et utvalg driftige damer siste 100 år · 2013-07-22 · plass i samfunnet, og den betydning som...
TRANSCRIPT
Et utvalg driftige damer
siste 100 år
Husflidsdagen 2013
Camilla Collett 1813 – 1895
• Kristiansand og Christiania.
• Forfatter og kvinnesaksforkjemper.
• Første kvinne som deltok offentlig debatt.
• Analysere kvinnens plass i samfunnet, og den betydning som manglende respekt fikk på kvinners forståelse av sitt eget verd.
Ungdomsportrett Camilla Collett. Malt av Görbitz i 1839.
Minna Wetlesen 1821 – 1891 • Drammen, Buskerud. • Husholdningslærer. • Bondekvinnenes
utdannelse. • Stiftet Foreningen til Hjælp
og Støtte for den opvoksende Ungdom.
• Stod bak foreningen Norsk Husflids Venner.
• Husholdningsbog for unge Husmødre i By og Bygd.
Fredrikke Marie Qvam 1843 – 1938 • Steinkjer. • Administratoren bak
kvinneorganisasjonene. • Norske Kvinners
Sanitetsforenings første formann.
• Opptatt av Norges selvstendighet.
• Ønsket at kvinnene måtte inkluderes i avstemningen om Norges uavhengighet i 1905.
Thora Josefine Storm 1845 – 1935 • Trondheim, Sør – Trønderlag. • Pioner for
kvinnesakbevegelsen i byen. • Drev egen pikeskole i
Trondheim i 15 år. • Underviste i fransk og
engelsk, og ledet Alliance Françaises aftenkurser i fransk i 10 år.
• Formann i Trondhjems Kvindesaksforening.
Gina Krog 1847 – 1916
• Flagstad, Lofoten. • Forkjemper for kvinners
rettigheter. • Aktiv skribent i dagspressen,
for kvinnesaken. • Kvindesags-Forening
opprettet i 1884. • Etablerte Norsk
Kvinnestemmerettsforeningen i 1885.
Gina Krog i 1911. Av ukjent fotograf, eier: Oslo museum,
Frida Hansen 1855 – 1931
• Stavanger, Rogaland. • Tekstilkunstner. • Hovedskikkelse blant
norske Art nouveau utøvere.
• Utvikler av nye teknikker og motiver i vev.
• Internasjonal anerkjennelse.
• Stor jubileumsutstillingen på Frogner 1914.
• Kongens fortjenstmedalje i gull i 1915.
Frida Hansen Melkeveien 1898. 260 x 322
Fernanda Nissen 1862 – 1920
• Sannidal, Telemark. • Norsk kvinnesakskvinne og
arbeiderpartipolitiker. • Medlem i det Sosialistiske
Arbeiderpartiet. • Stilte seg i opposisjon til
den liberale kvinnesaken. • Engasjerte seg i streiken til
fyrstikkarbeiderskene i 1889.
Ebba Astrup 1863 – 1944 • Nord – Trøndelag. • Forlovet med Ole Richter
(Norges Statsminister i Stockholm).
• Bestyrerinne ved barnehjemmet på Rostad, Inderøy (senere spesialskole for barn og ungdom med adferdsvansker).
• Kalt for «Mor Rostad» av lokalsamfunnet.
Betzy Kjelsberg 1866 – 1950 • Fra Svelvik, Vestfold. • Kvinnesaksforkjemper,
politiker og fabrikkinspektør. • Den kvinnelige
Handelsstands forening i Drammen, stiftet i 1894.
• Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) startet i 1904.
• leder i NKN i 1922–28. • Nestleder i International
Council of Women (ICW) i 1926 – 38.
Ellisif Wessel 1866 – 1949 • Finnmark.
• Pioner i det norske arbeidsbevegelsen.
• Forfatter og skribent.
• Etterlot et unikt fotografisk materiale fra Sør-Varanger.
• Kjempet mot den sosiale nøden i bygde samfunnene i Øst-Finnmark.
• Dannet fagforeningen Nordens Klippe i 1906.
Helene Kielland f. Lorange 1869 – 1925
• Stavanger. • Opprettelse av
Stavanger Husflidsforening (Husfliden) i 1888.
• Startet husflidskole. • Var det tredje
æresmedlemmet i Husflidsforeningen. Kielland-familien, 1918.
Kielland, Thor B., K., Helene f. Lorange, K., Johan, K., Jonas, K., Lissa f. Brekke, K., Wibecke, Kielland, Lillemor f. Platou, Kielland, fam.
Katti Anker Møller 1868 – 1949 • Hedmark. • Kvinnesakforkjemper. • Opprettingen av et
hjem for ugifte mødre i Kristiania 1902.
• Medlem i styret i Norske Kvinners Nasjonalråd.
• Seksualopplysning i Norge.
Johanna Halse 1870 – 1954 • Nordmøre, Møre og
Romsdal.
• Håndverker.
• Nordmørsveven.
• Holdt vevkursene som reiselærer ved Nordmøre Husflidslag.
• Laget et Nordmørsteppe som bryllupsgave til kronprinsparet (Harald og Sonja).
• Fredrik Brusets premie.
Fig. I. Firskaft tunnåkle (feldåkle).
Fig. II. Tunnåkle eller
nordmørsåkle (krokbragd).
Fig. III. Firskaft
(tunnåkle).
Fig. I. Fig II. Fig. III.
Elsa Laula Renberg 1877 – 1931 • Susendal i Hattfjelldal,
Nordland. • Stiftet Lapparnas
Centralförbund (verdens første sameforening) i Sverige i 1904.
• Holdt foredrag om samiske spørsmål rundt omkring i Norge. Elsa Laula Renberg på stormøtet i
Trondheim 1917. Foto: Tromsø Museum
Hulda Garborg 1862 – 1934
• Stange, Hedmark. • Norsk forfatter og
kulturarbeider. • Vern av folkedans og
bunad. • Politisk engasjert. • Kommunepolitiker for
Det frisinnede Venstre. • Første kvinne i
formannskapet i Asker kommune.
Hulda Garborg forts
• Huldadrakten, 1903.
• En reformdrakt i opprør mot korsettet.
• Sys fortsatt av Heimen.
• ”Reformdrakt” med hallingbroderi.
Klara Semb 1884 – 1970 • Kristiania. • Dansepedagog og
folkedanssamler. • Bokserie Norske
Folkedansar. • Arbeid med
dokumentasjon av bunadstradisjoner.
• Æresmedlem i Noregs Ungdomslag.
• 1954 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Anne Bamle 1884 – 1972
• Notodden / Heddal, Telemark.
• Rekonstruerte og sydde bl.a. Øst – Telemark bunaden også kalt Heddalsbunaden eller Rautrøye bunaden.
• Kjent for sitt livslange arbeid for å skape bunader og spesielt for de tre bunadene hun sydde til kronprinsesse Mârtha.
”Så snart eg har fått sydd ei drakt for meg sjølv, kjem det nokon og vil kjøpe henne, og dei masar og masar til eg må la henne gå. Eg har ikkje så mykje bruk for ei festdrakt heller eg.” Anna Bamle
Anne Bamles - varianten av Øst – Telemarks bunad med prinsessemønster.
Lise Stauri 1882 – 1949
• Gudbrandsdalen. • Første kvinnelige
folkehøgskolestyrer i Norge.
• Utdanning for kvinner. • Etablering av
Gudbrandsdalen Folkehøyskole.
• Kultur- og organisasjonsliv i dalen.
• Arbeidet med utlandet. Portrett fra minnestein over Rasmus og Lise Stauri.
Mali Furunes1888 – 1968 • Født i Vestnes i Møre og
Romsdal. • Skuespiller og danser. • Holdt kurs i folkedans for Noregs
Ungdomslag. • Barneleikarringen i
Romsdalsmuseet. • Arbeidet mye med gamle
folkedrakter i Romsdal, særlig Bolsøybunaden.
• Kongens fortenestemedalje i 1951.
Bolsøybunad.
Olina Vassbotn Drabløs 1894 – 1989 • Vassbotn, Volda. • Leder for Sunnmøre
husflidslag i 31 år. • Satt 14 år i styret for
Sunnmøre Museum. • Aktiv i museumsarbeid
og spesielt den tradisjonelle tekstilarven.
• Bunadforkjemper, særlig for Sunnmørsbunad.
Hannah Ryggen 1894 – 1970 • Sverige og Sør – Trøndelag.
• Tekstilkunstner.
• Internasjonal anerkjennelse.
• Løftet billedveven opp fra husflid til kunst.
• Politisk engasjert. Sammen med mannen sin (kunstmaler Hans Ryggen) støttet kommunismen og gjennomført budskapet via arbeidet sitt.
Hannah Ryggen i Malmö på 1920-tallet.
Hannah Ryggen Etiopia,1935 (160 x 380). Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Nora Gulbrandsen 1894 – 1978
• Kristiania. • Statens Håndverks- og
Kunstindustriskole (1923-27).
• Designer ved Porsgrunds Porselensfabrikk (PP).
• Norges første kvinnelige industridesigner.
Keramikk av Nora Gulbrandsen.
Anna Grostøl 1894 – 1962
• Vest – Agder, Oslo. • Kulturhistoriker og
samler. • Materialet i samlingen
hennes dekker stor del av landet.
• Lærer. • Håndverker. • Sprang, med
arbeidstekningar 1932.
Anna Grostøl intervjuer Terje O. Austenaa. Tovdal 1936. (Fra Anna Grostøls samlinger)
Hjørdis Halmøy Floan 1895 – 1983
• 1. generasjon i en familiebedrift. Bunadsaum AS (1938 – 1958).
• www.bunadsaum.no • Konges
fortjenestemedalje i sølv for innsats i Nord-Trønderbunaden og som lærer i 47 år ved Sund folkehøyskole.
Aud Floan Steinvik f. 1926
• Datter til Hjørdis Halmøy Floan.
• I 1945 – 50 hatt mye ansvar for produksjonen av bunadene på Hestøya.
• I 1958 overtok Bunadsaum A/S og drev den i 30 år.
Eva Steinvik Wold f. 1961
• Datter til Aud og den tredje generasjonen i Bunadsaum.
• Overtok ledelse i 1989 og driver den fremdeles.
• I1991 begynte bedriften å sy herrebunaden i tillegg til damebunad.
Sigrun Berg 1901 – 1982 • Kristiania. • Tekstildesigner /
brukskunstner. • Kunst – og
håndverksskolen (SHKS) 1918 – 19.
• Egen tekstilproduksjon. • Engasjementet for å
skape arbeidsplasser i bygde-Norge. Sigrun Berg i 1964
Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum
Anny Haugen 1901 – 1987
Anny Haugen, 1957 Norsk Folkemuseum.
Asta Skei 1905 – 1989 • Vokste opp i Skogn, Nord Trøndelag. • Utdannet ved Statens Kvinnelige
Industriskole i Oslo. • Som lærer reiste hun rundt på
gårdene i Trøndelag og holdt kurs i plantefarging og veving.
• Lærer ved Gloppe husflidsskole og Kviltorp husflidskole i vev og andre teknikker.
• Dyktig i en rekke teknikker bl.a. tægerbinding og nålebinding.
• Analyserte gamle åklær for å få fram oppskrifter.
• Drev med ”ung husflid” og var opptatt av å formidle til barn og unge.
Votter i nålebindingteknikk.
Helen Engelstad 1908 – 1989 • Vokste opp i Helsingør. Bodde i
Norge siden 1930. • Kunsthistoriker og
formidlingspedagog. • Fagfeilt – tekstil. • Bøker og artikler med emner fra
kvinners arbeid. • Konservator ved Stavanger
Museum. • Styrer ved Statens kvinnelige
industriskole i Oslo. • Utnevnt til ridder av 1. klasse av
St. Olavs Orden 1975. • Kongens fortjenstmedalje i gull.
Synnøve Anker Aurdal 1908 – 2000
• Kristiania / Oslo. • Tekstilkunstner. • 1932 – 34 Statens Kvinnelige
Industriskole i Oslo. • Jacobprisen (1967). • Oslo bys kunstnerpris (1978). • Ridder 1. klasse av St. Olavs
Orden (1980). • Den svenske Prins Eugen-
medaljen (1990). • Norsk kulturråds ærespris
(1991).
Synnøve Anker Aurdal Rommet og ordene 1977 (200 x 600). Norges gave til Islands i 1100-årsjubileum. Universitetsbiblioteket i Reykjavik.
Oline Bredeli f. 1915
• Født i Holte, Nord – Trøndelag.
• Bodde i Molde og Levanger.
• Håndverker og kurslærer i vev, (særlig dobbeltvev, plantefarging og kniplinger).
• Vevlærer for Levanger husflidsforening.
Audhild Viken 1915 – 2000
• Fra Skei i Jølster. • Etablerte Audhild Vikens
Vevstove – bedriften 1945.
• Norske souvenirer. • Audhild Viken-butikker
finnes i Bergen, Geiranger, Jølster og i Oslo.
• Tildelt Fylkeskulturprisen.
Grete Prytz Kittelsen 1917 – 2010 • Vestre Aker. • Designer,
kunsthåndverker. • Utøver av Scandinavian
Design. • Norsk formgivning på
internasjonalt plan. • Grand Prix ved
Triennalen i Milano 1954.
• Utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1986.
Foto av 1980
Emaljedesign av Grete Prytz Kittelsen
Milada Blekastad 1917 – 2003 • Med tsjekkisk opprinnelse,
bodde i Gausdal, Oppland. • Formidling av tsjekkisk
litteratur. • Oversetter. • Humanist. • Filosofiske doktorgrad ved
UiO. • Foreleser i tsjekkisk
litteratur ved UiO. Omslag av Milada Blekastad sin bok Slovakiske eventyr . Forlag Samlaget, 1975.
Anne Stine Ingstad 1918 – 1997
• Lillehammer, Oppland. • Forsker og arkeolog. • 1978 The Discovery of a
Norse Settlement in America (dr.philos.).
• 1977 statsstipendiat. • 1990 medlem av Det Norske
Videnskaps-Akademi. • Utnevnt til ridder av 1. klasse
av St. Olavs Orden og 1991 til kommandør.
• Gift med Helge Ingstad.
Else Prytz f. 1921
• Født i Oslo, men hadde delvis oppvekst i Trøndelag.
• Etablerer av bedriften Solør-rya som hun drevet i 40 år.
• Skapte arbeidsplasser for mange kvinner som ellers ikke hadde noen jobbtilbud i bygda.
26 år gammel Else i 1947
Fargerike Solør-ryer. Else Prytz sin produksjon
Else Marie Jakobsen 1927 – 2012 • Kristiansand. • Fagutdannet tekstilkunstner. • 1951 eget
billedveververksted. • Utsmykking av kirker, skoler
og andre offentlige institusjoner.
• Bystyret i Kristiansand 1971–75.
• Leder av Bildende Sørlandskunstnere (BSK) 1975–77.
• Styremedlem i Nasjonalgalleriet 1976–79.
• Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1998
• Vest-Agder fylkes kulturpris
Else Marie Jacobsen / BONO Den røde tråd 1981-82
Berit Ås f. 1928 • Fredrikstad, Østfold.
• Sosialpsykolog og politiker.
• Norges første kvinnelige partileder 1975.
• Stiftet aksjonen ”Kvinner for fred” 1980.
• Grunnla kvinneuniversitetet på Løten 1983.
• Professor i sosialpsykologi 1991.
Eldbjørg Løwer f. 1943 • Var nestleder i Venstre i
1981–1985. • Norges første kvinnelige
forsvarsminister. • Keramiker med eget
verksted i1970–1984. • Fra 2005 styreleder i
Konsulentselskapet Glasshuset.
• Likestillingsprisen i Kongsberg kommune i 2001.
• Kongsberg-medaljen i 2003.
Annemor Sundbø f. 1949 • Kristiansand. • Kunsthåndverker og
tekstildesigner. • Saksprosaforfatter. • Opptatt av den
tekstile kulturarven, særlig strikking.
• 2006 Sørlandets litteraturpris for Usynlege trådar i strikkekunsten.
HVA OG NÅR • 1910-t – Første kvinnelige professor ved UiO (Kristine Bonnevie).
Alminnelig statsborgelig stemmerett for kvinner.
• 1920-t – Kvinner får bli statsråder. Første kvinnelige valgte representant på Stortinget (Karen Platou).
• 1930-t – Arbeidervernloven. Adgang til alle embeter for kvinner.
• 1940-t – Departementstyrer (Claudia Olsen) og sosialminister (Asslaug Aasland).
• 1950-t – Adgang til geistlige embeter. Likt undervisning for begge kjønn. Likelønnstrådet opprettes.
• 1960-t – Første kvinnelige høyesterettsdommer (Lilly Helena Bølviken).
• 1975 – Det internasjonale kvinneåret.
• 1980-t – Norges første kvinnelige statsminister (Gro Harlem Brundtland). Førstegangstjeneste for kvinner. Yrkesmessig likestilling.
• 1990-t – Folketrygden endres. Fedrekvote innføres.
• 2000-t – Krav om 40 % representasjon av hvert kjønn i bedriftsstyrer.
Takk for oppmerksomheten
-og ta vare på stemmeretten!
Husflidsdagen 2013