europas ledende leverandØr av lÆringsplattform … · lag undervisningsopplegg med bilder, filmer...

Norge P.P. Returadresse: Postboks 153, 2302 Hamar

SKOLEMAGASINETFagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 2 2018, 29. årg. Fo

to:

Vid

ar A

lfarn

es

Deler alt – alltid! Se side 14

Åpnet NKUL med penger i ryggsekken til læremidler

Se side 2

EUROPAS LEDENDE LEVERANDØR AV LÆRINGSPLATTFORM

www.itslearning.com

8. – 10. mai 2019NTNU, Trondheim

www.nkul.no

IKT-konferansen for skolesektoren

SKOLEMAGASINET 2/2018

2 REDAKTØR/NKUL 2018

Redaktør Per Rune Eknes - [email protected] 4. juni 2018

Medarbeidere i denne utgaven

Vidar Alfarnes, Eldar Dybvik, Marc Prensky, Alice C. Boyd, Idar Ramberg, Miriam Johansen, Inger Kristin Hognestad,

Are Mikkelsen, Guri C. Wiggen, Jan Gamme og Arne Reinertsen.

Annonsesalg Kontakt redaksjonen, mobil 92 23 48 47, epost [email protected]

Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540

epost [email protected] internett studio AS

Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår.Skriftlig henvendelse til [email protected]

Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett.

Prepress Hamar Media avd. NydalRotasjonstrykk Avis Trykk as/Hamar Arbeiderblad, Hamar

Avisen SkoleMagasinet

Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47SkoleMagasinets epost-adresse [email protected] på internett www.skolemagasinet.no

www.skolemagasinet.no

Høvelbenki bjørk!

Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger:

Ring: 38 34 94 50Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo

epost: [email protected]

ark

SNEKKERVERKSTED AS

SKOLEMAGASINETFagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 2 2018

Den teknologiske skolesekken;

– Bløff eller stimuli?Under åpningstalen til statssekre-tær Rikke Høistad Sjøberg på årets NKUL, lanserte hun den digitale skolesekken bestående av 450 millioner kroner fordelt over 5 år.

Navnet ble senere endret til den teknologiske skolesekken. Debatten har etter lanseringen

vært om dette er en sekk som egentlig er gitt tidligere, eller om det faktisk er penger til å stimulere til teknologisk bruk?

Opposisjonen på Stortinget mener det hele er en bløff. – Beløpet i det reviderte budsjettet handler bare om en samlesekk med gamle tiltak på 90 millioner kroner som Stortinget vedtok høsten 2017, hevder Ap sin utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen. – Det er skuffende at regjeringen prøver seg på en åpenbar bløff overfor elever og lærere i en så viktig sak, sier han til ANB. Utdan-ningsforbundet mener det er et paradoks at det settes av 10 million-er kroner til rekruttering av lærere, mens det altså settes av så mye penger på den teknologiske skolesekken.

Utdanningsdirektoratets (fusjonert med IKT-senteret) direktør, Hege Nilssen fortalte fra NKUL sin talerstol at hun synes satsingen er spennende fordi «Digitalisering og ny teknologi gir oss muligheter til å vurdere elevenes kompetanse på nye måter».

Det er å forvente at Utdanningsdirektoratet engasjerer seg mer i den teknologiske skolesekken enn til vurdering av elever. Det er også å forvente at Utdanningsforbundet sammen med lærer-utdan-ningene ser verdien av en slik skolesekk etter hvert, til tross for lite penger til rekruttering av lærere.

Når det gjelder opposisjonen på Stortinget så har de sittet så lenge med makten tidligere at de bør se seg litt i bakspeilet for hvilke satsi-nger de har gjort for å bedre den digitale utviklingen over tid.

Det har vært mange planer, begreper og utredninger omkring dette temaet opp igjennom de siste ti-årene, uten stimuli til markedet. Vi ønsker derfor den teknologiske skolesekken velkommen. Spesielt den delen av sekken som omhandler satsing på digitale læremidler.

Per Rune Eknesredaktør

NKUL 2018 åpnet med millioner til utvikling av læremidlerI løpet av 5 år skal det benyttes 250 millioner kroner til utvikling av læremidler. Dette kom frem under åpningen av årets NKUL. Statssekre-tær i Kunnskapsdeparte-mentet, Rikke Høistad Sjøberg, kom nemlig med en positiv lekkasje fra revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem uken etter.

– Vi starter den teknologiske skolesekken, med totalt 450 millioner kroner fordelt over 5 år i potten, fortalte statssekretæren stolt. Utvikling av digitale læremidler (50 mill.) Utstyr til kommuner/fylkeskommuner som prioriterer videreutdanning og kompetanseheving innen programmering (25 mill.), Vitensentrene (10 mill.) og IKT-tiltak i grunnopplæringen (5 mill.), er de prioriterte satsingene. NKUL som ble arrangert for 24. gang i Trondheim, med over 1.400 deltakere kunne ikke fått en bedre start.

– Vi håper å få i gang en god etterspørsel i markedet og at det ikke bare blir «de store» leve- randørene og utviklingsmiljøene som skal dra veksel på satsingen.– Vi har et klart ønske om et stort mangfold i læremiddelbransjen, fortalte hun. Fra 2019 blir det også støtte til å kjøpe inn lære-midler.

HistoriskDe 24 gangene NKUL har blitt

arrangert i Trondheim, er det første gang det fra talestolen er gitt direkte midler til satsing på digitale læremidler. Det nær-meste må være da det tidlig på 2000-tallet ble satt i gang både Pilot-skoler og program for digital kompetanse.

– Satsingen skal bidra til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning,

Elevene på 5 og 6. i den kombin-erte barne- og ungdomsskolen i Øksnes kommune, har laget et spill basert på Astrid Lindgrens verden. På NKUL viste læreren Helene Grøteide sammen med

konsulent Sylvia Nordeng fra Cerpus frem elevenes fascineren-de arbeid. Utgangspunktet for spillet som elevene laget, er fortellingen om barna fra Sunnaneng. Barna har gjennom kreativ tenking og skapende evner, laget et artig teknologisk spill. Spillet har sammensatte tekster og holder seg godt til læreplanen i flere fag for alders-gruppen.

– Den passer utmerket til denne gruppa, men det hadde også vært fullt mulig å gjøre det samme arbeidet med eldre elever, mener Helene Grøteide. Elevene har selv laget effektene, og de har også filmet og redigert det meste. Siden handlingen i fortellingen også har en sekvens fra en skole, ble også det lokale skolemuseet i bygda et naturlig besøk og en del av illustrasjonene for spillet.

Se mer påAlsvaskole.noH5P.orgGamilab.com

Vidar alfarnes (foto)

Per rune eknes (tekst)

Kunnskapsdeparte-mentet Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg kom med en positiv lekkasje fra revidert nasjonalbudsjett.

Læring med Astrid LindgrenAlsvåg skole har på en fin måte kombinert et Astrid Lindgrens eventyr med den moderne ver-den. Barna på skolen har rett og slett laget et pedagogisk spill med utgangspunkt i fortellin-gen om barna fra Sunna-neng.



Astrid Lindgren Silvia Nordeng (t.v.) og Helene Grøteide har utviklet et spennende spill sammen med elevene sine.

programmering og tilgang til gode digitale læremidler, forklarer Høyre-statssekretæren. For statsråd Jan Tore Sanner og regjeringen er det viktig med et mang-fold gode og innovative digitale læremidler som er klare til fornyelsen av læreplanen for elevene høsten 2020. I den teknologiske skolesekken vil både kommuner og fylkeskommuner fra

neste år få støtte til å kjøpe inn digitale læremidler, forklarer Høistad Sjøberg.

– Vi trenger mer oppdatere læringsressurser i skolen, og det er behov for flere digitale lære-midler. Derfor vil tilskuddene i den teknologiske skolesekken, som er et tillegg til det skole-eierne allerede bruker, gi ytter-ligere et løft, erkjenner hun.

SMART Board med iQ og iPad i alle rom i et av europas mest avanserte undervisningsbygg!Nyåpnede Gystadmarka Ungdomsskole - Les mer og se video på interactive.no

SMART Notebook®Lag undervisningsopplegg med bilder, filmer og spillaktiviteter på 1-2-3. Bruk ulike matteverktøy for å visualisere brøk m.m.

SMART Response®Formativ og summativ vurdering. Elevene svarer fra sine enheter.

SMART Lab® - Spillbasert læringLag aktivitet tilpasset spesifikke læringsmål/tema på under 5 minutter! Aktiviser elevene på skjerm og del aktiviteten ut til elevenes enheter.

SMART Amp® - SamhandlingLar lærer og elever samskrive på en felles samarbeidsflate.

Lærerne får og tilgang til Smartskole.no med gratis læringsopplegg!Last ned og del Notebook undervisningsopplegg med over 40.000 lærere

SMART Board med iQDet har aldri vært enklere å undervise på en digital plattform!

Google-skole? Trådløs speiling av Chromebooks til skjermenChrome nettleser i skjermen - Logg på G-Suite, tilgang til alt av digitale online verktøy! Microsoft-skole? Koble til pc/surface med kabel eller trådløs speiling. Integrert nettleser - logg på Office 365

iPad-skole? Trådløs speiling av iPad/iPhone til skjermenNettleser i skjermen - logg på Showbie

1 2 3 4 5 6

1. Tavle åpnes når skjermen skrur seg på. Skriv med penn og visk med håndflaten. Del tavlen i sanntid til elevenes enheter, åpne tidligere sesjoner fra skjermens biblioteket eller egen app. 2. Notebook avspiller. Send Notebook undervisningsopplegg direkte fra PC til skjerm. 3. Integrert nettleser. Skriv med digitalt blekk over innholdet og lagre bildet med notater i biblioteket. 4. Skjermdeling. Speil hvilken som helst enhet opp på skjermen uten ekstrautstyr. 5. Innstillinger. Koble til nettverk, velg hvilke apper som skal syntes i skjermmenyen m.m 6. Logg deg av og nullstill skjermen med et trykk.

7. Inngang til VGA, HDMI og USB. Tilkoble PC med HDMI og USB for pennefunksjonalitet.

8. Kildevelger, hvilemodus og volumknapper.

9. Bevegelsessensor skrur skjermen på automatisk når man kommer inn i rommet.

Send Notebookundervisnings-

opplegg direktefra PC til skjerm

Styr skjermensinnhold med gratis IOS app. Speil / vis

lærer eller elevsenhet enkelt på

skjerm

Samhandling / integrasjon uavhengig infrastruktur

7

8 9

SMART Board med iQ er en interaktiv skjerm med 4K-oppløsning og levetid på 50.000t/8 år. Skjermen er online, skrur seg på når du kommer inn i rommet og undervisningen kan begynne uten å koble til noe som helst.

Innebygget tavle, nettleser og trådløs speiling av elevenes enheter. SMART Learning Suite programvaren samler alt du trenger på et sted. Her kan du gjennomgå fagstoff, drive med vurdering for læring, legge til rette for elevsamarbeid og

spillbasert læring. Nå også tilgjengelig online, lag Notebookfiler i netteseren, uten bruk av programvare!


4 KRONIKK/NKUL 2018

Kronikk

på produktsiden eller i internasjo-nal forskning?

I år kom ingen minister, men en ung og frisk statssekretær; Rikke Høistad Sjøberg. Hun slo fast at alle trenger digital kompetanse og dømmekraft. Vi kan ikke be-grense oss til å bruke apper, men lage dem. Vi trenger å styre robo-ter, ikke bare frykte dem, og vi trenger verktøy for å mestre livet. Hva er det? Hun kom også med penger. Regjeringen satser nå digitalt; på det Høistad Sjøberg kalte Den digitale skolesekken (senere rettet til den teknologiske skolesekken (RED)).

Det ble positivt mottatt, selv om innholdet foreløpig er noe uklart. Benevnelsen skolesekk er boksta-velig talt fryktelig baktung. Er ikke hovedtanken med det digi-tale nettopp å komme unna gamle skolemetaforer og tunge sekker? Som det heter i lignelsen i Luka-sevangeliet: Ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges.

Jeg ble også forundret over den

Eldars tenkehjørneEldar Dybvik er pedagog og forfatter. Han har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogrammet God oppvekst i Vestfold 2008 - 2018. Eldar Dybvik har også vært lærer, rektor, skole og barnehagesjef og direktør i Grunnskolerådet.

Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMaga- sinet, som fokuserer på hva slags læring som fungerer i vår tid, og der aktuelle saker bli tatt kritisk opp.

Som innbarka musikk-lærer og korpsentusiast kommer høydepunktet på konferansen NKUL 2018 for meg så å si ved første trompetstøt. Åpningen med studen-ter som setter stemnin-gen med glitrende samspill, smittende spilleglede, humor, vibrerende virtuos teknikk og høy instru-mentføring gir løfte om dager fylt av faglig påfyll, overraskelser og inspirasjon. Gang på gang blir jeg fylt av takknemlighet over at det er klangfulle musi-kere og ikke matemati-kere som åpner konfe-ranser. Hva skulle alternativet være? Sunniva Rose kanskje?

Vårens vakreste eventyrOffisielt betyr NKUL Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring. Konferan-sen er for IT-kompetente og nysgjerrige skolefolk fra hele landet det Holmenkollstafetten er for løpere; vårens vakreste eventyr.

Med en godt etablert program-komite og et velsmurt arrange-mentsapparat i ryggen, lå alt til rette for å fråtse i Key note spea-

eldar dybVik

Pedagog

NKUL 2018: Hornmusikk og bibelske lignelser

kers, seminarer, utstillere, sel-gere, fagfolk, direktorater, ildsje-ler og veteraner. 1400 deltakere, mer enn 50 utstillere og nær 70 verksteder, sesjoner og seminarer gjorde det uoverkommelig å rekke over alt. Man må velge. En egen NKUL-app hjelper med over-sikten.

Hva får vi ut av konferanser?I likhet med andre konferanser, kan NKUL fort bli en frittstående happening, med påfølgende so-vepute.– Vi har hatt det gøy og traff hyg-gelige folk. Vi ses igjen neste år.

Men innholdet kan også brukes som ledd i en systematisk utvik-ling av eget tankegods, og bidra til å peke ut retning for framtidens skole. Det siste krever fokus, tid til fordypning, samtaler, refleksjon og deling på hjemmebane. I hvor stor grad skjer det?

Den nasjonale satsingen. Åpningen av NKUL er omspunnet med mystikk og spenning. Kom-mer ministeren? Hva med friske penger? Skjer det noe i direktora-tet? Er det store nyheter på gang

noe gammelmodige tenkningen i innlegget til direktør i Utdan-ningsdirektoratet, Hege Nilssen. Hovedbudskapet, slik mange oppfattet det, var at digitalisering og ny teknologi gir oss mulighet til å vurdere elevenes kompetanse på nye måter. Hun var også opp-tatt av å ha et empirisk kunn-skapsgrunnlag for nasjonale be-slutninger på områder som digi-tale skiller, lærerkompetanse, forskjeller mellom kommuner og læremidler.

En alternativ strategiEtter mange år virker det som om direktoratet fremdeles henger igjen i en tanke om at teknologi-bruk og utvikling kan målstyres i en hierarkisk struktur med empi-risk belegg. Men slik er det ikke.

En referanse til en annen av Bibe-lens lignelser er her på sin plass; Når vi tilsetter surdeig eller gjær til en deig, blir hele deigen gjen-nomsyret. Det vokser innenfra.

I artikkelen 3D-tenking og 3D-printing (s. 6) illustrerer faglærer Brit Iren Hetland Haavik på en glimrende måte hvordan teknologiutvikling nettopp kan vokse innenfra i skolens hverdag. Hun sier: Jeg tenkte at jeg kan ikke vente til jeg har blitt en ekspert. Jeg må bare sette i gang. Jeg ville også gi elev-ene en sjanse. Så jeg spurte elevene mine om de ville bli med på å lære sammen med meg. Det ville de.

Tilsvarende tenkning preget invi-terte Key note speakers som Alan November, Marc Prensky og Isa Jahnke. Både den teknologiske ut-viklinga og samfunnsutviklinga går så fort at vi må endre våre grunn-leggende antakelser om utdanning. Alle aktører må gå sammen om å utvikle verktøy for å utforske og

mestre livet og digital dømme-kraft. Det kan ikke skje ovenfra og ned.

Neste år fyller NKUL 25 år. Kan vi håpe at direktorat, departe-ment og Stortingspolitikere i ju-bileumsåret kommer opp med en ny og mer oppdatert forståelse av vår tid og hvordan vi skal møte framtiden?

Da blir det garantert både mer hornmusikk og kanskje et kraft-fullt Halleluja.

Målgruppen kan imidlertid vise seg å være mye større en skolene og målene i lærepla-nen. Næss har laget en rekke gode instruk- sjon videoer som kan avhjelpe både voksne og barn.

– Det finnes i dag ressurser for dette både på nett og på papir, men det er veldig OK å ha dette tilgjengelig på kanten mens man instruer-er, og i dag er telefonnettet mye mer tilg-jengelig enn internett i de fleste svømmehaller, forklarer Næss. Læreren kan ha med seg et nettbrett som kan vise tekniske utfordringer på basseng-kanten, slik at eleven kan se hvordan svømmetekniske utfordringer blir løst direkte. Visualisering er viktig for mange av øvelsene man skal gjennomføre i bassenget. Appen er strukturert lagt opp med oppbygging i forhold til læreplanen, men også i forhold til forskjel-lige svømme og livredningsøvelser.

Det kan fort bli «nye» voksne svømmere som blir den største brukergruppen av appen, men for kroppsøvingslærere og svømmeinstruk-tører bør dette også være en app man må ha. Appen er profesjonelt utviklet, og det er lett å se at Næss har lang fartstid også som en habil svømmer. Faglig støtte fra NTNU har også Næss med seg. Prisen på appen er enten som et abonnement for kr. 22,- pr. mnd., eller en engangssum på kr. 499,-.

– Endelig «svømmeapp» for alleSvømming har endelig fått sin naturlige plass i norske lærepla-ner. Tidligere svømmer, nå in-struktør og lærer Borgar Næss (bildet) har utviklet en app, som hjelper til med å eksemplifisere målene i læreplanen.



Gi elevene tilgang til digitale verktøy som gjør det lettere å lese, skrive og forstå.

CD-ORD IntoWordsVårt mest avanserte lese- og skriveverktøy til hjelp for alle som strever med lesing og skriving.

Med CD-ORD installert på pc-en kan eleven konsentrere seg om det viktige: tekstens innhold. Det gir både selvtillit og lyst til lære. CD-ORD leser opp all digital tekst, gir tilpassede ordforslag og mye mer.

Lese- og skriveverktøy til pc, Chromebook, Mac og nettbrett.

Bruk IntoWords til lese- og skrivestøtte eller som et læremiddel for alle - på flere språk. Med IntoWords kan du arbeide i skyen, f.eks. i Google Apps eller Office 365.

Få tilgang til verktøyene Se videoer Meld deg på webinar

Les mer på: www.mv-nordic.com

Kronikk

Marc Prensky er en internasjon-alt anerkjent foredragsholder, forfatter og “praktisk visjonær” innen utdanningsfeltet. Oppfinner av termen “Digital Native” (Digital innfødt), promoterer Mark “samfunns-messige endringer” i global utdanning, og er en forkjemper for det spirende paradigme som på holdt foredrag i over 40 land, forfattet syv bøker, publisert over 100 artikler, og er oversatt til 11 språk. På nåværende tidspunkt er han grunnlegger og daglig leder av Global Future Education Foundation and Institute. Hans siste bok, Education to Better Their World: Unleashing the Power of 21st Century Kids (Columbia TC Press, 2016), er finalist for Foreword INDIES Book of the Year Awards in Education, 2016. Kontakt Marc på [email protected].

De fleste som deltar på verdens mange “utdanningsreform” -konferanser, har allerede for-stått at utdanningen vi gir våre unge ikke lenger i tilstrekkelig grad forbereder dem for en ver-den i stadig raskere endring. Dagens miljø er i eksponentiell endring. Likevel er tilnærmin-gen til nesten alle som i dag sli-ter med å “fikse” utdanning, å gradvis øke vår nåværende “akademiske” paradigme – ved å beholde dens kjerne bestå-ende av matematikk, språk, vi-tenskap og samfunnsfag (og de forskjellige tilhørende tankefer-dighetene) - samtidig som en legger til nye elementer slik som ferdigheter fra det 21. år-hundre; sosio-emosjonelle ferdigheter, entreprenørskap, kreativitet, tverrfaglige temaer, skolevalg, mindre klasser, høy-ere standarder, mer måling og selvfølgelig teknologi. Hver “re-formator” er overbevist om at hans eller hennes egen trinnvise “reparasjon” (eller en-eller-an-nen magisk kombinasjon av tid-ligere nevnte elementer) vil være nok for fremtiden.

Verden har et utdatert perspektiv på hva «en utdannelse» betyrDet vil ikke være nok for frem-tiden, fordi det fundamentale problemet ikke ligger i detaljene i en utdannelse, men i konseptet hva en “utdannelse” er. Det er hvordan vi på nåværende tids-punkt ser på hva som utgjør en «utdannelse», som bør være foku-set for nytenkning i tiden som kommer. Det akademiske kon-septet med utdanning som imøtekom kravene i det 20. århundre - og som resulterte i suksess for mange av de som er voksne i dag - er IKKE det konseptet som vil imøtekomme barns behov fremover. Globalt sett er våre barn i ferd med å bli «mennesker med forstørrede hjerner, alle sammenkoblet i nettverk» - en utvikling fremde-

skreVet aV Marc Prensky

oVersatt til norsk aV lektor alice boyd

Samfunnsmessige endringer i utdanningenfra å «forbedre individer» til å «bedre deres verden»


6 NKUL 2018

Marc Prensky: – Mangler du MOT?

I Prenskys øyne må det store forandringer til.• Vi må gjøre målene for utdan-

ningen mer åpne.• Nye perspektiver gjør slutt på

strikt fag og timeinndeling.• Overgang fra trivielle arbeids-

oppgaver til livsmestring.• Undersøkende undervisning om

utfordringer som ikke er løst.• Bruk av teknologi til å analy-

sere Big data..

• Ta vare på folk som vil få ting unna.

For å få fart i endringene kreves MOT, postulerer Prensky, og etterlyser det nødvendige motet både hos lærere og i utdannings-systemet.

Ei gruppe inviterte ungdommer ble på slutten av forelesningen spurt om hva de syns var viktig for seg selv, og verden.• What do you watch on You-

tube?• What is your passion about the

world?

les usynlig og ofte helt uforståelig for de fleste av dem som er ansvarlige for deres utdannelse. Det er vanskelig for våre ledere, bundet av sin egen fortid, å fullt ut forstå de store endringene i utdanning som dagens unge har behov for. Dersom vi imidlertid fortsetter å se på fremtidens utdanning som bare en trinnvis forsterkning av vår utdaterte akademiske tilnærming, og om vi ikke tilbyr våre barn den utdan-ningen de virkelig har behov for, så vil vi hindre våre barns utvikling enormt, og alvorlig begrense deres fremtidige muligheter sammenlignet med hva vi kunne ha gjort. (For ikke å nevne å kaste bort enorme penge-summer på feilslåtte reformer).

Kritisk tenkning og problemløsning er ikke i nærheten av å være nokInntil nylig, kunne ikke barn oppnå mye i verden før de var voksne (uten fare for å bli ut-nyttet). Derfor var det fornuftig å først lære dem å “tenke” på skolen, for deretter å “oppnå” gjennom jobb. Men nå, i en verden av «myndiggjorte» barn (høyere selvtillit, selvsikkerhet og selvstendighet), er denne sekven-sielle tilnærmingen ikke lenger tilstrekkelig. Kritisk tenkning og problemløsing er av begrenset verdi, med mindre de er kombin-ert med effektiv handling, effek-tive relasjoner og effektiv gjen-nomføring. Vi har lagt altfor mye vekt på opplæring i akademiske

ferdigheter –nyttig som de er for enkelte - til skade for evnene til handling, relasjonsferdighetene og gjennomføringsevnene som alle trenger i tillegg.

Det er nå på tide med en endring av balansen. Med våre barns raskt voksende egenskaper, og stadige påkobling, er det presser-ende at vi nytolker verdens nå-værende akademiske og “kun logiske” paradigme for utdanning, og erstatter det med et mer komplett paradigme for fremtid-en. Som samfunn utdanner vi barna våre hverken for deres personlige utvikling, eller for at de skal kunne skaffe seg jobb (selv om det ofte er nyttige biprodukter). Vi utdanner våre barn, slik at de kan forbedre deres - og vår - verden. Våre barn kan, og jeg ville hevde at de burde, forbedre sin verden - og forbedre seg selv i prosessen - via en ny tilnærming som er langt mer tilpasset dem og behovene i vårt fremtidige samfunn. Dagens nylig myndiggjorte barn kan oppnå viktige ting i verden, i langt yngre alder. Fra begynnelsen av barns skolegang bør vi fusjonere “logiske ferdigheter” og “gjen-nomføringsevner” til en utdan-ning med direkte, praktisk sam-menheng med verden og dens utfordringer.

Det spirende paradigmeVi ser nå denne nye typen utdanning - som alle fremtidige barn behøver - oppstå og bite seg

fast i alle verdenshjørner - ingen-steds fra toppen, men overalt nedenfra. Den varierer stort i navn og form, men det består av to essensielle og definerende fellestrekk:

SLUTTMÅLET MED UTDANNING er i endring fra:· Å utvikle/forbedre våre barn

som individuelle tenkere, slik at de (forhåpentligvis) kan forbedre deres verden nå de blir voksne,

TIL· Å få våre barn til å forbedre sin

verden og forbedre menneskehet-en MENS DE ER ELEVER, samtidig som vi lærer dem å gjøre det stadig bedre - forbedre seg selv underveis.

PARADIGMET FOR HVORDAN VI UTDANNERer i endring fra:• At alle barn tar en lignende

rekke av lineære akademiske emner i et smalt utvalg av fag, med kun et minimalt nivå av individuell tilpasning.

TIL• At alle barn tilegner seg - som

fundament, mesteparten og kjernen av hans eller hennes formelle utdannelse en unik serie med individuelt tilpas-sede, lidenskapsdrevne, team-

baserte prosjekter fra den virkelige verden som på ett eller annet vis gjør deres verden til et bedre sted - mens de gjennom disse prosjektene tilegner seg et bredt utvalg av evner til effektiv tenking, hand-

lingskompetanse, relasjonelle ferdigheter og gjennomførings- evner.

En stor fordel med en slik ny type utdanning - altså en som er direkte orientert mot å forbedre den verden vi alle lever i, på hvilket som helst område tilpasset våre personlige bekymringer, styrker og engasjement - er at det er en utdannelse omtrent alle barn ønsker seg.

Barn vet at samfunnet er i rask endring. Barn vet at de selv kan gjøre ting bedre/forbedre situa-sjonen. Barn vet at ens suksess i

det 21. århundre ikke vil komme fordi man kan lykkes med samt tenke på akademiske emner (selv om disse fremdeles er tidvis nyttige for enkelte), men fordi de kan jobbe sammen i team for å forbedre sin verden lokalt, nasjon-alt og globalt. Det nødvendige arbeidet med å samle og dele ens egne prosjekter fra den virkelige verden har allerede begynt (se btwdatabase.org) - og er i ferd med å skape en global database over det mulige.

Vår sivilisasjon er i endring. De stedene i verden som igangsetter raske og hensiktsmessige tiltak for å implementere et nytt para-digme for utdanning, vil være de stedene hvor barn utvikles og blomstrer i fremtiden. De stedene som beveger seg sakte og mot-villig - eller ikke innfører noen endringer i det hele tatt - dømmer fremtidens barn til et liv med dårlig forberedt kaving mens de søker etter fotfeste i en ny, mye mer prestasjonskrevende verden.

Marc Prensky tok i sin forelesning utgangs-punkt i ubalansen mel-lom det barn og unge blir bedt om å gjøre, og det de trenger for framtida. For verden forandrer seg fortere enn du tror, slo Prensky fast. Hvordan skal vi gjenopprette balansen?, spurte han. Hva må vi da gjøre med systemet?

• How do you use technology?

• What is a good teacher?

• What is your One message to the world?

• What is most important to be changed?

Vi må våge å involvere barn og unge i slike store spørsmål, opp-summerte Prensky, og utfordret de frammøtte til å ta tak i de re-elle utfordringene utdanningssys-temet står overfor.

Hovedinnholdet i Prenskys fore-drag kan du lese i hans egen kro-nikk øverst på denne siden. På nettsiden https://marcprensky.com finnes også omtale av hans siste bok: Education to Better Their World.

eldar dybVik (tekst)

Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokpermer

fra OrbitArena holder lenger, gjør bøkene sterkere og mindre utsatt for skader.

OrbitArena er den største leverandøren av plastbelagte bøker til skoler

og bibliotek over hele landet.

Ta godt vare på bøkene – bestill dem ferdig plastet neste gang.

OrbitArena – jobb og muligheter www.orbitarena.no / tlf. 63 94 11 00


8 NKUL 2018

Hensikten er å stimulere innova-tiv praksis med IKT i skolen gjen-nom eksperimentering og utfor-sking. Rent praktisk skaper man læringslaber etter modell av euro-peiske FutureLabs der studenter og ansatte kan arbeide aktivt og undersøkende.

Lisbet Rønningsbakk fortalte hvor-dan lærerutdanningen i Tromsø stilte nye spørsmål da de skulle rehabiliterte en gammel lab.

• Kan vi få til en annen møblering i dette rommet?

• Hvordan kan vi stimulere sam-arbeid mellom faglærere og studentveiledere?

• Faglæreren sier. Jeg har bruk for den og den ressursen. Vis meg teknologi om fungerer.

• Vis oss et rom der vi kan leke og utforske framtidsretta tekno-logi.

• Hvor kan vi demontere en data-maskin og sette den sammen igjen? Hvordan ser en datama- skin ut inni?

I Stavanger åpnet Didaktisk digi-talt verksted i september 2017, opplyste Paolo Scarbocci. Her er det er nerdeverksted med muligheter for robotbygging, 3D-printing, droneteknologi og simulering. De opplevde forde-lene er blant annet at det er lov til å gjøre feil, muligheter for drop-in utforskning etter lunsj og gaming-kvelder. Det digitale verkstedet inviterer videre til å jobbe i team, skaper interesse for sosialfaglige rom, og det er tilgjengelig teknisk og didaktisk kompetanse samti-dig.

Elin Bøen fortalte at USN åpnet en DigTekLab 12. januar 2018. DigTekLab er et sted der både barnehagebarn, elever, studenter og lærere kan møtes. Hvilke ele-menter hører hjemme da?Hva kan gjøres på nett?

Fremtidens klasserom i lærerutdanningenFire lærerutdannings-institusjoner presenterte prosjektet Fremtidens klasserom i lærerutdan-ningene i en egen sesjon på NKUL. Prosjektet Fremtidens klasserom kom i gang for å utforske framtidas læring. Hva gjør lærerutdannere for å møte framtidas behov og utfordringer de ikke kjenner? Hva er teknolo-giens merverdi?



Satsing på 3D-tenking og 3D-printingFaglærer Brit Iren Het-land Haavik holdt sammen med to av sine elever en sesjon på NKUL om satsingen på 3D-Prin-ting ved Vågen vgs. Skolemagasinet intervju-et henne for å vite mer om bakgrunnen for prosjektet.

– Teknologi er rundt oss hele tiden, og det er helt naturlig at teknologi blir med inn i undervis-ningen min, sier Hetland Haavik. De siste par årene har jeg jobbet mye som lærer med 3D printing og 3 D tenkning. Vi tenker og arbeider tredimensjonalt med utvikling av modeller og produk-ter.

– Hvordan legger du opp undervis-ningen? – Jeg har vært lærer i mer enn 20 år, med kunst, design og arkitek-tur i fagkretsen. Men jeg kunne ikke veldig mye om 3 D-printing før vi satte i gang prosjektet på Vågen vgs. Men jeg tenkte at jeg

kan ikke vente til jeg har blitt en ekspert. Jeg må bare sette i gang. Jeg ville også gi elevene en sjanse. Så jeg spurte elevene mine om de ville bli med på å lære sammen med meg. Det ville de. Da skjer det magiske ting. Ved å gå inn som lærer, uten å være ekspert på forhånd, ender det opp med at elevene blir eksperter.

– Hva er de viktigste lærerforutset-ningene for bruk av teknologi i undervisningen?– Nysgjerrighet. Selv med mer enn 20 år som lærer, er jeg frem-deles nysgjerrig. Kanskje nysgjer-righet er smittsomt? Elevene ville i hvert fall være med meg og utforske dette temaet. Det startet med 8 elever som sammen med meg lærte seg 3D-printing. Nå kan 160 elever mestre det. Målet er at det skal omfatte hele skolen.

Elevene til Brit Iren sier at dette er framtida. Det er en veldig stor fordel å lære slike teknikker og arbeidsmåter på skolen.• Dette har forandret tenkemåten

min, sier en gutt.• Dette kommer jeg til å ta med

meg videre og bruke i utdan-ningen min, sier en annen.

– En innvending mot slagordet ansvar for egen læring er at det kan bli kaos når læreren slipper kontrollen? – Vi arbeider innenfor en ganske

eldar dybVik (tekst og foto)

Fremtidens klassetom F.v. Ann-Therese Arstorp, Utdanningsdirektoratet, Elin Bøen, Universitetet i Sør-øst-Norge, Lisbet Rønningsbakk, Universitetet i Tromsø og Paolo Scarbocci, Universitetet i Stavanger.

Hva trenger vi?Hva trenger barn og unge?Hva trenger vi sammen?

I debatten etter innleggene ble det fokusert på forholdet mellom

strukturert ramme, med vurde-ring til slutt og all ting. Jeg kan også være streng og tradisjonell, holde foredrag osv. Men ved å gi rom for nysgjerrighet og kreativi-tet i bruk av 3-D printer, får vi tilleggsgevinster som lyst til ut-forskning, utholdenhet og mest-ring. Det er en helt annen måte å lære på.

– Det er også avhengig av elev-syn, sier Hetland Haavik. Elevene mine er den største ressursen jeg har. Mitt ansvar er å legge til rette for å forløse den ressursen de har i seg.

– Som lærer må jeg bruke det jeg kan, men også jobbe med å bryte ut av det jeg kunne tidligere. Ved å være på kanten, kommer jeg videre i egen utvikling. Slik jobber jeg også med elevene mine. Når vi lærer noe nytt, deler vi. Vi har laget blogg. Vi har presentert prosjektet på skolen og på YouTube, https://www.youtube.com/watch?v=0JZwhZHOX2IOg nå er vi på NKUL.

Kunsten er – Ja takk, begge deler.

faglærere, studieveiledere og studenter. Er dette et prosjekt som lever sitt eget liv parallelt med en annen virkelighet? I hvor stor grad representerer Future-Lab den arbeidsmåten lærerstu-

denter kommer til å møte på høg-skoler og universitet over hele landet?

Les mer om prosjektet på https://www.udir.no/digital-kompetanse

Vågen videregående skole F.v. Andreas Kinnari, Brit Iren Hetland Haavik og Julie Sloa Fotland.

Digitale læremidler i alle fag,

på ett sted!

• Motiverende og morsomt for elevene• Oversiktlig og brukervennlig for læreren• Fleksibel lisensmodell for skolen

Nysgjerrig? Vi har allerede lagt ut spennende smakebiter som kan testes ut i klasserommet. Prøv for eksempel Elevrådet, podkasten vår for ungdomstrinnet, eller sjekk ut noen av våre mange grublefilmer.Cappelen Damm Skole kommer i 2019, men skal testes og kvalitetssikres av skoler allerede til høsten.

Cappelen Damm Skole

www.cdskole.no


10 NKUL 2018

– Vi er i innspurten med ein IT-plan som skal opp til politisk handsaming i løpet av hausten. Det er eit særs viktig arbeid, og då tykkjer eg det er rett og rimeleg at vi tek med oss rektorane våre, ikt-rettleiarar og representantar frå både oppvekstadministrasjo-nen og kommunen si IT-avdeling, seier ein engasjert Eide. Og held fram:– Eg var på NKUL første gong i 2016. Den gongen som oppveksts-jef i Suldal, og reiste til Trond-heim saman med ein rektor frå Sand. Det vart ei aldri så lita openbaring for meg, så i fjor tok eg med meg ein stor delegasjon frå Suldal. Og det var heilt naturleg å gjere det same når eg no er på plass i Vindafjord kommune.

Ekstrem skilnadFor Ane Eikeland var det ein stor overgang å reise til NKUL dette året.– Eg har vore her mange gonger. Stort sett aleine. Det har ikkje den heilt store verdien. Eg har fått mykje input, men det har synt seg vanskeleg å få gjort meir med det i ettertid. No er vi mange som høyrer det same, og mange som vert inspirerte samstundes, skryt ei som er kjøpt fri i 40 prosent stilling som IKT-rettleiar.

På rett veg– Korleis er den digitale kvardagen i Vindafjord-skulen?– Han kan heilt klart bli betre, og difor jobbar vi også aktivt med den nye planen. Målet er at vi skal

frigjere midlar, og bli heildigitale. Vi har innført 1:1 med iPad frå 5. til og med 7. trinn på samtlege skular. På ein av dei ni skulane våre er alle elevane no på iPad, og vi må ganske så snart finne ut om det skal satsast på nettbrett eller pc til elevane våre, fortel Eike-land.

Opplæring viktigRektor på Ølen skule, Leiv Karsten Medhaug, er også oppteken av at lærarane får ei opplæring som står i stil med kommunen si IKT-målsetjing.

Vindafjord på offensivenI fjor hadde han med seg ei gruppe frå Suldal. Sidan sist har Nils Erik Eide flytta heim, og fått jobben som oppvekstsjef i Vindafjord. Denne gongen kom han til NKUL med eit følje på tjue personar.

Vidar alfarnes (tekst og foto)

– Det er viktig at det ligg ein god opplæringsplan for dei tilsette i botn. Når det gjeld utrullinga av iPad i 5.-7. klassane, har vi lukkast veldig bra. Det heng nøye saman med at Rikt har stått for opplærin-ga, både av lærarar og i klasser-omma.

Det siste er oppvekstsjef Eide heilt samd i. No håpar han utflukta til Trondheim også gjev ønskt effekt.– Vi kjenner iallfall at det skapar god kommunikasjon på kryss og tvers i kommunen, og at terskelen for å ta kontakt med kvarandre er lågare enn før. Samstundes trur eg dette vil gjere at vi løftar kvarandre litt i flokk. Det er mykje bra som kan koma ut av ei konferansereise som denne.

Pluss og minus– Kva så med innhaldet under årets NKUL?– Det veldige fokuset på den nye personvernlova er jo litt skrekkblanda fryd. Heldigvis får vi mykje og god hjelp frå kommu-nen si eiga IT-avdeling. Det set vi stor pris på. Som vanleg var det mange interessante foredrag og utstillarpresentasjonar. I eit lite hav av programpostar var det sjølvsagt ikkje alt som var innertiar. Men med mange parallelle sesjonar, var det eigentleg berre å reisa seg å finna noko anna som passa betre, forklarar Eikeland og Eide. Før sistnemnde held fram:

Oppvekstsjef i Vindafjord kommune, Nils Erik Eide (framme t.h.) hadde teke med seg ein solid kontingent til årets NKUL. På bilete ser vi Leiv Karsten Medhaug, Anita Jørstad Grindheim, Bjarne Nyvoll, Astrid Førsund, Anne Marte Waage Tveit, Ellen Marie Tveit Tangeraas, Gro Anette Vestre, Jan Ivar Amundsen, Gro Anett Espevoll, Grethe Halvorsen, Pål Askvig, Ane Eikeland, Målfrid Selvik Årthun, Bjarte Vårvik, Vigdis Igland Handå, May-Lise Johannessen, Tone Andreassen og Even Opsal. Geir Johan Ellingsen var også med på turen til Trondheim, men ikkje til stades då bilete vart teke.

Gyldendal Undervisning André Rostad svarar på spørsmål frå ein engasjert Vindafjord-kvartett under NKUL. F.v. Leiv Karsten Medhaug, Ane Eikeland, Gro Anett Espevoll og Nils Erik Eide.

– Det eg likevel er litt skuffa over når eg sit der i salen, er at mange forelesarar køyrer ein Power-Point-presentasjon, og på slutten seier dei at vi kunne ha vist og demonstrert korleis dette fungerer i praksis, men det har vi diverre ikkje tid til no. Men det er jo nett det vi ønskjer å sjå.

Gjengen frå Vindafjord skulle også sett at det var endå meir verkstad-liknande aktivitetar. Men skjønar sjølvsagt at det er både plass- og tidskrevjande, og vanskeleg å få til med 1400 deltakarar.

Som mange andre jaktar Vin-dafjord på løysingar som kan kutte ressursar til administrasjon.

– Vi har hatt gode samtalar med Min timeplan under NKUL, og har invitert dei til oss for ein demonstrasjon. Det ser spen-nande ut. Gyldendal har samla alle ressursane sine på ei heimeside. Det er også noko vi finn interessant. Vi er heile tida på jakt etter alt som kan forenkle kvardagen, og gjere sitt til at vi kan bruke mest mogeleg krefter på elevane våre, forklarar gjengen frå Vindafjord.

Utdanningssektoren får nå tilgang til Adobes kreative verktøy for kr. 40 per bruker ved kjøp av minimum 500 lisenser.

Adobe gjør nå Creative Cloud enda mer tilgjengelig og rimelig-ere for skoler som ønsker å gi

Skoler gis rimeligere til-gang til Creative Cloud

elever og lærere tilgang til eksempelvis Photoshop, Illustrator og Premiere Pro fra stasjonær PC, laptop eller mobil. Prisen for lisenser til 500 brukere er fra 15. mai kr. 20.007 (2.495 dollar) per år, noe som tilsvarer 40 kr. (4,99 dollar) pr. lisens.


11NYHETER

Fra Island til det viktigste møtestedet i NorgeÅrets NKUL hadde, som alltid, fullbooket stand-områdene med leveran-dører til det norske ed-tech markedet. Det er alltid «en kamp” om å få de beste plassene når bookingen åpner. Ikke alle lykkes og må derfor ta til takke med plassene ”i utkanten”. I år visste disse utstillerne råd og fristet det rekordstore publikumet med, blant annet,”hjemmepopet” popcorn. Men ikke alle lykkes i å få utstillerplass og tar til takke med å være deltaker, som vår islandske intervjuobjekt Skuli Thorarensen.

I strømmen av konferansedeltak-ere fant vi en som besøkte NKUL for første gang og som gjerne skulle hatt en av stand-plassene. Til forskjell fra utstillerne og de besøkende så var denne gjesten fra vårt nordiske naboland i vest, Island. Han presenterer seg som gründer av selskapet Namfus, og var på besøk for å sondere det norske markedet.

Mannen med det kraftige ”hipsterskjegget” kan fort få oss til

idar raMberg (tekst og foto)

å tenke på vikinger og deres erobringer. Den rolige og trive- lige mannen, som presenterer seg som Skuli Thorarensen, var imidlertid langt fra så skrem-mende som våre felles historiske erobrere. Derimot så kobler vi fort fornavnet til, nettopp, skole. Han smiler og forteller at på Færøyene betyr det skole.

– Hva kan bringe en skolemann fra Sagaøya til Trondheim og NKUL? – Joda, sier han, han er blitt anbe- falt å besøke det viktigste ed-tech møtestedet i Norge for å knytte kontakter og treffe sentrale personer. Han er snar å føye til at han er gründer av et system, for K-12 markedet, som kombinerer skoleadministrativ funksjonalitet med pedagogiske funksjoner. Thorarensen mener at den nettbaserte applikasjonen Namfus gjør hverdagen enklere for skolens administrasjon, lærere, elever og foreldre ved at systemet henger tett sammen og er bygd opp med topp moderne teknologi. Han poengterer at grensesnittet er fint og intuitivt bygd opp med kun de viktigste og nødvendige verk-tøyene.

– Ok, så det betyr altså at kundene av Namfus ikke trenger å tenke på eksporter og importer av brukerda-ta? Noe som ofte kan skape store frustrasjoner når det oppstår feil. – Ja, sier Skuli, – på Island har vi kun direkte kobling til folkeregis-treret slik at Namfus alltid mottar korrekte personopplysninger. Dette er noe vi er ansvarlig for,

Petter Stenbråten og Mats Holthe har funnet seg godt til rette på Betalabben, og er dypt konsen-trerte om å få noe som kan tituleres som en klappemaskin til å fungere. Men samme hvor mye de snur og endrer på oppsettet, er det bare høyre- eller venstrehånda som beveger seg.

– Det er rett og slett ikke nok strøm til å få begge hendene i be-vegelse samtidig, slår lærerne fast etter mange og iherdige forsøk.

Får inspirasjonMen om ikke dette eksperimentet ble hundre prosent vellykket, er det ingen tvil om at Wilds Minne-duoen gjerne skulle brukt mye tid på verkstedet.

– Vel og bra med foredrag, men det er jo akkurat den praktiske utprøvinga vi ønsker oss. På skolen vår har vi ikke kommet veldig langt med koding, men vi er så smått i gang. Regner med at det blir innkjøpt litt mer utstyr når vi er tilbake fra Trondheim. Vi er iallfall svært så inspirerte, smiler Stenbråten og Holte.

Startet med LegoLitt lenger inne i lokalet, finner vi en trio fra Skedsmo kommune. Terje Ustad står med en iPad, og

Vil gjerne ha flere verkstedoppholdTida flyr når lærerkolle-gaene fra Wilds Minne skole i Kristiansand får slå seg løs på Utdan-ningsdirektoratets verk-sted, under årets NKUL. – Dette skulle vi gjerne gjort enda mer av.


Bygger klappemaskin Petter Stenbråten og Mats Holthe fant seg svært godt til rette på Betalabben til Utdanningsdirektoratet.

slik at kundene ikke trenger å bekymre seg. Vi har også fått på plass de norske kom- petansemålene og kjennetegn på måloppnåelse. Skolene kan da konsentrere seg om det viktigste, bruke Namfus som det støttende verktøyet det et ment å være.

Vi prøver å vippe ham av pinnen med å spørre om han er klar over Feide og Dataporten, service som er nærmest livsviktig å ha gode koblinger til som leverandør i det norske markedet. Skuli har gjort hjemmeleksen sin og forteller at han nettopp kom fra foredraget til Harald Thorbjørnsen fra Utdan-ningsdirektoratet om Dataporten. Han innrømmer at det kan være litt vanskelig å forstå alt hva som sies på norsk, men dansken fra folkeskolen har kommet litt til nytte når presentasjonsslidene lyser opp.

– Etter foredraget tok jeg kontakt med Harald for å sikre relasjonen til Feide, sier han, og påpeker at de allerede er klar for å koble med tjenesten.

– Betyr det at vi kan regne med å se Namfus som en aktør i Norge?– Ja, vi mener å ha et unikt pro- dukt som absolutt kan konkurrere i markedet, sier Skuli tydelig. Dette til tross for stor konkur-ranse på dette området, under-streker han.– Ja, men ingen har samme unike oppbygging som Namfus. Jeg er sikker på at nordmenn vil like det vi tilbyr. At kundene også, med stor sannsynlighet, vil spare penger med vår komplette applikasjon trur vi blir tatt godt i mot, sier islending-en med glimt i øynene.

Vi setter inn neste stikk, hva med integrasjon med Office365 og Google Apps? Verktøy som er mye brukt i norsk skole. Skuli parerer med ”skjoldet” og smiler samtidig som han sier; náttúrulega! Selvfølgelig skal elevene få bruke

de produksjonsverktøyene som er tilgjengelig. Namfus er selvstendig og er derfor ikke avhengig av et system, men spiller på lag med verktøy og innholdsleverandører. Skuli har fått med seg at det er aktører i Norge som er tett knyttet til Microsoft, samtidig som Google er aktive og voksende i markedet.

Vi forsøker videre å skremme islendingen med språk og lokale behov? – Ingen problem, svarer Skuli, Namfus er allerede oversatt til Norsk i tillegg til en rekke andre språk. Bare ta en titt på vår hjemmeside så ser du at vi har forberedt oss. Vi har hatt god hjelp av en norsk lærer som bodde på Island, men vi er selvfølgelig klar over at norsk språk og terminologi er meget viktig i den videre utviklingen også.

er i full sving med å kode inn en flytur for en av dronene i rommet.

– Det gikk jo ikke så aller verst, sier han etter at dronen har tatt av fra pulten, beveget seg litt frem og tilbake i lufta, og gjennomført en trygg landing.

– Vi har ennå ikke anskaffet droner på skolen vår, men bruker en del Lego WeDo med de eldste elevene. Det er blitt veldig popu- lært, røper Ustad. Men han husker også mottagelsen da han fortalte 7. klassingene at de skulle jobbe med Lego. De tøffeste guttene var raskt frempå for å gi beskjed om at det var kjedelige greier. Det tok likevel ikke lang tid før de var helt oppslukte, og en av dem hadde ikke tid til å spise nista. Han bare måte jobbe videre med Lego-pro-grammeringa, forteller Ustad.

Lekende læringHanne Sylten og Elin T. Hernes er

begge kortreiste deltagere på årets NKUL.– Vi er lærere på Strindheim skole her i Trondheim, og veldig glade for å få muligheten til å la oss inspirere og påvirke av forelesere og andre deltagere på konfer-ansen.

Begge er med i IKT-styret på skolen, og er alltid på jakt etter nye og spennende innslag i under-visninga. Droner står på handlelis-ta, men det er alltid en kamp om få midler.– Selv med en svært IKT-vennlig rektor må hvert eneste kjøp ha en god pedagogisk begrunnelse. Hvilken verdi har dette for

elevene? Hva kan de lære av det? Vi skal teste dronene på 6. og 7. klasse, og er overbeviste om at det kommer til å bli bra. Elevene vil bli flinkere til å samhandle, og vi kan garantert putte mye engelsk og matematikk inn i prosjektet, forklarer to som som alt har gode erfaringer med bruk av robotene Dash og Dot.

– Koding appellerer spesielt til de litt uredde typene som liker å finne ut av nye ting. Vi har også erfart at det treffer bra hos de stille, flinke jentene, røper to som selv har stor glede av en lekende tilnærming til læring.

Lærerne fra Wilds Minne skole i Kristiansand prøver enda et oppsett av klappemaskinen.

Droneflyging Terje Ustad program-merte raskt en spennende flytur for dronen. Til stor begeistring hos Elin Ustad og Jorun Holkestad. – Jeg er veldig tilhenger av lavterskelkoding. Svært gjerne slikt man kan gjøre som her, direkte på nettbrettet, sier droneflygeren.

Strindheim skole – En lekende tilnærming til læring er supert både for små og store, mener f.v. Hanne Sylten og Elin T. Hernes, begge lærere med IKT-ansvar.


12 NKUL 2018

I år traff vi han under ankomsten til NKUL, øverst i trappa før han hadde sjekket inn på konferansen. Det tok ikke lang tid før han begynte å fortelle om Trysil videregående skoles nettbaserte

satsning. Vi ble enig om å ta en prat i en av pausene i løpet av dagene. Han måtte haste videre gjennom innsjekk og rekke et spennende foredrag.

Når vi møttes igjen, til avtalt tid, hadde han med seg sin kollega, Jørn Kristensen, som han gjerne ville ha med i samtalen med oss. – Du skjønner, det er han som skal ta over etter meg, sier Svend. Å? Skal du slutte? Spør vi forsiktig. Nei... Ja, jeg får ikke fortsette lengre. Jeg har nådd aldersgrensen, svarer han. Kjenner vi Svend Erik rett så fortsetter han nok i sin egen definerte og frie rolle, og kommer garantert til å bidra med sin iver. For interessen er på topp, vi har ikke notert ferdig før han er i gang med å fortelle hvordan han, med suksess, har brukt Microsoft sin oversettelses-App i språkopplæringen. Før han, fra sidelinjen, kommenterer erfa-ringer fra bruk av scannepenn og hvordan han løste utfordringene med den løsningen. At han svinger innom Block-chaine og oppbyggingen av videregående opplæring på veien til et egnet område for en uforstyrret samtale, faller helt normalt.

Vi får satt oss ned og Svein Erik innleder med å si at de ønsker å fortelle hva som skjer i Trysil og på skolen deres. Som alle vet så er Trysil et kjent område som lokker til seg besøkende fra inn og utland gjennom hele året. Vinteraktiviteten er nok mest populær, men det satses også stort på økt aktivitet om sommer-en. Området byr på flott natur og

Tryslingen Svend Erik Svendsen sitt besøk på NKUL er så å si like sikkert som vårtegnene i Trondheim i mai. Så skal det tilføyes at denne IT-kompatible læreren fra Trysil videregående også kan møtes på andre konferanser og arenaer hvor IKT og pedagogikk presenteres, forenes og diskuteres. Han har alltid glimt i øyet og en erfa-ring rikere etter forrige møte. En veteran som vet og tørr å mene og prøve. Han er beviset, eller unntaket, som bekrefter at lærerens alder kun er et tall i forhold til utnyt-telse og praktisering av nye muligheter i lærings-prosessen. ”Passion and interest” er nok førende for Svend Eriks deltakelse på NKUL og alle andre IKT-tenkende tilstelnin-ger.

IKT-innovatør takker avspennende sykkelløyper blant annet. Det betyr at det er økt behov for ressurser med reise-livskompetanse, skyter vi inn. Nettopp, svarer de i munnen på hverandre, og lister opp en lang rekke argumenter vi ikke trenger å nevne her, alle forstår.

Det må jo være positivt for lokalområdet og, ikke minst, for skolens tilbud, konstaterer vi. – Ja, men som et resultat av folke- tallsutviklingen så går også elevtallet betydelig ned. Dette har ført til at det ikke er nok søkere til reiselivsfag og andre praktiske utdanninger, som næringslivet i området etterspør. Elevene rekrutteres derfor til andre skoler, noe vi synes er uheldig. Derfor har vi tatt grep og kan tilby fagene likevel, sier Svendsen stolt.

Trysil videregående har lang tradisjon, helt fra 1999, med nettbasert undervisning, og ble i 2009 senter for nettbasert undervisning i Hedmark fylke. – Denne erfaringen har vi utnyttet, sier de begge, og forteller videre om den historiske utviklingen. De snakker om starten med videoundervisning med Tandberg-system, kostbare og ustabile Wifi-løsninger på begynnelsen av 2000-tallet og skolens tidlige 1:1 satsning på PC med mer. De mener sistnevnte ble en suksess på grunn av at lærerne var ”først” og dermed godt forberedt når elevene ”gasset på”. At dere parallelt har vært aktive brukere av nettba-serte løsninger og ressurser i undervisningen sier seg selv,

Med den erfaringen, på baken, har forlaget Cappelen Damm tatt betydelige grep for å levere digitale læremidler til samtlige fag i tilknytning til fagfornyelsen, forteller Fredrik Pharo. – Når alt er ferdig skal det kunne erstatte boka, mener han.– Vi har lagt til rette slik at vi hjelper læreren, og elevene, med gode kreative oppgaver, gjerne i form av film. Fagene er bygd opp som læringsstier med oversiktlig og god struktur, sier Pahro.

”Men hva med tilknytningen til læreplanen?”, spørres det fra

salen. – Ingen problem, vi har selvfølgelig tenkt på det også. Alt er tilrettelagt og søkbart, svarer Kjetil Ødegårdstuen.

ElevrådetElevrådet er et av de nye satsing-


20 år som leverandør av digitale læremidlerCappelen Damm er en av leverandørene til den norske skolen med lengst kompetanse på digigitale læremidler. – Faktisk har vi utviklet og levert digitale læremidler i 20 år, fortalte Fredrik Pharo og Kjetil Ødegårdstuen på en av de mange utstiller presentasjonen på årets NKUL.


sområdene til forlaget, det skal ta opp tverrfaglige tema, og gjerne de det er vanskelig å snakke om. – Det som angår ”kidsa”, sier Fredrik Pharo. – Vi har fått med oss tre-fire elever fra ungdomsskolen som sammen med den

kjente ”elevrådsleder”, Stian Barsnes Simonsen fra NRK, skal diskutere og prate om utvalgte tema. Vi finner ikke på diskusjon-stemaene selv, forteller de. – Det er forslag fra elevene fra hele landet.

– Vi ønsker å ta tilbake lytteopp- levelsen for å engasjere til muntlig aktivitet. ”Elevrådsleder” Stian er meget flink til å skape gode diskuskjoner i elevrådet, som for så vidt kan sammenlignes med kjente ungdomsprogram på NRK P3. Samtalene tas opp og publiseres som podcast’s. Disse kan brukerne steame og ta i bruk når de ønsker. – Som sagt, sier Kjetil Ødegårstuen, vi håper det skal bidra til gode diskusjoner og muntlige aktiviteter blant elevene.

Forleggerne poengterer at prosjektet er i en utviklingsfase og at de er avhengig av tilbake-meldinger på erfaringer fra bruk. Er podcastene for lang eller for kort osv.

Det SkoleMagasinets utskremte registrerte var at deltakerne på presentasjonen som ble holdt på NKUL, ble positivt engasjert av ”Elevrådet” og applauderte filmen som ble vist.

MultiguruGutta fra forlaget har mer spennende i ermet og avslutter med å dra fram nok en kul ide for ”kidsa”.

Multiguru, eller Martin Belgen Isaksen som han heter, har over 35.000 følgere på YouTube og over 20.000 følgere på Instagram. Derfor har forlaget bedt han lage en video om regjering, demokrati og lignende tema.– Vi ga ham oppgaven uten noen føringer. Han besøkte Stortinget med egne spørsmål og ble guidet rundt av Norges yngste stortings-representant. Dette ble filmet og skal legges ut på YouTube sammen med flere tilsvarende avklaringer eller forklaringer fra guruen.

YouTube-nivå til bruk i undervis-ningen hvor både språk og spørsmål var ”spennende” å observere. Og kan etter vår mening virkelig bli en ”hit” i læringssammenheng.

Positivt å erfare at forlagene er aktive og har kreative planer også for det digitale formatet.

Cappelen Damm På en av utstillerpresentasjonene var det Fredrik Pharo og Kjetil Ødegårdstuen som fortalte om forlagets satsing på digitale læremidler. At de innledet sin presentasjon med oppgave om popcorn, til den godt oppfylte salen, for å følge ”give away” trenden på årets NKUL eller om det var sirlig planlagt lar vi være ubesvart. Det som derimot alle frammøtte kanskje ikke var klar over er at Cappelen Damm har utviklet og levert digitale læremidler til skolen i 20 år.

føyer vi til. Ja, og det er nettopp dette vi utnytter nå, for å vi-dereføre tilbudene ved skolen.

Nærmest i kor og med glød sier de begge; – Det nettbaserte tilbudet har nå like mange elever som de tradisjonelle tilbudene. Noe vi er veldig stolt av. Vi har klart å foredle våre erfaringer og skal satse videre for å fortsatt kunne tilby en bred fagkrets og kurs ved skolen vår. Men for å lykkes så godt er det vel flere enn dere to som står bak suksessen? – Selvfølgelig, sier Jørn. – Vi har mange flinke kolleger og en ledelse som har vært, og er, veldig positiv til utviklingen. Det må også nevnes at vi har hatt ekstern hjelp for å bringe inn nytenking innen nettpedagogikk og dets muligheter. De roser Magnus Nohr, Høgskolen i

Østfold (se egen sak om ham side 14), som har vært en meget god bidragsyter til personalets utvikling.

– Så hva blir det nå, Jørn, når veteranen slippes fri og kan gjøre hva han vil? – Vi skal satse videre! Videre-gående opplæring i Hedmark, eller Innlandet, skal tilbys i stor skala fra Trysil også i framtiden, svarer Jørn. – Selvfølgelig håper jeg at Svend Erik vil være tilgjengelig for både gode råd og hjelp, selv om arbeidsgiverforhold-et endrer seg fra sommeren.

Svend Erik smiler lurt med hele ansiktet og er nok allerede i gang med nye kreative ideer knyttet til god pedagogisk bruk av IKT i opplæringen, være seg nettbasert eller i klasserommet.

IKT-kameratene Den ene går av, den andre tar over. Svend Erik Svendsen (t.v.) er en av veteranene på NKUL, nå skal Jørn Kristiansen overta.


13NKUL 2018

Denne våren har det vært stort fokus på det nye EU-direktivet. Hva skjer nå, vil læreren miste sin mulighet for kreativitet? Vil det være umulig for elevene å bruke Youtube, eller Google? Hva med LMS ene, er de godkjent? Spørsmålene og utfordringene er mange sett i forhold til direktivet. Forsker på rettsinformatikk, Tommy Tranvik fortalte på en konferanse hos Gyldendal at han mener mye av det nye direktivet er basert på en form for syttitalls- tenkning.

– Det kommer klart frem at det har sittet noen på et kontor i Europa og laget dette. Samtidig sier han at de gamle personvern-lovene nå er historie, og at det er GDPR som gjelder uansett hva en måtte mene om det.

– Skolelederen må ta ansvar for å beholde de kreative lærerne, mener Ida Thorsrud, som

sammen med Harald Torbjørnsen holdt innlegg om dette på NKUL. – Innføringen av de nye reglene bør ikke være en begrensning, men heller bli en mulighet, mener de to.

Det må lages databehandlings-avtaler med leverandørene, noe de også er avhengige av for å overleve. Det bør også gjøres en risiko-analyse for hva man skal gjøre. IT avdelingene i kom-

GDPR – en skrekk eller nødvendighet?

munene får et stort ansvar med å legge dette til rette, og man må lage påloggingssystemer, til globale systemer som Youtube, Google og andre. Det kan ikke forventes at disse lager databe-

handlingsavtaler med enhver kommune/skole.

Endringer på innleveringEn av forholdene som er nokså skoletypisk, er innleveringer gjennom et LMS. For eksempel har det kommet endel klager på at elever som har levert inn oppgaver sent på kvelden, og neste dag har de fått melding fra læreren om at de må skjerpe inn arbeidstiden sin.

– Mange mener de kan få nedsatt karakter etter kjønn fordi læreren mener de arbeider for sent på kvelden. Dette er ikke bra mener Ida Thors-rud. Hun anbefaler at man tar bort klok-keslett på innleveringst-jenestene hos LMS-leverandørene. Fordi dette er en typisk tjeneste som vil slå uheldig ut i det nye direktivet.

– Man må rigge personvernet på forskjellige måter i forhold til helheten og

utdanningen, forteller Harald Torbjørnsen. Han understreker at han ikke har noen tro på at f.eks. Facebook og Twitter vil avgi noen form for databehandlingsavtaler til kommuner og skoler.

I disse dager blir det nye forsterkede personvern-direktivet GDPR (The General Data Protection Regulation) innført også i Norge.

– Det er helt fantastisk. Og elevene tar dette veldig raskt, røper Jon Kvist og Sigurd Andersen. Begge er lærere på den videregående skolen i Larvik, og var på NKUL som vanlige deltagere. Men da en av Micro-softs forelesere ble syk, steppet duoen inn på svært kort varsel.

– Dette er jo bare gøy å fortelle om, smiler lærerne.

Enorme muligheterTil forskjell fra de mye omtalte VR-brillene, er det her snakk om briller med linser som ved hjelp av avanserte optiske projektorer

En ny verden åpner seg med HoloLensgenererer hologrammer foran synsfeltet til brillebrukeren. Det betyr at du kan se både hologram-met og den virkelige verden samtidig.

– Når elevene på yrkesfag skal lære om bilmotorens oppbygging, kan de få den opp som et hologram, og snu og dreie på den. I total 3D.

For skolens elever på ambu-lansefag har HoloLens-teknolo-gien vært grensesprengende.– Her kan vi ta fram en kropp, og så fortelle maskinen at vi bare vil se skjelettet. Da forsvinner alt det andre. Så kan vi i tur og orden be om å få på plass blodomløpet, muskler og nervesystem. Vi kan også gå inn i hjernen og kikke ut gjennom øynene til den imag-inære figuren, ivrer lærerne.

De aller beste– Hvor får man tak i disse hologrammene?– Foreløpig har vi bare brukt gratis-apper som ligger i Micro-soft Store. Planen er at vi skal skape et programmeringsmiljø på skolen. Norge ligger langt framme på dette feltet, og Microsoft har blant annet satt oss i kontakt med Intervensjonssent-eret på Rikshospitalet. De er de beste i landet. Det var helt utrolig å komme inn og se hvordan de

jobber. Et hjerte som var 3D-skan-net henger mellom oss og kirurgen som peker og forklarer, før han lager et lite snitt i hjertet

og viser oss videre inn i materien.

– Forhåpentlig skal vi samarbeide litt med Rikshospitalet. Her er det

Bruk av topp moderne AR-briller har løftet undervisningen på Thor Heyerdahl vgs til et nytt nivå. Ved hjelp av Holo-Lens-teknologi kan elevene spasere rundt i en menneskekropp, eller ha en stor bilmotor hengende midt i rommet.


HoloLens-teknologien Jon Kvist og Sigurd Andersen er totalt oppslukte over mulighetene.– Forhåpentlig klarer vi også å bygge opp et eget programmeringsmiljø på Thor Heyerdahl vgs.



Ansvar til skolelederne Ida Thorsrud og Harald Torbjørnsen fra Utdanningsdirektoratet mener skolelederne må ta jobben for å holde på de kreative lærerne etter at GDPR er innført.

bare fantasien som setter grenser, forsikrer Jon Kvist og Sigurd Andersen.


14 NKUL 2018

Gullepleprisvinneren 2018;

En (ikke) helt vanlig lærerNorsk Pedagogisk Data-forening deler hvert år ut Årets Gulleplepris på NKUL. Prisen går til en pedagog som får til lær-ing med IKT på en kreativ, naturlig og nyskapende måte, med vilje til deling av ressursene og gjen- bruksverdi. Ellen Egeland Flø (bildet) fikk årets pris for sitt arbeid med Ska-perverkstedet ved Mai-land videregående skole i Lørenskog.

SkoleMagasinet var tilstede på foredraget som vinneren holdt om arbeidet sitt. I skaperverkstedet jobber elevene prosjektbasert, praktisk og tverrfaglig, utvikler kreativitet og med større frihet. Vi ble imponert over hennes enga-sjement og arbeidsmåte.

Ellen Egeland Flø brenner for å tilpasse opplæringen for alle elever. Hun har tro på at det prak-tiske aspektet ved skaperverkste-det skaper ekstra motivasjon for elever på alle nivåer når de får ta i bruk kreativiteten sin. I Skaper-verkstedet kombineres teknologi, vitenskap og kunstferdigheter for å lage alt fra T-skjorter, profile-ringsmateriell, animasjon og film-produksjon, roboter og modeller. Skaperverkstedet tilbyr opplegg både for studieforberedende og yrkesfag. Elever fra ungdomstrin-net kan hospitere i verkstedet.

Vinneren er i gang med flere spennende prosjekter: - Hun har lansert et tverrfaglig prosjekt med HO-linja og naturfag



– Jeg har delt absolutt alt jeg har laget av undervisningsmateriell. Fra første dag.

Nohr tar en pust i bakken. Han har nettopp fylt den største salen i Realfagbygget på Gløshaugen. I NKUL-sammenheng er han som en popstjerne å regne. En IKT-ens yppersteprest, og en dele-emissær av de helt sjeldne. Som med årene har sendt mang en overbevist fotsoldat ut i klasserommene.

Over tusen– Det er en undergrunns-revolus-jon på gang. Lærerstudentene våre er snart over alt, og det er en gryende og stor forventning om at det skal skje en forandring, smiler mannen som siden 2015 har hatt over tusen fjernstudenter på seks ulike opplegg i regi av Høgskolen i Østfold. I høst kjørte han et kurs som heter IKT for lærere, med 350 studenter. Nå er han i gang med pedagogisk bruk av IKT. Med 250 deltagere. Begge kursene er såkalte MOOC-er.– Det er norsk dagligtale for Massive Online Open Course,

forklarer Nohr. Som synes det er stimulerende å ha så mange studenter. Men også litt spesielt at de er spredd for alle vinder.

– Alltid like moro når deltagere på NKUL kommer bort og takker for et fint studium. 70 prosent av studentene våre er allerede lærere i den norske skolen.

Tok opp video– Når det begynte for min del? Helt siden jeg startet på skolen har jeg vært opptatt av å finne teknologiske løsninger som kunne dekke over og kompens-ere for dysleksien min. For meg har det alltid vært mye enklere å prate enn å lese. Men det skjøt nok for alvor fart, da jeg som en habil volleyballspiller gikk på Idrettshøgskolen tilbake i 1996. Jeg åpna anatomiboka og skulle lære meg alle muskel- og skjelettdeler. Det var i seg selv ille nok. At det også kom på latin, var jo langt verre. Jeg hadde ingen referanser til latin, og det gikk ikke. Leste siden én gang, to ganger, tre ganger, men fikk det ikke en gang opp i korttidsmin-net. Hva gjør jeg nå da? Jeg spurte om lov til å filme forele-sningene. Video med gam-meldagse VHS-kassetter ble løsningen. Da kunne jeg etterpå spole frem og tilbake i videospill-eren, og ved å høre det tilstrekke-lig mange ganger lærte jeg meg stoffet.

Tidlig på YoutubeI 2008 oppretta Nohr en You-tube-konto.– Fram til da hadde jeg brukt mye tid på å skrive kompendier og veiledninger. Da gikk jeg over til å bruke screencast-programvare. Kort fortalt er det et program som spiller inn det som skjer på

– Deler gjerne med glede

skjermen. Da kunne jeg vise og forklare studentene mine hva som blir resultatet om man gjør slik eller slik. I oppstarten var det gjerne opplæring i enkel bruk av Word og PowerPoint, forklarer han ti år etterpå.

Med årene har dette bare utviklet seg videre, og i dag snakker vi om pedagogisk funderte videoer. Mannen har sin egen You-tube-kanal, www.youtube.com/magnusnohr. Her ligger alt han har laget siden 2008.– Jeg har hatt over 650.000 visninger av undervisningsvideo-er på norsk. Det er ganske bra.

Han vet egentlig ikke om noe annet. For Magnus Nohr har alltid vært hellig overbevist om at deling er det eneste rette. Da er det også et lite mysterium at andre ikke tenker de samme tankene.


Siste året er tallet 180.000, og det går bare én vei. Alt som ligger her er fritt tilgjengelig for alle.

Mange stiler– Lærere er kanskje ikke spesielt kjente for å drive en utstrakt dele-politikk. Hvorfor er det slik?– Jeg tror mye av det skyldes at de tenker at det de selv lager ikke er godt nok. Det må de bare slutte med. Kanskje det også er noen som fremdeles har den gammeldagse innstilingen om andre ikke skal få gratis det jeg har brukt tid og krefter på å lage. I så fall vil jeg bare minne om at vi alle får lønna vår fra Staten.

Da han begynte som lærer på Høgskolen i Østfold, mente en av kollegene hans at Nohr hadde en auditiv læringsstil.– Auditiv læringsstil? Hva er det for noe, spurte jeg tilbake. Da lærte jeg meg de forskjellige stilene. Det er nemlig viktig å lære at det er ulike måter å lære på. Slik at du kan være doktor i forhold til deg selv. For meg har svaret veldig ofte vært video. Jeg har også skrevet en masterop-pgave om hvordan studenter opplever lærerens egenprodus-erte videoer som læringsressurs.

Ryktet går foranForskning viser at disse videoene ikke skal være for lange.– Tidligere spilte vi gjerne inn forelesninger på tre kvarter. Det er ikke måten å gjøre det på. Nesten ingen studenter ser mer enn seks minutter sammenhen-gende.

I dag gir Nohr gjerne videofeed-back til studentene. På noen av oppgavene blir de også utfordret til å gi vurdering av hverandre. Med videosnutter.

– Det er nok litt utenfor komfort-sona for flere, men resultatene og erfaringene er gode. Ikke minst er det slikt som kan være med på å forandre undervisningspraksis i hverdagen. Vi har sakte men sikkert bygd opp en digital grunnmur, og nå skal vi for alvor fylle den med kompetanse og pedagogikk, forsikrer Nohr. Før han avslutter:– På godt og vondt er det jo læreren i klasserommet som bestemmer mye av undervisning-sopplegget og metodebruken. Når ho eller han gjør endringer og får gode tilbakemeldinger fra elevene, da vil også de andre lærerne komme etter. Ikke noe slår bedre an enn at en kollega som er omtrent som deg, har fått til noe som som gjør hverdagen både lettere og bedre.

Mr. Sharing For Magnus Nohr er det eneste riktige å dele. Han har ikke laget ett eneste undervisningsopplegg som ikke er blitt delt. – Alt jeg lager ligger fritt tilgjengelig på nettet, forteller læreren på Høgskolen i Østfold.

i VG1 der oppgaven blir å lage en modell av fordøyelsessystemet. - Hun lager en ukes sommerskole pa Skaperverkstedet i samarbeid med Lørenskog kommune. - Hun utvikler prosjekt Læring og Undring i Realfag, der skolen tilbyr et realfaglig undervisnings-opplegg for elever pa 7.-10. trinn med høyt læringspotensial.

– Jeg er bare en helt vanlig lærer med stort engasjement, sier Ellen

Egeland Flø til SkoleMagasinet. Vel, ikke helt vanlig kanskje?

Gulleplevinneren ønsker å dele oppleggene de utvikler på Skaper-verkstedet slik at alle som ønsker kan bruke dem. Hun deler dem via blogg, Facebook-gruppe, i artikler og på konferanser i inn- og utland.

Begrunnelsen for tildelingen finnes i sin helhet på nettsidene til Norsk Pedagogisk dataforening.

Brukeradministrasjon

Kjennetegn på

måloppnåelse

Utviklings-samtale

Plan-legging

Lekser

Kompetanse-mål

Email

Office365

SMS

Fravær

og mye mer

Timeplaner

Skoleadministrasjon og læringsplattform www.namfus.no

ALT I ETT!Namfus

Google

Le i av mange systemer?


16 NKUL 2018

Lærarkvelds med Kahoot - fine tips og god stemningNPED-gjengen inviterte tradisjonen tru til Teech-meet. Med fullt hus, raus deling og laus snipp.

Det er ingen tvil om at mange finn Teechmeet-formatet både lærerikt og sånn passe uformelt. At mange av dei same fjesa dukkar opp på scenekanten år etter år, skapar både forventningar og ekstra god stemning. Teechmeet på NKUL hadde definitivt ikkje vore det same utan delemeistrar som Eva Bratvold og Magnus Nohr.

Men som vanleg starta kvelden med noko godt i glaset og ein intens kappestrid om å vera både glupast og raskast i dei krevjande Kahoot-oppgåvene. Denne gongen var det mange som sleit, men Henrik Zakariassen frå Nøtterøy vgs var det ingen som kunne gjere noko med.

Sidan var det som vanleg tid for deling av gode idear, fikse appar, magiske kortkommandoar eller andre spennande historier. Heilt nytt av året var det at Bodil Hernesvold tok publikum med til www.samtavla.no og fekk dei til å drive med diktanalyse på direkten. Spenstig.

Der stort sett alle kopla innlegget sitt til noko dei vil vise på ein skjerm, brukte Anders Baum-berger halvtanna minutt på scenekanten til å fortelje ei viktig historie. Om det han lærte på tur i

Nordmarka med bestefaren sin. For 33 år sidan.– Den dag i dag kan eg seia heilt nøyaktig kor eg var då in-geniør-bestefaren min lærte meg Arkimedes lov. For som han alltid poengterte: All læring må skje med ei meining.


Mange flotte opplevelser på årets NKUL – vi gleder oss til 8.-10. mai 2019Se flere bilder på www.skolemagasinet.no

Fleire hundre kjempa om sigeren i Teechmeet-Kahooten. Alle hamna bak Henrik Zakarias-sen frå Nøtterøy vgs.

Bodil Hernesvoll introduserte diktanalyse på www.samtavla.no til eit lydhørt publikum.

NPED-duoen Tore Mydland og Thomas Braut hadde tradisjonen tru god kontroll på Teechmeet-arrange-mentet på Byscenen.

Anders Baumberger – Eg gjer gjerne bestefar sine ord til mine. All læring må skje med ei meining, seier han, 33 år etter at han lærte Arkimedes lov av bestefaren. På ein tur i Nordmarka.


17NYHETER

Mestringsfølelse med kort botidStore faglige utfordrin-ger til tross, på Sjøvegan videregående skole i Troms opplever elever med kort botid mestring i norsktimene. De lar seg engasjere. Tar ordet i timene.

Lektor Hilde Andersen ved Sjøvegan videregående skole trives i jobben som norsklærer for elever med kort botid. Etter mange år bak kateteret, lærer hun stadig noe nytt.

Nylig holdt et par arabisktalende elever fra Sudan en presentasjon for klassen om morsmålet zaghawa, og sammenlignet språket med norsk.– Det var da jeg oppdaget «kamelalfabetet» med skrifttegn basert på ulike klaners bumerker, forteller Andersen.

Flerspråklighet som ressursHilde Andersen er opptatt av at elevene har en språklig og kultu- rell kompetanse de kan bygge videre på. Mange av elevene er språkmektige. Det er viktig å anerkjenne denne kompetansen. – Jeg er ikke opptatt av at det skal brukes norsk hele tiden. Noen elever søker f.eks. etter informa-

arne reinertsen (tekst)inger kristin Hognestad (foto)

sjon på arabisk før de skriver en tekst på norsk. De må bruke hele språkkompetansen for å forstå, forklarer hun.

Samtidig er det å lære seg et nytt språk et langt lerret å bleke. Elevene hennes skårer lavt på kartleggingsprøver i lesing og har problemer med å forstå fagbe-greper.

Digitalkompetanse.no planlegger i samarbeid med Statped, Microsoft, BS Undervisning, IKT-Norge og Dysleksi Norge nye konferanser i Sandefjord, Trondheim og Bergen. Nye konferanser i 2019 • Sandefjord, mandag 4. feb og tirsdag 5. feb 2019 • Trondheim, tirsdag 12. feb og onsdag 13.feb 2019 • Bergen, torsdag 7. mars og fredag 8. mars 2019 Fagfornyelsen 2020. Deltakerne møter siste nytt fra forskning rundt digital læring, erfaringer fra lærere og skoler som har prøvd det nye og produsenter av de nye digitale læringsressursene til Fagfornyelsen 2020 gjennom foredrag, seminarer og workshop. Det vil bli lagt vekt på å skape nærhet og bygge gode relasjoner mellom innholds-leverandører og brukere. Konferansene er lokalt forankret og lagt til hoteller med god mat og fine konferansefasiliteter. Ta med dine kollegaer og få et faglig personalseminar med oppdatert kompetanse Konferansene skal inspirere til å ta i bruk læringsteknologi på egen skole. Målgruppene for konferansen er lærere, skoleledere, skoleeiere og IKT-ansvarlige grunnskole og videregående Meld deg på tidlig – i fjor var det fulle hus Se mer på digitalkometanse.no

Slutt på klipp og limI fjor høst tok skolen derfor i bruk NorskPluss Kort botid. Det nettbaserte læremidlet har tekster på nivå 3 med ordfork-laringer og interaktive oppgaver.– Nå husker de hva kontrast, metafor og sammenlikning er fordi det forklares på en enkel og grei måte. Det er tydelig at læremidlet er utviklet for

dem, sier den erfarne norsk-læreren.

Før NorskPluss Kort botid ble det mye klipp og lim fra ordinære norskbøker og læreverk i faget «norsk som andrespråk», som forsvant med Kunnskapsløftet.

Ligger foran resten av klassen Hilde Andersen har en gruppe på Vg1 studieforberedende med fem elever fra samme klasse. Elevene jobber med NorskPluss Kort botid når de andre elevene har frem-medspråk. I tillegg deltar de i ordinære norsktimer. Derfor samarbeider hun tett med den andre norsklæreren, og tar ofte utgangspunkt i norskplanen hennes:– Jeg har prøvd å være litt i forkant, sånn at elevene får et lite forsprang og er godt forberedt, sier hun.

Hun opplever at elevene forstår mye av lærestoffet, og håper at mestringsfølelsen det gir i norsk kan smitte over på andre fag også.

SelvgåendeNorskPluss Kort botid brukes stort sett i alle gruppetimer Andersen har med elevene, enten til selvstendig arbeid, felles oppgaveløsning og tekstgjennom-gang, eller som utgangspunkt for samtale. – Det er veldig oversiktlig og enkelt å bruke. Med utgangpunkt i den digitale innholdsfortegnels-

Bruker hele språkkompetansen Engasjerte elever på studieforbere-dende i samtale med lærer Hilde Andersen.

en finner vi fort fram til aktuelle tema og oppgaver, sier hun.

Andersen gir elevene tett oppfølging og veiledning når de jobber selvstendig. Da er det er en fordel at de fleste oppgavene er selvrettende.

Nødvendig å følge «kort botids»-planenSkolen har i tillegg en gruppe med kort botid på Vg1 yrkesfag, som også bruker NorskPluss Kort botid. De får tilbud om to timer på slutten av dagen hver torsdag. Det regnes ikke som frivillig, for som hun sier:– Dette trenger elevene. Mange tror de kan nok når de er på nivå A2 i skriftlig, men husk at de skal konkurrere om jobber med personer som har norsk som morsmål eller flerspråklige personer med høy kompetanse.

Og elevene i Sjøvegan lar seg overtale. Det er viktig å gi elevene god informasjon om læreplanene, og hva valget av læreplan vil ha å si for det faglige utbyttet og norskkarakteren.

Tips?– Be om 30-dagers gratis utprøv-ing med elever, og delta på kurs i regi av Kunnskap.no. Det var nyttig å høre om andre læreres erfaring med norsk for språklige minoriteter med kort botid, avslutter hun.


18 HUMOR I SKOLEN

Humor er forløsende, det redu-serer konflikt og bygger tillit, reduserer angst og stress. Være seg mellom lærere og elever, eller mellom kolleger. Humor tar ikke hensyn til sosial status eller mel-lom arbeidstakere og ledelse.

«Galskaperne» i Trondheim mener noen aktiviteter må til for å hamle opp med for mye alvor. Der er det er rom til humor - til og med galskap. «Muntrasjons-råd» og «sytefelt» anbefales varmt av duoen. De har instruert både i offentlig og privat sektor i teknikker som har god effekt på miljøet. Tilbakemeldinger viser at skolen har god nytte av humor som verktøy mot for mye alvor og konkurranse.

– Hva er det galskaperne (Mats Nilsen og Ken Sivertsvik) gjør som ”coacher ” og teambyggere ikke gjør for arbeidsmiljøet?– Vi tar utgangspunkt i at forsk-ning viser at ratioen er 4:1 på å få oppmerksomhet på negative avvik i forhold til positive hendel-ser. Man må jobbe hardere for å få oppmerksomhet rundt noe positivt. Eksempelvis i en skole hvor arbeidsmiljøet er svekkende, er det mer negativt enn positivt fokus og da er det lettere å få oppmerksomhet rundt det som er negativt.

– Kan dere utdype litt?– Generelt dokumenteres avvik og det er negative hendelser som blir rapportert. Det blir sjelden rapportert om «positive avvik». Det som er uforutsette positive hendelser og aktiviteter. Det er viktig å ta vare på og behandle positive avvik fra den opprinnelige planen. Og slik skapes øyeblikk og engasjement, så folk gleder seg til å komme til miljøet som er jobben. Folk yter betydelig bedre i gode miljø.

Startet på et verksted i HasselvikaGalskaperne startet på et verk-sted i bygda Hasselvika i Trøn-delag i 2010. Der utviklet de bygdemiljøet med sine artige og inkluderende påfunn.– Vi ville skape overskrifter i stedet for å samle underskrifter. Hasselvika var hardt rammet av nedleggelser i Forsvaret og vi måtte få ting til å skje.

Kort tid etter fikk de mange overskrifter i avisene i regionen og snart henvendelser om å holde foredrag for kommune, skoler og næringsliv. – Det handler om mennesker (medmenneskelighet) og humor som virkemiddel, og da må man også finne hvor skoen trykker.

Alt for mange mistrives på jobben, det er trist, nitrist. Hvis man tenker på konsekvensene det får er en farlig tilstand. Da er det ikke trygt lenger. De fleste ulykker er menneskeskapte grunnet uoppmerksomhet. Vi mener humor skaper inkludering og felleskap, som igjen skaper ansvar og trygghet på arbeids-plassen. Vi er opptatt av at våre workshops skal resultere i kon-krete tiltak som faktisk er mor-somme. Som at folk lager sine egne små festivaler - vaffelkake-festival, jenkafestival og at man lager «syte-felt» på arbeidsplassen og et «oppmuntringstilsyn». Se tilbakemelding fra Markaplassen skole i Trondheim kommune lenger nede i teksten.– Man skal naturligvis ikke plage folk, noen vil ikke bli smilt til og slett ikke forsøkt oppmuntret. Det tar vi alvorlig. Folk er forskjel-lige og ikke alle vil slippe taket, men de må få det ut. Og når det gjelder syting er det også rom for alle, sier Ken Sivertsvik med humor i blikket.

«Lands-syter-stevne»«Sytebanen» som Galskaperne disponerer i sine arrangementer for praktiske øvelse har blitt vist i TV Norge i programmet « Gøy på landet».– Vi har arrangert «Landssyter-stevne» med 120 deltakere på den omregulerte skytebanen i Hasselvika, som har blitt «syte-bane». Det har vært mange fra det offentlige som har fått opp-læring på «sytebanen». Der har vi en «utsytingsrampe» hvor folk kan få syte høylytt foran de andre. Vi mener syting er et ”destruk-

tivt og ødeleggende våpen” som bør brukes under kontrollerte former.

– Hva lærer deltakerne?– Først og fremst å ta deg selv mindre alvorlig og at ingen idé er for dum. Vi bruker bevisst fire verktøy; humor, fantasi, galskap og mot. Det sistnevnte er viktig fordi det handler om handlings-motet ditt. Alt kan bli bedre bare du tør å si fra. Det er helt utrolig hva folk vil bli med på, hvis du bare våger å spørre i en kolle-gasituasjon der du vil ha noe gjennomført. Det er et seriøst forsøk på å gjøre folk modige ved å utfordre seg selv innen galskap og humor.

Galskaperne mener dette ikke skal bli kostbart, men heller en berikelse. Det skal være inn-bydende og lett å følge opp.

Ildsjeler kan brenne ut Ildsjeler finnes overalt. Men de er ikke nødvendigvis de mest høy-lytte, og vedkjenner seg sjelden rollen, derfor blir det så viktig med «ladestasjoner» for disse, mener Mats Nilsen.– Mange er høylydte på sosiale medier, men de samme gjør kanskje lite for å bedre miljøet, ildsjelene finnes derimot overalt. Vår oppfordring er å ta vare på ildsjelene. Tenk på å lage «lade-stasjoner» for dem. Ildsjeler er ofte det sosiale limet. De er naturtalenter på oppmuntring, de skaper et godt miljø og får ting til å skje. De er drivkraft bak mye og blomstrer på forskjellige måter.

guri c. Wiggen

Humor undervurdert i skolenGalskaperne mener humor er undervurdert i arbeidslivet generelt og spesielt i skolen. Humor-ens potensiale og effekt er vanligvis ikke et tema.

10 grunner til å bruke mer humor på arbeidsplassen 1. Humor skaper glede og følelser av mening, og reduserer angst

og stress. 2. Humor skaper samhold og fellesskap. 3. Humor tar ikke hensyn til sosial status mellom arbeidstakere

og ledelse. 4. Humor reduserer konflikt. 5. Humor bygger tillit. 6. Humor skaper motivasjon i organisasjonen, løfter arbeidsmo-

ralen og skaper en mer positiv kultur. 7. Humor forebygger utbrenthet (på lang sikt) - øker lojalitet og

jobbtilfredshet. 8. Humor øker engasjementet. Ledere som satser på humor oppnår

jevnere og bedre resultater. 9. Humor og latter trigger positive respons i hjernen (serotin-

utløser) og øker vår sosiale interaksjon og sosiale intelligens.10. Humor bygger tillit og stimulerer til bedre samarbeid.

Markaplassen skole fikk opplæring av Galskaperne.

– Hvor gale er dere egentlig?– Vi er med i et nasjonalt nettverk som heter «Livsverkene» og i «Det Nasjonale Oppmuntringstil-syn» eller bare oppmuntringstil-synet. Der har vi flat struktur og alt er initiativbasert. Vi har hatt større arrangementer som nevnt «Landsyterstevne» og Galskaps-symposiet.

Det er ikke ablegøyer dette egentlig handler om, men glade resultater. Et negativt arbeidsmil-jø gjør mennesker syke. Det er viktig å innse at mennesket er organisasjonens viktigste ressurs, bruke humor for å skape den gode hverdagen og ikke minst finne hvor skoen trykker (Hu-mor, Mennesker og Sko) som blir til HMS, ifølge Galskaperne.

Trønderenergi, KLP og NTNU er også blant andre større bedrifter Galskaperne har samarbeidet og samarbeider med.

Galskaperne, Mats Nilsen og Ken Sivertsvik har kurset Trondheim kommune, både i skolen og hel-sevesen. Rektor Randi Schevaag fra Trondheim kommune, fra Markaplassen skole rapporterer på mail til Ken Sivertsvik: ”Jeg ville bare gi dere en tilbake-melding på hva dere har satt i gang hos oss! Vi har fått til utrolig mye av det vi planla på Råkvag. Kor, idrettsfestival, dametur, lønning-spils, andrehjelpsskrinet er under etablering. Rosinen i pølsa er dog etablering av egen sytebane eller hos oss: sytehjørne. Sender dere en pre-sentasjon av anlegget med bruksan-vising. Nok en gang takk for den inspirasjonen vi fikk av dere”.


19NYHETER

Brenner for å gjøre skolehverdagen mer givende for elever og lærere

– I januar 2018 ble vi ni ansatte. I tillegg er det 20 frilansere tilknyt-tet selskapet. Vi er lærere som er blitt gode på å innovere skolen. Vi er verdistyrt, og bidrar i dette feltet fordi vi brenner for å gjøre skolehverdagen mer givende for elever og lærere, slik at elevene får høyere læringsutbytte og at skolen kan realisere fremtidens kompetanser, forteller Gamre.

Fokus på læringsgledeKreasjon leverer både direkte mot skoler og vi leverer gjennom for-handlere, med Atea som viktigste

forhandler. Vårt felles mål er å bidra til å realisere fremtidens skole med mer innovativ læring og undervisning med skapende og utforskende elever.

– Vi leverer kvalitet og lærings-glede, og våre kunder skal opp-leve høy gevinst etter et besøk fra oss. Vi elsker å levere prosjekter som er forankret hos ledelse og lærere, og som gir varig verdi for lærere og elever. Vi gjør alltid våre prosjekter sammen med skolene og kommunen, sier Gamre.

KompetansesenterVåre ansatte har unik kompetanse og erfaring. Espen Clausen leder vår kodesatsing og benyttes

regionalt og nasjonalt innenfor feltet. Stine Brynildsen leder vår Microsoft satsing og har bidratt sterkt til at vi er blitt kompetanse-senter for Microsoft og Skooler. Lene Lindquist Moen og under-tegnede har ledende funksjoner både hos Apple og i STL+ miljøet. Anette Kjeldsrud sikrer at vi har nødvendig tyngde innenfor real-fag, mens Jan Merok Paulsen er en nestor innenfor skoleutvikling og ledelse. Han har ledet gjen-nomføringen av programmet nasjonal rektorutdanning siden 2013 og har tilknytning til Oslo Metropolitan University. Med Merok Paulsen har vi fått på plass en veldig god tilknytning mot forskning og høyskole/universitet.

Whyzo - et praksis-støttende læremiddelWhyzo rommer allerede mer enn 80 læringsopplegg og det legges ut nye kontinuerlig. Whyzo er et praksis-støttende læremiddel som løfter lærernes digitale undervis-

ningspraksis. Lærerne får gode lærerveiledninger med utfyllende beskrivelser, ressurser og illustrasjoner.

Læringsoppleggene setter elevenesnysgjerrighet i sentrum slik at de kan skape, utforske og være krea-tive. Det holder ikke å sette strøm på boka eller å sette strøm på blyanten. Framtidens kompetanser krever at elevene får bruke sin nysgjerrighet, at de får utforske og skape, og at de trenes til å reflek-tere over egne læreprosesser. Med

Whyzo får flere lærere en plattform for å fasilitere temabaserte lærings-reiser tilpasset hver elev.

SamarbeidVi ser frem til å samarbeide tettere med hele edtech-næringen og IKT-Norge som bransje-organi-sasjon.

– Kreasjon tenker at behovene samfunnet står ovenfor er enorme, og at alle gode krefter må bidra for å løse disse behovene. Vi skal bidra med vårt, avslutter Gamre.

Kreasjon ble etablert i februar 2017 av Jan Gamre og Lene L. Moen. Selskapet leverer opplæ-ringsprosjekter til skoler, og jobber med metodikk og verktøy inn i den nye digitale skolehverdagen. Kreasjon har også skapt det praksis-støttende læremiddelet Whyzo som bidrar med mer innovativ læring og undervisning i klasserommene.

Jan gaMre (tekst)

Jan Merok Paulsen – en nestor innenfor skoleledelse og ledelsefag.

Kreasjon har fokus på læringsglede, her noen av de ansatte F.v. Morten W. Røstad, Maria Stensby, Espen Clausen, Stine Brynildsen, Anette Kjeldsrud, Sturla Enge Hovdal og Lene L. Moen

Whyzo.no – et nytt praksis-støt-tende læremiddel fra Kreasjon.


20 NYHETER

Fra PowerPoint til læringFor å virkelig forstå hva læreren sier, er det ikke nok å bare høre etter.

Før besto gjerne en naturfagstime ved Vardal skole i Gjøvik av en realfagslærer som hadde forberedt seg godt. Jon Mikael Bjørklund hadde en mal, stikkord og gode illustrasjoner. Elevene satt og fulgte med. Eller gjorde de det?– Jeg bruker fortsatt PowerPoint, men ikke i så stor grad som tidligere, sier Bjørklund.

Han har lang fartstid som realfagslærer og med sitt faglige engasjement er han også spennende å lytte til. Og som lærere flest ventet han på at elevene skulle bryte inn og stille faglige spørsmål. Men det var det ikke alltid at de gjorde. Mange hadde falt ut.

NaturfagsglødBjørklund viser til at naturfag i seg selv har en spesiell posisjon som favoritt blant mange av elevene. Selv om det tilhører det beryktede realfaget. Oppgaven er derfor å beholde denne gløden.

– De kan ha hatt dårlig erfaring med matematikk på barnetrinnet. Men vi ser at når de begynner på ungdomstrinnet, gleder de seg fremdeles til naturfag. Mange har hatt god erfaring med faget fra før. Naturfag er jo en av flere inngangsporter til senere yrker, sier Bjørklund og viser til dem som f. eks har lyst å bli in-geniører.

Skolen har over en lengre periode brukt en digital nettressurs som heter Naturfag 8-10 fra Kunnskap.no. Nettopp for å for å bygge opp under elevenes nysgjerrighet og entusiasme for faget. – Når vi jobber digitalt på denne måten, ser jeg at det skjer noe med elevene. De har blitt mer aktive og engasjerer seg mer, sier realfagslæreren.

Lærer på egen maskinBjørklund har vært opptatt av at elevene skal få muligheten til å utforske selv. Det er ikke nok å bare bla i læreboka. Eller å ha sett PowerPointen.– Elevene forstår ikke det som står i læreboka hvis det er ukjent for dem. Da må vi sette av en økt til å forberede eleven på det nye stoffet først.

Han forteller at læremidlet Naturfag 8-10 har gitt klassen en ny inngangsport for å lære om naturen med flere sanser. Både syn og hørsel aktiviseres. Læreviljen øker. Du husker gjerne bedre en god animasjon.– Samtidig opplever jeg at de ikke forsvinner inn i maskinen. De snur seg rundt og lærer av hverandre. «Hva skrev du der?» «Er «blod» levende?» «Har du gjort den oppgaven?» De l

ærer mye også av selve disku-sjonen.

Aktive i fagetMens læreren har gått mer bort fra PowerPoint, har naturfags-timene oftere blitt flyttet over til datarommet. Læreboka legges oftere til sides.– Det fine med naturfag er at du kan variere undervisningen på uendelig mange måter. Naturfag 8-10 bidrar til at elevene aktiviser-er seg selv i stor grad. Her får de mange forklaringer til hvert tema, de kan spille av forklarende filmer og animasjoner. Det er noe annet enn om jeg skal fortelle dem noe de ikke kan se, sier Bjørklund.

Læreren påpeker at elevene med Naturfag 8-10 i stor grad blir aktivisert til egen læring, i større grad enn klassestyrt og tradis-jonell lærestyrt undervisning.

– Naturfag er et fag som er egnet for å aktivisere eleven, og strukturen i læremidlet bidrar til å aktivisere dem, sier han.

Ukjent stoff ikke lenger barriereOfte legger læreren ut en presentasjon på Itslearning, men da er hensikten repetisjon. I større grad bruker elevene nå tiden til å aktivisere seg selv gjennom den digitale naturfags-boka.

Denne måten å jobbe på, skal også ta hensyn til sprik i kom-petanse som skulle stamme fra barnetrinnet. Uavhengig av om kompetansen i utgangspunktet var høy eller lavere.– Elevene blir aktive i egen lær-ingsprosess. De er ikke redde for å gå inn ukjent eller delvis ukjent stoff. Det jeg har lagt merke til, er at den digitale læreBoka faktisk også aktiviserer de som befinner seg på et lavere nivå. Du må ikke i utgangspunktet ha alle begrepene inne. Slik Naturfag 8-10 er bygd opp, kan du starte der du er.

Konkurrerer mot seg selvLæreren trekker fram strukturen, visualisering, animasjoner og modeller som sentrale i læremid-let.– Det er viktig for mange med hensyn til læringsutbyttet. Det må være lett å navigere seg i inn-holdet og så er det viktig med variert vanskelighetsnivå. Elevene kan velge mellom oppgaver på veldig mange nivå, slik fungerer også Naturfag 8-10 for de med høy kompetanse og de som ikke har fullt så høy kompetanse, sier Bjørklund.

Han forteller at noen elever er redde for å oppleve dårlig

mestringsfølelse og for konkur-ransen med medelever. – Men etter hvert har mange oppdaget at de kan konkurrere mot seg selv. De ser at det er viktig å forberede seg i læremid-let, lese teksten nøye, lytte aktivt, være aktiv. Det er mange som er flinke til å konkurrere mot seg selv. De vil ha så mye rett som mulig, og de får oversikt over hva de bør jobbe mer med.

Diskuterer – Min rolle er i større grad å diskutere faglige emner med elevene. Få fram undringen for faget. Vi kan f. eks diskutere hva bladcellene på en plante gjør, og en elev rekker opp hånden:«De hjelper plantene»«Hvordan?» spør jeg.«Med å lage mat fra sollyset,» sier hun.«Korrekt!» sier jeg.– For det har hun sett på film.

Tør å delta i klassenTidligere var det typisk de flink-este som rakk opp hånden og meldte seg til klassediskusjoner.– Når vi har diskusjoner i timen, syns jeg det er flere som tør melde seg på. På flere nivåer. Flere synes å ha viktige begreper inne som gjør at de tør å være muntlige i klasserommet etterpå.

Mot slutten av hvert kapittel får elevene noen minutter til å oppsummere timen skriftlig.«Husker du strukturen til en plantecelle?» spør Bjørklund, og viser til at elevene slik får hjelp til å sortere tankene i hodet.– Det er en fin friskrivingsfunk- sjon som ligger inne i læremidlet. Her får de også tilgang til en liste med aktuelle begreper: cellemem-bran, grønnkorn, cellevegg osv. Deres jobb er å integrere så mange faglige begreper i teksten som de klarer. Når de er trygge på stoffet, får de muligheten til å lese teksten høyt.– Terskelen for å diskutere fagstoff har blitt lavere.

Alt er levendeAkkurat nå har klassen jobbet mye med dyr- og planteceller. De har lært at alle levende organis-mer består av celler. De kan spille av en sekvens med bilder som viser sebraer på gresskledde stepper, amfibier, amøber og blomster.

De lærer hvordan de ulike cellene avgjør utseende og de ulike funksjonene hos organismene.

Når elevene har satt seg inn i det nye fagstoffet gjennom animasjon-er og forklaringer, får de nye oppgaver. I en oppgave skal de f. eks sortere ulike stikkord i hver sin kolonne. «Vann», «blod», «nylon» og «stein». Hva er levende?

– Da må de vite hva som er laget av celler og hva som ikke er laget av celler, og det krever at de har fulgt med på bl.a. animasjonen og forklaringen. Selve oppbyggingen og strukturen i læremidlet trigger dem til å gå videre i kapitlet, sier Bjørklund.

Lærer av hverandre Sara Norstrøm Benbadi og Mina Christine Hubak ved Vardal skole sitter ofte to og to når de skal jobbe med oppgavene i det digitale læremidlet.

Gode i naturfag Oppgavene i Naturfag 8-10 har gjort Juli Erlimo Aasgaard og Tobias Stenberg Tallerud mer engasjerte. De har likt naturfag siden barnetrinnet, og mener det digitale læremidlet inspirerer dem til å bli mer nysgjerrig på nyttfagstoff. Det er ikke så viktig om de ikke har fått det forklart av læreren først.

Mer aktive Realfagslærer Jon Mikael Bjørklund sier naturfag er et fag mange allerede har et positivt forhold til når de kommer fra barnetrinnet. Han merker at elevene tør å delta mer aktivt i klassen når de jobber med Natur- fag 8-10.

MiriaM JoHansen (tekst)inger kristin Hognestad (foto)


21LESERINNLEGG

Prøv nye NDLAPrøve-versjonen av nye NDLA er på lufta. Besøk beta.ndla.no og få en forsmak på hva som kommer denne høsten.

Vi jobber mye med utformingen. Det blir nå lettere å finne frem, søke opp og bruke sidene våre. Uavhengig av skjermtype.

Over 300 lærere og andre med spisskom-petanse fra norske skoler har de siste årene bidratt til utvikling av NDLA.

Kjernen er fortsatt åpne læringsressurser, men vi bygger ny struktur og nytt design som gjør det lettere å lære, skape og dele kunnskap.

NDLA ble i 2017 kåret til verdens beste åpne læremiddel. Denne høsten blir vi enda bedre.

Prøv selv: beta.ndla.no

Utgangspunktet for prosjektetvar å øke læringsutbyttet ved å utnytte fire digitale hovedelement-er. Aller viktigst har bruken av programmene i Office 365-pakken vært, og spesielt har vi fokusert på å bruke Microsoft OneNote Klassenotatblokk inngående i alle fag. OneNote gir store kreative muligheter for både lærer og elever, men disse kan også være en utfordring. I motsetning til den mer tradisjonelle PowerPoint-pre-sentasjonen har læreren et stort blankt digitalt ark med svært mange iboende muligheter før distribusjon til elevene. Selv om elevene sier at lærerne bruker programmet på ulike måter, og at dette kan være en utfordring, gir de også uttrykk for at OneNote skaper grunnlag for mer læring. De får bedre system på stoffet med det elektroniske ring-

permsystemet. OneNote gir også bedre mulighet for elevaktivitet. Som erstatning for tradisjonelle og mer elevpassive Power-point-foredrag, kan elevene jobbe aktivt med OneNote-siden læreren har distribuert samtidig som stoffet blir gjennomgått. Oppgaveløsing foregår også på en mer dynamisk måte enn tidligere. Lærestoff hentes inn fra mange kilder, og nettsider eller artikler kan enkelt kobles til eller kopieres inn på rett sted av elevene for videre bearbeiding. I tillegg blir samarbeidet mellom elevene også enklere og bedre gjennom bruk av samarbeidsområdet i OneNote. Det er mye lettere å dyrke fram en samarbeids- og delingskultur når man har et forum for deling og samskriving bare et kort tastetrykk unna. Via samarbeid-sområdet blir framføringsmanus, powerpointer og swayer samlet og delt med resten av klassen for videre bruk.

En annen sentral delav prosjektet har vært å finne ut i hvilken grad digitale lærebøker fungerer som en god erstatning for papirbøker. Bakgrunnen var at skolen for fem år siden prøvde ut digitale lærebøker i noen fag med liten grad av suksess. Både elever og lærere ville raskt tilbake til papirutgavene. Denne gangen ville vi gå bredere ut og teste

Testing av OneNote-verktøyDet siste skoleåret har vi gjennomført et digitalise-ringsprosjekt ved Greve-skogen videregående skole i Tønsberg. For to av vg1-klassene har skolehverdagen vært heldigital.

lektor are Mikkelsen

greVeskogen Vg skole

hvordan lærebøkene fungerer både på forlagenes egne lærebok-plattformer og i den uavhengige leverandøren Brettbokas lære-bok-app. Vi har derfor i brukt Brettboka i én periode og de andre plattformene i en annen. Det har ikke vært noen ønsker om å få papirboka tilbake. Kort oppsummert handler tilbake-meldingene fra både elevene og lærerne om at hurtighet og enkelhet er viktigere enn berikede lærebøker. Best kom Brettboka ut i testen, og neste skoleår er det denne plattformen vi vil benytte. Det vi mister ved å

bruke de helt enkle, men raske digitale lærebøkene i Brettbokaappen tar vi igjen ved at lærerne og elevene selv beriker temaene i OneNote Klassenotat-blokk.

Det tredje hovedelementethar vært å teste en alternativ elev- og lærer-pc. I stedet for den ordinære datamaskinen, ga vi elever og lærere Microsoft Surface-maskiner. Disse

har avtakbar skjerm, og de kan derfor brukes både som nettbrett og ordinær pc. Tanken var at nettbrettløsningen ville gjøre leseprosessen enklere for elevene. Dette er nok delvis riktig, men i timene på skolen jobber de fleste med lærebøkene med maskinen i pc-modus og ikke som nettbrett. Surface-maskinens store fordel for elevene, i tillegg til en god skjerm å lese på, har vært den elektroniske pennen. Når hele skolehverdagen foregår digitalt, har muligheten for å bruke penn rett på skjermen blitt hyppig brukt av de fleste elever.

Det fjerde hovedpunktethar vært å integrere de tre overnevnte momentene med nye trådløse smarttavler. Med Surface-maskinen i nettbrettmo-dus har lærerne kunnet undervise med hele tavla i hendene og kunnet bruke den digitale pennen som “kritt”. Alt læreren skriver lagres rett i innholdsbiblioteket i elevens egen OneNote for videre bruk senere.

Prosjektet har tatt taki et femte element også. I samarbeid med IKT-lærerne på skolen har vi sett nærmere på hvordan VR-teknologi kan fungere som element i læringsprosessen. Derfor har vi hatt VR-prosjekter i flere fag i begge klasser. Resulta-tene viser at det er noen utfor-dringer knyttet til manglende pedagogisk programvare, men at læringsutbyttet kan være stort i fag og temaer der velutviklet programvare foreligger.

Neste skoleårskal vi utvide prosjektet med to nye klasser. Disse skal bruke OneNote Klassenotatblokk integrert i Microsoft Teams og digitale lærebøker fra Brettboka i alle fag. De vil derimot ikke få spesielle datamaskiner, men vil bruke ordinære elevmaskiner uten avtakbar skjerm og uten digital penn. Det vil bli interessant å se om elevene vil bli like for- nøyde med digitale lærebøker, selv om datamaskinene har enklere funksjoner.

Elever tester digitale verktøy ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg.


22 NYHETER

Neste utgave av

SkoleMagasinet kommer i

begynnelsen avoktober 2018

www.skolemagasinet.no

SKOLEMAGASINETFagavis for læremidler og skoleutvikling

Annonsere i SkoleMagasinet? Ta kontakt på tlf. 92 23 48 47 eller via epost [email protected]


• Jegkanregne• NorskPlussBarn• Matikka• Friends

Nye læremidler for pc og nettbrett 1-7:

SKOLEMAGASINETFagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 3 2016, 27. årg.

Odda har skiftet utde tunge industri-skyeneSe side 8

Foto

: V

idar

Alfa

rnes

TV2 skole: Med kunn-skapsrike programle-dere, sen-der TV2 nyhetssen-dinger på fem språk.Se side 20

Han sitter gjerne i god-stolen og deler kunn-skap. Se side 27

Robotene inntar skolene. Se side 12





Foto

: Sv

erre

Chr

istia

n Ja

rild

Promethean viste mange nye produkter på årets BETT. Se side 10 og 20

Fredrik Pharo (t.h.) og Conexus var en av dem som fikk kongelig besøk på BETT. Se side 8

Sandvika VGS var med på Nordic BETT. Se side 6





Programmering er inn Se mer side 24

Foto

: V

idar

Alfa

rnes

Utfordringer med en ny generasjon. Se side 17

Vardø satser. Se side 6

Bra, men ikke godt nok.

Se side 2

Annonse som før

NKUL fra side 12-24

Digitale læremidler av ulike slag utfordrer læreboka i stadig sterke-re grad og bringer med seg nye produsenter, nye produksjonsformer og nye måter å distribuere læremidler til skolene. Utviklingen blir fram-skyndet av fagfornyel-sen, som vil gjøre det nødvendig å skifte ut læremidlene i de fagene som blir berørt.

Læring på digitale flater med fokus på fagfornyelsen

Digital utvikling av læremidlerDe siste årene har vi sett flere tegn på at både læremiddelmark-edene og selve læremidlene er i endring. Digitale læremidler av ulike slag utfordrer læreboka i stadig sterkere grad og bringer med seg nye produsenter, nye produksjonsformer og nye måter å distribuere læremidler til skolene. Utviklingen blir framskyndet av fagfornyelsen, som vil gjøre det nødvendig å skifte ut læremidlene i de fagene som blir berørt. I tillegg ser vi en globalisering av læremiddelmarkedet der interna-

sjonale produsenter søker innpass i det norske markedet.Skoler lærere og elever må få avgjørende innflytelse i utviklin-gen av neste generasjon lære- midler og både til produksjon og distribusjon av læremidler.

Se ny læringsteknologi i bruk som kan skape nye veier til smart læringKom og få innblikk i digitale læringsressurser, metoder og

Høvelbenk i bjørk!


SNEKKERVERKSTED AS

epost: [email protected] • www.hamran.no

Høvelbenk i bjørk!


SNEKKERVERKSTED AS

epost: [email protected] • www.hamran.no

praksis som skaper motivasjon og godt læringsutbytte.

Opplev inspirerende foredrag, deling av god praksis og erfa-ringer fra kolleger på flotte konferansehotell.

Prøv ut digitale læringsressurser som er utviklet for norsk skole og som tar vare på norsk kultur, tradisjon og språk.

Nye konferanser 2019 i Sandefjord, Trondheim og Bergen med fokus på FAGFORNYELSEN

ØSTLANDET: Scandic Park Sandefjord mandag 4. og tirsdag 5. februar 2019.

TRØNDELAG: Trondheim Airport Scandic Hell Hotell tirsdag 12. og onsdag 13. februar 2019.

VESTLANDET: Bergen Airport Clarion Hotell torsdag 7. og fredag 8. mars 2019.


www.nkul.no



www.nkul.no


olaV reitan (tekst og foto)

Whyzo.no et nytt praksis-støttende læremiddel. Våre 8 abonnementer rommer mer enn 80 temabaserte læringsopplegg.

Lærerne får gode lærerveiledninger med utfyllende beskrivelser, ressurser og illustrasjoner. Elevenes nysgjerrighet er i sentrum slik at de kan skape, utforske og være kreative.

Det er elevens læringsreise som trigger oss!

Vi river siloene og bygger Skolestudio. – Alle våre læreverk på ett sted.

Registrer deg på:www.skolestudio.no

Bli med oss i utviklingen mot 2020, og vær blant de aller første som får prøve.

europas ledende leverandØr av lÆringsplattform … · lag undervisningsopplegg med bilder, filmer...

Documents