Sak 2-15 KomUT 2015-2017_SamUT_110315.pptx

Sak 3-15 Helsedirektoratet_Standardisering - SamUT 11 mars 2015.pptx

Sak 4-15 SamUt-OverføringEPJ-fastlege-2015-03-11.pdf

Sak 5-15 SamUt-Henvisning 2 x-2015-03-11.pdf

Sak 6-15 SamUt-Adressering-2015-03-11.pdf

Sak 7-15 Nasjonal tjeneste for varsling av nedetid.pptx

Sak 8-15 20150311 SamUT status Strakstiltak AR.pdf

Sak 9-15 Tilrettelegging for testmiljø i helsenettet_SamUT_110315.pptx

Sak 10-15 SamUT_NUIT møte 050315.pptx

Sak 11-15 Mulighet for felles avtale på tvers av regioner_SamUT 110315.pptx

KOMUT 2015-2017

SAMUT MØTE 11 MARS

HEIDI SLAGSVOLD

KOMUT 2015-2017

• Midt

• Værnesregionen (MUNT)

• Trondheim kommune

• IKT Orkide (Kristiansund/Fræna)

• Vest

• Bergen kommune i samarbeid med Stavanger og Flora kommune

• Øst

• Gjøvik kommune i samarbeid med Hamar kommune

• Skedsmo kommune i samarbeid med Halden kommune

• Oslo kommune

• Sør

• Arendal kommune

• Sandefjord kommune

• Vestregionen kommunesamarbeidet Buskerud

• Nord

• FUNNKe, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin(NST), men overtas av

kommuner 1.09.2015: Vågan, Vefsn, Alta og Lenvik(Balsfjord)

MELDINGSUTVEKSLING

Bidra i forvaltningen og videreutviklingen av den elektroniske meldingsutvekslingen:

Øke kvaliteten i bruken av meldingero Innen 31.12.15 skal alle kommuner ha korrekt og oppdatert informasjon i

Adresseregisteret, knyttet til egen virksomhet o Innen 01.07.16 skal PLO-systemet i alle kommuner kunne søke og laste ned

informasjon fra Adresseregisteret

Bidra til at kommunene benytter bredden av tilgjengelige elektroniske meldinger innen de områdene som dekkes av EPJ-systemene.

o Innen 31.12.17 skal alle kommuner kunne sende og motta basismeldingero Innen 31.12.17 skal alle kommuner i de systemene hvor dette er tilrettelagt, benytte

meldingsutveksling (basismeldinger og pleie- og omsorgsmeldinger) innen tjenestene: Helsestasjon Pleie – og omsorg Legevakt KAD (Kommunal akutt døgnenhet) Psykiatri Ergoterapi Fysioterapi

)

KJERNEJOURNAL

Rask og sikker tilgang til viktig helseinformasjon

4

KomUT skal bistå Helsedirektoratet i den nasjonale utbredelsen av kjernejournalen i akuttkjeden, samt i videreutviklingen av løsningen rette mot pleie- og omsorgsektoren. Arbeidet vil følge tidsplanene i Helsedirektoratets prosjekt. P.t er de som følger:

• Utbredelse av løsningen i Helse Vest innen 01.07.2015• Utbredelse av løsningen i Helse Midt • Oppstart med ett HF i Helse Sør/Øst og Helse Nord innen 31.12.2015• Fullføre nasjonal innføring innen 31.12.2016• Levere innspill til utvikling av løsningen for pleie- og omsorgsektoren til

det nasjonale prosjektet (ingen tidsplan)

KVALITET I EPJ PLEIE – OG OMSORG

VELFERDSTEKNOLOGI

• Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene

• Etablere standarder og IT-arkitektur for velferdsteknologi

• Skape og spre kunnskap om velferdsteknologi

• Bidra til gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi

• Kompetanseheving

MILEPÆLSPLAN

UTFORDRINGER

• Avhengig av 2 og 3 part.

• Leverandørene legger til rette for de ulike løsningene i sine systemer.

• Tjenestebasert adressering

• AR?

Prosjektmetode for IKT standardisering SamUT, 11. mars 2015

Fokus i 2015

• Det nasjonale standardiseringsarbeidet for IKT og helse får en tydelig retning og plan for videre framdrift

• Vi får felles forventninger og et tydelig bilde av hva Helsedirektoratets rolle og bidrag er, i det nasjonale standardiseringsarbeidet med IKT og helse

19.03.2015 2

Helsedirektoratet skal

– formidle prosesser og forvaltningsmodell som grunnlag for et godt samarbeid med samarbeidspartnere

– aktiviteter og prosjekter profesjonaliseres gjennom etablering av felles og enhetlig prosjektmodell

– jobbe proaktivt med utarbeidelse og vedlikehold av standarder

– formidle obligatoriske og anbefalte standarder gjennom referansekatalogen

19.03.2015 3

IKT-standardisering er en seksjon i avdeling Styring og analyse

19.03.2015 4

Helsedirektoratet tar utgangspunkt i Prosjektveiviseren (Difi)

19.03.2015 5

Prosjektveiviseren skal bidra til flere vellykkede digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor

Felles modell for offentlig sektor gir mulighet for felles erfaring og læring på tvers i offentlig sektor. Det er ikke hensiktsmessig at alle offentlige virksomheter etablerer ulike prosjektmodeller med ulikt språk og begrepsbruk.

Helsedirektoratets prosjektmodell – basert på beste praksis*

*Prosjektveiviseren (Difi), PRINCE27 prinsipper til grunn:• Forretningsmessig forankring • Lære av erfaring • Definere roller og ansvar• Styre i faser• Avviksledelse• Fokus på leveranser/produkter• Tilpasset prosjekt og omgivelser

- sterkere og tydeligere prosjekteierstyring

- økt oppmerksomhet på interessenter og avhengigheter

- systematisk arbeid for å hente ut prosjektets gevinster

- at vi i større grad skal lære fra erfaring

- gir et utgangspunkt for godt tverrfaglig samarbeid

- At vi tidlig kan identifisere standardiseringsbehov

19.03.2015 7

Hva betyr en felles Prosjektmodell for IKT-standardiseringsarbeidet?

Bidrar til flere vellykkede prosjektergjennom økt profesjonalisering og sterkere styring

Nasjonal porteføljestyring

Virksomhetsstyring

Porteføljestyring

Programstyring

Prosjektstyring er ett av flere styrings- og samhandlingsnivåer i Helsedirektoratet

Prosjektstyring

Sam

han

dlin

g

Idetrakten

9

- Strukturert tilnærming til ideer og innovasjon – prioritering- ikke bruke tid og ressurser på å videreutvikle idéer som overlapper med andre

pågående aktiviteter, eller hvor vi ikke i dag har kapasitet til å følge opp.

- Definere behov og tiltak i forhold til overordnede strategier og målsettinger- Dokumenteres i et prosjektmandat , besluttes av virksomhetsledelsen

Grunnleggende Prosjektarbeid v 1.0

Konseptfasen gir grunnlag for økt styring, prioritering og gjennomføringsevne

• Konseptfasen og fokuset på gevinster gir grunnlag for virksomhetsledelsen til å vurdere og prioritere mellom tiltak

• Linjen og prosjekteier får avdekket hvorvidt det er et standardiseringsbehov – Utgangspunkt for å planlegge ressurser, involvering av interessenter, avdekke

avhengigheter, kommunikasjonsaktiviteter mm

• Virksomhetsledelsen får grunnlag til å avgjøre om et tiltak skal gjennomføres som et prosjekt eller som en linjeoppgave

19.03.2015 10

Sjekkliste benyttes for å sørge for et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag

- skal blant annet avdekke standardiseringsbehov

Grunnleggende Prosjektarbeid v 1.0

11

Takk for oss!19.03.2015 12

Bruk av dialogmelding for overføring av journal mellom fastleger

Annebeth Askevold

SamUT 11. Mars 2015

Bakgrunn

• Nesten alle pasienter i dag har elektronisk journal hos fastlegen.

• Det er i dag ikke mulighet for å overføre journalen elektronisk ifm fastlegebytte

– Mulig når det er samme EPJ-leverandør

• Konsekvenser

– sykehistorien og pasientens tidligere journal i liten grad er tilgjengelig for den nye fastlegen.

– Pasienten kan be om at journalen blir gjort tilgjengelig i papirversjon.

• Ikke søkbar informasjon

• Mulig å skanne deler av journalen

11.03.2015 2

Etablert løsning gjennom EPJ-løftet

• Det er i første fase valgt å overføre journalen som fritekst i Pdf-format for å få på plass en enkel løsning så raskt som mulig.

• Gjenbruk av dialogmelding

• Helsedirektoratet har utarbeidet teknisk dokumentasjon for bruk av Dialogmelding ved overføring av fastlegejournal

3 11.03.2015

Løsningsskisse

• Overføring av journal ved fastlegebytte initieres alltid ved at pasienten ber om at journalen skal overføres til annen lege.

11.03.2015 4

Løsning

• Standard for Hodemelding v1.2 skal benyttes sammen med

– Standard for Dialogmelding

– Standard for vedlegg til meldinger for overføring av journal

11.03.2015 5

Hodemelding

Msg/type = «DIALOG_OVERFORING_JOURNAL»

Dialogmelding - Notat

Notat/TemaKodet = «5» (Overføring av journal)

Vedlegg

Base64-encodet PDF-fil av journal

Løsning

• Journalleverandørene må kunne produsere et eller flere PDF-dokumenter av eksisterende journal

• PDF-dokumentet/eller dokumentene må kunne sendes som vedlegg i en dialogmelding

• Viktig med opplæring, samt gode rutiner hvis journalen er stor (>10MB)

6 11.03.2015

Utbredelse av revidert henvisningsmeldingsstandard v2.x i primærhelsetjenesten i 2016 ?

Annebeth Askevold SamUT 11. Mars 2015

Prosjektet - bakgrunn

Prioriterte samhandlingskjeder jf Handlingsprogram for nasjonalt meldingsløft:

1. Legekontor – helseforetak

2. Legekontor – NAV

3. Legekontor – Helsedirektoratet/helserefusjonsområdet

4. Helseforetak – helseforetak

5. Kommunale pleie- og omsorgstjenester og fastleger

6. Kommunale pleie- og omsorgstjenester og helseforetak

11.03.2015

Prosjektet - bakgrunn

• Henvisning mellom helseforetak prioritert av NUIT 12.09.2013, med NIKT som tiltakskoordinator

• NIKT besluttet den 16.10.2013 å tildele HSØ oppgaven med å utføre prosjekt "Henvisning mellom HF", gjennom allerede eksisterende prosjekt under daværende program for Digital samhandling i Helse Sør-Øst RHF

• Prosjektdirektiv for det nasjonale prosjektet besluttet i NIKT styre 10.02.14 – http://nasjonalikt.no/no/dokumenter/prosjekter_og_tiltak/prosjektdirektiver_aktive_tiltak

11.03.2015

Nåsituasjon, pasientforløp

11.03.2015

Prosjektet - omfang

• Gjennomgang og omarbeidelse av standard henvisningsmelding

– Mht vedtatte lovendringer

– Mht Fritt behandlingsvalg (FBV)

• Antatte behov ut fra at FBV i Q1 2014 var i startfasen

• Krav fra NPR er ikke helt i samsvar med data som kan høstes fra meldingen

• Prosesser for samordning mot NPR pågår

• Pilotering i et PAS/EPJ (DIPS) mellom to HF i HSØ innen 31.12.2015

11.03.2015

1. Revidering av henvisningsmeldingsstandarden

a) Uten FBV-elementer (i hovedsak løst med versjon 2.0)

b) Med FBV-elementer og jf. ny henvisningsveileder (ytterligere endringer kan være påkrevd/ønsket)

2. Implementering og pilotering av funksjonalitet i fagsystem for støtte av videresending og mottak av revidert henvisningsmelding

a) Innen spesialisthelsetjenesten (NIKT-tiltak 1001)

b) Innen helsesektoren for øvrig (fastleger, avtalespesialister, FBV-aktører…) (ikke en del av NIKT-tiltak 1001)

To delvis parallelle løp

11.03.2015

Bakgrunn for innmelding av sak til SamUT

• Forslaget har vært presentert i NUFA

• Bruk av samme versjon av henvisningsmeldingsstandarden hos alle aktører i sektoren som sender og/eller mottar henvisninger har lenge vært et mål

• Essensen i den reviderte henvisningen samt revidert henvisningsveileder ligger på det faglige innholdet og nasjonal enighet om hvilken informasjon som skal følge med

• En god og målrettet henvisning vil det være behov for uansett teknisk løsning for hvordan informasjonsinnholdet sendes/deles/hentes

• I delte og/eller felles løsninger vil behovet for målrettet informasjon og strukturerte datafelt være større en ved asynkron meldingsutveksling

11.03.2015

Bakgrunn for innmelding av sak til SamUT

• Revidert henvisningsmelding i hele sektoren

– en løsning som understøtter ny henvisningsveileder

– og vedtatte lovendringer på en så god måte som mulig innenfor dagens elektroniske samhandlingsstruktur

• Viktig med et nasjonalt innføringsløp med sterk styring og tydelige krav

– Vil bidra til å sikre tilstrekkelig struktur som antas å forenkle overgang til fremtidige felles og delte løsninger

• Med dette som bakteppe ønsker prosjektet anbefaling fra NUFA knyttet til hvorvidt revidert henvisningsmelding v2.x bør bres ut også i resten av sektoren i 2016, sett opp mot tidspunkt for ibruktakelse av fremtidige sentrale løsninger

11.03.2015

Oppsummering fra behandling i NUFA • Verdifullt tiltak dersom dette bidrar til å styrke pasientforløpene. • Det er viktig at pasientens behov blir ivaretatt i den nye standarden. • Generell bekymring knyttet til volumet og belastningen ved bredding av nye meldinger • Revidert standard med styrt innføring vil bidra til felles terminologi, bruk av

standardiserte kodeverk og dermed mer strukturering av helseinformasjonen • Svakhet at kommunerepresentanter ikke har vært direkte involvert i prosjektet

– Har hatt samarbeid med ny henvisningsveilederen • Forløpsid (unikt løpenummer for et henvisningsforløp) må genereres sentralt

– Muliggjør sporing for pasient, Helfo mv – Løsning må utarbeides sammen med Fritt behandlingsvalg og

saksbehandlingsløsning for oppfølging av fristbrudd. • NUFA er ikke klar for, med nåværende beslutningsunderlag, å anbefale at en utbredelse

til primærhelsetjenesten skal prioriteres av NUIT ettersom det ikke er forankret hos kommunene.

9 11.03.2015

Utbredelse kun innen spes.helsetj. - konsekvenser

• Viderehenvisninger til avtalespesialister / fritt behandlingsvalg-tilbydere må sendes på papir - kan unngås ved at det stilles krav om at aktuelle aktører må kunne motta v2.x

• Eventuelle viderehenvisninger fra avtalespesialister / fritt behandlingsvalg-tilbydere basert på eldre meldingsversjoner vil mangle viktig informasjon knyttet til henvisningsforløpet og ansiennitetsdato

• Spesialisthelsetjenesten kan ikke få informasjon om fritt sykehusvalg er benyttet på en strukturert måte via datafelt i henvisningsmeldingen

• Helseforetakene vil etter ibruktakelse av revidert henvisningsmelding v2.x innen spesialisthelsetjenesten motta henvisningsmeldinger på opptil fire ulike versjoner

– V0.9, 1.0, 1.1 fra primærhelsetjenesten

– V2.x fra spesialisthelsetjenesten

11.03.2015

Utbredelse kun innen spes.helsetj. - konsekvenser • Innføring av forløpsidentifikator i tråd med foreslåtte IKT-tiltak knyttet til fritt behandlingsvalg

forutsetter bruk av revidert henvisningsmelding med mindre man velger å benytte DokumentId fra den første henvisningen i forløpet, et felt som finnes også i eldre versjoner av henvisningsmeldingen

• Informasjon om pårørende og assistert kommunikasjon (behov for tolk mm) kan ikke overføres på en strukturert måte fra primærhelsetjenesten

• Eksisterende henvisningsmelding (v1.0 og v1.1) har ikke støtte for å holde meldinger i en dialogtråd samlet - viktig funksjonalitet ved innføring av dialogmeldinger ut over PLO-meldingene

• Meldingsversjon 1.1 har støtte for informasjonselementer knyttet til BUP-henvisning, men det står at disse elementene foreløpig ikke skal benyttes

• Tydeliggjøring av bruk av enkelte felt fremgår kun i v2.x

– f.eks. bruk av hastegrad – nye verdier knyttet til blant annet pakkeforløp kreft

11.03.2015

Nye informasjonselementer i rev. henv.melding • Fritt sykehusvalg (boolean)

– Verdi "true" dersom pasienten har valgt å benytte seg av fritt sykehusvalg

• Ventetid sluttkode (CV)

– Kode som beskriver årsak til ventetid slutt

– Skal kun overføres til den institusjonen henvisningen videresendes til dersom behandlingen er påbegynt (dvs. at fristen for nødvendig helsehjelp er innfridd).

– Kodeverk: 8445 Ventetid sluttkode

• Omsorgsnivå (CV)

– Omsorgsnivå fastsettes ved at sykehuslegen avgjør om pasienten skal til poliklinikk, dagbehandling eller heldøgnsopphold. Dette er en grov kategorisering av ressursinnsats som anses som nødvendig på det tidspunkt henvisningen vurderes av sykehuset

– Kodeverk: 8406 Omsorgsnivå

11.03.2015

Nye informasjonselementer i rev. henv.melding • Forløpsid (string)

– En unik id som skal følge med alle henvisninger i samme forløp

– Dette kan være DokumentId fra den første henvisningen i forløpet

• Felt som er knyttet til BUP-henvisning kan nå benyttes både for BUP-henvisning og i andre henvisninger, for eksempel opplysninger om pårørende

• Overgang til bruk av Hodemelding for administrativ informasjon

– Meldingsteknisk og administrativ informasjon fra den gamle toppklassen er dekket av datafelt i Hodemeldingen

– Hele HCP-strukturen er fjernet og erstattet delvis av klasser i Hodemelding og delvis av klasser som gjenbrukes fra PLO-meldingene

– Innebærer mulighet for å holde meldinger i samme dialogtråd samlet (ved eventuelle forespørsler/svar/tilleggsopplysninger knyttet til en henvisning)

– Mer gjenbruk av felleskomponenter brukt i ulike meldinger

– Muliggjør en enhetlig måte å overføre vedlegg på

• Viktig hvis legemiddelinformasjon fra eResept skal benyttes (M25)

11.03.2015

Hva krever en utbredelse av meldingen i hele sektoren? Primærhelsetjenesten og berørte leverandører:

• Overgang til bruk av Hodemelding bør gå greit, i og med at dette er i bruk for andre meldinger også i primærhelsetjenesten allerede

• Kode for pakkeforløp kreft i henvisningsmelding v1.1 skal være tatt i bruk

• Revidert henvisningsmelding v2.x må/bør kunne sendes og mottas, parallelt med eldre meldingsversjoner (bakoverkompatibilitet)

– Bruker bør ikke måtte ta stilling til hvilken meldingsversjon som skal sendes, derfor ønskelig fra leverandørsiden at henv.melding 2.x blir eneste valgmulighet (fordrer at alle kan ta i mot aktuell versjon)

– Ideelt sett angi en dato der alle må kunne ta i mot revidert henvisningsmelding v2.x, etterfulgt av en dato der alle må sende revidert henvisningsmelding 2.x

– Komplisert å styre dette per partner før dette styres av CPP/CPA

– I mottak bør man støtte både gjeldende versjon og utfasede versjoner i en periode

11.03.2015

Hva krever en utbredelse av meldingen i hele sektoren? Spesialisthelsetjenesten og berørte leverandører:

• Kun revidert henvisningsmelding som er aktuell å sende elektronisk fra HF

• I en overgangsfase nødvendig å kunne motta revidert henvisningsmelding elektronisk parallelt med eldre meldingsversjoner – forbereder for dette

• Avtalespesialister / fritt behandlingsvalg-tilbydere

– Mange benytter legekontorsystem. Dette innebærer at legekontorsystemene minimum bør kunne motta v2.0

– Mottak er mye enklere enn sending

11.03.2015

Hvordan gjennomføre utbredelsen i primærhelsesektoren? • Tydelighet ut i sektoren mhp at de som ennå ikke har tatt i bruk meldingsversjon 1.1 går

direkte opp på meldingsversjon 2.x

• Midler må tildeles til gjennomføring av utbredelsesprosjekt, inklusive tilskudd til leverandørene knyttet opp mot avtalt leveransetidspunkt for «Godkjent» revidert henvisningsmelding v2.x

• Gitt midler bør det være mulig å implementere og bre ut meldingen i 2016

• NIKT aktuell som tiltakskoordinator?

• Selve prosjektgjennomføringen kan håndteres av flere aktører:

– Hdir (forvalter meldingsstandardene, har erfaring med bl.a. eResept-utbredelse)

– NHN (testsenter, CPP/CPA, har erfaring med PLO- og OSEAN-utbredelse mm)

– RHF (viktig interessent – både avsender og mottaker av henvisningsmeldingen, har også erfaring med innføring/oppgradering av ulike meldingstyper)

11.03.2015

Hurtigarbeidende gruppe adressering Annebeth Askevold

SamUT 11. Mars 2015

Nye koder - Spesialisthelsetjenesten

Samut 11.03.2015

2

Kodeverk 8655 Kodeverk 8657 Spesifikke sykdomsgrupper og prosjekt til bruk i adressering Kodeverk 8656 Meldingsmottak i spesialisthelsetjenesten

Ny kode 11 Diagnostikk uavklart alvorlig sykdom

Ny kode

PV11 Sikkerhetspsykiatri

Ny kode 04 Teknisk avsenderadresse

Nye koder eResept

• Kodeverk 8664 endrer navn til eResept tjenestetyper

Kodeverk 8655

Samut 11.03.2015

3

Kode Kodetekst Kommentar

FR Forskrivning

PX Andre tjenestetyper

Fjernes / gjøres inaktiv

Nye koder Kommunehelsetjenesten

Nye koder Kommentar KP05 Psykolog, pleie- og omsorg KF0107 Psykolog, helsestasjon KX08 Diabeteskoordinator KX12 Familieteam Fjerne mulighet for bruk KX Andre tjenestetyper Nyregistrering ikke mulig

Samut 11.03.2015

4

Kodeverk 8663

Kommunehelsetjenesten - Uavklart

• Kode som SSB skal benytte når de sender kryptert e-post med tilbakemeldinger til kommunen i forbindelse med IPLO-rapportering

• Viktig med riktig oppføring i Adresseregisteret slik at dette ikke blandes sammen med ordinær EDI-kommunikasjon (kommunikasjon om pasient fra system til system)

Samut 11.03.2015

5

Gjennomgang av kodetekster

• Gruppen ønsker en bevisstgjøring av navngiving

• Helsedirektoratet skal gå gjennom dagens kodeverk

– Vurdere justering på noen tekster

– Rendyrke prinsipper som gruppen kommer frem til ved opprettelsen av nye koder

Samut 11.03.2015

6

Nasjonal tjeneste for varsling?

Innspill fra KomUT-nettverket i Midt-Norge

SamUT møte 11.mars 2015

Varsling om nedetid – i dag

Eksempel på utfordring

Trondheim kommune skal oppgradere journalsystem. Blir nedetid i 4 timer

Sykepleierne på sykehuset må få info om at meldinger til Trondheim kommune ikke vil fungere i disse 4 timene

Spørsmål:

Hvem skal Trondheim kommune varsle?

Hvordan ivareta intern varsling på sykehuset?

I dag:

Bruker e-post og KomUT-nettverket for gjensidig varsling. Hemit sørger for varsling på sykehusene, stilles spørsmål om

denne er god nok.

Varsling om nedetid – ønske

En nasjonal tjeneste hvor en kan abonnere på varsler

Behov for filtrering, ta utgangspunkt i Meldingsteller?

Ønsker også mulighet for å gå inn på en varslingsside for å se alle varsler

Spørsmålsstillinger fra NHNHvordan skal innmelding foregå?

• e-post til kundesenter, eller pålogging ala Adresseregister

Hvordan skal innmelding kvalitetssikres?

• Varselet må inneholde en tidsangivelse om når ny info kommer (ved uplanlagte

hendelser) Hvis oppdatering ikke kommer slettes varselet. Evt utløpsdato. Ser en utfordring med oppfølging/opprydding av uplanlagte hendelser

Hvem er ansvarlig for innmelding?

• Pålogging ala Adresseregister? For HF kanskje fra kundesenter? Bør det være begrensning på hvem som kan melde inn? Kommunene mener det

Hvordan kan man sikre at innmelding er komplett?

• Den som melder inn (varsleren) er ansvarlig for innholdet. Man skal bare varsle for det en selv har ansvar for

Egne spørsmål

• hva hvis vi oppdager feil i sertifikattjenesten BuyPass, skal vi da varsle NHN som igjen legger ut varsel?

• Hvis vi oppdager at det er feil i en kommune. Kan dette også varsles til NHN? Eller skal vi ta direkte kontakt med kommunen? Hvis dette skjer en fredags ettermiddag og det påvirker sykehusets trafikk til en kommune så bør HF-ansatte få beskjed. Skal dette ivaretas via denne tjenesten? Betyr det i tilfelle at det også bør være mulig å varsle feil hos andre aktører?

• feilsituasjoner der en ikke vet hvor feilen ligger. Har vært noen situasjoner der det er «propp» i meldingsutvekslingen, hvordan varsle og ta tak i slike saker?

• Kanskje vi burde laget noen brukerhistorier rundt bruken av en slik varslingstjeneste?

Ønsker at det opprettes en arbeidsgruppe som jobber videre med dette.

Prosjekt: «Strakstiltak Adresseregisteret» SamUT 11.mars 2015

• Forenkle prosess for registrering og oppdatering av informasjon i Adresseregisteret

• Abonnere på hele registeret

• Forbedret støtte for oppdatering av besøksadresse (AR/EPJ/BRreg)

• Definere avsender id for HF’ene (nivå2)

• Støtte for ikke-elektroniske adresser

• Oppdatere all dokumentasjon om Adresseregisteret som ligger på web

Fullført

• Presisere bruk av kommunikasjonsstandarder og riktig bruk av Adresseregisteret i elektronisk samhandling

• Støtte for fastlegestillinger uten fast lege, vikar- og turnusleger samt deaktiverte fastleger

• Flytte kommuneleger fra nivå 3

Påbegynt

• Dokumentere integrasjon med røntgensystem (fagsystem) Ikke

påbegynt

11.03.2015 2

Prioriterte tiltak

11.03.2015 3

2014 2015 2016

Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4

Kick off 12. mai

Utføre mindre tiltak

SamUT

NUFA

WS: OUS

WS: Helse Midt Tr.heim kom.

WS: KS, OUS, HM, Oslo kom. etc

WS: KS, Helse Nord, fastlege

Identifisere tiltak

Forankring

Utarbeide plan for overordnede tiltak

Implementere og utrulling av overordnede tiltak

Fremdriftsplan

Presisere bruk av kommunikasjonsstandarder og riktig bruk av Adresseregisteret i elektronisk samhandling

11.03.2015 4

Fra Riksrevisjonens rapport «Teknisk løsning for adressering av meldinger fungerer ikke tilfredsstillende og tekniske løsninger som allerede er utviklet, er ikke tatt i bruk av alle aktørene eller benyttes ikke i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur»

Aktiviteter • Presisering av rammeverk/samhandlingsarkitektur

• Presisering og sammenstilling av hva som tidligere er bestemt, spesielt med fokus på viktigheten rundt bruk av HER-id

• Utarbeide gode eksempler

• Verifiseringsmodul

• Utarbeide implementeringsplan for alle aktører som integrerer med Adresseregisteret

11.03.2015 5

Tekniske dokumenter utarbeidet i prosjektet

• Definere avsender id for HF’ene (nivå 2)

• Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

• Krav og retningslinjer ved bruk av virksomhetssertifikater

11.03.2015 6

TID

GUI

BRUKERGRUPPER

AUGUST JANUAR 2016 MAI

PROSJEKTGRUPPEN

DATAUTTREKK

LEVERANDØRER/SEKTOR (PROSJEKTGRUPPEN)

TRAFIKKLYS

EPJ 80 %

HF FL KM

EPJ1 EPJ2

ADMIN/FORVALTNING

VALIDERINGSMODUL

DATAKVALITET AR MODUL

HELSENETTET

Kommuner: Kommunenavn én Kommunenavn to Kommunenavn tre Kommunenavn fire Kommunenavn fem Kommunenavn seks

VALG:

Valg én

Valg to

Valg tre

Valg fire

Valg tre

Valg fire

Valg fem

Valg seks

LAG RAPPORT

Utarbeide forvaltningsverktøy og prosess – overføres til ordinær forvaltning 2016

M2/M12

App rec KITH mld 1

Valideringsmodul

ebXML

11.03.2015 7

Aktør/leverandør

Aktør (mottaker)

VALG:

Valg én

Valg to

Valg tre

Valg fire

Valg tre

Valg fire

Valg fem

Valg seks

LAG RAPPORT

Melding sendes til annen aktør

Melding sendes til valideringsmodul

Test- og godkjennings- verktøy (NHN)

OK: FEIL: Test og godkjenning av konvolutt og meldingsformat

(dekrypterer melding)

Overvåker konvolutt og gir statistikk for riktig adressering (sertifikater, HER-id, nivå 2, signering osv.) Kan ikke se inn i selve meldingen.

11.03.2015 8

AR

Visningsnavn

EDI-adresse

Besøksadresse

Virksomhetssertifikat

OSEAN

Postadresse

HER-id

Etc.

ALLE HF KOMMUNE LEGEKONTOR

75%

Postadresse Sertifikat

Arbeidsspor 2015 2016

J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D

Forvaltning

Sektor

Koordinerende Prosjekter

Leverandører

STRAKSTILTAK ADRESSEREGISTERET – overordnet prosjektplan 2015 / 2016 (Dato: 05.02.2015)

Helse i Midt - regionen

Nytt kvalitets Dashboard

etablert internt 01.05.2015

OUS/Oslo kommune

HF oppføring AR

NAV

eResept / Kjernejournal

EPJ-løftet, int. m/AR

Koordinering med EPJ-systemene

KomUT – krav til EPJ for kommunene

Ferdigstille OSEAN

Fritt behandlingsvalg

Helse i Vest - regionen

Nytt Fastlegeregister Implementering med nytt fastlegeregister

CPP/CPA??

Helse i Sør/Øst - regionen

Helse i Nord - regionen

Nytt kvalitets Dashboard

publisert 01.01.2016

Teknisk integrasjon - verifiseringsmodul

Forvaltning av kontrollfunksjon for datakvalitet og teknisk integrasjon med Adresseregisteret

Analysere og etablere rutiner for datakvalitetskontroll

I dag

11.03.2015 10

Tilrettelegging for testmiljø i helsenettet

SamUT 11.03.2015

Egil Rasmussen

Problemet

• Skulle teste Osean-funksjonalitet i PLO: fagsystemet integrert med AR

– Hvem skulle jeg være?

• Hadde opprettet «andre tjenester» som tjenesteadresse for å få en egen HER-Id, og hadde fått etablert egen EDI-adresse

• Men trengte å sende fra flere tjenester

– Kommunikasjonsparter trengte å finne meg i AR hvis de var på Osean

– Test mot eget driftsmiljø ikke aktuelt hvis det også hadde vært på Osean

Kravet: Normen 5.5.1 Konfigurasjonskontroll

• Konfigurasjonsendringer, dvs. endringer i utstyr og/eller programvare, skal ikke settes i drift før følgende tiltak er gjennomført:

– Risikovurdering som viser at nivå for akseptabel risiko oppfylles

– Test som sikrer at forventede funksjoner er ivaretatt

– Implementering som sikrer mot uforutsette hendelser

– Ny konfigurasjon er dokumentert

Løsningen

• Meldingsutvekslingen, særlig med PLO-meldinger, kan være kritisk for helsetjeneste til enkeltpasienter

• Test må være mest mulig reell og driftslik, jo høyere volum dess høyere behov for reell testing

• Med integrasjon mot AR er det vanskelig å teste reelt uten å være på helsenettet

• Ønsker at NHN griper tak i dette og oppretter arbeidsgruppe for å tilrettelegge AR slik at testmiljø kan finnes der og ikke blandes med driftsmiljø uten at det er intensjonen.

NUIT-møte 5. mars 2015SamUT møte 11.03.15

1

Sak

Sak 1/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden

Sak 2/15 Godkjenning av referat fra møtet 16.10.14

Sak 3/15 Nasjonal e-helseutvikling - «Hva skjer» ved Christine Bergland

Sak 4/15 Styrings- og finansieringsmodeller

• Reviderte mandat for NUIT og NUFA 2015 samt forslag til målsetting og plan for NUIT i 2015 legges frem for

tilslutning

• Orientering fra Helsedirektoratet om arbeidet med styrings- og finansieringsmodeller, jf. oppdrag fra HOD

• Drøfting av mandat NUIT og NUFA samt innspill til styrings- og finansieringsmodeller

Lunsj

Sak 5/15 Status nasjonal e-helseportefølje (NUIT prioritering)

Sak 6/15 Strategiske føringer og prioritering 2016, innledende drøfting.

Innspill fra NUITs medlemmer:• Felles presentasjon 4 RHF (10 min)

• KS KommIT (10 min)

• Allmennleger (10 min)

• Helsedirektoratet (10 min)

• FHI, NHN, NAV og SLV (5 min hver)

Sak 7/15 Eventuelt og oppsummering av vedtak

2

NUIT møtet 5. mars, 2015

Mål og agenda for NUIT i 2015

Målsettinger for NUIT i 2015:

• Er orientert om status- og gevinster for nasjonal e-helseportefølje

• Har gjennomført og gitt innstilling til 2016 prioritering

• Har bidratt til videreutvikling av styrings- og finansieringsmodeller

– Herunder drøftet og gitt innspill til revidert mandat for NUFA og NUIT for 2015

• Har gitt innspill til store satsninger 2017

19.03.2015 3

Overordnet agenda for NUIT-møter 2015:

5.mars:

• Status nasjonal e-helseportefølje

• Overordnet orientering om status på e-helseområdet

• Målsetting og plan 2015

• Drøfte styrings- og finansieringsmodeller

• Innledende drøfting av strategiske føringer og prioritering 2016

4. juni

• Status nasjonal e-helseportefølje

• Videre drøfting prioritering 2016 og strategiske føringer

• Drøfte styrings- og finansieringsmodeller

• Drøfte innspill til store satsningsområder 2017

22. oktober

• Status nasjonal e-helseportefølje

• Vedta innstilling til prioritering 2016

• Innspill til store satsningsområder 2017

Reviderte mandat NUIT og NUFA

Mandat NUIT - Prioriteringsorgan• Gjennomføre- og utarbeide

innstilling til prioritering

• Utarbeide innstilling om finansiering av nasjonale IKT-tiltak

• Løfte strategiske diskusjoner og problemstillinger

• Orienteres om resultater og gevinster av nasjonale IKT-tiltak og status på porteføljen

• Gi tilslutning til kriterier for prioritering av obligatoriske og anbefalte standarder i referansekatalogen

• Informere/forankre utvalgets innstilling i egne virksomheter

• Beslutte endringer i mandat for Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur (NUFA)

19.03.2015 4

Mandat NUFA - Fagorgan

• Utarbeide-/anbefale helsefaglige og arkitekturmessige løsninger for utvikling og innføring av nasjonale utviklingstiltak

• Vurdere helsefaglige og arkitekturmessige konsekvenser ved utvikling og innføring av nasjonale IKT-tiltak

• Vurdere helsefaglige og arkitekturmessige avhengigheter mellom nasjonale IKT-tiltak

• Beslutte overordnede arkitekturprinsipper for sektoren

• Informere/forankre i egne virksomheter

Porteføljestyring er et verktøy for å realisere en strategi

19.03.2015 5

Porteføljestyring er:- Endringsdriver- Prioritering av felles ressurser

(kompetanse, finansiering, evne til innføring, EPJ-utvikling m.m.)

- Verktøy for bedre gjennomføringsevne- Høyere sannsynlighet for realisering av

gevinster

Porteføljestyring skal sikre gjennomføring av endringsprosjekter som kreves for å oppnå en strategi

Porteføljestyring

Porteføljestyringsprosessene inneholder både definering og leveranse av porteføljen

19.03.2015 6

Rammeverk: Management of Portfolios (MoP) Porteføljestyring

Porteføljestyring forutsetter at Overordnet strategi er etablert Endringer kreves for å realisere strategien

Porteføljedefinisjon: «Gjøre de riktige tingene» Prioritere prosjekter ut fra gitte kriterier Balansere porteføljen slik at den best mulig

oppfyller strategien med tilgjengelige ressurser Planlegge porteføljen slik at gjennomføringen er

realistisk Porteføljeleveranse: «Gjøre tingene riktig»

Følge opp planer, økonomi, risiko og ressurser Følge opp gevinstrealisering Håndtere interessenter

Overordnet strategi

Definisjon av portefølje Leveranse

MoP rammeverket tilpasset i henhold til Difi

Andre

For å bidra til sterkere styring og koordinering må styringsmodellen videreutvikles, på nasjonalt nivå og internt i Helsedirektoratet

19.03.2015 7

E-helsegruppen (strategisk

premissgiver/ porteføljestyre)

NUIT (prioriteringsfora)

NUFA (fagutvalg)

Strategisk premissgiver og porteføljestyre for e-helse. Beslutter strategiske føringer for e-helseutvikling. Beslutter prioritering og innstilling fra NUIT. Ledes av HOD. AD-nivå fra virksomhetene deltar.

Nasjonalt prioriteringsorgan. Sektorens samlede innstilling av nasjonal e-helseportefølje . Fastsetter krav i referansekatalogen. Ledes av Helsedir.

Nasjonalt utvalg for helsefag og arkitektur. Anbefaler helsefaglige og arkitekturmessige løsninger for nasjonale IKT-tiltak for prioritering i NUIT. Ledes av Helsedir.

Nasjonalt porteføljekontor

Organisert i Helsedirektoratet. Prosesseier for e-helsegruppen, NUIT og NUFA. Videreutvikler og forvalter nasjonal styringsmodell. Legger til rette for de nasjonale arenaenes virke.

HODPolitiske føringer.Beslutningstaker i sektoren.

NHNsportefølje-funksjon

Kommune-sektorens portefølje-funksjon (KNUIT)

Spesialisthelse-tjenestens portefølje-funksjon

(NIKT)

FHIsportefølje-funksjon

Helsedir portefølje-funksjon

De underliggende porteføljestyrene koordinerer og prioriterer interne IKT-tiltak på vegne av sin virksomhet. Lager innstilling til Nasjonalt porteføljekontor når det gjelder de nasjonaletiltakene. Dialog med Nasjonalt porteføljekontor ang. saker til e-helsegruppen, NUIT og NUFA. Internt porteføljekontor støtter porteføljestyret.

Formål - Nasjonalt porteføljekontor

Mål for 2015:

• Etablere prosesser definering og leveranse: Trinnvis forbedring av prosesser mot en fullstendig porteføljestyringsprosess

• Etablere– Definisjon av prosjekter som skal inkluderes i nasjonal portefølje– Prioriteringskriterier for prosjekter i nasjonal portefølje

• Starte oppfølging av eksisterende portefølje og utarbeide jevnlige analyser av porteføljen som helhet– Identifisere flaskehalser for gjennomføring og realisering av gevinster– Bidra til å løfte strategiske diskusjoner (håndtere kompleksiteten på riktig nivå)– Bidra til gode beslutnings- og prioriteringsgrunnlag

• Etablere EPJ-koordinatorrolle (resultat av analyse)• Etablere kommunikasjonskanal og «Én vei inn» til nasjonale e-helsefora (e-

helsegruppen, NUIT og NUFA)• Bidra til profesjonalisert prosjektgjennomføring

19.03.2015 8

Øke styring og gjennomføringsevne på tvers i sektoren i henhold til nasjonal strategi gjennom å profesjonalisere porteføljestyring

Status

19.03.2015 9

19.03.2015 10

Prosess statusoppdatering nasjonal e-helseportefølje

NUIT prioritering Status nasjonal e-helseportefølje

Statusoppdatering pr. prosjektSaksark pr. prosjekt

Generelle observasjoner fra statusoppdateringene

11

• Gevinster for mange av prosjektene er ikke tydelig definert• Det er generelt mange små prosjekter, noe som kan tilsi behov for etablering av

programmer• Mange prosjekter avsluttes før utbredelse, og ansvar for realisering er ikke avklart

Status nasjonal e-helseportefølje per prosjektfase

19.03.2015 12

Styrings- og kunnskapsgrunnlag

Standarder, terminologi og kodeverk

Helsepersonelltjenester

Personvern og informasjonssikkerhet

Forskning, innovasjon og kompetanse

Infrastruktur og felleskomponenter

Konsept

Prioritet 1 (2015)

Innbyggertjenester

Styring, koordinering og prioritering

> 20 MNOK

5-20 MNOK

< 5 MNOK

Planlegging Gjennomføring Realisering

71

65

38

40 6

47

1

3 4 78 9 10

15

17

2122

23 24

25 26

33 34

35 36

42 43

45

57

58 59

Prioritet 2 (2015)

Prioritet 3 (2015)

60 61 6263

6412

1314

44

28

32

2

11

18

19 2046 70

48

5

69

3941

56

72

37

73

78

74

7576 7779

• Høy andel av prosjektene er i gjennomføringsfase, noe som krever snarlig fokus på realisering

• Flere store prosjekter er i konseptfasen og vil kreve betydelige investeringer fremover

Status nasjonal e-helseportefølje for hver type investering

19.03.2015 13

Styrings- og kunnskapsgrunnlag

Standarder, terminologi og kodeverk

Helsepersonelltjenester

Personvern og informasjonssikkerhet

Forskning, innovasjon og kompetanse

Infrastruktur og felleskomponenter

Fornye (løse samfunnsoppdrag

på ny måte)

Innbyggertjenester

Styring

Forbedre(videreutvikle

eksisterende tjenester)

Modernisere (felleskomponenter og

infrastruktur)

Ivareta og sikre (regulatoriske krav)

> 20 MNOK

5-20 MNOK

< 5 MNOK

38

1

40 89

34

10

6 7

64711523

2442

43

17 25 2635 3658 5960 6162

45

47

2122 3334 57

Prioritet 1 (2015)

Prioritet 2 (2015)

Prioritet 3 (2015)

12

1314 44

28

32

2

11

18

1920 46

65

70

48

5

63

69

3941

38

35

72

37

56

7378

74

7576 77

79

• Betydelig andel av prosjektene er innenfor fornying, noe som vil kreve store nye prosesser fremover

• Viktig å sikre at prosjekter innen modernisering er fremtidsrettet

Mulighet for felles avtale på tvers av regioner

SamUT 11.03.2015

Egil Rasmussen

Problemet

• Alle kommuner har avtale med lokalsykehus i forbindelse med Samhandlingsreformen

– Delavtale 5: Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

– Delavtale 9: Samarbeidsavtale om IKT -løsninger lokalt

• Avtalene er samordnet pr HF, men ikke på tvers

• Ulike konklusjoner mht «åpningstid» for meldinger i kommunene og forventet responstid

• Avtalene er behandlet politisk i kommunene, og endring kan være krevende

Virkeligheten: økende kommunikasjon med andre HF enn lokalsykehuset

• pasienter skrives ut fra institusjon med nasjonalt eller regionalt ansvar

• pasienten er innlagt på annet sykehus enn lokalsykehuset som følge av fritt sykehusvalg eller annen årsak

Virkningen

• Kommuner kan motta melding om utskrivingsklar på tidspunkt de «har stengt»

• Kommuner svarer på meldingen seinere enn HF forventer

• Unødig frustrasjon på begge sider

• I verste fall forsinket utskriving, ekstra kostnader for kommunen, dårligere tilbud til pasienten

Konklusjon

• Mener vi noe felles om dette?

• Vil SamUT gjøre vedtak om at det er behov for felles avtale/rutine?

• Problemstillingen vil bli tatt opp av KS i nasjonalt koordineringsmøte i morgen. Et vedtak i SamUT vil kunne styrke saken der.