18 nyheter kreftregisteret personlig takker av · 2016-04-12 · noen kontaktannonse fra min side,...

2
18 Nyheter 9. desember 2010 • 20–10 • DAGENS MEDISIN Direktøren ved Kreftregisteret kan snakke uavbrutt i flere timer uten manus – men da et samlet Kreft- Norge takket henne av, mistet hun både munn og mæle. Kjell Arne Bakke 992 532 35 Frøydis Langmark, den sagnom- suste direktøren ved Kreftregis- teret, ante fred og ingen fare, da styreleder Arne Wibe i Onkologisk Forum reiste seg og etter hvert fremførte en ode til kvinnen. – Frøydis, sa han, før han holdt en varm tale til henne på vegne av et samlet kreftmiljø som ville hylle henne – før 70-åringen takker av som direktør på nyåret. Sammen med de andre i sty- ret overrakte han henne en flott skulptur laget av Nico Widerberg, akkompagnert av trampeklapp fra de 400 deltakerne. Da hun skulle takke, fikk hun knapt ut et eneste ord. – Jeg ble feid av banen følelses- messig. For første gang ble jeg ord- løs i en profesjonell sammenheng. Tårene spratt, jeg skalv og hadde hjertebank, forteller hun, da hun møter oss et par uker etter seansen i Tromsø. Kommer ikke utenom henne At hun ble takket av på denne må- ten foran et samlet Kreft-Norge, var ikke tilfeldig, ifølge Wibe. – Vi ville vise at vi setter pris på henne. Hun er en frittalende person som står opp for fagmil- jøene og pasientene på en god måte. Hun har vært en spydspiss i arbeidet med økt kvalitet på kreftbehandlingen på så mange nivåer og gjennom ulike foreninger i inn- og utland. Som direktør ved Kreftregisteret har hun vært sentral i å påvirke kreftmiljøet. Alle som arbeider med kreft, må forholde seg til henne, sier Wibe til Dagens Medisin. Han trekker ikke minst frem hennes innsats med å stimulere til utvikling av kliniske kvalititetsre- gistre, som kreftbehandlere trenger for å kvalitetssikre og videreutvikle undersøkelse og behandling. Langmark kan ikke få takket nok for de gode ordene hun fikk både under Onkologisk Forum og etterpå. Hun sier det var en ny opplevelse å eksponere følelser på den måten. Det ble en for sterk kontrast til de daglige utfordringe- ne. På det interne seminaret noen dager senere var hun også helt uforberedt på oppmerksomheten som ble henne til del. – Også da ble jeg helt satt ut av talen som ble holdt for meg, men da gråt jeg – med lyd, forteller hun når vi møter henne over en lunsj på hennes kontor. Kunstkjenner Frøydis Langmark er noe mer enn en fagperson, noe vi til fulle får de- monstrert inne på kontoret hennes på Majorstuen i Oslo. Kunsten på veggene representerer en kontrast til de faglige papirbunkene på pult og i hyller. Fotografen og direktø- ren finner raskt tonen, og kunstdis- kusjonen foregår på et høyt nivå. Ikke så rart, kanskje, for kunst og kultur er hennes ventil i en hektisk hverdag. Hun har samlet så mange malerier og bøker at hun nå vil søke om å få bygge opp igjen låven på småbruket for å få plass. Hun forteller at hun har et følelsemessig forhold til kunst. – Når gåsehudfaktoren slår inn, «løper» bildene nærmest etter meg, sier hun som forklaring på den store kjøpelysten. Så får hun høre av de tre voksne barna at det ikke er plass til flere. Og nå som hun må ut av di- rektørkontoret, vet hun ikke annen råd for bøker og bilder enn den planlagte låven. Hjemme i Oslo, på småbruket, som hun og søsteren har etter foreldrene, og på hennes fiskerhus på Smøla, har hun bilder over alt. I «Eventyrsalen» på småbruket har hun trykk av Kittelsen og an- dre eventyrillustratører. I det blå rommet sørger hun for at barn og barnebarn får oppleve historisk viktige malermotiver, slik at de kan kjenne dem igjen senere i livet. Det røde er Erotikkrommet, og det grønne har film som tema. – Hvert bilde har en historie for meg. Se bare på redningsarbei- deren som tar hånd om en skadet med sigaretten i munnviken, sier hun entusiastisk og peker mot veg- gen. Ble ikke kvitt henne Patolog Langmark ble bedt om å komme til Kreftregisteret i 1980, og etter et par år ble hun forfrem- met til leder av registeret. Mektige personer i helsevesenet hadde nok helst sett henne forlate denne posi- sjonen for lenge siden. For det har blåst friskt rundt den frittalende direktøren, som staket ut kursen sin allerede på åttitallet. Mange har forsøkene vært på å innlemme Kreftregisteret – institutt for populasjonsbasert kreftforskning – under Folkehelsas vinger. Men hun og de 150 med- arbeiderne har stått han av, og har mot alle odds klart å holde fast ved nærheten til kreftklinikken og kreft- forskningen. Det er i samspillet med klinik- ken at nøkkelen til suksess ligger, etter hennes syn. – Jeg mener at vi ikke har råd til å registrere alt, slik som inngrodde tånegler, blindtarmbe- tennelse eller urinlekkasje.Vi bør samle oss om de alvorlige og store sykdomsgruppene, som for eksem- pel hjerte- og karsykdommene, kreftsykdommene, nevrologiske tilstander og «metabolske» lidelser, mener hun. Kvalitetsbevisst Allerede midt på 1980-tallet tok hun og den tidligere kollegaen Jarle Norstein de første skrittene mot det som skulle bli dagens kliniske kvalitetsregistre. I dag samhandler klinikere fra hele landet og Kreft- registerets ansatte gjennom syv slike registre, og flere skal det bli – brystkreftregisteret er neste skudd på stammen. – Vi regner med å flytte til Montebello. Der er håpet å bygge ut Kreftregisteret videre sammen med blant andre patologer, bilde- diagnostikere og klinikere, sier hun om sin kongstanke om denne koa- lisjonen mellom disse fagfolkene og Kreftregisterets tverrfaglige team av eksperter innen medisin, biologi, statistikk og IT. I panel-laboratorier for ra- diologi, patologi, klinisk-kjemiske vurderinger og Janus serumbank, ser hun for seg at åtte-ti fagfolk om gangen kan møtes for å sammen- ligne diagnoser og evaluere kvalite- ten på undersøkelse og behandling basert på Kreftregister-databasene. Disse laboratoriene vil hun gjerne også utnytte til prosjekter mellom kvalitetsregistrene, årsaksforskerne og legemiddelindustrien, vel viten- de om at kreftklyngen Oslo Cancer Cluster er lokalisert i nærheten. Ved hjelp av personidenti- fiserbare data fra unnfangelse, via screening, diagnostisk utred- ning, behandling, oppfølging og langtidsovervåking, vil Frøydis Langmark følge kreftutviklingen i befolkningen fra vugge til grav, – Vår kombinasjon av klinikk, kreftregister og populasjonsbasert kreftforskning er unik på verdens- basis, sier hun ubeskjedent. Stormfulle år De siste årene har hun nesten kontinuerlig jobbet i motvind. Ikke sjelden har det vært storm i de kastene hun har vært utsatt for: Sudbø-saken om forskningsjuks, der Kreftregisterets data var mis- brukt.Varslersaken, der innspill fra en tidligere ansatt sørget for at hun fikk Riksrevisjonen på nakken. Og i år krevde Datatilsynet at Kreftregisteret måtte slette data fra 600.000 kvinner i Mammo- grafiprogrammet, dersom hun ikke sørget for at det ble innhentet samtykke fra hver enkelt. I siste liten, etter intens arbeidsinnsats fra Langmark og hennes medarbei- dere, kom beskjeden fra helse- og omsorgsministeren om at det blir en forskriftsendring som vil sikre de historiske dataene. Medietrykket har vært stort i kjølvannet av disse sakene, men hun konstaterer at både hun og Kreftregisteret har kommet velber- get ut av alle stormene. Stort sett har hun et ålreit forhold til medie- ne, men hun var ganske rystet over NRK i den såkalte Sømna-saken på Helgelandskysten. Opphopning med 40 til bords En kiropraktor slo alarm om opp- hoping av kreft etter Tjernobyl- katastrofen, noe som resulterte i et sensasjonsoppslag på Dagsrevyen en lørdag kveld. – Jeg hadde 40 til bords hjem- me, da jeg og helsedirektør Anne Alvik og helsebyråden i Oslo fikk 15 minutter på oss rett før sending til å kommentere det journalisten hadde brukt flere måneder på å grave frem. Og da vi etter noe tid fikk frem de korrekte kreftdataene som sto i skarp kontrast til det som var lagt frem i Dagsrevyen, møtte vi motstand. Dette til tross for at vi faktisk selv var bekymret for de tre tilfellene av hjernesvulst som faktisk var påvist av kiroprakto- ren. Dette var på ingen måte en profesjonell arroganse fra vår side, understreker hun. De klaget saken til Kringkast- Kreftregisteret personlig takker av Jeg skulle gjerne hatt en ny, stor kjærlighet i livet mitt.

Upload: others

Post on 15-Jul-2020

0 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: 18 Nyheter Kreftregisteret personlig takker av · 2016-04-12 · noen kontaktannonse fra min side, men et helt selvfølgelig uttrykk for hva de fleste av oss som mennesker trenger

18 Nyheter 9. desember 2010 • 20–10 • DAGENS MEDISIN

Direktøren ved Kreftregisteret kansnakke uavbrutt i flere timer utenmanus – men da et samlet Kreft-Norge takket henne av, mistet hunbåde munn og mæle.

Kjell Arne Bakke☎ 992 532 35

Frøydis Langmark, den sagnom-suste direktøren ved Kreftregis-teret, ante fred og ingen fare, dastyreleder ArneWibe i OnkologiskForum reiste seg og etter hvertfremførte en ode til kvinnen.

– Frøydis, sa han, før han holdten varm tale til henne på vegne avet samlet kreftmiljø som ville hyllehenne – før 70-åringen takker avsom direktør på nyåret.

Sammen med de andre i sty-ret overrakte han henne en flottskulptur laget av NicoWiderberg,akkompagnert av trampeklapp frade 400 deltakerne. Da hun skulletakke, fikk hun knapt ut et enesteord.

– Jeg ble feid av banen følelses-messig. For første gang ble jeg ord-løs i en profesjonell sammenheng.Tårene spratt, jeg skalv og haddehjertebank, forteller hun, da hunmøter oss et par uker etter seanseniTromsø.

Kommer ikke utenom henneAt hun ble takket av på denne må-ten foran et samlet Kreft-Norge,var ikke tilfeldig, ifølgeWibe.

–Vi ville vise at vi setter prispå henne. Hun er en frittalendeperson som står opp for fagmil-jøene og pasientene på en godmåte. Hun har vært en spydspissi arbeidet med økt kvalitet påkreftbehandlingen på så mangenivåer og gjennom ulike foreningeri inn- og utland. Som direktør vedKreftregisteret har hun vært sentrali å påvirke kreftmiljøet. Alle somarbeider med kreft, må forholdeseg til henne, sierWibe til DagensMedisin.

Han trekker ikke minst fremhennes innsats med å stimulere tilutvikling av kliniske kvalititetsre-gistre, som kreftbehandlere trengerfor å kvalitetssikre og videreutvikleundersøkelse og behandling.

Langmark kan ikke få takketnok for de gode ordene hun fikkbåde under Onkologisk Forumog etterpå. Hun sier det var en nyopplevelse å eksponere følelser påden måten. Det ble en for sterkkontrast til de daglige utfordringe-ne. På det interne seminaret noendager senere var hun også heltuforberedt på oppmerksomhetensom ble henne til del.

– Også da ble jeg helt satt ut avtalen som ble holdt for meg, menda gråt jeg – med lyd, forteller hunnår vi møter henne over en lunsjpå hennes kontor.

KunstkjennerFrøydis Langmark er noe mer ennen fagperson, noe vi til fulle får de-monstrert inne på kontoret hennespå Majorstuen i Oslo. Kunsten påveggene representerer en kontrasttil de faglige papirbunkene på pultog i hyller. Fotografen og direktø-ren finner raskt tonen, og kunstdis-kusjonen foregår på et høyt nivå.Ikke så rart, kanskje, for kunst ogkultur er hennes ventil i en hektiskhverdag.

Hun har samlet så mangemalerier og bøker at hun nå vilsøke om å få bygge opp igjen låvenpå småbruket for å få plass. Hunforteller at hun har et følelsemessigforhold til kunst.

– Når gåsehudfaktoren slår inn,«løper» bildene nærmest etter meg,sier hun som forklaring på denstore kjøpelysten.

Så får hun høre av de trevoksne barna at det ikke er plass tilflere. Og nå som hun må ut av di-rektørkontoret, vet hun ikke annenråd for bøker og bilder enn denplanlagte låven. Hjemme i Oslo, påsmåbruket, som hun og søsterenhar etter foreldrene, og på hennesfiskerhus på Smøla, har hun bilderover alt.

I «Eventyrsalen» på småbrukethar hun trykk av Kittelsen og an-dre eventyrillustratører. I det blårommet sørger hun for at barn ogbarnebarn får oppleve historiskviktige malermotiver, slik at de kankjenne dem igjen senere i livet. Detrøde er Erotikkrommet, og detgrønne har film som tema.

– Hvert bilde har en historiefor meg. Se bare på redningsarbei-deren som tar hånd om en skadetmed sigaretten i munnviken, sierhun entusiastisk og peker mot veg-gen.

Ble ikke kvitt hennePatolog Langmark ble bedt om åkomme til Kreftregisteret i 1980,og etter et par år ble hun forfrem-met til leder av registeret. Mektigepersoner i helsevesenet hadde nokhelst sett henne forlate denne posi-sjonen for lenge siden. For det har

blåst friskt rundt den frittalendedirektøren, som staket ut kursensin allerede på åttitallet.

Mange har forsøkene værtpå å innlemme Kreftregisteret– institutt for populasjonsbasertkreftforskning – under Folkehelsasvinger. Men hun og de 150 med-arbeiderne har stått han av, og harmot alle odds klart å holde fast vednærheten til kreftklinikken og kreft-forskningen.

Det er i samspillet med klinik-ken at nøkkelen til suksess ligger,etter hennes syn.

– Jeg mener at vi ikke harråd til å registrere alt, slik sominngrodde tånegler, blindtarmbe-tennelse eller urinlekkasje.Vi børsamle oss om de alvorlige og storesykdomsgruppene, som for eksem-pel hjerte- og karsykdommene,kreftsykdommene, nevrologisketilstander og «metabolske» lidelser,mener hun.

KvalitetsbevisstAllerede midt på 1980-tallet tokhun og den tidligere kollegaen JarleNorstein de første skrittene motdet som skulle bli dagens kliniskekvalitetsregistre. I dag samhandlerklinikere fra hele landet og Kreft-registerets ansatte gjennom syvslike registre, og flere skal det bli –brystkreftregisteret er neste skuddpå stammen.

–Vi regner med å flytte tilMontebello. Der er håpet å byggeut Kreftregisteret videre sammenmed blant andre patologer, bilde-diagnostikere og klinikere, sier hunom sin kongstanke om denne koa-

lisjonen mellom disse fagfolkeneog Kreftregisterets tverrfagligeteam av eksperter innen medisin,biologi, statistikk og IT.

I panel-laboratorier for ra-diologi, patologi, klinisk-kjemiskevurderinger og Janus serumbank,ser hun for seg at åtte-ti fagfolk omgangen kan møtes for å sammen-ligne diagnoser og evaluere kvalite-ten på undersøkelse og behandlingbasert på Kreftregister-databasene.Disse laboratoriene vil hun gjerneogså utnytte til prosjekter mellomkvalitetsregistrene, årsaksforskerneog legemiddelindustrien, vel viten-de om at kreftklyngen Oslo CancerCluster er lokalisert i nærheten.

Ved hjelp av personidenti-fiserbare data fra unnfangelse,via screening, diagnostisk utred-ning, behandling, oppfølging oglangtidsovervåking, vil FrøydisLangmark følge kreftutviklingen ibefolkningen fra vugge til grav,

–Vår kombinasjon av klinikk,kreftregister og populasjonsbasertkreftforskning er unik på verdens-basis, sier hun ubeskjedent.

Stormfulle årDe siste årene har hun nestenkontinuerlig jobbet i motvind.Ikke sjelden har det vært storm ide kastene hun har vært utsatt for:Sudbø-saken om forskningsjuks,der Kreftregisterets data var mis-brukt.Varslersaken, der innspill fraen tidligere ansatt sørget for at hunfikk Riksrevisjonen på nakken.

Og i år krevde Datatilsynet atKreftregisteret måtte slette datafra 600.000 kvinner i Mammo-

grafiprogrammet, dersom hunikke sørget for at det ble innhentetsamtykke fra hver enkelt. I sisteliten, etter intens arbeidsinnsats fraLangmark og hennes medarbei-dere, kom beskjeden fra helse- ogomsorgsministeren om at det bliren forskriftsendring som vil sikrede historiske dataene.

Medietrykket har vært stort ikjølvannet av disse sakene, menhun konstaterer at både hun ogKreftregisteret har kommet velber-get ut av alle stormene. Stort setthar hun et ålreit forhold til medie-ne, men hun var ganske rystet overNRK i den såkalte Sømna-sakenpå Helgelandskysten.

Opphopning med 40 til bordsEn kiropraktor slo alarm om opp-hoping av kreft etterTjernobyl-katastrofen, noe som resulterte i etsensasjonsoppslag på Dagsrevyenen lørdag kveld.

– Jeg hadde 40 til bords hjem-me, da jeg og helsedirektør AnneAlvik og helsebyråden i Oslo fikk15 minutter på oss rett før sendingtil å kommentere det journalistenhadde brukt flere måneder på ågrave frem. Og da vi etter noe tidfikk frem de korrekte kreftdataenesom sto i skarp kontrast til det somvar lagt frem i Dagsrevyen, møttevi motstand. Dette til tross for atvi faktisk selv var bekymret for detre tilfellene av hjernesvulst somfaktisk var påvist av kiroprakto-ren. Dette var på ingen måte enprofesjonell arroganse fra vår side,understreker hun.

De klaget saken til Kringkast-

Kreftregisteretpersonlig takker av

”Jegskullegjernehatt

en ny, storkjærlighet ilivet mitt.

Page 2: 18 Nyheter Kreftregisteret personlig takker av · 2016-04-12 · noen kontaktannonse fra min side, men et helt selvfølgelig uttrykk for hva de fleste av oss som mennesker trenger

19NyheterDAGENS MEDISIN • 9. desember 2010 • 20–10

EXIT: Frøydis Langmark gir segsom direktør for Kreftregisteretpå nyåret.

Alle foto: Per Corneliussen

FrøydisLangmarkDirektør ved Kreftregisteret –institutt for populasjonsbasertkreftforskning

AKTUELT: Forlater direktør-stolen ved årsskiftet

ALDER: 70 år

UTDANNING: Lege og spesialisti patologi

SIVIL STATUS: Skilt, tre voksnebarn, fem barnebarn

NÅVÆRENDE VERV: Styrelederi Statistisk sentralbyrå, lederav representantskapet iKreftforeningen, medlem iNasjonalteaterets bedrifts-forsamling. Direksjoneni Polyteknisk Forening,Frischsenteret og i en rekkestyrer, råd og utvalg knyttettil kreft, medisin og andresamfunnsområder.

TIDLIGERE VERV: Styrelederi Norges Forskningsråd,president i PolytekniskForening, leder av Den norskepatologforening samt en rekkeandre styreverv – blant annetmedlem i bedriftsforsamlingeni Norsk Hydro, Livsforsikrings-selskapenes Medisinsk-Statistiske Institutt, Forsvaretsforskningsinstitutt, NorskSamfunnsvitenskaplig Data-tjeneste og en rekke andreverv knyttet til kreft, helse ogutdanning.

”Vår kom-binasjonav klinikk,kreftre-

gister og popula-sjonsbasert kreft-forskning er unik.

ningsrådet, men i dag innser hunat de burde klaget saken inn forPressens Faglige Utvalg.

– Da hadde vi nok fått med-hold, tror hun.

Håper ikke alle har slått oppEtter Sudbø-saken ble det lagetet stort portrett av henne i en avtabloidene, der hun blant annet gauttrykk for at det kan bli ensomtmed en krevende lederjobb. Detville derfor vært godt å kommehjem til en som man kunne gledeseg sammen med og søke trøst hos.

– Dette var ikke ment somnoen kontaktannonse fra min side,men et helt selvfølgelig uttrykk forhva de fleste av oss som menneskertrenger og lengter etter, sier kvin-nen som har to samlivsbrudd bakseg, og som har levd alene de sisteårene.

– Jeg skulle gjerne hatt en ny,stor kjærlighet i livet mitt, menman skal ikke undervurdere frihe-ten. Frihet er en komplisert affære.Har du den ikke, lengter du etterden – og har du den, ønsker du åinnskrenke den med en partner.

– Hva skal du gjøre nå?– Jeg håper at de gamle ven-

nene mine ikke har «slått opp» medmeg på grunn av all avstandenarbeidet har innebåret, men ellershar jeg både planer og «options»som må gå seg til [email protected]