familiebakgrunn, oppvekstmiljø og utdanningskarrierer · else etableres i et samspill mellom arv...

Utdanning 2003 Familiebakgrunn, oppvekstmiljø og utdanningskarrierer

113

Familiebakgrunn, oppvekstmiljø ogutdanningskarrierer1

Oddbjørn Raaum, Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning

InnledningStudier av sosial reproduksjon har langetradisjoner i samfunnsvitenskapen. Bådeantropologer, sosiologer, pedagoger,psykologer og økonomer er opptatt avhvordan vi som foreldre overfører ver-dier, kunnskaper og holdninger til vårebarn. Skolegang og utdanning er et om-råde der foreldrenes innflytelse, hva nåenn mekanismene måtte være, åpenbarter viktig. Samtidig har utdanningspolitik-ken i Norge i mange tiår vært styrt av etsterkt ønske om å gi like muligheter forbarn fra forskjellige oppvekstmiljø. Ambi-sjonene har strukket seg utover ønsketom nøytralitet; skole- og utdanningspoli-tikken skal kompensere for forskjeller ielevenes forutsetninger for læring ogutvikling, blant annet gjennom å vieelever med særskilte behov spesielt storoppmerksomhet og differensiere ressur-ser til skoler etter behov.

Norske registerdata gir store mulighetertil å kartlegge sammenhenger mellomfamiliebakgrunn og utdanningssuksess.Beskrivelse av mønstre er en ting; testingog sannsynliggjøring av årsakssammen-henger er langt mer krevende. Samvaria-sjonen mellom familieinntekt og barns

utdanningslengde i våre data kan tjenesom illustrasjon. Barn av foreldre medhøy inntekt går lenger på skole, også omvi sammenlikner familier der foreldrenehar like lang utdanning. Sammenhengener omtrent like sterk enten vi måler fami-lieinntekt som et gjennomsnitt over man-ge år eller rundt slutten av grunnskolen.Vi finner den samme "effekten" i store ogsmå familier, for gutter og jenter, og dener dessuten uavhengig av om barna vok-ser opp i en stabil familie der foreldreneforblir gift eller ikke.

Kunnskap om hvordan terrenget ser ut erviktig, og vi kan lære mye om det frakobling av ulike typer administrativeregistre. Men hvorfor er det slik? Somofte ellers er mønstrene vi finner forenligmed (en lang rekke) alternative forkla-ringsmodeller. Denne artikkelen tegnerkun deler av kartet, supplert med enkelteantydninger om hvorvidt empiriskemønstre er forenlige med noen utvalgteårsaksforklaringer. Fokus er satt på sam-variasjon mellom familiekjennetegn ogbarns utdanningslengde, men vi sneierogså innom effekter av hvilket nabolag envokste opp i som barn og ungdom. Artik-kelen bygger på resultater fra egne

Familiebakgrunn, oppvekstmiljø og utdanningskarrierer Utdanning 2003

114

studier gjennomført i samarbeid medandre forskere. Den er organisert somfølger: Avsnitt 2 gir en kort omtale avnorske registerdata som kilde til empiris-ke studier. I avsnitt 3 drøftes svært kortenkelte, utvalgte forklaringer på hvorforbarns utdanning er lengre jo høyereutdanning og inntekt foreldre har. Avsnitt4 påpeker noen forskjeller mellom inter-og intragenerasjonelle studier. Sammen-henger mellom familiekarakteristika ogbarns utdanningslengde er dokumentert iavsnitt 5. Søskenkorrelasjoner er vist iavsnitt 6 som et eksempel på intragenera-sjonelle studier, mens betydning av nabo-laget er drøftet i avsnitt 7. Hvorvidtfamilie og oppvekstområde er mindreviktig "i dag" enn tidligere blir diskutert iavsnitt 8 før avslutningen oppsummererdet hele.

Registerdata i Norge for studier avutdanningskarriererPersonnummersystemet i Norge, i kombi-nasjon med rikdommen når det gjelderopplysninger i administrative registre ogintegriteten til SSB som "koblingssentral",gir forskere og myndigheter stadig bedremuligheter til å etablere kunnskap omhva som ligger bak individers suksess –og fiasko – på ulike samfunnsområder,Røed og Raaum (2003). Spesielt girutdanningsregisteret og den nye nasjona-le utdanningsbasen som er under etable-ring, kombinert med en rekke andreadministrative registre, en svært godanledning til å studere individuelle karri-erer gjennom ulike nivåer i utdannings-systemet i Norge. Ved å koble sammenfamilier, både foreldre/barn og søsken,informasjon om bosted og skoletilhørig-het får vi anledning til å kartlegge detal-jerte mønstre, og dessuten, teste hypote-ser knyttet til årsakssammenhenger.Tilgangen til en longitudinelle data somdekker både foreldre, søsken og naboer

med komplette historier om løpendetilknytning til både utdanning, arbeidsliv,trygdetilstander og opphold i landet girunike muligheter. Norske forskere harsåvidt forlatt startgropa i dette løpet.Studier av utdanningskarrierer som harbenyttet registerdata omfatter blantannet Aamodt (1982), Nordli Hansen(1996) og Hægeland, Klette og Salvanes(1999).

Denne artikkelen bygger på et knippe avegne arbeider der noen av disse mulighe-tene er utnyttet, men det er verdt å mer-ke seg at den teknologiske utviklingen,forbedring av administrative registre,investeringer i kompetanse for håndte-ring og statistisk analyse av store register-data gjør at vi kan vente mye av dennetypen forskning i årene som kommer.Utfordringen ligger i tolkningen av demønstre som datatilgangen etter hvertgjør det relativt enkelt å beskrive. Somsagt er hovedfokus i denne artikkelen åtegne kartet; hvordan samvarierer denindividuelle utdanningslengden medfamiliebakgrunn og oppvekstområde?

Hvorfor familiebakgrunn spillerrolle – alternative teorierUtdanning utover obligatorisk skolegangkan sees på som en investering der elev-en/studenten går glipp av inntekt mensvedkommende går på skole. Inntektstapetunder studietida vil i noen grad kompen-seres gjennom stipender, gunstige lån oggleden ved å nyte selve studentlivet.Likevel, de viktigste gevinstene, sett fra etøkonomisk perspektiv, kommer for defleste i arbeidslivet etter endt utdanning;lengre utdanning gir høyere lønn, bedreforsikring mot arbeidsløshet og i mangetilfeller en mer interessant jobb. Uttellingfor lengre utdanning kan imidlertid strek-ke seg langt utover arbeidsmarkedet.Utdanning kan ha en egenverdi der kunn-


115

skaper en tilegner seg gir velferdsgevin-ster også på fritida ("utdanning somforbruk"). Sosial status og selvfølelse kanpåvirkes positivt av en vellykket utdan-ningskarriere. Attraktivitet som samlivs-partner/ektefelle kan også tenkes å økemed utdanning og vil således represen-tere en gevinst for den som tar lengreutdanning.

Økonomer betrakter utdanningsbeslut-ninger som bevisste valg mellom alterna-tiver med sine fordeler og ulemper. Fami-liebakgrunnen er med på å forme ung-doms preferanser for videre skolegang,økonomiske og andre kostnader vedutdanning og kanskje også den økonomis-ke uttellingen. Men en forståelse avhvorfor og hvordan dette skjer krever enteoretisk ramme der foreldrenes valgstuderes eksplisitt. Økonomiske forkla-ringsmodeller bygger gjerne på en beslut-ningsteoretisk ramme der foreldre eropptatt av velferd for seg selv og sinebarn. De velger mellom å konsumere selv,investere tid og penger i barnas utdan-ning eller overføre penger/arv direkte tilbarna, se for eksempel Becker og Tomes(1986). Foreldrene treffer valg som påvir-ker barna gjennom tilrettelegging avlæringsmiljøet hjemme, bruk av tid medbarna, deltakelse i skolearbeidet, valg avbosted osv. Ut fra et økonomisk perspek-tiv avveier foreldrene eget forbruk oppmot investeringer i barna og arv som økerderes velferd som voksne.

La oss se nærmere på samvariasjonenmellom barn og foreldres utdannings-nivå; hvorfor tenderer barn av foreldremed lang (kort) utdanning til å gå lenger(kortere) på skolen enn andre? Den delenav forklaringen som skyldes at foreldremed høy utdanning også har god økono-mi og dessuten er bosatt i områder medgode oppvekstvilkår, kan vi relativt enkelt

kartlegge betydningen av ved å sammen-likne barn i familier med tilsvarendeinntektsnivå som vokste opp i det sammenabolaget.2 Selv om samvariasjon medinntekt og bosted er viktig, er korrelasjo-nen mellom foreldres og barns utdanningfremdeles sterk.

Jo høyere utdanning foreldrene har,desto mer effektivt kan de investere ikunnskaper hos sine barn. Eksempelvisvil den hjelpen foreldrene evner å gibarna under skolegangen samvarierepositivt med deres eget utdanningsnivå.Det er også enklere for foreldrene å lærebarn kunnskaper på områder de selvbehersker godt. Videre, i den grad egen-skaper som er (delvis) genetisk bestemtpåvirker utdanningskarrierer, er detåpenbart at vi vil finne klare likhetstrekk iutfallene for foreldre og barn. Det ernærliggende å tenke seg at evnen tilkonsentrasjon, samarbeid, interesse ogevne til å gjennomføre logiske resonne-menter, planleggingsevne og språkforstå-else etableres i et samspill mellom arv ogmiljø, der naturgitte forutsetninger medbetydelige arvelige komponenter kanvære viktig. I så fall er overføringen avmedfødte egenskaper en viktig forklaringpå samvariasjonen i utdanning mellombarn og foreldre.

Utdanningskarrierer kan også påvirkes avmulighetene til å realisere det ønskedealternativ. I et utdanningssystem der ikkealle kan komme inn på den skolen de tilenhver tid selv måtte ønske og der tidli-gere skoleprestasjoner, snarere enn skole-penger eller nepotisme, ordner køen, vilforeldrebakgrunn kunne påvirke valgmu-lighetene som ungdom står overfor. I dengrad skoleprestasjoner i tenårene varierermed familiebakgrunn, vil foreldres ogbarns utdanningslengde samvariere fordivalgmulighetene er større blant ungdom


116

med foreldre som har lang utdanning.3

Det er altså ikke kun potensiell gevinsteller kostnad ved videre skolegang somvarierer med foreldreutdanning, menderimot mulighetene til å realisere enutdanning med et innhold som samsvarermed ens interesser.

Økonomer har lenge vært opptatt av åforklare hvorfor barnas utdanning erlengre jo rikere foreldrene er, selv når visammenlikner barn av foreldre med likutdanning. I teoretiske beslutningsmodel-ler, for eksempel Becker og Tomes (1979)og (1986), vil rike foreldre overføre merressurser til sine barn. Litteraturen byr påulike forklaringer på hvorfor dette ikkeskjer i form av arv, men gjennom størreinvesteringer i barnas humankapital. Enforklaring fremhever at "fattige" foreldresom ikke overfører penger til sine barn iform av arv, har begrensede lånemulighe-ter og vil derfor underinvestere i barnasutdanning. I slike "rasjonerte" familier vilinntektsnivået ha en positiv kausal effektpå utdanningsnivået til barna. På denannen side, i familier der inntektsnivåeter så høyt at barna arver, sier den teore-tiske modellen at foreldrenes investerin-ger er uavhengig av foreldreinntekten.Likevel vil vi ofte kunne observere enpositiv korrelasjon mellom foreldreinn-tekt og barns utdanningslengde. Vi kanvanskelig observere om barna tilhørerden ene eller andre gruppen, men ennærliggende test av modellen er å studeresamvariasjon mellom foreldreinntekt ogbarns utdanningsnivå i ulike deler avforeldreinntektsfordelingen. Dersomforeldrene er opptatt av hvordan barnasmaterielle velferd sikres, det vil si entengjennom arv eller inntekt ved eget arbeidsom igjen er påvirket av utdanning, vilselv familier der barna arver investeremer i barna jo høyere inntekt de har, seBehrman, Pollak and Taubman (1982).

Tett opp til sistnevnte ligger forklaringender utdanning har et forbrukselement,det vil si verdi i seg selv, hvilket inne-bærer at rike familier vil bruke mer avinntekten på å skaffe seg godet.

Selv om økonomiske forklaringsmodellerstår i fokus i denne artikkelen er detverdt å understreke at tallrike teorierfinnes innenfor andre samfunnfag, seHaveman og Wolfe (1995) for en oversiktsom knytter sammen ulike perspektiver.Sosiologiske perspektiver på familiensinnflytelse finnes i blant annet Boudon(1974), Bourdieu og Passeron (1992),Hansen (1996) og Mayer (1997). Prefe-ranser for utdanning, eller vektlegging avegenverdien ved lang skolegang, bådehos foreldre og barn kan variere medfamiliebakgrunnen. Foreldre som selv harlang utdanning kan legge større vekt pågevinstene ved at barna oppnår en høye-re utdanning og dermed bevisst leggeforholdene til rette allerede når ungeneer små. Dette innebærer at viljen til åinvestere i barnas humankapital er større,jo lengre utdanning foreldrene har. Vide-re kan det oppleves som et tap i statusved ikke å følge i foreldrenes fotspor forbarn av foreldre med høy utdanning.Interessen for videre skolegang generelt,og akademiske studier eller yrkesrettedeutdanninger spesielt, kan være et resultatav en sosialiseringsprosess der foreldre-nes utdanning spiller en viktig rolle, blantannet gjennom effekten av foreldrenesom rollemodeller. Endelig, lav inntektkan gjøre at (enkelte) foreldre ikke mes-trer å ta vare på sine barn, grunnet egnepsykiske og eller sosiale problemer.

Samvariasjon mellom foreldreinntekt ogutdanning kan være spuriøs i den for-stand at den fanger opp effekter av andrefamiliekarakteristika som er forbundetmed økonomiske ressurser. En åpenbar


117

kandidat ligger i samvariasjonen mellomforeldrenes inntekt og utdanning. "Inn-tektseffekten" faller da også betydelig nårvi sammenlikner barn i rike og fattigefamilier der foreldrene har like langutdanning. Foreldrenes økonomiskesituasjon kan også samvariere med andreoppvekstfaktorer som læringsmiljø hjem-me og på den lokale skolen, nabolaget envokser opp i, innflytelsen fra venner ogskolekamerater, forventninger barn ogungdom møter og så videre. Også her kanen komme et stykke på vei i empiriskeanalyser ved å sammenlikne barn i sam-me nabolag der foreldrene har ulik inn-tekt.4

Men mange egenskaper er i praksis umu-lig å ta hensyn til i empiriske studier.Egenskaper som for eksempel pågangs-mot, motivasjon, analytiske evner, samar-beidsevne og sosiale ferdigheter vil anta-kelig innvirke på både utdanningskarrie-rer og arbeidsmarkedssuksess som vok-sen. Når disse uobserverte egenskapene ien viss grad overføres fra foreldre tilbarn, enten via arv eller miljø, vil resulta-tet være at barn av foreldre som lykkespå arbeidsmarkedet og oppnår høy inn-tekt også tar en lengre utdanning.Det grunnleggende problemet ved empi-riske analyser er mangel på både praktiskog teoretisk mulighet til å observere(variasjon i) alle kjennetegn ved foreldreog barn som ulike teorier lanserer somforklaringer. En utfordring som forskerestår overfor er å finne kilder til tilfeldigvariasjon i familiekjennetegn for å kunneanslå kausale effekter. Et noe mindreambisiøst prosjekt består i å falsifisereulike årsakssammenhenger gjennom åavlede empirisk testbare hypoteser avteorien som deretter kan testes ved hjelpav (pålitelige) data.

Avslutningsvis kan man stille seg spørs-målet om hvorfor en skal bekymre segover hvorfor familiebakgrunn er viktig. Erkartleggingen av årsaker kun en "intellek-tuell lek" for spesielt interesserte? Er detikke tilstrekkelig å dokumentere at barnmed forskjellig sosial bakgrunn oppnårsvært ulik suksess i utdanningssystemet?Selv om fokus kun er fordelingspolitiskog det primære formålet er å utjevneforskjeller som kan tilskrives hvilke for-eldre en har fått utdelt her i livet, vil valgav egnede virkemidler avhenge av hvilkeprosesser som ligger bak mønsteret vifinner. La oss illustrere med et enkelteksempel; hvis lav inntekt og økonomiskeproblemer i seg selv er årsaken til at barnav "fattige" foreldre avslutter skolegangentidlig (fordi de ikke har råd til finansierevidere utdanning), vil både behovsprøvdøkonomisk utdanningsstøtte gjennom foreksempel stipender og en generell omfor-deling av inntekt i favør av fattige famili-er være virksomt. Dersom årsakene er åfinne i grunnlaget for ferdigheter somkvalifiserer og motiverer for frivilligutdanning som legges tidligere i barne-årene, er virkemidlene helt andre (foreksempel barnehager, tilpasset skoletil-bud og så videre).

Endelig vil vi ønske å (en bedre) for-stå(-else av) utdanningseksplosjonen iNorge de siste 30-40 årene. Hva liggerbak? I noen grad henger svarene sammenmed hvilke roller familiebakgrunnenspiller. La oss igjen illustrere med et pareksempler. Anta at en utdanningsreformeller andre hendelser gir et løft i utdan-ningsnivået for en generasjon. Dersomvelutdannede foreldre kvalifiserer ogstimulerer barna til videre skolegangfordi de selv har lang utdanning vil etslikt dytt "automatisk" øke det gjennom-snittelige utdanningsnivået i flere genera-sjoner framover. På den annen side, hvis


118

samvariasjonen mellom foreldre og barnskyldes felles personlighetstrekk som ibetydelig utstrekning er arvelig betinget,vil forskjellene innenfor generasjonerbestå uten at det gir et løft i utdannings-nivået mellom generasjoner.

Alternative tolkninger av foreldreøkono-miens innflytelse gir også ulike bidrag tilforståelsen av utviklingen i Norge de siste30-40 årene. I den grad økonomiskeskranker har begrenset foreldres og barnsinvestering i utdanning har utbyggingenav utdanningsfinansieringen, sammenmed den generelle inntektsutvjevningenbidratt til å øke etterspørselen etterlengre utdanning. Det økte tilbudet harogså bidratt til å redusere kostnadeneblant annet gjennom å bringe utdan-ningsinstitusjonene nærmere studentenesbosted. Samtidig kan økt tilgang på skole-og studieplasser ha bidratt til å senkekravene til tidligere skoleprestasjoner, ogderigjennom åpnet muligheten for videreutdanning for en større andel av kohorte-ne. I så fall har ekspansjonen vært spesi-elt viktig for barn med familie- og opp-vekstvilkår som (i gjennomsnitt) virkernegativt inn på skoleprestasjonene.

Det kan være grunn til å understreke atutdanningseksplosjonen har mange andreforklaringer som i mindre grad er knyttettil familienes rolle, eksempelvis økendekrav til kompetanse i arbeidslivet blantannet drevet fram av teknologisk endring.

Inter- versus intragenerasjonellestudierEmpiriske studier av familiebakgrunnensbetydning for utdanningskarrierer benyt-ter ulike metodiske opplegg. Den typiskestudien er intergenerasjonell og ser påsamvariasjonen mellom observerte fami-liekjennetegn som foreldrenes utdanningog inntekt på den ene siden, og mål på

barnets utdanningssuksess på den andre.Selv med tilgang til en omfattende listeav familiekarakteristika kan "effekten" avhvert enkelt kjennetegn gis ulike tolknin-ger, jamfør avsnitt 3 over. Ulike teorierkan gi alternative forklaringer på hvorforfor eksempel barn av rike foreldre tarlengre utdanning enn andre. Videre erdet langt fra opplagt at samvariasjonenrepresenterer en kausal effekt. Det grunn-leggende problemet er at det finnesutelatte, uobserverte kjennetegn vedfamilien i ethvert datamateriale.

I de senere år har flere forskere valgt enintragenerasjonell angrepsvinkel derfokus er samvariasjon i voksenutfallmellom søsken, i vårt tilfelle utdanning,som et samlemål på betydningen avfamiliebakgrunn. Mer presist anslås etkorrelasjonsmål med verdi mellom 0 og1, som uttrykker den andelen av densamlete variasjonen i utdanningssuksess(typisk lengde) som kan tilskrives fakto-rer søsken deler. Et slikt samlemål harbåde fordeler og svakheter. Fordelen er aten fanger opp effekten av et rikere sett avfamiliekarakteristika, også de som ervanskelige (umulige) å observere forutenforstående. På den annen side ermanglene åpenbare. Målet forteller ossikke hvilke faktorer som er viktige, ver-ken fordi de har stor kausal effekt ellerfordi de er ujevnt fordelt mellom familier.Videre er korrelasjonsmålet et gjennom-snittstall som for eksempel ikke er egnettil å avdekke at enkelte familiekarakteris-tika er spesielt viktige i ressurssvakefamilier eller for barn med spesiellebehov.

I denne artikkelen vil jeg presentereresultater både fra studier av foreldre-barn-relasjoner (kap. 5) og samvariasjon iutdanningsutfall blant søsken (kap. 6).


119

Deretter fokuserer jeg på nabolagetsbetydning (kap. 7).

Familiekarakteristika ogutdanningslengdeUtdanningssuksess kan karakteriseres påmange ulike måter, og her har vi valgt åse på hvordan lengden på den høyestefullførte utdanning (skoleår) samvarierermed kjennetegn ved foreldrene. Skoleårer definert ut fra normerte antall år forden enkelte utdanning, og ikke nødven-digvis det antall år personen faktisk hartilbrakt på skolebenken.5 Vårt utvalg be-står av personer født i årene 1949-1965og deres utdanning er målt i 1993 (det vilsi ved alder 28-44 år), Raaum og Aabø(2002). Barn og foreldre med tilhørendekjennetegn er koblet sammen ved hjelpav ulike registerdata levert Frischsenteretav Statistisk sentralbyrå. Utvalget er avulike praktiske årsaker begrenset tilpersoner bosatt i Norge i 1993 med biolo-giske foreldre født i 1923 eller senere.

Foreldrenes utdanningsnivå er hentet utfra SSBs utdanningsregister i 1993 ogbygger på informasjon fra Folketellingenei 1960 og 1970 og senere fullførte utdan-ninger. I tabell 1 gjengis utdanningsforde-lingen for mor og far, fordelt på femutdanningslengder og det tilhørendegjennomsnittelige antall skoleår for bar-na. Tabellen viser den velkjente samvaria-sjonen mellom foreldres og barns utdan-ningslengde. Forskjellen mellom barn avfedre med henholdvis 7-9 og 17-20 årsutdanning er nesten 3,5 år. Barn av mø-dre med 13-16 års skolegang har 3,7 årlengre utdanning enn de der mor har 7-9år.6

Inntektsforhold i familien representeresav foreldrenes årlige pensjonspoeng-historie siden 1967, kombinert med deresalder. Opparbeidelse av pensjonspoeng

Tabell 1. Utvalgsoversikt og gjennomsnittligantall skoleår blant barna, etterfamiliekarakteristika

Gjennomsnitt Gj. antall skoleår(standardfeil)

Antall observasjoner ... 410 350Antall skoleår ............. 31 717Alder i år .................... 33.13Kvinner ....................... 0.488 11.79 (0.005)Menn .......................... 0.512 11.92 (0.005)

Foreldrenes utdanningFar 7-9 år .................... 0.388 11.02 (0.005)Far 10-11 år ................ 0.313 11.87 (0.006)Far 12 år ..................... 0.146 12.21 (0.009)Far 13-16 år ................ 0.107 13.23 (0.012)Far 17-20 år ................ 0.047 14.47 (0.018)

Mor 7-9 år .................. 0.475 11.13 (0.004)Mor 10-11 år .............. 0.396 12.16 (0.006)Mor 12 år ................... 0.044 12.98 (0.018)Mor 13-16 år .............. 0.079 13.88 (0.014)Mor 17-20 år .............. 0.006 14.99 (0.050)

Foreldrenes inntektog formueFars årsinntekt. Kroner 223 623Far uten inntekts-givende arbeid ............ 0.007 10.79 (0.036)Mors årsinntekt. Kroner 115 137Mor uten inntekts-givende arbeid ............ 0.176 11.60 (0.008)

Formue: øverste 10%.. 0.094 12.90 (0.013)Formue: [p80,p90] ...... 0.095 12.50 (0.012)Formue: [p70,p80] ...... 0.096 12.29 (0.012)Formue: under70 percentilen ............. 0.714 11.58 (0.004)

Mors alder vedførste fødsel13-19 år ...................... 0.149 11.06 (0.008)20-22 år ...................... 0.338 11.54 (0.006)23-25 år ...................... 0.276 12.11 (0.007)26-29 år ...................... 0.180 12.49 (0.009)30- år .......................... 0.057 12.61 (0.016)

Mors antall barn1 ................................. 0.064 11.82 (0.014)2 ................................. 0.288 12.07 (0.007)3 ................................. 0.332 11.98 (0.006)4 ................................. 0.190 11.70 (0.008)5 ................................. 0.077 11.42 (0.012)6 ................................. 0.030 11.20 (0.019)7 ................................. 0.010 11.06 (0.031)8- ................................ 0.008 10.96 (0.034)Foreldre (fremdeles)gift i 1993 ................... 0.850 11.94 (0.004)Foreldre ikke gift i 1993 0.150 11.37 (0.009)

Utvalg: Fødselskohortene 1949-1963, født og bosatt i Norgei 1993, med levende foreldre under 70 år uten innvandrerbak-grunn i 1993. Uten inntektsgivende arbeid betyr fravær avopptjente pensjonspoeng i alderen 43-52 år.


120

avspeiler den pensjonsgivende inntektenhvert år, se Aabø, Karterud og Raaum(1999) og inntektsbegrepet vi bruker er(prisstigningsjustert) gjennomsnittsinn-tekt da foreldrene var mellom 43 og 52år.7

Formuen er målt ved hjelp av skattbarnettoformue i 1993. Siden denne bådeundervurderer den reelle nettoformuenog vi ikke registrerer negativ nettofor-mue, er vi kun i stand til å skille ut derikeste foreldre. Her har vi valgt å grup-pere foreldrene i fire grupper, avhengigav plasseringen i den alderspesifikkeformuesfordelingen til foreldregenerasjo-nen. Utdanningslengden blant barn medde 10 prosent rikeste foreldrene er 12,9,sammenliknet med 11,6 år blant de 70prosent "fattigste".

Vi ser også av tabell 1 at barn av mødresom fikk barn som unge har betydeligkortere skolegang enn barn av eldremødre, hvilket blant annet avspeilerforskjell i foreldrenes utdanningsnivå.

Barn i store familier har gjennomgåendekortere utdanning, men sammenhengenmellom antall søsken og skoleår er ikkemonoton; enebarn har kortere utdanningenn de med ett søsken, men deretteravtar utdanningslengden med antallsøsken.

Datasettet vi har benyttet i denne analy-sen tillater ingen nøyaktig representasjonav hvorvidt barn opplevde at foreldreskilte seg og når det eventuelt skjedde. Vikan derimot skille ut "intakte familier"derforeldrene fremdeles var gift i 1993 ogbarn av foreldre som ikke (fortsatt) vargift i 1993. Barn av den siste gruppenforeldre har noe kortere utdanning, mendet er verdt å merke seg at både sam-boerskap og mangelfull datering av et

eventuelt brudd mellom foreldrene gjørdet vanskelig å tolke forskjellene mellomde to gruppene.8

I de neste tabellene presenteres ulikeresultater fra enkle multivariate regre-sjonsanalyser der vi studerer hvordanantall skoleår samvarierer med ulikeforeldre- og familiekarakteristika. Etspesielt fokus er lagt på hvordan vi skaltolke det faktum at barna går lenger påskole, jo rikere foreldrene er. Fanger detteopp en kausal inntektseffekt, i den for-stand at barn ville lyktes bedre på skolenom foreldrene fikk en pengegave på laoss si 100 000 hvert år, uten at barnasoppvekstmiljø ble endret på noen annenmåte? Tabell 2 viser samvariasjon mellomutdanningslengde og foreldrenes utdan-ningsnivå og inntekt. Kolonne I viserforskjeller etter foreldrenes utdannings-nivå (referansegruppen er 12 år for bådefar og mor), kontrollert for mors bosteds-fylke i 1993, alder og kjønn. Mors bosteder det beste målet vi har for oppvekstfyl-ke. Korreksjon for fødselskohort, opp-vekstfylke og den andre forelderensutdanning, reduserer forskjellene vi fant itabell 1. Eksempelvis er gjennomsnittsut-danningen blant barn av mødre med 7-9års utdanning 1,76 (= -1.203-0.552) årkortere enn for de der mor hadde 13-16års utdanning.

I kolonne II ser vi på samvariasjon mel-lom fars inntekt og barnets utdanning.100 000 ekstra "innebærer" nesten ettskoleår. Bruker vi dette anslaget til åsammenlikne forventet antall skoleår forbarn med fedre i ulike deler av fedrege-nerasjonens inntektsfordeling, ser vi atbarn med fedre på 10 percentilen har0,66 år kortere utdanning enn medianenmens barn på 90 percentilen har 1,06skoleår lengre enn "median-barnet".


121

Tabell 2. Skoleår. Samvariasjon med foreldrenes utdanning, inntekt og formue.Regresjonskoeffisienter fra Minste kvadraters metode

I II III IV V VIForeldrenes utdanningFar 7-9 år ............................. -0.94 -0.77 -0.77 -0.76 -0.72

(0.014) (0.014) (0.014) (0.014) (0.013)Far 10-11 år ......................... -0.28 -0.19 -0.19 -0.20 -0.19

(0.014) (0.014) (0.014) (0.014) (0.014)Far 13-16 år ......................... 0.71 0.57 0.58 0.58 0.53

(0.019) (0.019) (0.019) (0.019) (0.019)Far 17-20 år ......................... 1.56 1.23 1.25 1.23 1.16

(0.027) (0.028) (0.028) (0.028) (0.028)Mor 7-9 år ........................... -1.20 -1.14 -1.12 -1.06 -0.93

(0.025) (0.024) (0.024) (0.024) (0.024)Mor 10-11 år ....................... -0.47 -0.42 -0.42 -0.40 -0.33

(0.025) (0.024) (0.024) (0.024) (0.024)Mor 13-16 år ....................... 0.55 0.54 0.52 0.52 0.43

(0.029) (0.028) (0.029) (0.028) (0.028)Mor 17-20 år ....................... 1.03 1.04 1.00 0.94 0.82

(0.070) (0.069) (0.070) (0.070) (0.070)

Foreldrenes inntekt(100 000 kroner)Far ....................................... 0.92 0.30 0.31 0.27 0.29

(0.007) (0.007) (0.007) (0.007) (0.007)Mor ..................................... 0.005 0.07

(0.012) (0.012)Foreldrenes formueOver 90 percentilen .............. 0.47 0.43(=de 10 prosent rikeste) ....... (0.015) (0.015)Mellom 80 og 90 0.39 0.35percentilen ........................... (0.014) (0.014)Mellom 70 og 80 0.36 0.32percentilen ........................... (0.014) (0.014)

Effekt av fars inntekt påforventet antall skoleårp10-p50 ............................... -0.66 -0.22 -0.22 -0.19 -0.21p90-p50 ............................... 1.06 0.35 0.36 0.31 0.34

R2 ......................................... 0.203 0.103 0.212 0.213 0.219 0.233

Utvalg: Norskfødte i fødselskohortene 1949-1963, bosatt i Norge i 1993, med levende norskfødte gifte foreldre under 70 år i1993. Antall observasjoner er 332 362.Andre kontrollvariabler: Mors bostedsfylke i 1993, alder målt ved kjønnsspesifikt fjerdeordens polynom, indikatorvariabler fornull inntekt for henholdsvis mor og far.Kilde: Raaum og Aabø (2002).

Inkluderer vi både fars inntekt og foreld-renes utdanning reduseres betydningenav hver enkelt faktor siden de samvarie-rer sterkt, se kolonne III. Foreldrenesøkonomi fanger i stor grad opp deresutdanning og "effekten" av foreldrenes

utdanning avspeiler i noen grad forskjel-ler i økonomi. "Inntektseffekten" fallerspesielt sterkt og reduseres til under ettredjedels år pr. 100 000 kroner i gjen-nomsnittsinntekt. Samvariasjon medmors inntekt er svak, se kolonne IV. Dette


122

avspeiler antakelig i stor grad arbeidsti-dens lengde, dvs. mange barn av mødremed lav inntekt hadde "gleden av" å hamor mye hjemme i barne- og ungdoms-årene.

I kolonne V og VI ser vi at barn av foreldremed stor formue tar lengre utdanning,selv når vi sammenlikner familier derforeldrene har lik inntekt og utdanning.Når vi inkluderer formuesindikatorenfaller "effekten" av både foreldrenesutdanning og inntekt noe. Alt i alt visertabell 2 at utdanningslengde henger nærtsammen med foreldrenes økonomi ogutdanningsnivå. Begge familiekjennetegner signifikante, både i statistisk forstandog når det gjelder størrelsen på utdan-ningsforskjellene mellom barn med ulikeforeldre. Samtidig er det betydelig varia-sjon i utdanningslengden mellom barn frafamilier med samme økonomi og utdan-ning hos foreldre, idet R2 som et mål på"forklart variasjon" ligger rundt 0.23.9

Familiestørrelsen kan påvirke barns ut-danningskarrierer på en rekke ulikemåter. Flere barn gir foreldrene mindretid til hvert barn og trangere økonomiidet barnetrygden ikke fullt ut kompense-rer merkostnaden, se for eksempelHanushek (1992). I økonomenes termi-nologi innebærer flere barn at foreldrenehar en lavere kapasitet til å investereressurser i aktiviteter som styrker hvertenkelt barns utdanningskarriere. Dess-uten kan samspill mellom søsken gjen-nom for eksempel etablering av rollemo-deller og konkurranse om foreldrenesoppmerksomhet ha betydning for barnasskolegang. Figur 1 illustrerer "effekten"på barnas utdanningslengde av å ha ettsøsken til, kontrollert for andre foreldre-kjennetegn. Det er relativt små forskjellermellom barn fra ulike familiestørrelser,men vi merker oss at enebarn har kortere

utdanning enn de med ett søsken. Blantde som har søsken er utdanningen kor-tere jo flere barn de er, men for sværtstore familier har ett ekstra søsken litenbetydning.

Mange studier påpeker at førstefødte haren fordel og oppnår et høyere utdan-ningsnivå enn sine søsken. I tabell 3 harvi sett på eldstebarneffekten, etter stør-relsen på søskenflokken. Panel I bekrefterat førstefødte har noe lengre skolegangenn de senerefødte. En grunn kan være atførstefødte har fordel av ikke å måttedele foreldrenes tid og oppmerksomhetmed andre søsken de første årene. "Tids-klemma" strammes med andre ord tilettersom det blir flere barn i familien. Vihar konstruert en tidsklemmeindeks,basert på fødselsårene til hele søsken-flokken, lik det gjennomsnittlige antallsøsken i aldersgruppen 0-16 år foreldrenehadde da vedkommende selv var 0-16 år.Denne avspeiler selvfølgelig antall søs-ken, avstanden mellom søsken og perso-nens egen plassering i fødselsrekkefølgen.Panel II i tabell 4 viser at utdanningsleng-den, for gitt antall søsken, er kortere jostrammere "tidsklemma" for foreldrenevar da en vokste opp. Siden dette kanfange opp en eldstebarneffekt, har vi i

Figur 1. Effekten av ett ekstra søsken, etterantall helsøsken i familien

-0,10

-0,08

-0,06

-0,04

-0,02

0,00

0,02

0,04

0,06

7654321Antall (hel)søsken i familien

Skoleår


123

panel III inkludert begge kjennetegnene.Som ventet reduseres betydningen avbegge, men de er fremdeles signifikante istatistisk forstand. Hvilken variasjon erdet så i forventet utdanningslengde når viser på ulike verdier av tidsklemmeindika-toren? Ser vi eksempelvis på familier medfire barn og sammenlikner barn somopplevde få småsøsken rundt seg (10percentilen lik 1,6), med de som haddemange (90 percentilen lik 2,5) finner viat forventet utdanningslengde er 0,16(= 0.9 x -0.18) år kortere i den siste.Merk at vi her studerer tidsklemmeeffek-ten for en gitt familiestørrelse, men det er

nærliggende å tro at denne også er medpå å forklare hvorfor barn i store familiergjennomgående har kortere skolegangenn andre. Avslutningsvis er det grunn tilå minne om problemet med utelattevariabler også her. Siden de fleste foreld-re selv velger om og når de skal få barnkan det være andre samvarierende uob-serverte egenskaper som ligger bak.

Effekter av foreldrenes utdanning, fami-liens størrelse eller samlivsbrudd hosforeldrene kan tenkes å bli påvirket avforeldrenes økonomiske situasjon. Betyd-ningen av endringer i foreldrenes inntekt

Tabell 3. Førstefødt-effekt og betydningen av antall barn (0-16) i familien mens personen selv var isamme aldersgruppe (”tidsklemme”), etter søskenflokkens størrelse. Regresjonskoeffisienterfra Minste kvadraters metode

Antall barn totalt i søskenflokken

2 3 4 5 6 7+

Modell I. Uten tidsklemmeindeksFørstefødt .................................................. 0.13 0.10 0.12 0.16 0.18 0.32

(0.013) (0.012) (0.016) (0.028) (0.046) (0.067)Modell II. TidsklemmeindeksGjennomsnittlig antall søsken (0-16) davedkommende selv var mellom 0 og 16 år -0.15 -0.23 -0.21 -0.20 -0.16 -0.11

(0.049) (0.027) (0.025) (0.032) (0.043) (0.041)

Modell III. Både førstefødt ogtidsklemmeindeksFørstefødt .................................................. 0.13 0.08 0.08 0.10 0.12 0.27

(0.013) (0.012) (0.017) (0.030) (0.051) (0.073)

Gjennomsnittlig antall barn (0-16) når ved-kommende selv var mellom 0 og 16 år ...... -0.11 -0.20 -0.18 -0.16 -0.12 -0.07

(0.049) (0.027) (0.027) (0.035) (0.048) (0.044)Memo: Tidsklemmeindeks10 percentile .............................................. 0.6 1.1 1.6 2.1 2.6 3.2Median ...................................................... 0.8 1.5 2.1 2.8 3.4 4.390 percentile .............................................. 0.9 1.7 2.5 3.2 3.9 5.5Standardavvik ............................................ 0.15 0.26 0.35 0.44 0.53 1.1

Antall observasjoner ................................... 93 803 111 256 65 325 27 259 10 572 6 679R2 (Model III) ............................................... 0.217 0.235 0.235 0.215 0.203 0.172

Utvalg: Norskfødte i fødselskohortene 1949-1963, bosatt i Norge i 1993, med levende biologiske norskfødte gifte foreldre under70 år i 1992. Familier med minst to barn i søskenflokken.Andre kontrollvariabler: Foreldrenes utdanning og formue, mors bostedsfylke i 1993 og alder målt ved kjønnsspesifiktfjerdeordens polynom.Kilde: Raaum og Aabø (2002).


124

vil vi forvente er ulik, avhengig av om vistuderer "fattige" eller "rike" familier. Hvisinntektseffekten representerer en "kausal"effekt av økonomiske skranker i familien,for eksempel ved at foreldrene ikke harråd til å investere direkte (dvs. finansierebarnas høyere utdannelse ) eller indirekteved å legge forholdene til rette gjennomvalg av bosted, vil vi forvente at variasjoni inntekten mellom rike familier har lite åsi for barnas utdanning. På den annenside vil inntektsøkninger blant familiermed dårlig økonomi gå sammen medstørre utdanningssuksess for barna. Itabell 4 har vi delt opp familiene i seksgrupper, avhengig av fars posisjon i inn-tektsfordelingen (de 10 prosent laveste,10-30 prosent og så videre opp til de 10prosent med høyest inntekt). For hvergruppe ser vi på samvariasjon mellomforeldrenes utdanning, inntekt, antallbarn i familien og hvorvidt foreldrenefremdeles er gift i 1993 (da barna varmellom 28 og 44 år). Det er ingen tegn tilat farens inntekt er spesielt avgjørendeblant "fattige" familier. Enten foreldre hargod eller dårlig råd, går høyere inntektsammen med lengre utdanning for barna.

Dersom økonomi er viktig i seg selv, vil viogså forvente at forskjellen mellom åvokse opp i store og små familier erstørre jo lavere inntekt foreldrene har. Ivelstående familier er det liten grunn tilat økonomiske skranker skulle væreavgjørende. På den annen side vil en tidsklemmetolkning være konsistent med atfamiliestørrelseeffekten finnes i alleinntektsgrupper. Tabell 4 viser at fleresøsken går sammen med kortere utdan-ningslengde, uavhengig av hvor farenbefinner seg i inntektsfordelingen.

Tilsvarende resonnement kan føres nårdet gjelder forskjell i effekter av samlivs-brudd mellom "fattige" og "rike" familier.

Dersom det var økonomiske problemersom førte til at barn i familier der forel-drene splittet opp sluttet skolen tidligere,ville vi vente at "effekten" av å vokse oppi en ikke-intakt familie var større jo lave-re inntekt foreldrene hadde. I tabell 4finner vi ikke noe slikt mønster, snareretvert imot. Det er nærliggende å tolkedette som indikasjoner på at eventuellekausale effekter av samlivsbrudd går viaandre kanaler enn økonomiske proble-mer.

Økonomer har vært opptatt av hvorvidt"kredittrasjonering", dvs. lav inntekt dabarna sluttet i obligatorisk skole, er enviktig forklaring på hvorfor elever frafamilier med dårlig råd slutter tidligereenn andre, se for eksempel Hægeland,Klette og Salvanes (1999). En framgangs-måte for å teste denne hypotesen, dogikke uten svakheter, er å isolere effektenav foreldrenes inntektsnivå ved 16-års-alder og korrigere for andre stabile fami-liekjennetegn. Vi har studert hvorvidtforskjell i utdanningslengde mellomsøsken samvarierer med inntektsforskjel-ler til far ved 16-årsalder. For familier iden laveste inntektsdecilen finner vi enpositiv effekt av fars inntekt ved 16 år,men ikke for andre.10 Inntektseffekten erimidlertid langt svakere enn den vi finnerved sammenlikning mellom familier.Dette indikerer at økonomiske ressurserkun har en svak kausal effekt på barnasutdanningslengde i bunnen av familieinn-tektsfordelingen.

SøskenkorrelasjonerDet er god grunn til å tro at foreldrenesog familiens betydning for barns utdan-ningskarrierer strekker seg langt utoverhva som fanges opp av "lett" målbarefaktorer som mors og fars utdanning oginntekt, familiestørrelse og familiestruk-tur. Søskenkorrelasjoner avspeiler de


125

Tabell 4. Effekter av familiekarakteristika, etter farens posisjon i fedrenes inntektsfordeling.Regresjonskoeffisienter fra Minste kvadraters metode

Fars permanente inntekt

Laveste [p10,p30] [p30,p50] [p50,p70] [p70,p90] Høyeste10 prosent 10 prosent

Foreldrenes utdanningFar 7-9 år .................................. -0.69 -0.58 -0.54 -0.68 -0.82 -0.78

(0.050) (0.033) (0.028) (0.026) (0.028) (0.058)

Far 10-11 år .............................. -0.24 -0.09 -0.01 -0.14 -0.20 -0.33(0.052) (0.035) (0.029) (0.026) (0.025) (0.043)

Far 13-16 år .............................. 0.37 0.48 0.47 0.54 0.53 0.30(0.126) (0.084) (0.064) (0.039) (0.029) (0.039)

Far 17-20 år .............................. 0.61 1.14 1.39 1.04 1.08 1.07(0.288) (0.272) (0.261) (0.128) (0.049) (0.043)

Mor 7-9 år ................................ -0.99 -0.89 -0.89 -0.91 -0.99 -1.14(0.095) (0.067) (0.061) (0.053) (0.044) (0.053)

Mor 10-11 år ............................ -0.37 -0.27 -0.25 -0.28 -0.32 -0.44(0.096) (0.067) (0.061) (0.053) (0.043) (0.047)

Mor 13-16 år ............................ 0.70 0.64 0.53 0.60 0.53 0.41(0.123) (0.087) (0.079) (0.065) (0.050) (0.049)

Mor 17-20 år ............................ 0.61 1.28 1.34 1.44 1.09 0.97(0.476) (0.377) (0.467) (0.251) (0.116) (0.087)

Fars inntekt(100 000 kroner) ....................... 0.12 0.26 0.57 0.53 0.12 0.19

(0.045) (0.065) (0.103) (0.081) (0.042) (0.036)Antall barn3 ............................................... -0.03 -0.07 -0.09 -0.08 -0.08 -0.03

(0.030) (0.021) (0.021) (0.021) (0.021) (0.030)

4 ............................................... -0.11 -0.16 -0.20 -0.21 -0.21 -0.12(0.033) (0.024) (0.024) (0.025) (0.027) (0.040)

5 ............................................... -0.24 -0.26 -0.30 -0.30 -0.32 -0.24(0.040) (0.031) (0.035) (0.036) (0.042) (0.068)

6 ............................................... -0.27 -0.32 -0.43 -0.50 -0.41 -0.16(0.058) (0.045) (0.053) (0.058) (0.077) (0.118)

7 ............................................... -0.31 -0.39 -0.49 -0.46 -0.56 -0.34(0.081) (0.077) (0.091) (0.098) (0.137) (0.237)

8+ ............................................. -0.36 -0.40 -0.62 -0.46 -0.50 -0.59(0.098) (0.095) (0.112) (0.133) (0.176) (0.263)

Ikke-inntakt familie ................ -0.36 -0.37 -0.41 -0.44 -0.48 -0.48(0.027) (0.022) (0.024) (0.025) (0.027) (0.039)

Prosentvis endring i skoleår ved1 prosent økning i fars inntekt 0.011 0.038 0.098 0.102 0.027 0.054Antall observasjoner .................. 36 374 72 695 72 649 73 032 73 371 36 761R2 .............................................. 0.128 0.117 0.123 0.152 0.189 0.216

Sampelrestriksjoner: Norskfødte i fødselskohortene 1949-1963, bosatt i Norge i 1993, med levende biologiske norskfødte gifteforeldre under 70 år i 1992. Familier med minst to barn i søskenflokken.Andre kontrollvariabler: Foreldrenes utdanning og formue, mors bostedsfylke i 1993 og alder målt ved kjønnsspesifikt fjerde-ordens polynom.Kilde: Raaum og Aabø (2002).


126

samlede effektene av alle faktorer somsøsken deler, herunder de som ervanskelige eller umulige for oss somforskere å observere. Korrelasjonsmålet itabell 5 er et tall som kan variere mellom0 og 1, og gir uttrykk for andelen av dentotale variasjonen i utdanningslengdesom forklares av det som søsken harfelles. Her inngår blant annet fellestrekk iarvelige egenskaper, oppvekstmiljø ifamilien, foreldrenes atferd og holdnin-ger, samt det fysiske nærmiljøet (her-under skole). Fellestrekkene for mange avdisse faktorene vil kunne variere medhvor like søskene er fra fødselen av ogderes biologisk bestemte forutsetninger,samt aldersforskjellen mellom dem.

Tabell 5 rapporterer søskenkorrelasjoneretter kjønn og aldersforskjell. Tvillingerer skilt ut som egen gruppe. Disse eridentifisert gjennom fødselsdato og fellesbiologiske foreldre, uten at vi vet om deer en- eller toeggede. Men fra kunnskapom antall tvillinger av ulikt kjønn, kan viavlede at ca. halvparten er eneggede, seRaaum og Aabø (1999). I kolonne Ifinnes søskenkorrelasjoner, kontrollert forkohort-/aldersforskjeller i utdanning for årenske ut samvariasjon som skyldes atsøsknene vokste opp i nærliggende kohor-ter og er målt ved tilsvarende alder.Omkring 40 prosent, noe høyere forkvinner, av variasjonen i utdanningsleng-de er forklart ved kjennetegn ved famili-en, oppvekstmiljø eller arvelige egenska-per/forutsetninger som søsken deler. Endekomponering av betydningen til dissefaktorene – og det sannsynlige samspilletmellom dem – faller dessverre langtutenfor ambisjonsnivået i denne artikke-len. Tabell 5 indikerer likevel et parinteressante trekk når det gjelder betyd-ningen av ulike faktorer. For det første servi at våre observerte kjennetegn omtaltover, der foreldrenes utdanning og inn-

tekt er viktigst, "forklarer" i overkant avhalvparten av søskenkorrelasjonene. Deter med andre ord mange faktorer vedsøskens oppvektsvilkår eller arv som ikkesamvarierer med foreldrenes sosioøkono-miske status. For det andre ser vi atsøsken som er født tett på hverandre ermer like enn de med relativt stor alders-forskjell, men forskjellen er ikke stor.Dette indikerer at oppvekstmiljøet innen-for familien er relativt stabilt, selv ommange familier flytter, foreldre blir mer"erfarne" og får bedre økonomi.

Forskere innenfor mange disipliner viserspesielt stor interesse for tvillinger istudier som prøver å identifisere betyd-ningen av arv og miljø. I samfunnsviten-skapen har også tvillinger vært benyttetfor å skille kausale effekter av individuel-le egenskaper, erfaringer eller kjennetegnfra betydningen av andre potensielt sam-varierende uobserverte karakteristika. Ieksempelet med lønnseffekter av utdan-ning sammenliknes utfallet mellom tvil-linger med ulik utdanningslengde, se foreksempel Raaum og Aabø (1999). I vårsammenheng kan søskenkorrelasjoner iutdanning gi en svak pekepinn om hvor-vidt genetiske faktorer er viktige. Merk atca. halvparten av våre tvillingpar er en-eggede og således er identiske i genetiskforstand, mens likekjønnede toeggedetvillinger er genetisk sett som søskenellers. Vi ser at tvillingkorrelasjonene erbetydelige høyere enn for søsken gene-relt.

En viktig kritikk mot studier av tvillingersom kilde til identifikasjon av arveligefaktorer er at det sosiale miljøet som barnvokser opp i (herunder foreldrene) kanbehandle tvillingsøsken ulikt fra andre.Spesielt kan foreldre ønske å unngåforskjellsbehandling og dermed gi tvillin-


127

ger en samvariasjon i oppvektsmiljø somvil slå ut i særlig stor likhet i voksenutfall, uten at dette har en genetisk for-klaring.11 Det kan kanskje argumenteresfor at søsken som er født svært tett påhverandre, i stor grad vil være gjenstandfor de samme ønsker om likebehandling –og oppleve tilsvarende samvariasjon ioppvektsmiljøet – som tvilllinger. Tettesøsken er dermed den relevante "kontroll-gruppen". Når vi finner tvillingkorrelasjo-ner som langt overskrider samvariasjonenblant tette søsken tolker vi dette som enindikasjon på at også arvelige egenskaperer viktige for utdanningskarrieren.

Nabolagets betydningDet hevdes ofte at det geografiske områ-det der barn vokser opp, er viktig forbarns holdninger og utviklingsmuligheter.Påvirkningen fra nabolaget som barnvokser opp i kan skje gjennom en rekkeulike kanaler. "Nabolagseffekter" er etsamlemål på innflytelsen fra venner ogskolekamerater i nærmiljøet, sosialenormer og holdninger som er domineren-de der en vokser opp samt lokale institu-sjoner som skoler/barnehager og fysiskmiljø. Identifikasjon av disse effektene erkrevende, særlig fordi familier selv be-stemmer hvor de bor, se for eksempelManski (1995).

Tabell 5. Søskenkorrelasjoner1 i skoleår. Samlemål på effekter av familiebakgrunn og oppvekstmiljø

Søskenkorrelasjoner kontrollert forAntall I. Alder II. Foreldrenes III. Alle observerte

individer utdanning familiekarakteristika

Alle (ikke tvillinger)Brødre .................................................. 137 906 0.396 0.216 0.182

(0.012) (0.008) (0.006)

Søstre ................................................... 129 174 0.443 0.237 0.198(0.014) (0.008) (0.007)

TvillingerTvillingbrødre ....................................... 2 134 0.605 0.449 0.395

(0.025) (0.028) (0.027)

Tvillingsøstre ........................................ 2 148 0.645 0.423 0.379(0.020) (0.026) (0.023)

Tette søsken (maks 18 månedersaldersforskjell)Brødre .................................................. 18 713 0.424 0.234 0.191

(0.010) (0.009) (0.008)

Søstre ................................................... 17 183 0.466 0.254 0.209(0.008) (0.010) (0.009)

Fjerne søsken (mer enn 6 års alders-forskjell)Brødre .................................................. 25 485 0.378 0.217 0.18

(0.008) (0.008) (0.008)

Søstre ................................................... 22 314 0.408 0.220 0.184(0.009) (0.009) (0.008)

1 Aldersjustering med fjerdeordens polynom. Søskenkorrelasjonene er estimert ved metode beskrevet i Solon, Page and Duncan(2000), der alle søskenpar gis same vekt. Erik Ø. Sørensen har implementert korrelasjonsestimatoren som Stata-kommandoer, sehttp:/www.geocities.com/erik.oiolf. Standardfeilene i parentes er estimert ved full bootstrapping på familier, 100 replikasjoner, vedhjelp av "bstrap" i Stata 7.0.Kilde: Raaum og Aabø (2002).


128

Søskenkorrelasjonene i tabell 5 vil ogsåinnbefatte eventuelle nabolagseffekter,siden søsken i stor utstrekning vokser oppi det samme nærmiljøet, eller i tilsvarendeområder i tilfeller der familien flytter. Etinteressant spørsmål blir dermed; i hvil-ken utstrekning skyldes samvariasjonen iutdanningsutfall blant søsken at de vok-ste opp i det samme nærmiljøet? I enstudie av barn født i årene 1945-1965som vokste opp i samme nabolag i på1950-, 1960- og 1970-tallet i Norge harRaaum, Salvanes og Sørensen (2001)søkt å besvare dette spørsmålet. Ved åkombinere informasjon om nabolagstil-hørighet ("grunnkrets") til mor i Folke- ogboligtellingene i 1960 og 1970 med ut-danningslengde som voksen og foreldre-nes utdanning og inntekt, estimeres bådesøsken- og nabokorrelasjoner.12

Nabokorrelasjonene viser andelen avsamlet variasjon i utdanningslengde somkan tilskrives faktorer som deles av perso-ner som vokser opp i det samme nabo-laget, men kommer fra ulike familier.Tabell 6 er hentet fra Raaum, Salvanes ogSørensen (2001) og sammenlikner nabo-og søskenkorrelasjoner i utdanning måltved antall skoleår. For fødselskullene1945-1955 ser vi at de aldersjustertenabokorrelasjonene er 0,11 for kvinnerog 0,12 for menn. Disse anslagene over-vurderer nabolagseffektene av to grunner.For det første avspeiler de at nabolagenebestår av like familier. Sorteringen avfamilier på nabolag innebærer at nabo-unger ofte har svært likt oppvekstmiljøhjemme. For det andre er det nærliggen-de at tro at "fordelaktig" nabolag gårsammen med "fordelaktig " familiebak-grunn. Vi kan ta hensyn til betydningenav familiesortering etter observerbarekjennetegn og således få et "maksimums-anslag" på nabolagseffektene. De familie-bakgrunnsjusterte korrelasjonene i tabell

6 er langt lavere. Selv om de faller tillangt under halvparten av de ujusterte erde fremdeles signifikant forskjellige franull i statistisk forstand og ikke neglisjer-bare, spesielt for de eldste alderskohort-ene.

Har betydningen av familie ognabolag endret seg over tid?Fra et politikkperspektiv er det spesiellinteresse knyttet til hvordan familie- ognabolagseffekter utvikler seg over tid.Har en lykkes bedre i å utjevne forskjelleri muligheter mellom barn med ulik sosio-økonomisk bakgrunn? Vanligvis relateres"mulighetslikhet" til grad av intergenera-sjonell mobilitet; Jo svakere korrelasjonen finner mellom foreldre-/oppvekst-miljøkarakteristika og utfall som voksen,jo jevnere er mulighetene fordelt, seeksempelvis Solon (1999).13

Tabell 6 indikerer at innflytelsen franabolaget en vokser opp i har falt overtid. Korrelasjonen er langt svakere fornabobarn født i perioden 1955-1965,sammenliknet med de født ti år tidligere.I Raaum, Salvanes og Sørensen (2003)har vi sett nærmere på utviklingen inabokorrelasjonen, separat for hvertfødselskull i perioden 1949-1970. Møn-steret i figur 2 er klart; nabokorrelasjonerviser en tydelig fallende trend fram tilomkring begynnelsen av 1960-tallet. Deøverste to kurvene viser de alderskorri-gerte korrelasjonene (med overlapp forårskullene 1955-1958 definert ved hjelpav nabolagene i både 1960- og 1970-folketellingene), mens de to nederstetallseriene også er korrigert for effekterav foreldrenes utdanning. Igjen ser vi atsorteringen familier på nabolag er viktigog at nabolagseffektene faller kraftig nårvi korrigerer for at nabounger i stor harforeldre med lik utdanning. Videre viserfiguren at nabolagseffektene er svært små


129

blant de yngste kohortene. Ser vi påpersoner som i dag er mellom 30 og 40år, kan forskjell i oppvekstområde kunforklare en forsvinnende liten del avvariasjonen i utdanningslengde, se disku-sjon i Raaum, Salvanes og Sørensen(2001), (2003) for mulige forklaringer.

I lys av utdanningsreformer og inntekts-utjevning både mellom kommuner ogfamilier gjennom 1960- og 1970-tallet,skulle vi forvente at betydningen avfamiliebakgrunn har blitt redusert overtid. Den relativt tynne empirien somfinnes på dette punktet er ikke entydig. Itabell 6 ser vi at søskenkorrelasjonene erstabile over tid når vi sammenlikner

Tabell 6. Søsken- og nabokorrelasjoner i utdanningslengde

Søskenkorrelasjoner Nabokorrelasjoner

Fødselskull Aldersjustert Aldersjustert Alders- og foreldre-bakgrunnsjustert

Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

1945-55 ..................... 0.477 0.432 0.109 0.121 0.022 0.043(0.0046) (0.0050) (0.0226) (0.0209) (0.0036) (0.0116)

1955-65 ..................... 0.477 0.420 0.062 0.061 0.015 0.022(0.0047) (0.0045) (0.0053) (0.0048) (0.0040) (0.0036)

Kilde: Raaum, Salvanes og Sørensen (2001).

0,00

0,02

0,04

0,06

0,08

0,10

0,12

0,14

19701965196019551950

1970 Nabolag Familiebakgrunnsjustert1960 Nabolag Familiebakgrunnsjustert1970 Nabolag

1960 Nabolag

Kilde: Raaum, Salvanes og Sørensen (2003). Fødselskohort

Skoleår

Figur 2. Nabokorrelasjoner 1947-1970, etterfødselskohort. Uten og med justeringfor foreldrenes utdanningslengde

personer født 1945-1955 med de født tiår senere. Den intergenerasjonelle sam-variasjonen i utdanningslengde, derimot,mål ved "effekten" av mor og fars utdan-ning, viser en fallende trend, se figur 3hentet fra Raaum, Salvanes og Sørensen(2003).14 Fram til begynnelsen av 1960-tallet er det en klar trend der "effekten"av foreldrenes utdanning faller over tid.15

Denne utviklingen stopper opp rundt1960. Spørsmålet om hvorvidt pendelenhar svingt etter dette, slik 1969- og 1970-effektene av fars utdanning indikerer, børvære en prioritert problemstilling forutdanningsforskere i årene som kommer.

Figur 3. Sammenhengen mellom egen ogforeldrenes utdanning (skoleår), etterfødselskohort. 1947-1970

0,000,050,100,150,200,250,300,350,400,45

19701965196019551950Fødselskohort

Mor (1960)Mor (1970)Far (1960)Far (1970)

Skoleår

Kilde: Raaum, Salvanes og Sørensen (2003).


130

AvslutningBåde inter- og intragenerasjonelle studierviser at familiebakgrunn forklarer enbetydelig del av variasjonen i utdannings-lengde i Norge. Foreldrenes utdanning erdet viktigste familiekjennetegnet. Ung-dom går også lenger på skole jo høyereforeldrenes inntekt er, selv når vi sam-menlikner familier der foreldrene har likelang utdanning. Barn fra store familierhar noe kortere utdanning enn andre ogførstefødte har i gjennomsnitt litt lengreskolegang. Det er tegn til redusert innfly-telse fra foreldreutdanning og oppvekst-område når vi sammenlikner kohorterfødt på 1960-tallet, sammenliknet medetterkrigskohortene på 1940- og 1950-tallet.

Samvariasjonen mellom ulike familie-kjennetegn og barns utdanningskarriererrepresenterer ikke nødvendigvis kausaleeffekter. Mange ulike teorier kan forklaremønstre vi observerer. De norske register-dataene gir svært god anledning til åbeskrive terrenget, men forskningen harkommet langt kortere når det gjelder åavdekke hvilke årsaksforklaringer som erviktige. Ofte, men langt fra alltid, er enslik innsikt nødvendig for å innretteutdanningspolitikken slik at mulighetenesom barn og ungdom tilbys i mindre gradbestemmes av hvilken familie en har fåtttildelt. Fra et effektivitetssynspunkt er detviktig å sikre et utdanningssystem deralle med vilje og evne til å investere ividere utdanning får muligheten til det.Dersom økonomiske skranker hindrerinvesteringer i utdanning (manglendemuligheter til, eller høye kostnader vedålåne penger i dag og tilbake betale medframtidige inntekter) hindrer barn ifattige familier å realisere sine talenter,taper både den enkelte og samfunnet somhelhet på det. I dagens Norge, uten skole-penger og med et utdanningsfinansier-

ingssystem som sikrer midler til livsopp-hold under utdanning, er det heller tvil-somt om dette effektivitetstapet er særligstort. Mye tyder på at utdanningsrefor-mene siden begynnelsen av 1960-årenehar ført til at direkte økonomiske skran-ker har mistet sin betydning.

På bakgrunn av den sterke samvariasjo-nen mellom utdanningsutfall og foreldre-karakteristika er det lett å trekke denkonklusjon at den norske skolen harmislykkes totalt i sitt mål om å utjevneforskjeller mellom elever med ulik sosialbakgrunn, se eksempelvis Læringssenteret(2003).16 Men skal vi vurdere skolensbidrag er det nødvendig å foreta en sam-menlikning mellom alternativer, enteninnenfor et land over tid eller mellomland. Uansett hvor likhetsorientert vårtskolesystem blir vil barn av ressurssterkeforeldre, enten i form av utdanning ellerøkonomi, i gjennomsnitt lykkes bedre ennbarn fra familier med mindre ressurser.Selv om en betydelig del av forskjelleneavspeiler bakenforliggende, uobservertefaktorer som påvirker hvorvidt bådeforeldre og barn lykkes, er det åpenbartmulig å utjevne noe forskjellene. Utfor-dringen ligger i å finne ut hvordan ogdessuten vurdere om resultatene forsva-rer den ressursbruken som er nødvendig.

Noter1 Artikkelen bygger på resultater av samarbeid

med Tom E. Aabø, Kjell G. Salvanes og Erik Ø.Sørensen. Uten deres innsikt og innsats villeikke denne artikkelen kunne blitt skrevet. Datafra SSB har vært avgjørende. Norges Forsknings-råd via programmene "Kompetanse, utdanningog læring" og "Velferdsprogrammet" har finan-siert arbeidet. Takk til redaksjonen, Tom ErikAabø, Bernt Bratsberg, Torbjørn Hægeland, OleJørgen Røgeberg for nyttige innspill og kommen-tarer.


131

2 Harris (1999) argumenterer for at det er omgi-velsene utenfor hjemmet som, i tillegg tilarvelige egenskaper, i hovedsak bestemmerbarns utvikling; "Parents don´t socialize child-ren; children socialize children".

3 Læringssenteret (2003) viser at karakternivåetelevene oppnår er bedre jo høyere utdannings-nivå foreldrene har.

4 En kan også argumentere for at valg av bostedogså motiveres ut fra hensyn til barna og deresutviklingsmuligheter. I så fall er deler av bokost-nadene å betrakte som investeringer i barnasutdanning.

5 Personer med sju og åtte års skolegang fra tidenfør ungdomsskolereformen på 1960-tallet harblitt tilordnet ni år.

6 Merk at foreldrenes utdanning samvarierersterkt og forskjellene etter for eksempel farsutdanning er lavere jo lengre utdanning morhar, uten at dette framgår av tabellen. Sagt påen annen måte, forskjellene mellom barn avforeldre der begge har 7-9 års skolegang og deder mor har 13-16 og far har 17-20 år, er mindreenn 7,2 (=3,5+3,7) år.

7 Vi har regnet gjennomsnitt for årene der hen-holdsvis far og mor tjente mer enn 1G siden viikke har informasjon om inntekter under 1G.Under 1 prosent av fedrene hadde ikke inntekterover dette nivået for noen av årene, menstilsvarende andel for mødrene er 17,6 prosent.Barn av foreldre, spesielt fedre, uten 1G i noenav årene oppådde kortere utdanning enn andre.

8 Ønsker vi å gå videre for å identifisere (denkausale) effekten av samlivsbrudd hos foreldre-ne, må vi korrigere for mangel på (statistisk)tilfeldighet i hvilke familie-relasjoner som brytersammen.

9 Vår foreldreinntektsvariabel avspeiler denlangsiktige økonomiske situasjonen i familien.Mange studier har kun tilgang til inntektsinfor-masjon for ett enkelt år, typisk rundt tidspunktetda barna avslutter den obligatoriske skolegan-gen. Inntekt da personen var 16 år er tilgjenge-lig i våre data for de som er født i årene 1955-1965. Det spiller relativt liten rolle hvilket av deto inntektsbegrepene vi benytter og den noesvakere "effekten" ved 16 årsalder kan skyldestilfeldige variasjoner i foreldreinntekten detteene året, se Raaum og Aabø (2002). Slike"målefeil" vil trekke i retning av at vi finner ensvakere samvariasjon.

10 Disse resultatene, med "faste familieeffekter", erdokumentert i Raaum og Aabø (2002).

11 Dette forklarer den store interessen for de fåeneggede tvillingene som vokser opp i ulikefamilier ("reared apart").

12 I 1960 var det 7 996 grunnkretser (lik vårenabolag), mens antallet var økt til 8 188 i 1970.Gjennomsnittlig befolkning i hvert nabolag varhenholdsvis 464 og 439.

13 En drøfting av sammenhengen mellom "mulig-hetslikhet" som teoretisk begrep og de ulike målsom brukes i empiriske studier faller utenforrammen av denne artikkelen.

14 Figuren viser regresjonskoeffisientene forhenholdsvis mors og fars utdanningslengde i enmodell med personens egen utdanningslengdemålt i 2000 (dvs. ved alder 30-53 år), estimertseparat for hver kohort med faste nabolagseffek-ter.

15 Aakvik, Salvanes og Vaage (2003) finner atungdomsskolereformen som ble innført på 1960-tallet spesielt førte til økt utdanning blantungdom fra familier som i gjennomsnitt sluttetrelativt tidlig på skolen. Bratberg, Nilsen ogVaage (2003) finner at far-sønn-korrelasjoner iinntekt har falt over tid, hvilket er konsistentmed en utvikling der familebakgrunnens betyd-ning for utdanningslengde er redusert.

16 "I tillegg viser det seg at norsk skole i liten gradgreier å kompensere for sosial bakgrunn – det ersnarere slik at det synes som om skolen bidrartil å forsterke slike ulikheter" – s. 6 i Læringssen-terets Tilstandsrapport 2002. Læringssenteretsynes å bygge sine konklusjoner på egne oginternasjonale studier.

ReferanserAabø, Tom Erik, Thomas Karterud ogOddbjørn Raaum (1999): Utdanning oglivsinntekt i Norge, Rapport 5/1999Frischsenteret.

Aakvik, Arild, Kjell G. Salvanes og KjellVaage (2003): Measuring the Effect of aSchool Reform on Educational Attainmentand Earnings, Norges Handelshøyskole,Bergen.

Aamodt, Per Olaf (1982): Utdanning ogsosial bakgrunn, Samfunnsøkonomiskestudier nr. 51, Statistisk sentralbyrå.

Becker, Gary S., og Nigel Tomes (1979):"An Equilibrium Theory of theDistribution of Income and Intergenera-tional Mobility," Journal of PoliticalEconomy, 87:1153-1189.


132

Becker, Gary S. og Nigel Tomes (1986):Human Capital and the Rise and Fall ofFamilies, Journal of Labor Economics, 107,123-150.

Behrman, Jere R., Robert A. Pollak ogPaul Taubman (1982): Parental Preferen-ces and Provision for Progeny, Journal ofPolitical Economy, 90: 52-73.

Boudon, R. (1974): Education, Opportuni-ty and Social Inequality. Changing Pro-spects in Western Society. New York, JohnWiley & Sons.

Bourdieu, P. and J.-C. Passeron (1992):Reproduction in Education, Society andCulture. London, Sage Publications.

Bratberg, Espen, Øyvind A. Nilsen ogKjell Vaage (2003): Assessing Changes inIntergenerational Mobility, WP 26/2002,Institutt for økonomi, Universitetet iBergen.

Hansen, Marianne Nordli (1996): Socialand Economic Inequality in the Educatio-nal Career: Do the Effects of Social Back-ground Characteristics Decline? EuropeanSociological Review, vol 13 no 3.

Hanushek, Eric A. (1992): The Trade-offbetween Child Quantity and Quality.Journal of Political Economy, vol 100 no 1,pp 84-117.

Harris, J.R. (1999): The Nurture Assump-tion, Simon & Schuster, New York.

Haveman, R. og B. Wolfe (1995): "TheDeterminants of Children"s Attainments:A Review of Methods and Findings",Journal of Economic Literature,Vol XXXIII, No.4, 1829-78.

Hægeland, Torbjørn, Tor Jakob Klette andKjell G. Salvanes (1999): Declining Re-turns to Education in Norway? Compa-ring Estimates across Cohorts, Sectorsand over Time. Scandinavian Journal ofEconomics 101 no 4, pp 555-576.

Læringssenteret (2003): Tilstandsrapportfor utdanningssektoren 2002. Grunnskole,videregående opplæring og voksenopplæ-ring, Mai 2003.

Manski, Charles (1995): IdentificationProblems in Social Sciences, HarvardUniversity Press.

Mayer, Susan (1997): What Money Can´tBuy: Family Income and Children´s LifeChances, Harvard University Press.

Raaum, Oddbjørn og Tom Erik Aabø(1999): The Effect of Schooling on Ear-nings: Evidence on the role of familybackground from a large sample of Nor-wegian twins, Nordic Journal of PoliticalEconomy, Vol 26 (2), p. 95-114.

Raaum, Oddbjørn, Kjell G. Salvanes ogErik Ø. Sørensen (2001): The Neighbour-hood is not what it used to be: Has therebeen equalisation across of families andcommunities in Norway? Memorandum38/2001, Økonomisk institutt, Universi-tetet i Oslo.

Raaum, Oddbjørn og Tom Erik Aabø(2002): Do family resources and structu-re affect educational attainment? Diffe-rences between and within families inNorway, mimeo Frischsenteret (underbearbeiding).


133

Raaum, Oddbjørn, Kjell G. Salvanes ogErik Ø. Sørensen (2003): Measuring theimpact of primary school on educationalattainment: A Norwegian Study of Neigh-bour and School Mate Correlations,Swedish Economic Policy Review, 10(2003).

Røed, Knut og Oddbjørn Raaum (2003):"Administrative Registers – UnexploredReservoirs of Scientific Knowledge?"Economic Journal Features, Juni 2003.

Solon, Gary (1999): IntergenerationalMobility in the Labor Market. I Handbookof Labor Economics, Orley O. Ashenfelterog David Card (eds). Amsterdam:Elsevier Science B.V.

Solon, Gary, Mariann E. Page og G. J.Duncan (2000): Correlations betweenneighbouring children in their subsequenteducational attainment", Review of Econo-mics and Statistics, Vol. 82, pp. 383-392.

Oddbjørn RaaumSeniorforsker, dr.polit.Stiftelsen Frischsenteret for samfunns-økonomisk forskningE-post: [email protected]

familiebakgrunn, oppvekstmiljø og utdanningskarrierer · else etableres i et samspill mellom arv...

Documents