en felles plattform ? konsultokrati i norsk klimapolitikks første fase
DESCRIPTION
En felles plattform ? Konsultokrati i norsk klimapolitikks første fase. Yngve Nilsen, Handelshøyskolen BI, Velferdskonferansen, 13. september 2010. Norsk klimapolitikks første år. Glimt fra ECONs historie:. Etablert i 1986 av fire yngre forskere fra Forskningsavdelingen ved SSB - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
En felles plattform?
Konsultokrati i norsk klimapolitikks første fase
Yngve Nilsen, Handelshøyskolen BI, Velferdskonferansen, 13. september 2010
Norsk klimapolitikks første år
Slutten av 1980-årene til begynnelsen av 1990-årene
Midten av 1990-årene
Målsetting om å stabilisere de nasjonale utslippene på 1989-nivå innen 2000
Politisk konsensus om å godskrive norsk gasseksport som globalt utslippsreduserende virksomhet
Miljøbevegelsen stor innflytelse Olje- og gassektoren stor innflytelse
Forskningsavdelingen ved Statistisk Sentralbyrå som viktig premissleverandør
ECON Senter for økonomisk analyse som viktig premissleverandør
Glimt fra ECONs historie:
• Etablert i 1986 av fire yngre forskere fra Forskningsavdelingen ved SSB
• 70 ansatte og 60 millioner i omsetning i 2001
• Første klimapolitiske rapport i 1990, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
• Kjøpt av det finske konsernet Pöyry i 2007
ECONs rolle i samfunnsdebatten har lenge vært kontroversiell
”Langsletdoktrinen” (st.meld.nr. 60 1984-85) forsøkte å trekke et skille mellom forskning og utredning:
Fagekspert/forsker Konsulent
Kjenner av faget Kjenner av feltet
”Beskjedent vitne” Endringsagent
Forskningsrapporter og fagartikler for henholdsvis offentligheten og fagmiljøet
Notater og rapporter til internt bruk for oppdragsgiveren
Oppdraget finansiert gjennom Forskningsrådet (Langsletdoktrinen)
Oppdraget finansiert direkte fra departementet (Langsletdoktrinen)
Utredningsformen favoriserte ECON framfor forskningsorienterte Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) Rapport fra ECON til NED Rapport fra SNF til NED
I praksis kunne også utrederen selv definere problemstillingene: ”Bakgrunnen for studien er at norsk klimapolitikk kan få som konsekvens at eksporten av naturgass fra norskkontinentalsokkel blir lavere enn den ellers ville ha blitt. En analyse ECON har gjennomført for Oljeindustriens Landsforening viser at tiltak på sokkelen utover dem som ble gjennomført fra 1991 til 1994 vil være svært kostbare, særlig på eksisterende installasjoner (ECON 1994). En opptrapping av avgiften vil derforha begrenset effekt på utslippene pr produsert enhet olje og gass. Avgiften vil imidlertid påvirke lønnsomheten i olje- og gassutvinning og dette kan føre til at produksjonsvirksomheten blir lavere enn den ville blitt uten avgift”.
(Brev 18.08.94 fra ECON til departementet, med søknad om midler til den senere rapporten ”Redusert gasseksport fra Norge, virkninger på globale CO₂-utslipp”)
Den påfølgende rapporten ble imidlertid snarere brukt som resultater fra uavhengig forskning enn som utredning til internt bruk:
Hva kan ECONs rolle i klimadebatten si oss om konsultokratiet?
• Utredningsoppdrag favoriserer konsulent- og konsulentliknende institusjoner framfor institusjoner hvor de ansatte er avhengige av å fremme en individuell forskningsagenda
• Formelt sett er skillet mellom forskning og utredning klart og lettfattelig
• I praksis kan utrederen sette dagsorden for oppdragsgiveren
• I praksis blir utredninger brukt som uavhengige ekspertuttalelser