fagbladet 2015 05 - hel

Forsi

defo

to: W

erne

r Juv

ik

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

LÆRINGLIVSGLEDEVENNSKAPLÆRINGFotoreportasjen:

SIDE 44

DET GRØNNE

VALGETSIDE 10

TEMA:

www.fagbladet.no Nr. 5 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

fag155hels1.indd 1 15.05.15 09.40

2 < Fagbladet 5/2015

10

16

32

36

40

Tema

Makelause Miljeteig60-åringen frå Sunnhordaland starta som aktivist i målrørsla i gymnastida. No representerer Oddny Miljeteig grasrota som nestleiar i SV.

Råkjør mot ansatteArbeidsforholdene ved Attendo Hjemme-tjeneste i Oslo skal granskes etter påstånder om uholdbare arbeidsforhold. Sessa Sidselrud er en av brukerne som så hvor slitne de ansatte var.

JAKTEN PÅ GRØNNE STEMMER

30 4 Det nytter å kjempe 10 TEMA: Det grønne valget 16 Kraftig kritikk mot Attendo 20 PORTRETTET: Oddny Miljeteig 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Livsglede 50 Rydder Laos trygt 52 Ber om kraftigere lut mot uførereformen

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Medisin frå døde til levande 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Historien om Rudolf 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Burger-Bjørn

Satser mye på lærlingerBremanger kommune har uvanlig mange lærlinger. Tommelfi ngerregelen sier én lærling per 1000 innbygger. Bremanger har fi re per 1000. Tonje Storøy er en av dem.

Beste medisinPleiernes kompetanse er den viktigste medisinen de har på Lunden senter for demensomsorg i Sandefjord.

Gir omsorg og trygghetDrammensprosjektet har som mål at ungdommer som har kommet til Norge som enslige fl yktninger, skal være i stand til å stå på egne bein etter ett år i bofellesskap.

Vi treng fl eire donorarListene over pasientar som ventar på nytt organ vert stadig lengre, skriv fokusforfattar Magne Stendal.

20

INNHOLD

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

Miljøsaken er helt avgjørende når Silje og Eivind skal stemme ved høstens kommunevalg. Det blir en hard kamp for de politiske partiene om de grønne velgerne.

Foto

: Mar

it Be

ndz

ISSN

080

9-92

51

fag155hels2.indd 2 15.05.15 09.33

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 5/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

En gang iblant dukker det opp noe i avisa som åpner øynene dine og setter hjerne-vindingene i bevegelse. Noe som får deg til å tenke: «Jøss, hvorfor visste jeg ikke dette?»

Den franske avisa Le Monde diploma-tique publiserte i fjor artikkelen Urettens industri, om hvor-dan investerings- og frihandelsavtaler beskytter utenlandske selskaper mot offentlige beslutninger og tillater dem å gå til sak mot stater dersom framtidig profi tt er truet.

Da egyptiske arbeidere under den ara-biske våren 2011 klarte å få hevet minste-lønna fra 328 til 576 kroner i måneden, trakk det franske selskapet Veolia Egypt inn for Verdensbankens voldgiftsdomstol. Det mente dette var i strid med vilkårene for det offentlig-private samarbeidet om avfalls-håndtering i Alexandria.

Etter at Mexico innførte en ny brusavgift i 2004, måtte de betale en erstatning på 90,7 millioner dollar til det amerikanske konsernet Cargill. I 2010 ble Tampa Elec-tric Company tilkjent 25 millioner dollar fra

Guatemala etter at landet innførte en lov om maksimalpris på strøm.

Det fi ns 3000 slike avtaler i verden. Snart

kan noen av dem komme til et sted nær deg.

Mange har fått øynene opp for TISA-avtalen, men frihandelsavtalen TTIP som nå forhandles mellom USA og EU, er kanskje mer ukjent. Den kan også komme til å inneholde en bestemmelse lik den som lar tobakk-selskapet Phillip Morris saksøke Uruguay fordi landet har vedtatt strengere regler om røyking.

Slike saker behandles i såkalte handels-domstoler – merk deg forkortelsen ISDS. For ekspertene, dommerne og advokatene innbringer hver tvistesak i snitt nærmere seks millioner euro. Filippinene har betalt 58 millioner dollar for å forsvare seg mot den tyske fl yplassoperatøren Fraport; for den summen kunne de ha lønnet 12.500 lærere.

Nærings- og fi skeridepartementet har i et notat foreslått å ta i bruk ISDS på norske

bilaterale investeringsavtaler (BITs). Nå er det viktig at mange fl ere

kaster seg inn i debatten, alle kronglete forkortelser til tross.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Se opp for alle forkortelsene

Etter at Mexico innførte en ny brusavgift i 2004, måtte de betale en erstatning på 90,7 millioner dollar.

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 18. mai 2015

fag155fels3.indd 3 18.05.15 10.44


KJEMPEDet nytter å

De ansatte på sykehjemmene i Elverum samlet inn over 3000 under skrifter mot å konkurranseutsette to av dem. 29. april vedtok kommunestyret at sykehjemmene forblir kommunale.Tekst: KARIN E. SVENDSEN

H øyre og Frp var alene om å stemme for forslaget om å konkurranseutsette to av kommunens fire sykehjem. Forut for avstemningen hadde de ansatte, sammen med Fagforbundet og en av

de tillitsvalgte for Sykepleierforbundet, samlet inn over 3000 underskrifter mot forslaget.

Mens forkjemperne for privatisering mener tjenestene blir bedre og lønningene høyere, hevder Fagforbundet det motsatte.

– Vi har samlet mange rapporter som viser at konkur-ranseutsetting fører til mer bruk av ufaglært arbeidskraft, nedbemanning og kortere vakter, sier Tove Paulsen, plasstillitsvalgt på Lyngholtet sykehjem – ett av de to som skulle konkurranseutsettes.

Inger Johanne Norr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet viser til avtaleverket.

– Det er bare å se på tariffavtalene. De viser store for-skjeller på inntekten til dem som arbeider på kommu-nale sykehjem sammenliknet med dem som er ansatt på private, sier hun.

Stor glede blant de ansatteSykehjemmene Lyngholtet og Jotunhaugen har til sammen 109 ansatte fordelt på 58 årsverk.

Gleden var stor blant de ansatte etter at det ble klart at private selskaper ikke får legge inn anbud på driften. Bort-sett fra representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, var det ingen som trodde det er mulig å spare én million kroner i året uten at det går ut over kvaliteten.

Inger Johanne Norr, som også er Ap-representant i kom-

munestyret, trakk fram erfaringer fra andre kommuner som viser at konkurranseutsetting faktisk kan bli dyrere enn kommunal drift – uten at det gir bedre kvalitet.

Tove Paulsen tror grunnen til at så mange i kommune-styret stemte imot konkurranseutsetting, var et avisinnlegg noen dager i forveien som viste at saken var dårlig utredet; det var uklart hvorfor konkurranseutsetting skulle lønne seg.

Men Paulsen mener også at Fagforbundets aktive med-lemmer på sykehjemmet, sammen med Sykepleierforbun-dets tillitsvalgte, skal ha sin del av æren for at sykehjem-mene i Elverum fortsatt skal driftes av kommunen.

– Bra for kommunenUnderskriftslistene har ligget ute på kommunens fire syke-hjem, i butikker, og både Fagforbundet og Sykepleierfor-bundet har stått på stand i sentrum for å samle under-skrifter.

Tove Paulsen er overbevist om at kommunen gjorde et klokt vedtak i denne saken. Hun arbeider som helsefag-arbeider på en forsterket skjermet enhet hvor mange an-satte har videreutdanning i geriatri og psykiatri.

– Kommunen har betalt mye av videreutdanningen vår. Hvis sykehjemmene hadde blitt konkurranseutsatt, tror jeg mange av de yngre ville sluttet, og da ville ikke kom-munen lenger hatt noen nytte av den kompetansen de har betalt for, sier hun.

Helsefagarbeideren syns det er vanskelig å ta politikere som snakker om pasientenes valgfrihet på alvor.

– Vi har bare én forsterket skjermet enhet i kommunen,

«Vi velger verdier, arbeidsgiver og hva slags samfunn vi vil ha.»

Inger Johanne Norr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet

Foto

: Nils

Hen

ning

Ves

pest

ad, Ø

stle

ndin

gen

fag155fels4-5.indd 4 15.05.15 11.34


så det er ikke noen å velge mellom. Dessuten er mange av pasientene våre tvangsinnlagt, sier hun.

Valg av arbeidsgiverInger Johanne Norr tror mange ikke tenkte hva de borger-lige politikerne kunne gjøre med arbeidsplassene deres da de stemte ved forrige kommunevalg.

– I kommunevalg er det mange som stemmer på personer og ikke på partier, sier hun.

Til høsten blir det en ny mulighet til å påvirke lokal-politikken, og Norr oppfordrer folk til å lese parti-programmene nøye.

– Vi velger verdier, arbeidsgiver og hva slags samfunn vi vil ha, sier hun.

Foto

: Ran

di U

ndse

th

FLERTALL FOR KOMMUNAL DRIFT: Høyre og Frp stemte for konkurranseutsetting, men kom i mindretall. Ansatte på Jotunhaugen og Lyngholtet fulgte nøye med.

VANT FRAM: De ansatte og Fagforbundets tillits-valgte kjempet en hard kamp for å beholde kommu-nal drift på alle sykehjemmene i Elverum. Fra v: Tove Paulsen, Berit Bekkelund, Tove Unneberg, Iren Forårsveen og Ann-Kristin Halvorsen. Helt til høyre Inger Johanne Norr.

fag155fels4-5.indd 5 15.05.15 11.34


AKTUELT

– Heltid gir gevinst til alle parterNoen helseforetak og kommuner har lykkes med å bevege seg fra en ond sirkel med mye deltid til en god sirkel med stadig større andel heltid, viser Fafo-rapporten som evaluerer progra mmet Ufrivillig deltid.

KS-direktør Lasse Hansen sier at heltid gir minst tre gevin-ster; bedre arbeids-miljø, bedre kvalitet og mer effektivitet. KES

– Neppe endring av rettspraksis Høyesterett har avvist å behandle anken etter at et av Fagforbundets med-lemmer gikk til sak da Rissa kommune sa opp ti ansatte.

KS-advokat Tor Allstrin mener lagmannsrettsdommen og avgjørelsen i Høyesteretts ankeut-valg har stor prinsipiell betydning.

– Det viktigste er at oppsigelser kan benyttes av kommunen selv om den økonomiske situasjonen ikke er kritisk, og at oppsigelser kan benyttes som alternativ til eien-domsskatt, skolesammenslåinger eller andre strukturelle grep, sier han til Kommunal Rapport.

Fagforbundets advokat Børge

Benum mener dette ikke vil få stor prinsipiell betydning: – Det er bare avgjørelser i Høyesterett som har prejudikatsvirkning, det vil si at prinsipielle spørsmål bli avgjort på en måte som danner rettspraksis.

– En velbegrunnet lagmannsretts-dom kan nok ha argumentasjons-verdi, men Rissa-dommen er avsagt under dissens, og kan ikke tillegges en slik verdi, sier han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Nylig gjennomførte Fagforbundet en medlemsundersøkelse der vi blant annet spurte om hvilke politiske saker det er viktig at forbundet jobber med. Medlemmene mener at å sikre gode pensjoner i framtida er det aller viktigste. Deretter kommer kamp mot fattigdom. Som det tredje viktigste: Alle skal ha mulighet til hel stilling.

Vi spurte medlemmene om hvilke partier de mener er best egnet til å sikre et godt arbeidsliv. Her svarer hele 78 prosent ett av de rødgrønne partiene. I tillegg svarte 80 prosent at de ville stemt på et rødgrønt parti dersom det var stortingsvalg. Med dette grunnlaget er jeg trygg på at vedtaket om valgkampstøtte til de rødgrønne er en prioritering som de fl este medlemmene våre støtter.

Like viktig er politikken de blå partiene fører og som rammer medlemmene. Ett eksempel kom med stortingsmeldinga Framtidas primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Da helseminister Bent Høie presenterte meldinga, nevnte han ikke med ett ord 125.000 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter. Andre yrkesgrupper som er viktige i framtidas Helse-Norge – fagarbeidere i oppvekst og

i tekniske og administrative funksjoner – ble heller ikke nevnt. Siden helseministeren syns det er greit å neglisjere minst sytti prosent av dem som jobber i pleie og omsorg

og deres verdifulle kompetanse, bør han ikke bli

overrasket over at de ikke syns det er verdt å bruke stemmen sin på hans parti.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ser heller ikke behovet for å spille på lag med arbeidsfolk. Mot råd fra en samlet fagbevegelse gjør han endringer i arbeidsmiljøloven som åpner opp for fl ere midlertidige stillinger, mer overtid og søndagsarbeid. Heller ikke Eriksson bør bli overrasket over at Fagforbundet råder medlemmene sine til å stemme på andre partier.

I Oslo kommune er Høyre-byrådet, sammen med Venstre og KrF, i ferd med å privatisere hovedstadens sykehjem. Privatiseringen medfører at ansatte i sykehjemmene – Fagforbundets medlemmer – får dårligere lønn og pensjon. Ganske mange mister også retten til å gå av med AFP når private overtar sykehjemmene. Hvorfor i all verden skal Fagforbundet gi valgkamp-støtte til partier som fratar medlemmene våre rettighetene deres?

Medlemmene tror på rødgrønt arbeidsliv

Mette Nord, forbundsleder

LITEN BETYDNING: Forbundsadvokat Børge Benum mener dommen ikke får noen stor betydning for framtidig rettspraksis.

fag155fels6-7_ny.indd 6 18.05.15 12.27


Støtter Nepal

Bosettingspris til Drammen

Styret i Fagforbundet Nordland fylkeskommunale forening harbevilget 5000 kroner til hjelpearbeidet i Nepal etter jordskjelvene. De oppfordrer andre foreninger til å gjøre det samme.

Drammen har forpliktet seg til å bosette 130 fl yktninger per år, og de skal integreres. Det lykkes byen så godt med at de har fått Bosettingsprisen av Barne-, likestillings- og inkluderings- departementet.

var medlemmer

i Fagforbundet 4. mai.

Det er 7127 fl ere enn på

samme tid i fjor.

344.159

Beklaget at helsearbeidere ble oversettStatssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet har beklaget at helsearbeidere ble oversett i meldingen om primær-helsetjenesten.

Fagforbundet og leder Mette Nord reagerte kraftig på at helsefagarbeidere og assistenter ikke ble nevnt med et ord da helseminister Bent Høie i mai la fram stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

125.000 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter utgjør ca. 70 prosent av dem som jobber med pleie og omsorg i kommunene.

Forbundslederen var også svært misfornøyd med at organisasjonen til så mange helsearbei-dere ikke var inkludert i prosessen med den nye stortingsmeldingen.

BeklagetUka etter hadde Nord et møte med departemen-tet for å diskutere meldingen, og der beklaget statssekretær Lisbeth Normann at de ikke hadde inkludert Fagforbundet i prosessen.

– Jeg tror regjeringen er i ferd med å innse at den ikke kan utelukke helsefagarbeidere, hjelpepleiere, helsesekretærer og assistenter som et satsingsområde. Disse gruppene er sentrale i primærhelsetjenesten og må satses på like mye som andre i helsevesenet, sier Nord.

Synliggjøre alle ansatte– Vi forventer at regjeringen bidrar til å synlig-gjøre alle ansatte i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, og det viktigste blir å styrke kvaliteten i tilbudet gjennom rett til kompetanseheving, sier Nord. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Sørmarka konferansehotell er blitt tildelt Miljøfyrtårnprisen som er Norges mest brukte sertifi kat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunns-ansvar.

Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i

hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø.

– Vi kaller det å ta miljøansvar i praksis, sier Elisabeth Vaardal som er salgs- og markedsansvarlig ved Sørmarka.

Regjeringens forslag om å styrke kommunesektorens frie inntekter med 1,1 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett er ikke godt nok, ifølge forbundsleder, Mette Nord.

Hun frykter at pengene allerede er spist opp av sviktende skatteinntek-ter og økende utgifter.

Kommunene har fått betydelig mindre vekst i penger de to siste årene, ifølge LO-økonom Knut Thonstad.

– 1,1 milliarder redder ikke kommunene

Miljøfyrtårnpris til Sørmarka

Foto

: Jan

Erik

Øst

lieIll

ustr

asjo

nsfo

to: c

olou

rbox

.com

UTELATT: Fagforbundet reagerte kraftig da helseministeren ikke hadde inkludert 125.000 helsearbeidere i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

fag155fels6-7_ny.indd 7 18.05.15 12.27


AKTUELT

Vil garantere pensjonenSV-representant Kirsti Bergstø har

sendt et forslag til Stortinget der hun

ber regjeringen foreslå en lovendring

som ivaretar de ansattes pensjonsret-

tigheter ved konkurranseutsetting av

offentlige tjenester. Leder Mette Nord

i Fagforbundet mener forslaget er

viktig og relevant.

SITATER FRA NETT

Moss forbereder oppsigelser155 ansatte som arbeider med tjenester til funksjonshemmede er innkalt til kartleggingssamtaler i Moss. Tillitsvalgte er dypt bekym-ret og har sendt brev til politiker-ne i kommunen.

– Vi mener dette vil gå ut over tjenestetilbudet på en måte som rammer de funksjonshemmede på en svært uheldig måte. Når rådmannen ikke ser konsekvensene og mener kuttene ikke er dramatiske, mener vi det er vår plikt å si ifra, sier lederen i Fagforbundet Moss og Våler, Hilde Torgersen.

– Den bemanningen som nå foreslås vil bare dekke brukernes aller mest nødvendige behov, som mat, bleieskift/toalettbesøk og muligheten

til å stå opp hver dag. Brukernes mulighet for selvbestemmelse og aktiviteter utenfor hjemmet vil bli sterkt redusert, mener Torgersen.

Derfor har Fagforbundet og de andre arbeids-takerorganisasjonene i et felles brev utfordret politikerne til å justere budsjettrammene slik at kutt og oppsigelser kan unngås. Bystyret skal behandle saken 15. juni.

Ifølge rådmann Bente Hedum bruker Moss vesentlig mer penger enn andre sammenlignbare kommuner på dette området, og at det gjør omstilling nødvendig.

Hun er overrasket over utspillet fra arbeids-takerorganisasjonene:

– Vi er inne i en prosess som etter administra-sjonens syn nærmer seg en avslutning. Det har vært en grundig og langvarig behandling, sier hun til Moss Avis. Tekst: PER FLAKSTAD

«KrF og Venstre må vise vilje til fi nne inndekning for fl eire syriske kvote-fl yktningar i forhandlin-gane om revidert bud-sjett med Høgre og Frp.» Finanspolitisk talsmann Snorre Valen (SV) til Klassekampen

«Det norske folk bør ta imot syriske fl yktninger i sine egne hjem. Det er på tide med en folkelig dugnad.» KrFs andre nestleder Bjørg Tysdal Moe til P4

«Finansminister Siv Jensen (Frp) tror ledigheten har nådd toppen. Hun må trolig tro om igjen.» Kommentator Arne Strand i Dagsavisen

KrF-topp tror på Ap-allianserGeirmund Lykke, lokalpolitiker og medlem i Kristelig Folkepartis sentralstyre, samarbeider med Ap-ordfører Rita Ottervik i Trond-heim. Han spår at KrF og Ap kommer til å samarbeide i langt fl ere kommu-ner etter høstens stortingsvalg. – Vi deler synet på at man skal bry

seg om og løfte de svake i samfunnet,sier han til Klassekampen.

Rødgrønne LO-medlemmer61,7 prosent av de LO-organiserte vil stemme Ap, ifølge en menings-måling. Det er en framgang på 15 prosent siden stortingsvalget for to år siden. SV og Sp får støtte fra henholdsvis 4,7 og 6,5 prosent av LOs medlemmer, mens Rødt må nøye seg med 2,1 prosent og Miljøpartiet 1,9.

Høyre og Frp får henholdsvis 10,7 og 5,4 prosent av LO-stemmene ifølge målingen, mens 4 prosent støtter Venstre og 2,8 KrF.

MINIMUMSTILBUD: – Den bemanningen som nå foreslås vil bare dekke brukernes aller mest nødvendige behov, mener Hilde Torgersen i Fagforbundet Moss og Våler.

Foto

: Kar

i-Sofi

e J

enss

en

fag155fels8-9_ny.indd 8 18.05.15 11.24


Statsoppgjøret

Oslo-oppgjøret

Spekter og LO-forbundene er enige om et forhandlingsresultat for de sykehusansatte som gir et generelt kronetillegg til alle medlemmer. Oppgjøret gjelder for ansatte i helseforetakene og ved Lovisenberg sykehus.

Det endte med et generelt tillegg på 2000 kroner til alle i lønnsgruppe 1 til 4, og et generelt

tillegg på 4000 kroner for alle i lønnsgruppe 5. Alle tilleggene gjelder fra 1. august i år.

Alle minstelønnssatser blir økt med samme beløp som det generelle tillegget.

Partene er også enige om at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger i år.

– Med utgangspunkt i resulta-

tene fra de andre oppgjørene, var det lite penger å forhandle om. Med den trange rammen vi hadde, har vi oppnådd et akseptabelt resultat, sier nestleder Sissel M. Skoghaug i Fagforbun-det. PF

I Oslo kommune får Fagforbundets medlemmer en lønnsøkning på 1,7 prosent, eller minimum 6500 kroner.

– Det var viktig for oss å få sentrale tillegg, og unngå lokale forhandlinger. Dette fi kk vi til, sier Mari Sanden, leder av Fagforbundet i Oslo.

– Vi skulle gjerne hatt alt som kronebeløp, men det er mange parter med i forhandlingene, og vi er fornøyd med at de med lavest lønn får en prosentvis høyere lønnsøkning, sier Sanden. SAG

– De kommuneansatte er sikret samme lønnsvekst som i industrien, sier forhandlingsleder for LO Kom-mune, Mette Nord.Det ble ikke gitt lønnstillegg i dette mellomoppgjøret ut over de tilleggene som ble avtalt i fjorårets hovedoppgjør. Da ble partene enige om sentrale lønnstillegg og garantilønn som skal gjelde fra 1. mai i år.

Omlegging til nytt lønnssystem som ble avtalt i fjor, medfører faktisk en noe bedre lønnsutvikling for KS-området når tariffperioden 2014–2015 ses samlet.

16.000 mer– Profi len på oppgjøret fremmer likelønn og motvir-ker lavlønn. Siden andelen kvinnelige arbeidstakere er på over 75 prosent i kommunesektoren, er dette et skritt i riktig retning, mener Mette Nord.

Eksempelvis vil en fagarbeider med åtte års ansiennitet få en lønnsøkning på 16.000 kroner.

Laveste grunnlønn ved 20 års ansiennitet blir fra 1. mai 377.400 kroner for en ansatt i full stilling.

I tillegg til det sentrale resultatet, skal det også gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for ansatt-grupper med lokal lønnsdannelse, det vil si rådgivere og akademikergrupper.

Grunnlag å bygge videre på– Vi har lagt et solid grunnlag som vi skal bygge videre på i hovedoppgjøret 2016, sier forhandlings-leder i LO Kommune, Mette Nord.

Også forhandlingsleder i kommunenes arbeidsgi-verorganisasjon, Per Kristian Sundnes, er fornøyd:

– Dette gir et godt resultat for kommunene og de ansatte. Ser vi tariffperioden 2014 og 2015 under ett, er lønnsveksten på linje med dem vi sammenlik-ner oss med, sier Sundnes. Tekst: PER FLAKSTAD

Partene i statsoppgjøret er enige om et anbefalt resultat med en ramme på 2,7 prosent.

– Med dette resultatet viser vi ansvarlighet og holder oss til frontfagsram-men. Innenfor en ramme med lite friske midler har vi dessuten tatt hensyn til lavlønte og har en aksepta-bel likelønnsprofi l, mener LO Stats forhandlingsleder Tone Rønoldtangen

Resultatet er et prosentvis tillegg til alle ansatte i staten på 0,19 prosent, men ikke under 700 kroner for noen. PF

MELLOMOPPGJØRET 2015

Spekter-oppgjøret

ENIGE: Partene i kommuneoppgjøret. Fra venstre forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS, forhandlingsleder Mette Nord fra LO Kommune og Unni Rasmussen, leder i Fagforbundets forhandlingsenhet.

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Sissel M. Skoghaug

Kommuneoppgjøret

Også oppgjøret for ansatte i de konkurranseutsatte bedriftene i KS-området er ferdig med sitt mellomopp-gjør. Resultatet ble tilsva-rende oppgjøret for de øvrige kommuneansatte.

KS Bedrift

Foto

: Vib

eke

Lian

e

fag155fels8-9_ny.indd 9 18.05.15 11.24


– Jeg vil at Selma skal lære at maten kommer fra jorda og ikke fra butikken, sier Silje Krey Nitter (28). Vi sitter i solveggen utenfor huset i Hurdal der hun fl yttet inn for et snaut år siden sammen med mannen Eivind (35) og datteren Selma på to og et halvt.

– Jeg vil ha jordbær, forkynner Selma, som stabber rundt i hagen der vinteren så vidt har sluppet taket. Om noen uker vil det defi nitivt se annerledes ut her. Nybyggerne fra Grünerløkka i Oslo satser på stor grad av selvforsyning fra egen hage og drivhus, supplert med kortgått mat fra gårdsbruket som er en del av Hurdal økolandsby (se egen faktaboks). De har skaffet seg to alpakkaer, og nå er også ti kyllinger i bestilling.

Langsiktig planFor Silje og Eivind var valget om å fl ytte ut av byen noe som vokste fram over fl ere år.

– Jeg ville gjerne bo tettere innpå naturen enn vi gjorde tidligere, og også ha mulighet til å ha dyr og en egen hage. Hagearbeid er bra for kropp og sjel. I tillegg har dette også en kulinarisk side – tilgang til egendyrkede og gode grønn-saker. Vi er lidenskapelig interessert i mat og matlaging, sier Eivind.

De er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong, og er spent på hvor mye avling de vil få på fjorårets utplanting som blant annet besto av sju epletrær, tre plommetrær, rips- og solbærbusker, urter og hvitløk.

Silje og Eivind har bytta ut kafeer og storby liv

med grønsakbed og hønsehus på landet.

De mener politikerne burde gjøre mer for

å skape bærekraftige lokalsamfunn.

Økolandsbyen i Hurdal � Bygger på en visjon om at det er mulig å leve bærekraftig og

samtidig øke livskvaliteten.

� Drives økologisk og satser på høy grad av selvforsyning av bær, frukt og grønnsaker.

� Boligene er bygget som aktivhus, det vil si at de er godt isolert, pustende og baserer seg på utstrakt bruk av naturlige materialer.

� Husene er i stor grad selvforsynt med energi via solfangere på taket.

� Økolandsbyer er også under prosjektering i Trondheim og Bergen.

<

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og SIDSEL HJELMEFoto: ANITA ARNTZEN

2015KOMMUNEVALG

fag155fels10-15_ny.indd 10 15.05.15 11.36

– MILJØ VIKTIGST: For Silje og Eivind er miljø den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens kommunevalg.

fag155fels10-15_ny.indd 11 15.05.15 11.36


De første grønne spirene titter så vidt opp av den brune jorda.– Jeg føler en barnlig glede ved å spise noe jeg har dyrket selv,

sier han.

Mer miljøbevissteDet er et grønt drag i lufta – om ikke en vind – om dagen. Antallet andelslandbruk øker, og i byene melder arrangørene om fulle kurs for balkonggartnere. I fjor økte omsetningen av økologiske varer i norske butikker med 30 prosent.

– Folk er blitt mer miljøbevisste. Vi er fl inkere til å sortere avfall, og stadig fl ere etterspør økologisk mat og er opptatt av om det er giftstoffer i ting vi omgås daglig, sier Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet.

Dette bekreftes også i en undersøkelse fra Norsk institutt for

landbruksforskning (NILF), der folk ble spurt om sine holdninger til landbrukspolitikk.

– Forbrukerne mener norsk landbrukspolitikk bør dreie seg mer om trygg mat og god dyrevelferd enn pris på maten, sier forsker Klaus Mittenzwei på NILF.

Viktig valgsakValg av en grønn livsstil går for mange hånd i hånd med å velge grønt i partipolitikken. Silje og Eivind er to av miljøvelgerne par-tiene må kjempe om.

Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo mener det rundt om i landet vil dukke opp lokale saker som setter miljø på dagsorden. Regjeringens avgjørelse om å tillate dumping av gruve-avfall i Førdefjorden er ett eksempel.

«Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så er det jo ikke noe problem.»

ØKOLOGISK IDYLL: Silje og Eivind Krey Nitter tok med seg datteren Selma og fl yttet på landet. Nå skal de dyrke maten sin selv.

fag155fels10-15_ny.indd 12 15.05.15 11.36


Kjemper om miljøvelgerneTil høsten stiller Miljøpartiet De Grønne (MDG) lister i over 200 kommuner. Vi spurte de andre partiene om hva de gjør for å fange miljø-velgerne. Dette er svarene vi fi kk:

Kristelig Folkepartis miljøpolitikk skal være gjenkjennelig. Vi vil forvalte jorden til beste for kommende generasjoner. Vi vil sørge for en bærekraftig utvikling ved å ta ansvar for biologisk mangfold, lokal luftkvalitet og det globale klimaet.

ArbeiderpartietVi har et godt samarbeid med Miljøpartiet De Grønne i mange kommuner, og syns det er positivt at disse stiller fl ere lister enn tidligere. Samtidig er vi opptatt av å få fram vår politikk. Klima er et av Arbeiderpartiets viktigste områder. Vårt utgangspunkt er at klima ikke kan forstås som én sak; klima er en ramme rundt alle saker. Siden vi nå står foran et lokalvalg, vil vi de neste månedene ha særlig fokus på lokal klimapolitikk – som kollektivsatsing, krav til offentlige bygg, grønn næringspolitikk etc.

RødtSkal vi endre Norge i en miljøvennlig retning, trenger vi klimaarbeid i alle sektorer. Rødt mener at dette arbeidet ikke kun skal overlates til konsulenter, men at de ansatte best vet hvordan arbeidsplassen kan bli bedre for folk og miljø. Derfor vil Rødt gi verneombud ansvar også for ytre miljø. Det miljøtiltaket som kanskje har størst potensial, er seks timers arbeidsdag. Kloden tåler ikke at vi tar ut økt produktivitets-vekst i stadig høyere privat forbruk.

Frp og Venstre Fremskrittspartiet og Venstre har ikke svart på Fagbladets spørsmål om hvordan de vil fange kllimavelgerne.

– Men miljø har ikke alene vært avgjørende for hvordan folk stemmer. Blant Miljøpartiet De Grønnes (MDG) velgere er det imidlertid åpenbart at det er den viktigste saken.

I Oslo har MDG gjort det godt på meningsmålingene. I en måling publisert i Klassekampen i april, hadde partiet en oppslutning på sju prosent, og snuser på plassen som hovedstadens tredje største parti.

– Velgerprofi len fra valget i 2013 viser at MDGs velgere er mer rødgrønne enn blå, selv om partiet ikke vil plassere seg på høyre- eller venstresiden, sier Bernt Aardal.

– Hvis partiet havner på vippen i Oslo, er de nødt til å velge side. Det blir spennende, mener han.

Stein Guldbrandsen, medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet, er ikke entydig positiv til at et parti som MDG fronter miljøsaken.

«Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så er det jo ikke noe problem.»

Høyre vil satse på kollektivtrafi kk, sykkel- og gangveier, strenge miljøkrav ved innkjøp av busser, biler, bygg og ferger, satse sterkere på miljøledelse og miljøsertifi sering, fase ut fossil energi av alle offentlige bygg, og gjøre det enklere å velge miljøvennlig.

Senterpartiet legger vekt på langsiktig forvaltning og praktiske miljøløsninger. Vi mener at alle må ha mulighet til å velge klimavennlig, at vi skal satse på økt CO2-opptak i skog, bygge mer industri basert på fornybar kraft og et krafttak for miljøvenn-lig matproduksjon.

Sosialistisk VenstrepartiResultatet av kommunevalget denne høsten vil avgjøre om Norge når klimamålene, og derfor trenger vi SVere inn i fl est mulig kommunestyrer. Det er lokalt de viktigste miljøsakene avgjøres. Derfor vil SV ta kampen for renere luft i byene og bevare verdifull natur.

Eivind Krey Nitter

<

fag155fels10-15_ny.indd 13 15.05.15 11.36


– Det er bra at de prioriterer klima og miljø så høyt, men det er problematisk at de ikke tar stilling til hvordan arbeidslivet orga-niseres, sier Guldbrandsen.

Han mener derimot det er for lite miljøengasjement i de tradi-sjonelle partiene. Fagforbundet lanserte, med en rekke andre organisasjoner, en kampanje for 100.000 klimajobber i Norge for to år siden.

– Jeg er skuffet over responsen fra politikerne. De fl este parti-ene tar i praksis ikke klimautfordringene på alvor, mener han.

Naturvernforbundet håper på grønt Ap– MDG har fått stor oppslutning og gjennomslag i mediene. Det setter miljø høyere på dagsorden, og viser at mange er opptatt av temaet, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet, som ikke vil si noe om partiet burde tatt standpunkt i andre saker.

Han har forhåpninger om at de andre partiene også vil disku-tere miljøsaker i forkant av valget.

– Jeg har forventninger om at Arbeiderpartiet, med ny ledelse, Slik ville Stortinget sett ut hvis det var valg i dag. Tallene er hentet fra en måling Respons gjorde for Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen i april.

11

7010

7994319

FORBEREDELSER: Silje Krey Nitter har vært noen turer på hagesenteret for å kjøpe planter og utstyr. Familien er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong i økolandsbyen.

fag155fels10-15_ny.indd 14 15.05.15 11.36


Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønnes første og eneste stortingsrepresentant, er ikke i tvil når vi spør ham om MDGs fram-gang har medvirket til å sette miljøspørsmål høyere på dagsorden også i de andre partiene:

– Ja, i høyeste grad, sier Hansson.– Debatten om «det grønne skiftet»,

nødvendigheten av å investere i morgen-dagens bærekraftige næringsliv og å planlegge for avslutningen av oljevirksom-heten, ble tatt opp av MDG. I utgangs-punktet ville ingen andre partier og knapt nok mediene ta i debatten. Nå hevder statsministeren at hun leder an i «det grønne skiftet», og alle partier tar debatten.

– Vi mener det er dekning for å hevde at MDGs inntog på Stortinget har flyttet hele den politiske debatten betydelig i grønn retning, og at andre partier nå forplikter seg på miljø, sier Rasmus Hansson.

finner fram til sin stolte miljøtradisjon, som da Gro Harlem Brundtland vernet Hardangervidda, eller da Torbjørn Berntsen fikk fart på gjenvin-ningen.

Bærekraft For Silje og Eivind i økolandsbyen vil miljø være den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens fylkes- og kommunevalg, og helt avgjø-rende for hvem som får stemmene til nybyggerne ved Hurdalssjøen. – Syns dere politikerne støtter godt nok opp og legger til rette for bærekraftige samfunn?

– På generelt grunnlag syns jeg ikke det. Men Hurdal er et unntak. Ikke bare fordi vi har økolandsbyen her, men kommunen har som mål å være i front av den bærekraftige utviklingen, og det skjer mye. I juni arrangeres Bærekraftfestivalen, og det jobbes aktivt med sentrumsutvik-ling der bærekraft og grønne løsninger vil være sentralt, sier Eivind og legger til:

– Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så er det jo ikke noe problem.

ANDELSBRUK: Et partnerskap mellom bonde og forbruker. Avling og overskudd, men også risiko, fordeles på alle. Interessen øker kraftig, og i dag er det 30 andelsbruk i Norge med over 2500 personer som andelseiere.

KOLONIHAGER: I Oslo står flere tusen på venteliste for minihytte med hageparsell.

PARSELLER: Leid jordstykke til dyrking av egne vekster. Fins i byer og tettsteder over hele landet. Oslo har ca. 1000 parseller, og 1000 personer på venteliste. I andre byer kan det være kort eller ingen ventetid.

MDG: – De andre partiene følger etter oss

Mange vil dyrke selv

fag155fels10-15_ny.indd 15 15.05.15 11.37


Kraftig kritikk mot Attendo– De stakkars hjemmehjelpene kom til meg heseblesende, alltid langt etter skjema, forteller en tidligere bruker av Attendo Hjemmetjeneste i Oslo, Sessa Sidselrud. Hun sa opp avtalen med bedriften. Ansatte kommer også med sterk kritikk av arbeidsforholdene.Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og YNGVIL MORTENSEN, FriFagbevegelse

D et var ikke fordi de jobbet sakte, men fordi opp-gavene var altfor omfattende på den tilmålte tiden. Tidligere skuespiller Sessa Sidselrud så hvor slitne de var.

En annen bruker, Kirsten Meyn Grieg, forteller at Attendo satte opp arbeidslister med oppdrag hjemme-hjelpene umulig kunne få gjort i tide til å rekke å komme fram til neste bruker eller pasient.

– De var så slitne at de bare «datt sammen». Det tra-giske var at ingen av dem turte å legge seg ut med sin leder, sier Sessa Sidselrud.

Hun ringte selv hovedkontoret i Oslo og klagde, men opplevde at hun møtte «den vanlige ansvarsfraskrivelsen», med «leit å høre». Ingenting skjedde, ifølge Sidselrud.

Planlagte forsinkelserFriFagbevegelse har fått tilgang til flere arbeidslister fra i år. I en av dem har ledelsen rett og slett lagt inn plan-lagte forsinkelser.

Attendo Hjemmetjeneste satte av 25 minutter i arbeids-lista til den ufaglærte hjemmehjelpen. Tida skulle rekke til både 27 minutter sykepleie hjemme hos brukeren og til å kjøre til neste pasient på den andre siden av Oslo by. Gule siders karttjeneste beregner kjøretida til 18 minutter. Det betyr at Attendo ga hjemmehjelpen 25 minutter til noe som egentlig tar minst 45 minutter.

Det hører med til historien at hjemmehjelpen hadde en ny bruker etterpå. Mye lå til rette for at hjemmehjelpen skulle komme for sent.

Mange av de ansatte er sterkt kritisk til forholdene.

Laura Bakke Lillegård, Elisabeth Skjellegård, Pille Viirsalu og Cathrine Hoaas er blant dem som tar bladet fra munnen. De kan fortelle om: arbeidsdager på opptil 14 timer. Sjelden tid til pauser, ekstremt arbeidspress og ufaglærte som blir satt til å gjøre sykepleieroppgaver.

Uforutsigbart– Jeg kan ikke gjøre en avtale klokka 17, for jeg vet aldri hvor lenge arbeidsdagen vil vare, sier tillitsvalgt Laura Bakke Lillegård.

Hun viser til helgevakter på inntil 14 timer, samt arbeid hver dag i påfølgende uke. Når hun har spurt om kom-pensasjon i form av en fridag, har hun fått til svar at det ikke går på grunn av lav bemanning.

Lønnsslipper LO-Aktuelt har fått tilgang til, viser at hun enkelte måneder har hatt mer enn 50 timer overtid, noe som ligger høyt over hva som er tillatt etter arbeids-miljølovens bestemmelser.

Ifølge ansatte har de måttet stelle kreftsår og leggsår, gjøre blæreskylling og dele ut medisiner til pasienter i starten av behandlingen, uten at de har fått opplæring først.

Dette er ulovlig, ifølge Aslak Syse, som er professor i rettsvitenskap med blant annet helserett som spesialfelt.

Blir gransketKritikken har fått både Oslo kommune og Arbeidstilsynet til å granske Attendo Hjemmetjeneste. I tillegg vurderer Fylkeslegen i Oslo og Akershus om de skal følge opp saken.

STRESS: Sessa Sidselrud er tidligere bruker av Attendo Hjemmetjeneste, men sa opp avtalen fordi Attendo ikke ga hjemmehjelperne nok tid til å gjøre jobben sin og komme seg fra sted til sted.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

fag155fels16-18.indd 16 15.05.15 08.58


Attendo har også startet en intern gransking av for-holdene som blir omtalt som kritikkverdige.

Arbeidstilsynet varslet tilsyn i bedriften 11. mai. I bre-vet fra tilsynet heter det at de ønsker informasjon om hvordan virksomheten er organisert, hvem som arbeider der, former for arbeidstilknytning som brukes, hva virk-somheten ser som de største arbeidsmiljøutfordringene og eksempler på hvordan de jobber med disse. I tillegg vil sentrale temaer være. Arbeidsavtaler og arbeidstid, verneombudsordning, medvirkning og drøfting, opplæ-ring i arbeidet, arbeidsmiljøarbeidet, spesielt rettet inn mot forebygging av vold, trusler og konfl ikter.

Det er ventet at tilsynsrapporten vil foreligge i måneds-skiftet mai/juni.

Oslo kommune gjennomgår kontraktenKommunen skal gjennomgå alle sider ved kontrakten. Spesialkonsulent Vidar Pedersen i Helseetaten sier de allerede har innhentet en del dokumentasjon, men at mer gjenstår.

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn av blant annet arbeidstid og opplæring ved Attendo Hjemmetjeneste. Fra venstre Elisabeth Skjellegård, tillitsvalgt Laura Bakke Lillegård og Cathrine Hoaas står skulder ved skulder mot uholdbare arbeidsforhold.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

<

– ALVORLIGE BRUDD PÅ ARBEIDSMILJØLOVENFagforbundet Oslo ser alvorlig på brudd på arbeids-miljøloven. Vi ønsker et ryddig arbeidsliv og gode lønns- og arbeidsforhold for alle våre medlemmer. Det har nå blitt avdekket alvor-lige brudd på arbeidsmiljø-loven i Attendo som krever gransking og opp følging.

Granskingene som nå er iverksatt av Helseetaten og Attendo selv, understreker alvoret i saken, men også en vilje til å rydde opp.

Fagforbundet Oslo avventer granskingene og konklusjo-nen av disse. De forventer at Attendo rydder opp slik de har uttrykt.

– Av det som er avdekket av brudd så langt er Fagfor-bundet og Attendo enige om at dette er brudd som må rettes opp i. Dette er et godt utgangspunkt for oss til å ta vare på medlemmene våre, og kvaliteten på tjenestene, skriver Fagforbundet Oslo på sin hjemmeside.

fag155fels16-18.indd 17 15.05.15 08.58


– Foreløpig har vi hatt ett møte med Attendo, sier Pedersen.

Flere vil følge, samt samtaler med enkeltpersoner. Arbeidstid, helgevakter og turnuslister vil bli vurdert, og om Fagforbundet har gitt tilslutning til ordninger i den forbindelse, slik ledelsen i Attendo Hjemme tjeneste sier.

Vidar Pedersen, som selv er utdannet sykepleier, kan ikke si noe om når de vil konkludere, men legger til at de vil vurdere alle sider, også ansattes uttalelser om at de har utført sykepleieroppgaver uten å ha fått opplæring.

– Misliker organiseringI Attendo Hjemmetjeneste i Oslo, med kontor i kjelleren på Rødtvet sykehjem som også drives av det private omsorgsselskapet, er det fem organiserte av tolv. Laura Bakke Lillegård sitter med et bestemt inntrykk av at sjefen ikke liker at ansatte fagorganiserer seg, men øn-sker seg lojale medarbeidere med høyt tempo, som ikke stiller for mange spørsmål.

Hovedtillitsvalgt Khuram Shazad i Attendo i Oslo, mener situasjonen ved hjemmetjenesten til Attendo er svært ugrei.

– Jeg tar denne situasjonen veldig alvorlig, sier han. Shazad en innstilt på å bidra til å rydde opp i de

kritikkverdige forholdene som er kommet fram.

Uenig i kritikkenDaglig leder Rune Iversen i Attendo Hjemmetjeneste i Oslo mener beskrivelsen av de ansattes lange arbeidsdager ikke stemmer.Dette mener han er helt feil. Til kritik-ken om at han skal være mot at an-satte organsierer seg, sier han selv at han er veldig positiv til det, at rundt halvparten nå er organisert og at de også har valgt en lokal tillitsvalgt.

– Flere ansatte gir uttrykk for at de opplever et utidig press og at de ikke rekker å spise lunsj?

Iversen er ikke enig i denne beskri-velsen heller. Han mener frifagbeve-gelse.no burde snakke med fl ere av de ansatte, men erkjenner at det har vært uro på arbeidsplassen i det siste.

– Flere hjemmehjelpere står inne for påstanden om at ansatte uten kompetanse har vært nødt til å gjen-nomføre sykepleieroppgaver som å stelle sår, blæreskylling og dele ut me-disiner. Kommentar?

– Vi bruker multidose som kommer ferdig kontrollert og godkjent fra apoteket som bruker normalt skal ad-ministrere selv. Det skal gi full sikker-het og trygghet. Der trenger man ikke sykepleier.

– Hva med blæreskylling? – Vi hadde ett tilfelle på en kritisk

fredagsvakt, der dette ble utført av en ufaglært.

Men her hevder Rune Iversen at det ble gitt opplæring på forhånd, altså påstand mot påstand.

Når frifagbevegelse.no konfronte-rer Attendo med timelister som viser mer enn 50 timer overtid på én må-ned, og turnusplaner med planlagte helgevakter fra kl. 08 om morgenen til 22.00 på kvelden, er det kommuni-kasjonsansvarlig Geir Hansen som svarer.

«I januar ble det oppdaget høy bruk av overtid på enkeltpersoner i perio-den oktober til januar, med en topp i desember. Dette er et brudd på ar-beidsmiljøloven, og tiltak ble iverk-satt. De enkelte delte ansvarsvaktene i helgene, som påstås å være av 14 timers varighet, er betalt minimum i 10 timer, men faktisk arbeidet tid er i snitt 6,5–8 timer. Dette er fremfor-handlet og protokollført med Fag-forbundet,» skriver han i en epost til frifagbevegelse.no.

Laura Bakke Lillegård sier dette er tøv.

– Det stemmer overhodet ikke. Geir Hansen har aldri vært hos oss og vet ikke hvordan vi jobber. Jeg har selv jobbet 14-timers helgevakter hver tredje helg.Les mer om saken og følg den på fagbladet.no

VARSLER INTERN GRANSKINGKommunikasjonsansvarlig Geir Hansen i Attendo Norge varsler intern gransking av forholdene.

– Disse påstandene er så alvorlige at vi selvsagt har satt i gang full intern gransking. Vi syns det er beklagelig at Fagforbundet har sittet så lenge på disse påstandene uten å legge det fram for oss. Samarbeidet mellom Attendo, Fagforbundet

og vernetjenesten må også samtidig evalueres. På alle våre andre virksomheter i Norge har vi et godt samarbeid med Fagforbundet, og verne tjenesten fungerer godt. Vi har også høy organisasjonsgrad, noe vi oppmuntrer til, sier Geir Hansen, kommunikasjonsansvarlig i Attendo Norge.

<

fag155fels16-18.indd 18 15.05.15 08.58

Miks som du vil og spar opp til 27% På våre allerede lave priser på populære modeller til arbeid og fritid

- uten å gå på kompromis med kvaliteten og komforten!...gjør dagen din behagelig

Modell 25310 - TrentoDamesandal med spenne og korkbunnKvalitet: Imitert skinnFarge: SortStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 249,-

Modell 25280 – FirenzeMoteriktig damesandal med hælrem og spenne.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

Modell 25180 MonacoDame-/herresandal med borrelåslukkingKvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 46Ordinærpris 349,-

Praxis topp modeller - med ekstra myke såler

Modell 25270 Torino Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn.Farge: Hvit - BlåStørrelse 36 - 42Ordinærpris 549,-

Modell 25300 - VeneziaDamesandal med tåstropp og spenneKvalitet: Imitert skinnFarge: SølvStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 249,-

Modell 25230 - PisaDamesandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort/grå - Grå/blåStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 249,-

Modell 25290 - Parma Damesandal med hælrem og borrelåslukking.Kvalitet: Imiteret skinn med innersåle av ruskinn.Farge: Hvit - Sort - Blå - RødStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 399,-

Modell 25250 Rimini Ballerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hælKvalitet: Imitert skinnFarge: HvitStørrelse 36 - 42Ordinærpris 349,-

Modell 25240 Genova Dame sportssko med elastisk snøring med stopperKvalitet: Imitert skinnFarge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 349,-

Modell 25090 - ParisDamesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinnFarge: Sort - Hvit - Blå/gråStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 499,-

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

*Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 par Tilbudet gjelder til 30.06.15 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

PraxisArbeids- og Fritidsklær AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Kun kr.

199,-pr. par*

Kun kr.

319,-pr. par*

Kun kr.

279,-pr. par*

Kun kr.

399,-pr. par*

fag155fels19.indd 19 15.05.15 11.45


Oddny Miljeteig er opprørt. Det er ho ofte. Regjeringas forslag om eit nasjonalt tiggarforbod fått SV-hjartet til å banke endå hardare. Ikkje berre ville dei forby mennes-ke å be om hjelp, dei ville og kriminalisere dei som hjelper tiggarane. Då måtte dei nok ha fengsle Oddny fyrst.

Det er rommeleg både i lommene og i hjar-tet til Oddny Miljeteig. Då Strax-huset, eit lågterskeltilbod for rusavhengige i Bergen, skulle flyttast, føreslo SV-politikaren at dei skulle få dei lågaste etasjane i rådhuset. Ryk-tet vil ha det til at Oddny har vore med på å skjule asylsøkjarar. På det punktet er ho ord-knapp. Men kampen for dei utstøtte og dei svakaste har alltid vore Oddny sitt varemer-ke.

– Det er derfor me sosialistar trengs.

Ho er «heile Bergens sosialistiske mor», skal vi tru SU-leiar Nicholas Wilkinson. Si-dan 2003 har Oddny Miljeteig vore gruppe-leiar for SV si bystyregruppe. I partiet er ho høgt respektert og elska for sin veremåte og sitt brennande engasjement. Då Inga Marte Thorkildsen gjekk av som nestleiar på lands-møtet i mars, vart ho med i parti -leiinga.

Oddny kallar seg eit opposisjonsmennes-ke. Og det er vel og som «opposisjon» at ho vart hanka inn i SV-leiinga. Mens partiet dei siste åra har vore leia av småbarnsforeldre fødde på 70-talet, med bakgrunn frå SU og erfaring frå tinget, er Miljeteig 60 år gamal med forankring i lokalpolitikken og i gras-

rota. Ustrigla, dønn ærleg og ikkje så reint lite uregjerleg. Som då ho i 2011 bad SV gå ut av regjering frå framsida av Bergensavi-sen. Eller då ho same år fronta eit opprop mot høgredreiing i partiet og hevda at «SV er inne i ei djup krise».

– Kjem du til å møte deg sjølv i døra?– Eg har ingen skjelett i skapa. Mine bra-

vadar er godt kjende.Nokre har forsøkt å gje Oddny ein medie-

rådgjevar. Det har ikkje lukkast. «Oddny er ingen taktikar,» seier kollegaer frå politik-ken. Ho reknar ikkje på kor mange veljarar det er å vinne, eller korleis saka vil framstå i media. Ho møter opp på Torgallmenningen med megafon anten det kjem 20 eller 2000. Oddny seier det ho meiner, og ho let hjartet styre. Hjartet og Jesus.

For Oddny si tru er fast. Ho vaks opp på garden Tøsse i Åkrafjorden i Sunnhorda-land. I fjorden og den veglause grenda sto bedehustradisjonen sterkt. Oddny minnast møter i skulestova der ein og annan emissær ikkje la fingrane imellom i skildringane av den evige pine. I fleire år kjende ho seg fra-mand frå den kristne arven, men som vak-sen har ho funne tilbake til barnetrua. Eller kan hende den alltid har vore der.

– Trua minner meg på kva det er viktig å være oppteken av, og kven si side ein skal ta.

Ho er sjeldan i kyrkja, og det vert ikkje mykje tid til å lese i Bibelen. Men på Kafé Magdalena, Kirkens bymisjon sin kafé i

PortrettetTekst: RAGNHILD HEYERDAHL Foto: SISSEL M. RASMUSSEN

– All politikk må sjåast frå brusteinen, seier Oddny Miljeteig,

den nye nestleiaren i SV.

Kjerringa ingenkunne målbinde

Namn: Oddny MiljeteigAlder: 60 år

Aktuell som: Ny nestleiar i SV.

fag155fels20-22.indd 20 15.05.15 11.45


Foto

: Siss

el M

. Ras

mus

sen

fag155fels20-22.indd 21 15.05.15 11.45


Bergen sentrum, kjenner ho seg heime. Her kjøper ho kaffi og smørbrød, og treff ein og annan ven som ikkje har hatt det så lett her i livet.

– All politikk må sjåast frå brusteinen. Eg er heilt sikker på at Jesus ikkje hadde følt seg bekvem i Justisdepartementet, seier Oddny og fnys av både tiggarforbod og «renova-sjonspolitikk».

SV-politkaren sin far var gardbrukar, ar-beiderpartimann og, ifølgje Oddny sjølv, den mest radikale i heile fjorden. Han hadde ei meining om det meste, og i potetåkeren gjekk debatten friskt mellom Ola og den ei-naste dottera hans. Men om faren var radi-kal, var Oddny det endå meir. 14 år gamal skreiv ho til Sosialistisk Folkeparti etter informasjonsmateriell. Tru mot partiet har ho vore sidan.

– Det kjennest som eg vart fødd sosialist, seier 60-åringen.

Men det var målsaka som fyrst gjorde Oddny til aktivist. I gymnastida i Odda var ho med på dei fyrste læremiddelaksjonane, for jamstilling av læremidlar på nynorsk, og sidan kasta ho seg inn i Målungdommen og Noregs Mållag. Det var her, i målrørsla, ho møtte mannen sin, Terje.

Endå ho berre var 13 år gamal då ho flytta heimafrå, er dialekta frå Åkrafjorden like klingande som før. Noregs Mållag har neppe hatt ein meir iherdig vervar. Men framleis manglar det 35 stykk på å nå målet om å ha verva 500 medlemmer.

– Heile SV si bystyregruppe i Bergen er medlemmer av Mållaget. Og eg har verva LO-leiaren. Og Arve Bakke, smiler ho.

Då ho i 20-åra skulle velje kva utdanning ho skulle ta, var ho oppteken av å finne eit yrke der ho kunne vere sikker på at ho ville halde fram med å vere radikal. Valet fall på sosionomutdanninga. Og via studentorgani-sasjonen til Sosionomforbundet kom ho inn i fagrørsla. Ho har mellom anna vore nest-leiar og fylkesleiar i FO Hordaland. Men då valkomiteen spurde om ho ville bli FO-leiar, takka Oddny nei.

– Eg har fagrørsla i mitt hjarte, men eg er ingen pendlar. Og så hadde eg ungar som budde heime, veit du.

Det vart SV, og ikkje LO, som trakk det lengste strået. Men Oddny har ikkje gløymt kvar ho kjem frå. «Eg trur vi kan få eit SV som søkjer meir mot fagrørsla,» seier ein gamal kollega.

Nokon «quick fix» for partiet har ho ikkje

tru på. Oddny trur på godt, ærleg arbeid, og kjenner seg trygg på at SV sine kjernesaker – kampen for velferdsstaten, sosial rettferd, omfordeling, klima og miljø – er det som må gje partiet gjennomslag og oppslutnad.

– Du har bede SV gå ut av regjering meir enn ein gong. Vil du støtte eit nytt raud-grønt regjeringssamarbeid?

– Eit parti som kavar på sperregrensa kan ikkje ha den luksusen å fabulere om den slags. No må me komme oss over kneika som parti. Å snakke om regjeringsmakt no, verkar litt råflott, synest eg.

Nokon veljarmagnet er ho ikkje, skal vi tru henne sjølv. Men Oddny Miljeteig er eit kjært namn i mange leirar. Målrørsla, fag-rørsla, kvinnerørsla, fredsrørsla og bonde-rørsla kan alle takke Oddny for lang og tru teneste. Så har ho òg hatt mange år på seg, mumlar 60-åringen.

«Oddny finn enorme mengder energi for saker andre ikkje trur det er mogeleg å vin-ne,» seier ein ven og kollega. Men når ener-gien ein dag tek slutt, har ho gravskrifta klar. Der skal det stå: «Seks timars arbeidsdag. Ho var med!»

Portrettet

«Trua minner meg på kva det er viktig å være oppteken av, og kven si side ein skal ta.»

fag155fels20-22.indd 22 15.05.15 11.45

Som medlem i et LO forbund får du 150,- i rabatt på festivalplass og 100,- i rabatt på dagspass. Bli med på årets Bluesfestival og få med deg artister som

Led Zeppelin- legenden Robert Plant & The Sensational Spaceshifters, George Thorogood & The Destroyers, Beth Hart, Shemekia Copeland, Amund Maarud, Vidar Busk, m.f.

For 5. gang arrangerer fagbevegelsen solidaritetskonserten

NB! tilbudet varer frem til 01.07.2015 og må bestilles via lofavør.no/ferie og opplevelser, eller via LOfavør-appen.

■ En folkefest av og for folket!

■ Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeider- klassens historie.

■ Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer.

■ Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen.

Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival!

I år er det ingen ringere enn den folkekjære artisten Odd Nordstoga og de norske bluespionerene Notodden Blues Band

som entrer scenene 2. august.

BETH HART

Shemekia Copeland

30. juli - 2. august 2015

ROBERT PLANT and the Sensational Space Shifters

George thorogood & the destroyersJJ Grey & Mofro★Dana

Fuchs★Mike Zito & Samantha Fish with the Wheel★Mud Morganfield★Amund Maarud★Daniel Eriksen★Magnus Berg

med flere …www.bluesfest.no

“Somliga går med trasiga skor…”– En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid

Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play.

Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

■ Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur.

■ Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!

■ «Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

fag155fels23.indd 23 15.05.15 11.44


Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

BARE SPØR

Steinar FuglevågPensjonAktuelle pensjonspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Ulik pensjonsavlønningSPØRSMÅL: Jeg gikk av med pensjon i 2013 – da jeg var 63,5 år. Jeg har jobbet i kommunen i 17 år og fi kk pensjon utregnet etter folketrygdens regler. Tidligere har jeg hatt arbeid i det private.

Jeg har vært tilkallingsvikar i den gamle jobben, men har nå måttet si nei fordi grensa for inntekt er 15.000 kroner. Dersom jeg overstiger dette beløpet, blir alt trukket fra pensjonen.

Hvorfor kan ikke jeg også gå på pensjonsavlønning på 180 kroner pr. time og tjene så mye jeg vil ved siden av pensjonen, mens de som har offentlig pensjon, regnet ut på full opptje-ning (30 år), har mulighet til det?

Jeg syns det er rart at ikke begge måter å regne ut dette på får lik behandling?

Hva innebærer det å gå på pensjonistvilkår? Får man pensjonspoeng? E.R.

SVAR: Det er to forskjellige typer AFP i offentlig sektor. AFP før 65 år regnes ut med utgangs-punkt i folketrygdopptjeningen din. Fra 65 år kan pensjonen bli

omregnet til 66 prosent av sluttlønn, etter tjenestepen-sjonsordningens regler. Dette gir ofte en høyere pensjon for dem som har lang eller full opptjeningstid.

Grensen på 15.000 kroner, som kalles «toleransebeløp», gjelder den første typen pen-sjon. Reglene for inntekt ved siden av denne pensjonen er

fastsatt i egne regler, blant annet forskrifter som gjelder både for statlig og kommunal sektor.

Fra 65 år er det tjenestepen-sjonsordningens regler som gjelder. Når du får AFP etter disse reglene, har vi avtalt mulighet for pensjonistlønn. Jeg gjør oppmerksom på at dette bare gjelder dem som går fra såkalt folketrygdberegnet AFP til tjenestepensjonsberegnet AFP ved 65 år.

Fagforbundet har i de senere tariffoppgjørene også krevd å øke grensa på 15.000 kroner

for dem som mottar folketrygdberegnet AFP,

men har så langt ikke fått gjennomslag for

dette hos arbeidsgi-verne. Til slutt vil jeg gjøre oppmerk-

som på at det kan være et alternativ for andre som er i en lignende situasjon som deg, men som ikke har sluttet ennå, å ta ut delvis AFP. En reduksjon i stillingsprosenten fra 62 år, sammen med en delvis AFP, gir for mange god økonomisk uttel-ling. Ta kontakt med pensjons-kassa dersom du ønsker beregninger av dette.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundets samfunnsavdeling

SPØRSMÅL: Jeg har et fastrentelån til 4,05 prosent, men kan bytte til 2,85. Vil det ikke være lønn-somt over tid å bytte nå? U. B.

SVAR: Å gå ut av en fastrenteavtale vil koste deg noe, hvis renta har sunket. Da må du ut med en såkalt overkurs, der beløpet du må betale avhenger av renteforskjellen, lånebeløp og gjenstående avtaleperiode.

Du vil i utgangspunktet verken tjene eller tape på å gå ut av en avtale for så å inngå en ny. Det

du sparer på en ny fastrenteavtale til en lav rente, er omtrent det samme du må betale i overkurs for å bryte avtalen som du har i dag.

Jeg anbefaler som hovedregel å holde seg til fl ytende rente. Over tid tror jeg det gir lavest renteutgift. Binding passer best for dem som ikke tåler høyere rente eller som føler utrygghet ved en fl ytende rente. For dem vil rentebinding være en god forsikring mot renteøkning.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Bytte av fastrenteavtale

fag155fels24-25.indd 24 15.05.15 11.44


SPØRSMÅL: Stemmer det at hvis for eksempel huset vårt brenner, må vi handle innbo i visse kjeder og butikker? Eller får vi penger som vi kan bruke hvor vi vil? L. S.

SVAR: Ved skade dekkes enten repara-sjon eller kjøp av likt eller tilsvarende produkt. Forsikringsselskapet kan bestemme hvilken reparatør eller leverandør som skal benyttes, men det er ganske uvanlig.

Etter for eksempel en brann vil vi som regel ha to muligheter: Enten handle

produkter i kjeder og butikker der forsikringsselskapet har avtaler om gode rabatter. Eller å få et kontantbeløp tilsvarende den pris selskapet ville måtte betale for produktene.

Erstatningssummen som tilbys er altså ikke lik nypris på produktene du må betale i en hvilken som helst butikk, men den prisen forsikrings-selskapet ville måtte betale når rabatten er trukket fra.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Vi blir revidert av eksterne konsulenter på våre interne kontrollsystemer, og de finner stadig mangler. Jeg syns at vi tillitsvalgte er lite involvert i dette. Men hva er egentlig vitsen? Hva har vi å vinne på å involvere oss mer i internkon-trollen? L.F.

SVAR: Det er mange kontroll-forskrifter: internkontroll (IK), HMS, mat, IK helsetjenester med flere. Siden jeg stort sett har mest kunnskap og erfaring med HMS-spørsmål, skal jeg være forsiktig med å mene så mye om de andre. Så dette blir overordnet.

Verneombud og arbeidsmil-jøutvalg (AMU) har i hovedsak med alt som har med de ansat-tes arbeidsmiljø å gjøre, også innføring og vedlikehold av internkontrollsystemer, jf. § 6-2 i arbeidsmiljøloven. De tillitsvalgte skal ha ho-

vedoppmerksomhet på sine medlemmers behov, men som ordentlig fagforening er de også opptatt av solidaritet, politikk og samfunnsengasjement m.m. Det gjør at IK-systemer for å sikre brukernes rettigheter og kvaliteten på tjenestene også blir et anliggende for de ansattes representanter.

Et godt IK-system sikrer arbeidstakermedvirkning i inn—føring, omfang og aktivi-teter. Det gir alle mulighet for innflytelse og til å se ledelsen i kortene. Poenget med IK er at det er forutsigbare og syste-matiske aktiviteter og klare melderutiner for feil og mangler (avvik). Revisjon av systemet sikrer at organisasjonen kan lære av feilene og ha kontinu-erlig forbedring.

Minussida handler om disi-plinering av arbeidsstokken; be-stemte måter å utføre jobben på, lite slingringsmonn, mye skrift-

lighet og byråkrati. Og ikke minst en forflytning av makt til ledelsen når den har definert systemets hensikt og mål. Fra et fagforeningssynspunkt må vi arbeide for at det er fokus på lærende organisasjoner framfor kontroll. Dette henger sammen med varslingsrutiner og ytrings-frihet. Er vi livredd for konse-kvensene ved en avviksmelding, holder vi inne med det vi vet. Får folk følelsen av at mannen blir tatt og ikke ballen, vil også avvikssystemet fort sprekke.

Internkontroll er i utgangs-punktet ledelsens ansvar. Mens kvalitetssystemer vil være et toppstyrt opplegg, hvor kunden stiller krav og arbeidsgiver utvikler standarden for kva-litet, vil mange av IK-forskriftene kreve bred medvirk-ning fra dem som

skal utføre aktivitetene i prak-sis. Tenkningen ligger likevel nært opptil standardiserte kvali-tetssystemer. I hovedavtalene fins klare forpliktelser på at arbeidstakerne og deres tillits-valgte skal trekkes med i pro-sessen med å innføre og utvikle denne typen styringssystemer. Det skal nedsettes arbeidsgrup-per med utvalgte representanter fra arbeidstakerne, og kanskje til og med ha grupper med brukermedvirkning.

Hvis arbeidsdagen blir foran-dret som følge av nye rutiner, eller hvis arbeidstakere påføres nye oppgaver eller ansvar, er dette hjemlet som arbeids-miljøsituasjon i § 4-2 i arbeids-miljøloven.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Innflytelse på utvikling av internkontrollsystemer

Må vi bruke forsikring på bestemte steder

fag155fels24-25.indd 25 15.05.15 11.44


I over 25 år har Albatros arrangert spennende rundreiser med dyktige reiseledere til destinasjoner over hele verden – i dag er vi spesialister.

albatros-travel.no | 21 98 45 45

Dagsprogram 8 dager

Enestående cruise i Adriaterhavet ved kysten av Dalmatia: vakre øyer, sjarmerende middelalderbyer og herlige strender – med Albatros-reiseleder

Split–Trogi–Zlarin–Hvar–Korcula–Brac–Omis–Split

Bli med på et herlig cruise i Kroatias vakre skjærgård! Vi skal om-bord på det lille, hyggelige M/S Seagull, som har 16 lugarer, alle ut-vendige og med eget bad/toalett. Halvpensjon er inkludert i reisens pris, og de andre måltidene kan du spise på de små lokale taver-naene og restaurantene. Oppdag denne Adriaterhavsperlen med bølgeskvulp langs nydelige sandstrender. Se de hyggelige øyene og middelalderbyene til fots og fra sjøsiden. Arkitekturen er vakker, temperaturen er behagelig og landskapet er ren postkortidyll. Ta en dukkert i det klare vannet og kjenn freden senke seg når du sitter på dekk under stjernene: Livet er uimotståelig på Dalmatia-kysten.

Om skipet M/S SeagullM/S Seagull er et privateid skip med plass til bare 32 gjester i utven-dige, dobbeltlugarer. Skipet har en liten restaurant som serverer klassisk kroatisk mat, og en loungeavdeling med sofaer. Om bord er det også et soldekk med solstoler der man kan koble av og få en god drink etter maten mens man nyter de vakre omgivelsene.

Cruise i Kroatias skjærgård

Cruise i 8 dagerAvreise:9/7, 13/8, 20/8 og 10/9 2015

Pris 13/8 11 498,-Se �ere datoer på hjemmesiden

Fly fra Oslo til Split og byrundtur i Split

Opplevelser i den UNESCO-fredede middelalderbyen Trogir

Krka-elva – Krka Nasjonalpark – Zlarin

Den frodige øya Hvar og den fasjonable ferieperlen Hvar by

Øya Korcula og den vakre byen Korcula med venetiansk renessansearktitektur

Øya Brac og byen Bol med Zlatnit Rat-stranden

Omis. Tid til strandliv og kultur, Captain’s Dinner

Fly Split – Oslo

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Dag 4

Dag 5

Dag 6

Dag 7

Dag 8

Alt dette inkluderer vi i prisen: Norsk/svensk reiseleder, �y Oslo – Split t/r, byrundtur i Split, ut�ukt i Krka nasjonalpark, informasjons-møter og foredrag ved reiselederen, 8 dagers cruise med M/S Seagull i delt dobbeltlugar med koøye på Lower-dekk, halvpensjon på skipet, Captain’s Dinner på skipet, skatter og avgi�er.

Med halvpensjon på skipet og Captain’s Dinner

Man – fre kl. 8:30–17:00 | Annonsekode: PENMAI | Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

fag155fels26.indd 26 15.05.15 11.43

Helse og sosial

De frivillig skal bidra med det lille ekstra – som å arrangere hygge-

kvelder og ta med seg beboere ut på oppdagelsestur i marka. Side 42

Seksjonsleder Raymond Turøy


� Alle lærlinger får jaBremanger kommune er så opptatt av å få flere lærlinger at de sier ja til alle som ønsker det, og de tar ekstra godt vare på dem. Lærlinglønna er økt med ti prosent. Side 30

� Snart ekte drammenserI Drammen ønsker de å gi enslige, mindreårige flyktninger omsorg, trygghet og selvstendighet nok til å klare seg selv. Flere hybler og besøkshjem står på ønskelista. Side 36

� Viktig å vere organdonorFOKUS: Korleis kan det ha seg at vi alle håpar på å bli tilgodesett med gjenbruk av andres friske organ når vi treng det, medan vi blir i tvil om organa våre kan tilfalle andre når vi er på veg ut av livet, spør sjukehusprest Magne Stendal. Side 40 Trygge ansatte gir god omsorg

De stoler på hverandre og er åpne om egen sårbarhet. Hilde Jansen, Monica Reistad og Katrine Taraldsen mener det er nødvendig for å gi god omsorg til pasienter med demens. Side 32

Foto

: Erik

M S

undt

fag155hels27.indd 27 13.05.15 13.40


HELSE OG SOSIAL

Halden har fått 26 nye etikkveiledereSonja Syverstad er en av 26 ansatte i Halden kommune som har deltatt på Etikkskolen. Hun sier det har blitt veldig positivt mottatt på hennes avdeling.

– Vi har startet opp med samling hver annen uke hvor vi tar opp kon-krete etiske spørsmål de ansatte på avdelingen har, sier hun til kommu-nens hjemmeside.

– Resultatet av diskusjonene har vært gode løsninger og bevisst-gjøring, forklarer hun.

I regi av Klinisk etikk-komité (KES), et tverrfaglig sammensatt faglig forum for drøfting av faglig-etiske utfordringer, går veilederne på Etikk-skolen som gir 30 timer tellende for klinisk fagstige hos Norsk sykepleier-forbund og Fagforbundet.

Halden kommune har til nå utdan-net 50 etikkveiledere.

Kjærlighet tilhører ikke bare privat-livet, men fins også i det profesjonelle forholdet mellom sosialarbeider og barn og ungdom, sier Hilde Marie Thrana ved Høgskolen i Lillehammer til høgskolens hjemmeside.

Thrana har nylig levert doktor-gradsavhandlingen Kjærlighet og so-sialt arbeid – en studie i kjærlighetens betydning i barnevernets praksis.

Forskeren mener kjærlighet er en grunnkompetanse for de ansatte i barnevernet. Gjennom intervjuer med ungdom, ansatte og foreldre har hun undersøkt hva kjærligheten betyr for ungdommenes utvikling og vekst. KES

– Språkkafeen er viktig for språketBiblioteket hjalp Shelli Lake til å for-stå det norske språ-ket. Nå arbeider hun selv på bibliotekets språkkafé.

På Fagforbundets integre-ringskonferanse i slutten av april fortalte Shelli Lake hvordan biblioteket ble hen-nes andre hjem da hun kom til Norge. Bøkene hjalp henne til å lære norsk og forstå det norske språket.

Ikke plass til alleDeichmanske bibliotek i Oslo har språkkafé på flere filialer. Shelli Lake jobber nå på filia-len på Stovner hvor hun har ansvar for den flerkulturelle språkkafeen.

– Dessverre må vi hver uke avvise noen fordi det er fullt. Det forteller hvor mye det be-

tyr å komme på en slik kafé. Her blir besøkende kjent med andre, de tilhører et felles-skap – og ikke minst: De får hjelp til å forstå det norske språket.

For Shelli Lake er hensikten at brukerne skal kunne øve norsk i trygge omgivelser, de skal ha et sted der de kan gjøre feil uten at noen ler av dem eller kommer med ned-settende kommentarer.

En gruppe som har blitt avvist fordi det har vært fullt på biblioteket, har dannet sin egen lille gruppe og en «geriljaspråkkafé».

– Det viser at behovet for slike møtesteder er stort, og at vi trenger enda flere språkkafeer enn vi har i dag, mener hun.

Morsmål i bånnIfølge Shelli Lake trenger mennesker med fremmed-språklig bakgrunn også å styrke morsmålet sitt.

– Morsmålet er grunnlaget for språkforståelsen. Jo bedre du kan morsmålet ditt, desto større er muligheten for å lære et nytt språk, mener hun.

– Derfor er det viktig at bi-bliotekene har bøker for ulike språkgrupper.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

FELLESSKAP: Biblioteket er en viktig arena for å lære norsk, mener Shelli Lake.

Barnevernet må gi kjærlighet

colo

urbo

x.co

m

colo

urbo

x.co

m

fag155hels28-29.indd 28 13.05.15 13.40


Ansatte tar fagbrevNannestad kommune i Akershus og Nannestad videregående skole deltar i et pilotprosjekt med KS der målet er å utdanne 18 helsefagarbeidere i løpet av 2015. De to første delta-kerne har allerede bestått med glans, melder kommunens hjemmeside.

For å bestå fagprøven skal deltaker-ne ha fullført den teoretiske delen av utdanningen samt to dagers praktisk eksamen ved Myrstad bokollektiv. Arbeidsgiver ser på pilotprosjektet Kvalifisering av medarbeidere til fagbrev i helsearbeiderfaget som en god mulighet til å få godt kvalifiserte arbeidstakere i en sektor med mange ansatte uten formell, relevant utdan-ning. KES

Bekymret over sentralisering av høgskoler– Sentralisering av høgskoler og universiteter bekymrer oss i Fag-forbundet, sier nestleder Sissel M. Skoghaug.

I stortingsmeldinga Konsentra-sjon for kvalitet tar regjeringen til orde for at økt sentralisering skal styrke forsknings- og under-visningskvaliteten i universitets- og høgskole sektoren.

Under den åpne høringen i

Stortinget i slutten av april var Skoghaug og rådgiver Thomas Tallaksen i Fagforbundet bekymret for at økt sentralisering, sammen med endret finansiering, kan føre til nedlegginger og dårligere tilbud i distriktene.

– Det vil blant annet redusere voksnes mulighet til å ta høyere utdanning fordi mange av dem ikke har mulighet til å pendle eller

flytte hvis utdanningsstedet blir liggende for langt unna, mente de.

Samtidig viser statistikken at seks av ti studenter får sin første jobb i nærheten av studiestedet, og et godt utbygd tilbud over hele landet kan med andre ord bidra til å sikre kvalifisert arbeidskraft i distriktene, mener Skoghaug og Tallaksen. PF Fagforbundets nestleder

Sissel M. Skoghaug

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

ØVELSER: Her guider Sandra Persson Kreativ omsorg-deltakerne, med pekefingeren, til god omsorg.

På Kreativ omsorg i Bodø møtte deltaker-ne fire klokkeklovner.Klokkeklovnene er ikke klovner i tradisjonell forstand, men et middel for å påkalle oppmerk-somhet og vekke dem som er rundt, til å ta del i det som skjer på fellesrommet og ved sykesenga. – Våre klovnerier skal inspirere beboerne, på-rørende og ansatte. Vi vil gjøre de ansatte stolte. Det

skal være attraktivt å jobbe i eldreomsorgen, sier van den Boom, kunstnerisk leder for KlokkeKlovnene i Norge.

– Vi lærer bort noen grep og metoder som de ansatte kan bruke etter vi har vært der, fortsetter han.

Van den Boom understreker at dette ikke er vanlig under-holdning. Det er et møte med mennesker basert på lang erfaring i å kommunisere med personer med demens.

Mange syke gamle opplever uro og angst. KlokkeKlovnene kommer med varme, humor og respekt. De overrasker, gleder og trygger.

– Ansatte forteller at de merker en bemerkelsesverdig roligere stemning på sykehjem-met – og at den varer lenge, sier Sandra Persson, klokke-klovn i Bodø.

Tekst og foto: JAN TORE SKJELBRED

Klovner på Kreativ omsorg

Vold og aggresjonHelsepersonell i spesialisthelsetje-nesten meldte i fjor om 385 tilfeller av vold og aggresjon. Dette kommer fram i et læringsnotat fra Kunnskaps-senteret Meldinger om vold og ag-gresjon i spesialisthelsetjenesten – et pasientsikkerhetsperspektiv.

– Vi er opptatt av hvordan syste-met kan forbedres for å hindre at pasienter og personale blir utsatt for vold eller trusler, sier seksjonsleder i Kunnskapssenteret, Øystein Flesland til Kunnskapssenterets nettside.

I læringsnotatet blir det pekt på mangee tiltak som muligens kan redu-sere omfanget av vold og aggresjon: Les mer på kunnskapssenteret.no KES

fag155hels28-29.indd 29 13.05.15 13.40


Sier JA TAKK til alle lærlinger

K ommunestyret er svært opptatt av at kommunen satser på lærlinger, og spesielt på ungdommer som er fra kommunen. 16 lærlinger er på

plass, selv om Bremanger bare har rundt 4000 innbyggere.

– Vi er blitt stadig mer bevisst på behovet for læringer og ser en stor gevinst i disse. Ikke minst fordi det er generelt høy alderssammen-setning i Bremanger kommune, forteller per-sonalsjef Liv Marit Bøen.

– Vi prøver å si ja til alle som søker om å bli lærling, også fra andre kommuner. Vi har ikke

noe valg, skal vi klare å rekruttere nok ansatte, sier Liv Marit Bøen.

Øker lærlinglønna med ti prosentSom et rekrutteringstiltak har kommunen vedtatt å øke lærlinglønna med ti prosent i forhold til det normale. Og det på tross av at kommunen er satt under administrasjon av Kommunaldepartementet, og står på den så-kalte Robek-lista.

Lærlingbudsjettet er blitt doblet siden i fjor og ligger nå på 1,5 millioner kroner. Midlene kommer blant annet fra søknader om stipen-

der og tilskudd til kompetanseheving fra fylkes kommunen, Fylkesmannen og KS.

Kommunen jobber metodisk med rekrut-teringen. Hvert andre år rulleres Kompetanse- og rekrutteringsplanen. Her synliggjør de hva som trengs av arbeidskraft. Og politikerne kan vurdere hva slags kompetanse som trengs og hva som må gjøres for å rekrut tere ny-ansatte. Målet er at kompetanse- og rekrut-teringsplanen skal være et levende dokument.

Etterspør helsefagarbeidereHelsefag er kanskje den kompetansen Bre-manger trenger størst påfyll fra i årene som kommer. Kommunene har fått fl ere helse-fagoppgaver med samhandlingsreformen. I tillegg er det mange ansatte som vil gå av med pensjon i årene som kommer. Likevel er det ikke noen overfl od av søkere til dette faget.

Bremanger har uvanlig mange lærlinger Tommel fi nger regelen sier én lærling per 1000 innbyggere. Kommunen i Sogn og Fjordane har fi redoblet tallet.Tekst: VEGARD VELLE Foto: MARIT BENDZ

VELVILLIGE: – Vi sier ja til alle som søker om å bli lærling for å klare å rekruttere nok ansatte, sier Liv Marit Bøen (t.v) og Ann Kristin Førde.

fag155hels30-31.indd 30 13.05.15 13.41


Sier JA TAKK til alle lærlinger Bremanger har forsøkt å møte misforholdet

mellom behovet for helsefagarbeidere og mangelen på søkere med Prosjekt helsefag-arbeider.

Ansatte fra kommunen reklamerer allerede i ungdomsskolen og på førsteåret i videre-gående skole for helsefagutdanning og syke-pleie. Videre satser kommunen på voksne assistenter som ønsker å videreutdanne seg. Disse får full assistentlønn under utdannel-sen, som inkluderer fem år med teori og real-kompetanse. Målet er at de ansatte skal ha en hundre prosent stilling.

Motiverte instruktører er viktigPersonalsjefen er opptatt av at lærlingene skal ha gode instruktører og veiledere. Instruk-tørene blir kurset på forhånd, og får som vei-ledere frisket opp faget sitt.

Som belønning for innsatsen får veilederen et funksjonstillegg på 500 kroner i måneden, på toppen av den ordinære lønna.

– Tillegget viser at vi setter pris på veileder-jobben, forteller Ann Kristin Førde, hoved-tillitsvalgt for Fagforbundet i Bremanger kom-mune.

Sier gjerne ja til fl erePersonalsjefen og Fagforbundets hovedtillits-valgt syns ikke kommunen er helt i mål med lærlinger.

– Det er ikke for mange som utdanner seg i dag. Hadde vi hatt fl ere søkere, ville vi sagt ja til fl ere, forteller de.

Spesielt merker de at lærlinger med tilknyt-ning til kommunen blir boende ved endt ut-danning.

Liker å jobbe med slagpasienterRobin Wilson (25) er ferdig som lærling i helsefagarbeid i august 2016.

Han gikk på videregående skole i to år i Førde. Deretter tok han en påbyg-ging som gjorde at han fi kk studiekom-petanse. Nå tjenestegjør han på Svelgen bu- og servicesenter, senere skal han i hjemmesykepleien og til slutt jobbe med psykisk utviklingshemmede.

– Det begynte med at jeg tok sommerjobber på ulike sykehjem. Da fant jeg ut at jeg likte jobben. Jeg satte pris på responsen fra kolleger og brukere, sier han.

– Underveis fi kk jeg mye støtte fra mamma, som støttet meg i valget mitt. Helsefaget trenger absolutt fl ere menn. Det er ikke et rumpe- og vaskeyrke, men er tøft, både fysisk og psykisk, og jeg tror et større mangfold av ansatte på sykehjemmene kan være veldig bra.

Spesielt liker Wilson å jobbe med

slagpasienter; hjelpe pasienten til å fungere igjen, med opptrening av funksjoner som å gå, spise, bøye seg, holde balansen og vaske seg.

– Jeg syns det er interessant og liker den raske progresjonen hos slagpasien-tene. Da føler du at du mestrer noe. Men vi kunne godt brukt mer tid på å snakke med dem. Det er jo en viktig livsfunksjon det også.

Han syns han har blitt godt ivaretatt av veilederne underveis, og har fått råd og tips om hvordan han kan bli en bedre pleier.

– Jeg koser meg på jobb. Jeg liker å være sammen med pasientene og spør hva de trenger, sørger for at de har mat og drikke og at de får nødvendig trening. At det er travelt er bare bra, for da går tida så mye fortere.

Planen er å fortsette som helsefag-arbeider til han er pensjonist.

BREMANGER KOMMUNE• 4000 innbyggere. Ligger

i Sogn og Fjordane.• To sykehjem, to eldrekollektiver

og to bokollektiver for de med nedsatt funksjonsevne

• Har i dag sju lærlinger, tre elever i teknisk, allmennfaglig utdanning og seks voksne under videreutdanning

• Har et lærlingbudsjett på 1,5 millioner kroner

fag155hels30-31.indd 31 13.05.15 13.41


I kke ett menneske passerer Inger Amundsen uten en raus omfavnelse. Her er ikke rom for tvil: Lederen på Lunden senter for demensomsorg er virkelig glad i hver eneste ansatte, pårørende og frivillige. Og takk-

nemlig for innsatsen deres.– Tjenesten blir aldri bedre enn det som skjer mellom

pleier og pasient. Det er disse fantastiske pleierne som utfører arbeidet, og jeg kan ikke få takket dem nok, sier hun.

Tøff gjeng i tøff jobbAvstanden mellom leder og ansatt er ikke stor. Inger Amundsen vet godt at arbeidet er tøft ute på avdelingene. Dag og natt er farget av fortvilelsen til mennesker som er rammet av demens. Pleierne må hele tida forholde seg til pasienter som har mistet uutholdelig mye, og som av og til ikke holder det ut. Ikke uten deres hjelp.

Den innsatsen de ansatte gjør for at dagen og natta skal bli levelig, gjør sjefen både myk og ydmyk.

Gode medisinerLederen på Lunden får det litt vanskelig når hun blir spurt om hva som er viktigst for pasienter med en demenssyk-dom.

– Den viktigste medisinen er kunnskapen som ligger i personalgruppa, slår hun bestemt fast.

– At alle ansatte på avdelingene tar vare på hverandre, tar ansvar og vil hverandre vel, sier hun like bestemt.

Og så mener hun det er viktig at hun som leder ser hver enkelt.

– Jeg møter dem der de er, og de er jo mange plasser i livet. Erfaring viser at personalet uansett ikke har det vanskelig på likt. De fleste kan få hjelp, og løsninger fins.

En av de mange som stikker innom sjefen og henter en klem og noen oppmuntrende ord en tilfeldig formiddag, er Tove Franses Ness. Hun hevder det er sjefen sjøl som skaper det gode arbeidsmiljøet på Lunden.

– Hun har kjærlighet til alle, forteller omsorgsarbeide-ren.

Mange historierTove Franses Ness er ett av Lunden-lederens mange funn. Omsorgsarbeideren kom til Lunden etter å ha slitt seg nesten ut i en annen jobb. Nå skal hun debutere som veileder.

– Jeg har en sterk tro på at det fins noe flott i alle, sier Inger Amundsen. Det er første ingrediens i oppskriften på godt arbeidsmiljø og gode tjenester. Neste er å se hva hver enkelt er god på og gi dem ansvar deretter.

Amundsen tror noen mennesker trenger Lunden for å komme videre i livet. Lunden har for tida tre unge uføre fra Nav. Omsorgssenteret samarbeider også med Krimi-nalomsorgen og tar imot personer som skal sone sam-funnsnyttig.

– Hvis noen er skeptisk til å ta imot for eksempel en person via Kriminalomsorgen, sier jeg at det kunne vært min eller din datter, forteller hun, og legger til at perso-nalet tar seg av dem, respekterer dem og gir dem verdi-fulle verdier med på veien videre i livet.

– Jeg er så stolt av dem, utbryter hun.

Vilskape

arbeidsplassVERDENS BESTE

Målet er høyt og tydelig. Og ubeskjedent. Kanskje er det også sant. I hvert fall er det ikke mange av oss som hører så mye latter og får så mange klemmer og skryt i løpet av en arbeidsdag som personalet på Lunden.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

fag155hels32-34.indd 32 13.05.15 13.41


FAGLIG STERKE: – Noen pasienter er så syke at de må hit til dere for å få den behandlingen de trenger, sier Inger Amundsen henvendt til Hilde Jansen (f.v.), Monica Reistad og Katrine Taraldsen.

Lederen på Lunden har mange solskinnshistorier, historier som viser at det ikke er så dumt å tro på folk selv om de har kommet skjevt ut. Hun forteller om en tid ligere rusmisbruker som hadde lite tro på seg selv da hun kom til omsorgssenteret.

– Men omgitt av rause og trygge ansatte som gir av seg sjøl, ble hun den flinkeste av dem alle.

Men historien ender ikke her.– Jenta satte seg på skolebenken, fullførte og ville ta

fagbrev. Og hun klarte det. Fagprøven besto hun med glans. Tror du vi grein, eller?

– Vi har alle et livBlant alle de 120 ifølge sjefen flotte, trygge og ansvars-fulle ansatte, er pleierne på korttidsavdelingen. Denne ble opprettet i 2006 etter at kommunen flere ganger hadde erfart at de ikke hadde et godt tilbud til pasienter

med demens i en akutt krise. Nå er personalet her alltid klar til å ta imot mennesker i en slik situasjon.

– Av og til har pårørende strukket seg for langt over lang tid, og plutselig går det ikke lenger. Det kan også være hjemmeboende eller beboere på sykehjem som får et akutt tilfelle av delir, ofte i forbindelse med en somatisk sykdom, forklarer avdelingsleder Monica Reistad.

Hun sier slike situasjoner krever at personalet bruker andre sider av seg selv enn de fleste kan regne med når de er på jobb.

– Vi har pasienter som kan være dypt deprimert. Når en pasient ligger i armene mine og gråter av fortvilelse fordi alt er kaos, kan jeg ikke jobbe på overflaten. Det ville vært respektløst.

Kollegene Hilde Jansen og Katrine Taraldsen, begge helsefagarbeidere, er enige.

– Derfor er det så viktig at vi har et miljø hvor alle kjen- <

fag155hels32-34.indd 33 13.05.15 13.41


ner alle og en kultur for åpenhet. Her er det trygt å si at noe er vanskelig.

– Alle har et liv, slår avdelingslederen fast, og legger til at det derfor kan være krevende å ta seg av en pasient som trigger pleierens egen sårbarhet.

Skapt for jobbenDe tre kollegene på korttidsavdelingen er overbevist om at folk som arbeider på en slik avdeling, må ha en spesi-ell innstilling. For pasienter som har mistet så mye, mister også fotfestet på enkelte områder periodevis eller hele tida. Pleierne er derfor utsatt for tilnærmelser av både seksuell og voldelig art.

Da kommer det godt med å hige etter utfordringer.– Jeg liker best å arbeide med pasienter som kan bli litt

sinte, sier Hilde Jansen. Hun liker å bryne seg for å nå et mål, for eksempel å gjennomføre et stell.

– Får jeg det ikke til første gang, vrir jeg hue for å finne nye måter å jobbe på, forteller hun.

Vurdering med respektEn viktig og tidkrevende del av jobben er vurdering av samtykkekompetanse til hjemmeboende og pasienter både fra egen og andre avdelinger. Dette er pasienter som allerede har opplevd mange tap, og Monica Reistad syns absolutt ikke det skal være enkelt også å frata dem sjøl-råderetten.

– Vi er opptatt av å gjøre riktige vurderinger om en pasient er i stand til å ta beslutninger om egen helse, sier hun. Avdelingslederen forteller at hun aldri gjør en slik vurdering alene, men at hun henter inn synspunkter fra flere kolleger som også har kontakt med pasienten.

– Det er veldig alvorlig å beskrive et annet menneske

på denne måten. Det jeg skriver, blir oppfattet som en sannhet selv om det aldri kan være den hele og fulle sann-het. Derfor henter jeg inn kolleger med et annet blikk og kanskje en annen tolkning før jeg konkluderer.

Lederen på Lunden mener mange har noe å lære av kortidsavdelingens respektfulle håndtering av pasientenes samtykkekompetanse.

Mye deltidInger Amundsen er storfornøyd med pleierne på omsorgs-senteret, og hun syns det er ubehagelig at hun ikke kan gi, spesielt nyutdannet ungdom, heltidsstillinger. Patric Hagen, nyutdannet helsefagarbeider, passerer og blir sje-leglad når han hører at han har fått en fast helgestilling på 4,33 prosent.

– De som har noe fast, jobber mye mer, og stillingen vil øke, forklarer hun.

Lunden-lederen avbryter seg selv for å omfavne en ung mann på full fart ut. Melquie Epelipcia er ferdig for dagen. Nå skal han besøke en tidligere beboer som har flyttet inn på et annet sykehjem.

– Du fortjener virkelig en klem, slår hun fast.

VELFORTJENT: Melquie Epelipcia er en av mange som har gjort seg fortjent til en klem i løpet av dagen.

LUNDEN SENTER FOR DEMENSOMSORG I SANDEFJORDBestår av fire boenheter med til sammen 39 døgnplasser for pasienter med demens. I tillegg kommer et dagsenter med 16 plasser, vaskeri, vaktmester og mottakskjøkken. Kommunens fagteam i demens er også lagt hit. Senteret har 52 årsverk fordelt på om lag 90 fast ansatte og 30 vikarer.

fag155hels32-34.indd 34 13.05.15 13.41

tema

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

I temaheftene går Fagbladet

dypere inn i problemstillinger

knyttet til arbeids situasjonen til

medlemmer i Fagforbundet.

Som sosialarbeider er det hefter

som har kommet tidligere

du også kan ha god nytte av.

FAGBLADETS TEMAHEFTER GIR DEG UTFORDRINGER,

KUNNSKAP OG INSPIRASJON

MILJØARBEID er ikke en teknisk tjeneste der yrkes-utøveren kan slå av og på tjenestene.

LIKEBEHANDLING må være utgangspunktet for den offentlige satsingen på barnevern.

fag155hels35.indd 35 13.05.15 13.42


E nslige mindreårige asylsøkere som kommer til oss har opplevd situasjoner vi ikke kan sette oss inn i, sier Gudmund Rype, avdelingsleder i Barnevern operative døgnenheter i Drammen kommune.

En hvit villa midt i et av Drammens fl otte boligstrøk huser fem unge fra andre land som raskt skal bli godt integrerte drammensere. For tida bor det tre gutter og to jenter fra fi re nasjoner her, sammen med miljøpersonell som er til stede døgnet rundt. Etter omtrent ett år skal de ut av bofellesskapet og skape sitt eget liv.

Selvstendighet er måletDe enslige mindreårige som kommer til kommunen har vanligvis bodd på asylmottak først, mens noen få kommer rett fra fl yktningleirer i andre land.

– Drammen tilbyr tre bofellesskap, fem fosterhjem for de yngste og 50 hybler, forklarer Gudmund Rype. Foster-hjemmene og hyblene følges opp av et eget team, noe som kan vedvare til ungdommene fyller 23 år.

Vanligvis er ungdommene 15–17 år, men Drammen har en gang tatt imot et søskenpar på seks og åtte som kom alene. I dag er det ungdommer i bofellesskapene fra blant annet Afghanistan, Somalia, Eritrea, Syria, Sri Lanka og Tsjetsjenia.

– Det er absolutt en fordel med blanding av både na-sjonaliteter og kjønn i bofellesskapene. Da lærer de seg norsk fort og integreres raskere, forteller Òttar Hrafn Ottarson, miljøarbeider og tillitsvalgt.

I ni år har han jobbet i slike bofellesskap. I tillegg er han tillitsvalgt for Fagforbundet.

Bofellesskap i ett årUngdommene kan bo i bofellesskapet i maks ett år. Det-te er et bevisst valg Drammen har tatt.

– Vi er opptatt av at ungdommene raskt skal komme seg videre og ut i samfunnet, etter å ha fått grunnleg-gende veiledning her, sier Ottarson. Han mener andre kommuner kan ha en tendens til å la enslige mindreårige

Noen fl yktninger kommer til Norge som barn, helt alene. De som får opphold sendes til en av landets kommuner, som får ansva-ret for å gjøre dem til en av sine. «Drammensmodellen» gir ungdommene omsorg, trygghet og selvstendighet nok til å klare seg selv raskt. Tekst: LINN STALSBERG

Foto: WERNER JUVIK

fag155hels36-38.indd 36 13.05.15 13.42


FELLESSKAP: Praten går høylydt når alle samles. Her feirer tillitsvalgt og miljøarbeider Òttar Ottarson bursdagen til Fatmina (t.h.) sammen med Atef og Mehak og med Seble Kefele (t.v.) som jobber i bofelles-skapet.

asylsøkere bo for lenge i omsorgsboliger, i sin iver etter å gi ungdommene trygghet.

– Vi må hjelpe dem til å løsrive seg fra oss, og vi må trekke oss tilbake etter hvert, uten at de opplever det som avvisning, sier Rype.

Drammen kommune har 35 ansatte som jobber med enslige mindreårige asylsøkere, fordelt på bakgrunner som miljøarbeidere, sykepleiere, lærere, sosionomer og jurister. Ofte er det over 100 søkere på utlyste jobber, og gjennomtrekket er lite.

– Vi har drevet med dette siden 2002, så vi begynner å få en viss erfaring, og vi driver ofte opplæring i andre kommuner som skal ta imot slike ungdommer for første gang, sier Rype.

Traumatiserte ungdommer og mye omsorgEn del av ungdommene er traumatiserte på grunn av opp-levelser i hjemlandet, mens de var på fl ukt eller fra erfa-ringer på asylmottakene i Norge. De ansatte er satt

sammen i team for å kunne gi ungdommene den trygg-heten de trenger.

– Det er viktig at vi kan nok om traumebasert omsorg, som vi har blitt kurset i. De første tre månedene konsen-trerer vi oss om at de skal lande og fi nne trygghet. Det gjør vi ved å sette sammen et fast team av ansatte som ungdommene knytter seg til, sier Ottarson. Han er for tida misfornøyd med at hans eget forbund ikke har god-kjent turnusen som kunne gjøre denne tette oppfølgingen fra et fast team mulig, og ruster seg til diskusjoner om dette.

Ungdommene får tilbud om ulike sports- eller fritids-aktiviteter i nærmiljøet, og dette er populært.

Mange lever kompliserte livMange av beboerne lever kompliserte liv på grunn av bakgrunnen sin, forklarer Rype og Ottarson. På den ene siden er de helt vanlige ungdommer som trives på skolen og er aktive i fotballklubben. På den andre siden har de <

fag155hels36-38.indd 37 13.05.15 13.42


ofte problemer som de norske vennene ikke har.– Noen har for eksempel familie i hjemlandet som

forventer penger av dem, eller at de skal gifte seg med en kusine. Det kan bety at de ufrivillig blir mer opptatt av en kveldsjobb enn lekser, sier Rype.

– I tillegg går det ofte bare timer fra en ungdom ankommer bofellesskapet vårt, til det står en vok-senperson fra opprinnelseslandet på døra her, klar til å fortelle den unge både om kleskoder de bør følge, hvilken klan de tilhører fra hjemlandet og hva de skal og ikke skal gjøre her i Norge, sier Ottarson.

Han legger raskt til at dette ikke alltid er negativt, men også noe som kan bety trygghet. Oftest inviterer han den voksne inn, og de forsøker å fi nne en måte å samarbeide på. Er det en fjern slektning, vil dette oftest være ressurspersoner i den unges liv.

– Men det blir vanskelig om noen skal «fjernstyres» for mye fra hjemlandet. Dette skaper indre uro og stress hos ungdommene, sier Ottarson.

– Ofte er den sanne historien om fortida verre enn den offi sielle varianten myndighetene har fått. Den kommer gjerne en sen kveld når ungdommene sitter på rommet og tenker, eller lager mat sammen med en voksen.

Kommunens helsetjenester benyttes dersom en

ungdom viser seg å ha ekstra utfordringer og tren-ger hjelp. Derfor er den største skrekken for dem som jobber med enslige mindreårige at kommu-nale innsparinger skal gå utover kvaliteten på slike tjenester.

Hva mener de unge selv?I 2012 evaluerte Drammen det de kaller «Dram-mensmodellen» – altså sin måte å integrere enslige

mindreårige asylsøkere på. Og hva syntes ungdommene selv?

Undersøkelsen er entydig på ett felt: De unge stortrivdes i bofel-lesskap. Noen ville ikke fl ytte ut, og syntes det ble ensomt å bo alene i starten. Noen av dem slet med å få etnisk norske venner, utenom å ha dem som klasse-kamerater eller kolleger.

– Barna i undersøkelsen mener bofellesskapet ga dem språkforståelse og kunnska-per om matlaging og budsjett som de trengte når de skulle bo alene, sier Rype.

Men noen av barna mente de voksne ikke forsto deres behov i starten, da de var triste og lei seg og savnet familien sin.

De ønsket også mer leksehjelp, fl ere aktiviteter der de kunne få venner og tilgang til besøksfami-lier eller mer oppfølging i egen bolig.

«Ofte er den sanne historien om for-tida verre enn den offi sielle varianten myndighetene har fått.» Òttar Ottarson

RETTEN TIL EN REPRESENTANTAlle enslige, mindreårige asylsøkere i Norge har rett til en representant, det man vanligvis kaller en verge.

Vergene følger opp både mens den mindreårige søker om opphold, og i tida etterpå dersom vedkommende får opphold og skal etablere seg i Norge. Det er vergens oppgave å påse at det tilbudet som blir gitt er til ungdommenes beste, og at de mindreårige får det tilbudet de har krav på. Vergen er barnets juridiske foreldre, og den eneste personen som har innsynsrett i alle barnets saker, som for eksempel ved opprettelse av bankkonto.

BESØKSHJEM: – Vi trenger alltid fl ere hybler og besøks-hjem, og håper drammenserne kan fortsette å åpne sine hjem for ungdom-mene våre, sier Gudmund Rype og Òttar Ottarson.

fag155hels36-38.indd 38 13.05.15 13.42


K offerten med pakistanske klær stod ferdig pakket i fl ere år hjemme hos familien Rehman. Men etter enda fl ere år i Norge,

hadde også hjertet immigrert. Derfor er faren til Shabana Rehman gravlagt i Oslo.

Da Mette Aas Henriksen, AU-medlem i Fagforbundet, ønsket velkommen til vel 100 av forbundets medlemmer som arbei-der med integrering, sa hun at majoritets-befolkningen risikerer å lære mye om seg selv i møtet med mennesker som har røt-ter et annet sted enn i Norge.

Gjorde som guttaAkkurat det hadde Rehman noen eksem-pler på. Da hun begynte som stand up-komiker på 1990-tallet, var scenene befolket av unge menn fra Oslo vest. De vitset om helgefyll og one-night-stand. De moret publikum med hverdagsfenomen.

– Det gjorde jeg også. I min familie spi-ser vi ikke gris. Men på scenen kom jeg ut av skapet som grisespiser.

Noen lo av henne. Men mange ble sinte. Noen ble så sinte at de sa de skulle få hunden sin til å spytte på henne og voldta henne.

– Det første som slo meg var hvordan de hadde klart å lære hunden sin å spytte, smiler hun.

Samtidig undrer hun seg over at det er så mye mer provoserende at en pakistansk kvinne tuller med tabuer enn at norske menn gjør det. For det er ikke mange komikere som har mottatt så mange hat-meldinger som henne.

Hjertets immigrasjonFar til Shabana Rehman døde da han var 52 år gammel. Han hadde vært så stolt av Norge, og han ønsket å bli gravlagt i norsk jord.

– Da skjønte jeg hva hjertets immigra-sjon betyr. Hva er immigrasjon hvis ikke hjertet også følger med? Norge er hjem-landet vårt nå. Her gikk jeg mine første skritt, og her satt jeg i fars kiosk da pappa smilte til meg og til framtida.

Uansett hva familien reiste fra, er det i Norge Rehman nå er hjemme.

– Det er her vi skal føle oss trygge. Her skal jeg aldri mer være en fremmed. Det er integrering, sa hun.

Inspirert til integrasjonsarbeid– Shabana utfordrer kulturelle stereo typer på en morsom og intel-ligent måte, sier Kristin Skogli, rådgiver i Fagforbundet Seksjon helse og sosial.

– Mitt inntrykk er at delta-kerne ble inspirert til i enda større grad å se hvert enkelt menneske og hver enkelt fami-liehistorie, sier Skogli.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Shabana Rehman får proffer til å forstå at integrering er umulig om bare kroppen forfl ytter seg. Også følelsene må bli med på ferden.

Hjertets immigrasjon

«Det er her vi skal føle oss trygge. Her skal jeg aldri mer være en fremmed. Det er integrering.»

fag155hels39.indd 39 13.05.15 13.43


Medisin frå døde til levande

FOKUS

Mange års virke som sjukehusprest ved Ullevål har ført meg inn i tallause scener som støttespelar for pasientar, pårørande og personale. Ikkje sjeldan har desse scenene vore farga av dødsfall.

Samstundes er dette eit landskap der moderne medisin har sin dags -orden, og der det under bestemte premissar ligg til rette for at nyleg døde pasientar gjennom medisinske grep kan fremje livsvilkåra for andre gjenlevande. Eg siktar her til to ulike verksemder, men som like fullt har fl eire fellesnemnarar: Obduk-sjon og nekrodonasjon for trans-plantasjon.

Obduksjon er namnet på den siste medisinske undersøkinga, der hovudsaka er å avdekke årsakene til dødsfallet og i lys av dette evaluere den sjukdomsbehandlinga som pasienten har gjennomgått. Samstundes er dette det fremste instrumentet for å overvake sjukdoms utviklinga i samfunnet.

Nekrodonasjon for transplanta-sjon er overføring av indre organ, hornhinner og anna vev frå døde til levande pasientar, og der mottaka-rane utan slik overføring anten vil ha svært begrensa livsutsikter eller betydeleg redusert livskvalitet. Både ved obduksjon og nekrodonasjon av indre organ er det tale om relativt store inngrep i den døde kroppen, der poenget er å hente ut og realisere visse verdiar som elles ville gå tapt. Vi kan her seie at medi-sinsk ekspertise gjennom desse verksemdene dannar eit bruspenn frå døde til levande pasientar, der det på ulike vis blir overført livs-

fremjande vilkår frå den eine til den andre kategorien.

I mange tilfelle gjer obdusentane funn som i større eller mindre grad korrigerer og/eller supplerer klinikaren sitt bilete av dødsårsaka. Likeins fi nst det mange døme på at obduksjonen har vore oppklarande og frigjerande for pårørande i sorgprosessen. Til samanlikning har nok nekrodonasjon av organ, celler og vev for transplantasjon eit mindre legitimeringsbehov i møte

med brukarane enn kva tilfellet er for obduksjon.

Dei fl este av oss forstår betydnin-ga av at kronisk og kritisk sjuke kan få nye livskår, i det minste når dette behovet får eit ansikt i vår eigen midte – om ikkje før. Men fl eire forhold kallar likevel på undring og spørsmålsteikn midt oppe i det som har karakter av å vere sjølvforkla-rande. Her skal eg peike på nokre få av dei.

Begge desse verksemdene er nokså beskjedne i omfang. Av dei om lag 46.000 dødsfalla i 2013 her i

landet vart berre 2200 – det vil seie under fem prosent – gjenstand for såkalla klinisk obduksjon. Korleis kan dette ha seg, all den stund det her dreiar seg om sentrale og til dels livsviktige innslag i helsetenesta?

Ser vi på det sterke islettet av naturvitskapleg tenkjemåte og tradisjon med ein hang etter fakta og dokumentasjon som langt på veg har gjennomsyra innretninga av helsetenesta vår, er det ikkje utan vidare lett å forstå kvifor ei doku-menterbar dødsdiagnose, som er

obduksjonens varemerke, ikkje synest å vere meir ettertrakta i dagens spesialisthelse-teneste. Då er det kanskje ikkje så

underleg at vi som brukarar av den same tenesta på den eine sida nøler med å medverke til den kompe-tansehevinga av behandlarane som obduksjon opnar for, medan vi på den andre sida i fullt alvor ventar rådgiving og behandling som er underlagt solid medisinsk kompe-tanse når det gjeld som mest. Paradokset på dette området er talande nok.

Bodskapen om verdien av nekrodonasjon er nok noko enklare å selje. Men også her er det sprik i biletet. Å vere positiv til donasjon

Magne StendalSjukehusprest ved Oslo universitets-sjukehus og medlem av Fagforbundet. Dr.philos ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Avhandlinga er utgitt i bokform under tittelen Medisin frå død til liv. Les meir: www.obduksjon.no Er det ei god løysing å skyve

spørsmålet om samtykke over til pårørande slik tilfellet er i dag?

fag155hels40-41.indd 40 13.05.15 13.43


når meiningsmålingsinstitutta ringjer, er ein ting. Noko anna er å skulle svare ja når ein er å fi nne ved dødsleiet til eit kjært familie-medlem og skal ta avskjed.

I overkant av 100 døde pasientar i året blir donorar av indre organ, som i neste omgang gir nytt liv til meir enn 700 per-sonar. Likevel blir listene over pasientar som ventar på nytt organ lengre. Også talet på hornhinner som kvart år blir henta frå døde pasientar her til lands, ligg i overkant av 100. Det er all grunn til å spørje korleis det kan ha seg at vi alle håpar på å bli tilgodesett med gjenbruk av andres friske organ, celler eller vev, når vi sjølve eller ein av våre næraste står på vent og treng det, medan vi blir i tvil om organa våre kan tilfalle andre når vi er på veg ut av livet og for eigen del ikkje treng dei lenger? Korleis kan vi rekne med at andre vil levere

livsviktige varer til vårt bruk, når vi sjølve ikkje ser det som opplagt at vi skal levere frå oss til andre av det som framleis er brukbart i maski-neriet, men som vi for vår del ikkje lenger har noko glede av og trong for? Dagens situasjonsbilete rommar med andre ord fl eire tankekors og kallar nok på visse omleggingar på haldnings-planet.

Også styresmaktene har så avgjort utfordringar på dette området: Korleis kan dei medverke til å styrkje og vidareutvikle obduksjon og donasjon, samstundes som premissane og rammeverket er uklanderlege og tillitsvekkjande? Korleis kan dei best

kommunisere med oss som innbyggjarar om denne tematikken? Kor opne og direkte kan dei vere på desse områda i omgang med bruka-rane? Korleis bør informasjo-nen om temaet utformast, kven skal vere adressatane og når? Er det ei god løysing å skyve spørsmålet om samtykke over til pårørande – til og med innanfor rammene av eit dødsleie – slik tilfellet er i dag, og utruste dei

med vetorett? Kva med donorkort? Dette er berre nokre av dei mange

spørsmåla som dei folkevalde i helse- og omsorgskomiteen må handsame når dei i denne stortingssesjonen skal ta stilling til departementet sin proposisjon til ny lovgiving for desse verksemdene.

colo

urbo

x.co

m

direkte kan dei vere på desse områda i omgang med bruka-rane? Korleis bør informasjo-nen om temaet utformast, kven skal vere adressatane og når? Er det ei god løysing å skyve spørsmålet om samtykke over til pårørande – til og med innanfor rammene av eit dødsleie – slik tilfellet er i dag, og utruste dei

fag155hels40-41.indd 41 13.05.15 13.44

Raymond Turøy

SEKSJONSLEDER

De skaper livsglede og gir dagene til de gamle et ekstra fint innhold. Tenåringene inntar sykehjemmene som frivillige og får en smakebit på hvordan det er å jobbe i et omsorgsyrke.

En rekke frivillige aktører er på banen, for eksempel Røde Kors og stiftelsen Livsglede for eldre. De som får besøk av unge gjennom Livsglede for eldre, omtaler dem som de gule englene, siden de kommer med gule t-skjorter – og ikke minst fordi de tryller fram store smil og livsgnist hos beboere på sykehjemmet.

De frivillige, både unge og voksne, spiller en viktig rolle i eldreomsorgen. De kommer på toppen av det profesjonelle omsorgstilbudet. Den daglige virksomheten ivaretas selvsagt

av de ansatte – av helsefagarbeidere, sykepleiere, verne-pleiere og en rekke andre yrkesgrupper. De frivillige skal bidra

med det lille ekstra – som å arrangere hyggekvelder og ta med seg beboere ut på oppdagelsestur i marka.

Det er en utfordring å få nok tenåringer til å velge seg en karriere i omsorgsyrker. Prognosene tilsier at vi kommer til å mangle titusenvis av helsepersonell i årene som kommer. De gamle blir flere, og det rekrutteres ikke nok elever og studenter til omsorgsfag. Det er avgjørende å gjøre disse yrkene attraktive for våre unge. Det kan selvsagt gjøres med kampanjer og penger over budsjettene, men den viktigste reklamen for yrket får de unge i møte med de gamle, i møte med omsorgsyrkene.

De fleste helsefagarbeidere trives godt i jobben. Det er fantastisk godt å se at unge får oppleve gleden og stoltheten i yrket. Det er nødvendig for rekrutteringen – og det er avgjørende for at de gamle får den omsorgen de fortjener.

Fagdag SHS: Omsorg den siste tidaFagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) i Buskerud inviterer helsepersonell til faglig påfyll 15. juni. Tema er omsorg, er-næring og etiske dilemmaer ved livets slutt.

Astrid Isene, som er sek-sjonsleder i Buskerud, håper fagdagen vil gi ansatte på syke-hjem og i hjemmetjenesten økt kunnskap og trygghet slik at de føler de står bedre rustet i krevende situasjoner.

Fagdagen kom i stand etter en henvendelse til seksjons-styret med følgende melding: «Her er det mange av oss i norsk helsevesen som føler et etisk dilemma når vi skal for-klare hvorfor mor eller far ikke spiser eller drikker.»

Astrid Isene forteller at mange pleiere føler de mangler kompetanse til å stå i tett dia-log med pasient og pårørende i terminal fase.

– Mange trenger å vite mer om hva som skjer i kroppen i denne fasen. Derfor er nett-opp ernæring tema for denne dagen, forteller hun.

Fagdagen arrangeres i Dram-men i samarbeid med Fagaka-demiet. Foreleser er kreftkoor-dinator Ann Karin Johannesen.

– Hun har et stort hjerte for faget og temaet, og jeg tror og håper at alle som kommer vil føle seg mye klokere når de går enn da de kom, sier Astrid Isene. KES

De frivillig skal bidra med det lille ekstra – som å arrangere

hyggekvelder og ta med seg be-boere ut på oppdagelsestur i marka.


Tabupris til ressurssenter i FrognRessurssenteret psykisk helse i Frogn kommune ved leder Bente Bjarkøy er Fagforbundets kandidat til Tabuprisen 2015. Senteret har et dagtilbud med matservering og mange aktivi-teter inne og ute. De arran-gerer også informasjonskvelder for alle om psykiske helse-utfordringer. Her står behand-

lere, brukere og pårørende fram med sine utfordringer.

– Med dette gode tilbudet, en kjempeflink leder og for-nøyde brukere er dette en sterk kandidat til årets tabupris, mener Kristin Skogli, rådgiver i SHS.

Tabuprisen deles hver høst ut av Rådet for psykisk helse. KES

Årets konferanse for vernepleiereVernepleierne Unni Molund, Hilde Rosvold og Kjell Magne Gåsland utgjør sammen med Kristin Skogli i SHS program-komiteen for årets vernepleier-konferanse.

Programmet for konferansen er nå spikret. Forståelse av hva som forstås med en god fag - person blir belyst av en vernepleier, et familiemedlem

og en tjenestemottaker. Sølvi Linde vil slå et slag for insiste-rende praksis mens Trine Lise Bakken foreleser om relasjoner og annet som påvirker vår psykiske helse.

Konferansen er åpen for alle yrkesgrupper som arbeider i sosialfeltet. Den går av stabelen 1. og 2. oktober. KES

Ung entusiasme på sykehjemmet

colo

urbo

x.co

m

fag155hels42.indd 2 13.05.15 13.44


Ferie og overnatting i BergenVi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt påuke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy,ca. en halvtime fra Bergen.

11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanleggmed vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiske muligheter, grillplassog store friområder med lekeapparater.

Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.

Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Ta kontakt med:Øistein JahnTlf. 932 39 660E-post: [email protected]

Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie

bergen_sporvei-2_Layout 1 26.04.13 09:44 Side 1

Fagforbundets nettbutikk har fått ny adresse:nettbutikk.fagforbundet.no

Fagforbundet i Sør- og Nord-Trøndelag har en aksjon rettet mot aidsbarn i Russland. Hvert år reiser vi til St. Petersburg og besøker sykehuset der disse barna bor.

Medlemmer og andre interesserte inviteres med på tur.

Pris pr. person i dobbeltrom/lugar kr 7.900,- (forbehold om justeringer).

Prisen inkluderer buss tur/retur, overnatting i Østersund m/frokost, ferje t/r m/kveldbuffé og frokost, 5 overnattinger i St. Petersburg m/frokost, overnatting i Helsinki m/frokost, visumkostnader og en solidaritetsavgift på 500 kroner til aksjonen.

Det blir utarbeidet et kulturprogram for oppholdet i St. Petersburg, bl.a. et besøk i Vinterpalasset dersom det er mange nye deltakere.

Påmeldingsfrist 12. juni. Påmeldingsskjema og flere opplysninger fås hos Fagforbundet Sør-Trøndelag, [email protected], tlf. 73874140.

16.–25. september 2013

fag155fels43.indd 39 18.05.15 10.47


FOTOREPORTASJEN

LIVSGLEDELIVSGLEDEVENNSKAPVENNSKAPVENNSKAPVENNSKAP

LÆRINGLÆRINGLÆRINGLÆRING

BALLFRELST:Jonas Borgersen

elsker å spille ball, og fryder

seg over alt det andre det nye uterommet på

Frydenhaug har å by på. (øverst)

PÅ SNURR: Jakob Kransberg, Stian Bergan og

de andre elevene har stor glede av

karusellen som er tilpasset rulle-

stolbrukere, ifølge spesialpedagog Nina J. Lie. (t.h.)

Livsglede avhenger ikke av mental kapasitet og funksjonsfriske armer og bein. Livsglede dreier seg om å bli tatt på alvor og sett, om trygghet og vennskap, om læring og om å bruke de kortene du har fått utdelt.

Foto og tekst: WERNER JUVIK

fag155fels44-49.indd 44 18.05.15 10.48


MORO: Gjør det mer! Tarik

Tugsuz og pedagogisk medarbeider June

Furuvald har nær og god kontakt.

FRYDENHAUG SKOLE i Drammen er en inter-kommunal grunnskole og ressurssenter for elever med nedsatt funksjonsevne. I fjor høst flyttet skolen inn i nye og moderne lokaler, der alt er lagt til rette for at elevene skal bli mest mulig selvstendig og få et positivt selvbilde.


fag155fels44-49.indd 45 18.05.15 10.48


FOTOREPORTASJEN

fag155fels44-49.indd 46 18.05.15 10.48


LEDETRÅD:Ledelinjer for syns-hemmede viser vei over hele skolen. Gamze Erdogan finner selv veien fra bassenget til klasserommet.

SANSELIG:Sanserommet gir spennende

opplevelser. Miljøterapeut Peter Bredman og Sondre G.

Foss utforsker boblerørene i ett av skolens tre sanserom.

BADEENGEL: Gamze Erdogan har gått i vannet med June Furuvald. Terapibassenget gir elevene sanse-opplevelser, fysisk trening og sosiale erfaringer. (over t.v.)

SVEVER: Chris André Keiserud har ikke alltid full kontroll over kroppen, men i det varme terapibassenget flyter han avslappet og fint sammen med fysioterapeut Tor Hannevig. (nede t.v.)

TIMEOUT: Friminutt kan også være å hvile på et kunnskapsrikt fang. Spesialpedagog Heidi R. Koksvik med Amalie Rasmussen. (nede t.h.)

DANSEMORO: Su Su Htike Aung svinger seg i aktivitetssalen med spesialpedagog Nina Jørgensen Lie, mens idrettspedagog Therese Eckhoff og Anja Christin Lauritzen ordner musikken.

fag155fels44-49.indd 47 18.05.15 10.48


ØVELSE GJØR MESTER: Jonas Borgersen jobber og øver, og blir glad når han når målene sine sammen med spesialpedagog Marie Grønlie.

FOTOREPORTASJEN

BLINDELEGO: Blindeskrift på legoklosser kan lett settes sammen til bokstaver, ord og setninger. GODT NORSK: Ingen ting å si på humøret når Endre Rivelsrud og miljøterapeut Camilla Eriksen jobber med norsken.

fag155fels44-49.indd 48 18.05.15 10.49


BALANSE: Kamilla Lopez og Camilla Westergård gir akkurat den lille støtten som skal til for at Maryam Malik mestrer balansebommen i aktivitetsrommet.

EXIT RULLESTOL: Miljøterapeut Jarle Hollund og Erwin Finstad trener på å gå i trapp. Kanskje kan Erwin snart parkere rullestolen.

DIGITAL LÆRING: Klasse G har gruppeundervisning på digital tavle. Christopher Lysvik, Nicklas Remme, Jiar L. Amin og Herman Gulliksen følger med på det spesialpedagog Birgit Lillemoen forklarer.

HARD- TRENING:

Mateusz Sekscinski

trener hardt og flytter

egne grenser sammen med fysioterapeut

Hans Petter Steinsholt.

fag155fels44-49.indd 49 18.05.15 10.49


RYDDER LAOS TRYGTNESTEGENERASJON

Foto

: Fag

forb

unde

tMINERYDDING

fag155fels50-52_ny.indd 46 18.05.15 10.52


RYDDER LAOS TRYGTDe unge laotene er grundige og engasjerte, og jobben de gjør gir håp om et bedre liv. De rydder restene etter bomberegnet besteforeldrene deres ble utsatt for.Tekst og foto: MARIA WATTNE, FAGFORBUNDETS INFORMASJONSAVDELING

J ampi Kaewchumphu (26) har aldri glemt at hun mistet venninnen det året de skulle fylle 18, men snakker ikke gjerne om det. Når vi spør hvorfor hun valgte å bli eksplo-

sivrydder, er svaret hverdagslig:– Jeg søkte jobben fordi det ikke var arbeid å få.

Jeg kommer fra Taoi, et fattig, utilgjengelig distrikt her i Sør-Laos. Da Norsk Folkehjelp søkte etter folk i 2009, virket det som en flott mulighet. Siden har jeg vært fast ansatt.

Jampi hadde ingen utdanning, og fikk opplæring på jobben. Eksplosivrydding er et nitid arbeid med metalldetektor som krever streng sikkerhet og stor detaljkunnskap. Førstehjelpskurs er ett av punk-tene i et omfattende innfasingsprogram. Jampi var eksplosivrydder i over et halvt år før hun gikk videre til kartlegging. I dag leder hun et av Norsk Folkehjelps undersøkelsesteam.

Lever med skrekkenI Laos er udetonerte eksplosiver en del av hver-dagen. Under Vietnam-krigen ble landet så pepret med amerikanske klasebomber at de fortsatt er et alvorlig hinder for utviklingen. Førti år senere ska-der ueksploderte klasebomber stadig voksne som vil dyrke jorda, og dreper barn som leker.

Det var en klasebombe som eksploderte den dramatiske dagen Jampi så venninnen sin dø fordi det var langt til sykehuset og lite noen kunne gjøre.

– Det er en opplevelse jeg deler med altfor man-ge. Jeg vil få vekk bomberestene så de aldri mer kan ta uskyldige liv. Hvis ikke vi gjør denne jobben, vil landet mitt aldri ha noe håp om å bli fritt for eksplosiver, sier hun.

Jobben betyr også fast inntekt, en svært attraktiv mulighet i et av verdens fattigste land. Som hoved-forsørger skaper Jampi seg handlingsrom i stor-familien. Den unge lederen har også blitt mor det siste året.

– Jeg sliter mest med at jeg la på meg kraftig under svangerskapet og merker de ekstra kiloene godt når jeg flyr rundt i solsteiken ute i felten, ler hun.

Livsviktig for liten landsbyI Ban Sawang, en liten landsby i Saravan i Sør-Laos, driver Norsk Folkehjelp systematisk kartleg-ging og rydding, støttet av Fagforbundets solidari-tetsprosjekt. Etter et opplæringsmøte med alle ungene og en stor del av landsbyens voksne samlet i skolestua, er landsbyleder Kamlai (56) fornøyd.

– For oss er dette stort. Det er første gang vi får opplæring ansikt til ansikt, forteller han. – Vi har jo tv-kampanjer som informerer om eksplosiver, og barna lærer om det på skolen. Men det går inn det ene øret og ut det andre, sier han.

Lederen har selv ingen fullført skolegang og ikke Foto

: Fag

forb

unde

t

Foto

: Are

Str

ande

n

BEDRE LIV: – Jobben egner seg godt for en små-barnsmor. Jeg har fast lønn, og får lære opp lands-bybefolkningen slik at alle familier kan få et bedre liv, sier Jampi Kaewchumphu, leder og nybakt mor.

<

– DETTE ER EN KLASEBOMBE: Jampi Kaewchumphu lærer unge og gamle i landsbyen Ban Sawang om ulike typer miner og eksplosiver..

fag155fels50-52_ny.indd 47 18.05.15 10.52

Livreddende undervisningPå landsbygda i Laos er ikke skolegang noen selvfølge. Uniformen koster penger, og mange må hjelpe foreldrene i jordbruket eller hjemme.

Norsk Folkehjelp har sitt første informasjonsmøte på skolen i Ban Sawang. Mot slutten av orienteringen viser teamet fram bilder av de ulike typene ammunisjon.

Det er to grunner til at de store fargebildene sendes rundt: Både voksne og barn må lære å kjenne igjen mange ulike typer klasebomber og andre våpen - rester slik at ikke de plukker dem opp for å leke med eller bruke metallet til noe nyttig. I tillegg lurer de ansatte på om noen har funnet bomber i området. Slik begynner den systematiske kartleggingen.

Farlig leketøyPilawan Bualaipan (12) rekker opp hånda:

– Vi fant en rakett da vi plukket peanøtter på jordene i Dong To, forteller femte-klassingen.

– Hvor stor var den? Kan du vise meg? spør Phonexai Silavan, Norsk Folkehjelps tekniske feltleder, og setter i

gang prosessen. Herfra vil kartleggingen bli stadig mer konkret inntil hvert eneste eksplosiv er fysisk påvist på stedet, markert på kartet med GPS-koordinater, og til slutt kan tilintetgjøres.

Det er en møysommelig metode som krever langt mer av personalet enn førstehjelpskurs og teknisk kunnskap. Når sjenerte skolejenter i pen uniform skal lokkes til å fortelle om rampestreker, teller menneskelige evner til dialog aller mest.

– Det var en slik rakett, like bred som armen min. Pilawan peker på et rustent eksplosiv på plansjen. – Selv om vi visste at det er farlig, var vi ikke redde. Vi hadde bare lyst til å finne på noe med raketten. Men det var ikke jeg som plukket den opp, altså, legger hun raskt til. – Vi har jo lært på skolen at vi ikke skal røre dem.

Det var lille Tia (10) som plukket opp den farlige raketten. Skolebarna forteller i

munnen på hverandre at de kastet raketten langt vekk fordi faren til Tia oppdaget dem og sa den var farlig. En liten gutt blir dyttet fram.

– Ja, det var jeg som plukket den opp, sier han og kikker trassig opp, barbeint. De fillete klærne står i sterk kontrast til de hvite skoleskjortene som omringer ham.

– Det er gøy å leke med sånne ting. Spennende. Jeg har lyst til å gå tilbake til peanøtt-jordet og se etter flere, sier han.

Synger om fareneTia er godt og vel et hode lavere enn sine jevnaldrende. Skolebarna begynner å erte ham fordi han bare har fornavn. I praksis betyr det at han ikke er innskrevet på skolen.

– Kanskje vi heller skal synge bombesangen?

Tia slipper unna mens barna samler seg for å synge om udetonerte eksplosiver: «Farlige bomber har vi overalt. Ser du en, så ikke rør, ikke sleng, ikke slå.» Det er et enkelt vers, og nesten alle klapper og synger med på den livsviktige teksten. Alle som har gått på skolen.

Foto

: Fag

forb

unde

tnoe etternavn. Han bruker enkle kladdebøker til administrasjonen av Ban Sawang. I likhet med de fleste her, lever Kamlai av å dyrke ris, peanøtter, cassava og grønnsaker til eget bruk.

Tryggere liv– Vi ser fram til å få fjernet hvert eneste eksplosiv, så vi kan føle oss trygge når vi pløyer og sår. Først får vi vårt eget kart over alle forekomstene. Skissen skal oppbevares hjemme hos meg, understreker Kamlai.

Han håper landsbyboerne kan lære å forstå det viktige dokumentet, der kjente bombeslipp og re-gistrerte funn er avmerket. Nå starter samarbeidet om å fylle det ut, påvise og registrere alle eksplosi-ver landsbyboerne vet om. Deretter flytter rydde-teamet inn og går gjennom området meter for me-ter med metalldetektor. De kommer til å finne hundrevis av klasebomber liggende rett under jordoverflaten. Etter mange måneders arbeid vil de uskadeliggjøre alle eksplosivene og hele området vil være trygt nok til bruk igjen. De tjue familiene i Ban Sawang vil kunne dyrke det de trenger og leke fritt uten frykt.

Kashmir

West Bank

K I R I B A T IPAPUA NEW GUINEA

SOLOMON ISLANDS

M A R S H A L L I S L A N D S

NAURU

F E D E R A T E D S T A T E S O F M I C R O N E S I A

PALAU

T U V A L U

GREECE

TURKEY

KAMBODSJA

CYPRUS

FILLIPINENE

GEORGIA

AZERBAIJANARMENIA

FINLAND

NORWAY

ISRAEL

COMOROS

BURUNDI

RWANDA

EGYPT

SUDAN

ETHIOPIA

KENYA

TANZANIAD.R. OF

CONGO

UGANDA

DJIBOUTI

ERITREA

MOLD.

ROM.

BULGARIA

AFGHANISTAN

PAKISTANIRAN

SAUDIARABIA

IRAQSYRIA

JORDAN

KYRGYZSTAN

KAZAKHSTAN

THAILAND

LAOS

MYANMAR

(BURMA)

SRI LANKA

MALDIVES

K I N A

MONGOLIA

BHUTAN

BANGLADESH

KUWAIT

LEBANON

BRUNEI

NORD KOREA

TAIWAN

JAPANSØR KOREA

M A L A Y S I A

I N D O N E S I A

ESTONIA

LATVIA

LIT.

BELARUS

UKRAINE

R U S S I A N F E D E R A T I O N

EAST TIMOR

SINGAPORE

YEMEN

OMAN

VIETNAM

NEPAL

ZAMBIAMALAWI MOZAMBIQUE

SOMALIA

INDIAU.A.E.

S E Y C H E L L E S

TURKMENISTAN

UZBEKISTAN

TAJIKISTAN

QATARBAHRAIN

AUSTRALIA

LAOS•Folketall: 6,9 millioner•Forventet levealder: 68 år•1950–75: borgerkrig, statskupp, maktkamp og

ringvirkninger av Vietnam-krigen. Det nøytrale Laos ble offer for skjult, kontinuerlig bombing av USA i ni år (1964–75).

•På FNs liste over «minst utviklede land».•Verdens høyeste tetthet av klasebomber per

innbygger.•80 prosent av befolkingen lever av familie-

basert selvberging (jord, skog og fiske).

LEVER MED BOMBER: Landsbyleder Kamlai har samlet store og små i skolestua.

MINERYDDING

fag155fels50-52_ny.indd 50 18.05.15 10.52


John Austin

RADIOGRAPHERJohn Austin

John Austin

RADIOGRAPHER

RADIOGRAPHERJohn Austin

RADIOGRAPHER

[email protected]

tel: 926 97 497

HELSEARBEIDERE SE HER!Kjøp utstyr som gjør din jobb enklere!

Vi leverer det meste av utstyr til legekontor, sykehjem, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner.

Besøk www.vaktrommet.no.

Følg oss på Facebook, og bli med i spennende trekninger!

STOR KVANTUMSRABATT PÅ PENHYGIENIC Få så mye som 25% rabatt på PenHygnienic!

Ta kontakt på [email protected]

Untitled-1 1 04/05/15 15:02

HOLDNINGER

Hva er ufaglært?Jeg leser og hører stadig at vi som tillitsvalgte i Fagforbundet defi -nerer våre medlemmer uten for-mell kompetanse som ufaglærte. Jeg blir oppgitt!

I de fl este tilfeller er det perso-ner med mange års erfaring og mye realkompetanse som vi må verdsette mye mer. Fagforbundet har en politikk om at vi skal verd-sette realkompetansen og sørge for å jobbe for at ansatte må få den opplæring og kompetanse de trenger. Da må vi også vise dette utad både til medlemmene og ar-beidsgivere. Dette opptar meg som seksjonsleder, og hver gang noen er i mitt nærvær sier jeg: «Hvem snakker du om? Du me-ner dem uten formell kompe-tanse?»

På de fl este arbeidsplasser i pleie og omsorg i Hordaland job-ber mange dyktige ansatte uten formell kompetanse. Uten alle disse fl otte og dyktige medarbei-derne uten formell udannelse, hadde vi aldri fått hjulene til å gå rundt. De fl este av disse er våre medlemmer, og da må vi vise at vi setter pris på deres realkompe-

tanse på en helt annen måte enn det vi gjør i dag.

Som hjelpepleier og seksjons-leder i Fagforbundet Hordaland ber jeg om at vi viser våre med-lemmer uten formell kompetanse at vi setter stor pris på den fan-tastiske jobben de gjør hver enes-te dag, rundt om i hele landet. Vi trenger hver og en av dem i pleie og omsorg slik at vi får gjort alle oppgavene som trengs for å gi alle som trenger oss et godt liv.

Jeg oppfordrer alle tillitsvalgte til å ta i et tak på sin arbeidsplass, og sørge for at alle får den kom-petanse og opplæring de trenger. Flere av våre medlemmer ønsker seg et fagbrev, de samler på timer, for og blant annet å ta fagbrev som helsefagarbeider. I Horda-land kreves det fem års praksis i 100 prosent stilling, og i liten stil-ling sier det seg vel selv hvor lenge de må holde på før de har noen sjanse til å få fagbrev.

Vi må slutte å snakke nedset-tende, men heller fokusere på at de har masse kompetanse Defi -ner våre medlemmer som uten formell kompetanse og ikke som ufaglærte!

Sigrun Bøe Perez, leder Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

DEBATT

fag155fels53.indd 49 18.05.15 10.58

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.Oppgi kode: FAGBLADET

� www.risskov.no � 32 82 90 00Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for fl ere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

RISSKOV BILFERIE


www.risskov.no � 32 82 90 00 �Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Den sjarmerende hansabyenLübeck tilbyr fantastiskeopplevelser året rundt, entendere vil nyte sommeren ikoselige gater med kafébesøk.Nyt fine og hyggelige rom.

| Østersjøkysten

Besøk Lübeck hele åretBW Nordic Hotel Lübecker Hof

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x velkomstdrinkTilgang til badstu5 km fra Lübeck sentrum

SPAR OPPTIL 299,-

679,-Ankomst: Inntil 21.12.15

I 2001 fikk Sandnesutmerkelsen «Åretskulturkommune i Rogaland»for offensiv satsning innenforkulturområdet. Besøk og nytdette fantastiske området duogså.

| Vestlandet

Fantastisk lokasjonThon Hotel Sandnes

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters middagGratis internettGratis parkering

KJEMPETILBUD

1.199,-Ankomst: 22.06.15 - 11.08.15

Ebeltoft er en av de mestsjarmerende byene i Danmarkmed en hyggelig gammel bydel,samt en sentral beliggenhet iforhold til mange attraksjonerpå Djursland.

| Jylland | Bestill innen 31.12

HverdagsoppholdEbeltoft Park Hotel

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 2-retters meny1 x kaffe & kake1 x velkomstdrink

SPAR OPPTIL 817,-

1.219,-Ankomst:Søndag - onsdag inntil 16.12.15

I det berømte Bad Doberan erdu nær havet, kultur og natur.Dra på utflukter og nyt dentyske østersjøkysten har å bypå. Kjent blant prominentegjester helt tilbake til 1700

| Østersjøkysten

Historisk badebyHotel Friedrich Franz Palais

3 x overnatting m. frokostbuffé2 x 3-retters meny1 x candle light dinner1 glass prosecco1 fl. sekt + 1 x fruktkurv

SPAR OPPTIL 718,-

1.449,-Miljøtillegg 1-2 EUR / døgn

Ankomst: Inntil 27.04.16 | Sesongtillegg fra kr. 40 / døgn

Bo i rolige omgivelser men rett inærheten av alt det finne mankan oppleve i hyggeligeGöteborg. Ta en tur tilfornøyelsesparken Liseberg.

| Gøteborg

GöteborgQuality Hotel Winn

2 x overnatt. med frokostbuffet1 x dagens rett m. kaffe1 x shoppinghefteInnendørspoolGratis internett og parkering

SPAR OPPTIL 261,-


Hotell Phønix Brønderslevligger sentralt i Brønderslev, ogherifra kommer man enkelt tilmange severdigheter. Toppmoderne & nylig oppusset girdeg et behagelig opphold !

| Jylland

25 km. fra vakre AalborgPhønix Hotel Brønderslev

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 3-retters meny3 x aperitif3 x kveldskaffe/-te

SPAR OPPTIL 1.593,-

989,-Miljøtillegg 55 DKK / døgn


Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad.Hotellets visuelle identitet bygger på detaljer fra Norefjells natur.

| Hallingdal

SPA - vårtilbudQuality Spa & Resort NorefjellHotellet tilbyr rekreasjon og en fornøyelig spa i en setting dusannsynligvis aldri har opplevd før. Opplev naturens komfortableomgivelser med sunnhet og velvære i fokus.

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x middag buffetInngang til treningInngang til bad

SPAR OPPTIL 650,-

1.449,-Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad

SOMMERTILBUD!

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 2 x 3-retters menu/buffet• Gratis internet• Gratis parkering

Hygge på fjelletSkinnarbu Høyfjellshotell

«««

SPAR OPPTIL 1.420,-

849,-Skinnarbu Høyfjellshotell har en fantastisk natur rett utenfor døren. På hotellet hersker en avslappet og behagelig atmosfære du kan nyte. Ank.: Inntil 16.10.15 |

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• Gratis entré til SPA avdelingen• Gratis internett• Gratis parkering

I hjertet av BohuslänBohusgården««««

SPAR OPPTIL 276,-

929,-Bohusgården er et vakkert og moderne hotell med en stor og eksklusiv velvære-og spa-avd. Byfjorden har også et spektakulært tur-området.Bestill innen: 16.06.15 |

SOMMERTILBUD!Nyt sjøen

Fantastisknatur

Kåret tilNorges

beste SPA2 år i rad

Nyt sjøenSpektakulært

promenade om-rådet

Nyt sjøenNyt sjøen

En fantastiskperle i

BohuslänFERIEFERIE MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

SPAR OPPTIL 261,-

3 overnattinger 1.479,-4 overnattinger 1.949,-

deg et behagelig opphold !

SPAR OPPTIL 1.593,-


Nyt fine og hyggelige rom.

SPAR OPPTIL 299,-

3 overnattinger 999,-4 overnattinger 1.339,-

Fagbladet_ny_template_V2.indd All Pages 11/05/15 11:53fag155fels54-55.indd 54 18.05.15 10.59


� www.risskov.no � 32 82 90 00Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for fl ere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

RISSKOV BILFERIE


www.risskov.no � 32 82 90 00 �Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Den sjarmerende hansabyenLübeck tilbyr fantastiskeopplevelser året rundt, entendere vil nyte sommeren ikoselige gater med kafébesøk.Nyt fine og hyggelige rom.

| Østersjøkysten

Besøk Lübeck hele åretBW Nordic Hotel Lübecker Hof

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x velkomstdrinkTilgang til badstu5 km fra Lübeck sentrum

SPAR OPPTIL 299,-


I 2001 fikk Sandnesutmerkelsen «Åretskulturkommune i Rogaland»for offensiv satsning innenforkulturområdet. Besøk og nytdette fantastiske området duogså.

| Vestlandet

Fantastisk lokasjonThon Hotel Sandnes

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters middagGratis internettGratis parkering

KJEMPETILBUD

1.199,-Ankomst: 22.06.15 - 11.08.15

Ebeltoft er en av de mestsjarmerende byene i Danmarkmed en hyggelig gammel bydel,samt en sentral beliggenhet iforhold til mange attraksjonerpå Djursland.

| Jylland | Bestill innen 31.12

HverdagsoppholdEbeltoft Park Hotel

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 2-retters meny1 x kaffe & kake1 x velkomstdrink

SPAR OPPTIL 817,-

1.219,-Ankomst:Søndag - onsdag inntil 16.12.15

I det berømte Bad Doberan erdu nær havet, kultur og natur.Dra på utflukter og nyt dentyske østersjøkysten har å bypå. Kjent blant prominentegjester helt tilbake til 1700

| Østersjøkysten

Historisk badebyHotel Friedrich Franz Palais

3 x overnatting m. frokostbuffé2 x 3-retters meny1 x candle light dinner1 glass prosecco1 fl. sekt + 1 x fruktkurv

SPAR OPPTIL 718,-

1.449,-Miljøtillegg 1-2 EUR / døgn


Bo i rolige omgivelser men rett inærheten av alt det finne mankan oppleve i hyggeligeGöteborg. Ta en tur tilfornøyelsesparken Liseberg.

| Gøteborg

GöteborgQuality Hotel Winn

2 x overnatt. med frokostbuffet1 x dagens rett m. kaffe1 x shoppinghefteInnendørspoolGratis internett og parkering

SPAR OPPTIL 261,-


Hotell Phønix Brønderslevligger sentralt i Brønderslev, ogherifra kommer man enkelt tilmange severdigheter. Toppmoderne & nylig oppusset girdeg et behagelig opphold !

| Jylland

25 km. fra vakre AalborgPhønix Hotel Brønderslev

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 3-retters meny3 x aperitif3 x kveldskaffe/-te

SPAR OPPTIL 1.593,-

989,-Miljøtillegg 55 DKK / døgn


Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad.Hotellets visuelle identitet bygger på detaljer fra Norefjells natur.

| Hallingdal

SPA - vårtilbudQuality Spa & Resort NorefjellHotellet tilbyr rekreasjon og en fornøyelig spa i en setting dusannsynligvis aldri har opplevd før. Opplev naturens komfortableomgivelser med sunnhet og velvære i fokus.

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x middag buffetInngang til treningInngang til bad

SPAR OPPTIL 650,-

1.449,-Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad

SOMMERTILBUD!

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 2 x 3-retters menu/buffet• Gratis internet• Gratis parkering

Hygge på fjelletSkinnarbu Høyfjellshotell

«««

SPAR OPPTIL 1.420,-

849,-Skinnarbu Høyfjellshotell har en fantastisk natur rett utenfor døren. På hotellet hersker en avslappet og behagelig atmosfære du kan nyte. Ank.: Inntil 16.10.15 |

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• Gratis entré til SPA avdelingen• Gratis internett• Gratis parkering

I hjertet av BohuslänBohusgården««««

SPAR OPPTIL 276,-

929,-Bohusgården er et vakkert og moderne hotell med en stor og eksklusiv velvære-og spa-avd. Byfjorden har også et spektakulært tur-området.Bestill innen: 16.06.15 |

SOMMERTILBUD!Nyt sjøen

Fantastisknatur

Kåret tilNorges

beste SPA2 år i rad

Nyt sjøenSpektakulært

promenade om-rådet

Nyt sjøenNyt sjøen

En fantastiskperle i

BohuslänFERIEFERIE MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

SPAR OPPTIL 261,-


deg et behagelig opphold !

SPAR OPPTIL 1.593,-


Nyt fine og hyggelige rom.

SPAR OPPTIL 299,-

3 overnattinger 999,-4 overnattinger 1.339,-

Fagbladet_ny_template_V2.indd All Pages 11/05/15 11:53fag155fels54-55.indd 55 18.05.15 10.59


Historien begynner og slutter med Rudolf. For dette er hans historie. Her er det han som forteller. Og det skal han få lov til.

H an jobber i kommunen. Han har en sekretærstil-ling. En av de få gjenværende sekretærstillin-gene i kommunen. De fleste forsvant for 15 år siden, da fagforeningen fikk dem oppgradert til

konsulentstillinger. Merkantile konsulenter. Med noen få unntak.

På enkelte skoler er det fremdeles noen få sekretærer. Og jobben til Rudolf. Der var ikke fagforeningen dyktig nok, eller ledelsen var for slu. Han vet ikke riktig. Hver gang han søkte om oppgradering til konsulent, fikk han avslag fra ledelsen. Den øverste ledelsen i bydelen. Ja, Rudolf jobber i en bydel.

Rudolf syns jo det er trist ikke å få bli konsulent som alle de andre. Han føler det litt som i skolen da han aldri ble valgt til fotballaget, men måtte stå i mål fordi han var tykk og brukte briller. Han er vel den eneste som ikke er konsulent i bydelen nå. Han vet at for åtte år siden var det noen flere. Kanskje to til. Det var en liten trøst.

RUDOLF MÅTTE JOBBE til kl. 15.35. Han var den eneste som gjorde det. De andre sluttet 15.30. Han hadde spurt om hvorfor det var sånn. En i fagforeningen hadde sagt at det var fordi han fikk gå tidligere hjem jul og nyttår. Og hadde kortere dager i romjula. Fint, hadde Rudolf sagt.

Det varte vel ett år, så begynte de andre kontorarbei-derne å slutte tidlig før jul og nyttår, og i romjula. Men dere kan jo ikke slutte nå, hadde han sagt. Dere jobber jo bare til 15.30! Jo det kan vi, sa de andre, for det er sånn og sånn, og vi har fleksitid og andre ting og det er urett-ferdig at du skal slutte før. Sa de.

Det var det jo ikke! Han var den eneste som jobbet inn denne tida med fem minutter mer hver dag! Han ble vel-dig sint og lei seg. Kunne ikke han bare slutte halv fire som de andre? Nei, det var visst umulig. Dette var noe han ikke forsto. Hvordan kunne de andre få noe gratis som han måtte betale for? Hvor var rettferdigheten i det? Men han kom ingen vei. De andre så ikke saken som han så den.

MEN JOBBER DU til 15.35 da? spurte sjefen. Ja, det gjør jeg, sa Rudolf. Jeg jobber den tida jeg skal! For Rudolf var pliktoppfyllende. Han gjorde jobben sin til punkt og prikke. Hver dag. Det var det han var ansatt til, tenkte han. Han hadde sin jobb å gjøre.

Men han var ikke lenger like glad og munter som da han begynte i jobben. Da skulle han få nye oppgaver og utvikle seg, sa sjefen hans den gangen. Hun hadde tenkt at det var hans tur nå. Han skulle bli koordinator. Tenk det. Endelig skulle han få en ansvarsfull stilling! Noe han kunne vokse på.

Tida gikk, og ingenting skjedde. Sjefen sluttet. Rudolf var ikke blitt koordinator. Han ville ikke bli det heller. Den nye sjefen omorganiserte arbeidsplassen hans. Det ble satt nye krav til koordinatorstillingen. Han fylte ikke de nye kravene. Han hadde ikke utdannelsen som treng-tes. Han fortsatte som sekretær.

SÅ EN DAG ble han uten kontor. Han måtte sitte to forskjellige steder og jobbe. Det gikk skikkelig dårlig! Han lå etter på alle felt. Han fikk ikke arkivert. Sekretæren på sentralbordet mente hun hadde nok å gjøre, så der var

Historien

RudolfGJESTESKRIBENT Andreas Pedersen Pseudonym

om

fag155fels56-58.indd 56 18.05.15 11.00


det ingen hjelp å få. Han måtte konsentrere seg om å kontrollere alle regningene, og få sendt dem videre til betaling. På den tida kjøpte bedriften inn masse møbler og andre ting. Det var i en omorganiseringsfase. Nye folk ble ansatt. De måtte ha alt mulig. Det var nok av regnin-ger som strømmet inn. Og arkiveringen hopet seg opp.

Til slutt spurte han om han kunne sitte over vanlig arbeidstid for å få bukt med arkivet. Nei, sa sjefen. Det trenger du ikke. Dette var noe Rudolf skulle klare i vanlig arbeidstid. Så han slet og slet med de store bunkene på arkivet og de mange regningene som skulle betales. Og ingen tok vare på pakksedlene. I desperasjon tok han fakturakopier og skrev inn bilagsnummer på dem. Dette var selvfølgelig ikke godt nok for kommunerevisjonen.

Han hadde tatt opp pakkseddelproblematikken med sjefen mange ganger. Hver gang sa sjefen at han skulle si det til de nye lederne. Men det dukket ikke opp noen pakksedler.

HAN FIKK etter mye stress bukt med arkiveringen. Stres-set førte til at blodtrykket steg. Legene var bekymret. Syke-fraværet hans steg. Han fikk oftere forkjølelse og andre plager.

Så en dag sa sjefen at han hadde et rom ledig som Rudolf kunne bruke. Det hadde vært ledig helt siden han mistet kontoret sitt to år tidligere. Han trodde ikke sine egne ører. Men bedre sent enn aldri.

Han ble flinkere og flinkere i jobben sin nå. Han bruk-

Illustrasjon: SVEIN JOHAN REISANG

>

fag155fels56-58.indd 57 18.05.15 11.00


te mindre tid på oppgavene. Men så fikk han mindre å gjøre. Han spurte sjefen om det var mer han kunne gjøre. Men sjefen hadde ikke flere oppgaver til ham. Rudolf satte seg ned og skrev et brev til sjefen, der han satte opp oppgaver han kunne gjøre. Sjefen leste ikke det brevet. Det ble aldri kommentert. Tida gikk, og Rudolf gjorde fortsatt jobben sin. Helt til den dagen bydelen måtte spare penger. Da ble han overtallig.

NÅ HAR RUDOLF vært overtallig i to år. Han har vært på mange intervjuer, men ingen har ønsket å ansette ham. Hva skal jeg gjøre nå? tenker han ofte. Personalkonsu-lenten i etaten som jobber med overtallige, syntes litt synd på ham. Han sa at nå måtte bydelen finne en jobb til Rudolf. En jobb han kan trives i og som han mestrer og liker, sa han. Nei, det sa han ikke, men Rudolf liker å tenke at han sa det. Det konsulenten sa var at nå var det nok. Han sparket ballen over til bydelen. De måtte ta tak i problemet.

En dag i juni snakket sjefen til ham. Hun sa de skulle ha et møte med ham i bydelen. En HR-person, vi kan kalle henne sinnataggen, skulle også være der. Han tenk-te at endelig løsner det. Rudolf tenkte ikke at det skulle bli ubehagelig. Selv om sinnataggen også skulle være med. Han hadde ikke gjort noe galt. Hadde ikke vært negativ på intervju. Ikke sagt gale ting. Kort sagt, han var positivt innstilt.

Men galt gikk det. Sinnataggen var en ordentlig sinna-tagg. Rudolf var nærmest udugelig. Dette er oppsigelse, tenkte han. Han ble utskjelt på bauger og kanter. Han hadde gjort så godt han kunne, men det var åpenbart ikke godt nok.

DET ER VEL BEST jeg kontakter fagforeningen, tenkte Rudolf. Han siterte «samtalen» for dem og de syntes også den var fæl. Her må vi gjøre noe, sa de. Og de sa at de skulle gjøre undersøkelser, og stille opp på neste møte. Og en ting til. Han var på lista for lønnsopprykk. Det hadde vært fint nå. Etter så mange år med liten lønns-utvikling. Fire lønnstrinn på tolv år. Nå lå han på svim-lende lønnstrinn 20. I kroner og øre er det 365.050 kroner.

En kollega hadde sluttet med tittelen konsulent, i lønns-trinn 30. Sjefen likte ja-mennesker. Ikke prøve å forandre.

Slik hadde kollegaen fått det ene lønnstrinnet etter det andre. Hun var unnværlig for bedriften, mente sjefen. Men Rudolfs krav ble ignorert av ledelsen, og det hadde vel noe å si om sjefen støttet kravet eller ikke, tenkte Rudolf.

Rudolf har ofte tenkt på om bydelen egentlig tjente noe på at han ble overtallig. Han kunne heller fått et tilbud om utdanning, slik at han kunne ha søkt andre jobber. Det hadde vært smart. Både for ham og for jobben. Han hadde nevnt det i et møte en gang, men fikk ikke gehør for det den gangen.

Nå jobber Rudolf som sekretær på et lager i kommunen. Han fikk egentlig ikke noen stilling. Bare en jobb. En samling arbeidsoppgaver tilfeldig satt sammen. Han har ingen utsikter til opprykk. Han blir nok aldri konsulent.

Rudolf har ofte tenkt på om bydelen egentlig

tjente noe på at han ble overtallig.

Illus

trasjo

n: S

VEIN

JOHA

N RE

ISAN

G

fag155fels56-58.indd 58 18.05.15 11.00


Viktig melding

Feil i LOfavør Kollektiv Hjem vilkår fra 1.1.2015Enkelte henvisningspunkter har falt ut. Dette blir rettet i nye vilkår gjeldende fra 1.5.2015, vilkårene legges ut på www.lofavør.no. Vi beklager eventuelle ulemper dette måtte medføre!

Følgende feil har oppstått og blir rettet:

I punkt 5.3 er følgende tekst lagt inn:

Gjenstander eierne har overtatt brukt, enten ved arv, gave eller kjøp, erstattes med markedspris.

I punkt 11.1 er henvisningspunktene 4.7, 4.8, 4.9 og 4.10 lagt til.

I punkt 11.2 har det vært henvist til feil punkter i vilkårene og disse er nå rettet til riktige punkter.

Nye vilkårstekster:

11.1 Forhøyede forsikringssummerDen forhøyede dekningen gjelder for punktene 3.1, 3.2, 4.4, 4.5, 4.7, 4.8, 4.9, 4.10 og 4.11.

11.2 EgenandelI de tilfeller fl ere personer i samme husstand/bokollektiv har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, fratrekkes ikke egenandel ved skader, bortsett fra ved rettshjelp og naturskade se punkt 6.2.

Imidlertid vil det ved skade i henhold til punkt 4.10 kun erstattes skader som er større enn kr. 1 000.

fag155fels59.indd 55 18.05.15 11.00


D en nye uførereformen har skapt 127.000 tapere. De får mindre penger å leve for. Til gjengjeld forenkles reglene for å jobbe ved siden av tryg-da. Stortingsflertallets forutsetning for å si ja

til reformen i 2011 – at omleggingen ikke skulle medføre tapere – er brutt.

– Fagforbundet forventer at regjeringen rydder opp, og sørger for å demme opp for disse konsekvensene av re-formen, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord. Hun beskriver inntektstapet som påføres 127.000 uførepen-sjonister som å sparke dem som allerede ligger nede.

Etterlyser solidaritet18.000 medlemmer i Fagforbundet er uføre. Kjetil Nygaard er en av dem. Han er blant dem som får svi for reformen, med et inntektstap på nær en tusenlapp i måneden.

Han ble ufør i 2008, etter et langt yrkesliv i Oslo spor-veier som konduktør, trikkefører, instruktør og rekrut-teringskonsulent. Fagbladet møter ham i leiligheten der han tilbringer mye tid etter at sykdom sendte ham ut av arbeidslivet.

Nygaard utfordrer de yrkesaktive medlemmene i LO:– Uføre kan ikke streike, men hvor er de yrkesaktive

medlemmene? Ville noen LO-forbund godtatt en slik inntektsnedgang for andre medlemmer, spør Nygaard.

Taper 12.000 i åretNygaard forteller at han personlig overlever økonomisk.

– Takket være en god tjenestepensjon, arv fra foreldre og en kone som er i full jobb, så går det rundt. Like fullt må det være lov å reagere på urettferdigheten, mener han.

Han er oppgitt over tankegangen bak reformen, som han påpeker ble videreført gjennom både Bondevik- og Stoltenberg-regjeringene før vedtaket i Stortinget i desem-ber 2011 som ble iverksatt av sittende regjering, og spør:

– Tror virkelig politikerne at vi hadde vært uføre dersom

vi hadde kropp til å jobbe? Eller at vi blir friskere om vi mister inntekt?

– Reform for snylterne?– Og hvem er reformen egentlig til for? Det fins nok dem som snylter, som kanskje kunne vært i jobb selv om de mottar uføretrygd. Men de eneste som tjener på denne reformen er jo nettopp de som er i stand til å jobbe mye ved siden av uføretrygd, poengterer Nygaard.

Han har også følelsen av at så vel politikere som folk flest ikke helt skjønner alvoret med inntektsnedgang.

– Jeg tenker med gru på uføre som sitter med gjeld og forsørgeransvar. Å miste flere hundre kroner i måneden er ikke en bagatell for dem.

Nettoen krympetFor Nygaard framsto realitetene i reformen med første trygdeutbetaling 20. januar. Da kom fasit etter lang tids tåkeprat om ubetyde-lige inntektsendringer.

– Nye skatteregler gir meg 500 kroner mindre utbetalt i tjenestepensjon og 400 mindre i trygd fra Nav, forteller Nygaard. Han klarer å ta et styre-verv i borettslaget ved siden av trygda, som gir 23.000 kroner i året. Også denne rammes av de nye skatte-reglene og gir ham 1300 kroner mindre.

– En viktig sakFagforbundets leder Mette Nord tar imot utfordringen:

– Konsekvensene av uførereformen er en helt klart vik-tig sak for oss framover, lover hun.

– Tidligere har Fremskrittspartiet nektet å bli med på pensjonsforlik, fordi de mente det var for dårlig. Nå sitter de i regjering selv og vi ser en inntekstnedgang som er dramatisk for mange. Da forventer vi at de tar tak i utfor-dringene i kjølvannet av reformen, sier Nord.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

mot uførereformen

Ber omkraftigere lut

TAPER 900

KRONER I

MÅNEDEN

Kjetil Nygaard er ufør. Han taper 900 kroner måneden på den nye uførereformen, og spør: – Hadde

yrkesaktive eller deres forbund godtatt en slik nedgang i inntekt?

fag155fels60-61.indd 60 18.05.15 11.01


Arbeidsminister Robert Eriksson uttalte at fem hundre kroner inntektsnedgang i måneden ikke er noe stort pro-blem. Det er en bagatelliseringen Nord reagerer på.

– For dem som allerede har en lav uførepensjon, kan månedlige tap på noen hundre kroner være virkelig dra-matisk, påpeker hun.

– Vi blir ikke hørtLeder av Pensjonistutvalget i Fagforbundet, Bjørg Hageløk-ken, er opprørt på vegne av uføretaperne i kjølvannet av reformen.

– Det er generelt vanskelig i få gjennomslag for saker som angår pensjonister. Utviklingen i vår inntekt får ikke sam-me oppmerksomhet i samfunnet, bekrefter hun.

– Uføre utgjør nesten en femdel av Fagforbundets 100.000 pensjonister, og vi kommer til å stå på og bruke de poli-tiske kanalene vi har, sier hun.

49.462 uføre vil få inntil 2000 kroner mindre i året etter skatt.

18.932 uføre får mellom 2000 og 4000 kroner mindre i året.

14.468 uføre får mellom 4000 og 6000 kroner mindre i året.

44.342 taper fra 6000 til 24.000 kroner i året. Nesten 30.000 av disse blir delvis kompensert ved en overgangsordning.

Kilde: Skattedirektoratet

DISSE FÅR MINDRE TRYGD

• Uførereformen trådte i kraft 1. januar i år. Den ble vedtatt i desember 2011, med den forutsetning om at ingen skulle tape på omleggingen.

• Uføretrygd skattelegges nå som vanlig arbeidsinntekt. Samtidig er reglene for å jobbe ved siden av uførepensjon blitt forenklet.

• Beregninger fra Skattedirektoratet viser at fi re av ti (127.000) av landets uførepensjonister taper på endringene.

• Andelen uføre i landet er på 9,3 prosent, etter en nedgang i første kvartal i år.

• 18.000 av Fagforbundets medlemmer er uføre pensjonister.

NY UFØRETRYGD

MISTER INNTEKT: Kjetil Nygaard skulle gjerne hatt en kropp som gjorde det mulig å jobbe. Uførereformen straffer ham med et tap på 900 kroner i måneden.

fag155fels60-61.indd 61 18.05.15 11.01

OSS


Fagforbundet Saltdal hadde merkeutdeling til medlemmer med 25 års og 40 års medlemskap.

Det kom 14 av 19 jubi-lanter, noe vi satte stor pris

på. Merkeutdeling foregikk på Nordnes kro 10. desember. De to som fi kk LOs 40-årsnål er Sandy Ekornes og Haldis Pettersen. Tekst: Lindis Pettersen

Merkedryss i FredrikstadFagforbundet Fredrikstad hadde erkjentlighetsfest for sine jubilanter i midten av februar. Av våre 132 jubilanter, var 29 til stede. Tolv av dem har vært 40 år i LO og sytten har vært 25 år i forbundet. De ble feiret med fest-middag, blomster, nåler og diplomer. Tekst: Anita G. Erlandsen

25-ÅRSJUBILANTER: Lisbeth L. Olsen, Erna Johansen, Aina Lie, Birgithe Becken, Anne May Pedersen, Lisbeth Adelsten-Johansen, Henriette Dahl, Ritha Martinsen, Nina Kalmoe Langvik, Wenche Pedersen, Evy Amundsen, Grete Kristiansen, Turid Skinstad, Astrid Westeng Jacobsen, Evy Marie Lyngfoss, Maria Visco Jørgensen, Ragnhild Stenlund.

40-ÅRSJUBILANTER: Ella Marie Jensen, Knut Berg, Bjørg K. Jacobsen, Olga Olafsen, Kay Vidar Johansen, Astrid Jacobsen, Ragnhild Såheim, Marit Andersen, Jan Erik Karlsen, Torill Åsum, Sissel Lie og Marit Andersen.

Stor stas på VestlandetFagforbundet Austrheim og Fedje hadde medlemsmøte etter årsmøtet der femten som skulle få 25-årsmerket og to som skulle få 40-årsmerket var inviterte. Av desse møtte seks opp.

Desse fekk 25-årsmerket: Evelyn Daae (t.v.), Laila Larsen, Liv Ulvøy, Reidun Steindal, Edgard Grindheim og Sigfrid Øksnes. Tekst: Britt Rebnord

Hedersgjester i FlatangerFagforbundet Flatanger inviterte sine medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 år i LO til årsmøtet. Der ble de gjort stor stas på med utdeling av nåler og diplom.

Fra venstre: Ragnhild Strøm, Jorunn Steffensen, Tove Bue, Ola-Jørgen Sivertsen og leder i fagforeningen, Sissel Skorstad. Tekst: Sissel Skorstad

Merke-

utdeling

i Saltdal

fag155fels62-63.indd 58 18.05.15 11.07

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo


Fagforbundet avd. 267 Grimstad hedret medlem-mer som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år og de som har vært i LO i 40 år på årsmøtet tidligere i vår. Tekst: Ingerlise Svendsen

Fagforbundet Vennesla had-de sitt årsmøte i januar, med over sytti medlemmer

til stede. På årsmøtet gjør vi ekstra stas på våre jubilanter som har vært

25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. Jubilantene som var til stede: Tove

Marit Bårdsen, Else Marit Eikeland, Jan Hoel, Margot Betsy Thomassen, Reidun Lund, Kari Løkketangen,

Ingrid Reber, Anne Marie Wehus, Tove Kittelsen, Turid Gunstveit, Sonja Pedersen, Wenche Skuterud, Marit Jeppestøl og Siw Getz Langevold. Tekst: Randi Sofi e Hagen

25-årsjubilanter

Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst 002 feiret 115-årsjubileum. Her ble det også utdelt nåler og diplomer til medlem-mer som har 25 og 40 års medlemskap.

Følgende har vært 40 år i LO: Kjell R Aase, Solveig Fedje, Henning Fjeld, Lillian Hjortland, Irene Lian Holsen, Edith John-sen, John Arne Langhelle, Sigurd Larsen, Randi Lien, Svein Arne, Terje Fredheim, Herman Jelstad, Eli Kristianssen, Anfi n Mjåtveit, Marta Nesse, Olaf Netland, Gudny C. Rindedal, Vibecke Svendsen, Else Tveitnes og Sylvia Våge.

Følgende har vært 25 år i forbundet: Bård Tore Alfstad, Birger Andreassen, Inger Marie Birkeland, Trine Furnes, Merethe Karina Gjertsen, Anne Hagebø,

Solveig Haukeland, Astrid Helland, Marit Helen Holgersen, Mona Irene Klett, Elin Knutsen, Aslaug Lund, Arne B. Martinus-sen, Grethe Jeanette Mikaelsen, Ingrid Monstad, Stein Nepstad, Anna Karin Olsen, Aslaug B. Reistad, Trygve Thorn-qvist, Terje Vågenes, Jorunn Damm, Jan Gunnar de Lange, Asbjørn Ellingsen, Hilde Tolleshaug Hansen, Petter Midt-tun Jensen, Lisbeth Lemicka, Ingeborg Skurtveit, Mette Karina Søreide og Else Vatnelid.

Til stede var også fylkesleder Haldis Revheim i Fagforbundet Hordaland.

Ikke alle var til stede på jubileums-festen, men de har fått tilsendt sine nåler og diplomer. Tekst: Ole Steen

Sissel Skorstad er leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Flatanger. Hun var forutseende og organiserte seg i ung alder. På foreningens årsmøte mottok hun nål og diplom for 40 års medlemskap i LO Tekst: Brit Gulli Rones

Jubileumsfesti Vennesla

40-årsjubilanter

Lang og tro tjeneste

Heder og ære i Grimstad

Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst

Jubileum og merkeutdeling

fag155fels62-63.indd 59 18.05.15 11.07


Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 2

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Jenny Kvalheim 6415 Molde

Inger M. Frøvik Sinnes 4443 Tjørhom

Anne Ottesen 1475 Finstadjordet

G AB E I T S K U L L E

F U L L F A R T AA R E A L M I U R OR E N L B N MG I D D E I L D E L

L E S E R S N E V E RK U N S T M A L E R V E G R E NT R A V E E R I M V OE K S I L G O F F E R Y T R EK S K O G G E A R T E E N

S K I T T M E S L T O R K I LE L V E O S P Å B U D M S UL M O B O E N O R M G E N

B I S T Å R O T E T G Å E N DG I L E G G E E M K L I N G E

Gud

Hardfør

Borte Armslag

Opera

Kapsel Bildel

Skjells-ord

Språk Gjennom

Rede Greie Tall

Bøyle

Rygg

Skjells-ord

Part Om- svermet

Pike navn

Retning

Spe- takkel

Korn Inn- brudd

Måle- enhet

Tirre Tegn- tyder

Hyl

Avsperr-ing

Tone

Bestå

Saldo

Bare

Irri- tert

Kna

Artik- kel

Måne- fase

Donerte

Tall

Mester-skap

Nynorskpron.

Stjele

Mynt fork.

Mester-skap

Invali-ditet

Adels- mann

Iderik

For- telle

Opp- lyse

Mørk Legning

Opp- kvikker

Erklær-ing

Tomset

Sot

Tids- punkt

Forær- ing

Flir Øve

Ekspert

Bear- beide

Legems-del Lummer

Blåse

Beveg- else

Innfall

Nytte

Utover Vesen

Fugl Organi-sasjon

Eiend. pron.

Okku- pere

Tall fork.

Nynorskpron.

Forsik-ring

Instru-ment

Hermod© 49912-2014

KRYSSORD

fag155fels64.indd 2 18.05.15 11.10


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 23 06 44 48

Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 43

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes [email protected]

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Vi husker alle Krigen.Det vil si; de fleste av oss var

ikke født, så vi opplevde den ikke og husker ikke noe selv. Men vi leser om den og blir stadig minnet om den av folk som fortsatt husker.

Sånn sett er vi alle en del av en felles hukommelse.

Riktignok er det vanskelig å huske alt. Eller mer presist: Alle. Mange krigsseilere fikk for eksempel svært lite eller ingen oppmerksomhet og heder for innsatsen sin. Enda mindre husker vi Asbjørn Sunde og Osvald-gruppa, selv om de kanskje sto bak noen av de dristigste og viktigste aksjonene

mot nazistene. Ingen andre grupper led heller så store tap. 35 ble enten skutt av tyskerne eller døde etter tortur.

De var overbeviste kommu-nister, og i stedet for heder og ære for innsatsen, ble de møtt med fornektelse og forfølgelse.

Men nå har de fått sin velfortjente oppreisning gjennom monumentet «Knus nazismen» utenfor Oslo sentralstasjon – en jernbanes-legge som knuser et hakekors mot norsk grunnfjell.

Slagkraftig symbolikk som har fått det til å klikke for minst en redaktør, kunstkriti-kere og den høyreorienterte

tenketanken Sivisvas, eller hva den nå heter.

De kunne ikke blitt mer provosert om kunstsamleren Christian Ringnes hadde kledd seg naken og omfavnet statuen av en skrevende Kate Moss som han har skjenket Oslo, en vulgær sak som overlater svært lite til unge pubertetgutters våte fantasier.

Hva de ønsker å oppnå – an-net enn å sverte krigshelter som burde fått sin velfortjente heder for flere tiår siden, vites ikke.

Vi husker alle krigen. Noen burde gå i seg selv og huske enkeltes krigsinnsats enda litt bedre. Per Flakstad

Krig og kunst og sånn

NYBERG

fag155fels65.indd 65 18.05.15 11.10


Det store smilet er det første du legger merke til.

– Jeg er egoist, til fordel for og ikke på bekostning av andre. Dette gjør jeg for min egen del. Det gir meg så mye når jeg ser hvor fornøyd de blir, sier Bjørn.

Bjørn har delt ut mat til folk på gata i over 20 år.

Han kan ikke peke på én enkelt hendelse som har gjort at han vil bruke egne penger på mat til folk som ikke kan huske sist de fikk et varmt måltid.

Men en ting angrer han på. Da han drev småbruk på Kløfta, skulle Evangeliesenteret starte rehabiliteringssenter i nærheten.

Ingen ville ha narkomane i nabolaget. Heller ikke Bjørn. Han hadde utsikt til sen-teret rett over jordet. Da naboene lagde un-derskriftskampanje mot de nye naboene, skrev han under.

– Jeg har angra som en hund på at jeg gjorde det, sier Bjørn.

Så da senteret var på plass, og jula kom,

tok han like gjerne turen over jordet for å gi beboerne kalkun fra egen gård.

Bjørn liker å dele. Han betaler skatt med glede, har vært aktiv i Brannkorpsforenin-gen i nesten 20 år og syns at alle som kan, bør stå litt lenger i jobb før de går av med pensjon. Bjørn jobbet som mekaniker i 26 år før han begynte som brannmann. Han besto den fysiske testen på 60-årsdagen, men etter at han gikk av med pensjon, har han holdt seg til å skru på brann biler på brannstasjo-nen på Smestad. Og de søndagene han kan, står han i Brugata og deler ut varm mat.

– Har du betalt for dette fra egen lomme? spør en fyr, mens han skryter av hvor god burgeren er. Det har Bjørn.

– Er du frelst, eller?– Hadde du blitt mett av at jeg leste fra

Bibelen for deg, repliserer Bjørn, smiler bredt og trekker en lapp opp fra lomma. Det er ikke bibelsitater, men tørre tall på papiret.

– Femti år blir 18.250 dager. Hvis 18.250 personer stiller opp én gang i løpet av livet, har rusmisbrukerne varm mat hver dag. I Oslo bor det rundt 600.000 folk, leser han høyt fra lappen. For ham er det uforståelig at ikke flere vil være med og dele.

Bjørn er stor og kraftig, men framstår mest som kosebamse med alle klemmene han får fra takknemlige mennesker.

Men han kan brumme også. Særlig hvis noen kaller folka han bryr seg om for søppel.

– Ikke alle klarer å bestå livets eksamen. Men de er ålreite folk likevel, sier han.

Etter jobbTekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

Den pensjonerte brannmannen Bjørn er på full utrykning i Oslo sentrum. Uten brannbil og sirener, men med sykkeltralla full av hamburgere.

Burger-BjørnBjørn Thorsrud

Alder: 60 årFamilie: Gift, en voksen datter.

Jobb: Pensjonert brannmann, jobber som mekaniker på Smestad brannstasjon.

Hobby: Kjøper og lager varm mat som han deler ut til folk på gata i Oslo

sentrum.

fag155fels66.indd 62 18.05.15 11.11


fag155hels67.indd 63 15.05.15 09.54

64 <Fagbladet 5/2015

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Allsidig øyarbeider

Den ene dagen vedlikeholder han båter, den neste bygger han ny brygge. Om vinteren feller han

trær på øya. – Her har jeg gode arbeidskompiser og varierte

dager, sier Alfons Solbakken (63), fagarbeider i Bymiljøetaten

i Oslo, stasjonert på Hovedøya. Han er en av 6353 yrkesaktive

håndverkere/fagarbeidere i Fagforbundet.

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

fag155hels68.indd 64 15.05.15 09.55

fagbladet 2015 05 - hel

Documents