1
Praktisk bruk av digitale verkty
Fagkonferansen 2010
NSF
29.01.10
Rune J. Krumsvik
Professor, dr. philos.
Universitetet i Bergen
Teknologibruk er vanskeleg…
2
Disposisjon
1. Når samfunnet endrar seg
2. Rituell –og fagleg IKT-bruk
3. Læraren sin digitale kompetanse
4. Korleis utvikle den digitale kompetansen?
5. Den digitale didaktikken
Digitalt innfødte
Digitale
immigrantar
”Storebror ser deg”-samfunnet er ein bieffekt av denne utviklinga….
Digital revolusjon
• Eit ”digitalisert samfunn” som berre er
10 år gamalt…
• Ein skule som har endra seg….
• Vi har lært svara, alle svara.
Det er spørsmåla vi ikkje kjenner
(Macleish, 1928)
Digitalt gap
3
Nye moglegheiter for IKT i norsk skule
Tekn. Utf.Sosiok. Utf.
Ped. Utf.Etiske utf.
Digital kompetanse i fagplanar (K-06)
*
Digitale lærings-ressursar
Infrastruktur og læringsplattformer
Digitalt kompetent lærar
IKT-basert eksamen
LK-06
Policy-
dokument
PC-tettleik,LMS
Laptop’s for lærarar
Nasj. ress.b.
Fagl. ress.b.
Policydok.
Eks.innh.
Lærar-utd.
Etter-utd.
Kva meinar du er det største hinderet for praktiskbruk av digitale verkty i skulen?
Mangla
nde dig
ital k
ompet
...
Mangla
nde dig
itale
lærin
gs...
Tek
niske
pro
blem
ved
skul
en
Meir
støy
og uro
bla
nt ele
v...
Mangla
nde endri
ngsvilj
e i ...
Mangla
nde endri
ngsvilj
e hj..
.
Mangla
nde oppfø
lgin
g frå s
...
Det
er in
gen h
indri
ngar
Andre
gru
nnar
33%
11%
13%
36%
0%0%
4%
0%
2%
1. Manglande digital kompetanse hjå lærarar
2. Manglande digitalelæringsressursar i faga
3. Tekniske problem vedskulen
4. Meir støy og uro blantelevane når IKT blir nytta
5. Manglande endringsvilje ilærarkollegiet
6. Manglande endringsviljehjå skuleleiing
7. Manglande oppfølging fråskuleeigar
8. Det er ingen hindringar9. Andre grunnar
4
Reiskaps (“hands on”)- og fortolkingskompetansen(“heads on”) blant elevane
KathrineomMSNoglekser.wmv
Nettbasert leksehjelp
Diskusjonsforum
Blogging, o.l.
www.Myspace.comYoutube.com
www.facebook.com
Digitale læremiddelNettleksikon
Nettordbøker
Nettbasert "atlas"
Chat
SMS
E-post, o.l.
Læringsplattform
Søkjemotorar
Tekstbehandlar, o.l.
Web 2.0
Undervising
Lærebøker
Føresette
Lærar
R94-
eleven
Lokalsamfunn
LK06-
eleven
http://www.lexin.no/
Berbare PC’ar
PC
Korleis vurderer du elevar sin reiskaps- og fortolkingskompetanse (på ein skala frå 1-9)?
*Dei
har
ingen
av
delan
e *
*Dei
har
litt
reis
kapsk
omp. *
*Dei
har
god r
eisk
apskom
p....
*
*Dei
har
god r
eisk
apskom
p. ..
*
*Har
sæ
rs g
od reiskap
skom
..
2%4%
16%
7%
0%0%2%
0%
69%1. *Dei har ingen av delane2. *3. *Dei har litt reiskapskomp.4. *5. *Dei har god reiskapskomp. og
litt fortolkingskompetanse6. *7. *Dei har god reiskapskomp. og
god fortolkingskompetanse8. *9. *Har særs god reiskapskomp.
og særs god fortolkingskomp.
5
Rituell IKT-bruk
Den rituelle IKT-bruken
er knytt folk sin bruk av
IKT som ein del av det
å vere e-borgar i eit
digitalisert samfunn.
Ofte er denne bruken
prega av vanar, sosiale
behov, underhaldning
og reiskapskomp. Den
dermed har den vorte
eit fast rituale i folks
kvardag. Døme: mobil-
telefon, SMS, Twitter,
Facebook, MSN,
YouTube, etc.
Fagleg IKT-bruk
Den fagleg IKT-bruken i
rettar merksemd mot
kunnskap, ”digital
kunnskaping” og læring i
den digitale skulen. Den
legg særskilt vekt på å
bruke digitale lærings-
ressursar som er fagleg
kvalitetssikra og som
underbygger
fortolkingskomp. Døme:
Naturfag.no, DigLib,
Del&Bruk, Viten. NDLA,
etc.
Fagleg og rituell IKT-bruk
Det intenderte bruksmønsteret varierer mellom lærarar
Ekspert
Digitalt komp.
Digitalt bevisst
Novise
6
Komponent 2
Digital dimensjon
(Erstad 2005, Krumsvik 2007,
2008, 2009)
Komponent 1
Kompe-
tansemål
Fagdidaktiskdimensjon
(Mayer 2001, 2009; Mayer & Moreno 2002)
Komponent 3
Vurderingsdimensjon
(Hattie & Timperley2007, Shute 2008)
Fagleg IKT-bruk
Komponent 2
Digital dimensjon
(Erstad 2005, Krumsvik2007, 2008, 2009 n
Komponent 1
Kompe
tansemål
Fagdidaktiskdimensjon
(Mayer 2001, 2009; Mayer & Moreno 2002)
Komponent 3
Vurderingsdimensjon
(Hattie & Timperley 2007, Shute 2008)
Fagleg IKT-bruk
7
Kva er inntrykket ditt av elevane sin rituelle- og faglege IKT-bruk i skulen i dag?
6%
61%
19%
2%
11%
2%
Er usikker på kor... Det er mest ritue... Det er bra balans...
Det er mest fagle... Det varierer veld... Veit ikkje
1. Er usikker på korleis deibrukar IKT’en
2. Det er mest rituell IKT-bruk blant elevane
3. Det er bra balanse mellomrituell- og fagleg IKT-bruk
4. Det er mest fagleg IKT-bruk blant elevane påskulen
5. Det varierer veldigavhengig av kva fag det ersnakk om
6. Veit ikkje
Måler vi det vi trur vi måler i den digitale skulen?
• Ei vesentleg utfordring er problematikken rundt formativ og summativ vurdering i den digitale skulen
• Skal vurderinga vere valid, må der bli danna ein klar definisjon av vurderingsobjektet som krever ei felles forståing av høg og låg måloppnåing og kriterier for dette.
• Dette gjeld både den formative (t.d. prøver) og summative vurderinga (t.d. IKT-baserteksamen)
8
”Focus feedback on
the task, not the
learner. Feedback
to the learner
should address
specific features
of his or her
work in relation to
the task, with
suggestions on
how to improve”
(Shute 2008).
Give unbiased, objective
feedback, written or via
computer. Feedback from
a trustworthy source will be considered more
seriously than other
feedback, which may be
disregarded. This may
explain why computer-
based feedback is often
better than human-delivered in some
experiments in that
perceived biases are
eliminated (Shute 2008)
Feedback
Feedforward
Feedback & Feedforward
back
16
Hva skal jeg gjøre
for å nå målet
(prest.forbebring)
Hvordan har jeg
gjort det?
(prestasjonsnivå)
Nivå Feed up Feedback Feedforward Døme
Feed up, Feedback og Feedforward (Hattie & Timperley 2007)
Hvor skal jeg?
(kompetansemål
og forventingar)
Oppgavenivå
Hvor godt er
oppgaven forstått
og utført?
Prosessnivå
Prosessene som
trengs for å forstå
og utføre oppg.
Selv-
reguleringsnivå
Selvvurdering,
egenkontroll og
regulering av
handlinger
Personnivået
Personleg
vurdering (helst
ros) og kjenslerback
)
9
Formativ vurdering i den digitaliserte skulen
Feedback
Feed up
Feed forward
Fagleg IKT-brukback
Før og no
Den digitale utviklinga går lynraskt og mange er uroa om det går litt for fort i svingane når det gjeld elevane si ”kunnskaping” i dagens digitaliserte skule. Nei, då var det betre i den gode, gamle skulen før IKT’en kom – då føregjekk undervisinga og ”kunnskapinga” så mykje saktare og grundigare…
Læraren før og no
10
Læraren sin digitale kompetanse
• ”Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med eit godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn og vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane” (Krumsvik, 2007).
DANNING
DIGITAL
Digital kompetansemodell for lærarar
Reiskapskomp.
11
Korleis vurderer du din eigen digitale kompetanse idag?
0%
7%
5%
32%
21%
18%
18%
0%
0%
0% 1. Digitalt ubevisst og inkompetent
2. *
3. *
4. Digitalt bevisst og inkompetent
5. *
6. *
7. Digitalt bevisst og kompetent
8. *
9. *
10. Høg digital bevisstheit og kompetanse
Lærarrolla og digital kompetanse
Sosial web,
Facebook, Twitter,
etc.Digital vurdering
Innovativ,
fagleg IKT-bruk
Digitale
fagressursar
Læringsplattform
NoviseNovise
Wiki, blogg,
etc.
Powerpoint,
E-post, etc.
Ekspert
12
Korleis utvikle den digital kompetansen?
Digital didaktikk modell II (Krumsvik 2008)
Tekn. Utf.Sosiok. Utf.
Ped. Utf.Etiske utf.
Kompetansemål *
Fagleg Innhald
Undervisings- og arbeidsmåtar
Lærar – og elevføresetnadar
Vurdering
13
Digital didaktikk modell III (Krumsvik 2008)Det fysiske klasserom
Tekn. Utf.Sosiok. Utf.
Ped. Utf.Etiske utf.
Kompetansemål *Eleven skal kunne beskrive opp-
bygningen av dyre- og planteceller
og forklare hovedtrekkene i
fotosyntese og celleånding (K-06)
Fagleg Innhald• Læringstrykk og markert
fagleg fokus
• Læremiddel som skal nyttast i undervisinga
Undervisings- og arbeidsmåtar• Rammefaktorar for undervising i digitale
læringsmiljø
• Mest lærarstyrt, med innslag av gruppe-/ind. arbeid
Lærar- og elevføresetnadar•Læringsstrategiar
•Tett på eleven
•Differensiering
•Kvalitetssikra lenkjer som læraren har valt
Vurdering•Formativ vurdering
•Framovermelding•Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesa både skriftleg, munnleg og multimedialt
•E-testar:
•E-test/Quiz
•Formativ vurdering
Ressursbank:
Starthjelp for
lærarNaturfag.no
www.delogbruk.
no
Innføring i fotosyntese
• Vurdering for læring
Kva oppfattar du som den viktigaste IKT-baserte
støttestrukturen for læraren i dagens skule?
Ele
vskj
erm
tilsy
n
“Dig
ital s
porhund”
(pla
gier..
.
Bra
nnmur
Mobilk
vela
r
Pow
erpoin
t-kl
ikka
r
Mobile
kat
eter
Bla
nding a
v al
le s
eks
Læ
rare
n tren
g ikkje
noko
..
Veit
ikkj
e
18%
7%5%
4%
9%
0%
39%
5%
14%
Tilbake
1. Elevskjermtilsyn2. “Digital sporhund”
(plagieringskontroll)
3. Brannmur4. Mobilkvelar5. Powerpoint-klikkar6. Mobile kateter7. Blanding av alle seks8. Læraren treng ikkje
noko av dette9. Veit ikkje
14
Kvar meinar du at du best kan vidare-utvikle din digitale kompetanse i dag?
Under
utd
annin
g
På e
tter
utdan
ningsk
urs
Ved k
ollegar
ettle
iing
Ved e
igen
“prø
ving o
g fe
il...
Ved h
jelp
frå fa
mili
e og v
ener
Andre
sta
dar
Bla
nding a
v al
le s
eks
Veit
ikkj
e
2%
10%
19%
2%
44%
2%0%
21%
1. Under utdanning2. På
etterutdanningskurs3. Ved kollegarettleiing4. Ved eigen “prøving og
feiling”5. Ved hjelp frå familie
og vener6. Andre stadar7. Blanding av alle seks8. Veit ikkje
Avslutting
1. Digitalt kompetent lærar er særs viktig
2. IKT initiert skuleutvikling
3. Utnytte det digitale klasserom betre
4. Ein ny, digital didaktikk er naudsynt
5. Sterkare fokus på “digital vurdering”