![Page 1: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/1.jpg)
PROSJEKT 2012PROSJEKT 2012
MODENHET I BRUK AV PROGRAMSTYRING
![Page 2: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/2.jpg)
PROSJEKT, PROGRAM OG PORTEFØLJESTYRING
Project
(single)
A contemporary organisation for development of own result on
Project portfolio
A collection ofprojects in a company or with an authority which together
Programme
A collection of projects and activities which together and with mutual dependency will bring changes in a company, authority or sector with profit to the business
own result on behalf of a basis organisation within a fixed period of time with profit to the business
which together supports the overall business objective
sector with profit to the business
Projects
An order for theprogramme
Control and process
Methodologiesfor a successfulimplementation
![Page 3: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/3.jpg)
GEVINSTREISEN
3
Prosjekt- programledelseGjennomføres i en prosjekt-
programorganisatorisk sammenheng
GevinstledelseGjennomføres i en basisorganisatorisk
sammenheng
![Page 4: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/4.jpg)
PROSJEKTER FEILER OG GEVINSTER UTEBLIR
Kilde: Double Whammy – How ICT Projects are
Basert på en gjennomgang av 1471 offentlige og private prosjekter i flere land
”One in six projects (17%) with cost overruns of nearly +200% and schedule slippage of nearly 70%”
Kilde: Professionalisering af arbejdet med it-
”Siden 2001 har der i de største statslige it-projekter været budgetoverskridelser for samlet set omkring en mia. kr.”
Utfordringer knyttet til manglende pro-sjektmodenhet, risikofylte prosjekter, mistillitsforhold til leverandørene
Kilde: Double Whammy – How ICT Projects are Fooled by Randomness and Screwed by Political Intent, Saîd Business School ved University of Oxford i England. Aug 2011
Kilde: Professionalisering af arbejdet med it-projekter i staten – Afrapportering fra arbejdsgruppen vedrørende bedre statslige it-projekter, Mai 2010. Finansministeriet Danmark
Kilde: John & Daniel, Elizabeth (2006): Benefits Management, Delivering Value from IS & IT Investments. West Sussex, England: John Wiely & Sons Ltd. P. 35
Over 70 % of IT projects fail to deliver the expected benefits
Kilde: Office of Government Commerce (2004), OGC Successful Delivery Toolkit
Deficiencies in benefits capture bedevils nearly 50% of government projects30-40% of systems to support business change deliver no benefits whatsoever
![Page 5: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/5.jpg)
WHY DO PROJECTS AND PROGRAMS FAIL? –RESEARCH FROM CABINET OFFICE, UK.
1. there is a poorly defined or poorly communicated vision
2. there is insufficient board level support,
3. leadership is weak,
4. there are unrealistic expectations of the organisational capacity and capability,capability,
5. there is insufficient focus on benefits
6. there is no real picture (blueprint) of the future capability
7. the organisation fails to change its culture
8. there is insufficient engagement of stakeholders
9. the incorrect method is used
5
![Page 6: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/6.jpg)
IT I PRAKSIS 2012
IT I PRAKSIS 2012
• Baseres på undersøkelser gjennomført
våren 2012
• 226 private og offentlige virksomheter
har deltatt i undersøkelsen
• IT i praksis kartlegger utviklingen innenfor
digital virksomhetsutvikling og innovasjon,
og beskriver fremtidige tendenser i
arbeidet med IT.
• Undersøkelsen gjøres blant de 500 største
offentlige og private virksomhetene i Norge
• IT i praksis 2012 er 5. årgang av
rapporten i Norge – utgis for 17 gang i
Danmark
• Retter seg mot både øverste
forretningsansvarlige og øverste IT-
ansvarlige.
• Inkluderer borgernes synspunkter på
samhandling med det offentlige
• Gjennomført i samarbeid med
Dataforeningen
![Page 7: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/7.jpg)
RAMBØLLS MODENHETSMODELL
• IT I Praksis har innarbeidet en modenhetsmodell basert på tradisjonell modenhetstankegang, og på beste praksis fra kjente og utbredte rammeverktøy (eksempelvis COBIT, P3M3, MSP og CMMI).
• Modellen adresserer de viktigste strategiske og taktiske temaene på tvers av virksomhetens samlede styring og bruk av IT.
• Modellen gir mulighet for å vurdere og sammenligne virksomhetens • Modellen gir mulighet for å vurdere og sammenligne virksomhetens modenhet innen 16 prosesser fordelt på områdene strategiutvikling, strategigjennomføring, kapasitet, mennesker og kultur samt verdiskaping
• Høy grad av modenhet betyr at veldefinerte metoder og verktøy er innarbeidet i organisasjonens prosesser og beslutningsstrukturer
• Gir et bilde av organisasjonens evne til å gjennomføre forandringer –ikke en vurdering av enkeltinitiativer
![Page 8: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/8.jpg)
MODENHET I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER
Modenhetsmodell for styring og bruk av IT i virksomheten (offentlig)
![Page 9: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/9.jpg)
MODENHET I PRIVATE VIRKSOMHETER
Modenhetsmodell for styring og bruk av IT i virksomheten (private)
2,52
1,81
2,15
2,14
2,19
2,59
2,00
1,95
2,23
1,95
![Page 10: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/10.jpg)
STØRSTE UTFORDRINGER VED PROGRAMLEDELSE
![Page 11: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/11.jpg)
ENDRINGSLEDELSE FRAVÆRENDE I DE FLESTE VIRKSOMHETER
Denne gruppen oppnår de beste
resultatene
Modenhet innen endringsledelse (private og offentlige)
IT i praksis viser en tydelig risiko forbundet med en prosjekttilnærming som utelukkende fokuserer på IT leveransene og ikke prioriterer endringsledelse.
![Page 12: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/12.jpg)
RESULTATER OPPNÅS I STØRST GRAD DER PROSJEKTLEDEREN IKKE ER ANSVARLIG FOR ENDRINGSLEDELSESAKTIVITETENE
61 %
17 %
11 %
39 %
39 %
17 %
Linjeledelsen/forretningsenheten
Prosjektlederen
Toppledelsen/øverste ledelse
57 %
23 %
2 %
11 %
17 %
4 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %
Annen selvstendig rolle (f.eks. gevinstansvarlig)Best practiceWorst practice
Ansvar for endringsledelsesaktiviteter i prosjekter med IT-innhold fordelt på best og worst practice-virksomheter (offentlige)
IT i praksis viser at offentlige virksomheter i stor grad plasserer ansvaret for endringsledelse hos linjeledelse. Kun 18 % gir dette ansvaret til en selvstendig rolle til tross for at analyser viser det er denne løsninger som
gir best resultater.
18 %
![Page 13: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/13.jpg)
Hvordan bedre programledelse bidrar til realisering av gevinster
1. Visjons formulering Avstemmer forventninger – et tydelig mål for fremtiden - egnet for kommunikasjon til interessenter – hva man overordnet ønsker å oppnå
2. Gevinstprofiler Identifiserer og dokumenterer de enkelte gevinster på målbar vis med indikatorer for oppnåelse og forventet tidspunkt for realisering
3. Interessenthåndtering Kartlegger interessenter og beskriver arbeidet med involvering og kommunikasjon til disse gjennom hele endringsforløpethele endringsforløpet
4. BlueprintGir en detaljert fremtidsbeskrivelse av organisasjonen slik den ser ut når endringen er gjennomført
5. Gevinst avhengighets kart Identifiserer nødvendige enablers og forretningsendringer samt kartlegger innbyrdes årsak-virkningsammenheng til gevinster
6. Organisatoriske roller og ansvarFastsetter tydelige organisatoriske roller og ansvar i forhold til gevinstrealiseringen. Det tas utgangspunkt i den basisorganisasjon, hvor endringen skal settes i drift
7. Gevinst realiseringsplan Viser planen for realisering avgevinster med en tidsprofil som slutter når de siste gevinster forventes realisert
![Page 14: 2012 – Strøm C - Morten Skodbo - Modenhet i bruk av programstyring i norske offentlige og private virksomheter](https://reader031.vdocuments.pub/reader031/viewer/2022020115/5492d848ac79593b2e8b46e7/html5/thumbnails/14.jpg)
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
DATAFORENINGENS MEDLEMER KAN LASTE NED EN ELEKTRONISK UTGAVE AV UNDERSØKELSEN PÅ DND’S
MEDLEMSSIDER
TRYKT UTGAVE AV UNDERSØKELSNE KAN BESTILLS PÅ RAMBØLL MANAGEMETS HJEMMESIDER
-WWW.RAMBOLL-MANAGEMENT.NO