utfisking av gjedde i stølsvann - norges jeger- og ...for å øke forståelsen for kvinners plass i...

Ny beverforvaltning i Vest-AgderSide 8-9

Nr. 1 - 2017 • Årgang 18

Utfisking av gjedde i StølsvannSide 6-7

Sjøørret i små vassdrag på ListaSide 10-11

Berge Hundeassistanse driver et hunde-pensjonat i naturskjønne omgivelser på Erkleiv.

Her får hunden frisk luft og god tur i skog og mark.

Addresse: Østre Erkleivvei 594, 4634 KristiansandÅpningstider: Mand. - Sønd. 10 - 12 og 16.30 - 18.00

Tlf. 979 39 829

Mobil: 979 39 829Email: [email protected]

www.hundeassistanse.no

Følg oss på Facebook

Jeger&Fisker nr 1/2017 3

Kjære jegere og fiskere i Vest-Agder

Høsten er en fin tid for oss som liker å jakte. Beklagelig vis er ikke værgudene på vår side med mye regn og våte myrer. For egen del har jeg vært en tur i Polen og jaktet brølende hjort. En fin opplevelse. Elgjakta er også over for min del. Det var faktisk en oppgang i bestanden i vårt jaktlag. Jakt på hjort er også en mulighet i framgang. Håper det utvikler seg positivt.

Harepesten er kommet til oss her sør. Denne sykdommen kan smitte til folk så vi må ta hensyn til dette når vi ferdes i naturen. Unngå å drikke vann fra bekker, unngå kontakt med død hare og andre smågnagere. Har du hund som kan ha vært i kontakt med hare, må du ikke la den slikke deg i ansiktet eller på hendene. Informasjon om dette finner du på våre facebook sider eller på veterinærinstituttet.

Er du interessert i rypetakseringsrapporten finner du den også på NJFF Vest-Agder sine nettsider.

Til neste år er det igjen landsmøte i NJFF. Har dere saker som dere ønsker vi skal ta opp, må dette sendes oss snarest. Sakene vil bli drøftet på vårt årsmøte slik at dere alle kan få påvirke det standpunktet vi har fra vårt fylke.

Takk til alle dere tillitsvalgte som gjør en utrettelig innsats for jakt og fiske saken. Uten dere hadde det ikke blitt den organisasjonen vi er i dag. Takk også til alle dere som er medlem i NJFF. Dere bidrar alle til at vi og forbundet har pondus bak de vedtak og ønsker vi måtte ha for å bedre betingelsene vi har for å utøve vår lidenskap.Ha en fortsatt fin sesong og skitt jakt til dere alle

Svein Mosfjell, fylkesleder

Redaktør:Fylkessekretær Kari Røysland

FylkeskontoretBesøksadresse:Gyldenløvesgt. 2B, inngang butikk Dnt SørPostadresse: P.b. 101, 4662 KristiansandTlf. 48 15 19 14E-post: [email protected]/fylkeslag/vest-agder

Annonsesalg:G Design, Notodden

Layout og trykk:Print Konsult

Forsidebilde:Fotograf: Rune Schellingerhout

Innhold Leder

Leder: Svein Mosfjell Skansen 2, 4608 Kr. sand 48881414 [email protected] Tina Fossdal Guse, 4480 Kvinesdal 95804824 [email protected]: Magne Lorentsen P.b.1056, 4682 Søgne 91186347 [email protected] Camilla Moseid Moseidvn 26, 4700 Vennesla 99742574 [email protected] hundeutv. Jon Arild Albrektsen Goliveien 30, 4700 Vennesla 93636444 [email protected] Leder fiskeutv. Alf Kåre Friestad Omland, 4560 Vanse 90063810 [email protected] jakt-/ Øystein Stamland Wolframveien 66, 90739718 [email protected].: 4629 KristiansandLeder jakt- Terje Svendsen, Bjørkelivegen 34, 93876900 [email protected]. 4700 VenneslaUngdomsansv. Jostein Abusland Årnesveien 23, 41429401 [email protected] 4580 LyngdalVaramedl.: Bjørn Inge Løland Jeppestøl 90926087 [email protected].: Thomas Ytterdahl Farsund og Lyngdal JFF, 91161542 [email protected]

Fylkesstyret 2017

Leder 3Jenter på rifleskyting 4Ny strategiplan for NJFFskvinnesatsing 4Fremmede fiskearter - Hva skjernår vi får feil fisk på feil sted? 5Utfisking av gjedde på Stølsvann 6-7Ny Fylkeskvinnekontakt 7Ny beverforvaltning i Vest-Agder 8-9Debatt: Jakt på utsatt vilt 9Rovviltkonkurransen 14Sjøørret i små vassdrag på Lista 10-11Hundeutstilling 3. juni i Kvinesdal 12Årets hund 12Ettersøk, sporprøver 13Ny fylkesinstruktør innen Jakthund dressur 13Terminliste skytestevner 2018 15Kurs og aktiviteter 2018 15

Miljømerket trykksak 241 749 Print Konsult, Andebu Miljømerket trykksak 241 749 – Print Konsult, Andebu

Ettersøk: Jon Arild Albrektsen, Goliveien 30, 4700 Vennesla, 936 36 444, epost: [email protected]. dressur: Jan Ole Dahl, Ravnåsveien 45, 4619 Mosby, tlf.: 38 11 80 28, mob. 908 55 791 epost: [email protected]ør hagle: Arnold Sundt, Bjørkeliveien 44B, 4700 Vennesla, tlf.: 38 15 71 37 / mob. 404 12 018, epost: [email protected]: Susanne Rueness Larsen, mob. 975 90 084, [email protected]: Tina Fossdal, Guse, 4480 Kvinesdal, mob. 958 04 824, [email protected]

Fylkesinstruktører 2017

4 Jeger&Fisker nr 1/2017

Jenter på rifleskyting6., 13. og 27. juni 2017 arrangerte Audnedal JFF skytekvelder for kvinner på riflebanen på Konsmo, for både nybegynnere og viderekommende.

Av: Nina Albrektsen, Camilla Strandskogen Moseid og Brita Tjøm Pettersson, Kvinneutvalget i NJFF Vest-Agder. Arrangørene gav dyktig opplæring og mange jenter stilte opp. De som trengte det fikk å låne våpen. Det var mulighet for å ta stor-

viltprøven og flere tok utfordringen og bestod med glans. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra jentene som synes det var et kjempe-flott arrangement med flinke instruktører og mye skytetrening! De var takknemlige for at vi fikser slike kvelder. Det gav de også en god trygghet for å komme seg ut på skytebaner på egenhånd.Tusen takk til Audnedal JFF.

Av: Camilla Moseid, sentralt kvinneutvalg NJFF

Forbundsstyret vedtok en ny strategiplan for kvinnesatsingen i NJFF. Denne var basert på den forrige strategiplanen som ble vedtatt i 2013, og som det sentrale kvinneutvalget har utarbei-det i løpet av 2016 og 2017.

Gjentatte landsmøter har besluttet at rekruttering av kvinner skal være en særsatsing i organisasjonen. Dette er nødvendig da det fortsatt er færre kvinner enn menn som har et nettverk og miljø der de introduseres for jakt og fiske. Det er også viktig å rekruttere kvinner inn i verv og roller for å skape en sterk og fremtidsrettet organisasjon.

Visjon for satsingen er «trygghet, trivsel og tilhørighet for kvin-ner i NJFF». Målgruppen skal være jakt-, fiske- og friluftsinteres-serte kvinner. Det skal legges særlig til rette for å nå de kvinner som tar jegerprøven, eller deltar på annen kursvirksomhet i regi av NJFF. For å øke forståelsen for kvinners plass i et høstingsbasert fri-luftsliv, er også samfunnet i sin helhet målgruppe.

Strategiplanen setter opp mål og delmål for hvordan man skal nå visjonen, og planen vil trykkes og distribueres til alle ledd i organisasjonene.

Foreløpig kan du lese planen her:https://www.njff.no/organisasjon/Documents/Strategiplan%20for%20NJFFs%20kvinnesatsing%20(002).pdf.

Ny strategiplan for NJFFs kvinnesatsing!

Foto: Magne Storøy.


Fremmede fiskearter – Hva skjer når vi får feil fisk på feil sted?Av: Birgit Solberg, Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

For 10 000 år siden var Norge dekket av is. Etter hvert som isen trakk seg tilbake begynte ulike fiskearter å etablere seg i vass-dragene, mens landhevingen etter hvert satte begrensninger for hvor langt opp i vassdragene fisken kunne komme. Alle fis-kearter som hører naturlig hjemme i Norge har vært på plass de siste 6000 år. Siden den gang er det mennesker som har stått for videre spredning av fiskearter. Allerede i steinalderen be-gynte mennesker å bære fisk forbi vandringshindre, og etablerte fiskebestander i tidligere fisketomme vann. Det var i stor grad ørret som ble båret, og formålet var å få bedre mattilgang. De siste 10-årene er det en annen type spredning som er blitt frem-tredende. I dag ser vi en omfattende spredning av arter som vi ikke nødvendigvis forbinder med typisk matfisk. De vanligste grunnene til at disse fiskene spres er at folk ønsker å kunne fiske på andre arter, eller fordi man bruker fisk som levende agn. På Sørlandet er det særlig gjedde, sørv, ørekyte og suter som spres mest aktivt.

I utgangspunktet er alle fiskearter fremmede når de kommer inn i vassdrag der de ikke har vært før. Fisk som etablerte seg i nye vann før år 1800 regnes likevel ikke som fremmede. I Norge skil-ler vi mellom nasjonalt og regionalt fremmede arter. For eksem-pel hører gjedde naturlig hjemme på Østlandet, men blir frem-med når den spres til Sørlandet.

Hva skjer når en ny art etablerer seg i et vann?Det er ikke alltid godt å forutsi effektene av en ny introduksjon, fordi effekten kan variere både med hvilken art som introduse-res, og hvordan forholdene er i det vannet som fisken settes ut i. Noen arter kan settes ut i nye vann uten at det får så stor effekt, mens andre arter kan ødelegge det opprinnelige økosystemet. Generelt er det arter som har høy spredningsevne, høy reproduk-sjon, og evne til å endre sine omgivelser som har størst sannsyn-lighet for å skape problemer.

Det finnes mange måter en ny fiskeart kan påvirke sine omgivel-ser på. De kan skape problemer for andre arter gjennom konkur-ranse eller predasjon, de kan spre sykdommer, og de kan foran-dre vannkvaliteten i vannet. Et eksempel er gjedde. Gjedda er en utpreget rovfisk, og kan forsyne seg grovt av den lokale fiske-stammen. Det finnes flere eksempler på at gjedda har utryddet den lokale ørretstammen etter at den har blitt introdusert til et nytt vann. Når gjedda etablerer seg på lakseførende strekning kan den spise opp til 30 % av smolten som er på vei ut i havet om våren. Dette er spesielt uheldig med tanke på at mange laksebe-stander allerede er under sterkt press fra andre påvirkninger. Et annet eksempel er sørv. Sørven har en formidabel evne til repro-duksjon, og kan være dominerende i vannet i løpet av få år. Den spiser da store mengder dyreplankton. Når dyreplanktonet for-svinner er det ikke lenger noen som beiter på planteplanktonet,

og vi kan da få en oppblomstring av algevekst. I tillegg kan sørv virvle opp næringsstoffer fra sedimentene i innsjøen, og dermed gjøre vannet mer næringsrikt. Det finnes eksempler på vann som har fått betydelig dårligere vannkvalitet etter at sørv har blitt introdusert. Det er også alvorlig når fisk introduseres til tidligere fisketomme vann, fordi disse vannene kan ha sjeldne arter som kun kan leve i vann uten predasjon fra fisk. For eksempel vil stor salamander raskt bli utryddet når det settes ut fisk i vannet.

Et annet problem med fremmede fiskearter er at når de først har etablert seg i et nytt vann blir dette en smittekilde til andre nær-liggende vann. En innsjø er ikke isolert, men henger sammen med andre innsjøer gjennom bekker og elver. Spesielt ved flom kan det være enkelt for fisken å svømme videre. Har man først fått inn fisk i en innsjø skal det ikke så mye til før den på egenhånd kan spre seg videre til andre vann.

På bakgrunn av de alvorlige konsekvensene det kan få, er det forbud i norsk lov mot å sette ut fisk i nye vann, og det regnes som miljøkriminalitet.

Hva kan man gjøre når en fremmed art har etablert seg i et nytt vann?Dessverre er verktøykassa per i dag nokså tom når det gjelder å fjerne nye fiskearter når de først har etablert seg. Vi har heller ikke sett noen stor politisk vilje til å bevilge penger til dette ar-beidet. Det mest aktuelle bekjempelsesmiddelet vi har er bruk av rotenon. Dette er imidlertid ganske dyrt, i tillegg til at det krever en omfattende søknadsprosess. Det gis derfor ikke tillatelse hvis man regner med at det er nokså stor sjanse for at vannet blir smittet på nytt, for eksempel hvis fisken finnes i et nabovann. Det er heller ikke alle steder det er mulig, eller ønskelig, å bruke rotenon. Noen steder kan man gjøre tiltak som å bygge fiskesper-rer, eller drive aktiv utfisking. Dette vil kanskje holde problemet i sjakk, men er ingen varig løsning. Det viktigste virkemiddelet vi har i dag er derfor å forebygge ny spredning. Vi har en stor opp-gave foran oss med å bygge opp kunnskapen i befolkningen om hvorfor spredning av fiskearter er et viktig samfunnsproblem.

Hvordan kan Jeger- og fiskeforeninger bidra? Utfisking av gjedde i Støslvannet er et strålende eksempel på hvordan en lokal jeger- og fiskeforening har hjulpet oss i arbei-det. Men det finnes også andre måter å bidra på. For det første er foreningene i kontakt med mange mennesker som vi i forvalt-ningen ikke møter i det daglige. Vi setter pris på all hjelp til å spre informasjon og kunnskap om dette temaet. For det andre er vi avhengig av tips for å ha en oppdatert oversikt over nye spredninger. Meld fra hvis dere hører om vann der en ny art har blitt introdusert.


Utfisking av gjedde på StølsvannAv: Rune Schellingerhout, leder av fiskeutvalget i Vennesla JSFF

I begynnelsen av august ble vi i VJSFF kontaktet av fylkesman-nen i Agder og spurt om vi kunne stille til disposisjon til prøve-fiske etter mistanke om ulovlig utsatt gjedde i Vennesla.Grunneier hadde satt ut ørret i 2014 i det da antatte fisketomme Stølsvann, og ble naturligvis forbauset da han ved en fisketur fikk gjedde på kroken. En hytteeier fikk også en i garn i dette tidsrommet, og begge disse var rundt 300gr. Utløpsbekken renner til Sygna(Søgneelva) som er laks og sjøørretførende, så varsellampene lyste rødt mtp spredning nedover vassdraget. Det er heller ikke lange strekket til nærmeste vann som drenerer østover og til Otra, og rogn fra gjedda kan spres av ender, som det er mye av på disse myrheiene, ved at rogna henger seg fast i føttene deres når de svømmer rundt i sivet. Det hadde jo vært dobbeltragedie om gjedda skulle spredd seg til 2 laks og sjøør-retvassdrag.

Ulovlig flytting av fisk er faunakriminalitet og straffbart, så for-holdet ble anmeldt, fylkesmann og SNO innkoblet og vi kontak-tet.

Stølsvann er drikkevannskilde til tettstedet Homstean, så rote-nonbehandling og annet som kunne påvirke vannkvalitet eller vannstand var utelukket.

Vannet er dominert av flere smale sund mellom videre partier, og dybden ligger for det meste på 0,5m-3m med mye vannliljer, og noen få dypere høler med 15-16m på det dypeste, så det er fine habitater for gjedde.

På kort tid var vi i gang med prøvefiske.

VJSFF ungdomsgruppe har et tynningsfiske-proskjekt i Kjåvann, som har stor bestand småabbor, men gjedde er helt nytt for oss i Vennesla. Vi kontaktet ruseleverandøren vår, Hasso, og han stilte med ruser og garn, og båt med ekkolodd.

Sammen med ivrige ungdomsmedlemmer kartla vi vannet og dybder, og seksjonerte vannet i 2 med ei ruse i et smalt sund, og satte 26 garn i varierte maskevidder i den sydlige delen av vannet hvor det ennå ikke var tatt gjedde, for å se om det var spredning i hele vannet. Og det var det. Blandt masse flotte ørreter satt ei gjedde på 2,3kg i det sydligste garnet, og i rusa fra den nordlige siden ei lita gjedde på 20cm. Det ble da fastslått at gjedda var i hele vannet og sannsynligvis reproduserte.

Ungdomsmedlemmer Tobias Flåt og Magnus Arntsen med gjed-defangst.

Tobias med ei ho-gjedde på over 3kg, denne legger mye rogn.

Det ble trappet opp med flere garn og ruser, og gjeddefangstene kom ved nesten hver tømming. Da vi så at gjedda hovedsakelig ble fanget i ruse, kuttet vi ut garntrekk da dette ga lite resultat i forhold til arbeidsmengden.

Det står nå 5 ruser i Stølsvann som tømmes ei gang i uka av ung-domsmedlemmer som får opplæring i dette. Ei ruse dekker ut-løpsbekken med tanke på spredning, men her er bare tatt en og annen ørret.

Noen av rusene har blitt flyttet og justert litt for å øke fang-stene, så det er litt prøving og feiling erfaringen vokser av.Utfiskingen vil fortsette til vinteren stopper oss, og vi starter opp så fort isen går igjen.Det er spesielt en sydvendt vik det er tatt endel smågjedder på rundt 20cm, som sannsynlig er en god gyteplass, og her vil vi føl-ge spesielt med når isen bryter og vår-leken til gjedda begynner.

De 30 gjeddene vi har fanget til nå ligger på størrelser fra rett over 10cm til 3,4kg, og oppbevares foreløpig på frys til vi får


nærmere instrukser om hvor den skal leveres for aldersbestem-melse og ev DNA registreres. Det hadde jo vært interessant å vite opphavet til denne fisken.Fylkesmannen har ved flere anledninger planlagt el-fiske i ut-løpsbekken for å kartlegge spredning, men har måttet avlyse pga for stor vannføring.

Hvordan gjedda dukket opp her kan man jo spekulere i. Bortsett fra Grotjønn i Kristiansand er det flere mil til nærmeste gjedde-

vann, så det er liten tvil om at den har fått hjelp. Man leser om liknende tilfeller i andre deler av landet, og det er veldig trist når det skjer, spesielt i dette tilfellet hvor grunneier har brukt mye tid og penger på å få et bra ørretvann. Får gjedda ordentlig fot-feste er den ikke lett å fjerne igjen, men vi må jo bare brette opp ermene og prøve.

Ny Fylkeskvinnekontakt NJFF-Vest-Agder

Mitt navn er Nina Albrektsen og ble i mars 2017 valgt inn som ny Fylkeskvinnekontakt i NJFF-Vest-Agder.

Naturopplevelser, jakt og fiske er noe jeg setter veldig høyt. Rammen rundt jakten hvor det sosiale som bål, gode historier og gleden over å lykkes sammen med andre er viktig for meg. Som Fylkeskvinnekontakt er målet mitt å få med flere av dere jenter og damer ut i naturen, enten det er med våpen, fiskestang eller rett og slett bare med for å se hva jakt og fiske går ut på. Terske-

Skadet bilglass?

kom til oss i Hurtigruta Carglass!

Vi har avdelinger vedSørlandsparken, Mjåvann og Lyngdal

Viskersett fra BOSCH ferdig montert 399,-

www.carglass.no

len skal være lav og for alle enten dere vil jakte, fiske eller bare være med for naturopplevelsen.

Jeg tok jegerprøven i 2010, og jakter både storvilt og småvilt. Og har vært heldig å få skutt elg, rådyr, villsvin, rev og grevling. Fan-get mår i feller på vinteren og i tillegg skutt litt forskjellig fugle-vilt. Jeg er også veldig glad i fiske, da mest i saltvann, men jakten er det som prioriteres mest. Vi er en aktiv familie og min mann er meget aktiv innen jakt og ettersøk. Dette gjør at jeg også kom-mer mye på jakt rundt om på forskjellige plasser.

Vår datter på 6 år er og blitt veldig glad i å være med ut i naturen. Og det er fullt mulig å kombinere mammarollen med mange turer i naturen, enten på jakt, fiske eller rett og slett en koselig tur med litt bålbrenning.

Ta gjerne kontakt på mail: [email protected] eller ring meg på +47 402 32 829 hvis dere trenger hjelp til aktivi-teter eller rett og slett bare litt info.


Ny beverforvaltning i Vest-AgderAv Tor Punsvik, viltforvalter hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Beveren har lenge vært en karakterart for «tropisk» Norge, og det er en nøk-kelart i naturen vår som fremmer mange andre arter og har stor betydning for vannhusholdning i naturen, og flomdem-ping. Noen skaueiere opplever skader ved neddemming, men for både jegere og andre naturbrukere er den en høstings- og opplevelsesressurs. Til tross for gode intensjoner har forvaltningen lokalt vært heller skral. I våres kom Miljødirektoratet med ny nasjonal forskrift, som blant an-net forutsetter at den enkelte kommune må sette egne mål og vedta egne kom-munale forskrifter. Alt skal være på plass før jakta kan åpnes, og mange kommuner hadde det travelt for å være på plass før 1. oktober, da den offisielle jakttida starta.

Praktisering av nye beverforskrifterDe nye nasjonale forskriftene kunne nok oppleves som vage, og noen kommuner trodde nok de kunne slippe veldig lett unna da Miljødirektoratet kom med for-skrifter som langt på vei ga beveren små-viltstatus. Men så enkelt er det ikke, og historien har også fortalt oss at beveren er en art som lett kan overbeskattes om jakt- og fangstinteressen er stor.

Fram til 2010 hadde Fylkesmannen det regionale ansvaret for veiledning og ko-ordinering av forvaltningen av det høst-bare viltet, men med unntak av villrein ble dette ansvaret da overført til Fylkeskom-munen. Fylkesmannen er imidlertid klage-myndighet på kommunale vedtak, og kan også sette til side forskrifter som ikke har tilfredsstillende innhold eller prosess. Her følger forskriftsteksten i kursiv med den fortolkning som er sendt kommunene på

Bever.

Beverdykk.

Agder fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder (FMAV):

§ 1. Formål…. Forskriften skal legge til rette for en lokal og bærekraftig for-valtning med nærings- og rekreasjons-messig nyttiggjøring av viltressursen. Forskriften skal samtidig bidra til å hin-dre unødige skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. FMAV: En balansert forvaltning som forutsetter et minimum av innsyn i beverbestanden i kommunen, utviklingen og høstingen av denne, samt omfang av reell skadeproblematikk for landbruket.

§ 2. Mål for forvaltningen av bever. Kommunen skal vedta målsetting for ut-vikling av bestandene av bever i samsvar med formålet i § 1. Nabokommuner med felles vassdrag bør samarbeide og koor-dinere sin forvaltning. FMAV: Kommune-ne SKAL sette mål for bestands-utvikling, og som poengtert under § 1 forutsettes et minimum av innsyn i bestandene.

§ 3. Åpning av jakt og fangst av bever. Kommunen kan ved forskrift åpne for jakt og fangst av bever i hele eller deler av kommunen i en nærmere fastsatt pe-riode, innenfor jakttid for arten fastsatt i forskrift om jakt og fangsttider vedtatt med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt § 9. Kommunen kan innenfor de områder som åpnes for jakt og fangst fastsette en kvote for uttaket. FMAV: Det er ikke fastsatt noen nasjonal norm for hvordan dette skal praktise-res, men dersom kommunen fastsetter kvoteordning må det opprettes en form for varslingsplikt, eventuelt undersøkel-sesplikt – eks. via telefon eller nettside.

§ 4. Endring eller opphør av jakt og fangst. For å ivareta målsettingen for bestandsutviklingen for bever kan kom-munen til enhver tid endre eller stenge adgangen til jakt og fangst av bever. Endring eller stenging skjer ved forskrift. FMAV: Kommunen kan foreta endringer uten høring dersom dette oppfattes som upraktisk.

§ 5. Rapportering. Kommunen kan på-legge jeger eller jaktrettshaver å gi opp-lysninger om felte dyr, herunder innlevere

hele eller deler av viltet til statistiske el-ler vitenskapelige formål. FMAV: Fra direktoratets side er det lagt opp til at nasjonal rapportering kun skal foretas gjennom jaktrapportering direkte til Sta-tistisk Sentralbyrå (SSB). Det vil da kun få kommunale data, og ingen mulighet til å kartlegge hvor uttak foretas og det går betydelig tid til data foreligger. Fylkes-mannen vil anbefale kommunene å vur-dere å pålegge jegerne direkte eller via hjorteviltvald/-jaktfelt rapportere årlig uttak av bever med rimelig stedfesting. Kommunene anbefales også å oppfordre jaktvald/-felt om å rapportere inn hva de antas å ha av bebodde hytter.

Naturmangfoldloven av 2009 setter ram-mer for hvordan bever kan høstes bære-kraftig (§ 16, 3. ledd) slik at lovens § 5 om at forvaltningsmålet for arten skal nås. Loven setter krav om tilstrekkelig kunn-skap i § 8, og «føre var» prinsippet skal ivaretas etter § 9 dersom kunnskap er mangelfull.

Kartlegging og overvåking av beverbe-stander?Bedre oversikt over den lokale bestand av bever framstår som den største utfor-dringen for kommunene etter fylkesman-nens oppfatning. Temaet beverforvalt-ning og -kartlegging er planlagt som et sentralt tema under neste års Fellesmøte for kommunal viltforvaltning i Agderfyl-kene. Da får vi forhåpentligvis med oss landets fremste kapasiteter.

Tidligere er nevnt at Fylkesmannen i Vest-Agder lenge hadde et engasjement i beverforvaltningen, og vi foretok bl.a. i perioden 1983 til 1986 en forholdsvis om-fattende kartlegging av beverforekom-


Bever.

ster i fylket. Dette skjedde ved hjelp av viltområdekartlegging i samarbeid med den enkelte kommune, gjennom spørreundersø-kelse rettet mot de 442 elgvald/jaktlag fylket den gang bestod av. Videre skjedde en mer detaljert kalibrering i to enkeltkom-muner i samarbeid bl.a. Norsk Zoologisk Forening og Søgne land-bruksskole (nå Søgne VGS). Bestandstettheten varierte kommu-nene i mellom, men totalt ble det anslått at Vest-Agder den gang hadde i størrelsesorden 2000 bebodde beverhytter. På bakgrunn av tilbakemeldinger vi har mottatt gjennom en årrekke, og mine egne erfaringer antas tettheten i dag å ha blitt langt lavere. Det-

Av Espen Farstad, infosjef NJFF

Er du så gammel at du husker «Andejakta i Valdres»? Det var et stygt TV-innslag der det ble jaktet på halvtamme ender med mye smell og fall, sendt rett inn i den norske lørdagskosen foran TV-skjermene. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Mange synes dette så stygt ut, ikke minst blant jegerne selv, og i bakkant av innslaget fikk vi en gjennomgang av regelverket rundt utsetting av tamt vilt. NJFF bidro sterkt for å få et godt regelverk på om-rådet.

I dag er dette hjemlet i «Forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt», den såkalte holdforskriften. Her står det å lese at viltet skal være satt ut i sitt naturlige miljø seinest 20. juli. Even-tuell foring etter utsetting skal foregå på en slik måte at viltet i størst mulig grad utvikler naturlig næringssøk. Jakten skal fore-gå etisk forsvarlig og i samsvar med viltlovens bestemmelser om jaktutøvelse.

Nylig fikk vi igjen en runde med negative medieoppslag på utsatt vilt. En godseier i Telemark importerte 8000 ender for å sette ut på egen eiendom, for så senere å selge jakt på disse endene. En form for jakt som er vanlig utbredt i Danmark og resten av konti-nentet. Mange reagerte negativt, blant annet ornitologene som mente at så store mengder utsatte tamfugl ville true de naturlige bestandene av stokkand i regionen.

Også vi i NJFF fikk spørs-mål fra media om hva vi syntes. Så lenge impor-ten, utsettet og jakta foregår i tråd med hold-forskriften er det jo i ut-gangspunktet greit. Altså ingen skarp kritikk fra NJFF mot grunneieren på legalt grunnlag.

Men, er det klokt å etable-re en slik jakt? Som jegerorganisasjon må vi ha lov til å reflektere litt rundt problematikken. I dag har jegerne og jakta en enestå-ende tillit og aksept i den norske befolkningen. «Alle» forstår at å høste av naturens overskudd og bringe kjøttet med hjem til kjøkkenbordet, det er det god mening i. Motivet for jakten er forståelig og allment akseptert. Men dersom motivet reduse-res til en betalt øyeblikksopplevelse løsrevet fra naturens egen produksjonsevne, ja da er det noen som begynner å stille spørs-mål. Blir motivet for å jakte en ren fornøyelse over å kunne skyte mange fugl i tette drev, ja da stiller saken seg annerledes. Da spil-ler jegerne med ett hasard med den velviljen folk rundt oss har til jakt. Er det klokt? Er det verdt det? Kjør debatt!

Orrhane, Foto, Espen Farstad.

Debatt: Jakt på utsatt vilt

te kan i så fall bl.a. skyldes lavere bæreevne etter en lang periode der elgens (og dermed også beverens) prefererte beiteplanter ble meget hardt nedbeitet. Men dette og mye annet vet vi dess-verre altfor lite om. Både dette og mer kunnskap om beverens viktige rolle som landskapsformer håper vi å finne mer om i tida framover og kommunene i fylket har signalisert offensiv vilje til å både kartlegge og overvåke sine beverbestander bedre i fram-tida enn tilfelle har vært til i dag. Lokale jeger- og fiskerforenin-ger vil være naturlige samarbeidsparter for rettighetshavere og kommunene i dette viktige arbeidet!

Det konkurreres i to klasser:Juniorklasse: 14 – 20 årSeniorklasse: 21 år –

Disse artene gir poeng:Rev, Mår, Grevling, Mink, Kråke, Ravn, Nøtteskrike

De 3 beste i hver klasse premieres: 1. premie gavekort på Gmax verdi kr. 5000,-2. premie gavekort på Gmax verdi kr. 3000,-3. premie gavekort på Gmax verdi kr. 2000,-

Husk rovviltkonkurransen – flotte premier!

Konkurransereglene finner du på fylkeslagets hjemmeside: https://www.njff.no/fylkeslag/vest-agder/Sider/Rovviltkonkurranse.aspx?menuid=4

Frist for innsending av resultat er 15. febr.


Sjøørret i små vassdrag på ListaAv Ragnvald Andersen (Trutta as), Alf Kåre Friestad og Thomas Ytterdal (F&L JFF), Stig Alfred Eikeland (naturforvalter Farsund kommune)r

InnledningProsjektet startet opp i 2016 og er et samarbeid mellom Farsund og Lyngdal JFF (F&L JFF) og Farsund kommune. Ragnvald An-dersen er konsulent for prosjektet. I tillegg har vi innledet et samarbeid med Per Søby Jensen fra Ringkøbing-Skjern Kommune i Danmark. Han har lang erfaring med og restaurerer sjøørret-vassdrag i landskap som har store likheter med våre vassdrag på Lista.

Hovedmålet med prosjektet er å øke produksjonen av sjøørret i vassdragene på Lista. Delmål er å karakterisere alle potensiell sjøørretvassdrag og få en oversikt over bestanden av fisk i vass-dragene. I første omgang er det fokusert på Nesheimsvassdra-get, Frøylandsvassdraget og Ellevassdraget.

VassdagsbeskrivelseNedenfor er det satt opp noen data, hentet fra NVE nedbørsfelt (REGINE):

Utløpet til sjøen er forskjellig for de tre vassdragene. Ellebek-ken har et vanlig utløp til sjøen, Frøylandsvassdraget har to utløp til sjøen, ett ved Bausjø og ett ved Vågsvollvika. Utløpet ved Bausjø er spesielt, det er ustabilt og flytter på seg, og fortset-ter videre i en kilometer lang kulvert til «flyplassen». Ved li-ten vannføring vil ryggfinnen til laks og sjøørret stikke opp av vannet når de er på gytevandring opp i vassdraget. Utløpet av Nesheimsvassdraget er ennå mer spesielt. Ved sterk vind fra SØ kan utløpet bli stengt av sand, og det hoper seg opp vann på oversiden av sanddemningen. Utløpet åpnes normalt igjen etter en tid. Når dette fenomenet inntreffer, hindrer det vandringen for fiskene. Dette kan spesielt være uheldig dersom fenomenet skjer på det tidspunkt når laks og sjøørret er på gytevandring fra sjøen til ferskvann. MetoderI løpet av en årssyklus blir det tatt vannprøver i 60 vassdrag i Far-sund kommunene. Vannprøvene blir analysert for pH, lednings-

1

SJØØRRET I SMÅ VASSDRAG PÅ LISTA Ragnvald Andersen (Trutta as), Alf Kåre Friestad og Thomas Ytterdal (F&L JFF), Stig Alfred Eikeland

(naturforvalter Farsund kommune)

Innledning

Prosjektet startet opp i 2016 og er et samarbeid mellom Farsund og Lyngdal JFF (F&L JFF) og Farsund

kommune. Ragnvald Andersen er konsulent for prosjektet. I tillegg har vi innledet et samarbeid med

Per Søby Jensen fra Ringkøbing-Skjern Kommune i Danmark. Han har lang erfaring med og restaurerer sjøørretvassdrag i landskap som har store likheter med våre vassdrag på Lista.

Hovedmålet med prosjektet er å øke produksjonen av sjøørret i vassdragene på Lista. Delmål er å

karakterisere alle potensiell sjøørretvassdrag og få en oversikt over bestanden av fisk i vassdragene. I første omgang er det fokusert på Nesheimsvassdraget, Frøylandsvassdraget og Ellevassdraget.

Vassdagsbeskrivelse

Nedenfor er det satt opp noen data, hentet fra NVE nedbørsfelt (REGINE):

Vassdrag Nedbørsfelt (km2) Elvelengde (km) Gjennomsnitt avrenning (m3/s)

Nesheimsvassdraget 26,7 13,5 0,72

Frøylandsvassdraget 12,2 10,6 0,35

Ellevassdraget 5,1 5,2 0,19

Utløpet til sjøen er forskjellig for de tre vassdragene. Ellebekken har et vanlig utløp til sjøen,

Frøylandsvassdraget har to utløp til sjøen, ett ved Bausjø og ett ved Vågsvollvika. Utløpet ved Bausjø

er spesielt, det er ustabilt og flytter på seg, og fortsetter videre i en kilometer lang kulvert til «flyplassen». Ved liten vannføring vil ryggfinnen til laks og sjøørret stikke opp av vannet når de er på

gytevandring opp i vassdraget. Utløpet av Nesheimsvassdraget er ennå mer spesielt. Ved sterk vind

fra SØ kan utløpet bli stengt av sand, og det hoper seg opp vann på oversiden av sanddemningen.

Utløpet åpnes normalt igjen etter en tid. Når dette fenomenet inntreffer, hindrer det vandringen for fiskene. Dette kan spesielt være uheldig dersom fenomenet skjer på det tidspunkt når laks og sjøørret er på gytevandring fra sjøen til ferskvann.

Metoder I løpet av en årssyklus blir det tatt vannprøver i 60 vassdrag i Farsund kommunene. Vannprøvene blir analysert for pH, ledningsevne og jern. Dersom noen vassdrag viser spesielle forhold, blir dette

undersøkt nærmere.

Fisketettheten blir beregnet ved hjelp av elfiske. Et nøyaktig areal på ca. 100 m2 blir fisket 3 ganger. Fiskene blir oppbevart i plastkar med rennende vann. Ingen fisker blir drept. Det fiskes på 1-4

stasjoner i hvert vassdrag, avhengig av vassdraget størrelse.

Fangsten blir artsbestemt, aldersbestem (ut fra lengdemålinger) og tettheten blir beregnet og oppgitt som antall 0+/≥ 1+ pr. 100 m2.

Utløp Ellebekken (Foto RA)Frøylandsvassdraget, utløp Bausjø (Foto RA).

evne og jern. Dersom noen vassdrag viser spesielle forhold, blir dette undersøkt nærmere.

Fisketettheten blir beregnet ved hjelp av elfiske. Et nøyaktig areal på ca. 100 m2 blir fisket 3 ganger. Fiskene blir oppbevart i plastkar med rennende vann. Ingen fisker blir drept. Det fiskes på 1-4 stasjoner i hvert vassdrag, avhengig av vassdraget stør-relse.

Fangsten blir artsbestemt, aldersbestem (ut fra lengdemålinger) og tettheten blir beregnet og oppgitt som antall 0+/≥ 1+ pr. 100 m2.

Elfisket blir foretatt i august. På denne tiden er det lite gytefisk i vassdragene, og årstilveksten er nesten fullført. En slik stan-dardisering gjør at en kan sammenlikne data fra ulike vassdrag og land (Danmark).

Fra laks og ørret som er 1+ (yngel født i fjor) eller eldre, blir det samlet inn genetiske prøver. Fiskene blir bedøvet, og det blir klippet en liten del av fettfinnen. Fettfinneprøvene oppbevares på prøveglass med 96 % etanol. Vi prøver å samle inn minst 20 prøver av hver art fra hvert vassdrag. Det vil bli innsamlet ge-netiske prøver i to år (2016-2017). De genetiske prøvene vil bli analysert og bearbeidet av Marte Sodeland (UiA/IMR).

De genetiske prøvene håper vi kan gi svar på spørsmål som: - Hvordan er den genetiske avstanden mellom de lokale popu-

lasjonene på Lista?- Kan det skje innavl i disse små populasjonene- Kan det forekomme hybridisering mellom laks og sjøørret i

små vassdrag?- Kan laksen i disse vassdragene tilhøre de opprinnelige Sør-

landspopulasjonene? (De flest laks på Sørlandet døde ut pga. forsuringen på 1950-1980 tallet)

Hensikten med å gjøre slike forholdsvis omfattende undersø-kelser, er å kunne måle effekten av tiltak som blir gjennomført i vassdragene. Tiltak som kan være aktuelle er fjerning av van-dringshinder, utlegging av gytegrus (I Vansebekken (Nesheims-vassdraget) er det i år lagt ut 150 tonn gytegrus), forandring av kantvegetasjon og andre biotopforbedringer.

Resultater (fiskedata)Tabellen under viser tetthetene vi har beregnet ut fra elfisket. I Nesheimsvassdraget var det for mye vannføring ved kajakklub-ben og Rutebilstasjonen, slik at vi ikke fikk fiskene til å svime av.

Utløp Nesheimsvassdraget når det er stengt (panoramabilde).


Tetthetsberegningene vise at det er høye tettheter av både laks og ørret i disse små vassdragene.

Tabellen under viser prosentfordelingen (basert på gjennomsnit-tet fra stasjonene i vassdraget) av laks og ørret i vassdragene.

Størst andel laks er det i Ellevassdraget med ca. 80 %, deretter kommer Frøylandsvassdraget med ca. 50 % mens det i Nesheims-vassdraget er ca. 40 %. Tallene fra Nesheimsvassdraget er mest usikre, fordi vi her kun fikk data fra de to øverste stasjonene i vassdraget.

Vi fanget ikke inn ål i forbindelse med tetthetsberegningene av laks og ørret, men vi noterte all ål vi observerte. Ålen er en lang-strakt fisk, og fanges derfor lett under elfisket. I Ellevassdraget og Frøylandsvassdraget observerte vi kun 1 ål i hvert vassdrag. Neheimsvassdraget har derimot en betydelig ålebestand, og vi observerte alle størrelser. Basert på antall ål vi observerte ved 1. gangs elfiske, har vi beregnet minimum åletetthet på 47 ål/100 m2 i Nesheimsvassdraget. Den største tetthet av ål vi kjenner til er fra Ogna, Rogaland der det på en stasjon er registrert 35 individ pr. 100 m². Til neste år vil vi følge opp disse resultatene, og fange inn og registrere ål på samme metode vi bruker på laks og ørret.

I løpet av elfisket i Ellebekken (16.08.2017) fanget vi 3 sjøørreter med betydelig mengder lus. Dette er sjøørreter fra årets smolt-utvandring, som trolig har gått opp i ferskvann fordi de var pla-

2Elfisket blir foretatt i august. På denne tiden er det lite gytefisk i vassdragene, og årstilveksten er nesten fullført. En slik standardisering gjør at en kan sammenlikne data fra ulike vassdrag og land

(Danmark).

Fra laks og ørret som er 1+ (yngel født i fjor) eller eldre, blir det samlet inn genetiske prøver. Fiskene

blir bedøvet, og det blir klippet en liten del av fettfinnen. Fettfinneprøvene oppbevares på prøveglass med 96 % etanol. Vi prøver å samle inn minst 20 prøver av hver art fra hvert vassdrag. Det vil bli innsamlet genetiske prøver i to år (2016-2017). De genetiske prøvene vil bli analysert og bearbeidet av Marte Sodeland (UiA/IMR).

De genetiske prøvene håper vi kan gi svar på spørsmål som:

- Hvordan er den genetiske avstanden mellom de lokale populasjonene på Lista?

- Kan det skje innavl i disse små populasjonene

- Kan det forekomme hybridisering mellom laks og sjøørret i små vassdrag?

- Kan laksen i disse vassdragene tilhøre de opprinnelige Sørlandspopulasjonene? (De flest laks på Sørlandet døde ut pga. forsuringen på 1950-1980 tallet)

Hensikten med å gjøre slike forholdsvis omfattende undersøkelser, er å kunne måle effekten av tiltak som blir gjennomført i vassdragene. Tiltak som kan være aktuelle er fjerning av vandringshinder, utlegging av gytegrus (I Vansebekken (Nesheimsvassdraget) er det i år lagt ut 150 tonn gytegrus), forandring av kantvegetasjon og andre biotopforbedringer.

Resultater (fiskedata)

Tabellen under viser tetthetene vi har beregnet ut fra elfisket. I Nesheimsvassdraget var det for mye

vannføring ved kajakklubben og Rutebilstasjonen, slik at vi ikke fikk fiskene til å svime av.

LOKALITET

Beregnet tetthet/100 m2

Aeal Ørret Laks m2 0+ ≥ 1+ 0+ ≥ 1+

NESHEIMSVASSDRAGET Knivsland 70 73,6 38,6 74,9 13,0

Møllerhølen 48 16,9 37,5 4,2 14,6 Kajakklubben 120

Rutebilstasjonen 110

FRØYLANDSVASSDRAGET Kalleberg 131 13,4 21,6 4,9 0,8

Nedenfor fisketrappa 62 43,2 52,6 54,8 64,0 Flyplassen 215 3,3 5,6 3,7 8,4

ELLEVASSDRAGET Ellebekken 100 6,0 21,3 26,1 93,9


Tabellen under viser prosentfordelingen (basert på gjennomsnittet fra stasjonene i vassdraget) av laks og ørret i vassdragene.

LOKALITET Prosentfordeling

2Elfisket blir foretatt i august. På denne tiden er det lite gytefisk i vassdragene, og årstilveksten er nesten fullført. En slik standardisering gjør at en kan sammenlikne data fra ulike vassdrag og land

(Danmark).

Fra laks og ørret som er 1+ (yngel født i fjor) eller eldre, blir det samlet inn genetiske prøver. Fiskene

blir bedøvet, og det blir klippet en liten del av fettfinnen. Fettfinneprøvene oppbevares på prøveglass med 96 % etanol. Vi prøver å samle inn minst 20 prøver av hver art fra hvert vassdrag. Det vil bli innsamlet genetiske prøver i to år (2016-2017). De genetiske prøvene vil bli analysert og bearbeidet av Marte Sodeland (UiA/IMR).

De genetiske prøvene håper vi kan gi svar på spørsmål som:

- Hvordan er den genetiske avstanden mellom de lokale populasjonene på Lista?

- Kan det skje innavl i disse små populasjonene

- Kan det forekomme hybridisering mellom laks og sjøørret i små vassdrag?

- Kan laksen i disse vassdragene tilhøre de opprinnelige Sørlandspopulasjonene? (De flest laks på Sørlandet døde ut pga. forsuringen på 1950-1980 tallet)

Hensikten med å gjøre slike forholdsvis omfattende undersøkelser, er å kunne måle effekten av tiltak som blir gjennomført i vassdragene. Tiltak som kan være aktuelle er fjerning av vandringshinder, utlegging av gytegrus (I Vansebekken (Nesheimsvassdraget) er det i år lagt ut 150 tonn gytegrus), forandring av kantvegetasjon og andre biotopforbedringer.

Resultater (fiskedata)

Tabellen under viser tetthetene vi har beregnet ut fra elfisket. I Nesheimsvassdraget var det for mye

vannføring ved kajakklubben og Rutebilstasjonen, slik at vi ikke fikk fiskene til å svime av.

LOKALITET

Beregnet tetthet/100 m2

Aeal Ørret Laks m2 0+ ≥ 1+ 0+ ≥ 1+

NESHEIMSVASSDRAGET Knivsland 70 73,6 38,6 74,9 13,0

Møllerhølen 48 16,9 37,5 4,2 14,6 Kajakklubben 120

Rutebilstasjonen 110

FRØYLANDSVASSDRAGET Kalleberg 131 13,4 21,6 4,9 0,8

Nedenfor fisketrappa 62 43,2 52,6 54,8 64,0 Flyplassen 215 3,3 5,6 3,7 8,4

ELLEVASSDRAGET Ellebekken 100 6,0 21,3 26,1 93,9


Tabellen under viser prosentfordelingen (basert på gjennomsnittet fra stasjonene i vassdraget) av laks og ørret i vassdragene.

LOKALITET Prosentfordeling

3

Ørret Laks

0+ ≥ 1+ 0+ ≥ 1+

NESHEIMSVASSDRAGET 33,1 27,9 28,9 10,1

FRØYLANDSVASSDRAGET 21,7 28,9 23,0 26,5

ELLEVASSDRAGET 4,1 14,5 17,7 63,7

Størst andel laks er det i Ellevasdraget med ca. 80 %, deretter kommer Frøylandsvassdraget med ca. 50

% mens det i Nesheimsvassdraget er ca. 40 %. Tallene fra Nesheimsvassdraget er mest usikre, fordi vi her kun fikk data fra de to øverste stasjonene i vassdraget.

Vi fanget ikke inn ål i forbindelse med tetthetsberegningene av laks og ørret, men vi noterte all ål vi observerte. Ålen er en langstrakt fisk, og fanges derfor lett under elfisket. I Ellevassdraget og

Frøylandsvassdraget observerte vi kun 1 ål i hvert vassdrag. Neheimsvassdraget har derimot en

betydelig ålebestand, og vi observerte alle størrelser. Basert på antall ål vi observerte ved 1. gangs elfiske, har vi beregnet minimum åletetthet på 47 ål/100 m2 i Nesheimsvassdraget. Den største tetthet av ål vi kjenner til er fra Ogna, Rogaland der det på en stasjon er registrert 35 individ pr. 100 m². Til neste år vil vi følge opp disse resultatene, og fange inn og registrere ål på samme metode vi bruker på

laks og ørret.

I løpet av elfisket i Ellebekken (16.08.2017) fanget vi 3 sjøørreter med betydelig mengder lus. Dette er sjøørreter fra årets smolt-utvandring, som trolig har gått opp i ferskvann fordi de var plaget av for mye

lus. Lengden på sjøørretene: 23,5, 23,0 og 23,0 cm.

Trusler for sjøørreten på Lista

Det er mange trusler for sjøørreten i de små vassdragene på Lista. Tidligere var forsuring en stor trussel, men vår vannmålinger indikerer at dette ikke lenger er et stort problem for rekrutteringen av sjøørret.

I noen vassdrag har vi observert sjøørret med mye sopp i gytetiden. Vi er usikre på om dette kan ha

sammenheng med mekaniske skader som kan oppstå når fisken passerer hindringer som rør eller strekninger med lite vann, og eller luseskader. Også andre faktorer kan virke inn. Om soppinfeksjonen

kan påvirke størrelsen av populasjonene, bør undersøkes nærmere.

Vi fant 40-80 % laks i de 3 vassdragene vi beregnet tettheten av laks og ørret i. Vi visst at det var laks i disse vassdragene, met at det var så stor prosentandel laks, var overraskende.

I forhold til sjøørret, har laksen trolig en negativ effekt. Laksen gyter senere enn sjøørreten, og de kan

derfor grave opp gytegroper som sjøørreten har lagt. Lakseynglene er også mer aggressive enn

sjøørretynglene, og kan derfor konkurrere ut sjøørreten, i hvert fall i de mer strømharde delene av vassdraget. Laksen vil derfor kunne reduser mengde sjøørret i betydelig grad. For sportsfiske og

turistnæringen er dette negativt. Laksen i vassdragene på Lista, har liten betydning i denne

sammenheng. Den går sent opp i vassdragene, og smolten forlater kystområdene kort tid etter at den

har vandret ut i sjøen. Det fanges også lite laks langs strendene på Lista med sportsfiskeredskap.

Sjøørreten oppholder seg derimot i kystnære områder hele året (i denne delen av landet), og gir grunnlaget for et betydelig og populært sportsfiske rundt Lista hele året. Det danske

Fødevareministeriet opererer med at aktivitet knyttet til sjøørretfiske står for en årlig omsetning på 3

mrd. danske kroner.

Sjøørret med lus fanget i Ellebekken (Foto SAE).

get av for mye lus. Lengden på sjøørretene: 23,5, 23,0 og 23,0 cm.

Trusler for sjøørreten på ListaDet er mange trusler for sjøørreten i de små vassdragene på Lis-ta. Tidligere var forsuring en stor trussel, men vår vannmålinger indikerer at dette ikke lenger er et stort problem for rekrutterin-gen av sjøørret.

I noen vassdrag har vi observert sjøørret med mye sopp i gyteti-den. Vi er usikre på om dette kan ha sammenheng med mekanis-ke skader som kan oppstå når fisken passerer hindringer som rør eller strekninger med lite vann, og eller luseskader. Også andre faktorer kan virke inn. Om soppinfeksjonen kan påvirke størrel-sen av populasjonene, bør undersøkes nærmere.

Vi fant 40-80 % laks i de 3 vassdragene vi beregnet tettheten av laks og ørret i. Vi visst at det var laks i disse vassdragene, met at det var så stor prosentandel laks, var overraskende.

I forhold til sjøørret, har laksen trolig en negativ effekt. Laksen gyter senere enn sjøørreten, og de kan derfor grave opp gytegro-per som sjøørreten har lagt. Lakseynglene er også mer aggres-sive enn sjøørretynglene, og kan derfor konkurrere ut sjøørreten, i hvert fall i de mer strømharde delene av vassdraget. Laksen vil derfor kunne reduser mengde sjøørret i betydelig grad. For sportsfiske og turistnæringen er dette negativt. Laksen i vass-dragene på Lista, har liten betydning i denne sammenheng. Den går sent opp i vassdragene, og smolten forlater kystområdene kort tid etter at den har vandret ut i sjøen. Det fanges også lite laks langs strendene på Lista med sportsfiskeredskap. Sjøørre-ten oppholder seg derimot i kystnære områder hele året (i denne delen av landet), og gir grunnlaget for et betydelig og populært sportsfiske rundt Lista hele året. Det danske Fødevareministe-riet opererer med at aktivitet knyttet til sjøørretfiske står for en årlig omsetning på 3 mrd. danske kroner.

Øst og spesielt vest for Lista, er det betydelige lakseoppdrett i sjøen. I Flekkefjordsområdet er det konsesjoner med til sammen 28.080 MTB (maksimalt tillatt biomasse), mens det i Farsund og Lyngdal er konsesjonsvolum på 4.680 MTB. I forhold til det nye «trafikklyssystemet» ligger Lista i produksjonsområde «Sven-skegrensa – Jæren». Dette er karakterisert som et «grønt områ-de», der en kan forvente økte produksjonsmengder. Sjøørreten oppholder seg i kystnære områder hele året, og vil derfor i større grad være påvirket fra oppdrettslaksen enn villaksen. Sjøørreten kan derfor bli utsatt for et betydelig smittepress (både lakselus og virus) fra laks i de lokale oppdrettsanleggene.

Salg av jakt- ogsportsvåpen - ammunisjon

Øvrenesveien 292, 4521 LINDESNESTlf. 901 79 791 - E-post: [email protected]

Lindesnes Våpen


Hundeutstilling 3. juni i Kvinesdal

I alt 123 hunder var påmeldt til utstilling i Kvinesdal lør-dag 3. juni Dommere var Vigdis og Per Nymark.

Utstillingsplassen var lagt til Kvinesdal Ungdomsskole. Dette området ble veldig godt mottatt av både utstillere og dommere. En flott ramme rundt hele utstillingen. I år var vi heldige med været også, noe alle nok var veldig glade for.

Vigdis og Per Nymark, et dommerpar med mange års erfaring sørget for at det ble delt mange flotte premier. Kvinesdal JFF hadde gjort en meget bra jobb i forkant og sørget for en perfekt gjennomført utstilling.

F.h: BIS, Sørils Bs Jennie, BIS2 Fanta’s Brand Manhatten Skyline, BIS3 Frankmovangen’s Langbein, BIS4 R-F Rago.

Årets hund 2016:Råtassen’s Tiril

Eiere: Kjell Håvard Horverak, Åse Britt Frøystad

Kåring årets hund 2017 skjerpå årsmøte mars 2018For å være med i konkurransen om tittelen «Åretshund 2017» må dokumentasjon på oppnådde resultater være fylkeslaget i hende innen 15. februar 2018.Du finner mer om reglene på fylkeslagets nettside: https://www.njff.no/fylkeslag/vest-agder/Sider/%C3%85rets-hund-Vest-Agder.aspx?menuid=6


Ettersøk, sporprøver

Det arrangeres blod og fersksporprøver i regi av fylkes-lag og foreninger. Prøvene er terminlistefestet og arran-geres fortløpende etter avtale med spordommer.

Blodsporprøve:01.01 til 23.12 Pris kr. 400,-Fersksporprøver:01.01 til 30.04 Pris kr. 400,-01.07 til 23.12 Pris kr. 400,-Ønsker du å gå opp til fersksporprøve eller blodsporprøve kan du ta kontakt og avtale med autorisert dommer.

Kontaktpersoner/Autoriserte dommere:John Jacobsen, 4550 Farsund, tlf: 38390696Frank Robert Larsen, tlf.: 38153609, mob 91635332Ottar Nøkland, 4580 Lyngdal, tlf.:38343662, mob. 94840430Åge Sindland, 4480 Kvinesdal tlf: 38350141Hans Inge Justnes, 4516 Mandal, mob.90873751Frank Vidar Kvelland, 4640 Søgne, tlf: 91807876 Arne Egelandsdal, 4580 Lyngdal, mob. 90517800

Susanne Rueness Larsen er en meget dyktig hundefører med lang erfaring innen dressur og konkurranse. Det er første gang vi får egen instruktør innenfor dette feltet. Vi ser frem til å kunne tilby gode kurs i jakthunddressur.

Ny fylkesinstruktør innenJakthund dressur

ORDRETELEFON 37 06 07 00 - [email protected]

ARENDAL: Bryggeriveien 4, 4848 Arendal | GJØVIK: Welhavensgate 1, 2821 Gjøvik

www.jaktogfriluft.noNY NETTBUTIKK BARE ET TASTETRYKK UNNA


Svarsending 01050090 Oslo

E-post: .....................................................................................

Mobil: ......................................................................................

Navn: ........................................................................................

Adresse: ...................................................................................

Postnr./-sted: ...........................................................................

Send inn kupongen eller bestill på SMS

Ja takk! Jeg vil gjerne ha spennende invitasjoner, tilbud og nyheter fra Aller. Tilbudene blir sendt meg på epost eller mobil. Jeg kan når som helst melde meg av og tilbudene vil kun gjelde Aller Media sine merkevarer.

Komplett pussesett for rifle og hagle (rifle kal 22 t.o.m. 30, hagle kal 20 t.o.m. 12). Leveres i aluminiumskoffert med pussestokk, overganger, kobberbørster, ullsudd, pusseøyer og pusselapper.

Verdi kr 399,–

JEGER gir deg faglig påfyll og inspirasjon. Våpen- og ammunisjonstester, utstyrs-tester, storvilt- og småviltstoff, jaktreportasjer fra hele landet.

Ja takk, jeg vil abonnere på 10 utg. av JEGER for kr 349. Jeg får pussesett på kjøpet.

Ja takk, jeg vil abonnere på 5 utg. av JEGER for kr 198. Jeg får pussesett på kjøpet.

SMS: JEG3123 til 2255

SMS: JEG3124 til 2255

Unngå fakturagebyr på kr 35 ved å bestille på mineblader.no/jeger

JAKTGLEDE HELE ÅRETBli abonnent! 10 utgaver av Jeger for kun 349,- Du får våpenpussesett på kjøpet!

10 utg. 200305 utg. 2004


Neste års kurs- og aktivitetsplaner er under planlegging og vil legges ut forløpende på fylket og lokalforeningenes nettsider. Følg med der. Ta gjerne kontakt med foreningene eller fylkeslaget dersom det er spesielle kurs eller aktiviteter du kan ønsker å foreslå.I utgangspunktet tar fylkeslaget seg av instruktørutdanning mens foreningene skal ta seg av kurs for medlemmene. Men vi er selvfølgelig fleksible her. De fleste foreningene har ikke kapasitet til å kunne arrangere alle slags kurs. Virksomheten baserer seg tross alt på frivillighet. Kurs- og aktivitetskalender finner du på: www.njff.no

Følg med i kurs- og aktivitetskalender 2018

Terminliste skytestevner 2018VEST-AGDER 2018DATO MERKNAD ARRANGØR KONTAKTPERSON TELEFON MØTESTED PÅMELDING PRIS STEVNEKODE

Lerduesti / Sporting27. mai 1 Lindesnes JFF Geir Østrem/[email protected] 90 11 06 19 Gåseland kl.10-11 250/150 18LS090110. juni 1,3 Songdalen JFF Christoffer Eidstø/[email protected] 93 84 08 86 Stemtjønn kl.10-11/leirdue.net 250/150 18LS0902

25. august 1,5 Vennesla JFF Tom Erik Mathisen/[email protected] 95 47 21 18 Bjortjønn kl.10-11 250/150 18LS090326. august 1,5 Songdalen JFF Christoffer Eidstø/[email protected] 93 84 08 86 Stemtjønn kl.10-11/leirdue.net 250/150 18LS0904

1. september 1,5 Lindesnes JFF Geir Østrem/[email protected] 90 11 06 19 Gåseland kl.10-11 250/150 18LS09052. september 1,5 Songdalen JFF Christoffer Eidstø/[email protected] 93 84 08 86 Stemtjønn kl.10-11/leirdue.net 250/150 18LS0906

Jegertrap20. januar 1,2 Songdalen JFF Christoffer Eidstø/[email protected] 93 84 08 86 Stemtjønn kl.10-11/leirdue.net 250/150 18JT0907

17. februar 1,2 Songdalen JFF Christoffer Eidstø/[email protected] 93 84 08 86 Stemtjønn kl.10-11/leirdue.net 250/150 18JT090810. februar 1,2 Songdalen JFF Christoffer Eidstø/[email protected] 93 84 08 86 Stemtjønn kl.10-11/leirdue.net 250/150 18JT090917. februar 1,2 Kristiansand JFF Torstein Røysland/[email protected] 97 04 72 66 Farvannet kl.10-11 250/150 18JT0910

21. april 1 Songdalen JFF Christoffer Eidstø/[email protected] 93 84 08 86 Stemtjønn kl.10-11/leirdue.net 250/150 18JT091128. april 1 Lindesnes JFF Geir Østrem/[email protected] 90 11 06 19 Gåseland kl.10-11 250/150 18JT0912

5. mai 1 Kristiansand JFF Torstein Røysland/[email protected] 97 04 72 66 Farvannet kl.10-11 250/150 18JT091312. mai 1 Lindesnes JFF Geir Østrem/[email protected] 90 11 06 19 Gåseland kl.10-11 250/150 18JT091426. mai 1 Songdalen JFF Christoffer Eidstø/[email protected] 93 84 08 86 Stemtjønn kl.10-11/leirdue.net 250/150 18JT0915

9. juni 1,3 Lindesnes JFF Geir Østrem/[email protected] 90 11 06 19 Gåseland kl.10-11 250/150 18JT091628. september 1,4 Songdalen JFF Christoffer Eidstø/[email protected] 93 84 08 86 Stemtjønn kl.20-22/leirdue.net 250/150 18JT0917

Noter:1. 50 skudd + finale2. Værforbehold3. Fylkesmesterskap4. Nattskyting5. Haglecupen

Rekruttering/oppdatering avinstruktører og dommereFlere lokallag har gitt uttrykk for at de trenger flere instruktører og dommer. Noen har for få ognoen skal snart «pensjoneres»Mange trenger oppdatering for å kunne fortsette som instruktør eller dommer.

Mer om instruktørutdanningen innenfor jakt og hund finner du på våre nettsider:https://www.njff.no/jakt/Sider/Bli-instruktor.aspx

Instruktørutdanning innenfor fiske kan du lese om her:https://www.njff.no/fiske/sider/bli-instrukt%C3%B8r.aspx

Dersom du har lyst til å ta en utdannelse innenfor en eller flere av grenene vær frimodig og ta kontakt med ditt lokallag og spør om de trenger instruktør.

1. 50 skudd + finale 2. Værforbehold 3. Fylkesmesterskap 4. Nattskyting 5. Haglecupen

Vakttelefon: 38 14 95 95 / 954 28 500Torridalsveien 49, 4630 Kristiansand

Dyreklinikk med høy faglig kompetanse og erfaring. Har du skadet hund hjelper vi deg gjerne og

kommer med gode råd!Ring vakttelefon 38149595 / 95428500 om din syke hund.

Kristiansand Dyreklinikk jobber mye med brukshunder og skader de måtte få på jakt.

Har vært sertifisert for TPLO – kneoperasjon siden 2002.Utfører arthroskopi / kikkhullskirurgi

med eller uten CT- diagnostikk.Nytt utstyr for gastroskopi magesekk / oppkast -2014.

Veterinær Bjørn Tore Anderssen

www.kristiansand.dyreklinikk.noUten godt utstyr kan ikke

dyrlegen gjøre en god jobb. Eneste dyreklinikk på

Sørlandet med egen CT.

Velkommen til Agder Fórsenter AS

– Sørlandets største utvalg i fór og utstyr til hund og katt!

Åpent: Man-Fre: 10–19 • Lørdag 10– 15

Adresse: Solholmsveien 3, 4617 KristiansandTelefon: 38 03 27 09

E-post: [email protected]

God parkering rett utenfor døra.Kun 3 min kjøring fra sentrum.

Agder Forsenter AS 1990-2017.

Velkommen til en hyggelig handel!

www.agderforsenter.no