fagbladet 2013 06 fel

Fagforbundet runder ti år

– Stine har vært med like lenge

www.fagbladet.no Nr. 6-7 - 2013

Foto

: Kje

til A

lsvi

k

fel_01_Layout 1 05.06.13 09:20 Side 1

Kvinne som vil og kanLO-leder Gerd Kristiansen er klar for valgkamp.Hun reiser gjerne landet rundt for å bidra til etfortsatt rødgrønt flertall etter 9. september.

Hel stilling til alle ansatteAurora Berg Gerhardsen og alle hennes kolleger får hel stilling på Trondheims nye syke-hjem. Dessverre prioriterer ikke alle arbeidsgivere heltid når de planlegger bemanningenpå nye institusjoner.

Medlemmer høyt og lavtFagforbundets over 330.000medlemmer arbeider overalt ivelferdsstaten. Under bakken,høyt oppe i lufta, ute i parkene og inne på sykehjemmene. Se bildene på sidene 40–47.

Innhold

2 < Fagbladet 6-7/2013

Foto

: Werne

r Ju

vik

Foto

: Werne

r Ju

vik

Foto

: Werne

r Ju

vik

10

40

18

30

4 Feirer bursdag over hele landet10 Byggmester Jan Davidsen14 Viktige seire18 TEMA: Det store heltidsvalget24 Turbyen Bodø26 Privatiseringskampen30 PORTRETTET: Gerd Kristiansen34 Hus med håp40 FOTOREPORTASJEN: Det store mangfoldet48 Finanskrisa vil ramme Norge54 Samarbeid moderniserer Lunner58 Solidaritet og samarbeid i mange land61 Arbeidsmiljøloven styrkes62 Pølsemakeren som ble helsefagarbeider66 Mobiliserer folket til klimakamp70 Fra ingen til alle rettigheter

FASTE SPALTER6 Aktuelt6 Jans hjørne

38 Bare spør52 Kronikk: Kristian Tangen74 Debatt75 Petit: Livet, jobben og døden 76 Oss78 Kryssord79 Tilbakeblikk82 ETTER JOBB: Hekta på hund84 EN AV OSS: På parti med livet

En ny regjering vilrasere velferden– Vi lever i ett av verdens beste land, ogdet er fordi vi har hatt et styresett somhar styrt i riktig retning, opprettholdtsosial ro og sikret arbeidsplassene.Dette sier de borgerlige at de skalendre, og det blir ikke endringer til det bedre, sier Jan Davidsen.

Kampen omprivatiseringDe borgerlige Oslo-politikerne girblanke i ansattes tap av AFP-rettigheter. Kommunen er midt i eks-tremprivatisering av byens sykehjem,mens Klæbu kommune krever å fådekket opptil 30 millioner kroner i ekstrakostnader etter Adecco-skandalen.I Os slår Frps utstillingsvindusprekker. Kommunal drift er best påbåde pris og kvalitet, og i Flekkefjordvil det borgerlige flertallet likevelikke privatisere renholdet.

26

ISSN

080

9-92

51

TEMA

fel_02_Layout 1 05.06.13 11:40 Side 2

Fagbladet 6-7/2013 < 3

17. juni fyller Fagforbundet ti år. Decenniethar vært fylt av store og små utfordringer.Selv om ikke alle slag er vunnet, er detingen tvil om at forbundet har satt sporetter seg i den norske samfunnsutviklingen,ikke minst gjennom sin konsekvente kampmot konkurranseutsetting og privatisering.

Fagforbundets innsats var også avgjør-ende for de rødgrønnes valgseier i 2005 og2009. Det la grunnlaget for et samarbeidom forsvaret av den norske velferdsstaten.

I sin spalte Tilbakeblikk beskriver Arnstein Hølmebakk det magiske øye-blikket i 2003 da Norsk Kommuneforbundog Norsk Helse- og Sosialforbund slo segsammen:

«En junidag for nøyaktig ti år siden, satt300 delegater fra NKF og 150 fra NHS i hver sine ekstraordinære landsmøter, derde med et visst vemod nettopp hadde ned-lagt sine gamle forbund. I hver sine saler i Folkets Hus, trodde de fleste av dem. Detvar som et tablå i et teaterdrama da stor -salens skillevegg som delte forsamlingene

langsomt ble trukket til side. Et unisont gispetterfulgt av noen sekunders øredøvendetaushet, ble avløst av en brakende applausså taket nesten løftet seg da forvandlingentil det nye forbundet med ett ble en synligrealitet.»

Fem år etter stiftelsen hadde Fagfor-bundet vokst seg stort. I juni 2008passerte de 300.000 medlemmer, og i jubileumsåret er tallet over 333.000.

Denne jubileumsutgaven av Fag-bladet beskriver forbundets liv og virkegjennom ti år. Men det viser også etforbund som ser framover, mot nyesaker verd å kjempe for, for å

sikre et likestilt arbeidsliv og et rettferdigsamfunn.

Det sies at alle gode ting er tre. Den størsteprøven Fagforbundet blir satt på i jubileums-året, er stortingsvalget i september. Da vilslaget om velferdssamfunnet stå. Med enblåblå regjering kan kampene bli mange ogharde de neste fire årene. Innsatsen til for-bundets medlemmer i valgkampen vil høystsannsynlig bli avgjørende for om de rød-grønne for tredje gang blir valgvinnere.

Før valgkampen starter for alvor, skal forbundets jubileum markeres i tida

framover – over hele landet. Jeghåper det blir hyggelige avbrekk iden travle hverdagen. Gratulerermed dagen!

«Innsatsen til forbundetsmedlemmer i valgkampenvil høyst sannsynlig bliavgjørende for om de rød-grønne blir valgvinnere.»

Livskraftig tiåring

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportalhttp://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

fel_03_Layout 1 05.06.13 09:21 Side 3


Fagforbundet Buskerud ønsker å gi sinemedlemmer en uforglemmelig ettermiddag ogkveld i Drammen konserthus med tittelen«Problemer er til for å dyrkes».

Fagforbundet Fredrikstad drar ut på arbeids-plasser med muffins og diverse materiell omforbundet.

Fagforbundet Gran skal ha diverse stand i kom-munen for å profilere forbundet. Kake serveres.

Fagforbundet Halsa/Surnadal slår påstortromma med gratis jubileumskonsert i Surnadal kulturhus.

Fagforbundet Hedmark fylkeskommune grillerpå arbeidsplassene.

Fagforbundet Karlsøy skal markere dagen medgrilling og underholdning på Gamnes ung-domshus for medlemmer med familie.

Fagforbundet Nærøy arrangerer grillfest formedlemmer med familie, og tiårsdagen vilogså bli markert på medlemsmøte.

Fagforbundet Sanderud sykehus serverer kaffeog marsipankake til de ansatte på sykehuset,og profilerer Fagforbundet med stand vedkantina.

over hele landet

Har feiret ferdigFlere fagforeninger har rapportert at de allerede har feiret tiårsdagen –mange med god mat, konkurranser, sang og dans. Her er noen av foreningene som allerede har markert seg selv: Enebakk, Giske, Gol, Hareid, Hemsedal, Holmestrand/Hof, Hordalandfylkesforening, Høylandet, Lillehammer, Meldal, Melhus, Molde sykehus,Nes, Nittedal, Råde, Sunndal, Volda, Østre Toten og Ås.

Feiring på 10-årsdagenFagforbundet Sandnes markerer dagenmed noen arbeidsplassbesøk medkakeservering. Alle medlemmer får rygg-sekk med spennende innhold, og noenhar allerede vært på båttur iskjærgården.

Fagforbundet Stange inviterer til grillingog underholdning for medlemmene påTingvold-torget.

Fagforbundet Sula skal ha en markeringpå alle våre medlemmers arbeidsplasser,med kort, ballonger og snop. Lørdag 15.juni har de stand i Langevåg sentrum.

Fagforbundet Sørlandets SykehusArendal stiller utenfor kantina med en2,5 meter lang marsipankake som delesut til ansatte. De vil også besøke andredeler av sykehuset med kake, infor-

masjon og reklameartikler. Om kveldeninviteres alle medlemmer til gratis grill-mat på Nidelven Brygge.

Fagforbundet Sykehuset Innlandetserverer marsipankaker i kantinene påalle arbeidssteder.

Fagforbundet Trysil vil besøke samtligearbeidsplasser og servere kake og re-klameartikler, og verve nye medlemmer.

Fagforbundet Tynset sykehus markererjubileet med bursdagskake på arbeids-plassene.

Fagforbundet Vaksdalskal ha arbeidsplass-besøk med bursdags-gave og bursdagskorttil medlemmene påpauserommene.Medlemsmøte medbursdagskake og festblir det også.

Fagforbundet Vestby ble dannet på selvedagen – 17. juni 2003. På tiårsdagenplanlegger de arbeidsplassbesøk påsamtlige arbeidsplasser der Fagfor-bundet har medlemmer.

Fagforbundet Ski feirer med film-kveld for med lemmer. Jern-kvinnen vises i Ski kino, og 100gratisbilletter er delt ut. Tid-ligere LO-leder Yngve Hågensenkommer, og det blir servert brusog popkorn til filmen.

Fagforbundet Ryfylkeinviterer alle medlemmertil Gullingen der det blirgrilling, sang og mangeandre aktiviteter.

colourbox.com

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Ildsjeler og fagfor-

eninger landet rundt

feirer Fagforbundets

tiårsjubileum 17. juni.

Her er oversikten

over noe av det

som skjer:

Feirer bursdag

fel_04-05_Layout 1 04.06.13 13:27 Side 4

Fagforbundet Buss Tromsinviterer medlemmene tilen bankett under den årlige Storbykonferanseni slutten av september.

Fagforbundet Gran blestiftet 24. september i2003. Tiårsdagen blirmarkert med kake, standog arbeidsplassbesøk. Detblir også medlemsfest tilhøsten.

Fagforbundet Karmøy tarmed sine medlemmer tilblomsterparken Flor ogFjære 31. august der detblir omvisning og femretters lunsj.

Fagforbundet Modum ogSigdal skal ha jubileums-fest i Skiflyvningskroa iVikersundbakken 27.september. Her blir detmiddag, underholdningog dans for allemedlemmer med følge.

Fagforbundet Nedre Eikerskal ha jubileumsfest 20.september på Folkets Husi Krokstadelva. Det blirmiddag og levendedansemusikk.

Fagforbundet Nordlands-sykehuset skal arrangerejubileumsmiddag medfest etterpå for sine yrkes-aktive medlemmer i løpetav høsten.

Fagforbundet Reinsvollbærer preg av at tre enheter skal legges ned,men står på og arrangererrevytur til Latter i Oslo tilhøsten.

Fagforbundet Sel plan -legger et arrangement tilhøsten sammen med fag-foreningene i Vågå ogLom/Skjåk.

Fagforbundet SykehusetØstfold skal ha sinjubileumsfest 25. oktoberpå Quality Hotel i Fredrik-stad.

Fagforbundet Sør-Fron,Ringebu og Nord-Fron slårseg sammen for å feirebursdag, og skal hajubileumsfest medmiddag og festligheter påDahle Gudbransgard påSør-Fron 30. august.


– Hva er Fagforbundets viktigste bidrag til detnorske velferdssamfunnet gjennom ti år?– Fagforbundet er en betydelig samfunnsaktørmed sine nesten 335.000 medlemmer, i hjertet

av velferdssamfunnet. Dere bidrar til at inn-byggerne merker en forskjell, enten det er i helse og omsorg,barnehager, teknisk sektor eller sørger for godt administ-rativt håndverk i forvaltningen. Fagforbundet er viktig for etorganisert arbeidsliv, for samfunnsutviklingen og for felles-skapet. Gratulerer så mye med ti-årsjubileet!

Jens Stoltenberg statsminister

Fagforbundet region Glåmdal i Hedmark (Sør-Odal,Nord-Odal, Kongsvinger, Kongsvinger Sykehus, Grue,Eidskog og Åsnes) arrangerer jubileumsfest på Slobrua i Sør-Odal 19. juni. De har invitert alle fag -foreninger i Hedmark og håper å fylle «paviljongen»,der det er plass til 500 personer. Egne kokker sørgerfor både grillmat og bursdagskake (en to meter langmarsipankake), et lokalt band og en komiker inntarscenen etter maten. I tillegg til fagforeninger ogfylkeskrets gjester også Jan Davidsen arrangementet.

Fagforbundet Hamar arrangererbowlingkonkurranse, og inviterer tilkonsert 15. juni og show medVazelina Bilopphøggers 16. juni.Arbeidsplassbesøk og profileringstår også på planen utover høsten.

Fagforbundet i Herøy og Sande inviterer allemedlemmer på jubileumstur til Ishavsmuseet påBrandal 20. juni. Der blir det omvisning, god mat ogsosialt samvær.

Fagforbundet Nordreisa inviterer medlemmer tiltapas-buffé og dans på Bios lørdag 15. juni.

Fagforbundet Nord-Østerdal arrangerer møte i råd-huset i Tynset 20. juni. Wegard Harsvik og rødgrønnepolitikere kommer på besøk, og det blir marsipankaketil alle.

Fagforbundet Ringsaker inviterer til sommershow påHamar med Vazelina Bilopphøggers og Øyvind Blunck14. juni.

Fagforbundet Sandøy tar med sine medlemmer på turmed omvisning til Ona fyr og Husøya søndag 16. juni.

Fagforbundet Steinkjer arrangerer grilldag på torget18. juni. Her blir det satt opp et stort telt, og det blirquiz og underholdning av lokale krefter.

Fagforbundet SykehusetInnlandet arrangerermedlemsfest på Hamarmed underholdning,spekemat, kaker ogkaffe 13. juni.

Mer fest etter ferien

Send inn

bilder fra feiringene, og vi vil publisere dempå fagbladet.no. Bilder og en kort tekstsendes til [email protected] mobil 932 56 832.

Fagforbundet

Fredrikstad skal h

a en

stor jubileumsfes

t

6. september på C

ity

Scene. «Den rød

e tråd»

og det lokale ban

det

«tante Gøril» er

booket.

colourbox.com

colourbo

x.com

colourbo

x.comStor aktivitet i

midten av juni

Foto: Kari-Sofie Jenssen

fel_04-05_Layout 1 04.06.13 13:27 Side 5


Formannskapslovene fylte 175 år ifjor. Med formannskapslovene bledet kommunale selvstyret innførtallerede i 1837. Et viktig formål var,og er, å sikre lokaldemokratiet. Lokaldemokrati er nødvendig for etfullverdig nasjonalt selvstyre og eren bærebjelke for velferdsstaten.Kommunenes betydning må ikkeundervurderes.

Dette er viktig å huske på idagens debatt om antall kommuner,hvor partier på høyresiden går innfor tvangssammenslåing medargumenter om at det blir billigere.Presset på å få ned an-tall kommuner kommerikke fra innbyggerneselv. De aller fleste ernemlig glade i kom-munen sin. Ønsket omsammenslåing er ideo-logisk og økonomisk

motivert. Høyrepartiene har om -definert kommunenes funksjon til å være innkjøpere. I større kom-muner er det lettere å anbuds-utsette de kommunale tjenestene.Markedet blir større og mer inter-essant for de internasjonale sel-skapene som gjerne vil putte norskeskattekroner på sine utenlandskekonti. Når de multinasjonale sel-skapene rykker inn, undergraveslokal demokratiet og kvaliteten på tjenestene.

Det er ikke bare lokaldemokratietsom undergraves dersom samfunnet

fortsetter i den retningensom høyresiden vil.Med markedsretting,styringsmodeller somNew Public Manage -ment, bestiller-utfører-modellen, og de mangeEU-direktivene, trues

demokratiet på arbeidsplassene. I maktutredningen fra 2004 står det:Et demokratisk arbeidsliv er enviktig del av et demokratisk sam -funn. Enkeltindividers mulighet til utfoldelse og utvikling i arbeids-livet er en grunnleggende demo-kratisk rettighet.

Politikken må gjenspeile inn-byggernes og velgernes hverdag.Nærheten lokalpolitikerne har tilinnbyggerne er nødvendig for åkjenne til behovene for velferdstje-nester. Fagbevegelsens kjennskaptil arbeidstakernes hverdag, og vårmulighet til å bringe kunnskapenvidere til politikere som lytter, eravgjørende for at våre sterke demo-kratiske tradisjoner skal bestå.

Det viktige demokratiet

Jan Davidsen, forbundsleder

Kommunenes betydning i detnorske sam -funnet er avgjør-ende og må ikkeundervurderes.

Skal du gå stødig inn i din tid, mådu kjenne til det som har hendt før.Denne sangboka gir deg historien,skriver forbundsleder Jan Davidsen iforordet. I denne boka, som består av 400

sider med sangtekster, noter og his-toriske fakta, blir sangene satt inn isitt historiske perspektiv, ikke minsttakket være historieprofessor KnutKjelstadli som har gitt korte kom-mentarer til de historiske sangene.– Vi har også tatt med nyere

sanger fordi vi ønsker at dette skalvære en sangbok for alle, sier DagChristiansen i Fagforbundet somhar koordinert arbeidet.

Boka vil bli gitt som gave tildelegatene på Fagforbundetslandsmøte og seksjonenes lands-konferanser til høsten. Medlemmer kan bestille sang-

boka på nett gjennom note-butikken.no. Ved å bruke rabatt-koden FAG, koster den 200 kronerpluss frakt.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbevegelsens egen sangbok

SYNG UT: – Ta sangen tilbake og bruk fagbevegelsens nye sangbok flittig,oppfordrer Dag Christiansen.

«Gå inn i din tid» heterfagbevegelsens nye sang-bok.

Frp vil fjernefagforenings-fradragetFremskrittspartiet angriper arbeids-miljøloven og vilfjerne skattefradragetfor fagforenings -kontingenten. Flereav vedtakene pålandsmøtet er egnettil å hisse opp fag-bevegelsen. Blantdem er liberaliseringav lovverket.Frp ønsker for ek-

sempel at virk-somheter skal fåstørre mulighet til åansette folk mid-lertidig. ANB-NTB

AKTUELT

fel_06-07_Layout 1 05.06.13 09:44 Side 6


– Jeg var opptatt av ikke å melde meg inn dendagen jeg trengte hjelp, men å støtte opp om for-bundet også når jeg selv ikke hadde behov forhjelp, sier Dyskeland Den dagen kom fortere enn hun hadde tenkt,

men dette er noe hun ikke ønsker å rippe opp i nå.Alt ordnet seg til det beste, ikke minst med godhjelp fra tillitsvalgte på jobben. – Det var flott å kjenne at noen sto på for meg.

Fagforbundet tok tak i problemet og ordnet opppå en ryddig måte, sier Dyskeland.

Trygt fellesskapI dag sitter hun igjen med større selvtillit, og bevissthet om at hun står sterkere som fag-organisert. – Det gir trygghet ikke å stå alene, understreker

hun, og er rask til å påpeke at medlemskon-tingenten også har gitt uttelling under hyggeligereomstendigheter. – Jeg og en kollega er interessert i drama og

dukketeater, og meldte oss på kurs på Alveslotteti Bergen. Det var kjempegøy, men ble dyrt da vimåtte betale alt selv, forteller hun. Da monnet det

godt at Fagforbundet sa ja til å sponse flybillettenog kurset. – Som takk arrangerte vi «bestemorkveld»

på Rennesøy kommunehus for besteforeldre ogderes barnebarn, sier Dyskeland.

Barn døgnet rundtDyskeland er utdannet omsorgsarbeider og be-gynte å jobbe på barnebolig. Å jobbe én til én,som hun selv beskriver det, og følge opp hvertbarn er en type arbeid hun brenner for. Livet endret seg da hun selv fikk barn. Med en

mann som jobber i Nordsjøen, måtte Dyskeland fåseg jobb til mer familievennlige tider. – Da ble det Østhusvik barnehage, og det har

jeg aldri angret på, utbryter hun entusiastisk.I barnehagen får hun brukt fagkunnskapen sin

når hun jobber med barn med spesielle behov.Dyskeland hadde ingen anelse om at hun

meldte seg inn på en spesiell dag. Men nå skal hunsende en hilsen til kollegaen som vervet henne oggratulere med dagen 17. juni 2013.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

JUBILANT: Stine Helland Dyskeland er den eneste som meldte seg inn i Fagforbundet akkurat dendagen forbundet ble opprettet for ti år siden.

Fagforbundets tiåringDa en dyktig tillitsvalgt forklarte fordelene med å være fagorganisert,reagerte Stine Helland Dyskeland sporenstreks. 17. juni 2003 meldtehun seg inn i det nye Fagforbundet.

Enige omenergiavtalenPartene i oppgjøret mellom KS Bedriftog Fagforbundet/EL & IT forbundet erblitt enige om et generelt tillegg på2195 kroner. Minstelønnssatsene skalheves med samme beløp fra 1. juli. – Vi er fornøyd med en løsning på

nivå som resten av arbeidslivet harfått, sier forbundets forhandlingslederi oppgjøret, Herdis Schärer. I tillegg er partene enige om å sette

ned et partssammensatt utvalg somskal samarbeide om å løse pensjons-spørsmålet til oppgjøret i 2014. PF

Høyt tempoTempoet er høyt på norske arbeids-plasser. Noen har ikke tid nok til å ut-føre arbeidsoppgavene på en skikkeligmåte. Enkelte jobber ekstra uten be-taling for å få utført det som for-ventes, ifølge en rapport som Fafo harlaget på oppdrag fra LO. Undervisning og forretningsmessig

tjenesteyting er blant virksomhetenemed mest tidspress. Offentlig forvalt-ning og helse- og sosialtjenesterligger også over gjennomsnittet,skriver arbeidslivet.no.

333.154var medlemmer i Fagforbunde

t

3. juni. Det er 5597 flere enn

på samme tid i fjor. Følg

utviklingen i ditt fylke på

http://bit.ly/UVyDEY.

colourbox.com

Foto: Kjetil Alsvik

fel_06-07_Layout 1 05.06.13 09:44 Side 7


AKTUELT

– Det er ingen grunn til å misteengasjementet for samfunnetrundt deg den dagen du går avmed pensjon, mener leder i Fag-forbundets pensjonistutvalg,Bjørg Hageløkken.

Hun sitter selv sentralt i styre og stell i Pensjonist-forbundet, som alle Fagforbundets pensjonisterblir kollektivt innmeldt i.

Mange medlemmer– Vi har 90.000 pensjonister og uføre i Fagfor-bundet, men jeg tror mange av dem ikketenker over at de selv må melde seg inn i denlokale pensjonistforeningen. De som aktivtmelder seg inn lokalt, kan lettere velges tilkommunenes eldreråd, og gjennom det får deinnflytelse og kan bli hørt. Pensjonistforbundethar på vegne av alle pensjonister drøftingsrettmed regjeringen når det gjelder trygdeopp-gjøret og andre viktige saker som gjelder pen-sjonister og uføre. Lokalt får vi anledning til åpåvirke saker som skal behandles på lands-møtet til Pensjonistforbundet, fortsetter hun.– Jeg mener det er viktig at Fagforbundets

pensjonister bruker denne muligheten til å fåinnflytelse. Dette gjelder jo i første rekke sakersom angår pensjonister og eldre, men for dealler fleste stopper jo ikke engasjementet der.Vi har både barn og barnebarn, og er opptattav alle sider ved samfunnet rundt oss, sier hun.

Aktivt liv– For mange kan det å slutte i jobben bety atdeler av det sosiale nettverket rakner. Alle fag-

foreninger og fylkeslag i Fagforbundet skal haen pensjonist i styret, etter planen skal huneller han sørge for aktivitet blant pensjon-istene. Her fins det gode muligheter for åbygge opp igjen det nettverket som kanskje erblitt borte.– Når du i tillegg engasjerer deg og får inn-

flytelse gjennom å bli hørt, bidrar også det til ågjøre pensjonisttilværelsen aktiv og menings-fylt. Vi har folk i utvalget vårt som er over 80 –og som gjerne tar gjenvalg, smiler BjørgHageløkken.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Viktig å engasjere seg lokalt

LOKALT ENGASJEMENT: Bjørg Hageløkkenhåper at flere av Fagforbundets pensjonisterengasjerer seg i lokale pensjonistforeninger.

SITATER FRA NETT

Det viktigste Norgehar oppnådd i Afghanistan er åstyrke sin stilling i Nato.

Tove Gravdal, redaksjonssjefi Morgenbladet

Jeg vil i grunn væremer opptatt av at viskal finne løsningerenn å diskutere dennorske modellen.

Frp-leder Siv Jensen til VG

Vi er bare på jobb37,5 timer pr. uke.Totalt sett får manmye tid med barna.

Gerd Kristiansen, nyvalgt LO-leder

Behovet for hjelpemidlar vil aukeTalet på brukarar av hjelpemidlar vilauke sterkt i åra framover som følgjeav aldringa i befolkninga, ifølgje Ar-

beid og velferd. Nav kjøperhjelpemiddel for om lag

2,6 milliardar kronerper år. I tillegg vertdet formidla gjen-brukte hjelpemiddel.Talet på registrerte

brukarar er om lag400.000 personar.

Flere eldre som frivilligeKulturminister Hadia Tajik (Ap) ønskerå få enda flere eldre til å engasjereseg i frivillig arbeid. Hun legger 2,4millioner kroner på bordet for å styrkerekrutteringen. Frivillig arbeid skaperverdier for 101 milliarder kroner årlig,ifølge Statistisk sentralbyrå.

3100 til sykehusansatteLO-forbundene fikk gjennomslag forkravet om et generelt tillegg på 0,75prosent, minst 3100 til alle, da syke-husoppgjøret med Spekter kom i mål i mai.I tillegg fikk forbundene gjennom

kravet om at ingen med full ansien -nitet skal ha lavere årslønn enn351.000 kroner. Avtalen gjelder rundt20.000 av Fagforbundets medlemmer.

800.000 arbeiderutenom ordinærdagtidI 2012 jobbet 800.000 norskearbeidstakere utenom ordinærdagtid, dvs. mandag–fredagmellom klokka 6 og 18, ifølgeStatistisk sentralbyrå. Dette til svarer 33,2 prosent av alle sysselsatte. En tredel av dem arbeider

i helse- og sosialnæringen, der50,5 prosent arbeidet utenomordinær dagtid i 2012.

fel_08_Layout 1 05.06.13 09:23 Side 8


Historisk samarbeidPrivate Barnehagers Landsforbund og Fagforbundet forplikter seg til å samarbeide om lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og riktig kompetanse.

Leder Jan Davidsen i Fagforbundet og styreleder Linda Øygarden iPrivate Barnehagers Landsforbund (PBL) signerte i mai en avtale derdet blant annet heter at partene skal følge opp felles mål som sikrerog styrker status og anseelse til både ansatte og eiere. VV

Blåkopi, boka som viser hvordanhøyresida vinner valg på å framståsom myk og omsorgsfull, er oppe iet opplag på 9000. Nytt opplagfølger etter sommeren.

Forfatteren Wegard Harsvik, fersk rådgiver for LO-leder Gerd Kristiansen, rekker knapt innom sitt nyeLO-kontor mellom alle foredragene.

– Mottakelsen har vært over all forventning. På forhånd tenkte jeg at jeg skulle være fornøydom jeg solgte 1000 eksemplarer, sier han.

Kler av Høyre Harsvik, som er tidligere leder av Fagforbundetssamfunnsavdeling med ansvar for blant annet fagligpolitisk samarbeid og valgkamp, har laget en samlet framstilling av likhetspunktene mellomHøyre i Norge og Moderaterna i Sverige.

Boka viser hvordan Høyre kopierer argumenterog språkform fra Sverige. De ikler seg en omsorgs-full drakt.

– De politiske løsningene Høyre foreslår, som deselv påstår er nye og gode ideer, er verken godeeller nye løsninger. Tvert imot.

Dårlige løsningerHøyres ideer er allerede prøvd ut med dårlig re-sultat, mener Harsvik.

Et eksempel er responsen på finanskrisa.Moderaterna i Sverige valgte det Harsvik kaller«høyresidas universalmedisin», nemlig skattekutt.

– Sverige valgte massive skattekutt som svar påfinanskrisa. Det ga ikke ønsket resultat. Sverigesliter med skyhøy arbeidsløshet og ikke minst massiv ungdomsløshet, sier Harsvik.

Hadde Norge gjort som Sverige, ville ikkeengang oljepengene reddet oss, mener han.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

– Hva er Fagfor-bundets viktigste bidrag til det norskevelferdssam funnet

gjennom ti år?– Fagforbundet er en positivsamarbeidspar t ner og et viktig hjuli samfunnsmaskineriet. Jeg menerforbundets mest verdifulle bidragtil det norske velferdssamfunnethar vært – og er – ivaretakel sen avmedlemmenes interesser påarbeidsplassen. Det er fint å ha engivende jobb, men man skal ogsåha en lønn man kan leve av, ogbegge deler har Fagforbundetkjempet for i alle år.

Fabian Stang ordfører i Oslo

– Hva er Fagfor-bundets viktigste bidrag til det norskevelferdssam funnet

gjennom ti år?– Fagforbundet er i kraft av sinstørrelse og brede medlemsmasseei vaktbikkje for velferdssam -funnet. Forbundet ivaretar sinemedlemmers interesser, menpasser i aller høyeste grad også påinnbyggernes interesser. Jeg opplever at Fagforbundet har storforståelse for viktigheten av verdi -skapingen som et element for å fået godt velferdssamfunn.

Arve Bakke forbundsleder i Fellesforbundet

– Hva er Fagfor-bundets viktigste bidrag til det norskevelferdssamfunnet

gjennom ti år?– Som største forbund i LO, er Fagforbundet en sentral aktør itrepartssamarbeidet – med storinnflytelse. Denne makten gir demen unik mulighet til å gå foran i åfremme fleksibilitet, omstilling ogmodernisering av offentlig sektor.Også privat sektor ønsker ogtrenger en velferdsstat som er bestmulig.

Gratulerer med tiårsdagen!

Kristin Skogen Lund adm.dir i NHO

Foto

: Marius Iverse

n

Foto

: Ola Tøm

merås

Blåkopi selger til tusen

POPULÆR: Forfatterenav Blåkopi, WegardHarsvik, har signerttusenvis av bøker,blant annet i Sarps-borg.

fel_09_Layout 1 05.06.13 09:24 Side 9

10 < Fagbladet 6-7/2013

Én ting var Jan Davidsen helt sikkerpå da han 17. juni 2003 erklærteFagforbundet for etablert: Detnye, store forbundet var framtida,

og det var solid forankret. I bunnen lå omfattende kunnskap, grundige analyser ogtung erfaring fra fagforeningsarbeid og politikk. Ut av dette fundamentet reiste detnye forbundet seg på tre solide søyler:kompe tanse, tariffpolitikk og samfunns-engasjement.

Status etter ti årI et sjeldent fredelig øyeblikk ti år seinere,kan Jan Davidsen lene seg tilbake i kontor-stolen og se at søylene står støtt, og at bygg-verket er mer solid enn noensinne. Ettervårens ververunde har medlemstallet i Fag-forbundet rundet rekordhøye 333.000.

– Om du skal gjøre opp status etter ti år,hva er du mest fornøyd med at Fagfor-bundet har fått til?– At vi har klart å skape en felles fagfor-

bundskultur der det ligger en forståelse avhva de tre søylene forbundet er bygget på,betyr. Dette er det viktigste. Hvis du ikke harnoenlunde lik virkelighetsforståelse avsituasjonen, og hvordan du skal møte den,kan ting rakne veldig fort.

Virkeligheten verre enn ventetBrutalisering, privatisering, sosial dumping –slagskyggene var mange og tunge over deframtidsscenarier arkitektene bak Fagfor-bundet så for seg for ti år siden. Virkelig -heten har vist seg å bli enda verre, påpekerJan Davidsen:– Vi ville lage en struktur som gjorde at vi

kunne møte brutaliseringen. Det var blantannet derfor vi mente det var viktig å halokale tillitsvalgte ute på arbeidsplassenesom kunne ha oversikt over det som skjerder. Men først da vi fikk utslagene av sosialdumping midt i trynet, innså vi hvor viktigdette var. – Hvem hadde trodd at vi i Norge skulle

oppleve at kommunen hyrer inn folk irenovasjonssektoren som får beskjed om åpakke seg hjem igjen den dagen de ikkelenger vil jobbe16-timersdag, sierJan Davidsen ogrister på hodet førhan fortsetter:– Eller at de

ansatte må bo ibomberom ellerbe boer rom på sykehjem? Hvem skulle troddat dette skulle bli virkeligheten i løpet av såkort tid?

EvighetskampDypest sett står arbeidsfolk overfor densamme kampen som før, minner forbunds-lederen oss om:– Enten vi snakker om konkur ranse -

utsetting, New Public Management ellerbruk av formalkompetanse til å diskvalifiserefolk – alt dette er en del av den sammegrunnleggende kampen for et rettferdigarbeidsliv og et rettferdig samfunn.– Så lenge vi har det samfunnssystemet vi

har, med den grunnleggende motsetningenmellom arbeid og kapital, vil det være enkamp som ikler seg ulike drakter. Dette er enevighetskamp.

Kvinner tilpasser seg– Blant Fagforbundets kjernesaker er detspesielt én som langt på vei har stått istampe i ti år – nemlig spørsmålet omheltid/deltid. Til tross for betydelig innsatsog politisk velvilje fra høyeste hold, er andelen deltidsjobber i helse- og omsorgs-sektoren omtrent like høy i dag som for tiår siden. Hvorfor er det så lite framgang pådette området?– Dette en av de sakene jeg har vært mest

forundret over.Vi har over 80prosent kvinnersom medlemmer,og en høy andelav disse jobberdeltid. Mens de18 prosentene av

medlemmene våre som er menn, jobber ihele stillinger..– Så hvorfor i all verden får vi det ikke til

overalt? Jeg tror mye skyldes at mangekvinner fortsatt tilpasser arbeidsplassen tilprivatlivet. Det gjør de ved å ha en liten, faststilling og shoppe ekstravakter for å fåprivatlivet til å rulle og gå. – I andre sektorer, som for eksempel

brannvesenet, er det helt motsatt. Med enhel stilling har du forutsigbar arbeidstid, ogkan bytte vakter for å tilpasse det tilprivatlivet når det er nødvendig.

Må finne alternativer– Så hvordan skal vi komme videre meddette?– På samme måte som vi klarte å danne

Fagforbundet ved å løfte fram en alternativ

– Dette er en evighetskamp, sier Jan Davidsen. Etter ti år somFagforbundets frontfigur er det snart slutt. På landsmøtet i høst gir han lederklubba videre.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Byggmesteren

Jeg jobber ikke i detskjulte, men er

bevisst på hvor jeg vil.Jan Davidsen

fel_10-12_Layout 1 03.06.13 10:09 Side 10

Fagbladet 6-7/2013 < 11

modell, må vi løfte fram en modell for heltidslik at folk kan se at de på den måten får for-utsigbarhet og en arbeidstid de kan leve livetsitt med.– Jeg håper vi skal få i gang prosesser nå

som kan få opp volumet med de gode eksemplene. Kanskje må vi bestemme at desom har barn i en viss alder ikke skal jobbehelg og kveld, kanskje må vi diskuteredøgnåpne barnehager. Alle slike ting må vifå inn i en prosess som gir alle den sammeforutsigbarhet og mulighet til å kombinerearbeid og privatliv.– Dette skulle vært gjort for ti år siden,

men mens vi har snakket og snakket, harfamiliemønsteret endret seg. Vi har fått flereenslige forsørgere, enda større lånebehov tilbolig og studier. Aldri før har behovet forhele stillinger vært så akutt som nå.

– Tror du at deltidskulturen vil bli bortei løpet av din levetid?– Det blir et spørsmål om hvor flinke vi er

det. Vi må huske at mesteparten av arbeids-livet har en heltidsmodell. Det er dissekvinnedominerte områdene som er unntaket.

De borgerlige vil riveI tillegg til vervet som forbundsleder, sitterJan Davidsen i Arbeiderpartiets sentralstyre.Båndene til de andre partiene i det rød-grønne regjeringsprosjektet er også tette.

– I dag peker de fleste meningsmålingermot at vi får et regjeringsskifte etter valgeti september. Hvordan ser du på utsiktenemed en borgerlig regjering?– Det er vanskelig å spå. Men ser vi på

deres alternative statsbudsjett, på kon-sekvensene for kommuneøkonomien, ser vikonturene av hva vi kan ha i vente. Det deborgerlige står for i arbeidsmarkeds-politikken er det motsatte av det vi ønsker:faste ansettelser og forutsigbar økonomi. I tillegg kan vi vente mer konkur ranse -utsetting og flere tjenester på anbud.– Dessuten må vi huske at nesten alle mål-

inger viser at Norge er verdens beste land åleve i. Ser vi på hva de borgerlige har gjort iEngland og Sverige, ser vi kanskje kontureneav en borgerlig politikk her i Norge – i førsterekke med enorm vekst i arbeidsløsheten.– Derfor er det viktig å holde fast på dette:

Når vi lever i ett av verdens beste land, er detfordi vi har hatt et styresett som har styrt iriktig retning, opprettholdt sosial ro og sikretarbeidsplassene. <

fel_10-12_Layout 1 03.06.13 10:09 Side 11

– Dette sier ikke de borgerlige at de skalbygge videre på. Det de sier, er at de skalendre det, og det blir ikke endringer til detbedre.

Motpoler med tillit til hverandreJan Davidsen har vært tillitsvalgt på heltidsiden 1985, og er kjent for å ha et heftigtemperament og ikke legge fingrene imellomnår det gjelder.– Hvordan forsones du med dine mot-

standere etter at det har gått ei kule varmt?– Selv om du kan bli forbanna på vegne av

medlemmene og gode saker, så er det likevelmulig å se begrunnelsen bak motpartensmeninger. Og det er viktig å utvikle tillit ogpersonlige relasjoner med folk, særlig på for-handlingssiden. Da vet du, selv når det er pådet verste, hvor grensen går, sier Davidsenfør han legger til:– Men det er jo ikke alle du behøver å

omgås med i ettertid.– Mange omtaler deg som en strateg og

bakspiller, som svært ofte bruker uformellekanaler for å få gjennomslag. Hvorfor hardu valgt denne strategien?– Jeg jobber ikke i det skjulte, men er be-

visst på hvor jeg vil, og ofte oppnås de besteresultatene gjennom alliansebygging og sam-arbeid.

– Vi lever i et samfunn der 70–80 prosenthar det samme verdigrunnlaget, og da er detofte slik at konfrontasjoner skaper mer forvirring enn tydeliggjøring av målet.

Den mektige Et google-søk på «den mektige JanDavidsen» gir 16.100 treff. Selv rister han påhodet over merkelappen han stadig får påklistret.

– Hva er ditt forhold til makt?– Å ha makt er en anledning til å sette

dagsorden, komme med forslag, være medog peke ut veien. Men du er hele tidenavhengig av at det fattes vedtak, og deretter

ha kraft nok i organisasjonen til å gjen-nomføre vedtaket. Det er det essensielle.

– Å tro at makt er noe annet, at noenstår bak og bestemmer, gjør avtaler –slik er det ikke i virkeligheten. Det eren undervurdering av de menneskenedu har med deg at de bare henger på.Den reelle makten ligger i flertalls-vedtak.

– Når vedtakene er fattet, er detlikevel en som fronter saken, og iFagforbundet er det som regel du.

– Ja, men det er en enorm fare hviset slikt inntrykk fester seg. Hvis noe

skjer og frontfiguren er borte – hvem er Fag-forbundet da? Det er derfor vi for eksempeli tarifforhandlingene lar alle i arbeidsutvalgetta hver sine områder. Alle i AU er likeviktige. – I mange av de største sakene blir det mye

på lederen. Men du må ikke gå rundt og troat det har for mye med deg som person ågjøre. Da blir du lang i trynet den dagen dublir pensjonist.

Pensjonistliv uten planerOm det går som Jan Davidsen planlegger, gårhan selv ut av Fagforbundets landsmøte inovember som pensjonist.

– Hvilke planer har du for pensjonist -tilværelsen?– Ingen. – Du har vel i det minste noen planer på

hytta, eller hytten som det heter i Bergen?– Ikke mer enn det alle andre har, jeg skal

kanskje grave litt og bygge litt.Stort mer ordrik er Jan Davidsen heller

ikke på spørsmål om sin etterfølger som forbundsleder:– Det har jeg ingen meninger om. Vi har

masse kapable folk som kan ta Fagforbundetvidere. Det viktigste er å skape et kollegiumder alle utfyller hverandre på en god måte.

12 < Fagbladet 6-7/2013

– Hva er Fagforbundets viktigste bidrag til det norske

velferdssamfunnet gjennom ti år?

Fagforbundet er en dyktig, ryddig og kompetent

motpart i tarifforhandlinger. Det er faktisk eg

en-

skaper KS, kommunesektoren og norsk arbeidsliv

verdsetter. Det er viktig å få sagt dette, s

elv om det kanskje har

vært øyeblikk i en og annen varm og vakker for

sommernatt at

jeg har ønsket at forbundets forhandlere hadde vært litt mindre

kompetente, for å si det slik.

Fagforbundets aller viktigste bidrag er

dets dyktige medlemmer

som hver dag gjør en avgjørende innsats!

Sigrun Vågeng adm.dir., KS

SNART PENSJONIST: Jan Davidsen har bestemtseg for å gå av som for-

bundsleder etter landsmøteti november, men har ingenplaner for hvordan han skal

fylle de blanke dagene.

fel_10-12_Layout 1 03.06.13 10:09 Side 12

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

Art. 901 FLOWERStr. 36-41

899,-

GRETE WAITZ-SÅLEN i alle modeller!

Art. 452 SORTStr. 36-41

799,-

ArArArArArAArA t.t.t.t.tt 909090909099090909001111111 FLFLFLFLFLFLFFLLLOWOWOWOWWOWWOWWWOWWERERERERERERERRERRREStStStStStStStStStr.r.r.rr.r.rr 333333336-666-6-6-6666-6 41414141414141

Art. 650 SORTStr. 36-46

Art. 650 HVIT/KORALLRØDStr. 36-42

Art. 650 SORT/ROSAStr. 36-42

799,-

799,- 799,-

InkludertGrete Waitz-

sålen, verdi 249,-

Art. 400 HVIT/RØDStr. 36-42

899,-

www.footcare.noTlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

OBS! Fri retur.

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

1406 FootCare helside Fagbladet 05 13 indd 1 28 05 13 15:30 15:30

fel_13_Layout 1 04.06.13 13:28 Side 13

14 < Fagbladet 6-7/2013

Fagfor-bundetblir for-meltstiftet 17. juni2003,etter fire

år med planlegging. Kritikere spådde atde gamle forbundene – Kommunefor-bundet og Helse- og sosialforbundet –hadde så ulike kulturer at de ville fåstore problemer med å samarbeide,men det nye forbundet har i løpet av ti år vist at det var mulig å gå sammen i en felles organisasjon med stor politiskslagkraft.Politiske ledere, tillitsvalgte på

mange nivåer og medlemmer har i disseåra satt mange saker på dagsorden, ogvunnet fram i svært mye.Den første lokalforeningen ble etab-

lert i Vestby 19. juni, to dager etter atFagforbundet var stiftet.

Jubilanten har ikke alltid fåttgjennomslag for sine kamp-saker i løpet av ti år. Destørste og kanskje viktigsteseirene er mobiliseringensom ga valgseier og rød-grønn regjering i 2005 og2009. Det åpnet veien formange av de andre resul -tatene som forbundet haroppnådd.Tekst: PER FLAKSTAD

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Kar

i-Sof

ie J

enss

en

Stortingsvalget i 2005 ble en seier forde verdiene og grunnholdningenesom fagbevegelsenog Fagforbundetstår for. Etteren massivmobiliseringfra hele fag-bevegelsen,med LO ispissen og Fag-forbundet sværtdelaktig, vant det rødgrønne regje-ringsalternativet valget.Jan Davidsen var en av dem som

«ga alt» i valgkampinnspurten, og lotmedlemmer av Frisørenes fagforeningfarge håret sitt knallende rødt. – Dette er den beste valgkampen vi

har gjennomført noen gang. Uten vårinnsats tror jeg ikke dette hadde gåttså bra, sa Davidsen.Noe av det første den nyvalgte

regjeringen Stoltenberg gjorde, var åreversere de endringene som denborgerlige Bondevik II-regjeringenhadde gjort i arbeidsmiljøloven.

KLP ble ikke AS. Generalforsam-lingen i Kommunal Landspensjons-kasse avgjorde med 89 mot 46stemmer at KLP skulle fortsette å

være et gjensidig selskap eid av kom-munene, og ikke omdannes til et aksjeselskap. Fagforbundet hadde jobbet iherdig

mot planene om å gjøre KLP til etAS. Motstanderne av AS var reddfor at kommunalt ansattes pensjons-innbetalinger skulle settes i spill vedat selskapet ble kjøpt opp av uten-landske investeringsselskaper ogtappet for verdier.

Den nasjonale barnehage dagenble lansert, og den er blitt en årligtradi sjon som markeres over helelandet. I år valgte kunnskapsministerKristin Halvorsen denne dagen til å offent liggjøre at regjeringen vil haen lovfestet bemanningsnorm ibarne hagene, noe Fagforbundet harkjempet for lenge.

2003 2005SEIREViktige

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Fagforbundet ti år:

fel_14-16_Layout 1 05.06.13 09:42 Side 14

Fagbladet 6-7/2013 < 15

Foto

: Jan

Lill

eham

re

Ny valgseier. Nok en gang bidro Fagforbundet med sine medlemmer og tillitsvalgte til en mobilisering som sikret ny seier til det rødgrønneregjeringsalternativet.– Jeg må bare takke, og takke igjen alle dem som har bidratt til denne

seieren. Aktiviteten har om mulig vært enda større enn i 2005, sa for-bundsleder Jan Davidsen etter valget.– Dette valgresultatet viser at det rødgrønne alternativet, som fag-

bevegelsen var med på å skape, er levedyktig med en politikk somvelgerne ønsker, sa Fagforbundets fylkesleder i Hordaland, RogerHeimli.

Mellomoppgjøret i kommunesektoren ga for første gang ufaglærte medfull ansiennitet en garantert minstelønn på over 300.000 kroner

Arbeidsretten ga Fagforbundet medhold i at deltidsansatte i turnus harkrav på forhøyet timelønn som turnusarbeidere også når de arbeider pådagtid.

Over 300.000 medlemmer. I juni fikk forbundet rekordmange innmeld-inger, og dermed passerte Fagforbundet 300.000 medlemmer.

Kvikksølvsaken begynte å rulle. Fagforbundet har over 150 saker dertannhelsesekretærer mener de har krav på yrkeserstatning på grunn avsenskader etter kvikksølveksponering. Første dom i lagmannsretten i 2013 endte med seier til forbundets medlem, men saken er anket.

Fagforbundets medlemmer og lokale tillits-valgte gjorde en stor innsats i kommunevalg-kampen, og bidro til at mange kommuner fikkrødgrønt flertall. Arbeiderpartiet gjorde et megetgodt kommunevalg, mens SV mistet mangevelgere. Senterpartiet sto på stedet hvil.

Bussbransjeavtalen ble etablert. Her gikk fireforbund – Fagforbundet, Norsk Transport-arbeiderforbund, Jernbaneforbundet og Yrkes-trafikkforbundet – sammen om en felles avtaleog felles forhandlinger med arbeidsgiver-organisasjonene NHO og Spekter.

Kulturloven ble vedtatt, etter at blant andre LOog Fagforbundet hadde bidratt i forarbeidet oghatt dette som krav i mange år.

Kvalitetskommuneprogrammet ble etablertsom et samarbeid mellom staten, KS og allearbeidstakerorganisasjonene med medlemmerblant de ansatte i kommunene. Fagforbundetvar den viktigste drivkraften i arbeidet med å utvikle programmet.Målet var at lokalpolitikere, kommunale

ledere og ansatte skulle samarbeide om å gi inn-byggerne bedre tjenester. Totalt 138 kommunerble med i ulike prosjekter hovedsakelig i om-sorgs- og oppvekstsektoren. Trepartssamarbeidet skulle være et alternativ

til konkurranseutsetting og privatisering.

Fagforbundet vant saken der en ambulanse-sjåfør, som hadde vært ansatt som tilkallings-vikar i over ett år, var blitt sagt opp. Høyesterettslo fast at bedrifter ikke kan ansette vikarer istillinger der det er et konstant behov forarbeidskraft. Den prinsipielle dommen bidro tilå øke behovet for grunnbemanning og til å givikarer fast ansettelse.

Lovfestet autorisasjon for helsefagarbeidere.

2007

2006

2007

2008

2009

>

fel_14-16_Layout 1 05.06.13 09:42 Side 15

16 < Fagbladet 6-7/2013

I tillegg har Fagforbundet – gjennom sine advokater, ansatte på kompetansesentrene og ved sine lokale tillits-valgte – fått gjennomslag for mange enkeltsaker ute i kommunene. Dette er saker som blant annet dreier seg omfast ansettelse av vikarer, større stillinger for deltidsansatte, konkurranse på offentlige tjenester og saker der kom-munene har trukket tilbake varsler om oppsigelser på grunn av dårlig økonomi.

Foto: Jan-Erik Østli

Nye og strengere rammer forarbeidsgiveres muligheter for å be-nytte innsamlet materiale, som regel i form av elektronisk registrering, i disiplinærsaker mot ansatte.

Gerd Kristiansen fra Fagforbundetvelges til ny LO-leder.

Ny streik i kommunesektoren. Også denne gangen streiket Fagfor-bundets medlemmer i 13 dager. Resultatet av oppgjøret ble et generelttillegg på 2,7 prosent, minimum 12.000 kroner til alle. Streik ble detogså i de private sykehjemmene, der Fagforbundet ville ha de sammebetingelsene som i kommunesektoren. Etter 29 dager ble streikenstoppet av regjeringen, og kjennelsen i Rikslønnsnemnda ga ikke forbundet medhold i sine krav.

Fagbevegelsen, med LO i spissen, fikk gjennomslag for sine krav daregjeringen la fram sin omfattende tiltakspakke mot sosial dumping.Siden er den blitt fulgt opp av to nye tiltakspakker, senest i mai i år.

I kommunevalgkampen gjorde Fagforbundets medlemmer og tillits-valgte nok en gang en stor innsats. Det bidro blant annet til at de rødgrønne partiene kunne gå løs på sin tredje flertallsperiode i Trondheim, mens det blå flertallsstyret i Fredrikstad ble skiftet ut.

«Sammen om en bedre kommune» etableres som en videreføring avkvalitetskommuneprogrammet. Programmet skal gå fram til 2015, og teller nå 110 kommuner.

Kommunestreiken gamedlemmene et betydeligbedre resultat i tariffopp-gjøret enn slik det lå anda meklingen ble brutt.25.000 medlemmer i 90fagforeninger streiket i 13 dager, og de opp-nådde et generelt tilleggpå 2,1 prosent,minimum 7100 kroner. Minstelønn for enufaglært med full ansiennitet ble 306.000 kroner.

Fagforbundets barneby iHuambo i Angola ble åpnet. I tillegg til å betale byggingenav byen, finansierer også forbundets medlemmer driftenav byen gjennom månedeligebidrag.

I Arbeidsretten fikk Fagfor-bundet medhold i at hjelpepleiere medgruppelederansvar skal ha høyere lønn enn sykepleierne som de er ledere for.

Fors

idef

oto:

Eiv

ind

Senn

eset

<SE

KSJ

ON

KIR

KE,

KU

LTU

R O

G O

PPV

EKST

Nr. 6/7 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Vel blåstSide 14-19

2013

2012

20112010

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

Foto

: Eiv

ind

Senn

eset

fel_14-16_Layout 1 05.06.13 09:42 Side 16

SKAL DU PÅ FERIE?Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

Forsikringen gjelder hele året og i hele verdenHele husstanden er forsikret - barn inntil 20 årAvbestillingsforsikring er inkludertAlarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner deg

Velg mellom to typer reiseforsikring: standard og topp

Send SMS merket "LOS + ditt postnummer" til 26250 eller kontakt din nærmesteSpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg

God sommer!

SKAL DU PÅ FERIE?

Hele husstanden er forsikret - barn inntil 20 årForsikringen gjelder hele året og i hele verden

Med

SKAL DU PÅ FERIE?


Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

SKAL DU PÅ FERIE?


Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

SKAL DU PÅ FERIE?Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

pa en

elg

Alarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner Avbestillingsforsikring er inkludertHele husstanden er forsikret - barn inntil 20 år

SpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for degLOS + ditt postnummerSend SMS merket "



SpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg26250" til LOS + ditt postnummer



SpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg eller kontakt din nærmeste26250


Alarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner

eller kontakt din nærmeste

degAlarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner

od God sommer!

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Toscana og Assisi Italiensk vin, duftende sypresser og bølgende landskap

– med norsk reiseleder, 8 dager

Avreise 8. oktober 2013

kr. 8.990,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.200

Les mer på www.albatros-travel.no/fag

[email protected] Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

Rundreiser med reiseleder Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.notlf.: 800 58 106

Reis med Albatros


Kina fra nord til sørOrientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager

AVREISE 12. NOVEMBER 2013 KR. 12.990,-(Enkeltromstillegg 1.690,-)

Les mer på www.albatros-travel.no/fag

[email protected]

Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106

INKLUDERTJULE-

SHOPPING

fel_17_Layout 1 04.06.13 13:29 Side 17

18 < Fagbladet 6-7/2013

Aurora Berg

Gerhardsen får hel

stilling på det

nye sykehjemmet

i Trondheim.

fel_18-23_Layout 1 03.06.13 10:41 Side 18

Fagbladet 6-7/2013 < 19

– Jeg gleder meg veldig. Dette blir minarbeidsplass, litt mitt sykehjem, smiler AuroraBerg Gerhardsen. 20-åringen er fersk helse-fagarbeider og begynner på Dragvoll helse- ogvelferdssenter der hun i likhet med alle andrepleiere har fått 100 prosent stilling. Detsamme har aktivitøren, førstesekretæren, faglig leder og enhetsleder.

I Ringsaker på Hedmark håpet UnniVestheim at åtte års jobb på ufrivillig

deltid skulle være over da hunsøkte jobb på kommunens nyeflaggskip, Kommunalmedisinsksenter (KMS). Slik gikk detikke. Når dørene på KMSåpner i august, er spesialhjelpe-pleieren fortsatt på jobb bare

halve uka.– Jeg er veldig skuffa, og syns det

er rart at kommunen ikke kan gjørenoe med dette, sier Unni Vestheim.

Vedtakene er på plass i RingsakerSett i lys av Ringsaker kommunes ambisiøseplaner for å kvitte seg med deltidsstillinger,har Vestheim definitivt grunn til å væreskuffa. Allerede i 2007 vedtar kommunestyretat de skulle prøve ut et prosjekt med økt

grunnbemanning for å øke deltidsstillinger tilheltid.

Året etter gikk kommunestyret enda lenger:«Rådmannen bes legge til rette for at flestmulig av de ansatte som ønsker det, blirtilbudt 100% stilling. Rådmannen bes utredehvordan dette kan muliggjøres slik at kom-munestyret får saken til behandling i 2009,»heter det i et kommunestyrevedtak fradesember 2008.

Neste runde var i 2010, og da ble kom-munestyret enda mer konkret i sitt vedtak:Ringsaker kommune skal hvert år redusereantallet deltidsstillinger med ti prosent, og detskal bli slutt på stillinger under 50 prosent.

Bredt samarbeid i TrondheimAurora Berg Gerhardsen går fra en deltids-jobb på 23 prosent til en hel stilling når hunbegynner i sin nye jobb på Dragvoll. Enkartlegging i Trondheim viste at i 2011 jobbet64 prosent av de ansatte i helse og omsorgdeltid. Et år seinere var det redusert til 61,5prosent. Også det handler om vilje. Man måønske det for å lykkes, sier Aps Heidi Eidem,leder i helse- og velferdskomiteen.

Fagforbundets tillitsvalgte mener det harvært mulig å få resultater fordi fagbevegelsen

Det STOREheltidsvalgetnn Å åpne et nytt sykehjem er en unik mulighet for å bygge heltids-kultur, sier de i Trondheim. Nå åpner de nytt sykehjem der alle ansattejobber hel stilling.nn På Ringsakers nye flaggskip er det derimot nesten bare deltidsansatte.Hvorfor er det så vanskelig å få kabalen med hele stillinger til å gå opp? Tekst: KARIN SVENDSEN og SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Unni Vestheim

i Ringsaker

kommune vil

jobbe mer, får

ikke mulighet.

<

Tema:Heltidskultur

fel_18-23_Layout 1 03.06.13 10:41 Side 19

20 < Fagbladet 6-7/2013

samarbeider med et utvida rødgrønt flertall; i tillegg tilAp, SV og Sp består flertallet av KrF og Miljøpartiet Degrønne.

– Vi har hatt med oss det politiske flertallet, sier IngerRose Mathisen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet. Hunsyns trepartssamarbeidet fungerer godt i arbeidet medheltid.

– Politikere, administrasjon og fagbevegelse har et godtsamarbeidsklima. Vi spiller på lag, sier hun.

Langt bak måltalleneI Ringsaker får Unni Vestheim økt stillingsandelen sinfra 50 til 60 prosent i nær framtid. Dette skjer fordi huni flere år i har jobbet mer enn sin faste stillingsbrøk, ogFagforbundet har lagt inn krav etter arbeidsmiljølovens §14-3.

Hadde Ringsaker kommune fulgt sine egne vedtak,skulle antall deltidsstillinger i dag vært redusert med 20prosent.

Ifølge tallene rådmann JørnStrand legger på bordet, harkommunen i dag 1635 deltids-hjemler, mot 1672 for to år sidenda målingene begynte. Det vil si2,2 prosent – i stedet for 20prosent – reduksjon av deltids-hjemler.

Rådmannen understreker attallene ikke gir et dekkende bilde

av situasjonen, siden det i denneperioden er blitt flere stillinger ikommunen, og at en person kaninneha flere stillingshjemler ogdermed ha tilnærmet full stilling.

Innhentet av virkelighetenRådmann Jørn Strand er rød i toppen. Han så helst atFagbladet skrev om alt det gode arbeidet som gjøres forå redusere ufrivillig deltid i kommunen.

– Alle er enige om at vi vil bli kvitt uønsket deltid. Det

er et samlet kommunestyre, administrasjon og fagfor-eninger samstemte om.

– Vi har satt oss ambisiøse mål, og vi har brukt mye tidpå å få orden på dette, men det har gått saktere enn viskulle ønske. Vi er blitt innhentet av virkeligheten, oghar måttet bruke mer tid enn først antatt på detaljertkartlegging og utvikling av rutiner og systemer, sier rådmann Strand.

De tillitsvalgte i Ringsaker kommune er frustrert oversituasjonen.

– Dette var et hårete mål, sa vi til hverandre da kom-munen vedtok planene i 2010, forteller hovedtillitsvalgtJørn Eriksen. Siden har det stort sett vært skuffelser. Alleinnspill og protester blir møtt med at det ikke er pengeri kommunekassa.

Først for tre måneder siden ble arbeidet med å reduseredeltidsstillingene i kommunen satt i system – og detmedisinske senteret ble holdt utenfor dette arbeidet. Enarbeidsgruppe har utredet tre ulike arbeidstidsordninger,men venter fortsatt på rådmannens tilbakemelding påhva som kan igangsettes.

«Vi må planlegge lang-siktig og tenke kreativt forå få til hele stillinger.»

INGER ROSE MATHISEN, hovedtillitsvalgt i Trondheim

PENGEMANGEL: – Vimåtte ha kuttetandre steder for å fåredusert bruken avdeltid, sier JørnStrand i Ringsaker.

LANGSIKTIG INNSATS

Kommuner som har høyestgjennomsnittlig stillingsstørr-else, har oftere prøvd ut uliketiltak. De som har den høyestestillingsprosenten, utmerkerseg spesielt ved at de oftere harprøvd ut tiltak knyttet tilhelgeturnus, langturnus og øktgrunnbemanning.

FAKTA OM DELTIDCirka 42 prosent av deansatte i den kommunalepleie- og omsorgs-sektoren jobber i dag fulltid eller har flere stillingersom til sammen utgjør en hel stilling. Halvpartenav kommunene har enheltidsandel som erlavere enn 25 prosent.

Kilde: Fafo-rapportenHvordan kan kommunenetilby flere heltidsstillinger

Tema:Heltidskultur

fel_18-23_Layout 1 03.06.13 10:41 Side 20

Fagbladet 6-7/2013 < 21

Turnusløsning i TrondheimPress fra fagbevegelsen, grundig forarbeid i administ-rasjonen og politisk vilje til heltid er blant suksess-faktorene i Trondheim. Men det var ikke nok til å sikrealle hele stillinger på Dragvoll. Løsningen fant de i enturnus som går over et halvt år.

Den største utfordringen når alle skal ha hel stillinguten å arbeide like mye helg som hverdag, er opphopningav tid på ukedagene. Det løses delvis med at alle jobberfire helgedager i året i tillegg til de ordinære hver tredjehelg. På Dragvoll som andre steder dekkes helgene ogsåopp med rekrutteringsstillinger for sykepleierstudenterog helsefagarbeiderelever.

– Dessuten får alle pleierne en dag hver sjette uke tilkompetanseheving, forteller Karine Lee Blomstrøm somhar fått jobben som enhetsleder på Dragvoll.

En annen utfordring med turnuser utelukkende basertpå hele stillinger i døgnkontinuerlig drift, er nattarbeidet.Det er ikke mulig å opprette hele stillinger for renenattevakter.

– I stedet for å opprette egne stillinger for natt, valgtevi rundturnus hvor alle pleierne arbeider ni netter i løpetav turnusperioden, forteller Lee Blomstrøm.

Alltid deltid for nattevakteneÅ få turnus med natt- og helgevakter til å gå opp, erhovedbegrunnelsen for de mange småstillingene på KMSi Ringsaker. Til tross for at kommunestyrevedtaket fra2008 presiserer at lavere stillingsandeler enn 50 prosentkrever en god og konkret begrunnelse, er en stor andelav de utlyste stillingene langt under 50 prosent.

– Hva er den gode og konkrete begrunnelsen for å utlyse for eksempel fire sykepleierstillinger og firehelsefagarbeiderstillinger på 18 prosent?

– At vi skal ha døgndrift med forholdsvis lik bemann-ing på hverdag og helg, svarer mannen bak bemannings-planen, enhetsleder Jan Robin Manstad.

Manstad skulle gjerne hatt flere heltidsstillinger, menmener at han innenfor den gitte rammen ikke hadde noevalg for å få vaktplanen til å gå opp.

Avtale om heltid53 prosent av de ansatte i kommunene jobber deltid, og særlig er pleie ogomsorg gjennomsyret av en deltidskultur som har vist seg vanskelig å få haspå – til tross for stor oppmerksomhet, politisk velvilje og en lang rekke tiltak. 12. februar i år undertegnet Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Deltaog KS avtalen «Det store heltidsvalget». Dette er noe av innholdet i avtalen:• Heltidsarbeid skal være hovedregelen i kommunene. • Ledige deltidsstillinger bør brukes til å øke stillingsandelen til andre deltids-

ansatte framfor å lyse ut ny deltidsstilling. • Dersom det likevel vurderes hensiktsmessig å lyse ut stillingen, bør den

lyses ut som full stilling.• En heltidskultur skal bygges på arbeidstidsordninger som ivaretar den

ansattes helse, verne- og velferdsmessige behov. • Arbeidstidsordningen skal muliggjøre full yrkesdeltakelse fram til pensjons-

alder.• De praktiske løsningene for å sette erklæringen ut i livet er det opp til

kommunene selv å finne.

– Hva er Fagforbundets viktigste bidrag til det

norske velferdssamfunnet gjennom ti år?

– Fagforbundet initierer viktige diskusjoner

om velferdsstaten. Medlemmene er avgjørende

for et godt velferdssamfunn. I tillegg opplever

jeg Fagforbundets tillitsvalgte som ansvarlige og reale.

Spekter har et konstruktivt samarbeid med Fagforbundet. En

mann er en mann, et ord er et ord og en kvinne er en kvinne.

Anne-Kari Bratten adm.dir., Spekter

<

fel_18-23_Layout 1 03.06.13 10:41 Side 21

22 < Fagbladet 6-7/2013

– Dette er ren matematikk. Bemanningsplanen er lagetut fra antall personer og kompetanse vi må ha på jobb tilenhver tid.

Ingen søkte 18 prosentTil tross for lave stillingsandeler på KMS i Ringsaker erde fleste stillinger nå besatt, men fortsatt mangler ensykepleier i 59 prosent stilling, som er en ren natturnus,samt to i 18 prosent, som kun skal jobbe helgevakter.

– Til sammen utgjør de tre ubesatte deltidsjobbenenesten en hel stilling. Hvorfor slår dere dem ikkesammen og søker etter sykepleier i full stilling?

– I Ringsaker er det tradisjon for å bruke renenattevaktstillinger, og for at deikke skal være mer enn 59,15prosent for at de ikke skal bli forbelastende

– Å slå sammen disse stil-lingene vil uansett være vans-kelig siden alle har helgearbeidknyttet til seg, sier Jan RobinManstad.

Fikk kremen i hele stillingerNoe av det første Karine LeeBlomstrøm tok tak i som en-hetsleder for Dragvoll, var an-settelse av personalet. Av 260

søkere ble 120 kandidater intervjuet, og kriteriene var deenige om: De skulle ha en variert arbeidsstokk; kvinnerog menn, unge og folk med erfaring.

– Vi ville ha kremen, og det har vi fått, sier HildegunSletvold som er faglig leder på det nye sykehjemmet.

Foreløpig har de bare ansatt to mannlige pleiere, menhåper at de med tida kan dra nytte av kommunens egetrekrutteringsprosjekt Menn i helse.

– Vi får forhåpentligvis dekket noen rekrutteringsstil-linger derfra. Og det skal bli så bra å være rekrutt her atde søker fast jobb når de er ferdige helsefagarbeidere ellersykepleiere, tror Lee Blomstrøm.

Heltid kosterPolitikerne i Trondheim har satt av ti millioner kroner iårets budsjett til ulike heltidsprosjekter. I tillegg har defått to millioner i prosjektmidler fra Nav.

– Vi må være ærlige på at vi må bruke penger for å fådet til, sier Heidi Eidem.

Heltid ved Dragvoll alene koster tre millioner ekstra iåret, mesteparten av dette går til kompetanseheving ogøkt bemanning fire kvelder i uka. Lee Blomstrøm håperat styrket bemanning på de mest sårbare vaktene vilredusere vikarbehovet vesentlig.

– Når vi setter inn ekstra kveldsvakt, behøver vi ikkeinnkalle vikar om en av de faste blir sjuk, forklarer hun.

Har ikke rådI Ringsaker har politikere og kommuneadministrasjonikke sett seg råd til å øke budsjettet for å kvitte seg meddeltidsstillinger.

– Med å etablere KMS har kommunen tatt et øko-nomisk løft, og vi går foran ved å etablere et slikt senter.Da blir det deltidsarbeid i starten. Så får vi se hvordandet kan tillempes etter hvert, sier rådmann Jørn Strand.

TAR ANSVAR: – Vi poli -tikere må sørge fornok penger til å opp-rette heltidsstillinger,sier Heidi Eidem iTrondheim.

«Rene nattevaktstillingeri Ringsaker skal ikke væremer enn 59,15 prosent.»

JAN ROBIN MANSTAD, leder KMS i Ringsaker

– Hva er Fagforbundets viktigste bidrag til detnorske velferdssamfunnet gjennom ti år?– Forbundet organiserer mange av heltinnene

som hver dag må strekke seg, tøye seg, bøye seg,bite ting i seg, de må rydde opp, vaske opp, tørke

opp, ordne opp og bygge opp det velferdsnorge som vi er så

stolt av hver gang FN har vært og målt oss. At disse gir seg selv

en stemme, en verdighet, en makt og innflytelse i samfunnet,

er Fagforbundets viktigste bidrag.

Magnus E. Marsdal styreleder og utreder, Manifest

fel_18-23_Layout 1 03.06.13 10:41 Side 22

Fagbladet 6-7/2013 < 23

– Jeg tror vi er på rett vei, men skulle gjerne hatt andretall å vise dere. I fjor måtte kommunen kutte 60millioner. Om vi skulle økt bemanningen for å reduseredeltidsbruk, måtte vi kuttet enda mer. Her er det krys-sende hensyn, og vi har tatt noen avveininger.

Politikerne har ansvaretHeidi Eidem i Trondheim vil gjerne bidra til at heltids-kulturen blir dominerende i helsesektoren slik den erellers i samfunnet.

– Det er arbeidsgivers oppgave å etablere en heltids-kultur, slår hun fast. Ansvaret ligger med andre ord hoshenne og kollegene hennes i bystyret.

Kartlegging av deltidsbruken avslørte at mange ansatteikke ønsket høyere stillingsbrøk.

– Det er også ei utfordring, men jeg vil ikke si at an-svaret ligger der. Det har vi politikere. Vi må sørge for ålyse ut hele stillinger, sier Eidem som tror heltidsstillingervil presse seg fram fordi vi ikke vil få søkere til små -stillinger.

– Jeg håper jenter ikke vil la seg avspise med småstil-linger i framtida, sier hun.

§14-3. Fortrinnsrett for deltidsansatte Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver fore tar ny ansettelse i virksomheten.

§14-9. Midlertidig ansettelse Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fireår, skal anses som fast ansatt.

Tiltak mot ufrivillig deltid inn i loven:En lovendring som skal behandles i Stortinget 4. juni, kan få store konsekvenser for deltids-ansatte. Hvis innstillingen om den såkalte mertidsparagrafen fra Arbeids- og sosialkomitéenblir vedtatt, vil den gi ansatte rett til en stillingsbrøk tilsvarende deres faktiske arbeidstid iløpet av de siste 12 måneder. Følg saken på www.fagbladet.no

§2 pkt 2.3.• Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak drøftes med de tillitsvalgte medmindre det er åpenbart unødvendig.

• Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av sitt arbeids -forhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.

Slik har noen løst deltidsproblemet

Vik: Hel stilling til alle helsefagarbeidere• Alle lærlinger i Vik kommune får tilbud om hel stilling etter fullført læretid

og bestått fagprøve. • De som ansettes får 15.000 kroner i tillegg til grunnlønna inntil full

ansiennitet er oppnådd.

Bergen: Sykehuset har egen vikarpool• På Haukeland sykehus får stadig flere av ringevikarene fast jobb – som

vikarer i et eget bemanningssenter.• Færre vikarer jobber ufrivillig deltid – i stedet har de full jobb på en eller

flere avdelinger.• Sykehuset bruker mindre penger på vikarbyråer.

Drammen: Samarbeidsturnus• Strømsø bo- og servicesenter har fire ukers turnus hvor de ansatte som

hovedregel er to dager på jobb og har to dager fri. • Det innebærer at alle arbeider annenhver helg. Når de arbeider helg, har de

vakt både fredag, lørdag og søndag. • De andre helgene har de fri fra torsdag ettermiddag til mandag morgen.

Kvinesdal: To stillinger• To stillinger utgjør til sammen en hel stilling. Denne modellen brukes flere

steder, blant annet i Kvinesdal i Vest-Agder.

DETTE SIER HOVEDTARIFFAVTALEN I KS:

DETTE SIER ARBEIDSMILJØLOVEN:

Tema:Heltidskultur

fel_18-23_Layout 1 03.06.13 10:41 Side 23

Bodøværinger går på tur som aldri før,

og trolig mer enn noen andre ilandet. Tidligere prosjektlederBjørn Godal i Bodø kommune

har i hvert fall uformelt kronet byen tillandets turby nummer én – og ingen har klartå motbevise det.

Må være nært– Vi er nok ganske nær målet om maksimaltfem hundre meter til nærmeste tursti for alleinnbyggere i prosjektområdet, sier pro-sjektleder Trygve Snøtun. Han har nyligovertatt ledelsen av prosjektet etter BjørnGodal, som ledet det gjennom de første fireåra.

– 500 meter viser seg å være avstandensom avgjør om folk kommer seg ut på tureller ikke, forklarer Godal.

I fire år har kommunen gruset, merket,drenert og informert om turstier. De har gittut turkort med informasjon om hver eneste

løype i sentrumsområder, iskogen, langs kysten og påfjellet. Nå er en tur-app underutvikling.

Historisk satsingBodø har i fire år drevet pro-sjektet STImuli – fra senga tilBestemorenga. I vinter vedtokkommunestyret å videreføreprosjektet i ytterligere fire år,og bevilget 4,5 millionerkroner per år fram til 2016.

Satsingen er historisk. Dener massiv, og har tilslutning fraabsolutt alle partier og folkflest. I en spørreundersøkelse opplyser hele90 prosent av innbyggerne at de brukermarka. Andelen som er negative til STImulier på knappe 0,7 prosent.

Tellinger og data samlet inn gjennom enmastergradsoppgave ved Høgskolen i

Telemark, forsvarer inves-teringene. Nye stier blir raskttatt i bruk, og telleapparaterviser økende bruk, med til-rettelegging og informasjon.

Vekker oppsiktProsjektet har vakt oppsiktover hele landet. Godal harholdt mer enn 35 foredrag.Andre byer vil gjerne vitehvordan Bodø har gått fra åvære en by med dårligvedlikeholdte og usammen -hengende turstier, til å bli en såmarkant turby.

– Det er viktig at prosjektet er godt for-ankret i politisk ledelse og blant folk flest. Vihar lyktes med et positivt fokus, fortellerGodal og Snøtun.

De 16 millionene kommunen brukte deførste fire årene kan lett forsvares. Tellingene

PERFEKT FOR TUR: BjørnGodal var prosjektlederfor de første fire åra avSTImuliprosjektet.

BodøBodøværingene skal ha maksimalt 500 meter til nærmeste turløype.Det er målet for byens omfattende turløypeprosjekt.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANDERS VANDERLOOCKTurbyen

fel_24-25_Layout 1 30.05.13 09:23 Side 24

Fagbladet 6-7/2013 < 25

i starten av prosjektet viste en kostnad på11,75 kroner per tur i en av de nye turstiene.I forhold til helseeffekten, er det lite.Sammenliknet med mange andre helsepro-sjekter, er det minimalt.

– Pengene kommunen bruker tilsvarerhalvparten av en kunstgressbane. Når vi vetat 90 prosent bruker marka og 16 prosentbruker idrettsanlegg, er det ikke vanskelig åforsvare satsingen, poengterer Godal.

Høyere aktivitetI første del av STImuli ble det lagt vekt på åtilrettelegge, etablere, oppgradere og koblesammen eksisterende stier samt å merkestiene og gi informasjon til husstandene. Dekommende fire åra er målet å øke bruken,samtidig som det skal merkes nye turstier iRønvikfjellet, Keisertinden, Saltstraumen ogKjerringøy.

– Nytt er også en lenge etterspurt skiløyperundt Soløyvannet. I tillegg skal vi til-

rettelegge bedre for sykkelturer, fortellerTrygve Snøtun.

Det skal lages ytterligere ti turkort, medbilder, kart og opplysninger om de forskjel-lige løypene. I sommer starter en sms-basertaktivitetslek der turgåeren finner koderunderveis i løypa og sender dem inn. Og enny app for mobiltelefon med oversikter ogturforslag, er nylig satt i drift og kan lastesned fra godtur.no.

Mer attraktivtHvis du ikke er bodøværing, og tror byenbare har regn og vind å tilby frilufts-mennesker, så kan det herved avkreftes somen myte.

– Bodø har et glimrende turvær, fastslårGodal.

– Det er mer behagelig å gå tur når det ikkeer for varmt, og vi har faktisk ikke særlig merregn enn Oslo i sommermånedene, opplyserhan.

Dette gjorde Bodø• Ryddet gjengrodde turstier, og mer enn 20 kilometer

med stier ble drenert, gruset og merket.• Eksisterende stier ble sammenkoblet, byturløyper

opprettet og koblet til stiene i marka. • Bruken av marka og effekten av nærhet til turstier ble

kartlagt.• Effekten av de første tilretteleggingene ble

dokumentert gjennom telleapparater i løypa ogspørreundersøkelser.

• Alle husstander fikk informasjon og turkort med kart,bilder og opplysninger om severdigheter.

• Pris for de første fire årene: 16 millioner kroner.• Vedtatt neste fire år: 4,5 millioner kroner per år.

Så aktiv må du være• Alle voksne bør være moderat fysisk aktive i minimum

30 minutter hver dag, eller i gjennomsnitt 3,5 timer i løpet av en uke.

• Barn og unge anbefales minimum 60 minutter fysiskaktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og hard.

Kilde: Helsedirektoratet

UT PÅ TUR: Våren har såvidt tittet fram i Bodø, ogturløypene fylles av storeog små. Bodøværinger gårpå tur som aldri før.

fel_24-25_Layout 1 30.05.13 09:23 Side 25

26 < Fagbladet 6-7/2013

Renholderne i Flekkefjord kommune i Vest-Agderhadde gjennomført en omfattende effekti-visering av egen arbeidsplass. De redusertekvaliteten der de kunne, kuttet ut vikarbruk

og tøyde strikken så langt mulig var. Dette sparte kom-munen for 1,4 millioner kroner årlig. En kjempejobb vargjennomført i samarbeid med brukere og administrasjon.Så fikk de et slag i ansiktet. Det borgerlige flertallet, anført av Frp og Høyre, støttet

av Venstre og Senterpartiet, vedtok i desember atrenholdet skulle ut på anbud. Administrasjonen fikk ioppdrag å utarbeide forslag til konkurransestrategi ogprosess. Multiconsult ble leid inn for å se på kostnadene.

Ikke noe å spareHistorien er på ingen måte enestående. Tilsvarende skjeri mange kommuner; politikere konkurranseutsetter tjenester selv etter at ansatte har gjennomført omfattendeinnsparinger.Men der stopper likheten mellom Flekkefjord og

mange andre.Da bystyrepolitikerne møttes i mai, hadde tillitsvalgte

hatt flere møter med partigruppene. De hadde forklartrealitetene – hvilken effektivisering renholderne alleredehadde gjennomført, og hva konkurranseutsettingen villebety. Det ble laget en felles høringsuttalelse fra alle fagforeningene i kommunen.

På bystyremøtet i mai fikk politikerne rapporten fraMulticonsult på bordet. Tallene var klare, om enn ikkeoverraskende for de ansatte: Kommunens egnerenholdere vasket allerede til en lavere kvadratmeterprisenn gjennomsnittet i privat sektor.

– Nå er vi usikre om konkurranseutsetting er den retteveien å gå, konkluderte bystyrepolitiker fra Høyre, JanKåre Hansen, før hele flertallet gjorde helomvending ogsa nei til konkurranseutsetting.

Bratt læringskurveDet kan nok være at politikere er litt mer jordnære påSørlandet, smiler hovedtillitsvalgt Torun Strømland ogTurid Urdal fra Fagforbundet Flekkefjord. – Politikerne har hatt en svært bratt læringskurve siden

desember, men de har lært, sier de. Så lenge noen kan huske, har Flekkefjord hatt

bor gerlig flertall. Strømland og Urdal har vært sterktinvolvert i arbeidet med å avverge konkurranseutsettingav renholdet.– Men Flekkefjord-politikerne har likevel vist at de kan

ta ansvar og velge fornuft foran partiprogram, påpekerde.– I en liten kommune er avstanden kortere mellom be-

slutningstakere og dem det gjelder. Politikerne skal ta segav innbyggere og brukere, men de ansatte i kommunener jo også innbyggere. Det blir tydeligere på et sted somFlekkefjord.

Mye har stått på spillJorunn Schiander og Linda Kvanvik gjør rent på Sundeskole, kommunens største skole med 470 elever og 60ansatte. Etter innsparingene er de bare to som skal ta seg av renholdet; halvannet årsverk er kuttet. De harhektiske dager, men stemningen er likevel langt bedre nåenn den har vært det siste halvåret.Hadde jobbene blitt satt ut på anbud, ville framtida

Renholdernesnudde bystyretPolitikerne i Flekkefjord valgte å lytte til de ansatte. Det endte med at et enstemmig bystyre skrinla å setterenholderne ut på anbud.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

KAMPEN MOT PRIVATISERINGSammen med Fagforbundets tillitsvalgte slo renholderne iFlekkefjord tilbake anbudsprosessen. Et enstemmig bystyrestoppet konkurranseutsettingen.

REDDET JOBBEN:Renholdernes effek -tivisering var så godat det borgerligeflertallet snudde og sa nei til konkur -ranseutsetting.Jorunn Schiander ogLinda Kvanvik haddenoen tunge månederfør bystyrevedtaket.

fel_26-29_Layout 1 05.06.13 09:45 Side 26

Fagbladet 6-7/2013 < 27

vært en annen. Mye har stått på spill. Hele 15 av de 25 renholderne i kommunen har sju eller færre år til defyller 62. Det ville betydd at de helt eller delvis villemistet mulighetene til å gå av med AFP. Jobbene deresville blitt lagt ut på anbud hvert fjerde år, med nye lønns-og pensjonsvilkår.

Laget plan BDe 25 renholderne sparer nå 1,4 millioner kroner årligfor kommunen, men det har kostet. Kvaliteten erredusert. De vikarierer for hverandre når noen er syke.Enkelte har fått flere arbeidsplasser de må jobbe på.– Vi har innført renholdsstandarden Insta 800 i alle

bygninger, og skissert en plan A og B. Plan A er renholds-nivået ved full bemanning, som er noe lavere enn tid-ligere. Plan B er nivået når en eller flere er borte og detikke settes inn vikarer. Det betyr at det enkelte dager erdårligere renhold. Det er nødvendig, men det er tøft å gåvidere når vi egentlig ønsker å bruke mer tid på et rom,forteller Jorunn Schiander og Linda Kvanvik.

Det har vært et nært samarbeid mellom kommune -ledelse og brukere underveis i prosessen. – Istedenfor å leie inn konsulenter til å effektivisere,

har Flekkefjord valgt å opparbeide kompetansen blantsine egne ansatte. Det har gitt en god prosess og godt re-sultat, sier Roy Gyberg, fylkesleder i Fagforbundet Vest-Agder. Han har fulgt Flekkefjord tett de siste månedene.

Skal lære av FlekkefjordFlekkefjord er omgitt av kommuner som har prosesser igang for å sette tjenester ut på anbud. Nå håper Gybergat Flekkefjord vil framstå som et eksempel til etter -følgelse.– Etter forrige lokalvalg har politikerne blitt langt mer

ivrig i å planlegge konkurranseutsetting. Den jobbenrenholderne i Flekkefjord kommune selv har gjort for åeffektivisere, samarbeidet med ledelse og brukere, samthvordan tillitsvalgte har formidlet realitetene til po-litikerne, er forbilledlig. Det kan de fleste lære noe av,sier Roy Gyberg.

«Politikernehar hatt ensvært brattlærings-kurve, mende har lært.»

Hovedtillitsvalgt Torunn Strømland

>

Dette gjorde renholderne

• Innførte renholdsstandardenInsta 800 i alle bygninger ogrom.

• Skisserte en plan A og B, derplan B er redusert renholdved sykdom og fravær.

• Kuttet ut vikarbruk.• Reduserte bemanningen med totalt seks årsverk,nesten 25 prosent.

• Sparer kommunen for 1,4 millioner kroner årlig.

Dette avslørte rapporten

Flekkefjords renholdere vaskerrimeligere enn gjennomsnittet iprivat sektor på alle typer bygg,regnet per kvadratmeter. Antallkvadratmeter rengjort per timeligger godt under snittet påskoler, men litt over forbarnehager.

Flekkefjord

• Kommune i Vest-Agder medrundt 9000 innbyggere.

• Om lag 900 kommunalt ansatte.

• Borgerlig politisk flertall medHøyre som største gruppe.

fel_26-29_Layout 1 05.06.13 09:45 Side 27

28 < Fagbladet 6-7/2013

Ni sykehjem går ut på anbud iOslo i løpet av inneværende ogneste år. Aldri før har så mangekontrakter rullet ut i norsk eldre-

omsorg. I kjølvannet sitter ansatte med tapterettigheter.

Ville tape hundre tusen i åretI forrige måned skrev Fagbladet om hjelpe-pleier Målfrid Andresen (60) ved Manglerud-hjemmet. Hun har jobbet for Oslo kommunei 21 år, og ble virksomhetsoverdratt tilUnicare omsorg AS. Hadde hun fått fortsettei kommunen, kunne hun gått av med av-talefestet pensjon AFP om to år og en an-stendig pensjon. Etter at sykehjemmet blesatt ut på anbud, var i reali teten AFP-rettigheten tapt. Skulle hun ha funnet på ågå av med AFP likevel, ville hun tapt nestenett hundre tusen kroner i året, og sittet igjenmed minstepensjon.Konklusjonen til Fagforbundets pensjons-

ekspert Steinar Fulgevaag var: – Hun har irealiteten valget mellom å glemme retten tilAFP eller å bli ruinert.Grunnen er at ansatte må ha jobbet minst

sju av de siste ni år i den private AFP-ord-

ningen for å ha opparbeidet rettighet til AFP.Pensjonstapet rammer dermed alle ansattemellom 55 og 62 år.

Ikke Oslos problemFinansbyråd i Oslo, Kristin Vinje (H), meneren opparbeidet AFP-rettighet er en særskiltbetingelse som kommunen ikke kan ta ansvar for når de virksomhetsoverdrar sineansatte til anbudsvinner. I e-post til Fag-bladet sier hun:– Når Oslo kommune konkurranse utsetter

sykehjem eller lignende, følger vi det regel -verket som gjelder nasjonalt. Derfor legger viikke inn ekstraordinære tiltak for å sikresærskilte betingelser.Utover dette har ikke Oslo ønsket å kom-

mentere at ansatte taper pensjonsrettigheterved konkurranseutsetting.

Tok opp hanskenI løpet av mai måned snudde situasjonen segfor dem som overdras fra Manglerud-hjemmet til Unicare Omsorg.– De ansatte skal ikke lide når arbeids-

plassen privatiseres, sier administrerendedirektør Anne Braathen i Unicare Omsorg.Etter forhandlinger med Fagforbundet Oslohar Unicare sagt seg villig til å kjøpeansiennitet for dem som havner i dennesituasjonen, slik at de som ønsker det kan gåav tidligere uten økonomiske tap.I AFP-regelverket fins det en bestem melse

(paragraf 2-6, punkt 9) som åpner for atansienniteten som offentlig ansatt kan god-skrives den ansatte etter overføringen til

privat ordning. Dette krever imidlertid enegenandel på ett hundre prosent.– Selskapet som overtar driften av den

offentlige arbeidsplassen må dermed dekkehele ekstrakostnaden ved at en ansatt går avtidligere, forklarer Steinar Fuglevaag.– Vi er klar over det, og det er vi villig til å

gjøre, bekrefter administrerende direktørAnne Braathen.

Fagforbundet Oslo har oppnåddavtale med Unicare som sikrerde ansatte deres AFP-rettigheter.Oslo kommune selv viste demryggen.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Klæbu kommune og Adecco er på veitil retten etter sykehjemsskandalene forto år siden. Klæbu er den eneste kommunen der Adecco ikkehar oppnådd et forlik utenfor rettsapparatet etter at det ble avdekket ulovlig drift og kontraktsbruddpå samtlige av deres sykehjem våren 2011.

Saken er berammet for Trondheim tingrett 23.september. Kommunen krever å få dekket mellom20 og 30 millioner kroner for merkostnader de

pådro seg etter at kontrakten med Adecco ble opphevet.

For to år siden hadde Adecco drift i Oslo, Oppegård, Askøy og Klæbu. De øvrige kommunenehar inngått hemmelige forlik med selskapet.

– Når vi ikke kom til enighet i Klæbu, er detviktig å få en objektiv tredjepart til å vurdere saken,altså tingretten. Det dreier seg om mye offentligepenger, sier rådmann Olaf Løberg i Klæbu kom-mune. OT

RETTSLIG OPPVASK: Det er nå berammet rettssak mel-lom Klæbu kommune og Adecco.

Oslo kommune ga blanke – Unicare tok ansvaret

Adecco-oppvask på vei til retten i Trøndelag

KAMPEN MOTPRIVATISERING

Foto: G

rethe Britt Fredriksen

fel_26-29_Layout 1 05.06.13 09:45 Side 28

Fagbladet 6-7/2013 < 29

Det lå an til kinokrigmellom danskeEgmont, som harkjøpt Oslo Kino, og

svenske SF Kino, som planlastorkino under Akershus festning. SF Kino trakk seg plutselig ut av

Festningen kino i juni, menAndersen tror ikke hovedstadenhar nok publikum til å fylle 19 nyesaler på planlagte FestningenKino, uansett eier. – Det er drøye to millioner kino-

gjengere i Oslo. Selv om et nyttkinoanlegg skulle klare å tilføre etpar hundre tusen til, vil det ikkevære nok til at selskapene går ipluss, sier han. Han frykter at de ansatte

kommer til å tape.– Når konkurransen blir større,

kommer presset på de ansatte for å få ned utgiftene, sier Andersen,som til daglig er kinomaskinist påColosseum kino.

Lang prosessSalget av Oslo Kino til danskeEgmont tidligere i år er ifølge

Andersen siste ledd i en privati -seringsprosess som startet allerededa Oslo kommune la om kino-driften og opprettet aksjeselskap i 1998. – Allerede da ble vi ansatte kasta

ut av det kommunale avtaleverket.I dag har vi en minstelønnssats på122,50 kroner i timen, fortellerkinomaskinisten. Om ti år vil de ansatte

som gikk over fra kom-munalt drevet kino ha gått av med pensjon. – Når det skjer,

samtidig som kampen ompublikum er i full gang,kan du lure på hvordanforholdene blir, sierAndersen.

Setter lav standardIfølge fagforeningslederen setterEgmonts svenske konkurrent, SF, lav standard for personal-politikken i kinobransjen. Egmont er han mindre redd for.

Han har foreløpig en god dialogmed sjefen for Egmont Norge, og føler det er mindre press på avkastning i stiftelsen.

Redningspakke for ansatte i Austevoll Da pleie- og omsorgstjenestene i Austevoll kommune ble overtatt av private,mistet 20 ansatte over 55 år retten til tidligpensjon.

De tillitsvalgte slo alarm, og nå er kommunen og Fagforbundet nær med å ferdigstille en avtale som redder samtliges rett til AFP.

– Vi har en god dialog med kommunen, og slik jeg ser det, får vi denneavtalen i boks i løpet av kort tid, sier Trude Haukaas ved Fagforbundets kompetansesenteret i Bergen.

Hun sier Austevoll har blitt en «case kommune» for å få satt søkelys på hvasom skjer med tidligpensjonen til de ansatte. Kommunen har privatisert helepleie- og omsorgstjenesten, og dermed fantes det ingen alternative jobber idet offentlige for dem som ble rammet. NBM

Privatiseringskaoset vil endei en kamp om publikum,mener Per Georg Andersen,hovedtillitsvalgt i Oslo Kinoog leder av FagforbundetsFagforening for kultur. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

PRIVATISERINGSKAOS: Hovedtillitsvalgt ved Oslo-kinoene, Per GeorgAndersen, frykter dårligere vilkår for de ansatte når private selskaper konkur-rerer om publikum i Oslo.

– Hva er Fagforbundets viktigste bidrag til detnorske velferdssamfunnet gjennom ti år?– Kampen mot privatisering og sosial dumping. Så lenge tjenester tilbys i offentligregi, er ikke sosial dumping mulig. Men når tjenestene privatiseres, er faren alltid til stede. Det har visett flere eksempler på.

Frank Aarebrot Universitetet i Bergen

Kommunale anbud slår private i Frp-Os Os kommune skulle bli Frps utstillingsvindu for privatisering. Nå er det drift i egenregi somgjelder for ordfører Søviknes.

Da anbudsrunden ble avsluttet for kom-munens sykehjem, Luranetunet, ble det klart at enda en tjeneste rekommunaliseres i Os.Tallene viste at tilbudet fra kommunen selv var

både lavere i pris og bedre på kvalitet enn de private. Fra før har de ansatte i Oskommune vunnet tilbake vaktmestertjenesten.

Foto: P

er Flakstad

REDDET PENSJONEN:Fagforbundet Oslo harfått til en avtale medUnicare Omsorg AS somgjør at Målfrid Andresen(t.v.) og Gøril Lindtunlikevel ikke taper pen-sjonsrettigheter.

Kinoansatte frykter dårligere vilkår

fel_26-29_Layout 1 05.06.13 09:45 Side 29

30 < Fagbladet 6-7/2013

Gerd Kristiansen gleder seg som en unge tilneste 1. mai. Da får hun oppfylt en drøm.Før det har hun en jobb å gjøre – å sikre etrødgrønt flertall til høsten.

PortrettetTekst: Ingvill Bryn Rambøl Foto: Werner Juvik

På kontoret i 8. etasje på Youngstorget erden svarte, stramme skinnsofaen byttet utmed en mykere, grønn. På bordet stårsuvenirer den forrige LO-lederen har samletopp. Det skal ut. På gulvet står en ferdig -pakket reiseveske. Klokka er 13.15. Om enhalv time skal den nye LO-lederen til Stock-holm på møte i Nordisk Råd, og nå kommerhun springende på lette bein gjennomgangen, hilser raskt og unnskylder seg.

– Jeg må ringe og vekke gubben. Jeg glemtemobilen hjemme i dag og har ikke fått ringtham. Kanskje han sover ennå?

Ektemannen Åge er hjemme i Fauskevågutenfor Harstad, er pensjonist og liker å sovelenge om morgenen. Det blir i hvert fall fireår til kona kan nyte samme døgnrytme.

– Nesten ubehagelig travelt, sier hun om deførste dagene som leder for Landsorganisa-sjonen Men hun visste hva hun gikk til. Somnestleder gjennom fire år har hun hatt godanledning til å se hvordan livet arter seg forLOs leder. Det var dette hun ville.

– Jeg visste at det var riktig. Jeg visste at detvar riktig for forbundet mitt å få meg i posi-sjon, og jeg visste at det var riktig fordi jeg erkvinne. Å få en ny kvinne ved roret i LO haren viktig symboleffekt, mener LO-lederen.

– Gerd-Liv Valla gikk jo av på en måte sometterlot mange sår. Det å få en ny kvinne innsom kan vise at kvinner både kan og vil, trorjeg betyr mye for i hvert fall femti prosent avmedlemmene våre.

– Tror du bråket rundt valget av deg harnoe å gjøre med at du er kvinne?

– Nei, det tror jeg ikke. Det hadde jo vært

merkelig om det ikke var kamp om denøverste posisjonen i landets viktigste fag-organisasjon, sier Kristiansen bestemt, og avviser alle påstander om at måten hun blevalgt på gir henne et svekket mandat.

– Jeg har hele LO i ryggen. Slik er LO. Vikan slåss internt så fillene fyker, men nårklubba faller, går vi alle samme vei.

Gårds- og fiskerjenta fra Harstad er ut-dannet hjelpepleier, men har ikke jobbet ihelsevesenet siden 1990. Da ble hun hoved-tillitsvalgt i Troms fylkeskommune, og sidenhar hun gått gradene i fagbevegelsen. Hunhar ikke søkt posisjoner eller siktet mottoppen, sier hun selv. Men hun har helleraldri veket tilbake når andre har pekt påhenne.

– Jeg har aldri tidd stille om hva jeg mener,og det er jo sånn at de som sier fra, er demsom blir dytta fram. Og så ble det bare sånn.Her sitter jeg.

Men én ting har hun drømt om. Det inn-rømmer hun nå.

– Å kunne stå på Youngstorget 1. mai og åholde tale har vært en drøm i mange år. Tenkå få oppleve å stå der og se alle folkene ogalle fanene. Og nå får jeg lov!

Da hun vokste opp i Fauskevåg, rakk ikkedrømmene så langt som til Oslo og Youngs-torget. Mest drømte hun om frihet. Som eldstav fire søsken, med foreldre som brukte myetid på gårdsarbeidet, hadde Gerd ofte ansvarfor de minste. Av og til kunne det bli for myefor den egenrådige jenta. Som den dagenyngstesøsteren hadde full bleie og snørrete

Gerd KristiansenAlder: 57

Familie: Gift, to barn, tre bonusbarn og ti barnebarn

Yrke: Utdannet hjelpepleier, bakgrunnfra Fagforbundet

Aktuell: Nyvalgt leder for LO

Klar til kamp

fel_30-32_Layout 1 03.06.13 10:33 Side 30

fel_30-32_Layout 1 03.06.13 10:33 Side 31

32 < Fagbladet 6-7/2013

nese og storesøster rett og slett bandt hennefast i kjøkkenbordet og rømte ut i fjøset. Ettegn på at hun allerede den gangen var flinktil å finne kreative løsninger på konflikter?

– Ja, kanskje jeg skal binde folk fast når deblir for strie, ler 57-åringen, før hun sier: –Jeg har nok ikke lite lett for å forlate opp-gavene mine i dag. Jeg pleier å fullføre.

16 år gammel dro hun hjemmefra. Stolt,spent og glad. Klar for å møte verden utenforhjembygda. Klar for å bestemme over sitteget liv.

17 år gammel kom hun hjem igjen. Med enbaby under armen, ute av stand til å forsørgeseg selv og barnet. Foreldrene tok henneimot med åpne armer og passet barnet menstenåringsmammaen dro på fiske måneder istrekk.

– Jeg savnet ungen, så klart, men jeg kunnejo ikke gå hjemme på gården og slenge. Jeghadde en kjæreste som hadde fiskebåt, oghan trengte mannskap, så jeg syntes det varnaturlig å dra ut, sier Gerd Kristiansenusentimentalt.

På sjøen lærte fiskerjenta å overleve i etmannssamfunn. Hun var en av to jenterblant alle mannfolka på loddefiske.

– Jeg ble nok ganske tøff både i språk ogframferd av å være i det miljøet der. Selv omjeg har fått slipt kantene litt de siste årene,har jeg mange ganger fått høre at jegskremmer folk. Jeg blir veldig intens når jegblir ivrig, og så er det klart at det kommer

noen arktiske gloser innimellom. Men jegtror ikke at jeg banner veldig mye, altså, sierhun og smiler med varme, brune øyne.

Sta og vanskelig å ha med å gjøre, har hunsagt om seg selv. Kanskje arbeidsgiversidenskal få merke at det kan bli tøft å forhandlemed en som er vant til å være månedsvis påfiske i all slags vær, og ikke gir seg før kvotener fylt opp.

– Hvis jeg mener jeg har rett, står jeg på ogtar bit for bit helt til jeg får det slik jeg mener

det skal være, sier Gerd Kristiansen. Som foreksempel i saken om ufrivillig deltid. Denhar hun jobbet med hele tida som tillitsvalgt.Og nå begynner hun å se resultatene. Etterfire år med henne som LO-leder, håper hunat heltidsstillinger skal være normen, også ihelsevesenet og varehandelen.

– Jeg kan ikke se at vi kan gå lenger enndet som nå er gjort med lovgivningen. Detsom gjenstår er å få arbeidsgiverne til å innseat heltidsstillinger lønner seg. Men for å få tilen endring, må også de deltidsansattes rett tilå få utvidet stillingen sin gå foran heltids-ansattes rett til å jobbe bare hver tredje helg.

Veldig mange blir sinte når jeg sier dette,men da svarer jeg at du er nødt til å stille påjobb når arbeidsgiver har bruk for deg. Deter jo ikke sånn at du kan velge når du skalvære på jobb. I mannsdominerte yrker er detikke slik, og da er det ingen grunn til at detskal være slik i kvinnedominerte yrker heller.

– Er det ditt mål at alle kvinner skalønske å jobbe heltid?

– Jeg vil at heltid skal være normen også ide yrkene der det jobber flest damer. Så erdet enhver kvinne og manns rett å brukearbeidsmiljøloven til å få redusert stillingensin hvis hun eller han har behov for det. Menjeg vil at kvinner skal være klar over hvilkenrisiko de tar når de velger å være hjemme, foreksempel når det gjelder pensjon.

Det var dette Gerd Kristiansen mente daVG skrev at hun «advarte bakemødrene».LO-lederen har ingenting imot baking, sierhun. Hun har ikke noe imot trening, heller,så lenge det er andre som driver med den.Hun har bare sagt at hun selv slapper best avpå sofaen med en god bok. Men hun gårgjerne tur. Hvis Jens Stoltenberg invitererhenne med rundt Sognsvann, skal hun klareå holde følge, mener hun. Men uansett hvorog hvordan samarbeidet med landets stats-minister foregår – det viktigste for Gerd Kris-tiansen er at statsministeren fortsatt tilhøreren rødgrønn regjering etter valget til høsten.

– Å bidra til å beholde regjeringen, er enav de viktigste jobbene vi i LO skal gjøre. Imotsetning til det i stor grad høyrestyrte Europa, har vår regjering klart å balansereøkonomien slik at vi har tatt vare på både industrien og velferden. Hvis Høyre vinnervalget, kommer norske arbeidstakere til åmøte en helt annen virkelighet.

– Vi ser fra våre naboland hvordanhøyresidens store skattekutt skaper størreforskjeller, samtidig som arbeidsløshetenvokser. Den blå politikken vil gi samme resultat hos oss, konstaterer hun.

Så når Gerd Kristiansen har blitt litt bedrekjent med Stoltenberg og de andre regje-ringskameratene, reiser hun gjerne rundt ogdriver valgkamp sammen med dem. Førstnår den jobben er gjort, kan hun begynne åtenke på 1. mai-talen.

«Jeg har aldri tidd stille omhva jeg mener, og det er josånn at de som sier fra, erdem som blir dytta fram.»

fel_30-32_Layout 1 03.06.13 10:33 Side 32

Reis med oss – AlbatrosRundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.no

ÅPNINGSTIDER: Mandag–fredag 8:30-17:00. Ring på 800 58 106Medl. DK RGF

Langtidsferie ved LisboakystenVend ryggen til det norske høstmørket og unn deg selv fire herlige uker under Portugals sol – med Albatros reiseleder, 29 dager

Tilbring en hel måned ved Lisboakysten og nyt sol, varme og spennende historie. Her bor du i den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra Lisboa, og kan dykke ned i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at du får fylt soldepotene opp.

Du bor på et hyggelig 4-stjerners hotell med store rom rett ved havet med halvpensjon.

Lisboa med sporvogner, portvin og sjarme-rende smug, og besøk i byen Sintra, utnevnt av UNESCO til verdens kulturarv på grunn av sin enestående arkitektur.

Avreise 4. november 2013

KUN kr. 16.998,-Tillegg for enkeltrom kr. 5.998,-

DagsprogramDag 1 Oslo – Lisboa – Cascais, PortugalDag 2 Egne opplevelserDag 3 Vandretur til EstorilDag 4 Egne oplevelserDag 5 Belem-tårnet og Hieronymusklosteret Dag 6-9 Egne opplevelserDag 10 Vakker kjøretur til Cabo da Roca og det arkitektonisk enestående Sintra Dag 11-15 Egne opplevelserDag 16 Vinsmaking på vingårdDag 17-18 Egne opplevelserDag 19-20 Mulighet for todagerstur til Porto (ikke inkl.)Dag 21-22 Egne opplevelserDag 23 , Batalha og pilegrimsstedet Fátima (ikke inkl.).Dag 24-28 Egne opplevelserDag 29 Lisboa – Oslo

Les mer på www.albatros-travel.no/fag [email protected] opplys reisekode LR-FAG

PRISEN INKLUDERER

-gram

-legg for enkeltrom)

Setubal

EN MÅNEDI PORTUGAL

og spennende togreise

– med Albatros-reiseleder, 9 dager

B

D

D

H


fel_33_Layout 1 04.06.13 13:30 Side 33

34 < Fagbladet 6-7/2013

Lukten av varm, krydret mat møter oss når vi trår

over terskelen til huset der Flyktning- og in-kluderingstjenesten holder til i et helt vanligboligstrøk i Rælingen. Stua er innredet

hjemmekoselig med to hyggelige sittegrupper, i spisestuaer langbordet dekket til lunsj. De små soverommene ergjort om til kontorer for de ansatte.

Etter hvert syder det av kvinner fra Somalia, Eritrea,Afghanistan, Iran. Torsdager er dagen da det arrangereskvinnegruppe på huset. Norske kvinner fra Lions ogRøde Kors møter annen hver gang for å snakke norskmed kvinnene. I tillegg arrangerer de turer. Forleden tokde med barnefamiliene til Langedrag. Røde Kors-kvinnene har også servert fårikål og bløtkake.

Myndig varmeOg midt i myldret av farger, latter og høye stemmer gårsjefen i huset, Narges Pourzia, rundt og snakker med nyeog gamle kjente. De gnistrende, brune øynene utstråler

myndig varme. Den iranske kvinnen kom til Norge for25 år siden og vet hvordan det er å være ny og språkløsi et fremmed land. Egenerfaring, kombinert med utdann-ing som sosionom og videreutdanning i flerkulturell forståelse, gir henne den autoriteten hun trenger.

– Vi som jobber her, vet hvor viktig det er å stille kravtil flyktningene, pushe dem litt, sette mål og myndiggjøredem. Mange av dem er ensidig opptatt av sine rettigheter.De viser til at de er kommet til et demokrati, der de selv

I Rælingen kommune er to av tre flyktninger i arbeid eller utdanning etter endt introduksjons-program, mye takket være det gule huset i Sæter -vegen. Der stiller de strenge krav dynket i kjærlighet og omsorg.TEKST: ELISABETH ARNET FOTO: WERNER JUVIK

Hushåpm

ed

VARM OG STRENG:Leder Narges Pourzia

OMSORG: Amna HajMohamud fra Eritreahar arbeidspraksis ihuset. Alle kankomme til Amna medsine problemer, huner «mor» til alle oglager verdens bestemat. Hun vet hva hverenkelt liker.

fel_34-36_Layout 1 03.06.13 11:45 Side 34

Fagbladet 6-7/2013 < 35

bestemmer. Det er vår oppgave å gi den informasjonenog støtten de trenger for å ta de riktige valgene, sierNarges.

Tøff kjærlighetOg flyktninger som lykkes, holdes fram som lysende for-bilder og møter selv opp og forteller. Det gjør inntrykknår en av kvinnene står fram og forteller de andrehvordan hun kranglet masse med Narges i starten,

hvordan hun følte seg presset. Hvordan Narges maste påhenne om å være tålmodig, om å jobbe hardt mot målenesine, sa at jobb og bolig ville komme etter hvert. Og sågjorde det akkurat det.

– Ja, det er ikke alltid trivelig å stille krav. Mange blirsinte. Men etter hvert forstår de at vi vil dem vel. Vi pøserpå med omsorg og kjærlighet. Hvis ikke, får de barepiggene ut, forklarer Narges.

En av kvinnene på huset hadde mange psykososiale

Velferdsfakta i Rælingen • Kommunen har rundt 16.000 innbyggere, 18 prosent inn -vandrerandel.

• Kommunestyrevedtak på åbosette ti flyktninger i året.Mange ender opp med å kjøpeseg egen bolig.

• Har begrenset med arbeids-plasser. Mange må til nabo -kommunene for å få arbeid.

• Blant de 20 beste kommunene ilandet når det gjelder å få flykt-ninger i jobb og utdanning etterintroduksjonsprogrammet, medsine 75 prosent. Regjeringensmål er at 55 prosent skal gådirekte over i arbeid eller ut-danning etter endt program.

fel_34-36_Layout 1 03.06.13 11:45 Side 35

36 < Fagbladet 6-7/2013

plager og brukte helseplagene til å unngå alle krav omdeltakelse og jobbrettet aktivitet. Da hanket teamet innen lege som undersøkte henne grundig og som fant ut athun ikke var sykere enn at hun kunne jobbe litt også.Hun fikk beskjed om at hvis hun ikke møtte til jobb -aktivitet, ville hun få mindre utbetalt. Tøff kjærlighet,kaller Narges det.

Obligatorisk leksehjelpRælingen har inngått et interkommunalt samarbeid medSkedsmo kommune om introduksjonsprogrammet. Alldag-aktivitet i programmet skjer i Skedsmo. Men i detgule huset i Rælingen skjer det også masse, som et supp-lement til introduksjonsprogrammet.

De forebyggende aktivitetene i huset blir for noen gjortobligatorisk ved å innlemme dem i deres individuelleplan. Noen får obligatorisk leksehjelp på planen sin hvisde ikke jobber bra nok alene. Teamet samarbeider medNav om å finne praksisplasser, men skaffer også arbeids-praksis på egenhånd.

Grunnskole på egenhåndI Rælingen lar man ikke godt voksne kvinner med for-sørgeransvar ta grunnskoleutdanning som en del av introduksjonsprogrammet. Grunnutdanningen må de taved siden av jobbaktivitet.

– Ved å la introduksjonsprogrammet dreie seg omgrunnskoleutdanning, oppnår vi kanskje bare at kvinnenstår igjen med to år i grunnskolen, men uten arbeids-erfaring. Ingen får jobb med den bakgrunnen. Det er

bedre å tenke jobbpraksis, som også gjør at du lærernorsk raskere. Så får de ta grunnskolen etter hvert påegenhånd.

Noen protesterer mot det. De snakker om sinerettigheter. Men da forteller Narges dem at de har rett tilå ta grunnutdanning, men ikke rett til å få betalt for det.

Hjelper med startlånOgså når det gjelder bolig, tenker de nytt i Rælingen.Mens enkelte kommuner har vansker med å få muslimertil å ta opp lån med renter fordi det strider mot deresreligion (det anses som haram, dvs. forbudt), så harteamet klart å overbevise flyktningene om at de er likegode muslimer med lån. I tillegg gir egen bolig stabile bo-forhold for barna deres. Med en gang de får inntekt,hjelpes de med å få startlån i kommunen.

– En av våre analfabeter fikk praksisjobb i butikk. Hankunne ikke veldig godt norsk, men lærte seg sosialekoder i arbeidsgruppa vi har på huset. Han var blid,imøtekommende, hjelpsom med de gamle damene i bu-tikken. Sjefen var kjempefornøyd og han endte opp medfast jobb. Nå har han tatt opp lån og kjøpt seg egen bolig,forteller Narges.

Ser muligheteneHuset og tilbudene er ikke bare for nyankomne flykt-ninger, men for alle med innvandrerbakgrunn.

– Flyktninger og innvandrere føler eierskap til huset.Det er noe helt annet å komme hit enn å oppsøke etupersonlig kontor med tilmålt tid. Her blir vi kjent, og visom jobber her ser hele mennesket, vi ser muligheter ogressurser, ikke bare begrensninger, sier Narges Pourzia.

FORBILDE: MariamAbdi Ali (t.h.) kom til Norge fra Somaliai 2007. Helse-problemer harhindret henne i åjobbe, men Mariambidrar med omsorgfor alle og er en fin rollemodell, sier helsesøster Siv Gahrmaker.

– Kva er Fagforbundet sitt viktigaste bidrag til det


– Fagforbundet har vore ein viktig alliert i

arbeidet for å styrke kommunane sin økonomi,

sikre gode fellesskapstilbod og velferdstenester

og i kampen mot sentralisering.

– Forbundet er ein viktig bidragsytar til det raudgrøne

samarbeidet. Det er ein spydspiss i systemkritikken mot New

Public Management, og er konstruktive i samarbeidet for å

utvikle gode alternativ til dette.

Liv Signe Navarsete kommunalminister og Sp-leiar

Introduksjonsprogrammet• Rett og plikt til å delta for nyankomne flyktninger.• Ikke for arbeidsinnvandrere og deres familier.• Individuell tilpasning.• Skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk og forberede for yrkesliv eller utdanning.

• Varer i inntil to år, unntaksvis tre.• Obligatoriske, avsluttende prøver.

fel_34-36_Layout 1 03.06.13 11:45 Side 36

Som medlem av Fagforbundet er jeg klar til å vise muskler når det trengs. Fordi det er viktig med ei regjering som står på arbeidstakernes side, skal jeg bruke stemmeretten den 9. september. Gjør det du også!

Fagf

orbu

nde

t in

fo m

ai 2

013

• Fo

to: J

an L

illeh

amre

fel_37_Layout 1 05.06.13 10:43 Side 37

SPØRSMÅL: Jeg har solgt enselveierleilighet og kjøpt en ny iet borettslag med individuellnedbetalingsordning (IN) forfellesgjelden. Lønner det seg åbetale ned fellesgjelden? T.

SVAR: Individuell nedbetalingbetyr at du kan betale ned heleeller deler av din andel avfellesgjelden i borettslaget, noesom gir deg lavere fellesutgifter.Aller først må du finne ut om

borettslaget har en sikringsord-ning for felleskostnader. Utenslik sikring risikerer du ved en

konkurs i borettslaget å tape altdu har betalt ned.Hvis det er salgsgevinsten du

vurderer å bruke kan en sliknedbetaling lønne seg om rentapå fellesgjelden er høyere enninnskuddsrenta du får i bankeneller avkastningen du oppnårpå annen plassering.Du kan ikke kreve pengene

tilbake om du skulle trengedem om noen år. Nedbetalingetter IN-ordningen erirreversibel, både for deg ogframtidige eiere. Når du en gang skal selge

leiligheten, må kjøper finan -siere et større beløp enn om duhadde beholdt fellesgjelden.Det kan gjøre leiligheten mertungsolgt. Du må selv finne ut hvilke

momenter som veier tyngst fordeg, men jeg tror det beste er åbeholde fellesgjelden. Da nyterdu godt av den lave lånerenta iborettslaget samtidig som duhar solid økonomisk handle -rom med penger på bok.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

38 < Fagbladet 6-7/2013

Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø ogsikkerhet på arbeidsplassen.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Noen av oss synsdet er hyggelig med musikk nårvi jobber, mens andre syns deter svært forstyrrende. Vi somliker å høre musikk, syns detøker trivselen. Hvilke hensynmå vi ta? Hvem sin trivsel erviktigst? P.M.

SVAR: Dette er nesten etuløselig problem, slik dubeskriver det. Musikkpreger store deler av vårvåkne tilstand: på radioen, i heiser, på bu-tikken, og på serveringssteder. For enkelte, som blant

andre landslagstrener Egil«Drillo» Olsen, er allmusikk å betrakte som støyog uønsket lyd. For langtflere er uønsket musikk for-styrrende. Vi har et godt for-hold til sjangere som vi liker,men føler all muzaken somstrømmer ut fra skjultehøytalere som støy.Dette er forhold jeg syns du

skal legge vekt på.Om produksjons- eller kon-

torlokalene i seg selv fram -

bringer støy, vil uønsket musikkbli en tilleggsbelastning.Så skjønner jeg godt at noen

ønsker musikk til arbeidet. Selvhar jeg god musikk (altså detjeg selv mener er god musikk)til arbeidet mitt hjemme.Samtidig aksepterer jeg glatt åha det musikkløst på jobben.Mange forskere hevder at

musikk

i passende doser fremmerproduktiviteten, altså atarbeidet glir lettere og attrivselen øker. Det sies i tilleggat ulik musikk skaper ulikproduktivitetsgevinst. Mozart ifjøset – sies det – fører tilhøyere melkeproduksjon. Rolig

klassisk musikk bidrar til øktplantevekst.Vi bør nok ikke overføre

disse forskningsfunnene tilmenneskelig aktivitet utenvidere. Alle fortjener respekt forsine behov. Ta utgangspunkt iat det ikke er naturgitt at vi skal

ha musikk i allesituasjoner i livet.At det kan værestor forskjell påarbeid og fritid.Så håper jeg at

alle kan akseptere at deter litt musikk på arbeidet.Deretter syns jeg dere skal

bli enige om en ordning medmusikkfrie tider, at det ervariasjon i musikken, og at denikke står på så høyt at den for-styrrer vanlig tale.Om det ikke går, og du vil ha

musikk til arbeidet, gjenstår velbare bruke hodetelefoner. Detigjen må også veies opp moteventuelle sikkerhetshensyn ogkrav til kommunikasjon meddine kolleger.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Musikk på jobben

Jorun BjerkeJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Betale fellesgjelden på leilighet nå?

fel_38-39_Layout 1 03.06.13 11:46 Side 38

Fagbladet 6-7/2013 < 39

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Sykmeldt – kan arbeidsgiver si deg opp?Å være sykmeldt er som regel en påkjenning, og den blirikke mindre hvis du risikerer at arbeidsgiver ønsker å av-slutte arbeidsforholdet på grunn av høyt fravær.Hovedregelen er at du som arbeidstaker ikke skal

kunne sies opp på grunn av at du er blitt syk. Arbeids-miljøvloven (aml) § 15-8 gir deg et særskilt oppsigelses-vern de første 12 månedene. Denne bestemmelsen er sammenfallende med reglene i

folketrygdloven om retten til sykepenger. I denne«verneperioden» kan ikke oppsigelse begrunnes medarbeidstakerens sykdom. Dette utelukker ikke atarbeidetaker kan sies opp av andre årsaker, men bevis-kravene er strenge for å sikre at det ikke er sykefraværetsom er den egentlige årsak.Etter at ansatte har vært sykemeldt i 12 måneder, er

det en nokså vanlig misforståelse blant arbeidsgiver atdet er fri adgang til å si opp den sykmeldte. De vanligesaklighetsvurderinger i forhold til enhver oppsigelseetter aml § 15-7 skal legges til grunn også da. Arbeidsgiver er forpliktet etter aml § 4-6 til å til-

rettelegge for en arbeidstaker med redusert arbeidsevne,og skal så langt det er mulig iverksette nødvendige til-tak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et pas-sende arbeid.Selv om arbeidsgiver har oppfylt tilretteleggings-

plikten, vil sykdom kunne være en saklig grunn for opp-sigelse. Viktige momenter i vurderingen er sykefraværetslengde, de problemer dette volder for arbeidsgiver ogtidspunkt for når arbeidstakeren kan være helt eller del-vis tilbake i arbeid.Jeg ser ut i fra de tilfellene vi får inn til vurdering at det

er flere saker hvor arbeidsgiver viser til andre årsaker tiloppsigelse enn sykefravær, men hvis sykefraværet harvært medvirkende til beslutningen, vil ikke dette bli an-sett å være saklig i forhold til lovens regler.Erfaring tilsier at det er viktig å få til en god dialog

med arbeidsgiver. Utprøving og tilrettelegging kan værevesentlig for din yteevne, og jo bedre kommunikasjon,desto større sjanse er det for å lykkes med noe som kanbli bra for deg i det videre arbeidslivet.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

Større stillingSPØRSMÅL: Jeg har de sistefem årene arbeidet på tre ulikedemensavdelinger i sammekommune. Jeg startet i en stil-ling på 13,2 prosent som assi -stent i helgene, og i 2011 fikkjeg fagbrev som helsefag-arbeider. Mitt største ønske er å få en større stilling.Første gang jeg søkte en ledig

stilling som helsefagarbeider,gikk den til en assistent. En nystilling skulle lyses ut, men detskjedde ikke, og jobben gikk tilen som hadde kortere ansett-elsestid i kommunen enn meg.Det har også vært andre ledigestillinger som er blitt besattuten at de har vært lyst ut.Hvordan er reglene for å få

utvidet stillingen sin? Har jegetter fem år på tre ulike avdel-inger noe juridisk grunnlag forå kreve større stilling, og harkommunen lov å ansette folkuten at ledige stillinger blir lystut. Når en stilling som helsefag-arbeider er lyst ut, har da kom-munen lov til å ansette enassistent i stillingen?

W.A.J.

SVAR: Ja, alle deltidsansattehar fortrinnsrett til utvidet stil-ling i kommunen, se arbeids-miljølovens § 14-3 oghovedtariffavtalen mellom KSog Fagforbundet § 2 pkt. 2.3.1.Dette innebærer at du skaltilbys ledige stillinger, framforat kommunen ansetter nyearbeidstakere. Du har bare fortrinnsrett til

ledige stillinger du erkvalifisert for. Det er ikke etkrav at du er best kvalifisert,kun et krav om at du har denødvendige kvalifikasjonenesom stillingen krever. Andre ansatte i kommunen

kan ha fortrinnsrett før deg.Dette gjelder ansatte som har

fått redusert eller oppsagt sinstilling som en følge av drifts-innskrenkninger. Fortrinnsretten kommer dess -

uten ikke til anvendelse der an-satte omplasseres innad ikommunen. Dette gjelder an-satte med redusert arbeidsevneeller ansatte som står i fare for åbli oppsagt på grunn av drifts-innskrenkning. Der flere deltidsansatte

krever fortrinnsrett til en stil-ling, løser ikke loven hvem somskal velges, og det er antatt atdette ligger innenfor arbeids-givers styringsrett. I kommunener man forpliktet til å følgehovedtariffavtalens pkt. 2.2 omat det i første rekke skal tashensyn til kvalifikasjoner. Nårde deltidsansatte som søker stil-lingen for øvrig står likt, skalkommunen foretrekke densøker som har lengstansiennitet i kommunen. Du må selv kreve fortrinns-

rett til en stilling. Får du ikkemedhold av arbeidsgiver ikravet om fortrinnsrett, kan duskrive en klage til tvisteløs-ningsnemnda senest fire ukeretter at arbeidsgiver avslo dittkrav, eller be tillitsvalgte tvistesaken med basis i reglene ihovedtariffavtalen. Loven pålegger kommunen å

informere om ledige stillinger,og etter hovedtariffavtalens pkt.2.3.1 skal kommunen alltid ut-lyse stillinger internt der detantas at det fins kvalifisertesøkere blant de deltidsansatte. Utlysningsteksten er bind-

ende. Det innebærer at dersomkommunen har lyst ut en stil-ling som helsefagarbeider, kanden ikke ansatte en assistentuten denne utdanningen.

Jorun Bjerke, advokatfullmektig hos forbundsadvokatene

fel_38-39_Layout 1 03.06.13 11:46 Side 39

FotoreportasjenFoto: ARKIV Tekst: PER FLAKSTAD

mangfoldetFagforbundet har over 330.000 medlemmer. Du finner

dem overalt hvor det skal ytes offentlige tjenester. De erhøyt og lavt, ute og inne. Her er en bildekavalkade med

medlemmer i noen av Fagforbundets over 100 yrkes-grupper som Fagbladet har møtt gjennom ti år.

1

3

Detstore

fel_40-47_Layout 1 04.06.13 15:51 Side 40

2

4

Foto: Eivind Senneset

Muhammad Alawi bruker ikke flosshatten, da tror barna at han er tryllekunstner. Men å hindre brann erkanskje så godt som trylling for voksne. Bela Csorba må være tidlig på’n for å få vekk snøen på skoleplassen før elevene kommer.På Haukeland sykehus sørger 51 ansatte for å vaske 2,6 millioner kilo tøy i året. Paramedic Jørgen Løvaas opplevde en sjåførs verste mareritt da ambulansen krasjet under utrykning.

1

234

Foto: Kristin

Rød

land

Buick

Foto: W

erner Juvik

Foto: Erik M

. Sundt

fel_40-47_Layout 1 04.06.13 15:51 Side 41

Fotoreportasjen

5

Foto: W

erner Juvik

Foto: Bente Bjercke

Foto: Erik M. Sundt

Foto: G

reg Rødland Buick

Foto: O

le M

orten Melgård

8 9

fel_40-47_Layout 1 04.06.13 15:51 Side 42

6

7

Kristin Hoel Trandum og mange andre av Fagforbundets medlemmer arbeider med multihandikappedemennesker, der hvert lille framskritt er en stor seier!Fagforbundets medlemmer holder Norge – i dette tilfellet trikken – i gang mens vi andre har fri eller sover.Atle Grimstad må ofte arbeide under bakken for at vi andre skal ha et kloakksystem som fungerer.Berit Brekkhus ved Evanger aldersheim laget mat for mennesker, ikke for «kunder» og «klienter». Men såble kjøkkenet nedlagt, og maten begynte å komme i vakuumpakker.Barnepleier Janne Kronstrand og hennes kolleger har vakt 24 timer i døgnet for å ta vare på nyfødte, småmenneskebarn.Det er alltid liv og røre på Boxåpner kultursenter i Trondheim der Sivert Aas jobber som barne- og ung-domsarbeider.Fagforbundet organiserer over 26.000 renholdere.

5

678

9

10

11

Foto: W

erner Juvik

Foto: Bente Bjercke

Foto: Linda Bournane Engelberth

Foto: O

le M

orten Melgård

Foto: Erik M

. Sundt

10 11

fel_40-47_Layout 1 04.06.13 15:51 Side 43

Fotoreportasjen

12

13

15 16

Foto

: Mor

ten

Hol

m, S

canp

ixFo

to: A

nita

Arn

tzen

De ansatte må ut i all slags vær og ordne opp når problemer oppstår. Bokbåten Epos har stampet seg fram til lesehester på vestlandskysten siden 1959.SFO-ansatte, som Kristin Brandbu Pettersen, arbeider i skjæringspunktet mellom læring og lek. Eileen Josefsen og de andre dyrepleierne er de første du møter hos veterinæren.Det er vår i Stavanger, og Egil Bowitz er i full gang med å lappe veien etter vinterens herjinger.

12131415

16

fel_40-47_Layout 1 04.06.13 15:52 Side 44

Foto

: Wer

ner Ju

vik

Foto

: Wer

ner Ju

vik

Fagforbundets medlemmer arbeider i kulissene for at operapublikummetskal få de gode opplevelsene i et av Norges nye praktbygg.Det gjelder å være årvåken for å følge med på alle som svømmer i Drammensbadet. Eva Aamodt Løkken sørger for matkos i Berger barnehage i Bærum.I fjor fikk Nesodden nye lokaler som bibliotekarene Turid Turbekmo,Karianne Reite, Marianne Bakkene, sekretær Erika Perez og bibliotekar Sissel Bjerklund trives i.

Ved Bergan sykehjem i Kristiansund sparte kommunen penger på å ansette flere. Pleierne på bildet er Aud-Randi Ørbog (t.v.) og DobrenaHeggelund.Trepleier Torill Iren Bakkebø arbeider høyt over bakken.Trim og trening på arbeidsplasser bidrar til å holde folk friske. I Fusakommune er dette satt i system, og på Fusa bo- og behandlingssentergår treningen for full musikk.

17

18

20

21

222319

17

1

20 21

2

Fotoreportasjen

fel_40-47_Layout 1 04.06.13 15:52 Side 46

Foto

: Wer

ner Ju

vik

Foto

: Erik

M. S

undt

Foto: Erik M. Sundt

Foto

: Erik

M. S

undt

Foto

: Ole M

orte

n M

elgå

rdFo

to: P

er Flaks

tad

Foto: Eivind Senneset

18 19

22

23

fel_40-47_Layout 1 04.06.13 15:52 Side 47

48 < Fagbladet 6-7/2013

– Jeg håper virkelig vi unngår å få en regjering til høstensom vil misbruke arbeidsløshet til å svekke lønns-mottakernes rettigheter, sier Bent Sofus Tranøy, professori statsvitenskap.

Tranøy frykter at den langvarige økonomiske krisa istore deler av Europa vil føre til økt arbeidsløshet i Norge. Professoren ved Høgskolen i Hedmark ogMarkedshøyskolen er skuffet over hvor lite påvirketnorske velgere virker å være av den økonomiske krisa iEuropa.

Mens overskrifter om økonomisk kollaps, eurokrise ogfolkelig opprør mot sparetiltak fortsatt preger nyhets-bildet i Europa, har vi i Norge først og fremst kunnet leseom fordelene ved stupende eurokurs på vår personligeøkonomi.

Større krise med Frp ved roretIfølge Tranøy er ikke spørsmålet hvorvidt den øko-nomiske krisa når Norge, men når. Og hvor hardt?

– Det avhenger av hvem som sitter ved makta, sierTranøy, som mener effekten av finanskrisa vil ramme det norske arbeidslivet hardere hvis Frp får Finans-departementet.

– Vi kan regne med at en blå-blå regjering svekkerarbeidsfolks rettigheter over hele linja. De vil svekkearbeidsmiljøloven, og åpne for mer vikarbruk, flerearbeidstimer og mer importert arbeidskraft, sier han.

Han mener Høyre seiler under falskt flagg når de kaller

denne politikken å «myke opp reglene for arbeidstid ogfor midlertidige ansettelser». Professoren frykter en to-trinns rakett fra en eventuell blå regjering. Først svekkesvelferdsstaten, noe som gjør Norge dårligere rusta nårkrisa kommer.

– De kommer til å kaste penger til privatiseringspro-sjekter og prestisjeprosjekter i regi av offentlig-privatsamarbeid (OPS). Da blir det mindre penger igjen dendagen vi trenger raske krisetiltak, advarer han.

I neste omgang tror Tranøy at Høyre/Frp kommer til åbruke krisa som en unnskyldning til å kutte mer i offentlig sektor.

Elitens kuttpolitikkTranøy sammenlikner dette med hvordan krisa i Europabegynte i en finanssektor som hadde vokst seg for stor. I stedet for å kutte i finanssektoren, ble krisa brukt somunnskyldning til å kutte offentlig sektor.

– Når du ser krisetiltakene i Europa, bør du stillespørsmål om hvilke grupper de som sitter med maktanedover i Europa er opptatt av, sier han, og legger til atsparetiltakene den europeiske befolkningen utsettes forvirker mot sin hensikt. Av de unge som skal nedbetalegjelda, flytter de flinke ut og de minst flinke går arbeids-løse hjemme, for å si det brutalt, sier han.

En offentlig finansiert velferdsstat og høy sysselsettinger et godt forsvar mot finanskrise og kuttpolitikk, ifølgestatsviteren.

Finanskrisa vilramme NorgeFinanskrisa vil ramme Norge før eller senere. Med høyre-politikk vil den ramme oss hardere, mener Bent SofusTranøy, som forsker på økonomisk politikk. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

«Effekten avfinanskrisa vilramme detnorske arbeids-livet harderehvis Frp fårFinansdeparte -mentet.»

Bent Sofus Tranøy, professor i statsvitenskap.

colo

urbo

x.co

m

Foto

: Eiv

or E

rikse

n

fel_48-50_Layout 1 05.06.13 10:45 Side 48

Fagbladet 6-7/2013 < 49

Norges kriserespons

>

colo

urbo

x.co

m

Offentlig forvaltning av petroleumsinntektene: Gradvisinnfasing av oljepengene og høy offentlig sparing girNorge mulighet til å stimulere økonomien kraftig for åholde etterspørselen oppe i nedgangstider. Handlings-regelen gir rom for at statsbudsjettet kan få tilført fire prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse. Målet medhandlingsregelen er en bærekraftig forvaltning avpetroleumsformuen, slik at den også kommerframtidige generasjoner til gode. Godt utbygde fellesskapsordninger: Blant annet arbeids-løshetstrygd bidrar til å motvirke etterspørselfall somfølge av økt ledighet og reduserte skatteinntekter.

Kraftige finanspolitiske stimuleringer: Økt offentlig for-bruk og investeringer. I tillegg til en egen krisepakke på20 milliarder kroner, økte bruken av petroleumsinn-tekter kraftig i 2009. Det er det eneste året den rød-grønne regjeringen har gått ut over handlingsregelen.Norske finansinstitusjoner er underlagt reguleringer somer strengere enn det som er vanlig internasjonalt. Norske husholdninger har høy gjeld som følge av dennorske boligpolitikken. Kombinasjonen høy gjeld ogflytende rente gjør at rentenedsettelser gir raskere ogkraftigere utslag i privat konsum enn i andre land. Selvstendig pengepolitikk og større frihet i rente -settingen fordi vi ikke er med i eurosamarbeidet.

FINANSKRISAUtbruddet av den globalefinanskrisa etter atLehman Brothers gikk kon-kurs 15. september 2008,medførte økende ledighet,redusert syssel setting,valutauro, fall i aksje- ogenergipriser og BNP-fall i hele verden. Finanskrisagikk deretter over i enrealøkonomisk krise og en gjeldskrise, der mange europeiske land har værthardt rammet. De negativeeffektene vært langtmindre enn for de flesteandre land.

Kilde: Fafo rapport, Ombyggingens periode,

Landrapport for Norge 1990–2012

– EU-landenes regjeringer svekker arbeidsfolksrettig heter samtidig som arbeidsløsheten er høy. Jegtror en blå-blå regjering i Norge vil jobbe systematiskfor det samme, sier Tranøy.

Reddet av olje og stor offentlig sektorØyvind Berge i Fafo har forsket på Norges reaksjon påfinanskrisa.

– Det er mange forklaringer på at Norge har kommetså godt ut av krisa. Vår næringsstruktur, med den storeolje- og gassproduksjonen, er viktig, men politiske og institusjonelle forhold har også hatt stor betydning,sier Berge.

Han mener den norske kriseresponsen skilte seg fratiltakene i nabolandene ved at den rettet seg mot øktoffentlig forbruk og investeringer, heller enn skatte lette.

– Økt offentlig forbruk er mer effektivt enn skatte -lette for å styrke økonomien. De ekstra midlene somoppstår ved skattelette, blir ofte brukt til sparing ellertil å kjøpe billigere varer i utlandet, sier Berge.

Selv om responsen ville sett annerledes ut med en

annen regjering, legger Berge vekt på at alle i Norgenyter godt av handlingsrommet vi har gjennom sparingi oljefondet.

– Hvordan – og hvor raskt – petroleumsinntekteneskal fases inn i norsk økonomi, er fortsatt gjenstandfor debatt. Det går et hovedskille mellom Frp, sommener det er rom for å bruke mer av pengene, på denene siden, og alle de andre partiene på Stortinget påden andre, avslutter Berge.

Rike, men sårbareBent Sofus Tranøy påpeker at olja også gjør osssårbare.

– Vi kommer til å få problemer. Når Europa lider, ogverdensøkonomien ikke er spesielt frisk, er det grunntil å tro at oljeprisen vil falle, sier Tranøy og legger tilat oljemarkedet også sannsynligvis vil forandre segmed USAs utvinning av skiferolje.

– Når oljeprisen faller, vil flere merke finanskrisa, ogvi risikerer at boligbobla sprekker samtidig, advarerprofessoren i statsvitenskap.

Kilde: Fafo-rapport, Ombyggingens periode, Landrapport for Norge 1990–2012

fel_48-50_Layout 1 05.06.13 10:45 Side 49

Despina Koutsoumba var bekymret for framtida da Fagbladetmøtte henne i Athen for tre år siden. Nå er framtida her – ogden er blitt enda verre enn hun fryktet.

Ikke råd til husleiaSom arkeolog og ansatt i det greske kulturdepartementet harDespinas månedslønn blitt kuttet fra 1300 euro for tre årsiden til 870 euro i dag. Samtidig har skattene økt. Konse -kvensen er at Despina og familien ikke lenger klarte å betale husleia der

de bodde da vi møtte dem sist.Sammen med mannen og deres åtte år gamle datter har

hun flyttet til en mindre og billigere leilighet:– Svigerforeldrene lot oss overta sin leilighet, så flyttet de

til en enda mindre, forteller Despina og legger til:– Og husk at vi har to inntekter i familien. Hva med de

mange familiene som ikke har inntekt i det hele tatt?

Tusenvis av offentlig ansatte må gåOver en million grekere har mistet jobbene sine, og arbeids-løsheten er 28 prosent. Ungdomsløsheten er skyhøy – over65 prosent. Framtidsutsiktene er at 12.500 offentlig ansatte må gå

innen utgangen av 2014.Despina frykter at det vilramme hennes familie:

– Både på jobben oghjemme bekymrer vi osskonstant for framtida.Mannen min jobber på kontrakt på uni-versitetet, og han ståri fare for å mistejobben.

Krisa kryper inn i kjøleskapet– Matvanene våre har også blitt påvirket av krisa, sier Despina,og viser oss det beskjedne innholdet i kjøleskapet.– Vi spiser mye av det samme som før, men kutter hele tida

for å spare. For eksempel spiser vi mindre kjøtt og mer ris ogpoteter. Og vi spiser aldri ute lenger.– De fleste grekere har blitt tvunget til å endre kostvanene

sine, noe som er synlig i gatene når det nærmer seg stengetidpå markedene. Da settes prisene ned, og folk samles i langekøer.

Hjerneflukten er verstDet aller verste utslaget av finanskrisa er likevel at tusenvis avgrekere ikke har andre muligheter enn å forlate landet, menerDespina. – «The brain drain» er enorm. Jeg har mange venner og

kolleger som har flyttet til utlandet. I Hellas har de mistethåpet for de neste tjue årene. – Den høye ungdomsløsheten fører til at vi mister en hel

generasjon.

Fryser i klasserommetI vinter var klasserommene på skolen der datteren Eleni gåruten oppvarming i flere dager fordi regjeringen ikke kunne gigarantier til strømleverandørene. Utdanningsdeparte mentethar innført skolemåltider etter at lærerne rapporterte om etøkende antall som barn som besvimte av sult.– En dag vil vi sannsynligvis stå overfor dilemmaet om vi

skal betale regningene våre eller gi barna mat. Og vi vet allehva svaret vil bli.

BEKYMRET FOR FRAMTIDA: Selv i en familie med to inn-tekter, er det hardt å få pengene til å strekke til i dagensHellas, forteller Despina Koutsoumba, her med datterenEleni (8).

Hjemme hos den lille familien i Athenhar finanskrisa krøpet helt inn i kjøle-skapet. Lønna er kuttet med en tredel, og hverdagen preges av bekymringer forbåde jobb og familie. Tekst: ELINDA LABROPOULOU Foto: GIORGOS MOUTAFIS

Oversatt og bearbeidet av Sidsel Hjelme

Familielivetpreges av krisa

Hellas 2013



– Det utrettelige engasjementet i diskusjo nene

om velferdssamfunnets utvikling. Dette

kommer først og fremst til syne ved forbundets

innsats for å sikre gode arbeidsvilkår til flere hundre tusen

ansatte i velferdssektoren, men også i den sterke vekt -

leggingen av økt kunnskap om velferdspolitiske spørsmål

gjennom forskning og utdanning.

Tone Fløtten instituttleder, Fafo

50 < Fagbladet 6-7/2013

fel_48-50_Layout 1 05.06.13 10:45 Side 50

Fagbladet 6-7/2013 < 51

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak.

FAGSKOLE HELSE OG MILJØstart høst 2013

• Psykisk helsearbeid – planlagt oppstart i Drammen og Gol.• Kreftomsorg og lindrende pleie – planlagt oppstart i Drammen

og Tønsberg.• Miljøarbeid innen rus – planlagt oppstart i Drammen og Tønsberg.• Rehabilitering – planlagt oppstart i Hønefoss.• Helse, aldring, aktiv omsorg – planlagt oppstart i Drammen.

Utdanningen er godkjent av Nokut. Deltidsutdanning.

Opptakskrav: Fullført videregående opplæring fra studie retning helse- og sosialfag.Studiet er gratis. (Utgifter til bøker og forbruksmateriell kommer i tillegg).

Ta kontakt for påmelding og mer informasjon Tlf. 32213410 eller [email protected]

Sør Øst

Kurs

fel_51_Layout 1 04.06.13 13:31 Side 51

52 < Fagbladet 6-7/2013

Vi liker å tro at alt er på stell i det norske arbeidslivet. Det er det ikke.

De siste årene har det blitt av -dekket en rekke tilfeller av uan-stendige arbeidsforhold og sværtlave lønninger ved norske arbeids-plasser.

I bransjer som renhold, bygg oganlegg, reiseliv, verftsindustri ogtransport er det avdekket lønningerhelt nede i tre euro (vel 20 kroner) i timen. I tillegg har det skjeddstygge arbeidsulykker, og mangearbeidstakere har blitt tilbudtuverdige boforhold. I enkeltetilfeller har offentlig sektor værtoppdragsgiver.

Slike overgrep mot arbeidstakereer sosial dumping. Oftest rammesarbeidsinnvandrere som harkommet til Norge for å søke jobb og skape seg et bedre liv enn dekunne i sitt hjemland.

At alle arbeidstakere uansett bakgrunn skal ha anstendige lønns-og arbeidsvilkår, er et solidariskkrav. Men arbeidsgiverne har ikkeakseptert dette. Gjennom flere århar for eksempel NHO og flere verftikke godtatt at tariffavtalene tilnorske verftsarbeidere også skalgjelde for utenlandsk arbeidskraft,såkalt allmenngjøring. Etter deressyn ville det være i strid med EØS-avtalen å allmenngjøre framfor-handlede rettigheter som fri kost,losji og reise.

Da de tok saken til retten, taptede i tingretten og lagmannsretten.Til slutt anket de til Høyesterett.

Tidligere i år kom høyesteretts-dommen som slår fast at uten-landske arbeidere skal ha rett tillønns- og arbeidsvilkår som er like -verdige med de vilkårene norskearbeidstakere har når en tariffavtaleer allmenngjort.

Det er en knusende seier for etanstendig arbeidsliv, og en av deviktigste rettsavgjørelsene i mo-derne tid. Hele allmenngjørings -systemet stod på spill – et systemsom skal sikre anstendige lønningerfor all arbeidskraft.

Dommen var også viktig for åfremme de seriøse bedriftene, og for på lengre sikt å kunne fjerne en konkurransevridning i arbeids-markedet.

Det er bemerkelsesverdig atNHO og Norsk Industri heller villegå til juridisk krig mot staten og fagbevegelsen for å forsvare de

useriøse virksomhetene, enn å blimed på et felles krafttak for å sikrede seriøse aktørene like konkur -ranse vilkår.

Et annet resultat i Høyesterettville ha åpnet for en underbetalingav utenlandsk arbeidskraft i etomfang vi tidligere ikke har sett i

Norge. Opparbeidede rettigheter i tariffavtalene ville ha blitt sattunder et massivt press, noe somigjen ville svekket både den norskeforhandlingsmodellen og frontfaget.

Arbeidsgivernes frykt for atdommen i Høyesterett vil drivekostnadene i været, er sterkt over-drevet.

Arbeidsinnvandringen har værten berikelse for Norge. En berikelsearbeidsgiverne har kunne benytteseg av for å holde høy produksjon.Jeg kan ikke se hvor dan det å betalealle arbeidstakere likt da skal væreet problem.

Fram til nå har problemene medsosial dumping særlig gjort seggjeldende i privat sektor. Det kanfort endre seg. Vi ser allerede en økende bruk av vikarbyråer medutenlandsk arbeidskraft i store delerav offentlig sektor, og vi husker

godt de svært dårlige erfaringene fra pleie- og omsorgssektoren medkonkurranseutsetting av sykehjem i blant annet Oslo og Klæbu.

En rekke tiltak er iverksatt avregjeringen for å unngå at arbeids-livet blir delt i to, i et A- og et B-lag.Flere gode verktøy er kommet:

Kronikk

Kristian TangenMedlem i Fagforbundet,distriktssekretær i LOSør-Trøndelag.

Seier for anstendigarbeidsliv

«Bærebjelken i samfunnet er en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv.»

fel_52-53_Layout 1 30.05.13 09:48 Side 52

Fagbladet 6-7/2013 < 53

1. januar i år trådte reglene som sierat innleide fra vikarbyråer skal like-behandles med fast ansatte, i kraft.Innleide vikarer skal altså ha minstlike gode vilkår som de fast ansatte– alt annet er ulovlig. De nye reglenekom samtidig med regjeringens til-takspakke for en mer seriøs vikar-bransje, og ble aktualisert gjennominnføringen av EUs vikarbyrå -direktiv. Og i mai kom de siste verk-tøyene med tiltakspakke 3 motsosial dumping.

Både verftssaken og likebehand-lingsbestemmelsene viser at det ermulig å etablere gode verktøy ikampen mot sosial dumping ogsåinnenfor EØS-avtalens rammer. I åtte år har vi hatt en rødgrønnregjering som har stilt opp hvergang fagbevegelsen har bedt om nye verktøy. Erfaringene så langt erat EØS-avtalen ikke trenger åhindre vårt arbeid mot sosial dump-ing dersom myndighetene og fag-

bevegelsen bruker det handlings-rommet som fins.

LO-kongressen støttet dettesynet, og vedtok at EØS-avtalendanner grunnlag for LOs Europa-politikk. Nå blir det viktig å fåstøtte til synet om at ILOs konven-sjoner går foran EØS-forpliktelsene.

Den største trusselen mot et anstendig arbeidsliv er en borgeligregjering. Den trenger ikke å vedtaradikale endringer i norsk arbeids-livslovgivning for å svekke kampenmot sosial dumping. Det holder atde sitter med hendene i fanget, såskyter utviklingen fart av seg selv.For et anstendig arbeidsliv måpleies og følges opp med godevirkemidler.

Nye verktøy vil være viktig for ådemme opp mot sosial dumping inye deler av arbeidslivet, som offentlig sektor. Det har verkenVenstre, Høyre eller Fremskritts-partiet vist et fnugg av interesse for.

Alle har vi et ansvar for å fremme et anstendig arbeidsliv. Jeg vil minneoss i fagbevegelsen om fire ting: Fordet første at det nå er opp til oss åbruke de verktøyene vi har fått. For detandre at vi hele tida må se om vi kanfinne nye forslag til verktøy som gjørkampen mot sosial dumping lettere.For det tredje at vår mulighet til åstyrke fagbevegelsens innflytelse ivikarbransjen øker gjennom å organi -sere de ansatte. Og for det fjerde at detfaktisk ikke er likegyldig hvem somsitter i regjeringskontorene.

Bærebjelken i samfunnet er en godtutbygd velferdsstat og et velordnetarbeidsliv. Det er dette som gjør at vitopper listene over verdens beste landå bo i. Skal vi bygge videre på suksess-formelen med den norske modellen, ervi avhengig av sterke og representativeorganisasjoner i arbeidslivet, og et for-nuftig samspill mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene.

Bare en felles innsats vil gi full seierfor et anstendig arbeidsliv.

Foto: G

eirm

und Jor

JUBLET TIL SLUTT:Ludy Eale ogAngelina Dahlfikk etterbetaltnesten en halvmillion kroneretter at det bleavslørt en rekkebrudd på lov- og avtaleverk da AdeccodrevAmmerudlundeni Oslo.

fel_52-53_Layout 1 30.05.13 09:48 Side 53

54 < Fagbladet 6-7/2013

lea på seg, sier de på Hadeland. Det betyr å bevege seg.I Lunner kommune på Hadeland brukes

uttrykket for å beskrive utviklingen av kom-munen. Du må lea på deg for å komme videre!Det som er litt spesielt, er måten framdriften skjer på.

Her har administrasjonen, politikerne og tillitsvalgte bestemt at de vil styre og utvikle kommunen sammen.Kommunen er en del av det nasjonale programmetSaman om ein betre kommune. Når alle de tre partene samarbeider, blir de enige om

hvilken retning kommunen bør gå i, og det blir mindrekrangling når beslutningene fattes.

Uvanlig styringsformAdministrasjonsutvalget, det tradisjonelle stedet fordialog mellom administrasjonen, politikerne og de tillits-valgte i norske kommuner, er her like greit omgjort ogomdøpt til et trepartsutvalg, der alle partene er like -verdige og har stemmerett. Slikt er uvanlig.Ordfører Harald Tyrdal (Ap) er overbevist om at tre -

partssamarbeidet er en god ting.– Beslutningene som fattes i dette utvalget, får en

ekstra tyngde, noe kommunestyret er fullt klar over nårdet skal fatte sine beslutninger og prioriteringer.

Klokere beslutningerRådmann Tore Arild Molstad Andresen berømmer Fag-forbundet for å ha tatt initiativet til trepartssamarbeidet.Uten dette hadde det vært mye tøffere å styre kom-munen, tror han.– Trepartssamarbeidet er en god plattform for videre

utvikling av kommunen. I tillegg er jeg overbevist om atbeslutningene våre blir bedre når vi samarbeider, sierAndresen. For eksempel var 2013-budsjettet knalltøft, og kom-

munen måtte skjære ned med fire prosent i alle tjenes-tene. Fordi kuttene var forankret i trepartsutvalget påforhånd, skjedde de på en måte som også fagforeningenekunne akseptere, og ingen ble sagt opp.

Mindre støy, bedre klima– Det ville blitt langt mer støy rundt disse kuttene om de ikke var blitt diskutert på forhånd, mener Hans IvarGustavsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Lunner.Han mener samarbeidet er særdeles viktig og betyr at

de ansatte i kommunen blir hørt. Men han merkersamtidig bekymringen fra medlemmer om at han kan«ende opp i senga» til motparten.– Faren er der for å bli mer opptatt av ordførerens og

rådmannens interesser enn medlemmenes. Vi skal ikkeglemme at vi er tre parter med ulike interesser, sier han.

Ingen koseklubbRådmannen slutter seg til denne virkelighetsbeskriv-elsen.– Vi skal ikke være en koseklubb. Det er lov å ta opp

uenigheter, det er lov å fortelle om virkeligheten sett fraulike ståsted, påpeker Andresen.Et eksempel på at Fagforbundet har fått gjennomslag

for sine interesser, er i forbindelse med valg av seniortil-tak. Her ønsket Fagforbundet kortere arbeidstid forseniorer over 60 år, men uten at de gikk ned i lønn. Etterdiskusjoner i trepartsutvalget ble de enige om tiltak.

Samarbeidmoderniserer Lunner

Tillitsvalgte, administrasjon og politikere samarbeidertett om å gi innbyggerne best mulig service.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

fel_54-56_Layout 1 30.05.13 09:51 Side 54

Samarbeidsprosjektet Saman om ein betrekommune sprer seg utenfor landets grenser.Fagforbundet og KS har inngått et uniktpionersamarbeid.

Prosjektene skal hovedsakelig finansieres ved atén prosent av de norske EØS-overføringene, ca.800 millioner kroner, årlig avsettes til prosjektersom skal styrke den sosiale dialogen i en rekkeland i Øst-Europa.Modellen for prosjektene er det norske pro-

grammet Saman om ein betre kommune, hvismål er å utvikle og modernisere kommunenorge

gjennom et likeverdig samarbeid mellom admini -strasjon, folkevalgte og tillitsvalgte.

Eksporterer sosial dialogProsjektene skal starte opp i kommuner iLitauen, Estland, Polen, Tsjekkia, Ungarn ogRomania. Fagforbundet har hovedansvaret iLitauen og Estland, mens KS har hovedansvareti de andre landene.– Vi opplever at de vi samarbeider med er ut-

rolig entusiastiske. I enkelte av pilotkommuneneer det første gang arbeidstakerne setter seg nedved samme bord som arbeidsgiverne, forteller

prosjektleder Anne Grimsrud fra Saman om einbetre kommune.Grimsrud mener vi har grunn til å være stolt

over å kunne eksportere en modell for sosialdialog.Prosjektene har relativt kort tidshorisont, ut

2014. Håpet er likevel at de skal skape modellersom andre kommuner vil kopiere. I Litauen vil enpilotkommune jobbe med å få ungdom i jobb. IEstland vil en kommune bruk trepartsdialogentil å bedre helsetjenestene. I flere av de andrelandene bistår KS og Fagforbundet samarbeids-prosjekter for å redusere vold i familierelasjoner.

Kommuner i Øst-Europa går i Lunners fotspor

SAMARBEIDER: Rådmann Tore Arild Molstad Andresen(t.v.), kommunalsjef Idun Eid, utviklingskoordinatorJenny Hemstad, ordfører Harald Tyrdal (Ap), hovedtillits-valgt Hans Ivar Gustavsen (Fagforbundet) og hoved-tillitsvalgt Marianne Strømmen (Utdanningsforbundet)jobber tett sammen i Lunner.

>

fel_54-56_Layout 1 30.05.13 09:51 Side 55

56 < Fagbladet 6-7/2013

Lean er en effektiviseringsmetode forbundet meddikta toriske sjefer, stoppeklokkestyring og ingen tids-sløsing. Men systemet er temmet under det kyndigetrepartssamarbeidet i Lunner.

Selv de tillitsvalgte er overbevist om at metodikken harnoe for seg, så lenge de ansatte kan bruke den på sinmåte.

Ønsker utviklingLean i Lunner, lokalt omtalt som Lea’n, betyr i praksisat de ansatte sier fra om forbedringsprosjekter deønsker å ta tak i på sin arbeidsplass. De får tid til ådefinere problemet og tid til å komme med kreative forslag til løsninger.En slik tankegang er velkommen i Lunner. Det kalles

utvikling.Trepartsutvalget, bestående av administrasjon, folke-

valgte og faglig tillitsvalgte, har faktisk bestemt at allede 650 ansatte i kommunen og alle nyansatte skal gjen-nom et tredagers introduksjonskurs i Lean-meto -dikken, eller medarbeiderskap, som de kaller det.

Stressende påkledningI Kalvsjø barnehage syntes de ansatte at påkledningenav barna var stressende og slitsom. Det var ingen godsituasjon, verken for barna eller de voksne. Det var ikke

tid til at barna lærte å kle på seg selv eller lærte å knytteskolissene.Ved å anvende Lean-metodikken og sette av tid til

hvordan en oppgave kunne løses bedre, kom de ansatteopp med en ide som sparte dem for arbeid og stress,nemlig laminerte merkelapper hvor foreldrene kunnese hvor alle de ulike klærne skulle legges. Da slapp deansatte å gå rundt og lete, og fikk bedre tid.Faktisk regnet de ansatte ut at de sparte inn et uke-

verk på denne måten, som kunne brukes til å få til enmer harmonisk påkledning.

Har temmet stoppeklokka

GÅR FORAN: Hovedtillitsvalgt Hans Ivar Gustavsen fra Fagforbundet og utviklingskoordinator Jenny Hemstadlærer ansatte og tillitsvalgte å samarbeide om å utvikleLunner kommune.

Nytt senter for trepartssamarbeidHele sju ganger ble utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune nevnt i kommune -proposisjonen, som ble lagt fram sammen med revidert statsbudsjett nylig.I 2013 er det satt av 39,1 mill. kroner til programmet, noe som er en økning på 15,6 mil -

lioner kroner fra 2012. Det skyldes at antallet kommuner i programmet har økt betydelig.Tanken er at det skal bli et senter for trepartsmetodikken fra 2015 som skal sortere under

Kommunal- og regionaldepartementet.

SAMAN OM EINBETRE KOMMUNE• Nasjonalt program,

støttet av regjeringen,KS og fagbevegelsen,for å utvikle kom-munene.

• Programmet startetopp høsten 2011 oger planlagt å gå framtil 2015.

• 110 kommuner ermed.

• Metodikken går ut påat administrasjonen,politikerne og detillitsvalgte møtes somlikeverdige parter ogenes om veier videre.

• Prosjektene er spesieltknyttet til sykefravær,kompetanse og re-kruttering, heltids- ogdeltidsproblematikkog omdømme.

fel_54-56_Layout 1 30.05.13 09:51 Side 56

LOfavør Feriereiser – vi gir deg gode råd og ferietips. Bestiller dugjennom oss får du rabatt på en rekke reiser fra de beste og mestanerkjente turoperatørene. Vi kan også lage en pakke helt etterdine ønsker. Vi gjør feriedrømmen din til virkelighet!

Hotellopphold – hos Rica Hotels får du fast lavpris i helgentil kr 995,-. Tilbudet gjelder fredag til mandag, for dobbeltrommed frokost. Du får i tillegg gode priser på Ricas hoteller i Sverige.Gjennom Nordic Choice Hotels får du 20 % rabatt, på alle dereshoteller i Norge.

Leiebil – trenger du en stor stasjonsvogn for å ta med deg familienpå hyttetur, en varebil for å kunne °ytte, eller drømmer du kanskjeom å kjøre Route 66 i en Ford Mustang! Gjennom vår samarbeids-partner Hertz Bilutleie får du opptil 33 % i rabatt på leiebil overhele verden.

Reiseforsikring – har du reiseforsikringen i orden før ferien?Med LOfavør Reiseforsikring er du og familien din forsikrethele året.

Mobilt internett – unngå store overraskelser etter ferien. Medmobilt bredbånd fra ice.net følger det ingen ekstra kostnader forinternettbruk i Sverige og Danmark.

Digital bankboks – vi tilbyr trygg lagring av dine dokumentergjennom vår samarbeidspartner SafeBox Systems. Lagrer du reise-dokumenter, pass, resepter og lignende i en digital bankboks,har du tilgang til dem uansett hva som måtte skje. Et godt tips erå lagre dine beste bilder underveis i ferien, så mister du ikkegode minner om mobilen eller kameraet skulle bli borte.

Les mer om alle dine medlemsfordeler på lofavør.no

Visste du at du har gode medlemsfordeler innen ferie og opplevelser gjennom LOfavør?Enten det er den store ferieturen eller kjæresteturen til Roma som frister mest. Mulighetene er mange gjennom våre samarbeidspartnere.

ANNONSE

Ring Medlemsservice815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

@[email protected]

facebook.com/lofavor.no

Informasjon fra LOfavør

fel_57_Layout 1 04.06.13 13:48 Side 57

58 < Fagbladet 6-7/2013

Gruppa heter Foreningen for palestinskekvinnegrupper (UPWC). Blant medlem meneer Sameera Abdel Aleem, en av de første

kvinnene som har nådd høyt opp i fagbevegelsen iPalestina. Hun leder Forbundet for offentlige service-arbeidere, med 8500 med lemmer, og sitter dermedogså i ledelsen for det palestinske LO, PGFTU.

På tide med kvinnelig lederI Forbundet for offentlige servicearbeidere er 65 pro -sent av med lemmene kvinner. Mange mente derfor atdet var på sin plass med en kvinnelig leder. Men ikkealle. Flere menn mente at organisasjonen nå var for-tapt og forbannet av gudene. Enkelte forsøkte til ogmed å undergrave og ignorere den nye kvinneligelederen. Men det var ikke så lett.– Selv om jeg møtte motstand, ignorerte jeg de ned-

settende holdningene. Jeg erklærte at ingen vedtakeller doku menter var gyldige uten min signatur. Sliker reglene, og dem måtte alle følge. Det er utfordrendeå bekjempe gamle tradisjoner, sier Abdel Aleem.

Kvinner har lavere lønnHver fjerde palestinske arbeider er kvinne. I Gaza erandelen høyere, fordi mange av mennene er drept avIsrael. Kvinnene har ofte lavere lønn og er mer utsattfor å bli sparket fra jobben enn menn.– En av våre viktigste priori teringer er å beskytte

kvinnelige arbeidere. Vi jobber for å øke deres bevissthet om rettigheter i arbeidslivet og oppmuntrerdem til ikke å gi seg uten kamp, sier Abdel Aleem. En av kampsakene er retten til en minimumslønn.

Ikke lett å drive faglig arbeidFlere av forbundsmedlemmene arbeider i israelskebosettinger, og må ofte akseptere både dårlig behand-ling og lave lønninger. Men familiene strever for åoverleve, og mange ser seg tvunget til å ta slike jobber.En annen utfordring fagforbundet sliter med er

påbudet om at alle offentlig ansatte må være organi -sert i Hamas – de styrende myndighetene i Gaza.

Flere kvinner på valglisteneKvinnegruppa arbeider for å styrke palestinskekvinners rettig heter og representasjon på valglistene,i tillitsverv og i ledelsen til de politiske partiene. – Etter at vi leverte et opprop til sju politiske partier

om dette, signert av 6500 personer, samt banket pådørene til partiene, har vi oppnådd resultater, sierSameera Abdel Aleem fornøyd.

Torturofre, parlamentskandidater og tillitsvalgte i fagbevegelsen – engruppe sterke kvinner i Palestina får støtte fra Fagforbundet.Tekst og foto: VEGARD VELLE

i palestinsk fagforbundKjempet seg til topps

STERK: Sameera Abdel Aleem har måttet kjempe hardtfor å bli akseptert som fagforeningsleder i Palestina.

INTERNASJONAL SOLIDARITET OG SAMARBEID I MANGE LANDI 2009 inngikk Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en omfattende samarbeidsavtale over fire år forå støtte palestinernes kamp mot okkupasjon og undertrykking. Som et ledd i denne, støtter Fag-forbundet en rekke prosjekter i Gaza, på Vestbredden og i palestinske flyktningleirer i Libanon.Men Fagforbundets solidaritets- og samarbeidsprosjekter fins også i flere andre land. På dissesidene kan du lese om noen av de viktigste. I tillegg er forbundets lokale ledd engasjert i enrekke internasjonale prosjekter.

fel_58-60_Layout 1 05.06.13 10:31 Side 58

Fagbladet 6-7/2013 < 59

Al-Maqdese er en or-ganisasjon som gir frirettshjelp til palestinskearbeidere og boligeiere. I 2012 bisto organisa-sjonen 4000 personersom ellers ikke ville hattråd til å føre saken sin. Al-Maqdese betyr «en

som bor i Jerusalem».Organisasjonen doku -menterer all utstøting avpalestinere i Jerusalem,enten det skjer av sikker-hetsårsaker, av rettsligegrunner, som en straffeller av administrative årsaker. I fjor fikk 1521 hus- og leilighetseiere

krav om fraflytting eller varsel om ned-riving. Samtidig har israelske myndig -heter bestemt at palestinerne kun skalfå lov til å bygge i tolv prosent av sinegen by, Øst-Jerusalem.

Blir fratatt retten til å boPalestinere mister retten til å bo iJerusalem hvis de ikke har betaltskatten eller vannregninga. Detterammer spesielt de fattige, siden bo-utgiftene ligger på rundt 500 dollar imåneden, mens lønna i snitt er 1000dollar. De kan også miste boretten hvisde har vært for lenge borte fra byen.I alt 26.000 palestinske hjem er

rivningstruet. I fjor klarte Al-Maqdeseå utsette rivningen av tolv hus.– Du klarer ikke å stoppe en ned -

rivningsordre, men du kan fryse den, forteller rådgiver Hadil Nasser.

Språklig diskrimineringEt stort problem for palestinerne er atrettsbrev, anklager og dokumenter blirikke utstedt på arabisk. Dermed erarbeidstakerne fullstendig avhengig av noen som behersker hebraisk når de får et vedtak eller en rettsordre mot seg.– Vi som jobber her leser og forstår

hebraisk, siden vi må kunne fiendensspråk, sier Anas Abdeen, prosjektlederhos Al-Maqdese. Han forteller om en arbeider med et

dokument med det han trodde var etkrav om betale 1256 shekel.– Han lurte på hvor han skulle betale

og forsto ikke at brevet sa at han haddepenger til gode, sier Anas Abdeen.

Palestinere jages fra sine hjemPalestinerne blir drevet ut fra sitt historiske hovedsete,Jerusalem. Men folk stritter imot.

>

PALESTINSK RETTSHJELP: Anas Abdeen (t.v.), Hadil Nasserog Moas Zatazi jobber i Al-Maqdese og bistår palestinskearbeidere med fri rettshjelp når de blir trakassert av isra elske arbeidsgivere.

fel_58-60_Layout 1 05.06.13 10:31 Side 59

RUSSLANDFagforbundet sam-arbeider med Det all-russiske forbundet forlivsstøtte, ALSWU.Gjennom samarbeidet har parteneblitt enige om å holde felles fagligekonferanser, seminarer og studie-aktiviteter for partenes tillitsvalgte.Konkret er det åtte fylkeslag av Fagforbundet som samarbeider med prosjekter i Murmansk, Arkhangelsk,Moskva, Sankt Petersburg og Karelen.

CUBAFagforbundet samarbeider medSindicato Nacional deTrabajadores de la Ad-ministracion Publica (SNTAP). Måleter å fremme økt kunnskap om ogbedre holdninger blant organisa-sjonens medlemmer om helse, miljøog sikkerhet (HMS) på arbeids -plassene.SNTAP har 270.000 medlemmer oger det femte største forbundet icubanske LO (CTC).Det organiserer ansatte blant annet i kommuner, departementer ogbanker, samt i en rekke ulike inter-esse- og sosiale organisasjoner.

LAOSFagforbundet samar -beider med Norsk Folke -hjelp om å rydde ueksplo -derte småbomber somligger igjen etter Vietnam-krigen. Forbundets støtte har bidratt til atflere landsbyer nå er helt fri forklasebomber. I 2012 ryddet NorskFolkehjelp 50 kvadratkilometer land.Endelig kan befolkningen, ofte fattigebønder, dyrke åkrene sine uten angstfor å utløse en klasebombe.

VEST-SAHARAFagforbundet støtter enmenneskerettighetskam-panje i regi av Støtte -komiteen for Vest-Sahara for å belyse undertrykkelsenav det saharawiske folket i området,som siden 1975 har blitt okkupert av Marokko.

Internasjonal solidaritet

I Angola har Fagforbundet finansiert en barneby som huserover 100 fastboende barn. Her er det også en barnehage og en skole som samler barna i omegnen.

Rundt 4200 medlemmer av Fagforbundetbidrar fremdeles til driften av barnebyen,gjennom giverordningen til SOS-barne-byer.

Varmer å hjelpe– Barnebyen er fantastisk å være med på.Behovet er stort, og det er veldig tydelig atkronene som kommer fra Fagforbundetsmedlemmer, kommer fram til dem som

trenger det, mener Unni Svendsen, tillits -valgt i Fagforbundet Oslo.Hun syns det varmer at barna ser lysere

på framtida. Ikke minst er det avgjørendeat barn får gå på skolen, slik at de stillergodt forberedt til å søke jobb.Nærmere halvparten av den angolanske

befolkningen er barn under 15 år. Million-byen og provinsen Huambo ble hardtrammet under den tidligere borgerkrigen,og regionen har i dag landets høyesteandel av foreldreløse barn.

Kunnskap er maktPå skolen får 600 elever undervisning.Noen kommer fra barnebyen, men detstore flertallet kommer fra lokalsamfunnetrundt. Tidligere foregikk undervisningen

under åpen himmel, nå er elevene for-delt på 18 klasserom, og skolen er åpen på både formiddagen og etter -middagen. Det er viktig å utnyttelokalene best mulig slik at flest muligkan få undervisning.Også en barnehage har fått plass på

barnebyens område. Barnehage er ensjeldenhet i Angola, og bare noenveldig få, de som trenger det mest, får dette tilbudet. Her får ungeneogså et måltid i løpet av dagen.

Angolanske barn får ei framtid



– Ivaretakelse av arbeidstakerinteresser og

levering av gode velferdstjenester henger

sammen. I tillegg til å forstå dette og jobbe der etter,

har Fagforbundet også skjønt at kamp for velferd her hjemme

henger tett sammen med situasjonen i resten av verden og be-

hovet for internasjonal solidaritet. Tydelighet på dette er Fag -

forbundets viktigste bidrag til velferdsstaten nå og i framtida.

Liv Tørres generalsekretær i Norsk Folkehjelp

60 < Fagbladet 6-7/2013

BARNEBY: Barnsom går i barne -skolen til SOS-barnebyer iHuambo i Angolaser lysere påframtida.

fel_58-60_Layout 1 05.06.13 10:31 Side 60

Fagbladet 6-7/2013 < 61

Løvlie jobber i en kommunal bolig i Gran

kommune på Hadeland. På papiret erhun ansatt i en 50 prosent stilling, menshun i realiteten, som mange andre,jobber nærmere 100 prosent.

– Jeg vil gjerne ha full jobb, og takket være sykdomog permisjoner har jeg mulighet til å plukke vakterher og der. Ulempen er at jeg ofte må jobbe kvelderog helger for å få det til å gå rundt. Det er ikke det jeghar mest lyst til, forklarer Løvlie.

Drømmen hennes er å få en fulltidsstilling hvor hunslipper de uregelmessige arbeidstidene og usikker -heten om hvordan neste måned blir.

Med de nye endringene i arbeidsmiljøloven kanhun få det nettopp slik.

Bekjemper ufrivillig deltidLovforslaget som ble behandlet i Stortinget 4. juni, girdeltidsansatte lovfestet rett til en stillingsøkning likden arbeidstida de jevnt over har arbeidet utoveravtalt arbeidstid de siste tolv månedene. Det betyr atdersom du for eksempel er ansatt i 30 prosent, mendet siste året har jobbet i snitt 70 prosent, så skal duansettes i en 70 prosents stilling.

– Det er dette jeg har gått og ventet på, det er nestenikke til å tro. Nå kan jeg ta det mer med ro, og slippeden evige kampen om å få nok vakter, sier Løvlie.

For å styrke deltidsansattes vilkår foreslås også atarbeidsgiver skal drøfte bruk av deltid med tillitsvalgteminst en gang i året.

Hjertesaken i målLeder i Fagforbundet i Gran, Else Randi Kolby, jublerover det nye lovforslaget.

– Evig jakt på flere vakter gjør at mange tar på segveldig mange vakter en periode, fordi de ikke vet hvade får neste måned. Det går ikke bare utover egenhelse, men kan også skade familielivet, sier hun.

Hun er ikke i tvil om at lovendringene vil gi flerefaste stillinger.

Slipper å jakte på fulltid

Arbeidsmiljøloven skjerpes

– For meg er dette luksus, sier hjelpepleier Kjersti Hamar Løvlie. Endringene i arbeidsmiljøloven gir henne endelig rett til full stilling.Tekst: MARTINE GRYMYR og NINA BERGGREN MONSEN

Styrker arbeids-miljølovenEndring som foreslås iarbeidsmiljølovens kapittel 4,knyttet til arbeidet mot ufri villig deltid: • Arbeidsgiver skal drøfte

bruk av deltid med tillits-valgte minst en gang i året.

• Rett til stilling for deltids-ansatte tilsvarende deresfaktiske arbeidstid i løpet av de siste 12 månedene.

• Arbeidsgiver skal, før det fattes beslutning om ansettelse i stilling somarbeidstaker krever for-trinnsrett til, så langt det erpraktisk mulig skal drøftespørsmålet med arbeids-taker.

I kapittel 3 foreslås:• At fagforeninger som har

medlemmer i en virksomhetsom har leid inn arbeids-taker fra bemanningsfore -tak, kan reise søksmål omlovligheten av slik innleie.

• Arbeidstilsynet gis en begrenset tilsynskompe -tanse med deler av inn-leieregelverket. Virksom -heter skal, på fore spørsel fraArbeidstilsynet, framleggedokumentasjon på at den erbundet av tariffavtale og atdet er inngått avtale med detillitsvalgte. Arbeidstilsynetgis myndighet til å gipålegg ved brudd på dennenye bestemmelsen.

• Å innføre hjemmel til åilegge overtredelsesgebyrfor brudd på arbeidsmiljø -loven, allmenngjørings-loven, tobakksskadeloven,utlendingsloven og lov omoffentlige anskaffelser.

– Samtidig må vi også huske at det ikke er alle somønsker å jobbe hundre prosent, men det er viktig atde har muligheten, sier Kolby, og avslutter:

– Det er dette vi har kjempet for, dette er vår hjerte -sak. Endelig er vi i mål!

Søksmålsrett og overtredelsesgebyrDen skjerpa arbeidsmiljøloven skal også gjøre detvanskeligere for useriøse aktører i det norske arbeids-markedet.

I tillegg til deltidsproblematikken, behandlet Stor -tinget to endringsforslag som styrker arbeidsmiljø -loven på sentrale områder for fagbevegelsen, særlig iarbeidet mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrettgir fagforeninger rett til å ta ut søksmål mot bedriftersom leier inn vikarer. Tidligere kunne bare vikarenselv gå til sak. Mer makt til Arbeidstilsynet og rett tilå ilegge overtredelsesgebyr vil svi for arbeidsgiveresom bryter arbeidsmiljøloven.

FEIRER: Hjelpepleier Kjersti Hamar Løvlie og Else RandiKolby, leder Fagforbundet i Gran, jubler over det nyelovforslaget som sikrer deltidsansatte mulighet tilstørre, faste stillinger.

Foto

: Mar

tine

Gry

myr

fel_61_Layout 1 05.06.13 11:01 Side 61

Historien om Håkon Øvermos vei fra 30 år sompølsemaker, til hjelpepleier med videreutdann-ing i psykiatri, har vært kronglete og bratt. Ensykepleiervenn, en autist, natur og stor beslutt-

somhet snudde totalt retningen på yrkeslivet hans.Håkon Øvermo (55) er akkurat tilbake fra en fotohelg på

fuglefjellet Runde. – Jeg har fått både lundefugler og havørn, forteller han. Nå skal han flette fotoene sammen til en historie om fug-

lene og øyas lokalhistorie og vise den for pasientene påFrogner sykehjem i Lier. Der bor 40 mennesker meddemens, som gang på gang nyter godt av hans glede over lokalhistorie, fotointeresse og evne til å dra i gang aktivitetersom får fram minner og glede i hverdagen på sykehjemmet. En fotoserie med historiske foto fra Lierstranda fikk en

dame i salen til å gråte. «Det er jo meg,» sa hun. «Jeg jobbader som ung.»– Jeg liker å jobbe med demens. Du aner ikke hvor mange

magiske øyeblikk vi får, sier Håkon.

Stipend fra FagforbundetØvermo jobbet i over 30 år som pølsemaker – til ryggen sastopp, og det endte i en langvarig sykmelding. Men Håkonga seg ikke, han ville jobbe. Han hadde kone og tre barn åforsørge.En sykepleiervenninne spurte om han ville følge opp en

autistisk jente som trengte støtte. – Hun mente også at jeg måtte skaffe meg utdanning hvis

jeg skulle ha håp om fast jobb. Og Håkon ville. Han stortrivdes med den typen arbeid.

Etter hard argumentering fikk han støtte fra Nav til å om-skolere seg til hjelpepleier, som nå heter helsefagarbeider.– Jeg fikk stipend fra Fagforbundet. Det hjalp på øko-

nomisk. Både bøker og skolen kostet. Heldigvis var kona ifull jobb i barnehage.

ToppkarakterHåkon var 45 år gammel og hadde ikke sittet på skole-benken på over 25 år. På kveldsskolen traff han enkompis, og sammen satt de og pugget.– Jeg er et friluftsmenneske, og både han og jeg sleit

med teorien. Lærerne visste at når det var røyk oppiskogen, så var det fra bålet vårt. Da satt vi og leste oghørte hverandre, sier Håkon. Han husker ennå hvorskuffet han ble da han bare fikk karakteren tre påførste prøve. – Jeg hadde lest så intenst, sukker han. Men etter

hvert skjønte jeg mer av det å studere. Karaktereneble bedre, og jeg gikk ut med seks. Og bestått fag-prøve.

Mer kunnskap på fagskolenMed fagbrev i hånda gikk Håkon rett videre ogskaffet praksis fra psykiatri på Lier sykehus, i tilleggtil vaktene på sykehjemmet. Han holdt seg tilplanen om å skaffe seg videreutdanning i psykiatri.Det som i dag heter fagskole.– Jeg hadde fått til en avtale om å betale måned-

lige rater på kveldsskolen. Jeg greide å skaffe allpraksis jeg trengte selv. To–tre kvelder i uka gikkjeg på skole.

Ville jobbe full tidEtter tre nye semestre med kveldsstudier bestohan også eksamen på fagskolen. Da ble han kalt

62 < Fagbladet 6-7/2013

Møt stolte medlemmer som har tatt utdanning påkveldstid. De gir Norge et kompetanseløft og en bedreoffentlig tjeneste. Og seg selv høyere lønn og pensjon.

– Jeg dytta dama og rullatoren opp skråningen og støttahenne opp mot treet, så hun fikk holde rundt og luktepå det. Det må ha sett rart ut for folk på skogstur.Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

RETT MANN: HelsefagarbeiderHåkon Øvermofår fram godeminner hospersoner meddemens.

Pølsemakerenhelsefagarbeidersom ble

fel_62-65_Layout 1 30.05.13 12:12 Side 62

Fagbladet 6-7/2013 < 63

inn til leder på Frogner sykehjem. Hun spurte hva hantenkte om framtida, for mange menn som tok videreut-danning, sluttet på sykehjemmet. Håkon stortrivdesmed pasientene, men det var ikke full stilling der.– Jeg må jo ha full jobb, og det vet jeg du ikke har,

svarte jeg. Da svarte lederen at hun skulle skaffe meg det.Helt fantastisk. Siden har jeg vært her. Jeg er rett mannpå rett plass.

Husdyr i hagenPå Frogner sykehjem har han hentet inn dyr fra gårdenerundt. Både hest, ku, sau og geit ble hentet inn i syke-hjemmets hage, samt lefserøre og kaffe.– Vi opplevde store ting på dyredagene. Beboerne

nektet å hvile, de ville bare sitte med dyra. Og dagen etterhusket flere av dem dyra, selv om det meste av det andrevar borte fra hukommelsen.Han har også dratt i gang kino.Men langfilmer er ikke det beste for folk med demens.

Det funker bedre å koble storskjermen til internett og visekortere serier som «Der ingen skulle tru at nokon kunnebu».

Magiske øyeblikkInne på rommet hos Eva Gulliksrud blir det nok en magiskstund. Håkon spiller gitar og synger, mens Eva nyter. – Jeg har en elendig stemme, men det holder til allsang og

gode øyeblikk.Han sukker over at det stadig blir mindre tid til aktiviteter

med pasientene. – En ansatt til ville gitt så mye mer spillerom. Da kunne jeg

oftere puttet damer og rullatorer i bilen og dratt på skogtur,og støttet dem mot trærne så de kunne lukte fram gode følelser.

FAGBREV I sykehjemmene arbeider65.000 ansatte uten formell kom-petanse. Årlig setter 1000 ansattemed mange års praksis seg på skole-benken for å ta fagbrev i helsefag. Itillegg får nesten 1800 ansatte medutdanning fra utlandet autorisasjon. Omkring 800 voksne tar årlig fagbrevi barne- og ungdomsarbeid.

Årlig tar et par hundre voksne fag-brev som renholdsoperatør, og et til svarende antall blir kontorfag-arbeidere. Omkring 130 voksne tokfagbrev i ambulansefag i 2012.Også fagbrev som anleggsgartner,

feier, i vaskerifag, i tekstilrenhold og igjenvinningsfag tar mange av Fagfor-bundets medlemmer som voksne.

Kvaliteten på de tjenestene og den hjelpen innbyggerne får,avhenger i stor grad av kompetansen hos de ansatte. Fagfor-bundet og arbeidsgiverorganisasjonene er enige om at deansattes kompetanse skal kartlegges og verdsettes. Fagforbundet mener at all kompetanse som kommer til nyttei arbeidet, skal verdsettes lønnsmessig.

Kompetanse og kvalitet

>

– Hva er Fagforbundets viktigste bidrag til detnorske velferdssamfunnet gjennom ti år?– Å ta vare på og videreutvikle fellesskaps-tankegangen, de solidariske holdningene somvelferdsstaten er tuftet på samt bekjempelse avurett og diskriminering innenfor og utenfor arbeidslivet.Videre å være forkjempere for en sterk offentlig sektor somivaretar innbyggernes behov i hverdagen. Hele tiden settesyke og eldre høyt på dagsorden.

Harald Olimb Norman gen.sekr. Pensjonistforbund

fel_62-65_Layout 1 30.05.13 12:12 Side 63

Hilde koser i maisola med småbarnsgruppa. Huner en av 800 stolte voksne som har tatt fagbrev i barne- og ungdomsarbeid på kveldstid i år.

64 < Fagbladet 6-7/2013

– Et tøft år somjeg er kjempe-stolt av å ha klartå gjennomføre,sier barne- ogungdomsarbeiderHilde BordingLarsen (54) i Kanabarnehage i Hurum

kommune.Fagforbundet jobber

aktivt for at flest muligskal ta fagbrev. Både ved at

tillitsvalgte legger til rette forutdanning og ved å gi stipend.

Økt kompetanse hos de ansattebetyr også en bedre tjeneste. Samtidig girdet uttelling på lønna, og dermed på pensjonen når den tid kommer.– Jeg fikk stipend, det hjalp på øko-

nomien, og er jo litt stas, smiler Hilde. Omkring 800 voksne tar barne- og ung-

domsarbeiderfaget i året. I barnehagerarbeider omkring 33.000 ansatte medstor realkompetanse, men som ikke harfagbrev eller annen formell utdanning.

Fordel å være toHilde Bording Larsen jobbet 15 år ibarnehage før hun og en kollega be-stemte seg for å skaffe seg fagbrevet. Enkveld i uka i ett år kjørte de inn tilDrammen for å studere teori. – Det var fint å være to som kunne

tenke og jobbe sammen. Og holde motet

oppe når vi syntes pensum var vanskelig.Men egentlig handlet mye om å sette fag-lige ord på arbeidserfaringene. I tillegglærte vi om rammeplanen for barne hager,lover og regler. Jeg har fått et mer over-ordnet blikk, forteller Hilde.– Det var et spennende og lærerikt

år. Jeg har lært å se ungene og tolke reaksjonsmønstrene annerledes.Fagprøven ble holdt i hennes barne -

hage. Hun ble observert i praksis, plussen muntlig evaluering. Hun har ikke fåttskrekken, tross grusomme nerver førselve fagprøven. – Jeg følte meg dum mens jeg ble

observert. Men jeg svevde da sensor sajeg hadde bestått. Jeg er nok mer bevisstat jeg er en rollemodell for barna her. Ja,for mine egne barn også.

Kommunens ansvarHilde og kollegaen hadde mer enn nokpraksis fra arbeid med barn, men mangletnoe på arbeid med unge. De spurte alleskolene om å få bytte arbeidsplass, meningen svarte. Kommunen hjalp hellerikke til med å tilby jobbrullering ellervikariat. Til slutt brukte de to uker avferien til å jobbe på en barneskole.– Tenk om det kunne vært tilrettelagt,

da hadde det vært lettere å komme igang. Jeg kan ikke skjønne at det skalvære så vanskelig å lage en rullerendeplan, undrer hun.

Fra høsten 2014 kan byggdriftere tafagbrev. Kirketjenere får ikke fagbrev, men medfullført kirketjenerskole har de rett tilfagarbeiderlønn.

Les mer om fagbrev og utdannings-veier på: www.utdanning.no

REALKOMPETANSE All kompetanse tilegnet gjennom utdannings -systemet, lønnet og ulønnet arbeid og annen livserfaring utgjør real-kompetansen til en person. Arbeidstakere som ikke har dokumentertutdanning, kan søke om å bli realkompetansevurdert på videregåendeskoles nivå.Vurderingen utføres i fylkeskommunen på grunnlag av dokumenta-

sjon og yrkesutprøving.Realkompetansevurderingen kan blant annet brukes til å gjøre veien

fram mot fagbrev kortere eller til å få innpass på høgskole.

KARTLEGGER KOMPETANSEArbeidsgiver har ansvar for å kartlegge ansattes

kompe tanse. Alle medlemmerkan få hjelp av tillitsvalgte

til å planlegge egen kompetanseheving.

Rollemodellmedfagbrev

STOLT FAGARBEIDER: Det varmange skoleoppgaver, menjeg har ikke angra ett sekund.Jeg lærte mye, sier barne- ogungdomsarbeider Hilde Bord-ing Larsen.

fel_62-65_Layout 1 30.05.13 12:12 Side 64

Lite minner om gamle dagersvaktmester med skrutrekker ogstore nøkkelknipper. SteinarEngebretsen venter utålmodig påat fagbrevet byggdriftere starteropp.

På Høvik skole i Lier styrer vaktmester SteinarEngebretsen ventilasjon, lys og varme fra sinedataskjermer. – Her låser jeg opp og igjen klasserommene medet tastetrykk. Skolen er et høyteknologisk passiv-hus som varmes opp med flisfjernvarme. Her har vidrivhus og en fontene der vannet renner når solaskinner. Elevene kan se og lære hvordan energiskapes. Det er drømmejobben å drifte et så spenn-ende bygg.Steinar er også godt fornøyd med at det er en skole

fra 1. til 10. klasse.– Da rekker jeg å bli kjent med elevene. Innimellom

har jeg noen med meg. Jeg stortrives med den delen avjobben også.

Krever fagbrevSteinar var med under byggeprosessen, og har vært påkurs for å lære å drifte bygget. Likevel er det meste selv-lært.– Jeg skulle gjerne lært mer. Jeg er helt sikker på at jeg

kunne drive bygget enda mer økonomisk hvis jeg kunne ut-nytte mulighetene optimalt.Steinar har ventet på fagbrevet i mange år. Fagforbundet

har siden 2005 arbeidet aktivt for å få til faget. Nå er det lovetoppstart høsten 2014.– Det er på tide. Det er lenge siden det holdt å være

handyman. Fortsatt bør man være praktisk og teknisk anlagt,men stadig flere bygg er stappfulle av datateknologi, sier Engebretsen.

Fagbladet 6-7/2013 < 65

STIPEND OG YRKESFAGLIGE TILBUDMedlemmer får økonomisk støtte gjen-nom Fagforbundets stipendordning.Fagforbundet har yrkesrettede tilbud

til medlemmene og arrangerer fagligeseminarer og konferanser på nasjonaltog regionalt nivå.Fagbladet lager årlig fire temahefter –

ett for hver seksjon.

FAGSKOLE Fagskoletilbud som er godkjent av Nokut,gir rett til lån og stipend fra Statens lånekasse.Helsefagarbeidere har et variert tilbud på fag-

skolenivå. Det fins også fagskoletilbud for bygg og anlegg, spesialrenhold, kontorfagarbeidere kan tavidereutdanning i arkivfag. Høsten 2013 starter ogsåfagskole for helsesekretærer.Den første fagplanen for barne- og ungdoms-

arbeidere, barn med spesielle behov, er nylig ferdig.

HØGSKOLE Fagforbundet har et tett samarbeid medflere høgskoler og universiteter. Kontorfaglig personellsom er medlemmer i Fagforbundet, kan gratis ta en bachelorgrad i offentlig administrasjon ved Høgskoleni Hedmark. Ambulansepersonell kan ta paramedic-utdanning

ved flere høgskoler.

Venterpå nyttfagbrev

ØNSKER FAGBREV: Vaktmester Steinar Engebretsenkan utnytte byggets muligheter bedre med endamer kunnskap.

Les mer på fagbladet.no

fel_62-65_Layout 1 30.05.13 12:12 Side 65

66 < Fagbladet 6-7/2013

Fagforbundet lanserte nylig boka 100.000 klima -

jobber og grønne arbeidsplasser nå! med for-fatter Andreas Ytterstad. Lanseringen utgjørstartskuddet for en klimakampanje med mål å

dreie akselererende investeringer på sokkelen til investe -ringer i havbasert vindkraft og miljøvennlig transport. Iboka skisserer Ytterstad hvordan en slik dreining avinvesteringer kan skape 100.000 nye klimajobber deneste 20 årene.Med seg har forbundene både den Den norske kirke

og en lang rekke miljøorganisasjoner.

Mer alvorlig enn antatt– Boka beskriver først og fremst en god idé, sier Ytterstad.Den har blitt til gjennom diskusjoner mellom tillits-

valgte i fagforeninger, fagfolk og forskere. Den skissererløsning på hvordan det går an å snu Norge fra å være etutslippsland til et klimanøytralt land. – Det er ikke en oppskriftsbok for politikere – den er

et budskap til folket foran valget i 2013, sier Ytterstad.Han lanserte boka sammen med Fagforbundets Stein

Guldbrandsen og student Marie Loe Halvorsen, som ermasterstudent i fornybar energi ved Universitetet forMiljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås.Andreas Ytterstad slår fast at ingenting er bedret siden

tidligere klimatoppmøter.– Alt peker i retning av en mer alvorlig situasjon enn

tidligere antatt. Samtidig er ikke oppmerksomhetenrundt klimaendringer og utslipp hva den var for få årsiden, påpeker han.

Ønsker ikke petroleumsjobbMarie Loe Halvorsen begynte sine studier i fornybarenergi etter at klimatoppmøtet på Bali i 2007 satte globaloppvarming og klimautslipp på agendaen over heleverden. Så klappet klimainteressen sammen.– I 2009 måtte UMB dele opp studiet i to linjer. De siste

åra har det endret seg. Mens studiet i fornybar energi erbygget ned grunnet få søkere, har petroleumsstudieneskutt fart, forteller hun.Loe Halvorsen og hennes studiekolleger vil helst jobbe

innenfor fornybar energi dersom det fins jobber. Dem erdet ikke mange av.– Det er ikke slik at de beste hjernene i landet ønsker

å jobbe i petroleumsindustrien, men når første avdrag påstudielånet forfaller, så må du jo ha jobb, påpeker hun.

Muligheten er der– Vi har muligheten til å oppnå endring. Det ernødvendig at vi tar opp denne kampen dersom vi skalstanse global oppvarming, sier Stein Guldbrandsen. Hanunderstreker at ideene i denne boka verken koster inntekt eller arbeid for noen. Kravene som stilles er 50.000 arbeidsplasser til utbygg-

ing av havbasert vindkraft og 50.000 arbeidsplasser til åutvikle klimavennlig transport. Norsk tjenestemannslagog YS-forbundet Parat har sluttet seg til kampanjen. Nåjobbes det videre med forbund etter forbund i fagbeveg-elsen.

Vi kan hvis vi vil– Det er ikke teknologien det står på, men politisk vilje,poengterer Andreas Ytterstad. Eller som han oppfordrertil i boka: Ta utgangspunkt i de fysiske sannhetene omkarbonsyklusen, ikke fossile selskaper eller politikere nårvi mobiliserer til folkelig engasjement for jordas framtid.At det går an å få til, at vi kan hvis vi vil, går som en

rød tråd gjennom hele klimaboka til Ytterstad, fra for-ordene av Fagforbundets Jan Davidsen og klimaforsker

Klimadebatten forsvant i petroleums tåke. Nå mobili -serer både fag bevegelse og kirke for en klima løsningnedenfra. De krever 100.000 klimajobber.

Mobiliserer folket tilKLIMAKAMP

<

Tekst: OLA TØMMERÅS

KlimabokaBoka «100.000klimajobber og grønnearbeidsplasser nå!» erutgitt på GyldendalNorsk Forlag med støttefra Klimavalg 2013,Concerned ScientistsNorway, Fagforbundet,Norsk Tjenestemanns-lag, Parat, Den norskekirke, Besteforeldrenesklimaaksjon, Naturvern-forbundet, Natur ogUngdom, GreenpeaceNorge, Utviklingsfondetog Framtiden i vårehender.

fel_66-68_Layout 1 30.05.13 09:54 Side 66

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Det er ikke slik at debeste hjernene i landet

ønsker å jobbe innenforpetroleumsindustrien.

Student Marie Loe Halvorsen

fel_66-68_Layout 1 30.05.13 09:54 Side 67

James E. Hansen, gjennom redegjørelsene for kam-panjen, til virkeligheten slik forskerne fastslår den i dagog konkrete forslag til petroleumsalternativer.Norge har råd til å la olja ligge, i hvert fall eksisterer

det ingen økonomiske beregninger som konkluderermed at oljefondet på 3700 milliarder kroner må øke. I boka skisseres det hvordan Norge kan redusere ek sporten av olje og gass til en tredel av dagens nivå –uten at handelsbalansen forrykkes med en krone. Tallene som presenteres bør reise mange spørsmål

ved stadig økt utvinningstakt. Vi har muligheten til åinvestere i ny fornybar energiteknologi. I boka videreformidles utregninger fra energiforskere

som viser hvordan Norge kan omgjøres til 100 prosentklimanøytralt land innen 2050. Den beskriver den tek-nologien som allerede fins og som kan gjøre det muligdersom viljen er til stede. Den gir oss de økonomiske

beregningene som viser at Norge både har den øko-nomiske styrken som skal til, og faktisk ikke kan tape.

– Må handle nåFagforbundets Jan Davidsen viser til at verden har dettravelt.– I løpet av neste stortingsperiode vil det avgjøres om

verden fremdeles har et troverdig håp om å klare å begrense den globale temperaturstigningen til to grader.Uansett må vi starte tidenes omstillingsprosjekt – enteni retning av mindre utslipp eller for å forberede oss påde store og til dels ukjente utfordringene klimaend-ringene vil by på.Ytterstad beskriver det slik: – Hvis vi fortsetter i

samme retning, er det mest sannsynlig få generasjonerigjen i verden slik vi kjenner den. Hvis vi ikke kjemper,taper vi garantert.

Fagforbundet ønsker petroleumsfrie soneri særlige sårbare områder, men fikk ikkegjennomslag for forslaget på LO-kon-gressen i mai.

Kongressen gikk inn for å konsekvensutrede oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, menunderstreker at det ikke betyr fritt fram for oljeleting. Vedtaket skapte mye frustrasjon i miljøorganisasjonene.

Stein Guldbrandsen fra Fagforbundets politiske ledelse, satt i LO-kongressens redaksjonskomité, og mener resultatet eraksep tabelt.

– Vi kunne kanskje kjempet for petroleums-frie soner, og til og med fått et knapt flertallfor det. Men vi ville uansett ikke fått med ossstore og viktige forbund som Fellesforbundet

og Industri Energi. Dermed ville vi hatt etsplittet LO og mye mindre kraft bak forslaget,sier Guldbrandsen.

– Det ble derfor viktig å finne en formuleringi handlingsprogrammet som kunne samle bredstøtte i hele LO. Og den formuleringen vi erblitt enige om, lever vi i Fagforbundet veldiggodt med, sier han.

– Vi har fått gjennomslag for det viktige førevar-prinsippet, og vi fikk fjernet at konsekvens-utredningen skal skje «med sikte på olje- oggassproduksjon». Det mener vi er veldig bra,sier Guldbrandsen.

LO sa ja til oljeutredning

Andreas Ytterstad• Førsteamanuensis ved Institutt for

journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo.

• Har fulgt klimadebatten og klima-toppmøtene i en årrekke.

• Leverte i vinter sin doktorgrads-avhandling «Norwegian ClimateChange Policy in the Media: Between Hegemony and GoodSense.»

• Styremedlem i Concerned ScientistsNorway (CSN) og med i forsknings-prosjektet Climate Crossroads.

FRAMTIDSVALG: StudentMarie Loe Halvorsen eren av mange som er klarfor å jobbe med grønnteknologi. Forfatter Andreas Ytterstad (til venstre) og SteinGuldbrandsen stårsammen bak kravet om 100.000 nyeklimajobber nå!



– Gjennom økt satsing på kollektivtrafikk har

Fagforbundet stilt seg i spissen for å kutte

utslippene fra biltrafikken. Og utenfor Lofoten,

Vester ålen og Senja er Fagforbundet på torskens side. Det er

nettopp slike krefter vi trenger mer av i fagbevegelsen for at

vi skal ha et velferdssamfunn også i framtida.

Lars Haltbrekken leder i Naturvernforbundet

68 < Fagbladet 6-7/2013

Foto: O

la Tøm

merås

fel_66-68_Layout 1 30.05.13 09:54 Side 68

Fagbladet 6-7/2013 < 69

Du gjør en forskjell!Kompetanse gir kvalitet i tjenestene. Kompetanse skaper økt trygghet i jobben. Kompetanse gir fornøyde brukere. Fagakademiet tilbyr en rekke kurs, studier og konferanser for å videreutvikle medarbeidere, eksempler er:

Les mer på vår hjemmeside fagakademiet.no

Studier (fra 5 til 30 studiepoeng)Bestillingsoppdrag:Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får:

steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser

Kurs: Konferanser:

fel_69_Layout 1 04.06.13 13:52 Side 69

70 < Fagbladet 6-7/2013

– Jeg gikk til sak fordi jeg følte at Oslokommunes praksis ikke var riktig, sierCathinka Thyness.

Hver tredje helg og to ettermiddager iuka pleiet Cathinka en multihandikappetgutt, som avlaster. Hun mottok betaling frakommunen, basert på innleverte timelister.

Cathinka var en av Norges mange opp-dragstakere. De er ikke ansatte, menpersoner som utfører et oppdrag.

– At jeg får etterbetalt noen tusenlapperer ikke det viktigste i denne saken, men atkommunen nå må ta ansvar for personenede kaller oppdragstakere, sier Cathinka.

22-åringen studerer for tida medisin vedNorges teknisk-naturvitenskapelige uni-versitet i Trondheim.

Ingen forsikringCathinka gikk inn i jobben som avlastermed en oppdragskontrakt som sa at hunikke hadde rett på feriepenger ellersykepenger.

– Jeg syntes det var litt spesielt, men varikke klar over at jeg ikke hadde noen avde andre arbeidstakerrettighetene heller.Det har jeg blitt bevisst på i løpet av retts-prosessen. Å vite at jeg ikke på noen måtevar forsikret, syns jeg er veldig skummelt iettertid, sier Cathinka.

Innenfor eller utenfor– Enten så er du innenfor lovverket, ellerså er du utenfor lovverket, sier KjetilEdvardsen, advokat i Fagforbundet og

partshjelper for Cathinka Thyness i sakenmellom henne og Oslo kommune.

Fafo anslår at det er rundt 43.000 opp-dragstakere i norske kommuner i helse- ogsosialsektoren og i barnevernet. Mange avdem utfører helse- og omsorgstjenester vier avhengig av, men har ifølge Edvardsennull vern av arbeidsmiljøloven.

– Hadde Oslo kommune fått Høyesterettmed seg i argumentasjonen om at kom-mune og stat kan bruke oppdragstakere istedet for å ansette folk, ville arbeids-miljøloven blitt uthulet, sier Edvardsen.

Skaper presedensEdvardsen mener dommen er svært viktig,og at den avklarer avlasteres og støttekon-

takters klassifisering som arbeidstakere ogikke oppdragstakere.

– Ifølge Fafo fins det omtrent 12.000støttekontakter og avlastere som harliknende oppdrag som Cathinka. Fra nå avmå kommunen ansette dem, sier forbunds -advokaten.

– Kommunen har fått påpekt så grundighva som gjør en avlaster til arbeidstaker –og ikke oppdragstaker – at jeg håper de nåvil godta kravene uten at avlasterne må gårettens vei, legger Cathinka til.

Oppdragstakere utfører mange ulikeoppdrag for det offentlige. Denne dommenfår først og fremst konsekvenser for avlas-tere og støttekontakter som er i ensammenliknbar stilling som Cathinka.Edvardsen mener likevel at det kan væreandre grensetilfeller, og at dette også kanbremse oppsplittingen av tjenesteproduk-sjonen i kommunen.

– Dommen får stor betydning der kom-muner ønsker å sette ut kommunale tjenester uten å måtte ta arbeidstaker-ansvar for dem som skal utføre tjenestene,sier han.

Argumenterer mot arbeidsmiljøloven Ifølge Edvardsen begrunner kommuneneofte bruk av oppdragstakere med at det ervanskelig å gjennomføre oppgavene utenå komme i konflikt med arbeids-miljøloven. Argumentet kom også opp iretten.

– Jeg er spesielt fornøyd med at Høyes-terett tar gir Fagforbundet rett i at arbeids-miljøloven ikke kan angripes ved å si atdet blir for komplisert å la folk være om-fattet av den, sier Edvardsen.

Han mener dommen er viktig for fag-bevegelsen, særlig der den beskriver at:«…Av prinsipielle grunner ville det være

Cathinka Thyness måtte helt til Høyesterett for å få feriepengerav Oslo kommune. Nå gjelder arbeidsmiljøloven også for henne.

OppdragstakereUtfører oppgaver som kommunen ofte erpålagt å yte overfor innbyggerne. Oppdrags-takere omfattes sjelden av de ordningene somordinært ansatte får ta del i, slik som ferie -penger, sykepenger, tjenestepensjon eller forsikringsordninger.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Fra ingen til alle rettigheter

fel_70-71_Layout 1 03.06.13 11:48 Side 70

Fagbladet 6-7/2013 < 71

uakseptabelt å konkludere med at enperson ikke er arbeidstaker fordi detteetter arbeidsmiljøloven ville gi vedkom-mende for sterkt vern. Jeg tilføyer at løs-ninger for å tilgodese brukerstyring ogbehov for fleksibilitet i tilfelle må finnesinnenfor arbeidsmiljølovens rammer...».

Stiller krav til KSIfølge Edvardsen forventer Fagforbundetat KS bidrar til at arbeidsforholdene tilavlastere og støttekontakter blir i sam -svar med Høyesteretts dom. Fagfor-bundet har tilbudt seg å bistå med åfinne fornuftige løsninger.

Tor Allstrin, avdelingsdirektør for KS-advokatene, sier at KS gjennom ulikerundskriv har understreket atvurderingen av om det er et arbeids-takerforhold eller oppdragstakerforholdmå skje etter de samme momenter somHøyesterett legger vekt på i avlaster-dommen.

– For øvrig mener vi at dommen ikkeinnebærer vesentlige endringer, sierAllstrin.

Han legger likevel til at KS gjennomdommen og Fafo-rapporten Oppdrags-takere i norske kommuner er blitt be-visst på at mange kommuner praktisererandre oppdragstakerkontrakter enn detKS legger vekt på i sin rådgivning.

– Det er derfor viktig å understreke be-tydningen av at det alltid må foretas enkonkret vurdering av det enkelte for-holdet og hvordan dette er organisert,før det tas stilling til hva slags kontrakts-form som skal benyttes, avslutter KS- advokat Allstrin.

VANT FRAM: – Jeg gikk til sak av prinsipp fordi jegfølte at kommunens praksis ikke var riktig, sierCathinka Thyness (22), som vant over Oslo kom-mune i Høyesterett om å bli ansett som arbeids-taker og ikke oppdragstaker.

Dommen20. mars 2013 ga Høyesterett Cathinka Thynessmedhold i at hun som avlaster var å anse somansatt, og ikke oppdragstaker, i Oslo kommune. Hun hadde standard oppdragskontrakt med kom-munen, og verken arbeidsmiljøloven eller hoved-tariffavtalen gjaldt for henne.Dommen kan få konsekvenser for 12.000 andrestøttekontakter og avlastere.

fel_70-71_Layout 1 03.06.13 11:48 Side 71

Ja, det skulle da bare mangle. Og det er akkurat det det kan bli nå – nå som ice.net er blitt en del av LOfavør!

fel_72-73_Layout 1 30.05.13 09:56 Side 72

BBF12 Bouvet Reklamebyrå

overlegen dekning i Norge

« ice.net dekker 91 % av norske husstander, 80% av alle hytter, og 75 % av landområdet.Bruk i hele Skandinavia er inkludert! »

259,-8 GB

R90

Kr 1,-

stabile nett – og du , får markedets beste betingelser på bestselgeren R90 Mobilt Bredbåndsrouter med Alltid-abonnement. Totalpris første år er 3109,-.

Hjemme, eller på tur. Ta routeren ut av pakken og slå den på. Så er du på. Dette er dekning til alle – i praksis.

fel_72-73_Layout 1 30.05.13 09:56 Side 73

74 < Fagbladet 6-7/2013

Debatt

BOLIGPOLITIKK

Bankene er for strengeJeg leste i forrige nummer avFagbladet om hvem somkommer seg inn på bolig -markedet. For noen år siden blejeg alenemor med ei jente på2,5 år og 200.000 kroner iegenkapital.

Det står at Husbanken skalhjelpe vanskeligstilte, men minopplevelse var en helt annen.På møtet hos Husbanken la jegfram at jeg hadde 100 prosentfast jobb, var alenemor oghadde eid et hus sammen medmin eks. Jeg hadde nå blittkjøpt ut av huset og hadde der-for en egenkapital på 200.000kroner.

Da kom alle spørsmålene:Har du bil, hvor gammel erbarnet, bruker hun fortsattbleier, hvor gammel er bilen,hvor mye bruker du bilen o.l.?Jeg ble helt satt ut av alle spørs-målene. Dette var i januar2008.

Så fikk jeg beskjed om at deregnet ut ifra en lånerente påsju prosent, at jeg lå i minus ogikke kunne få noe. Hvis jegsparte 100.000 til, kunne jeg fåmaks én million i lån.

I 2013 er jeg leietaker, ikkehuseier. Jeg hadde 7000 kroneri husleie og strøm de første treårene, nå er prisen 8000.

Jeg var så uheldig å skaderyggen mens jeg var på jobb pået sykehjem i 2009, og har etterdet vært under Nav på arbeids-avklaringspenger, mens jegstuderer og er alenemor.

Jeg bor i en kjeller med mindatter på snart åtte år. Detburde finnes en bedre løsningfor oss som har leid lenge.Kunne ikke huseier som duleier hos vært en referanse tilbanken om at du alltid betaler itide? Det kunne vært med på å

vise banken at du er en sikkerbetaler. Jeg kaster jo pengene utvinduet på en måte, og syns atjeg burde fått kjøpe egen bolig.

De som lager tv-programmetLuksusfellen burde fortellebankene hvilke satser som

gjelder. Hvis jeg skulle levdetter bankenes satser på hva jeghar behov for i måneden tilmat, husholdningsartikler ogikke minst utgiftene til barn, erjeg garantert fattig. Vi skulleegentlig ikke klart å leve eller

ha råd til å ha mat på bordet.Hadde alle hatt de summenebankene mener trengs, kunnevi gått på restaurant nestenhver dag.

Elisabeth Raugstad Olsen

Jeg viser til oppslaget i Fag-bladet nr. 2/13: «Andelen offentlig ansatte blir stadigmindre».

Oppslaget illustrerer ettermin mening at Fagbladet børfokusere på denne tema -tikken i mye større grad –ikke minst i år. Det er fokuspå slike saker som (muligens)kan redde den sittende regje-ringen og holde Siv og Ernaunna taburettene.

All statistikk de siste 20årene viser at andelen avbrutto nasjonalprodukt(BNP) som gårtil offentligsektor harsunketdramatisk.(Sjekk Statis-tisk sentral -byrå, Forvelferdsstaten, etc.).Retorikken om at vi aldri harbrukt så mange kroner påsykehus, veier, etc. er heltuinteressant, og blir kunbrukt for å tilsløre virkelig -heten. Kroner og øre er ogsåhelt uinteressant i dennesammenhengen. Det som siernoe om hvilken veisamfunnsutviklinga går, er

hvor stor andel av kassa(BNP) Norge som nasjonfort satt vil sette av til felles-og velferdsprosjektet, det vilsi offentlig sektor.

Det er derfor ganske opp-siktsvekkende at til og meden person som Linda SkjoldOksnes – samfunnsøkonom i

Fagforbundet– overraskesover tallenestale. Denneutviklingenhar vært sværtsynlig i langtid. Jeg har

selv arbeidet fulltid som syke-pleier – alltid i stat og kom-mune – i 35 år, og har sett endramatisk forverring: Færrehender som skal utføre flereoppgaver, dårligere vedlike -hold, mindre penger til fagligoppdatering, økende mas frahøyresida om at det offentligeer et uendelig pengesluk somikke «produ serer» noen verdi

for nasjonen, stadig hakkingpå opparbeidede rettigheterosv.

Mitt råd er: Sett fokus på atvelferdsstaten Norge brukeren stadig mindre andel avfellesformuen på fellesskaps-løsninger.Møt det stadige maset om at«vi har da aldri brukt såmange kroner.» med: Detskulle da bare mangle! Hvormange kroner bruker vi påprivat luksus?

Bruk statistikk! UtfordreJens og Jonas! De har trossalt sittet ved roret i mange år,og vi er mange som har hattstore forventninger…

Bruk enkel matematikk ogvis at vi har hatt en såvoldsom økning i lønningerde siste 20 årene at vi tåler enøkt skatteprosent – og kanlikevel sitte igjen med ensolid økning i utbetalt lønn.

Dagfinn Hokstad, spesialsykepleier ved Sykehuset Innlandet, Tynset

PENGEMANGEL: Spesialsykepleier Dagfinn Hokstad merker godt at det brukes mindre penger i sykehusene enn da han startet for35 år siden.

VELFERD

Færreoffentligansatte

UtfordreJens og

Jonas! De hartross alt sittet vedroret i mange år.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_74_Layout 1 05.06.13 10:47 Side 74

Fagbladet 6-7/2013 < 75

«Jeg hater de folka der,» sa den profilerteTV2-journalisten til meg under en kon-feranse for noen år siden. Alt jeg hadde gjortfor å hisse ham opp, var å presentere megsom journalist fra Fagbladet og forklart at detvar medlemsbladet til Fagforbundet.Grunnen til det sinte utbruddet var at han

mente Fagforbundet sto i veien for folk somgjerne ville jobbe mye. Han mente det måttevære en frivillig sak hvor mye du ville jobbe.Det mente faren min også.Han rakk akkurat å fylle 58 før han falt

sammen på soveromsgulvet en ettermiddag inovember 1987. Døden kom i samme temposom han alltid hadde jobbet. Alt var over pånoen timer.Til dere som tror det er macho, tøft eller

mandig å jobbe til du stuper; dere skulle havært der og hørt det jeg hørte da jeg passetpå moren min den natta, og dere skulle havært med meg da jeg to dager senere reiste utpå sykehjemmet til bestemoren min på 87 forå fortelle at hennes eneste sønn var død. Derog da mistet hun stemmen, og hun fikk denaldri ordentlig tilbake.

Hva har denne personlige historien medFagforbundet, med arbeidstidsbestemmelser,og til sjuende og sist arbeidsmiljøloven ågjøre? Kanskje ikke så mye. Men kanskje engod del, likevel.Jeg vokste opp med en far som hadde

klokkertro på at hardt arbeid varhemmeligheten bak all suksess. Han levdeslik han lærte, og jeg så ham ikke så mye dajeg vokste opp. Han var sportsjournalist med vinteridrett

som sitt spesialfelt. Jeg husker at jeg sa «ha det» når han dro for å dekke hoppuka3. juledag, og samtidig tenkte jeg inni meg:«Ser deg til påske.»

Det er jo ikke sikkert at det tidlige døds-fallet hadde noe med arbeidet hans å gjøre.Men jeg tror måten han jobbet på bidro godt.Når han ikke var sportsjournalist eller senerenattredaktør – med arbeidstid til rundtklokka to om natta – drev han sitt eget pres-sefirma og laget kundeaviser på fritida. Og

når han ikke hadde noe bedre å foreta seg,oversatte han bøker fra engelsk til norsk,gjerne om nettene.For å holde seg våken, drakk han en slags

slankedrikk – et gult pulver som han rørte uti vann. Dette var på 70-tallet, og jeg anerikke hva pulveret inneholdt av stoffer, menjeg tror vi snakker ubetinget for dem somhadde prøvd å selge noe liknende i dag…

Nå har vi etter hvert mye moderne forsk-ning som har påvist sammenhengen mellomøkt dødelighet og helseplager i godt voksenalder som følge av lange arbeidsdager ogjobbing på kvelder og netter. Derfor tror jeg faren min kunne ha levd

mye lenger hvis han hadde levd, og jobbet,annerledes.Det er så lett å skyve framtida foran seg og

være lett å be når det blir snakk om å tjenegode penger eller gjøre karriere ved å vise atdu kan «stå på» og jobbe til du nesten stuper.Og når du først har begynt å si ja, blir detverre og verre å si nei – både for deg, og forandre.Det er blant annet derfor vi har arbeids-

miljøloven.Og det er derfor Fagforbundet, helt siden

det ble etablert for ti år siden, har vært enforkjemper for den, og for at eksempelvis alternative turnuser i helsevesenet skal væregodt kvalitetssikret før de blir satt i verk.Det handler om å ta folks helse på alvor,

og at alle skal ha mulighet til å leve et godtliv også når de blir eldre.Jeg forstår ikke at det skal være noen

grunn til å bli sinna og hate oss for det.Per Flakstad

Livet, jobben og døden

Petit

Illus

tras

jon:

Vid

ar E

rikse

n

fel_75_Layout 1 03.06.13 11:51 Side 75

76 < Fagbladet 6-7/2013

Oss

Fagforbundet Vennesla hedretsine 25-årsjubilanter på års-møtet i januar. Både blomster,nåler og diplomer ble delt ut.Fra venstre: nestleder Randi

Sofie Hagen, Erna Robstad,

Marit Storholm, Wenche Had-land, Kirsten Frigstad, BrittKnutsen, Åshild Marie Ljøstadog fagforeningsleder SolveigNordvold.

Tekst: Randi Sofie Hagen

Jubilanter i Vennesla

Fagforbundet Vestvågøy avd. 304har gjort stas på sine 40- og 25-årsjubilanter, men det var dess-verre ikke alle som kunne være tilstede under markeringen.40-årsjubilantene Bjørg Eliassen,

Gunlaug Høyen, Hedvik Vian,Edith Løvdal og Gyda Liland varikke til stede. Det var heller ikke25-årsjubilantene Eli MarieJohansen, Gerd Johansen, IngerRist, Jorild Klevstad, Torild Finstadog Mary-Ann Salomonsen.

Tekst: Gunn Kristensen

Heder og ære i Vestvågøy

Fagforbundet Sørfold har hedretmedlemmer med 25 års medlemskap i for-bundet og 40 års medlemskap i LO.40-årsjubilant Jan Steinar Olsen og 25-års-

jubilantene Bente Braaten, Kari Bye, RuthHjelvik, Henny Olsen, Ellinor Horndal, Liv ElinLorentsen, Tove Pedersen, Bjørg SjøenHansen, Steinar Strand og Sølvi Vatnan vardessverre ikke til stede.

Tekst: Gunnbjørg Olufsen

Stor stas i Sørfold

25-årsjubilanter: F.v. Torill Rondung, Hilde Haug, Herbjørg Nilsen,Svanhild Urås, Solveig Sjøstedt, Inga Følstad Iversen, GraciaMartinussen, Vera Gruber, Helfrid Olsen og Synnøve Johansen. Sittende foran: Yvonne Stranderud og Snefrid Salomonsen. Bakerst: Nils Kaltenborn og Hallgeir Johansen.

40-årsjubilanter: Anita Dunvold(t.v.), Bjørg Pedersen og SonjaNilsen. Foran Henry Johansen.

40-ÅRSJUBILANT: MagneBergfall sammen med fylkes-leder Signe Rasmussen.

25-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Ingvald Sørfjord, Ingvill Hansen,Eva Fredriksen, Mari-Ann Åsbakk og fylkesleder Signe Rasmussen.Bak fra venstre: foreningsleder Anne-Lise E. Lillegård, MagneBergfall, Harald Henriksen, Magne Johansen og Gunnar Pettersen.

Fagforbundet Namsos avd. 94har hatt tilstelning med utdelingav jubileumsmerker til våremedlemmer. Noen med 40 årsmedlemskap i LO og andre med25 års medlemskap i forbundet.41 medlemmer fikk invitasjon og11 takket ja til å komme.

Foran f.v.: Hild Karin Fagernes,Marit Andersen, Liv Kari Brikselliog Else Aune Storøy.Bak f.v.: Gerd Fornes, Odd

Kjøglum, Inger Johanne Haukø,Reidun Eriksen, Thoralf Fahsing,Turid Dahl og Linda Rendal.

Tekst: Torunn Pedersen

Hedersgjester på Namsos

fel_76-77_Layout 1 30.05.13 09:58 Side 76

Fagbladet 6-7/2013 < 77

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet avd. 230 Kongs-vinger delte ut nåler for 25 årsmedlemskap i forbundet og for 40 års medlemskap i LO på sittårsmøte i januar.Den kjekke dama i midten på

første rekke heter Magna Rudseter– hun har vært trofast medlem iLO i 40 år. Hun har Gry RudbergBraserud og Anita Strandseter vedsiden av seg. De mottok påskjønn-else for 25 års medlemskap i Fag-

forbundet sammen med bak fravenstre Inger Johanne Wang, LailaØstbye, Lena Talamonte, GretheBjørge, Liv Jorunn Meldalen, UndisLinner, Bjørn Nilsen, RitaStrengelsrud Lystadmoen ogMartin Neskvern.Det var mange flere som hadde

25 eller 40 års medlemskap ihenholdsvis forbundet og LO, mende var dessverre forhindret fra åmøte. Tekst: Inger H. Rognstad

Hedret trofaste medlemmer

Merkeutdeling i DrammenFagforbundet Buskerud fylkes-kommune avd. 457 avholdtårsmøte i Drammen der 14medlemmer med 25 årsmedlemskap i forbundet ogfire medlemmer som har vært40 år i LO ble spesielt invitert.To av jubilantene – Åse

Klundelien og Ragnhild Holst– var til stede på årsmøtet ogfikk tildelt 25-årsmerke ogblomster.25-årsjubilant Ann-Kristin

Thue Andersen fikk blomsterog diplom på på følgendestyremøte i foreningen.

Avd. 457 gratulerer også dejubilantene som ikke var tilstede ved utdelingen: 25-års-jubilanter: Solfrid Aspli, ErnaBerget, Helga Frydenborg,Eivind Haga, RigmorJohansen, Kjersti Knudsen,Kirsti Melby, Edvin Paulsen,Øivind Thommassen, ElsieKnutsen Thorsen, MetteTinlund og Marit E. Østby. 40-årsjubilantene: Lovise Gra-num, Turid Haraldseth Nebell,Per J. Sanden og Torild Skog-heim.

Tekst: Bharat Mehmi

Fagforbundet Vardø Pensjonistlag haddemerkeutdeling for 25- og 40-årsjubilanterpå årsmøtet hvor det også ble servertmiddag.40-årsjubilanter: Kirsti Benonissen, Knut

Fjelde, Inger Holmgren, Hilja Hågensen,Anna Akselsen. Ikke til stede: Bjørnar Lorenzen og Edith

Jakobsen.25-årsjublianter: Molla Kristiansen, Anne

L. Bjørklund, Agnes Martinussen, Irene H.Hansen, Line E. Andreassen, Marja L.Johansen, Arnstein Andersen, SixstenHolmgren, Per R. Skottestad og LillegunnVith.Ikke til stede: Ingunn Franzen, Jørgunn

Kristiansen, Lillian M. Mortensen, RagnarRasmussen, Ann H. Øyen, Gunn Lystad ogRolf Bakken. Tekst: Fred Fredriksen

Merkedryss i Vardø

fel_76-77_Layout 1 30.05.13 09:58 Side 77

78 < Fagbladet 6-7/2013

Jøss

Barns- lig

Rik Opptog Styre- form

Gjet- ning

Innta

Lede Drikk

Lengsel

Skli

Kjøre- tøy

Fisk

Hoppe Best

Abbone -ment

An- fallet

Sjøfug l

Spotte Tyngde

Avsnitt Krenke

Påpek. pron.

Toneart

Gutte navn

Kna

Ustø Hage Sinn

Glose

Instru-ment

Uvilje

Plagg fork.

Rekke

Nedbør Instru-ment

Norge

Prate Tokig

Opphøye

Land

Pinlig Avløs- ning

Besatt Moderat

Gynge

Aggre- sjon

Pyse Nyte

Takst

Tygge

Utside

Te

Nyte

Orket Spiss

Person.pron.

Avis Jord- rygg

Ukjent

Bekreft-else

Mester-skap

Lege fork.

Klokke

Tall fork.

Polit.- parti

Dumria n

Tokt

Tekke

Lever

Tall

Artik- kel

Artik- kel Gjennom

To konso.

Øster- rike

Gram

Roma- nia

Uruguay

Hermod© 39712-2012

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Kjellrun Fornes7711 Steinkjer

Arne Jacobsen8661 Mosjøen

Torild Finnvik Solli6629 Torjulvågen

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 20. juli!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

H B GB E I T E N E V E R

G O D T R E N T A N AN E F H A S E ND R A M A O G R EE L G R U L L E E

B I N N I D I N G L EO M F A T T E G A R N D I L L

M Y R I A D E R G J E T E R SK L U T V S O R V O K

F E I L E G I T K I V S Ø L VA V A F A D E R I L T E R E

G R I E G O L E E A I D E E RM R E I R R A N G L E D I D

M E G E T H E L S A T R E T T IR A T U A F E D M E L O G

Vinnere av kryssord nr. 3

Kryssord

fel_78_Layout 1 05.06.13 09:18 Side 78

Fagbladet 6-7/2013 < 79

Hele fagbevegelsen trengtesårt til en seier etterovergangen til det nye

året. Fra politisk hold var det liteå hente, heller ikke fra Arbeider -partiet som lå radbrukket ettertidenes nederlag ved stortings-valget i 2001. Katastroferesultatetpå 24 prosent var partiets dårligstesiden 1924!

Politikerne skuffetVelgernes dom ble en lærepenge.Gjennom hele 1990-tallet haddedet vært et økende press forprivatisering av offentlig virk-somhet, både under borgerligeog sosialdemokratiske regje-ringer. Da Stoltenbergs førsteregjering avløste den borgerligekoalisjonen ved årtusenskiftet,tok heller ikke den noe oppgjørmed denne høyrepolitikken.Skuffelsen var særlig stor hos

de tusener som holdt velferds-statens grunnleggende tjeneste -yting i gang. Også i helse -vesenet vokste kravet omsterkere politisk styring, derhøyrekreftene var i ferd med ågjøre helsetilbudene om til varersom kjøpes og selges på etmarked. I betraktning av deenorme profittmulighetene ved åla privat kapital overta, var detikke rart at motkreftene ble kaltbakstreverske bremseklosser i«moderniseringen» av Norge.

Allianse for velferdMed utfordringene fagbeveg-elsen nå sto overfor både

internasjonalt og hjemme, såstadig flere at det ikke holdt medsnever interessekamp og tariff-politikk alene. Det var tid for alliansebygging på tvers av gamleorganisasjonssperrer for å stanseutsalgsbølgen av verdier somfolket sjøl hadde bygd opp. Et viktig initiativ for å endre

det liberalistiske klimaet var or-ganisasjonen For Velferdsstaten,som ble stiftet av seks forbund ioffentlig sektor både i og utenforLO.Enda viktigere var «forlov-

elsen» som ble inngått mellomde to største forbundene i dekonkurrerende hovedorganisa-sjonene LO og YS. Utgangs-punktet var samarbeidsavtalensom ble inngått mellom NorskKommuneforbund (NKF) og

Norsk Helse- og Sosialforbund(NHS) i august 1998, for å få økttyngde og slagkraft til å påvirkeutviklingen i kommunesektoren.Gjennom seks års møysommeligorganisasjonsbygging og kultur-smelting, ble grunnen lagt for åbygge opp et helt nytt forbund.

RadikaliseringEn junidag for nøyaktig ti årsiden satt 300 delegater fra NKFog 150 fra NHS i hver sine eks-traordinære landsmøter, der demed et visst vemod nettopphadde nedlagt sine gamle for-bund. I hver sine saler i FolketsHus, trodde de fleste av dem.Det var som et tablå i et teater-drama da storsalens skilleveggsom delte forsamlingene lang-somt ble trukket til side. Etunisont gisp, etterfulgt av noensekunders øredøvende taushet,ble avløst av en brakende applaus så taket nesten løftet seg da forvandlingen til det nyeforbundet med ett ble en synligrealitet.Den nye giganten i fagbeveg-

elsen skulle snart gjøre sin maktog innflytelse gjeldende somdrivkraft i så vel radikaliseringenav LO som i pådriverrollen foren ny allianse for en rødgrønnpolitikk. De rødgrønnes valg-seier bak Stoltenberg 2-regje-ringen i 2005 og 2009, haddealdri vært mulig utenmobiliseringen fra Fagforbundetsside. Det glemmer nok aldriStoltenberg!

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Magisk realismeDet oppsto ren magi da teppet bokstavelig talt gikk opp for Fag -forbundet 17. juni 2003. Iscenesettelsen var ganske spektakulær dadet igjen ble skapt norgeshistorie i Folkets Hus på Youngstorget.

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 06 44 48

Nina Berggren [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

Ark

ivfo

to: P

er F

laks

tad

STERK ALLIANSE: Tove Stangnes ogJan Davidsen rev ned gjerdene ogbygde en stormakt i norsk arbeids-liv.

fel_79_Layout 1 05.06.13 10:49 Side 79

80 < Fagbladet 6-7/2013

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord (permisjon)Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 8 6. AUG. 23. AUG.

NR. 9 3. SEPT. 20. SEPT.

NR. 10 8. OKT 31. OKT.

NR. 11 12. NOV. 29. NOV.

fel_80_Layout 1 30.05.13 09:59 Side 80

Velferdsteknologi gir mange mulig-heter, men også noen utfordringer.Den er uvurderlig for å gi blantannet eldre mulighet til å bo lengerhjemme i stedet for på institusjon.Teknologien kan likevel aldri erstatteden menneskelige omsorgen.

NYTT TEMAHEFTE

FAGBLADETs

temahefter gir

deg utfordringer,

kunnskap, og

inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

fel_81_Layout 1 05.06.13 10:49 Side 81

82 < Fagbladet 6-7/2013

Hekta på hund

Lojal. Vanskelig å stresse. Positiv. Utholdende. Det er stikkord for Leo. Og Nina Kongestøl.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: GRETHE NYGAARD

I tillegg er Leo sterk, trygg, velbygd oguendelig vakker. Det er helt sant. Påstårmatmor Nina. BH Kimuras Legolas. Et herrenavn som

forteller både om fødested og beståtte tester.Til hverdags kortet ned til kongelige Leo. BHer bestått ferdselsprøve. Kimuras er kennelenhan er født i. Legolas kommer fra RingenesHerre. Leo er tre år gammel, med 55 kilo veloppdratte muskler. Helt fra barnsben av har Nina likt sam-

arbeidet med store, krevende dyr. Hun erhestejenta som ble hundejente. Hun liker åvære i naturen og elsker å trene med Leo. Oggleder seg til å ta neste sertifiseringsnivå. Såde øver på apportering (hente en leke) etterå ha tatt et hinder i ett sprang. Gå vendingeri menneskemengder fri ved fot (uten bånd),og Leo skal tåle å bli forlatt av matmor utenå klynke.

– Jeg er nok litt hundegal, sier hun. Menshun holder et øye på Leo som har løpt etterhundeleken, og satt seg ned, majestetiskavventende ved Ninas venstre side.– Jeg kan ikke tenke meg et liv uten hund,

legger hun til mens ansiktet lyser opp i latterved tanken på en kommentar på ledermøteti hjemmetjenesten i Udland i Haugesund.– Jeg prater tydeligvis over middels mye om

Leo. Det skjønte jeg da en av kollegene utbrøt «Herregud, Nina, har du unger!?»For Nina har to jenter på 15 og 18 år. Som

også elsker Leo. Men de får ikke gå tur medham. Selv om han er veloppdragen, er hanfor sterk.Haugesundjenta har bodd det meste av

livet i vest, med bare et par års avbrekk somsykepleier på Sykehuset Telemark. Nå jobberhun som avdelingsleder i hjemmetjenestenog har funnet ut at hun stortrives med å lede,

og kan tenke seg å tavidereutdanning etterhvert. Hun er ensindig vest lendig, somikke er spesielt glad iå komme i søkelyset.Og slett ikke å få fotolinsen rettet motseg.– Men man må jo

tøye seg selv litt,presse egne grenser.Så det er det jeg gjørnå, sier Nina.Da er det godt å ha

Leo ved sin side.

Nina KongestølAlder: 37 år

Jobb: Sykepleier og avdelings-leder i hjemmetjenesten i Haugesund kommune.

Barn: 15 og 18 årSivilstand: SingelHobby: Rottweiler

fel_82_Layout 1 30.05.13 10:00 Side 82

Fagbladet 9/2011 < 83

omsl_83_Layout 1 30.05.13 10:02 Side 83

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ter

je M

orte

nsen

/VG

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

PÅ PARTI MED LIVET

– Det jeg liker aller best medjobben min, er at jeg er på partimed livet og med velferdsstaten

som har gode fellesløsninger somer like for alle, sier Mads Gilbert.

Han er klinikkoverlege påUniversitetssykehuset i

Nord-Norge og professor påUniversitetet i Tromsø, og en

av 16 leger og 13.991sykehusansatte i Fagforbundet.

omsl_84_Layout 1 30.05.13 10:02 Side 84

14

Foto: Greg Rødland BuickFo

to: E

rik M

. Sun

dtFoto: Harald Nordbakken

fel_40-47_Layout 1 04.06.13 15:52 Side 45

fagbladet 2013 06 fel

Documents