Kjønn og utdanningsvalg
Kristinn Hegna og Ingrid SmetteSosiolog antropolog
Gruppe for ungdomsforskning, NOVA
• Hvem er vi?• Kort om kjønnsforskjeller i utdanning• Hva påvirker kjønnsforskjeller i utdanning• Hva er valg? Hvordan forstår vi det valget
ungdomsskoleelever gjør på 10. trinn?• Hva mener ungdommene selv om
utdanningsvalg?
Bilder av Kristinn og Ingrid
Velge videregående utdanning
Velge høyere utdanning
100% gutter
50/50 100% jenter
Teknikk og industriell produksjon
Bygg- og anleggsteknikk
Elektrofag Design og håndverk
Helse og sosialfag
Idrettsfag
Studie- spesialisering
Service og samferdsel
Medier og kommunikasjon
Musikk, dans og drama
Naturbruk
Restaurant og matfag
100% gutter
50/50 100% jenter
Teknikk og industriell produksjon
Bygg- og anleggsteknikk
Elektrofag Design og håndverk
Helse og sosialfag
Andel gutter på guttefag Andel jenter på jentefag
96 Oslo 88
88 Hordaland 92
24 Oslo 17
41 Hordaland 24
Oslo og Hordaland: forskjeller og likheterOslo• Storby• Mange skoler å velge mellom• Relativt få
industriarbeidsplasser• Mange jobber i offentlig sektor,
mange foreldre har høyere utdanning
• Utdanningsvalget ikke et valg om å fortsette å bo på arbeidsplassen
• Ca 30 prosent minoritetsspråklige elever i vgo
Hordaland• Urbane og rurale lokalsamfunn• Ofte bare en aktuell skole på
hjemstedet, flere studieprogrammer
• Arbeidsplasser i lokal industri• I varierende grad lokale
arbeidsplasser for en del høyere utdanninger
• Utdanningsvalg – valg om å bli eller reise ut
• 5, 5 % minoritetsspråklige elever i vgo
Hvorfor kjønn og utdanningsvalg?Ungdoms kjønn har betydning for holdninger til valget
En skole der jeg slipper å tenke på hva jeg skal ha på meg hver eneste dag, og alltid prøve å se bra ut. Uansett.
Jeg visste ingenting om en dritt og at det var så mye styr for å gå på Åpen dag at jeg ikke gadd å styre med det, for da ville jeg bare få fravær og masse unødvendig kødd.
Hvorfor kjønn og utdanningsvalg?Ulike bekymringer og fokus omkring kjønn
1970-90-tallet:Få jenter til å velge guttefag, og gutter til å velge jentefag!
2000-10: Frafall blant gutter på yrkesfag!Feminisering av skolen!Jenter velger ikke realfag!
Hva forklarer kjønnsforskjeller i utdanning?• Sosialisering
– barn etterligner, foreldre som rollemodeller– normer og verdier knyttet til kjønnsroller
• Rasjonelle valg– kvinneyrker kan kombineres med barn og
familieliv– ulike evner gir ulike fortrinn i yrkesvalg– kan være vanskelig å være i mindretall– velge yrke ut fra status
Hva forklarer kjønnsforskjeller i utdanning?• Vårt perspektiv
– Handlende individer– Formes av og handler på bakgrunn av posisjon i
samfunnet: Kjønn og klassebakgrunn– ”Strukturert individualisme”
– Identitet omfatter begge disse aspektene
Prosjekt:
1. LUNO – Longitudinell ung i Oslo2. Kvalitativ feltstudie blant elever på 10. trinn ved to
flerkulturelle skoler i Oslo. Fokus på sosiale prosesser siste år i grunnskolen og valg av videregående utdanning.
Datamateriale
Educational Pathways of Minority Youth: Intersections of Class, Gender and Ethnicity
NFR 2007-2012
Design LUNO – Longitudinell ungdomsundersøkelse i Oslo
9. trinn
10. trinn
VK1
Høsten 2006
Våren 2008 vinteren 2009/2010
Utdannings- valg
Fremtiden?
Register data
Ungdoms- skolen
VGS
Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske
0 10 20 30 40 50 60 70
Andre yrkesfag
Jentefag
Guttefag
Hybridfag
Studiespesialisering
Prosent
Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske etter kjønn
0 10 20 30 40 50 60 70
Andre yrkesfag
Jentefag
Guttefag
Hybridfag
Studiespesialisering
Prosent
GutterJenter
Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske etter klassebakgrunn
0 20 40 60 80
Andre yrkesfag
Jentefag
Guttefag
Hybridfag
Studiespesialisering
Prosent
Middelklasse-bakgrunnArbeider-bakgrunn
Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Gjennomsnittskarakter NO, MA, ENG
2
2,5
3
3,5
4
4,5
Andre yrkesfag
Jentefag
Guttefag
Hybridfag
Studiespes
JenterGutter
Forholdet mellom Førstevalg AndrevalgStudie- spesialisering
Hybridfag
Guttefag
Jentefag
Andre yrkesfag
Studie- spesialisering
Hybridfag
Guttefag
Jentefag
Andre yrkesfag
77%
80%
60%
15%
17%
27%
30%
22%
16%
60%
Hva innebærer valget mellom yrkesfag og studiespesialisering?• Skiller elever med arbeiderklassebakgrunn og
middelklassebakgrunn• Skiller elever med gode og dårlige karakterer• Valg av yrkesfag innebærer i større grad
homogene kjønnsgrupper enn valg av studiespesialisering
Hvorfor velger guttene på guttefag ”pakker” av guttefag?Vogt 2007: Gutter i mannsdominerte yrkesfag
• ”Å bli nokke”, lære noe som ”ikkje alle andre kan”
• Tungt, farlig og skittent arbeid – maskulint arbeid
• Studiespesialisering og jentefag ikke aktuelle alternativer: ”uproduktivt, stillesittende kontorarbeid”, ”femi arbeid”
Hvorfor velger ikke jentene på jentefag ”pakker” av jentefag?• Jentefag: Blir man ”nokke”? • Færre valgmuligheter• Jentefag – positiv kjønnsidentitet?
– Hardt og skittent arbeid, men jenter er ikke sterke og jenter skal være rene.
– Omsorgsarbeid – i strid med moderne, profesjonelle kvinnerolle?
• Som mor – ikke datter?
Should I stay or should I go?
• Flere jenter fra bygda er studenter ved høyskoler og universitet, sammenlignet med jenter fra urbane strøk. Tallene for gutter er relativt like.
• Usikkert lokalt arbeidsmarked med få valgmuligheter: jenter velger seg bort
• Studiespesialisering: nesten alltid tilgjengelig• Jevnalderrelasjoner sosialiserer ”flinke”
arbeiderklassejenter inn i aspirasjoner om høyere utdanning
Heggen og Clausen 2006
Kjønn og klasse spiller sammen• ALTRUISME
Arbeiderklassejenter legger mer vekt på denne dimensjonen enn middelklassejenter. Velger kort utdanning (hjelpepleier)
Middelklassejenter: legger mindre vekt på denne dimensjonen enn arbeiderklassejenter. De som vektlegger den velger studiespesialisering og planlegger høyere utdanning (bistandsarbeider)
(Fra Karlsen Bæck 2006)
• GODE PRAKTISKE EVNER
Arbeiderklassegutter: Hvis gode praktiske evner velger de bort studiespesialisering
Middelklassegutter: Velger studiespesialisering selv om de har gode praktiske evner.
Konklusjon: Klassebestemte forskjeller i vurderingen av nytten av praktisk og teoretisk arbeid har betydning for utdanningsvalg
(Grøgaard 1993)
Hvem og hva påvirker valget?
Jeg har noen i familien min som er familierådgiver, det
samme som jeg skal bli, og de har hjulpet meg en
del, siden deres arbeid virket veldig fristende og
interessant på meg. Jeg har alltid villet bli
familierådgiver, fordi jeg synes det er et interessant
valg. men det var bare ene og alene meg som fant ut
at jeg ville bli det
Hvem og hva påvirker valget?Mine foreldre er skilt. Begge to mener jeg bør ta studiespesialisering, men
moren min lar meg bestemme helt fritt og vil la meg gjøre det jeg
ønsker, hun bare forteller meg hva hun tror er smart å gjøre. Hun syns
også valgene jeg har gjort er bra. Faren min derimot prøver aktivt å
overtale meg til å ta realfag, selv om han sier det er mitt valg, og ble
veldig skuffet da jeg ikke søkte på Katta. Han er veldig misfornøyd med
valgene mine.
Jeg har lyst til å spille fotball, få et nytt miljø, begynne på samme skole
som vennene mine, få nye venner osv...
Hvem eller hva har gitt deg råd og informasjon?
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Ingen
Informasjonsmøte
Andre voksne
Reklame fra skoler
Nettsider (vigo.no, vilbli.no)
Læreren
Søsken
Utdanningsmesse
Far
Selv
Mor
Åpen dag
Rådgiver
Venner
Prosent
Gutter
Jenter
Hvem eller hva har hatt svært stor betydning?
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Læreren
Andre voksne
Informasjonsmøte
Rådgiver
Reklame fra skoler
Utdanningsmesse
Nettsider (vigo.no, vilbli.no)
Mor
Venner
Søsken
Far
Åpen dag
Meg selv og mine ønsker
Prosent
Gutter
Jenter
Hvem eller hva har hatt svært stor betydning?
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Andre voksne
Læreren
Reklame fra skoler
Informasjonsmøte
Far
Rådgiver
Mor
Venner
Åpen dag
Søsken
Nettsider (vigo.no, vilbli.no)
Utdanningsmesse
Meg selv og mine ønsker
Prosent
Jentefag
Jenter
Hvem eller hva har hatt svært stor betydning?
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Andre voksne
Læreren
Reklame fra skoler
Informasjonsmøte
Far
Rådgiver
Mor
Venner
Åpen dag
Søsken
Nettsider (vigo.no, vilbli.no)
Utdanningsmesse
Meg selv og mine ønsker
Prosent
Jentefag
Jenter
Det vanskelige valgetDet var vanskelig i begynnelsen da jeg ikke helt visste hvilken
skole som passet best for meg. Jeg har skiftet mening veldig
mange ganger om skoleplass, men nå er jeg sikker på at jeg har
valgt skolen som passer meg.
Jeg hadde så mange valgmuligheter og det var en skole som jeg
hadde veldig lyst til å gå på, og det var en linje som jeg ville ha,
men den linjen var ikke på den skolen jeg ville ha, jeg hadde like
mye lyst på begge deler
Det vanskelige valgetJeg var veldig usikker på hva jeg skulle velge fordi jeg hadde lyst til
å gå iddrettslinje, jeg ville gå sammen med vennene mine, jeg
ville gå på en skole med bra karaktersnitt og godt miljø, den
måtte ikke ligge for langt ifra... Jeg stod til slutt mellom to
skoler... Det ble til slutt Byen skole fordi det lå litt nærmere og
mange av vennene mine skal starte der.... det var et vanskelig
valg!
Det er en dilemmasak, om jeg skal velge venner eller fremtid. Satt
på spissen.
Alt i alt, var valget av skole og utdanningsprogram vanskelig?
0 10 20 30 40 50
Lett
Ganske lett
Ganske vanskelig
Vanskelig
Prosent
Andel som svarer 'vanskelig' eller 'ganske vanskelig'
0 10 20 30 40 50 60
Middelklasse-bakgrunn
Arbeider- bakgrunn
Prosent
GuttJente
Andel som svarer 'vanskelig' eller 'ganske vanskelig'
0 10 20 30 40 50 60 70
Andre yrkesfag
Jentefag
Guttefag
Hybridfag
Studiespesialisering
Prosent
Andel som svarer 'vanskelig' eller 'ganske vanskelig'
0 20 40 60 80 100
Har du satt somførstevalg det
utdanningsprogram…
Har du satt somførstevalg den skole…
Prosent
GuttJente
Kjønnsforskjeller i utdanningsvalg• Kjønnsforskjeller i utdanningsvalg viser seg særlig på
yrkesfag, men også senere i løpet• Henger i stor grad sammen med klassebakgrunn• Informasjon og rådgivning er i ulik grad nyttig for
elevenes valg• Vanskelig valg – identitet, bredde i muligheter,
innskrenkede muligheter, kjønnede muligheter• Skal vi prøve å endre kjønnstradisjonelle valg?• Kan vi påvirke ungdom?
Hvordan framstilles utdanningsvalget for elevene?
Det individuelle valget”For at du skal gjøre et så riktig valg som mulig, er det
viktig at du setter deg godt inn i hva de 12 utdanningsprogrammene innebærer. Det stilles ulike krav til både ferdigheter, evner og interesser, og du bør finne ut hva som passer deg best. Den viktigste personen i utdanningsvalget er nemlig deg selv. Du må bli klar over hva du trives med, hva du er god til og hva som er viktig for deg.”
Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten, Oslo. Forord i brosjyren ”Utdanningsvalg 2007/2008
Rådgiverrollen og individet”[…] bidra til å styrke utdannings- og yrkesveiledningen til elevene,
og bidra til mer bevisste utdannings- og yrkesvalg uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller”
(Fra målsetning med prosjektet Delt rådgivningstjeneste)
”Yrkes- og utdanningsveilederen skal være med på å ruste elevene til å reflektere over og ta egne valg i forhold til sitt kommende yrkesliv.”
”Skolen kan i liten grad ha en total oversikt over enkeltelevers ønsker og ressurser og et arbeidsliv i rask endring. Derfor må eleven selv ta ansvar for egne valg. Det er elevens liv det dreier seg om.”
Fra Yrkes- og utdanningsveiledning: Nøkkelen til bevisste valg. Utdanningsdirektoratet 2003
Avslutning
Hva skjer når elevene skal begrunne valg i analyser av ”hvem jeg er”?
• Flere utradisjonelle valg?• Enda flere tradisjonelle valg?• Elever vil framstiller noe man måtte som noe
man valgte?