Rokkan-nytt Mai 2011
NYHETSBREV FRA STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER
Rokkan-nytt | mai 20111
Den 28. mars var rapporten «Organisasjonene i Hordaland
1999–2009» off entleggjort, og samme dag inviterte
Hordaland fylkeskommune til seminar der resultat frå
kartlegginga vart presentert. I salen sat rundt 50 tilhøyrarar
frå organisasjonar i Hordaland, og representantar for
kommunar i Hordaland som på ulike måtar har bidratt til
undersøkinga.
Dei spørsmåla som var utgangspunktet for presentasjonane
var:
• Korleis har det frivillige organisasjonsarbeidet endra seg
det siste tiåret?
• Kva type organisasjonar overlever og kven fell bort?
• Kva kjenneteiknar dei nyetablerte organisasjonane?
• Korleis står det til med medlemsdemokratiet i dei frivillige
organisasjonane?
• Kor godt speglar organisasjonane
befolkningssamansetninga?
Kartlegginga frå 2009 er gjennomført i 16 kjernekommunar i
Hordaland, og avdekker fl eire interessante endringar i
organisasjonslivet i fylket i tiårsperioden. Ei av dei mest
synlege endringane er nedgangen i aktiviteten innan
religiøse lag, i tillegg endrar dei religiøse laga innhald. Andre
område som har merka nedgang er politiske organisasjonar
og interesseorganisasjonar.
To av dei områda med auka aktivitet
dei siste 10 åra er i internasjonale
organisasjonar og organisasjonar
knytt til miljø- og dyrevern. Men
aktiviteten på dette området er
framleis liten, og denne typen
organisasjonar er helst å fi nne i
urbane strøk. Den formen for
organisasjonsliv som har auka mest
i fylket er nærmiljøorganisasjonar;
som burettslag og liknande.
Nedgangen i talet på frivillige organisasjonar er generelt
merkbar for heile fylket. Når det blir etablert 5 nye lag vert
det samstundes lagt ned 7. Noko som kjenneteiknar dei
organisasjonane som overlever tiåret er at dei ofte
samarbeider med andre organisasjonar. Dette samarbeidet
er som oftast lokalt, sjeldan interkommunalt.
Innan organisasjonane kan ein sjå korleis innhaldet i det
frivillige arbeidet også har endra seg: Det er blitt meir
dugnadsaktivitet, kurs og sosiale tiltak, medan det har vore
nedgang i talet på medlemsmøte og pengeinnsamlingar.
Det siste kan blant anna forklarast med at fl eire organisasjonar
registrerer seg i frivillighetsregisteret og mottar
grasrotandelar.
Aktiviteten er blitt meir konsentrert mot lokalmiljøet. Blant
anna har interessa for kulturminne, lokalhistorie og liknande
vore aukande i fylket. Eit av hovudfunna i Hordalands-
undersøkinga er at den frivillige innsatsen orienterer seg
mot konkret problemløysing i nærmiljøet framfor dei store,
nasjonale spørsmåla.
Hordalandsundersøkinga 2009:
No føreligg resultata frå den omfattande kartlegginga av frivillige lag og organisasjonar i Hordaland som
Uni Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning gjennomførte i 2009. Tilsvarande kartleggingar vart
også gjennomført i 1980 og 1999, noko som gjer materialet unikt i landsmålestokk.
Endringar i det lokale organisasjonssamfunnet
Forfattarane av rapporten «Organisasjonene i Hordaland 1999–2009», Dag Wollebæk, Dag Arne Christensen og Kristin Strømsnes.
Rapporten kan lastast ned frå
www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Andre-rapporter
Rokkan-nytt | mai 20112
Torsdag 31. mars og fredag 1. april gikk den niende The
Bergen Workshop on the History of Health and Medicine av
stabelen på Rica Hotel. Arbeidsgruppen samlet som vanlig
rundt tretti deltakere; denne gang fra USA, Storbritannia,
Nederland, Spania, Finland, Sverige og Norge.
Gjennom to dagers intenst program ble deltakerne
presentert for en stor bredde av pågående forskning innen
feltet. Programmet besto av tre sesjoner under følgende
overskrifter: 1. Medical historians: what did they say – and
what did it matter? 2. What is a child? National and/or
transnational perspectives from medicine, psychology and
psychiatry. 3. Ways of knowing in medical science.
I workshopens første sesjon var det særlig den
medisinhistoriske forskningens potensielle relevans for
politikkutforming, som ble diskutert. Virginia Berridge fra
London School of Hygiene and Tropical Medicine
argumenterte sterkt for at helsepolitikk trenger et historisk
fundament og at helse- og medisinhistorikere burde søke
innfl ytelse der det er mulig. I forlengelsen av dette innlegget
ble det stor debatt om Berridge selv burde eller ikke burde
ha akseptert et oppdrag om å være ekspertvitne i retten på
vegne av et stort farmasøytisk selskap. Berridge
argumenterte for sitt nei med at de komplekse historiske
analysene ville spille fallitt i rettssalens krav til tydelige og
entydige narrativer i form av saksinnlegg, mens opponenter
hevdet at også rettssalen var en farbar vei ut av et påstått
elfenbenstårn.
I den andre sesjonen slo Astri Andresen ved UiB an tonen
med et innlegg om «The global child». Her ble veien fram
mot WHOs globale sett av normer for barns vekst og utvikling
redegjort for. Basert på et utvalg av barn fra noen ganske få
land spredd over hele verden, vedtok WHO i 2006 en global
ramme for hva som skal være normal vekst- og vektutvikling
for barn. Etnisitet og geografi ble for første gang tilsidesatt
ved utviklingen av slike normer, noe som har ført til stor
debatt mellom og blant helsemyndigheter og medisinere
om hvordan man skal – eller ikke skal – forholde seg til slike
universalistiske normer for barns utvikling.
Dag to bød på åtte innlegg under en overskrift tatt fra John
Pickstones vitenskapshistoriske klassiker fra 2000 , Ways of
Knowing: A New History of Science, Technology and
Medicine. Temaene i innleggene spente over et stort register
–fra laboratoriemedisin til epidemiologi, via antibiotika og
klima, til lepra, homoseksualitet, selvforgiftning og
prostitusjon. Felles for innleggene i denne sesjonen var
tematiseringen av hvordan endringer innen ulike felt er
knyttet til nye måter å produsere vitenskapelig kunnskap på;
endringene ble forstått som uttrykk for nye måter å vite på.
Dette er også det sentrale poenget i Pickstones bok.
De helse- og medisinhistoriske arbeidsgruppene har
gjennom årene gitt mange yngre forskere og stipendiater i
Bergen anledning til å presentere sin forskning for et
internasjonalt publikum, og fungerer ikke minst som en
publiseringskanal gjennom de årlige Workshop reports.
Arrangementene har bidratt til opprettelsen av varige
kontakter mellom forskerne i Bergen, deriblant ved Uni
Rokkansenteret, og ledende og veletablerte helse- og
medisinhistoriske miljøer i utlandet. Til neste år feirer
workshop-rekken sitt tiårs jubileum – vi venter i spenning!
Workshop om helse- og medisinhistorie i Bergen – den niende i rekken
Oddvar Kaarbøe har PhD-grad i samfunnsøkonomi fra UiB fra 2000. Hans avhandling innen evolusjonær spillteori, handlet om hvilke tilstander (likevekter) man observerer på lang sikt når aktørene spiller det samme spillet gjentatte ganger og oppdaterer sine valg basert på læring og eksperimentering.
Etter avlagt doktorgrad jobbet Kaarbøe en kort stund på LOS-senteret før han ble ansatt som forsker ved Helseøkonomi Bergen, HEB (Uni Rokkansententeret). Hans forskning har vært sentrert rundt organisering og fi nansiering av helseinstitusjoner. Kaarbøe har bidratt
både med teoriutvikling og mer praktisk arbeid gjennom ulike prosjekter han har gjennomført blant annet for de regionale helseforetakene. I tillegg arbeidet Kaarbøe ett år som sekretær for NOU-utvalget som utarbeidet hvordan staten skulle fi nansiere de regionale helseforetakene etter sykehusreformen i 2002 (Hagenutvalget, NOU: 2003:1).
De siste årene har Kaarbøe vært mye involvert i forskningsledelse, både gjennom den forskningsrådsbaserte evalueringen av sykehusreformen i 2007, og som forskningsleder av HEB siden 2007. Kaarbøe har hovedstilling ved institutt for økonomi ved UiB.
Navn: Oddvar Kaarbøe
Alder: 42 år
Stilling: Forsker II
profi len
Rokkan-nytt | mai 20113
Jan Erik Askildsen, programstyreleder for
Sykefraværsprogrammet
Forskningsdirektør Jan Erik Askildsen
ved Uni Rokkansenteret er oppnevnt
som ny programstyreleder for
Sykefraværsprogrammet til Norges
forskningsråd. Programperioden er fra
2011-2014.
Det nye programstyret har syv
medlemmer og to varamedlemmer, og
består av forskere med ulik fagtilknytning og sentrale
brukere.
I tillegg til Jan Erik Askildsen består det nye programstyret
av Bengt Järvholm, Professor, Yrkes- och miljömedicin,
Umeå universitet, Lise Kjølsrød, Professor, Institutt for
sosiologi og samfunnsgeografi , Universitetet i Oslo og
Hugo Westerlund, Professor, Stressforskningsinstitutet,
Stockholms universitet.
En av de første arbeidsoppgavene til det nye
programstyret vil være å revidere programplanen.
Boka Islamic Traditions and Muslim Youth in Norway omhandler den nye generasjonen norske
muslimer, deres identitetskonstruksjon og selvforståelse og hvordan de blir oppfattet i det norske
samfunnet. Hvordan blir islamske tradisjoner tatt opp og bearbeidet av unge mennesker, født og
utdannet i europeiske samfunn, og hvilke former for religiøsitet vil de forme i fremtiden? Christine
Jacobsen belyser her ulike aspekter ved muslimske ungdommers sammensatte identiteter og
analyserer tilhørighetsformenes mangfold i lys av nyere tenkning omkring kultur, identitet og
religion. En betydelig del av boken er viet området kjønn. De unge muslimene både viderefører og
endrer den religiøse tradisjonen. Jacobsen undersøker med utgangspunkt i dette forandringene i
den religiøse tradisjonen i lys av sosiale og kulturelle endringsprosesser i vår tid. Hun viser også
hvilken betydning den norske innvandringskonteksten har for de unge muslimenes religiøse
identitet og praksis.
Boken presenterer en grundig etnografi sk empiri fra Norge. Forfatteren drøfter antropologiske og
andre samfunnsvitenskapelige teorier for å undersøke religiøs kontinuitet og diskontinuitet i en
kontekst av internasjonal migrasjon, globalisering, og sekulær modernitet.
Islamic Traditions and Muslim Youth in Norway
Christine Jacobsen
Synnøve Bendixsen begynte som postdoktor fra mars i tilknytning
til prosjektet Provision of welfare to «irregular migrants», som er
knyttet til IMER. Synnøve har doktorgrad i sosialantropologi fra
Humboldt-universitetet i Berlin og l'École des Hautes Etudes et
Sciences Sociales.
Egil Kjerstad har doktorgrad i økonomi og kommer fra en stilling
ved SNF. Han er knyttet til prosjektet «Cooperation in the
Norwegian Health Care Sector».
Sissel Rosland har doktorgrad i historie og er knyttet til prosjektet
«Mangfold, fragmentering og enhet: historieskriving etter 1970».
Nye medarbeidere
Tre av forfatterne av Styring, organisering og ledelse i barnehagen, Helgøy, Homme og Ludvigsen,
er ansatt ved Uni Rokkansenteret. Boken tar for seg styring, organisering og ledelse i
barnehagen og hvordan den preges og utvikles i takt med samfunnsmessige endringer.
Barnehagen er for alvor satt på den politiske dagsorden. Det politiske målet om full
barnehagedekning er i ferd med å bli nådd, og rett til barnehageplass er innført.
Med utgangspunkt i nyere empiriske undersøkelser identifi seres og analyseres barnehagens
ledelses-, organiserings- og styringsordninger i lys av nye rammebetingelser. Boken presenterer
organisasjonsteoretiske begreper og perspektiver som kan belyse viktige utviklingsprosesser
i barnehagen, og viser hvordan slike verktøy kan hjelpe oss til å forstå de utfordringene som
barnehagens ledere, myndigheter og eiere står overfor når de skal organisere og drive sin
virksomhet.
Bokens målgruppe er primært studenter ved førskolelærerutdanningen, ansatte i barnehagen,
barnehagemyndighetene og barnehageeiere.
Styring, organisering og ledelse i barnehagen
Kjetil Børhaug, Ingrid Helgøy, Anne Homme, Dag Øyvind
Lotsberg og Kari Ludvigsen
KJETIL BØRHAUG INGRID HELGØY ANNE HOMME DAG ØYVIND LOTSBERG KARI LUDVIGSEN
Ansvarlig redaktør
Jan Erik Askildsen
Redaksjonsgruppe
Synnøve Bendixsen
Morten Hammerborg
Hilde Kjerland
Kristian Mjåland
Nygårdsgaten 5,
5015 Bergen
Telefon 55 58 97 10
Faks 55 58 97 11
www.rokkan.uni.no
Rokkan-nytt | mai 20114
Publikasjoner i Rokkan-serien 1. halvår 2011
RAPPORTER
1-2011, Bodil Ravneberg:
Mellom penger og pedagogikk. Om læreres opplevelse
av sykefravær i den videregående skolen.
2-2011, Tom Christensen:
Etablering av forvaltningsenhetene og
pensjonsenhetene i Nav - en gjennomtenkt
reorganisering med positive eff ekter?
3-2011, Svein Ivar Angell og Ole Andreas Brekke:
Frå kraft versus natur til miljøvenleg energi? Norsk
vasskraftpolitikk i eit hundreårsperspektiv.
NOTATER
01-2011, Jacob Aars og Dag Arne Christensen:
Styring og kontroll av partnerskap: De lokale
Nav-avtalene.
02-2011, Dag Arne Christensen og Tor Midtbø:
Tilfredshet med kommunale velferdstjenester: Har
velferdstjenestene noe å si?
03-2011, Kristian Mjåland: Frafall ved den integrerte
lektor- og adjunktutdanningen ved UiB.
04-2011, Anne Lise Fimreite: Partnerskapet i Nav
– innovasjon eller «same procedure»?
B
Den 3. mai ble årets doktordag arrangert på Uni
Rokkansenteret. På doktordagen er det lagt opp til at alle
stipendiater får presentere arbeider fra sitt
doktorgradsprosjekt, samt at de skal få kommentarer fra en
av forskerne og innspill fra de andre stipendiatene. Det blir
satt av 45 minutter til hver stipendiat.
Uni Rokkansenteret har hatt dette som et årlig arrangement,
og gir stipendiater en mulighet til å få kommentarer i et
fl erfaglig forum.
For tiden er det 10 PhD-stipendiater tilknyttet senteret. Nå
er det også blitt mulig for Uni Rokkansenteret å ansette
stipendiater, i motsetning til tidligere da alle stipendiater var
ansatt av Universitetet i Bergen.
Doktordagen 2011
Professor Robert D. Putnam, grunnleggeren av sosial
kapital-begrepet innenfor statsvitenskapen, gjestet Bergen
27. april 2011 for å holde den årlige Stein Rokkan-
forelesningen ved Institutt for sammenlignende politikk.
I forkant av forelesningen holdt Putnam et uformelt
lunsjseminar på Uni Rokkansenteret i regi av Senter for
forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
På lunsjseminaret presenterte professor Putnam nyere
arbeider om forholdet mellom sosial kapital og likhet, hvor
han utfordrer den etablerte antakelsen om at økonomi
styrer grad av likhet i en befolkning, som igjen gir seg utslag
i innbyggernes samhørighet.
Robert D. Putnam på besøk hos
Uni Rokkansenteret