3
Språkåret 2013 Prosjektplan 10.8.2012
1813 abkhasisk adouma adja adygeisk afrikaans aizi akan (twi) albansk
amharisk arabisk armensk aseri-tyrkisk assyrisk azerbajdsjansk bahasa
Indonesia balutsji bamileke bariba basiri basjkirsk bemba bengali
berbersk bhoipuri bissa bokmål bosnisk bulgarsk burmesisk cebuano
chichewa crioulo dansk darginsk dari diola djerma dzongkha enaresamisk
engelsk eshita estisk ewe fang filippinsk finsk flamsk fransk fulani
færøysk ga-dangbe galisisk gbandi georgisk gola grebo gresk grønlandsk
gujarati haitisk hakka hausa hebraisk hindi iban ibo ilocano ingusjisk irsk
gælisk islandsk italiensk Ivar Aasen japansk kabardinsk kabre kachin
kannada kantonesisk kanuri karakalpakisk karelsk karen kasakhisk
kashmirsk khasi khmer khoekhoe kikongo kikuyu kimbundu kinesisk
kinyarwanda kirgisisk kirundi kongo konkani kono koreansk kpelle krahn
krio kroatisk kurdisk kvensk kviterussisk ladino lak 1913 lao latvisk limba
lingala litauisk livisk loma luganda lulesamisk luo adagassisk makedonsk
malawi malayalam malayisk maldivisk maltesisk mande mandingo marathi
mende mëankieli min moldavisk mongolsk moru nederlandsk nepali
nilotisk nordsamisk nyanja nynorsk oriya oromo ovambo pahari pashto
persisk pitesamisk polsk portugisisk punjabi romani romansch rumensk
russisk sango sanskrit sao sarakole senoufo serbisk serer setswana shona
sindhi singalesisk skoltesamisk slovakisk slovensk somalisk spansk suno
susu svensk swahili sørsamisk tadsjikisk tamasjek tamil tatarisk teiknspråk
telugu tem temne thai thonga tibetansk tigré tigrinja tonga tsjekkisk
tsjetsjensk tsonga turkmensk tuvinsk tyrkisk tysk ujgurisk ukrainsk umbundu
umesamisk ungarsk urdu usbekisk vietnamesisk wolof yoruba zulu 2013
Året som vil gjere tilskodarane til deltakarar
4
Velkomen til Språkåret 2013
Raus feiring: Språk har vi felles, sjølv om vi ikkje har det same språket. Språkåret 2013 skal
bli ei raus, inkluderande og samlande feiring av språklege skilnader og språkleg mangfald.
Alle har eit språk, og Språkåret vender seg til alle. Vi vil gjere tilskodarane til deltakarar.
Allspråkjubileum for Ivar Aasen: Språkåret 2013 skal vere eit allspråkjubileum på
nynorsk grunn. Utgangspunktet er 200-årsjubileet for Ivar Aasen og 100-årsjubileet for Det
Norske Teatret. Med Språkåret 2013 blir for første gong også bokmålet feira nasjonalt, saman
med samiske språk, historiske minoritetsspråk og nye innvandrarspråk. Planen er forma på
grunnlag av kontakt med om lag 70 aktuelle aktørar.
200 språk: Eit språk treng brukarar. Berre det siste tiåret har om lag 200 språk vore i
bruk i den norske kvardagen. Toleransen for nynorsk har auka i seinare tiår, men på fleire
område har bruken av nynorsk minka.
Fem mål: Språkåret 2013 bør arbeide ut frå fem mål:
1. Skape større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar og større aksept for den
språkdelte norske kulturen
2. Gjere også bokmålsbrukarane stolte av den nynorske skriftkulturen
3. Få fram meir kunnskap om, og skape større respekt for urfolkspråk, minoritetsspråk,
innvandararspråk og teiknspråk
4. Setje den norske språksituasjonen inn i internasjonale og samanliknande perspektiv
5. Skape breiare kontakt mellom språkpolitiske aktørar med felles interesser på tvers av
språkgrenser og etnisitet
Sjølvstendig og effektivt: Språkåret blir organisert som eit sjølvstendig prosjekt,
administrert av Nynorsk kultursentrum, men klart skilt frå den ordinære verksemda. Språk-
året får sekretariat med tre stillingar i Ivar Aasen-tunet. Styret i Nynorsk kultursentrum
svarar for bruken av midlane. Ei strategisk samansett referansegruppe og eit Språkårsforum
sikrar breidda og gir råd om etterbruken.
Hundrevis av arrangement: Prosjektplanen inneheld nærmare 100 planlagde,
moglege og tenkte tiltak i Språkåret. Språkåret 2013 bør ha seks basisarrangement frå opning
i Kristiansand i januar via verdskonferanse i Tromsø til avslutning i Ørsta i desember
markerer både breidda i språkmangfaldet i landet og ytterpunkta for Ivar Aasens reiser.
Enno er mange idear utenkte, og mange aktørar og miljø kjem til etter kvart. Språkåret blir
difor endå mykje større enn det prosjektplanen syner no.
19 millionar: Mange nordmenn tenkjer annleis om språk i dag enn for 25 eller 50 år
sidan. Verdien av dette kan ikkje målast i kroner, men treng kroner for å feirast. Budsjettet
for Språkåret er på 19 millionar kroner. Det meste av dette blir brukt til innhaldsproduksjon.
For 2013 trengst 16,5 millionar kroner i statlege driftsmidlar. For åra 2011 og 2012 disponerer
Nynorsk kultursentrum alt 2,1 millionar kroner frå Kulturdepartementet.
Tek aldri slutt: Språkåret 2013 er året som aldri sluttar – det går berre over i ei anna
form. Med sitt perspektiv på samspelet mellom språk og demokrati vil Språkåret gå saum-
laust over i Grunnlovsjubileet 2014. Eit sentralt kriterium for prioritering er nettopp kva
tiltak som kan vare lenge etter 31. desember 2013. Språkåret skal gi eit løft for språk-
mangfaldet i Noreg, vere ein handfast reiskap for å følgje opp språkmeldinga og byggje opp
nye møteplassar for ulike grupper av språkbrukarar.
5
Innhald
Forord 3
1 Oversyn 5 1.1 Tilråding frå styringsgruppa 5
1.2 Språkåret: arrangement i utval for
eit heilt år 6
2 Bakgrunn 7 2.1 Norsk språk og språk i Noreg 7
2.2 Norsk og nordisk 12
2.3 Språk i verda 12
3 Kvifor Språkåret 2013? 13 3.1 Viktige jubileum 13
3.2 Norsk språkpolitikk 14
3.3 Brei interesse 14
3.4 Politisk plattform 14
3.5 Det overordna grepet: språk 16
3.6 Bodskap 18
3.7 Samarbeidspartnarar 18
4 Organisering 20 4.1 Eit sjølvstendig tiltak 20
4.2 To basisinstitusjonar 20
4.3 Styre 21
4.4 Referansegruppe 21
4.5 Sekretariat 21
4.6 Lokalisering 22
4.7 Språkårsforum for samarbeid 22
4.8 Samspel med andre nasjonale
jubileum 2013–2014 23
5 Kommunikasjon 24 5.1 Kommunikasjonsstrategi 24
5.2 Mål og målgrupper 24
5.3 Gjennomføring 26
5.4 Logo og profilprogram 26
5.5 Nettstad 27
5.6 Sosiale medium 28
5.7 Deling 28
5.8 Nyhendebrev 28
5.9 Språkmagasinet 29
6 Kalender 30
7 Basisarrangement 34 7.1 Opning i Kristiansand 2. januar 34
7.2 Dei nynorske festspela 27.–30.6. 35
7.3 Ivar Aasen 200 år 5. august 35
7.4 Folkefest i Oslo 6. oktober 36
7.5 Verdskonferanse i Tromsø 37
7.6 Avslutning i Ivar Aasen-tunet 38
8 Arrangement for eit heilt år 39 8.1 Internasjonale arrangement 39
8.2 Samiske tiltak 42
8.3 Kvenske tiltak 44
8.4 Digitale tenester 47
8.5 Radio, tv og film 54
8.6 Aviser, blad og bøker 55
8.7 Utstillingar 59
8.8 Scenekunst 61
8.9 Samtalar, debatt, foredrag 64
8.10 Vandringar, turar og reiseliv 72
8.11 Mynt, frimerke og varer 75
8.12 Konkurransar 76
8.13 Grunnskule og vidaregåande 78
8.14 Universitet og høgskular 81
8.15 Offentleg forvaltning 83
8.16 Offentlege og private jubileum 84
9 Etterbruk og verknader 87 9.1 Eit løft for språkmangfaldet 87
9.2 Oppfølging av språkmeldinga 87
9.3 Nye kontaktflater 88
9.4 Eit rammeverk for langvarige
verknader 88
10 Økonomi 89 10.1 Økonomistyring 89
4
10.2 Finansiering 89
10.3 Oppdatert søknad til
Kulturdepartementet 91
10.4 Drift og innhaldsutvikling 92
10.5 Kommunikasjon 93
10.6 Innhald basisarrangement 93
10.7 Innhald andre sentrale tiltak 94
10.8 Støtteordning for eksterne
arrangørar 94
10.9 Prosjekt innanfor eigne budsjett 94
11 Arbeidet vidare 96 11.1 Oppfølging frå Nynorsk
kultursentrum 96
11.2 Saker til særleg oppfølging 97
11.3 Miljø for rask oppfølging 97
11.4 Oppfølging av kontaktar 97
Med atterhald om endringar
I denne utgåve er prosjekt som ikkje var med i prosjektplanen 1.2.2012, merkte med NY
Vedlegga i prosjektplanen av 1.2.2012 er ikkje med
Illustrasjon framsida
Liste med skriftspråk i Norden og alle morsmål i norsk skule 2001–2012
Nynorsk kultursentrum
Indrehovdevegen 176, 6160 Hovdebygda
70 04 75 70
www.aasentunet.no
Sist oppdatert 10. august 2012
4
Forord
På grunnlag av ei omfattande tilråding frå styringsgruppa for Språkpåret legg Nynorsk
kultursentrum med dette prosjektplan og prosjektbudsjett for Språkåret 2013. Plan og
budsjett er på alle hovudpunkt i samsvar med tilrådingane frå styringsgruppa.
Nynorsk kultursentrum har arbeidd med 200-årsjubileet for Ivar Aasen sidan hausten
2002. I åra 2003–2006 drøfta styre og råd ei rekkje saker under overskrifta «Perspektiv 2013».
Ideen om å gjere 2013 til eit språkår blei lagd fram for styret 23. mars 2007 og er konkretisert i
åra etterpå. På desse åra har dermed saka vore drøfta på ymse vis i om lag 15 styremøte.
Regjeringa Stoltenberg løyvde hausten 2010 midlar til eit utviklingsprosjekt for
Språkåret 2013. Jens Kihl var prosjektleiar i eit halvt årsverk frå og med 1. juni 2011, og styret
i Nynorsk kultursentrum oppnemnde ei breitt samansett styringsgruppe med ni medlemer:
Leiar Grete Riise, seniorrådgivar Fylkesmannen i Hordaland
Bodil Aurstad, språkkoordinator Nordisk ministerråd
Ola E. Bø, dramaturg Det Norske Teatret
Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant
Camara Joof, musikar
Aili Keskitalo, leiar Norske Samers Riksforbund
Janne-Kristin Svarstad Nygård, leiar Norsk Målungdom
Vigdis Moe Skarstein, nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket
Arnfinn Muruvik Vonen, direktør Språkrådet
Oppnemningane var personlege.
Styringsgruppa var eit rådgivande organ for styret i Nynorsk kultursentrum og
arbeidde ut frå eit fastlagt mandat. I samsvar med tidsplanen leverte prosjektleiar og
styringsgruppa si tilråding 14. januar 2012. Tilrådinga var samrøystes på alle punkt. Styret i
Nynorsk kultursentrum slutta seg 27. januar 2012 til planen med mindre endringar.
Språkåret skal vere ei raus og inkluderande feiring av alt språk i Noreg med grunnlag
i 200-årsjubileet for Ivar Aasen. Styringsgruppa rådde til at Nynorsk kultursentrum bør leie
det vidare arbeidet med på planleggje og gjennomføre Språkåret. Styret i Nynorsk kultur-
sentrum har vedteke å ta på seg denne oppgåva. Då må Språkåret både organisatorisk og
økonomisk vere klart skilt frå den ordinære verksemda i Nynorsk kultursentrum. Denne
prosjektplanen syner korleis dei skilja kan vere.
På vegner av stiftarar og råd, styre og tilsette i Nynorsk kultursentrum takkar eg
styringsgruppe og prosjektleiar for vel utført arbeid og ønskjer alle velkomne til Språkåret
2013 – året som aldri sluttar.
Eg gleder meg til å feire språklege forskjellar og språkleg mangfald i landet vårt. I sin
tur må dette auke den språklege toleransen.
Ørsta / Florø, 27. januar 2012
Reidar Sandal
5
1 Oversyn
Grunnlaget for prosjektplanen er det utviklingsprosjektet for Språkåret 2013 som blei
gjennomført frå juni 2011 til januar 2012. Samtalar og møte med om lag 70 aktuelle aktørar
var ein viktig del av arbeidet. Lista over programidear i arbeid er førebels.
1.1 Tilråding frå styringsgruppa
Denne prosjektplanen fører vidare alle hovudlinjene i ein tilrådingsrapport frå styrings-
gruppa for utviklingsprosjektet 2011-2012 og gjer greie for mål, strategi, bodskap, prioriterte
tiltak, kommunikasjon, økonomi og aktuelle samarbeidspartnarar. Meir utfyllande infor-
masjon om prosessen og organiseringa finst i vedlegg 1.
Tilrådinga byggjer på drøftingane i styringsgruppa, i tillegg til møte og samtalar med
om lag 70 ulike miljø, som på kvar sin måte har bidrege til å utvikle prosjektet. Det har vore
motiverande å sjå kor entusiastiske mange har vore for å lage eit språkår i 2013, og kor
mange prosjekt som alt er under utvikling over heile landet. I tråd med oppdraget frå
Kulturdepartementet og mandatet frå Nynorsk kultursentrum har vi prioritert å dra med
tunge aktørar utanfor dei typiske nynorskmiljøa. Dette har vore ei svært takknemleg
oppgåve som må prioriterast òg gjennom 2012.
På same måte ligg rapportane frå 10–15 norske og internasjonale jubileumsår til
grunn for arbeidet. Fleire aktørar frå desse jubilea har vore kontakta og har gitt nyttige
innspel i arbeidet. Vi vonar vi har lært av dei feilstega andre har gjort, samstundes som vi
ikkje kvir oss for å hente inspirasjon frå suksessane.
I 2013 er det 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd, og 100 år sidan Det Norske Teatret, eit
av dei svært synlege resultata av arbeidet hans, spelte si første framsyning.
Det frigjerande og skapande i den nynorske språkreisinga er eit framifrå høve til å
setje seg inn i og markere det språklege mangfaldet i Noreg både breiare og meir
omfattande. Ein kan ikkje ofte nok feire variasjonen av språklege uttrykk som identitets-
berar, og heller ikkje påpeikinga av at språkleg mangfald og toleranse er ein avgjerande
føresetnad for ei demokratisk samfunnsutvikling. Dette er særleg relevant i dei store
demokrati-jubilea i 2013 og 2014. Språkåret følgjer såleis opp rammene for ein heilskapleg
språkpolitikk slik dei er skisserte i den språkmeldinga som Stortinget slutta seg til i 2009.
Sjølv om lista over tiltak alt er lang, veit vi at mange fleire er under planlegging. Alle
er like velkomne til å bidra i arbeidet med Språkåret 2013. Det er interes-sant å sjå kor stort
dette prosjektet er i ferd med å bli. Slik har vi gode voner om å oppfylle dei ambisiøse måla
regjeringa Stoltenberg la for arbeidet i oppdragsbrevet 10. november 2010.
Med våre ambisiøse mål må Språkåret 2013 vere til stades i kvardagen til alle
nordmenn. Nokre av høgdepunkta blir ein verdskonferanse om språkleg mangfald i Tromsø,
utstilling(ar) i regi av Nasjonalbiblioteket, folkefest i Oslo sentrum i høve hundreårsfeiringa
til Det Norske Teatret, fødselsdag for Ivar Aasen over heile landet og eit mylder av fest,
kunnskap og språkpolitikk tvers gjennom heile kalenderen.
6
1.2 Språkåret: arrangement i utval for eit heilt år (uendra)
Opningsframsyning Kristiansand 2.1.
Dei nynorske festspela 27.-30.6.
Ivar Aasens 200-årsfag 5.8.
Folkefest i Oslo 6.10.
Verdskonferanse i Tromsø 6.–8.11.
Avslutning i Ivar Aasen-tunet 6.12.
All verdas språkkalender
Allkunne-artiklar om 366 språk
Allmugens handskrifter 1500–2000
Amatørteaterfestivalen 2013
Animasjonsfilm om småguten Ivar Aasen
Barnebok om Ivar Aasen
Bibelen på all verdas språk
Bikubekveld i hundre
Bilete av Ivar Aasen: nettutstilling
Demokratiekspressen
Demokratisk vorspiel
Den mangfaldige scenen: ti nye stykke
Dette er Ivar Aasen: ei folkebok
Dette er Ivar Aasen: ei vandreutstilling
Digitalisering av Ivar Aasens skrifter
Diktardagar 2013 i august
Diktarord med på reisa
Europa-lansering av Ethnologue
Folkemarsj i fotspora til Ivar Aasen
Forfattarturnear
Forskingsdagane landet rundt
Frimerke til vanlege brev
Google-banner og bannerannonsar
Grunnlovsjubileet 2014
Her var Ivar Aasen: tv-snuttar
Hotell Bondeheimen 100 år
Ivar Aasen på nett
Ivar Aasen-almanakken digitalt
Jubileumsbok om Det Norske Teatret
Jubileumsutstilling om Det Norske Teatret
Kampanje om statsspråk
Katta i sekken – på ny
Konferanse om språk og media i Volda
Kven veit?-konkurransen
Kåring av Noregs nasjonalkraftuttrykk
Leksikografi-konferanse i Trondheim
Leselyst-aksjonar
Lommeordbok for utelivsløver
Med språk i kofferten: foredragsturné
Mobilapplikasjonar for språkhjelp
Mynt til vanleg bruk
Mållagsstafetten gjennom landet
Nordisk konferanse for litterære selskap
Nordisk konferanse om små språk
Nordisk språkkonferanse for ungdom
Nordiske dialektar på nett
Noreg 2018: foredragsserie
Norsk litteraturfestival
Nynorsk i samtida: nettutstilling
Omsetjingskonkurranse
Ord – Uro – Brot – Bru: ei brubygging
Ordkunst for norsklærarar
Ordspionen Lurivars dataspel
Pedagogisk nettprogram for lærarar
Samisk språkkampanje
Samisk språkkonferanse
Samiske språkambassadørar
Samtalar om språk og teater
Seminar og språkkonferanse i Bergen
Slektsstemne for Aasen-slekta
Språk i nordiske venskapskommunar
Språk langs vegen og kysten
Språkfakta 2013
Språkkafear
Språkkonteiner for språkleg sjølvhjelp
Språkmagasinet: eit nytt blad
Språkpolitikk før stortingsvalet 2013
Språksansen
Språkteigen gjennom året
Språkversjonar av populære nettenester
Språkåret i Olav H. Hauge-senteret
Språkåret i Språkteigen
Stortingsmelding om språkpolitikk
Teaterfestival på Det Norske Teatret
Turnéframsyning Dei nynorske festspela
Unge talent tek språkvitskapen vidare
Utstilling om språkmangfaldet i Noreg
Verdsblogging om språk 5.8.
Viljen til språk: ei basisutstilling på ny
Wikipedia-artiklar om all verdas språk
7
2 Bakgrunn
Sidan 1960-åra er det historisk fleirspråklege Noreg blitt fleirspråkleg på ein ny måte.
Eit språk treng brukarar. Berre det siste tiåret har om lag 200 språk vore i bruk i den
norske kvardagen. Toleransen for nynorsk har auka i seinare tiår, men på fleire område har
bruken av nynorsk minka.
Kvart språk har sine styrkar og sine problem. Ei forståing av situasjonen for norsk
språk og språk i Noreg, kva som er positive utviklingstrekk og kva problema er er ein
nødvendig føresetnad for at Språkåret 2013 skal kunne plassere seg på dei rette stadene i
dette landskapet av språk.
2.1 Norsk språk og språk i Noreg
På ulikt vis samanfattar fleire publikasjonar informasjon om situasjonen for norsk språk og
språk i Noreg. Tre av dei viktigaste er St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – heretter
kalla språkmeldinga1, Språkfakta 2010 av Ottar Grepstad2 og dei årlege Språkstatus-rappor-
tane3 frå Språkrådet. Vi veit med andre ord mykje meir om den norske språk-situasjonen no
enn for berre nokre år sidan, og dette gir eit godt utgangspunkt for handling.
Språkmeldinga inneheld i kapitrtel 4 ei drøfting av «det norske og nordiske
språklandskapet».4 Innleiingsvis peikar meldinga på at det ikkje finst oversyn over språkval
og språkkunnskapar korkje på individ- eller samfunnsnivå i Noreg. Det er med andre ord
umogleg å gi eit fullnøyande bilete av stoda for norsk språk og språk i Noreg. Dette bør
likevel ikkje hindre oss i å bruke det rike tilfanget av opplysingar vi faktisk har, og å leggje
dei til grunn for dei vala vi tek.
Norsk = bokmål og nynorsk
Bokmål og nynorsk har vore jamstilt sidan 1885.
I språkmeldinga heiter det i kapittel 4.1.2 at over 90 prosent av alle i Noreg har norsk
som morsmål. Vidare blir det presisert at «norsk» i skriftleg form er bokmål og nynorsk, og i
munnleg form det rike tilfanget av dialektar vi har i Noreg. Språkmeldinga går nærmare inn
på fordelinga mellom bokmål og nynorsk ved å referere til undersøkingar frå TNS gallup i
1995, 2000 og 2005:
I 2005 intervjua TNS Gallup eit utval på vel 4000 personar, som fekk følgjande
spørsmål: «Når du skriver i private sammenhenger – benytter du da som regel nynorsk, som
regel bokmål/riksmål eller begge former omtrent like mye?» Den same undersøkinga var
gjennomført også fem og ti år tidlegare. I 1995 og 2005 var det 7,5 prosent som svarte
1 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?id=519923 2 http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=4395 3 http://språkrådet.no/nb-NO/Politikk-Fakta/Spraakpolitikk/Sprakstatus/ 4 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970
8
nynorsk, i 2000 8,5 prosent, medan dei som svarte at dei nytta begge målformene omtrent
like mykje, auka frå 5,0 prosent i 1995 via 5,3 prosent i 2000 til 5,5 prosent i 2005.
Ut frå ein sannsynleg feilmargin på eitt prosentpoeng gir desse tala eit bilete av ein
nokså stabil situasjon på landsbasis. Når ein slår saman dei reine nynorskbrukarane og dei
som svarte at dei brukte både nynorsk og bokmål, blir resultatet 12,5 prosent i 1995, 13,8
prosent i 2000 og 13,0 prosent i 2005. Talet 13 prosent tilsvarer om lag 600 000 personar. I
Språkfakta 2010 reknar Ottar Grepstad med at Noreg har minst 550 000 nynorskbrukarar.
I stort er altså stoda for den språkdelte norske skriftkulturen prega av stabilitet.
Likevel er det ei rekkje utfordringar, og fleire av desse gjeld både nynorsk og bokmål.
Talet på elevar med nynorsk hovudmål i grunnskulen går ned: 1. oktober 2011 var
det 78 794 elevar med nynorsk hovudmål i grunnskulen, eller 12,9 prosent.5 Det var 532 603
elevar med bokmål som hovudmål og 855 elevar med samisk hovudmål. Talet på elevar med
nynorsk hovudmål har minka med 10 000 på ti år: I skuleåret 1999–2000 var det 88 523
nynorskelevar.6
Fråfallet er stort, men det varierer geografisk: Prosjektet «Målstreken» i regi av
Noregs Mållag har dokumentert at opp mot 75 prosent av alle elevar med nynorsk hovud-
mål i Valdres byter til bokmål i skuletida, medan nær null gjer det i Nordfjord.7
I høgare utdanning er talet på innleverte hovud- og masteroppgåver på nynorsk endå
lågare. I perioden 1986 til 2006 har det variert mellom 2,9 og 4,8 prosent.8 Dei same tala syner
òg eit problem for bokmålet: I 1986 var 80,7 prosent av slike oppgåver på bokmål, i 2006
berre 61,1 prosent. Heile nedgangen skriv seg frå auken i engelskspråklege oppgåver.
I arbeids- og næringslivet er inntrykket noko tilsvarande: Norsk har ein dominerande
posisjon, men det er engelsk som er det veksande språket. I Språkstatus 2010 skriv Språkrådet
at «Hovudinntrykket er at engelsk førebels ikkje spelar ei avgjerande rolle i desse sektorane,
samla sett, men engelsk er på frammarsj i næringslivet».9 I norsk næringsliv er nynorsk
knappast til stades på nasjonalt nivå, med unntak for nokre einskildbedrifter.
Innanfor mediefeltet er det stor skilnad i nynorskbruken mellom dei områda som er
språkregulerte og dei som ikkje er det. NRK oppfyller jamt over ikkje kravet om 25 prosent
nynorsk. I 2010 varierte tala i dei ulike kanalane og plattformene mellom 9,2 og 24 prosent.10
Tala er likevel langt betre enn i den språkleg uregulerte delen av mediebransjen. I 2008 stod
nynorskavisene for 6,8 prosent av opplaget til norske aviser. Språkblanda aviser stod for 5,5
prosent og dei reine bokmålsavisene utgjorde 87,6 prosent.11 Dei tre største avisene i landet
har til vanleg redaksjonelt forbod mot at eigne medarbeidarar skriv stoff på nynorsk. Den
praksisen kritiserer regjeringa i språkmeldinga: «Departementet ventar at riksdekkjande
aviser i større grad gav høve til å nytta nynorsk på redaksjonell plass».12
5 http://www.ssb.no/emner/04/02/20/utgrs/tab-2011-12-15-08.html 6 http://www.spel.aasentunet.no/Sprakfakta/8/, tabell 8.2 7 http://www.malstreken.no/index.cfm?id=3185 8 http://www.spel.aasentunet.no/Sprakfakta/8/, tabell 8.17 9 http://språkrådet.no/upload/Spr%c3%a5kstatus%202010.pdf, side 29 10http://www.medietilsynet.no/Documents/Tema/Allmennkringkasting/2011/110606_Allmennkringkastingsrappo
rten2010_nett.pdf, side 125 11 http://www.spel.aasentunet.no/Sprakfakta/14/, tabell 14.1 12 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/9.html?id=520153, punkt 9.4
9
Samisk
I språkmeldinga skriv regjeringa at «samane er urfolk i Noreg, og jamvel om norsk i dag er
det dominerande majoritetsspråket i landet vårt, har dermed samisk språk også i høg grad ei
historisk særstilling på norsk territorium».13 På nokre tiår har samisk gått frå å vere aktivt
undertrykt av den norske staten til å bli støtta gjennom ei rekkje direkte og indirekte
språkstimuleringstiltak – i tillegg til den innsatsen samiskspråklege sjølve legg ned: «Etter
lang tid med fornorsking er samisk språk i en revitaliseringsfase. I mange samiske områder
legges det ned et stort arbeid for å revitalisere språket».14
Sametinget har det operative ansvaret for den samiske språkpolitikken i Noreg, og
den norske staten har det overordna ansvaret for samisk språk. I samelova blir det slått fast
at samisk og norsk er likeverdige språk, og at dei skal vere likestilte språk i forvaltning-
sområdet for samisk språk og dei områda samelova elles regulerer.15 Dette forvaltnings-
området utgjer no åtte kommunar i tre fylke. Dette er eit stridstema som jamt kjem tilbake,
og er for tida særleg politisk brennbart når det gjeld skilting (stadnamnlova), innmelding
(Tromsø) og utmelding (Porsanger).
Samisk blir snakka i fire land, og den samiske språkgruppa utgjer 11 språk. Av
levande samiske språk i Noreg er nordsamisk suverent størst. Sametingets språkmelding frå
2004 skisserer at det kan vere 25 000 som meistrar nordsamisk, 400-500 som meistrar
lulesamisk og noko tilsvarande for sørsamisk.16 Som nemnt har 855 elevar samisk hovudmål
i skuleåret 2011–12, fordelt på åtte fylke. 89 prosent av desse elevane går på skular i
Finnmark.17 Det er eit problem at det er for lite statistikk på dette feltet, men dette vil truleg
betre seg når ei samisk språkundersøking blir sluttført i april 2012.18
Eitt av dei mest alvorlege problema for samiske språk er nedgangen i talet på elevar
med samisk som andrespråk, noko rapporten Samiske tall forteller 4 tydeleg peikar på:19
Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i
barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel
samisk som andrespråk i grunnskulen. Dette talet heldt fram med å gå ned dette
skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra. Faget samisk som andrespråk
har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006.
St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken20 gir ei innføring i utfordringane for samisk språk,
og i 2009 kom Handlingsplan for samiske språk.21 Begge desse peikar på at mykje er ugjort på
ikt-feltet for at samisk skal ha ein stabil posisjon i samfunnet i framtida. I tillegg er det eit
13 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punkt 4.1.3 14 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-
/20.html?id=513076 15 http://www.lovdata.no/all/hl-19870612-056.html#1-5 16 http://www.samediggi.no/filnedlasting.aspx?FilId=129&ct=.pdf 17 http://www.ssb.no/emner/04/02/20/utgrs/tab-2011-12-15-08.html 18 http://www.norut.no/alta/Norut-Alta-Alta/Nyheter/Nyhetsarkiv/Samisk-spraakundersoekelse-er-i-gang 19 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rapporter_planer/rapporter/2011/samiske-tall-forteller-
4.html?id=661232 20 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-.html?id=512814 21 http://www.regjeringen.no/nn/dep/fad/Tema/samepolitikk/samiske_sprak/handlingsplan-for-samiske-sprak-
.html?id=563658
10
sentralt problem at det manglar kvalifisert samiskspråkleg personell med samiskspråkleg
kompetanse:22
Det er stor mangel på personer med kompetanse i samisk språk på alle nivåer i
Norge. Mangel på barnehagepersonell, lærere, lærebokforfattere, oversettere, tolker,
personer med samiskspråklig kompetanse i helse- og sosialvesenet og på en rekke
andre samfunnsområder, fører til at viktige prinsipper i samepolitikken og lovfestede
rettigheter ikke oppfylles.
Nasjonale minoritetsspråk
Noreg har ei rekkje nasjonale minoritetsspråk. Noreg har ratifisert Den europeiske pakta for
regional- og minoritetsspråk frå 1992 for samisk, kvensk, romani og romanes.
Utanom det samiske urfolket finst i Noreg fem mindretalsgrupper som har
opphavleg eller langvarig tilknyting til landet og som difor har fått status som nasjonale
minoritetar. Desse kan i større eller mindre grad identifiserast gjennom ein annan språkleg
bakgrunn enn norsk, men det varierer i kva grad desse språklege tradisjonane framleis er i
levande bruk.23
I praksis er det tale om tre nasjonale minoritetsspråk: kvensk, romani og romanes.
Finsk hos skogfinnane og jiddisk er i praksis borte som språk i Noreg, sjølv om skogfinnane
og jødane framleis er nasjonale minoritetar.
Av desse tre er kvensk det største språket. Kvensk byggjer på språket finske
immigrantar tok med seg til Nord-Noreg gjennom fleire hundre år. I følgje språkmeldinga
kan det vere mellom 2000 og 8000 kvenskspråklege i Noreg. For dette språket er historia om
offisielle språkstimuleringstiltak relativt kort. Kvensk fekk offisiell status som nasjonalt
minoritets-språk i 2005, og Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv blei skipa same
året.24 Den kvenske avisa Ruijan Kaiku vekslar mellom kvensk, meänkieli, finsk, svensk,
bokmål og nynorsk, og kom ut første gong i 1995,25
I språkmeldinga skriv regjeringa dette om situasjonen for kvensk i dag: «Kvensk
språk er i dag i ein svært utsett situasjon. Det er få aktive talarar att, og dei fleste av desse er
middelaldrande og eldre menneske. Det er få språkbrukarar under 40 år».26 Det er eit stort
problem at det nasjonale ansvaret blir lagt på einskildkommunar som ikkje ser seg i stand til
å oppretthalde til dømes bygdeskular med mange kvenske elevar, slik vi no ser i saka om
Børselv oppvekstsenter.27 I dag finst det ikkje ei nasjonal ordning med kvensk forvaltnings-
område, slik det gjer for samisk.
Romanes er språket til romfolket i Noreg. Språkmeldinga reknar med at romfolket tel
300–400 personar og at om lag 90 prosent av dei snakkar romanes.28 Mange av dei eldre av
det norske romfolket snakkar romanes betre enn norsk.29
22 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-
/20.html?id=513076 23 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punkt 4.1.4 24 http://www.kvenskinstitutt.no/om-oss/om-oss 25 http://www.ruijan-kaiku.no/page.jsp?id=3 26 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/10/3.html?id=520179, punkt 10.3.1.1 27 http://www.kvenskinstitutt.no/uutiset/uttalelse-om-skolenedleggelse-i-porsanger-kommune 28 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punkt 4.1.4
11
Dette språket må ikkje forvekslast med romani, språket til romanifolket, som har vore
brukt i Noreg i fleire hundreår. Overslaga over dei som kan tale norsk romani, varierer frå
nokre hundre til eit par tusen. I dag meistrar få av romanifolket romani, og nesten alle dei
som gjer det, er eldre menneske.30 For både romanes og romani gjeld det at dei knapt
eksisterer som skriftspråk, i forsking, media eller næringsliv.
Teiknspråk
Med språkmeldinga frå 2008 fekk norsk teiknspråk offisiell status i Noreg. Den same
meldinga peikar på grunngivinga for dette: 31
Norsk teiknspråk er eit eige språk oppbygd på sin eigen måte; det er såleis ikkje ei
attgiving av det norske verbalspråket gjennom eit anna medium. Det er eit språk for
seg, ikkje gestikulering eller pantomime. Det er eit ekte språk, eit språk som har verdi
i seg sjølv, også som ein del av den norske kulturarven.
Ifølgje denne meldinga kan ein rekne at norsk teiknspråk har om lag 16 500 brukarar.
Trass i den offisielle statushevinga er det stadig viktig å vere merksam på misoppfatningar
om at språket er ei slags naudløysing med lågare potensial enn talespråk. Språkrådet har fått
eit overordna ansvar for norsk teiknspråk, og har frå hausten 2010 eigen rådgivar for
teiknspråk.
Nyare minoritetsspråk
Noreg har svært lenge vore eit fleirspråkleg land, ikkje minst lengst nord. Nordmenn har i
mange hundre år vore i kontakt med språk som står relativt fjernt frå norsk, som russisk,
finsk, jiddisk, romanes og romani. Våre eigne nabospråk, som svensk, dansk og andre språk i
Nord-Europa, har òg lange tradisjonar i landet vårt. Slik kan det vere nyttig å skilje mellom
desse språka og dei språklege minoritetane som har etablert seg i Noreg i etterkrigstida.
Det er vanskeleg å vite kor mange språk som blir nytta i Noreg i dag. Ein reknar at
opp mot 120 ulike språk er representerte i osloskulen, og at det til saman kan vere 150 ulike
språk i Noreg.32 I grunnskulen er det registrert elevar med til saman over 190 morsmål frå
2001 til 2011 (vedlegg 2). Alle norske kommunar har innbyggjarar med ikkje-norsk
bakgrunn, og til saman er det om lag 600 000 nordmenn som korkje har foreldre eller
besteforeldre fødde i Noreg. Mellom dei største innvandrarspråka er polsk, urdu/panjabi,
tysk, arabisk, kurdisk, somali, farsi, russisk, svensk, engelsk, dansk, vietnamesisk, bosnisk-
kroatisk-serbisk og albansk.33
Ingen av desse språka har nokon formell status i Noreg slik eldre immigrantspråk og
andre nasjonale minoritetsspråk har. Den viktigaste språkretten som omfattar desse språka,
er retten til særskild norskopplæring for elevar med anna morsmål enn norsk og samisk, ein
rett som gjeld fram til elevane kan følgje den vanlege opplæringa. Elevane kan ha rett på
29 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/10/4.html?id=520184, punkt 10.4.1.2 30 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/10/4.html?id=520184, punkt 10.4.1.3 31 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punkt 4.1.5 32 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punt 4.1.6 33 http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa119/kap2.pdf
12
morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller båe delar dersom dette er naudsynt i
arbeidet med å lære norsk. Dette er regulert i opplæringslova, § 3-12.34
2.2 Norsk og nordisk
Det nordiske språksamarbeidet har vore regulert frå og med Helsinki-avtalen frå 1962, og
har sidan blitt konstituert gjennom fleire konvensjonar og deklarasjonar. Det samiske språk-
samarbeidet er om lag like gamalt, og er i dag organisert mellom dei nordiske sametinga.
Noreg har formannskapet i det nordiske samarbeidet i 2012, og legg i sitt program
særleg vekt på oppfølginga av satsinga på språkforståinga hos barn og unge, både med ei
vidareføring av gode resultat frå den nordiske språkkampanjen og med merksemd om
språkforståing hos nordbuarar som ikkje har dansk, norsk eller svensk som morsmål. Ulike
miljø har dei siste åra peika på at nabospråksforståinga i Norden er på veg nedover, som
rapporten Norsk i hundre! frå Språkrådet.35 Ein konsekvens av ei slik utvikling er at nord-
menn i mindre grad kan nytte seg av fordelane ved å tilhøyre ein språkfellesskap med kring
20 millionar brukarar.
2.3 Språk i verda
UNESCO reknar at det finst vel 6000 språk i verda, og at halvparten står i fare for å gå uty av
bruky.36 Summer Institute of Linguistics dokumenterte i si 16. utgåve av Ethnoogue i 2009 at
6909 språk var i bruk.
Av desse masnge ntusen språka finn vi i Noreg språk i båe endar av skalaen: Norsk
høyrer til mellom dei absolutt mest trygga språka, og er mellom dei to prosentane mest
nytta. Dersom ein reknar nynorsk som eit eige språk, vil òg dette vere eit stort språk i ein
global kontekst. Dei aller fleste språka i verda har langt mindre enn ein halv million bruka-
rar. I motsett ende er Noreg representert med både jiddisk, romanes, norsk romani, kvensk
og tre av dei samiske språka.
Jamvel om konteksten er annleis for språk i Noreg enn andre stader, er livsgrunnlaget
det same: Eit språk treng brukarar for å overleve.
34 http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/nl-20080620-
048.html&emne=MORSM%C5LSOPPL%C6RING*& 35 http://språkrådet.no/upload/9832/norsk_i_hundre.pdf, side 47 36 http://www.unesco.org/new/en/culture/themes/cultural-diversity/languages-and-multilingualism/endangered-
languages/
Eg vonar at Språkåret kan opna fleire auge for at det fleirspråklege
er ei av dei sterkaste sidene ved den norske kulturen. Og så vonar eg
at særleg politikarar på jakt etter veljarar får dette med seg.
Ola E. Bø, dramaturg Det Norske Teatret, medlem styringsgruppa
13
3 Kvifor Språkåret 2013?
Språk har vi felles, sjølv om vi ikkje har det same språket. Språkåret 2013 skal bli ei raus,
inkluderande og samlande feiring av språklege skilnader og språkleg mangfald. Språkåret
2013 skal vere eit allspråkjubileum med nynorsk grunnlag. Med Språkåret 2013 blir dermed
for første gong også bokmålet feira nasjonalt, saman med samiske språk, historiske
minoritetsspråk og nye innvandrarspråk. Dialog, ikkje monolog, må prege Språkåret. Det
gjennomgåande grepet må vere deltaking.
Mange nordmenn tenkjer annleis om språk i dag enn for 25 eller 50 år sidan. Verdien
av dette kan ikkje målast i kroner, men treng kroner for å feirast. Utgangspunktet er 200-
årsjubileet for Ivar Aasen og 100-årsjubileet for Det Norske Teatret. Der er fleire grunnar til
at dette jubileet fjernar seg frå den klassiske malen for institusjons- eller personjubileum og
heller prøver å løfte fram eit knippe konkrete, politiske målsetjingar.
Det kan gjere Språkåret til ein arena for positiv profilering av språkpolitikk for både
riks- og lokalpolitikarar i og utanfor folkevalde organ. Språkåret skal vere med og løyse
prioriterte oppgåver for styresmaktene.
3.1 Viktige jubileum
Ivar Aasen er ein heilt sentral person i norsk historie og norsk samtid. Den språktradisjonen
han grunnla, er i dag ein av to likestilte i landet vårt, og er i dagleg bruk av svært mange
nordmenn. Samstundes grunnla han meir enn ein måte å uttrykkje seg skriftleg på. Med
landsmålet blei språkstrid eit heilt sentral spørsmål i landet vårt; ei definerande skiljelinje
som framleis vekkjer både glede og harme. Han lærte seg sju språk, skreiv viktige sakprosa-
tekstar og har ikkje minst ein plass i hjarta til mange nordmenn på grunn av dei mange dikta
og songane som i dag er allemannseige.
Arbeidet til Ivar Aasen er av ein slik karakter at han fortener ei høveleg
jubileumsfeiring. Likevel er det ikkje denne sida som er viktigast å løfte fram, men snarare
kva verdi dette arbeidet har i dag. Det er vanskeleg å sjå for seg den norske (språklege)
kvardagen utan påverknaden frå Ivar Aasen.
Det Norske Teatret er eit av våre mest folkekjære teater og har i fleire år vore det mest
besøkte teateret i landet. Frå den spede starten i 1913 har teateret vakse til å bli ein sentral
aktør i norsk kulturliv som har vore med på å syne fram nynorsken og det norske
dialektmangfaldet til millionar av nordmenn. Som eitt av to likestilte nasjonalteater i landet
har Det Norske Teatret fått den statusen Hulda og Arne Garborg drøymde om, men
knappast våga tru på.
Gjennom fleire år har ei lang rekkje institusjonar og miljø arbeidd for å koordinere
desse jubilea, slik at desse merkjesteinane i norsk historie kan få den samla feiringa dei
fortener. I staden for å slå kvarandre i hel med kvart sitt institusjonsjubileum, går breie miljø
no saman om å skape det samlande Språkåret 2013, der heilt ulike miljø kan kjenne seg raust
velkomne til å delta i feiringa på sin eigen måte.
14
3.2 Norsk språkpolitikk
Den 28. april 2009 blei St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språk-
politikk ferdig handsama i Stortinget. Med denne meldinga har Noreg fått ein samla og sam-
lande språkpolitikk som rommar heile spekteret av språkpolitiske spørsmål og gir ein
grundig analyse av situasjonen i Noreg og verknadene av språkpolitikk.
Eit halvt år tidlegare hadde Stortinget 23. oktober 2008 handsama St.meld. nr. 23
(2007-2008) Språk bygger broer, som særleg tek for seg språkpolitikk på utdanningsfeltet.
Til saman er dette eit grunnlag for å gå vidare – frå tekst til handling: Breie lag av
språkinteresserte miljø kan no gå saman for å realisere fleire av målsetjingane i desse
stortingsmeldingane – og samstundes utfordre styresmaktene på oppfølging, konkretisering
og stadig nye steg.
Språkåret tek ikkje som organisasjon politiske standpunkt i enkeltsaker, men vil
skape arenaer for debatt og følgje opp dei høva som byd seg.
3.3 Brei interesse
Språk er interessant. Dette er ein påstand som står seg langt utanfor Ivar Aasen-tunet,
Norske kveners forbund eller Riksmålsforbundet. Språkdebatt i media, underhaldnings-
program på tv eller stadig nye publikasjonar om språk for folk flest syner korleis dette
temaet engasjerer i breie krinsar, og særleg når folk får finne sin eigen inngang til temaet.
Språkåret 2013 har alt høyrt frå mange at dette er ein heldig balanse: På den eine sida er
temaet breiare enn om ein skulle gjennomført eit tradisjonelt forfattarjubileum. På den andre
sida er problemstillingane klart definerte. Slik kan mange ulike miljø finne sine eigne vegar
inn i saka, og vi kan byggje opp under den store interessa som alt finst.
I mange miljø har 2013 lenge vore eit tema, ettersom dei to jubilantane på kvar sin
måte er bautaer i det norske samfunnet. Òg frå desse miljøa er det gode tilbakemeldingar på
dei politiske temaa som ligg til grunn: Språket tilhøyrer oss alle, og slik kan mange ulike
institusjonar bli med – utan å føle at dei feirar eit jubileum som ikkje «tilhøyrer dei».
3.4 Politisk plattform
Den 10. november 2010 løyvde Kulturdepartementet 700 000 kroner til eit utviklingsprosjekt
for å gjere 2013 til eit nasjonalt språkår, og gav med det godkjenning til både ideen og
organiseringa. Med løyvinga kom desse premissane:
Tiltaket er basert på eit initiativ frå Nynorsk kultursentrum, som også får hovudansvaret
for utviklingsprosjektet
Den direkte bakgrunnen er at det i 2013 er 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd og 100 år
sidan Det Norske Teatret vart opna
Ideen om eit språkår i 2013 har fått samla tilslutning frå Nynorsk Forum, eit
samarbeidsorgan for i alt 24 nynorske institusjonar, organisasjonar og bedrifter
Språkåret 2013 skal bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar
og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket
15
Tanken er dessutan at dette tiltaket skal ha eit mykje vidare siktemål enn det nynorske;
det skal handla både om norsk språk generelt og om språk i Noreg
Dermed vil Språkåret 2013 få eit meir heilskapleg innhald, i tråd med perspektivet og
rammene for den nye språkpolitikken som er skissert i regjeringa si språkmelding, som
Stortinget slutta seg til i 2009
Dette betyr at Språkåret 2013 skal handla om både bokmål og nynorsk, teiknspråk,
urfolksspråk, minoritetsspråk og innvandrarspråk
Det er også eit mål å gje Språkåret eit internasjonalt tilsnitt og slik sjå den norske
språksituasjonen i eit større, samanliknande perspektiv
Formålet med utviklingsprosjektet som departementet no har gitt midlar til, er å greia ut
føresetnadene for og innhaldet i Språkåret meir i detalj
Her vil det vera eit viktig mål å få med også tunge aktørar utanfor dei nynorske miljøa
som aktive medspelarar i den vidare planlegginga
Språkåret skal ha eit inkluderande siktemål, og vona er at dette også på lengre sikt kan
bidra til meir kontakt og samarbeid mellom ulike miljø av språkbrukarar i Noreg
Dette er altså å forstå som den politiske plattforma for Språkåret 2013. Jamvel om
desse premissane først og fremst er meint for utviklingsprosjektet, er dei ei god rettesnor for
hovudprosjektet òg. Her blir både politiske og organisatoriske mål slegne fast, og Kultur-
departementet peikar tydeleg på at dette jubileet må få eit stort omfang.
Fleire av dei måla Kulturdepartementet strekar opp. er Språkåret alt i ferd med å nå,
til dømes å trekkje med «tunge aktørar utanfor dei nynorske miljøa» og å greie ut Språkåret
2013 meir i detalj. Ved at dette settet av premissar har vore formelt styrande alt frå november
2010 – i praksis lenger, har det vore mogleg å rette innhaldet i Språkåret 2013 etter måla, og
ikkje omvendt. Denne tilrådingsrapporten syner at det finst klare planar for å nå breidda av
mål i den politiske plattforma.
Likevel må ein ta høgd for at nokre av måla er lettare å måle enn andre. Sjølve
organiseringa peikar allereie no mot eit år som vil ta for seg breidda av norsk språk og språk
i Noreg, med internasjonale perspektiv og nye møteplassar for ulike miljø av språkbrukarar i
Noreg. Vil så nokon i 2014 kunne påvise at Språkåret 2013 oppnådde målsetjinga om å
«bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar og større aksept og
respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket»? Eit slikt mål bør helst tolkast
som noko heile Språkåret 2013 og alle involverte bør strekkje seg mot, i staden for noko ein
vurderer resultatet konkret opp mot.
Strategiske skilnader frå Ivar Aasen-året og seinare forfattarmarkeringar
Dei siste åra har vi vore gjennom feiringane av mellom andre Henrik Ibsen (2006), Edvard
Grieg (2007), Henrik Wergeland (2008), Olav H. Hauge og Geirr Tveitt (2008), Knut Hamsun
(2009), Ole Bull (2010) og Bjørnstjerne Bjørnson (2010). For språkinteresserte har det heller
ikkje skorta på høve til fest: Det europeiske språkåret (2001) og jubilea for Arne Garborg
(2001) og Noregs Mållag (2006) har gitt ei grundig innføring i jubileumssjangeren for målfolk
og andre.
Bak alt dette ligg Ivar Aasen-året 1996, eit markeringsår 100 år etter at Ivar Aasen
døydde. Då hadde det vore gjennomført ei rekkje Aasen-jubileum like frå den første
markeringa i 1886 (sjå vedlegg 3). Det første samrådingsmøtet om Aasen-året blei halde i
oktober 1993, og eit forprosjekt låg føre 27. januar 1995. Der var det sett opp fire overordna
mål og fire overordna målgrupper, og tre bodskapar:
16
Ivar Aasen endra norsk historie
Ditt eige språk er godt nok
Den norske språksituasjonen er typisk i Europa
Forprosjektet skisserte om lag 50 tiltak, og det var då etablert kontakt med om lag 30 aktørar.
Eitt år seinare tok det heilt av. Omsetninga kom på 6,2 millionar kroner, og 1030 tiltak blei
gjennomførte i 164 kommunar i alle fylka av eit ukjent, men stort tal aktørar.37
Det viktige spørsmålet er: Korleis pløye ny mark i dette landskapet?
Først av alt tek Språkåret 2013 alt mål av seg til å vidareføre det beste frå jubilea og
markeringane dei siste 15 åra. Mange tiltak har etter kvart etablert seg som «obligatoriske»
arrangement i slike jubileumsår, som opning og avslutning, eigne nettsider og markering av
sentrale datoar frå historia til jubilanten. Ein annan fellesnemnar for norske jubileums-
feiringar er at dei jamt over er publikumsretta; med skiftande ttyngdepunkt er det som regel
allmenta som er målgruppa for slike år. Som ei forlenging av dette ber òg mange jubileums-
feiringar preg av dugnad. Både ved at ulike institusjonar og miljø bidreg på ulike måtar og
ved at det frivillige Noreg deltek i feiringa, og slik gir jubileumsåra ein eigen dimensjon –
nasjonalt og lokalt.
Alt dette er element Språkåret 2013 ønskjer å vidareføre. Likevel er det fleire moment
som vil gjere Språkåret 2013 annleis enn mange av jubilea frå seinare år.
3.5 Det overordna grepet: språk
Språk. Meir avansert er det i grunnen ikkje. I staden for å insistere på at Ivar Aasen og Det
Norske Teatret er aktuelle i 2013, peikar vi på kva som gjer dei aktuelle, bind dei saman og
som gjer at dette er eit jubileum for alle nordmenn: Språk har vi alle felles, sjølv om vi ikkje
har det same språket.
I 1996 var det mange gode grunnar til å løfte fram Ivar Aasen. Biletet av han i
allmenta var traust og negativt, mykje arbeid stod ugjort innanfor dokumentasjon og
formidling, og mange aktørar var dårleg koordinerte. Mylderet av biografiar, utstillingar,
arrangement, oppslag i media, tiltak i skulen og mykje anna gjorde at ein fekk endra
situasjonen. Ein av dei langsiktige verknadene er det nye Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda:
Grunnsteinen blei symbolsk lagd ned 15. september 1996.
I dag er situasjonen ein annan: Dokumentasjonen og formidlinga av livet og verket til
Ivar Aasen held eit høgt nivå, og det same gjeld informasjon om den nynorske
skriftkulturen. Det finst meir etablerte miljø og samarbeidsformer, og målrørsla er meir
samla enn tidlegare. Ein ny situasjon krev nye grep, og no er tida mogen for å løfte fram dei
ideane som både Ivar Aasen og Det Norske Teatret representerer.
Ved å seie at Språkåret 2013 skal handle om å «bidra til å skapa større språkleg
sjølvkjensle blant nynorskbrukarar og større aksept og respekt for den språkdelte norske
kulturen i alle lag av folket» og dessutan «ha eit mykje vidare siktemål enn det nynorske; det
skal handla både om norsk språk generelt og om språk i Noreg», plasserer ein handa midt i
eit kvefsebol: Spørsmål som skriftleg nynorskopplæring for alle, Tromsø kommune inn i
forvaltnings-området for samisk språk eller morsmålsopplæring er debattar med høg
37 Ivar Aasen-året 1996: År læra meir enn manga bøker. Sluttrapport. Rekneskap. Oslo 1997.
17
temperatur og til dels steile frontar. Språkåret 2013 vil ikkje sjølv ta stilling i slike debattar,
men meiner det er viktig at slike debattar blir løfta fram.
Språk er ikkje alltid berre lett og morosamt. Språkspørsmål er ofte på ramme alvor,
og Språkåret 2013 tek mål av seg til å gå inn i meir konfliktfylte delar av den norske språk-
kvardagen.
Samstundes fortener både Ivar Aasen og Det Norske Teatret ein fest. Sjølv om
Språkåret 2013 skal løfte fram alt norsk språk og språk i Noreg, har Kulturdepartementet
heilt tydeleg peika på at «Språkåret 2013 skal bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle
blant nynorskbrukarar og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i alle
lag av folket». Slik må ulike omsyn vegast opp mot kvarandre heile vegen. Dette treng ikkje
vere eit problem i arbeidet, men tvert om gjere Språkåret 2013 dynamisk og interessant.
Demokrati
Sjølve grunntanken bak landsmålet var å demokratisere språket og å gjere politisk deltaking
mogeleg for folk flest. Denne ideen står seg godt 170 år seinare, og det er i ettertid mange
som har fått lovfesta rett til å lære og bruke morsmålet sitt i ulike samanhengar. At språket er
med på å mogleggjere demokratiet, er ein både krevjande og enkel idé, og her det mange
viktige spørsmål Språkåret 2013 bør løfte fram. Den norske røynsla frå språkstriden gjennom
150 år er at kulturelle konfliktar kan løysast utan vald.
Samanhengen mellom språk og demokrati finst på fleire plan. Demokratiet føreset av
vi snakkar saman, at vi forstår det som blir sagt, at alle har høve til å delta i den debatten
som føregår, at språket ikkje diskriminerer og at språk ikkje blir diskriminert. I 2013 er det
hundre år sidan Noreg innførte allmenn røysterett, og året etter feirar vi 200-årsjubileum for
Grunnlova. Språkåret 2013 bør ta mål av seg til å utfylle og utvide desse jubilea ved å peike
på dei mange samanhengane mellom språket og demokratiet – ikkje minst i ein fleirspråkleg
og fleirkulturell kontekst.
Samarbeid
Språkåret 2013 har gjennom utviklingsprosjektet gjennomført møte eller anna kontakt med
om lag 70 ulike aktørar. Denne verksemda har vore tidkrevjande, men vil vonleg kaste mykje
av seg i form av godt samarbeid og gode tiltak fram mot, i og etter 2013. Språkåret 2013 må
ikkje ende i eit jubileum for Nynorsk kultursentrum og Det Norske Teatret. Heldigvis er det
ingen piler som peikar i den retninga. Medviten innsats gjennom alle delar av planlegginga
er med på å sikre at svært ulike miljø førebur seg på Språkåret 2013 på sin eigen måte. På
same måten skil òg Nynorsk kultursentrum mellom ansvaret for å prosjektere Språkåret
2013, og dei tiltaka dei sjølve ønskjer å gjennomføre som institusjon.
Ei slik organisering sikrar at alle bør kjenne seg raust velkomne inn i arbeidet med
Språkåret 2013, samstundes som ansvaret for gjennomføringa er tydeleg plassert. Når
hovudprosjektet byrjar, vil det vere ei prioritert oppgåve å informere jamleg nye og gamle
samarbeidspartnarar om framdrifta i arbeidet.
Deltaking
Det er ikkje mogleg å instruere det norske folket til å få gode haldningar til språkmangfaldet.
Dialog, ikkje monolog, må prege Språkåret 2013. Nordmenn må sjølve ta del i dette
mangfaldet og gjere seg opp sine eigne meiningar, men Språkåret 2013 kan gi folk kunnskap
18
og stimulere dei til å vere nyfikne. Ved å gjere deltaking til eit gjennomgåande grep kan vi få
fleire utradisjonelle formidlingsformer, meir interesse og vonleg nye svar på gamle spørsmål.
Denne prosjektplanen skal vere med og syne korleis ulike institusjonar, miljø og ikkje
minst allmenta blir inviterte til å vere deltakarar. Men dette må bli sett på som ein prosess:
Språkåret 2013 oppmodar alle som kan ha nytte av det, til å ta året i bruk.
3.6 Bodskap
Språkåret 2013 skal bli ei raus feiring av språklege skilnader og mangfald. Vi vil gjere
nordmenn språkleg rausare med kvarandre. Vi skal få fram kva språka og språkbrukarane
gir kvarandre, og skape respekt for dei behova ulike språkbrukargrupper har. Dette er den
sentrale bodskapen.
Vi har invitert mange forskjellige inn i arbeidet med Språkåret 2013 og fått entusias-
tiske merknader på framlegget til mål for Språkåret 2013. Likevel er det ingen av aktørane
som forpliktar seg til å løfte fram målsetjingane for Språkåret 2013 slik dei er skildra her.
Dette inneber nokre utfordringar, men mest av alt er det positivt for å sikre breidda i
arbeidet. Difor må Språkåret 2013 sjølve sikre at bodskapen kjem tydeleg fram. Dette gjer vi
ved å sikre kontakt med strategisk viktige miljø, ta ansvar for ei rekkje store satsingar, syte
for god oversikt over planlagde tiltak og sikre at alle tema i den politiske plattforma er godt
dekte.
Styringsgruppa for utviklingsprosjektet har fleire gonger drøfta tema som vinkling,
bodskap, tema, målgrupper og slagord. Når tilråding ikkje inneheld meir handfaste framlegg
til målgrupper og slagord, kjem det som ein konsekvens av oppdraget: eit nasjonalt språkår
for alle i Noreg og med mange ulike innfallsvinklar. Difor har det vore viktig å forme tiltak
som kan nåså breitt ut som mandatet føreset og ikkje ekskludere nokon frå Språkåret 2013.
3.7 Samarbeidspartnarar
Ved å utnytte det beste i kvart miljø får vi best resultat. Alle samarbeidspartnarar skal kjenne
seg frie til å delta i arbeidet på eigne premissar, samstundes som dei skal ha organisasjonen
Språkåret 2013 som ryggstø og sparringpartnar. Det har kome inn godt og vel 200 framlegg
til samarbeidspartnarar for Språkåret 2013, og svært mange av desse er alt kontakta gjennom
møte, brev, samtalar eller annan kontakt. Institusjonar og miljø med lang planleggingshori-
sont har vore særleg viktige å oppnå kontakt med tidleg i arbeidet.
Frametter vil det vere særleg viktig å oppnå god kontakt med miljø som representerer
ulike nye og gamle minoritetar i Noreg, urfolk og diasporamiljø. Dette arbeidet har kome
noko på veg, men bør intensiverast i 2012. Av særleg viktige samarbeidspartnarar har vi alt
etabler kontakt med:
Offentleg forvaltning
Fylkeskultursjefane
Nasjonalbiblioteket
Språkrådet
19
Kulturliv
Det Norske Samlaget
Foreningen !Les
Norsk forfattersentrum
Norsk litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene
Riddu Riđđu-festivalen
Rockheim
Organisasjonar
Den norske Forfatterforening
Landssamanslutninga av nynorskkommunar
Noregs Mållag
Noregs Ungdomslag
Norsk Bibliotekforening
Norsk faglitterær- og oversetterforening
Norsk oversetterforening
Teater
Den mangfaldige scenen
Det Norske Teatret
Hordaland Teater
Sogn og Fjordane Teater
Teatret Vårt
Universitets- og høgskulesektoren
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Forskingsdagane
Høgskulen i Volda
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
Norsk Ordbok 2014
Universitetet i Agder
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Språkåret må vise språket i all sin kaotiske prakt. Språk både samler og
deler oss, men først og fremst engasjerer det.
Målt etter oppmerksomhet og engasjement i befolkningen skulle
man tro at norsk var et verdensspråk. Det må Språkåret gjenspeile.
Språk er identitet. Det blir ikke mindre viktig i et mer mangfoldig
samfunn.
Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant, medlem styringsgruppa
20
4 Organisering
Språkåret blir organisert som eit sjølvstendig prosjekt, administrert av Nynorsk kultur-
sentrum, men klart skilt frå den ordinære verksemda. Språkåret får eit sekretariat med tre
fulltidsstillingar og kontor i Ivar Aasen-tunet. Styret i Nynorsk kultursentrum blir styrings-
gruppe for Språkåret, og direktøren har personalasnsvaret for dei tilsette. Ei strategisk
samansett referansegruppe blir oppnemnd, og det blir oppretta eit Språkårsforum som
gjennom halvårlege møte sikrar breidda og gir råd om etterbruken.
4.1 Eit sjølvstendig tiltak
Språkåret skal vere eit allspråksjubileum på nynorsk grunn. Det skal vere eit mest mogleg
sjølvstendig tiltak, men blir organisert slik at etablert infrastruktur blir utnyutta optimalt og
kostnadseffektivt. Styringsgruppa har rådd til å gjere dette ved å knyte Språkåret til dei
administrative funksjonane Nynorsk kultursentrum representerer.
Til liks med styringsgruppa er både styre og tilsette i Nynorsk kultursentrum
opptekne av at ei slik organisering forpliktar til å etablere klare skilje, utan at desse hindrar
effektiv bruk av ressursar. Ideen om eit språkår kjem frå Nynorsk kultursentrum. Insti-
tusjonen har frå første stund gjort det klart at grunnlaget for Språkåret er 200-årsjubileet for
Ivar Aasen og at Språkåret skal vere endå meir enn eit nynorskjubileum. I dei tidlege
tenkjeåra var spørsmålet om nynorsken ville forsvinne i mangfaldet. No gjeld det heller å
passe på at mangfaldet ikkje blir borte i nynorsken.
23 stiftarar frå heile landet står bak Nynorsk kultursentrum, og respekten for det
språklege mangfaldet har prega verksemda til Nynorsk kultursentrum like sidan stiftinga
blei skipa i 1993. Difor vil det falle lett for institusjonen å gjere sitt til at Språkåret ikkje blir
lik Nynorsk kultursentrum.
4.2 To basisinstitusjonar
Språkåret blir til sin ein konsekvens av to jubileum: 200 år sidan Ivar Aasen blei fødd og 100
år sidan Det Norske Teatret opna. Nynorsk kultursentrum eig og driv mellom anna Ivar
Aasen-tunet, eit nasjonalt dokumentasjons- og opplevingssenter for nynorsk skriftkultur, der
Ivar Aasens liv og verk dannar grunnlaget for verksemda. Det Norske Teatret opna det året
som også var eit hundreårsjubvileum for Ivar Aasen.
Dette gjer Det Norske Teatret og Nynorsk kultursentrum til to basisinstitusjonar i
Språkåret. Det Norske Teatret har eit stort jubileumsprogram i arbeid, og Nynorsk
kultursentrum legg til grunn at alt dei gjer i 2013, er ein del av Språkåret. Di viktigare blir det
då å involvere heile breidda av språkmiljø i Noreg. Styringsgruppa har difor rådd til å
organisere Språkåret slik at ei slik involvering både blir stimulert og realisert.
21
4.3 Styre
I tråd med tilrpåding frå styringsgruppa for utviklingsprosjektet gjorde Tilhøvet til Nynorsk
kultursentrum bør vere som i utviklingsprosjektet, der direktøren hadde personalansvaret
og styret det overordna ansvaret. Det er viktig å sikre tett og kontinuerleg kontakt mellom
Språkåret 2013 og resten av Nynorsk kultursentrum, både for fagleg og kollegialt utbytte,
koordinering av prosjekt og for å ha sparringspartnarar med god forståing for prosjektet.
Styret i Nynorsk kultursentrum er styre for Språkåret 2013. Slik sikrar vi samanheng
mellom politisk, fagleg og økonomisk styring. Eit sentralt mål for Språkåret 2013 er å skape
langtidsverknader, og då er det viktig at Språkåret 2013 blir leidd av ein institusjon som
varer.
4.4 Referansegruppe
Styret i Nynorsk kultursentrum vedtok i møte 5. juni 2012 å oppnemne ei referansegruppe
med dette mandatet:
«På grunnlag av siste oppdaterte prosjektbudsjett, prosjektplan og programplan er
referansegruppa eit rådgivande organ for prosjektleiaren i Språkåret. Referansegruppa
arbeider særleg med desse oppgåvene:
Vere døropnar til enkeltpersonar, fagmiljø, institusjonar og organisasjonar i inn- og
utland
Peike på høve til samarbeid med andre miljø og aktørar
Gi språk- og kulturfaglege råd
Planleggje vidareføring av tiltak etter Språkåret 2013
Føreslå tiltak, vurdere framlegg til prosjektplan og -budsjett og tilrå endeleg prosjektplan
og -budsjett»
Styret la også til rette for oppnemning av medlemer. I alt blir truleg om lag ti
personar med i referansegruppa.
4.5 Sekretariat
Utviklingsprosjektet for Språkåret 2013 hadde eigen prosjektleiar i eit halvt årsverk - halv
stilling frå 1. juni 2011, full stilling frå 1. august 2011.
Språkåret 2013 får eit sekretariat på tre heiltidsstillingar i engasjement:
Prosjektleiar, tilsett frå 29. juni 2012
Prosjektsekretær, tilsett frå 1. september 2012
Proframlanleggjar, stillinga blir lyst ut i august 2012 og kan vonleg ta til seinast 1.
desembwer 2012
Engasjementa blir avvikla vinteren 2014.
Prosjektleiar
Prosjektleiaren tek seg særleg av strategisk utvikling, planlegging, kommunikasjon,
finansiering, økonomistyring og administrative rutinar, følgjer særleg opp basisarrange-
22
menta og er sekretær for referansegruppa. Prosjektleiaren må bli tilsett snarast råd, og i
budsjettet er stillinga rekna med frå 1. mai 2012.
Prosjektsekretær
Prosjektsekretæren følgjer opp administrative oppgåver og tek seg særleg av den praktiske
sida av kommunikasjonsarbeidet, medrekna oppbygging av nettstad og utvikling av
nyhende. Prosjektsekretæren bør ta til kort tid etter at prosjektleiaren er på plass, då desse to
stillingane utfyller kvarandre, og i budsjettet er stillinga rekna med frå 1. juni 2012.
Programplanleggjar
Programansvarleg tek seg av programplanlegging og oppfølging av samarbeidspartnarar og
dei mange lokale arrangørane, og følgjer særleg opp arrangement i regi av andre miljø enn
dei nynorske. I budsjettet er stillinga rekna med frå 1. november 2012.
4.6 Lokalisering
Etter framlegg frå styringsgruppa i utviklingsprosjektet for Språkåret 2013 får sekretariatet
arbeidsplassar i Ivar Aasen-tunet. Prosjektleiaren har arbeidsstad både er og i Oslo.
4.7 Språkårsforum for samarbeid
Kulturdepartementet har i oppdraget for utviklingsprosjektet peika på at samarbeid med
andre aktørar er avgjerande for å få til ei vellukka gjennomføring av Språkåret 2013:
Her vil det vera eit viktig mål å få med også tunge aktørar utanfor dei nynorske miljøa
som aktive medspelarar i den vidare planlegginga
Språkåret skal ha eit inkluderande siktemål, og vona er at dette også på lengre sikt kan
bidra til meir kontakt og samarbeid mellom ulike miljø av språkbrukarar i Noreg
Styringsgruppa la stor vekt på dette, og prosjektleiaren har møtt institusjonar, miljø
og einskildpersonar med ulik kulturell, geografisk og fagleg bakgrunn. I tida frametter vil
det vere viktig å halde på desse kontaktane og opprette nye, slik at mange ulike miljø er invi-
terte med i arbeidet. Jamvel om det er Nynorsk kultursentrum som får ansvaret for
gjennomføringa av Språkåret 2013, må idear, innspel og merknader frå andre miljø kome
fram i alle fasar av prosessen.
Det finst etter kvart mange aktørar som har interesse av å delta i arbeidet med
Språkåret 2013. Eit høve til å gi desse meir informasjon kan vere å ha halvårlege møte med
eit breitt utval av institusjonar og organisasjonar. Det er òg mogleg å organisere meir
tematiske forum, til dømes innanfor forsking, minoritetsorganisasjonar eller ungdom. Dette
krev meir arbeid, men kan òg gi meir presise innspel.
23
4.8 Samspel med andre nasjonale jubileum 2013-2014
Fleire nasjonale jubileum finn stad i åra 2013 og 2014,og Språkåret 2013 må samarbeide med
fleire av dei. Prosjektleiaren har etablert kontakt med både Stemmerettsjubileet 1913-2013 og
Grunnlovsjubileet 2014 gjennom møte med dei respektive prosjektleiarane.
Alle involverte partar er samde om å løfte kvarandre fram, samarbeide og dele gode
idear, og det er allereie initiert fleire konkrete prosjekt som dei ulike jubilea kan samarbeide
om. I tillegg til desse store jubilea har òg Norsk Bibliotekforening, Hordaland Teater,
Barentssamarbeidet, Hotell Bondeheimen og fleire andre institusjonar større eller mindre
jubileum i 2013. Skipa i 1993 har også Nynorsk kultursentrum eit lite jubileum i 2013.
For Språkåret 2013 er det positivt at fleire av desse vil samarbeide med Språkåret om
jubileumsmarkeringar der alle partar kan syne godt att.
Kommunikasjon
Jeg håper at Språkåret synliggjør samisk som en del av
språkmangfoldet i Norge, øker toleransen for bruk av samisk språk i
offentligheten, fremmer solidaritet mellom brukere av
minoritetsspråk – også mellom brukere av ulike samiske språk, og at
Språkåret utfordrer til bevissthet omkring språkbruk og språkrøkt.
Aili Keskitalo, leder Norske Samers Riksforbund, medlem styringsgruppa
24
5 Kommunikasjon
Alle har eit språk, og Språkåret vender seg til alle. Vi vil gjere tilskodarane til deltakarar.
Språkåret handlar om språk og språkbrukarar. Kommunikasjonen må vere på høgd
med sitt eige emne. Fem overordna mål ligg til grunn for alt Språkåret gjer og blir. Desse
måla utløyser store mengder arrangement og tiltak som blir retta inn mot svært ulike
målgrupper. Å prioritere visse målgrupper er nødvendig, men må vente til ein endå meir
omfattande programplan ligg føre. I alle høve blir kroner og arbeidstid konsentrerte om
nokre få, effektive tiltak med ein ny publikasjon, Språkmagasinet, og sosiale media i
sentrum.
5.1 Kommunikasjonsstrategi
I tildelingsbrevet for utviklingsprosjektet frå Kulturdepartementet 10. november 2010 er det
ei rekkje målsetjingar for arbeidet. Fleire av desse er sentrale for kommunikasjonsstrategien:
• Den direkte bakgrunnen er at det i 2013 er 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd og 100 år
sidan Det Norske Teatret vart opna.
• Språkåret 2013 skal bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar
og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket.
• Tanken er dessutan at dette tiltaket skal ha eit mykje vidare siktemål enn det nynorske;
det skal handla både om norsk språk generelt og om språk i Noreg.
• Dermed vil Språkåret 2013 få eit meir heilskapleg innhald, i tråd med perspektivet og
rammene for den nye språkpolitikken som er skissert i regjeringa si språkmelding, som
Stortinget slutta seg til i 200938.
• Dette betyr at Språkåret 2013 skal handla om både bokmål og nynorsk, teiknspråk,
urfolksspråk, minoritetsspråk og innvandrarspråk.
• Det er også eit mål å gje Språkåret eit internasjonalt tilsnitt og slik sjå den norske
språksituasjonen i eit større, samanliknande perspektiv.
Den generelle målsetjinga for kommunikasjonsarbeidet med Språkåret 2013 er å
formidle desse måla, heller enn å gjere sjølve Språkåret 2013 kjent. Denne prioriteringa må
følgje som ein raud tråd gjennom alt informasjons- og kommunikasjonsarbeidet.
Kommunikasjon er ein svært sentral del av arbeidsoppgåvene til sekretariatet i
Språkåret 2013, og ein medarbeidar bør ha det som hovudarbeidsfelt.
5.2 Mål og målgrupper
Språkåret 2013 bør ha fem mål – og minst eitt av dei bør kvantifiserast slik at resultatet kan
målast:
38 St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Jf. Innst. S. nr. 184 (2008–2009).
25
1. Skape større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar og større aksept for den
språkdelte norske kulturen
2. Gjere også bokmålsbrukarane stolte av den nynorske skriftkulturen
3. Få fram meir kunnskap om, og skape større respekt for urfolkspråk, minoritetsspråk,
innvandararspråk og teiknspråk
4. Setje den norske språksituasjonen inn i internasjonale og samanliknande perspektiv
5. Skape breiare kontakt mellom språkpolitiske aktørar med felles interesser på tvers av
språkgrenser og etnisitet
Språkåret 2013 skal vere utetterretta i alt vi gjer, men det er likevel ikkje slik at vi kan
vente endringar over natta. Dette speglar òg eit anna viktig mål med Språkåret 2013, nemleg
at «Språkåret skal ha eit inkluderande siktemål, og vona er at dette også på lengre sikt kan
bidra til meir kontakt og samarbeid mellom ulike miljø av språkbrukarar i Noreg». Å berre
konsentrere seg om dei kortsiktige kommunikasjonsverknadene av Språkåret 2013 vil altså
vere på tvers av mandatet.
Dersom vi skal lukkast, må vi tidleg meisle ut ein realistisk strategi for å nå ut. Vår
strategi skal inkludere kommunikasjon båe vegar. Vi vil gjere tilskodarane til deltakarar.
Særleg to av formuleringane i oppdragsbrevet for utviklingsprosjektet seier noko om
målgruppene for Språkåret 2013:
Språkåret 2013 skal bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar
og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket.
Dette betyr at Språkåret 2013 skal handla om både bokmål og nynorsk, teiknspråk,
urfolksspråk, minoritetsspråk og innvandrarspråk.
Med andre ord bør Språkåret 2013 ta sikte på å nå alle nordmenn gjennom ulike kanalar. Dei
viktigaste kanalane er kulturinstitusjonane, massemedia og utdanningssektoren. Det er
fåfengt å tru at eit avgrensa prosjekt som Språkåret 2013 vil kunne byggje opp ein lojal
lesarskare på nettstad eller i sosiale medium. Det blir viktigare å nå målgruppene med gode
prosjekt gjennom etablerte institusjonar og miljø.
Målgruppe og bodskap heng tett saman – kva seier vi til kven, korleis, når og kvar
gjer vi det? Når målgruppene er prioriterte, kan også tiltak prioriterast. Det overordna målet
om auka språkleg sjølvtillit viser den sosiale sida ved Språkåret – vi vil nå ut til fleire enn dei
som i alle høve er med.
Språkåret bør ha minst eitt mål som kan målast kvantitativt. Vi har tidlegare teke til
orde for at Språkåret 2013 bør innehalde minst 2013 arrangement. Det kan nok seiast å vere
like mykje eit middel for å oppnå noko, men det er målbart. Ivar Aasen-året inneheldt 1015
arrangement, og Ibsen-året 2006 registrerte 2747 arrangement i Noreg.
Eit anna kvantitativt mål som er viktigare, og som har meir å seie for ettertida, er kva
meiningsendring Språkåret kan makte å skape. Forprosjektet for Ivar Aasen-året 1996 føreslo
å gjennomføre ei meiningsmåling om synet på Ivar Aasen før og etter Aasen-året, men
fleirtalet i styret for Aasen-året tok ikkje sjansen på dette. Denne gongen bør vi nytte høvet,
ikkje minst fordi det kan gi oss mykje verdfull informasjon som kan brukast på fleire vis.
Undersøkinga bør gi svar på tre spørsmål
Kor mange fleire prosent skal ha eit positivt bilete av Ivar Aasen?
Kor mange fleire prosent skal ha eit positivt bilete av nynorsk?
Kor mange fleire prosent nordmenn skal vite om Ivar Aasen-tunet?
Dette føreset ei meiningsmåling i september 2012 og desember 2013.
26
5.3 Gjennomføring
Dersom dei fem første store medieoppslaga handlar om nynorsk og Ivar Aasen, kan det bli
vanskelegare å få truverde som eit «allspråkleg» år. Eit anna poeng er at dei som skal kom-
munisere dei verdiane året representerer, bør ha god forankring og forståing for prosjektet.
Difor bør flest mogleg av kommunikasjonsoppgåvene bli utførte i sekretariatet eller
hos andre som er knytte til prosjektet. Dette er ikkje til hinder for at svært ulike miljø kan
finne sin eigen innfallsvinkel til arbeidet med Språkåret 2013. Men det er ein avgjerande skil-
nad på dette arbeidet, og det sentrale, strategiske arbeidet Språkåret 2013 har ansvaret for.
Sekretariatet blir så lite at det vil vere viktig å dra vekslar på den kompetansen
Nynorsk kultursentrum har på området så langt der er kapasitet. Her er det tale om ein
definert støttefunksjon som blir betalt på vanleg måte.
5.4 Logo og profilprogram
Språkåret 2013 må utvikle eit logo- og profilprogram som blir brukt konsekvent av sekre-
tariatet og som er gratis å bruke for alle som ønskjer å vere med i Språkåret 2013.
Det er lyst ut ei lukka konkurranse om logo og profilprogram. Tilbod om å delta
gjekk 13.7.2012 ut til tre ulike miljø som kvar får 25 000 kroner for å vere med. Vinnaren får
75 000 kroner i tillegg for å lage eit komplett logo- og profilprogram for Språkåret 2013.
Førespurnaden var spesifisert slik:
Basiselement
Profilprogrammet skal omfatte desse fem basiselementa:
Logo
Fargepalett
Grafiske malar for brev, digitale nyhendebrev, trykksaker, annonsar, plakatar,
rullebanner, powerpoint-presentasjonar, nettstad
Profilelement, særleg til nettstad
Merkantile produkt: brevark, konvoluttar, visittkort, billettar
Bruksområde
Brevark og konvoluttar
Visittkort
Frankeringsstempel
Billettar
Annonsemalar for arrangement, kunngjeringar og stillingsutlysingar
Grafiske element som lokale arrangørar enkelt og fritt kan bruke i annonsar, plakatar
m.m.
Presentasjonsmalar (Powerpoint)
Mal for nyhendebrev på papir og e-post
Plakatmal for eigne arrangement og kunngjeringar
Rullebanner (roll-ups)
Grafisk rammeverk til nettstaden www.språkåret.no
Sosiale media
Eventuelt mobilapplikasjonar
27
Føresetnader
Nynorsk kultursentrum innfører eit nytt profilprogram for eiga verksemd hausten 2012.
Vi legg ved logoane som profilprogrammet byggjer på..
Språkåret 2013 er eit sjølvstendig tiltak, forvalta av Nynorsk kultursentrum. Det må difor
ikkje bli oppfatta som ei avdeling eller eit underbruk av Nynorsk kultursentrum.
Det må vere enkelt for ulike formgivarar å bruke profilprogrammet og likevel oppnå
tydeleg og sterk attkjenning.
Prosjektet blir avvikla 1.3.2014. Den grafiske profilen skal altså ikkje vare lenge, men må
tole slitasje og mykje bruk og ikkje kjennast utbrukt i februar 2014.
Logoar må fungere både i svart/kvitt og i fargar, på skjerm og i trykk.
Den grafiske profilen må vere i samsvar med krava til universell utforming, vere fleksibel
og lett å bruke, og gi tekstar som er lette å lese.
Eigedomsrett
Etter at Språkåret 2013 er avvikla, forvaltar Nynorsk kultursentrum alle rettane som er
knytte til profilprogrammet.
Nynorsk kultursentrum står fritt til å bruke profilen og alle elementa derifrå i alle
samanhengar.
Sentrale element blir tilpassa andre språk enn nynorsk etter behov.
Utkast skal leverast innan 10. september 2012. Vinnaren leverer komplett program innan 15.
oktober 2012.
5.5 Nettstad
I 2000 var 27 prosent av nordmennene på internett ein gjennomsnittsdag, i 2010 77 prosent.39
Språkåret 2013 bør ha ein relativt enkel nettstad, der dei viktigaste funksjonane er kalender,
kontaktinformasjon, nyhendesaker og informasjon til media. Med nettsida har vi to føremål:
Engasjere folk til å bli med og informere om Språkåret 2013.
Nettstaden må skilje seg klart frå nettstadene Nynorsk kultursentrum eig, men dei
tekniske løysingane bør vere fullintegrerte med desse. Dermed kan Nynorsk kultursentrum
forvalte nettstaden og avgjere kva som skal skje med innhaldet etter 2013.
Språkåret har på plass desse løysingane:
• Adresse: www.språkåret.no
• Alias: www.sprakaret2013.no, www.språkåret2013.no, www.sprakaret.no
Nettstaden blir redigert på nynorsk, men publiserer innlegg og eksterne bidrag på
nynorsk og bokmål, og prøver leggje til rette for omsetjing av samandrag frå oppslag på
andre språk. Nøkkeltekstar på nettstaden må liggje føre på inntil seks språk: samisk, kvensk,
romani (?), engelsk, arabisk og urdu. Med det dekkjer vi urfolksspråk og historiske
minoritetsspråk og nokre av dei største nyare innvandrarspråka. Det krev for mykje å
omsetje alt til alle desse språka.
Nettstaden bør ikkje ha for mykje fagstoff om språk, men treng ein del bakgrunns-
stoff og eit systematisk, jamleg oppdatert tilbod av gode peikarar.
39 http://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=it&queryID=315
28
Det bør vurderast å ha ei eiga nettside med grensesnitt tilpassa born.
Ein mobilversjon av nettstaden gjer stoffet tilgjengeleg for alle mobiltelefonar uav-
hengig av plattform. Erfaringstal frå Allkunne tyder på at kostnaden er om lag 25 000 kr.
Nettstaden kjem i drift seinast frå 1. november 2012. Dette føreset at profil-
programmet blir utvikla i tide.
5.6 Sosiale medium
Sosiale medium er i ferd med å utmanøvrere tradisjonelle mediekanalar. Det er viktig å vere
tydeleg til stades der folk allereie er, i staden for å bruke kreftene på å leie dei over på nye
plattformer. Ei offisiell «fangruppe» kan lett verke tung og institusjonell. På nettet er det
viktig å vere langt meir uformell enn på andre arenaer, og særleg i dei sosiale media. Målet
med å delta på sosiale medium er å vere lett tilgjengelege og å signalisere at dette er eit
jubileum for folk flest.
Det bør vere ulike strategiar for ulike sosiale medium – kvar sine mål og målgrupper:
Facebook med si personlege vinkling høver for informasjon om arrangement til utvalde
mottakarar og avgrensa målgrupper. Profilen kan godt ha fleire administratorar
Twitter-meldingar er opne for alle og høver godt for profesjonell og offisiell informasjon,
dermed også for fagleg oppdatering
Bloggar opnar for eit mangfaldig, personleg engasjement og er ope tilgjengeleg for alle
Nettstaden og Facebook-profilen må vere tett integrerte.
5.7 Deling
Mange jubileum har produsert påkosta materiell, som filmar, nettutstillingar og musikk-
verkstader. På nettet vil det alltid vere ei rekkje opphavsrettslege utfordringar, men målet
bør vere at så mykje som mogleg finst på plattformer publikum alt er kjende med og nyttar
til dagleg.
Språkåret vil difor prioritere å samarbeide med velkjende og etablerte nettstader om
utvikling framfor å byggje opp store informasjonsmengder utan planar for etterbruk.
Språkåret 2013 bør òg ta sikte på at alt som blir utvikla er ope, gratis og kan delast fritt.
5.8 Nyhendebrev
Eit middel for å nå ut med informasjon til viktige samarbeidspartnarar, er eit elektronisk
nyhendebrev. Alt etter utviklingsprosjektet disponerer Språkåret 2013 ei e-postliste med
nokre hundre kontaktar, og denne kan lett utvidast.
Nyhendebrev bør truleg sendast ut inntil seks gonger i året. Publikasjonen må vere
mynta på personar og miljø som ønskjer å følgje arbeidet med Språkåret 2013.
Eit slikt nyhendebrev må ikkje forvekslast med pressemeldingar og anna eksternt
retta informasjonsmateriell.
I 2012 blir det sendt ut minst to slike nyhendebrev:
August Nr. 1
29
Oktober Nr. 2
5.9 Språkmagasinet
Viss vi maktar å realisere denne store ideen, skal Språkåret ha ansvaret for å spreie første
nummeret og bruke det til presentasjon av programmet sitt. Prosjektplanen føreset at dette
nummeret blir utgitt torsdag 14.3.2013, og vi reserverer plass i tide, dvs. før 1.5.2012. Dette
skal helst spreiast via Aftenposten Morgon, Dag og Tid, Fædrelandsvennen, Stavanger
Aftenblad, Bergens Tidende, Firda, Sunnmørsposten, Adresseavisen, Avisa Nordland,
Nordlys, Finnmark Dagblad, Ailu, Ruijan Kaiku.
30
6 Kalender
Dette kalendariske oversynet inneheld berre nokre tiltak, møte og tidspunkta for alle basis-
arrangementa i Språkåret, dessutan merkedagar med tilknyting til språk og kultur.
Kalenderen er ikkje oppdatert per 1.8.2012..
Dato Kva Mål Stad Ansvar
2012
Laurdag 14.1.
Styringsgruppa leverer tilrådingsrapport om Språkåret 2013
E-post Prosjektleiar
Fredag 27.1. Styremøte i Nynorsk kultursentrum
Vedta prosjektplan og prosjektbudsjett for Språkåret 2013
Hovdebygda Styret i Nynorsk kultursentrum
Tysdag 31.1. Kulturdepartementet får prosjektplan og prosjektbudsjett
Leggje ngrunnlaget for sterk satsing på Språkåret 2013
Oslo Direktør Nynorsk kultursentrum
Onsdag 1.2. Publiserring prosjektplan og prosjektbudsjett
Sikre offentleg innsyn og motivere til deltaking
aasentunet.no Nettredaktør Nynorsk kultursentrum
Onsdag 15.2. Søknad om driftsmidlar i 2013 og 2014
Løyving i samsvar med budsjett
Styret Nynorsk kultursentrum
Februar/mars Møte med politisk leiing i Kulturdepartementet
Etablere god dialog for avklasring om rammene for Språkåret
Oslo Direktør Nynorsk kultursentrum
Februar – juni
Presentasjon av Språkåret og oppfølging prosjektplan
Involvere fleire aktørar og avklare prioriterte tiltak
Mange stader Nynorsk kultursentrum
Torsdag 28.6.-søndag 1.7.
Dei nynorske festspela
Synleggjere Språkåret 2013
Ørsta og Volda Nynorsk kultursentrum
September Møte referansegruppa
Ivar Aasen-tunet
Språkåret
Torsdag 1.11.
Presentasjon førebels program Språkåret 2013
Prosjektleiar Språkåret
31
Dato Kva Mål Stad Ansvar
2013
Onsdag 2.1. Opning av Språkåret 2013
Hundreårsmarkering for den første framsyninga til Det Norske Teatret
Kilden, Kristian-sand
Det Norske Teatret og Språkåret
Onsdag 6.2.
Samefolkets dag
15.-17.2. Allround-VM på
skeiser,Hamar
Uheldige datoar for
store arrangement
20.2.-3.3. Ski-VM, Val di
Fiemme
Uheldige datoar for
store arrangement
Torsdag 21.2.
Morsmålsdagen med Språkårsforum og møte i referansegruppa
Språkmeldinga fem år: Kva er status?
Oslo Språkrådet
Torsdag 14.3.
Første nummer av Språkmagasinet
Presentere program og innhald Språkåret og leggje grunnlaget for at den nye publikasjonen kan halde fram
Istikk nmange aviser
Språkåret
Torsdag 21.3.
Verdas poesidag
Laurdag 23.3.
Nordens dag Foreningen Norden og Språkåret
Måndag 8.4.
Romfolkets dag
Fredag 19.-søndag 21.4.
Landsmøte i Noregs Mållag
Tema er Språkåret 2013. Inviterer Vigdís Finnbogadóttir (goodwillambassadør for språk i Unesco) som hovudtalar
Ørsta Noregs Mållag
Tysdag 23.4. Den internasjonale bokdagen
Søndag 12.5. Stortinget jamstiller nynorsk og bokmål i 1885
Bør markerast med at norske aviser skriv leiarane sine på nynorsk denne dagen
Heile landet Nynorsk kultursentrum
Torsdag 27.6.
Møte referansegruppa
Koordinere og vidareutvikle prosjekt
Hovdebygda Språkåret
32
Dato Kva Mål Stad Ansvar
Torsdag 27.- søndag 30.6.
Dei nynorske festspela
Løfte fram faglege og kunstnarlege (internasjonale) perspektiv
Ørsta og Volda Nynorsk kultursentrum
Måndag 5.8. Ivar Aasen 200 år Syne fram folkeleg engasjement for språkmangfald
Heile landet Språkåret og lokale arrangørar
Torsdag 8.8. Id al-fitr – muslimsk festdag
10.-18.8. VM i friidrett,
Moskva
Uheldige datoar for
store arrangement
Søndag 8. og måndag 9.9.
Stortings- og sametingsval
Fredag 20.- søndag 29.9.
Forskingsdagane Vurderer "språk og demokrati" som hovudtema
Heile landet Forskings-dagane
Måndag 23.9.
Ivar Aasen døyr i 1896
Blomar ved alle Aasen-statuane og -bautaane
Oslo, Bergen, Hovdebygda, Ørsta m.fl.
Lokale mållag og Nynorsk kultursentrum
Måndag 23.-søndag 29.9.
Den internasjonale døveveka
Bidra til merksemd om teiknspråk i nye miljø
Heile landet Språkrådet og Språkåret
Torsdag 26.9.
Den europeiske språkdagen
Felleskronikk frå ulike språkmiljø
Aftenposten eller VG
Ulike språk-organisasjonar
Søndag 6.10. Folkefest for Det Norske Teatret
Syne fram hundreåringen DNT som landets mest folkekjære teater
Oslo Det Norske Teatret
Oktober Døves kulturdagar Trondheim
Primo november
Språkdagen 2013 Faglege debattar om språk for eit stort publikum
Oslo Språkrådet
Ultimo november
Verdskonferanse om språkmangfald
Løfte fram globalt språkmangfald
Tromsø Universitetet i Tromsø og , Språkåret
Ultimo november
Språkårsforum Oppsummere Språkåret 2013
Tromsø Språkåret
Primo desember
Avslutning Gjere Språkåret 2013 til «året som aldri sluttar» og markere overgang til Grunnlovsjubileet i 2014
Ivar Aasen-tunet
Språkåret
33
Dato Kva Mål Stad Ansvar
2014
Januar Møte referansegruppa
Oppsummere Språkåret 2013 og føreslå fordeling av oppgåver og tiltak som bør følgjast opp for framtida
Oslo Språkåret
Fredag 28.2. Styremøte Nynorsk kultursentrum
Avslutte Språkåret 2013 formelt ved å godkjenne prosjektrapport og revidert prosjektrekneskap
Hovdebygda Nynorsk kultursentrum
Tysdag 4.3. Kulturdepartementet får prosjektrapport og prosjektrekneskap
Onsdag 5.3. Publisering prosjektrekneskap og prosjektrekneskap
Eg vonar at Språkåret 2013 blir ei ramme for meir enn fest og feiring:
I 2013 bør vi òg kunne ta dei vanskelege og viktige debattane om
språkmangfaldet.
Jens Kihl, prosjektleiar
34
7 Basisarrangement
Språkåret 2013 bør ha seks basisarrangement frå opning i januar til avslutning i desember.
Vegen frå opningsarrangement i Kristiansand via verdskonferanse i Tromsø til avslutning i
Ivar Aasen-tunet markerer både breidda i det språklege mangfaldet i landet og ytterpunkta
for Ivar Aasens reiser.
Språkåret 2013 vil innehalde mange, mange hundre tiltak av svært ulik karakter. Dei
fleste av desse vil bli gjennomført ganske uavhengig av organisasjonen Språkåret 2013. Det
er særleg fire roller Språkåret 2013 må ha i dette arbeidet:
Stå ansvarleg for gjennomføringa av dei største signalarrangementa og andre hovudtiltak
i 2013.
Informere om arbeidet vårt, slik at alle potensielt interesserte har høve til å byrje
planlegginga i høveleg tid
Samordne alle innrapporterte tiltak, informere om dei og ha kunnskap om dei.
Ta initiativ til tiltak på felt ein ser er dårleg dekt, anten på eigen kjøl eller i samarbeid
med andre
7.1 Opning i Kristiansand onsdag 2. januar
Språkåret blir opna i Kilden i Kristiansand onsdag 2. januar 2013, på dagen hundre år etter at
Det Norske Teatret hadde si aller første framsyning nettopp i Kristioansand. Det blir laga ei
eiga opningsframsyning som er slik at den også kan framførast på Det Norske Teatret
seinare i jubileumsåret. Som alle andre arrangement blir også dette ope for allmenta.
Opningsframsyninga blir kombinert med mottaking.
Bakgrunn Opne Språkåret 2013 hundre år etter at Det Norske Teatret hadde si fyrste
framsyning 2. januar 1913 i Kristiansand.
Mål Få nasjonal merksemd om Språkåret 2013 og jubilantane
Arrangør Språkåret 2013, Det Norske Teatret og Kilden kulturhus. Dramaturg Carl Morten
Amundsen og Inger Johanne Sæterbakk formar programmet. Prøver på Det Norske Teatret i
desember 2011 med om lag 8 skodespelarar og musikarar.
Innhald Opningsframsyning 60 minutt festprogram med m.a. nyskriven jubileumsprolog.
Servering 1 glas før opning og 2 glas med fingermat etterpå
Stad og dato Agder Teater i Kilden kulturhus, Kristiansand, 2.1.2013
Målgrupper Allmenta, mange inviterte gjester, tv-publikum. Plass til 226 gjester – ein viss del
billettar skal vere tilgjengelege for alle
Samarbeid Språkåret 2013, Det Norske Teatret og Kilden kulturhus
Etterbruk Heile eller delar av programmet blir vist på Det Norske Teatret seinare i
jubileumsåret
Finansiering Det Norske Teatret (teknisk, program), Agder Teater (hus og mannskap).
Språkåret (program, servering). Under føresetnad om finansiering yter Språkåret inntil
150 000 kr til det samla arrangementet
35
Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret; teatersjef Ingvild Fortun, Agder Teater
Status I arbeid
Ansvar Språkåret 2013, Det Norske Teatret og Kilden kulturhus
Sist oppdatert 24.7.2012
7.2 Dei nynorske festspela i Ørsta og Volda 27. –30. juni
Dei nynorske festspela i Ørsta og Volda 27.-30. juni 2013 blir arrangerte av Nynorsk
kultursentrum. Det har vore samtalar mellom Språkåret 2013 og programansvarleg for
Festspela om kva form denne tverrkunstnarlege festivalen bør få i 2013. Førebels er tanken at
festspela kan få eit meir internasjonalt preg dette året, i tillegg til at det sjølvsagt vil finnast
mange nye produksjonar med språkårs-tematikk som vil vere aktuelle å syne fram desse
junidagane.
Dei nynorske festspela har nokre avgrensingar på publikumstal ved at dei finn stad i
Aasentunet. Dette gir gode høve til å reindyrke desse som fagleg tyngre og kunstnarisk meir
spenstige enn 200-årsdagen til Ivar Aasen 5. august. Det er programansvarleg i Nynorsk
kultursentrum som tek seg av detaljplanlegginga, og det er Nynorsk kultursentrum som har
det faglege og økonomiske ansvaret.
Bakgrunn Dei nynorske festspela har ein etablert posisjon som ein tverrfagleg språkfestival
Mål Gjere Dei nynorske festspela til eit fagleg og kulturelt kraftsentrum i Språkåret 2013
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Ulike programpostar gjennom fire festspeldagar
Stad og dato Ørsta og Volda 27.-30. juni 2013
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Språkåret 2013 bør ha ei koordinerande rolle mellom dette og andre store
arrangement i 2013 Etterbruk Finansiering Nynorsk kultursentrum. Under føresetnad om finansiering yter Språkåret eit
tilskot på inntil 200 000 kroner til særlege programpostar
Kontaktpersonar Programansvarleg Åshild Widerøe, Ivar Aasen-tunet
Status Under planlegging
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
7.3 Ivar Aasens fødselsdag måndag 5. august
Dette bør vere den store massemønstringa for språkmangfald, i tillegg til at det naturlegvis
er 200-årsdagen til Ivar Aasen. Språkåret 2013 bør ha ansvaret for å samkøyre to større
arrangement; i Oslo og i Ørsta/Volda. Språkåret har engasjert Gunhild Berge Stang til å
utvikle ein handlingsplan for denne dagen, og for lokale markeringar generelt. Den
handlingsplanen ligg føre primo august 2012.
Bakgrunn 200-årsdagen til Ivar Aasen
Mål Markere Ivar Aasen og språkmangfaldet over heile landet
36
Arrangør Språkåret 2013 og lokale arrangørar
Innhald Konsertar, framsyningar, utstillingar, konkurransar, leikar og mykje meir. Gunhild
Berge Stang lagar handklingsplan med framlegg til strategi og tiltak til 1.8.
Stad og dato Heile landet, 5. august 2013
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Stiftelsen Horisont i Oslo, lokale arrangørar over heile landet Etterbruk Finansiering Språkåret 2013. Unsder føresetnad om finansiering yter Språkåret inntil 1,2
millionar kronerr til ulike arrangement landet rundt
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status På idéstadiet
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
7.4 Folkefest i Oslo søndag 6. oktober
Det Norske Teatret vil skipe til ein folkefest i gatene kring teatret. Rolla til Språkåret 2013 blir
særleg å bidra på informasjonssida, i tillegg til å stille med eit eige tiltak som ein del av
gatefesten.
Bakgrunn Det Norske Teatret hadde første framsyninga i Oslo i Teatersalen under Hotell
Bondeheimen 6.10.1913. Det utløyste uro og gateslagsmål over ei heil veke
Mål Markere dagen med folkefest i Oslo sentrum
Arrangør Det Norske Teatret
Innhald Kristian IVs gate og Rosenkrantz gate blir stengde (krev løyve). Ein produksjon på
20–40 min. blir spelt fire gonger på Hovudscenen med kort pause mellom kvar framsyning.
BUL i Oslo ønskjer å bruke Teatersalen til eiga framsyning. Kostymesal er aktuelt. Teatret
kontaktar Bondens Marknad om mogleg samarbeid. Ideen om å rekonstruere gateslagsmåla
er til vurdering
Stad og dato Det Norske Teatret, Teatersalen til BUL i Oslo, Kristian IVs gate og
Rosenkrantz gate kl. 13.00-17.30 6.10.2013 Målgrupper Vanlege gjester, invityerte og offisielle gjester
Samarbeid Bondeungdomslaget i Oslo og andre grupper skaffar folk til gateslag og
opptrinn, kanskje mat frå Kafé Løve og BUL i Oslo
Etterbruk Ikkje avklara
Finansiering Det Norske Teatret. Under føresetnad om finansiering yter Språkåret inntil
200 000 kroner i tilskot til utvalde delar av arrangementet
Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret
Status Under planlegging
Ansvar Det Norske Teatret
Sist oppdatert 24.7.2012
37
7.5 Tromsø Conference on Language Diversity 6. – 8. november
Bakgrunn Etter initiativ frå Språkåret 2013 har Universitetet i Tromsø teke på seg å prøve å
gjennomføre ein verdskonferanse om språk, delvis etter mønster av Arctic Frontiers, som
kryssar grensa mellom fagmiljø og politikarar
Mål kva
Arrangør Universitetet i Tromsø
Innhald Fagprogram og opne kveldsprogram 6. og 7.11. i samarbeid med Norsk
Forfattersentrum, Riddu Riddu-festivalan eller andre
Stad og dato Universitetet i Tromsø 6.-8.11.2012. Arrangør bør reservere Kulturhuset og
Hålogaland Teater til opne kveldsprogram 6. og 7.11.
Målgrupper Språkforskarar, kulturforskarar, avgjerdstakarar snetralt og lokalt Samarbeid Etterbruk Ikkje avklara
Finansiering Arrangør lagar budsjett der ein reknar med 10’ per innleiar i reise og honorar..
Deltakaravgift, midlar frå Universitetet i Tromsø. Under føresetnad om finansiering yter
Språkåret 100 000 kr i tilskot til forarbeid og/eller utvalde delar av arrangementet
Kontaktpersonar Øystein A. Vangsnes, Universitetet i Tromsø i samarbeid med prorektor
Curt Rice
Status Under planlegging
Ansvar Universitetet i Tromsø
Sist oppdatert 24.7.2012
Innhald
Tematisk vil konferansen ta for seg fleirspråklegheit med relevans for norske forhold. Her
trengst ei vidare konkretisering og avgrensing mot andre, liknande møteplassar. Det faglege
innhaldet bør bli bestemt av eit fagråd for konferansen. Organisatorisk vil konferansen
likevel ha ein eigenart ved at han både rettar seg mot akademia, politikk og forvaltning. Slik
kan ein skape ein møtestad som er open for mange partar, og der nye idear blir fødde.
Heile organiseringa av konferansen legg slik opp til å skape langsiktige verknader
gjennom å stimulere til ny forsking og formidling av kunnskap, og ved å bringe ulike
grupper saman.
Konferansen bør vere på toppnivå i tolking og bruk av språklege hjelpemiddel. Dette
bør vere eit utstillingsvindauga for språkteknologi. I tillegg bør konferansen ha eit godt
kulturprogram, og Språkåret 2013 har vore i møte med Riddu Riđđu-festivalen med tanke på
eit samarbeid. Dei har knutepunktstatus og eit stort, globalt nettverk for kulturuttrykk hos
urfolk.
Sekretariatet for grunnlovsjubileet har ytra at opne kulturarrangement kan vere ein
god overgang mellom Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014. Slik markerer vi at denne
konferansen finn stad, og opnar arrangementet for fleire.
Referansegruppe
På møte i Tromsø 23.5.2012 blei desse føreslått:
Hans Bennis, Nederland (har takka ja)
Torill Fiva, Kunnskapsdepartementet (har takka ja)
Sigve Gramstad
38
Einar Niemi
Helga Pedersen
Grete Riise (har takka nei)
Arbeidsspråket i gruppa blir engelsk.
7.6 Avslutning i Ivar Aasen-tunet 6. desember
Avsluttingsarrangementet bør finne stad i Ivar Aasen-tunet, slik at Språkåret kjem «heim».
Det er ikkje sikkert at avsluttingsarrangementet treng å ha folkefest-dimensjonar, ettersom vi
har fleire slike på plakaten gjennom året.
Bakgrunn Det var på Åsen gard det heile byrja, ved å avslutte i Ivar Aasen-tunet er sirkelen
slutta
Mål Samle trådar
Arrangør Nynorsk kultursentrum, Språkåret 2013
Innhald Fagseminar for alle involverte med sikte på å sanke erfaringar og etablere rutinar
for vidareføring av gode prosjekt
Stad og dato Ivar Aasen-tunet fredag 6.12.2013 (arbeidsdato)
Målgrupper Alle involverte i Språkåret 2013
Samarbeid Grunnlovsjubileet 2014
Etterbruk Føremålet med samlinga vil vere å identifisere etterbruken
Finansiering Språkåret 2013. Under føresetnad om finansiering bruker Språkåret inntil
100 000 kroner frå basisbudsjettet på arrangementet, alt inkludert
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status På idéstadiet
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
Eg vonar at Språkåret 2013 kan vere med på å løfte fram og ufarleggjere
både det gamle og det nye språkmangfaldet i Noreg. Eg trur at fleire vil
få auga opp for at Noreg ikkje er eit eittspråkleg land og kjem aldri til å
verte det – heldigvis.
Janne Nygård, leiar Norsk Målungdom, medlem styringsgruppa
39
8 Arrangement for eit heilt år
Prosjektplanen inneheld nærmare 100 planlagde, moglege og tenkte tiltak i Språkåret. Seks
av desse er skilde ut som basisarrangement i kapittel 7. Mange miljø er i arbeid med planar,
og nokre har kome lenger enn andre. Presentasjonen på dei neste 40 sidene gir eit bilete av
breidda og variasjonen, men er meir eit varsel om kva som er i vente enn ein dokumentasjon
av det representative. Enno er mange idear utenkte, og mange aktørar og miljø kjem til etter
kvart. Språkåret kjem til å endre seg mykje frå no og fram til opning og ikkje minst utpover i
2013. Lista over gjennomførte tiltak kjem både til å vere svært mykje lengre og vere svært
ulik frå denne første plqanen.
Fleire titals kulturinstitusjonar arbeider alt med å utvikle planar for tiltak i Språkåret
2013. I Noreg er dei fleste brukarar av offentlege eller private kulturtilbod, og dette er viktige
arenaer å fremje språkleg sjenerøsitet på. Vel så viktig som dei store signalarrangementa er
mylderet av andre tilbod som er under etablering over heile landet.
Språkåret blir eit år for å sjå meir framover enn bakover. Planen inneheld ei rekkje
tiltak for å stimulere til offentleg debatt om språk. Det har vore viktig for oss at ingen emne
er tabu. Skal vi finne nye løysingar og tiltak, må alle sider av ei sak fram i lyset. Difor vil slike
tiltak vere høgt prioriterte både før og i 2013.
I sin tilrådingsrapport framheva styringsgruppa for utviklingsprosjektet ei rekkje
tiltak som representerer breidda og tyngda. Desse tiltaka er merkte med *.
8.1 Internasjonale arrangement
8.1.1 *Nordisk språkkonferanse for ungdom
I prosjektbeskrivelsen jeg etterfølgende fikk i posten, ser det nemlig nå ut til at Fondet for dansk-norsk
samarbeid er ansvarlig både for denne konferansen og den som Fondet og Nordisk
Sprogkoordination selv har foreslått: Språk i bevegelse - språk som bevegelse. Konferansene
KAN etter mitt skjønn selvsagt slås sammen, men det er ikke diskutert med Janne & co eller
Fondet.
Et fokus kun på minoritetsspråk er imidlertid ikke helt representativt for det Per Ivar, jeg og
Ola har diskutert så langt (Fondet og jeg vil gjerne ha teateret med på leken). Hvis man slår
det hele sammen, kunne man selvsagt ha parallelle sesjoner, men... Det spørs hvor vilt og
vakkert man vil ha det - fagkonferanse eller kunnskapsopplevelse. Om man beholder de to
prosjektidéene hver for seg, er det jo også en mulighet at Jannes idé har
Mållaget/Målungdommen og Språkrådet i fellesskap som prosjektleder? Det er vel en
knallbra idé!?! Spesielt med tanke på de nye arbeidsområdene Språkrådet har fått de senere
årene. Samisk og tegnspråk er ikke bare buzz words, men også nordiske samarbeidsområder
som trenger oppmerksomhet. Det er jeg helt sikker på at Arnfinn er enig i. Dette kunne
eventuelt være et side event under Nordisk Råds sesjon, sånn som jeg nevnte på tampen av
prosjektbeskrivelsesskriveprosessen.
40
Bakgrunn Svært mange unge i Norden tilhøyrer ei mindretalsspråkgruppe, anten det er tale
om eit nytt eller gamalt minoritetsspråk, ein språkleg varietet, eit urfolksspråk eller eit
nabospråk.
Mål Gjennomføre ein konferanse der ungdom frå organisasjonar og liknande miljø møter
kvarandre og utviklar framlegg til politikk for å møte deira utfordringar.
Arrangør Fondet for dansk-norsk samarbeid
Innhald Konferanse der politikkutvikling er eit hovudmål
Stad og dato Oslo, 2013
Målgrupper Ungdom i organisasjonar
Samarbeid Nordisk Sprogkoordination, Nettverket for språknemndene i Norden og Norsk
Målungdom
Etterbruk Utviklinga av eit slikt fellesnordisk dokument kan påverke arbeidet med norsk og
nordisk språkpolitikk
Finansiering Nordisk kulturfond, Fondet for dansk-norsk samarbeid, Nordisk
Sprogkoordination. Kulturfondet krev at minst tre land er med i arrangementet, og minst 15
% må vere eigenfinansiering eller finansiering frå andre kjelder. I nokre tilfelle er
søknadsgrensa 100’ DKK
Kontaktpersonar Janne Nygård?
Status På idéstadiet
Ansvar Ikkje avklara
Sist oppdatert 24.7.2012
8.1.2 *Nordisk konferanse: Språk i rørsle, rørsle som språk
Noreg er vertskap for Nordisk Råd-sesjonen hausten 2013. Det kan vere eit godt høve for ein
nordisk konferanse som set søkjelyset på det språklige klimaet i Norden på godt og vondt,
ser på erfaringar knytte til ulike nasjonale språkregime og tek utgangspunkt i
eit nordeuropeisk språkmangfold som inkluderer både norske dialektar og bornholmsk,
dansk i Tyskland, frisisk, færøysk, gotländska, jämtska, mansk, orknøysk, pitemål, platt-
deutsch, runösvenska, shetlandsk, skotsk, sønderjysk, vendelbomål, älvdalsmål og
österbottniska.
Bakgrunn I Norden bur mange språkbrukarar som har det til felles at dei brujker språklege
varietetar som lett kan kjennast att som særnmerkte av andre, og som dei sjølve er sterkt
knytte til. Den sterke identiteten kan bli så sterk at den blir dyrka litterært, i språklege
program med ordbøker, radioprogram m.m., og organisert verksemd gjennom lag. Dei er
alle under press frå storsamfunnet, som er i endring og som dannar grunnlag for rørsler av
ulike slag
Mål Auke medvitet om verdien av språkleg mangffald og rette merksemda mot språklege
rettar ved å klargjere kor ulike vilkår, erfaringar og utsikter er i dei nordiske landa, jamføre
og utveksle erfaringar mellom land som alle er liberale
Arrangør Fondet for dansk-norsk samarbeid
Innhald Konferanse med mange store spørsmål på programmet: Kva er språk? Kva er
dialekt? Kva har lingvistisk avstand til andre språk å seie? Kva skjer med skriftspråket når
41
unge språkbrukarar endrar språknormene og hevdar sin språklege røysterett ved å skrive
dialekt i sosiale media?
Stad og dato Mogleg sidearrangement til sesjonen i Nordisk Råd i Noreg i månadsskiftet
oktober-november 2013, eller som sjølvstendig arrangement på eige tidspunkt
Målgrupper Språkinteresserte i heile Norden, politikarar
Samarbeid Kultrurprogram ved Det Norske Teatret
Etterbruk Politisk oppfølging særleg gjennom Nordisk Råd
Finansiering Språkåret, Fondet for dansk-norsk samarbeid, Nordisk Sprogkoordination,
Nordisk kuolturfond (søknadsfrist 1.9.2012). Reisestipend for utvalde deltakargrupper gir
stor effekt
Kontaktpersonar Språkkordinator Bodil Aurstad, Nordisk ministerfond og Per-Ivar
Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid
Status I arbeid
Ansvar Nordisk ministerfond
Sist oppdatert 24.7.2012
8.1 3 Nordisk konferanse for litterære selskap
Bakgrunn Litterære selskap i Norden har tidlegare arrangerte felleskonferanse i 2009 og
2011. I 2012 er arrangementet lagt til Noreg Mål Arrangør Amalie Skram-selskapet, Asbjørnsen-selskapet og Nynorsk kultursentrum Innhald Stad og dato Bergen, august 2013
Målgrupper Tillitsvalde og medlemer i litterære selskap i Norden
Etterbruk Ny konferranse i eit anna nordisk land i 2015
Finansiering Deltakaravgift m.m.
Kontaktpersonar direktør Ottar Grepstad, Nynorsk kultursentrum
Status I arbeid
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.1.4 Språkkonteiner for språkleg sjølvhjelp
Bakgrunn Noreg har ei unik røynsle med utvikling av skriftspråk og løyse dei kulturelle
konfliktane dette utløyser gjennom ikkje-vald, og med samspel mellom skriftspråk og
demokratisering. Dette er eit særsyn i verda
Mål Utvikle ein konteiner full av materiale om språk som kan hjelpe lokale styresmakter
verda rundt til å styrkje eigen språktradisjon
Arrangør Nynorsk kultursentrum Innhald Stad og dato Målgrupper Utvalde land i Asia og Afrika som Noreg har kontakt med frå før
Samarbeid Summer Institute of Linguistics, Nynorsk kultursentrum, Utanriks-
departementet, Europarådet og asiatisk institusjon
42
Etterbruk Finansiering Statsbudsjettet
Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør Nynorsk kultursentrum
Status På idéstadiet
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.1.5 Europa-lansering av Ethnologue
Bakgrunn Summer Institute of Linguistics (SIL) i Dallas, Texas har sidan 1951 gitt ut
Ethnologue, som med åra er blitt den mest omfattande og systematiske dokumentasjonen av
språk i bruk verda rundt. Førre utgåva kom i 2009, og våren 2013 kjem ei ny utgåve
Mål Presentere oppdatert informasjon om all verdas språk
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Europa-lansering i Noreg
Stad og dato Våren 2013, blir fastsett i samråd med SIL Målgrupper Samarbeid Ivar Aasen-instituttet Etterbruk Finansiering Nynorsk kultursentrum dekkjer reise og opphald i Noreg for to representantar
frå SIL
Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør Nynorsk kultursentrum
Status Drøfta på møte med SIL i Dallas november 2011
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.2 Samiske tiltak
For statsbudsjettet 2013 har Sametinget meldt inn fleire store språktiltak som vil vere svært
sentrale i Språkåret. Sametinget arbeidde med ei større språkundersøking våren 2012 og ei
språkmelding kjem i september 2012. Denne blir grunnlaget for prioritering av nye tiltak.
Røyrvik kommune har søkt om å bli sørsamisk forvaltnmingsområde, og blir i så fall den
tiande kommunen i dette området. Tiltaka nedanfor er dei Sametinget førebels har prioritert:
8.2.1 *Samisk språkkonferanse
Bakgrunn Den samiske språkkonferansen har vist seg viktig for å skaffe kunnskap og byggje
nettverk. Etter språkkonferansen i 2011 har Sametinget fått tilbakemeldingar om at ein slik
språkkonferanse bør arrangerast jamleg. Då kan samiske miljø og enkeltpersonar møtast og
delta i ein meir systematisk diskusjon om situasjonen for dei samiske språka. Difor ønskjer
Sametinget å arrangere ein språkkonferanse annakvart år
Mål Sikre systematisk diskusjon om situasjonen for dei samiske språka
Arrangør Sametinget
43
Innhald Språkkonferanse
Stad og dato Ikkje bestemt, men i 2013
Målgrupper Samiske miljø og enkeltpersonar
Samarbeid Ulike samiske aktørar
Etterbruk Systematisk oppfølging og ny konferanse annakvart år
Finansiering Sametinget, budsjettbehov 600 000 kr
Kontaktpersonar Anne Britt Hætta, Sametinget
Status På idéstadiet
Ansvar Sametinget
Sist oppdatert 24.7.2012
8.2.2 *Samisk språkkampanje
Bakgrunn Det er nødvendig å miotivere fleire til å bruke samiske språk
Mål Stimulere til meir bruk av samiske språk, skape større medvit om bruk av samisk og
auke verdien av samisk språk
Arrangør Sametinget
Innhald Språkkampanje for å endre haldningar til samisk språk og motivere til meir bruk
av samisk
Stad og dato Ikkje bestemt, men i 2013
Målgrupper Samiske miljø og enkeltpersonar
Samarbeid Ulike samiske aktørar
Etterbruk Samiske språk vil stå sterkare viss kampanjen gir resultat
Finansiering Sametinget, budsjettbehov 400 000 kr
Kontaktpersonar Anne Britt Hætta, Sametinget
Status På idéstadiet
Ansvar Sametinget
Sist oppdatert 24.7.2012
8.2.3 *Samiske språkambassadørar
Bakgrunn Sametinget ønskjer å rette meir merksemd mot unge brukarar av samiske språk.
Det trengst fleire unge somk bruker samisk, og dei unbge treng språkølege førebilete. Eit
prosjekt med samiske vegvisarar, der unge snakkar til og med andre unge, har gitt gode
werfaringar som kan brukast også på dette området
Mål Synleggjere samisk for unge samar og metivere dei til å bruke samisk
Arrangør Sametinget
Innhald Prøveprosjekt med løn til tre språkambassadørar i eitt år
Stad og dato Bør gå over fleire år, men tek til i 2013
Målgrupper Unge brukarar av samiske språk
Samarbeid Ulike samiske aktørar
Etterbruk Evaluering av prøveprosjektet avgjer eventuell vidare bruk
Finansiering Sametinget, budsjettbehov 1 000 000 kr i 2013
Kontaktpersonar Anne Britt Hætta, Sametinget
44
Status På idéstadiet
Ansvar Sametinget
Sist oppdatert 24.7.2012
8.2.4 Sørsamisk teaterprosjekt NY
Det sørsamiske teatret Åarjelhsaemien Teatere med base i Mo i Rana har teke kontakt og
planlegg samarbeid med det sørsamiske senteret Aajege på Røros. Dei ligg stor vekt på at det
er viktig å gjere dette språket synleg overfor ikkje-samiske nordmenn, som generelt veit lite
om sørsamisk. Difor ønskjer dei helst å vere med på prosjekt utanfor dei tradisjonelle
samiske språkområda.
Det sørsamiske teatret har i fleire år arbeidd med ulike kunstnarlege tilnærmingar til
det å gjere språk synleg.
I det sørsamiske området er det to språksenter:
Røros: aajege.no (Saemien giele- jih maahtoejarnge/samisk kultur og språksenter)
Snåsa: Gielem Nastedh, jf. nettstaden snasa.kommune.no
Kontaktpersonar Teatersjef Ada Einmo Jürgensen, Åarjelhsaemien Teatere
Status På idéstadiet
Ansvar Åarjelhsaemien Teatere
Sist oppdatert 24.7.2012
8.3 Kvenske tiltak
Kvenske miljø har utvikla ei rekkje prosjekt til Språkåret 2013. Prosjekta utviklar samarbeidet
innanfor miljøet og gir kvenene høve til å få fram si sak og sin situasjon..
8.3.1 Tiet Ruijhaan / Veien til Ruija NY
Bakgrunn på 1800-tallet emigrerte mange familier frå Tornedalen og finsk Lappland til
Nord-Norge på grunn av uår. Ruija var det finske navnet på Nord-Norge. Fortellingen om
Ruija skapte drømmer om frihet og mat, drømmen om Ruija var drømmen om en ny framtid.
Fortellingen er fiktiv, men baseres på historiske fakta.
Mål Øke barn og unges bevissthet om forskjeller og likheter mellom fortid og nåtid, kva
angår livsvilkårene generelt og livsvilkårene for de som emigrerte frå Tornedalen og finsk
Lappland til «Ruija» i Nord-Norge spesielt. Arrangør
Innhald Utstilling om kvenenes reise til Ruija. I utstillingen følger vi Sofia og Mattis, to
tolvåringer som forlater sine hjem og reiser langt mot nord, til Ruija – det forjettede land.
Med utgangspunkt i deres reise tar vi opp problemstillinger som angår oss i dag. Det er laget
en lærerveiledning til utstillingen.
Stad og dato Kommer til Kainun institutti – Kvensk institutt 6.4.2013 – 25.5.2013
Målgrupper Fra 10 år
45
Samarbeid Varanger Museum, Lapin Maakuntamuseø, Nord troms museum, Norrbottens
museum/ Norrbottens Läns Landsting og Kainun institutti – Kvensk institutt. Etterbruk Finansiering
Kontaktpersonar Hilde Skanke: tlf 46 54 88 70/ [email protected]
Status På vandring, nå i Norge og Troms fylke Ansvar
Sist oppdatert Hilde Skanke, 12.7.2012
8.3.2 Kvensk kultur og kvensk og finsk språk fra barnehage til
arbeidsliv NY
Bakgrunn Kvensk Institutt og Vadsø Ruija kvenmuseum har tatt initiativ til en konferanse
om kvensk kultur og kvensk og finsk språk fra barnehage til arbeidsliv. Prosjektet
gjennomføres i samarbeid med Norske Kveners Forbund.
Mål Synliggjøre og styrke kunnskap om kvensk kultur og kvensk og finsk språk i Øst-
Finnmark.
Arrangør Kvensk institutt, Vadsø Ruija kvenmuseum og Norske kveners forbund
Innhald Kvensk kultur og kvensk og finsk språk fra barnehage til arbeidsliv.
Stad og dato Vadsø 6-7.5.2013.
Målgrupper Politikere, forvaltere og undervisningspersonell
Samarbeid Kvensk institutt, Vadsø Ruija kvenmuseum Etterbruk
Finansiering FAD, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune
Kontaktpersonar Kaisa Maliniemi, [email protected], tel. 465 48 928
Status Under planlegging
Ansvar Kvens institutt og Vadsø Ruija kvenmuseum
Sist oppdatert Kaisa Maliniemi 27.6 2012
8.3.3 Kipparifestivalen NY
Bakgrunn Kvensk festival for alle aldersgrupper, hvor det bys på film, foredrag, musikk,
salgsboder og kvenske matretter.
Mål Synliggjøring og bevisstgjøring på kvensk språk og kultur, å ha en møteplass, skape en
tilhørighet.
Arrangør Kipparifestivalen v/ Egil Borch, 9716 Børselv Innhald
Stad og dato Ca 20.7. 2012 i Børselv
Målgrupper Alle aldersgrupper
Samarbeid status
Etterbruk kven
Finansiering r
Kontaktpersonar Egil Borch, Ringveien 9716 Børselv, tlf. 41 65 46 63
Status Under planlegging
Ansvar Egil Borch v/ Kipparifestivalen 9716 Børselv
46
Sist oppdatert Hilde Skanke 5.7.2012
8.3.4 Uuet laulut – Ođđa lávlagat – Nye sanger NY
Bakgrunn startet opp i 2007 og er en del av ungdommssatsningen til festivalavdelingen i
Laulun Lavlut (sangen av sangene) som representerer minoritetsspråk frå de nordiske og
baltiske områdene.
Mål Å skape kulturelle arenaer for ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn. Å synliggjøre
minoritetsspråkene for majoritetsbefolkningen, samt å skape gjensidig kulturforståelse og
fellesskap blant ungdommer med forskjellig språk- og kulturbakgrunn.Styrke bruken av
minoritesspråk og gi motivasjon til læring av minoritesspråk, samt bygge nettverk mellom
unge minoritetsspråklige artister, kultursskoler, minoritespolitiske organisasjoner og
konsertarrangører over grensen.
Arrangør Kainun institutti - Kvensk institutt Innhald
Stad og dato Felleskonsert i Lakselv oktober 2013
Målgrupper Barn og unge
Samarbeid Kulturskolene i Storfjord, Kåfjord, Karasjok, Porsanger og Kvensk institutt
Etterbruk Arrangeres årlig
Finansiering Prosjektmidler frå Norsk Kulturråd, FAD,Finnmark- og Troms
Fylkeskommune og egen finansiering i form av arbeidsinnsats
Kontaktpersonar Hilde Skanke, 46 54 70 88 70, [email protected]
Status Under planlegging
Ansvar Kainun institutti – Kvensk institutt
Sist oppdatert Hilde Skanke 5.7.2012
8.3.5 Kuule nut (Hør her) NY
Bakgrunn Lage en forestilling som viser noe om den til tider omstridte kvenske kulturen på
Nordkalotten, og hvordan vi har tatt vare på den kvenske arven.
Mål Nord-Norge har et omfattende kulturell mangfold, fra gammelt av basert på de ”tre
stammers møte”. Den norske og samiske kulturen er holdt godt i hevd, mens den kvenske er
kommet i bakleksa uten at vi skal påstå at dette er gjort bevisst. Forestillinga skal vise noe av
kvenenes kultur, bevisstgjøre oss vår historie, ta vare på vår kulturelle arv og ikke minst
være identitetsbyggende. Vi ser at det er en økende interesse for kvenenes historie særlig
blant ungdom. Vi ser også et en satsing på kvenkulturen, kan bidra til å øke aktivitetene i de
lokale kvenmiljøene på hele Nord-kalotten både kulturelt og økonomisk. Ikke minst innen
turistnæringa vil en oppblomstring og synliggjøring av kvenkulturen kunne bidra til økt
interesse for reisemål i nordområdene.
Vi kan heller ikke underslå at vi møter sterke krefter i området som motarbeider vår kultur
på en særdeles negativ og farlig måte. Dette er vi nødt til å ta fatt på med positive midler,
ikke minst for å ivareta våre barn og ungdoms selvfølelse og stolthet over sin egen kultur, og
barn og ungdom vil derfor være en av målgruppene for forestillinga.
Arrangør Nord-Varanger kvenforening Varenkin kvääniseura – Framført av Samovarteateret
47
Innhald Forestillinga baseres på eksisterende stoff samt ny produksjon. Det er bl. annet
skrevet en ny sang med både norsk og kvensk tekst. Musikken til sangen er også
nykomponert. Alt dette blir satt sammen til et sammenhengende produkt. Forestillinga
baserer seg på musikk, sang, fortelling og skuespill. Der det er mulig vil det kvenske språket
bli brukt. I tillegg til å virke identitets-skapende og samlende, skal den gi kunnskap om en av
de sentrale og eldste nasjonale minoriteter i Norge. Vi opplever at det er stor mangel på
kunnskap om kvenene, selv i vårt nærområde.
Stad og dato Premiere høsten 2013 i Vadsø. Etter hvert vil forestillinga som nevnt, kunne
vises i andre områder. Det er allerede kommet sterke ønsker fra kvenske områder om å få
forestillinga framført under diverse kulturarrangementer. Vi har også fått signaler om at
forestillingen kan være av interesse for skoleverket og i den forbindelse er det stor interesse
for å få forestillingen ut på turne i tilknytning til Den kulturelle skolesekken.
Målgrupper Befolkninga i det kvenske området, skoler (den kulturelle skolesekken) og
befokning for øvrig på hele nordkalotten.
Samarbeid Varanger museum – Ruija kvenmuseum, Norske kveners forbund,
Samovarteateret
Etterbruk Skal kunne settes opp som et teaterstykke når som helst. Mulig for senere å sette
opp i skoleverket. Det er ikkje produsert teaterstykker som viser den kvenske historien og
kulturen og vi får stadig hanvendelser om når stykket kan vises, og at det er forespørsel om å
ha framvisninger under kvenske festivaler og tilstelninger.
Finansiering Prosjektbudsjettet er på 1,2 millioner kroner. Norsk kulturråd, Norsk Teaterråd,
Nordlaottområdet, Fritt Ord, Finnmark fylkeskommune ofl. Har til nå bevilget 360 000
kroner
Kontaktpersonar Nord-Varanger kvenforening Varenkin kvääniseura v/Astrid Ballo, leder
(også prosjetleder), tlf, 97787106, epost astri.ballo(a)gmail.com
Status Under planlegging
Ansvar Prosjektansvarlig: Nord-Varanger kvenforening - Varenkin kvääniseura. Ansvar for
produksjonen: Samovarteateret i Sør-Varanger
Sist oppdatert Astrid Ballo dato 1.6.2012
8.3.6 Kvensk grammatikk NY
Det blir arbeidd med å få ferdig den første grammatikken for kvensk språk i 2013.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.3.7 Paaskivikko-festivalen NY
Paaskivikko-festivalen i regi av Halti kvenkultursenter i Nordreisa, Troms, har språk som
tema i 2013. Festivalen blir arrangert primo juni kvart år.
Sist oppdatert 24.7.2012
48
8.4 Digitale tenester
Nasjonalbiblioteket har varsla at dei tek imot tingingar om digitalisering av relevant
materiale. Av omsyn til deira planlegging hastar det å levere slike tingingar.
8.4.1 *Mobilapplikasjonar med språkhjelp
Bakgrunn Fleire og fleire nordmenn eig ein smarttelefon. Tilbodet av kvalitetssikra, norske
språktenester er førebels lite, og på nynorsk nær ikkje-eksisterande
Mål Lage ein språk-app som fritt eller imeleg lastast ned til både Android- og Apple-
telefonar
Arrangør Språkåret 2013
Innhald Ordlister på ulike mykje nytta språk i Noreg, omsetjingsverktøy m.m., som
Rommetveits Med anedre ord og Utgårds Juridisk-administrativ ordliste.
Stad og dato Bør vere klart til skulane opnar i august 2013
Målgrupper Alle med smarttelefon, men særleg offentleg tilsette og skuleelevar.
Samarbeid Aktuelle samarbeidspartnarar er samiske språksenter, Norsk Ordbok 2014 og
ordbokforlaga
Etterbruk Ei slik teneste vil vere nyttig i mange år etter 2013, ikkje minst innanfor det
offentlege
Finansiering Ein slik applikasjon vil truleg ikkje vere kommersielt lønnsam, men krev
utviklingsmidlar og frikjøp av rettar til ordlister og liknande. Fornyingsdepartementet bør
garantere for eit minimumssal til alle statleg tilsette som driv sakshandsaming. Under
føresetnad av finansiering yter Språkåret inntil 100 000 kroner til utvikling av applikasjonane
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status På idéstadiet. Språkåret sender brev til Fornyingsdpeartementet og bed om møte
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.2 *Språkversjonar av populære nettenester
Bakgrunn Fleire og fleire nettstader opnar for omsetjing til andre språk. Facebook har
eksistert på nynorsk og bokmål i fleire år, og sider som Youtube, Twitter og liknande har
fått/er i ferd med å få grensesnitt på bokmål. Dei populære norske nettenestene eksisterer
berre på bokmål. Tenesta finn.no hadde første veka i januar 2012 773 000 unike brukarar,
MSN 693 000. Kva skal til for at slike private tenester blir språkversjonerte? Norsk
Målungdom driv ein digitaldugnad for omsetjing til nynorsk, og denne kan inspirere til
vidare arbeid.
Mål Fleire av desse sidene bør i 2013 kunne brukast på bokmål, nynorsk, samiske og kanskje
endå fleire språk.
Arrangør Språkåret 2013, Norsk Målungdom og samiske språksenter
Innhald Ein organisert dugnad for å løfte fram fleirspråklege versjonar av mykje nytta
nettstader.
49
Stad og dato Gjennom heile 2013
Målgrupper Alle norske nettbrukarar
Samarbeid Bør avklarast i 2012
Etterbruk Det er viktig å førebu framhaldet av ein slik dugnad, slik at språkversjoneringa
følgjer med når nettsidene blir oppdaterte.
Finansiering Gratis/nokre administrasjonskostnader
Kontaktpersonar Vebjørn Sture, leiar i Norsk Målungdom
Status På idéstadiet
Ansvar Språkåret 2013.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.3 *Google-banner og bannerannonsar 5. august 2013
Bakgrunn Google feirar ulike merkjedagar ved å gjere om banneret på google.no den
aktuelle dagen. 80 prosent av alle nettbrukarar nyttar Google-søk.
Mål 5. august skal Ivar Aasen og språk vere temaet for Google-banneret.
Arrangør Språkåret 2013 og Google
Innhald Nettbanner på Gioogle og bannerannonsar på dei ti søtrste nettstadene, på
klokkeslett tilpassa målgruppene
Stad og dato 5. august 2013, google.no
Målgrupper Ulike grupper av nettbrukarar
Samarbeid Google Norge
Etterbruk Ingen særskild
Finansiering Google
Kontaktpersonar Google Norge
Status På idéstadiet, Språkåret 2013 bør kontakte Google Norge
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.4 *Wikipedia-artiklar om alle språk i verda
Bakgrunn Talet på språk i verda er relativt samanfallande med talet på skular i Noreg.
Samstundes manglar det tilgjengeleg informasjon på norsk om svært mange av verdas språk.
Vi legg til grunn at om lag 6900 språk blir brukte i verda i dag. Svært mange av desse er alt
omtalte i Wikipedia, men færre på nynorsk og bokmål enn på dei store verdsspråka.
Mål Arrangere ein dugnad der alle norske skular får kvart sitt språk dei skal lage ein artikkel
om. Med wiki-løysinga er det svært lett for mange elevar å skrive samstundes.
Arrangør Språkåret 2013 og Unge forskere?
Innhald Eit oversyn over aktuelle skular og språk, og informasjon om organiseringa. Ein
enklare modell er om interesserte skular kan melde seg på. Det bør finnast premiar til dei
beste artiklane.
Stad og dato Gjennom heile året
Målgrupper Norske elevar
Samarbeid Språkåret 2013 bør søkje samarbeid med Utdanningsdirektoratet.
50
Etterbruk Artiklane vil vere lette å oppdatere etter kvart som ny informasjon kjem til, og vil
føre til ein varig kunnskapsauke i Noreg om språkmangfald. Prosjektet bør sjåast i
samanheng med eit liknande prosjekt som Allkunne alt har i arbeid
Finansiering Administrative ressursar i Språkåret 2013 og Utdanningsdirektoratet, 50 000
kroner til premiar
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status På idéstadiet
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.5 *Språksansen
Bakgrunn Det finst svært mange mytar om språk, gjerne av det negative slaget.
Mål Utvikle ein mytekalender som knekkjer éin myte i veka eller månaden. Dette prosjektet
blir no kopla saman med eit prosjekt som alt var under utvikling i Nynorsk kultursentrumi.
Ottar Grepstad har sidan hausten 2012 arbeidd med eit manuskript der store og små
historier om all verdas språk blir fortalde dag for dag. Dette kan gjerast ferdig til 2013,
medan ideen om ein språkleg mytekalender krev eit omfattande grunnarbeid.
Arrangør Språkåret 2013 bør ha det koordinerande ansvaret
Innhald Store og små historier dag for dag om all verdas språk. Kvar historie er på om lag
1000 teikn
Stad og dato Publisering gjennnom avis med søndagsutgåve, NTB eller andre frå og med
2.1.2013 (eller 31.12.2012)
Målgrupper Alle nordmenn
Samarbeid Bergens Tidende v/debatt- og kulturredaktør Hilde Sandvik har fått
manuskriptutkast til vurdering 20.6.
Etterbruk Tekstane kan gjerast tilgjengelege på nettet i etterkant av publiseringa
Finansiering Samarbeidspartnar/utgivar, med honorar til forfattaren
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status I arbeid
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.6 *Språkfakta 2013
Bakgrunn Nynorsk kultursentrum har til no publisert over 650 tabellar og figurar med
utførlege kommentarar og analysar om den norske språksituasjonen. Den nyaste utgåva
Språkfakta 2010 blir oppdatert med eit supplement i Språkfakta 2012 i april 2012
Mål Oppdatert informasjon om utviklinga av språk i Noreg 1850 – 2012
Utgivar Nynorsk kultursentrum
Innhald Om lag 350 tabellar og figurar
Stad og dato e-bok på www.aasentunet.no seinast april 2013, blir tilpassa framdriftsplan for
stortingsmelding om språkpolitikk
Målgrupper Allment publikum
51
Samarbeid Summer Institute of Linguistics i USA, som våren 2013 publiserer 17. utgåva av
Ethnologue, og Språkrådet, som våren 2013 gir ut Språkstatus 2013
Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid med seinare oppdaterte utgåver
Finansiering Nynorsk kultursentrum
Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør Nynorsk kultursentrum
Status Under planlegging
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.7 Språkstatus 2013 NY
Bakgrunn Språkrådet gir i juni kvart år ut ein statusrapport om språk i Noreg. Den første
kom i 2010. Dokumentet har ein annan profil enn Språkfakta
Mål Oppdatert informasjon om statsus for bruk og utvikling av språk i Noreg i samtida
Utgivar Språkrådet
Innhald Om lag 350 tabellar og figurar
Stad og dato e-bok på www.sprakradet.no juni 2013
Målgrupper Allment publikum
Samarbeid Nynorsk kultursentrum, om våren 2013 gir ut Språkfakta 2013
Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid med seinare oppdaterte utgåver
Finansiering Nynorsk kultursentrum
Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør Nynorsk kultursentrum
Status Under planlegging
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.8 Nordiske dialektar på nett
Bakgrunn ScanDiaSyn - Nordisk dialektsyntaks er ein prosjektparaply der ti nordiske
forskargrupper samarbeider om å kartleggje og studere den syntaktiske variasjonen i det
nordiske dialektkontinuuet på ein systematisk og koordinert måte. Dei ti gruppene er
fordelte på alle dei fem nordiske landa samt Færøyane. Prosjektet endar mellom anna opp i
det fyrste fellesnordiske dialektkorpuset nokon sinne.
Mål Gjere prosjektet tilgjengeleg for allmenta på nett
Arrangør Scandiasyn
Innhald Scandiasyn sit på eit stort materiale som til dømes gjer det mogleg for elevar og
andre å granske sin eigen dialekt. Prosjektet nyttar Google Maps-teknologi, som visualiserer
funna. Dei ser på ulike idear, som elevkonkurransar, telefonapplikasjon og liknande.
Stad og dato Ukjend
Målgrupper Alle nordmenn
Samarbeid Språkåret 2013 bør gå i nærare dialog med prosjektet for å avklare kva det kan
munne ut i, og kva innsats Språkåret 2013 bør leggje i det.
Etterbruk Dersom materialet blir gjort offentleg tilgjengeleg vil det vere ei stor nyvinning
som kan gje ny kunnskap i mange år frametter.
52
Finansiering Ekstern
Kontaktpersonar Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø
Status På idéstadiet
Ansvar Scandiasyn
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.9 Nynorsk i samtida: nettutstilling
Bakgrunn Det er eit stort behov for å dokumentere og formidle kunnskap om kva rolle
nynorsk skriftkultur faktisk spelar i den norske kvardagen.
Mål Få fram at nynorsk er eit nasjonalspråk for heile landet.
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Vise korleis nynorsken er der gjennom heile dagen i ein nordmanns liv
Stad og dato Nettstaden www.aasentunet.no , tidspunkt blir fastsett seinare
Målgrupper Nettstadbrukarar, særleg elevar i grunnskulen og den vidaregåande skulen
Samarbeid Skulemiljø
Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid i revidert og oppdatert form
Finansiering Nynorsk kultursentrum
Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør i Nynorsk kultursentrum
Status På idéstadiet
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.10 Ivar Aasen på nettet
Bakgrunn Nynorsk kultursentrum opna nettstaden www.aasentunet.no våren 2000.
Nettstaden inneheld no over 10 000 tekstdokument. Kvar dag blir desse brukte av minst 1000
menneske, og sidene om Ivar Aasen er dei mest brukte
Mål Fornye den samla presentasjonen av Ivar Aasen på aasentunet.no
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Biografi, tekstar av og om Aasen, gjenstandsfoto, nettutstilling, m.m. Ivar Aasen-
tunet har kontroll med dei seks fotografia som finst, og det ligg føre dokumentasjon av
ganske mange teikningar og måleri, både slike som blei laga av kunstnarar som faktisk møtte
Aasen, Det meste av dette er falle i det fri og gjer det aktuelt å lage nettutstilling med Ivar
Aasens ansikt
Stad og dato Blir fullført i 2012
Målgrupper Elevar i grunnskulen og vidaregåande skule
Samarbeid Etter behov
Etterbruk Blir tilgjengeleg for all framtid, med seinare oppdateringar og forbetringar
Finansiering Nynorsk kultursentrum
Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-tunet
Status I arbeid
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
53
8.4.11 Digitalisering av Ivar Aasens skrifter
Bakgrunn Alle dei viktigaste skriftene av Aasen er digitaliserte. Det gjeld også Aasens brev
og dagbøker, og Reidar Djupedals merknader til desse. Ivar Aasen-selskapet har publisert
store mengder manuskript med ordsamlingar og grammatikk. Vi kjenner til vel 560 brev til
Aasen. 34 av desse er alt trykte. Dette kjem i tillegg til det han sjølv publiserte. Heng nøye
saman med prosjekt 8.4.10
Mål Digitalisere alt Ivar Aasen publiserte innan utgangen av 2013, som ein viktig del av
prosjektet «Ivar Aasen på nettet»
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Første delprosjekt er å digitalisere om lag 200 brev til Ivar Aasen i latinsk skrift
Stad og dato Første delprosjekt blir publisert på www.aasentunet.no før 1.6.2012
Målgrupper Allment publikum
Samarbeid Eirik Helleve tastar inn og publiserer breva. Vidare samarbeid med
Nasjonalbiblioteket er aktuelt
Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid
Finansiering Nynorsk kultursentrum
Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-.tunet
Status I arbeid
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.12 Ordspionen Lurivars dataspel
Bakgrunn Nynorsk kultursentrum har sidan 2005 utvikla formidlingsfiguren Lurivar til
arbeidet med å spreie språkglede og leselyst blant dei yngste. Dette er ein av svært få ikkje-
kommersielle figurar for born i Noreg. Nettstaden www.tunkatten.no er mykje brukt, både
av barnehagar, grunnskular og enkeltpersonar
Mål Styrkje formidlinga av språkglede og leselyst til born som nettopp har knekt lesekoden
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Tunkatten Lurivar legg ut på ei (virtuell) reise gjennom Noreg. Der møter han born
som seier ord og uttrykk på sine måtar, og som les ulike bøker. Gjennom spelet får ein høyre
korleis born snakkar i ulike delar av landet
Stad og dato www.aasentunet.no i 2013
Målgrupper Born
Samarbeid Spelutviklingsfirmaet Agens og Nynorsksenteret
Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid
Finansiering Førebels kostnadsrekna til 0,8 millionar kroner. Innanfor basisbudsjettet har
Språkåret ikkje midlar til prosjektet
Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-tunet
Status Forprosjekt i gang frå oktober 2011
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
54
8.4.13 Allkunne i Språkåret
Allkunne arbeider med fleire prosjekt for Språkåret 2013, som alle saman er avhengige av
finansiering. Dei viktigaste ideane er:
1. Rolf Theil skal skrive 366 artiklar om like mange språk. Prosjektet blei sett i gang våren
2008, men stoppa opp av ulike grunnar. Arbeidet kom i gang att i 2011, og ved
inngangen til 2012 var om lag 100 artiklar leverte og publiserte
2. 100 biografiske artiklar om kvinner i politikken
3. Temaartiklar om det demokratiske og konstitusjonelle Noreg
4. Utvikling av nynorsk fagterminologi, til bruk særleg i skulen
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.14 Ivar Aasen-almanakken som mobilapplikasjon
Samarbeid med Dagfinn Worren om tilrettelegging av Aasen-ordtak for kvar dag gjennom
heile året. Dette er også aktuelt som mobilapplikasjon.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.4.15 Verdsblogging om språk 5. august
Bloggarar verda rundt blir oppmoda om å blogge om språk på morsmålsdagen 21.2.
Prosjektleiar drøftar ideen med mediepartnar.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.5 Radio, tv og film
Språkåret bør vere journalistisk interessant både for NRK, TV2 og andre radio- og tv-kanalar.
Programplanar må utviklast innanfor medieselskapa, ikkje styrast av Språkåret.
8.5.1 NRK
NRK har alt gjort mykje for å markere språkmangfaldet. Vi vonar det blir meir i 2013, ikkje
minst om jubilantane. Språkåret 2013 har hatt møte med utviklingsavdelinga til NRK
Kringkasting, men dette har ikkje fått nokon følgjer internt i NRK og har vore ukjent for
kringkastingssjefen. Møte med kringkastingssjefen 28.6.2012 avklara at det er for seint å setje
i gang programseriar eller liknande. Mest aktuelt vil det då vere å lage journalistiske
oppfølgingar av arrangement og hendingar. Nokre idear på blokka:
1. Basisarrangement som Oslo 6.10.
55
2. Språkdag i alle distriktssendingane. Språkåret sender brev til alle distriktskontora og
oppmodar dei om å lage ei heil sending eller innslag om språk på ein eller fleire utvalde
dagar i 2013, der vi hjelper til med å gi tips og idear
3. Språkpolitisk debatt med alle partileiarane før stortingsvalet i 2013. Ein av debattane
eller lagt til debattflata Aktuelt torsdag
4. Her var Ivar Aasen: tv-snuttar. Tv-snuttar i NRK med stoff om det Aasen samla inn og
korleis språket har utvikla seg fram til i dag, kombinert med innslag som får fram andre
sider av det språklege mangfaldet.
5. Språkteigen gjennom året. Samarbeid med NRK P2 «Språkteigen» om programserie
eller temasendingar.
6. Norske dialektmyserium. NRK Hordaland arbeider med å lage ein norsk versjon av den
svenske suksessen «Svenska dialektmysterier».
Sist oppdatert 24.7.2012
8.5.2 TV2 NY
I TV2 er det mest føremålstenleg å be om møte med direktør Alf Hildrum.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.5.3 Animasjonsfilm om småguten Ivar Aasen
Bakgrunn Frå 1999 ligg ei ferdig dreiebok i Ivar Aasen-tunet til ein 8 min lang animasjons-
film, laga av dei fremste animasjonsfilmskaparane i landet. Mål Arrangør Nynorsk kultursentrum Innhald Stad og dato Målgrupper Born 3-8 år
Samarbeid Animasjonsstudiet ved Høgskulen i Volda?
Etterbruk Blir vist over mange år i Ivar Aasen-tunet
Finansiering Ikkje avklara. Kostnadsoverslag på 1,2 millionar krobner i 1999
Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-tunet
Status Dreiebok ligg føre
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.6 Aviser, blad og bøker
Språkåret har vore i kontakt med fleire publistiske miljø som ønskjer å vere med i 2013. Dag
og Tid er ei sik avis. Det er for tidleg å planleggje i detalj, men redaktøren har sagt frå om at
dei vil satse på Språkåret. Fleire bøker er i arbeid enn dei som er nemnde nedanrfor.
56
8.6.1 *Språkmagasinet: eit nytt blad
Bakgrunn I Sverige har Språktidningen eit opplag på 22 200 eksemplar (2009) og 70 000
lesarar (2011). Magasinet tek for seg alle språk og tilknytt tema, og har ein humørfylt,
leikande inngang til stoffet.
Mål Stable på beina eit norsk magasin av same type.
Arrangør Det Norske Samlaget og Språkåret 2013
Innhald Papirmagasin og nettstad
Stad og dato Første utgåve kan vere programmagasin for Språkåret 14.3.2013
Målgrupper Nordmenn flest frå vgs-alder og oppover
Samarbeid Første utgåve av magasinet bør innehalde eit program-oversyn for Språkåret
2013 og informasjon av ulikt slag. Språkåret 2013 bør ikkje i utgangspunktet gå inn med rein
pengestøtte til tidsskriftet, men bør ta kostnaden ved å spreie det første nummeret i eit svært
stort opplag, til dømes gjennom dei største regionavisene i landet.
Etterbruk I Sverige er magasinet i dag sjølvfinansierande og når eit breitt publikum. Det
same bør vere målet i Noreg.
Finansiering Fleire finansieringskjelder er nødvendige. Under føresetnad om finansiering
bruker Språkåret inntil 1 million kroner
Kontaktpersonar Bente Riise, Det Norske Samlaget
Status Planane er til vurdering i Det Norske Samlaget
Ansvar Språkåret og Det Norske Samlaget
Sist oppdatert 24.7.2012
8.6.2 *Barnebok om Ivar Aasen
Bakgrunn Ei god barnebok kan vere ein fin inngang til å lære om Ivar Aasen.
Mål Lage ei barnebok som er tilpassa dei yngste elevane på barneskulen.
Arrangør Det Norske Samlaget
Innhald Barnebok
Stad og dato Lansering i 2013
Målgrupper Ungar i alderen 6-8 år
Samarbeid Det Norske Samlaget
Etterbruk Boka vil vere i sal i fleire år etter 2013 og ikkje minst vere nyttig for skulen
Finansiering Det Norske Samlaget
Kontaktpersonar Litterær avdeling i Det Norske Samlaget
Status På idéstadiet, førebels lågt prioritert
Ansvar Det Norske Samlaget
Sist oppdatert 24.7.2012
8.6.3 Leseland NY
Bakgrunn Born treng meir og lettare tilgjengeleg lesestoff på nynorsk. Born har ein
demokratisk rett til lesestoff på eige språk som er tilpassa eigne føresetnader Mål Lage minst ti lettlesbøker med mobilapplikasjonar
57
Arrangør Det Norske Samlaget
Innhald Serie lettbøkerbøker og mobilapplikasjonar
Stad og dato 10 mobilapplikajsonar blir lanserte 16.8.2012, bøkene til desse kjem i januar
2013, og kvart år 2013-2017 kjem det ti utgivingar i januar
Målgrupper Ungar i alderen 6-8 år?
Samarbeid Det Norske Samlaget
Etterbruk Bokserien blir gitt ut over fem år og er i sal endå lenger
Finansiering Det Norske Samlaget
Kontaktpersonar Edmund Austigard, Det Norske Samlaget
Status I arbeid
Ansvar Det Norske Samlaget
Sist oppdatert 24.7.2012
8.6.4 Symra NY
Bakgrunn Terje Aarset har i mange år arbeidd med å førebu den ultimate utgåva av
Symra Mål Arrangør Vigmostad & Bjørke
Innhald Praktbok på om lag 250 sider med Symra i endeleg, korrekturlesen form, alle
melodiane, artiklar om ulike sider av emnet
Stad og dato Planlagd utgiving mai 2013
Målgrupper ?
Samarbeid Samlaget
Etterbruk Boka vil vere i sal i mange år
Finansiering Vigmostad & Bjørke, og forfattaren
Kontaktpersonar Terje Aarset
Status I arbeid
Ansvar Terje Aarset
Sist oppdatert 24.7.2012
8.6.5 *Lommeordbok for utelivsløver
Bakgrunn Nordmenn er lite flinke til å bruke ordbøker.
Mål Syne fram ordlister og ordbøker som noko positivt på ein humoristisk måte, og gjere
folk nyfikne på språk.
Arrangør Språkåret 2013
Innhald Postkort med ordlister på ulike språk og dialektar, der temaa kan vere
sjekkereplikkar, kjøp i baren eller liknande.
Stad og dato Bør vere klart til lanseringa av Språkåret 2013.
Målgrupper Vaksne nordmenn
Samarbeid Språkåret 2013 bør knyte kontakt med eit universitet med brei språkkompetanse
som kan levere innhaldet.
Etterbruk Ingen særskild
Finansiering Språkåret 2013. Det trengst midlar til formgiving, trykk og utplassering
58
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status Ikkje prioritert
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.6.6 Jubileumsbok om Det Norske Teatret
Bakgrunn Det Norske Teatret LL blei skipa 22.11.1912. Idéhistorikaren Alfred Fidjestøl
skreiv i åra 2008–2010 jubileumshistoria og har seinare arbeidd med illustrasjonsstoffet.
Prosjektet har vore organisert med ei styringsgruppe
Mål Dokumentasjon av teaterhistoria frå skipinga fram til hundreårsdagen
Utgivar Det Norske Samlaget
Innhald Alfred Fidjestøl skriv historia om Det Norske Teatret. Boka er omfangsrekna til om
lag 700 sider. Manus blir levert 1.3.2013, ferdig bok 1.10.2013
Stad og dato Lansering like før hundreårsjubileet 6.10.2013
Målgrupper Alle som er interesserte i teater- og kulturhistorie fortald i svært tilgjengeleg
form
Samarbeid Avtale er gjord med Det Norske Samlaget
Etterbruk Handfast dokumentasjon av teaterhistoria samla i éi bok som blir verande i sal
lenge
Finansiering Det Norske Teatret, det blir søkt om tilskot frå m.a. Kulturrådet
Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret
Status Arbeidet går etter planen
Ansvar Det Norske Teatret
Sist oppdatert 24.7.2012
8.6.7 Dette er Ivar Aasen: ei folkebok
Bakgrunn I Ivar Aasen-året 1996 gav Kjell Venås og Stephen J. Walton ut kvar sine
nyskrivne, grunnleggjande og svært omfangsrike biografiar om Ivar Aasen, som står seg
godt som referanseverk. Der er i tillegg eit stort behov for den kortare, samanfattande boka
om Aasens liv og verk. I åra 2009-2013 held Ottar Grepstad eit årleg foredrag om Ivar Aasen
under Dei nynorske festspela der nytt stoff blir lagt fram. Ivar Aasen blei første gongen
fotografert då han var 58 år gamal, og det finst ingen måleri eller teikningar med portrett av
den unge Ivar Aasen
Mål Folkebok om Ivar Aasen på om lag 160 sider
Utgivar Det Norske Samlaget
Innhald Biografi i ny form med skriftkultur i internasjonalt perspektiv som ein av fleire
raude trådar. Mogleg omslag kan vere datateknologisk rekonstruksjon av ansiktet til den
unge Ivar Aasen
Stad og dato Utgivingsdato blir fastsett seinare
Målgrupper Unge og vaksne
Samarbeid Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget
Etterbruk Den utopiske ambisjonen er å kunne spreie boka til alle husstandar
59
Finansiering Ikkje avklara
Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør Nynorsk kultursentrum, og Sverre Tusvik,
sjefredaktør Det Norske Samlaget
Status Forlag og forfattar skreiv intensjonsavtale februar 2011
Ansvar Nynorsk kultursentrum i samarbeid med Det Norske Samlaget
Sist oppdatert 24.7.2012
8.6.8 Artiklar og debattinnlegg i aviser og tidsskrift
Kan Språkåret utfordre forskarar, profilerte språkbrukarar, forfattarar og andre til å skrive
om visse emne? I Ivar Aasen-året blei det både organisert førelesingsrekkjer under
fellesnemnaren Det nynorske akademiet og ei form for kronikkstafett.
Gjennom samarbeid med Nynorsk Pressekontor, A-pressen, Schibsted og/eller andre
miljø for publisering kan det utformast tilbod om artikkelserie i aviser, kanskje særleg
lokalaviser.
Dette prosjektet høver godt for samarbeid med mellom andre Ivar Aasen-instituttet.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.6.9 Fleire prosjekt i arbeid
Fleire forlag har vore i kontakt med Språkåret om moglege bokprosjekt.
8.7 Utstillingar
8.7.1 *Framveksten av språkmangfaldet i Noreg
Bakgrunn Nasjonalbiblioteket sit på mykje dokumentasjon av framveksten av (særleg det
skriftlege) språkmangfaldet her til lands. Dei ønskjer å lage ei utstilling i Nasjonalbiblioteket
og i tillegg plakatutstillingar til bruk i bibliotek og liknande.
Mål Syne at norsk språkmangfald er rikt, har lange tradisjonar og er ein heilt sentral del av
den norske kulturen.
Arrangør Nasjonalbiblioteket og lokale arrangørar
Innhald Hovudutstilling i Nasjonalbiblioteket og vandreutstilling. Ei slik plakatutstilling
kan potensielt nå fleire hundre utstillingsstader og gi grobotn for arrangement lokalt.
Stad og dato Morsmålsdagen 21. februar kunne vere ein god dato for å opne
hovudutstillinga. Vandreutstilling(ane) bør gå gjennom heile året.
Målgrupper Bibliotekbrukarar, skuleklassar.
Samarbeid Det er viktig at Nasjonalbiblioteket og Nynorsk kultursentrum samarbeider om
utstillingane dei skal produsere.
Etterbruk Ei slik utstilling vil vere eit nybrotsverk og bør kan hende medføre ei utgiving.
Plakatutstillingane vil vere tilgjengelege òg etter 2013.
Finansiering Nasjonalbibliotekets budsjett
60
Kontaktpersonar Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein
Status Vil bli utvikla
Ansvar Nasjonalbiblioteket
Sist oppdatert 24.7.2012
8.7.2 Jubileumsutstilling om Det Norske Teatret
Bakgrunn Det Norske Teatret ønskjer å lage ei publikumsvenleg utstilling som viser teatret
sin identitet gjennom 100 år.
Mål Markere teaterhistoria i samarbeid med institusjonar som er nært knytte til teaterhistoria
Arrangør Det Norske Teatret
Innhald Tre interaktive skjermar i teaterfoajeen med historisk biletmateriale, artiklar m.m., og
ei ekstern utstilling med kostyme, bilete, tekstar, musikk og lydopptak
Stad og dato Foajeen i Det Norske Teatret frå 6.10.2013
Målgrupper Alle
Samarbeid Nasjonalbiblioteket, Bondeungdomslaget i Oslo
Etterbruk Kan brukast vidare i tilpassa format på detnorsketeatret.no. Utstillinga kan også bli
vist «permanent» i passande lokale, og kan gjerast til vandreutstilling
Finansiering Det Norske Teatret og samarbeidspartnarar
Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret og utstillingsgruppe med kurator ved
Nasjonalbiblioteket
Status Under planlegging
Ansvar Det Norske Teatret
Sist oppdatert 24.7.2012
8.7.3 Bibelen på all verdas språk
Bakgrunn Historia om omsettinga av Bibelen heng nøye saman med skriftfesting og
dokumentasjon av svært mange av verdas språk.
Mål Formidle kva plass Bibelen har i norsk og global språkhistorie
Arrangør Bibelselskapet
Innhald Ei stor utstilling av biblar på svært mange språk, med tilhøyrande informasjon
Stad og dato Våren 2013?
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Språkåret 2013 bør be om møte med Bibelselskapet våren 2012 for å avklare kva
format dette skal få. Den norske kyrkja bør trekkjast med i dette arbeidet. Etnologue, verdas
største språkdokumentasjonsverkty, byggjer arbeidet sitt på utbreiing av biblar. Dei lanserer
17. utgåva våren 2013 og er inviterte til Noreg for Europa-lansering av den nye utgåva.
Finansiering Bibelselskapet og eventuelle eksterne sponsorar
Kontaktpersonar Dag Smemo i Bibelselskapet
Status På idéstadiet, Språkåret tek kontakt for avklaring
Ansvar Bibelselskapet
Sist oppdatert 24.7.2012
61
8.7.4 Viljen til språk: ei basisutstilling på ny
Bakgrunn Basisutstillinga i Ivar Aasen-tunet skal etter planen fornyast kvart 10. år. Arbeidet
med denne revisjonen tok til i 2007
Mål Ei meir interaktiv basisutstilling basert mest mogleg på taktile reiskapar.
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Meir komparative og internasjonale perspektiv på skriftkultur og språksituasjonen i
Noreg
Stad og dato Blir avslutta innan 15.12.2012
Målgrupper Gjester i Ivar Aasen-tunet
Etterbruk Basisutstillinga vil bli ståande i mange år framover, og kan i tillegg danne
bakgrunn for nye formidlingsprosjekt.
Finansiering Nynorsk kultursentrum med tilskot frå Fritt Ord
Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-tunet
Status I arbeid
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.7.5 Dette er Ivar Aasen: ei vandreutstilling
Bakgrunn Som 200-årsjubilant bør Ivar Aasen løftast fram på mange vis.
Mål Gjere Noreg betre kjend med Ivar Aasen.
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Stoff frå basisutstillinga i Ivar Aasen-tunet dannar grunnlaget for ei vandreutstilling
over heile landet.
Stad og dato Vinteren 2013
Målgrupper Særleg skuleelevar på dei trinna som har språkhistorie på pensum
Samarbeid Skular over heile landet
Etterbruk Utstillinga vil vere disponibel òg etter 2013.
Finansiering Nynorsk kultursentrum
Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør i Nynorsk kultursentrum
Status På idéstadiet
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.8 Scenekunst
Svært mange teater har gjennom møte signalisert at dei ønskjer å delta i Språkåret 2013 på
ulikt vis.
Det Norske Teatret er episenteret i dette arbeidet. Dei har eit særskilt samarbeid med
Hordaland Teater (som fyller 20 år i 2013) og Sogn og Fjordane Teater, som mellom anna vil
resultere i språkårs-relaterte framsyningar som rullerer mellom desse teatra.
Riksteateret har kvart år eit særskild samarbeidsteater, og i 2013 er dette Det Norske
Teatret.
62
Teatret Vårt i Molde er regionteater for Møre og Romsdal, og kjem særleg til å
planleggje for Språkåret 2013 i dei framsyningane som er retta mot Den kulturelle skule-
sekken.
Opera Nordfjord er einaste nynorskoperaen i landet og ønskjer å samarbeide med
Språkåret 2013 om programtilbod, til dømes retta mot skulen, ved si hovudframsyning
hausten 2013.
8.8.1 *Den mangfaldige scenen: ti nye stykke
Bakgrunn Det Norske Teatret hadde første framsyninga si i Oslo i lagssalen til BUL i Oslo, i
underetasjen til dagens Hotell Bondeheimen. Saman med andre ungdomslag har BUL i Oslo
vore ein aktiv framdrivar av amatørteater og møtestader mellom amatørar og profesjonelle
scenekunstnarar. I Oslo blir dette ført vidare i prosjektet Den mangfaldige scenen
Mål Få fram eit mangfald i språk og sceniske uttrykk gjennom samspel mellom unge
menneske med ulik bakgrunn og profesjonelle scenekunstnarar, og rekruttere nye unge
dramatikarar, forfattarar og scenekunstnarar
Arrangør Den mangfaldige scenen
Innhald Inntil ti forfattarar skriv ti minidrama på 10-20 minutt om språk. Desse blir
framførte av unge menneske med ulik bakgrunn på ti stader i landet
Stad og dato Ein av produksjonane får premiere på tidspunkt fastsett av Nynorsk
kultursentrum, truleg Dei nynorske festspela 2013. Stykka blir spelte i fleire fylke i 2013, og i
Oslo 6.10. Målgrupper Samarbeid Den mangfaldige scenen, Det Norske Teatret, BUL i Oslo og Nynorsk
kultursentrum. Sogn og Fjordane fylkeskommune er aktuell og interessert
samarbeidspartnar
Etterbruk Publisering i bokform etter på nettstader kan vere aktuelt. Stykka blir framførte
også under Grunnlovsjubileet i 2014
Finansiering Kvar produksjon kjem på 200-250 000 kr. Nynorsk kultursentrum har gitt
100 000 kr i tilskot til éin produksjon
Kontaktpersonar Liv Hege Skagestad, Den mangfaldige scenen
Status Under utvikling
Ansvar Den mangfaldige scenen
Sist oppdatert 24.7.2012
8.8.2 *Teaterfestival på Det Norske Teatret
Bakgrunn Det Norske Teattret har ei særleg forplikting til å fremje scenekunst på nynorsk
Mål Presentere nynorsk som eit levande scenespråk
Arrangør Det Norske Teatret
Innhald Landsdels- og regionteatra blir inviterte til å vise kvar si framsyning på nynorsk
under festivalen
Stad og dato Scene 2 og Scene 3, Det Norske Teatret over ei veke i tidsrommet 30.10.–
12.11.2013. Teater og scenegrupper i Oslo bruker gjerne eigne scener
63
Målgrupper Alle som går i teater -og mennesker frå heile landet som bur i Oslo og får høve til
å sjå «sitt» teater med framsyning i hovudstaden
Samarbeid Landsdels- og regionteatra
Etterbruk Oppsetningar på nynorsk blir spelte på fleire scener i heile landet
Finansiering Det Norske Teatret i samarbeid med gjesteteatra
Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret
Status Liten respons frå andre teater i første omgang
Ansvar Det Norske Teatret
Sist oppdatert 24.7.2012
8.8.3 Demokratiekspressen
Bakgrunn Rksteatret har bhatt for få produksjonar på nynorsk og vil endre på dette. Teatret
ønskjer også å ta opp det faktum at teaterutdanningane i Noreg er for lite opptekne av
språkrøkt
Mål Utvikle ei turnéframsyning som høver for mindre scener
Arrangør Riksteatret
Innhald Ein buss full av tiltak om demokrati, og framsyning med likestillingstematikk. For
Språkåret kan det vere aktuelt å samarbeide om ei utstilling som blir vist på stoppestadene
Stad og dato Turné 2013 og 2014
Målgrupper Mange
Samarbeid Forfattarturneane (Norsk Forfattarsentrum), mållagsstafetten (Noregs Mållag) Etterbruk Finansiering Riksteatret
Kontaktpersonar Mette Hægeland Blom, Riksteatret, og språkkonsulent Jan Christopher
Næss
Status Under utvikling, ønske om møte våren 2013
Ansvar Riksteatret
Sist oppdatert 24.7.2012
8.8.4 Turnéframsyning frå Dei nynorske festspela
Bakgrunn Språkåret 2013 må innehalde eit tilbod til store og små arrangørar landet rundt i
form av nyskriven scenekunst i ei enkel form for eit breitt publikum
Mål Utvikle ei turnéframsyning som høver for mindre scener
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Kan bli ein kabaret i forma
Stad og dato Premiere under Dei nynorske festspela 2013 Målgrupper Samarbeid Teatermiljø Etterbruk Finansiering Nynorsk kultursentrum set truleg av inntil 100 000 kr til prosjektet ved
avslutninga av 2011-rekneskapen
Kontaktpersonar Åshild Widerøe, programansvarleg Dei nynorske festspela
Status Under utvikling
64
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9 Møte, samtalar, debattar, foredrag
Festivalane er eitt av dei kulturuttrykka som når breiast ut sosialt. Språkåret representerer eit
tema som er aktuelt for mange festivalar. Berre innanfor nynorskmiljøet finst ei rekkje slike,
likeins i samiske og minoritetsmiljø. Språkåret vil følgje opp overfor desse når dei er komne
langt nok i planlegginga av 2012-programma til at dei kan rette meir merksemd mot 2013.
8.9.1 *Demokratisk vorspiel
Bakgrunn I 2013 feirar vi hundreårsjubileet for den allmenne røysteretten i Noreg, i tillegg til
at Norsk Bibliotekforening fyller hundre år
Mål Arrangere politiske debattar i bibliotek i alle norske kommunar
Arrangør Norsk Bibliotekforening, lokale bibliotek, 2013 og Språkåret 2013
Innhald Debattar med tema som språk, kjønn, demokrati og mangfald etter modell av
Valdresdebattane.
Stad og dato Heile året, bibliotek i alle kommunar
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Norsk Bibliotekforening, lokale bibliotek,og Språkåret 2013
Etterbruk For mange bibliotek vil dette vere nybrotsarbeid, og erfaringane kan føre til meir
offentleg debatt i norske lokalsamfunn
Finansiering Primært lokalt. Under føresetnad om finansiering yter Språkåret inntil 400 000
kroner, eventuelt ordna som ein fellespott som særleg prioriterer sæknader frå små bibliotek
Kontaktpersonar Ingeborg Rygh Hjorten, leiar i Norsk Bibliotekforening
Status Møte 25.7. 2012
Ansvar Språkåret 2013 og Bibliotekforeningen
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.2 *Norsk litteraturfestival
Bakgrunn I statsbudsjettet for 2012 fekk Norsk litteraturfestival 500 000 kroner «til tiltak i
samband med Språkåret 2013». Det var formuleringa i ein budsjettlekkasje i september 2011,
medan det i budsjettproposisjonen står «nynorsk litteratur», og i tildelingsbrevet ikkje står
noko om dette
Mål Gjere språkårs-relevant tematikk synleg på festivalen. Norsk litteraturfestival har
knutepunktstatus, og arbeid og erfaringar ved denne festivalen bør òg syne att på dei andre
litteraturfestivalane.
Arrangør Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene
Innhald Ulike programpunkt under festivalen
Stad og dato Lillehammer, 28. mai til 2. juni 2013
65
Målgrupper Litteraturinteresserte
Samarbeid Språkåret 2013 har innleidd kontakt, og bør halde fram med gjensidig kontakt
om gode idear og moglege partnarar
Etterbruk Knutepunktstatusen bør føre til at røynslene hos Norsk Litteraturfestival
vidareførast til andre litteraturfestivalar
Finansiering Norsk litteraturfestival – ekstra midlar i statsbudsjettet 2012
Kontaktpersonar Marit Borkenhagen, festivalsjef
Status Under utvikling
Ansvar Norsk litteraturfestival
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.3 *Språkkafear
Bakgrunn Sidan 2008 har Språkrådet arrangert språkkafear. Dette har vore aktuelle og godt
besøkte debattmøte om språk.
Mål Gjennomføre fem-ti slike språkkafear i 2013
Arrangør Språkrådet i samarbeid med lokale arrangørar
Innhald Debattmøte med varierande innhald, der breidda av spørsmål om norsk språk og
språk i Noreg kjem til syne. I 2013 er det fem år sidan regjeringa Stoltenberg la fram
språkmeldinga, og dette bør vere eit bakgrunnsteppe for språkkafeane.
Stad og dato Gjennom heile 2013, i Oslo (Det Norske Teatret) og andre stader
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Språkrådet og lokale arrangørar
Etterbruk Drøftingane på slike kafear kan vere nyttige for oppfølginga av språkmeldinga
Finansiering Språkrådet
Kontaktpersonar Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet
Status Møte primo august 2012
Ansvar Språkrådet
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.4 Språkseminar på Det Norske
Bakgrunn Ein ny inngang til spørsmålet om utvikling og fornying av språk, teaterspråk og
språk i teater – språkseminar over to dagar med fagstoff dag 1 og over to–tre dagar inndelt i
tema, torsdag–laurdag.
Mål Kaste lys over språk og språkutvikling
Arrangør Det Norske Teatret
Innhald Debatt, furdjuping, underhaldning
Stad og dato Bikuben, Det Norske Teatret i Oslo 8.-9.3.2013
Målgrupper Alle som er opptekne av språk
Samarbeid Språkåret 2013 er med og gir råd om innhald Etterbruk Finansiering Det Norske Teatret
Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret
Status I arbeid
66
Ansvar Det Norske Teatret
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.5 Bikubekveldar og Historiske laurdagar
Bakgrunn Historiekveldar med snakkeshow fire–fem fredagskveldar i ei robust og
tilgjengeleg form, og med oppfølging med Historisk laurdag dagen etter
Mål Få fram teaterets posisjon og nærvere i bybiletet gjennom 100 år
Arrangør Det Norske Teatret
Innhald Teaterhistorie formidla i seks bolkar i tematisk form framfor ei kronologisk, med
profilert programleiar og gjester som er spennande, men ikkje treng vere «kjende», og
artistar som dreg folk, helst med akustisk konsert. Fredagsprogrammet varierer, og Alfred
Fidjestøl og Ola E. Bø samtalar med ny gjest kvar laurdag
Stad og dato Bikuben, Det Norske Teatret, fredagar kl. 22.30 og laurdagar kl. 15.00 – januar,
februar, mars, april, og august/september og oktober
Målgrupper Ope for alle
Samarbeid Historikarar, lag og foreiningar
Etterbruk Dokumentasjon ved Det Norske Teatret
Finansiering Det Norske Teatret
Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret og Elisabeth Sand, Bikuben
Status Under planlegging
Ansvar Det Norske Teatret
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.6 Diktardagar 2013
Bakgrunn Annakvart år er det Diktardagar i Lom, Sjåk og Vågå. I 2013 vil desse falle i
dagane kring 5. august.
Mål Diktardagane ynskjer å knyte innhaldet til Språkåret 2013.
Arrangør Diktardagar
Innhald Kultur- og litteraturfestival i eit viktig nynorskområde utanfor Vestlandet. Har ein
sterk posisjon lokalt.
Stad og dato 1.-4.8.2013, Lom, Sjåk og Vågå
Målgrupper Innbyggjarar og tilreisande
Samarbeid Diktardagar bør få god informasjon om arbeidet med Språkåret 2013, slik at dei
er oppdaterte på innhald og tema Etterbruk Finansiering Diktardagar
Kontaktpersonar Håvard Teigen, Diktardagar
Status Diktardagar har avgjort at dei ynskjer denne tematikken, neste steg er
planleggingsfasen
Ansvar Diktardagar
Sist oppdatert 24.7.2012
67
8.9.7 Språkåret i Olav H. Hauge-senteret
Bakgrunn Olav H. Hauge-senteret er under oppbygging og opnar etter planen
basisutstillinga våren 2014. Både i 2012 og 201|3 gjennomfører Hauge-senteret ulike
publikumstilbod, og nettstaden haugesenteret.no er under utvikling Mål Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald 1) Foredragsserie i Hauge-senteret med tre foredrag på tre månader, det første på
Hauges fødselsdag 18.8. Foredraga kan mellom anna handle om Hauge og nynorsk,
framveksten og bruken av nynorsk i det 20.hundreåret. 2) Arrangement om
språkutforskande litteratur i Noreg i dag med unge forfattarar som medvite utforskar språk
3) Arrangement om gjendikting 4) Antologi med dikt av Hauge omsette til mange språk og
fleire nye, i samarbeid med Samlaget. Vi kunne ta til i 2013 med å å få gjendikta nokre
Hauge-samisk, lage eit formidlingsprogram for dette og invitere gjendiktaren til
opplesingsarrangement i Ulvik som også kan danne grunnlaget for eit større samisk
arrangement der vi presenterer samiske poetar
Stad og dato Olav H. Hauge-senteret i 2013
Målgrupper Lyrikkelskarar
Samarbeid Etter behov Etterbruk Finansiering Nynorsk kultursentrum
Kontaktpersonar Dagleg leiar Olav H. Hauge-senteret
Status Under planlegging
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.8 Slektsstemne for Aasen-slekta
Bakgrunn Ivar Aasen hadde ingen born, men Aasen-slekta er stor
Mål Samle alle nolevande medlemer av Aasen-slekta
Arrangør Aasen-slekta i samarbeid med Nynorsk kultursentrum
Innhald Slektsstemne
Stad og dato Ivar Aasen-tunet søndag 4.8.2013?
Målgrupper Aasen-slekta
Samarbeid Ivar Aasen-tunet er vertskap Etterbruk Finansiering Privat
Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-tunet
Status Under planlegging
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
68
8.9.9 Vitskapsselskapet i Språkåret NY
De konfelige norske Videnskabers Selskab i Trondheim ønskjer å brukle Språkåret 2013 til å
markere Selskabets nære forhold til Ivar Aasen. Forsommaren 2012 konkluderte selskapet si
drøfting med å konsentrere aktiviteten om desse tiltaka:.
1. Lanseringa av band 1 av Norsk Ordbok i august 2013
2. Foredrag om «Vår Ivar Aasen» på Høgitdsdagen, som i 2013 er den 8.3.
3. Deltaking med innslag under avslutninga av Spåråkåret 2013 for å markere det søærlege
bandet selskapet har til Ivar Aasen og dermed til all yare norsk språkhistorie
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.10 Historikardagar 2013 NY
Høgskulen i Sogn og Fjordane er vertskap for Historikardagane 2013 i Sogndal 3.-5.5.2013.
Ein av bolkane i dette arrangementet vil handle om språk.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.11 Språkåret i Grimstad NY
Grimstad bys museer arbeider med idear om arrangement som handklar om sjøuttrykk i
språket eller om miljøet av målfolk som prega byen tidleg på 1900-talet..
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.12 Språkåret på festival NY
Språkåret tek i august 2012 kontakt med alle litterære festivalar og utvalde andre festivalar
om program i 2013.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.13 Språkåret på kulturhusa NY
Språkåret tek i august 2012 kontakt med Norsk kulturhusnettverk om deltaking på samlinga
deira i november 2012.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.14 Landsmøte i Norsk Målungdom NY
Norsk Målungdom har landsmøte 15.-27.3.2013.
Sist oppdatert 24.7.2012
69
8.9.15 Landsmøte i Noregs Mållag NY
Noregs Mållag held landsmøte i Ørsta 19.-21.4.2013.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.16 Landsmøte og landsting i Landssamanslutninga av
nynorskkommunar NY
Landssamanslutninga av nynorskkommunar held landsmøte og landsting på Voss 23.-
25.4.2013. Emnet for landstinget er «Kvar står nynorsk språk og kultur i Språkåret 2013?»
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.17 Prosjektmidlar til bibliotek frå Fritt Ord NY
Fritt Ord lyste våren 2012 ut prosjektmidlar til bibliotek som vil gjennomføre
formidlingstiltak for nynorsk litteratur i Språkåret. Søknadsfristen var 30. juni 2012.
Prosjektmidlane blei lyste ut slik:
«For å styrkje det språklege mangfaldet og biblioteka som formidlingsarena lyser Fritt
Ord ut tilskot på kr 50 000 til aktivitetar i norske bibliotek.
Norske folkebibliotek eller foreningar og enkeltpersonar som samarbeider med
bibliotek kan stå som søkjarar. Søkjarane avgjer sjølve tematikk og type tiltak. Det kan til
dømes dreie seg om seminar, forfattarbesøk, debattmøte, foredrag eller skuleprosjekt.
Fritt Ord ynskjer med utlysinga å stimulere til formidling av nynorsk skjønn- og
faglitteratur og vekkje interesse for lesing og fremje lokalt ordskifte. Prosjektet fell saman
med 200-årsjubileet for Ivar Aasen sin fødsel i 2013.»
Fritt Ord fekk 93 søknader og har fordelt 2,2 millionar kroner til 46 prosjekt over heile
landet. Fritt Ord har prioritert prosjekt som er nyskapande, og har lagt vekt på å vise breidda
og idérikdomen blant dei innkomne prosjekta. Tiltaka er retta mot alle aldersgrupper.
Fritt Ord ynskjer med tildelingane å stimulere til formidling av nynorsk skjønn- og
faglitteratur, vekkje interesse for lesing og fremje lokalt ordskifte. Prosjekta skal
gjennomførast hausten 2012 eller i 2013::
1. Bergen Offentlige Bibliotek, «3x3x3 NYNORSK»
2. Liv Brita Brodal, forteljarframsyning om Hulda Garborg – liv og dikting, med visning i
bibliotek på Vestlandet.
3. Deichmanske hovedbibliotek, «Nynorsk i 140! Nynorske twitternoveller – #Nynov»
4. Deichmanske Bibliotek, Stovner filial, «Hva med å framsnakke litt nynorsk?», eit
ungdomsopplegg i samarbeid med Rommen skole
5. Drammensbiblioteket, «Litteraturuka på nynorsk»
6. Førde bibliotek, «Oktober i Nynorskens skog»
7. Fylkesbiblioteket i Akershus, «Nynorskblomar», formidling av nynorsk samtidslitteratur
for barn og unge under Litteraturfestivalen i Akershus 2013
8. Grimstad bibliotek, «Grimstad barnebokfestival satsar nynorsk i 2013»
9. Hamar bibliotek, «Språkuka»
70
10. Hareid kommune, «Språket i Hareid til nye generasjonar»
11. Haugesund folkebibliotek, «Les! Nynorsk – Én uke med formidling av nynorsk språk
gjennom musikk, poesi og fortelling»
12. Hemsedal folkebibliotek, «Lyder du til ord med begge øyro», tiltak for barn og vaksne i
samarbeid med Hemsedal mållag
13. Hå folkebibliotek, «Nynorsken og Jæren. Forfattaren og bygda. Gjensidig språkleg
påverknad»
14. Inderøy bibliotek, «Her ser (j)eg fagre fjord og bygder»
15. Lillesand folkebibliotek, nynorsk forfattarbesøk i biblioteket
16. Longyearbyen folkebibliotek, KunstPause Svalbard 2012 – «Før og nå»
17. Lørenskog bibliotek, «Kvifor skal ungdom i Lørenskog lese nynorsk?»
18. Bergljot Kaslegard Nordal, poesi-slam på nynorsk, i samarbeid med Ål bibliotek
19. Meland bibliotek, «Nynorsk prosa og poesi – bare prosaisk?»
20. Meretes språktjenester (Merete Bratsberg Aae), «Kryp inn», opplevingshelg for alle
aldrar, i samarbeid med Kristiansund Folkebibliotek
21. Nord-Fron bibliotek, markering av Norsk Barneblad 125 år, allsongkveld, forfattarbesøk
og Språkåret 2013 (kr 35 600)
22. Norsk Forfattersentrum, «Bli med meg heim!/Boade mielde ruoktut!»
23. Norsk Forfattersentrum Sørlandet, turné med Edvard Hoem i Vest-Agder
24. Nærøy folkebibliotek, «Torvald Sund og kystkulturen» – eit nynorsk formidlingsprosjekt
i Nærøy og Vikna
25. Osterøy kommune, «KAMP for nynorsk ungdomslitteratur!»
26. Ringsaker bibliotek, «Hedmarking – je?», i samarbeid med Klaape Kulturformidling
27. Ryfylkebiblioteket Forsand, turné med Arnhild Skre om Hulda Garborg
28. Samnanger kommune, «Nynorsk saman»
29. Skedsmo bibliotek, forfattarlunsj – fokus på nynorsk litteratur
30. Skien bibliotek, Hulda Garborg-føredrag, arr. om balladesongarar, markering av Aasen-
året, forfattarkveld og ungdomsskuleprosjekt
31. Sogn og Fjordane fylkesbibliotek, turné med Arnhild Skre om Hulda Garborg
32. Sogndal bibliotek, «Med nynorsken inn i framtida» (skrivekurs og forfattarbesøk for
unge, debattkveld for vaksne)
33. Språkfolk og Katta Figurteater Ensenmble, formidling av nynorsk dramatikk for barn,
med tekstar av Hulda Garborg og Rune Belsvik i figurteaterform, i samarbeid med
Bergen Offentlige Bibliotek
34. Stange bibliotek og kulturskole, «Slik tala vi», debattmøter
35. Stjørdal Mållag, «Ivar Aasen kjem til Stjørdal»
36. Trondheim folkebibliotek, «Litterær stemmerett» (forfattarvitjing)
37. Tromsø bibliotek og byarkiv, «Nynorsk Litteratur på SPARK!» – Tromsø Poesifestival
2013
38. Tysvær folkebibliotek, «Nynorsk litteratur og språk fram i lyset», i samarbeid med bLEST
Litteraturfest
39. Vaksdal folkebibliotek, Månadens nynorsk-forfattar 2013
40. Vestfold fylkesbibliotek, «Vestfold les nynorsk» – forfattarbesøk og paneldebatt i
samarbeid med Horten folkebibliotek, Bakkenteigen mållag og Høgskolen i Vestfold
41. Vindafjord bibliotek, «Med dialekt og nynorsk, ut i verda og heim att!» (kr 27 000)
42. Voss bibliotek, Jon Fosse-arrangement
71
43. Voss bibliotek, «Nynorsk damevår»
44. Ørland folkebibliotek, føredragsturné med Idar Lind
45. Øyer folkebibliotek, «Nye tekstar – historier frå folkemusikken», i samarbeid med Mari
Skeie Ljones og Camilla Granlien
46. Ålesund bibliotek, «Nynorsk = bynorsk», eit prosjekt for vidaregåande skularSist
oppdatert 10.8.2012
Sist oppdatert 10.8.2012
8.9.18 Ungdomsår i Bjørgvin bispedøme NY
Bjørgvin bispedøme planlegg ungdomsår i 2013 og er interesserte i å inkludere Språkåret i
dette.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.19 Nynorskdag for born i Bergen NY
I samband med konferanse 14.-16. mars 20013 planlegg Bergen Mållag saman med
Universitetet i Bergen og Bergen kommune nynorskdag for førsteklassingar frå
bergensskulane. Det har alt vore møte med kulturbyråd Gunnar Bakke.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.20 Norsk språk i 1000 år NY
Vestmannalaget planlegg dagskonferanse i Nordhordland om norsk språk i eit
tusenårsperspektiv, i samarbeid med lokale mållag og Håkon den gode-stiftinga.
Arrangør Truleg Vestmannalaget, Stiftinga Håkonshaugen og Vestnorsk utvandringssenter.
Kontakt Sissel-Anny Hjelmtveit, Vestmannalaget
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.21 Arbeidsseminar om omsetjing og gjendikting frå norsk NY
Språkåret har hatt kontakt med direktør Margit Walsø i Norwegian Literature Abroad
(Norla) om eit arbeidsseminar om omsetjing og gjendikting frå norsk. Samtalane blir følgde
opp.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.22 Noreg 2018: foredragsserie
Nytt foredrag kvar månad, av 12 ulike foredragshaldarar, om like mange tema som peikar
framover mot 2018. Her inviterer vi både litteraturvitarar, språkforskarar, samfunnsvitarar
72
og folk med annan fagbakgrunn. Foredraga blir haldne på 12 ulike stader, og dei blir
publiserte på www.aasentunet.no
Sist oppdatert 24.7.2012
8.9.23 Med språk i kofferten: foredragsturné
Foredragsturné landet rundt med mål om at vi gjestar minst 20 stader. Samarbeid med lokale
mållag, historielag m.m.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.10 Vandringar, turar og reiseliv
8.10.1 *Folkemarsjar i fotspora til Ivar Aasen
Bakgrunn Det ligg føre komplett dokumentasjon av reisene til Ivar Aasen, utvikla til Ivar
Aasen-året 1996 og utdjupa seinare av Ivar Aasen-selskapet og Nynorsk kultursentrum.
Materialet syner at Ivar Aasen reiste over 25 000 km
Mål Få flest mogleg lag og foreiningar lokalt til å gjennomføre folkemarsjar i fotspora til Ivar
Aasen.
Arrangør Turistforeiningar.
Innhald Folkemarsjar med innlagt påfyll av dagbokslesing, dikt og liknande.
Stad og dato Sumarhalvåret, i flest mogleg av kommunane Ivar Aasen vitja
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Turistforeiningar, vandringslag og andre interesserte. Etterbruk Finansiering Administrative kostnader
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status På idéstadiet. Språkåret tek kontakt med Den norske Turistforening
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.10.2 *Språkstafetten 2013
Bakgrunn Noregs Mållag ønskjer å ha Språkåret 2013 som overskrift for svært mykje av sitt
arbeid i 2013. Hovudarrangementet blir ein språkstafett
Mål Gjennom ein språkstafett over minst 12 000 km med om lag 125 arrangement over heile
landet spreie kunnskap, motivasjon og inspirasjon om og for nynorsken
Arrangør Noregs Mållag
Innhald Der Ivar Aasen tok seg gjennom landet for å byggje nynorsken på 1800-talet, ønskjer
Noregs Mållag og vidareføre arven gjennom ein turné i 2013
Stad og dato Frå Ørsta/Volda 28.1.2013 til Hjelmeland 16.10.2013
Målgrupper Allmenta
73
Samarbeid Lokale mållag er oppmoda om å samarbeide breitt lokalt for å mønstre nye
grupper interesserte til slike arrangement.
Etterbruk Slike arrangement kan løfte interessa for språk og knyte nye samarbeidsband
lokalt over heile landet.
Finansiering Noregs Mållag. Dette blir eit stort løft for organisasjonen, og dei treng truleg
eksterne midlar for å gjennomføre prosjektet.
Kontaktpersonar Gro Morken Endresen, dagleg leiar i Noregs Mållag
Status Under planlegging
Ansvar Noregs Mållag
Sist oppdatert 24.7.2012
8.10.3 Ord – Uro – Brot – Bru: eit brubyggingsprosjekt
Bakgrunn Vinje kommune har vel 3600 innbyggjarar og ein rik og mangslungen
kulturtradisjon, særleg innanfor litteratur, biletkunst og musikk. Med Vinjestoga, der A.O.
Vinje blei fødd og voks opp, forvaltar vi eitt av dei viktigaste litterære kulturminna i landet,
til liks med Midtbø etter Tarjei Vesaas og Halldis Moren Vesaas, og skrivestova hans. Henrik
Sørensen og Harald Kihle hadde arbeidsstader her, og musikktradisjonen fyller heile
dalføret. Alt dette ligg i Vinje skulekrins, som er om lag 25 km lang. Vinjevassdraget med
sine åtte bruer pregar landskapet i skulekrinsen. Desse er ulike både i alder, materiale,
utforming og fysisk stand. Statkraft har ein av kraftstasjonane sine ved Vinjevatn. I Vinje
skulekrins bur det innbyggjarar frå mange land og kulturar, og med skiftande
språkkompetanse. Kommunen har over tid arbeidd systematisk og målretta med kulturell og
språkleg integrering, og resultata er gode.
Mål Samle dei åtte bruene i eit litterært kunstprosjekt der åtte kunstnarar arbeider fram
sjølvstendige kunstuttrykk knytt til dei perspektiva som opnar seg med ord som bru, ord,
stad og forståing. Både språklege og litterære element skal integrerast, og kvar bru skal
pregast av eitt språk i tillegg til norsk.
Arrangør Vinje kommune
Innhald Eit litterært, kunstnarleg og kulturelt brubyggingsprosjekt både i ordets rette
forstand og i overført tyding.
Stad og dato 2013-2018 Målgrupper Samarbeid Nynorsk kultursentrum, Telemark fylkeskommune, Norske parkar, Liv i Vinje,
Litteraturdagane i Vinje
Etterbruk Prosjektet blir utvikla over fleire år fram til 200-årsjubileet for A.O. Vinje i 2018
Finansiering Vinje kommune og andre
Kontaktpersonar Tone S. Garnes, Vinje kommune
Status Forprosjekt med støtte frå mellom andre Norsk kulturråd blir gjennomført i 2012
Ansvar Vinje kommune
Sist oppdatert 24.7.2012
74
8.10.4 Diktarord med på reisa
Bakgrunn I samband med Rasmus Løland-jubileet blei ferjer i Rogaland pynta med Løland-
sitat.
Mål Få Fjord1 til å gjere det same med Ivar Aasen
Arrangør Fjord1
Innhald Sitat på ferjer hjå verdas største nynorskkonsern
Stad og dato Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, heile 2013.
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Nynorsk kultursentrum bør stille med sitat. Molde mållag har kontakta Fjord1
om saka.
Etterbruk Denne pynten vil leve lenge etter 2013
Finansiering Fjord1, eventuelt eksterne sponsorar
Kontaktpersonar Einar Langset, Molde mållag
Status Molde mållag sendte brev til Fjord1 30.5.2011
Ansvar Molde mållag
Sist oppdatert 24.7.2012
8.10.5 Språk langs vegen og kysten
Bakgrunn Ivar Aasen reiste over 25 000 km og var innom over halvparten av dagens
kommunar og alle fylke utanom Finnmark
Mål Reiseførar, trykt eller digital utgåve
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Språk, geografi, biografi i eitt Stad og dato Målgrupper Turistar
Samarbeid Nasjonale turistvegar, Norges Automobilforbund og Hurtigruten Etterbruk Finansiering Ikkje avklara
Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør Nynorsk kultursentrum
Status På idéstadiet
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.10.6 Ivar Aasen-passet
Då Ivar Aasen reiste rundt i Noreg, måtte han ha pass både her og der, blant anna for å kome
inn i Bergen. Kan vi lage eit Aasen-pass som gir språkleg fridom på eitt eller anna vis? Eller
som vi bruker til stempel mynta på born? Eller som gir passord til «hemmeleg» nettstad?
Sist oppdatert 24.7.2012
75
8.10.7 Innbyggjarane i vegar og gater
Korleis bør innbyggjarane i Ivar Aasens veg og gate og i Knud Knudsens gate og vei merke
Språkåret og bli med?
Sist oppdatert 24.7.2012
8.11 Mynt, frimerke og varer
Språkåret 2013 har sendt brev til Noregs Bank og Posten Norge AS med søknad om sirku-
lasjonsmynt og to frimerke.
8.11.1 Frimerke til vanlege brev
Bakgrunn Ivar Aasen blei heidra med frimerke i 1963. Fleire andre har vore markert med
frimerke fleire gonger, som til dømes Niels Henrik Abel i 1929, 1983 og 2002, Roald
Amundsen i 1947, 1961 og 1971, og Bjørstjerne Bjørnson i 1932, 1982 og 2003. Nationaltheatret
fekk frimerke til sitt hundreårsjubileum i 1999. Posten Noreg melde 26.3.2012 at dei village
frimerke om Språkåret 2013.
Mål Kople frimerkeutgiving til ein «skriv språkkort»-kampanje
Utgivar Posten Noreg
Innhald To bruksfrimerke, formgitt av Stian Hole – eitt med motiv Ivar Aasen, eitt med
motiv Det Norske Teatret
Stad og dato Våren 2013
Målgrupper Allmenta og frimerkesamlarar
Samarbeid Hurtigruten
Etterbruk I bruk også etter 2013
Finansiering Posten Noreg
Kontaktpersonar Kjell Lorentzen, Posten Noreg
Status I arbeid
Ansvar Posten Noreg
Sist oppdatert 24.7.2012
8.11.2 Mynt til vanleg bruk
Ivar Aasen er ein velkjend jubilant, både som målreisar og diktar. Det har aldri vore ein
nynorskbrukar på ein norsk mynt, og på setlane er Aasmund Olavsson Vinje-femtilappen
den einaste. Den var i ordinær sirkulasjon i perioden 1985 til 1997, og kom i 204 280 000
eksemplar.
Det er ein føresetnad at det blir ein mynt til ordinær sirkulasjon. Ein samlemynt der
Språkåret 2013 må ta noka form for økonomisk risiko, er ikkje verdt å prioritere.
Noregs Bank melde 5.3.2012 at dei ikkje kjem til å lage sirkulajsonsmynt.
Finansdepartementet vurderer om det skal lagast minnemynt.
Sist oppdatert 24.7.2012
76
8.11.3 Salsprodukt frå Ivar Aasen-tunet
Bakgrunn Nynorsk kultursentrum utviklar ei rekkje originalprodukt med tilknyting til Ivar
Aasen og språk, til sals i museumsbutikken og nettbutikken i Ivar Aasen-tunet, og andre
stader
Mål Nye varer som det ikkje finst maken til frå før
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Aasen-akevitt frå Arcus, gåvesett med fire eksemplar av Aasens drammeglas
(produsert av Magnor Glass eller Hadeland Glasverk), spesialprodukt frå tørka restar av
Storebjørka i Aasen-tunet, speledåse med ”Nordmannen”, t-skjorter med Ludvig Eikaas’
portrett av Ivar Aasen frå Ivar Aasen-året 1996 Aasen-hatten, fin gåve for kvinnelege kundar
Stad og dato I sal seinast ved Det nynorske festspela juni 2013
Målgrupper Museumsgjester
Samarbeid Ulike produsentar
Etterbruk Er i sal så lenge etterspurnaden er stor nok
Finansiering Nynorsk kultursentrum og samarbeidspartnarar, og vanleg sal
Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-tunet
Status I arbeid
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.12 Konkurransar
8.12.1 *Kven veit?
Bakgrunn Kven veit? er ei årleg spørjetevling i regi av Noregs Ungdomslag, open for alle.
Mål ved å ha «all verdas språk» eller liknande som tema for «Kven veit?» i 2013 vil mange
menneske over heile landet få ny kunnskap om språkmangfald.
Arrangør Noregs Ungdomslag
Innhald Spørjetevling og temahefte som NU lagar
Stad og dato Over heile landet, tre kveldar i tidsrommet 1.2 – 31.3.2013
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Språkåret 2013 bør spele inn framlegg til tema og ressurspersonar på feltet Etterbruk Finansiering Noregs Ungdomslag
Kontaktpersonar Eli Ulvestad, generalsekretær i Noregs Ungdomslag
Status Under planlegging
Ansvar Noregs Ungdomslag
Sist oppdatert 24.7.2012
8.12.2 *Omsetjingskonkurranse
Bakgrunn Norsk oversetterforening ønskjer å markere Språkåret 2013 på fleire måtar.
Mellom anna er dei interesserte i å utfordre nordmenn i omsetjing.
77
Mål Syne fram at omsetjing er viktig for norsk språk. Bør særleg få fram at Noreg manglar
kvalifiserte omsetjarar mellom norsk og fleire av dei store innvandrarspråka i Noreg.
Arrangør Norsk oversetterforening og ein mediepartnar
Innhald Opne konkurransar
Stad og dato Heile landet, 2013
Målgrupper Allmenta, særleg to- og fleirspråklege
Samarbeid Språkåret 2013 og Norsk oversetterforening bør tidleg identifisere eventuelle
mediepartnarar for dette prosjektet. Noko for Olav H. Hauge-senteret?
Etterbruk Prosjektet kan vonleg finne fram til fleire kvalifiserte omsetjarar i Noreg
Finansiering Administrative kostnader hos dei ulike partane, premiepengar
Kontaktpersonar Ellen Larsen, generalsekretær i Norsk oversetterforening
Status På idéstadiet, Norsk oversetterforening bør kontaktast for nærmare avklaring
Ansvar Norsk oversetterforening
Sist oppdatert 24.7.2012
8.12.3 *Kåring av Noregs nasjonalkraftuttrykk
Bakgrunn I Noreg har vi eit rikt utval av kraftuttrykk, ei gruppe ord som sjeldan får den
positive merksemda dei fortener. Mange av desse er i dag i ferd med å forsvinne ut av
dagleg bruk
Mål Kåre Noregs nasjonalkraftuttrykk, og slik skape merksemd om lokale uttrykk
Arrangør Språkåret 2013 og mediepartnar, til dømes Nitimen, Reiseradioen eller
Norgesglasset
Innhald Kåring på radio, tv, nett eller liknande
Stad og dato Nasjonalt, 2013
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Språkåret 2013 bør identifisere mediepartnar i 2012
Etterbruk Dei innsendte orda kan vurderast brukt i ei utgiving eller liknande
Finansiering Administrative kostnader
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status På idéstadiet
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.12.4 *Essaykonkurranse
Bakgrunn Eit viktig mål for Språkåret 2013 er å reise debattar om språk.
Mål Gjennom ein essay- eller kronikk-konkurranse kan ein få nye stemmer inn i debatten og
peike på sentrale problemstillingar.
Arrangør Språkåret 2013 og mediepartnar
Innhald Essaykonkurranse
Stad og dato Nasjonalt, våren 2013
Målgrupper Allmenta, men særleg studentar/andre unge
78
Samarbeid Språkåret 2013 bør søkje samarbeid med ei avis, eit tidsskrift eller liknande, eller
ein av hovudsponsorane Etterbruk Finansiering Administrative kostnader og prispengar
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status På idéstadiet
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.12.5 *Unge talent tek språkvitskapen vidare
Bakgrunn Ivar Aasen var 23 år då han skreiv «Om Vort Skriftsprog», programartikkelen som
skulle bli Aasens program. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim
finansierte reisene til Aasen ntil m1850.
Mål Finne ein «Aasen for vår tid», unge talent som kan ta språkvitskap vidare inn i framtida
Arrangør Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Innhald Konkurranse, anten for elevar i vidaregåande skule eller studentar
Stad og dato Anten i Trøndelag eller nasjonalt, 2013
Målgrupper Unge språkinteresserte
Samarbeid Språkåret 2013 kan hjelpe med tematikk og liknande
Etterbruk Vinnaren bør bli publisert i eit tidsskrift eller liknande
Finansiering Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Kontaktpersonar Preses, professor Kristian Fossheim og visepreses, professor Jan Ragnar
Hagland, ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Status På idéstadiet
Ansvar Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Sist oppdatert 24.7.2012
8.12.6 Kven veit mest om språk?
Konkurranse for elevar i 9. klasse eller vg2
Sist oppdatert 24.7.2012
8.13 Grunnskule og vidaregåande skule
8.13.1 *Den kulturelle skulesekken
Språkåret 2013 bør syne att både i den undervisninga og dei kulturtilboda som skuleelevane
møter dette året. Språkåret 2013 har sendt brev til fylkeskultursjefane i alle fylke med opp-
moding om å prioritere språkårsretta produksjonar for 2013. Vi har òg kontakta ei lang
rekkje aktørar som leverer innhald til Den kulturelle skulesekken og informert dei om
planane og målsetjingane for Språkåret 2013, slik at dei har høve til å førebu produksjonar.
79
Slik informasjon må òg kome fram som eit ønske i utlysingane av midlar frå kommunar og
fylkeskommunar.
Språkåret 2013 har ikkje sjølv kapasitet til å drive fram elle rutvikle slike
porogramtilbod. Ideen er avhengig av at enkeltaktørar som alt arbeider med Den kulturelle
skulesekken, følgjer opp.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.13.2 *Pedagogisk nettprogram for lærarar
Fleire av forfattarjubilea dei siste åra har hatt store satsingar mot skuleverket. I ein
skulekvardag der elevar og lærarar har mykje som skal gjennomførast, ser det ut til at peda-
gogisk kvalitet og samsvar med læreplanmåla er heilt sentrale suksesskriterium.
Språkåret 2013 vil i 2012 prøve å utvikle eit pedagogisk opplegg som lærarar kan ta i
bruk utan at formidlarar frå Språkåret 2013 er fysisk til stades i klasserommet. Språkåret 2013
ønskjer å knyte til seg etablerte miljø med røynsle innanfor pedagogikk, formidling og
nettløysingar for å skape eit opplegg av høg fagleg kvalitet.
Målet er gjennom mobilisering av elevane sjølve å skape større forståing for det
språklege mangfaldet og meir gjensidig respekt mellom folk med ulike språk og språklege
variantar. Det er viktig å stimulere til refleksjon kring eigne haldningar. Det er og eit mål at
dette skal kunne brukast etter 2013.
Opplegget bør tilpassast første halvdel av ungdomsskulen og bør i tråd med måla for
Språkåret særleg motverke måtbyte: frå nynorsk til bokmål. Prosjektet Målstreken har
gjennomført ei undersøking i Valdres som syner at om lag halvparten av elevane byter
mellom 7. og 8. steget, resten seinare. Andre stader i landet skjer målbytet truleg noko
seinare. Dessutan har kanskje lærarane lettare for å disponere tida noko friare tidleg på
ungdomstrinnet.
Den mest krevjande delen av dette tiltaket kan vere å unnpå skulefella. Altfor mange
godt meinte tiltak har det med å ende på eit rektorkontor.
Bakgrunn Språkåret 2013 bør syne godt att i skulen
Mål Gjere refleksjon om språkmangfald til eit tema i norske klasserom
Arrangør Språkåret 2013
Innhald Pedagogisk opplegg på nett
Stad og dato Heile landet, frå hausten 2013
Målgrupper Elevar og lærarar på 8. og 9. trinn
Samarbeid Språkåret 2013 bør snarast knyte til seg relevant fagmiljø
Etterbruk Opplegget kjem truleg til å leve lenge etter 2013 dersom det er velfungerande
Finansiering Innanfor basisbudsjettet har Språkåret 2013 ikkje midlar til prosjektet
Kontaktpersonar Språkåret 2013
Status På idéstadiet
Ansvar Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
80
8.13.3 *Forfattarturnear
Språkåret 2013 har vore i kontakt med Norsk Forfattersentrum med tanke på å utvikle
forfattarturnear særskild tilpassa innrettinga på Språkåret 2013. Døme på slik tilpassing kan
vere å finne fram forfattarar som arbeider med språket på ein spesiell måte, setje saman to
forfattarar som har ulike vinklingar på ein tematikk eller løfte fram forfattarar som nyttar
ulike minoritets- og mindretalsspråk. Språkåret 2013 bør halde fram kontakten med Norsk
Forfattersentrum i denne saka, og i tillegg vurdere andre yrkesgrupper dette kan høve før.
Kan hende kan ein gjere det same med til dømes omsetjarar, filmtekstarar, kommuni-
kasjonsrådgivarar og andre som bruker språk på ein spennande måte i arbeidskvardagen.
Bakgrunn Norske elevar bør få møte menneske som har språket som levebrød
Mål Formidle språk på ein spennande og kreativ måte
Arrangør Språkåret 2013 og Norsk Forfattersentrum
Innhald Forfattarturnear på norske skular. Norsk Forfattersentrum Midt-Norge og Nord-
Norge planlegg ein turné med to samiske og to nynorske forfattarar
Stad og dato Heile landet, heile året
Målgrupper Elevar og lærarar
Samarbeid Dette prosjektet bør avklarast nærmare innan kort tid Etterbruk Finansiering Norsk Forfattersentrum. Innanfor basisbudsjettet har Språkåret ikkje midlar til
prosjektet
Kontaktpersonar Ingvild Herzog, dagleg leiar for Norsk Forfattersentrum
Status Under utvikling
Ansvar Språkåret 2013 og Norsk Forfattersentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.13.4 *Leselyst-aksjonar
Foreningen !Les gjennomfører årleg fleire store tiltak for å auke leselysta hos ungdom.
Språkåret 2013 bør særleg samarbeide med Foreningen !Les om tXt-aksjonen, som er årlege
antologiar tilpassa høvesvis ungdomsskulen og vidaregåande skule. Både i antologiane,
lærarrettleiingane og på nettsida txt.no kan det vere aktuelt å ha rette ekstra merksemd mot
språk i 2013.
Bakgrunn Foreningen !Les er ein etablert aktør i arbeidet med å formidle leselyst og
språkglede til norsk elevar.
Mål Løfte fram språkmangfald i det arbeidet Foreningen !Les driv
Arrangør Foreningen !Les
Innhald antologiar og oppgåvesett retta mot skulen
Stad og dato Heile året, heile landet
Målgrupper Elevar og lærarar på ungdomsskulen og vidaregåande skule Samarbeid Etterbruk Finansiering Primært Foreningen !Les
Kontaktpersonar Wanda Voldner, dagleg leiar for Foreningen !Les
81
Status På idéstadiet
Ansvar Foreningen !Les og Språkåret 2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.13.5 Katta i sekken – på ny
Bakgrunn Nynorsk kultursentrum hadde i 2006 premiere på elevprogrammet Katta i sekken,
som til no er blitt sett av over 10 000 elevar og lærarar i fleire fylke
Mål Revidert og oppdatert versjon får nypremiere i 2013
Arrangør Nynorsk kultursentrum
Innhald Ei framsyning om tunkatten Lurivar Agent ordspion som samlar på ord og uttrykk.
Forfattar Hilde Myklebust skriv manuskriptet
Stad og dato Premiere vonleg på Kulturtorget i Molde januar 2013
Målgrupper Elevar 1.-4. klasse
Samarbeid Den kulturelle skulesekken i fleire fylkeskommunar
Etterbruk Blir spelt i flest mogleg fylke både i 2013 og seinare
Finansiering Nynorsk kultursentrum set av inntil 100 000 kr til prosjektet ved avslutninga av
2011-rekneskapen
Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-tunet
Status I arbeid
Ansvar Nynorsk kultursentrum
Sist oppdatert 24.7.2012
8.13.6 Ordlaboratorium NY
Hamsunsenteret tilbyr «Ordlaboratorium» som ein del av si formidling til barnesteget
grunnskulen. Ordlaboratoriet er eit leiken verkstad der borna forskar på alt ein kan gjere
med alfabetet og lagar sine egne ord. No arbeider museet med å utvikle tilbodet vidare for å
kunne nå eldre elevar og få til turnéverksemd.. Kontakt blir etablert om mogleg samarbeid.
Kontakt Litteraturformidlar Solveig Hirsch, Hamsunsenteret
Sist oppdatert 24.7.2012
8.14 Universitet og høgskular
8.14.1 * Seminarrekkje og språkkonferansen «Rom for språk» i Bergen
Bakgrunn Universitetet i Bergen UiB) har ei eiga arbeidsgruppe som førebur deira tiltak i
Språkåret 2013. Arbeidsgruppa har prioriotert to hovudtiltak: Ei seminarrekkje hausten 2012
som opptakt til Språkåret 2013 og ein større fagleg konferanse i 2013. I tillegg har dei eit mål
om å arbeide fram eit større forskingsprosjekt om nynorsk i eit samfunnsperspektiv
Mål Fremje kontakt melom fagfolk og engasjerte spåkbrukarar, bringe fram spennande
fagleg innsikt og skape langsiktige verknader som kan stimulere til ny og auka forsking
82
Arrangør Universitetet i Bergen
Innhald Seminarrekkje og konferanse. Konferansen «Rom for språk» har tre tema: Inn i
språket, Ut i språket, Med og utan språk. Onsdag kveld 14.3. blir det planlagt litteraturkveld
i samarbeid med Litteraturhuset i Bergen. I samband med konferansen blir det truleg også
arrangert nynorskdag for førsteklassingane i Bergen
Stad og dato Seminarrekkja går i 2012, konferansen blir arrangert 14.-16.3.2013
Målgrupper Fagfolk innanfor språkfag, samfunnsfag og utdanningsvitskap, i tillegg til
språkpolitikarar, politikarar, offentleg forvaltning, målfolk og allment språkinteresserte
Samarbeid UiB ønskjer Språkåret 2013 som medarrangør på prosjektet, både praktisk og
økonomisk
Etterbruk Eit konkret mål med arbeidet er å utvikle eit større forskingsprosjekt om nynorsk i
eit samfunnsperspektiv
Finansiering UiB vil truleg ta brorparten av kostnadene sjølve, men er interesserte i at
Språkåret 2013 skal skyte inn midlar
Kontaktpersonar Endre Brunstad, Universitetet i Bergen
Status Under utvikling, dei ønskjer svar på kva rolle Språkåret 2013 vil ha i prosjektet
Ansvar Universitetet i Bergen. Konferansen har eiga nettside:
http://www.uib.no/lle/forskning/konferanser/rom-for-spraak-2013
Sist oppdatert 24.7.2012
8.14.2 *Konferanse om språkplanlegging og media i Volda
Bakgrunn Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda blir knytt tettare saman med
Avdeling for mediefag. Instituttleiaren ønskjer å nytte høvet til å arrangere ein konferanse i
skjeringspunktet mellom desse fagfelta.
Mål Arrangere konferanse om språkplanlegging og media med eit europeisk perspektiv
Arrangør Ivar Aasen-instituttet, Høgskulen i Volda
Innhald Sjå nærmare på korleis medietilbod på eit mindretalsspråk påverkar
opplæringssituasjonen og språkskiftet for brukarane av det aktuelle språket.
Stad og dato Høgskulen i Volda, hausten 2013
Målgrupper Interesserte fagmiljø i Noreg og Europa Samarbeid Etterbruk Ein slik konferanse kan mellom anna gi nye kontaktar ute i Europa og føre til nye,
konkrete innspel til norsk språkpolitikk.
Finansiering Høgskulen i Volda
Kontaktpersonar Stephen Walton, leiar for Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda.
Status På idéstadiet
Ansvar Ivar Aasen-instituttet.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.14.3 *Leksikografi-konferanse i Trondheim
Bakgrunn Band 11 av Norsk Ordbok 2014 kjem i august 2013, og er det nest siste i arbeidet
med å fullføre eit nasjonalt 2014-prosjekt som har halde på sidan 1930.
83
Mål Norsk Ordbok 2014 ønskjer å syne bandet mellom arbeidet til Ivar Aasen og dagens
moderne ordbokarbeid gjennom ein lanseringskonferanse i Trondheim.
Arrangør Norsk Ordbok 2014
Innhald Leksikografi-konferanse med lansering av band 11 av Norsk Ordbok 2014.
Stad og dato Trondheim, august 2013
Målgrupper Relevante fagmiljø
Samarbeid Norsk Ordbok 2014 har hatt samtalar med Det Kongelige Norske Videnskabers
Selskab om eit samarbeid Etterbruk Finansiering Norsk Ordbok 2014
Kontaktpersonar Åse Wetås, prosjektdirektør for Norsk Ordbok 2014
Status På idéstadiet
Ansvar Norsk Ordbok 2014
Sist oppdatert 24.7.2012
8.14.4 *Forskingsdagane landet rundt
Bakgrunn Forskingsdagane er ein årleg forskingsfestival med 1000 arrangement i regi av 200
forskingsinstitusjonar.
Mål Ha «språk» som hovudtema for forskingsdagane i 2013.
Arrangør Det nasjonale sekretariatet i Forskingsrådet og 200 ulike institusjonar
Innhald Forskingsformidling innanfor alle fagfelt over heile landet.
Stad og dato Forskingsdagane byrjar fredag i veke 38 og varer i ti dagar over heile landet.
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Språkåret 2013 har gjennomført møte med sekretariatet for Forskingsdagane og
gjort framlegg om «språk» som tema i 2013. Etterbruk Finansiering Forskingsdagane og lokale arrangørar
Kontaktpersonar Emmy Gram Lauvanger i sekretariatet for Forskingsdagane
Status Forskingsdagane vil velje tema i april 2012.
Ansvar Forskingsdagane
Sist oppdatert 24.7.2012
8.15 Offentleg forvaltning
8.15.1 *Språkåret 2013 i tildelingsbrev
Til Mangfaldsåret 2008 føresette Kulturdepartementet i tildelingsbreva sine at mottakarane
gjennomførte tiltak med tilknyting til denne viktige markeringa. Kulturdepartementet har i
ein del tildelingsbrev for 2012 skrive at det er ønskjeleg at flest mogleg deltek i det nasjonale
Språkåret 20913.
I møte 12.4.2012 informerte departementet om at Språkåret 2013 blir teke opp i
tildelingsbrevet for fleire institusjonar i 2013.
84
Fleire fylkeskultursjefar har særleg påpeikt at dei ser det som naturleg at Den
kulturelle skulesekken får eit slik ansvar, men alle typar aktørar bør oppmodast til å ta del i
Språkåret 2013. Språkåret 2013 har alt innleidd kontakt med fleire knutepunktfestivalar, og
det er logisk at desse får eit særskild ansvar for å løfte fram språk dette året.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.15.2 *Kampanje om statsspråk
Dei seinare åra har det skjedd mykje viktig arbeid med statsspråket, både med omsyn til
klarspråk og måljamstilling. To av dei tyngste aktørane i dette arbeidet er Fornyings-,
administrasjons- og kyrkjedepartementet og Språkrådet. Sistnemnde har uttrykt at dei
ønskjer å bruke 2013 til å få endå meir fart på dette arbeidet. Ein slik kampanje vil kunne
løfte fram verdien av gamalt og nytt språkmangfald til viktige grupper, og bør prioriterast
høgt.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.15.3 Stortingsmelding om språkpolitikk
Regjeringa skal leggje fram ei stortingsmelding om språkpolitikk før stortingsvalet i 2013.
Mest truleg blir det gjort våren 2013. Vi bør ta mål av oss til å påverke innhaldet. Første
steget er publisering av Språkfakta 2012. Eitt av fleire vidare steg er publisering av Språkfakta
2013 på passeleg tidspunkt det året.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.15.4 Språkpolitikk for stortingsvalet 2013
Språkåret sender prosjektplanen til alle politiske parti og oppmodar til deltaking og
oppfølging i valprogramma sine.
Det kan vere aktuelt for Språkåret å utfordre dei partipolitiske
ungdomsorganisasjonane til å tematisere språkpolitikk og den språklege debattkulturen.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.16 Offentlege og private jubileum
8.16.1 Stemmerettsjubileet 2013 NY
I 2013 er det hundreårsjubileum for kvinneleg røysterett ved politiske val. Jubileet har ei
anonym nettside under Barne-, familie og inkluderingsdepartementet utan informasjon om
kontaktperson eller ansvarleg.
Det ser ut til at dei konsentrerer seg om fire tiltak: Den internasjonale kvinnedagen i
8. mars, stemmerettsuka 11.-20. juni (allmenn røysterett blei vedteken 11.6.1913 og Gina Krog
85
blei fødd 20.6.1847), demokratikampanje i vekene før stortingsvale, og internasjonal kvinne-
og likestillingskonferanse 14.-15. november i Oslo.
Det blei lyst ut prosjektmidlar i vår med frist 15.4. Om desse midlane heiter det:
«Tilskuddsmidlene er først og fremst rettet inn mot frivillige organisasjoner på
kjønnslikestillingsfeltet, men også institusjoner og stiftelser kan søke. Frivillige
organisasjoner, institusjoner og stiftelser kan søke støtte til konkrete tiltak, aktiviteter og
arrangementer i Stemmerettsjubileet.»
Sist oppdatert 24.7.2012
8.16.2 Grunnlovsjubileet 2014
Stortinget vedtok 21.5.2012 med 151 motg 12 røyster at Grunnlova skal liggje føre på nynorsk
og bokmål til jubileet i 2014.
Bakgrunn Det finst mange skjeringspunkt mellom Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014.
Mål Peike på samanhengen mellom demokrati og språk.
Arrangør Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014
Innhald Seminar om maktspråk og språkmakt
Stad og dato 2013
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014 har hatt møte om moglege samarbeid,
som bør følgjast opp med meir konkrete avtalar gjennom 2012.
Etterbruk Kan vere med på å prege debattane om grunnlovsjubileet
Finansiering Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014
Kontaktpersonar Dag N. Kristoffersen, prosjektleiar for Grunnlovsjubileet 2014
Status På idéstadiet
Ansvar Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014
Sist oppdatert 24.7.2012
8.16.3 Sogn og Fjordane fylkeskommune 250 år NY
Bakgrunn Den 19.9.2013 er det 250 år sidan Bergenhus amt blei delt i Søndre og Noerdre
Bergenhus amt, som no er Sogn og Fjordane fylke. Fylkeskommunen har sett av 2,5 millionar
kroner til jubileet, pluss løn til prosjektleiar
Mål Språkåret har drøfta idear av typen språkfest til dømes i Florø, eller eit arrangement som
involverer mange aktørar på ulike stader i fylket
Arrangør Sogn og Fjordane fylkeskommune Innhald Stad og dato Fylkeskommunen legg tyngdepunktet for jubileet blir lagt til 18. og 19.9. med
historieseminar i Sogndal 18.9., festprogram på Leikanger 19.9. og konferanse i Balestrand
20.9.
Målgrupper Allmenta
Samarbeid Språkåret 2013
Etterbruk grunnlovsjubileet
86
Finansiering Sogn og Fjordane fylkeskommune
Kontaktpersonar Edvin Helgheim, prosjektleiar
Status Under utvikling
Ansvar Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sist oppdatert 24.7.2012
8.16.4 Hotell Bondeheimen 100 år
Bakgrunn I 2012 fyller hotell Bondeheimen i Oslo 100 år. Hotellet er eigd av
Bondeungdomslaget i Oslo har i hundre år gjeve viktige inntekter til målreisinga. Dei er
interesserte i samarbeid med Språkåret 2013. Teatersalen i Bøndenes hus var den fyrste scena
til Det Norske Teatret.
Mål Syne fram korleis historia til Bondeheimen er vove saman med målsaka i fortid og notid
og å gje hotellgjester og andre ein smakebit av det norske språkmangfaldet.
Arrangør Hotell Bondeheimen/Bøndenes hus
Innhald Må avklarast nærare gjennom 2012
Stad og dato Hotell Bondeheimen, heile 2013
Målgrupper Gjester og andre
Samarbeid Bondeheimen har sett ned ei nemnd saman med Bondeungdomslaget i Oslo som
skal førebu jubileet.
Etterbruk Vil bli avklart når tiltaka er nærare definerte.
Finansiering Bondeheimen
Kontaktpersonar Hans-Jul Mikkelsen og Astrid Grytting, Bøndenes hus
Status I arbeid
Ansvar Bondeheimen
Sist oppdatert 24.7.2012
8.16.5 Hordaland Teater 25 år NY
15.2.1988 hadde Hordaland Teater premiere på første stykket sitt, Kikki Klovn av Jan Erik
Christensen.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.16.6 Landssamsnlutninga av nynorskkommunar 20 år NY
Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) blei skipa 18.6.1993 på Bryne. Jubileet
blir markert under landstinget i april.
Sist oppdatert 24.7.2012
8.16.7 Personjubileum NY
2013 er som alle år eit år med mange personjubileum. Språkåret vil lage eit eige oversyn over
jubileum som kan knytast til skriftkulturar i Noreg.
Sist oppdatert 24.7.2012
87
9 Etterbruk og verknader
Språkåret 2013 er året som aldri sluttar – det går berre over i ei anna form. Vi vil gi opp-
levingar som varer, kunnskap som overraskar, prosjekt som involverer og engasjement som
endrar
Med sine perspektiv på samspelet mellom språk og demokrati vil Språkåret gå saum-
laust over i Grunnlovsjubileet 2014. Eit sentralt kriterium for prioritering er nettopp kva
tiltak som kan gi langvarige verknader etter 31. desember 2013. Språkåret skal gi eit løft for
språkmangfaldet i Noreg, vere ein handfast reiskap for å følgje opp språkmeldinga og byggje
opp nye møteplassar for ulike grupper av språkbrukarar.
I kap. 7 og 8 er det gjort greie for kva langtidsverknader kvart tiltak er venta å gi.
9.1 Eit løft for språkmangfaldet
Denne rapporten skisserer korleis Språkåret 2013 vil løfte fram verdien av språkmangfald på
svært mange område i samfunnet. Gjennom opplegg i skulen, tidsskrift, nettressursar,
teaterframsyningar, utgivingar, konkurransar, konferansar og hundrevis av andre tiltak vil
vi nå folk der dei er, på ein inkluderande, positiv måte. Språkåret 2013 har arbeidd for å
utvikle prosjekt som kan nå svært mange ulike grupper, over heile landet, og som til saman
dekkjer heile det store mangfaldet av språk i Noreg. Slik vil Språkåret 2013 gi eit positivt løft
for språkmangfaldet og inspirere mange miljø og aktørar til å halde fram i same leia i åra
etter 2013.
9.2 Oppfølging av språkmeldinga
Språkmeldinga blei slutthandsama i Stortinget våren 2009 og inneheld langt over hundre
tiltak som skal setjast i verk. Språkåret 2013 er eit konkret verktøy for å realisere fleire av
desse, all den tid språkmeldinga er sjølve det politiske grunnlaget for arbeidet. Språk-
meldinga skal følgjast opp med meldingar til Stortinget kvart fjerde år: «Departementet tek
sikte på å innarbeida kravet om ei slik språkpolitisk melding til Stortinget kvart fjerde år i
det språkpolitiske lovverket […].»40 Men for at ei slik melding skal ha relevans, må ho vere
tilpassa samtida ikring seg, og ikkje berre svare for ei stortingsmelding som kvart år blir
eldre. Språkåret 2013 vil skaffe ny kunnskap om situasjonen for norsk språk og språk i
Noreg, og identifisere nye utfordringar – og moglege løysingar.
40
http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-
2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/3.html?id=519941, punkt 3.3.5
88
9. 3 Nye kontaktflater
Ivar Aasen-året 1996 var med på å samle målrørsla i meir strukturerte former enn tidlegare –
eit samarbeid som har fornya og utvikla målrørsla i åra etterpå. I dag finst det overraskande
fåe møteplassar der ulike interessegrupper innanfor språkfeltet kan møtast. Språkåret 2013 er
allereie i ferd med å byggje opp slike møteplassar, og nye vil kome til. Eit meir samla
språkmiljø vil vere ein stor vinst, både for miljøa sjølve, for språkgruppene dei representerer,
for allmenta og for styresmaktene.
9.4 Eit rammeverk for langvarige verknader
Språkåret 2013 er strukturert slik at potensielle langtidsverknader skal bli fanga opp og
foredla. Gjennom fagråd og språkårsforum får ulike miljø høve til å utveksle erfaringar og ha
påverknad på prosessen. Ved at sjølve avslutningsarrangementet har framtida som perspek-
tiv, i staden for å oppsummere det som er gjort, sikrar Språkåret 2013 at ansvar og arbeid blir
fordelt. Ved at Språkåret 2013 er organisert som eit prosjekt under ein varig institusjon, og
ikkje som ei temporær stifting, sikrar ein seg at korkje idear, arkiv eller ansvar blir
pulverisert og går tapt.
Jeg håper at Språkåret kan synliggjøre det mangfoldet som språk legger
grunnlaget for, både gjennom tekster, lyd, visualisering og ikke minst
dramatisering – at dette har et historisk perspektiv og ikke minst er
gjenstand for debatt i dag.
Vigdis Moe Skarstein, nasjonalbibliotekar, medlem styringsgruppa
89
10 Økonomi
Prosjektplanen for Språkåret føreset eit samla budsjett 2011 – 2014 på 19,0 millionar kroner.
Midlar til innhald utgjer 12,2 millionar kroner eller 64 prosent av smala kostnader.
Kommunikasjon svarar for 1,6 millionar kroner, eller 8 prosent, medan drift og utvikling av
innhald kostar 5,2 millionar kroner – 28 prosent av samla kostnader.
Hovudåret 2013 utgjer for 16,5 millionar kroner. Budsjettet legg til grunn at Språkåret
forvaltar midlar som sikrar utvikling og gjennomføring av 14 prioriterte tiltak.
Nynorsk kultursentrum forvaltar 2,1 millionar kroner som dekkjer utviklings-
prosjektet i 2011 og vidare innhaldsutvikling, drift og kommunikasjon i 2012.
Alle hovudtala i budsjettet er i samsvar med tilråding frå styringsgruppa.
10.1 Økonomistyring
Inntektssida av budsjettet er bygd opp i sanmsvar med framlegget frå styringsgruppa og dei
krava Nybnorsk kultursentrum følgjer for alle sine budsjett: nøktern inntektside, realistisk
kostnadsside. For eit slikt prosjekt er det likevel umogleg å grunngi alle talfestingar i detalj.
Erfaringar frå ei rekkje jubileum frå og med Ivar Aasen-året 1996 er brukte i dette arbeidet.
Denne prosjektplanen legg til grunn at styret i Nynorsk kultursentrum svarar for
drifta av Språkåret. Dette føreset at risikoen for Nynorsk kultursentrum blkir minst mogleg.
Styret vil difor berre gå inn for prosjekt som er økonomisk sikre.
Nynorsk kultursentrum vil bruke sin vanlege rekneskapsførar, Voldaregnsjkap, og
sin faste, statsautoriserte revisor Arvid Hovden. Desse er også viktige rådgivarar undervegs.
10.2 Finansiering
Budsjettet føreset ei stor grunnfinansiering frå Kulturdepartementet.
For 2013 søkjer Nynorsk kultursentrum Kulturdepartementet om 8 470 000 kroner til
drift, innhalds-utvikling og kommunikasjon, og 7 000 000 kroner til støtteordning forvalta av
Kulturrådet. Denne summen inkluderer eventuelt bidrag til administrative kostnader i
Kulturrådet. Summen på 8 470 000 kr inkluderer to tiltak som andre departement enn
Kulturdepartementet bør ta ansvaret for: 750 000 til pedagogisk tilbod på nettet (Kunnskaps-
departementet) og mobilapplikasjon med ordlister for mellom andre offentleg tilsette
(Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet).
For 2014 søkjer Nynorsk kultursentrum om 450 000 kroner frå Kulturdepartementet
til avvikling av prosjektet, i 2012-kroner.
Eigeninntekter frå sponsorar og billettinntekter, og tilskot frå andre offentlege instan-
sar enn Kulturdepartementet, utgjer førebels ein mindre del enn ønskjeleg. Det vil bli
arbeidd med å auke eigeninntektene, som gjer det mogleg å ta høgd for at Språkåret blir meir
omfattande enn planen er no. Ut frå sosiale omsyn legg vi samstundes vekt på at ein del
store arrangement er gratis for publikum.
90
Revidert budsjett Språkåret 2011-2014
2011 2012 2013
Grunn 2013
Utvida 2013 SUM 2014
SUM Grunn
SUM Utvida
Inntekter
Kulturdepartementet prosjektmidlar drift 540 1550 3270
3270 450 5810 5810
Kulturdepartementet, tilskot innhald 1730 3470 5200 1730 5200
Kulturdepartementet, tilskot Kulturrådet innhald
7000 7000 0 7000
Kommunar og fylke 400
400 400 400
Sponsorar 500
500 500 500
Billettinntekter 100
100 100 100
Sum inntekter 540 1550 6000 10470 16470 450 8540 19010
Kostnader
DRIFT OG UTVIKLING INNHALD
Løn og honorar sekretariat og referansegruppe 334 824 1725
1725 265 3148 3148
Pensjon 21 51 119
119 16 207 207
Husleige 50 120 230
230 30 430 430
Språkårsforum 200
200 200 200
Kjøp av tenester 10 30 100 95 195 40 180 275
Inventar og utstyr 22 24
0 46 46
Drift kontor 9 113 46
46 11 179 179
Telefon, porto, frakt 4 25 55
55 15 99 99
Reiser 62 187 200 50 250 21 470 520
Ymse 16
50 50 20 36 86
Til rådvelde
100 100 0 100
Sum drift 512 1390 2675 295 2970 418 4995 5290
KOMMUNIKASJON
Logo og profil 100 50
150 100
Språkmagasinet 1000
1000 1000 1000
Annonsar 50 150 20 170 25 225 245
Trykksaker, skilt, banner 3 100
100 103 103
Anna 25 10
30 30 7 42 72
Sum kommunikasjon 28 160 1300 50 1350 32 1520 1570
INNHALD STØRRE ARRANGEMENT
Opning 150 75 225 150 225
Dei nynorske festspela 100 75 175 100 175
Aasen 200 år heile landet 5.8.2013 700 500 1200 700 1200
Folkefest Oslo 6.10.2013 150 50 200 150 200
Verdskonferanse Tromsø 100
100 100 100
Avslutning 100 100 200 100 200
Sum større arrangement 1 300 800 2100 1300 2100
INNHALD ANDRE SENTRALE TILTAK
Forfattarturné 0 500 500 0 500
Pedagogisk nettilbod 0 750 750 0 750
Mobilapplikasjon for ordlister 100 100 200 100 200
Fagkonferansar 75 75 150 75 150
Demokratisk vorspiel heile landet 100 300 400 100 400
Konkurransar 0 100 100 0 100
Lurivars dataspel 0 300 300 0 300
Andre sentrale tiltak 450 200 650 450 650
Kulturrådet prosjektstøtte heile landet
7000 7000 0 7000
Sum innhald andre sentrale tiltak 0 0 725 9325 10050 0 725 10050
RESULTAT 0 0 0 0 0 0 0
91
10.3 Oppdatert søknad til Kulturdepartementet
Nynorsk kultursentrum sende 28.6.2012 oppdatert søknad til Kulturdepartementet om
midlar for 2013:
Språkåret 2013 skal bli ei raus, inkluderande og samlande feiring av språklege skilnader
og språkleg mangfald, gjere tilskodarane til deltakarar og dermed gjere kulturlivet større,
og setje ein ny standard for kulturpolitiske markeringar.
Sluttsummen i prosjektbudsjettet er uendra frå den opphavlege søknaden, men budsjettet er
no delt i to – eit basisbudsjett og eit utvida budsjett. Summen av desse to delane blir då det
samla prosjektbudsjettet.
Basisbudsjettet viser kva vi meiner vi maktar å få til med ei løyving på 5 000 000 kr
for 2013 frå Kulturdepartementet. Det utvida budsjettet viser det vi treng i tillegg for å kunne
nå måla for Språkåret. Denne delen av budsjettet føreset ei tilleggsløyving på 10 470 00 kr frå
Kulturdepartementet. Søknaden for 2014 på 450 000 kr står ved lag.
I søknaden 15. februar og i møtet 12. april sa vi at interessa for å vere med er gledeleg
stor. No må vi ordleggje oss heilt annleis. Språkåret 2013 er i ferd med å ta av.
Ideen appellerer til svært mange, og alle vi snakkar med, set umåteleg pris på at i
Språkåret 2013 kan kven som helst gjere kva som helst. Nynorsk kultursentrum møter store
forventningar og høge ambisjonar i svært mange og ulike miljø. Vi har dei siste månadene
hatt møte med minst 20 ulike aktørar, Sametinget er blant dei som har bedt om møte med oss
– og sjølvsagt fått det, og vi har lagt særleg vekt på å etablere kontakt med representantar for
nasjonale minoritetsspråk og nye innvandrarspråk.
Kulturdepartementet og vi deler ein ambisjon om at Språkåret 2013 skal bli stort,
viktig og inkluderande. Som nynorskinstitusjon har vi frå første dag lagt ein strategi for
inkludering til grunn for arbeidet vårt. Vi kan ikkje nøye oss med å vende oss til dei vi alt har
kontakt med eller som på eige initiativ bruker slike tilbod og tenester. Slik tenkjer vi også om
Språkåret. Dette prosjektet er forma for at kven som helst skal kunne gjere kva som helst
innan Språkåret. Knapt noko emne eller kulturuttrykk høver betre enn språk til å inkludere
fleire grupper i kulturlivet. Dette krev andre typar tiltak enn dei som elles pregar arbeidet i
norsk kulturliv. Verdien av dette kom tydeleg fram då Stortinget im vår drøfta Meld. St. 10
(2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking. Vi vil gjere vårt, og vi vil motivere andre til å
gjere sitt. Eit inkluderande og fornyande språkår treng vesentleg meir midlar frå staten
enn det basisbudsjettet gir rom for.
Vi reknar med at ei rekkje aktørar legg sine planar innanfor ordinære budsjett.
Likevel trengst det ei prosjektstøtte for eksterne arrangørar. Spørsmålet om Norsk kulturråd
kan forvalte desse midlane, har vi drøfta med direktør Anne Aasheim. Kulturrådet er
positivt til ei slik løysing og legg også eigne planar for Språkåret, men har ingen midlar til
ein eigen prosjektpott. To tredelar av midlane i det utvida budsjettet er sett av nettopp til ei
slik ordning. Det utvida brosjektbudsjettet er nødvendig for å gjere Språkåret så
inkluderande som både Kulturdepartementet og vi ønskjer det skal vere.
Administrativt går arbeidet etter planen. Prosjektleiar Inger Johanne Sæterbakk tek til
i stillinga ved månadsskiftet, og i desse dagar tilset vi prosjektsekretær. I månadene februar –
juni har administrasjonen i Nynorsk kultursentrum brukt mykje tid på å følgje opp
prosjektplanen. Budsjettrammene er slik at vi førebels ikkje ser oss syn med å belaste denne
arbeidstida på prosjektbudsjettet for Språkåret 2013. For eigne midlar byggjer vi i sommar
92
om den bygningen som var Ivar Aasen-museet 1946–2000 til kontorlokale for Språkåret.
Styret har godkjent ei investering på inntil 600 000 kr. Heller ikkje denne eigeninnsatsen kjem
til syne i det prosjektbudsjettet vi legg ved. I røynda bruker Nynorsk kultursentrum 700 000
kr av eigne midlar i 2012 til utvikling av organisasjonen Språkåret 2013.
I søknaden 15. februar bad vi om at noko midlar frå 2013-løyvinga blir stilte til
rådvelde hausten 2012 for å dekkje avtalar og arrangementskostnader som kjem før 2013. I
møte 12. april fekk vi positive signal om dette. Same kva utfallet av denne justerte søknaden
blir, bed vi difor om at det som kan utbetalast av midlar i 2012, blir overført til konto
3991.40.21530.
Språkåret er det største enkeltprosjektet Nynorsk kultursentrum har vore involvert i
sidan bygging og opning av Ivar Aasen-tunet. Vi ønskjer sterkt at Språkåret 2013 skal fornye
norske kulturjubileum og setje ein ny standard for denne delen av kulturpolitikken, og vi
vonar Kulturdepartementet deler den ambisjonen også i praksis.
10.4 Drift og innhaldsutvikling
Nynorsk kultursentrum fekk både i 2010 og 2012 midlar til å utvikle prosjektplan for
Språkåret og til «å førebu og planleggja» Språkåret. Desse midlane blir disponerte gjennom
ei eiga driftsavdeling og går såleis ikkje inn i den ordinære drifta. I desember 2011 fekk
Nynorsk kultursentrum dessutan ei ekstraløyving frå Kulturdepartementet på 578 000
kroner «til vidare arbeid med Språkåret».
2011
Eit øyremerkt prosjekttilskot på 700 000 kroner blei utbetalt november 2010. Av dette blei om
lag 550 000 kroner brukte i 2011.
2012
For 2012 har styret i Nynorsk kultursentrum vedteke å bruke 1,55 millionar kroner til vidare
arbeid med Språkåret. Av dette er om lag 150 000 kroner ubrukte midlar frå det øyremerkte
tilskotet, og 78 000 kroner er henta frå ekstraløyvinga.
Resten av ekstraløyvinga i desember 2011 bruker Nynorsk kultursentrum til utvikling
av eige programinnhald i Språkåret.
2013
For 2013 vil drift og utvikling av innhald stramt kostnadsrekna til 2,97 millionar kroner.
Dette dekkjer alle dei tiltaka styringsgruppa har gjort framlegg om, med unntak av språkårs-
forumet. Dette vil det først vere midlar til i 2013.
Styringsgruppa gjorde ikkje noko framølegg om budsjett av avviklingsperioden
vinteren 2014. Nynorsk kultursentrum har kostnadsrekna dette til 450 000 kr. Då skal
komplett prosjektrapport og revidert rekneskap liggje føre seinast 28. februar 2014. Nynorsk
kultursentrum tek ansvaret for nødvendig oppfølging av prosjekt for etterbruk i 2014 og
seinare.
Medarbeidarar
Budsjettet byggjer på desse føresetnadene for drift:
93
Tre stillingar i full stilling: prosjektleiar frå 1. mai 2012, prosjektsekretær frå 1. juni 2012
og programansvarleg frå 1. november 2012. For å avvikle prosjektet arbeider dei to
førstnemnde til og med 28. februar 2014, programansvarleg til og med 31. januar 2014.
Årleg lønsvekst på 2,5 prosent er rekna inn for 2013 og 2014.
Prosjektadministrasjonen har arbeidsplassar i tilknyting til Ivar Aasen-tunet, bruker det
som der er etablert av infrastruktur, og betaler ordinær leige for dette.
Reise- og møtekostnader på 520 000 kroner til tilsette, språkårsforum, referansegruppe
med inntil sju medlemer og ekstramøte for styret i Nynorsk kultursentrum
Nynorsk kultursentrum set sommaren 2012 i stand Galleriet i Ivar Aasen-tunet som
arbeidsplass for sekretariatet. Denne kostnaden dekkjer Nynorsk kultursentrum fullt ut.
Fram til Galleriet er tilpassa denne bruken, får medarbeidarar i Språkåret arbeidsplass i
biblioteket i Ivar Aasen-tunet.
10.5 Kommunikasjon
Kostnadene til marknadsføring på 1,6 millionar kroner utgjer vel 8 prosent av alle kostnader.
Midlane er konsentrerte om to tiltak: ein funksjonell nettstad og eit høgt opplag av
første nummer av Språkmagasinet, ei norsk utgåve av Språktidningen. Annonsering og annan
informasjon vil først og fremst vere knytt til dei store, nasjonale arrangementa (sjå kap. 7).
Utvikling og drift av nettstad med eigen profil er kostnadsrekna til 150 000 kroner.
Dette byggjer på nøkterne erfaringstal frå Nynorsk kultursentrum.
Språkmagasinet kan vere attraktiv for sponsorar, og budsjettet føreset av tiltaket
delvis blir finansiert av desse. For eit magasin på 24 sider utgjer kostnadene til redaksjon,
formgiving og trykking om lag 500 000 kroner. Spreiing som vedlegg til Aftenposten, dei
store regionavisene i sør, regionaviser som Sunnmørsposten, Avisa Nordland, Nordlys,
aviser i Finnmark og samiske og kvenske aviser inneber ein distribusjonskostnad på nminst
750 000 kroner for 600 000 eksemplar.
10.6 Innhald basisarrangement
Slik det går fram av kap. 7, skil det seg mykje korleis Språkåret 2013 involverer seg i dei ulike
arrangementa – ikkje minst økonomisk. Budsjettet føreset at Språkåret går inn med 2,1
millionar kroner til dei seks basisarrangementa. Det største løftet er 5. august 2013.
Språkåret legg ikkje opp til å søkje kommunar, private fond eller andre kjelder om
midklar til drift eller innhald. Grunnen er at Språkåret ikkje må «tøme» marknaden for
pengar før andre aktørar kjem i gang. Unntaket er likevel nettopp 5. august. Der vil
Språkåret invitere særleg sentrale kommunar og fylke til å bli med på eit spleiselag for å
markere 200-årsdagen til Ivar Aasen.
94
10.7 Innhald andre sentrale tiltak
I kap. 8 er bort imot 100 moglege arrangement og tiltak lista opp. Av desse er nokre arrange-
ment så sentrale at Språkåret bør støtte dei med eigne midlar. I alt inneber prosjektbudsjettet
at 3,1 millionar kroner blir fordelte på slike sentrale tiltak.
Dei aller fleste tiltaka er ikkje førte opp i budsjettet. Desse tiltaka er minst like sentrale
for å gi Språkåret 2013 den tyngda regjeringa Stoltenberg la opp til i oppdrfagsbrevet 10.
november 2010. Styringsgruppa går inn for at alle slike tioltak skal ha høve til å søkje om
midlar frå ei eiga søtrteordning.
10.8 Støtteordning for eksterne arrangørar
Mange aktørar ønskjer å gjennomføre særskilde tiltak i Språkåret. Det kan vere snakk om
nye publikasjonar, turnear, informasjonstiltak og mykje anna – fleire kreative miljø har
kontakta Språkåret 2013 for å høyre om det vil kome pengar til denne typen tiltak. I dag finst
det ingen særskilde støtteordningar for språktiltak. Mykje taler mot at ei slik ordning bør
plasserast i språkårsadministrasjonen:
Språkåret vil måtte bruke mykje tid på å handsame søknader, i tillegg til å opprette ein
infrastruktur for slike (sakshandsamar, klagenemnd, sakshandsamingssystem og
liknande)
Språkåret vil ikkje ha kapasitet til å følgje opp søknader etter våren 2014, til dømes ved
manglande rapportering eller feil bruk av midlane. Slikt arbeid vil då falle på Nynorsk
kultursentrum, som ikkje har erfaring med slikt arbeid.
Ved at desse pengane blir administrerte frå same stad som Språkåret 2013 sitt eigne
budsjett, kan ein få diskusjonar om å omprioritere mellom eigne og eksterne prosjekt.
Det har svært nmykje å seie at Språkåret inspirerer til refleksjon og allsidig aktivitet
rundt språk, språkbruk, språkglede og språkpolitikk. Dette gjeld tilhøvet mellom språk og
individ og mellom språk og samfunn. I sanmsvar med framlegg frå styringsgruppa inneheld
difor budsjettet ein pott med frie midlar på 7 millionar kroner.
Denne summen bør vere ei eiga, tidsavgrensa astøtteordning for profesjonelle
kunstnarar, lag, grupper og organisasjonar. Her kan det søkjast om midlar både til kunstnar-
lege prosjekt innafor alle kunstsjangrar, til pedagogiske og politiske prosjekt retta mot alle
aldersgrupper.
Styringsgruppa gjer framlegg om at Kulturrådet forvaltar ordninga, behandlar sø-
knader og fordeler midlane. Språkåret bør vere med på å utvikle retningsliner for ordninga, i
tillegg til å vere representert i tildelingsutvalet. På den mpåten kombionerer vi Kulturrådets
profesjonelle støteforvaltning og Språkårets kunnskap om kva som er viktig å få til.
10.9 Prosjekt innanfor eigne budsjett
I tillegg til alle ekstraordinære tiltak i samband med Språkåret, vil ein stor del av aktiviteten
vere knytt til at ulike aktørar gjennomfører eigne, ordionære tiltak med språkårsvri. Det kan
vere snakk om at språk blir tema i 2013 for faste konferansar, ei utstilling ved eit bibliotek
eller likande. Det bør vere gjort tydeleg frå politisk leiing i Kulturdepartementet og
95
Kulturrådet at søknader om støtte som inneheld slike vinklingar vil bli prioriterte. I tillegg
vil mykje aktivitet bli gjennomført innanfor ordinære budsjett til dømes i kulturinstitusjonar,
kommunar og utdanningsinstitusjonar. I tillegg kan Kulturdepartementet (og andre
departement) gi direkte føringar i tildelingsbreva for 2013, særleg til institusjonar i ABM-
sektoren, knutepunktfestivalar og andre.
Arbeidet vidare
Eg vonar at Språkåret kan gjere folk endå meir medvitne om og stolte
av den språklege rikdommen som bur her i landet.
Arnfinn Muruvik Vonen, direktør Språkrådet, medlem styringsgruppa
96
11 Vidare oppfølging
Språkåret 2013 er eit allspråkjubileum på nynorsk grunn og eit sjølvstensdig prosjekt, ikkje ei
underavdeling av Nynorsk kultursentrum. Utviklingsprosjektet blei organisert slik at dette
skulle vere tydeleg frå første dag. Dette har mange sett stor pris på. I prosjektplanen utdjupar
vi korleis dette skiljet skal førast vidare.
Det blir aldri for lite nynorsk i Språkåret 2013. Særleg viktig er det at både bokmåls-
miljø og miljø med historiske minoritetsspråk, norsk teiknspråk og nye innvandrarspråk
utviklar sine programidear. Nynorsk kultursentrum har arbeidd med ideen om Språkåret i ti
år. Difor er det mange programidear frå Nynorsk kultursentrum i prosjektplanen. Etter kvart
som endå fleire miljø kjem med, vil dette endre seg. Nynorsk kultursentrum ser gjerne at
andre tek over ein del idear som no er signerte av denne institusjonen.
11. 1 Oppfølging frå Nynorsk kultursentrum
Nynorsk kultursentrum ta ansvar i den fasen prosjektet går inn i etter at prosjektplanen eri
publisert 1. februar 2012. Det er eit mål at porosjektplanen har endra seg på fleire viktige
punkt når prosjektleiaren har første arbeidsdagen sin. Nynorsk kultursentrum syter for
erfaringsoverføring frå prosjektleiaren for utviklingsprosjektet til prosjektleiaren for Språk-
året.
Grunnlaget for det vidare arbeidet er eit samrøystes styrevedtak 27. januar 2012:
1. Styret takkar styringsgruppe og prosjektleiar for svært viktig og godt arbeid.
2. Styret tek på seg det ansvaret og myndet for Språkåret 2013 som styringsgruppa gjer
framlegg om. Arbeidet med Språkåret skal organiserast slik at dei ordinære oppgåvene for
Nynorsk kultursentrum kan førast vidare med same styrke og slik at den økonomiske
risikoen for Nynorsk kultursentrum er minimal.
3. Styret vedtek prosjektplan for Språkåret 2013 på grunnlag av saksførelegg og med dei
merknadene som kom fram på møtet. Direktøren får fullmakt til å ferdigstille dokumentet i
samråd med styreleiaren.
4. Styret godkjenner det samla prosjektbudsjettet 2011-2014 med dei merknadene som kom
fram på møtet.
5. Prosjektplanen blir levert til Kulturdepartementet tysdag 31. januar.
6. Språkåret blir fast sak på alle styremøta til og med våren 2014. I første omgang prioriterer
styret tiltak for andre språk enn nynorsk, kommunikasjonsstrategi og økonomi.
7. Styret bed administrasjonen leggje til rette for at tilsette i Språkåret får arbeidsplass med
tilknyting til Ivar Aasen-tunet.
8. På grunnlag av driftsbudsjett for 2012 og prosjektplan for Språkåret får direktøren
fullmakt til å gjere tilsetjingar i samråd med styreleiar.
9. Vedtaket i punkt 4 blir inkludert i justeringa av driftsbudsjettet for Nynorsk
kultursentrum i sak 07/2012.
10. Etter drøfting i rådet i april vedtek styret førebels programplan for Nynorsk
kultursentrum i Språkåret på styremøtet i juni.
97
11. Administrasjonen kan gå i gang med å prosjektere ombygging av Galleriet. Styret tek
stilling når prosjektbudsjett ligg føre på neste styremøte.
11.2 Saker til særleg oppfølging
Tilsetjingane hastar, men det tek tid før sekretariatet er på plass. I mellomtida har Nynorsk
kultursentrum avgrensa kapasitet til å følgje opp dei tiltaka som hastar, men dette blir gjort
så langt tida strekk til. Då blir desse sakene prioriterte:
Bokmålsmarkeringar som kan vere med og oppfylle måla for Språkåret
Tiltak for og frå miljø med historiske minoritetsspråk, norsk teiknspråk og nye
innvandrarspråk
Kulturrådet med forvaltning av eventuell støtteordning
NRK-produksjonar
Verdskonferanse Tromsø
Stiftelsen Horisont om Mela-festivalen i Oslo 17.–20. august 2013
Styret i Nynorsk kultursentrum konkretiserer kommunikasjonsplan for Språkåret
våren 2012. I dette ligg også å fastsetje ein første plan for invitasjonar til prominente gjester
som kongehus, presidentskapet i Stortinget, statsminister og statsrådar, fylkesmenn og
ordførarar.
Mange av desse er kontakta i tidsrommet februar – juni 2012.
11.3 Miljø for rask oppfølging
Ut frå dei kontaktane som alt er etablerte blir desse priooriterte for rask oppfølging:
Beaivváš Sámi Nášunalteahter
Den kulturelle skulesekken
Nordic Black Theatre
Sametinget
Sámi allaskuvla/Samisk høgskole
Teater Manu
Volda kommune
Ørsta kommune
Mange av desse er kontakta i tidsrommet februar – juni 2012.
11.4 Oppfølging av etablerte kontaktar
Gjennom utviklingsprosjektet er det etablert kontakt med om lag 70 miljø og institusjonar.
Desse blir følgde opp regelmessig utover i 2012. Første tiltak er at dei får prosjektplanen og
informasjon om kven dei kan kpontakte fram til prosjektleiar er på plass.
Eit godt år kjem aldri for seint.
Fritt etter Ivar Aasen: Norske Ordsprog, 1883
Språkåret 2013 Prosjektplan 10.8.2012
Eg vonar at Språkåret kan opna fleire auge for at det fleirspråklege er ei
av dei sterkaste sidene ved den norske kulturen. Og så vonar eg at
særleg politikarar på jakt etter veljarar får dette med seg.
Ola E. Bø, dramaturg Det Norske Teatret, medlem styringsgruppa
Jeg håper at Språkåret synliggjør samisk som en del av språkmangfoldet
i Norge, øker toleransen for bruk av samisk språk i offentligheten,
fremmer solidaritet mellom brukere av minoritetsspråk – også mellom
brukere av ulike samiske språk, og at Språkåret utfordrer til bevissthet
omkring språkbruk og språkrøkt.
Aili Keskitalo, leder Norske Samers Riksforbund, medlem styringsgruppa
Mitt ynske for Språkåret 2013 er at vi skal ha mykje moro, heite
diskusjonar og store opplevingar. Nynorsk mediesenter har «Stolt
nynorsk» som sitt motto. Stolte språkbrukarar er rause språkbrukarar. Å
erstatte fordommar med kunnskap og innsikt er kanskje det aller
viktigaste for å oppnå det.
Grete Riise, spesialrådgivar Fylkesmannen i Hordaland, leiar styringsgruppa
Jeg håper at Språkåret kan synliggjøre det mangfoldet som språk legger
grunnlaget for, både gjennom tekster, lyd, visualisering og ikke minst
dramatisering – at dette har et historisk perspektiv og ikke minst er
gjenstand for debatt i dag.
Vigdis Moe Skarstein, nasjonalbibliotekar, medlem styringsgruppa