennomført marinarkeologiske undersøkelser av området i 2011-2012. Tromsø Museum har ingen merknader til planprogrammet.

Ingen konekvens for planen

1.2 Fra Foreningen Stien langs sjøen. Foreningen viser til kommuneplanen og ber om møte for å drøfte løsning for prosjektet.

Traseen for Stien Langs Sjøen går utenom planområdet. Fra HSI sin side vil det bli tilrettelagt for innkikkspunkter fra stien til verkstedområdet.

1.3 Fra Kystverket. Kystverket orienterer om sine interesser og gir generelle merknader til prosessen. Som konkret merknad etterlyses omtale av dybder og maritime forhold knyttet til service på oljerigger.

Område for dybdeøking er omhandlet i planbeskrivelsen og plankartet.

1.4 Fra Statens Vegvesen SV inviterer til dialog og samarbeid videre i planprosessen og kommer med følgende konkrete innspill: 1. I utredningstema om transportbehov og vegnett må det redegjøres for økning i trafikkmengde (kapasitetsberegninger). På grunn av usikkerhet om tunellen må det beregnes kapasitet for både 3-arma og 4-arma rundkjøring. 2. Det må knyttes rekkefølgebestemmelser til utbygging av planområdet i forhold til både utbygging av RV83 og tiltak for gående og syklende. 3. Stor vektlegging av tilrettelegging for myke trafikkanter og kollektivtransport. 4. Viktig med tilstrekkelig og godt planlagt av trafikkareal innenfor planområdet. 5. Samordne trafikkanalysene med planarbeidet for naboområdet (Sjøkanten Senter med mer) slik at samlet konsekvens framkommer.

I planprosessen har det vært god dialog med Vegvesenet og det er gjennomført KU om trafikk og transport. De rekkefølgebestemmelser som Vegvesenet anbefaler er tatt med i reguleringsbestemmelsene.

1.5 Fra Harstad kommune. Areal- og byggesakstjenesten viser til sitt referat fra oppstartmøte og vedtak i Planutvalget, og påpeker konkret to forhold: -Planprogrammet i strid med kommuneplanens arealdel på grunn av bygging av kontorbygg. -Plan for utredninger må utdypes nærmere, det henvises til oppsett i planprogram for Nordlysparken.

Utredningstemaene i planprogrammet ble utvidet i tråd med kommunens ønske. I planprosessen er det gjennomført et omfattende utredningsprogram. Konklusjoner fra utredningene er hensyntatt i planen.


Side 32

1.6 Fra Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannen kommer med innspill til de ulike kapitler i planprogrammet. Generelt: Fyldig redegjørelse for hvordan de ulike utredningstemaene skal behandles savnes. Pkt. 4.7 Øvrig bebyggelse. Øvrig bebyggelse i planområdet må presiseres (formål). Pkt. 5.2 Vurdering av alternativer Viser til kommunens oppfatning av at programmet er i strid med kommuneplanen. Alternativ lokalisering i kommunen bør vurderes. Pkt. 7.3 Utredningstemaer. Naturmangfoldloven. Vurdering etter naturmangfoldsloven må fremgå. Landskap. FM viser til føringer i Den europeiske landskapsvernkonvensjonen og ber om at landskap blir eget utredningstema. Stein langs sjøen. FM viser til kommuneplanens arealdel og påpeker at Stien langs sjøen må inngå tas inn i utredningstema om ”tilgjengelighet til uteområder og gang og sykkelveinett” Arbeid i sjø, utfylling og mudring. FM viser til opprenskingsarbeidet Ren Havn Harstad som pågår og påpeker at framtidige arbeider i sjøbunn skal godkjennes av fylkesmannen. Arbeid i grunn. FM viser til miljøteknisk grunnundersøkelse som ble foretatt i 2009 der det ble påvist forurenset grunn i området. Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn må derfor følge søknad om tiltak som medfører graving. Etablering av slipp til stålhallen. FM påpeker at en eventuell slipp til stålhallen må ha oppsamlingsanordning. Støy. FM viser til Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Det skal utføres en støyfaglig utredning og FM mener at denne må inkludere verksteddelen med dokk som ligger utenfor planområdet. Transportbehov. FM ber om at behovet for parkeringsdekning og mulighet for tilrettelegging for alternative transportformer enn privatbil blir utredet. Videre at det gjøres rede for hvordan man internt i planområdet legger til rette for gående og syklende. Samfunnssikkerhet. FM ønsker en tilfredsstillende risiko og sårbarhetsanalyse i planarbeidet. Hensynet til universell utforming. FM påpeker at planbeskrivelsen må redegjøre for hvordan Universell utforming er ivaretatt og at dette må gjenspeiles i bestemmelsene.

Alle innspill vedr utredningstemaer som er tatt opp fra fylkesmannen i møte og skriftlig uttalelse ble innarbeidet i planprogrammet og utredningene er gjennomført. Krav om tiltaksplaner knyttet til arbeider i sjøbunn og graving på land er tatt inn i planen. Innspillet om å vurdere alternativet lokaliseringer i kommunen er ikke fulgt opp. For Harstad Skipsindustri er det bare dette alternativ til etablering av en slik maritim klynge fordi verkstedindustrien er tungt etablert her og det er gjort store investeringer i dette området allerede. Vurdering av eventuelle andre etableringsområder for slik virksomhet må gjøres på et annet plannivå. (Tilsvarende forutsetninger for en slik etablering finnes ikke andre steder i kommunen)

1.7 Fra Per Strand Eiendom AS. Per Strand Eiendom AS, som er nærmeste nabo, har innvendinger mot byggehøyden.

Merknaden er drøftet i møte med Per Strand Eiendom AS. I møtet ble det presisert fra PSE at det spesielt er parkeringshusets plassering og høyde de reagerer på. Merknaden er delvis hensyntatt i planen ved at parkeringshuset er flyttet og redusert med en etasje.


Side 33

1.8 Fra Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE etterlyser tema knyttet til grunnforhold/skredfare i forbindelse med utfylling i sjøen. NVE er positiv til at havnivåstigning er tatt opp som tema.

Grunnforhold er utredet og hensyntatt i planen.

1.9 Fra Eiendommene Andreas Linds gate 5 og 9. Arne Markussen har på vegne av de to eiendommene bedt om at gjennomkjøring i Klubbveien og Adkomst til Andreas Linds gt. 5 tas inn i planprogrammet.

De forholdene som påpekes ligger utenfor planområdet og kan ikke løses i denne planen. Ingen konsekvens for planen

1.10 Fra Anne Grethe Synnøve Lind Advokat Øistein Schjønsby hevder på vegne av Anne Grete Synnøve Lind at hun har rett til atkomst til havet og båtplass innenfor planområdet.

I følge Eiendomsregisteret eier vedkommende to eiendommer i Harstad: 58/4 -22 og 57/1096. Det er ikke registrert noen rettigheter knyttet til disse. Merknaden får ingen konsekvenser for planen.

Vedlegg:

Reguleringsplankart

Reguleringsbestemmelser

KU om havnivåstigning

KU om landskap

KU om næringsliv og sysselsetting

KU om grunn

KU om trafikk og transport

Støyutredning

ROS analyse


Side 34

Plankart:

detaljregulering harstad skipsindustri / sentrum syd

Documents