fagbladet 2014 10 - sam

Forsi

defo

to: E

rik M

. Sun

dt

< S

EKSJ

ON

SA

MFE

RDSE

L O

G T

EKN

ISK

Fast jobb etter 14 år SIDE 4

Kuttet ut langturnus:

Varslet om korrupsjon i årevis SIDE 32

SIDE 10

– NÅ GJØR VI EN BEDRE JOBB

www.fagbladet.no Nr. 10 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

sam_01 front.indd 1 09.10.14 11.20

2 < Fagbladet 10/2014

10

16

30

36

4 Fast jobb etter 14 år som midlertidig10 TEMA: Omstridte langvakter16 La boblene briste20 PORTRETTET: Aslak Sira Myhre27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK40 FOTOREPORTASJEN: Kjærlighet til jorda46 Dobbeltløp i Hønefoss48 Privatisering provoserer i Moss50 Når naturen slår tilbake

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Kreftrisiko i brann og redning38 Seksjonslederen54 Debatt56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum58 Oss60 Kryssord62 ETTER JOBB: Maratonmannen

Imponerte stort igjenI år gjennomførte de tre beste lagene redningsoperasjonen på knappe sju minutter under NM i hurtig-frigjøring som ble arrangert for tredje gang i Hallingdal. Laget fra Ringerike vant igjen.

LO Ingeniør er stiftetLO-kongressen i 2009 vedtok å opprette en faglig overbygning for ingeniører i LO. I forrige måned lanserte fem forbund samar-beidet LO Ingeniør.

32Varslerne møtte veggen i årevisVerken konsernstyrene eller byråden i Oslo tok affære da ansatte varslet om at de mistenkte korrupsjon i Unibuss fl ere ganger.

Kreft som yrkesskadeFlere land – som Canada og Australia – har godkjent ulike kreftformer som yrkesskade blant brann- og redningspersonell, skriver fokusforfatter Jarle Kristoffersen.

28

Vi er i ferd med å miste forståelsen for verdien av hardt arbeid, mener Aslak Sira Myhre. Norges nye nasjonalbiblio-tekar liker å drive med kroppsarbeid.

Klar for ny jobb

Boikotter israelske ulovligheterMange nordmenn boikottet i sin tid apartheidregimet i Sør-Afrika. Nå aksjonerer organisasjoner og enkeltpersoner for å få israelske SodaStream ut av butikkhyllene, fordi fi rmaet bidrar til okkupasjon av palestinsk område.

20

INNHOLD

ISSN

080

9-92

78

Foto

: Wer

ner

Juvi

kFo

to: E

rik M

. Sun

dt

Foto

: Nor

sk F

olke

hjel

p

Langturnus på arbeidsplassene er et hett spørsmål. Nå ønsker regjeringen å frata fagbevegelsen muligheten til å sette ned foten for langvakter og økt overtid.

DE OMSTRIDTE LANGVAKTENE

Foto

: Dag

Nor

dsve

en

sam_02.indd 2 09.10.14 11.23

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 0/ < 3

Regjeringens forslag til endringer i arbeids-miljøloven har blitt møtt med overveiende negativ respons. En samlet fagbevegelse – også utenfor LO – har aksjonert over hele landet mot forlengelse av normalarbeids-dagen, økte rammer for overtid og ikke minst åpning for økt bruk av midlertidige stillinger.

Fagbevegelsen har blitt kalt stivbeint og gammeldags, en bremsekloss som ikke vil være med på en modernisering av arbeids-livet. I diskusjonen om langturnus har det vært store meningsforskjeller.

Også blant Fagforbundets medlemmer er det delte meninger om lange vakter, men bred enighet om at langturnus kan fungere godt for både ansatte og brukere, for eksem-pel i boliger for personer med utviklings-hemning. Mer enn 60 prosent av søknadene forbundet har fått om dispensasjon er innvilget.

Det er når unntaket kan bli regelen, det er på tide å rope varsko. Og da er det ikke

bare fagbevegelsen som holder igjen. En av de sterkeste kritikerne av regjeringens forslag er Arbeidstilsynet. Det anklager regjeringen blant annet for ikke å ta hensyn til forskningen på området, og konkluderer med at den såkalte oppmyk-

ningen av arbeidsmiljøloven kan føre til mer sykdom, mer stress og fl ere ulykker.

Arbeidstilsynet mener også at lange arbeidsdager kan være skadelig for både helse og sikkerhet, og at særlig kombinasjonen av midlertidige stillinger og økt

mulighet for lengre arbeidsdager samlet sett kan gi et uheldig resultat.

Et stort fl ertall av Fagforbundets helsefag-arbeidere ønsker ikke langvakter. Særlig ansatte med en viss fartstid ser farene ved at vi kan gå mot et arbeidsliv som du må være ung og frisk for å klare i lengre perioder.

Nå må det også sies at ikke alle er negative til regjeringens forslag. NHO ønsker lovendringene velkommen – de har

lenge krevd et mer fl eksibelt og moderne arbeidsliv. At det betyr

å gå tilbake til ordninger som ble forlatt for mange tiår siden, må vel kalles å bevege seg baklengs inn i framtida.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Når unntaket blir regelen

Blant Fagforbundets medlemmer er det også delte meninger om lange vakter.

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 8. oktober 2014

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Fagbladet 10/2014 < 3

fel_03.indd 3 09.10.14 12.19


H ar jeg jobb etter skoleferien? Danuta Hansen (59) kjente alltid den samme usikkerheten komme krypende når sommeren nærmet seg. Slik har

hun hatt det 14 sommere på rad – inntil hun i år fikk fast stilling i Modum kommune.

Usikkert for eneforsørgerDanuta begynte å jobbe som barnehage-assistent i Modum kommune i 2000. Stil-lingen hennes var knyttet til ett enkelt barns behov, og kommunen ga henne en ettårskontrakt ettersom de ikke visste om behovet ville være det samme neste år. Men det var det. Neste år, og året etter, og i alle år siden den gang.

– Jeg var så glad hver gang jeg fikk vikariataet forlenget. Men usikkerheten var alltid der. Som enslig forsørger var jeg helt avhengig av å ha full stilling. Mens alle pratet om hva de skulle gjøre i som-merferien, tenkte jeg stort sett bare på en ting: Ville jeg ha jobb når skoleferien var slutt?

– Beskjeden kom ofte sent. Ett år måtte jeg utsette som-merferien for å få skrevet under på ny arbeidskontrakt. Det var helt pyton.

Gikk en milEt lyspunkt dukket opp i 2007. Danuta kunne få fast stil-ling hvis hun ville jobbe i Vikersund.

– Jeg hadde jobbet en kort periode i Vikersund tidli-gere, og visste hva det innebar. Det er en mil hjemmefra og dit, og uten bil var det umulig å nå førstevakta. Med første buss ville jeg komme over en time for seint. Flere ganger gikk jeg hele veien.

– Da jeg takket nei til å jobbe der fast, visste jeg det var feil – men hva skulle jeg gjøre? Det var rett og slett umulig for meg.

Dermed var det bare å fortsette på kontrakt.

Aller nederst?I 2009 fikk Danuta tilbud om 50 prosent fast stilling.

– Jeg takket ja til den halve stillingen, men grublet mye på hvorfor jeg ikke fikk hel fast jobb. Jeg så jo at det var mange andre som hadde begynt etter meg som fikk det. Og jeg fikk skryt på jobben for at jeg var så flink med barna, med foreldrene, at jeg var en god kollega.

– Jeg fikk ingen begrunnelse, så jeg tenkte at det var vel fordi jeg var utlending, og dermed aller nederst. Det var til å gråte over.

Drøm ble virkelighetFor noen måneder siden kom beskjeden som Danuta nesten hadde sluttet å drømme om: Hun fikk hel fast stilling i Gustadmoen barnehage.

– Jeg var så glad, så takknemlig, jeg var helt i hundre. Ville bare løpe rundt og klemme på alle jeg møtte.

– Hva betyr det for deg å ha fast jobb?– Nesten alt. Jeg bor alene, og har ikke annen familie

i Norge enn datteren min. Og jeg elsker jobben min!Anne Warhuus er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet

i Modum og har vært med på mange runder om å få folk

Regjeringen har foreslått endringer i arbeidsmiljøloven som vil åpne for

flere midlertidige ansettelser.

Danuta Hansen jobbet 14 år i barnehage før kommunen ga henne fast stilling. Ifølge loven

skulle hun fått tilbudet for ti år siden.

etter 14 år som midlertidig

FAST JOBB

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

fel_04-05.indd 2 07.10.14 09.34


Dette kan du gjøre hvis du har hatt midlertidig kontrakt i fire år •Skaffdokumentasjonpåhvormyeduharjobbet.•Manglerdudokumentasjon,kontaktarbeidsgiverogfåutskriftfrapersonalmappa.

•Kontakttillitsvalgtsomvilhjelpedegvideremedåsendeenformellhenvendelsetilarbeidsgiver.

Midlertidig ansettelse – dette sier loven •Arbeidstakerskalansettesfastmedenkelteunntak.•Arbeidsgiverskalminsténgangperårdrøftebrukenavmidlertidigansettelsemeddetillitsvalgte.

•Arbeidstakersomharværtsammenhengendemidlertidigansattimerennfireår,skalansessomfastansatt. Arbeidsmiljøloven § 14–9

inn i faste stillinger etter at fireårsregelen kom inn i arbeidsmiljøloven (se faktaboks).

– Tidligere møtte jeg mye motstand når jeg tok opp krav om fast ansettelse. Nå er ledelsen i kom-munen er blitt mer oppmerksom på fireårsregelen. I tillegg er det en annen aksept for at det ofte er et konstant behov, og ikke bare en kortsiktig innsats som ligger bak en kontrakt, sier hun.

Fortida bestemmer– Noen arbeidsgivere begynner fort å snakke om hva de har behov for. Men det er fortida som bestemmer hva de ansatte har krav på – ikke behovene i framtida, sier Anne Warhuus.

– Noen barnehagestyrere kan være tilbakeholdne fordi de frykter å bli sittende med en ekstra ansatt hvis det enkelte barnet de skal jobbe med ikke lenger går i barnehagen. Da må jeg minne dem om at det er Modum kommune som har arbeidsgiver-ansvaret. I en kommune som vår, med 1200 ansatte fordelt på 800 årsverk, vil det alltid være behov for folk, sier den hovedtillitsvalgte som de siste årene har sørget for at 15 midlertidig ansatte i Modum har fått faste stillinger.

fel_04-05.indd 3 07.10.14 09.34


AKTUELT

Frykter dårligere tjenesterEtter fl ere år med kutt i budsjettene til bydelene i Oslo kommune, frykter nå Fagforbundet at velferds-tjenester vil bli lagt ned.

Byrådet i Oslo har lagt fram sitt forslag til budsjett for 2015 – et budsjett som har rundet 50 milliar-der kroner. Oslos 15 bydeler må til sammen kutte 192 millioner kroner neste år. Det bekymrer Fagforbun-det i Oslo.

– Ingen husker lenger hvilket år byrådet ikke foreslo å kutte i bydelsbudsjettene, sier nestleder Anna Elisabeth Uran i Fagforbundet i Oslo.

– Alt som ikke er lovpålagt, kan stå for fall, mener nestlederen.

Finansbyråd Eirik Lae Solberg legger ikke skjul på at Oslo er i en

vanskelig økonomisk situasjon.– Vi er nødt til å investere i skole

og barnehage, og det betyr at vi må ta opp lån. Rentene binder opp en stadig større del av driftsbud-sjettet, sier Lae Solberg.

Anna Elisabeth Uran frykter at Høyre-byrådet styrer Oslo inn i en gjeldsfelle.

– Vi skjønner at befolknings-veksten krever investeringer, men å gjøre det med lånte penger, er en dårlig idé. Hvis du låner opp til pipa, får du det i fanget til slutt, sier hun, og mener kommunen kan ta andre grep.

– Innføring av eiendomsskatt ville gitt kommunen, og ikke minst bydelene, et helt annet økonomisk handlingsrom, mener Uran.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

KUTTER: Byrådet i Oslo kommune gir mindre penger til bydelene. Fagforbundet Oslo frykter at alt som ikke er lovpålagt kan ryke.

Den blå regjeringa og næringslivet er besynderlig samkjørte. Dagen før statsbudsjettet ble lagt fram, krevde både fi nansministeren og NHO-presidenten at offentlig sektor må slankes. De snakker begge om avbyråkratisering og innsparing.

Men det er vel slik at vi har en av verdens beste offentlige sektorer? En av de minst byråkratiske og mest effektive? Så hvorfor dette skremmebildet av norsk offentlig sektor som for stor, dyr og ineffektiv?

Finansministeren er så frekk at hun påstår at mens hele privat sektor stiller krav til seg selv om effektivitet og produktivitet, så har offentlig sektor vært skjermet. Hvordan kan hun si noe slikt? Har Jensen snakket med hardt arbeidende

helsepersonell, ansatte i hjemme tje nes-ten, lærerne, ansatte på Nav-kontorene, konsulentene og rådgiverne i stat og kommune?

Ressursbruken i offentlig sektor er ikke stor. Sysselsettingen i offentlig forvaltning sammenliknet med total sysselsetting, viser at andelen har vært stabil de siste tjue årene. Andelen årsverk i privat

sektor ligger i overkant av 70 prosent.Fra 1993 til 2013 økte privat

tjenesteyting med 51 prosent mot 35 prosent vekst i offentlig forvaltning. Andelen årsverk i offentlig forvaltning har ikke

økt, mens i privat tjenesteyting fortsetter andelen å øke.

Ønskes bedre kvalitet på offentlige tjenester, bør regjeringa lytte til de ansatte og deres organisasjoner. Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag (NTL) vet hvordan vi kan forbedre og øke produk-tiviteten. I åtte år har Fagforbundet vært pådriver i programmet Sammen om en bedre kommune, og vi kan vise til gode resultater når det gjelder sykefravær, kompetanse, rekruttering og ufrivillig deltid. NTL har spilt inn tiltak som kan bedre styring og kvalitet. Likevel har regjeringa nedsatt en produktivitetskom-misjon, uten å invitere disse partene.

Den politiske retorikken til Høyre, Frp og NHO må avvises. Den bygger på feil fakta, og det er bred enighet om at vi har en velferdsstat vi ønsker å bevare og utvikle. For å ha gode og produktive tjenester, må vi satse på de ansatte, og ikke bygge ned tjenestene for at kommersielle selskaper skal berike seg på våre skattepenger.

Offentlig sektor i verdensklasse

Mette Nord, forbundsleder

colo

urbo

x.co

m

LOs kulturprisFram til 31. januar neste år kan forslag på kandidater til LOs kulturpris sendes til Bjørg Stuen i LO.

Kulturprisen tildeles personer, grupper, organisasjoner eller institusjoner som bi-drar til å heve kvalitet og status for en kultur hvor arbeiderbevegel-sens verdigrunnlag framheves innenfor idretts- og fritidsakti-viteter, bildende kunst, musikk, litteratur, teater, dans og fi lm.

Prisen er på 50.000 kroner. PF

fel_06_07 aktuelt.indd 6 09.10.14 12.22


Uføretrygden legges omRegjeringen legger om uføretrygden fra nyttår for at uføre skal kunne kombinere trygd med å jobbe. Ifølge VG vil noen kunne tjene mellom 3000 og 6000 kroner, mens andre, spesielt uføre med mye gjeld, kan tape opp til 20.000 kroner. De som taper mest, skal skjermes gjennom en overgangs-ordning på tre år.

Ber Oslo innføre eiendomsskattLO i Oslo ber om at det innføres eiendomsskatt for å unngå kutt i barnehager, skoler og i helse- og eldre sektoren.

– En slik skatt kan innebære inn-tekter på over to milliarder kroner, penger som kan bidra til å sikre velferden i hovedstaden, sier LO-leder i Oslo, Roy Pedersen (bildet).

var medlemmer

i Fagforbundet 1. okt.

Det er 6180 fl ere enn på

samme tid i fjor.

340.222

Europas beste på helsefagSTOLT: Ekspert og dommer Yvonne Soggemoen (t.v.) Stine Kipperberg, Raymond Turøy, Marita Puntervoll og seksjonsnestleder Irene Luther.

Fagforbundets medlemmer Stine Kipperberg og Marita Puntervoll gikk søndag helt til topps under yrkes-EM i Frankrike.– Dette var veldig nervepirrende, sier Stine Birgitte Harsem Kipperberg og Marita Puntervoll. Men da Finland ble ropt opp som nummer to i helsefag, skjønte begge at gullet var deres.

Gledestårene rant da de ble ropt opp som vinnere.

Hard trening– Dette var helt fantastisk, jeg er nesten målløs, sier Marita, som legger til at det har vært mye hard jobbing for denne medaljen.

– Men når vi nå står her med gullmedaljene

rundt halsen, må jeg bare si at det var verdt alt vi har lagt ned av arbeid, stråler hun.

– Vi er veldig stolt av faget vårt, og vi ønsker at fl ere skal begynne å arbeide som helsefagar-beidere. I jobben vil du kunne gi mye av deg selv til andre mennesker, du bidrar til å gi andre en bedre dag. Det er den viktige motivasjonen vår, sier de glade vinnerne.

Stolt er også lederen for Fagforbundets Sek-sjon helse og sosial, Raymond Turøy, som møtte jentene med blomster på Gardermoen.

– Dette føyer seg inn i en rekke med gode resultater som Fagforbundets medlemmer har oppnådd i tidligere yrkeskonkurranser. Dere har gjort en fantastisk innsats. Jeg er rett og slett kjempestolt av dere, sa han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Foto

: Rag

nhild

Hey

erda

hl

– Private vil skumme fl øten– Private skoler vil skumme fl øten og ta de beste elevene, mens det offent-lige vil sitte igjen med de dårligste. Nestleder Terje Moen i Skolenes Landsforbund ga uttrykk for denne frykten under LOs utdanningskonfe-ranse i september.

Barnearbeidere nikotinforgiftesBarnearbeidere helt ned i femårsalderen blir nikotinforgiftet når de plukker de gulgrønne bladene på tobakksplantasjene i Malawi. De fl este av de nærmere 80.000 barnearbeiderne på tobakksplan-tasjene er mellom ni og 15 år. Foreldrene deres er for fattige til å klare seg uten barnas hjelp.

Når barna skjærer og bunter sammen tobakksbladene, absorbe-rer de 54 milligram nikotin gjennom huden. Det tilsvarer like mye som 50 sigaretter per dag.Fo

to: E

rik S

elm

er

fel_06_07 aktuelt.indd 7 09.10.14 12.22


AKTUELT

Diskuterer sammenslåingStortinget vedtok før sommeren å oppfordre alle kommuner til å utrede sammenslåing, med oppstart i høst.

I starten av oktober har 124 kommuner vedtatt, satt i gang eller nylig gjennomført en utredning om kommunesammenslåing, og 75 kommuner diskuterer eller forbereder en utredning. I 189 kommuner er de fortsatt på diskusjonsstadiet, mens i 38 kommuner er det ikke noen debatt om sammenslåing i det hele tatt, ifølge Kommunal Rapport.

Strammere kommuneøkonomiNesten alle kommuner som har svart, ligger dårligere an enn budsjettert, viser de første resultatene fra en KS-undersøkelse. KS har sjekket resultatene per 2. tertial (januar til august) i foreløpig 33 kommuner, som utgjør en fi redel av befolknin-gen. Nesten alle melder om svikt i inntektene.

Tøffere for tillitsvalgteTillitsvalgte rapporterer om en mer krevende hverdag. AOF har startet et stressmestringskurs for å lære dem å sette grenser.

Med et stadig tøffere arbeidsliv stilles nye og høyere krav til de tillitsvalgte, og forbundenes skolering må holde tritt med utviklingen, sier Bodil Andersen fra Handel og Kontor, region Øst.

SITATER FRA NETT

Nordmenn er langt fra de mest gavmilde i verdenI år er det 40 år siden Norge startet det vi liker å kalle verdens største dugnad, den årlige tv-aksjonen. Men vi er ikke best i verden på veldedighet, ifølge World Giving Index.Den britiske organisasjonen Charity Aid Founda-tion står bak «World Giving Index» – gallupun-dersøkelsen som er gjennomført i 135 land hvert år siden 2005.

Etter at den internasjonale fi nanskrisa nå er på retur, øker igjen verdens giverglede, slår 2012-rapporten fast.

Myanmar på toppI Myanmar oppgir 85 prosent av de spurte at de ga bort penger måneden før. Det fører det asiatiske landet helt i verdenstoppen.

Britene kommer på en klar andreplass med 76 prosent og Malta på tredje med 72 prosent. Norge havner på 15. plass. Bare litt over halvparten – 56 prosent – av nordmennene sier de donerte penger måneden før.

Rapporten peker for øvrig på at giverglede ikke handler om hvor rik du er, for på verdens ti på topp-liste over land der fl est innbyggere gir bort penger, fi ns åtte land som ikke er med i «rikmannsklubben» G20.

– Nordmenn gir mindre enn andre– I forhold til disponibel inntekt, gir nordmenn langt mindre enn i andre, sier forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning.

Men om andre gir mer penger, er nordmenn – sammen med svenskene – på verdenstoppen når det gjelder å gi av sin fritid og drive frivillig arbeid, legger han til.

Vår årlige tv-aksjon står dessuten i en særstil-ling i verden.

– Om andre nasjoner samlet gir mer penger til frivillige organisasjoner per innbygger per år, er likevel vår hjemlige tv-aksjon på mange måter verdens største dugnad med en svært bred folkelig deltakelse, sier Sivesind.

Tekst: ARNE BJØRNDAL

IKKE BEST: Selv om den norske tv-aksjonen er unik i verdenssammenheng, ligger nordmenns giverglede langt unna verdenstoppen.

colo

urbo

x.co

m

Sjansen er større for å få fast plass på laget om du først får noen innhopp som innbytter.

Arbeidsminister Robert Eriksson om midlertidige ansettelser

De kakler i vei om private ting, som in-gen andre vil høre. De mangler god gammel-dags folkeskikk.

Bussjåfør Hassi Ali-Timur om mobilsnakking

Jeg opplever at det har vært veldig mye emosjoner.IOC-pamp Gerhard Heiberg

etter at Høyre sa nei til OL i Oslo i 2022

Foto

: Han

ne K

ulle

rud

Nie

lsen

fel_08_09 aktuelt.indd 8 09.10.14 12.25


Arbeidstilsynet slakter for-slaget til ny arbeidsmiljølovArbeidstilsynet er sterkt kritisk til arbeidsminister Robert Erikssons forslag til ny arbeidsmiljølov.Regjeringens ønske om å myke opp arbeidsmiljø-loven kan føre til mer sykdom, stress og ulykker, mener Arbeidstilsynet, som har ansvar for helse, miljø og sikkerhet på norske arbeidsplasser. Tilsynet frykter også at lovend-ringene vil legge til rette for mer arbeidslivskriminalitet, skriver Aftenposten.

Høringsfristen for deler av regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov utløp i slutten av september, og det er ikke bare Arbeidstilsynet som er kritisk. 162 organisasjoner, institusjoner og enkeltperso-ner har sendt inn høringssvar. Av de 162 svarene er 126 kritiske eller klart negative, bare 21 av svarene støtter regjeringens forslag. De 14 siste svarene er nøytrale eller uten standpunkt.

Arbeidstilsynet har levert et av de mest negative svarene. I det 40 sider lange notatet vender tilsynet tommelen ned for de aller fleste av regjeringens endringsforslag, og anklager den for å overse forskning, for å bedrive tendensiøs sitering av forskningsrapporter og for å ha manglende kunnskap.

Tilsynet frykter at de foreslåtte endringene kan føre til at presset for økt overtid kan bli sterkt i den useriøse delen av arbeidsli-vet, og at det kan gå ut over bedriftene som tar bedre vare på ansatte.

Arbeidsminister Robert Eriksson sier at han skal gjennomgå alle høringsuttalelsene nøye før han konkluderer.

– Regjeringen tar selvsagt ingen sjanser når det gjelder folks liv og helse. Vi foreslår forsik-tige oppmykninger innenfor trygge og gode rammer, sier han. FriFagbevegelse

SLAKTES: Arbeidsminister Robert Eriksson Frp får tommelen ned fra Arbeidstilsynet på flere av for-slagene om å endringer arbeidsmiljøloven.

Mobiliserer mot løsarbeidFagforbundet avviser regjerin-gens forslag om bruk av midler-tidig arbeidskraft.Regjeringen hevder at midlertidige stillinger er et springbrett inn i arbeidslivet, og at ungdom, funk-sjonshemmede og andre grupper som har problemer med å komme seg i arbeid, vil få det bedre.

Fagforbundet mener forslagene vil svekke arbeidstakernes rettigheter og gi det motsatte av et trygt, familie-vennlig og inkluderende arbeidsliv.

– Mange av oss kjenner folk som mest av alt ønsker seg en fast stilling. Først og fremst fordi de trenger en fast og forutsigbar inntekt, og det er avhengig av en fast stilling, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Hun sier at forbundet vil mobilisere mot forslaget.

– Lokalt engasjement er avgjørende for å slå tilbake angrepene på arbeidsmiljøloven. Vi ønsker lands-omfattende aksjoner for å stoppe Høyre- og Frp-regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Kampen for å forsvare loven fortset-ter, og forhåpentligvis vil protestene øke både i styrke og omfang, sier forbundslederen.

Tekst: VEGARD VELLE

Foto

: Kris

tian

Brus

tad

Foto

: Sim

en A

ker

Grim

srud

POLITISK STREIK: Arbeidstakere mange steder i landet markerte sin motstand mot regjeringens forslag om å åpne for flere midlertidig ansatte 23. september.

Regjeringen bedriver tendensiøs sitering av forskningsrapporter.

fel_08_09 aktuelt.indd 9 09.10.14 12.25


Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb, men jeg begynte å grue meg til lang-vaktene.

Diskusjonen om langturnus har bølget lenge, både i og utenfor LO. Nå er den mer aktuell enn noensinne, med regjeringens ønske om å endre reglene i arbeidslivet.

SLITNE: – Pasientene merket at vi var slitne. De syns det var bedre før langvaktene begynte, forteller Annette Haugen og Hildegunn Thorvaldsen ved Gressvik sykehjem.

TEMA: OMSTRIDTE LANGVAKTER

fel_10_15 turnus2.indd 10 09.10.14 12.38


fel_10_15 turnus2.indd 11 09.10.14 12.38


G ressvik sykehjem i Fredrikstad prøvde ut langvakter i et halvt år. Da var det nok. De ansatte var slitne og lei, og bare 2 av 28 ønsket å fortsette med ordningen.

– Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb, men jeg begynte å grue meg til lang-

vaktene. Jeg var dønn sliten. Jeg er sjeleglad for at vi er kvitt langturnusen, sier helsefagarbeider Kirsti Dahle.

Mistet tålmodighetenI utgangspunktet gikk de ansatte på Gressvik sykehjem inn for prøveordningen med en positiv gå på-holdning. Et halvt år senere var slitasjen merkbar, og stemningen hadde snudd. Fem ansatte på 21 langtidspasienter i 13 timer ble for tøft.

– Jeg har jobbet på sykehjemmet i 18 år. Jeg er vanligvis veldig romslig overfor de eldre, men på slutten av en lang økt klarte jeg ikke være så tålmodig lenger. Under medisin-utdelingen var det ikke få ganger jeg måtte gå tilbake og dobbeltsjekke at rett person fi kk riktig medisin, forteller Kirsti Dahle.

Regjeringens målArbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å legge til rette for et mer fl eksibelt arbeidsliv, med al-ternative turnuser, lengre arbeidstid og mer overtid (se faktaboks).

Ett av forslagene går på langvakter. Regjeringen vil fjerne fagbevegelsens vetorett hvis arbeidsgivere ønsker at av-vikende arbeidstider og lange arbeidsdager skal være det normale. Regjeringen vil i stedet at Arbeidstilsynet skal kunne gi dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger.

Gir mange dispensasjonerFagforbundets leder Mette Nord mener fagbevegelsen er fl eksibel nok i arbeidstidsspørsmål.

– Godt faglig begrunnede søknader om alternative tur-nuser innenfor spesielt krevende virksomheter har i ho-vedsak blitt innvilget, sier Mette Nord.

Fagforbundet har gitt dispensasjoner fra arbeidstids-


Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

fel_10_15 turnus2.indd 12 09.10.14 12.39


bestemmelsene i spesielle situasjoner i barnevernet og i rus- og psykiatriomsorgen, der forbundet har vurdert at det kan være til beboernes beste. Eller der betydelige deler av arbeidet er passivt, for eksempel i bofellesskap for personer med utviklingshemning.

Derimot sier Fagforbundet nei til lange vakter når det dreier seg om aktivt og ordinært arbeid.

– Det nye er at omfanget av dispensasjonssøknader er blitt mye, mye større og innenfor det helt ordinære arbeidslivet, sier Nord.

Hun påpeker at de an-sattes helse ikke skal settes på spill selv om arbeidsgi-verne mener at langvakter og intensiv tilstedeværelse sikrer arbeidsplassen og lønnsom drift.

Trives med langturnusI Ålesund er de ansatte i Bo- og miljøtjenesten – som har ansvaret for boliger for personer med utviklingshemning – posi-tive til langturnus. Inger Johanne Stette har jobbet 14 timers arbeidsdager i ett år, og er ikke i tvil:

– Både faglig og privat passer ordningen meg godt. Hvis vi ikke får fortsette med langvakter, vil jeg fi nne meg en annen jobb, sier hun.

Stette var en av skeptikerne da spørsmålet om langvakter ble diskutert, men nå er skepsisen snudd til begeistring.

– Da jeg så turnusen, oppdaget jeg at den ville gi meg mer tid både til barna og til å gå i fjellet. Nå jobber jeg i fi re dager og har fri ei uke.

I prosessen ble det også åpnet for at ansatte med spesielle behov, enten fordi de hadde små barn eller dårlig helse, kunne få tilrettelagt turnusen slik at de slapp langvakter.

Fakta om dis-pensasjonerFagbevegelsen kan inngå tariffavtaler som fraviker bestemmelsene i arbeids-miljøloven, men da skal det foreligge et særlig og tidsavgrenset behov for det. Hittil i år har Fagfor-bundet fått til sammen 149 søknader om dispen-sasjon; av disse er 108 godkjent og 41 avslått. Fellesorganisasjonen (FO) har fått 97 søknader og har gitt 4 avslag.

• Mer pålagt overtid, fra 10 til 15 timer per uke.

• Overtid på inntil 20 timer i uka kan avtales med lokal tillitsvalgt, opp fra 15.

• Maksimal arbeids-tid per dag kan økes fra 9 til 10 timer.

• Lokal tillitsvalgt kan avtale å øke maksimal arbeids-tid fra 10 til 12 timer.

• Ulike forslag om godkjennelse av alternative arbeids-tidsordninger:

• Arbeidstilsynet kan tillate langvakter også på arbeids-plasser uten tariff-avtale.

• Flere typer arbeids-oppgaver kan få alternative arbeids-tidsordninger.

• Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon for langvakter, selv om fagbevegelsen set-ter ned foten.

REGJERINGENS FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSTIDS-REGLENE

«JEG VISSTE AT PASIENTENE IKKE FIKK DEN OPPMERKSOMHETEN DE FORTJENTE, OG JEG SOV DÅRLIG OM NATTA.» ANETTE HAUGEN

fel_10_15 turnus2.indd 13 09.10.14 12.39


Mindre stressBedre flyt i arbeidsdagen er en av årsakene til at Inger Johanne Stette og miljøarbeiderkollegene Mona Myren og Anita Brathaug mener at langvakter er gunstig i boliger for personer med utviklingshemning.

– Før hadde vi hengende over oss alt vi skulle rekke før kveldsvakta kom. Men vi kan ikke være stressa når vi jobber med personer med utviklingshemning, sier Myren.

– Spesielt i helgene var det kaotisk i forbindelse med overlapp og vaktskifte. 11 ansatte kommer, 11 skal gå. Nå møter beboerne de samme folka mesteparten av sin våkne tid, og det gir en helt annen forutsigbarhet og ikke minst gladere beboere, sier Brathaug.

De syns også at de nå står mye friere til å finne på noe sammen med beboerne i helgene.

– Vil tekkes arbeids- giverneKristine Nergaard er for-sk ningskoordinator for arbeidsliv og avtaleverk i Fafo. Hun mener at re-gjeringens forslag til end-ringer i arbeidsmiljøloven preges av ønsket om å tekkes arbeidsgiverne.

– Regjeringen ønsker sannsynligvis å gjøre det enklere å innføre lang-vakter der det ikke fins noen tariffavtale med et forbund som har innstil-lingsrett, det vil si som har minst 10.000 medlemmer, sier hun.

Nergaard peker på at dagens regler bunner i to hensyn – vernehen-syn overfor helsa og en mulig het til å fravike fra bestemmelsene i loven

der det er vektige behov for dette. I slike tilfeller skal man likevel ivareta vernehensynene.

– Bakgrunnen for at arbeidsplassen har måttet søke fagforbundene sentralt, er at disse har mer kompetanse på arbeidstidsordninger. Slik kan vi også unngå utidig press på lokale foreninger, som kan ende opp med å gi et lettvint ja til ordninger som kan være usunne på lengre sikt, forteller Kristine Nergaard.

LøftebruddPå Gressvik sykehjem ble de ansatte lokket med at flere ville få heltidsstillinger med den nye turnusordningen. Men løftene ble ikke innfridd. Bare noen få som uansett hadde krav på å få økt stillingen sin etter loven, fikk økt stillingsandel, og da bare med mellom 10 og 20 prosent.


JOBBER 14 TIMERS DAG: Anita Brathaug (til venstre), Mona Myren og Inger Johanne Stette i Bo- og miljøtjenesten i Ålesund mener langvakter er best for både beboere med utviklingshemning og de ansatte. De opplever mindre stress og gladere beboere etter at de begynte med langvakter for ett år siden.

FORSKNING OM LANGVAKTEREn fersk rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) påpeker at lange arbeidsdager kan føre til alvorlige helseskader, som søvnproblemer, høyere risiko for kreft, diabetes, hjertesykdommer og dobbelt så høy sannsynlighet for psykiske lidelser. Rapporten inneholder forskning fra hele verden om hvilken effekt skift- og nattearbeid og ar-beidsdager på over elleve timer kan ha for helsa.

– Det er tankevekkende at trenden i dag er at både arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker turnuser med lange arbeidsøkter, mener Stami-

forsker Jenny-Anne Sigstad Lie,som står bak rapporten Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie.

Hun har lest kilovis med publiserte artikler om turnus, skiftarbeid, lange dagsverk og helse de siste fire årene.

Ifølge Sigstad Lie øker faren for uønskede hendelser jevnt og trutt fra du starter på jobben og fram til det har gått åtte timer. I perioden fra åtte til tolv timer dobles risikoen for uønskede hendelser, viser Stamiforskerens undersøkelser.Lange arbeidsdager kan gi:

fel_10_15 turnus2.indd 14 09.10.14 12.39


– Kommunen satte ikke av penger til å utvide stillin-gene, forteller Grete Kværnå, hovedtillitsvalgt for Fag-forbundet Fredrikstad.

Hun mener hovedårsaken til at prosjektet ikke fungerte, var at det var for liten grunnbemanning på avdelingen.

– Når de gamle trengte hjelp, ble det overveldende mye å gjøre for fem ansatte som skulle pleie 21 eldre. Den timen med lav aktivitet de ansatte hadde krav på, ble det ikke tid til.

Orket ikke gi sitt besteFor hjelpepleier Annette Haugen førte de lange vaktene til at hun ikke klarte å gjøre sitt beste.

– Jeg orket ikke å behandle de gamle så godt som jeg ønsket å gjøre. Da jeg gikk fra jobben etter endt arbeids-dag, surret tankene rundt i hodet. Jeg visste at pasientene ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente, og jeg sov dårlig om natta.

De ansatte fikk også reaksjoner fra de gamle.– Pasientene merket at vi var slitne. De syntes det var

bedre før, forteller Haugen.Når det gjelder de varslede endringene i arbeidsmiljø-

loven, har helsefagarbeiderne på Gressvik sykehjem et klart budskap til regjeringen:

– Om det blir fritt fram for langvakter, slutter vi.

FLERTALLET ØNSKER IKKE LANGVAKTEREt stort flertall av Fagforbundets helsefagarbeidere sier nei til lang-vakter. Dette kommer fram i en måling gjennomført av Sentio blant 2200 medlemmer i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie. Sju av ti av disse ønsker ikke trettentimersvakter som en del av sin ordinære turnus. Kun 15 prosent svarte at de var for dette.

Et par av årsakene til at mange er skeptiske, er å finne i den samme undersøkelsen: 73 prosent svarer at de har en fysisk krevende jobb. Og 51 prosent har i svært stor eller i stor grad opplevd at de selv eller kolleger har gjort alvorlige feil på arbeidsplassen som skyldtes at de jobbet lange vakter.

DÅRLIG SAMVITTIGHET: Kirsti Dahle begynte å slite med dårlig sam-vittighet. Tålmodigheten hennes overfor pasientene var tynnslitt mot slutten av en lang økt.

SLUTTER: Annette Haugen er klinkende klar: Om regjeringen gjør det fritt fram for langvakter på sykehjem, slutter hun. Og mange andre.

fel_10_15 turnus2.indd 15 09.10.14 12.39


G eneralsekretær Liv Tørres i Norsk Folke-hjelp bodde i Sør-Afrika under apar-theidregimet. I dag leder hun kampanjer mot aktører som handler med eller gir støtte til israelske bosettinger.

Tørres mener at generelle boikottak-sjoner bør være et siste virkemiddel.

– Slike aksjoner er et sterkt signal og kan være lettere å starte enn å avslutte.

– Israel er radikalt forandretNår det gjelder Israels behandling av palestinerne, er

tida inne for å spørre hvilke virkemidler som kan være effektive for å presse landets myndigheter til å innse at okkupasjonen er uakseptabel, sier hun.

– Israel er radikalt forandret på 20 år. Sta-tens strategi er blitt mer voldelig, ekstrem og høyrekonservativ.

– Vi har valgt å starte kampanjer mot ak-tører som handler med og gir økonomisk støtte til de folkerettsstridige bosettingene eller mot andre som bidrar til okkupasjonen av palestinske områder. Vi ønsker at den norske staten gjør det ulovlig å støtte boset-tingene, enten det skjer via handel eller pengestøtte. Målet vårt er å få Israel til å forstå at de er på feil kurs, sier Liv Tørres.

Erfaringer fra Sør-AfrikaBoikotten av Sør-Afrika ble kjempet fram av sivilsamfun-net. Det tok lang tid før FN gjorde noe med saken, fortel-ler Liv Tørres.

Først etter fl ere tiår med press, mobilisering og kamp vedtok Sikkerhetsrådet i 1985 en oppfordring om visse økonomiske sanksjoner mot det sørafrikanske regimet

– I dag er dette historiepensum i skolene: Boikottak-

sjoner i FN-regi var med på å tvinge rasistregimet i kne. Men historien om boikotten må ses på med et kritisk blikk, mener Tørres.

Sanksjoner som pressmiddelDet var ikke først og fremst sanksjonene som førte til apartheidregimets fall, ifølge Tørres. Viktigst var den in-terne kampen i Sør-Afrika.

– Den boikottformen som fungerte mest effektivt mot Sør-Afrika var den kulturelle, akademiske og sportslige boikotten, sier hun.

Den innebar blant annet at internasjonale artister som gjennomførte konserter i landet, ble svarte-listet. Og den fi kk også mye oppmerksomhet her til lands, som i 1965 da 200 demonstran-ter stormet tennislandskampen mellom Norge og Sør-Afrika i Oslo og viste sin avsky mot apartheidregimet.

Menigmanns engasjementEn annen effekt av boikotten var at hvite sørafrikanere som reiste utenlands, begynte å si at de var fra New Zealand eller Austra-lia. Mange av dem følte seg som en paria-kaste internasjonalt og begynte å stille kri-tiske spørsmål om hjemlandet var på villspor.

Verken politikere eller FN gikk i front mot apartheid. Det var grasrota, gjennom fagforeninger, kirkesamfunn, idrettsorganisasjoner, kulturarbeidere, solidaritetsorgani-sasjoner, politiske partier og ungdomsorganisasjoner som bygget opp et stadig sterkere press på politikerne, ifølge Liv Tørres i Norsk Folkehjelp.

– Jeg tror press fra sivilsamfunnet er den eneste måten å få til politiske endringer på. Politikerne må skjønne at det ligger mye makt i folks engasjement, sier Tørres.

Tekst: VEGARD VELLE

Boikott er siste utvei for Norsk Folkehjelp, men nå er de med i aksjonen mot SodaStream for å få fi rmaet ut av okkupert område på Vestbredden.

La boblene

Foto

: Wer

ner

And

erso

n

Liv Tørres, general-sekretær i Norsk Folkehjelp.

Men historien om boikotten må ses på med et kritisk blikk, mener Tørres.Men historien om boikotten må ses på med et kritisk sjoner i FN-regi var med på å tvinge rasistregimet i kne.

BRISTE

AKSJONERER: Organisasjoner og enkeltpersoner har gått sammen om å la boblene til det israelske fi rmaet SodaStream briste. Selskapet produserer brusmaskiner på okkupert område og bidrar til folkerettsbrudd.

fel_16-18.indd 2 09.10.14 12.28


Vil ha SodaStream ut av butikkhyllene22 organisasjoner står bak kampanjen La boblene briste mot det israelske merket SodaStream, som blant annet selges av butikkjedene Elkjøp, Lefdal, Jernia, Siba, Staples og Expert.

Målet er å få SodaStream ut av butikkhyllene fordi firmaet lager brusmaskiner i den israelske bosettingen Mishor Adumim, som ligger på palestinsk land på Vestbredden. Ifølge Genève-konvensjonens artikkel 49 kan ikke okkupa-sjonsmakten deportere eller flytte en del av sin egen

sivilbefolkning til et område som den okkuperer. Denne regelen er også kommersielle selskaper pliktig til å respek-tere, ellers bidrar de til folkerettsbrudd.

Organisasjonene bak kampanjen mener at SodaStream bidrar til Israels okkupasjon, som frarøver palestinerne grunnleggende rettigheter og frihet.

Blant organisasjonene som støtter opp om kampanjen er det flere fra kristennorge: Changemaker, KFUM og Stiftel-sen Karibu. Fagforbundet og andre LO-Forbund støtter <

fel_16-18.indd 3 09.10.14 12.31


også kampanjen, og fl ere fylkeslag mobiliserer mot merkevaren SodaStream.

Aksjonerte i butikker Fagforbundet i Tromsø skrev leserinnlegg, arrangerte informasjonsmøte og inviterte butikkjedene som fører SodaStream til møte – uten respons. Deretter aksjonerte de. Først delte de ut løpesedler utenfor en av butikkene. Senere gikk de inn i butikkene og festet merkelapper på brusmas-kinene, og advarte kunder mot å kjøpe dem.

– Da vi delte ut informasjon, var det fl ere som sa de angret på kjøp av maskinen, forteller Lene Solberg, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Tromsø.

– Det er første gang Fagforbundet går inn i en butikk og advarer mot et produkt, sier fylkesleder Britt Ås.

Aksjonerer i julehandelenFagforbundet Buskerud planlegger å aksjonere under julehandelen. Også Fagforbundet Nordland har planer om å delta i kampanjen.

– Det er bra vi får lære oss hvordan vi kan bruke boikott-våpenet og hvordan vi kan involvere fl est mulig, sier Torild Holmedal, palestinaambassadør for Fagforbundet i Nordland.

Fagforbundet Akershus reagerer på at TV3 og program-met Luksusfellen deler ut gavekort til SodaStream-produk-ter.

– Vi vil aksjonere mot TV3 på Facebook og Twitter, under emneknaggen #okkupasjonsfellen, forteller Lynette Frøyhov, palestinaambassadør for Fagforbundet i Akershus.

Kampen fører fram Koordinator for boikottkampanjen, Ingvild Skogvold, kan fortelle at den britiske butikkjeden John Lewis har sluttet å selge SodaStream etter at aksjonister har demonstrert utenfor butikken hver lørdag i to år.

Ingvild Skogvold forteller at svensk TV4 i 2011 avslørte at produksjonen av SodaStream-maskinen Pure foregikk i Mishor Adumim på Vestbredden.

– Uansett hvor produksjonen av brusmaskinen foregår, har SodaStream et helhetlig ansvar som selskap til å respektere menneskerettighetene og folkeretten. Gjennom å ha produksjon i en israelsk industrisone på okkupert palestinsk område, bidrar SodaStream til å opprettholde og legitimere den israelske okkupasjonen. Vi vil derfor fortsette å oppfordre kunder til ikke å kjøpe SodaStream-produkter, og be butikker å avslutte all handel med selskapet, sier hun.

Butikkene fortsetter salget– Det fi ns mange steder med politisk uro og menneskerettsbrudd, inkludert i Kina. Expert har valgt ikke å ta stilling til poliske proses-ser i ulike land når de anskaffer produkter. Det er alltid et eller annet å utsette på alle

land, sier Jon Lyngra, driftssjef i Expert Norge.Også Siba selger SodaStream. De har fått

bekreftelse på at brusmaskinene ikke fabrikkeres på Vestbredden, opplyser Nora Ay, kommunikasjonssjef i elektronikkjeden.

Hun har selv kontaktet SodaStream og fått en bekreftelse på dette fra klassifi se-ringsselskapet Lloyd’s Register, opplyser Ay. Det samme har Elkjøp og Lefdal, forteller kommunikasjonssjef Øystein Andre Schmidt.

Farlige forbindelserI 2012 lanserte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet rapporten «Farlige forbindelser: Norske bånd til den israelske okkupasjo-nen». Rapporten gir et overblikk over ulike norske økonomiske bånd til den israelske okkupasjonen innenfor handel, investerin-ger og norske organisasjoner som støtter opp om israelske folkeretts- og menneskerettsbrudd.

bånd til den israelske okkupasjonen innenfor handel, investerin-ger og norske organisasjoner som støtter opp om israelske bånd til den israelske okkupasjonen innenfor handel, investerin-ger og norske organisasjoner som støtter opp om israelske ger og norske organisasjoner som støtter opp om israelske

«Farlige forbindelser: Norske bånd til den israelske okkupasjo-nen». Rapporten gir et overblikk over ulike norske økonomiske

I 2012 lanserte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet rapporten «Farlige forbindelser: Norske bånd til den israelske okkupasjo-nen». Rapporten gir et overblikk over ulike norske økonomiske

I 2012 lanserte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet rapporten

– Det er første gang Fagforbundet går inn i en butikk og – Det er første gang Fagforbundet går inn i en butikk og

ENGASJEMENT: Akkurat som mot apartheid i Sør-Afrika i sin tid, er det grasrota som nå aksjonerer mot og boikotter israelske ulovlig-heter.

fel_16-18.indd 4 09.10.14 12.31

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

3.599,-Veil.: 4.199,-

Kun:

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

BESTSELGER!

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 18.09.14 19:21fel_19.indd 19 07.10.14 12.51


Norges nye nasjonalbibliotekar står midt i rundkjøringen på Solli plass i morgenrushet og ser seg litt engstelig omkring. Det kommer ingen trikk. Fotografen får bildet sitt, og Aslak Sira Myhre går med raske skritt tilbake til det trygge fortauet. Foran ham troner mastodon-ten han skal bli sjef for om få dager. Fra sitt nye kontor skal han vokte hele kongerikets felles hukommelse. Alt som er produsert her i landet av bøker, aviser, blader, tv, film og lyd. Han skal lede 450 mennesker i Oslo og Mo i Rana og styre et budsjett på over 400 millioner kroner. Visst er det skremmende.

– Men jeg er stort sett fylt av angst hver dag, så det er ikke noe nytt. Angst, sjenanse og skam er mine grunnfølelser. Forhåpentligvis gjør det meg skjerpet, og hjelper meg til å gjøre en god jobb.

Aslak Sira Myhre har det med å bli sjef for alt han tar i. Han ble redaktør for skole avisa da han begynte på gymnaset, og var den første eleven som ble styreleder for Stavanger Katedralskole. Han ble RV-leder i en alder av 23. Er han den fødte leder?

– Eller kanskje jeg bare er jævlig dårlig til å bli ledet? Eller så sleip at jeg klarer å tilrane meg en lederposisjon uansett hvor jeg er? Nei, altså, det vil jeg ikke mene noe om. Jeg driver ikke med selvskryt. Det er jo hvordan andre opplever meg i slike situasjoner som er viktig.

Noen likte tydeligvis det han serverte da han ble bedt om å komme på intervju om direktør jobben ved Nasjonalbiblioteket.

«En dyktig, engasjert og visjonær leder,» sa kulturminister Torhild Widvey da han ble utnevnt.

Begge hans forgjengere, Bendik Rugaas og

Vigdis Moe Skarstein, har bibliotekarutdan-ning. Selv har Aslak Sira Myhre studert his-torie og sosialantropologi og er vel det som kalles for «en halvstudert røver». Som leder er han selvlært. Han mener lederutdanning og ledelseslitteratur er noe tøv. Hva sa han i det jobbintervjuet som gjorde at han overbeviste?

– Først og fremst at jeg ønsker å gjøre Na-sjonalbiblioteket mer synlig for folk. Vi lever i en tid som er preget av et slags samtidstyranni. Vi har tilgang på uendelig mye informasjon i øyeblikket. Potensielt sett vet vi mer og mer, men reelt sett vet vi mindre og mindre om historien vår. Nasjonalbiblioteket sitter på en enorm mengde med informasjon, men det er ikke nok å si at den er tilgjengelig for folk. Vi må sørge for at den når ut også.

Han vil lage utstillinger, arrangementer og happeninger som trekker folk til bibliotekene og bøker til folk. Litt sånn som han har gjort de siste sju årene på Litteraturhuset i Oslo, med over 1500 arrangementer i året.

Han er kjent for å være energisk, arbeid-som, systematisk, snakkesalig og kunnskaps-rik. Han husker det han leser og kan prate i timevis om alt fra skogsarbeid og gjødselpro-duksjon til skismøring og fotball.

Da Aslak Sira Myhre vokste opp i Stavan-ger på 70- og 80-tallet, var det å gå på bi-blioteket den vanlige lørdagsaktiviteten. Han var en leser. Klassens nerd. Men han sparket fotball også. Hver dag fra han var seks til han var seksten. Dem han sparket med, leste sjel-den bøker. Og det fantes ingen tiltak for å få dem til å gjøre det. Ingen forfatterturneer eller lesekonkurranser. Ingen Harry Potter.

– Det er en myte at unger i dager leser for

Han er fylt av angst og tar høyde for at alt kan gå til helvete. Gammel-raddisen og oljeungen Aslak Sira Myhre er klar for ny jobb.

Angst, alder og arbeidAslak Sira Myhre

Alder: 41 årFamilie: Gift med Cathrine

Sandnes, to døtre (9 og 7 år). Bor på Korsvoll i Oslo.

Aktuell: Tiltrer som ny Nasjonalbibliotekar 1. november

TEKST: INGVILL BRYN RAMBØL FOTO: WERNER JUVIK

Portrettet

fel_20_22 portrett.indd 20 07.10.14 09.46


lite. Unger har aldri lest mer bøker enn nå. Forestillingen om at barn i dag leser for lite er skapt delvis av foreldre som ikke leste så mye da de selv var barn, og delvis av ideen om at når en ny teknologi kommer, så utkonkurre-rer den de gamle. Men det er ikke bøkene som taper mot pc-en og smarttelefonene. Det er den fysiske aktiviteten. Fedme og stillesitting er et mye større problem blant unger i dag enn mangelen på lesing, sier den tidligere lederen for Foreningen !les, som nettopp hadde som mål å fremme barn og ungdoms leselyst. Rent privat gjør nasjonalbibliotekaren sitt for å bevise at det går fint å kombinere mye lesing med mye fysisk aktivitet.

Hans kone, Cathrine Sandnes, er tretten gan-ger norgesmester i karate og påstår at hun reddet kroppen hans fra forfall da de møttes. Sammen med henne begynte han med både skigåing, løping, sykling og svømming. Han overrasket nok mange med å delta i VM i triatlon i London i fjor – med tv-team på slep. Mannen som sier han skammer seg over å forstyrre folk på bussen og kan få angst for å gå inn i et rom med andre mennesker, stilte altså opp på tv i våtdrakt og badehette.

– Jeg sa ja for å få være med på VM i Lon-don. Egentlig syns jeg det er helt meningsløst å være i offentligheten for å være meg selv. Å snakke offentlig om en sak eller noe jeg står for, er noe jeg føler både som en plikt og en glede, men å være i offentligheten som

privatperson, er bare ubehagelig. Noe av det beste med ikke å være politiker lenger, er at jeg slipper å delta i slike ting.

Den tidligere RV-generalen er ikke lenger så lett å sette i politisk bås. Han har gått fra å lenke seg fast i protest mot oljeutbygging til å bære t-skjorte med påskriften «Oljeunge» og tale på oljemessa i Stavanger. Slik har han ertet på seg både miljøbevegelsen og tidligere partikamerater.

– Egentlig er ikke forskjellen på meg anno 1993 og 2014 så stor, påstår han. – Jeg har ikke skiftet en hel haug standpunkter, men jeg har byttet ut linsa jeg ser på verden gjennom. Nå er jeg mye mer realpolitisk, og jeg ser at det som kulturfolk og miljøbevegelsen holder på med, ikke går i lengden. I dag forsøker vi å skape en forestilling om at vi ikke trenger produksjon, landbruk, fiskeri og olje. Vi tror vi kan leve av penger alene. Det trodde land som Hellas og Island også, før finanskrisa tok knekken på dem. Hvis vi mister produk-sjonen og kunnskapen om den, har vi ikke lenger tilgang på velstand. Det er elementær økonomisk teori.

Når samtalen dreier inn på politikk, verdens økonomi og hvordan alt henger sammen med alt – det er da det virkelig gnis-trer av mannen. Det er da vi lurer på om han snakker sant når han sier han ikke savner å være politiker.

– Bare se dere rundt her inne, sier Aslak

Sira Myhre og peker på gulv, vegger og tak. Det glimter i de lyseblå øynene. Han snakker om det ekte arbeidet.

–Det ligger så utrolig mye arbeid i hver ting. Treverket i bordet, steinen på gulvet, vindu-ene. De færreste av oss tenker på det som resultat av hardt arbeid. De ser på det som design eller som estetikk, sier han – de siste ordene nærmest med forakt i stemmen.

Utlegningen kommer som en forklaring på hvorfor han liker å reise til familiens feriested i Ryfylke. En husmannsplass ved Vindafjord, der de hogger sin egen ved i skogen, setter garn og fanger sin egen middagsmat. Der lærte han som barn hvor ting kommer fra og hvil-ket arbeid som ligger bak varmen i ovnen og middagen på bordet. Når lærer han døtrene sine det samme.

– Våre oldeforeldre måtte jobbe så utrolig mye mer for det de oppnådde enn det vi må. Noe av grunnen til det er teknologiutvikling og masseproduksjon, så klart, men også den arbeidsdelingen vi har i verden som gjør at vi bytter varer med folk som jobber under arbeidsforhold som likner dem vi hadde for 150 år siden. Det er derfor vi får så mye ut av pengene våre.

– Snakker du med døtrene dine om dette når de får nye klær?

– Jeg prøver å porsjonere ut min forstå-else av verden i passende doser. Da de var tre–fire år fortalte jeg dem om min fortid som demonstrant og at jeg hadde blitt arrestert av politiet. Etterpå gråt de hver gang de så en politibil. Så jeg må være litt forsiktig med hva jeg sier. Egentlig syns jeg at jeg indoktrinerer barna mine altfor lite, men jeg vet jo at mine meninger er marginale.

Marginale meninger til tross, han må finne seg i å tilhøre middelklassen. Han har rekke-hus nær Marka og en yrkestittel som har noe besteborgerlig, gammelmannsaktig over seg.

Men så var det angsten, da. Ligger han vå-ken om nettene og grubler?

– Jeg grubler mye, men ligger aldri våken. Jeg tenker på jobben hver kveld når jeg lukker øynene, men det plager meg sjelden. Det å tenke gjennom ting, planlegge og drive med det som amerikanerne kaller for «trouble shooting» er viktig. Man skal planlegge ut fra suksess, men være forberedt på at alt går til helvete.

Portrettet


Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.30 dagers full returrett.

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene og leggmuskleneutvider og trekker seg sammen -på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.Passer til alle aldre.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1295,-Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.•

•

•••

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre,nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

GRATIS!

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Fagbladet_VitalPlus_230x280.indd 1 27.09.13 21:36fel_23.indd 23 07.10.14 12.55


Jorun BjerkeJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

For gammel for innboforsikring

Kort eller kontant?

BARE SPØR

SPØRSMÅL: Jeg har vært organisert fra jeg var 18 år og trodde jeg hadde mulighet til å tegne innboforsikring som medlem i Fagforbundet. Nå er jeg 58 år og har fått beskjed om at jeg er for gammel til å få innboforsikringen.

Som medlem av Norsk Helse- og sosialforbund benyttet jeg meg av mulig-heten til å reservere meg fra innboforsikringen da vi slo oss sammen med Kom-muneforbundet til Fagforbundet og gikk inn i LO. Jeg var nemlig gift med et LO-medlem, som allerede hadde innboforsikring gjennom medlem-skapet.

Nå er jeg separert og ønsket å benytte meg av LO favørs innboforsik-ring. Overraskelsen og skuffelsen var derfor stor da jeg fi kk beskjed om at det var umulig, fordi reservasjonen må oppheves innen det året medlemmet fyller 55 år.

Som tillitsvalgt i mange år, spør jeg om vi i Fagforbundet kan være bekjent av en slik seniorpolitikk? Kan vi forlange at arbeidsgiverne skal gi gode vilkår for eldre arbeidstakere når vi behandler egne medlem-mer så dårlig?

Jeg håper at denne regelen ikke har vært gjennomtenkt og

vil bli endret.M. A.

SVAR: Det er Fagforbundet selv som bestemmer reglene for reservasjon og oppheving av reservasjon fra innboforsikrin-gen. Ifølge forbundet er det bare yrkesaktive medlemmer under 55 år som kan oppheve reserva-sjonen på kollektiv hjemforsik-ring.

Årsaken er at forbundet subsidierer forsikringen for alle pensjonister (både alderspen-sjonister og de som er 100

prosent uførepensjonister). Grensen for oppheving av

reservasjon er satt slik at man skal betale inn noen år med ordinær premie før man får gratis forsikring.Reglene om dette,

både om aldersgrensen på 55 år og at det er gratis

forsikring for pensjonister, kommer klart fram på reservasjonsblanketten.

Fritak for forsikringspre-mie som pensjonist er ment

som en medlemsfordel for de medlemmene som har innbetalt premie til forsikringsordningen som yrkesaktiv.

Mange Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Hva anbefaler du å ta med og bruke på reise – kort eller kontanter?

M. O.

SVAR: Mitt tips er å ta med bankkortet ditt og ett kreditt-kort. Med to kort er du gardert om et av dem slutter å virke. Er du ekstra forsiktig, sørger

du for ikke å oppbevare kortene sammen.

Jeg bruker bankkortet til å ta ut penger i minibank i de landene jeg besøker, fordi det gir bra kurs og lavt gebyr. Men på reise prøver jeg alltid å betale mest mulig med kredittkort og bære med meg minst mulig kontanter.

På mange kredittkort kan det legges inn en regionsperre som gjør at kortet ikke kan brukes i utvalgte deler av verden. Husk å åpne kortet for de landene eller regionene du skal besøke, inkludert land du skal mellomlande i.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Jorun Bjerke

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

fel_24_25.indd 24 06.10.14 09.27


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Ekstra betalt for lærlingansvar

Virksomhetsoverdragelse

SPØRSMÅL: Jeg jobber i et arkiv og skal fra høsten veilede en lærling i deler av kontorfa-get. Lærlingfaget dekkes av flere seksjoner i min enhet fordi innholdet i læreplanen er faglig springende, med både innkjøp, IT, personal, arkiv og økonomi. Derfor har lærlingen en hovedkontakt i personalseksjo-nen med overordnet ansvar og personalansvar, i tillegg til faglig ansvarlige i forskjellige seksjo-ner. Jeg skal stå for det faglige innholdet i ca. åtte av de tjue månedene lærlingtida varer, dobbelt så lenge som i de andre seksjonene.

Ved nyansettelser i min seksjon bruker vi fem–seks måneder på opplæring før folk er selvdrevne. Dette er ansatte som allerede har et faglig grunnlag og dermed gode forutsetninger for akkurat fagfeltet arkiv. De vi lærer opp blir i stillingen etter at de er utlært, og vi kan høste fruktene av det vi har sådd. En lærling vil ikke ha disse forutsetnin-gene, verken bakgrunnskunn-skapen eller stedfastheten etterpå. Fra nå av skal vi ha en ny lærling hvert år.

Etter å ha satt meg inn i kompetanseplanen, syns jeg

det virker ganske krevende å ha fagansvaret for en lærling, i til - legg til den jobben jeg allerede har.

Jeg er ikke spesielt pedago-gisk anlagt og føler meg ikke komfortabel med å bli «lærer» i to tredeler av arbeidstida mi. Dette endrer min stilling betraktelig, og jeg lurer på om jeg ikke burde hatt en slags kompensasjon for endrede arbeidsoppgaver. Ligger det noe i lovverket for lærlingbedrifter eller i tariffavtalene om kom-pensasjon for jobben jeg nå skal begynne å gjøre?

Hilsen grisk – eller lønn som fortjent

SVAR: Vi har vært i kontakt med både forhandlingsenheten i Fagforbundet og med forbunds-advokatene. De melder at det verken fins noe i dagens lovverk eller i tariffavtalene som gjør at du kan kreve kompensasjon for å følge opp en lærling.

En mulighet for deg er å ta kontakt med din lokale fagfore-ning og be om at dette blir et tema i de lokale forhandlingene med kommunen. I disse forhandlingene kan foreningen kreve ekstra kompensasjon for enkeltmedlemmer som har ansvar for å følge opp lærlinger.

Redaksjonen

SPØRSMÅL: Jeg arbeider ved et sykehjem i en kommune. Nå har kommunen bestemt at driften av sykehjemmet skal legges ut på anbud. Jeg trives veldig godt, og lurer på om jeg har rett til å beholde jobben min på sykehjemmet selv om et privat firma overtar sykehjem-met? T. K.

SVAR: Hvorvidt du har krav på å beholde jobben din ved sykehjemmet, beror på om reglene om virksomhetsover-dragelse i arbeidsmiljølovens kapittel 16 kommer til anven-delse.

Det er tre vilkår som må oppfylles for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse:

• Overføringen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet,

• som overføres til en ny arbeidsgiver

• og som beholder sin identitet etter overføringen.

Det første vilkåret om at overføringen må gjelde en

selvstendig økonomisk enhet retter seg mot det sykehjemmet kommunen driver i dag. Rettspraksis viser at sykehjem-met du arbeider ved, må være en organisert helhet av personer og aktiva som gjør det mulig å utøve en økonomisk virksomhet med et selvstendig formål. Momenter i denne vurderingen vil være om sykehjemmet er en egen avdeling/virksomhet i kommunen, har egen ledelse, fast ansatte, eget budsjett osv. Et sykehjem i en kommune vil som oftest oppfylle dette vilkåret.

Det andre vilkåret er at denne enheten (sykehjemmet) må overdras til en ny arbeidsgiver. I ditt tilfelle skal kommunen legge driften av sykehjemmet ut på anbud. Rettspraksis viser at outsourcing kan oppfylle overdragelsesvilkåret. Trolig er derfor også dette vilkåret oppfylt i ditt tilfelle.

Det tredje vilkåret er at sykehjemmet må beholde sin identitet etter overføringen.

Etter dette vilkåret skal man foreta en sammenligning av driften av sykehjemmet hos kommunen og hos den nye private driveren. Momenter i denne helhetsvurderingen kan være om sykehjemmet drives

videre med samme lokaler, samme inventar, samme ansatte og i hvilken grad sykehjemmet drives videre på samme måte som før overføringen.

Dersom sykehjemmet skal drives videre i de samme lokalene og med de samme driftsmidlene (senger, møbler, apparater osv.), vil trolig også dette vilkåret være oppfylt i ditt tilfelle.

Dersom reglene for virksomhets-overdragelse kommer til anvendelse, vil du etter arbeidsmiljø-lovens § 16-2 ha rett til å bli med

over i det nye sykehjemmet med den samme arbeidsavtalen du hadde i kommunen.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med lokal tillitsvalgt for mer informasjon og bistand framover.

Jorun Bjerke, forbundsadvokat

fel_24_25.indd 25 06.10.14 09.27


Nå kan du frigjøre penger du har spart opp i boligen gjennom mange år!Da kan du f.eks. pusse opp huset, reise mer, gi barnebarna forskudd på arv, innfri eksisterende lån eller bare få mer å rutte med i hverdagen. Med SeniorLån betaler du ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen. SeniorLån kan utbetales som et engangsbeløp og/eller månedlige utbetalinger.

SeniorLån - et smart lån for deg over 60 år

Hva er SeniorLån:

• Du får en utbetaling med pant i boligen.• Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet.• Du kan når som helst foreta innbetalinger eller avslutte lånet.• Du får hvert år trukket fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen.• Størrelsen på utbetalingen avhenger av din alder, samt boligens verdi og beliggenhet.

Les mer på www.bnbank.no eller besøk oss i Seniorsakens lokaler i Bygdøy Allè 5. Ring gjerne for avtale 95 00 57 94.

LÅNEEKSEMPEL: Nom. rente 4,95 %, eff . 5,09 %, kr. 1 000 000, over 15 år, totalt kr. 2 105 818

Ring oss i dag!

08020

Ring oss i dag!

08020

20

20

Fase 3 skolering 2015Kursets del 1: 13.–17. april på Sørmarka,Kursets del 2: 23.–28. august på Rica Hell.Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2eller tilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt i minst 3 år.

Tema:Kurset går over 2 uker med en mellomperiode med prosjektarbeid. Kurset baserer seg på mye deltaker- aktivitet, og er arbeidskrevende. Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og presentasjonsteknikk, prosjektarbeid og organisasjonsutvikling. Del 2 omhandler hvordan man takler arbeid under press. Kursdeltakerne får en del teori om forhandlingsstrategi og læring, og jobber deretter i team gjennom cases hvor ens egne grenser prøves ut. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på sterke og svake sider hos seg selv. Kurset er også innledende til kompetansegivende kurs trinn 2 og 3 som er et høyskolestudium.

Ønsker du å melde deg på kurset, kontakt opplæringsansvarlige i eget fylke.

Det tas forbehold om endringer i innholdet i kurset.

Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Eksempler er: • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor• Grunnkurs turnusplanlegging• Kurs for hovedverneombud• Mellom to stoler og bak sofaen? Fagdag om juss og fag• Forebygging og håndtering av problematferd i SFO• Helsesekretæren i fokus

Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

fel_26.indd 26 07.10.14 12.53


Samferdsel og teknisk

«Det viktigste regjeringen kan gjøre for å fremme god folkehelse, er å styrke bestemmelsene i arbeids-

miljøloven.» Side 38Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

� Konkurrerer om å reddeFor andre gang på rad seiret deltakerne fra Ringerike brann- og redningstjeneste, ambulanse-tjenesten og politiet i NM i hurtigfrigjøring. Side 28

� Vil verve ingeniørerLO Ingeniør heter nyskapningen som fem LO-forbund står bak. Målet er flere ingeniører i medlemsstokken og høyere organiseringsgrad i yrkesgruppa. Side 30

� Jobbe i farlig røykFOKUS: Mange ansatte i brann og redning rammes av kreft. Det er viktig å rette oppmerksomheten mot forebygging, og Fagfor-bundet har sammen med Norsk brannmannsforum utarbeidet et veiledningshefte, skriver Jarle Kristoffersen. Side 36 Varslet om busskorrupsjon

Tidligere ansattrepresentant i styret i Unibuss, Jan Erik Skog, varslet i ti år om korrupsjonsmistanke. Først nå står involverte sjefer på tiltalebenken. Side 32

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

sam_27.indd 27 07.10.14 12.23


SAMFERDSEL OG TEKNISK

Best på å reddeRingerike brann- og redningstjeneste seiret for andre år på rad i NM i hurtigfrigjøring.– Ringerike har et blodtrent lag nå, utbrøt koordinator fra Norsk Luftam-bulanse, Knut Storhaug, da vinnerlaget ble kåret.

I år arrangerte Norsk luftambulanse NM i hurtigfrigjøring for tredje gang i samarbeid med Fagforbundet.

Nye rekorderFerdighetene og prestasjonene til del-takerne har hatt en rivende utvikling siden det første mesterskapet. Det ble satt nye rekorder – i år som i fjor.

De konkurrerende lagene skal på kortest mulig tid redde en person som sitter fastklemt i et bilvrak.

Laget skal sikre pasienten, dra bilen opp på veien, skjære opp bilen, få pasienten over på båre og inn i ambu-lansen.

Sterke prestasjonerStoppeklokka startes når første brann-konstabel setter foten i bakken ved

ankomst skadestedet. Dommerne stopper klokka når bakdøra på ambu-lansen lukkes. Både tid og sikker gjen-nomføring blir bedømt av dommerne.

Årets tre beste lag gjennomførte alle redningsoperasjonene på sju minut-ter. Aller best tid fikk laget fra Alvdal (2. plass) med seks minutter og 50 sekunder, men de fikk trekk for ikke å ha sikret pasientens luftveier godt nok mens vedkommende ble båret fra vraket til ambulansen. Vinnerlaget fra Ringerike ble klokket inn på 07.09.

Til sammenlikning var tida til vinner-laget fra Nordre Follo i 2012 på over 12 minutter.

Ved brannstasjoner over hele landet har det blitt trent på tvers av etatene etter at Norsk Luftambulanse startet dette mesterskapet i samarbeid med Fagforbundet. Det er brukt atskillig tid på å trene ferdigheter for å bli best og raskest til å redde liv ved ulykker.

Tekst: OLA TØMMERÅS

VINNERLAGET: Ringerike brann- og redningstjeneste, ambulansetjeneste og politi.

3. PLASS: Drammensregionens brannvesen IKS med ambulanse tjeneste og politi.

2. PLASS: Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, Alvdal med ambulansetjeneste og politi.

NM i hurtigfrigjøring• En bil krasjes ved slipp fra ca. 20 meter.

Tilsvarer en kollisjon i 80 kilometer i timen.

• En markør – en person – lirker seg inn i vraket, og skal reddes.

• Lagene består av fire deltakere fra brann- og redningsvesen, to fra ambu-lansetjenesten og én fra politiet.

• Lagene skal inn i bilen og sikre pasien-ten. Begynne undersøkelser og gi første-hjelp. Bilen skal dras opp på veien. Der skal den klippes og åpnes.

• Sammen skal deltakerne frakte pasienten trygt og korrekt over på båre og inn i ambulansen. Når døra på ambulansen lukkes, stoppes klokka.

• Målet med mesterskapet er å inspirere til tverretatlige øvelser som gir økt kunn-skap om hverandres oppgaver og enda bedre redningsoperasjoner på veiene.

Foto

: Håk

on S

andl

and/

Nor

sk L

ufta

mbu

lans

eFo

to: H

åkon

San

dlan

dFo

to: H

åkon

San

dlan

d

sam_28_29 aktuelt.indd 28 07.10.14 12.29


Dømt for å kjøpe renhold svartEn historisk dom er avsagt i Larvik tingrett. En 46 år gammel kvinne er dømt til 30 dager betinget fengsel og en bot på 20.000 kroner for å ha betalt renholderen i hjemmet sitt svart.

Den domfelte er næringslivs-leder i området. Ifølge aktor er det første gang politidistriktet har straffeforfulgt en bruker av svarte tjenester, sier han til Dagens Næ-ringsliv. Heller ikke Skattedirekto-ratet kjenner til tilsvarende saker.

Forholdet skal ifølge dommen ha pågått i åtte år. Dommen var i tråd med aktors påstand. OT

Oppvask i Oslo Vei to år etter at de slo seg selv konkurs I desember 2012 ble det satt punktum for Oslo Vei AS. Landets største kommunale veiselskap var kon-kurs. Nå er oppvas-ken i gang.Hovedstadens etat for vei og vedlikehold ble omgjort til aksjeselskap 12 år tidligere. 7. desember 2012 gikk ledelsen til tingretten og leverte opp-budsbegjæring. Nesten 300 ansatte fikk oppsigelse til jul.

Selskapets ledelse skylder på kommunen. Politikerne vedtok å legge ned Huken pukkverk og dermed selskapets ster-keste inntektskilde. Kommunen skylder på selskapets ledelse. Kreditorene er rasende. De krever kommunen for opptil 500 millioner kroner for tapene de ble påført.

I forrige måned startet første del av oppvasken i Oslo rådhus. Politikerne i finanskomiteen og i næringskomiteen kalte inn nåværende og tidligere byråd samt tidligere ledelse i Oslo Vei. De ville vite hvordan det var mulig å ende i konkurs.

Levnet liten æreNæringsbyråd Hallstein Bjercke (V) fikk sitt pass grundig påskrevet av den tidligere ledelsen i Oslo Vei. Ifølge dem var han fullstendig uinteressert i selskapet.

Etter at Bjercke hadde beskrevet mange møter og tett oppfølging av selskapet, langt mer enn andre selskap,

slo tidligere styreleder Jan Erik Holmberg beina under forkla-ringen:

– Vi hadde ett møte våren 2012. På det møtet var byråd

Bjercke mest opp-tatt av tekstmeldin-ger på telefonen, sa han i høringen.

– Det var beram-met fire møter, men kommunen meldte avbud til tre, forklarte tidligere direktør i Oslo Vei, Arnt Rønning.

Huken var årsakOslo Veis ledelse er tindrende klar på at det politiske ved-taket om å legge ned Huken pukkverk uten å kompensere selskapet for tapet, var eneste grunn til konkursen.

– Hadde vi fått drive videre, så hadde vi hatt tidenes drifts-resultat istedenfor konkurs, hevdet Holmberg.

Byråd Bjercke beskrev på sin

side dyre oppkjøp av selskaper med underskuddsdrift og dår-lige leieavtaler, som bakgrun-nen for konkursen.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

VAR UINTERESSERT: Styreleder Jan Erik Holmberg (t.h.) beskrev byråden som uinteressert i Oslo Vei. Ansattes representant (t.v.) Ola Gjesvold mente både dårlig forretningsdrift og politikerne må ta skylda.

Byråd Hallstein Bjercke.

Gratis renovasjon til quizvinnerHva vet du om hva som skal kastes hvor og hvordan? Renovasjonsen-heten i Steinkjer kommune går nye veier for å øke folks kompetanse om nettopp dette. De har laget en quiz på nett der premien er ett års gratis renovasjon til en verdi av 3500 kroner.

I quizen oppfordres innbyggerne til å finne riktig sorteringskategori på 20 forskjellige avfallsartikler.

Enhetsleder Ester Stølan forteller om stor respons fra innbyggerne, og de første svarene kom umiddelbart etter at quizen var publisert.

Du finner quizen på www.steinkjer.kommune.no/renovasjon. OT

NÅ MED QUIZ: Renovasjonsenheten i Steinkjer er igjen frampå med nye ideer – en renovasjonsquiz.

Konkursen i Oslo Vei• Oslo Vei AS ble stiftet i 2000

da kommunen skilte ut sin kommunale etat og gjorde den om til aksjeselskap.

• Næringsbyråden instruerte Oslo Vei til å avvikle driften ved Huken pukkverk. Oslo kommune som utleier ville ikke kompensere for brudd på leiekontrakten siden sel skapet selv sa opp kon trakten.

• Selskapets viktigste inntekts-kilde forsvant, og ledelsen begjærte oppbud. Nesten 300 ansatte fikk oppsigelse i dagene før jul i 2012.

• I ettertid har kreditorene gått til søksmål mot Oslo kom-mune som eier av selskapet, for opptil 500 millioner kroner. Hovedkreditor er Sparebank1.

sam_28_29 aktuelt.indd 29 07.10.14 12.29


Da Janike Marlen Rype – til daglig ingeniør i Tromsø kommune – ble ingeniørmedlem av Fagforbundet, gjorde hun et sjeldent valg. De fl este velger Tekna eller Nito, dersom de i det hele tatt er organisert. Organisasjonsgra-den blant ingeniører i Norge er på knappe femti prosent.

– For meg var det viktig å være i et forbund som foku-serer på helheten. Også andre yrker er viktige for et sam-funn skal fungere, forklarer Rype.

– Jeg syns nesten det er et snev av snobberi å melde seg Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Kun halvparten av kollegene til ingeniør Janike Marlen Rype er organisert, og svært få velger et LO-forbund. Nå går fem forbund sammen om å snu trenden.

Nytt tilbud til ingeniørene

Fem LO-forbund samarbeider:

FLERE MEDLEMMER: LO har kun 10.000 medlemmer i ingeniørstillinger, og knappe halvparten av landets ingeniører er organisert.

sam_30_31_ny.indd 2 07.10.14 12.27


inn i et forbund som bare dyrker egne faginteresser. LO er opptatt av å fi nne gode løsninger for alle, og det er jo nettopp det vi som ingeniører er opptatt av også, sa hun under lanseringen av LO Ingeniør i forrige måned.

Rype forteller at tilfeldigheter ofte avgjør om ingeniører går inn i en organisasjon og hvilken de velger.

– For meg var LO et bevisst valg, men mange går inn i det forbundet de hørte om på utdanningsinstitusjonen. Det er veldig viktig å være tilstede nettopp der, råder hun.

Skal ikke konkurrere Det er ikke noe mål for LO Ingeniør å spise seg inn på markedet til de etablerte ingeniørforbundene som Tekna og Nito, forsikrer LO-leder Gerd Kristiansen.

– Det er mange nok uorganiserte ingeniører til alle for-bund. Målet med LO Ingeniør er å styrke vår posisjon og gi ingeniørene et enda bedre tilbud på tvers av LO-for-bundene, sier hun, og slår fast at det er en myte at LO bare organiserer fagarbeidere og ansatte uten utdanning.

– Antallet med høyere utdanning er økende, påpeker hun. Per i dag har om lag 200.000 LO-medlemmer høyere utdanning.

Høyre utdanning vanligDet understreker også forbundsleder John Leirvåg i Norsk Tjenestemannslag, som er ett av de fem forbundene i LO Ingeniør.

– Det er ikke lenger et privilegium å ta høyere utdan-ning. Nesten halvparten av befolkningen gjør det i dag, sier han, og legger til at NTL har vært opptatt av å få med folk med høyere utdanning helt siden forbundet ble eta-blert i 1947.

Er tydeligere i dagJonny Simmenes, leder av Forbundet for Ledelse og Tek-nikk, legger vekt på at forbundet med LO Ingeniør skal bli synlig på studiestedene.

Rådgiver i Fagforbundet, Marit Wahlstedt, har fulgt ar-beidet fra administrasjonen i Fagforbundet.

– Det har allerede skjedd mye. Vi har vært på fl ere stu-diesteder og truffet studenter, og vi er mye mer synlig som LO Ingeniør. LO Ingeniør er en del av høgskoleprosjek-tet til Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk og Seksjon kontor og administrasjon, forteller hun.

NATURLIG VALG: – For meg var det et bevisst valg å være medlem i LO, sier Janike Marlen Rype, ingeniør i Tromsø kommune. Hun tror det fi ns mange potensielle medlem-mer blant ingeniø-rene.

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Organisering av ingeniører• Organisasjonsgraden blant

ingeniører er lav. Knapt halvparten av landets ingeniører er medlem av et forbund.

• Fem LO-forbund organiserer i dag ingeniører. Det totale antallet ingeniørmedlemmer i LO er likevel bare 10.000. Kravet for å være ingeniørmedlem i LO, er at de enten har en ingeniørutdanning eller jobber i en ingeniørstilling.

• Nito har over 75.000 medlemmer. Organisasjonen krever bachelor-grad eller høyere for medlemskap.

• Tekna har 64.000 medlemmer. De organiserer personer på master- eller hovedfagsnivå.

LO Ingeniør• Lansert i september 2014 av Fagforbundet, Norsk

Tjenestemannslag, Forbundet for Ledelse og Teknikk, Industri Energi og EL & IT Forbundet, i tråd med vedtak fra LO-kongressen i 2009.

• LO Ingeniør er en faglig og politisk overbygning rettet mot ingeniører i alle LOs forbund.

• Målet er å gi ingeniører et bedre tilbud i LO, og å øke organisasjonsgraden blant ingeniører.

• I forbindelse med opprettelsen av LO Ingeniør er det også lansert et nytt tidsskrift med samme navn.

• Nettadresse: www.loingenior.no

Illus

tras

jons

foto

: Tro

ndhe

im b

ydrif

t

sam_30_31_ny.indd 3 07.10.14 12.27


VARSLET: Nå er tidligere busselektriker Jan Erik Skog pensjonist. Forhol-dene han varslet om gjennom ti år er endelig på bordet, i rettssalen. Her med leder i bussklub-ben i Oslo sporveiers arbeiderforening, Marit Sauge.

14 år med varsling

Ansattes representant i styret, Jan Erik Skog, reagerer på innkjøpsavtaler som han oppfatter som kameraderi og forhold som kan være korrupsjon.

Jan Erik Skog skriver første rapport til direktør i Spor - veisbussene (senere Unibuss), der han påpeker en rekke kritikkverdige forhold i selskapet. Ingenting skjer.

Oslo sporveiers arbeiderforening varsler konsern-ledelsen om kameraderi og tvilsomme rutiner.

Tillitsvalgte og fagforening går gjennom fakturaer i selskapet sammen med ansatte. De leverer en rapport med en rekke punkter om mulig ulovlige og tvilsomme forhold til konsernstyret i Sporveien AS (eierselskapet).

Konsernstyret ber ledelsen i datterselskapet Spor - veisbussene AS om en redegjørelse. De slår seg til ro med redegjørelsen. Styret avslutter saken.

2002 2004 20041999 2000

sam_32_34.indd 32 07.10.14 12.25



Han varslet gjentatte ganger om korrupsjons-mistanken i Unibuss, Jan Erik Skog, ansattes representant i styret. Nå følger han rettssaken mot fl ere i selskapet i Oslo tinghus.

Erling Folkvord leverer kontrollutvalget i Oslo et notat og dokumentasjon på sannsynlig korrupsjon. Kommunerevisjonen blir koblet inn.

Kommunerevisjonen leverer en rapport om Sporveisbus-sene AS, der det påpekes en lang rekke kritikkverdige forhold, blant annet om innkjøpsrutiner og leieavtaler.

Verken daværende styreleder Michael Tetzschner (H), daværende byråd Peter N. Myhre (Frp) eller etterfølgende byråd Jøran Kallmyr (Frp) fi nner grunn til handling.

En salgssjef hos bussprodusenten Man i Tyskland dømmes for å ha bestukket innkjøpsansvarlige i blant annet Unibuss.

2008 2009 2010 2011 (juni) 2011 (september)

Første person pågripes i Norge. Videre etterforskningavdekker en omfattende korrupsjonskultur. Flere skal ha mottatt store verdier, tjenester og pengebeløp.

Denne høsten har tidligere busselek-triker, nå pensjonist, Jan Erik Skog tilbrakt sju uker i rettssal 828 i Oslo tinghus. Der foregår en av Norges-historiens groveste korrupsjonssaker. På tiltalebenken sitter tidligere sjefer i Unibuss (Sporveisbussene) – selska-pet der Skog hadde sin yrkeskarriere, der han ble valgt inn som ansattes representant i styret og fi kk et inn-blikk i hva som foregikk.

Fra aktor og vitneboksen beskrives fi ktive faktureringer for ikke-eksiste-rende oppdrag, om betalte smørerei-ser og ikke minst om korrupsjonssa-kens hovedpunkt: Millionene som de tiltalte ifølge tiltalen skal ha mottatt

av bussprodusenten MAN for at sel-skapet skulle velge deres busser. Be-stikkelsene ble senere bakt inn i pri-sen for bussene.

Sløsing å granske– Verken styreledere eller politikere ville høre. Vi fi kk vite at det var for-ferdelig å lytte til sånne som oss, og at det ville være sløsing med skattebetalernes penger å granske Unibuss, minnes Skog.

Som styre-medlem fi kk han et innsyn i regnskap og

– «Alle» sjåførene snakker fortsatt om korrupsjonssaken, sier leder av bussarbeiderklubben i Oslo sporveiers arbeiderforening, Marit Sauge.

De ansatte har all grunn til å være engasjert. De var de første ofrene for enkelte sjefers handlinger. Ruter valgte å utelukke Unibuss fra det 1,8 milliarder kroner store oppdraget for Oslo Vest på grunn av avsløringene.

– Mange ansatte måtte bytte over til Nobina, etter å ha vært i Unibuss i årevis. Det skapte mye utrygghet, forteller hun. Unibuss har kalkulert tapet etter korrupsjonen til 19 millioner kroner. Vi er spent på om vi får disse pengene tilbake, sier Sauge.

– Saken alle snakker om

VARSLET OM KORRUPSJON

I ÅREVIS

<

sam_32_34.indd 33 07.10.14 12.25


Fagbladet presenterer kvitteringer som viser at noen av de involverte mottok millionbeløp mens de var ansatt i Norgesbuss, i årene før de ble ansatt i Unibuss.

Et anbud for all busstrafikk i Oslo vest pågår. Det har en samlet verdi på rundt 1,8 milliarder kroner. Unibuss utestenges på grunn av korrupsjonen.

Nobina får anbudet på Oslo Vest, som til da var kjørt av Unibuss. Sjåførene må bytte arbeidsgiver eller jobb. MAN blir leverandør til de nye bussene.

MAN noterer salgsre-kord i Norge. Ansatte og Oslo sporveiers arbeiderforening raser mot at MAN får levere busser mens Unibuss utestenges.

Tidligere direktør, to tidligere sjefer, en ansatt og to fra leverandørselskaper står tiltalt for grov utroskap og korrupsjon for til sammen 12 millioner kroner. Strafferam-men er opptil 16 år i fengsel.

Det ble nylig tatt ut ytterligere en siktelse i saken. Totalt ti personer er tiltalt eller dømt siden 2011.

2011 (oktober) 2011 (november) 2012 (januar) 2012 2014 2014

drift som gjorde at han raskt slo alarm, første gang alle-rede i 2000. Han reagerte på avtaler om dekkleveranser med kompiser og innkjøp av biler fra eget selskap. Han varslet om det han oppfattet som rene tjuverier av utstyr da Sporveisbussene flyttet fra Bjølsen til Alnabru. Han ble sittende alene i styret med kritikken.

– Jeg gikk til ledelsen i selskapet, men kom ingen vei der heller, forteller Skog.

Gransket dokumenterMen varslingen fortsatte; overfor styret i konsernselskapet, overfor kommunens kontrollutvalg og til byråden i kom-munen med eieransvaret for det kommunale busselskapet.

For ti år siden satt Skog, tillitsvalgte fra Oslo sporveiers arbeiderforening og ansatte seg ned og gjennomgikk fak-turaer i selskapet. Etter flere uker med dokumentgjennom-gang serverte de en rapport til konsernselskapets styre. Det var i 2004.

– Korrupsjonen var tydelig. Mønsteret var det samme som beskrives i retten i dag. Vi fant overfakturering, fik-tive faktureringer, tjenester for hverandre på selskapets regning, innkjøpsavtaler til kompiser eller egne selskap, forteller Skog. Men varslerne møtte veggen. Da ledelsen i konsernselskapet Sporveien fikk rapporten, ba styret om en redegjørelse fra ledelsen i Unibuss. De slo seg til ro med den. Ingenting skjedde.

Full stopp i kommuneledelsenAnsatte og tillitsvalgte gikk til politikerne. Erling Folkvord i Rødt leverte i 2008 et notat til Oslo kommunes kontroll-utvalg. I notatet dokumenteres en rekke mulige lovbrudd og tvilsomme forhold. Kommunerevisjonen ble satt til å granske.

Året etter leverer revisjonen en rapport som vekker opp-sikt. Flere kritikkverdige forhold påpekes, blant annet man-gel på dokumentasjon om inngåtte avtaler og manglende rutiner for innkjøp. Men de som ventet seg en reaksjon, ble skuffet.

– Det var frustrerende å være vitne til at rapporten bare havnet i skuffen hos byråden, sier Skog. Først da saken sprakk i Tyskland i juni 2011, og salgssjefen i bussprodu-senten MAN innrømmet å ha betalt flere millioner kroner til innkjøpssjefen i Unibuss, ble det tatt affære – nå fra politiet. I september ble de to første, en tidligere innkjøps-sjef i Unibuss og Norgesbuss og en tidligere teknisk sjef, pågrepet og siktet.

– Stokk døve og blindeSkog mistenker at flere har visst og forstått, men latt det passere.

– Enten var flere med på dette, eller så er det mange stokk døve og blinde i ledelsen. Jeg så dette veldig tydelig, og da forstår jeg ikke hvordan de kunne unngå å se det når de fikk det servert, sier Skog.

Nylig fikk han en unnskyldning fra nåværende styreleder, Cato Hellesjø. På vegne av tidligere ledelse har han medgitt at de burde ha lyttet til de ansatte.

– Det gjør godt at Hellesjø sa det, sier Skog, som forteller at veggen han møtte hver gang han slo alarm, tok hardt på opp gjennom årene.

– Det har vært mange tunge stunder og søvnløse netter med frykt for å miste jobben.

TILTALT: Saken kom for en dag takket være en rettssak i Tyskland. I september startet en sju uker lang rettssak mot tidligere sjefer, en ansatt og leverandører.

«Enten var flere med på dette, eller så var det mange stokk døve og blinde i ledelsen.» Tidligere styremedlem Jan Erik Skog

sam_32_34.indd 34 07.10.14 12.25


L ærling Lene Marie Meling går med vante skritt gjennom sykehuskorridorene i Sta-vanger. Sikkerhet og service er ikke noe nytt for henne.

Hun har ti års vektererfaring fra både kjøpesenter og verditransport i tillegg til sykehuset. Likevel er noe helt nytt.

Hun og kollegene fullførte sikker-hetsfag for sykehus før sommeren. 6. juni var det eksamen for tidenes første kull med fagarbeidere innenfor sik-kerhet på sykehus.

Mer bevissthet– Bevisstheten til faget er blitt ster-kere med fagbrevstudiet. Før visste vi knapt hva risikovurdering betydde. Nå utarbeider vi planer selv, forteller Meling.

Vekterne på Stavanger Universitets-sykehus har et stort ansvar. Sykehuset er landets fjerde største med 930 sengeplasser. Det betjener 320.000 innbyggere, har 7300 ansatte og en lang rekke bygninger med alle sine dører, vin-duer og låser.

– Veldig variert– Det er mange flere sikkerhetsutfordringer knyttet til å passe på et sykehus, sammenlignet med andre vekterjobber, forteller opplæringsansvarlig for vekt-erne ved sykehuset, Leif Moen.

Han påpeker at de skal forholde seg til ansatte, pasienter og besøkende, i bygninger som er åpne det meste av døgnet. Sikkerheten skal ivaretas for dem alle.

– Et stort antall mennesker passerer inn og ut.

Vekterne møter utfordringer i forhold til rus og psykia tri, tyveri av medisiner og fra pasienter, for-klarer Moen.

– Dessuten skal de utføre adgangskontroll, sjekke id-kort, vite hvordan de skal forholde seg til alarm-sentralen og mye mer, fortsetter han.

– Et nytt blikkMeling kontrollerer med et erfarent blikk når vi blir med på en liten vaktrunde.

– Jeg merker at jeg er blitt mer bevisst på enkelte ting, som for eksempel å sjekke forebyggende for-hold som at lys virker og at rømningsveier er åpne. Jeg går vaktrunder med et fornyet blikk, forteller hun.


PROFFE: Opplærings-ansvarlig Leif Moen, vekterleder Elin Feed, seksjonsleder i Fagforbundet Ann -gunn Vea Klungtveit og vekterlærlingene Lene Marie Meling og Petter Lunde.

på sykehusetI sommer gikk vekterne ved Universitetssykehuset i Stavanger opp til eksa-men. De er landets første vekterteam med fagbrev som sykehusvektere.

PROFF SIKKERHET

sam_35.indd 35 06.10.14 10.44


Brann- og redningspersonell blir eksponert for en bred skala av kreftfremkallende stoffer, ofte i forskjellige kombinasjoner av partikler, røyk, gasser og damper. Årlig kommer det over 1000 nye kjemikalier på markedet.

Det fi ns lite forskning på hvordan de forskjellige stoffene reagerer ved høy temperatur og i kombinasjon med hverandre. Brannpersonell trenger oppdatert kunnskap om hva som forårsaker de aktuelle krefttypene, og hvordan de kan beskytte seg.

Flere og fl ere land har godkjent ulike kreftformer som yrkesskade. Myndighetene i Canada har siden 2002 godkjent fjorten kreftformer, australske myndigheter har god-kjent sju, og i Danmark er dette nå under vurdering.

I Norge har Frode Tufte etter 39 års tjeneste som feier, røykdykker og brannforebygger utviklet kreftformer som er de samme som fl ere internasjonale undersøkelser har vist er overrepresentert blant brann- og redningspersonell. Nav har avslått Tuftes krav om yrkes-skadeerstatning, og Fagforbundets advokater forbereder søksmål.

Selv om rutinene mange steder har blitt bedre, kan brann- og redningspersonell fortsatt fortelle

om rutiner som er for dårlige. Det er derfor viktig å rette oppmerk som-heten mot forebygging.

I samarbeid med Norsk brann-mannsforum (NBMF) har Fagfor-bundet utarbeidet veiledningsheftet Jobbe i farlig røyk. NBMF og Fagforbundet mener at de ansattes helse skal være avgjørende for hvordan arbeidet blir organisert, og oppfordrer alle brann- og red nings-vesen til å ta kreftfaren på alvor og gjennomføre tiltak som reduserer eksponeringen for kreftfremkall-ende stoffer.

Selv om viljen til å gjennomføre slike tiltak er til stede, både blant ledelsen og de ansatte i brann- og redningsvesenet, kan det dukke opp skjær i sjøen som vanskeliggjør

dette arbeidet, blant annet politiske beslutninger som innebærer kutt i budsjettene.

Dette så vi blant 1. april i år hvor personell i Ålesund brannvesen KF opplevde at formannskapet fulgte rådmannens forslag om at deres investeringsramme på 13,5 millioner kroner ble strøket. En

vesentlig andel av dette var tiltenkt forebyggende tiltak. Ansatte og deres tillitsvalgte satte i gang et arbeid for å hindre at det foreslåtte budsjettkuttet skulle bli vedtatt i bystyret. Deres arbeid vant fram, og kan stå som et godt eksempel på at det kan være verdt å ta opp kampen mot kommunens politikere. Dette viser dessuten hvor viktig det er at de lokale fagforeningene er rustet til å ta de nødvendige kampene.

Fagforbundet er også engasjert i arbeidet for at vernebekledningen i framtida skal gi brukeren best mulig beskyttelse også mot gjen-nomtrengning av kreftfrem kallende stoffer og gasser. Vi deltar i utvik-lingen av standarder for verneutstyr gjennom CEN – den europeiske

standardiseringskomiteen. EN 469 Brannbekledning er i

disse dager ferdig revidert (forrige gang i 2005), og er en standard som gir god beskyttelse ved brann. Problematikken med stoffers gjennomtrengning kom dessverre for sent i denne omgangen, men vi vil sørge for at dette blir et av

Kreftrisiko i brann og redning

Kreft har blitt et samtaleemne blant brann- og redningspersonell, og det er ikke uten grunn. Mange har opplevd at de selv eller kollegaer har fått kreft.

Jarle KristoffersenRådgiver i Fagforbun-dets Seksjon samferdsel og teknisk.

«Brann- og redningspersonell blir ekspo-nert for en bred skala av kreftfremkallende stoffer.»

FOKUS

sam_36_37 fokus.indd 36 06.10.14 10.43


colo

urbo

x.co

m

hovedmålene ved neste revisjon av standarden.

Det er for øvrig ikke noe i veien for at produsentene kan gå foran i produktutviklingen så lenge vi som brukere stiller klare kunn-skaps baserte krav til utstyret.

Fagfor bundets representant har også et direkte samarbeid med Gore-Tex (største produsent av membraner) hvor målet er å defi nere hvilke stoffer og i hvilke grad en membran i bekledningen kan redusere eksponering mot huden.

I tillegg kommer så hvordan vi utfører tetting av håndledd, midje og ankler. Dette er kunnskap som vil gi bakgrunn for revidert standard og gjøre brukeren i stand til stille de rette kravene til produsentene.

Gruppa Brannmenn mot kreft er et initiativ fra en gruppe i Bergen Brannvesen Fagforening (DNMF) som har fått mye oppmerksomhet for sitt fokus på kreftrisikoen blant brann- og redningspersonell.

Gruppa har blant annet kartlagt hvor mange norske brann- og redningspersonell som har fått kreft, og oppsøkt ulike internasjonale miljøer for å få økt innsikt i sammenheng mellom yrket og kreft. Kartleggingen deres viser at over 80 norske brann- og redningspersonell hevder at de har fått kreft som følge av de farlige stoffene de har vært utsatt for gjennom jobben.

Brannmenn mot kreft har opprettet en facebookgruppe som har om lag 3000 følgere. De har også inngått samarbeid med

Kreftforeningen, og designet en pin med brannslange i sløyfe som selges til inntekt for arbeidet mot kreft.

I februar 2014 ble det publisert en studie hvor 16.000 brann- og redningspersonell i Norden deltok. Studien avdekker moderat for-høyet risiko for norske brann- og redningspersonell for fl ere kreft-typer. Det gjelder spesielt prostata-, føfl ekk-, hud- og lungekreft.

Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt har en lang tradisjon for samarbeid, og har nå åpnet for en dialog om en felles oppfølging og vurdering av sammenhengen mellom arbeids-miljøet til brannpersonell og forekomsten av kreft.

Veiledningsheftet Jobbe i farlig røyk gir tips til hvordan redningspersonell kan beskytte seg.

Veiledningsheftet

omtanke solidaritet samhold HÅNDBOK

Jobbe i farlig røyk

sam_36_37 fokus.indd 37 06.10.14 10.43


STEIN GULDBRANDSEN

SEKSJONSLEDER

Nylig arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet og KS innspill-seminar til ny stortingsmelding om folkehelse. Helseminister Bent Høie snakket om regjeringens satsing på psykisk helse, aktive eldre og helsevennlige valg. Samtidig forberedte LOs mange for-bund seg på demonstrasjoner mot regjeringens ønske om «opp-mykning» og «modernisering» av arbeidsmiljøloven; politikk som vil øke adgangen til midlertidige ansettelser, forverre arbeidstids-bestemmelser, øke søndagsarbeid og undergrave kollektive ordninger. Fagforbundet mener at regjeringens folkehelsepolitikk må ses i sammenheng med dette angrepet på arbeidsmiljøloven.

Folkehelse er systematisk innsats for å forebygge sykdom og skade, forlenge liv og fremme helse. Helse er ikke et individuelt prosjekt, men et prosjekt som angår hele samfunnet. Regjeringens

innspillseminar fokuserte i stor grad på små tiltak, samt frivillighetens rolle. Det ble snakket lite om de politiske prioriterin-gene regjeringen gjør i

budsjett og i lovverk, og hvordan dette påvirker på folks valgmulig-heter og slik påvirker folkehelsa.

Etter hjem og familie plasserer nordmenn jobben høyest på lista over hva som har størst betydning for sin egen psykiske helse. For å satse på psykisk helse i folkehelsearbeidet, må regjeringen satse på et inkluderende og likhetsfrem-mende arbeidsliv. Skal folk hjelpes til å ta helsevennlige valg, må vi ha et arbeidsliv som legger til rette for trygghet, forutsig-barhet og tydelig skille mellom jobb og fritid. Skal vi ha aktive eldre, må vi ha et arbeidsliv der folk kan stå i jobben sin til pensjonsalder.

Regjeringens angrep på arbeidsmil-jøloven vil føre til verre arbeidsfor-hold for dem som allerede har det vanskelig. Fagforbundet mener at det viktigste Bent Høie og regje-ringen kan gjøre for å fremme god folkehelse, er å styrke bestemmel-sene i arbeidsmiljøloven.

LO ingeniør-konferan-se 26. novemberDet nyoppstartede LO Ingeniør holder sin første konferanse 26. november. LO Ingeniør er en felles satsing mellom fem LO-forbund, med mål om å gi ingeniører et sterkere tilbud. Programmet for konferansen var ennå ikke klart da Fagbla-det gikk i trykken. Sjekk www.lo.no/loingenior for ytterligere informasjon. OT

Renholderkonferanse i TrondheimFagforbundet inviterer til renholdskonferanse i Trond-heim 11. og 12. november. Temaer vil være smittevern, hygiene, ergonomi, sko, vann og helseplager, kosthold og ernæring, konkurranseutsetting innenfor renhold, framtidas renhold (Insta800 i ny tekno-logi) og praktisk oppfrisking av Insta800. OT

Park og idrett møtes i OsloFagforbundet inviterer til park- og idrettskonferanse 17. og 18. november 2014 i Fagforbundets lokaler i Oslo. Konferanseprogrammet i år fokuserer på folkehelsearbeid, friluft og bevegelse, utforming av uteområder, samt fagkurs om stauder og prydvekster. OT

Kvinner i beredskapFagforbundet inviterer til seminar for kvinner i beredskap 19. og 20. november i Fagfor-bundets lokaler i Oslo. Mål-gruppa er kvinner i beredskap innenfor brann- og rednings-tjenesten. Temaer i år er karrieremulig-heter i beredskap, arbeid i et mannsdominert arbeidsmiljø, gravide i beredskap, forebyg-gende arbeid, beredskapsle-delse og kreftrisiko i brann- og redningstjenesten. OT

Et arbeidsliv for god folkehelse

Det viktigste regjeringen kan gjøre for å fremme god folke-

helse, er å styrke bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Utsatt teater- og kulturteknisk konferanse Konferansen for teater- og kulturteknisk personell, som tidligere var annonsert til 13. og 14. oktober, er utsatt til 9. og 10. mars 2015. Konferanseprogrammet fokuserer på muligheter og visjoner for framtidas teater- og kulturhus, utdanningsmuligheter, kompe-tanseutvikling og godt arbeidsmiljø. Den vil holdes i Fagforbun-dets lokaler i Oslo. OT

Seminar for dyrepleiere og klinikkassistenter Fagforbundet inviterer til seminar for dyrepleiere og klinikkas-sistenter 24. november. Temaer vil være tariff- og lønnsspørsmål, psykososialt og kjemisk arbeidsmiljø, graviditet og arbeidsmiljø. OT

Utsatt brannsjefseminar til aprilBrannsjefer og ledere innenfor brann- og redningstjenes-ten vil møtes i april. Seminaret som var berammet til 29. og 30. oktober i Trondheim, er utsatt. På programmet står brannstudien, utdanningsreformen, forebyggende arbeid og kreftrisiko i brann- og redningstjenesten. OT

sam_38 org.indd 38 07.10.14 12.24

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Informasjon om LOfavørOver 110.000 har lastet ned denne appen! Har du?Med vår app får du:■ Oversikt over medlemsfordelene dine. Både de du har inkludert i medlemskapet, og de du har valgt selv.■ Oversikt over fordeler du ikke har benyttet deg av ennå. Du fi nner en fullstendig oversikt med over 50 fordeler du kan velge i.■ Aktuelle saker. Vi legger ut nyttig informasjon om medlemskapet ditt, fordeler og aktuelle tilbud.■ Meldinger når vi har noe viktig å fortelle deg.■ Digitalt medlemskort. Medlemskortet ditt er lagt i appen, slik at du alltid har det med deg.

Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play.

NYHET! Nå fi nner du også reiseforsikringsbeviset i appen!Du glemmer ikke mobilen. Derfor har vi gjort reiseforsikringsbeviset ditt tilgjengelig i appen.

■ Reiseforsikringsbeviset vil alltid være tilgjengelig - selv uten internett-tilkobling.■ Du kan enkelt dele beviset på e-post med familie, lege etc.■ Du kan enkelt komme i kontakt hvis noe har skjedd.

LOfavør Reiseforsikring leveres av vår samarbeidspartner SpareBank 1. Les mer eller kjøp forsikring på lofavør.no

Nå fi nner du også reiseforsikringsbeviset i appen!Du glemmer ikke mobilen. Derfor har vi gjort reiseforsikringsbeviset ditt tilgjengelig i appen.

Reiseforsikringsbeviset vil alltid være tilgjengelig - selv uten internett-tilkobling.

Trygg med Norges beste innboforsikring i medlemskapet ditt!LOfavør Kollektiv hjemforsikring er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum og den dekker en rekke områder, blant annet:■ Innbo og løsøre■ Sykkel■ Sportsutstyr

■ Uhell■ Tyveri■ Rettshjelp*

■ Ansvar■ Flytting – dersom du fl ytter selv

Er dere fl ere medlemmer med LOfavør Kollektiv hjemforsikring i husstanden?Ja, da slipper dere å betale egenandel ved skader over 1.000,-.

LOfavør Kollektiv hjem er forbundenes egen forsikring og administreres av samarbeidspartner SpareBank 1.

Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem.

* Må ikke forveksles med LOfavør Advokatforsikring.

fel_39.indd 39 07.10.14 12.57


Et lite øyeblikks hvile i gullgruven Serra Pelada der arbeiderne myldrer som i en maurtue. (Workers, 1993)

fel_40_45_red2.indd 40 07.10.14 09.14


BEKYMRET KJÆRLIGHETS-

ERKLÆRING TIL JORDA

Foto: SEBASTIÃO SALGADO/AMAZONAS IMAGES/NTB SCANPIX Tekst: PER FLAKSTAD

FOTOREPORTASJEN

E tter åtte års arbeid, og reiser til mer enn 30 land, har fotogra-fen Sebastião Salgado levert en

storslagen hyllest til planeten vi bor på.Serien av fotografier har fått navnet

Genesis, og i tillegg til å være en kjær-lighetserklæring til jorda, er den også en vekkerklokke. Bildene av uberørt landskap og mennesker som lever i pakt med naturen, viser alt vi kan miste hvis vi fortsetter å ture fram slik vi har gjort til nå.

Brasilianskfødte Salgado tilhører den politiske venstresiden, og sammen med sin kone Lélia emigrerte han til

Paris på slutten av 60-tallet for å leve i eksil der og arbeide som økonom for Verdensbanken. Siden er han blitt verdensberømt for sine dokumentarer, blant annet i bildeseriene «Workers», «Sahel» og «Emigrants» der han har gitt ansikter til smerte, hjemløshet, sult og fattigdom.

På et tidspunkt orket han ikke mer sult og nød. – Jeg gjorde dette som en gave til meg selv, har han sagt om Genesis, et vakkert epos over alt det fantastiske vi mennesker må forvalte på ansvarlig vis hvis vi skal fortsette å leve og ha det bra her på jorda.

Skipsvrak ligger på stranda i

Bengal og venter på å bli

hogd opp. (Workers 1993)

fel_40_45_red2.indd 41 07.10.14 09.14


FOTOREPORTASJEN

Urbefolkningen Nenets lever hovedsakelig av reindrift, jakt og fiske, men leve- måten er påvirket av både samfunns- og klimaendringer. Mange er tvangs-sosialisert inn i moderne lokal- samfunn. (Sibir 2011)

Kutting av sukkerrør i Brasil.

Sukkeret skal destilleres og bli til metanol, som

skal brukes i drivstoff til biler.

(Workers 1993)

fel_40_45_red2.indd 42 07.10.14 09.14


En far som har flyktet fra Eritrea bærer med seg sin utsultede og døende sønn inn i en flyktningleir i Sudan. (Sahel, 1985)

fel_40_45_red2.indd 43 07.10.14 09.14


FOTOREPORTASJEN

Ringpingviner på et isfjell mellom øyene Zadovski og Visokoi i Sør-Atlanterhavet. (Falklandsøyene 2009)

fel_40_45_red2.indd 44 07.10.14 09.14


Jason Islands er et viktig tilholdssted for svartbrynalbatrossen, med en koloni på over 500.000 fugler, den største albatrosskolonien i verden. (Falklandsøyene 2009)

Afrikanske bøfler på vei over savannen i Kafue nasjonalpark, fotografert fra ballong for å unngå at dyrene blir forstyrret av helikopterlyd. (Zambia 2010)

fel_40_45_red2.indd 45 07.10.14 09.14


S ander Vartdal Bråten ble kastet på dypt vann da han startet på helsefagutdan-ningen i høst. I første skoleuke fikk han prøvd seg i praksis, på Hvelven omsorgs-senter i Hønefoss.

– Det var spesielt å begynne på en avdeling der alle var demente. Jeg er jo bare 15 år, og allerede første dag kom jeg veldig tett på de gamle som bor der, sier Sander.

Møtet med demente beboere satte spor, spor som motiverer til å jobbe videre, til å lære mer:

– Jeg føler jeg kan hjelpe dem til å få et bedre liv de siste årene. Det er dette som driver meg.

Får dobbelt oppSander og de 14 klassekameratene i klasse 1HSD på Hønefoss videregående er håndplukket til prøveprosjektet som startet i høst: Et utdanningsløp som skal gi elevene både fagbrev og studiekompe-tanse i løpet av fire år.

Elevene undertegnet lærekontrakt med Hole og Ringerike kommuner i første skoleuke og gikk rett ut i praksis én dag i uka. Det skal de fortsette med gjennom hele skoleåret. Praksisdelen trappes opp år for år (se faktaboks).

Kontaktlærer Knut Thorvaldsen har undervist helsefagelever i mange år, og vet det meste om fra-fall, om elever som hopper av fra fagutdanningene og velger studiekompetanse i stedet, og ikke minst om elever som sliter tungt med teorifagene.

– Noe må gjøres. Det er mangel på helsefagarbei-dere, og søkningen til utdanningene går ned, så med denne utdanningen prøver vi å tenke nytt, sier læreren som gir Live Mugaas, områdeleder på hel-se- og oppvekstfag, æren for å ha drevet fram det nye tilbudet.

Variert praksisLive Tronerud Tolpinrud er en av elevene som har startet på «dobbeltløpet». Hennes første praksis-sted er Hole arbeidssen-ter, et trenings- og akti-vitetssenter for folk med funksjonshemminger.

– Jeg er sammen med dem, skal sørge for at de gjør jobben sin, og mye handler om kommunikasjon.

I løpet av læretida skal Sander og Live sirkulere på flere typer ar-beidsplasser. Samtlige elever skal jobbe både på sykehjem, i hjemmetjenesten og i tilrette-lagte tjenester i løpet av de fire årene utdanningen varer.

VekselvirkningEn måned etter oppstart er helsefagelevene og lær-lingene storfornøyd med det nye tilbudet. Vekslin-

Tekst: SIDSEL HJELME Tekst: WERNER JUVIK

Teori og praksis er tett sammenvevd for helsefagelevene på Hønefoss videregående skole. Live og Sander begynte i lære sam-tidig som de begynte på videregående skole.

TEORI+ PRAKSIS= SANT

fel_46-47.indd 2 08.10.14 14.43


gen mellom teori og praksis er en god måte å lære på, mener de:

– Vi lærer bedre når vi har praksis og får andre knagger å henge fagstoffet fra skolen på.

– Jeg får testet ut i praksis det vi lærer på skolen, og situasjoner jeg opplever i praksis, kan jeg ta med tilbake til skolen og diskutere med lærere og andre elever i timene. På den måten får jeg en helt annen erfaring, sier Live.

Begge to har hatt nytte av å diskutere dilemmaer de har opplevd i praksis, og lært at de som ferskinger heller ikke alltid må gjøre som «alle andre» når de er ute i jobb.

– Rollen som elev gir mulighet til å være undrende og spørrende til det vi ser. Vi tren-ger ikke å kopiere det andre gjør, spesielt ikke om det er noe vi reagerer på.

Studiekompetanse viktigMuligheten til å få studiekompetanse samti-dig med fagbrevet var viktig for begge. Både Live og Sander har planer om å studere videre når de fi re årene er gjennomført.

– Med dette opplegget får vi utnyttet tida veldig godt. Samtidig er vi også garantert jobb når vi er ferdig, en fordel om vi skulle foran-dre planer underveis, sier Live.

Fagbrev og studie -kompetanse på fi re år• Elevene på helsefagarbeiderutdanningen

tegner lærekontrakt samtidig med at de starter første år på helsefagutdanning i videregående.

• Tilbudet er et samarbeid mellom Hønefoss videregående skole, Hole kommune og Ringerike kommune, der kommunene har forpliktet seg til å tegne lærekontrakt med elevene ved starten av skoleåret.

• Opplæring i teori og praksis skjer parallelt:FØRSTE ÅR: 1 dag jobb – 4 dager skoleANDRE ÅR: 2 dager jobb – 3 dager skoleTREDJE ÅR: 3 dager jobb – 2 dager skoleFJERDE ÅR: 4 dager jobb – 1 dag skole

• Etter fullført løp har elevene både studie kompetanse og fagbrev.

TETT PÅ: Live Tronerud Tolpinrud og Sander Vartdal Bråten ble kastet ut i praksis fra første skoledag. – Vi får utnyttet tid veldig godt, og med både fagbrev og studie-kompetanse kan vi velge hvilken vei vi vil gå videre.

fel_46-47.indd 3 08.10.14 14.43


T idligere i år satte det Høyre/Frp-ledede bystyret et av Østfold-byens tre sykehjem ut på anbud. Orkerød sykehjem med sin prisbelønte demensavdeling, ble lagt ut på markedet. Kommunen har sprengt om-sorgsbudsjettet gjennom flere år, og det

blåblå styret var tindrende klar på at utgiftene måtte ned og at konkurranseutsetting var svaret.

Norlandia Care vant anbudet og overtok driften 1. sep-tember. Deres tilbud var lavest i anbudskonkurransen, men likevel åtte millioner kroner høyere enn hva politi-kerne vedtok i budsjettet for 2014, da kommunen fortsatt planla kommunal drift av hjemmet.

Resten må spareI disse dager skal det spares til sammen 16 millioner kro-ner i helsesektoren i Moss, og beløpet må dekkes av de enhetene som fortsatt er i kommunal drift. Det provoserer lederen av Fagforbundet Moss, Hilde Torgersen.

– Dette bekrefter at vi hadde rett da vi påpekte at driften av sykehjemmene var underbudsjettert. Når vi viser til for trange budsjetter, er svaret å finne inndekning for å holde budsjettet, mens en privat aktør får det beløpet de ber om, sier Torgersen, som understreker at de ikke kritiserer Norlandia Care AS.

– Norlandia Care har lagt inn et tilbud og fått oppdraget. De har ikke gjort noe feil, påpeker hun.

Overførte ansatteHilde Torgersen forteller at Fagfor-bundet har fått Moss kommune til å overta ansvaret for de ansatte som nærmer seg AFP-alder. Demens-teamet ved sykehjemmet er også overført til kommunen.

– Vi har klart å beholde alle over 60 år og noen over 55 år, slik at de ikke mister muligheten til AFP. For øvrig vet vi lite om de ansattes framtid. Norlandia gikk nylig fra NHO til Spekter, og det er derfor ukjent hva slags tariffavtale de vil få, forteller hun.

Arbeiderpartiets gruppeleder, Tomas Colin Archer, mener de øvrige sykehjemmene i kommunen indirekte subsidierer Norlandia Care AS på denne måten.

– De åtte millionene over budsjett som det koster å ha Nordlandia til å drifte sykehjemmet, må dekkes innenfor budsjettrammene. Da får de andre sykehjemmene åtte mil-lioner kroner mindre, mens det sykehjemmet som er privati-sert er sikret samme beløp de neste fire årene, påpeker han.

– Billigere enn kommunenOrdfører Tage Pettersen (H) forsvarer privatiseringen. Han viser til at prislappen fra Norlandia uansett er lavere enn tilbudet kommunen selv la inn i konkurransen.

– Kommunen ville aldri klart å drive Orkerød syke-

hjem til lavere pris, fastslår han, og viser til at kommunen selv la inn tilbud i konkurransen gjennom et nyopprettet kommunalt foretak.

– Dette tilbudet var nesten ti millioner kroner dyrere for Moss enn tilbudet fra Norlandia. Likevel var ikke økonomi det primære. Vi vektet kvalitet høyest, og Norlandia var overlegen både på kvalitet og pris, sier Pettersen.

Han medgir at dette viser at sykehjemmet var underbud-sjettert tidligere, men syns ikke at det har stor betydning.

PROVOSERT: Etter privatiseringen av Orkerød sykehjem må de gjenværende sykehjemmene i Moss stramme livreima, mener Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer.

«Norlandia slipper unna pensjonsutgiftene for de eldre arbeidstakerne, og de slipper å drifte demensteamet» Tomas Colin Archer, Arbeiderpartiets

fel_48-49.indd 48 07.10.14 09.50


– Du kan godt si at administrasjonen har budsjettert med for lite tidligere, men hvis vi ser på regnskapet – hva driften faktisk har kostet oss – så er det mer enn hva Norlandia forlanger for å drifte, sier han.

Slipper pensjonsutgifterDet argumentet kjøper ikke Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer, som mener tilbud fra kommunen og de private tilbyderne ikke kan sammenlignes.

– Norlandia slipper unna pensjonsutgiftene for de eldre

arbeidstakerne, og de slipper å drifte demensteamet. Det er fl ott at Fagforbundet sikrer de ansatte ved å få dem overført til kommunen, slik at de ikke mister AFP-rett og pensjon, men da får de private aktørene en helt klar økonomisk fordel, påpeker Colin Archer.

– Dette er utgifter som kommunen ville sittet med enten sykehjemmet var drevet i vanlig kommunal regi eller gjen-nom det nye kommunale foretaket, og som kommunen har også nå som Norlandia har overtatt driften, poeng-terer han.

PRIVATISERING PROVOSERER

Det koker i Moss etter at prisen på privat drift av sykehjemmet Orkerød ble kjent. Den er åtte millioner kroner høyere enn det som var budsjettert for kommunal drift.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

fel_48-49.indd 49 07.10.14 09.50


av verdens

befolkning

er avhengig

av det fjellene

gir oss.

40%

fel_50_52 urix.indd 50 01.10.14 10.33


S yklonen Phailin, som rammet østkysten av India i oktober 2013, tok over 40 liv. Over én million mennesker måtte evakueres fra hjemmene sine, og den kostet delstaten 688 millioner amerikanske dollar.

Måneden etter møttes tusenvis av politikere og miljøforkjempere til verdens 19. klimakonferanse i regi av FNs klimakonvensjon, Warzaw Climate Change Conference, i Polen.

Forhandlere fra de 198 landene som har ratifi sert konvensjonen, var samlet for å diskutere hva som må gjøres for å bremse klimaendringene stadig fl ere mener er forårsaket av mennesker.

Ekstremvær i venteMens klimakonferansen kollapset i manglende politisk vilje til å redusere utslippene av klimagasser, arbeidet befolkningen i Odisha fortsatt med å gjenreise delstaten etter syklonens visitt.

– Det er vanskelig å spå hvordan klimaendringene kommer til å påvirke oss i framtida, sier Arun Bhakta Shrestha. Han er programdirektør ved International Centre for Integrated Mountain Development, et klimaforskningsinstitutt for Nepal, India, Kina, Bangla-desh, Bhutan, Myanmar, Pakistan og Afghani stan.

– Men det er svært trolig at vi kommer til å se mer

ekstremvær, som i Odisha, i tida framover, fortsetter han. Shrestha regner med at temperaturen kommer til å øke

to–tre grader fram mot århundreskiftet, noe som betyr store utfordringer for verdens økologiske balanse.

Komplisert bildeKlimaendringer er svært kompliserte prosesser. Det er ikke lett å tegne et entydig bilde. Mens noen isbreer i Himalaya krymper, øker andre i størrelse, og temperaturendringene er høyere enkelte steder enn andre. Ser vi virkelig en endring av klimaet, eller gjør økt tilgang til informasjon at endringer som alltid har forekommet nå framstår tydeligere enn før.

Til tross for fl ere usikkerhetsmomenter er det stadig større enighet om at klimaendringene er virkelige og påvirket av menneskelig aktivitet, som utslipp av drivhusgasser fra biler, industri og brensel, og avskoging.

Varmere i høydenTolv prosent av verdens befolkning lever i fjellområder, og 40 prosent av oss er på en eller annen måte avhengig av det fjellene forsyner oss med, ifølge Shrestha og hans regionale klimainstitutt.

– Enhver utvikling som forskyver den skjøre økologiske balansen i høyden, vil ha store konsekvenser, mener Shrestha.

Himalaya-regionen er, på grunn av sitt klimatiske og økologiske mangfold, et av verdens mest komplekse og sårbare fjellsystemer. Området rommer den største konsentrasjonen av snø og isbreer i verden, utenom de to polene, og er Sør-Asias ferskvannslager.

Smeltevann fra snøen og breene forsyner de ti største elvesystemene i Asia med vann, elvesystemer som igjen spiller en viktig rolle som mat- og ferskvannskilde og transportsystem for godt over én milliard mennesker i regionen.

Endringene her er tydelige. Mens middeltemperaturen i verden har steget med 0,74 grader de siste 100 årene, er økningen i Himalaya-regionen opptil åtte ganger høyere. Områder som tidligere var dekket av is, er nå barmark. Breene er tynnere, og det er større bresjøer og fl ere jøkelløp der enorme vannmasser fosser ut av innlandsisen enn før.

En syklon treffer delstaten Odisha i India i 100 kilometer i timen. Når den pløyer innover landet, er farten økt til 200 kilometer i timen. Tekst: FREDRIK HELDAL

KLIMA I ENDRING

LOKALT OG INTERNASJONALT: – Lokale grep for miljøet må kombineres med internasjonale tiltak, mener Arun Bhakta Shrestha, programdirektør ved et klimaforskning i Nepal. <

colourbox.com

Foto

: Fre

drik

Hel

dal

fel_50_52 urix.indd 51 01.10.14 10.33


Den menneskelige faktorenKlimaendringer fører allerede til mer regn i Sør-Asia. I kombinasjon med økt smelting av snø og isbreer, bidrar regnet til mer flom og oftere og mer langvarig tørke.

– Over halvparten av befolkningen i Sør-Asia mangler sikker tilgang til mat og strøm. Effekten av klimaendringer, som tørke, flom og endret nedbørsmønster, vil trolig svekke matsikkerheten ytterligere. Kornproduksjonen er ventet å rammes hardere her enn i andre deler av verden, og kan synke med opptil 30 prosent fram mot 2050, sier Shrestha.

Programdirektøren mener at stigende temperaturer og uberegnelige regn- og smeltemønstre vil påvirke tilgangen til vann og øke spredning av infeksjonssykdommer.

Oftere tørke øker behovet for kunstig vanning i områder hvor grunnvannet allerede er under stort press.

Endring i elvesystemer, snødekke og våtområder påvirker det biologiske mangfoldet i regionen, som igjen påvirker en befolkning som lever tett på naturen og er avhengig av det den bringer.

Klimaendringer og konfliktIfølge rapporten Climate Change, Conflict and Fragility fra organisasjonen International Alert fører klimaendringer også til større risiko for voldelig konflikt. Dette er særlig aktuelt i fattige land med en svak stat, som nylig har vært gjennom en konflikt, noe både Afghanistan og Nepal har.

I slike land kan klimaendringer gjøre lokalsamfunnene enda mer sårbare og føre til sterkere konkurranse om stadig mer begrensede ressurser.

Kamp om vann, jordbruks- og beiteland, økt press på helsetjenester, som følge av mer naturkatastrofer og større spredning av infeksjonssykdommer, samt økt befolkningspress på grunn av klimaflyktninger, kan medvirke til væpnet konflikt, hevder rapporten.

Himalaya og resten av verdenEndringer i klimabalansen i Himalaya vil ikke bare påvirke befolkningen i regionen, men vil trolig ha globale ringvirkninger.

– Dersom utviklingen vi ser i dag fortsetter, vil vi få mer ekstremvær, mer regn og mer tørke i framtida, over hele verden, sier Shrestha.

– For å endre denne utviklingen, må vi ta grep på nasjonalt nivå, for eksempel ved å redusere utslipp fra fossile energikilder. Men dette må kombineres med internasjonale tiltak, understreker han.

Landene i Himalaya-regionen mangler mekanismer for å koordinere arbeidet mot klimaendringer, og flere av landene har tradisjonelt sett ikke vært åpne for å samarbeide om denne typen problemstillinger.

– Dessverre ser det ikke ut til at landene som står for de tyngste utslippene av klimagasser, er villig til å gjøre de nødvendige endringene for å redusere utslippene, så alt tyder på at effekten av klimaendinger vil forsterkes, sier Shrestha.

– Paradokset er at ekstremvær, som det vi så i India i fjor høst, med alle sine tragiske følger, kanskje vil ha en positiv sideeffekt fordi politikerne tvinges til å ta trusselen om klimaendringer på alvor, håper Shrestha.

FNs klimapanel• Internasjonal mellom-

statlig institusjon opprettet i 1988.

• Har 195 medlems-land.

• Samler og vurderer informasjon om klimaendringer.

• Klimapanelets fore-løpig siste hovedrap-port (2014) advarer om at klimasystemet er under oppvarming og at hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn noen andre tiår siden 1850.

TATT AV SYKLONEN: Denne familien er blant de tusener som måtte evakueres etter at en kraftig syklon rammet India.

Fotf

o: S

canp

ix/ A

sit

Kum

ar

fel_50_52 urix.indd 52 01.10.14 10.33


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

bilforsikring100% kjøreglede - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilbydeg en helt unik bilforsikring med SpareBank 1

For pristilbud send «BIL + postnummer» til 26250eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

• Samme bonus på bil nummer to (opptil 50%)• Gratis reparasjon ved steinsprut

Startbonus på 20% •Viking veihjelp, assistanse hele døgnet •

fel_53.indd 53 07.10.14 12.59


MIDTØSTENFagbladet feilinformererI Fagbladet 9/14 gir journalist Mohammed Omer en situa-sjonsbeskrivelse fra Gaza etter krigen. Han skriver blant annet at det ikke fi ns dokumentasjon for Israels påstand om at beboere på Gaza ble brukt som menneskelige skjold.

Den anerkjente palestinske menneskerettsforkjemperen Bassem Eid bekrefter imidlertid dette og uttaler følgende: «Hamas brukte folk som menneskelige skjold, det er ingen tvil om det. Jeg har vitnesbyrd som beviser dette. Et eksempel er fra Beit Hanoun nord på Gaza-stripen. Folk ville fl ykte fra kampene, så kom fi re væpnede Hamas-menn, som anklaget dem for å være forrædere, og tvang dem tilbake inn i kampsonen.»

Ifølge Eid er det palestinere selv som er ofrene for og lider av islamistenes politikk.

– Hamas er en reaksjonær organisasjon som undertrykker all opposisjon, kvinner og minoriteter. De i Vesten som sier at Hamas ikke er farlig, vet ikke hva de snakker om. Det første islamistene gjør, er å ødelegge det moderate islam. Dette er en tragedie for oss palestinere, sier han.

Under Operasjon Protective Edge gjemte Hamas våpen i anlegg som drives av FN-organissjonen Unrwa, og brukte skoler og sykehus til å skyte raketter mot Israel, kan de samme muslimske kilder fortelle.

Hamasterrorister truet med å drepe Unrwa-personellet hvis de avslørte dette.

FN-funksjonærene har senere

fortalt at Unrwas sendinger inn i Gaza med matvarer og medisinsk utstyr ble konfi skert av Hamas til eget bruk.

Flere europeiske

journalister har med bilder og reportasjer også dokumentert rakett utskytninger fra skoler, hoteller, sykehus og markeds-plasser.

Dette bekreftes av den 57 år gamle menneskeretts for-

kjemperen Bassem Eid. Han har dedikert sitt liv til palestinsk frihet. I 26 år har han bekjempet den israelske okkupasjonen, og

var en modig stemme da andre ofte valgte å holde tyst. Eid ledet i mange år organisasjonen Palestinian Human Rights Monitoring Group, som også fi kk støtte fra Norge. Han nektet imidlertid å begrense palestineres kamp for frihet til kun en kamp mot

okkupa sjonen, og framholdt at ikke-demokratiske palestinske grupper også var en alvorlig trussel mot palestineres frihet.

«Ødeleggelsene i Gaza er forferdelige. Men det er Hamas som har brakt dette på det palestinske folket i Gaza,» sier

Bassem Eid til Dagsavisen.Eid mener at i Gaza er det

ikke mange som klager på Hamas, men det er fordi folk er livredde, de våger ikke å snakke åpent. Hamas har etablert et tyrannisk regime. Under denne siste krigen ble mer enn 30 mennesker henrettet av Hamas, og folk er rasende.

Eids beskrivelser er stikk i strid med bildet Hamas selv tegner.

Etter min mening er Eids dokumentasjon av de faktiske forhold i Gaza et klart bevis på at journalist Omers beskrivelse ikke holder mål.

At Gazas befolkning lider, er det ingen tvil om. Men det er trist og betenkelig at Fagbladet gjennom slike artikler bidrar med så grove faktafeil og usannheter.

Svein Lochner, tillitsvalgt i over 40 år

PENSJON

Jeg har en kommentar til svaret fra forbundsadvokat Kjetil Edvardsen i Fagbladet 5/2014 ang. etterinnmelding i KLP. Han skriver: «Uansett grunn til at du ikke var innmeldt, har du krav på den pensjonen du skulle hatt som om du var innmeldt hele tiden (under forutsetning av at stillingsstørrelsen din er høy nok – de siste årene mer enn 14 timer per uke).» Dette stemmer ikke!

Jeg jobbet som hjemmehjelp i Onsøy kommune (nå Fredrikstad) fra 1983 til 1988 uten å bli innmeldt i KLP. Jeg jobbet hos faste brukere hver uke, og jeg jobbet hele tida

mer enn halv stilling – ca. 1000 timer per år. Vi gikk den gang på timelister, vi gikk over til faste stillinger i 1988. Da jeg ble klar over at jeg ikke hadde vært innmeldt i KLP før det, tok jeg det opp fl ere ganger.

De fl este kommuner ordnet jo opp i denne urettferdig-heten, men ikke Fredrikstad, nei. Jeg er utrolig skuffet over ikke å få full pensjon fra KLP nå som jeg er pensjonist! Hilsen medlem nr 2108417

Skuffet over Fredrikstad kommune

DEBATT

Faksimile fra Fagbladet nr. 9/2014.

minoriteter. De i Vesten som Flere europeiske var en modig stemme da andre ofte valgte å holde tyst. Eid ledet i mange år organisasjonen Palestinian Human

Faksimile fra Fagbladet nr. 9/2014.



Kroppene våre er utmattet,

men viljen holder stand

Jeg har tilknytning og kontakter mange

steder og på forskjellige nivåer i Rafah, fra

personlige til yrkesmessige og tilfeldige

bekjentskaper. Jeg prøver å lytte mer enn jeg

snakker – bortsett fra å stille spørsmål – og

bestreber meg på å drive seriøs journali-

stikk. I løpet av de siste ukene med Israels

brutale angrep, har jeg hatt vanskelig for å

undertrykke følelsene mine. Det er vanske-

lig for ethvert menneske som er i stand til å

føle medlidenhet.

For å være profesjonell, har jeg vært

nødt til å undertrykke minnene fra barn-

dommen – fra første klasse på skolen ved

siden av bestemors hus i Jabalya, før vi

fl yktet til Rafah. Likevel dukker bildene av

min første lærer, Yasser, opp i hodet mitt

når jeg ser døde kropper. Jeg er tretti år nå,

men jeg var sju den gangen på lekeplassen

der den israelske stridsvogngranaten traff.

Senere opplevde jeg det tidlige voksen-

livet på det islamske universitetet, der jeg

konsentrerte meg om utdanningen min for

å unnslippe triste minner fra asken etter

fl yktningleiren i Rafah. Så vakkert det var

i Gaza by – som var kjempestor for meg –

med høye bygninger og en følelse av frihet

og rom etter å ha vært fanget i Rafah.

Lufta ble sugd ut av lungene mine da jeg

denne uka måtte rapportere direkte på

CNN om at Israel hadde bombet det

fantastiske universitetet mitt. Stedet der jeg

fi kk utdanningen min, der jeg tok lingvi-

stikkeksamen. Det er tungt å måtte se på

verdens hykleri og urettferdighet når CNN

inviterer israelske myndighetspersoner til å

rettferdiggjøre angrep på et universitet – et

lærested.

Jeg kunne valgt å lukke øynene for å

beholde vettet, men jeg foretrekker å søke

sannheten, hvor vanvittig den enn er, og

selv se hjemmene som er lagt i ruiner,

og desperasjonen i ansiktene til fi skere,

bønder, leger og lærere.

Ingenting bør utelates, føler jeg. Verken

støvet i mødrenes ansikter, tårene og

frykten i barnas øyne, eller naboene som

prøver å bygge hjem av ruinhauger. Kall

meg gjerne partisk, men Gaza er hjemmet

mitt, så jeg vil ta det som en kompliment og

fortsette.

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste

gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner og

student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,

SV-politiker, kommen-

tator og debattant.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-

leder, artist, skribent

og slam-poet.

Dagene går sin gang, med stadig nye overskrifter om israelske

massakrer. Hver dag blir enda et hjem bombet, ofte et hjem hvor

det ligger barn og sover. Selv fotball er utrygt.

Et israelsk presisjonsmissil

sprenger noen unge gutter i lufta

mens de ser på fotball-VM. De vil

aldri få vite om det var Nederland

eller Argentina som vant. Israel

påstår at vi er «menneskelige

skjold», selv om det aldri er framlagt

noen bevis for å underbygge denne

påstanden. Det fi ns ingen.

Hver eneste drepte person hadde

et liv, følelser og minner. Deres død

rammer foreldre, barn og ektefeller,

men ingen har tid til å sørge, fordi

de må fortsette å løpe for livet i et

bur som trekker seg stadig mer

sammen rundt dem. For å sette dette

i perspektiv: I prosent av befolknin-

gen tilsvarer antallet drepte mennes-

ker i Gaza 120.000 israelere

eller tre millioner amerika-

nere, myrdet i løpet av tre

uker. Vi er et okkupert folk

som blir fortalt hva vi kan

spise, hvor vi kan gå, hvordan

vi skal leve og til og med

hvem vi kan være sammen

med. Vi har ikke mange valg.

Jeg er ett av disse menneskene, og

Gaza er hjemmet mitt.

Som journalist er det ingen

avskyelighet som har virket sterkere

på meg enn å se en mor bli drept av

et israelsk missil mens hun ammer

barnet sitt. Mirakuløst nok over-

levde babyen, men moren døde.

Min egen kone ammer vår fi re

måneder gamle sønn hver dag.

Jeg ser dette, lever i dette, tvitrer

og retvitrer fordi jeg blir opprørt og

krenket, ikke bare som menneske,

far og palestiner i Gaza, men også

som journalist. For å få en story, må

jeg navigere gjennom et hav av

kroppsdeler og blod hver dag; mye

er levninger av folk jeg kjenner

– naboer, venner og folk fra lokal-

samfunnet. I motsetning til de

internasjonale reporterne er det ikke

slik at vi som er fra Gaza bare

rapporterer. Vi lever og dør her.

Jeg skribler journalistnotatene

mine så raskt jeg kan, samler

intervjuene, verifi serer med offi sielle

kilder og løper til laptopen for å

skrive og sammenfatte ideene mine

før strømmen går. På de beste

dagene kan jeg ha opp til to timer

på meg; så kan vi oppleve total

mørklegging de neste ni dagene.

Og ja, det er en deadline på døden

også. Hvis jeg er heldig, får jeg én til

to timers søvn før jeg må begynne å

rapportere igjen. Denne krigen er

mer enn blod – den er en psykolo-

gisk og følelsesmessig tortur,

ekspertmessig utformet for å ramme

en allerede marginalisert folkegrup-

pe og redusere oss til noe mindre

enn mennesker.

Nøyaktighet og sannhet er viktig

i formidlingen. Ser jeg at en

UNRWA-skole brukt som tilfl ukts-

sted for fl yktninger blir bombet,

spør jeg de berørte hva de har å si

om de amerikanskproduserte

israelske F16-fl yene, dronene,

Apache-helikoptrene, israelske

stridsvogner, cruisemissiler, krigs-

skip og bombekastergranater.

Det er nødvendig å opplyse om

hvor våpnene kommer fra. I USA

rapporterer mediene at Israel sier

Iran forsyner Gaza med våpen,

men de later aldri til å si noe om

hvem som forsyner Israel. I Gaza

ser vi fortsatt etter disse iranske

våpnene som Israel hevder at vi

har. Det Gaza-gruppene har, er

små våpen og hjemmelagde

raketter. Det Israel har, er

hyper¿avansert amerikansk

militært utstyr.

I 2011 dekket jeg den arabiske

våren fra Kairo og Sinai. Gaza er

annerledes. Det er hjemmet mitt,

stedet der jeg ble født, der jeg har

familie, slektninger, venner og noen

kolleger. Det er her bestemoren min

bor, og hvor søskenbarna og

onklene mine også bor, fra helt nord

i Jabalya til helt sør i Rafah.

Mohammed OmerJournalist og

fotograf fra Gaza.

SOM I FENGSEL: Palestinske barn er redde 24 timer i døgnet. De vet aldri når eller hvem det neste israelske angrepet rammer.

«Jeg kunne valgt å lukke

øynene for å beholde vettet,

men jeg foretrekker å søke

sannheten, hvor vanvittig

den enn er.»

Foto

: Moh

amm

ed O

mer

Gaza, august 2014:

Foto

: Sca

npix

TAPER PENSJON: Fredrikstad kommune unnlot å melde inn hjemmehjelperne i KLP.

fel_54_55.indd 54 08.10.14 14.41


UTTALELSETa ansvar, HøieI mai vedtok styret i Sykehuset Telemark den såkalte utviklingsplanen, i realiteten en nedleggingsplan, der sykehuset legger ned på Rjukan, i Kragerø og i Porsgrunn.

Fagforbundet er forbauset over at utviklingsplanen ble vedtatt mot bare én stemme – de ansattes representant og foretakstillitsvalgt Thor Helge Gundersen fra Fagforbundet.

Fagforbundet har rundt 340.000 medlemmer, og over 700 av disse arbeider ved Sykehuset Telemark HF. Det er forbundets ansvar å sikre at disse medlemmenes rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte. Derfor jobber vi også politisk for å påvirke og videreutvikle et samfunn som ivaretar alle, også innbyggernes rett til et like-verdig helsetilbud.

Det er ingen sannhet at større sykehus har bedre kvalitet og lavere kostnader enn mindre sykehus. Små sykehus driver like billig og produserer like god helse som de store, viser den største gjennomgangen av forskning og helsedata i Norge. Rapporten, som er laget av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, viser at sentraliseringen av sykehus og nedleggelse av lokalsykehus verken kan begrunnes faglig eller økonomisk.

Alt tyder på at lokal syke-husene vil ha en viktig rolle i framtida både i beredskaps-sammenheng og ved behandling. Ved riktig funksjonsfordeling vil lokal sykehusene bidra til en god samfunnsøkonomi.

I oppdragsdokumentet til Helse Sør-Øst står det: «De regionale helseforetakene skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt

bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten. Viktige virkemidler er samarbeids avtalene og spesialist helsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern, rus-behandling og rehabili tering som berører kommunene, skal synkroni seres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene.»

Bent Høie må ta tak i denne saken. Og vedtaket om å legge ned lokalsykehusene i Telemark må stoppes.

Arbeidet med ny helseplan, og vedtak av denne, må legges til grunn for et helhetlig helsetilbud i Telemark. Det må ses på samfunnsøkonomiske og distriktspolitiske konsekvenser for lokalsamfunnene og konsekvenser for innbyggerne ved endring av sykehustilbud.

Høie må sørge for at Sykehuset Telemark forplikter seg til oppdragsdokumentets innhold. Noe annet ville være uforsvarlig behandling av en meget viktig sak for hele fylket.

Lise Larsen, leder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Telemark

UTTALELSERegjeringen uten tro på helsevesenet Fagforbundet mener at regje-ringens forslag om innføring av fritt behandlings valg i sykehu-sene er feil medisin. Det samme er regjeringens forslag om enda friere fl yt av pasienter på det europeiske helsemarkedet. Når helseministeren foreslår at pasienter skal få økt «frihet» gjennom å slippe å gå via nor-ske helsemyndigheter for å be-handles i private sykehus, enten det er i Norge eller i andre land,

vil dette bygge ned det offentlige helsevesenet.

Staten skal betale for behandlinga uansett om den leveres av offentlige eller private sykehus. Fagforbundet mener, i likhet med de fl este hørings-instansene, at forslaget kan føre til dårligere behandling for store pasientgrupper. Med disse forslagene gir Høyre- og Frp-regjeringen tydelige signaler om at de ikke ønsker å satse på et offentlig helsevesen og norske sykehus i framtida.

I dag har de offentlige syke-husene ansvar for utdanning, forskning og akuttberedskap. Dersom fritt behandlingsvalg og pasientrettighetsdirektivet skal implementeres på den måten helse- og omsorgsminister Bent Høie foreslår, vil det offentlige helsevesenet tappes for fagfolk, spisskompetanse, kvalitet og ressurser. Det vil gi et ustabilt og ineffektivt offentlig helse-vesen, et helt annet helsevesen enn det vi er vant til. Istedenfor å bygge ned gode, norske sykehus, er alternativet å ruste opp spesialisthelse tjenesten. Økonomiske og personell-messige ressurser må brukes slik at det sikrer nordmenn god, rask og likeverdig sykehus-behandling i eget land.

Høyresidens helsevesen krever at både offentlige og private sykehus vil måtte ha ledig kapasitet for å kunne konkurrere om pasientene. Dette er kostbart og ressurs-sløsende. Dessuten vet vi at det er de offentlige syke husene som

må rydde opp ved feilbehandlinger og når de private sykehusene ikke strekker til. Vi etterlyser planer for bruk av lokalsykehusene og ledig kapasitet som de har.

Helseministeren mener at siden Norge er et lite land og med små fagmiljøer, må norske pasienter få tilgang til den ekspertisen andre land har. I tillegg til at de undervurderer og bortforklarer faren for spredning av antibiotika-resistente bakterier, kan det se ut til at visjonene for framtidas norske helsevesen ligger i å sende nordmenn ut av landet, til europeiske land som raskt vil skru opp prisene for å behandle andre lands innbyggere.

Vi er ikke alene om å uttrykke bekymring og være motstandere av H/Frp-regjeringens forslag til hvordan EUs pasientrettighets-direktiv skal implementeres. Helseeksperter og fagmiljøer sier nei. Både av hensyn til kostnadene, av hensyn til risiko for bakterie spredning og manglende kontroll med behandlingen som gis.

Fagforbundet oppfordrer til sterk motstand mot regjeringens planer om å innføre fritt behandlingsvalg og implemen-tering av pasientrettighets-direktivet. Utfordringene i spesialisthelsetjenesten må møtes med god styring og håndfast politikk. Med planer for å utvikle og styrke vårt eget helsevesen, ikke overlate det til det europeiske helsemarkedet. Uttalelse fra landsstyret i Fagforbundet

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

fel_54_55.indd 55 08.10.14 14.41


Tøff fremtid for den nye regjeringen

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Socialdemokraterna og Miljöpartiet får store utfordringer når de skal overta regjeringsmakten i Sverige. I opposisjon er de tidligere regjeringspartiene større enn de to som skal regjere.

Søndagskvelden 14. september 2014 fulgte hundretusener av norske velgere og millioner av svenske TV-sendingene fra Riksdagsvalget. De fi kk se et historisk skifte i svensk politikk: Ved ellevetiden sto høyrepartiet Moderaternas leder Fredrik Reinfeldt der for å erkjenne sitt nederlag og bekjentgjøre sin avgang. Socialdemokraternas partileder og statsministerkandidat Stefan Löfven ville få oppdraget med å danne ny regjering.

Socialdemokraterna i Sverige har vært i opposisjon i åtte år – lenger enn noen gang før i partiets historie. Gjenerobringen av makten applau-derte man denne valgnatten taktfast for. Men resultat for øvrig ga liten grunn til jubel. De rødgrønne var langt unna fl ertallet de håpet på, og Socialdemokraterna langt unna de 35 prosent Löfven selv hadde satt som mål. 31 prosent var fremgang fra katastrofevalget i 2010, men fremgangen var på promillenivå, og oppslutningen var partiets nest svakeste fra de siste 100 årene.

Fallet for Reinfeldt og hans regjering var langt mer iøynefallende enn fremgangen til regjeringsalter-nativet, på en valgnatt hvor Riks-dagens høyrefl øyparti Sverigedemo-kraterna var den eneste åpenbare vinneren. Alle de fi re regjeringsparti-ene gikk tilbake – og Reinfeldts eget parti raste nesten sju prosent.

Kanskje kunne Reinfeldt og hans allianse likevel beholdt regjerings-makten – om de hadde valgt en annen strategi fra starten av valg-kampen. Resultatet ble ikke uventet en Riksdag hvor verken alliansen eller de rødgrønne hadde fl ertall, og hvor Sverigedemokraterna satt på vippen. Men den situasjonen hadde Reinfeldt og hans regjering allerede levd relativt godt med i fi re år.

Det kan lett argumenteres for at de parlamentariske tyngdelovene fortsatt tilsa en borgerlig regjering: De rød-grønne hadde ikke fått fl ertall, og Sverige-demokra-terna står enda lenger unna dem enn de borgerlige. Men Reinfeldt og hans samarbeidspartnere spilte høyt og tapte da de avviste enhver kontakt med Sverigedemokraterna, og slo fast at regjeringen ville gå hvis den fi kk mindre oppslutning enn de tre rødgrønne.

Den som ser likheter med Rein-feldts holdning til Sverigedemokra-terna og Willochs holdning til Frp i 1985, har helt rett. Men Frp anno 1985 var mindre uspiselige for Willoch enn hva Sverigedemokra-terna nå var for Reinfeldt. Konse-

kvent etter det gikk han av i en parlamentarisk situasjon hvor forhandlinger kunne gitt hans regjering fi re nye år.

Avgangen som statsminister var etter de tidligere uttalelsene ventet. Noe mer uventet var det at Reinfeldt fulgte forgjengeren Göran Perssons eksempel fra 2006, og umiddelbart bekjentgjorde sin avgang også som partileder. Det er liten grunn til å tro at Reinfeldts avgang gjør situasjonen lettere for et skadeskutt konservativt parti. 45 prosent av dem som stemte

på Modera-terna, oppga partilederen som en av sine viktigste grunner. Partiets tilbakegang

kom altså mer på tross av Reinfeldt enn på grunn av ham. To store sko står tomme igjen etter Moderaternas mest fremgangsrike partileder i etterkrigstiden.

Stefan Löfvens valgkampinnsats var aldri katastrofal, men heller aldri glimrende. Han endte illustrerende nok i midtsjiktet da velgerne til ulike partier ble spurt om partilede-rens betydning. Löfven håndterte en krevende seier godt på valgnatten, og viste statsmannstakter da han

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

«Ingen sosialdemokratisk statsminister i etterkrigs-tidens Sverige har startet med et så krevende parla-mentarisk utgangspunkt.»

fel_56-57.indd 56 06.10.14 09.28


roste sin avtroppende motstander Reinfeldt. Men allerede dagen derpå tok Löfven en kontroversiell avgjørelse, da han uten forhandlinger erklærte Vänsterpartiet uønsket som medlem av hans regjering.

Etter alt å dømme tiltrer Löfven nå som statsminister for en regjering bare med Socialdemokraterna og Miljöpartiet. De to partiene fikk til sammen mindre oppslut-ning enn hva de fire avtroppende regjerings-partiene fikk. Sjansen til forhandlingsløs-ninger med partiene på borgerlig side blir nok litt bedre uten Vänsterpartiet i regjerin-gen. Men det ser uansett ikke ut til å være mye velvilje å hente på den andre siden i en fortsatt skarpt blokkdelt svensk politikk.

Stefan Löfven anno 2014 har det til felles med Erna Solberg anno 2013 at han etter å ha vunnet en ventet seier fra et lovende opposisjonsutgangspunkt, står overfor større utfordringer med å lykkes fra posi-sjon. Etter alt å dømme tar han med seg et mindre parti som aldri har vært i regjerings-posisjon før. Likheten stopper imidlertid der: Solbergs muligheter til å få flertall i Stortinget, er åpenbart langt bedre enn

Löfvens i Riksdagen. Ingen sosialdemokra-tisk statsminister i etterkrigstidens Sverige har startet med et så krevende parlamenta-risk utgangspunkt som Löfven. Folkepartis-ten Ola Ullsten hadde nok svakere støtte i Riksdagen høsten 1978. Men han holdt da også ut knapt ett år som statsminister.

For fire år siden var Stefan Löfven en 53 år gammel leder i metallarbeiderforbundet, nok høyt respektert innen fagbevegelsen, men knapt en mann noen så en fremtidig politisk stjerne i. Sjansen kom plutselig i januar 2012, da den nye partilederen Håkan Juholt etter en rekke skandalesaker trakk seg. Löfven har åpenbare fordeler av fem tiårs erfaring fra fagbevegelsen og partiet, men som den første statsministeren i svensk etterkrigstid tiltrer han uten erfaring fra Riksdagen.

Den åpenbare parallellen i nyere skandi-navisk historie er den danske fagforenings-mannen Anker Jørgensen, som hadde en livshistorie og posisjon svært lik Löfven da han i 1972 uventet ble statsminister. Jørgensen klarte å bli sittende lenge som

partileder og statsminister, men gjorde aldri suksess i noen av rollene.

Regjeringen Löfven vil altså tiltre med et klart flertall i Riksdagen til høyre for seg – og med et aggressivt opposisjonsparti til venstre for seg. Til dette kommer et betyde-lig potensial for motsetninger internt i regjeringen, ikke minst mellom verneakti-vister og til dels svært vekstorienterte fagforeningsmenn. Samt en voksende misnøye med hele det politiske etablisse-mentet i Stockholm, som Sverigedemokra-ternas oppslutning utover i landet ble en dramatisk illustrasjon av. Det er et alvorlig varsko for et sosialdemokratisk parti som har vært enda mer hovedstadsdominert enn det norske søsterpartiet.

Sveiseren som ingen trodde kunne bli partileder i 2010, får nå sin store sjanse til å overraske som statsminister med lave forventninger. Men om han mislykkes, kan resultatet bli et fatalt fall for ham og hans parti. Stefan Löfven vil de kommende årene trenge all sin forhandlingserfaring, all sin pragmatisme – og all støtte han kan få fra egne rekker.

STATSMINISTER: Stefan Löfven fra Socialdemokraterne har fått i oppdrag å danne ny regjering i Sverige.

Foto

: Sca

npix

fel_56-57.indd 57 06.10.14 09.28


OSS

Fra Hurum til FjällbackaPensjonistene i Fagforbundet avd. Hurum har vært på sin årlige tur. Den gikk i år til Fjällbacka i Sve-rige. Der fikk vi omvisning av en lokal guide, og etter rundturen i den lille, koselige byen, spiste vi nydelig middag på brygga. Vi var 47 pensjonister med på turen. Tekst: Ragnhild Johansen

Fagforbundets pensjonistforeninger i Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Melhus og Klæbu har vært på tur til Molde. Vår flotte sjåfør og reise-leder Knut Hægstad loset oss trygt opp og ned Trollstigen, til Ørnesvingen og til Geiranger. Der tok vi Hurtigruta via Ålesund til Molde.

Hjemturen til Trøndelag gikk langs den impone-rende Atlanterhavsveien til Kristiansund.

Vi var 45 glade pensjonister som frisket opp minner fra arbeidslivet og vår tid som aktive til-litsvalgte i Fagforbundet. Tekst: Tor Dahl

pensjonistturInterkommunal

Forsinket heder i DrammenTurid Wendelborg Hansen meldte seg inn i LO i 1964, Bjørg Astrid Johansen i 1953 og Sigmund Johannessen i 1959. Disse tre veteranene skulle hatt LOs 40-årsdiplom og merke for mange år siden. Et aktivt pensjonistutvalg i avd. 021 sørget for at diplom og merke ble utdelt og hilsninger overbrakt på utvalgets godt besøkte medlems-møte i Drammen. Tekst: Arne H. Kristoffersen

Merkedryss i AustevollFagforbundet Austevoll har gjort stas på medlemmer som har vært medlem-mer i Fagforbundet i 25 år og LO i 40 år. Fra venstre fagforeningsleder Inger Lomheim, 25-årsjubilantene Lillian Dale, Gerd Norunn Drønen, Edel Hevrøy og Leif Våge. Foran Anny E. Wold og Anna Oline Vatle. Tekst: Else Anette Haukanes

Fagforeningsleder Inger Lomheim (til venstre) med 25-årsjubilantene.

40-årsjubilant Inger H. Vesterås med fagforeningslederen.

fel_58_59 oss.indd 58 06.10.14 09.32


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Vi i Fagforbundet ungdom Stavanger 019 had-de stand på Vaulen badeplass i sommer. Vi var godt synlig, og arrangerte også flere konkur-ranser, blant annet sumobryting. Tekst: Anita Berg

Østfoldinger til fjellsI begynnelsen av september dro 40. pensjonist-medlemmer i Fagforbundet Fredrikstad på en fire dagers tur til Savalen i Tynset.

Dag to var vi på fjellcruise på den 13 kilometer lange Savalen fjord. En guide fortalte mange his-torier knyttet til denne fjorden. På ettermiddagen besøkte vi Nissehuset hvor selveste nissen tok i mot oss.

Dag tre dro vi til Røros. En guide viste oss både kirken og Smelteverkmuseet. Vi fikk oss tid til å se oss om i de forskjellige små forretningene i byen.Etter fire deilige dager med strålende vær og mange opplevelser, ble vi kjørt trygt hjem igjen.

Tekst: Odd B. Johansen

Dro lengst mot nordVi var 39 medlemmer som i regi av Pensjonistutvalget i Rogaland dro til Svalbard i midten av august. Vi besøkte Svalbard Museum og Galleri Svalbard i Longyearbyen, og opplevde villmarksaften på Camp Barenz.

Neste dag dro vi på en ni timers båttur. Båten gikk helt inn til en isbré og vi ble servert whisky on the rocks med isflak fra breen. Vi fikk omvisning i den russiske gruvebyen Barentsburg, før turen gikk langs fuglefjell og forbi nedlagte russiske bosetninger tilbake til Longyearbyen i strålende sol. Turen var en drøm, hvor opplevelsene sto i kø og natu-ren var fantastisk. Bare isbjørnen manglet. Tekst: Marit Skåra

På rundtur i TelemarkFagforbundet Stanges pensjonistutvalg arrangerer bussturer hvert år, og i år gikk turen til Rjukan. Det er alltid full buss og masse godt humør, og det er en glede for meg som leder å få lov til å være med.

Vi var innom Heddal stavkirke før turen gikk videre med omvisning på Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan.

Tekst: Anne Berit Nordbakken

i sommervarmenPå stand

fel_58_59 oss.indd 59 06.10.14 09.32


Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 5. nov.Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 5

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Borghild Bredesen 8255 Røkland

Rune Berg Ålien 3540 Nesbyen

Britt Pettersen 5202 Os

S B P BP R I O R I T E T A DR U S S E T I D A KI E S B U E TN I T T E N B R A KG T Ø N N E Å N

T A P E N S T O K KS O L E K L A R L E I R E V E LL A G R E S I N E I L E IE G G E N D E E R G R E R E NE N E O N E R O F K

D Ø S I G G E A R S I T R E V EM I N N E R U I N E T E A KL I L T E R O Å U T R U

N I D I N G T E A T E R R E G E LD V G U T D E L M O R R E

Rappor-tere

Ytret

Be- handle

Bevege-lig

Anfall Kort

Fartøy

Hus- dyret

Tripp

Kjenn- skap For-

tynne

Flørt

Spydig Klage Krapyl

Tre Styring

Grov

Kartong

Trofe Besyn- derlig

Behers-ket Skjerv Eske

Enkel

Rygg- sekk

Be- sitter

Bosett-ing

Nedbør Utvekst

Legems-del

Pine

Måne- fase

Tone

Nynorskpron.

Like- vekt

Levere

Roma- nia

Italia

Hane- gal

Tomset Frem- deles

Hylle

Ball

Regne- art Leketøy

Klut

God- kjenne

Arving Skisse

Helling

Pro- sjektil

Produ- sere

Gutte navn

Utsyn

Utveks-ling

Klunk Tallord

Grønn- sak

Spiss Slokne Kott

Lever Vekt fork.

Fordi

Bringe

Drikk

Artik- kel

Mester-skap Tall

Fakke

Nedbør Mynt fork.

Språk

Romer- tall

Uran

Svovel

Hermod© 46311-2013

KRYSSORD

fel_60 xord.indd 60 06.10.14 09.33


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] 23 06 44 48

Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian Berg [email protected] Telefon 930 03 338

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Beklager, vi kan ikke hjelpe deg. Men prøv igjen i morgen.

Det kan være til å leve med hvis det gjelder bagateller. Litt verre kan det være hvis det skjer langt hjemmefra.

Hvis du for eksempel står på Heathrow flyplass utenfor London, og du oppdager at den særdeles travle flyplassen har vært stengt en time fordi det har vært et branntilløp i et fly som skulle til Etiopia, og at det derfor er helt uaktuelt å la et skarve fly fra Oslo komme og hente passasjerer som skulle fly hjem den dagen.

Det er så mange andre større

og viktigere fly som må ned og opp og opp og ned først.

Men for all del… Prøv igjen i morgen.

Greit.Så vi fikk tak i et nytt

hotellrom og var klare igjen neste dag.

Men dette var på sommeren, og flyene var fulle av feriegjes-ter. Så vi ble sendt til Danmark og Kastrup. Greit, tenkte vi. Det går sikkert et fly derfra til Oslo. Og det gjorde det.

I morgen!Altså neste dag.Greit, tenkte vi da vi ble

tilbud et gratis hotellrom og en

middag. Vi hadde jo fortsatt ferie.

Men på Kastrup var det spontanstreik den dagen. Etter tre timer ga vi opp å få ut bagasjen, etter at vi hadde sett illsinte italienske fruer slåss med vektere og politi.

Så vi fikk omsider en nødpakke med tannkrem og tannbørste, og gikk for å ta metroen til hotellet.

Og det var da jeg skjønte Murphy’s lov.

Metropassasjerene kom mot oss, og slo beklagende ut med armene: No metro today!

Per Flakstad

Murphy’s lov

NYBERG

fel_61.indd 61 08.10.14 14.40


– Hvor mange timer jeg trener i uka? Nei, det vil jeg helst ikke si, sier Trond Michelsen. Svetten perler i panna på 62-åringen på spin-ningsykkelen.

Bortsett fra når han sliter kontorstolen som innkjøpssjef på Finnmarkssykehuset, sitter Trond sjelden stille.

Han har drevet kappestrid i friidrett, syklet og konkurrert på ski, og har 22 maraton på samvittigheten. Men det var før knærne ble pensjonert etter flere meniskoperasjoner.

– Det var ikke lenger bare brusk mot brusk, men bein mot bein, så da var det bare å gi seg. Det var et par harde år å venne seg til ikke å kunne løpe mer.

Nå går det mest i sykling, ski og kajakk. – Jeg er treningsnarkoman, det kan du trygt

si. En dag uten trening er en dag uten mening.– Hva er det som driver deg?

– Jeg liker konkurransen. Jeg har gått hun-drevis av skirenn, og jeg klarer ikke å slutte. Jeg har noen faste jeg vil slå, og det er en drivkraft.

– Flere av konkurrentene mine har slutta, men vi er noen tullinger som aldri gir oss, og det er i hvert fall én på min egen alder som jeg gjerne vil banke.

Målet i forrige sesong var det 70 kilometer lange Marcialonga-rennet i Italia.

– Jeg stod her inne og staket i time etter time, men så kolliderte jeg i langrennsløypa og ødela skulderen så jeg måtte stå over ren-net.

En ringvirkning av Tronds altoppslukende interesse er at også kollegene har fått gode treningsmuligheter. Treningsrommet i syke-husets kjeller har bortimot samme standard som et velutstyrt treningsstudio i privat drift, og her kan alle ansatte trene gratis.

– Det har gått med mange dugnadstimer, og det er aldri vanskelig å samle folk til dugnad.

– Ledelsen har også vært positiv, og vi har fått midler litt etter litt. I tillegg har vi brukt velferdsmidler på treningsutstyr i stedet for å gå ut og spise middag.

I 2012 fikk Trond sykehusets HMS-pris for innsatsen med treningsrommet, men når syke huset neste år flytter inn i et flott nybygg, blir treningsmulighetene dessverre dårligere, konstaterer ildsjelen:

– Her er det satt av bare en tredel av det arealet vi har til disposisjon i dag. Når vi vet hvor mye trening har å si for helsa, syns jeg ikke det er langsiktig tenkning å kutte i de ansattes treningsmuligheter.

En dag uten trening er en dag uten mening for Trond Michelsen. Han kaller seg treningsnarkoman uten å blunke.

MaratonmannenTrond Michelsen

Alder: 60 årFamilie: To døtre, samboer,

tre barnebarn.Jobb: Innkjøpssjef

Finnmarkssykehuset, Kirkenes.Hobby: Trening; ski, sykling og kajakk.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Etter jobb

fel_62_etter jobb.indd 62 06.10.14 09.35


fel_65 etter jobb.indd 63 09.10.14 10.34

###*P <��>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

340.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Aldri sur– Humor er kjempeviktig for oss

som jobber i barnehage, og det er noe av det jeg virkelig setter pris på i denne jobben. Dessuten er jeg veldig glad i å dra på tur slik

som i dag, smiler barnepleier Gunn Dalen (48), som er på utflukt med femåringene i Gjøvik barnehage.

Gunn er en av 27.853 barne-hageansatte som er organisert

i Fagforbundet.

fel_66 enavoss.indd 64 09.10.14 10.40

fagbladet 2014 10 - sam

Documents