Rokkan-nytt Mai 2011

NYHETSBREV FRA STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER

Rokkan-nytt | mai 20111

Den 28. mars var rapporten «Organisasjonene i Hordaland

1999–2009» off entleggjort, og samme dag inviterte

Hordaland fylkeskommune til seminar der resultat frå

kartlegginga vart presentert. I salen sat rundt 50 tilhøyrarar

frå organisasjonar i Hordaland, og representantar for

kommunar i Hordaland som på ulike måtar har bidratt til

undersøkinga.

Dei spørsmåla som var utgangspunktet for presentasjonane

var:

• Korleis har det frivillige organisasjonsarbeidet endra seg

det siste tiåret?

• Kva type organisasjonar overlever og kven fell bort?

• Kva kjenneteiknar dei nyetablerte organisasjonane?

• Korleis står det til med medlemsdemokratiet i dei frivillige

organisasjonane?

• Kor godt speglar organisasjonane

befolkningssamansetninga?

Kartlegginga frå 2009 er gjennomført i 16 kjernekommunar i

Hordaland, og avdekker fl eire interessante endringar i

organisasjonslivet i fylket i tiårsperioden. Ei av dei mest

synlege endringane er nedgangen i aktiviteten innan

religiøse lag, i tillegg endrar dei religiøse laga innhald. Andre

område som har merka nedgang er politiske organisasjonar

og interesseorganisasjonar.

To av dei områda med auka aktivitet

dei siste 10 åra er i internasjonale

organisasjonar og organisasjonar

knytt til miljø- og dyrevern. Men

aktiviteten på dette området er

framleis liten, og denne typen

organisasjonar er helst å fi nne i

urbane strøk. Den formen for

organisasjonsliv som har auka mest

i fylket er nærmiljøorganisasjonar;

som burettslag og liknande.

Nedgangen i talet på frivillige organisasjonar er generelt

merkbar for heile fylket. Når det blir etablert 5 nye lag vert

det samstundes lagt ned 7. Noko som kjenneteiknar dei

organisasjonane som overlever tiåret er at dei ofte

samarbeider med andre organisasjonar. Dette samarbeidet

er som oftast lokalt, sjeldan interkommunalt.

Innan organisasjonane kan ein sjå korleis innhaldet i det

frivillige arbeidet også har endra seg: Det er blitt meir

dugnadsaktivitet, kurs og sosiale tiltak, medan det har vore

nedgang i talet på medlemsmøte og pengeinnsamlingar.

Det siste kan blant anna forklarast med at fl eire organisasjonar

registrerer seg i frivillighetsregisteret og mottar

grasrotandelar.

Aktiviteten er blitt meir konsentrert mot lokalmiljøet. Blant

anna har interessa for kulturminne, lokalhistorie og liknande

vore aukande i fylket. Eit av hovudfunna i Hordalands-

undersøkinga er at den frivillige innsatsen orienterer seg

mot konkret problemløysing i nærmiljøet framfor dei store,

nasjonale spørsmåla.

Hordalandsundersøkinga 2009:

No føreligg resultata frå den omfattande kartlegginga av frivillige lag og organisasjonar i Hordaland som

Uni Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning gjennomførte i 2009. Tilsvarande kartleggingar vart

også gjennomført i 1980 og 1999, noko som gjer materialet unikt i landsmålestokk.

Endringar i det lokale organisasjonssamfunnet

Forfattarane av rapporten «Organisasjonene i Hordaland 1999–2009», Dag Wollebæk, Dag Arne Christensen og Kristin Strømsnes.

Rapporten kan lastast ned frå

www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Andre-rapporter

Rokkan-nytt | mai 20112

Torsdag 31. mars og fredag 1. april gikk den niende The

Bergen Workshop on the History of Health and Medicine av

stabelen på Rica Hotel. Arbeidsgruppen samlet som vanlig

rundt tretti deltakere; denne gang fra USA, Storbritannia,

Nederland, Spania, Finland, Sverige og Norge.

Gjennom to dagers intenst program ble deltakerne

presentert for en stor bredde av pågående forskning innen

feltet. Programmet besto av tre sesjoner under følgende

overskrifter: 1. Medical historians: what did they say – and

what did it matter? 2. What is a child? National and/or

transnational perspectives from medicine, psychology and

psychiatry. 3. Ways of knowing in medical science.

I workshopens første sesjon var det særlig den

medisinhistoriske forskningens potensielle relevans for

politikkutforming, som ble diskutert. Virginia Berridge fra

London School of Hygiene and Tropical Medicine

argumenterte sterkt for at helsepolitikk trenger et historisk

fundament og at helse- og medisinhistorikere burde søke

innfl ytelse der det er mulig. I forlengelsen av dette innlegget

ble det stor debatt om Berridge selv burde eller ikke burde

ha akseptert et oppdrag om å være ekspertvitne i retten på

vegne av et stort farmasøytisk selskap. Berridge

argumenterte for sitt nei med at de komplekse historiske

analysene ville spille fallitt i rettssalens krav til tydelige og

entydige narrativer i form av saksinnlegg, mens opponenter

hevdet at også rettssalen var en farbar vei ut av et påstått

elfenbenstårn.

I den andre sesjonen slo Astri Andresen ved UiB an tonen

med et innlegg om «The global child». Her ble veien fram

mot WHOs globale sett av normer for barns vekst og utvikling

redegjort for. Basert på et utvalg av barn fra noen ganske få

land spredd over hele verden, vedtok WHO i 2006 en global

ramme for hva som skal være normal vekst- og vektutvikling

for barn. Etnisitet og geografi ble for første gang tilsidesatt

ved utviklingen av slike normer, noe som har ført til stor

debatt mellom og blant helsemyndigheter og medisinere

om hvordan man skal – eller ikke skal – forholde seg til slike

universalistiske normer for barns utvikling.

Dag to bød på åtte innlegg under en overskrift tatt fra John

Pickstones vitenskapshistoriske klassiker fra 2000 , Ways of

Knowing: A New History of Science, Technology and

Medicine. Temaene i innleggene spente over et stort register

–fra laboratoriemedisin til epidemiologi, via antibiotika og

klima, til lepra, homoseksualitet, selvforgiftning og

prostitusjon. Felles for innleggene i denne sesjonen var

tematiseringen av hvordan endringer innen ulike felt er

knyttet til nye måter å produsere vitenskapelig kunnskap på;

endringene ble forstått som uttrykk for nye måter å vite på.

Dette er også det sentrale poenget i Pickstones bok.

De helse- og medisinhistoriske arbeidsgruppene har

gjennom årene gitt mange yngre forskere og stipendiater i

Bergen anledning til å presentere sin forskning for et

internasjonalt publikum, og fungerer ikke minst som en

publiseringskanal gjennom de årlige Workshop reports.

Arrangementene har bidratt til opprettelsen av varige

kontakter mellom forskerne i Bergen, deriblant ved Uni

Rokkansenteret, og ledende og veletablerte helse- og

medisinhistoriske miljøer i utlandet. Til neste år feirer

workshop-rekken sitt tiårs jubileum – vi venter i spenning!

Workshop om helse- og medisinhistorie i Bergen – den niende i rekken

Oddvar Kaarbøe har PhD-grad i samfunnsøkonomi fra UiB fra 2000. Hans avhandling innen evolusjonær spillteori, handlet om hvilke tilstander (likevekter) man observerer på lang sikt når aktørene spiller det samme spillet gjentatte ganger og oppdaterer sine valg basert på læring og eksperimentering.

Etter avlagt doktorgrad jobbet Kaarbøe en kort stund på LOS-senteret før han ble ansatt som forsker ved Helseøkonomi Bergen, HEB (Uni Rokkansententeret). Hans forskning har vært sentrert rundt organisering og fi nansiering av helseinstitusjoner. Kaarbøe har bidratt

både med teoriutvikling og mer praktisk arbeid gjennom ulike prosjekter han har gjennomført blant annet for de regionale helseforetakene. I tillegg arbeidet Kaarbøe ett år som sekretær for NOU-utvalget som utarbeidet hvordan staten skulle fi nansiere de regionale helseforetakene etter sykehusreformen i 2002 (Hagenutvalget, NOU: 2003:1).

De siste årene har Kaarbøe vært mye involvert i forskningsledelse, både gjennom den forskningsrådsbaserte evalueringen av sykehusreformen i 2007, og som forskningsleder av HEB siden 2007. Kaarbøe har hovedstilling ved institutt for økonomi ved UiB.

Navn: Oddvar Kaarbøe

Alder: 42 år

Stilling: Forsker II

profi len

Rokkan-nytt | mai 20113

Jan Erik Askildsen, programstyreleder for

Sykefraværsprogrammet

Forskningsdirektør Jan Erik Askildsen

ved Uni Rokkansenteret er oppnevnt

som ny programstyreleder for

Sykefraværsprogrammet til Norges

forskningsråd. Programperioden er fra

2011-2014.

Det nye programstyret har syv

medlemmer og to varamedlemmer, og

består av forskere med ulik fagtilknytning og sentrale

brukere.

I tillegg til Jan Erik Askildsen består det nye programstyret

av Bengt Järvholm, Professor, Yrkes- och miljömedicin,

Umeå universitet, Lise Kjølsrød, Professor, Institutt for

sosiologi og samfunnsgeografi , Universitetet i Oslo og

Hugo Westerlund, Professor, Stressforskningsinstitutet,

Stockholms universitet.

En av de første arbeidsoppgavene til det nye

programstyret vil være å revidere programplanen.

Boka Islamic Traditions and Muslim Youth in Norway omhandler den nye generasjonen norske

muslimer, deres identitetskonstruksjon og selvforståelse og hvordan de blir oppfattet i det norske

samfunnet. Hvordan blir islamske tradisjoner tatt opp og bearbeidet av unge mennesker, født og

utdannet i europeiske samfunn, og hvilke former for religiøsitet vil de forme i fremtiden? Christine

Jacobsen belyser her ulike aspekter ved muslimske ungdommers sammensatte identiteter og

analyserer tilhørighetsformenes mangfold i lys av nyere tenkning omkring kultur, identitet og

religion. En betydelig del av boken er viet området kjønn. De unge muslimene både viderefører og

endrer den religiøse tradisjonen. Jacobsen undersøker med utgangspunkt i dette forandringene i

den religiøse tradisjonen i lys av sosiale og kulturelle endringsprosesser i vår tid. Hun viser også

hvilken betydning den norske innvandringskonteksten har for de unge muslimenes religiøse

identitet og praksis.

Boken presenterer en grundig etnografi sk empiri fra Norge. Forfatteren drøfter antropologiske og

andre samfunnsvitenskapelige teorier for å undersøke religiøs kontinuitet og diskontinuitet i en

kontekst av internasjonal migrasjon, globalisering, og sekulær modernitet.

Islamic Traditions and Muslim Youth in Norway

Christine Jacobsen

Synnøve Bendixsen begynte som postdoktor fra mars i tilknytning

til prosjektet Provision of welfare to «irregular migrants», som er

knyttet til IMER. Synnøve har doktorgrad i sosialantropologi fra

Humboldt-universitetet i Berlin og l'École des Hautes Etudes et

Sciences Sociales.

Egil Kjerstad har doktorgrad i økonomi og kommer fra en stilling

ved SNF. Han er knyttet til prosjektet «Cooperation in the

Norwegian Health Care Sector».

Sissel Rosland har doktorgrad i historie og er knyttet til prosjektet

«Mangfold, fragmentering og enhet: historieskriving etter 1970».

Nye medarbeidere

Tre av forfatterne av Styring, organisering og ledelse i barnehagen, Helgøy, Homme og Ludvigsen,

er ansatt ved Uni Rokkansenteret. Boken tar for seg styring, organisering og ledelse i

barnehagen og hvordan den preges og utvikles i takt med samfunnsmessige endringer.

Barnehagen er for alvor satt på den politiske dagsorden. Det politiske målet om full

barnehagedekning er i ferd med å bli nådd, og rett til barnehageplass er innført.

Med utgangspunkt i nyere empiriske undersøkelser identifi seres og analyseres barnehagens

ledelses-, organiserings- og styringsordninger i lys av nye rammebetingelser. Boken presenterer

organisasjonsteoretiske begreper og perspektiver som kan belyse viktige utviklingsprosesser

i barnehagen, og viser hvordan slike verktøy kan hjelpe oss til å forstå de utfordringene som

barnehagens ledere, myndigheter og eiere står overfor når de skal organisere og drive sin

virksomhet.

Bokens målgruppe er primært studenter ved førskolelærerutdanningen, ansatte i barnehagen,

barnehagemyndighetene og barnehageeiere.

Styring, organisering og ledelse i barnehagen

Kjetil Børhaug, Ingrid Helgøy, Anne Homme, Dag Øyvind

Lotsberg og Kari Ludvigsen

KJETIL BØRHAUG INGRID HELGØY ANNE HOMME DAG ØYVIND LOTSBERG KARI LUDVIGSEN

Ansvarlig redaktør

Jan Erik Askildsen

Redaksjonsgruppe

Synnøve Bendixsen

Morten Hammerborg

Hilde Kjerland

Kristian Mjåland

Nygårdsgaten 5,

5015 Bergen

Telefon 55 58 97 10

Faks 55 58 97 11

www.rokkan.uni.no

Rokkan-nytt | mai 20114

Publikasjoner i Rokkan-serien 1. halvår 2011

RAPPORTER

1-2011, Bodil Ravneberg:

Mellom penger og pedagogikk. Om læreres opplevelse

av sykefravær i den videregående skolen.

2-2011, Tom Christensen:

Etablering av forvaltningsenhetene og

pensjonsenhetene i Nav - en gjennomtenkt

reorganisering med positive eff ekter?

3-2011, Svein Ivar Angell og Ole Andreas Brekke:

Frå kraft versus natur til miljøvenleg energi? Norsk

vasskraftpolitikk i eit hundreårsperspektiv.

NOTATER

01-2011, Jacob Aars og Dag Arne Christensen:

Styring og kontroll av partnerskap: De lokale

Nav-avtalene.

02-2011, Dag Arne Christensen og Tor Midtbø:

Tilfredshet med kommunale velferdstjenester: Har

velferdstjenestene noe å si?

03-2011, Kristian Mjåland: Frafall ved den integrerte

lektor- og adjunktutdanningen ved UiB.

04-2011, Anne Lise Fimreite: Partnerskapet i Nav

– innovasjon eller «same procedure»?

B

Den 3. mai ble årets doktordag arrangert på Uni

Rokkansenteret. På doktordagen er det lagt opp til at alle

stipendiater får presentere arbeider fra sitt

doktorgradsprosjekt, samt at de skal få kommentarer fra en

av forskerne og innspill fra de andre stipendiatene. Det blir

satt av 45 minutter til hver stipendiat.

Uni Rokkansenteret har hatt dette som et årlig arrangement,

og gir stipendiater en mulighet til å få kommentarer i et

fl erfaglig forum.

For tiden er det 10 PhD-stipendiater tilknyttet senteret. Nå

er det også blitt mulig for Uni Rokkansenteret å ansette

stipendiater, i motsetning til tidligere da alle stipendiater var

ansatt av Universitetet i Bergen.

Doktordagen 2011

Professor Robert D. Putnam, grunnleggeren av sosial

kapital-begrepet innenfor statsvitenskapen, gjestet Bergen

27. april 2011 for å holde den årlige Stein Rokkan-

forelesningen ved Institutt for sammenlignende politikk.

I forkant av forelesningen holdt Putnam et uformelt

lunsjseminar på Uni Rokkansenteret i regi av Senter for

forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

På lunsjseminaret presenterte professor Putnam nyere

arbeider om forholdet mellom sosial kapital og likhet, hvor

han utfordrer den etablerte antakelsen om at økonomi

styrer grad av likhet i en befolkning, som igjen gir seg utslag

i innbyggernes samhørighet.

Robert D. Putnam på besøk hos

Uni Rokkansenteret