Bokmål

KARTLEGGING AVLESEFERDIGHET

Lærerveiledning for 3. trinn

INNHOLD

Om prøven og innholdet i veiledningsheftet ……………………… 3

Generelt om gjennomføringen………………..…………………… 5

Innledende instruksjon ………...…………..………….…………… 6

Instruksjon til hver enkelt delprøveDelprøve 1: Holdning til lesing ……….………………………. 7

Delprøve 2: Ordkjeder …………………………… ………..… 8

Delprøve 3: Tekstlesing - fortelling ………….……………….. 10

Delprøve 4: Ordkunnskap ……………….………………..…… 12

Delprøve 5: Tekstlesing - fakta…………….…..………………. 14

Skåringsguide ……………………………………………………….. 16

Noen tips om tolking og videre arbeidHoldning til lesing ………….……….…………………………. 27

Ordkjeder ……………………………….……… …………….. 28

Tekstlesing - fortelling ………….…………………….………. 30

Ordkunnskap ……………….………………..………………... 31

Tekstlesing - fakta…………….…..…………………….……... 33

Referanser og forslag til bakgrunnslitteraturGenerelt om lesing og leseutvikling ………………….Områder som vektlegges i kartleggingsprøven på 3. trinn

Skjema for registrering av grupperesultater

2 av 37

OM PRØVEN OG INNHOLDET I VEILEDNINGSHEFTET

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Nasjonalt senter for leseforsking og leseopplæring,

Lesesenteret, nå utarbeidet en ny kartleggingsprøve i leseferdighet for grunnskolens 3. trinn. Prøven

er utviklet i perioden 2009 – 2010 og bygger på de samme prinsipper som tidligere

kartleggingsprøver, se blant annet Veiledning og Idéhefte til obligatorisk kartleggingsprøve i lesing

for 1. og 2. trinn (www.udir.no/kartleggingsprover). Formålet med disse prøvene er å styrke

lærernes mulighet til å identifisere de svakeste leserne, for slik å lette arbeidet med å gi denne

elevgruppen rask hjelp og tilpasset leseundervisning. Nå, som i all tidligere omtale av

kartleggingsprøvene i lesing, understrekes det at disse prøvene langt fra sier alt om elevenes

ferdigheter. Resultatene må alltid suppleres med lærernes egne vurderinger innhentet gjennom

observasjoner av elevene i lek, samt i daglig og faglig arbeid med ulike tekster og leseoppdrag.

Kartleggingsprøven i lesing for 3. trinn skal gjennomføres første gang mai 2010. Resultatene her

skal danne grunnlag for beregning av bekymringsgrensene på de ulike delprøvene. Disse vil bli

publisert på www.udir.no/kartleggingsprover høsten 2010. Også til denne prøven skal det utvikles

et veilednings-/idéhefte. Det skal ferdigstilles høsten 2010. I tillegg til bekymringsgrenser og

statistiske opplysninger, vil en her få mer utdypende informasjon om de ulike oppgavetypene, samt

råd om hva en kan gjøre for å støtte elevenes utvikling på de områdene prøven retter

oppmerksomheten mot.

Det teoretiske grunnlaget for Kartleggingsprøven for 3. trinn er presentert både i

veiledningsmaterialet Lesing er…og Idéhefte til obligatorisk kartleggingsprøve for 1. og 2. trinn. I

tillegg gjenspeiles selvfølgelig læreplanens mål for lesing, slik de er uttrykt både i norskplanen og i

planens omtale av lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Det kan være en utfordring at

læreplanen ikke har kompetansemål for 3. trinn. Utgangspunktet for prøveutviklingen har imidlertid

vært at leseopplæringen på dette trinnet dreier seg om å konsolidere og videreutvikle målene fra 2.

trinn og å tilrettelegge for måloppnåelse på 4. trinn.

Kompetansemål etter 2. trinn:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og

skriftspråk

trekke bokstavlyder sammen til ord

3 av 37

lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

bruke enkle strategier for leseforståelse

Kompetansemål etter 4. trinn:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster

bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære

lese skjønnlitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse

Kartleggingsprøven for 3. trinn bygger på anerkjente teorier om lesing, læreplanens omtale av

lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag og på konkrete kompetansemål i norsk for 2. og 4.

trinn. Den retter oppmerksomheten mot følgende områder

holdning til lesing

ordlesingsferdighet

ordkunnskap

tekstlesing

o fortelling

o fakta

Kartleggingsprøven består av fem delprøver. To av disse skal styres av lærer: Holdning til lesing og

Ordkunnskap, mens elevene skal arbeide selvstendig med de tre andre. Teksten til

fortellingsoppgaven er et utsnitt fra Trond Brænnes bok: Fru Andersen har hump i halen. Carlsen

forlag (1993). Illustrasjonene både til denne teksten og til fargeleggingsoppgaven i faktateksten er

laget av Per Dybvig.

I tillegg til instruksjon til hver delprøve og skåringsguide inneholder denne veiledningen et kapittel

som begrunner og beskriver de ulike delprøvene, og som kort nevner faktorer en må ta hensyn til

når prøveresultatet skal tolkes. Heftet inneholder også en referanseliste med norskspråklig

støttelitteratur, samt et skjema for registrering av grupperesultater.

4 av 37

GENERELT OM GJENNOMFØRINGEN

Prøven gjennomføres av kontaktlæreren. I store grupper bør det være med en assistent. Assistentens

oppgave er å bistå læreren under gjennomføringen av prøven og observere faktorer som

konsentrasjon, utholdenhet, behov for hjelp osv. Slik informasjon gir viktige tilleggsopplysninger.

I en prøvesituasjon skal en selvfølgelig observere mestring, men også finne fram til områder

elevene eventuelt har vanskeligheter med. Det betyr at en prøve må inneholde oppgaver som kan

være krevende for enkelte. Erfaringen viser at elevenes reaksjon på prøvesituasjonen og oppgavene

er avhengig av lærerens innstilling og hvordan læreren presenterer oppgavene. Gjør situasjonen

ufarlig. Snakk om at noen oppgaver er lettere enn andre, og at det ikke forventes at alle skal klare

alt. Minn elevene om at det viktigste er at alle gjør så godt de kan, og at det er lov å gjette og/eller

hoppe over vanskelige oppgaver.

Før start får elevene utlevert hvert sitt oppgavehefte og en fargeblyant/blyant. Erfaringen tilsier at

bruk av fargeblyant letter rettearbeidet. Elevene bør ha en bok og fargeblyanter lett tilgjengelig

(liggende på pulten). Til de lærerstyrte delprøvene trenger de også et blankt ark (tegneark i A4-

format). Det skal brukes for å sikre at alle har oppmerksomheten rettet mot samme sted. Elevene

bør sitte på sine vante plasser, men det kan være nødvendig med mindre endringer for å forhindre at

de kan se hverandres svar.

Det er viktig å sørge for god flyt og framdrift i presentasjonen. Brukes det for lang tid på hver

oppgave kan dette redusere oppmerksomhet og konsentrasjon hos elevene. Ordkjedeprøven har en

tidsramme på 5 minutter. Det er ingen tidsramme på de to tekstoppgavene. Erfaringer fra

utprøvingen tilsier imidlertid at tid ut over 15 minutter ikke ser ut til å gi tilleggsgevinst. Det

anbefales derfor at arbeidet stoppes etter et kvarter. Det vil da ta ca. 60 minutter å gjennomføre hele

prøven. Elevene bør få en pause etter den første tekstoppgaven.

5 av 37

INNLEDENDE INSTRUKSJON

Videre i veiledningen er det brukt vanlig skrift for den generelle instruksjonen. Kursiv og størreskrifttype er benyttet for å markere den instruksjonen elevene skal få til hver oppgave.

Når prøveheftene, arkene og blyantene er delt ut, forteller du hva som skal skje.

Dere har nå fått et hefte, sammen med et blankt ark og en blyant/fargeblyant.Boken dere leser i skal ligge på pulten. Det skal også fargeblyantene deres.

På en av oppgavene skal dere sette kryss på tegninger, på en annen skal deresette streker mellom ord, og på resten av oppgavene skal dere sette kryss i enrute.

Hvis du setter kryss eller strek på feil sted, skal du bare sette en stor strek overdet som var feil, og sette et nytt kryss eller en ny strek på det rette stedet.

Vis på tavla.

Hver gang vi skal begynne på noe nytt skal jeg vise hva du skal gjøre. Etterpåskal du arbeide på egen hånd. Når du kommer til ordet ”STOPP” …

Skriv ordet med store bokstaver på tavla.

… skal du stanse og vente til jeg sier at du kan bla videre. Hvis jeg sier”STOPP” før du er ferdig, betyr det at tiden er brukt opp. Da skal du ikke setteflere kryss/streker.

Du skal ikke si svarene høyt. Hvis det er en oppgave du ikke klarer, kan dugjette eller hoppe over den og gå videre til neste. Pass likevel på at du ikke giropp for tidlig. Når du er ferdig, eller ikke klarer mer, kan du tegne, fargeleggeeller lese i boken din. Du må ikke forstyrre de som fortsatt arbeider.

ÅPNE HEFTET PÅ SIDE 4

6 av 37

INSTRUKSJON TIL HVER ENKELT DELPRØVE

DELPRØVE 1: HOLDNING TIL LESING

InstruksjonDe 8 spørsmålene på side 4 og 5 står i heftet, men skal også leses av lærer. Siden det dreier seg omelevenes følelser er det viktig at spørsmålene blir stilt på det målføret (den dialekten) elevene erfortrolig med. Derfor kan læreren her avvike fra instruksjonen hvis det er nødvendig for å få framelevenes tanker/følelser.

1. Legg det blanke arket slik at du bare ser første raden. Ved siden av 1-tallet serdu 4 tegninger. Den første tegningen viser en som er veldig glad, så ser du ensom er ganske fornøyd, en som er litt lei seg og til slutt en som ikke er glad idet hele tatt. Du skal sette kryss på den tegningen som viser hvordan du synesdet er når noen leser for deg.

Forklar at den som synes det er veldig bra, kan sette kryss på den tegningen som viser en som erveldig glad, osv. For hvert nytt spørsmål ber du elevene flytte det blanke arket ned en rad. Se etterat alle har satt kryss før du går videre til neste rad.

2. Ved siden av 2-tallet ser du de samme tegningene som i den første rekken, mennå har de byttet plass. Den som ikke er glad i det hele tatt kommer først, ogden som er veldig glad kommer til slutt. Sett kryss på den tegningen som viserhvordan du synes det er å låne bøker på biblioteket.

3. Flytt arket ned en rad. Ved siden av 3-tallet setter du kryss på tegningen somviser hvordan du synes det er å lese selv.

4. Flytt arket ned en rad. Ved siden av 4-tallet setter du kryss på den tegningensom viser hvordan du synes det er å lese høyt på skolen.

5. Gå videre til neste side. Legg det blanke arket slik at du bare ser første raden,rad 5. Sett kryss på den tegningen som viser hvordan du synes det er åbegynne på en ny bok.

6. Flytt arket ned en rad. Ved siden av 6-tallet setter du kryss på den tegningensom viser hvordan du synes det er å gjøre leselekser.

7. Flytt arket ned en rad. Ved siden av 7-tallet setter du kryss på den tegningensom viser hvordan du synes det er å lese tegneserier, for eksempel Donald.

8. Flytt arket ned en rad. Ved siden av 8-tallet setter du kryss på den tegningensom viser hvordan du synes det er å lese aviser.

GÅ VIDERE TIL NESTE SIDE, SIDE 7 (SIDE 6 ER BLANK)

7 av 37

DELPRØVE 2: ORDKJEDER

InstruksjonI denne delprøven skal elevene studere ordkjeder, identifisere og sette strek mellom de fire ordene ihver kjede innenfor en tidsramme på 5 minutter. En bør her merke seg både hvor raskt elevenearbeider; dvs. hvor mange ordkjeder de rekker på fem minutter og hvor mange riktige de har. Forsikre ordlesere går det temmelig raskt å identifisere høyfrekvente ord som på, fem, slå og ost.Elever med mer utrygge ferdigheter vil bruke lengre tid.

Start med å skrive øvingsordene på tavlen.

På denne siden står det en linje med tre ordkjeder. De har jeg skrevet på tavlen(vis).

påfemslåost bykomkråkeog lynoppbeggebrun

Hver ordkjede er satt sammen av fire nokså vanlige ord. Oppgaven er å finnedisse og sette strek der det skulle ha vært mellomrom.

Se på den første ordkjeden. Hva er det første ordet? (Vent på svar.) Riktig, det er”på”. Da skal vi sette strek mellom å og f, slik:

Vis på tavlen.på | femslåost

Det neste ordet er… (Vent på svar.) Riktig, det må være ”fem”. Da setter vistreken etter m’en, slik: (Vis)

på|fem|slåost

Nå har vi funnet to ord, men det er to ord til i ordkjeden. Hvor skal vi sette densiste streken? Riktig, den skal stå mellom ”slå” og ”ost”, slik: (Vis)

på | fem| slå| ost

Da er vi ferdige med den første ordkjeden. Vi har satt tre streker og funnet fireord: på – fem – slå – ost.

La elevene prøve seg på neste ordkjede alene. Svar på eventuelle spørsmål, og hjelp til der dettrengs. Når alle har funnet de fire ordene og satt tre streker, oppsummeres arbeidet.

De fire ordene i den midterste ordkjeden er: by – kom – kråke – og.

Den siste øvingsoppgaven skal du også løse sammen med elevene. Bli enige om de to førstestrekene på samme måte som tidligere.

8 av 37

lyn |opp|beggebrun

Se deretter på resten av ordkjeden. Lat som om du gjør feil, og si at det neste ordet er ”be”. Settstreken mellom e’en og g’en. Les deretter det siste ”ordet”, ”ggebrun”, høyt og nølende. Spør omnoen har hørt eller kjenner det ordet. Fortell at den streken du nettopp satte, må være feil fordi”ggebrun” ikke er et ordentlig ord. Gjør ferdig ordkjeden sammen med elevene. Dere blir trolig lettenige om at dere får fire riktige ord dersom den siste streken settes mellom e’en og b’en: lyn – opp– begge – brun. Vis deretter hvordan du retter feilen. Sett en strek over den som var feil, og tegn enny på rett sted.

lyn|opp|be |gge| brun

På de to neste sidene (side 8 og 9) skal du arbeide akkurat slik vi har gjort nå.Se godt på ordkjedene, finn de fire ordene og sett strek mellom dem. Fortsettderetter bortover linja til neste oppgave. Når du er ferdig med en linje (rad),går du videre til neste. Hvis det er en ordkjede som ser vanskelig ut, så kan duhoppe over den.

Dere skal jobbe helt til jeg sier stopp. Det er veldig mange ordkjeder, og det erikke meningen at alle skal bli ferdige med alt. Dere skal jobbe i fem minutter.Les og sett streker så fort og godt dere kan. Sjekk også at det står fireordentlige ord mellom strekene.

Den første oppgaven på side 8 er identisk med den første prøveoppgaven. Det er gjort med hensiktfor å gi hele elevgruppen en god start.

Etter fem minutter:

Stopp! Sett et kryss ved den ordkjeden du holder på med.

GÅ VIDERE TIL NESTE SIDE, SIDE 11 (SIDE 10 ER BLANK)

9 av 37

DELPRØVE 3: TEKSTLESING - FORTELLING

InstruksjonPå side 11 er det en kort tekst, et bilde og to spørsmål. Dette skal vi bruke for åøve på den nye oppgaven. Jeg skal lese teksten. Etterpå skal vi sammen studereteksten og bildet for å finne det rette svaret på de to spørsmålene.

Les teksten til øvingsoppgaven høyt, legg vekt på å gjøre den engasjerende.

En gang ble jeg kjent med ei lita jente som var så glad i å tenke. I mange timerkunne hun sitte for seg selv og bare tenke og tenke mens faren hørte på radio.Noen tanker kom bare av seg selv og forsvant igjen når de var ferdigtenkt,mens andre måtte hun slite for å få tak i. Når faren spurte hva hun tenkte på,svarte hun gjerne:- Åh, jeg tenker på alt mulig, jeg.

Les deretter spørsmål A og svaralternativene:

A. Denne historien handler om ei jente som er glad i … å spise å høre radio å tenke bamser

Spør om elevene vet hva som er rett, forklar hvorfor. Du kan eksempelvis si at jenta både kan væreglad i å spise, høre radio og i bamser, men det står i teksten at hun er glad i å tenke. Derfor må dettredje svaralternativet være rett.

Tegn en rute på tavlen. Vis hvordan de skal sette kryss for å markere rett svar, og hvordan deeventuelt kan korrigere seg selv ved å sette en strek over det første krysset og krysse av i en annenrute.

Når alle har svart på spørsmål A, gjennomgår du spørsmål B på samme måte.

B. Hva gjør katten? Den spiser frokost Den sitter i sofaen Den ligger i lenestolen Den ligger på bordet

Snakk om at det ikke står noe om katten i teksten, men at bildet viser en katt som koser seg påbordet. Derfor er det rett å sette kryss i ruten foran det siste svaralternativet.

Når prøveoppgavene er gjennomgått, skal elevene forsette på egen hånd med teksten ogspørsmålene på side 12–15. De kan bruke den tiden de trenger. Erfaringene fra utprøvingen tilsier

10 av 37

imidlertid at tid ut over 15 minutter ikke gir noen tilleggsgevinst. Derfor vil det vanligvis være greitå stoppe arbeidet etter et kvarter.

På de neste sidene i heftet fortsetter historien om jenta som liker å tenke. Nåskal dere lese teksten på side 12–15 stille for dere selv og svare påspørsmålene. Dere kan velge om dere vil svare på spørsmålene etter hvert somde kommer, eller om dere vil lese alt først og svare til slutt. Husk at det kanvære både lurt og nødvendig å gå tilbake til teksten/bildet for å finne det rettesvaret. Husk også at svaret ikke alltid er å finne på et bestemt sted i teksten. Pånoen spørsmål må du se flere steder og tenke deg godt om før du svarer. Nårdere blir ferdige, kan dere enten tegne på de blanke arkene i oppgavehefteteller lese i boken deres.

Ta pause etter denne delprøven.

11 av 37

DELPRØVE 4: ORDKUNNSKAP

InstruksjonDet er ingen tidsramme på denne delprøven. Alle ordene skal leses høyt. Elevene må få tid til åtenke seg om og til å sette kryss, men sørg likevel for at det blir god framdrift. Dersom det går forlang tid mellom hvert oppgaveledd, er det lett å miste konsentrasjonen.

Det blanke arket brukes for å styre elevenes oppmerksomhet mot hvert oppgaveledd. Siden dennedelprøven kommer rett etter en pause, er det lurt å starte med en påminnelse om den generelleinformasjonen. Sørg for at alle har slått opp på rett side før du gjennomgår prøveoppgaven.

SLÅ OPP PÅ SIDE 17 (SIDE 16 ER BLANK)

På denne siden er det to øvingsoppgaver. Ta fram det blanke arket og legg detslik at dere ser den første raden med ord, rad A (vis).

Jeg leser det første ordet i raden (pek) deretter de tre neste (pek på ordene). Dereskal sette kryss på det ordet som betyr omtrent det samme som det første ordet.

Det første ordet er ”titte”. De tre neste er ”se”, ”tulle” og ”lure”. Hvilket avdisse ordene betyr omtrent det samme som titte? Hvilket ord vil dere sette krysspå?

Snakk om ordene og om hva de betyr. Du kan eksempelvis si at den som titter både kan tulle oglure, men at ordet ”titte” egentlig handler om å se. Derfor er det riktig å sette kryss på ordet ”se”.Vis hvordan de skal sette kryss, og minn om hvordan de retter feil (se den generelle instruksjonen).

Dra ned det blanke arket slik at dere ser neste oppgave, rad B (vis). Det førsteordet er ”hoppe”. De tre neste er ”håpe”, ”danse” og ”jumpe”. Hvor er detriktig å sette krysset nå?

Snakk om ordene på samme måte som i den første øvingsoppgaven og forklar hvorfor det dennegangen er rett å sette kryss på ordet ”jumpe”. Selv om noen synes dette ordet virker litt rart, er detlikevel ingen av de andre som kan være riktige.

Nå skal dere arbeide på egen hånd med oppgavene på de to neste sidene. Jegskal lese alle ordene i hver rad. Dere må høre godt etter. På hver rad skal deresette kryss på det ordet dere mener er rett. Når vi er ferdige med en oppgave,flytter dere arket slik at dere ser neste. Slik fortsetter vi til jeg har lest alleordene.

Les ordene langsomt og tydelig, men ikke la det gå for lang tid mellom hver oppgave.

GÅ VIDERE TIL SIDE 18

12 av 37

Legg arket slik at dere bare ser den første oppgaven. Det første ordet er”kopp”, de tre neste på samme rad er ”kanne”, ”skål” og ”krus”. Sett krysspå det ordet som betyr det samme som det første. Hvis du ikke vet hva som errett, setter du kryss på det ordet du tror er rett.

Forsett med resten av oppgavene på side 18. Les de fire ordene i hver oppgave, ta en kort pause slikat elevene får tid til å sette kryss. Gjenta instruksjonen fra oppgave 1 hvis nødvendig.

2. fornøyd trist fornem glad3 kai brygge molo hai4. kan kam tror vet5. yr snø regn yrke6. vik vis holme bukt7. palass plass slott borg8. flink dyktig fin fornøyd9. samle spre salme sanke10. gjenstand ting gjenta spøkelse

GÅ VIDERE TIL SIDE 19:

11 fersk gammel ny fisk12. het kald hets varm13. misunnelig sjalu stolt misforstå14. svin svi gris rotte15. gro minke grå vokse16. oppdage finne lete oppdra17. spasere danse gå springe18. kjerre kjæreste vogn slede19. lete søke finne miste20. sen send rask langsom

GÅ VIDERE TIL NESTE SIDE, SIDE 21 (SIDE 20 ER BLANK)

13 av 37

DELPRØVE 5: TEKSTLESING - FAKTA

InstruksjonPå side 21 er det en oppskrift og to spørsmål. Dette skal vi bruke for å øve. Jegskal lese oppskriften. Etterpå skal vi bruke den til å finne det rette svaret på deto spørsmålene.

Trollkrem

1 eggehvite2 dl tyttebærsyltetøy

Bland eggehvite og syltetøy i en bakebolle og visp til du får en tykk krem medrosa farge. Spis kremen med melk eller vaniljesaus.

Deretter leser du spørsmål A og de fire svaralternativene:

A. Du trenger … 2 dl melk

2 l tyttebærsyltetøy 2 eggehviter

2 dl tyttebærsyltetøy

Spør om elevene vet hva som er rett svar, forklar hvorfor. Du kan eksempelvis si at det ikke er noemelk i oppskriften på trollkrem, at de bare trenger 1 eggehvite, ikke to og at to liter syltetøy nok erlitt mye. Det siste svaralternativet må være rett siden oppskriften sier at det skal være 2 dltyttebærsyltetøy. Minn om hvordan de setter kryss og retter eventuelle feil.

Når alle har svart på spørsmål A, gjennomgår du spørsmål B på samme måte.

B. Hva er det lurt å begynne med?

Ha melk i bakebollen Knuse egget Finne fram en bakebolle

Spise kremen

Du kan eksempelvis si at kremen ikke kan spises før den er ferdig, og at melken ikke skal tømmesover kremen før den er klar til å spises. Minn også om at det ikke er så lurt å knuse egget før du harfunnet fram en bakebolle, og at det tredje svaralternativet derfor må være rett.

Når prøveoppgavene er gjennomgått, skal elevene forsette på egen hånd med resten av teksten. Desom blir raskt ferdige kan enten fargelegge tegningen på side 22, tegne eller skrive på de blankesidene eller lese i boken sin. Også her bør du stoppe elevene etter et kvarter.

14 av 37

På side 23 kommer en ny oppskrift. Den skal dere lese stille for dere selv ogsvare på spørsmålene slik vi nå har øvd på. Det er sikkert nødvendig å leseoppskriften mange ganger. Dere kan bruke så lang tid dere trenger. Når dereblir ferdige, kan dere fargelegge tegningen på side 22, tegne eller skrive på deblanke arkene eller lese i bøkene deres.

15 av 37

påfemslåost

husdegf iskhar

forneik lappemale

er femheisgå

aldr ier jar ing

eplesyngtreår

nat tsvarutet i l

gåt thanbergpå

utharmasjente

st i l le t rappharvår

dosomf laggesa

jahusdagsol

utebarnt i lkan

pr isavstorb l i

i l lebakhestdet

h i tordhar lang

barnoglangta

f i rebut ikkståned

fanelesmegnei

kat tn i l i tekom

golvoppsyngvarm

heksmegstengt to

takbl i f raom

toju lskal inn

kuikkeneiså

pennvårs jø i

neia l t rark l ippe

erherbåtsa

løveskul ledany

hoppeframtåmeg

el lerkunnekveldv i

ingennedf inntank

trealvorsyblad

3

6

9

12

15

18

21

24

27

30

33

8

16 av 37

vigåt t langt ing

menbåt f ikkrød

reddedørblådeg

natur f i re fåt i l

mørk jami t t ru l le

hønedi t tmate lang

ossisrord ine

gr issvar t t i l r i

ind ianer lysepåfor t

medinndørbrøle

melodidetnoker

skoh jemnedspr ing

f lo t tvaneosskjøp

varkat tsnarpå

minsoppdrakkgul

nedspråkungsy

papirbrunkokedi t

k inodetryddekald

hi tgulspyt tveske

nordkinosydet

haddestadigossr is

tav leseggodvar

mott id landmå

elvniv igå

kinohvasangpå

framgenserr ingned

bakeldrevaseglo

arbeidungduegod

arvesaksvarmbort

revblåkor tnei

hantrappser tynn

kommafor t l i t t f ly

såf l inkduer

36

39

42

45

48

51

54

57

60

63

66

7STOPP!

17 av 37

En søndag morgen ved frokostbordet fikk jenta en sånn tanke som bare dukket opp uten at hun gjorde noe for det. Hun ble så opptatt med den at hun glemte å spise. Da sa faren hennes:

- Hva er det du tenker på da, jenta mi?- Jeg tenker på alt mulig jeg, svarte jenta slik hun pleide. Men faren

var ikke fornøyd med det svaret.- Men, hva er det du tenker mest på?- Jeg tenker på hvorfor alt heter det det heter, sa jenta. Hvorfor heter

det tenke for eksempel? Hvorfor heter det ikke heller hyle?- Tja, jeg vet neimen ikke jeg. Det er vel bare sånn det er. Hyle heter

jo hyle. Men tenke kan godt hete hyle for meg.

1. Hva lurer jenta på når historien begynner? Hvorfor hyle heter hyle

Hvorfor katten ligger på bordet

Hvorfor tenke heter tenke

Hva hun skulle spise til frokost

2. En dag hun skulle spise frokost, fikk hun en tanke som dukket opp …

fordi hun glemte å spise

mens hun spiste

fordi faren hylte

helt av seg selv

Og fra den dagen kalte jenta tenke for hyle. Når faren hennes nå så henne sitte stille ved frokostbordet uten å spise, sa han;

- Hva er det du hyler på da, jenta mi? Og jenta svarte:- Jeg hyler på alt mulig jeg.

10

18 av 37

Det hørtes litt merkelig ut, men da de hadde kalt tenke for hyle noen dager, ble de vant til det og tenkte ikke mer på det.

En dag da jenta satt stille ved frokostbordet uten å spise, spurte faren: Hva sitter du og hyler på i dag da, jenta mi? Og jenta svarte:

- Jeg hyler på at sitte heter sitte. Hvorfor heter det ikke heller … løpe for eksempel?

- Jo, det kan godt hete løpe for min del, svarte faren.Og fra den dagen het sitte løpe. En morgen ved frokostbordet spurte faren:

- Hva løper du og hyler på da, jenta mi?- Jeg løper og hyler på hvorfor jente heter jente. Det kan vel like

gjerne hete flaske, svarte jenta. - Gjerne for meg, sa faren. Og sånn ble det.

3. Hva pleier jenta å spise til frokost?

Cornflakes, egg og ost

Ingenting

Speilegg og bacon

Juice, rundstykker og kaviar

11

19 av 37

4. Hva gjør jenta når faren spør om hun hyler?

Hun drikker melk

Hun tenker

Hun spiser cornflakes

Hun løper

5. Teksten forteller at jenta ofte får nye tanker …

på søndager

om morgenen

mens hun hører radio

om kvelden

Etter som dagene gikk, byttet de ut stadig flere ord. Mat ble vindu, stol het fisk, melk het gelé, spise het knuse, drikke het prompe, bord het trikk, tann het hale og godteri het stein. Etter hvert ble de så vant til de nye ordene at de ikke tenkte over hvor merkelig det hørtes ut. Og siden de bodde langt fra folk og sjelden snakket med andre mennesker, så gjorde det jo heller ingen ting.

6. Hvis jenta i teksten sier at hun skal knuse stein, hva mener hun da?

At hun skal spise godteri

At hun vil bytte ut et ord med et annet

At hun skal spise mat

At hun skal kaste stein

12

20 av 37

7. Teksten handler om ei jente som liker veldig godt …

å leke med dyrene sine

å snakke med faren sin

å leke med språket

å spise frokost

8. Hva gjør jenta egentlig når hun sier at hun ”promper”?

Løper

Spiser

Drikker

Åpner vinduet

9. Det går greit for faren og jenta å bruke de nye ordene fordi …

de tenker seg godt om før de snakker

de snakker sjelden med andre

disse er morsommere enn de gamle

ordene brukes bare ved frokostbordet

13

STOPP!

21 av 37

1 kopp kanne skål krus

2 fornøyd trist fornem glad

3 kai brygge molo hai

4 kan kam tror vet

5 yr snø regn yrke

6 vik vis holme bukt

7 palass plass slott borg

8 flink dyktig fin fornøyd

9 samle spre salme sanke

10 gjenstand ting gjenta spøkelse

16

22 av 37

11 fersk gammel ny fisk

12 het kald hets varm

13 misunnelig sjalu stolt misforstå

14 svin svi gris rotte

15 gro minke grå vokse

16 oppdage finne lete oppdra

17 spasere danse gå springe

18 kjerre kjæreste vogn slede

19 lete søke finne miste

20 sen send rask langsom

17

STOPP!

23 av 37

Pannekaker

3 dl hvetemel

5 dl melk

1/2 ts salt

3 egg

Litt smør til steking

Bland mel, melk og salt i en bakebolle, visp for hånd eller med mikser til

du har en glatt røre. Rør inn eggene. La røren stå ca. en halv time. Da

sveller melet, og røren blir tykkere.

Smelt litt smør i stekepannen, drei den rundt slik at fettet dekker hele

pannen. Så heller du i et tynt lag med røre. Pannekaken stivner etter kort

tid. Da kan du snu den. Stek den også noen sekunder på den andre

siden, ta den ut av stekepannen og legg den på et fat.

Serveres med sukker eller syltetøy hvis du vil ha søte pannekaker.

1. Du trenger …

5 egg

½ egg

ikke egg

3 egg

21

24 av 37

2. Hva sier oppskriften at du må gjøre hvis du vil ha søte pannekaker?

La røren stå og svelle

Blande melk og mel til en glatt røre

Servere dem med sukker eller syltetøy

Blande egg og sukker

3. Hva skjer når melet sveller?

Røren blir søt

Røren blir tykkere

Røren blir tynnere

Røren dekker hele pannen

4. Hvorfor er det lurt å dreie på stekepannen etter at du har hatt i smør?

Da blir pannekaken stekt på begge sider

For å gjøre pannen varm nok til steking

For å få fettet til å dekke hele pannen

Da vil pannekaken stivne oppå

22

25 av 37

5. For å kunne smelte smør må du ...

skru på komfyren

finne fram en bakebolle

passe på at fettet dekker hele pannen

vente en stund

6. Hvor mye sukker trenger du for å lage disse pannekakene?

2 ts

Litt

Et tynt lag

Ingenting

7. Hvor lenge skal en pannekake steke?

En halv time

Mindre enn ett minutt

Fem minutter

Til den er myk

23

STOPP!

26 av 37

NOEN TIPS OM TOLKING OG TIL VIDERE ARBEID

I de følgende avsnitt gis det en kort begrunnelse for hvorfor det er så viktig å observere de fem

aktuelle områdene. Som et håndslag til lærerne ved første gangs gjennomføring av prøven,

presenteres også noen generelle tanker om tolking av prøveresultatet og om tiltak som kan være

aktuelle for elever som strever på de områdene prøven retter oppmerksomheten mot.

Bekymringsgrenser, statistiske opplysninger og mer omfattende veiledningen for oppfølging av

resultater vil bli publisert på www.udir.no/kartleggingsprover til høsten 2010.

HOLDNING TIL LESING

Beskrivelse og begrunnelse

Det er med lesing som med andre ferdigheter, en blir ikke flink uten egeninnsats. For å bli en god

leser må en lese mye. Derfor er det utrolig viktig å følge med på, observere, snakke om og spørre

etter elevenes holdning til lesing og ulike leseaktiviteter. Det er grunnen til at også prøven for 3.

trinn innledes med spørsmål om holdning til lesing. Spørsmålene er de samme som i den tilsvarende

prøven for 2. trinn. Det byr på interessante muligheter til å se hvordan elevenes holdninger til lesing

utvikler seg fra 2. til 3. trinn. Uansett om elevene gir uttrykk for positive eller negative holdninger,

må en i det videre arbeidet for å styrke elevenes leseutvikling samarbeide med elevene selv, med

foreldre, med tilsatte på SFO, med skole- og folkebiblioteket. Det er sentralt for å kunne

opprettholde (ev. skape) positive holdninger og for å finne tekster tilpasset elevenes interesser og

ferdigheter.

Kort om tolking og videre arbeid

Det er selvfølgelig ikke fasitsvar på de åtte spørsmålene i denne oppgaven. Svarene skal ikke

skåres. Det vil likevel være interessant å merke seg hvem som svarer hva og sammenholde svarene

med resultatene fra de andre oppgavene. Elevenes svar må selvsagt tolkes ut fra annen informasjon:

hva som skjedde i (og forut for) selve prøvesituasjonen, elevenes generelle aktivitetsnivå,

arbeidsiver og arbeidsglede i andre lesesituasjoner, samt informasjon innhentet gjennom samtaler

med elevene og deres foreldre. Det er ingen naturlig sammenheng mellom elevenes svar på

holdningsspørsmålene og resultatene deres på resten av prøven. En vil finne elever som synes å

streve med ord og tekstlesing og som synes det er kjekt å lese bøker, aviser og tegneserier, som

27 av 37

liker å lese hjemme og på skolen. Mer alvorlig er det dersom de som strever, også viser liten

motivasjon og mistrives med ulike lesesituasjoner. Da er det ekstra viktig å sette i gang tiltak for å

øke leselyst og leseglede.

Tiltak for å gi elevene mer positive holdninger til lesing handler dels om å gi dem

mestringsopplevelser, men også om å finne fram til tekster som kan motivere, inspirere og

engasjere. Usikre delferdigheter kan styrkes både gjennom lekpregede aktiviteter og systematisk

veiledning. Terskelen inn i tekster kan reduseres, eksempelvis ved at læreren og/eller foreldre leser

de første avsnittene høyt. Det vil også være hensiktsmessig å legge til rette for førlesingssamtaler

med vekt på å hjelpe elevene til å hente fram egne erfaringer og kunnskaper om det teksten handler

om, og inspirere dem til å danne hypoteser om hva teksten kan handle om.

For mer utdypende lesing om hva en kan gjøre for å styrke dette området vises det til følgende

hefter/kapitler i veiledningsmaterialet Lesing er …:

”Å skape engasjement og ambisjonar”, kapittel 2 i heftet Lesing er … (Håland, Helgevold

og Hoel 2008)

Bok i bruk på 1. – 4. trinn (Håland og Hoel 2005)

Bok i bruk på SFO (Helgevold 2010)

Ny start for skriftspråklig læring (Engen og Andreassen 2007)

ORDKJEDER

Begrunnelse og beskrivelse

En forutsetning for å kunne lese med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet (jf læreplanmål

for 4. trinn) er sikre og automatiserte avkodingsferdigheter på ordnivå. Derfor er det av avgjørende

betydning å opprettholde rutiner for å sjekke elevenes avkodingsferdigheter på et tidlig tidspunkt.

I kartleggingsprøven på 3. trinn sjekkes ordlesingsferdigheter ved hjelp av en ordkjedeprøve.

Prøven forutsetter at elevene kan avkode, dvs. finne de meningsbærende enhetene i en sekvens satt

sammen av fire ord; eksempelvis ordene på – fem – slå – ost i kjeden påfemslåost. For å sjekke

graden av automatisering har denne oppgaven tidsgrense. Elevene skal oppfordres til å arbeide så

fort og så godt de kan. Også på 3. trinn kan en finne elever som ikke får vist det de kan i oppgaver

med tidsgrenser. Dette må en selvfølgelig ta hensyn til når resultatene fra denne delprøven skal

28 av 37

tolkes og utnyttes i pedagogiske tiltak. Ordkjedeprøven har mange ledd og det forventes ikke at alle

skal klare alt. Tanken er at den samme prøven kan benyttes også på høyere klassetrinn, slik får en et

relativt pålitelig bilde av elevenes ordlesingsferdigheter, en kan se både utvikling og ev. stagnasjon.

Kort om tolking og videre arbeid

Også på ordkjedeprøven må resultatene tolkes ut fra informasjon innhentet gjennom observasjoner

av elevene i lek og arbeid med egne og andres tekster. En må videre vurdere forholdet mellom

antall oppgaver elevene har prøvd seg på og hvor mange rette de har. Det gir viktig informasjon om

forholdet mellom fart og nøyaktighet. Den som leser og setter streker etter prinsippet ”fort og gale”

trenger trolig andre tiltak enn en som langsomt og møysommelig koder ordene i kjeden bokstav for

bokstav. En må selvsagt også vurdere om eventuelle feil kan forklares med manglende ordkunnskap

og/eller manglende ortografisk innsikt. Det kan eksempelvis være problematisk å avgjøre hvor

første streken skal settes i ordkjeden illeakhestdet for den som ikke kjenner ordet ille. Elever som

uttaler ordet ”skal” som /ska/ og som ikke vet/husker at ordet skal skrives med l, kan få problemer

med å sette siste streken i ordkjeden tohjulskalinn – i alle fall hvis de kjenner noen som heter Linn.

En bør være spesielt oppmerksom på elever som gjør det merkbart dårligere enn medelever og/eller

skårer dårligere enn forventet. Det er blant annet naturlig å snakke med disse elevene om hvordan

de har tenkt og arbeidet og eventuelt spørre om det var noen ord de syntes var spesielt vanskelige

og/eller ukjente. Videre er det naturlig å sjekke bokstavkunnskapen deres, se på resultatene fra

kartleggingen på 2. trinn – og eventuelt foreta nye observasjoner. Ideer til slik registrering finner en

i de fleste norskverk for begynnertrinnet og i heftet Ny start som inngår i veiledningsmaterialet

Lesing er …

Mer utdypende lesing om – og flere ideer til hva en kan gjøre for å støtte utviklingen av –

avkodingsferdigheter, finner en i norskverk for begynneropplæringen, og i Idéhefte til obligatoriske

kartleggingsprøver i lesing for 1. og 2. trinn på www.udir.no/kartleggingsprover. Det vises også

til følgende hefter/kapitler fra veiledningsmaterialet Lesing er …

”Lesing er å kunna kode om”, kapittel 4 i heftet Lesing er … (Håland, Helgevold og Hoel

2008).

Ny start for skriftspråklige utvikling (Engen og Andreassen 2007)

Leik og Læring (Håland 2005)

29 av 37

TEKSTLESING - FORTELLING

Begrunnelse og beskrivelse

Å lese med forståelse innebærer både at en kan finne informasjon som er eksplisitt uttrykk i teksten,

at en kan trekke enkle slutninger, tolke og sammenholde informasjon og vurdere forholdet mellom

språk, innhold og virkemidler i teksten. For å få informasjon om bredden i elevenes leseferdighet

må en følgelig sjekke leseforståelse med ulike tekster og ulike spørsmålstyper.

Til teksten er det laget 9 flervalgsspørsmål. Tre av disse (spørsmål 1, 4 og 8) forutsetter at elevene

kan finne informasjon som er direkte uttrykt et bestemt sted i teksten. Fem andre (2, 5, 6, 7 og 9)

krever at de i tillegg kan kombinere informasjon fra tekst og egne tanker. Et av spørsmålene

(spørsmål 3) skiller seg noe fra de 8 andre. Her er en i tillegg til selve teksten også opptatt av om

elevene kan tolke/utnytte informasjon i en sammensatt tekst (jf fagplanen i norsk, området:

”Sammensatte tekster”):

På 2. trinn skal elevene kunne ”samtale om hvordan ord og bildet virker sammen i

bildebøker […]

På 4. trinn skal de kunne ”finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og

illustrasjon”.

Spørsmål 3 lyder ”Hva pleier jenta å spise til frokost?”. Teksten sier ingen ting om jentas

frokostvaner, Svaret finner en bare ved å studere bildet. Dette spørsmålet er med for å minne

elevene (kanskje også læreren) om at de, ved lesing av sammensatte tekster, også må se på bildene

for å finne viktig informasjon.

Kort om tolking og videre arbeid

Forståelsesprosesser er tankeaktiviteter, og dermed vanskelig både å observere og å kartlegge.

Resultater fra denne og lignende prøver vil påvirkes av faktorer som elevenes dagsform og

oppmerksomhet, lærerens holdning til prøven og prøvesituasjonen, elevenes interesse for teksten,

deres avkodingsferdigheter og språklige forutsetninger. Derfor må opplysninger om hvor mange

rette svar elevene får på denne og på den andre tekstlesingsoppgaven alltid tolkes, drøftes og

utnyttes med utgangspunkt også i ande observasjoner og opplysninger.

Det er ett rett svar til hvert spørsmål (se skåringsguiden) og det gis ett poeng for hvert rette svar.

Antall poeng skal registreres og sammenholdes med de normene/bekymringsgrensene som kommer

30 av 37

høsten 2010. Slike kvantitative vurderinger gir nyttig informasjon. Men for virkelig å kunne utnytte

prøveresultatene til å støtte elevenes utvikling, er det like viktig å foreta kvalitative vurderinger,

blant annet gjennom å stille spørsmål som: Hvilke spørsmål har elevene svart på? Har de klart

”finne-spørsmålene”, men ikke ”kombinere-spørsmål? Kan vi finne noe system i feilene deres? .

Synes valg av svaralternativene å være styrt av blind og ureflektert gjetting, eller er det andre

faktorer ved elevenes svar som bør påkalle oppmerksomheten? En kan ofte få viktig

tilleggsinformasjon ved å spørre: Du satte krysset ditt der – kan du fortelle meg hvorfor?

Mer utdypende informasjon om forståelsesprosesser og ideer til hva en kan gjøre for å hjelpe

elevene til å finne, sammenholde og tolke informasjon fra tekst kan en blant annet finne i norskverk

for begynneropplæringen. Det vises også til følgende hefter/kapitler fra veiledningsmaterialet

Lesing er …:

”Lesing er å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring”,

kapittel 5 i Lesing er … (Håland, Helgevold og Hoel 2008).

Bok i bruk på 1. – 4. trinn (Håland og Hoel 2005)

Mangfold i språk og tekst (Mossige 2009)

Bok i bruk på SFO (Helgevold 2010)

ORDKUNNSKAP

Begrunnelse og beskrivelse

Gjennom avkodingsprosessen skal ordene i en tekst blir levende; bli til språklige begreper for ting

og tanker, følelser og fakta, erfaring og erkjennelse. Det forutsetter imidlertid at ordene faktisk har

et meningsinnhold for leseren. Det er ikke alltid selvfølgelig. Mange tekster, selv for

begynnerlesere, inneholder ord og uttrykk som er/kan være ukjente. Årsakene til dette er mange og

sammensatte. I denne sammenhengen er det tilstrekkelig å fastslå at barns ordforråd er en av de

komponentene som har størst innvirkning på deres leseutvikling. Å skaffe seg innsikt om elevenes

ordforråd er følgelig av svært stor betydning for å støtte utviklingen av funksjonell leseferdighet.

Kunnskap om elevenes ordforråd får en lettest og best ved å observere dem i lek og arbeid. Slik kan

en danne seg et bilde av hvilke ord elevene gjenkjenner og hvilke de bruker. Men også på dette

området vil det være nyttig å kunne sammenligne egne observasjoner med objektive normer for hva

31 av 37

en kan forvente av elever på 3. trinn. All informasjon om hvor mange og hvilke ord elevene

gjenkjenner, forstår og kan bruke lar seg selvfølgelig ikke fange opp ved hjelp av en slik

kartleggingsprøve, men prøven vil likevel gi et inntrykk av hvordan deler av ordforrådet fungerer

sammenlignet med elever på samme trinn. Ordene som er benyttet i denne delprøven er valgt etter

grundig gjennomgang av læreverk og tekster beregnet for elever på 3. trinn.

Delprøven har 20 oppgaver, hver av disse består av fire ord. Ett oppgaveord og tre svaralternativer.

Læreren skal lese alle ordene, men de står også i skrevet i oppgaveheftet. Læreren leser først

oppgaveordet, deretter de tre svaralternativene. Elevene skal sette kryss på det ordet som betyr

omtrent det samme. De to andre ordene i hvert prøveledd er distraktorer. Det ene kan

betydningsmessig relateres til oppgaveordet, enten fordi det har motsatt betydning (gro – minke,

samle – spre) eller fordi det hører til i samme begrepskategori (svin – rotte, palass – borg). Den

andre distraktoren er nøytralt, men kan være løst knyttet til oppgaveordet, enten fordi det høres

og/eller se likt ut (hoppe – håpe, kai – hai) eller fordi de brukes i faste uttrykk som eksempelvis

”fersk fisk”.

Kort om tolking og videre arbeid

Når informasjon om bekymringsgrensene foreligger (høsten 2010) kan læreren benytte disse som en

indikator på om – eller i hvilken grad – elevene i klassen har ordkunnskap som matcher det en kan

finne i et landsdekkende og representativt utvalg. Som tidligere nevnt gir denne delprøven bare

informasjon om et lite utsnitt av elevenes ordforråd. Men også andre oppgaver gir nyttig

tilleggsinformasjon om elevenes ordforråd. Det er eksempelvis vanskelig å sette streker mellom

ordene i en ordkjede dersom ett eller flere av ordene i en kjede ikke er meningsbærende. Manglende

kjennskap til ord og de assosiasjonene de kan vekke, kan også være en forklaringsfaktor på feil

og/eller manglende svar på flervalgsspørsmålene. For noen elever vil instruksjonen inneholde ord

de verken kjenner eller bruker. Den beste kilden til kunnskap om elevenes ordforråd og beste

grunnlaget for tiltaksplanlegging vil imidlertid fortsatt være uformelle observasjoner i klasserom og

skolegård, samtaler med elevene selv og deres foreldre.

Systematisk innsats, veiledning med tydelig og gjenkjennelig struktur synes å være gunstig for å

styrke og videreutvikle elevenes ordforråd. Når en starter et nytt tema, kan oversikter over aktuelle

ord (eksempelvis fremmedord og nye faglige begreper) skrives på plakater som henges opp på

veggen i klasserommet, de kan legges ut på klassen område på skolens læringsplattform, elevene

32 av 37

kan få kopier av listen og sette dem inn i egne arbeidsbøker/mapper. Slik får både elever og de

forsatte god oversikt over sentrale læringsmål. I det daglige og faglige arbeidet med de aktuelle

temaene kan så øvingsordene vektlegges i naturlige sammenhenger; en snakker om hva de betyr,

hvordan de uttales og skrives – elevene oppfordres til å bruke dem både muntlig og skriftlig.

Flere lærere på 3. årtrinnet har gode erfaringer med å legge et systematisk ordlæringsprogram inn

som et fast innslag i stasjonsundervisning eller som et fast punkt på timeplanen 3 – 4 ganger i uka.

Strukturen i slike innslag skal være fast og forutsigbart, bygd opp med tre faste programposter med

hvert sitt fokusområde: forarbeid, form, forklaring. I forventningsfasen presenteres elevene for

ordet: Gjett hvilket ord jeg tenker på nå … Dagens ord er …. …- hva tror dere det betyr? Deretter

rettes elevenes oppmerksomhet mot skriftspråklige form, en kan eksempelvis leke seg med å se

etter ord (og morfemer) i ordet. Andre ganger er det aktuelt å undre seg over forholdet mellom

språklyder og bokstaver i utfordrende ord som eksempelvis /jære/ : så rart, dette ordet har bare fire

spåklyder, men vi trenger 7 bokstaver (gjerdet) når vi skriver det. Programmet avsluttes med at

elevene utfordres til å bruke ordet muntlig, skriftlig eller tegne det på en måte som synliggjør

betydningen.

Ideer til hva en kan gjøre for å utvikle elevenes ordforråd kan en blant annet finne i norskverk for

begynneropplæringen. Det vises også til følgende hefter (kapitler, artikler) fra veiledningsmaterialet

Lesing er …:

”Lesing er å utvikle språklige ferdigheter”, kapittel 2 i Lesing er … (Håland, Helgevold og

Hoel 2008).

Leik og Læring (Håland 2005)

Bok i bruk på 1. – 4. trinn (Håland og Hoel 2005)

”Som lyn og eksplosjonar”, side 30-32). I: Fagbok i bruk (Helgevold og Engen 2006)

Mangfold i språk og tekst (Mossige 2009)

TEKSTLESING – FAKTA

Begrunnelse og beskrivelse

Elevene skal lære å lese, men de skal også lære å utnytte egen leseferdighet som støtte for utvikling

og læring i alle fag (jf Kunnskapsløftets omtale av lesing som grunnleggende ferdighet). Det

forutsetter at de også lærer å forholde seg til, hente informasjon og kunnskap fra, ulike former for

33 av 37

faktatekster. I den første leseopplæringen er skillet mellom ulike teksttyper relativt liten, men etter

2. trinn stilles elevene overfor stadig økende krav om å forholde seg nøyaktig og konstruktivt til en

tekst preget av fakta og detaljinformasjon. For å få et inntrykk av også dette aspektet ved elevenes

leseutvikling inneholder kartleggingsprøven for 3. trinn en oppgave der oppmerksomheten rettes

mot lesing av en enkel faktatekst; en oppskrift på pannekaker.

Til pannekaketeksten er det 7 flervalgsspørsmål. Fem av disse (spørsmål 1, 2, 3, 4 og 6) forutsetter

at elevene kan finne informasjon som er direkte uttrykt et bestemt sted i teksten. For å svare på de

to andre (5 og 7) må de også kombinere informasjon fra ulike steder i teksten og egne erfaringer.

Kort om tolking og videre arbeid

Å lese og forstå både faktatekster og fortellinger forutsetter en rekke leserelaterte delferdigheter,

men også kulturelle og sosiale erfaringer vil være avgjørende for hvordan elevene tolker en tekst.

Faktateksten i kartleggingsprøven er valgt ut fra en antakelse om at de aller fleste barn i norsk skole

– enten hjemme, i barnehage eller SFO – har erfaringer fra å steke og spise pannekaker, men det er

ikke helt sikkert. Når en skal tolke resultatene fra denne delprøven må en selvfølgelig vurdere om

elevgruppen har de praktiske og språklige erfaringene oppgaveteksten forutsetter. En kan

eksempelvis tenke seg at et barn som aldri har sett og/eller spist en pannekake kan ha problemer

med å avgjøre hvor lang tid det tar å steke en pannekake, selv om teksten sier at den bare skal steke

noen sekunder. Ord som ”svelle”, ”smelte” og ”komfyr” kan også være en utfordring for enkelte.

Å lese for å lære blir enklere for den som har konkrete mål for lesingen, og som har kunnskaper,

kulturelle og språklige erfaringer knyttet til tekstens tema. Et viktig tiltak for å støtte utviklingen av

denne siden av elevenes leseferdighet er å legge til rette for førlesingssamtaler som gir elevene

anledning til

å utforske tekstens organisering – hva kan vi forvente å finne, hvor

å snakke om/fastsette formålet med lesingen: hva skal vi se etter og hvorfor.

å reflektere over tekstens tilknytning til egne kunnskaper og erfaringer

å utforske sentrale språklige og faglige begreper

Mer om lesing av fagtekst kan en blant annet finne i følgende hefter (artikler, kapitler) fra

veiledningsmaterialet Lesing er …:

34 av 37

”Lesing er å lese med forståelse og bruke kunnskapene i egen lesing og læring”, kapittel 5 i

Lesing er … (Håland, Helgevold og Hoel 2008)

”Fagbok i bruk: Å lese en fagtekst”. I Fagbok i bruk (Helgevold og Engen 2006)

”Eg har det på tunga”: Å snakke seg til innsikt. I Fagbok i bruk (Helgevold og Engen 2006)

Referanser og forslag til bakgrunnslitteratur

Generelt om lesing og leseutviklingBråten, I. (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teorier og praksis.. Oslo:UniversitetsforlagetEngen, L. (2007). Lærerens ABC. Oslo: Cappelen DammFrislid. M.E. & Tråvik, H. (2006). Boka om GLSM. UniversitetsforlagetFrost, J. (red.) (2008). Språk- og leseveiledning i teori og praksis. Oslo: CappelenAkademisk Forlag.Gabrielsen, E., Oftedal, M.P., Dahle, A.E., Skaathun, A. og Gabrielsen, N. N. (2003). Lese- ogskriveutvikling. Fokus på grunnleggende ferdigheter. Oslo: Gyldendal AkademiskHelgevold, L.og Engen, L. (2010). Leselos Stavanger: LesesenteretKuldbrandstad, L. (20023). Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver.Bergen: FagbokforlagetNew Zealand Ministry of Education (2003). Å lese for livet. Oslo: Cappelens AkademiskeForlagI tillegg:Veiledning og Idéhefte til obligatorisk kartleggingsprøve i lesing for 1. og 2. trinn(Utdanningsdirektoratet 2009)Hefter i kassetten Lesing er … (Lesesenteret)

Områder som vektlegges i kartleggingsprøven på 3. trinn

Holdning til lesing:Stuestøl, L. C. (2002). Lesesiesta. Oslo: N.W. Damm & SønAktuelle nettsteder:

http://www.nynorskbok.no/http://www.barnebokinstituttet.no/http://www.boksok.no/

Ordlesing:Dahle, A. E. (2003). Ordlesing – fundamentet for god leseferdighet. I E. Gabrielsen, M. P.Oftedal, A. E. Dahle, A. Skaathun og N. N. Gabrielsen: Lese og skriveutvikling, fokus pågrunnleggende ferdigheter (s. 73–102). Oslo: Gyldendal AkademiskEngen, L. (2007). Lærerens ABC. Kapittel 5 Avkodingsferdigheter og Kapittel 6Automatisering og Flyt. Oslo: Cappelen DammHelgevold, L.og Engen, L. (2010). Leselos: Avkoding. Stavanger: LesesenteretKlinkenberg, J. E. (2005). Å bedre barns leseflyt – 27 varianter av repetert lesing. Oslo:Aschehoug & Co

35 av 37

Ordforråd:Aukrust, V. G. (2007). ”Røverkjøp” og ”bra kjøp. Om språk og leseforståelse i etutviklingsperspektiv. I I. Bråten (red). Leseforståelse – Lesing i kunnskapssamfunnet - teoriog praksis (110 – 127). Oslo: UniversitetsforlagetEngen, L. (2007). Lærerens ABC. Kapittel 3: Språklige ferdigheter. Oslo: Cappelen DammEspenakk, U., J. Frost, M.K. Færevaag, H. Grove, E. Horn, I.K. Løge, R.G. Solheim &.Å.K. H Wagner (2002). Håndbok til Tras. Stavanger: LesesenteretEspenakk, U. (red) (2007). Språkveilederen. Oslo: Bredtvet kompetansesenterHagtvet, B. (2002). Språkutvikling. Fra tale til skrift i førskolealder. Oslo: CappelensAkademiske forlagHelgevold, L.og Engen, L. (2010). Leselos: Ordforråd. Stavanger: LesesenteretIhlen, L.F. og Finnanger, L. M. (2004). Snakkepakken. www.snakkepakken.noOftedal, M. P. (2003). Språklige ferdigheter og skriftspråklig læring I E. Gabrielsen, M. P.Oftedal, A. E. Dahle, A. Skaathun & N. N. Gabrielsen. Lese- og skriveutvikling. Fokus pågrunnleggende ferdigheter. Oslo: Gyldendal AkademiskOttem, E., Platou, F., Sæverud, O. og Forseth, B. U. (2009). Begrepslæring for barn og ungemed språkvansker. I Skolepsykologi. 5, 2009 (5-16)Wagner, Å. K., Strömquist, S. og Uppstad, P. H. (2008). Det flerspråklige mennesket.Bergen: Fagbokforlaget

Tekstlesing:Bråten, I. (2007). Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak. I Bråten, I (red).Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teorier og praksis. (45 – 81). Oslo:UniversitetsforlagetEngen, L. (2007). Lærerens ABC. Kapittel 7. Leseforståelse og tekstskaping. Oslo: CappelenDammHelgevold, L.og Engen, L. (2010). Leselos: Mål, Førforståelse og Leseforståelse.Stavanger: LesesenteretSkjelbred, D. (2006). Sjangrer og lesemåter i fagtekster. I E. Mågerø og E.S. Tønnessen(red). Å lese i alle fag (31-46). Oslo: Universitetsforlaget

36 av 37

Skjema for registrering av grupperesultater – 3. trinn(opplysninger om bekymringsgrense vil, sammen med annen statistisk informasjon, bli publisert høsten 2010)

Delprøve 2:Ordkjeder

Delprøve 3:Tekstlesing - fortelling

Delprøve 4:Ordkunnskap

Delprøve 5:Tekstlesing – fakta

Maksimum 66 9 20 7Navn:Bekymringsgrense

37 av 37