eureka!

EUREKA!Bak rattet fikk Odd Reitan ideen om å bygge et matimperium over hele Norge. Les om ideene som ble til milliardbedrifter.

fo

to

: fa

rt

ein

ru

djo

rd

DN

Ma

ga

sin

et

l

ør

da

g 2

9. a

ug

us

t 2

015

DN Magasinet | 29. august 2015

| 5

Kjetil Trædal Thorsen hadde grublet lenge på hvordan praktbygget skulle se ut: Snøhettas store oppdrag i Saudi-Arabia, et kul-turhus og kunnskapssenter på 100.000 kva-dratmeter, som nå har fått navnet «Keystone».

En sen kveld i tomannsboligen på Skøyen satt Thorsen og leste en bok, slik han har for vane. Boken var «Usynlige byer» av Italo Cal-vino. Den er en samling iktive samtaler mel-lom Marco Polo og Kublai Khan og har fulgt Thorsen helt siden studietiden.

– I en av disse samtalene snakker de om den romerske buen. Og så tror jeg det er Kublai Khan som sier at sluttstenen som hol-der det hele oppe, det er vår kultur. Det betyr at hvis du jerner den stenen, raser hele sam-funnet sammen.

Kjetil Trædal Thorsen ikk et lyspæreøye-blikk. Eureka!

– Sånn måtte det bli! Det ble utgangspunk-tet for bygget Keystone, der sluttstenen er det som visuelt holder hele bygget på plass. Utfor-mingen er en direkte henvisning til samtalen i boken.

– Hvordan føltes det å få den ideen?Han trekker pusten. – Som en droge. Gode ideer er et narkoti-

kum. Jeg vil bare ha mer av dem og setter meg selv i situasjoner der jeg tror de kommer til å dukke opp.

– Fungerer det?– Nei. Men jeg prøver, hele tiden.

Det lyse innfallet. Hva skjedde da Arki-medes oppdaget loven om legemers oppdrift i vann? Eller da Newton oppdaget tyngdeloven? De to geniale tenkerne hadde én ting til felles der de henholdsvis lå i badekaret og lente seg til stammen på et tre: De tok livet med ro.

– Lyspæreøyeblikkene oppstår overalt og når man minst venter det, sier psykolog Pål Johan Karlsen.

Forfatteren av boken «Psykologi i et nøtte-skall» har brukt mye tid på å sette seg inn i

hjernens mysterier. Han mener at lyspære-øyeblikkene har to ting til felles:

– Vi har gjerne kvernet på et problem eller hvordan vi skal løse en oppgave en stund. Og nå holder vi på med noe annet. Dette andre er gjerne noe som krever bare litt konsentrasjon, ikke den totale oppmerksomhet. Som når vi vasker håret i dusjen. Eller holder på med noe som får oss til å kjede oss.

– Er noen bedre på dette enn andre?– Ja, de som har lett for å dagdrømme, har

lettere for å få lyspæreøyeblikk. Å dagdrøm-me blir gjerne sett på som manglende evne til å konsentrere seg, som umodenhet. Men å dagdrømme er å forestille seg en annen ver-den enn hvordan vi har det her og nå. Finnes det noe mer kreativt enn denne evnen? spør Karlsen.

Dagdrømmene kommer gjerne i slike situ-asjoner som ikke krever all oppmerksomhet.

– Som når vi kjører bil langs en strekning vi kjenner godt, og det ikke er for mye traikk eller dårlig vær.

I bilen. Året var 1986. Odd Reitan satt i bilen fra Trondheim på vei til bursdagsfest på Gjø-vik. Reitan hadde kjøpt seg mobiltelefon, sen-deren tok opp hele bagasjerommet. Han var fornøyd med mobiltelefonen, problemet var bare at ingen hadde nummeret hans. Odd Reitan kjedet seg i bilen. Han ringte sekretæ-ren og ba henne notere ned ideen til en sang han kunne fremføre på festen senere sam-me kveld. De ble enige om at han skulle rin-ge henne opp når han hadde et nytt vers. Slik satt han og diktet, da mobiltelefonen plutse-lig ringte. Et ukjent nummer!

«Hallo», sa Reitan, lettere paf.Sekretæren hadde gitt nummeret hans til

en journalist, som ville vite om Reitan hadde noen nyheter å melde.

«Jo», sa Reitan, han tenkte raskt.«Jeg kjører sørover og tenker at vi trenger

noen Rema-butikker på Østlandet.»

«Jaså», sa journalisten. «Hvor mange da?»«Vi skal ha en Rema-butikk på alle tett-

steder med mer enn 10.000 innbyggere», sa Reitan, improviserte nå.

«Oi, det var svære nyheter, når skal dette skje?»

Intens jobbing i Rema-gründerens hjerne.«Innen 31. desember 1990», svarte Reitan til

slutt.I mai 1990 var målet nådd.– Hadde det ikke vært for at jeg var så svær i

kjeften på den bilturen og forpliktet meg, ville vi ikke oppnådd så mye så raskt.

– Hva skjedde?– Jeg vet ikke, det er noe med det å sitte i bil.

Tankene lyter lettere. Hvis jeg har et problem jeg trenger å løse, liker jeg å ta meg en kjøre-tur. Eller så hender det ofte at jeg blir sittende litt lenge på do. Der tenker jeg bra.

Eureka. Alle verdens idémøter kan gå og legge seg. De virkelig gode ideene kommer ikke på jobben. Da svenske forskere for noen år siden spurte et stort antall mennesker om hvor de gode ideene oppsto, ikk de følgende svar: 28 prosent opplevde at de gode ideene kom mens de tilbragte tid i naturen. 14 pro-sent svarte at ideene kom mens de spiste, så på tv eller holdt på med en hobby. 13 prosent ikk gode ideer på ferie. 11 prosent ikk eureka-øyeblikkene på vei til og fra jobb.

Og hør her: Bare ti prosent svarte at de ikk gode ideer på møter, og det var altså under spesielt kjedelige møter. Seks prosent ikk gode ideer på interessante møter, ire pro-sent sittende alene foran pc-skjermen. Bare én prosent av de spurte ikk de gode ideene ved hjelp av kreativitetsteknikker, kurs og brainstorming.

Bjørn Maaseide satt i en lang, stilleståen-de bilkø på motorveien mellom Los Angeles og San Diego. Karrieren som sandvolleyball-spiller var over, og han hadde solgt trenings-kjeden Sports Club til Elixia for mange

LYSPÆRE ØYEBLIKKENEOdd Reitan tenker bra på do, Petter Stordalen får sine lyse ideer i nattemørket. Lyspæreøyeblikkene oppstår sjelden på kontoret.

Tekst Kristine Hovda FOto Fartein RUdjord


6 |

hundre millioner kroner. Hva skulle han gjøre nå? På hver side av motorveien så Maas-eide to treningssentre, i vinduene så han folk som løp og løftet vekter.

– Jeg ble inspirert og ikk lyst til å trene. Da slo ideen ned i hodet: Hva om han star-

tet sitt eget trenings- og helsesenter, midt i industriområdet Forus utenfor Stavanger?

I 2009 sto Trim Towers klart, et helse-hus med trening, plastisk kirurgi og andre behandlinger.

– Jeg tenker best og løser problemer mens jeg løper eller sykler.

I mørket. – Mine lyseste ideer kommer paradoksalt nok ofte når det er mørkt, gjer-ne om natten, sier hotellgründer Petter Stordalen.

– Som den gangen i 2007 da jeg gikk over Drottningtorget i Gøteborg sammen med den svenske direktøren i mitt eiendomsselskap Home Properties og så en gammel, nedslitt, men fantastisk lott bygning midt på torget. «Ser du det», sier jeg, «der ligger det et hotell!» Han svarer som den trofaste svenske tjeneste-mann han er: «Nei, nei, nei. Petter, det der er det nedlagte posthuset.» Men jeg så fortsatt bare et hotell, de hadde bare glemt å skru på lyset. Noen uker etterpå kjøpte vi bygningen av kommunen, og i 2012 gjenoppsto det som Clarion Hotel Post, et av våre viktigste hotell-laggskip i Sverige.

Reklamemann Jon Frede Engdahl var på hyttetur med sin eiendomsmeglerkone og hennes søster. Kona hadde kjøpt med seg en hel skinke. Bøyd over kjøkkenbordet med rød-

vin i glasset begynte en samtale, først om den uspiselige skinken, så om hvor leie søstrene var av jobbene sine. De ville jobbe med noe som føltes meningsfylt.

Litt lenger ned i rødvinsglassene ble disse to diskusjonene til en løsning.

– Fire dager senere hadde kona og søsteren levert oppsigelser på jobbene sine.

Etableringen av Kolonihagen var et fak-tum, et selskap som leverte økologiske, nor-ske råvarer hjem på døren til folk. Det er ti år siden nå. I dag har Kolonihagen to restau-ranter i Oslo, eget bakeri og egenprodusert øl i egne lokaler.

– Vi var nok kanskje litt for tidlig ute, både med tanke på modenheten i markedet for å få maten levert på døren og fokus på øko-logi. Så om øvelsen var blitt gjort foran

DET ER NOE MED DET Å SITTE I BIL. TANKENE FLYTER LETTERE. HVIS JEG HAR ET PROBLEM JEG TRENGER

Å LØSE, LIKER JEG Å TA MEG EN KJØRETUROdd Reitan Rema-gründer

I bilen. Rema-gründer Odd Reitan tenker bra på do, men der får vi ikke ta bilder av ham. Et annet godt tenkested er i bilen. Det var her han fikk den ville ideen som gjorde Rema 1000 veldig store veldig raskt.

Lyspære øyeblikkene


| 7

I mørket. Petter Stordalen tenker bra når andre har gått og lagt seg. Ideen til hotellet Clarion Post i Gøteborg kom da han krysset Drottningstorget midt på natten med en svensk kollega.


8 |


Hyttetur. Hadde det ikke vært for en dårlig skinke og god rødvin på hytta, ville reklamemann Jon Frede Engdahl kanskje aldri fått ideen til Kolonihagen, et selskap som leverer økologiske, norske råvarer hjem på døren til folk. I dag har Kolonihagen to restauranter, eget bakeri og egenprodusert øl.


| 9

en maskin, ville Kolonihagen aldri sett dagens lys.

Fremelske rutinene. Psykolog Pål Johan Karlsen mener vi skal være forsiktige med å forsøke å tvinge frem kreativitet.

– Det virker gjerne mot sin hensikt, fordi det nettopp er når vi ikke prøver å rette hele oppmerksomheten mot et bestemt problem, at løsningen kommer av seg selv. Likevel kan vi fremelske rutiner som øker sjansene for kreative innfall, sier han:

– For det første må vi faktisk vite hva vi lurer på: Vi må bruke mye tid på å formulere de rik-tige spørsmålene. Vi må brenne etter å in-ne løsninger på de virkelig store oppgavene. For det andre må vi ha sjansen til å veks-le naturlig mellom oppgaver som krever dyp konsentrasjon og oppgaver som bare krever overladisk konsentrasjon. Noe som forankrer oss i her og nå, samtidig som tankene til en viss grad kan ly.

Stående frokostmøte. – Lyspæreøye-blikkene har jeg hatt noen av, sier Rikke Lind.

For Redningsselskapets øverste sjef er det ikke turer i skog og mark eller bilkjøring som gjelder.

– Det er ire–fem ting jeg er virkelig stolt av å ha fått til i min tid i Redningsselskapet. Ingen av de ideene har jeg kommet opp med selv.

En av de beste ideene var at Redningssel-skapet skulle begynne å selge redningsvester. Ideen var like enkel som den var genial. Nå er salg av redningsvester en viktig inntektskilde for Redningsselskapet.

– Den ideen kom under et stående frokost-møte med lere i markedsavdelingen.

– Stående?– Ja, noen ganger reiser vi oss fra stolene og

tar møtet rundt kafemaskinen. Og jeg pleier ta med meg staben og gå noen runder mens vi prater. Det fungerer veldig bra. Det handler

egentlig om å rykke seg selv ut av vaner, sette seg på en annen stol enn forrige gang, bytte møterom. I vinter var alle i ledergruppen ute og gikk mens vi la strategiplan, sier hun.

– Jeg tror at mange ledere er opptatt av å inne de gode ideene, men det krever at du skaper en kultur der det er lov til å gjøre feil. Og du kan ikke bare si det, du må vise det.

– Hvordan? – Jeg har for eksempel, ved to anledninger,

gått frem på allmøtet og innrømmet at jeg har tatt feil beslutning, at jeg ombestemmer meg fordi jeg har fått gode motargumenter. Du skulle sett ansiktene på folk.

I hagen. – Det var en aha-opplevelse, sier Anne-Marit Panengstuen.

Konsernsjefen i Siemens satt i hagen og gravde. Hun var leder for industridivisjonen i Siemens og hadde i lengre tid tenkt at noe måtte gjøres. Det var altfor mye snakk i bran-sjen om tøfe vilkår for industribedriftene og for lite oppmerksomhet om hvordan tekno-logi kan bidra til å øke produktiviteten. Noe måtte gjøres, men hva?

Rundt seg hadde hun tre og et halvt mål med frukttrær, singelganger og naturplen. Bøyd over mulden, fordypet i arbeidet med å jerne ugress fra blomsterbedene, vandret tan-kene fritt. Og så, eureka! Hva om de etablerte en konkurranse om å kåre Norges smarteste industribedrift? Da kunne de vise frem alle de gode eksemplene på at det er fullt mulig å være konkurransedyktig i Norge, samtidig som de smarte bedriftene kunne være med å inspirere andre bedrifter til å gå samme vei.

– Der og da føltes det som løsningen falt ned i hodet på meg.

– Hvordan gikk det?– Jo, det har vist seg å være en suksess.

Kalvigs gjennomføringsevne. Er evnen til å få gode ideer medfødt?

– Assosiasjonsevne er nok noe som er med-

født. Og evnen til å assosiere er det viktig-ste grunnlaget vi har for kreativitet, sier Pål Johan Karlsen.

– Assosiasjonsevnen får et kraftig oppsving i barneårene. Men i voksenlivet legger vi på en del iltre som gjør at vi i større grad sensure-rer innfall før de i det hele tatt dukker opp i bevisstheten vår: Tankene vi får, skal liksom være så relevante.

– Er det en motsetning mellom kreativitet og struktur?

– Noen opplever struktur og system som «tvang», at pålagte krav hemmer fri kreati-vitet. Men et minimum av struktur, og tid, er nok snarere en fordel hvis du vil skape en meningsfull forandring. Ikke minst når man skal begynne å sortere ideer eller komme i mål med en idé. Det er jo ikke nødvendigvis mangel på ideer som er problemet ved man-ge arbeidsplasser. Problemet kan snarere være manglende gjennomføringsevne. Det kan skyldes mangel på prioriteringer, manglende evne til å verne godt om de ansattes tid. Dette er de usynlige utgiftene vi gjerne glemmer: alt vi kunne fått gjort hvis vi faktisk greide å prioritere, sier Karlsen.

Vær-gründeren Siri Kalvig har en teori om hvorfor de største milepælene i hennes karri-ere ikke kommer med en god historie.

– Oftest er de resultat av mange små ide-er. Det var jo ikke sånn at jeg var den eneste i miljøet som tenkte på å starte et værsenter. Da Storm Geo ble til, var det rett og slett for-di jeg var den som gjennomførte ideen. Det er kanskje det viktigste med gode ideer, at man skjønner hvordan man skal sette dem ut i livet.

Ingen lyspærer. Hans Geelmuyden, dag-lig leder i Geelmuyden Kiese (GK), vil benytte anledningen til å avromantisere idéprosesser for DNs lesere.

– Gode ideer oppstår som resultat av hardt arbeid. «Diamonds are made under pressure»,

Plutselig. De gode ideene oppstår når man minst venter det, ifølge

psykolog Pål Johan Karlsen.

BEvegelse. Tidligere volleyballproff og gründer Bjørn Maaseide tenker

best når han løper eller sykler.

Handling. Mange hadde tenkt tanken, men Siri Kalvig hadde gjennomførings-

kraften til å starte et værsenter.

Innrømmet feil. Rikke Lind i Redningsselskapet mener det

må være lov å gjøre feil.

Ingen «geniale» øyeblikk. Christian Ringnes sverger til god,

gammeldags grubling.


10 |

sier amerikanerne. Gode ideer kommer som resultat av intens grubling, men unn-fangelsen kommer ofte når jeg går over i nytt modus, for eksempel når jeg jogger i Huse-byskogen. Ideene skyldes altså ikke Huseby-skogen. De kan dukke opp hvor som helst og når som helst. Derfor har jeg alltid en bitte liten Post-it-blokk og en blyantstump i lom-men. Om natten ligger blokken på nattbor-det. Når ideene kommer, noteres de umid-delbart. Da rydder jeg samtidig hodet, som klargjøres for nye.

– Så hvilke ideer har du fått på joggetur i Husebyskogen?

– Vi ikk et oppkjøpstilbud fra et stort, ame-rikansk byrånettverk sommeren 2013. Under en joggetur i Husebyskogen fant jeg ut at i ste-det for å selge, ville jeg heller kjøpe lere aksjer

i GK. Det var en kjempegod idé. Nå eier jeg 80 prosent, sier Geelmuyden.

TENKER PÅ SAKEN. – Jean Monnet gikk og tenkte i Jurajellene. Jeg må ned på kontoret, sier Christian Ringnes.

Han har tenkt en stund siden han ikk spørsmålet fra DNs journalist. Er det noe i dette at de gode ideene kommer andre steder enn på jobben?

– Ja, jeg har kommet frem til at jeg er ikke sånn. Det ene er at jeg er mann og ikke særlig god til å multitaske. Så hvis jeg får en god idé, er det fordi jeg aktivt går og tenker på saken.

Som gründer og kunstelsker er Ringnes kanskje over gjennomsnittet opptatt av ideer og inspirasjon, og han blir ofte spurt om hva som trigger hans kreativitet.

– Jeg har egentlig ikke særlig tro på at gode ideer kommer fallende ned i hodet som ren inspirasjon. Min tenkning foregår på to måter. Enten går jeg i skogen eller klip-per gress, og da lar jeg gjerne tankene vandre rundt en problemstilling jeg jobber med. Eller så sitter jeg på kontoret og arbeider med penn og papir.

– Ingen lyspæreøyeblikk?– Nei, enten har jeg aldri hatt noen geni-

ale øyeblikk og gjort noen fantastiske greier, eller så er det bare slik det fungerer for meg. Men da Arkimedes oppdaget loven om lege-mets oppdrift i vann, tror jeg ikke det var slik at han plutselig ikk en lys idé og sprang ut naken av badekaret. Jeg tror han lå og grublet på saken. ●[email protected]

OM NATTEN LIGGER BLOKKEN PÅ NATTBORDET. NÅR IDEENE KOMMER, NOTERES DE UMIDDELBART. DA RYDDER JEG

SAMTIDIG HODET, SOM KLARGJØRES FOR NYEHans Geelmuyden daglig leder i

kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese

I hagen. Siemens’ konsernsjef i Norge, Anne-Marit Panengstuen, får gode ideer når hun står fordypet over blomsterbedene i hagen.



| 11

Hardt arbeid. Gode ideer kommer som følge av hardt arbeid, mener Hans Geelmuyden. Men tidspunktet for forløsningen skjer gjerne når han er ute og løper i Husebyskogen.

eureka!

News & Politics