fagbladet 2008 05 - sam

64
For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 juni 2008 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK – Dette fikser vi 8 Minsket sykefraværet 14 Beviser at de gjør en god jobb 32 Hjalp seg syke 46 << ENDELIG 300.000 SIDE 16

Upload: fagbladet

Post on 24-Mar-2016

229 views

Category:

Documents


2 download

DESCRIPTION

Fagbladet 2008 05 - Seksjon samferdsel og teknisk

TRANSCRIPT

Page 1: Fagbladet 2008 05 - SAM

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 juni 2008

Forsidefoto:

ErikM.S

undt

<S

EK

SJ

ON

SA

MF

ER

DS

EL

OG

TE

KN

ISK

– Dette fikser vi 8Minsket sykefraværet 14

Beviser at de gjør en god jobb 32Hjalp seg syke 46<<

ENDELIG300.000

SIDE 16

sam_01:Fagbladet 06-06-08 13:40 Side 1

Page 2: Fagbladet 2008 05 - SAM

2 < Fagbladet 5/2008

INNHOLD >

8 TEMA: Dette fikser de ansatte14 Minsket sykefraværet16 TARIFF: Endelig lavlønnsgaranti

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK39 Kystskipper vant fotokonkurransen40 FOTOREPORTASJEN: Flytende fantasi46 Hjalp seg syke54 Gå til lege i tide

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen50 Debatt52 KRONIKK: Vi kan snu spillet56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Ungdom, fisk og fotball

KvalitetsrenholdNå skal Inger Olsen (bildet) og de andre renholderne

i Akershus-kommunen Lørenskog få bevise hvilken god

jobb de gjør. Gjennom kvalitetskommuneprogrammet

skal den nordiske standarden NS Insta-800 innføres i hele

kommunen.32 >

Foto: Per Flakstad

Foto:KatrineReeHolmøy

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9278

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rø[email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Vegard [email protected] 23 06 44 53

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

46 >

Ødelagt helseog økonomiMange av heltene fra 11. sep-tember er rammet av lungesyk-dommer og kreft etter å ha blittutsatt for giftige kjemikalier.Nesten halvparten mangler hel-seforsikring. De må også kjempefor å overleve økonomisk.

sam_02:Fagbladet 05-06-08 21:21 Side 2

Page 3: Fagbladet 2008 05 - SAM

To barnehageinvestorar som eig fleire barnehagar iBodø, Lofoten og Tromsø tok på tre år ut eit utbytte på tilsaman 17 millionar kroner.No vil riksrevisjonen granske saka. Fagforbundet

ynskjer eit forbod mot utbytte. May Helen MolværGrimstad (KrF) vil setje eit tak. Kunnskapsminister BårdVegar Solhjell vil sjå på saka.Fagforbundet viser til at det ikkje er lov å hente ut

overskot frå friskular. Styreleiar Ragnar Johansen iNorske fag- og friskolers landsforbund tykkjer det ernaturleg at private barnehagar og skular skal ha sameregelverket.Men det meiner ikkje marknads-

liberalarane i miljøet kring tenke-

tanken Civita og tidsskriftet Minerva.Der lurer dei på kva som er så galemed profittmotivet.«Høyre, og faktisk hele det politis-

ke spektrum bortsett fra ytterste ven-stre aksepterer dette som legitimt ogakseptabelt i hele privat sektor, ogerkjenner at det er en viktig drivkraft for effektivitet oginnovasjon. Profittmotivet er også akseptert for de allerfleste private aktører som yter tjenester til det offentlige,gjennom anbud, stykkpris og direktekjøp,» skriv JanArild Snoen i Minerva.Sidan han meiner at profittmotivet er det normale, og

helst også i offentleg sektor, er Snoen frustrert over atBondevik si regjering, med Kristin Clemet i spissen,klart slo fast at ingen skulle tene pengar på å drive sku-lar. Han meiner at det ikkje er nokon prinsipiell skilnadmellom å tene pengar på barnehagar og skular. Og hanhar rett! Det er det same! Diverre for liberalistane vil detnorske folket at skattepengane skal gå til gode offentlegetenester og ikkje til privat profitt.Trass i marknadsliberalistane sin propaganda:

Profittstyrte offentlege teneseter opplever ikkje effektivi-sering, nyskaping og fagleg utvikling. I barnehagesek-toren er det no slik at dei som satsar på kvalitet og eitbest mogeleg pedagogisk tilbod til borna, slit med dårlegøkonomi og underskot. Samstundes kan profitørane leheile vegen til banken.Ja, du må nok sjå på dette Solhjell.

Fagbladet 5/2008 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Profitørane kan le heile

vegen til banken.»

Kva er galemed profitt?

16 >

Garantifor lavlønteFagforbundet fikk innfridd det viktigstekravet i lønnsforhandlingene i flere tariff-områder: En lønnsgaranti for dem somhar 20 års lønnsansiennitet, i yrker utenkrav til utdanning. Dette sikrer at de lavestlønte ikke blir hengende etter.

Skakkstyrte kommunerStadig færre ønsker penger som følger pasienten eller eleven, opp-

stykkede bestiller- og utførerenheter, demokratiunderskudd i helse-

vesenet og skyhøye konsulenthonorarer finansiert av skattebetalerne.

Men hva er alternativet? 8 >

Foto:P

erFlakstad

Foto: Svein André Svendsen

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiellsendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Oslo

TEMA

fel_03:Fagbladet 06-06-08 12:31 Side 3

Page 4: Fagbladet 2008 05 - SAM

4 < Fagbladet 5/2008

NYTT

Kommunene får ekstra milliarderJan Davidsen jubler ikke uhem-met, men mener kommune-proposisjonen er et skritt i riktigretning. Hvis den rød-grønneregjeringen får fortsette ettervalget neste år, mener hankommunenorge kan se optimis-tisk på framtiden.

Kommunene får mellom tre og enhalv og fire milliarder kroner mer ifrie inntekter neste år. Det loverregjeringen i kommuneproposisjo-nen som ble lagt fram i mai.

Optimistisk– Regjeringens opplegg for kom-muneøkonomien til neste år gir etvisst rom for økt kvalitet på ve-lferdstjenestene. Regjeringen gikktil valg på ny kurs for mer fellesskapframfor skattelette, og jeg menerproposisjonen er et skritt i riktigretning, sier Fagforbundets leder,Jan Davidsen.– Med fornyet tillit til den rød-

grønne regjeringen ved stortings-valget i 2009 ser jeg optimistisk på

kommuneøkonomien i neste peri-ode, sier Davidsen.– Det er klart at en økning på fire

milliarder hjelper. Men den dekkerikke behovet, sier KS-leder HalvdanSkard.

Nytt inntektsystemRegjeringen har også endret kom-munenes inntektssystem. Dette vilgi en sterkere omfordeling mellomfattige og rike kommuner.Til sammen 71 kommuner i Sør-

Norge kommer inn under denne

ordningen, og distriktstilskuddet viltotalt øke med 380 millioner kroner.– Endringene i inntektssystemet

er i tråd med de innspillene regje-ringen fikk fra Fagforbundet og LO.Vi er godt fornøyd med at våresynspunkter er tatt hensyn til, sierJan Tore Strandås som er leder iFagforbundets samfunnspolitiskeavdeling.

– Velferd framfor skattelette– Over en fireårs periode har regje-ringen bevilget 28 milliarder kronermer enn hva den forrige borgerligeregjeringen gjorde. Det er omtrentsamme beløp som Bondevik II-regjeringen gav i skattelette til demmed høyest inntekt.Den sittende regjeringen har i

stedet valgt å gi disse pengene somet bidrag til bedre velferd for folkflest. Det synes jeg er et riktig valg,sier Strandås.

Dette er kortversjon av en lengreartikkel som du kan lese i sin helhetpå www.fagbladet.no

Tekst: PER FLAKSTAD

Kollektivselskapi Oslo granskesDagbladet har avdekket en uvanligkostbar konsulentavtale som KjellKnarbakk har med selskapetUnibuss AS som er et av datter-selskapene til SporveisbusseneAS.Knarbakk har tidligere vært

administrerende direktør i Oslosporveier. Han står oppført somviseadministrerende direktør iUnibuss AS.Ifølge Knarbakk selv er han ikke

ansatt i noen av Oslo kommunesselskaper. Han har derimot enkelt-mannsforetaket «KnarbakkKompetanse», som ifølge Dagbla-det får store inntekter fra hanstidligere arbeidsgiver.

Tekst: PER FLAKSTAD

< ØDELAGT PÅ JOBBENLavlønte omsorgsarbeidere sliterseg ut. 55 prosent av miljøarbei-derne og 52 prosent av barnehage-assistentene i landet har en uføre-ytelse. Gjennomsnittsalderen foruføretrygding er 44 år for førskole-lærere og radiografer. Også renhol-dere, assistenter, portører og syke-pleiere er utsatte grupper.

< USOSIALT DIREKTIVEuropeisk fagbevegelse er i ferd medå snu i synet på tjenestedirektivet.Etter flere EU-dommer hvor arbeids-takerne har tapt, tar Den europeiskefaglige samorganisasjon til orde forå revidere utstasjoneringsdirektivet,EUs «garanti» mot sosial dumping.

< NEI TIL KONGENLO går mot at budene som kommermed grønnsaker og brød til slottetskal ha politiattest, fordi dette er etalvorlig inngrep i arbeidstakernesprivatliv. LO aksepterer derimotsikkerhetsklarering for lakeier ogandre med nærhet til de kongelige.

< IKKE FORNØYDTre av fire har ikke merket noe tilregjeringens satsing på kommu-nene. I Distriktsbarometeret svarer46 prosent at deres inntrykk er atkommuneøkonomien er uforandret.27,5 prosent svarer at den er blittdårligere.

< RAUST FAGFORBUNDI det siste har Fagforbundet værtraus med tildelingen av midler tilfrivillige organisasjoner: Kollektiv-kampanjen har fått 34.000 kroner,Bergens Sporvegsfunksjonærersforening 50.000, Framfylkingen30.000, Nei til Atomvåpen 50.000 ogAmnesty International Norge 50.000.

< ISLAMOFOBIEN VOKSERMuslimer er ofre for utstrakt islamo-fobi, fremmedgjøring, hat, diskrimi-nering, stigmatisering og sosialeksklusjon, advarer en fersk EU-rapport. Ifølge rapporten er musli-mer overrepresentert på arbeidsløs-hetsstatistikken i samtlige EU-land.

< FORBUNDETS BARNEBYFagforbundets medlemmer har de tresiste årene samlet inn nærmere 19millioner kroner til SOS barnebyer.

Beboerne ved Nygårdsjøeneldresenter måtte klare seguten nattevakter i flere år. Nåer det imidlertid en ny dag iGildeskål kommune.

En 100-åring på Nygårdsjøeneldresenter i Gildeskål måtteklare seg uten nattevakt. Nåkommer penger til tilsyn. Fagbla-det skrev om saken i nummer 3.I et spleiselag mellom private

givere og kommunen har bebo-erne ved Nygårdsjøen eldresen-ter igjen fått nattevaktsordningpå plass. Senteret ble i utgangs-punktet bygget som et bofelles-skap. Med årene fikk imidlertidbeboerne vesentlig høyere

gjennomsnittsalder. Skrantendehelse hos noen skapte derforbehov for døgnkontinuerligeomsorgstjenester.

Glad virksomhetsleder– Jeg er veldig glad for å ha fåttdette på plass. Det er følelsen avtrygghet som betyr noe for demsom bor på eldresenteret. Selvom tilbudet vi hadde var forsvar-lig, så skjønner jo alle at det ikkeføles greit når et eksisterendetilbud blir fjernet, forteller virk-somhetsleder for pleie ogomsorg i Gildeskål kommune,Anne-Grete Mosti.

Tekst: THOR-WIGGO SKILLE

Tilbake til framtidaFoto:SandraLillebø

Kommunalminister Magnhild MeltveitKleppa.

fel_04-05:Fagbladet 09-06-08 11:20 Side 4

Page 5: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 5

NYTT

Fagbladet fikk masse hederligomtale under utdelingen av åretsfagpressepriser. Bladet var nærved å nå helt til topps underutdeling av både fotoprisen, jour-nalistprisen og nettprisen.

Den norske fagpresses forening varraus med rosen til Fagbladet dafagpresseprisene for 2008 ble deltut i Oslo 4. juni. I tillegg til pris-vinnerne, får en håndfull av de nestbeste «hederlig omtale» fra pris-juryen.Fagbladet fikk hederlig omtale i

tre av de åtte priskategoriene.

Søkelys på deltidFagbladets artikkelserie om ufri-villig deltid fikk hederlig omtaleforut for utdeling av journalist-prisen. Fagbladet ba leserne sendeinn eksempler på «rare» stillings-brøker rundt om på arbeidsplas-sene. «Vinneren» av deltidskonkur-ransen ble for øvrig MonicaHolsæther, som bare har 3,28

prosent fast stilling ved SykehusetInnlandet.Journalistene Sandra Lillebø og

Even Tømte i Fagbladet satte ufrivil-lig deltid på dagsorden som aldrifør, noe som bidro til at saken ogsåble debattert i fjorårets valgkamp.Selve journalistprisen gikk til

Ren mat, for avsløring av hotelleierPetter Stordalens bløff om bruk avøkologisk mat på hotellene.

Tre fotoreportasjerFagbladet satser på foto, og i hvertnummer trykker bladet en foto-reportasje – fortrinnsvis medFagforbundets medlemmer i fokus.I år var hele tre av Fagbladets

fotoreportasjer med i innspurtenda fagpressejuryen skulle kåre envinner. Det ble med hederligomtale – for reportasjen omrensing av søppel i Akerselva –utført av arbeidere i Vann- og av-løpsetaten i Oslo kommune.Fotoprisvinner ble Ole Morten

Melgård i Kommunal Rapport.

Ros til nettsidaAugust 2007 fikk Fagbladet nynettside, med en svært modernepubliseringsløsning. Sammen medde andre LO-fagbladene levererFagbladet stoff til den felles porta-len frifagbevegelse.no, som harhatt en kraftig økning i lesertalletden siste tida. Under innspurten itariffoppgjørene i offentlige sektor

fredag 22. mai nådde lesinga enny topp, med 81.000 visninger påfrifagbevegelse.no på én dag.Fagpressejuryen roser portalen

frifagbevegelse.no, og hevder at de«har virkelig skjønt hva nettethandler om».Vinneren av nettprisen ble nett-

stedet apéritif.no.Tekst: FRODE RØNNING

Ros til Fagbladet

LO følger oppskriften fra 2005,og vil ha med medlemmene på åstille krav til partiene før valget.

Fram mot kongressen i mai nesteår akter LO å gjennomføre etomfattende opplegg for å få innmedlemmenes ønsker og krav tilpartiene i valgkampen. Det vedtokLO-sekretariatet i mai. Medlems-debatten «LO på din side» iforkant av forrige kongress og stor-tingsvalg førte til 150 000 politiskeog faglige innspill fra 44 000 avLOs medlemmer.– Målet, som sist, er å aktivisere

medlemmene i en stor, demokra-tisk debatt. Forrige gang ble detNorges største debatt av en slikkarakter, og den satte spor, sier

Øivind T. Hansen i LOs informa-sjonsavdeling. Hovedfokuset pådebatten blir et anstendig og inklu-derende arbeidsliv.

Politisk signalDet var Gerd-Liv Valla som lansertebegrepet «den lange valgkampen»,og mange mener LO kan ta mye aværen for at det ble regjeringsskifte i2005.– Jeg håper medlemmene også

denne gangen tar utfordringen utepå arbeidsplassene, og setter stan-darden for hvilket samfunn og hvil-ket arbeidsliv vi skal ha, forteller han.

Faglige rettigheterDebatten skal også være et opp-spill til kongressen, og Øivind T.

Hansen tror ikke det vil mangle påsynspunkter.– Ved forrige korsvei dreide det

seg mye om faglige rettigheter,forsvar av sykelønna og andrearbeidslivsspørsmål. Det er fortsattaktuelt, men denne gangen skal vi itillegg sikre en regjering som ermed oss i stedet for mot oss, sierHansen.

Tekst: ELINE LØNNÅ, LO-AKTUELT

– Lønnsoppgjøretøker ikke rentaNHO hevder lønnsoppgjøret ioffentlig sektor kan øke renta,men statsminister Jens Stol-tenberg (Ap) er dypt uenig.– NHO tar feil i sin kritikk.

Jeg mener at det er galt å si atdette er et uansvarlig oppgjør.Jeg mener at de som jobber idet offentlige fortjener godelønninger. NHO, som harmedlemsbedrifter der ledernetjener mange ganger detoffentlig ansatte gjør, og somfår mange ganger så høyetillegg, bør være varsommemed å kritisere oppgjøret, sierhan, ifølge ANB.

Starter ny lang valgkamp

Foto:MonicaSchanche

LO-leder Roar Flåthen

fel_04-05:Fagbladet 09-06-08 11:20 Side 5

Page 6: Fagbladet 2008 05 - SAM

NYTT

< UMULIG Å TYDEFunksjonshemmedes Fellesorganisa-sjon får stadig flere henvendelser frakommuneansatte som trenger hjelptil å tolke lover og regler som de selvforvalter. Kommuneansatte utgjør nå6 prosent av dem som henvenderseg til FFOs rettighetssenter, mot 3prosent i 2005.

< VIS MEG DINE VENNER...NHO ville ikke at FNs arbeidsorgani-sasjon (ILO) skulle diskutere bruddpå faglige rettigheter i Colombia.NHO stilte seg solidarisk medarbeidsgiverforeningen i landet. Barei løpet av januar-juni i år er 26faglige tillitsvalgte drept i landet.

< STRENGERE FORVIKARBYRÅENERegjeringen rydder nå opp i vikar-byråbransjen. Til høsten kommer enforskrift som skal hindre sosialdumping og useriøsitet i utleiebran-sjen. Det blir blant annet ulovlig forbedrifter å bruke vikarbyråer somikke er lovlig registrert etterordningen i Arbeidstilsynets register.

< SEINERE PENSJONERINGSeniorene pensjonerer seg senereenn før. Siden 2000 har forventetpensjoneringsalder ved fylte 50 årøkt fra 63 til 64 år. Økningen er noesterkere for menn enn for kvinner,ifølge tall fra Arbeids- og velferds-direktoratet.

< SV LOVER 30.000SV lover en egen statlig likelønns-pott. Forslaget om et eget lønnsløftfor kvinnedominerte yrker i offentligsektor springer ut av Likelønnskom-misjonens innstilling som kom ifebruar. Der ble det foreslått å setteav 3 milliarder kroner for å hevelønningene i kvinnedominerte yrker ioffentlig sektor.

< – GÅ HELLER TIL LOIkke kom til meg og sykmeld deg,organiserer deg heller i LO, er rådetsom lege og professor SteinarWestin har gitt enkelte pasienter,ifølge Arbeideravisa i Trondheim.Sosialmedisineren forteller at hanforsøker å henvise pasienter tilfagforeningene fremfor å behandleproblemet som sykdom.

Danske FOA sprengte rammen

Nærmer seg 300.000

Fagforbundets danske motstykkeFOA nyter respekt for sin håndte-ring av årets tariffoppgjør.

Respekten skyldes at FOA harlyktes i å sprenge rammen på 12,8prosent lønnsstigning over tre årsom samtlige offentlig ansatte bletilbudt ved starten på årets lønns-oppgjør.Forbundene til de statsansatte

godtok tilbudet, mens FOAskommunalt og regionalt ansattemedlemmer gikk i streik 16. april,sammen med sykepleierne somfortsatt streiket da Fagbladet gikk itrykken.

Streik i 19 dagerFor de kommunalt ansatte inngikkFOA etter 19 dagers streik et forliksom gir gjennomsnittlig 14,1prosent lønnstigning, mens desykehusansatte etter over enmåneds streik fikk 13,4 prosent. Desistnevntes uravstemning var ikkeavsluttet da Fagbladet gikk i tryk-ken, mens FOA-medlemmene sa jamed massivt flertall.Ifølge arbeidsmarkedsforskeren

Jesper Due har FOA oppnådd etimponerende resultat.– FOAs ledelse hadde medlem-

menes støtte til å gå i konflikt, og

har også fått klar støtte til forliket.De har lyktes med en vanskeligbalansegang i en situasjon der dethar vært stor mobilisering blantmedlemmene og der kravene harvært skrudd voldsomt i været, sierDue.– Jeg gleder meg over at FOA

gjennom forliket har fått gitt kvin-nefagene et ekstra løft, der noen faghar oppnådd lønnsstigninger påmellom 14 og 18 prosent, sierFOAs forbundsleder Dennis Kris-tensen i en pressemelding.– Vi har sprengt rammen. Vi har

oppnådd noe i kraft av konfliktenog et enestående samhold blantmedlemmene. Og den danske avta-lemodellen har det godt. Det er etresultat som FOAs medlemmer haransvaret for – og jeg synes også vikan tillate oss å være tilfredse meddet, sier Dennis Kristensen.«Mannelønn til kvinnefagene»

var FOAs slagord i lønnsoppgjøret,og streiken har gjort en rekke over-sette yrkesgruppers innsats forvelferden langt mer synlig.

Tekst og foto: OLE MARTIN LARSEN

Fagforbundet mangler nå bare500 medlemmer på å runde detmagiske tallet 300.000.

Hele 2.265 meldte seg inn i forbun-det i løpet av mai, og det ga ennetto økning av antall medlemmerpå 672. Nå har Fagforbundet299.500 medlemmer.Nok en rekord!Bare to fylkeskretser hadde

nedgang i antall medlemmer,resten hadde en økning. Rogaland,Oslo og Buskerud økte mest i mai.

Hittil i år har antall medlemmeri Fagforbundet økt med 3.821medlemmer.Av nesten 300.000

er 195.850 yrkes-aktive, og antallyrkesaktivemedlemmer øker nåraskere enn antallmedlemmer totalt.Hvis trenden holderseg, kan Fagforbundetsnart runde 200.000 yrkesaktivemedlemmer.

Det er seksjon kirke, kultur ogoppvekst som øker mest,mens også seksjonsamferdsel og teknisk ogseksjon helse og sosialøker. Seksjon kontor ogadministrasjon haddeen liten nedgangi mai.Antall nye medlem-

mer har aldri vært så høyt som nå.April og mai er månedene medflest innmeldinger i Fagforbundetshistorie. PF

6 < Fagbladet 5/2008

AKSJONER: FOAs streikende medlemmer stod for mange festlige aksjoner rundtom i landet, blant annet ved å maskere seg med barter og dress for å markere ulike-lønnen.

fel_06-07:Fagbladet 09-06-08 12:30 Side 6

Page 7: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 7

JANS HJØRNE

Vi kan være fornøyde etter å ha gjennomført et solid lønnsopp-gjør.Det er viktig at medlemmene våre har lønninger som det går

an å leve av og som gjør det attraktivt å jobbe i offentlig sektor.Det er nødvendig for at offentlig sektor skal ha en mulighet ikampen om arbeidskraften.Vi får nå uttelling både for realkompetanse og etter- og videre-

utdanning, og ubekvemstilleggene økes. Og det allerbeste: Våre lavlønte medlemmer i flere tariffområ-der vil være sikret en minstelønn på 300.000 kronerneste år.Etter en krevende arbeidsøkt som tariffopp-

gjøret er, mener jeg det er klokt å ta en skik-

kelig gjennomgang av framtidas utfor-dringer. Vi har store miljøutfordringer. Itillegg har vi behovene for bedre infrastruk-tur, oppgradering og utbygging av jernbaneog annen kollektivtransport, bedre eldreom-sorg og å redusere forskjellene mellom fattigog rik. Multinasjonale virksomheter spiser denorske innenfor de områdene hvor det erprofitt å hente. Dette er en utvikling vi ikkeønsker.Jeg mener vi må sette oss sammen både

regjering, arbeidsgivere og arbeidstakere oggjeninnføre det inntektspolitiske samarbeidet.Målet er ikke at vanlige folk skal ha en mindredel av verdiskapningen enn i dag. Tvert imot.Det er fortsatt like viktig med rettferdig forde-ling. Og mulighetene til å få til dette er til stede,for i Norge rår fortsatt likhetstanken, heldigvis.Vi må legge en plan for hvordan vi skal

dempe det økte private forbruket og på denmåten ta vare på miljøet. Vi må hindreflere renteoppganger. Og ikke minst;økt skatteinngang kan gi oss merpenger til velferdstjenester sånn at vikan løse de store samfunnsmessigeoppgavene i offentlig regi.Vi er villige til å diskutere omfordeling for å få til flere velferds-

reformer, lavere lederlønninger og økte skatter. For oss er detviktig at vi sikres stabil rente, lav prisstigning, lav arbeidsledighetog at flere av dem som i dag er utstøtt av arbeidsmarkedetkommer i arbeid.La oss sammen skape velferdsalternativet!

Velferdsalternativet

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Nå blir det etterbetaling formange dobbelt deltidsarbei-dende. Fagforbundet jubler.

Arbeidsretten har avgjort atdersom du jobber deltid i to stil-linger – en i turnus og en på dagtid– så skal du lønnes etter turnustidfor hele arbeidstiden.Dersom du arbeider deltid i en

kommune der du går i turnus noktil å fylle vilkår for 35,5 timers uke,og plusser på med jobb på vanligdagtid, så skal du lønnes etter 35,5timers uke. Det vil gi høyere lønnfor mange deltidsarbeidendekvinner som jobber i turnus i helse-og omsorgssektoren, og som tarekstravakter på dagtid.

Etterbetaling– Dommen gir Fagforbundetmedhold på alle punkter. Mange

deltidsarbeidende har spedd påarbeidstiden med å ta ekstravakterpå dagtid. Hittil har det vært lønn-somt for kommunene, det er detikke lenger. Denne dommen er etviktig skritt i kampen mot uønsketdeltid, sier Fagforbundets advokatHans Christian Monsen.Kommunene er tariffmessig

forpliktet til å etterbetale ansattemed virkning fra mars 2002.

Angår mangeFagforbundet Sandefjord er godtfornøyd med avgjørelsen. Det varder saken begynte i år 2000.– Vi er kjempefornøyd med

dommen. Den angår mange her iSandefjord, for ikke snakke om alleden angår rundt om i landet, sierLiv Krossøy, nestleder i Fagforbun-det Sandefjord.

Tekst: TITTI BRUN

Seier for turnustid

Både sykmeldte, rusmisbrukereog barnevernsbarn er for lengstunderlagt konkurranseutsetting.Nå er det yrkeshemmedes tur tilå underlegge seg anbudsrun-dene.Direktør Johan-Martin

Leikvoll, ansvarlig for attførings-bedriftene i NHO, er urolig forkonsekvensene.

– I attføringsbedriftene har vien aktør som har kompetansepå feltet, som leverer og hargode resultater, sier Leikvoll.Anbudsrundene vil svekke det

langsiktige perspektivet som ernødvendig for å få både lang-tidsledige og yrkeshemmedetilbake i jobb, mener han.

SH

Fagforbundets Jan Davidsen gårinn for en ny utgave av «solidari-tetsalternativet». En forutsetning erat politikerne også leverer, svarerArve Bakke i Fellesforbundet.Lavere lønnsvekst i bytte med

velferdsreformer, økte skatter oglavere lederlønninger. Det er svaretforbundsleder Jan Davidsen iFagforbundet gir i et intervju medDagens Næringsliv på spørsmålet

om hvordan det fagligpolitiskesamarbeidet skal fornyes. Hanønsker seg en debatt i LO-systemetom et nytt solidaritetsalternativfram mot kongressen om ett år.Det opprinnelige solidaritetsalter-nativet ble praktisert undernedgangstidene på 1990-tallet, oghadde lav lønnsvekst i kombina-sjon med lav prisvekst som hoved-ingredienser.

Ber regjeringen stoppe anbud

Davidsen for ny moderasjonslinje

Det er fortsatt like viktig medrettferdig fordeling.

fel_06-07:Fagbladet 09-06-08 12:30 Side 7

Page 8: Fagbladet 2008 05 - SAM

8 < Fagbladet 5/2008

TEMA FRAMTIDAS KOMMUNER

– Dette fikser

fel_08-13:Fagbladet 05-06-08 21:01 Side 8

Page 9: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 9

FRAMTIDAS KOMMUNER TEMA

<

vi

– Når vi får være med å planleggearbeidsdagen, føler vi større lojalitettil arbeidsoppgavene, framheverMorten Grande, ansvarlig for skjær-gårdstjenesten i Holmestrandkommune.De siste årenes moteriktige måte åorganisere offentlige tjenester innenhelse, oppvekst og infrastruktur erkalt «new public management».Denne konkurransefilosofien er påretretten, og stadig flere stiller spørs-målet: Hva kommer nå?Mer politisk styring? Hybrider som

kombinerer mer styring med mermarked? Tradisjonell planstyring à la60-tallet. Eller ansatteinitiert omstil-ling, slik som i modellkommuneneog kvalitetskommunene?Sikkert er det at stadig flere ser på

dagens økonomistyring med kritiskeøyne. Stadig færre ønsker penger somfølger pasienten eller eleven, oppstyk-kede bestiller- og utførerenheter,demokratiunderskudd i helsevesenetog skyhøye konsulenthonorarer finan-siert av skattebetalerne.

På lag med de ansatteNew public management har ikke gittfolk et bedre liv. Som professor TomChristensen ved Universitetet i Oslo,sier det:– Denne typen reformer har

simpelthen ikke levert varene, det vilsi ikke svart til forventningene om økteffektivitet.Men i stadig flere kommuner skjer

det noe nytt. I Holmestrand skalrenholderne ta tempen på basseng-vannet og skifte utgåtte lyspærer.Driftsoperatører på renseanlegg skuf-fer asfalt og klipper plener. Hjemme-hjelpene er med på å bestemme hvor-dan tjenesten skal være organisert.Slik fungerer hverdagen i modell-

kommunen eller kvalitetskommu-

Et ny vind blåser over Kommune-Norge: ansatte som

styrer arbeidsdagen sin. De krever å få komme inn

i administrasjonssjefenes lukkede cockpiter.Tekst: VEGARD VELLE Foto: SVEIN ANDRÉ SVENDSEN

ALLROUNDERE: Morten Grande og Gerhard Bergun utbedrer envannlekkasje i Holmestrand kommune. De er allroundere påvedlikehold og er selv med å planlegge arbeidsuka.

fel_08-13:Fagbladet 05-06-08 21:01 Side 9

Page 10: Fagbladet 2008 05 - SAM

nene, som betegner en styringsformder de ansatte er med på laget. Overhundre kommuner er med i kvalitets-kommunesamarbeidet, initiert avKommunaldepartementet, KS ogfagbevegelsen.

Effektiv organiseringSpesielt fra 2001, under Høyresarbeids- og administrasjonsministerVictor Normann, skjøt new publicmanagement fart. Men hvordan virker

denne organiseringen? I RuneGerhardsens «Rune Gs håndbok itøv» kan vi lese noen eksempler:Forsvarets kjøretøyer står utenfor

garasjen og ruster, mens garasjenestår tomme. Forsvaret har ikke råd tilå betale leie, og Forsvarsbygg haringen andre å leie ut til.Klasse 3b på Tøyen skole betaler 250

kroner for å kjøre trikken når de skalpå skoletur, selv om det er kommunensom eier både skolen og trikken. Det

koster forresten 1000 kroner åbehandle fakturaen. Dermed taperkommunen 1000 kroner på å betale250 kroner til seg selv.Oslo Vei AS lapper bare de hullene i

veiene de har fått bestilling på, og ikkede hullene som faktisk er der.

Stykkevis prisingVelferdssamfunnet bygger på univer-selle rettigheter som skal være gratisfor alle. Problemet, sett med de

10 < Fagbladet 5/2008

TEMA FRAMTIDAS KOMMUNER

«Før satt vi og venta på at sjefenskulle peke på hva vi skulle gjøre.Nå får vi en ukeplan som vi selver med å planlegge.»

Morten Grande, skjærgårdstjenesten i Holmestrand

fel_08-13:Fagbladet 05-06-08 21:01 Side 10

Page 11: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 11

markedsfrelstes øyne, er at det ikkeblir noe marked av det som skal væregratis for alle.Derfor lager de et «liksom-marked»,

stykker opp velferden og setter priserpå hver enkelt bit. Hofteoperasjonerfår en pris, vaske vindusposten får enog det å lære bort brøkregning får enannen.Og så må etatene deles opp slik at

det offentlige kan handle med segselv. Derfor må rektor på Bjølsen skole

leie skolen sin av Undervisningsbygg,eldresenteret må leie av Omsorgsbyggog Forsvaret må leie av Forsvarsbygg.Spørsmålet er om denne konkur-

ransereformen er i ferd med å avtaunder den rødgrønne regjeringen?En av de store autoritetene på new

public management er professorHarald Baldersheim ved Universiteteti Oslo:– New public manage-

ment forsvinner ikke, mener i ferd med å bli supplertog modifisert. Stadig flereser at metoden ikke er medi-sin for alle typer behov,påpeker han.Baldersheim trekker fram

regelstyrt forvaltning som etsted hvor new public mana-gement ikke egner seg. Detgjelder for eksempel bygge-saksbehandling og asylsøk-nader. Også på områder derhelhetlig tenkning og samar-beid på tvers trengs,kommer markedsreformentil kort, for eksempel i rusomsorgen.Ifølge Tom Christensen virker det

som politikere ønsker mer koordine-ring, styring og kontroll.– New public management er ikke

på vei ut, men i ferd med å bli erstat-tet av hybride løsninger, mener han.Eksempler er sykehusreformen, der

sykehusene ble lagt under staten, menhvor staten samtidig forsøker å innføremer marked. Og Nav-reformen, hvorhovedgrepet om å slå sammen trygd,arbeid og sosialtjeneste bryter mednew public management. Samtidigsplitter etaten seg selv opp i en bestil-ler- og en utførerenhet, for å kunnekjøpe tjenesten av seg selv.

Moderne alternativerEn annen ekspert, professor BjarneJensen ved Høgskolen i Hedmark,fremhever nyvinningen kvalitetskom-

muner som et moderne alternativ foroffentlig styring. Kommunene økerkvaliteten og effektiviteten i tjenesteneved å ta i bruk de ansattes kreativitetog initiativ.– Medarbeiderinitiert omstilling har

gitt gode resultater. Kvalitetskommu-nene er i høyeste grad et alternativ tilnew public management, menerBjarne Jensen.

De som har skoen på, vet best hvorden trykker. I stedet for å få træddforandringer nedover hodet, er deansatte med og tar avgjørelsersammen med lokalpolitikerne ogadministrasjonen. Slik blir endring-ene dypere forankret. Men hvordanfungerer denne organiseringsformen ipraksis?

Rasjonell løsningHolmestrand er en modellkommune.Mitt første møte med kommunen erfire røslige og trauste karer fra tekniskavdeling. De kommer fra de tresammenslåtte tjenestene park, vei ogvann/avløp, til sammen elleve hoder.Vi sitter på havna i morgensola og

prater om deres erfaringer med ansat-teinvolvering i arbeidslivet.– Før satt vi og venta på at sjefen

skulle peke på hva vi skulle gjøre. Nå <

FRAMTIDAS KOMMUNER TEMA

MER ANSVAR:(Fra venstre) MadsWestby, TrondHåkon Lia,Gerhard Bergun,Morten Grande ogTore MønsterNielsen har vendtseg til mer person-lig ansvar iarbeidshverdagen.

fel_08-13:Fagbladet 05-06-08 21:01 Side 11

Page 12: Fagbladet 2008 05 - SAM

12 < Fagbladet 5/2008

TEMA FRAMTIDAS KOMMUNER

får vi en ukeplan som vi selv er med åplanlegge, sier Morten Grande.Ikke bare har karene fått større

kontroll over hverdagen, de utførerogså oppgavene mer rasjonelt. Er detet hull i veien 15 meter unna en jobbde er ferdig med, ja, så tetter de dethullet i samme slengen.Jobben på teknisk krever arbeidere

som kan brukes til alt og som fåropplæring i alles oppgaver. Slik kanukeplanen se ut: Mandag – lapper hulli veiene, tirsdag – klipper plener ogplanter blomster, onsdag – spyler utkloakk fra pumpestasjonene og sjek-ker at det ikke er noen lekkasjer, tors-

dag – skjærgårdstjeneste og fredag –henter søpla.

Effektivt samarbeidDen nye organiseringen har betydd atkommunen kan ta tilbake noen av dejobbene den tidligere satte ut tilprivate firmaer. Jobbene blir gjortraskere. Teknisk avdeling slipper åvente på at leverandøren har tid til åsette i gang.Som arbeidsleder Thore Mønster

Nilsen påpeker:– Med det trykket som er i markedet

for tida, hopper ikke akkurat de privateleverandørene på kommando. Nå får vigjort oppgaver vi ikke gjorde før.Samarbeidet betyr at det er lett å be

andre om hjelp, når det er nødvendig.Arbeidskarene kan ta stilling til om enoppgave skal løses der og da.Morten Grande mener han får gjort

mer og jobbet raskere.– Vi har fått større ansvar og mer

innflytelse på arbeidsoppgavene.Dessuten blir miljøet bedre når vi kansamarbeide i stedet for alltid å jobbealene, påpeker han.Prosjektleder for Holmestrand

modellkommune er Mads Westby.– Effektivitet er ikke bare penger,

men også at folk føler de får gjort meruten å springe så forbaska myefortere. Lederne må venne seg til etmenneskesyn som handler om atarbeiderne er den viktigste ressursen,mener han.Jeg reiser videre til neste prosjekt.

Det har sitt tilholdssted på sykehjem-met i Holmestrand og handler omeffektiv saksbehandling.Hjemmetjenesten i Holmestrand

slet hardt i årevis. Vedtak ble ikkeutferdiget, noe som gjorde at det ikkefantes noe formelt utgangspunkt åklage på. Hjemmehjelpere fikkhenvendelser fra sykehuset somgjorde at de akutt måtte avbryte hjem-mebesøk og drive saksbehandling.Fylkesmannen ga påpakning på

påpakning, og de ansatte var frus-trerte. I flere år klarte ikke kommu-nen å gjennomføre en lovmessig saks-behandling.Modellkommune-organiseringen

åpnet for muligheten til å se på orga-niseringen med friske øyne. Deansatte ble hørt. De ønsket et egetkontor for saksbehandlere. Slik kunnehjemmehjelpene slippe å skrivevedtak og konsentrere seg omomsorgsjobben.Konsekvensen er en liten avdeling

med fire årsverk som mottar henven-delser, gjennomfører saksutredningerog fatter vedtak om plasstildeling,transport, støttekontakt, omsorgslønnog trygghetsalarm.Det første saksbehandler Hilde

Farnes Lia gjør når hun kommer påjobb, er å se i posthylla etter nyesøknader. Deretter åpner hun e-postenfor å se om det ligger flere søknaderder. Disse fordeles til de ulike saksbe-handlerne. Så er det tid for telefoner:Vurderingsbesøk skal avtales, samar-beidsmøte med hjemmetjenesten ogpsykiatrien skal ordnes, fakta må sjek-kes. Så er det tid for å skrive vedtak,vedtak og enda flere vedtak.To dager tar det for saksbehandlerne

å levere et ja. Et nei tar lenger tid, menlikevel kun seks dager.– Ved avslag må vi tenke oss mer

om. Vi diskuterer og prøver å se sakenfra flere sider.Et av mine mål er ansatte som er

stolte av å jobbe i kommunen. De ervåre beste ambassadører, fortellerMads Westby.

Trenger pengerSkår i gleden fins det likevel, også iHolmestrand. En ting er at arbeidsut-styret er gammelt, nedslitt og mang-lende. Feiebilen er utgammel. Kvist-huggere mangler. Skjærgårdsbåtenligger på land. Tilhengeren må skiftesut.Kommunens lastebil er høy og

NYE BILER: Tove Kristiansen, Turid Bruvoll og de andre renholdernei Holmestrand har fått sine egne renholdsbiler å farte med mellom deulike bygningene i kommunen.

Hilde Farnes Lia har vært med på å skape en profesjonellsaksbehandling av omsorgen i Holmestrand.

fel_08-13:Fagbladet 05-06-08 21:01 Side 12

Page 13: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 13

< FAKTA

• Programmet gjennomføres i tiden1.1.2007 til 31.12.2009. Det støttesav staten, KS og arbeidstakerorgani-sasjonene.

• I den enkelte kommune samarbei-der de folkevalgte, administrasjonenog de ansattes fagforeninger.

• Målet med samarbeidet er å øke

kvaliteten og effektiviteten påkommunale tjenester.

• Spesielt prioriteres omsorgs- ogoppvekstsektoren. Et særskilt mål erå redusere sykefraværet.

• Måler er at over halvparten avlandets kommuner skal med iprogrammet

• Modellkommuneprosjekt er et alter-nativ til privatisering og konkurran-seutsetting.• Lokalpolitikere, administrasjon ogansattes organisasjoner inngår i etforpliktende samarbeid for å gjørekommunens tjenester bedre.• Prosjektet er initiert av Fagforbun-

det. Stiftelsen Imtec har bistått ogveiledet.• Lokale utviklingsveiledere har etspesielt ansvar for å drive arbeidetframover.• Modellkommuner har vært Pors-grunn, Sørum, Holmestrand, ØvreEiker, Moss og Steinkjer.

KVALITETSKOMMUNER MODELLKOMMUNER

upraktisk ved asfaltering. Det merkesetter en lang dag da arbeidskarene harmåket opptil ti tonn asfalt, hver seg.Da er skuldrene temmelig skjøre.En annen ting er at modellkommu-

nen også er drevet fram av behovet for

å effektivisere. Dermed ligger det etsterkt press på avdelingene om å ta uteffektiviseringsgevinster i form avfærre ansatte, noe jubelen ikke akku-rat står i taket for.Sparebehovet kan etter hvert gå ut

over kvaliteten på tjenestene. Tilsjuende og sist er det derfor regje-ringen som kan sørge for store nokressurser til en moderne og velfunge-rende kommunal sektor, med stoltemedarbeidere i sentrum.

FRAMTIDAS KOMMUNER TEMA

«Vi har fått større ansvar og merinnflytelse på arbeidsoppgavene.Dessuten blir miljøet bedre når vikan samarbeide i stedet for alltidå jobbe alene.»

Morten Grande, skjærgårdstjenesten i Holmestrand

fel_08-13:Fagbladet 05-06-08 21:01 Side 13

Page 14: Fagbladet 2008 05 - SAM

14 < Fagbladet 5/2008

I 2006 ringte varselbjellene i Bodø.Sykefraværet var helt oppe i ti prosent.Med 3300 ansatte innebar det at 330var borte fra jobb hver dag. Sykefra-været det året kostet kommunen over50 millioner kroner.Personal- og organisasjonssjef Liss

Eberg iverksatte en kriseplan. Umid-delbart skulle sykefraværet ned til åtteprosent. Hun opprettet et friskvern-

team, med konsulenter fra personal-avdelingen, for å følge opp sykmeldte.Og bedriftshelsetjenesten ble styrketmed en lege.

Glad i jobben– Nøkkelen er å fokusere på forholdsom legger til rette for friskhet, hellerenn på sykdom. Klarer du å skape etarbeidsmiljø som gjør at folk har lyst

til å gå på jobb, er veldig mye gjort,mener hun.I dag er sykefraværet nede på åtte

prosent. Men kommunen skal viderenedover, ned til 4–5 prosent. Det betyrikke bare penger spart, men ogsålavere vikarutgifter, mindre mennes-kelig slitasje og bedre kvalitet påtjenestene.Ikke minst blir dette viktig på lengre

< LANGTIDSFRISK

Langtidsfrisk er en person som har værtansatt i mer enn tre år og som har nullsykedager de siste to årene, ikke inklu-dert syke barn.

Stoppet galopperende syke fI kvalitetskommunen Bodø går de syke på jobb. I fjor

gikk sykefraværet ned med 20 prosent, og kommunen

sparte 8–10 millioner kroner.Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOR-WIGGO SKILLE

fel_14-15:Fagbladet 09-06-08 09:54 Side 14

Page 15: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 15

sikt. Fram mot 2020 vil kommunentrenge 1000–1500 flere medarbeidere ihelsesektoren. Kommunen samarbei-der med fagbevegelsen, deriblantFagforbundet, om langtidsfriskpro-sjektet.

Jobber og er syk– Tydelige mål for arbeidet betyr mye.I tillegg ønsker vi å handle i tråd medet positivt menneskesyn. Ofte tenkerledere altfor komplisert når de skalhøyne trivselen. Det som betyr mest erde praktiske løsningene i arbeidshver-dagen, sier Liss Eberg.Som et virkemiddel for å få ned

fraværet og beholde kompetansen påjobb, oppfordrer kommunen ansatte

til å komme på jobb, selv om de ikkeklarer å bidra med 100 prosent.– Medarbeidere bør føle seg ønsket

selv om de ikke kan stå på for fullt.Det er bedre å bidra med 50 prosentenn å være totalt ute, mener Eberg.

Ungdommer løfter tungtTil gjengjeld skal lederen leggearbeidsforholdene til rette. I helse- ogsosialsektoren og i noenbarnehager får gravidearbeidstakere hjelp tiltunge løft av ungdommersom har falt ut av videre-gående skole.Barnehagearbeidere som

på grunn av sykdom ikkekan være ute, fritas forfriluftsaktiviteter ved kaldt,surt og vått vær. Personermed dårlig rygg kan til enviss grad fritas for tungeløft.– Hvis ryggen er vond, og jeg ikke

klarer å løfte, kan jeg fremdeles sittepå sykehjemmets fellesstue og snakkemed brukerne. Det har hendt atansatte har utstyrt seg med krykkereller rullestol for å kunne være påjobb, forteller Ragnhild Skålbones,leder for bedriftshelsetjenesten.

Krav til lederneAndre tiltak for å minske sykefraværeter å gi langtidssykmeldte tett oppføl-ging, slik at de ikke mister kontakten

med arbeidsplassen. Den langtids-sykmeldte blir tidlig spurt om hvasom skal til for å få ham eller hennetilbake i jobb.Alle som er sykmeldte i mer enn

seks dager i løpet av et halvt år, blirinnkalt til en samtale med sin leder ogfriskvernteamet.Også lederne blir stilt krav til. Blant

annet gjennom lederavtaler dermedarbeidertilfredshetener et kriterium. Et høytsykefravær må kunneforklares. Om nødvendigkommer friskvernteametpå banen. Også i ledernett-verket er sykefravær ethyppig tilbakevendendetema.

Når ting går som best– Vi er oppdratt til å se påproblemene. Målet er å la

være å dvele ved disse og heller disku-tere hvordan arbeidsplassen fungerernår ting går som best, sier RagnhildSkålbones.For eksempel var en av barnehagene

lenge plaget av stor uro ved på- ogavkledning av barna. Så fikk de an-satte i oppgave å diskutere hva somskjedde når denne oppgaven fungertesom best. I løpet av kort tid løsteproblemet seg.– Vi må sette ord på problemene. Et

sykefravær bør ikke overses, oppfor-drer Liss Eberg.

e fravær

• Du må trives på jobben. Ellers må du snakke med sjefenog kolleger. Si opp hvis intet hjelper.

• Prøv å bidra til arbeidsglede hos deg selv og i omgivelsene.• Pass på at du blir sett og hørt, og at dine kunnskaper blirutnyttet. Det er bedre å være uerstattelig enn umulig.

• Sjekk at balansen jobb–fritid er der hele tiden. Søvnløsheter ofte et alarmsignal.

• Lær deg noe nytt hele tiden. Da kan du i verste fall byttejobb lettere.

• Ta helt pause fra jobben når du har fri eller ferie. Ogomvendt: Bruk tiden på jobben til å ta deg en time-out fraprivatlivet. Du kan lade ulike batterier – begge steder.

• Ta vare på nettverkene dine, og dyrk fram nye.• Kultur i bred forstand er bra for den mentale helsen. Film,musikk, teater – noe har du vel sans for?

• Litt regelmessig trim er bra, for eksempel 30 minutter iuken. Gjerne utendørs. Og gjerne på lavt nivå, slik at duikke skader deg (og blir sykmeldt).

• Spis og drikk med måte. Bruk «det halve-metoden», altsåhalvparten av det du har lyst på, men til gjengjeld bra saker.

• Røyking er det farligste for helsen. Det er verre enn altannet til sammen.

• Nyt livet så ofte du kan.Kilde: Boken Långtidsfrisk (2003)

12 gode råd for å holde deg langtidsfrisk

FRISKVERNER: Personal-og organisasjonssjef LissEberg.

fel_14-15:Fagbladet 09-06-08 09:54 Side 15

Page 16: Fagbladet 2008 05 - SAM

16 < Fagbladet 5/2008

I flere tariffoppgjør på rad har Fag-forbundet og LO Kommune krevd atufaglærte med full lønnsansiennitetskal opp på 90 prosent av gjennom-snittlig industriarbeiderlønn.I sitt siste hovedoppgjør somforhandlingsleder fikkFagforbundets leder JanDavidsen gjennomslagfor hovedkravet somsikrer en anstendig lønnfor ansatte med langfartstid.

300.000 etter 20 år– Vi har fått et jevnt godt resultat forvåre medlemsgrupper. Uttelling forkompetanse er viktig, og minstelønns-garanti er noe vi har forsøkt å få til iflere runder. Når vi har lykkes meddet, er det bra, sier Jan HelgeGulbrandsen i Fagforbundets ledelsetil Fagbladet.Resultatet i kommuneoppgjøretsikrer at arbeidstakere med 20 årslønnsansiennitet ikke skal ha laveregrunnlønn enn 290.000 kroner i 100

prosent stilling fra 1. mai i år. Imellomoppgjøret for neste år er detavtalt at grunnlønnen stiger til300.000 kroner for arbeidstakere i stil-linger uten krav til utdanning.LO Kommune krevde et nytt ansien-

nitetstrinn på 16 år for åfå på plass minstelønnsga-rantien på 300.000 kroner,men måtte gå med på åheve terskelen til 20 år.Det er ikke innført etnytt ansiennitetstrinn på

20 år. Topp ansiennitet er fortsatt 10 årfor gruppene som LO Kommuneforhandler for. Det dreier seg om ensikringsbestemmelse om garantertminstelønn etter 20 år.I stedet for stadig å forhandle omdette på nytt, er det enighet om åregulere beløpet prosentvis i takt medendringene i folketrygdens grunn-beløp per 1. mai hvert år.Resultatet for ufaglærte arbeidsta-kere omfatter om lag 28.000 årsverk ikommunesektoren. Blant de ufaglærteer det mange som arbeider deltid.

Minstelønnsgarantien omfatter derforlangt flere personer.

Generelle tilleggDen totale rammen for kommuneopp-gjøret er 6,3 prosent. Fra 1. mai i årgis det et generelt tillegg til alle på 2,5prosent av den enkeltes grunnlønnper 30. april.Det generelle tillegget blir inkluderti ny minstelønn, i kapittel 4 i hoved-tariffavtalen, som omfatter 90 prosentav arbeidstakerne i kommunesekto-ren.Ansatte i stillinger uten særskilt

Tautrekking om AFP neste årAFP-ordningen i offentlig sektor legges om ettermønster av omleggingen i privat sektor. Organi-sering og finansiering skal løses neste år.Et partssammensatt utvalg skal vurdere ny

AFP i sammenheng med tjenestepensjon ogsæraldersgrenser.

Utfordringen blir å fåtil en AFP som også kanivareta lavlønte, deltids-arbeidende og langtids-utdannede som ikkeoppnår full opptjenings-tid.Både særaldersgrenser

og ordningen som sikrer to tre-deler av sluttlønn ved 30 årsopptjeningstid er under press.Pensjonsspørsmålet kommeropp i full bredde i mellomopp-gjøret i 2009, med streikerett forarbeidstakernes hovedorganisa-sjoner.

Forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune kunne

koste på seg seierssmilet etter 20 timers mekling på

overtid: Gjennomslag for en lavlønnsgaranti på minst

300.000 kroner i grunnlønn til alle med full opptjening.Tekst:MONICA SCHANCHE

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Foto:Scanpix

Endeliglavlønnsgaranti

fel_16-22:Fagbladet 09-06-08 09:25 Side 16

Page 17: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 17

krav til utdanning får hevet sin begyn-nerlønn med 6600 kroner til 223.700kroner. Ansatte med ti års ansiennitetfår et tillegg på 14.200 kroner, dvs. enminstelønn på 280.000 kroner.

Fra 1. mai 2009 gis det et generelttillegg på 3,1 prosent av den enkeltesgrunnlønn.

Fagarbeidere best ut i LOFagarbeidere er lønnsvinnerne blantFagforbundets medlemmer, med over8 prosent i lønnstillegg ved detteoppgjøret.Begynnerlønnen for hjelpepleiere ogfagarbeidere går opp med 19.900kroner fra 1. mai i år. Med ti års ansi-ennitet er tillegget 25.000 kroner, ogen minstelønn på 306.000 kroner.Fagarbeidere på tiårstrinnet får ogsået generelt tillegg neste år på 10.500kroner. Minstelønn blir da 316.500.Til sammen får fagarbeidere med tiårs ansiennitet økt sin minstelønnmed 35.500 kroner ved oppgjøret i årog til neste år.LO Kommune fikk gjennomslagfor at hovedtillitsvalgte med helpermisjon skal ha en årslønn på minst320.000 kroner fra 1. mai i år.

Prosent gir mest til høyest lønteLO Kommune krevde kronetillegg veddette oppgjøret for å ivareta delavlønte. KS holdt hardt på prosent-tillegg for å beholde og rekruttereansatte med lengst utdanning.Mens ufaglærte økte sin begynner-lønn med 6600 kroner i år (3 prosent),er ny begynnerlønn for lærere øktmed 13.900 kroner (4,8 prosent), foradjunkter 25.100 kroner (8,1 prosent),og startlønnen for lektorer er hevetmed 35.300 kroner (10,8 prosent).

– Vi har aldri vært tilhenger avprosenttillegg som gir mest til demsom har mest fra før. Selv om vi harfått justert minstelønn for viktigemedlemsgrupper, er det ikke til åstikke under en stol at de med kortansiennitet kommer relativt dårlig ut,sier Fagforbundets Jan HelgeGulbrandsen.

Uttelling for kompetanseFagforbundet er glad for at uttellingfor real- og formalkompetanse er styr-ket i den nye tariffavtalen. Parteneanbefaler at det skal gis et lønnstilleggpå ca. 20.000 kroner for tilleggsut-danning av ett års varighet.– Dette kan tas av den lokale potten,eller tas utenfor rammen. Dennebestemmelsen gir en rettighet til ut-telling uavhengig av lokale potter,presiserer Gulbrandsen.

Lokal pott til kompetanse og likelønnMot LO Kommunes ønske ble det enstor lokal pott i kommuneoppgjøret.Men forhandlerne greide å reduserepotten fra to prosent til 1,6 prosent.De ble også enige om at den skal væreknyttet til likelønn og kompetanse-hevende tiltak.I dette oppgjøret er også ubekvems-tilleggene oppjustert. Lørdags- og søn-dagstillegget er hevet med 8 kroner fra27 til 35 kroner per time. Også kvelds-og nattilleggene har økt.Resultatet fra uravstemningen skalleveres meklingsmannen 18. juni.

Sikret minst 304.000Uttelling for realkompetanse, 22.000 i generelttillegg og to ekstra lønnstrinn gir medarbeideremed seks års teateransiennitet en årslønn på304.000 kroner. Dermed er lavlønnsgarantienoppfylt.Norsk Teater- og orkesterforening og Fagfor-

bundet er blitt enige om ny over-enskomst som omfatter de flesteteatrene i landet.Alle med kurs og realkompe-

tanse som er opparbeidetgjennom seks år innenfor teater-bransjen, flyttes til fagarbeider-rammen. Det gjelder ufaglærte

med realkompetanse og seks, åtte og tiårs ansiennitet i bransjen. Dette omfat-ter mange kvinnelige medarbeidere somnå får det generelle tillegget på 22.000kroner, pluss to lønnstrinn opp til 6800kroner. Et løft på over 28.000 kroner i helstilling til blant annet påkledere, som nåfår samme lønn som sceneteknikerne.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

STORVEIS: Etter mange søvnløsenetter kunne forhandlingslederJan Davidsen endelig godtameklingsforslaget.

Stillingsgrupper Ny minstelønn fra 1. mai 2008 i KS-områdetAnsiennitet 0 år 4 år 8 år 10 år

Stillinger uten særskilt krav til utdanning 223.700 (+6.600) 228.800 (+6.700) 243.800 (+7.000) 280.000 (+14.200)

Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 263.100 (+19.900) 265.100 (+16.800) 270.400 (+12.500) 306.000 (+25.000)

Stillinger med krav om høyskoleutdanning 301.300 (+19.800) 304.800 (+17.200) 313.000 (+17.400) 343.000 (+22.600)

Stillinger med krav om høyskole og ytterligere spesialutdanning 320.300 (+19.400) 324.100 (+18.200) 327.400 (+14.900) 362.000 (+24.700)

Stillinger med krav om mastergrad 340.500 (+18.500) 354.700 (+11.900) 374.900 (+11.100) 402.000 (+21.200)

fel_16-22:Fagbladet 09-06-08 09:25 Side 17

Page 18: Fagbladet 2008 05 - SAM

18 < Fagbladet 5/2008

NHO først utTariffoppgjøret mellom LO og NHOga en ramme på 5,6 prosent.Meklingsresultatet gir alle et gene-relt tillegg på 2 kroner i timen fra1. april i år (omtrent 3900 kronerper år), og et ekstra lavlønnstillegg

på 3 kroner i timen fra 1. april tiloverenskomster som ligger under90 prosent av gjennomsnittlig in-dustriarbeiderlønn, det vil si under301.316 kroner i året. Til sammenfor de lavest lønte gir dette 9750kroner i året. I tillegg kommer resul-tatet av de forbundsvise tilpas-

ningsforhandlingene. På noen overenskomsterer 50-øringen som var avsatt til disse forhand-lingene, brukt til å gi de lavest lønte et solidtillegg. Det blir ny avtalefestet pensjon (AFP) ibedrifter med tariffavtale. Blant Fagforbundetsmedlemmer er frisører, privat pleie og omsorg,ambulanse, Oslo kino, Blindeforbundet, e-verk,transport og Hero Mottak. MoS

Tariffmåneden mai bød på mye over-tid og lite sommerfri. Mange har gjorten kjempejobb for at medlemmer iVestby skal få bedre lønn og karriere-muligheter.I midten av mai har streikeforbere-delsene allerede pågått lenge. Det er etspill med helt bestemte regler, derbegge parter har hemmelige strate-gier; for hvem som tas ut – og når.

Adrenalin-kickI Vestby er alt beredt. Streikekomiteenhadde sørget for både sikkerhet ogsukker. Det lille fagforeningskontoretpå rådhuset ser endamindre ut enn til vanlig.Både regnfrakker tiltøffe streikevakter – ogsøte karameller liggerklare i hauger.– Vi må holde blodsukkeret oppe,sier hovedtillitsvalgt og streikelederEva Becker og foreningsleder HanneBraastad Rygg, bak haugene medstreikeplakater, -vester og -vaktlister.Det er dagen før det avgjørendeforhandlingsdøgnet i Oslo.Disse to har allerede lenge visst at

deres medlemmer er tatt ut i førstefase. Men det må holdes dødsenshemmelig for arbeidsgiver.– Allerede med den beskjedenbegynte adrenalinet å pumpe, sierBecker.

Villige medlemmerStreikekomiteen har hatt dagligemøter for å holde orden på alle detal-jer, og ikke minst; å få informert de 45medlemmene som skal ta første tørn.De fleste av dem har aldri vært istreik. Men det er tydelig at streike-beredskapen og -viljen er stor. Becker

bare smiler av spørsmåletom noen har nektet åstille.– På en arbeidsplass saen mann at han villemelde seg ut dersom han

ble tatt ut i streik. Men det er jo heltgreit, han er ikke medlem hos oss. Detsier jo sitt.

Ordførerstøtte– Vi har en stor fordel; folk er medoss. Mange vet hvordan vi står påarbeidsdagen igjennom både på

kontor, sykehjem og i barnehager. Allesyns vi fortjener mer lønn, sier Beckertil Fagbladet den lange fredagen.Til og med Vestby-ordfører JohnØdbehr (H) støtter de ansatte.– Jeg ringte KS torsdag kveld og saat nå måtte de bruke denne mulighe-ten til å presse regjeringen. Kommu-nene må få større overføringer slik at

Dagene daalt kunne skje

Det ble mye på mange. Over 40.000 kroner i lønns-

pålegg fikk de aller heldigste assistentene i Vestby

kommune. Da er det moro å være tillitsvalgt og svare

medlemmene på spørsmålet; hvor mye får jeg?Tekst og foto: TITTI BRUN

GODSAKER: – Skal det være en karamell iventeperioden, spør hovedtillitsvalgt EvaBecker. Bak sliter leder i Fagforbundet VestbyHanne Braastad Rygg med å få av papiret.

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

fel_16-22:Fagbladet 09-06-08 09:25 Side 18

Page 19: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 19

Lønnshopp på 45.000Arbeidere og servicearbeidere i KS Bedrift, blantdem renholdere, får et lønnshopp på 44.750kroner og minst 300.000 i startlønn på e-verkenefra 1. juli i år. Også arbeidsledere og merkantil-arbeidere får ny minstelønnsats på 300.000 fra1. juli. Fagarbeidere starter på 308.000 kroner i

ny minstelønn. Fra samme dato gis et generelttillegg på 7000 kroner.Mange bedrifter lønner over dette nivået.

Oppgjøret i år gir mest til dem som lønnes påminstelønn.Sykelønnsbestemmelsene er forbedret, slik at

alle får full lønn i 50 uker. AFP og tjenestepensjonhar fått samme løsning som i kommunal sektor.

vi har økonomisk armslag til å gi våreansatte konkurransedyktige beting-elser, sier han.– Dette er spesielt viktig i press-områder rundt de store byene, blantannet her i Vestby, legger han til.

Tikk takk – tiden gårTimene går, og torsdagsnatta erforlengst blitt til fredag. Forsatt kanverken Becker eller Braastad Ryggfortelle sine 45 medlemmer om ognår de skal legge ned arbeidet.– Jeg hadde nok planlagt dagen litt

annerledes hvis jeg ikke hadde sittetog ventet på om jeg brått måtteavslutte arbeidet, forteller konsulentChristin Westby ved plan, bygg oggeodata.– Det er blitt noen sms-er i dag, ja.Og vi passer på at vi aldri går for langtunna en radio, sier Sylvi Rindal, somer leder for renholdet i de kommunaleboligene.

82.000 nettreffMedlemmene lytter ikke bare påradio. Rekordmange klikket seg inn

på Fagbladets nettsted. Fagbladet ogde andre LO-bladene hadde nærmere82.000 treff under innspurten iforhandlingene fredag 23. mai. Mangesøkte informasjon om resultatet. Detkom i 20.00-tiden på kvelden. Etterover 40 våketimer ved forhandlings-bordet kom to skjeløyde, smilendemeklingsmenn ut døren. Dermed bledet ingen streik denne gangen.

Moro å svarePå foreningskontoret i Vestby er detlitt dagen derpå. Tillitsvalgte har ståttpå døgnet rundt både i forberedelserog i den lange ventetiden. Nå sitter delitt matte igjen; den store, tommefølelsen av noe uforløst; streiken somikke ble noe av.Samtidig er det nå moroa begynner;gleden er stor fordi oppgjøret ble godt.Svært godt for mange. Og medlem-mene er spente. Hos avtroppet streik-egeneral Becker strømmer spørsmå-lene inn både muntlig og elektronisk:Hvor mye mer får jeg?– Vi har noen assistenter som snartrykker opp til ti års ansiennitet ogsom hopper fra 236.800 kroner til280.000. Da er det moro å svare folk.

69 sider tariff– Det er klart jeg er glad. Kronebeløpetser bra ut. Jeg har stor tillit til at heleresultatet er godt, sier Becker.Hun er også fornøyd med at turnus-og ubekvemstillegg er økt.– Vi er ikke så begeistret for denlokale potten. Erfaringene viser at jostørre den er, desto mer øker forvent-ningene hos medlemmene at de skalfå sin del. Det fører lett til skuffelserfor mange, sier Becker, som er gladfor at potten tross alt ikke ble på toprosent, slik som arbeidsgiver førstville.– Jeg gleder med til å gå dypere nedi tabellene, for jeg tror det ligger myebra der for mange.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

fel_16-22:Fagbladet 09-06-08 09:25 Side 19

Page 20: Fagbladet 2008 05 - SAM

20 < Fagbladet 5/2008

Frisørene følte seg snyttFagforbundets organiserte frisører freste overresultatet i årets oppgjør. De mente enomstridt lønnsstatistikk snyter dem forlavlønnstillegget de hadde krav på.– Resultatet er et hån mot faglærte frisører

med fire års utdanning bak seg, sier Ingunn

Reistad Jacobsen, som er leder iFrisørenes Fagforening.AU-medlem Stein Guldbrand-

sen forstår at frisørene er frus-trerte: – Vi har slåss mot lønns-statistikken, men kom dessverreikke i mål denne gangen.– Dermed fikk vi et resultat som

jeg ikke er stolt av. Noe bleimidlertid oppnådd. Parteneer enige om at det trengs enny og bedre lønnsstatistikkfor senere oppgjør, og detteer tatt med i protokollen forårets oppgjør, sier Guld-brandsen. PF

Sjukehusansatte som jobber kveld,natt eller helg kan vente seg en kraftigøkning i ubekvemstillegget. For enfagarbeider eller hjelpepleier i full stil-ling i turnus og med full ansiennitet,

vil dette i gjennomsnitt utgjøreomtrent 8000 kroner i året.Dette er bare ett av resultatene etterat Fagforbundet og LO kom fram tilen løsning med arbeidsgiverorganisa-sjonen Spekter 28. mai.

Minimum 300.000Fagforbundet fikk gjennomslag for atalle ved sjukehusene med 20 års ansi-ennitet minimum skal tjene 300.000kroner i året fra 1. mai 2009.Til tross for at kravet om 300.000

kroner ble innfridd fra neste år, fikkikke LO-forbundene gjennom kravetom en minstelønnsgaranti etter 2009– slik man fikk i KS-området.Forhandlingene ga fire prosentlønnstillegg til alle, men minimum10.000 kroner og maksimum 15.000kroner. Dessuten blir minstelønnssat-sene økt.– Til sammen er dette et resultatsom gjenspeiler offentlig sektor forøvrig, sier Gerd Kristiansen, leder avforhandlingsutvalget i LO-forbundene

Lønnshopp ved sjukehuseneKraftig økning i ubekvemstillegget, fire prosent lønnsøkning til alle og økte minste-

lønnssatser. Dette er blant resultatene for Fagforbundets medlemmer ved sjukehusene.Tekst: FRODE RØNNING

Illustrasjonsfoto:www.colourbox.com

< SPEKTER-OPPGJØRET:

Fagforbundet forhandler for 25.000medlemmer ved helseforetakene. Fag-forbundets motpart er Spekter.Spekter skiftet i fjor navn fra Navo.

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

fel_16-22:Fagbladet 09-06-08 09:25 Side 20

Page 21: Fagbladet 2008 05 - SAM

Minimum 16.000 i statenDet generelle tillegget i staten blir på påminimum 16.000 kroner fra 1. mai 2008. Itillegg skal det gjennomføres et sentraltjusteringsoppgjør, og lokale forhandlingersom kan gi ytterligere uttelling.Alle lønnsspenn heves med to trinn i

bunn og to trinn i topp med virkningfra 1. mai i år. Partene er enige om enAFP-avtale for statlig sektor gjeldendefra 2010.Også seniorene får sitt i dette oppgjø-

ret. En 62-åring ansatt i staten kan nå fåopptil 14 «seniordager», dvs. fridager, iåret som en følge av oppgjøret. FR

i Spekter helse i en pressemelding.Hun er i all hovedsak fornøyd medoppgjøret:– Vi har fått hevet minstelønnssat-sene, en betydelig økning avubekvemtilleggene, uttelling for real-kompetanse, etter- og videreutdan-ning, og samme AFP-løsning somellers i offentlig sektor. To gamle kraver innfridd: Nattillegg fram til klokka07.00 og helgetillegg for onsdag førskjærtorsdag, sier Kristiansen.

Utdanning skal lønne segSom i KS-området er partene i Spek-ter-oppgjøret enige om å anbefale atdet lokalt gis opptil20.000 kroner for inntilett års relevant etter- ogvidereutdanning.Her er utdrag fraresultatene:For yrker uten krav tilutdanning, blir minstelønna for demed minst 10 års ansiennitet økt med14.000 kroner til 280.000 kroner medvirkning fra 1. juli i år. Ny minstelønnblir 300.000 kroner for stillinger utenkrav til særskilt utdanning med 20 årsansiennitet, fra 1. mai 2009.For fagarbeider og hjelpepleier økesminstelønn med 24.000 kroner til305.000 kroner for de med 10 års ansi-ennitet fra 1. juli i år.For høgskoleutdannet personell økesminstelønn med 25.000 kroner for demed 10 års ansiennitet til 345.000kroner.For høgskoleutdannet personell derdet kreves relevant spesialutdanning,økes minstelønn med 25.000 kronertil 380.000 kroner for de med 10 årsansiennitet.

KOMMENDE OPPGJØR• Tarifforhandlingene i HSH om Helse, utdanning ogkultur (HUK) er utsatt til 26. august.• Forhandlingene med Private barnehagers landsforbundstartet 4. juni (avventer Unio-streik).• Forhandlingene i KA-området med Kirkens Arbeids-giverforening startet 11. juni.

Minstepensjonen for enslige gjør ethopp til 16.476 kroner fra 1. mai i år.Det er en økning på 13,75 prosent. Nyminstepensjon blir dermed 136.296kroner.

– Vi er godt fornøyd med oppgjøret forminstepensjonister. At vi har fåttgjennomslag for dem er gledelig, sierleder Harry Jørgensen i Norsk Pensjonist-forbund til Fagbladet.Grunnbeløpet i folketrygden (G) økes

fra 1. mai med 3444 kroner, eller 5,5 pro-sent, til 70.256 kroner. Alle med inntektregulert av grunnbeløpet er dermed sikreten økning på 5,5 prosent i årets trygde-

oppgjør. Men unge uføre ogminstepensjonistene kannotere seg for henholdsvis 9og nesten 14 prosentsinntektsøkning.Ny minstepensjon øker

dermed fra 119.820 kroner til136.296 kroner med virkning fra 1. mai iår. Unge uføre med garantert tilleggspen-sjon får økt sin pensjon fra 159.420kroner til 173.532 kroner.

270 millioner på topp270 ferske millioner til unge uføre, perso-ner som er blitt uføre før de har fylt 26 år,

sikrer en inntektsøkning på 14.112kroner.Trygdeoppgjøret innebærer at stats-

ministeren vil foreslå for Stortinget at detvedtas en opptrappingsplan som inne-bærer at minstepensjonen skal opp på2G innen 1. mai 2010. Å løfte minste-pensjonen til to ganger grunnbeløpet ifolketrygden har vært et krav fra Norskpensjonistforbund i årtier.– Dette er ikke bare et historisk løft i år.

Det bereder også grunnen for et høyeregulv i den nye pensjonsreformen.Innslagspunktet for garantipensjonen vilda være 2G og ikke 1,8G som tidligereberegnet, sier generalsekretær HaraldOlimb Norman i Pensjonistforbundet.Minstepensjonen vil da være 140.520

kroner 1. mai 2010 (med dagens grunn-beløp). Det betyr at minstepensjonisteneer sikret 4000 kroner i et slags lavlønns-tillegg fram til 2010. I tillegg kommerøkningen i grunnbeløpet som reguleresi samsvar med lønnsveksten i tariffopp-gjørene for arbeidstakerne ellers isamfunnet.Det er ventet at Stortinget tar stilling

til årets trygdeoppgjør med opptrap-pingsplan før sommerferien.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Kjempeløft forminstepensjonister

GODT FORLIKT:Statsminister JensStoltenberg,arbeidsministerBjarne HåkonHanssen, LivArum i FFO ogHarry Jørgensen iNorsk Pensjonist-forbund.

Fagbladet 5/2008 < 21

Foto: Vidar Ruud, ANB

fel_16-22:Fagbladet 09-06-08 09:25 Side 21

Page 22: Fagbladet 2008 05 - SAM

22 < Fagbladet 5/2008

Mobilt streikekontorPå fire hjul skulle streikekontoret i Nittedal komme nærtmedlemmene.Nestlederen i Fagforbundet, Trond Bergli, stilte bobilen

sin til disposisjon for streikegeneralene. I Nittedal kom-mune er det 400 fagorganiserte yrkesaktive. 77 av demskulle tas ut i streik dersommeklingen ikke kom vel i havn.

Bilen inneholdt tre arbeidsplasser, trådløst nettverk,skrivere, kopieringsutstyr og kjøkkenkrok. Og sengeplasstil seks, dusj og toalett – et streikekontor i døgnkontinu-erlig drift.Og når Fagforbundet Nittedal skulle kåre månedens

fagforbundsmedlem, var bobileier Trond Bergli en selv-skreven vinner. Innsatsen og kreativiteten i forbindelsemed streikeforberedelsene står til gull.

Foto: Bente Bjercke

22.000 i DenNorskeOpera & BallettFagforbundets medlemmer i Den NorskeOpera & Ballett får et generelt tillegg på22.000 kroner fra 1. april, inkludert til-leggene i de sentrale forhandlingene iSpekter.Et partssammensatt utvalg skal foreslå

endringer i lønnstrukturer i forhold tilbransjeansiennitet, faglige kvalifikasjoner,ledelsesansvar og likelønn. Det er satt av2000 kroner per årsverkfor å iverksetteutvalgets konklusjoner. Tillegget gis medvirkning fra 2009. MoS

– Vi har fått et godt oppgjør i Oslo, derenkelte av elementene har et historisksus over seg, sier Mari Sanden, leder iFagforbundet Oslo.

Tekst: PER FLAKSTAD

Først 46 timer på overtid kom oppgjøret iOslo i mål. Men det var en godt fornøydforhandlingsdelegasjon som sent lørdagkveld kunne gi meklingsmannen beskjedom at den ville anbefale den skissen somvar lagt fram.

GarantiMari Sanden trekkerspesielt fram garantienom at ingen med 20 årsansiennitet skal tjeneunder 300.000 kroner fra1. mai neste år. I tillegg inneholderforhandlingsresultatet en garantibestem-melse om at lønnen fra 2010 skal regule-res opp i tråd med reguleringen av grunn-beløpet i folketrygden.Sanden er også veldig glad for at

brannpersonell i fast nattjeneste nå skalha 40 prosent tillegg, slik andre med fastnattjeneste får.– Vi har kjempet i mange år for at

brannpersonellet får sitt rettmessigetillegg for ubekvem arbeidstid, og detkjennes godt at vi endelig har kommet imål med denne saken, sier hun.

– God innretning– Vi har fått en god innretning på oppgjø-ret, og lavlønte medlemmer kommer til åfå et solid lønnsløft. Vi er selvsagt ikkefornøyd med at vi fortsatt må ut i lokaleforhandlinger, men vi klarte å få denlokale potten ned i 1,4 prosent, fortsetterhun.De lokale forhandlingene i Oslo skal

gjennomføres i oktober.Sanden er også fornøyd med AFP-

løsningen: Fagforbundets medlemmerskal ha minst det samme som bleoppnådd i privat sektor, og en tilpasningtil offentlig sektor blir en del av mellom-oppgjøret i 2009.– Oslo kommune kom til forhandlin-

gene med et helt annet utgangspunktenn oss, og vi hadde mye som måtte slåstilbake. Men jeg vil også si at kommunenhar vært sitt ansvar bevisst som en seriøsarbeidsgiver under forhandlingene, ogbidratt til at vi klarte å oppnå et godtresultat og et anstendig nivå for de

ansatte, sier Mari Sanden.

6,4 prosentDen totale økonomiskerammen for oppgjøret er på6,4 prosent. Alle ansatte får

et kronetillegg på minst 13.100 kroner. Itillegg kommer lønnsgarantien om atingen skal tjene under 300.000 fra maineste år til å bety mye for renholdere,verneassistenter, SFO-ansatte og andrelavlønnsgrupper.

ANBEFALER: Leder Mari Sanden i Fagforbun-det Oslo er godt fornøyd med forhandlings-resultatet, og anbefaler at medlemmenestemmer ja under uravstemning.

Godt fornøyd i Oslo

Boligsamvirket SamfoFunksjonærer og vaktmestre i boligbyg-gelag fikk et generelt tillegg på kr 2.50 pertime fra 1. april. Det inkluderer 50 øre frade forbundsvise tilpasnings-forhandlingene, pluss 2 kroner som iLO–NHO oppgjøret. Det gir i alt 4875kroner på årsbasis. Ny minstelønn etterti år er 265.000 kroner. Medlemmene iSamfo fikk ikke lavlønnstillegget på trekroner timen, fordi de i gjennomsnittligger godt over grensen for 90 prosentav industriarbeiderlønn.

� � �

� � �

Sporveien: Topplønnpåminst 309.300Fra 1. april i år får alle sporveisansatte iOslo et generelt tillegg på 16.222 kroner.Et sentralt lavlønnstillegg på 5850 kronergis til arbeidstakere med årslønn lavereenn 301.320 kroner, som er 90 prosent avgjennomsnittlig industriarbeiderlønn.T-baneførere og trikkeførere hadde tidli-gere 289.400 som topplønn. Etter åretsforhandlinger med Kollektivtransportpro-duksjon A/S er ny topplønn 309.300.Fagarbeiderstigen forkortes, med topp-

lønn etter fem år på 331.300 kroner.

LOKALT ENGA-SJEMENT: Hoved-tillitsvalgt TrondBergli i Fagforbun-det i Nittedalgjorde klar bobilensin som streike-komiteens mobilekontor. Nå kan hani stedet bruke denpå fritida.

� Les mer omtariffoppgjøret påwww.fagforbundet.

no/tariff ogwww.fagbladet.no

fel_16-22:Fagbladet 09-06-08 09:25 Side 22

Page 23: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 23

Sommerferie på Bornholm

Fra det flotte Quality Hotel Høje Taastrup tar det 20 min med T-banen inn til Københavns spennende kafeer, butikker og severdigheter. En tur på verdens lengste handlegate, Strøget, er et must! På trivelige Nyhavn er det liv året rundt med hyggelige vertshus og barer! Gled dere!

Hotellet tilbyr: Restaurant, bar, lekehjørne, biljard, bordtennis, trimrom, bad-stue, solarium, og innendørs svømmebasseng. Røykfrittt hotell.

Valgfri i perioden 01.07. - 02.08. 2008.

7 overnattinger i leilighet

Rutsker Feriecenter ligger i den sjarmerende byen Hasle, 15 km fra Rønne, og med utsikt over Østersjøen. Hasle er et tidligere fiskevær, som er spesielt kjent for sitt karakteristiske bornholmske røykeri, Hasle Silderøgeri. Naturen ved Hasle er preget av skog, og her er flotte turstier og brede sandstrender. Hotellet ligger i gåavstand til flere av øyas severdigheter.

Hotellet tilbyder puttinggreen, innspillsbane, innendørs golfsimulator (mot be-taling), egen badesjø og utendørs lekeområde. Alle leiligheter ligger i 2. etasje, og har bad/toalett med SPA, opholdsrom med tv og kjøkken, 1 seperat sove-rom, en liten sovealkove med 2 senger, samt terasse og grill. Det er ikke tillatt å røyke i leilighetene. Det avregnes strøm til hotellet ved avreise.

Juli: 1. 8. 15. 22. 29.Aug.: 5. 12.

På Hotel Haga Kristineberg bor dere i skjønne omgivelser på øya Kungsholmen, 5 km fra Stockholms sentrum. Med undergrundsbanen (200 m fra hotellet) er dere inne i byen på 2 min. Besøk bl.a. Stockholms gamle bydel Gamla Stan.

Hotellet tilbyr: Badstue, solarium, biljard, dart, internett og røykfrie rom.Alle rom har bad/toalett, radio, TV og telefon.

Juni: 22. 29. Juli: 6. 13. 20. 27. Aug.: 3.

Gode barnerabatter - ring for mer info! Ekskl. miljøtillegg. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

Kun kr

1.649,-Din Rabatt er 200,-

Kun kr

2.099,-Din Rabatt er 200,-

Kun kr

1.399,-Din Rabatt er 200,-

Heiligdom / Foto: Cees van Roeden

Bestill din ferie hos DTF travel påTlf.: 22418444 eller www.dtf-travel.no

Opplys eller tast inn annonsekoden: A-57154

Gamla Stan

fel_23:Fagbladet 09-06-08 11:35 Side 23

Page 24: Fagbladet 2008 05 - SAM

24 < Fagbladet 5/2008

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helse- og miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<

SPØRSMÅL:Hvorfor er detså dårlig og lite informasjonsom følger med når vi fårmedlemskortet fra LO-favør?Og hvorfor mangler gyldig-hetsdatoen?

Pensjonistmedlem

SVAR: Medlemskortet dittsendes fra forbundet sammenmed informasjon om de

forsikringsordningene du eromfattet av, samt en brosjyresom inneholder orienteringom alle medlemsfordelenesom finnes i LOfavør-konseptet.Brosjyren er kortfattet, men

du kan få ytterligereopplysninger ved å gå inn påwww.lofavor.no, eller du kanringe medlemsservice

telefonen 815 32 600 og taste 3,deretter taste 2. Da får dusnakke med en person om deter det du ønsker.Gyldighetsdato på medlems-

kortet vil vi gjeninnføre fraseptember 2008 på framtidigeutsendelser.

Bjørn Edvardsen, daglig leder LOfavør

SPØRSMÅL: Jeg begyntei arbeid i 1974, og hararbeidet i 100 prosentstilling fram til jegble syk våren 2003.Høsten 2005 ble jegetter lengre tidssykeleie innvilget50 prosent variguføretrygd.Jeg arbeider i teknisk sektor,

kommunal etat, og har vært dersiden 1993. Inntektsnivå foruførhet per 1. april 2003, da jegførst ble syk, var på 260.000kroner. Da søknaden ble innvil-get 12. august 2005, sto det atjeg hadde en inntektsgrense på145.669 kroner i min 50 prosentstilling, pluss ev. 1 G ved annetinntektsgivende arbeid, menikke hos hovedarbeidsgiver.Det er nå snakk om et «lønns-

hopp» i nåværende stilling pågrunn av endrede arbeidsin-strukser. Hvis dette går i orden,går da inntekten jeg har i trygde-pensjon/kommunal pensjonned når arbeidsinntekt i 50prosent stilling går opp?Vil jeg for resten av min yrkes-

aktive «karriere» kun ha lov til åtjene 145.669 kroner pluss ev.indeksregulering, uten av det skalgå ut over pensjonsinntekten?Hvis kollega går opp i lønn,

må jeg stå «påstedet hvil», siden pensjonsinn-tekten går ned, fordi jeg har 50prosent uføretrygd?Er det jeg som er «heilt på

trynet» og ikke har skjønt dette?Det hørtes jo ganske urettferdigut hvis det er slik som jeg tolkerdet. Hvorfor skal man prøve åyte mer hvis ens arbeidskollegerskal få lønnshopp, og en sjøl måstå på stedet hvil?Vi har hatt noen diskusjoner

om dette på jobben, men det serut som alle tolker det forskjellig,og ingen vet heilt hvordan detegentlig er.

Hilsen Eline

SVAR: Du er innvilget 50prosent varig uførepensjon,men er fortsatt i arbeid i50 prosent stilling.

Når en arbeids-taker er innvilget50 prosent ufør-het og fortset-ter i ordi-nært arbeidi 50 prosent

stilling, skaluføredelen regu-leres i takt medfolketrygdens

grunnbeløp.Spørsmålet om friinntekt gjel-

der merarbeid ut over «restar-beidsevnen» på 50 prosent. Fort-satt arbeid i 50 prosent stillingpåvirkes derfor ikke av prinsip-pet om friinntekt. Stillingen skalfølge lønnsutviklingen,herunder omorganiseringer,som gir høyere lønn, dogbegrenset til 50 prosent stilling.Arbeidstakere som har

beholdt en restarbeidsevne, skalselvsagt ikke diskrimineres ilønnsutvikling. Utvides stil-lingen ut over dette, kommerfriinntektsprinsippet til anven-delse.

Arvid Tønnesen,rådgiver forhandlingsenheten

Lønnshopp eller på stedet hvil?

Savner LOfavør-informasjon

fel_24-26:Fagbladet 04-06-08 22:59 Side 24

Page 25: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 25

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: A har arbeids-helg T uke 1, B har arbeidshelgT uke 2. Etter begges ønskebytter de arbeidshelg.B jobber helga uke 1, og A

jobber lørdagen av uke 2, menblir uheldigvis smittet avomgangssyken på jobb, og kanikke jobbe på søndag.Jeg, (A) ville sende egenmel-

ding for søndagen, men fikkhøre at jeg ikke behøvde det,men måtte arbeide inn densøndagen jeg var syk senere.Noe som allerede er gjort.Men er det virkelig riktig?

Linn

SVAR: Ut fra det du opplyser,forstår vi det slik at det herdreier seg om et «privat» bytte.Byttet skyldes ikke arbeidsgi-

vers behov (forskjøvet arbeids-tid) og turnusen er ikke endret.Det er du og din kollega somønsker å bytte arbeidshelg.

Denne formfor vaktbytte erikke noe derehar krav på,og det finnesingen bestem-

melser i lov eller sentralt avtale-verk som regulerer dette.

Unni Rasmussen,rådgiver i forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Sat og las iFagbladet her om dagen. Derstod det fleire utlysningar etterassistentar, ikkje barne- ogungdomsarbeidarar, someg sjølv er.Kva er grunnen til dette, tru?

Er det billegare å ansetje einufaglært enn ein faglært, ellerer det for få faglærte? Har alltidfått høyre kor viktig det er å fåfaglærte inn i skule, barnehageog liknande.Ufaglærte er nok kjempedyk-

tige dei òg, men når arbeids-plassen berre tar inn folk somgår ledig for å vera assistent påein spesiell elev, kor er logikkendå? Eg tok fagbrev 1998 ogseinare eit 40 timars kurs ispesped.Dei vil ikkje ha ufaglærte læra-

rar inn i skulen, og det skjønareg godt, men kven som helstskal ta seg av spesialelevar?Ei venninne av meg jobbar i

omsorgsfaget, utan fagbrev. Nogår arbeidsplassen hennar ut ogønskjer at alle ufaglærte skal tafagbrev innanfor yrket. Burdedet ikkje vore slik i skule ogbarnehage òg? Ingen vil ansetjaein elektrikar utan fagbrev.

Medlem

SVAR: Du stiller et veldig godtspørsmål ved den praksisarbeidsgivere har i forhold tilutlysning og behov for kompe-tanse innenfor oppvekstområ-det. Det er god grunn til åregne med at du selv gir svaret– fordi det er billigere.Men kanskje dreier det seg

ikke bare om økonomi. Fagar-beiderens kompetanse og erfa-ring blir ikke vurdert høyt nok.Det er beklagelig. Det er oftespørsmål om antall førskole-lærere, uten å se på hvor viktigdet er å ha gode fagarbeideremed i et team.

Fagforbundet har jobbetaktivt for den nye helsefag-arbeideren. Det er bra, menkanskje er det på tide å få merfokus på barne- og ungdomsar-beideren også. Vi har 15.000fagarbeidere rundt om i landetpå de ulike arenaer der barn ogunge ferdes. Nå må vi sammengjøre en jobb for å markedsføredette viktige faget innenforbarnehage, SFO, skole og iungdomssektoren.Den enkelte kan bidra til å

skape stolthet om sitt fag slikdu gjør. Sentralt må vi sørge forgode rammevilkår og godefagskoletilbud slik at denenkelte har mulighet for åfordype seg og få ny kunnskap.Det arbeides også med å fåbarne- og ungdomsarbeiderfa-get med i Yrkes-NM.

Trygve Natvig, rådgiveri Seksjon kirke, kultur og oppvekst

<

SPØRSMÅL:Har våre nyelandsmenn krav på mer enn treukers sammenhengendesommerferie?Har de krav på permisjon

med lønn for å feire sitt nyttårog helligdager når vi andre måjobbe våre helligdager når vistår på turnus disse dagene?Får vi permisjon med lønn hvisvi søker?Kan være greit å vite hva som

er riktig ifølge loven.Hilsen Roy

SVAR: Ferieloven gjelder foralle arbeidstakere og skiller ikkemellom «gamle» og «nye»landsmenn.Den gir krav på 25 virkedager

(lørdag er virkedag, slik at dette

Assistenter, men ikke faglærte

Sommerferieog helligdager

Hunde-forsikringSPØRSMÅL: Jeg har skaffetmeg hund og lurer på om LOfa-vør har tilbud om forsikringgjennom SpareBank 1? Olav

SVAR: SpareBank 1 har enhundeforsikring. Den dekkerskade hvis hunden dør eller måavlives som følge av sykdom,skade, blir borte eller får livsvarignedsatt bruksverdi som følge avsykdom eller ulykke.I tillegg dekkes veterinærutgif-

ter for behandling på grunn avsykdom eller skade (egenandelpå 1000 kroner). Prisen vil vari-ere ut fra hvor mye hunden erverdt – eksempelvis vil en hundmed forsikringssum på 8000kroner i utgangspunktet koste1546 kroner i året.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomSpareBank 1 Gruppen

Bytte av helg

fel_24-26:Fagbladet 04-06-08 22:59 Side 25

Page 26: Fagbladet 2008 05 - SAM

26 < Fagbladet 5/2008

Mange føler seg forbigått nårde ikke får jobben de søker på.Selv om de både har ansiennitetog fagbrev og alt arbeidsgiveretterspør, hender det at jobbengår til andre.

Fra en leser som svært gjerneskulle hatt en fast stilling ogstørre stillingsprosent, kommerspørsmålet om jobben skulle værthennes. Hun har også spørsmålom hun har krav på 80 prosentfast stilling i barnehagen.Bakgrunnen er at hun i 1988

arbeidet ett år som kontormedar-beider og kontorfullmektig vedadministrasjonen i kommunen.Fra 1992 til 1997 arbeidet hunsom prosjektleder i kommunen,siste året i 50 prosent stilling, ogsom ekstrahjelp i barnehagene ipåvente av en ledig kontorjobb.Fra 1998 fikk hun 50 prosent faststilling og 30 prosent engasje-ment for folk som er i permisjonen dag per uke.Hun har i løpet av denne tiden

tatt fagbrev som barne- ogungdomsarbeider i tillegg til athun har fagbrev i kontorfag.Sist høst var det en 100 prosent

ledig stilling ved administrasjons-kontoret som hun søkte på, menikke fikk. I utlysningsannonsensto det at de ønsket en personmed fagbrev eller erfaring. Stil-lingen ble besatt av en personsom kom utenfra kommunen,som ikke hadde fagbrev, men langansiennitet fra en annenkommune.

Ansiennitet eller fagbrev?Hans Christian Monsen fra juri-disk avdeling i Fagforbundet sierat ifølge hovedtariffavtalen (HTA)kap. 1 § 2 pkt. 2.2 er hovedregelenat den som er best kvalifisert skalansettes.– Men siden det i utlysningen

sto at de ønsket en med fagbreveller erfaring, blir ikke medlem-mets fagbrev utslagsgivende iforhold til den eksterne søkerenmed lang ansiennitet fra enannen kommune.Monsen sier videre at står

søkerne kvalifikasjonsmessig likt,skal den med lengst ansiennitet iden aktuelle kommune foretrek-kes.Dernest er det spørsmål om

hun skulle hatt jobben i kraft avregelen om deltidsansattes rett tilutvidet stilling. Disse reglene

finnes i HTA kap. 1 § 2 pkt. 2.3 ogarbeidsmiljøloven § 14-3. Etterpkt. 2.3 gjelder retten «utvidelseav sitt arbeidsforhold inntil helstilling».– Dette har blitt tolket slik at

deltidsstillingen og den ledige stil-lingen må være av samme art. Endeltidsstilling som barnehage-assistent gir dermed ikke rett tilutvidelse med en kontorarbeider,sier Monsen.– Ut fra de opplysningene

medlemmet har gitt, ser det ikkeut til at hun hadde krav på jobbenved administrasjonskontoret.

Større grunnbemanningMonsen påpeker at hvis medlem-met har arbeidet 30 prosent enga-sjement for andre ansatte som eri permisjon en dag per uke i ti år,så er det høyst sannsynlig i stridmed både § 58A i tidligerearbeidsmiljølov, og § 14-9 i lovenav 2005.– Hovedregelen er at det skal

ansettes i faste stillinger, og baremidlertidig i de tilfellene loveneksplisitt åpner for det, sierMonsen.– Det lange tidsrommet hun og

flere andre har vært midlertidigansatt, tyder på et slikt fast ogforutsigbart arbeidskraftbehovsom skulle vært dekket med øktgrunnbemanning. Virkningen avat loven er overtrådt, blir i så fallat hun er å anse som fast ansattogså i 30 prosentdelen av sittansettelsesforhold, sier Monsen.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din,setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Skulle jobben værtmin?i praksis blir 4 uker og 1 dag)feriefritid hvert år, hvorav 18dager (tre uker) kan kreves lagttil perioden 1. juni til 30.september.Tariffavtalene gir krav på fem

virkedager til, slik at det blirtotalt fem ukers ferie per år fordem som er omfattet av tariffav-tale. Tidspunktet for ferien fast-settes av arbeidsgiver etter drøf-tinger med tillitsvalgte.Med andre ord: Enten blir

man enig med arbeidsgiver omferieavviklingen, eller såbestemmer arbeidsgiver. Ingenhar krav på mer enn tre ukerssammenhengende sommerfe-rie, men vi har avtalefrihet, slikat individuelle ønsker eventueltkan tilgodeses.Religionsfrihet er en mennes-

kerett, som etter menneske-rettsloven går foran annen ordi-nær norsk lovgivning. Religi-onsutøvelse må derforrespekteres, uansett religion.Etter § 27a i lov om trudoms-samfunn fra 1969 har medlem-mer av andre trossamfunn ennDen norske kirke rett til fri fraarbeidet i opp til to dager i året iforbindelse med religiøse høy-tider etter vedkommendes reli-gion.Men arbeidsgiver har etter

loven rett til å kreve at fri dissedagene innarbeides – f.eks. påvanlige høytidsdager – utenovertidstillegg.

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling

Illustrasjonsfoto:TittiBrun

FAST ELLER MIDLERITIDIG: Det ergrenser for hvor lenge en ansatt kangå i midlertidig stilling uten å blibetraktet som fast ansatt.

fel_24-26:Fagbladet 04-06-08 22:59 Side 26

Page 27: Fagbladet 2008 05 - SAM

Karakteren skulle være en hyggeligbekreftelse på at renholdernehadde lært noe i løpet av halvannetårs undervisning. I stedet ble resul-tatet av teoriprøven til fagbrevetsom renholdsoperatør en voldsomnedtur for de aller fleste.

Krisemøte– Jeg trodde ikke mine egne øyneda jeg åpnet konvolutten. Stryk-karakter betyr jo at jeg mangler

elementær kunnskap om renholds-faget. Og så jeg som har jobbetsom renholder i så mange år,forteller Hilde Karlsen.Hun var ikke den eneste. Av 14

kandidater fra Sykehuset Østfold,var det bare fem som sto. Samtidighadde kandidater fra Moss ogFredrikstad kommune en tilsva-rende høy strykprosent.– Etter hvert som vi fikk tilbake-

meldinger fra mange deprimerte

renholdere, trommet vi sammen tilet krisemøte for å høre hva somhadde skjedd, forteller avdelings-sjef i renholds- og tekstilavdelingenved Sykehuset Østfold, WencheOlsen. Med på dette møtet varogså seksjonsleder for Seksjonsamferdsel og teknisk i Østfold ogstyremedlem i seksjonen sentralt,Unni Myrvold.På møtet ble det laget et stan-

dard klagebrev som alle renhol-derne sendte. Så ble det åtte nyeuker å vente på ny sensur.– Vi hadde fått oss en alvorlig

knekk. Når jeg forsøker å huske

tilbake, kan jeg ikke huske at jegspiste eller sov den første uka etterat jeg fikk resultatet, forteller HildeKarlsen.Den nye sensuren med nye

sensorer ble en opptur for alle. Nåvar det ingen stryk, men derimottre femmere. Noen hadde altsågått fra stryk til toppkarakter.Likevel har renholderne vanske-

lig for å glede seg over det nyeresultatet: – Nedturen fra denførste sensuren sitter fortsatt hardti bakhodet, sier Lene Westlund.

Seriøst– Vi har tatt opp saken med Glem-men videregående skole somhadde sensuren. De har byttet utde første sensorene, og gitt ossbeskjed om at de ikke vil bli bruktlenger. Samtidig forteller slike spri-kende resultater at vurderingskrite-riene ikke er gode nok. Når godtvoksne mennesker setter seg påskolebenken og tar en utdanningved siden av å være i jobb, såforventer vi at de blir tatt på alvorog vurdert seriøst, sier WencheOlsen, som kommer til å forfølgesaken i Renholdsteknisk forening.– Dette må være første og

absolutt siste gang kommenderenholdsoperatører opplever noetilsvarende, mener hun.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 5/2008 < 27

30 < 36 <

Først fikk de fleste renholderne strykkarakter. Deretter ble sensurenendret, og alle sto. Noen gikk fra stryk til toppkarakter. – Useriøst,mener de.

Regjeringen foreslår at bussjåfører sommå skifte arbeidsgiver etter anbuds-konkurranse, skal beholde opparbei-dede rettigheter og ansiennitet.

29 <

Sjåførene sikresIneressert i hva andre gjør innen dittfagområde? Fagbladet har laget et nett-arkiv om spennende kvalitetsarbeidinnenfor mange yrkesgrupper.

www.fagbladet.noNår fremmede arter først sprer seg, kandet være svært vanskelig å bekjempedem. Kommunene må ta problemet påalvor, advarer naturforvalter.

Skadeplanter

SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK >

RENVASKET FRA STRYK: AvdelingssjefWenche Olsen (t.v.), Hilde Karlsen ogflere av renholderne i Fredrikstad ogSykehuset Østfold fikk sjokk da de fikkkarakterene på teoriprøven til fagbrev.

Fra stryk til toppkarakter

sam_27-29:Fagbladet 05-06-08 20:13 Side 27

Page 28: Fagbladet 2008 05 - SAM

28 < Fagbladet 5/2008

AKTUELT

Ansatte og tillitsvalgte i helse-sektoren er svært fornøyd medkliniske fagstiger. Også kontor-ansatte prøver ut systemet. I deandre seksjonene ønsker styreneå jobbe etter andre systemer.

Fagstigene er vurdert som så nyt-tige og vellykkede i helsesektorenat Fagforbundets landsmøte i 2005vedtok å arbeide for å gi dette tilbu-det til alle yrkesgrupper med utdan-ningsnivå med videregående skole.– Alle yrkesgrupper i Seksjon

helse og sosial har fått tilbudet, saseksjonsleder Kjellfrid Blakstad daalle seksjonsstyrene hadde felles-møte i mai.

Lagt på is i SSTI Seksjon samferdsel og teknisk(SST) er fagstigene lagt på is.I motsetning til helseseksjonen

består SST av mange forksjelligeyrkesgrupper, og ifølge seksjonsle-der Stein Guldbrandsen blir det etsvært omfattende arbeid å etablerefagstiger for hvert enkelt yrke. Nårdette ikke vil gi uttelling i form avøkt lønn, mente styret at innsatsenikke vil stå i forhold til resultatet.– I stedet har vi arbeidet med

medlemmenes utdanningsbehovog faglige utvikling etter andrelinjer. Vi har en søknad inne omeget fagbrev for vaktmestere, og vijobber med et fagbrev i VA-sekto-ren. I tillegg jobber vi med utdan-ningstilbud og videreutdanning påfagskolenivå, og vi har fått på plassen kompetansehevingsplan medfire moduler som en del av buss-bransjeavtalen, sa Guldbrandsen.

Fagstige i SKAI Seksjon kontor og administrasjon(SKA) ble betegnelsene justert ogkontorfaglig vokabular kom på

plass. Seksjonen tilbyr fagstiger påtre nivåer – videregående, høyskoleog på universitetsnivå.– Så langt har vi bare fått inn ti

søknader på videregående nivå, ogvi har bare godkjent én, sa admi-nistrativ leder Fredrik Hellstrøm.Innenfor seksjonen er det en del

yrkesgrupper som revisorer ogjurister som trenger faglig opp-datering, og disse områdene er detvanskelig å komme inn på. Sek-sjonen har forsøkt ulike måter åutvikle samarbeid med arbeids-givere på, noe som ikke har værtenkelt. Men for medlemmet i SKAsom tok fagstigen, fremmetarbeidsgiver lønnskrav.– Det er en lang prosess og noen

må vise vei. Vi har få søknader ogfå eksempler ennå, sa Hellstrøm.

Tilbakeholdne i SKKO– Vi er ikke pionerer å dette om-rådet, innrømmet leder Mette

Henriksen Aas i Seksjon kirke,kultur og oppvekst (SKKO).Seksjonen ville se resultatene fra

de andre seksjonene, hvor mangeressurser det tar og hvilke konse-kvenser det får for lønnkompensa-sjonen.– Vi har jobbet med utdannings-

tilbud i samarbeid med arbeids-givere. Kirketjenerskolen med sinetre moduler kobles mot tariffavta-len. Det samme skjer innenforteaterområdet, sa Henriksen Aas.

Fire seksjoner– Dette viser at vi gjorde et riktiggrep da vi delte Fagforbundet inni fire seksjoner. Det er viktig atseksjonene får lov å legge opparbeidet forskjellig for å dekkemedlemmenes ulike behov på engod måte, sa SST-styremedlemPer Jarle Valvatne.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

og PER FLAKSTAD

Ulike behov kreverforskjellige løsninger

FOR OMFATTENDE: Seksjon samferdsel og teknisk organiserer mange yrkesgrup-per og har kommet fram til at medlemmene vil være best tjent med andre systemerenn fagstiger.

Illustrasjonsfoto:PerFlakstad

Bedre medmaskiner– Mer bruk av maskineltutstyr vil gi billigere og bedrerenhold, mener CarlosEsteva og Pål Eidsvåg.

Begge mener renholdsbran-sjen sliter med utfordringerknyttet til dårlig rekrutteringog høyt sykefravær. De sier tilbladet Renhold at løsningenligger i mer bruk av maskiner.– Maskinene er blitt mer lett-

betjente og støyer heller ikkeså mye som før, sier Eidsvåg iRen Kompetanse til bladet.Eidsvåg er også en tals-

mann for å bruke voks. – Vihar 16 sykehjem der alt ved-likehold skjer sammen medrenholdet, det vil si gulvvaske-maskin med voks. Der vi førmåtte ta en oppskuring hverttredje år, går det nå ti årmellom hver gang, sier han.Carlos Esteva stiller spørs-

mål ved bruken av polish:– Ingen andre land bruker såmye polish, sier han. PF

Ny håndbokfor renholdereElse Liv Hagesæther har skrevet enhåndbok for renholdere som blegitt ut på forlaget Yrkeslitteratur ASi vår. Boken består av åtte moduler,og inneholder ifølge forlaget alt deten renholder trenger å vite for åkunne utføre renhold på en forsvar-lig måte.Boken egner seg både til intern

opplæring på arbeidsplassen og tilselvstudium.Den inneholder også basisele-

mentene i renholdsdelen til VG2overflateteknikk i videregåendeskole, og derfor kan boken være etviktig skritt på veien til å ta fagbrev.PF

sam_27-29:Fagbladet 05-06-08 20:13 Side 28

Page 29: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 29

AKTUELT

– Vi mener det trengs en egensektorlov som vann- og avløps-bransjen kan forholde seg til,men det har vi ikke fått gjennom-slag for, sa assisterende direktøri Norsk Vann, Toril Hofshagen,på Fagforbundets VA-konferanse.

Norsk Vann er vann- og avløps-verkenes egen interesseorganisa-sjon, og den har lenge arbeidet foren mer helhetlig styring av VA-sektoren.

SkuffetI stedet for å sette i gang et lovar-beid på grunnlag av innspillene fraNorsk Vann og KS, ba Miljøvernde-partementet i stedet Statensforurensningstilsyn om å sette neden myndighetsgruppe for å se påproblemstillingene i VA-sektoren.Arbeidsgruppen har anbefalt at detskal jobbes videre med å endreeksisterende regelverk innenforbestemte områder knyttet til over-vann, brannvann og eierskap, menden anbefaler ikke at det settes igang et samlet sektorlovarbeid.– Vi er skuffet over at vi ikke har

kommet i mål med dette arbeidet,men verken Norsk Vann eller KShar gitt opp. Vi har stadig dialogmed statlige myndigheter. Hoved-hensikten er å få en bedre regule-ring mellom kommunene og VA-selskapene som tjenesteytere oginnbyggerne som brukere, sa Hofs-hagen til 106 lydhøre deltakere påFagforbundets VA-konferanse.

Eget VA-fagFaggruppe 1 for VA-sektorenarbeider sammen med administra-sjonen i Seksjon samferdsel ogteknisk med å etablere et egetfagbrev.– Hvis vi ikke gjør noe med

dagens utvikling, kan antall inge-niører være halvert innen 2020. Fordriftsoperatører ser det ikke likemørkt ut, men det er en stor utfor-dring å sikre nok kvalifiserte VA-arbeidere slik at det ikke blirvanskelig å drive og vedlikeholdeVA-anleggene i framtida, sa spesial-rådgiver Svein Erik Moen i NorskVann til konferansedeltakerne.Han minnet konferansen om at

VA-tjenester er noe vi ikke klarer

oss lenge uten, og at verdien av VA-anleggene i Norge ligger påanslagsvis 500 milliarder kroner.– Vi mener et eget fagbrev innen

VA-sektoren er løsningen. KS er littusikre etter varierende tilbakemel-dinger fra kommunene, og har enintern diskusjon på dette. Forutset-ningen for et fagbrev er at parteneer enige, sa SST-administrasjonensleder Juned Akhtar.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Y-vei fikkkvalitetsprisHøgskolen i Telemark ble i maiprisbelønnet for prosjektet «Y-vei, yrkesfaglig vei til ingeniør».

Høgskolen i Telemark fikk Kunn-skapsdepartementets utdannings-kvalitetspris for prosjektet som haroppnådd svært gode resultater ogfått flere til å gjennomføre ingeniør-studier.Fagbladet har tidligere skrevet

om prosjektet som startet i 2002,da høgskolen tok opp yrkesfagligekandidater med fagbrev til elektro-fag uten forkurs.Fagbrevkandidatene gjør det

bedre enn ordinære studenter, ognå er regelverket for opptakendret.– Det er viktig at det posi-tive arbeidet med å forbedre rekrut-teringen og øke kompetanse tilingeniørstudentene blir anerkjentpå denne måten, sa forsknings- ogutdanningsminister Tora Aaslandda prisen ble delt ut. Hun håpetarbeidet med «Y-veien» og prisenvil inspirere andre utdanningsinsti-tusjoner.Utdanningskvalitetsprisen er på

500.000 kroner. PF

– VA trenger en egen lov

HELHET: Toril Hofshagen fra NorskVann mener VA-sektoren trenger enegen lov.

Vil sikresjåføreneRegjeringen har nå lagt framlovforslaget som skal sikrebussjåfører hvis de må skiftearbeidsgiver etter en anbuds-konkurranse.

Lovforslaget som innebærer atreglene for virksomhetsoverdra-gelse skal gjelde ved anbud i buss-bransjen, ble lagt fram i slutten avmai.Forslaget innebærer at samtlige

arbeidstakere får bli med over tildet vinnende selskapet etter enanbudskonkurranse, og ta med seg

sine opparbeidete rettigheter ogansiennitet.– I den grad noen har spekulert i

å tyne arbeidstakere, blir mulighe-ten for det nå atskillig mindre, sasamferdselsminister Liv Signe

Navarsete da hun la fram forslaget.– Dette forslaget gir folk trygghet

for jobbene sine, mener SteinGuldbrandsen, leder for Seksjonsamferdsel og teknisk i Fagforbun-det.

Samtidig understreker han atbruken av anbud likevel ikke eruproblematisk for Fagforbundetdersom lovforslaget blir vedtatt.– Dette er uansett en plasterlapp

på anbudssystemet, sier SteinGuldbrandsenRegjeringen vil samtidig heve

den øvre aldersgrensen for yrkes-sjåfører fra 70 til 75 år.– Helsetilstanden i samfunnet

har blitt mye bedre siden 1979, daaldersgrensen sist ble endret. Detteer i høyeste grad en forsvarliglovendring. Vi har knapphet påsjåfører, så det er stor samfunns-nytte i at de som ønsker det kanfortsette noen år til, menersamferdselsministeren.

Tekst og foto: EVEN TØMTE

NY LOV: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete diskuterer lovforslaget medbussjåfør Einar Nielsen.

sam_27-29:Fagbladet 05-06-08 20:13 Side 29

Page 30: Fagbladet 2008 05 - SAM

30 < Fagbladet 5/2008

Fagbladet skriver om kvalitet i offentlig sektor i hvert eneste nummer.

Nå har vi lagt inn hundrevis av artikler i et arkiv på nettsida vår: fagbladet.no

Velg din seksjon og søk på et tema eller en yrkesgruppe. Her er et lite

utvalg – forhåpentligvis til inspirasjon i det lokale kvalitetsarbeidet.

NYTT PÅ FAGBLADET.NO

Renholder

Velg dinseksjon og skrivinn søkeord

Foto:A

lbertH

.Collett

Meråker kommune i Nord-Trøndelagsatsar på si eiga maskinavdeling.Kostnadane går ned, og avdelingaligg godt an i konkurransen medprivate tilbydarar. No snakkar ingenlengre om nedlegging. Tvert om. Notener dei pengar, mellom anna på åvedlikehalde vegar for Mesta.Slik har det ikkje alltid vore. Under

høgrebølga på 80-talet ønskte bådepolitikarar og administrasjon å

konkurranseutsetje avdelinga. Deimåtte sjølv dokumentere at utgif-tene ikkje var så høge som detkunne sjå ut som, og no har avde-linga full politisk støtte og får godeskussmål frå innbyggjarane.

Stolte vegarbeidarar

Fagbladetskvalitetsarkiv

sam_30-31:Fagbladet 04-06-08 23:32 Side 30

Page 31: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 31

NYTT PÅ FAGBLADET.NO

Foto:P

erFlakstad

Foto:M

aria

Wattna

Foto:P

erFlakstad

Foto:E

rikM.S

undt

Renholderne reduserte sykefraværetProsjektet «Et friskere liv på jobb» har vært ensuksess i Sarpsborg. Prosjektet avsluttes idisse dager, men allerede i fjor høst kunnekommunen måle gode resultater i form avredusert sykefravær. Hjemmetjenesten har de

beste resultatene, blant annet fordi de har lærtarbeidsteknikker av renholderne og fått bedretilrettelagt utstyr. Trening i arbeidstiden erogså et viktig element i prosjektet.

Renholderne i Moss ville bli sett og hørt.Modellkommuneprosjektet kom derfor

som bestilt. Mange gode ideer senere kanresultat måles i bedre renholdskvalitet. Trivse-len blant renholderne er også blitt bedre, og

det har slått ut på sykefraværsstatistikken. Etav tiltakene i prosjektet er yrkesrettet norsk-opplæring, som mange av de ansatte menerde har hatt stor nytte av.

Har skapt mye nytt i Moss

Trondheim kommune har gode erfaringermed å gi sine fagutdannede renholdsoperatø-rer tilbud om ytterligere utdanning. Fagetsanitasjon går i korthet ut på å skape ogvedlikeholde gode hygieniske forhold og godtinneklima der mennesker skal oppholde seg.Resultatet er nyttig kunnskap og motiverte

renholdere, som også kan brukes somressurspersoner når kommunen planleggernye bygg eller når eldre lokaler skal pussesopp.– Vi får stort utbytte av denne opplæringen,

selv om ikke alt kan måles i kroner og øre, saleder for Miljøservice ved Trondheim Eien-dom, Elin Erdal da Fagbladet skrev om saken.

Ren utfordring– bedre kvalitet

Lønnsom investering i ung arbeidskraftGran kommune i Oppland satser på lærlinger.Grunnen er at kommunen mener dette er engod investering for framtida.– Det burde bli en selvfølge å ta inn

ungdommer og gi fagutdanningen deres etinnhold som gjør at kommunene får fagfolksom ikke bare er dyktige, men som også hargode lokale kunnskaper. I tillegg vil de være

godt kjent med systemer og strukturer påarbeidsplassen.Dessverre er det mange som bare ser utgif-

tene ved å ha lærlinger. For oss handler regne-stykket om å betale i starten, og så få tilbakedet som er investert etter hvert, sa bedriftspe-dagog Ragnhild Heggen da Fagbladet besøkteGran.

sam_30-31:Fagbladet 04-06-08 23:33 Side 31

Page 32: Fagbladet 2008 05 - SAM

32 < Fagbladet 5/2008

Renholderne i Lørenskog har alleredelang erfaring i aktivt omstillingsar-beid. Dermed holdt de konkurranseut-setting av tjenesten unna da et borger-lig flertall hadde makten i kommuneni forrige periode.Dagens Ap-ordfører gikk rett etter

valgseieren ut og fredet renholdet heledenne perioden.– Han kaller oss for «Champions

League», smiler renholdernes tillit-svalgt Inger Olsen. Hun er glad for åha en arbeidsgiver som forstår hvorviktig det kommunale renholdet er forhelsen og trivselen til alle som brukerde offentlige byggene.

Ferdig til julAllerede da kvalitetskommunepro-grammet ble lansert i 2006, hadderenholderne et prosjekt med tanke påå innføre standarden NS Insta 800 ialle kommunale bygg, og dette blesluset inn i Lørenskogs kvalitetspro-gram som ett av fem prosjekter.– Vi har satt oss tre effektmål, sier

renholdssjef Tone Green: dokumen-tere kvalitet, fornøyde brukere og

engasjerte renholdere.– Vi startet forsiktig på to steder, i

rådhuset og på Kjenn skole, medinformasjon og opplæring av renhol-derne, og de fikk trene på å måle sineegne resultater. Så utvidet vi stadig tilflere steder, og når prosjektet er ferdigtil jul, skal NS Insta 800 være innførtpå alle steder der vi utfører kommu-nalt renhold. Når sluttrapporten blirferdig i januar neste år, skal vi også ha

gjennomført to runder med kontroll-målinger, sier Green.

Dokumentere kvaliteten– Vi får ofte skryt for renholdet her ikommunen, sier en av Lørenskogs torenholdsledere, Mona Pisani.– Vi blir veldig stolte når besøkende

sier at de aldri har vært i en kommuneder det er så rent. Men vi har ikke hattnoe verktøy for å dokumentere kvalite-

Beviser at degjør en god jobb

Lørenskog bruker kvalitetskommuneprogrammet til å innføre NS

Insta 800 i hele kommunen. På den måten får renholderne

mulighet til å dokumentere kvaliteten på arbeidet sitt.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

STADIG UTVIKLING: Renholderne i Lørenskog har drevet med omstilling og utvikling i mange år.Fra venstre: Unni Zetterstrøm, renholdssjef Tone Green, renholdsleder Mona Pisani, tillitsvalgtInger Olsen og Lillian Larsen.

sam_32-34:Fagbladet 04-06-08 23:36 Side 32

Page 33: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 33

ten. Med Insta 800 får vi nå mulighe-ten til å vise fram at vi gjør en godjobb på konkurransedyktige vilkår.Derfor er dette et viktig prosjekt forrenholderne, sier Pisani.– Dette er uten tvil viktig. Men jeg

syntes det ble mye papirer å holdeorden på i starten, sier Inger Olsen.– Vi hørte hva de ansatte sa og

undersøkte om det fantes en enkleremåte å bruke Insta 800 på. Lørenskoger medlem av Fobe (Forum for offent-lige bygg og eiendom-mer), og de hadde lageten forenklet veiledersom vi bestemte oss forå prøve ut. Det viste segraskt at den fungertesvært godt, sier Green.Inger Olsen nikkerenergisk: – Da fikk vi et system og

en standard å forholde oss til,samtidig som vi kunne bruketiden på selve renholdet, ogikke så mye på papirar-

beid, sier hun.

YrkesstolthetRenholderne iLørenskog har engodt innarbeidetyrkesstolthet, og

det er nesten blitt etlite problem med tanke

på Insta-prosjektet.– Vi ønsker jo ikke å gi

oss før vi mener et lokale erhelt rent, sier Unni Zetter-

strøm, som er renholder 1 påSolheim skole som er helt ny.– Skal vi følge standarden, må vi gå

ned på kvaliteten i mange rom. Det erikke så enkelt for mange av oss. Ogdet er samtidig helt umulig å klare enhelt flekkfri skole, det har vi verken tideller krefter til. Da ville vi få verkendearmer og skuldre i løpet av kort tid,fortsetter hun.– Dette er en sentral problemstil-

«Vi får ofte

skryt for renholdet her

i kommunen.»Renholdsleder Mona Pisani

<

VOKS: Lørenskog har gått over til brukav voks i stedet for polish på gulvene.Inger Olsen, som er tillitsvalgt forrenholderne, syns gulvene blir penereuten den gamle polishen.

sam_32-34:Fagbladet 04-06-08 23:36 Side 33

Page 34: Fagbladet 2008 05 - SAM

34 < Fagbladet 5/2008

ling, sier renholdsleder Mona Pisani.– Insta 800 er et verktøy som styrerkvaliteten på renholdet. Meningen erat den tiden renholderne sparer pårom som blir definert på nivå tre, istedet skal brukes på områder hvordet er ekstra viktig å ha det fullstendigrent, for eksempel sanitæranlegg.

Langsiktig arbeidEt resultat av det langsiktige utvik-lings- og omstillingsarbeidet i Løren-skog er at renholderne ofte får anled-ning til å prøve ut nytt utstyr. Dagenetter at Fagbladet var på besøk, invi-terte renholdsledelsen til møtemellom renholderne og kommunensnye utstyrleverandør.Nytt utstyr er ikke en del av selve

kvalitetsprosjektet, men det blir prøvdut på en måte som inkluderer deansatte og gir dem innflytelse overmåten de ønsker å arbeide på.– Vi prøver det ut på ett sted og gir

tilbakemeldinger til ledelsen, fortellerUnni Zetterstrøm. Hun skal snart

prøve ut nye miljøkluter på skolensstålvasker.Tone Green sier at kommunen har

investert i nye og lettere moppestati-ver, og at renholderne bruker mikrofi-ber i større grad enn før. I tillegg harde kuttet ned på bonepolish, og gåttover til voks ved mange steder. Detteer arbeidsbesparende og mer miljø-vennlig.

Innflytelse, men ikke på altSolheim skole er helt nybygget. ToneGreen forteller at renholdsavdelingenhar vært involvert i planleggingen, ogde har fått gjennomslag for flere avsynspunktene sine. Blant annet harskolen fått det gulvbelegget som bleanbefalt, og de er godt fornøyd medbordene som ble valgt.Derimot er hun ikke så fornøyd

med mattene der elevene skal tørke avseg på bena før de går inn. Flere avdem må allerede skiftes ut fordikvaliteten er for dårlig.Dagens moderne skoler har store

vindusflater med fastmontert glass.Dette er en utfordring når vindueneskal vaskes. Moderne bygg har ogsåstor takhøyde, og dette gjør det proble-matisk, for ikke å si umulig, å fjernestøv i høyden uten å bruke spesialut-styr eller stå på gardintrapper. Beggedeler er både tungt og tidkrevende.– Vi har tatt opp disse problemstil-

lingene, men det ser ut som om viikke når gjennom hos arkitektenesom er mer opptatt av lyse og luftigelokaler, sier Tone Green.

– Ikke lene oss tilbakeBrukerne er ikke involvert i prosjektet,og politikerne holdes informert omalle kvalitetsprosjektene gjennomrapporter til administrasjonsutvalget.– Men vi har allerede fått mange

hyggelige tilbakemeldinger fra de sombruker de offentlige byggene, og det erselvsagt en viktig inspirasjon for oss,sier Mona Pisani.– Selv om ordføreren har fredet oss i

denne perioden, betyr ikke det at vikan lene oss tilbake og tro at alt går avseg selv. Vi må hele tiden utvikle ossog vise at vi er konkurransedyktigsammenliknet med andre kommuner.Da er NS Insta 800 et godt verktøysom dokumenterer kvaliteten vår, sierTone Green.

Lørenskog kommune har laget en samar-beidsavtale med Fagforbundet, Unio ogAkademikerne om en plattform for kvali-tetsutvikling i kommunen.

Hovedmålet er at innbyggerne skal hatilgang på tjenester av god kvalitet.

Målet er å øke kvaliteten gjennom ettreparts samarbeid mellom politikere,ledere, ansatte og innbyggerne.

I samarbeidsavtalen heter det at de

ansatte er kommunens viktigste ressurs,og at kvalitet best oppnås ved å satse påansatte som har nok tid, ressurser,kompetanse og vilje til å gjøre en godjobb.

Det er også et mål med kvalitetspro-grammet å redusere sykefraværet blantannet gjennom å involvere de ansatte slikat de leverer god kvalitet og trives bedrepå jobb.

Plattform for kvalitetsutvikling

FORNØYD: Renholder I, UnniZetterstrøm, er så langt fornøydmed Insta 800-prosjektet iLørenskog.

< RENHOLD I LØRENSKOG

• Det kommunale renholdet i Lørenskog omfatter rundt 70forskjellige steder.

• Antall ansatte er ca. 80, fordelt på 69 årsverk.• Renholderne har to fellesmøter i året pluss en sommeravslut-

ning. På disse møtene er det mulig å drøfte saker og ta oppproblemstillinger de er opptatt av med ledelsen.

• I tillegg blir det gjennomført samarbeidsmøter med brukernehvor renholderne også deltar. Her blir den daglige driften avrenholdet diskutert og notert i et referat som skal følges opp tilneste møte.

sam_32-34:Fagbladet 04-06-08 23:36 Side 34

Page 35: Fagbladet 2008 05 - SAM

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjen-sidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjonom mellommenneskelige forhold, makt ogavmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skaltil for at de ansatte skal lykkes med sine oppga-ver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibioti-karesistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskom-petansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter -aktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfor-drer kommunene til å stille seg dristige målfor å redusere utslippene av klima gasser ogmøte mer ekstremt uvær.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva somskal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn degselv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12/08 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfa-ringer fra arbeidsplasser som har avviklettvungen deltid. Den systematiske bruken avdeltidsstillinger er størst i helse- og omsorgssekto-

ren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13/08 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Ofte blirstrategier og mål bestemt uten å ta konsekvensen av dette, ogtemaheftet inneholder flere tips til hvordan virksomheten kan settepersonalledelse i sentrum.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

NYTTTEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

sam_35:Fagbladet 05-06-08 20:10 Side 35

Page 36: Fagbladet 2008 05 - SAM

Se for deg at markblomstene i nær-miljøet ditt fortrenges av aggressiveplanter. Snart er veikanten dekket avden tre meter høye parkslirekne somutrydder all hjemlig vegetasjon.– Kommunene må ta problemet på

alvor. Når fremmede arter først sprerseg, kan det være svært vanskelig åbekjempe dem. Det er ytterst farligom vi får en monokultur av planter,advarer naturforvalter Bård ØyvindBredesen i Oslo kommune.

Ødelegger økosystemerKlimaendringene regnes som en av deviktigste faktorene for fremmedearters muligheter til å etablere seg iNorge. Økt nedbør, lengre vekst-sesonger, varmere temperatur og kor-tere og mildere vintre vil skape godevekstvilkår. Man forventer at denårlige gjennomsnittstemperaturen i

Norge vil stige inntil tre grader i løpetav neste århundre. Somrene skal blitørrere spesielt på Østlandet og Sør-landet, mens vinter og høst skal blivåtere.Fremmede plantearter har alltid

blitt introdusert til Norge gjennomreise og handel. Men med et varmereog fuktigere klima vil mange nye artersom tilhører varmere strøk, få fotfestei Norge. I følge Artsdatabanken.no erikke fremmede a rter alltid skadeligfor naturen. Men noen nykommere eren trussel fordi de fortrenger stedligearter og forstyrrer lokale økosystemer.Noen økosystemer kan forsvinne helt.Fremmede arter kan dessuten virkenegativt inn på næringer og samfun-nets bruk av naturen.

Farlige planterBård Øyvind Bredesen trekker særligfram to arter som kan skape proble-mer på sikt: parkslirekne og russe-svalerot. Begge arter vokser i tettebestander, og hindrer annen vegeta-sjon å vokse. Parkslirekne har i dag enmoderat spredning på grunn av denkorte sommeren. Med lengre vekst-sesonger vil den rekke å sette frø. Nårparkslirekne vokser langs vannløp,kan det oppstå problemer med

erosjon siden de fortrenger andreplanter som kan holde på jorden. Detfins også eksempler på at planten harødelagt bygningsfundamenter sidenden borer seg gjennom asfalt ogbetong.Tørt klima er gunstig for russe-

svalerot. Arten kan utkonkurrere unikkalkrik vegetasjon og dermed få kon-sekvenser for det store antall insekt-arter som lever av denne vegetasjo-nen. Forløpig er arten mest utbredt på

Innvaderes avskadelige planterMarkblomstene fortrenges av kjempevekster med

enorme blader og røtter. Klimaendringene gir altfor

gunstige vekstbetingelse for uønskede planter.Tekst: INGUNN HARALDSEN

Naturforvalter Bård Øyvind Bredesen, Frilufts-etaten, Oslo kommune.

36 < Fagbladet 5/2008

< ARTSDATABANKEN.NO

er underlagt Kunnskapsdepartementet. De samler inn ogformidler informasjon om norsk biologisk mangfold, blantannet gjennom det de kaller Fremmedartsbasen.no. Her finnerdu oversikt over de importerte artene som finnes i Norge. Nylighar organet lansert Artsobervasjoner.no som er en tjeneste forartsfunn og vekster. Observasjonene kan brukes fritt av alle.

Parkslirekne

Foto:IngunnHaraldsen

sam_36-37:Fagbladet 04-06-08 23:37 Side 36

Page 37: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 37

KREVENDEJOBB: Russe-svaleroten kvelerandre vekster, ogmå derfor lukesbort.

øyene utenfor Oslo, forteller Brede-sen. Men den kan fort spre seg påfastlandet om den ikke bekjempes.Andre arter Oslo kommune bekjem-

per aktivt er tromsøpalmen, kjempe-bjørnekjeks og kjempespringfrø.

Tar tak i problemetFriluftsetaten i Oslo kommune harlenge arbeidet aktivt med beredskap.De har god kontakt med Skikommune og andre nabokommunerom utrydning av fremmede arter.Om kommunene ikke gjør noe med

problemet, kan Bredesen garantere atbekjempelseskostnadene vil mange-dobles. De økologiske prosessene somsettes i gang kan dessuten væreumulig å reversere. Men Bredesenunderstreker at kommunene ikke kanklare arbeidet alene:– Staten må også ta et ansvar. Vi

trenger koordinering av rutiner, merforskning på bekjempelsesmetoder ogholdningskampanjer. Mange vet foreksempel ikke at fremmede plantersom settes i hagene kan finne veien uti naturen på egen hånd.

Kommunenes tiltakOslo kommune fjerner fremmedearter ved slått, luking og oppgraving.Noen ganger må kjemisk bekjempelsetil. Kommunen har dessuten årligemøter med de statlige forvaltnings-aktørene Statsbygg, Forsvarsbygg,Statens vegvesen, Samferdselsetatenog Jernbaneverket. Spredningen avplanter går på tvers av sektorenesforvaltningsområder, så det er viktig åkoordinere arbeidet:– Det er viktig med informasjon om

hvilke planter som bør bekjempes, atflytting av jordmasser må begrensesog at vi må være bevisst på hvilke nyearter som plantes i parker og anlegg,legger Bredesen til.

Rundt halvparten av norske kommunertviler på egne muligheter til å hanskesmed klima, viser ny undersøkelse.

Stadig flere kommuner blir oppmerksompå klimaendringene. Klimaets virkning påbiologisk mangfold og fremmede planterer bare en av hovedutfordringene forkommunenes tilpasningsarbeid. Vann ogavløp, bygningsmasse, fysisk infrastruk-tur og helse er andre viktige områder.Klimaendringene vil også utarte seg for-skjellig i ulike deler av landet.

Mangler kunnskapDirektoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DSB) har nylig gjennomførten undersøkelse om klimatilpasning ikommuner og fylkeskommuner. Rundt 20prosent av landets kommuner oppgir atdet er utarbeidet sårbarhetsanalyser knyt-tet til konsekvenser av klimaendringer.Så mange som halvparten av kommu-

nene uttrykker bekymring for egne mulig-heter til å hanskes med klimaendringene.Ni av ti kommuner mener det er stortbehov for mer kunnskap om hvordanklimaendringer virker inn på kommunensansvarsområder.

KlimanettportalDSB skal i løpet av 2008 opprette ennasjonal nettportal for klimatilpasning.– Formålet er at kommunene skal finne

all relevant klimainformasjon på ett sted.

Vi vil samle og tilrettelegge informasjonog erfaringer fra hele landet på en helhet-lig måte, forteller informasjonsrådgiverGuro Andersen i DSB.

Nytt felt for kommunene– Tilpasning til klimaendringer er et nyttfelt for kommunene, sier Grete K. Hovels-rud fra Cicero. Hun er forskningsleder forprosjektet Noradapt som varer frem til2010. Her legges åtte kommuner underlupen. Prosjektet undersøker hvor sårbarekommunene er for klimaendringer, oghvordan de kan tilpasse seg de endring-ene som vil komme. De åtte kommunenerepresenterer ulike landsdeler og opple-ver ulike konsekvenser av klimaendring-ene.

Bekymret for egen kapasitet

KLIMARAPPORTI «Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen» utarbeidet avCiens i 2007, heter det at fjerning av fremmede arter står høyt pådagsorden i Oslo kommune, og at kommunen ligger langt frammei sitt arbeid. Rapporten har undersøkt kommuners og fylkeskom-muners tilpasninger til klimaendringene.

Foto: Friluftsetaten, Oslo kommune

sam_36-37:Fagbladet 04-06-08 23:37 Side 37

Page 38: Fagbladet 2008 05 - SAM

SEKSJONSLEDER

Med utgangspunkt i faggruppene, har Seksjon samferdselog teknisk (SST) utarbeidet ulike kompetansehevende tiltak.I tillegg arbeides det kontinuerlig med forbedringer av eksiste-rende skoletilbud, det arbeides med å etablere nye formelleskoletilbud på videregående (f.eks fagbrev for vaktmestere ogansatte innen vann- og avløpssektoren),teknisk fagskole og høyskolenivå. I tilleggtar vi initiativ til å få etablert kompetanse-hevende kurs frikoblet fra utdanningssyste-met og i samarbeid med arbeidsgiverne.

Svakheten er at det ikke har vært noendirekte kobling til tariffavtalene. I KS-området har riktignok noen kommunerlaget lønnspolitiske avtaler som harsikret lønn for kompetanseheving. I detstore flertallet av kommunene har manvært prisgitt prioriteringer og resultater

av lokale forhandlinger. Det var en avgrunnene til at Fagforbundets hovedkravved årets tariffoppgjør var at det skulle gislønnstillegg for dokumentert tilleggsutdan-ning. Og vi fikk gjennomslag.

I Riksmeklingsmannens anbefalte skisse erdet tatt inn en gjennomgående bestemmelseom kompetanse, kvalifikasjoner ogkompetansegivende oppgaver. Enighe-ten betyr at det skal foretas en kompet-ansekartlegging i alle kommuner, ogdet anbefales som en veiledende normå gi et lønnstillegg på ca. 20.000kroner for ett års relevant videre-/etterutdanning og/eller vurdert real-kompetanse. Tillegget kan gisforholdsvis nedad til videreutdanningav tre måneders varighet.

Kompetanse er også en av føringene for årets lokale forhand-linger. Det gjenstår mye lokalt arbeid for å skape enighet om hvasom er relevant. Men gjennomslaget er en kjempeinspirasjonfor seksjonene. Vi venter økende pågang fra mange yrkesgrup-per for å arbeide med nye kompetansehevende tiltak.

Inspirasjon til meryrkesfaglig arbeid

STEIN GULDBRANDSEN

«Vi venter økende pågangfra mange yrkesgrupper for

å arbeide med nye kompetanse-hevende tiltak.»

38 < Fagbladet 5/2008

Fagforbundet skal arrangere enstørre renholdskonferanse i samar-beid med LO og Norsk Arbeids-mandsforbund der arbeids- oginkluderingsminister Bjarne HåkonHanssen har sagt ja til å væreinnleder.Konferansen er rettet mot tillits-

valgte og ledere i renholdsbran-

sjen, og den vil blant annet tautgangspunkt i utfordringer knyttettil arbeidsinnvandring, terskelver-dier i anbudskonkurranser og EUstjenestedirektiv.Et detaljert program for konfe-

ransen 30. september vil bli sendtut senere. PF

Renholdskonferanse

Administrasjonen i SST gikk i slut-ten av 2006 ut med et tilbud tilhøyskoleutdannede om ett årsgratis medlemskap i Norskkommunalteknisk forening (NKF).De første 100 som meldte seg villefå tilbudet.Bare 31 meldte seg, og det har

vist seg at interessen blantmedlemmene for et slikt samar-

beid og bladet til foreningen ikkehar vært så høy som seksjonsadmi-nistrasjonen trodde. Medlemstalletble heller aldri så høyt at seksjonenfikk rabatt for medlemmene.Seksjonsstyret har derfor vedtatt

at tiltaket avsluttes. De medlem-mene som har meldt interesse måbetale selv hvis de ønsker åforlenge medlemskapet i NKF. PF

Tradisjonen tro hadde Norsk brann-mannsforum årsmøte i forbindelsemed brannkonferansen som i år blearrangert i Trondheim.Styret i Norsk brannmannsforum

og arbeidsgruppe brann består av:

Leder Pål Linberg, nestleder BjørnKnutsen, kasserer Dag Skaseth,sekretær Svein Arne Sørensen,styremedlemmer Bjørnar A. Aron-sen, Svein Erik Hovde, Ola Kluge,Roy H. Velle og Dagfinn Haugro. PF

Støtte til kollektiv-kampanjenStyret i Seksjon samferdsel ogteknisk tilrår at Fagforbundet støt-ter kollektivkampanjens arbeidmed 34.000 kroner.Kollektivkampanjen er et samar-

beid mellom fagbevegelsen, miljø-bevegelsen og arbeidsgiverne ikollektivnæringen. HovedtillitsvalgtOve Solberg fra Nettbuss Dram-men er forbundets representant. PF

Havnekonferanse

Kulturarbeidere iSST fårKultMagStyret i Seksjon samferdsel og teknisk har vedtatt at kulturarbeidere somtilhører seksjonen skal få tilsendt bladet KultMag. Fagforbundet dekkerkostnadene til bladet. Ordningen skal evalueres i løpet av året. PF

Faggruppe 1 Havn vedtok påsitt møte i mars at det skalarrangeres en havnekonferanse4. og 5. november i år.Det foreløpige forslaget til

program inneholder temaersom blant annet «Mer gods fravei til bane», og hvordan logi-stikkutvikling og trender påvir-ker havnenes utvikling. PF

Gjenvalg i Norsk brannmannsforum

Avslutter samarbeidmedNKF

sam_38:Fagbladet 05-06-08 20:14 Side 38

Page 39: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 39

Fagbladet inviterte i januar leserne tilfotokonkurranse om kvalitet i tjenes-tene, og nå er vinneren kåret: AndersSlembe har tatt bilde av glade barne-hagebarn som sjekker dagens fangst.

Fire dager i uka er barna i natur-avdelinga i Hval gård barnehage utemed båt i Oslofjorden. Barnehagenhar egen båt på 30 fot – og kystskip-per: Anders Slembe.

På en tur i vinter fikk barna bådehavabbor og en småflekket rødhai.

– Er det ikke farlig å sende småbarnpå haifiske?

– Nei, den er ikke farlig. Det erkjempemoro. Vi har også fangetrødhai tidligere, og da levde den. Vilirket den ut av garnet og alle barnafikk ta på den før vi kastet den ut ivannet igjen, forteller skipper Slembe.

Gode bidragFagbladet fikk flere gode bidrag tilfotokonkurransen om kvalitet, ogenkelte av bidragene ligger ute pånettsida vår: fagbladet.no

Anders Slembes foto viser hvordanen kommunal barnehage ved hjelp av

en ekstrainnsats fra foreldre ogansatte kan lage et ekstra godt tilbudtil barna. Hvert år arrangeres jule-messe, der det blant annet selgeshjemmelagede fiskekaker. Inntektenedekker kostnader til diesel.Slembe forteller at andre barnehagerer innom Hval gård for å se og lære.

– Hva må til for å få til det dere gjør?– Pågangsmot og kreativitet er

viktig. Det samme er fantasi og vilje tilå prøve nye ideer.

Barna setter ofte ut garn og lærermye av det de drar opp fra sjøen:

– Vi får mye forskjellig i garnet,ungene lærer å forholde seg til fisk, oghva som er inni den. De får et veldignaturlig forhold til sjøen, sier Slembe.

Vinneren – fagarbeider AndersSlembe – får et reisegavekort fraFolkeferie til en verdi av 5000 kroner.

Barna i Hval gård barnehage fikk en hai på kroken i

Oslofjorden! Kystskipper Anders Slembe knipset de stolte

barna, og vant dermed Fagbladets fotokonkurranse.

STORFANGST: Pedagogisk lederved naturavdelingen ved Hvalgård barnehage, Kari Venke Sørø,holder opp en torsk, til glede forbarna på avdelinga. Barna er (f.v.)Sivert, Frid, Aslak (holderrødhaien) og Claus Edvin.

Foto

:And

ers

Slem

be

Kystskipper vantfotokonkurransen

TEKST: FRODE RØNNING

felSAM_39:Fagbladet 09-06-08 13:14 Side 39

Page 40: Fagbladet 2008 05 - SAM

40 < Fagbladet 5/2008

FOTO

REP

ORTA

SJEN

Foto:GREG

RØDLA

ND

BUICK

Tekst:TITT

IBRUN

Bokbåten har seilt rundtsiden 1959 og er nestenenestående i verden.Båten er et samarbeids-

prosjekt mellom Horda-land, Sogn og Fjordane ogMøre og Romsdal. Dendrar på turne i de trefylkene tre uker hver vår oghøst.På hvert av de 50

anløpsstedene legges detigjen en utlånspakke påflere hundre bøker.Kontaktpersonene kanvære en leserring, butikkeneller en privatperson.Båten samarbeider med

«Den kulturelle skolesek-ken» og tilbyr en kultur-opplevelse i hver havn.I motsetning til fast-

landsutlånet, øker bokbåt-utlånet i alle tre fylkene.Barn og eldre låner mest,og antall skolebesøk øker.

>

Flytendefantasi

Bokbåten Epos er et seilende bevis på at demokratiet av og til

virker. Hvert år må den kjempe for å holde seg flytende gjennom

politiske budsjettstormer. Også i år fikk aksjoner innerst i fjorder

og ytterst på øyer fylkespolitikerne til å fortsette seilasen.

felSAM_40-45:Fagbladet 09-06-08 13:12 Side 40

Page 41: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 41

Merkedager: Julaften, 17. mai og bokbåtbesøk. Halvdelen av øyasbeboere møter opp. Leon Brufladt og Rita Knutsen er to av de 14som tok imot på kaia.

>

felSAM_40-45:Fagbladet 09-06-08 13:12 Side 41

Page 42: Fagbladet 2008 05 - SAM

42 < Fagbladet 5/2008

Uvante rytmer fyller folk. Lyden slårsom sand og stein mot strand. Medtrommer og stevsang fanger artis-tene Sissel Saue og Lars Kolstadpublikum inn i en annen verden.

Langt fra nærmestebibliotekfilial finnerbibliotekar og rådgiverRitha Helland en SigridUndset-bok til øyboerÅshild Snilstveit.

felSAM_40-45:Fagbladet 09-06-08 13:12 Side 42

Page 43: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 43

>

– Den er så søøøt, påstår Tea Blix (t.h.). En godlatter blir det i hvert fall. Fra venstre Ann KristinOksnes, Vivi Haraldseid og Marte Blix.

felSAM_40-45:Fagbladet 09-06-08 13:12 Side 43

Page 44: Fagbladet 2008 05 - SAM

44 < Fagbladet 5/2008

felSAM_40-45:Fagbladet 09-06-08 13:12 Side 44

Page 45: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 45

Litteratur til folket. Bibliotekdepotet bæres til BjørnArne Eidsviks butikk. Her kan folk komme og låne tilEpos kommer tilbake med en ny forsyning.

Kystopprør og leselyst har holdt

bokbåten flytende i 49 år. Nå

seiler hun inn i sitt 50ende ...

felSAM_40-45:Fagbladet 09-06-08 13:12 Side 45

Page 46: Fagbladet 2008 05 - SAM

46 < Fagbladet 5/2008

Brannmann Jim Riches var på plass timinutter etter at det andre tårnet faltden 11. september 2001. Han kjempetfor å redde liv i restene av World TradeCenter (WTC) tolv timer om dagen,sju dager i uka til området ble stengt imai 2002. Først i mars fant han krop-pen til sønnen, Jim junior, som bledrept da tårnene raste sammen. Nå erJim senior uførepensjonert.Han gir lufta skylda. Den var tjukk

av støv da han kom til det som i dag erkjent som Ground Zero. Riches jobbetuten verneutstyr, men var ikke veldigbekymret: Allerede 18. september

2001 gikk Environmental ProtectionAgency ut og sa at lufta var trygg åpuste i. Det var den ikke. Folk begynteå hoste, hadde trøbbel med å svelge ogfikk smerter i bihulene.– Før i tida ble jeg aldri syk, forteller

Riches over en kaffe sør i Brooklyn.Han løp hver dag for å holde seg i

form, og influensabakterier prellet av.Inntil han begynte å føle seg dårlig i2005. Legen sa influensa, men Richesmerket at det var noe mer. Neglene påfingrene hadde fått et blålig skjær,kroppen verket, og han orket ingen-ting lenger. Kort tid etter lå han ikoma. Lungene hans hadde kollapset.Riches overlevde, mer eller mindremirakuløst. Men han er fremdelessyk, fordi han i måneder pustet inngiftige rester av bygningene som raste.Målinger viser at lufta inneholdt 400giftige kjemikalier, blant annet asbest,som blandet seg med sementstøvet.Riches var brannmann i 31 år før hanble syk. Nå må han stole på at rettig-hetene han har gjennom fagfor-eningen holder ham med pensjon ogmedisiner i årene som kommer. Hankan ikke jobbe lenger, og tar medisi-ner to ganger daglig.

Minst 40.000 mennesker var med på redningsarbeid og

opprydning etter angrepene på World Trade Center.

Mange har blitt syke, og nå står kampen om å få staten

til å ta ansvar for dem.Tekst og foto: KATRINE REE HOLMØY

GLEMTE HELTER

< ETTERVIRKNINGER

• Over 40.000 hjelpearbeidere og andreble utsatt for basisk støv og giftigekjemikalier.

• I starten var helseplagene hoste ogbihuleproblemer, så fikk mangekroniske og dødelige lungesykdommer.Nå rammes stadig flere av kreft.

• 40 prosent av dem kan mangle helse-forsikring.

• Det anslås at det trengs 272 millionerdollar i året for å få på plass et tilfreds-stillende helseprogram.

Hjalp seg syke

felSAM_46-48:Fagbladet 09-06-08 13:11 Side 46

Page 47: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 47

– Jeg er heldig, for siden jeg erbrannmann, får jeg støtte til medisi-ner. Men jeg har ingen garanti forframtida, sier han.

Lappeteppe av løsningerRiches og familien er ikke alene. Etterangrepet på WTC ble over 40.000arbeidere som kom til stedet, utsattfor basisk støv og giftige kjemikalier.Blant dem var brannmenn, politi ogambulansepersonell, men også mangeandre yrkesgrupper og frivillige.James Melius, administrator for

New York State Laborers’ Health andSafety Trust Fund, skriver i en utred-ning at pusteproblemer og lungesyk-dommer er dokumentert i alle disseyrkesgruppene. Det er uenighet omhvor mange som har blitt syke, menfagforeningen AFL-CIO mener fire avti av dem som var med på oppryd-ningen har blitt syke. Men de som harblitt syke, er ikke i samme båt. De harulike helseforsikringer og ulikeordninger gjennom jobb og fagfore-ningsmedlemskap.Mount Sinai Hospital, som sjekker

helsen til en del av arbeiderne, rappor-terer at 40 prosent av dem manglerhelseforsikring. Flere av helseplanenekrever at mottakeren jobber et visstantall dager per kvartal for å ha rett tilstøtte, noe som er vanskelig forkronisk syke.Problemet er sammensatt, og til nå

har løsningene bestått i et lappeteppeav ulike ordninger som det ikke er lettå finne fram i. Det kan ta årevis å klar-gjøre om man får dekket utgifter tilleger og medisin, og forsikringsselska-pene yter motstand hele veien. Kravetfra fagbevegelsen er en omfattendeløsning som tar seg av behovene til desom har blitt syke, og som overvåkerog kartlegger helsa til flest mulig av

dem som jobbet på og rundt GroundZero. Bare gjennom grundig kartleg-ging er det mulig å se trender, og ådokumentere sammenhenger mellomgiften arbeiderne ble utsatt for ogsykdommene de nå lider under. Og åvære best mulig forberedt på det somkan komme.For det snakkes om en tredje bølge

av sykdom. Den første var hoste ogbihuleproblemer, neste bølge varkroniske og dødelige lungesykdom-mer, og nå dukker det stadig opp nyetilfeller av kreft, som kan være fram-provosert av kjemikaliene arbeidernepustet inn etter angrepet. Tre lovfor-slag på føderalt nivå som dekker altdette, har ligget inne siden januar2007, men de er ennå ikke tatt opp tilbehandling. Hillary Clinton fronterforslagene, og siden 2001 har greid åfå senatet til å bevilge noe penger.

Mangel på pengerMicki Siegel de Hernandez i Commu-nication Workers of America er en avdem som siden 2001 har jobbet for åsikre rettighetene til arbeiderne påGround Zero. Hun kunne se tvilling-tårnene fra kontorvinduet i 35. etasje

RAMMET: JimRiches jobbet tolvtimer om dagenfor å finne over-levende etter 11.september 2001.Nå er han syk,uførepensjonert,og bekymret forframtida.

KONTRASTER: Arbeidet med gjenoppbyggingav Ground Zero er i gang, og nye arbeidere er påplass. De som ryddet opp er fremdeles syke.

GLEMTE HELTER

<

felSAM_46-48:Fagbladet 09-06-08 13:11 Side 47

Page 48: Fagbladet 2008 05 - SAM

48 < Fagbladet 5/2008

sør på Manhattan, nå skimtes heise-kraner mellom høyhusene. Gjenopp-byggingen av Ground Zero er i gang.Hernandez sitt forbund represente-

rer blant andre telefonarbeidere sommåtte inn raskt for å få handelen påWall Street på beina, nyhetsteam somvar på stedet og sykehuspersonell somble utsatt for støvet.– De pengene vi har fått, måtte vi

slåss for, og det er bare snakk omengangsbevilgninger. Vi trenger å fåpå plass permanente ordninger for åta oss av både akutte og mer perma-nente effekter på folks helse, sier hun.Men det går trått: Fra politisk hold

er det særlig to spørsmål som stilles:Hvordan vet vi at det var jobbingen påGround Zero som gjorde dem syke, oghvorfor har de ikke helseforsikringsom kan dekke det? Hernandez sierfagbevegelsen har kjempet for å blistående på stedet hvil siden George W.Bush kom til makten, og at håpet omforbedringer er magert så lenge haner president.– Vi vet rett og slett ikke effektene

av dette ennå, men vi vil ta vare påfolk nå, selv om vi ikke kan si med100 prosent sikkerhet at kreften de harkommer fra 11. september, sier hun.New York Committee for Occupatio-

nal Safety and Health anslår at det

trengs 272 millioner dollar i året for åfå et tilfredsstillende program påplass.Hernandez mener fagbevegelsen

har mye å lære av situasjonen de er i.– Katastrofer kommer til å skje

igjen, her og andre steder. Vi måbruke denne erfaringen til å lærehvordan arbeidere må beskyttes iliknende situasjoner, sier hun.

Mistet nesten husetTrafikkpoliti og CWA-medlem DoreenLongo har alvorlig svekket helse etternoen timers hektisk innsats på denskjebnesvangre dagen for sju år siden.Fram til angrepet var hun frisk, mennå viser prøvene at hun bare har 53prosent av vanlig lungekapasitet, ogen svulst i hodet som ikke kan opere-res bort. Den gjør at jeg får anfall ogikke husker så godt, sier hun.Morgenen den 11. september var en

vakker morgen, sola varmet. Så vardet som om noen brøt lydmuren.Longo snudde seg og så et gapendesort hull i det ene tårnet, og like etterkrasjet fly nummer to. Hun løp motde brennende bygningene. Det varkropper overalt, og mennesker dekketav støv, glass og blod løp for å kommeseg i sikkerhet.– Jeg var så full av adrenalin at jeg

ikke merket hvor tungt det var å puste,sier hun.Røyken som veltet utover Manhat-

tan gjorde alt svart, og hun var baredelvis bevisst da hun ble trukket inn ien ambulanse. To av de hun delteambulanse med døde før de nåddefram til sykehuset.– Siden da har jeg ikke blitt frisk,

sier hun.Så begynte jobben med å få behand-

ling for skadene hun hadde pådrattseg. Hun tæret på sparepengene tilbanken truet med å ta huset– Jeg måtte sørge for sønnen min,

sier hun.Nå er hun tilbake på jobb i gatene

rundt Ground Zero igjen.– Det tok meg fem år å bli kvitt

skyldfølelsen for at jeg måtte forlatefolk som døde. Nå sier legene at jeg erheldig hvis jeg får leve i ti år til. Bushsnakker om at vi aldri skal glemme11. september, men oss har hanglemt, sier hun.

GLEMTE HELTER

TREKKER UT: MickiSiegel de Hernan-dez i Communica-tion Workers ofAmerica har jobbetfor å sikre de sykearbeiderne økono-misk i sju år. Frem-deles er det langt tilmålet.

TVUNGET PÅ JOBB: Doreen Longo har værtsyk siden hun pustet inn den giftige luftensom veltet ut av de brennende tårnene11. september. Nå jobber hun på tross avdårlig helse, for å kunne beholde huset.

felSAM_46-48:Fagbladet 09-06-08 13:11 Side 48

Page 49: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 49

Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alleutgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktivemedlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs• Lese- og skrivekurs

LO har satt i gang et stort nasjonalt prosjekt hvor LOs utdan-ningsfond fullfinansierer et 30-timers lese- og skrivekurs medsærlig vekt på datatekniske hjelpemidler for LO-medlemmermed lese- og skrivevansker. Fagforbundet vil gjerne støtte oppom sine medlemmer som tar slike kurs ved å gi de sammebetingelsene for støtte som LOs utdanningsfond gir, nemlig p.tkr. 8500,-. Fra høsten kr. 10.000,-.

Stipendreglenes bestemmelser om 50% finansiering gjelderaltså ikke her. Dette fordi forbundet mener at det er viktig forvåre medlemmer at de som ikke har tilstrekkelige lese- og skri-vekunnskaper må få anledning til å skaffe seg disse som en delav basiskunnskapen. AOF arrangerer slike lese - og skrivekurs.

Søknadsskjema brukes på vanlig måte.

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepo-eng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntilkr.3.000,- pr.år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Påkrevd materiell/utstyr

(PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet

Dette inngår ikke i ordningen:• Tapt arbeidsfortjeneste• Reiseutgifter• Diett

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblateller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hvaarbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe,skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn kr. 1.500,-.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen påhøyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Inntil 30 øre per liter i bonus på drivstoff | TOPP 5-GARANTI på strøm | Hotellavtaler i Norge

5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester | Varmepumper fra Fujitsu

Rabatt på leiebil | Rimelig bilfinansiering | Lønnsomt, trygt og praktisk Mastercard

Rabatt ved salg av bolig | Gunstige bankfordeler | Kvalitetsprodukter på nett

felSAM_49:Fagbladet 09-06-08 14:56 Side 49

Page 50: Fagbladet 2008 05 - SAM

50 < Fagbladet 5/2008

DEBATT

< PENSJONSREFORMEN

Vi ble lurtStatistisk sentralbyrå kunne den16. mai bekrefte det mangefagforeningsfolk lenge harhevdet. Stortingets gigantiskepensjonsreform er unødvendig.Det finnes ingen økonomiskeargumenter for reformen, somhar som mål å kutte rundt 300milliarder av folks oppspartepensjonsmidler fram mot 2050.Da politikerne bestemte seg

for å gjennomføre reformen,baserte de regnestykkene sine påen oljepris på gjennomsnittlig 25dollar fatet. I dag ligger oljepri-sen på i overkant av 120 dollarfatet. Man kan selvfølgelig ikkeregne med at oljeprisen skalholde seg på dette eventyrligenivået, og det har da heller ikkeStatistisk sentralbyrå gjort. Deresutregninger er tatt med utgangs-punkt i det forsiktige scenarioetat oljeprisen vil ligge på rundt 50dollar, altså godt under halvpar-ten av dagens oljepris. Skulleoljeprisen være stabil på 50dollar, vil vi ifølge SSB ikke bareha råd til å beholde dagenspensjonssystem, vi vil ogsåkunne bevare dagens velstands-nivå og senke skattene. Disseutregningene river grunnen vekkunder beina på politikerne somhar påstått at vi av hensyn tilkommende generasjoner varnødt til å kutte i folks pensjoner.Det har vist seg å være feil, ogmed det faller også hovedargu-mentet for reformen i grus.Nyheten om at pensjonsrefor-

men ikke lenger trengs, har fåttoverraskende lite oppmerksom-het. Det har vært en artikkel herog en artikkel der, men både fraregjeringshold og fra fagfore-ningslederne har det vært tystsom i grava.At pensjonsreformen ikke

trengs, burde være krutt forfagforeningene. Pensjonsrefor-men er usosial og vil rammehundretusener av arbeidsfolk.

Pensjonene vil bli redusert, folkblir tvunget til å stå i arbeidlenger, og de som har jobbetdeltid i løpet av sin karriere, vilbli straffet. Hvorfor krever ikkeLO-ledelsen at pensjonsrefor-men skrinlegges? Det er vanske-lig å forestille seg at arbeidsfolk iNorge er villige til å godta å blifrastjålet 300 milliarder kronerhvis vi kan bevise at det ikketrengs. Norge har en lang tradi-sjon for solidaritet, og vi kansaktens godta å ofre noe forfremtidige generasjoner, men ågi ifra seg 300 milliarder utengrunn? Neppe.Kanskje ligger svaret i at LO-

leder Roar Flåthen har vært enav pensjonsreformens mestentusiastiske forsvarere. Kanskjehan mener det er for mye bry åorganisere en omkamp, kanskjedet ikke er så viktig for ham.Men, for mange andre vil detvære viktig.NRK intervjuet, i forbindelse

med SSBs utregninger, trikkefø-rer Per Schøne, en av hundretu-sener som vil få redusert pensjo-nen sin. Han føler seg lurt. Ogdet burde han. Det er på tide atLO-ledelsen innser at de hargodtatt pensjonsreformen påhelt feil premisser. Det er på tideå se at de har dummet seg ut, ogdet er på tide å kreve omkamp.

Jo Skårderud (23), tillitsvalgt i Fagforbundet

og talsperson i Ungdom for AFP

Allikevel må vi innkvartere asyl-søkere i telt. Er det fordi mangelokalsamfunn ikke vil hamottak? Hva er det som gjør ossså redde? I Fagforbundet tror vipå enkeltmennesket og felles-skapet. Hvis enkeltmenneskettas imot med respekt og tole-ranse, tror vi det blir et godtfellesskap.Verdigrunnlaget i Fagforbun-

det – omtanke, samhold og soli-daritet – gjelder oss alle.Fagforbundet er kjent med at

det på Ringerike er en nedlagtmilitærleir som er klar til bruk,men at det er noen formalitetersom ennå ikke er på plass. Dasier vi: Få fart i formalitetene, ogla flyktningene få et bedre sted åbo enn i en teltleir.

Margaret Wilthil,

fylkesleder Fagforbundet Buskerud

< ENERGI

Hold Norgesenergi i øret!Det er så mange fobier for tida.Islamfobi, homofobi, og jeg harblitt rammet av elektrofobi. Jegtok kontakt med Norges Energifor å få vite hva fastledd på 190kroner i året var. Det gjelder desom bruker inntil 14.000 kWt –altså et gebyr (straff?) for å spareCO2. Dette er fordelt over allegiroene gjennom året før – altsåfør de vet resultatet ved åretssiste avlesning. De går ut ifraopplysningene fra netteier omantatt årsforbruk. Ved spørsmålom hvorfor de ikke krever innbeløpet når årsforbruket er klart,var svaret at de fordeler det sånnfor at forbrukeren ikke skal få altpå ei regning. Hvem går på ensmell for 190 kroner?Vår husstand som var over

sperregrensa på 14.000 kWt, fikkkreditnota etter forlangende.Tips: Finn ut av forbruket dittfor 2007, og krev eventuelt peng-ene tilbake. Småpenger for hver

< POLITIKK

Verdighetfor alleSoria Moria-erklæringen sier detskal være en human og rettfer-dig asylpolitikk i Norge.Fagforbundet mener at det å

sette opp en teltleir for de somkommer som flyktninger tillandet vårt, er lite verdig. Viskryter av å være verdens besteland å bo i, og så tilbyr vi forholdsom minner om land vi ikke vilsammenliknes med.Et mottak må drives på en

verdig måte, en teltleir fyllerikke disse kravene.Dette minner mye om flykt-

ningleirer, og det blir uverdig åetablere slike i Norge. Det børvære nok boligmasse i dettelandet til å håndtere den øktetilstrømningen.I asylmottak skal mennesker

som har vært igjennom mangesterke og vonde opplevelser, botett sammen. Det er lett å tenkeseg at det kan bli konflikter avdet. Alle bør ha et eget rom, derde kan være alene og ha omgi-velser som gir ro og sjelefred,som kan gi et grunnlag for etbedre liv, enten i Norge ellerandre steder.Det finnes helt sikkert gode

lokaler som kan brukes til asyl-mottak rundt omkring i landet.

Illus

tras

jons

foto

:col

ourb

ox.c

om

felSAM_50-51:Fagbladet 09-06-08 13:08 Side 50

Page 51: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 51

DEBATT

enkelt av oss, men det blir enbra gave fra tusenvis av«sløsere» på 14.000 kWt og over– bare fordi nettleier har stipu-lert.Ikke nok med at vi har garanti

for å være blant de fem rimelig-ste og er happy med det, men vifår telefon fra typen selger somliker å prate lenge om kvelden.Typen: Jeg skal ikke selge degnoe, men det vil være lurt åbetale 29 kroner måneden (synsjeg å huske) for å være blant deenda billigere. Hva slags tull erdet?Og til slutt «sparepakken» på

rimelige 1 kroner dagen, somblir 365 kroner i åretutenom skuddår.Beregnet på demsom får problemermed betalings-evnen. Vi betalerregningen for deg,sier de. Betalereller forskyver?spør jeg. De somhar sparepakkenslipper fastledd(eller kanskje deter bakt inn), såde kan«tillate» seg åspare strøm.På neste

regning vedder jeg detstår: Få Omega3, betal kun portoeller få ei klokke hvis...Lurt firma?

Vigdis Haukås

< UTTALELSE

Vi trenger en nysykehuspolitikkVi registrer at sykehusene ermer opptatt av å være lojale over-for regnskapssystemet enn over-for befolkningen. Skal hensynettil lokalbefolkningens behov fortrygghet og nærhet vike plassenfor et budsjett i balanse?Med sykehusreformen ble det

innført et nytt regnskapssystemmed en forretningsmessigtankegang og en konsernmodell.Skal sykehusene drive forret-

ningsvirksomhet eller helse-arbeid?Sykehusene er kanskje det

viktigste velferdsgodet vi har iNorge, og vi kan ikke sitte stilleog se på at dette nå blir rasert pågrunn av en forretningsbasertregnskapsmodell som er tilnær-met lik aksjeloven, med resultat-krav! Dette kan føre til nedbyg-ging av offentlig sektor.Rapporter viser at ingen land

som har tatt i bruk dennemodellen kan vise til kost-

nadsbesparelser (ref.New Zealand,Amerika osv).Dette systemeter ikke egnettil å løse utfor-dringene ihelsesektoren.Nå må de

ansvarlige politi-kerne på banen og

innrømme at dette gårfeil. Sykehusene må ha en

forvaltningsmessig styring,lik den som føres i kommunerog fylkeskommuner. Hadde vihatt den modellen i dag, villeikke sykehusene vært i under-balanse. Dette er alvorlig. Skalsykehus måtte kutte på viktigefunksjoner på grunn av en renteknisk føring av penger?Systemet presser fram nedleg-

gelser som antakelig ikke vilbedre økonomien totalt sett. Vihar et bra helsevesen i Norge, ogdette kan vi ikke se på at blirrasert. Når det er sagt, skal viselvfølgelig hele tiden værekritisk til samfunnets bruk avpenger, men det er ikke det detteer snakk om.Vi sender en sterk oppfor-

dring til sentrale politikere om åendre dette systemet raskt – førdet gjør for store skader. Dettesystemet kan føre til rasering avsykehusene uten at det er poli-

tisk styring. Det svekker demo-kratisk kontroll og gir mindreoffentlig styring.Fagforbundet Buskerud vil

ikke lenger se på at sykehusene iBuskerud legges ned innenfra,forårsaket av en økonomiskstyringsmodell og organisa-sjonsform som ikke passer!

Styret i Fagforbundet Buskerud

< POLITIKK

Felles ekte-skapslovDen nye ekteskapsloven som nåer lagt fram for Stortinget, er envanskelig sak for mange. Dethar jeg respekt for. Her kommereldgammel tradisjon og religiøstro i konflikt med det modernesamfunns levesett.I forslaget til den nye ekte-

skapsloven kan to av sammekjønn også inngå ekteskap.Regjeringen foreslår en rett,men ikke en plikt for kirken ogtrossamfunn til å vie par avsamme kjønn. Med dettelovforslaget endres ekteskapslo-ven slik at den er klar når kirkener klar. Regjeringen har vurdertom det er mulig på andre måterå tilrettelegge for prester somønsker å vie par av sammekjønn, men er kommet til atdette må overlates til kirken. Detsamme vil gjelde andre trossam-funn. Det blir opp til Kirkemøtetå endre liturgien – og opp til detenkelte trossamfunn om de vilvie par av samme kjønn. Inntildette skjer, vil to av sammekjønn ha mulighet til å gifte segborgerlig eller hos trossamfunnog livssynssamfunn som åpnerfor dette.Dagens partnerskapslov

oppheves. De registrerte part-nere som ønsker det, kan fåomgjort sitt partnerskap til ekte-skap. De partnerne som ikkeønsker slik omgjøring beholdersin status som registrerte part-nere. Siden partnerskapsloven

oppheves, vil det imidlertid ikkelenger være mulig å registrerenye partnerskap.Regjeringen fremmer også

forslag om å innføre en rett forhomofile ektepar til å bli vurdertsom adoptivforeldre på lik linjemed heterofile ektepar. Hersender regjeringen ut et tydeligsignal om at det er omsorgsevneog ikke kjønn som er avgjørendefor hvorvidt de er gode foreldre.Kun personer som anses skikketskal kunne bli adoptivforeldre,og seksuell orientering skal ikkevære avgjørende. Det gir et klartuttrykk for vår holdning til dettespørsmål, ikke minst av hensyntil barn som lever med foreldreav samme kjønn i dag.Regjeringen foreslår også at

det åpnes for å tilby lesbiske paren rett til å bli vurdert for assis-tert befruktning på samme måtesom heterofile par. Dette vilsikre barnets rettigheter ogforhindre at barn blir til vedanonym donor, fordi et slikttilbud er tilgjengelig flere stederi utlandet i dag. Det er ogsåviktig at barn har to juridiskeforeldre fra fødselen av, ogderfor foreslås det å endrebarneloven slik at barn av tolesbiske foreldre kan få to juri-diske foreldre fra fødselen av.Det foreslås å bruke betegnelsenmedmor på den av mødrenesom ikke føder barnet og settesom vilkår at den assistertebefruktningen må ha skjeddinnenfor godkjent helsevesen iNorge eller i utlandet, og at ekte-fellen eller samboer er enige i åfå foretatt en assistert befrukt-ning.Loven sender et tydelig signal

om hvilke verdier vi ønsker atsamfunnet skal bygges på. Jeg erstolt av at vi nå legger fremforslag til en lov som skal gjeldefor alle, og gi homofile så velsom heterofile en rett til å gifteseg.

Anniken Huitfeldt, barne-

og likestillingsminister

Illustr

asjon

sfoto

: col

ourb

ox.c

om

felSAM_50-51:Fagbladet 09-06-08 13:08 Side 51

Page 52: Fagbladet 2008 05 - SAM

52 < Fagbladet 5/2008

ARON ETZLERRedaktør for det svenske,sosialistiske nyhetsmagasinetFlamman.

I fjor ga han ut boka«Trondheimsmodellen –Radikala framgångshistorieri Norge og Nederländerna».I denne kronikken utdyperhan hva som skal til for at viigjen skal få økt innflytelsefor ansatte, bedre kvalitet påsamfunnets tjenesteyting ogsterkere omfordeling.

KRONIKK

<

Vi kan snu spillet

Det er mulig! Trondheimsmodellen og Fagforbundets modellkommune-

metodikk er gode alternativer til privatisering og markedsstyring. LO i

Trondheim har lykkes, fordi de skjønte at de hadde sin styrke i medlem-

mene. Nå vil også svenskene lære.

«DETTE ER AKKURAT det vihar sett etter.»Jeg hadde nettopp avsluttet et

foredrag om Trondheimsmodel-len for medlemmene i et avSveriges største LO-distrikt, LOSkåne. Først hadde ingen sagt etord. Men så reiste de seg, opptilflere stykker, og lovpriste det dehadde hørt.Dette er noe jeg har opplevd

mange ganger. Og det handlerslett ikke om at jeg er noen storforedragsholder, langt ifra: Dettehandler om den norske fagbeve-gelsens suksesshistorie, om denlange valgkampen i 2005, omFagforbundets alternativ tilprivatisering, om det venstrekoa-lisjonen i Trondheim har klart åoppnå.Det er en imponerende histo-

rie, uventet og oppmuntrende.Men først og fremst er denlogisk. Det er sånn vi må gjøredet, hvis vi skal snu spillet.

MEN HISTORIEN har også sinparallell – i mange land en heltvesentlig parallell – nemlighistorien om hvordan høyresidagjennomførte et markedsliberaltsystemskifte fra og med sluttenav 1970-tallet.Fram til da hadde høyresidas

ideer vært diskreditert og forkas-tet helt siden andre verdenskrig,av mange ulike grunner. I 1945kunne arbeiderbevegelsen ende-lig gjennomføre de mange sosi-ale reformene den hadde hatt pådagsordenen siden århundre-skiftet. På lovlig vis, gjennomkompromiss og begrensningerog i tråd med en slagssamfunnskontrakt som i segselv ikke utfordret makten overproduksjonsmidlene – men ogsåmed stor framgang – høstetbevegelsen fruktene av sittarbeid.De liberale og konservative

partiene kunne bremse, sabotereog trenere etter beste evne, menklarte aldri å snu spillet til sinfordel. Én konsekvens var atdisse partiene beveget seg medopinionen mot venstre – på jaktetter stemmer og for ikke å bliakterutseilt i samfunnsdebatten.En kort periode tidlig på 70-talletvar derfor samtlige partier i densvenske riksdagen mot USAskrig i Vietnam, men for øktlønnstakerdemokrati og utbyg-ging av felles velferdsgoder. Denpolitiske situasjonen for kapital-kreftene var håpløs. Til og medhøyresidas partier førte en semi-sosialistisk politikk.

Og da vendingen først kom,var det ikke i partiene denbegynte, men i Svenska Arbets-givarföreningen, SAF. Logisknok innledet de sin offensiv medde ressursene de hadde til rådig-het: penger og internasjonalekontakter. Det ble opprettet envelfinansiert propagandaavde-ling, som senere ble splittet oppi tankesmier; den begynte åoversette litteratur fra land medordentlig høyreideologi, hoved-sakelig fra USA.Snart tiltrakk SAFs ideolo-

giske offensiv seg unge hjemligetalenter, som fikk innflytelse isamfunnsdebatten og viktigeposisjoner i de borgerlige parti-ene. Nyliberale ideer vant framfordi de ble framstilt somkonkret, gjennomførbart alterna-tiv: valgfrihet satt i system, frietableringsrett og anbudsmodel-ler. SAF begynte selv å opptreoffensivt, i form av lockouter,nye strategier for lønnsspred-ning, individuell lønnsfastset-telse og desentraliserte forhand-linger. Høyresida var på beinaigjen.

SVENSK VENSTRESIDE hargjort mange forsøk på kopiereSAFs strategi, men har mislyk-

felSAM_52-53:Fagbladet 09-06-08 13:06 Side 52

Page 53: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 53

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

tes fordi de ikke har vært forank-ret i arbeiderbevegelsens ogvenstresidas grunnfjell. I dagkan ingen venstrebølge begynnei snevre intellektuelle kretsereller på universitetene; her erdet da også langt mellom millio-nene.Hvis venstresida skal komme

på offensiven, må den førstinnse hvor den har sin styrke: iorganiseringen på arbeidsplas-sene og i boligområder – dermenneskene er. Det er dette vikan lære av Norge. Her harFagforbundet lykkes, ikke barefordi de har våget å stå for entydelig venstrepolitikk, menfordi de har jobbet i de riktigemiljøene. Fagforbundet harskapt gjennomførbare alternati-ver, som for eksempel modell-kommunemetodikken, isammenhenger der den kangjennomføres. Mange harforsøkt å diskutere demokratise-ring av offentlig sektor påuniversitetene og i snevre raddis-kretser, men det er jo ikke derkommunalt ansatte befinner seg!

LO i Trondheim har lykkesfordi de skjønte at de hadde sinstyrke i medlemmene. Nårmedlemmene får tilstrekkeligstyring over dagsordenen ifagforeningene, øker entusias-men og kampviljen. LO nasjo-nalt har lykkes, fordi de skjønteat de er den største demokra-

tiske organisasjonen i Norge; atdet ikke er galt å benytte seg avegen makt; at i en situasjon dervenstrepartiene ikke klarer å snuspillet, er fagbevegelsen deneneste organisasjonen som kaninnlede en motoffensiv motavviklingen av velferdsstaten.Dette er stort. Ikke fordi

Norge over natta har blitt etparadis. Men fordi fagbeve-

gelsen har løst en av venstre-sidas vanskeligste utfordringer idag: å skape et naturlig sentrumfor den progressive folkeopinio-nen i våre land. Den la det pres-set på venstresidas politikeresom er nødvendig for å få tilpolitisk endring.

NYLIG VAR JEG invitert til enannen konferanse, for kommu-nalt ansatte familierådgivere iSverige. Bakgrunnen var at denborgerlige regjeringen vilgjennomføre såkalt kundevalginnen familierådgivning – enform for privatisering – medoppstart i Stockholm. Svært fåblant de rundt hundre familie-rådgiverne på konferansensyntes dét var noen god idé.Heller ikke utrederen Stock-holm kommune hadde påsaken. Men avgjørelsen var aller-ede tatt.I mitt foredrag argumenterte

jeg for at det ikke eksistererdemokrati uten valgmuligheter.For det er merkelig at nettoppSveriges borgerlige regjering,

som alltid snakker om indivi-denes valgfrihet som kunder,avskyr valgfrihet for flertallet avsine innbyggere. At de gjør sittytterste for at bare ett forslagskal ligge på bordet – nemligprivatisering. Ingenting annetgjelder, selv ikke godt funge-rende statlig eller kommunalvirksomhet. Det avfeies som«gammelt», «bakstreversk»,«planøkonomisk», «urealistisk»– you name it.Det falt seg ikke like lett for

meg å snakke til konferansedel-takerne om at det faktisk finnesalternativer. Men jeg kunne jofortelle dem om Modellkommu-nemetodikken – en rasjonell,demokratisk og velfungerendemetode for å utvikle offentligvirksomhet.Etter foredraget dannet det

seg en liten kø foran notatblokkami. Der sto skrevet følgendenettadresse, som de ville skriveav:www.fagforbundet.no/omstilling

Oversatt av Cato Fossum

«LO la det presset

på venstresidas

politikere som er

nødvendig for å få til

politisk endring.»

felSAM_52-53:Fagbladet 09-06-08 13:06 Side 53

Page 54: Fagbladet 2008 05 - SAM

54 < Fagbladet 5/2008

Menn rammes oftere av kreft ennkvinner, og de har mindre sjanse forå overleve. Det viser Kreftregisteretsalvorstunge tall. Kreftforeningenmener den viktigste årsaken er atmenn venter for lenge med å gå tillegen.– Når de først går til

legen, er det ofte enkvinne som sender dem,sier generalsekretær iKreftforeningen, AnneLise Ryel.I 2006 startet

foreningen kampanjenMenn og kreft, for å gjøremenn oppmerksomme påhvor viktig det er å takroppens signaler påalvor.– Det viktige med kreft

er å oppdage sykdommen tidsnok, førden har spredd seg. Da er sjansen forå bli frisk mye større.

Vær obs på forandringerRyel forteller at man generelt bør oppsøke lege hvis man merker en foran-dring i kroppen som varer over tid.Dette vil ofte si symptomer som ikkegir seg etter fire uker, eller som erplagsomme. Akutte smerter bør manselvsagt også gå til lege for.Ryel nevner flere symptomer man

bør være spesielt obs på: hoste som

ikke gir seg, vekttap og blod iurin eller avføring. Dersomdu oppdager en kul et sted, erdet også god grunn til åreagere. Symptomer som særligmenn må være oppmerksommepå er blod i sæd, hevelser i bryst-

vortene og vannlatingsbes-vær.Sistnevnte kan være tegn

på prostatakreft. Menn over55 år bør gå til lege jevnligfor å få undersøkt seg fordenne krefttypen. Stadigyngre menn får prostata-kreft, men det er frem-deles nokså sjeldentblant unge menn. Defår derimot ofteretestikkelkreft.– Det sjekker man

selv ved å kjenne om det erklumper på testiklene, om de harvokst, eller om det har skjedd noenforandring på annen måte, forklarerRyel.

«Typisk mann»Odd B. Hauge fikk kreft i fjor som-mer, og beskriver seg selv som «typiskmann» – nemlig at han ikke tolketkroppens faresignaler og gikk til lege.Hauge hadde merket at han hadde

fått en kul på halsen. Den gjorde ikkevondt, og han kunne skyve og trykke

på den uten problemer. Han tenktedet kanskje kunne være en muskel-knute. Han hadde snekret terrasse idet siste, og var litt støl på grunn avdet. Tanken slo ham aldri at det kunnevære kreft.– Jeg følte jo ikke at jeg var syk, og

hadde ikke vondt noe sted. Jeg var

–Gå til lege i tideFlere menn enn kvinner dør av kreft. Anne Lise Ryel i Kreft-

foreningen mener menn må bli flinkere til å gå til lege.Tekst: HANNA HÅNES, Kreftforeningen Foto: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

Anne Lise Ryel, general-sekretær i Kreft-foreningen.

felSAM_54-55:Fagbladet 09-06-08 13:05 Side 54

Page 55: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 55

pigg som enløve, sierHauge, som ertreningsleder på Friskis & Svettis, ogalltid har vært i svært god form.Rett før ferien var han så på et ruti-

nemessig legebesøk for en helt annenting. Da han var ferdig og skulle til ågå, spurte han legen i forbifarten omhan hadde noen idé om hva kulen påhalsen kunne være. Legen tok prøver,og det viste seg å være lymfekreft. Den

hadde spredd seg tilhøyre armhule.Beskjeden kom somet sjokk, men Hauge

var heldig: Kreftenvar blitt oppdaget på et

relativt tidlig stadium.Hauge kan ikke få

understreket nok hvor viktigdet er å oppsøke lege hvis man

merker en forandring i kroppen.– Gå heller til lege og finn ut at

det ikke var noe, enn å gå en gang forlite. Hvis man venter, kan katastrofenvære total.

Sunn livsstilSelv om Hauge kan anses som heldig,var behandlingen som fulgte likevelen forferdelig opplevelse. Cellegift-kuren beskriver han som fyllesykeganger ti. Strålebehandlingen ga hambrannsår nedover i halsen, og enskade på høyre lunge. Det at hanhadde hatt en sunn livsstil og vært isvært god form, gjorde at han likeveltaklet behandlingen bedre enn hanellers ville ha gjort.– Jeg hadde veldig godt helsegrunn-

lag: Jeg trente mye og røyket ikke. Nårulykken først er ute, har man utroligmye igjen for å ha en sunn livsstil.

Alle monner drarSunn livsstil gjør ikke bare kroppenbedre rustet til å takle sykdom, det kanogså forebygge sykdom. Omtrenthvert tredje krefttilfelle skyldes livsstil,og kan dermed forebygges.Anne Lise Ryel sier det aller viktig-

ste man kan gjøre for helsa er å ikkerøyke. Dessuten bør man passe påkostholdet, det vil si spise mye fruktog grønt, fisk og grove kornvarer. Manbør også spise mindre rødt kjøtt.Voksne mennesker bør ha minst en

halvtime fysisk aktivitet hver dag.Dette forebygger overvekt, og gir god

avstressing. Det lønner seg dessuten åvære forsiktig med alkohol. For mennvil det si å begrense seg til maks tosmå glass vin eller to 0,33 liters flaskermed øl per dag. Sol er sunt for krop-pen, men man bør sole seg med måteog unngå å bli brent.De fleste har hørt formaningene før,

og de er ikke alltid like lett å etterleve.Ryel er opptatt av at det ikke skal væreså vanskelig å leve litt sunnere, og atdet hjelper mye om man klarer å følgenoen av rådene.– Du skal leve livet og ha det bra.

Alle monner drar, avslutter hun.

< SPØRSMÅL OM KREFT?

• Du kan få svar ved å ringe 800 48 210(gratis fra fasttelefon), sende en smstil 1980 med kodeord KREFTLINJENeller sende en e-post [email protected]

• E-dialog finner du på nettsidenwww.kreftforeningen.no

• Kreftlinjens åpningstider er mandag ogonsdag fra klokka 9 til 20, torsdag ogfredag fra 9 til 15.

KREFTSYK: OddB. Hauge fikk krefti fjor sommer ogbeskriver seg selvsom «typiskmann».

felSAM_54-55:Fagbladet 09-06-08 13:05 Side 55

Page 56: Fagbladet 2008 05 - SAM

– Jeg er veldig glad i unger,svarer Gunhild Skinningsrudraskt på spørsmålet om hvorforhun trives i jobben sin.– Dette er en givende jobb

hvor ingen dager er like. Når jegkommer om morge-nen, stormerungene mot meg oggir meg en godklem. Dessuten harjeg så koseligekolleger.Gunhild begynte

å jobbe i barnehagepå begynnelsen av 70-tallet. Dahadde foreldrene vakter i barne-hagen som barna gikk i.– Det var slik det begynte. Det

var ikke så mange fast ansatteden gangen.Nå har hun over 20 år i barne-

hage. Hun begynte fast i Heda-len barnehage rundt 1986, ogflyttet over sju kilometer over en

ås til Begnadalen barnehage tiår senere. Her har hun vært i 12år nå.– Jeg er bestemor til fire

gutter. Bestemor vil jeg være iHedalen, og så vil jeg jobbe i

Begnadalen.Derfor byttet jegarbeidssted.I barnehagen er

hun også littbestemor. Det eret par jenter somkaller henne det.Gunhild er mest

sammen med de aller yngste ibarnehagen.– Det er mye lek. Duplo-

klosser og litt pekebøker og slikinne. Men på denne tiden avåret er vi i gapahuken i nær-heten. Vi griller og går på tur iskogen. Om vinteren er vi iakebakken.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

< ARBEIDSGLEDE

OSS

GUNHILDSKINNINGSRUDAssistent Begnadalenbarnehage, Sør-Aurdalkommune

56 < Fagbladet 5/2008

Unger er toppen

Foto: Sonja Bordewich

GODT LIKT: I Begnadalen Barnehage kaller barna Gunhild Skinningsrud forbestemor. De er veldig glade i Gunhild som alltid er blid og har et godt, varmtfang. Her er det Harald Hougsrud 2 år, som koser seg sammen med Gunhild.

Stolte jubilanterFagforbundet avd. 404 UNNTromsø, avholdt sitt årsmøte 21.januar. Etter årsmøtet hadde vi,tradisjonen tro, laget til en sosialsammenkomst med god mat ogdrikke, og med utdeling av jubi-leumsnåler.I år var vi så heldig å ha 1. nest-

leder i Fagforbundet, Gerd Kristian-sen, som jubilant. Hun stod forutdeling av jubileumsnålene og fikkselv sin 25-årsnål av fagforenings-lederen vår, Lill-Vera Pedersen.Det var en tydelig stolt Magnus

Nilsen som fikk overrakt sin 40-årsnål av selveste nestlederen. I

tillegg var det seks fremmøtte 25-årsjubilanter som fikk sin velfor-tjente nål, inkludert Gerd Kristian-sen. Tekst: Ann-Iren Thomassen

Jubilanter i GloppenI januar hadde Fagforbundet avd. 297 Gloppen sitt årlige årsmøte påGloppen hotell. Av seks inviterte jubilanter med 25 års medlemskap møttetre stykker.Nestleder i Fagforbundet Sogn og Fjordane, Randi Aanonsen, sto for

den høytidelige overrekkelsen. Sammen med diplom og sølvnål fikk alle treogså blomster.Fra venstre leder Bjørg Skarstad, Turid Onstad Aasen, Kari Tonheim

Skarstein, Eva Vigerust og fylkesnestleder Randi Aanonsen.Tekst: Bjørg Skarstad

felSAM_56-57:Fagbladet 09-06-08 13:04 Side 56

Page 57: Fagbladet 2008 05 - SAM

KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagbladet 5/2008 < 57

Venke Steen kjøper alltid maten i kantinen;hun er ikke så glad i matpakker som hun måsmøre med seg hjemmefra.Kantinen i rådhuset i Vestby

kommune virker lys og innby-dende trivelig, selv om denstrengt tatt ligger i kjelleren. Lysefarger og en hel vegg, der toppener en tilnærmet sammenheng-ende vindusrekke, bidrar til at dette er enkantine hvor de fleste trives.– Vi har ofte tilnærmet arbeidslunsjer,

forteller Venke, som jobber med vei, vann ogkloakk, og med kommunale gebyrer i Akers-

hus-kommunen Vestby. Resultatområdethennes er en del av et større miljø innenfor

plan, bygg og geodata, og nårfolk fra de forskjellige resultat-områdene sitter sammen, blirdet gjerne tverrfaglig jobbpratder medarbeiderne oppdatererog informerer hverandre.– Men vi snakker selvsagt om

andre ting også. Barn er et kjært tema, og påfredagene blir det gjerne til at vi tullprater litt.Da har liksom helgestemningen begynt å sigeinn over oss, smiler hun.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

< ARBEIDSGLEDE

VENKE STEENPlan, bygg og geodataVestby kommune

Tverrfaglig lunsj

Pensjonistene i Fagforbundet Åsane møtes en gang i måneden til et godtmåltid mat og diverse underholdning. Der sitter latteren løst i glede over åtreffe tidligere kolleger. En gang i året drar de på blåtur, og bildet er frasiste blåtur som gikk til Fedje utenfor Bergen. Tekst: Helga B. Warberg

Jubilanter i nordFagforbundet Sørreisa avd. 361 hadde årsmøte i slutten av januar der videlte ut nåler til fem 25-årsjubilanter. Fra venstre Sveinung Vollstad, EdlyAas, Elise Gulbrandsen, Nils-Arne Nøstvold og Henry Halvorsen.

Tekst: Kari Varvik

Høytidelig markeringSju nåler med diplom for 25 års medlemskap i Fagforbundet, pluss blom-ster, ble delt ut på årsmøtet i Fagforbundet Aure. Det ble også delt utett merke for 40 års medlemskap i LO. De glade mottakerne er bakerst fravenstre Ingeborg Lomøy, Ellen Silseth, Ellen Anne Strand og Sofie Vollsjø.Foran fra venstre Jarlaug Kjønnøy, Ann Ormset, Jorunn Aas og 40-årsjubi-lanten Margareth Målen Dahl. Tekst: May Elin Grønning

Blåtur i vest

Ny fane i KristiansundFagforbundet Kristiansund fikk ny fane i fjor.Den er vi stolt over, og viser den fram vedalle anledninger.Pensjonisttillitsvalgt Sverre Bøe har tegnet

utkastet, og fanen inneholder en del monu-menter i byen, og broen som forbinderKristiansund og Frei, to kommuner som bletil én i 2008. Tekst: Astrid Rønning

felSAM_56-57:Fagbladet 09-06-08 13:04 Side 57

Page 58: Fagbladet 2008 05 - SAM

58 < Fagbladet 5/2008

«Hva kan du eie, når selve livet er et lån.» ARNULF ØVERLAND

Advare List

Konkur-ranse

Ord-styrer

Opp-fordre

Ikke

List

Kost

Lekker

Nedbør

LandBolig

HangOmfangs-rik

OsMæle Vindu

Spontan

Ren Pikenavn

Pikenavn

For-trinn

Åre

Pike Sang Over-være

Streng Respek-tert

Prat

Åpning

Rom

Kjør

Tett-sted

Tall Tall

Aksel

Øster-rike

Thai-land

Musikk-verk

Norskelv

Enorm

Kollega Konge-lig

Vel-berget

Guttenavn

Maltrak-tere

Assi-stere Land

Guttenavn

Upå-virket

Belegg Rimet

Slokne

Matt Enhet

Pikenavn

Grønn-sak

Rime Svenskkr.

Ernære KjørTopp

Ditto

Laste

Fakke

Pike Bekreft-else Hes

Kiosk

Moder-ne

Lakke Av-levere

Svar

Streng

Kampu-chea

Bor

Fosfor

Hermod© 14711-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Jane Weea Holberg2435 Braskereidfoss

Leidulv Søvik5200 Os

Torgeir Nessemo7650 Verdal

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juli!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

T P L UD E I S E B R Ø N N

F O R T S A T T V I NR A T E R I S T E GA S N O E N T JN Ø T T L Ø A L E

E G L E N E B B N Å LH E N G E B R U D E U Y N D

G R A N I T T S M Y G E R EO K S E E A R L T R E G N EI T N E B B E T R O M M E

A S T R I D G I U N I K I TT E O D O R P S N A I V S AI N R O P E T N E V I P

O S L O S T A R T E R E D S K A PK O M I K E R E T E E R L E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 2

felSAM_58:Fagbladet 09-06-08 13:02 Side 58

Page 59: Fagbladet 2008 05 - SAM

Så er vi i gang igjen. Ut fra nabokon-toret kommer kollega X på et vis.Kroket, tross ung alder. Haltende. Ogmed et lykkelig flir.

– Spilte kamp mandag, sier hanmed et febrilsk lys i øynene.

Og ved kaffeautomaten utdypes vårnasjons store fellesnevner-tema; fot-ball.

Samt lagets navn. Som alltid har deten lang og tradisjonsrik historie. Somutrolig nok fenger selv om behovet forå sparke ball er lite. Enten laget heterOdd, Lyn, Spartacus eller Frekke jen-ter, kan de også spille ball.

Vi balløse lar oss imponere av atkollegaens lag er i andre divisjon.

Men så er det noe med hans littbølgete smil.

– Veeel, vi spiller 7er-fotball, da.Vi blir jo litt forbauset. For kollegaen

er tross sin unge alder, litt større enndet noen av oss fotball-mammaer for-binder med 7er-fotball. Den pleier da ågå over i 12-årsalderen, trodde vi.

Men den gang ei. Fotballkretsen iOslo har oppfattet store gutters behovfor å leke med baller på et uhøytideligvis. Derfor spiller store gutter fortsatt7er-fotball her i byen. Der får de tentsitt indre lys, og iherdig samlet opp etbekreftende antall fotballmèn. Ogskadene er et godt utgangspunkt for åstarte et uendelig antall kaffeautomat-samtaler, og godlynt erting.

Kollegaen humper tilbake til konto-ret. Det er tydeligvis ikke forskjell påfølt skadenivå enten du spiller 7er eller11er. Om du er på Manchester ellerSpartacus. Om du er stor eller liten.

Både fryden og skadene er like store.Så store at min sønn etter å ha

skåret årets første mål i går kveld, bareetter lengre tids overtalelser kunnemakte å tenke på at han hadde enviktig norsk eksamen i dag.

For hva er egentlig det viktigste ilivet?

TITTI BRUN

PS Bare så du også vet det; Spartacus erdet eldste idrettslaget i arbeiderbevegelseni Norge, stiftet i 1920.

TEGNESERIE PETIT

Ballen ruler

Fagbladet 5/2008 < 59

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

felSAM_59:Fagbladet 09-06-08 13:01 Side 59

Page 60: Fagbladet 2008 05 - SAM

60 < Fagbladet 5/2008

Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKTSiri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 6 14. AUG 1.SEPT

NR. 7 18. SEPT 6.OKT

NR. 8 27. OKT 17. NOV

felSAM_60:Fagbladet 09-06-08 12:44 Side 60

Page 61: Fagbladet 2008 05 - SAM

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Fagbladet 5/2008 < 61

felSAM_61:Fagbladet 09-06-08 12:41 Side 61

Page 62: Fagbladet 2008 05 - SAM

JOB

BLI

V

«Jeg slipper ikketaket i fotballen.»

felSAM_62:Fagbladet 09-06-08 12:40 Side 62

Page 63: Fagbladet 2008 05 - SAM

Fagbladet 5/2008 < 63

Alder: 46 år

Jobb: Tillitsvalgt ved Nes

videregående skole

i Akershus

Fritid: Ustoppelig engasjert

i voksne barns fotballtrening

JOBBLIV

Vidun Nordli

Det er glissent i kantinelokalet. Noenelever diskuterer lavmælt over sinebærbare pc-er. Tre jenter spiller kortmellom krøllete matpapir og yoghurt-begre. Noen taster tekstmeldinger.Noen bare henger.

På kjøkkenet lar man seg ikkemerke med den lett tilbakelente stem-ningen i lokalet utenfor. Halv tolvbegynner storefri. Midt i matlagingenhar Asko kommet på døra med sinukentlige leveranse. Gulvet fylles avkasse på kasse med pålegg, pølser,halvstekte bagetter, lefser, poteter ogkyllingkjøtt.

– Jobber man på skolekantine, måman være både psykolog og reserve-mamma. Elevene kommer til oss medproblemer de ikke snakker med lære-ren om.

Vidun Nordli snakker og lempermat ut av kasser om hverandre.Mellom setningene forsvinner hun utfor å selge en yoghurt eller ta et brettnystekte brød ut av ovnen. Duften avgrillede pølser og nylaget potetstappe

siver ut i rommet.– Den største konkurrenten er

sentrum. Hvis elevene gårpå Rimi og kjøper en poseboller, er det billigere fordem, sier kantinearbeide-ren, som sammen medsine to kolleger i halv stil-ling lager mat til 650elever og et hundretallsansatte.

Nordli har jobbet ikantiner i tretti år. Påsykehus, sykehjemog skoler. Det hand-ler mye om presen-tasjon, forteller hun.Gjøre maten attrak-tiv. Bruke fancy navnsom ungdommenliker.

– For to år siden rynketelevene på nesa når vi serverte fisk. Nåspør de etter hva slags fisk vi skalservere, sier kantinearbeideren.

Utenfor kjøkkenet går mye av tida

med til den andre store lidenskapen:fotball. En ryggoperasjon for sju årsiden gjorde slutt på idrettskarrierentil Nordli, som fram til da hadde spiltfor Raumnes & Årnes IL. Men hun

klarer ikke å holde seg unna. Barnafår fremdeles «følge» til trening,selv om de er voksne.– Jeg slipper ikke taket i fotballen

heller, sier hun.Kantinen driver tilselvkost, men det

skal selgesmange bagettermed ost ogskinke for å

dekke inn lønnatil de ansatte.Nordli mener

myndigheteneburde trå til, slik at

maten kunne selges til sammepris som den kjøpes inn.

– Det er bak mål at kantina på Stor-tinget er subsidiert, men ikke forskoleelever som kanskje lever på lån!

Ungdom, fisk og fotballPå Nes videregående skole lages maten med kjærlighet.

Nå er til og med fiskerettene etterspurt.

Tekst: EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT

sam_63:Fagbladet 06-06-08 13:17 Side 63

Page 64: Fagbladet 2008 05 - SAM

En ny opplevelse med EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG:Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vekt-bærende ledd og store

muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

www.footcare.no

Grete Waitz sålen i al le model ler

*)+p

orto

/opp

krav

sgeb

yr-L

ever

ings

tidin

ntil

3uk

er

WEBart 310

Sort: str. 36-45Hvit: str. 36-42

WEBart 211 sort

Str. 36-46

WEBart 210 sort

Str. 36-46

WEBart 211 hvit

Str. 36-42

Vår pris

895,-*Vår pris

895,-* Vår pris

995,-*

WEBart 211 rød

Str.36-42

WEBart 212 grå

Str. 36-42

Vår pris

895,-*

Nyutviklet sko med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

Vår pris

895,-* Vår pris

895,-*

Foot Care AS Postboks 75,1471 Lørenskog

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

sam_64:Fagbladet 06-06-08 13:40 Side 64