18 Nyheter 9. desember 2010 • 20–10 • DAGENS MEDISIN
Direktøren ved Kreftregisteret kansnakke uavbrutt i flere timer utenmanus – men da et samlet Kreft-Norge takket henne av, mistet hunbåde munn og mæle.
Kjell Arne Bakke☎ 992 532 35
Frøydis Langmark, den sagnom-suste direktøren ved Kreftregis-teret, ante fred og ingen fare, dastyreleder ArneWibe i OnkologiskForum reiste seg og etter hvertfremførte en ode til kvinnen.
– Frøydis, sa han, før han holdten varm tale til henne på vegne avet samlet kreftmiljø som ville hyllehenne – før 70-åringen takker avsom direktør på nyåret.
Sammen med de andre i sty-ret overrakte han henne en flottskulptur laget av NicoWiderberg,akkompagnert av trampeklapp frade 400 deltakerne. Da hun skulletakke, fikk hun knapt ut et enesteord.
– Jeg ble feid av banen følelses-messig. For første gang ble jeg ord-løs i en profesjonell sammenheng.Tårene spratt, jeg skalv og haddehjertebank, forteller hun, da hunmøter oss et par uker etter seanseniTromsø.
Kommer ikke utenom henneAt hun ble takket av på denne må-ten foran et samlet Kreft-Norge,var ikke tilfeldig, ifølgeWibe.
–Vi ville vise at vi setter prispå henne. Hun er en frittalendeperson som står opp for fagmil-jøene og pasientene på en godmåte. Hun har vært en spydspissi arbeidet med økt kvalitet påkreftbehandlingen på så mangenivåer og gjennom ulike foreningeri inn- og utland. Som direktør vedKreftregisteret har hun vært sentrali å påvirke kreftmiljøet. Alle somarbeider med kreft, må forholdeseg til henne, sierWibe til DagensMedisin.
Han trekker ikke minst fremhennes innsats med å stimulere tilutvikling av kliniske kvalititetsre-gistre, som kreftbehandlere trengerfor å kvalitetssikre og videreutvikleundersøkelse og behandling.
Langmark kan ikke få takketnok for de gode ordene hun fikkbåde under Onkologisk Forumog etterpå. Hun sier det var en nyopplevelse å eksponere følelser påden måten. Det ble en for sterkkontrast til de daglige utfordringe-ne. På det interne seminaret noendager senere var hun også heltuforberedt på oppmerksomhetensom ble henne til del.
– Også da ble jeg helt satt ut avtalen som ble holdt for meg, menda gråt jeg – med lyd, forteller hunnår vi møter henne over en lunsjpå hennes kontor.
KunstkjennerFrøydis Langmark er noe mer ennen fagperson, noe vi til fulle får de-monstrert inne på kontoret hennespå Majorstuen i Oslo. Kunsten påveggene representerer en kontrasttil de faglige papirbunkene på pultog i hyller. Fotografen og direktø-ren finner raskt tonen, og kunstdis-kusjonen foregår på et høyt nivå.Ikke så rart, kanskje, for kunst ogkultur er hennes ventil i en hektiskhverdag.
Hun har samlet så mangemalerier og bøker at hun nå vilsøke om å få bygge opp igjen låvenpå småbruket for å få plass. Hunforteller at hun har et følelsemessigforhold til kunst.
– Når gåsehudfaktoren slår inn,«løper» bildene nærmest etter meg,sier hun som forklaring på denstore kjøpelysten.
Så får hun høre av de trevoksne barna at det ikke er plass tilflere. Og nå som hun må ut av di-rektørkontoret, vet hun ikke annenråd for bøker og bilder enn denplanlagte låven. Hjemme i Oslo, påsmåbruket, som hun og søsterenhar etter foreldrene, og på hennesfiskerhus på Smøla, har hun bilderover alt.
I «Eventyrsalen» på småbrukethar hun trykk av Kittelsen og an-dre eventyrillustratører. I det blårommet sørger hun for at barn ogbarnebarn får oppleve historiskviktige malermotiver, slik at de kankjenne dem igjen senere i livet. Detrøde er Erotikkrommet, og detgrønne har film som tema.
– Hvert bilde har en historiefor meg. Se bare på redningsarbei-deren som tar hånd om en skadetmed sigaretten i munnviken, sierhun entusiastisk og peker mot veg-gen.
Ble ikke kvitt hennePatolog Langmark ble bedt om åkomme til Kreftregisteret i 1980,og etter et par år ble hun forfrem-met til leder av registeret. Mektigepersoner i helsevesenet hadde nokhelst sett henne forlate denne posi-sjonen for lenge siden. For det har
blåst friskt rundt den frittalendedirektøren, som staket ut kursensin allerede på åttitallet.
Mange har forsøkene værtpå å innlemme Kreftregisteret– institutt for populasjonsbasertkreftforskning – under Folkehelsasvinger. Men hun og de 150 med-arbeiderne har stått han av, og harmot alle odds klart å holde fast vednærheten til kreftklinikken og kreft-forskningen.
Det er i samspillet med klinik-ken at nøkkelen til suksess ligger,etter hennes syn.
– Jeg mener at vi ikke harråd til å registrere alt, slik sominngrodde tånegler, blindtarmbe-tennelse eller urinlekkasje.Vi børsamle oss om de alvorlige og storesykdomsgruppene, som for eksem-pel hjerte- og karsykdommene,kreftsykdommene, nevrologisketilstander og «metabolske» lidelser,mener hun.
KvalitetsbevisstAllerede midt på 1980-tallet tokhun og den tidligere kollegaen JarleNorstein de første skrittene motdet som skulle bli dagens kliniskekvalitetsregistre. I dag samhandlerklinikere fra hele landet og Kreft-registerets ansatte gjennom syvslike registre, og flere skal det bli –brystkreftregisteret er neste skuddpå stammen.
–Vi regner med å flytte tilMontebello. Der er håpet å byggeut Kreftregisteret videre sammenmed blant andre patologer, bilde-diagnostikere og klinikere, sier hunom sin kongstanke om denne koa-
lisjonen mellom disse fagfolkeneog Kreftregisterets tverrfagligeteam av eksperter innen medisin,biologi, statistikk og IT.
I panel-laboratorier for ra-diologi, patologi, klinisk-kjemiskevurderinger og Janus serumbank,ser hun for seg at åtte-ti fagfolk omgangen kan møtes for å sammen-ligne diagnoser og evaluere kvalite-ten på undersøkelse og behandlingbasert på Kreftregister-databasene.Disse laboratoriene vil hun gjerneogså utnytte til prosjekter mellomkvalitetsregistrene, årsaksforskerneog legemiddelindustrien, vel viten-de om at kreftklyngen Oslo CancerCluster er lokalisert i nærheten.
Ved hjelp av personidenti-fiserbare data fra unnfangelse,via screening, diagnostisk utred-ning, behandling, oppfølging oglangtidsovervåking, vil FrøydisLangmark følge kreftutviklingen ibefolkningen fra vugge til grav,
–Vår kombinasjon av klinikk,kreftregister og populasjonsbasertkreftforskning er unik på verdens-basis, sier hun ubeskjedent.
Stormfulle årDe siste årene har hun nestenkontinuerlig jobbet i motvind.Ikke sjelden har det vært storm ide kastene hun har vært utsatt for:Sudbø-saken om forskningsjuks,der Kreftregisterets data var mis-brukt.Varslersaken, der innspill fraen tidligere ansatt sørget for at hunfikk Riksrevisjonen på nakken.
Og i år krevde Datatilsynet atKreftregisteret måtte slette datafra 600.000 kvinner i Mammo-
grafiprogrammet, dersom hunikke sørget for at det ble innhentetsamtykke fra hver enkelt. I sisteliten, etter intens arbeidsinnsats fraLangmark og hennes medarbei-dere, kom beskjeden fra helse- ogomsorgsministeren om at det bliren forskriftsendring som vil sikrede historiske dataene.
Medietrykket har vært stort ikjølvannet av disse sakene, menhun konstaterer at både hun ogKreftregisteret har kommet velber-get ut av alle stormene. Stort setthar hun et ålreit forhold til medie-ne, men hun var ganske rystet overNRK i den såkalte Sømna-sakenpå Helgelandskysten.
Opphopning med 40 til bordsEn kiropraktor slo alarm om opp-hoping av kreft etterTjernobyl-katastrofen, noe som resulterte i etsensasjonsoppslag på Dagsrevyenen lørdag kveld.
– Jeg hadde 40 til bords hjem-me, da jeg og helsedirektør AnneAlvik og helsebyråden i Oslo fikk15 minutter på oss rett før sendingtil å kommentere det journalistenhadde brukt flere måneder på ågrave frem. Og da vi etter noe tidfikk frem de korrekte kreftdataenesom sto i skarp kontrast til det somvar lagt frem i Dagsrevyen, møttevi motstand. Dette til tross for atvi faktisk selv var bekymret for detre tilfellene av hjernesvulst somfaktisk var påvist av kiroprakto-ren. Dette var på ingen måte enprofesjonell arroganse fra vår side,understreker hun.
De klaget saken til Kringkast-
Kreftregisteretpersonlig takker av
”Jegskullegjernehatt
en ny, storkjærlighet ilivet mitt.
19NyheterDAGENS MEDISIN • 9. desember 2010 • 20–10
EXIT: Frøydis Langmark gir segsom direktør for Kreftregisteretpå nyåret.
Alle foto: Per Corneliussen
FrøydisLangmarkDirektør ved Kreftregisteret –institutt for populasjonsbasertkreftforskning
AKTUELT: Forlater direktør-stolen ved årsskiftet
ALDER: 70 år
UTDANNING: Lege og spesialisti patologi
SIVIL STATUS: Skilt, tre voksnebarn, fem barnebarn
NÅVÆRENDE VERV: Styrelederi Statistisk sentralbyrå, lederav representantskapet iKreftforeningen, medlem iNasjonalteaterets bedrifts-forsamling. Direksjoneni Polyteknisk Forening,Frischsenteret og i en rekkestyrer, råd og utvalg knyttettil kreft, medisin og andresamfunnsområder.
TIDLIGERE VERV: Styrelederi Norges Forskningsråd,president i PolytekniskForening, leder av Den norskepatologforening samt en rekkeandre styreverv – blant annetmedlem i bedriftsforsamlingeni Norsk Hydro, Livsforsikrings-selskapenes Medisinsk-Statistiske Institutt, Forsvaretsforskningsinstitutt, NorskSamfunnsvitenskaplig Data-tjeneste og en rekke andreverv knyttet til kreft, helse ogutdanning.
”Vår kom-binasjonav klinikk,kreftre-
gister og popula-sjonsbasert kreft-forskning er unik.
ningsrådet, men i dag innser hunat de burde klaget saken inn forPressens Faglige Utvalg.
– Da hadde vi nok fått med-hold, tror hun.
Håper ikke alle har slått oppEtter Sudbø-saken ble det lagetet stort portrett av henne i en avtabloidene, der hun blant annet gauttrykk for at det kan bli ensomtmed en krevende lederjobb. Detville derfor vært godt å kommehjem til en som man kunne gledeseg sammen med og søke trøst hos.
– Dette var ikke ment somnoen kontaktannonse fra min side,men et helt selvfølgelig uttrykk forhva de fleste av oss som menneskertrenger og lengter etter, sier kvin-nen som har to samlivsbrudd bakseg, og som har levd alene de sisteårene.
– Jeg skulle gjerne hatt en ny,stor kjærlighet i livet mitt, menman skal ikke undervurdere frihe-ten. Frihet er en komplisert affære.Har du den ikke, lengter du etterden – og har du den, ønsker du åinnskrenke den med en partner.
– Hva skal du gjøre nå?– Jeg håper at de gamle ven-
nene mine ikke har «slått opp» medmeg på grunn av all avstandenarbeidet har innebåret, men ellershar jeg både planer og «options»som må gå seg til [email protected]
