ffi-fokus nr 2 2011

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 02 November 2011

02/2011

2 Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly - et viktig våpen mot nye trusler

EK er en militær kapasitet og fellesressurs for samtlige forsvarsgrener. Den gjør bruk av elektromagnetisk energi for å utnytte og kontrollere det elektromagnetiske spektrum i både offensive og defensive operasjoner. EK omfatter innhenting og identifikasjon av elektromagnetisk utstrå-ling, bruk av elektromagnetisk energi for å redusere eller forhindre en motstanders bruk av spektrumet, samt tiltak for å sikre egne styrkers bruk av dette. Anvendelse av EK i militære operasjoner påvirker i stor grad både strids- og overlevelsesevnen til egne styrker. I tillegg bidrar det sterkt til et felles og oppdatert situasjonsbilde.

Det norske Luftforsvaret har gjennom flere tiår vært ledende i Forsvaret på operativ bruk av EK og har opparbeidet en solid nasjonal kompetanse på EK-selvbeskyt-

telse av fly i samarbeid med forskere og ingeniører ved Forsvarets forsknings-institutt (FFI).

EK har en lang historie og har vært en del av militære operasjoner siden 2. ver-denskrig. I dagens komplekse interna-sjonale operasjoner, som Afghanistan og Libya, er imidlertid dette blitt en enda viktigere kapasitet. I slike operasjoner er militære virkemidler også blitt viktige sikkerhetspolitiske instrumenter. Det er norske luftbårne plattformer eksempler på. For å være en relevant alliansepartner er det i dag helt nødvendig å ha tilstrekkelig EK-selvbeskyttelse av norske fly.

Trusler mot luftbårne plattformerHvilke trusler er det så norske piloter trenger beskyttelse mot?

Etter at muren falt og den kalde krigen opp-hørte, har trusselbildet endret seg radikalt. Fra en bipolar “øst-vest”-verdensorden under den kalde krigen, er trusselbildet i dag vesentlig mer sammensatt og uoversikt-lig. Dette gjelder særlig i internasjonale fredsskapende, fredsbevarende og huma-nitære operasjoner i regi av for eksempel FN, Nato eller EU.

En forutsetning for luftoperasjoner, som for eksempel i Libya, er at de flernasjonale styrkene i stor grad har luftherredømme ved at kampfly håndhever ett flyforbud for de stridende parter. En annen forutsetning er det som kalles “situational awareness”. Dette kan oppnås ved hjelp av flybåren tidligvarsling (AWACS) og overvåkings-satellitter. Luftherredømme og “situatio-nal awareness” medfører at luft-til-luft

Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly— et viktig våpen mot nye trusler

I dagens komplekse militæroperasjoner er selvbeskyttelse gjennom elektronisk krig-føring (EK) blitt en fundamentalt viktig kapasitet. Dette FFI-FOKUS vil sette søkelys på hvordan EK-selvbeskyttelse gjennom økt overlevelsesevne gir økt stridsevne, og hvilken betydning det har for Forsvaret.

Av Tor-Odd Høydal

02/2011

Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly - et viktig våpen mot nye trusler 3

EK i militære operasjoner – noen eksempler fra 2. verdenskrig til dagens situasjon

1943: Radar mottiltak første gang brukt under 2. verdenskrig i form av ”chaff” (også kalt widow). Det var metallstrimler utviklet av både briter og tyskere for å vanskeliggjøre radardeteksjon. Mot slutten av krigen fikk Storbritannia overtaket og videreutviklet EK med flybåren jamming av tyske radarsystemer.

1973: Yom Kippur-krigen. Dette er et eksempel på hva som kan skje når et land ikke har tilstrekkelig EK-selvbeskyttelse. Det israelske luftforsvaret hadde begrenset med radarvarslingssystemer og mottiltak på sine fly. Resultatet var at 100 israelske fly ble skutt ned av egyptiske luftvernsystemer.

1991: Desert Storm. Utstrakt bruk av dedikerte jammefly (EA-6B Prowler) som EK-støtte til bakkean-grepsfly for å undertrykke og uskadeliggjøre fiendtlig irakisk luftvern i den tidlige fasen av operasjonen.

2011: Dagens situasjon for norske fly i Afghanis-tan og i Libya fram til august 2011. EK-selvbeskyt-telse av norske Bell-412 helikoptre og F-16 jagerfly med systemer for varsling og mottiltak rettet mot fiendtlige luftvernssystemer.

FAKTA

FAKTA

Forsvarets EK støttesenter

(FEKS)Eksempler på systemer for EK-selvbeskyt-telse er radarvarslere, missilvarslere, lyt-temottakere, jammesystemer og chaff/flare-dispensere. Et eksempel på operativ bruk av EK fra pågående internasjonale operasjoner er Bell-412 helikoptrene i Afghanistan, hvor FEKS er ansvarlig for at pilotene har tilstrek-kelig og oppdatert EK-selvbeskyttelse. For å ha tillit til at EK-systemene virker som de skal i skarpe operasjoner, må det gjennom-føres kontinuerlige vitenskapelige tester og evalueringer av ytelse gjennom kontrollerte feltforsøk, samt operativ trening gjennom øvelser. FFI støtter FEKS og resten av For-svaret og har lang erfaring med å planlegge, gjennomføre og analysere resultatene fra vitenskapelig kontrollerte EK-feltforsøk. Hovedoppgaven til FEKS er å sørge for at elektronisk krigføring (EK) bidrar til å øke Forsvarets avdelingers totale overlevel-sesevne, samt bidra til økt informasjonso-verlegenhet innen det elektromagnetiske stridsmiljø. Dette innebærer nasjonalt ansvar for alle databaser innen EK, samt ansvar for programmering av trusseltabeller for identifikasjon og utvikling av tilhørende mottiltak for EK-selvbeskyttelse.

Forsvarets EK-fly DA-20 Jet Falcon fra 717-skvadronen på Rygge er en viktig plattform for elektronisk innsamling, utvikling av elektroniske mottiltak (jamming) og EK-trening. FFI samarbeider tett med 717-skvadronen og FEKS. Foto: FEKS

02/2011


FAKTA

EKKO II eksperimentell radarjammerRadar-EK: EKKO II er FFIs mobile eksperimentelle radarjammer utviklet gjennom en rekke prosjekter innen elektronisk krigføring (EK). EKKO II er en mod-erne Digital RF Memory (DRFM) basert radarjammer montert i en mobil varehenger og er benyttet i en rekke jammeforsøk både nasjonalt og internasjonalt. EKKO II representerer state-of-the-art innen en rekke teknologier som høyhastighets digital elektronikk, omprogrammerbar logikk og mikrobølgeteknikk.

Mobilt laboratorium for IR motmiddeltestingIR-EK: FFI har utviklet en container med utstyr for motmiddeltesting av reelle instrumenterte varmesøkende (IR) mis-silsøkere som kan være en trussel mot norske plattformer. Denne containeren inneholder state-of-the-art utstyr for da-tainnsamling og visualisering og er benyt-tet i en rekke IR-EK-forsøk både nasjonalt og internasjonalt.

FAKTA

02/2011


trusler er mindre viktige, kanskje bortsett fra kortholds varmesøkende missiler ved avskjæring av kampfly.

Hovedtrusselen mot fly i internasjonale operasjoner er imidlertid uten tvil bakke-til-luft. Bakke-til-luft-trusselen kan grovt deles inn i tre: styrte Surface to Air Missile eller SAM-systemer, kanonluftvern og regulær geværbeskytning.

SAM-systemer med forskjellig kompleksi-tet, mobilitet og rekkevidde av både russisk og vestlig opprinnelse er i denne forbin-delse den største trusselen. Den primære trusselen mot både helikoptre, transportfly og lavtflygende kampfly er de skulderfyrte IR-styrte SAM-systemene som ofte blir kalt MANPADS (Man Portable Air De-fence System). IR-styrte SAM-systemer sikter seg inn mot målets infrarøde (IR) varmestråling. Eksempler på MANPADS er SA-7, SA-16, SA-18, Stinger og Mistral. Transportfly er spesielt utsatt ved lan-ding og avgang hvor farten er lav og kursen forutsigbar. Laserstyrte SAM-systemer som Starburst og RBS 70 med og uten op-tiske nattsikter er også en økende trussel i lavt- og sakteflygende luftoperasjoner. For middels- til høytflygende kampfly og transportfly er radarstyrte SAM-sys-temer som f.eks. SA-6, SA-8 og SA-10 med middels til lang rekkevidde den viktigste trusselen.

Betydningen av EK-selvbeskyttelseEK-selvbeskyttelse av Forsvarets platt-former er altså en viktig forutsetning for operativ evne fordi det gir økt overlevelses-evne og dermed også forbedret stridsevne. Det er for eksempel uholdbart å sende fly for å delta i internasjonale operasjoner uten EK-selvbeskyttelse. I en slik situa-sjon må vi være forberedt på å kunne bli beskutt, og tilstrekkelig EK-utrustning for selvbeskyttelse av flyene er ett operativt krav både nasjonalt og innen alliansen. Uten tilstrekkelig EK-selvbeskyttelse ville det f. eks. ikke vært mulig å stille med F-16 kampfly i Libya og Bell-412 helikoptre i Afghanistan.

Et eksempel fra nyere historie illustre-rer betydningen av EK-selvbeskyttelse: I september 1992 ble et italiensk trans-portfly på vei til Sarajevo med hjelpefor-syninger skutt ned av et luftvernmissil. Det italienske flyet hadde ingen form for EK-selvbeskyttelse mot den type trusler. Et norsk militært transportfly av typen C-130 var først i rekken bak det italienske flyet og kunne like gjerne blitt truffet, men

landet heldigvis trygt to minutter senere. Norge stanset da flygningene av C-130 til de hadde fått EK-utrustningen på plass tidlig i 1993. Dette var vanlig framgangsmåte på den tiden; først når det virkelig var alvor ble himmel og jord satt i bevegelse for å framskaffe nødvendig EK-utstyr. Dette løste muligens de mest akutte behov, men “panikk”-løsningene ble sjelden optimale, hverken i ytelse eller i pris. Her har vi lært, og det er derfor ikke lenger mulig å sende norske fly til et scenario som i Bosnia uten noen form for EK-selvbeskyttelse.

EK-teknologi for selvbeskyttelseEK for selvbeskyttelse bidrar til å vanske-liggjøre deteksjon, følging og engasjement av den luftbårne plattformen samt å re-dusere trusselsystemenes effektivitet. Resultatene blir oppnådd ved å redusere en plattforms signatur (både radar, IR og optisk), forskjellige elektroniske varslings-systemer og bruk av dedikerte elektroniske motmiddelsystemer for å forstyrre sensorer og missilsøkere (både radar og IR).

EK er teknologiintensivt og baserer utvik-lingen av kapasitetene på ”state-of-the-art” innen en rekke felter. EK-systemer drar nytte av den svært hurtige utviklingen av datamaskiner generelt, forutsatt at vi i stor grad evner å anvende kommersi-elle produkter for digital regnekraft og signalbehandling. Når det gjelder ytelse på prosessering av digitale data, er det kommersielle markedet ledende. Hoved-utfordringen for militære anvendelser er i størst mulig grad å utnytte den til enhver tid tilgjengelige regnekraft i modulære og skalerbare systemløsninger. Den mi-litærtekniske utvikling innen mikrobøl-geteknikk, høyhastighets digitalteknikk og sensorer kommer også EK-feltet til gode, og kan komme godt med i den evige kappestriden med produsentene av stadig mer avanserte våpensystemer.

EK-utrustningen på luftbårne plattformer består typisk av en rekke subsystemer som følger:

Passive varslingsmottakere: Radar-varsler, missilvarsler og laservarslerAktive jammere: Radar narrejamming og direktiv IR-jammingNarremål: Chaff, flares (varme narre-bluss) og slept decoyer

På varslingssiden innen egenbeskyttelse mot radarstyrte SAM-systemer er det moden teknologi i form av digitale motta-kere. Slike mottakere koblet sammen med

EKKO II (til høyre) ute i felten sammen med utstyr fra FEKS (til venstre) i forbindelse med vinterøvelsen Cold Response februar 2010. Foto: FFI

To F-16 Fighting Falcons skyter ut flares eller narrebluss under en øvelse ved Balad Air Base i Irak i 2004. Foto: Scanpix/US Air Force

Sensorstativ for montering av instrumenterte varmesøkende missilsøkere og kameraer brukt i forbindelse med IR-EK-feltforsøk. Foto: FFI

02/2011


avanserte distribuerte antennesystemer gjør oss i stand til å detektere, identifisere og nøyaktig angi retning til radarbaserte emittere i et svært tett og komplekst signalmiljø. Radarvarsleren detekterer belysning av fiendtlige våpenradarer as-sosiert med radarsøkende SAM-systemer. Radarvarsleren gir da et varsel til piloten og trigger avfyring av chaff, ofte kombinert med manøvrering, der det antas å være nødvendig og effektivt.

I tillegg til chaff, er aktive mottiltak som jamming av radarsøkende SAM og radar-styrt kanonluftvern også ønskelig selv-beskyttelse. Jammesystemer basert på støyjamming og/eller enkel narrejamming kan være tilstrekkelig mot en del eldre radarstyrte trusler, men i mindre grad mot moderne våpenradarer og radarstyrte mis-siler. Mot denne type trussel er vi avhengig av en ny systemkomponent kalt Digital Radio Frequency Memory (DRFM). Denne teknologien har sett en rivende utvikling det siste tiåret, og er nå en selvsagt kompo-nent i en moderne EK-utrustning. DRFM-systemer kan lagre radarsignalene digitalt i minne. Disse lagrede radarsignalene kan så manipuleres før de gjenutsendes for å skape forvirring og villedning av moderne radarstyrte trusler. Mot noen moderne ak-tive radarstyrte missiltrusler søkere er det i tillegg også nødvendig å villede i retning. Dette kan gjøres med en såkalt slept decoy som fungerer som narremål. Den slepte decoyen er typisk en jammer som taues i trygg avstand fra flyet. Jammesignalene til decoyen leveres gjerne via en fiberoptisk kabel i slepelinen fra DRFM-systemet ombord. I tillegg har utviklingen på for-sterkere og elektronisk styrte antenner muliggjort tilstrekkelig, kontrollerbar og direktiv jammeeffekt. På denne måten kan mange trusler jammes tilnærmet samtidig ved hjelp av svært hurtig elektronisk styring.

Innen egenbeskyttelse mot passive IR-styrte SAM-systemer blir det på vars-lingssiden benyttet passive sensorer. Disse kan detektere varmestrålingen fra rakettmotoren og også til en viss grad aerodynamisk oppvarming av raketten. Sensorene benytter seg av detektorer som er følsomme på en eller flere bølgelengder i UV og/eller IR-området av det elektro-magnetiske spektrumet. En utfordring for dagens sensorer er tilstrekkelig lav falskalarmrate. Dette har styrt utviklin-gen av missilvarslingssensorer i retning av to-farge-IR (både lang og kortbølget) sensorer for å få en tilfredsstillende fal-

skalarmrate. Utbredelsen av laserstyrte trusler har også ført til at laservarsling er en nødvendig komponent for å få komplett kapasitet på varslingssiden.

Mottiltak mot eldre IR-styrte SAM-sys-temer er primært basert på flares, røyk eller lampebaserte IR-jammere. Her er det viktig å ha kontroll på retning mot trussel og timing av mottiltak som flares for å være effektiv. Mot moderne billed-dannende IR-missiler er ikke tradisjonelle flares og IR-jammere effektive fordi IR-missilet kan lage seg et bilde av målet og undertrykke punktkilder som flares og IR-jammere. For å avlede denne type trusler er det nødvendig med ny teknologi som går under betegnelsen Directed Infra Red Counter Measures eller DIRCM. Denne teknologien tar sikte på å uskadeliggjøre missilene ved å blende eller villede IR-sensoren i missilet. Virkemåten er enkelt fortalt enten en kraftig IR-kilde eller la-ser som kan finsiktes i retning basert på retningsinformasjon fra ett missilvars-lingssystem. DIRCM-systemer har hatt en rivende utvikling den siste tiden, men trenger fremdeles mer arbeid for å bli kom-mersielt tilgjengelig. Hovedutfordingen for DIRCM-systemer er først og fremst på utvikling av kraftige tunbare laserkil-der, i tillegg til ekstreme krav til finsikting fra en luftbåren plattform. DIRCM-sys-temer er allerede tilgjengelig spesielt for transportfly og helikoptre. Det vil enda ta flere år før DIRCM er tilgjengelig for kampfly.

Effektive EK-mottiltak - en evig runddansAvansert teknologi for EK-selvbeskyttelse er bare første skritt i retning av å oppnå effektive EK-mottiltak. For å utnytte mu-lighetene denne teknologien gir, må det investeres mye i hele kunnskapskjeden som skal fylle EK-utrustningen med ef-fektive og verifiserbare mottiltak. Det blir for eksempel lite meningsfullt å investere store summer i et flott instrument hvis vi ikke er i stand til å spille på det. Med andre ord ”svarte bokser” forblir ”svarte bokser” hvis vi ikke har kunnskap å fylle dem med. For en liten nasjon som Norge må denne kunnskapskjeden "fylles" med et utstrakt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Parter og trinn i denne kjeden er blant annet god etterretning, trusselforståelse, operative krav, FoU, støtte til utstyrsanskaffelser og oppgra-deringer samt testing og evaluering av mottiltak. Dette er et arbeid som aldri tar slutt siden truslene er i konstant utvikling,

og iverksetter nye tiltak som igjen krever nye elektroniske mottiltak.

Effektive EK-mottiltak gir operativ nytte ved å bidra med evne til å støtte spesielle og vanskelige oppdrag med høy trussel, evne til å delta tidlig i en konflikt, og en generell evne til å fokusere på oppdrag, og ikke på egen overlevelse.

For FFI er samarbeidet med Forsvarets EK støttesenter (FEKS) spesielt viktig (fak-taboks 2). De operative skvadronene med piloter, mission support og EK-offiserer er de endelige brukerne av det kombinerte EK-produktet mellom FFI og FEKS. Både Forsvaret og FFI har også et utstrakt in-ternasjonalt EK-samarbeid både innen operative- og FoU-fora.

Høyteknologi, forskning og kompetanseForskningen innen EK ved FFI under-støtter bruk av EK i alle forsvarsgrener gjennom studier, modellering, konsept-utvikling og teknologiutvikling som an-vendes og etterprøves. FFI følger med på og deltar i den teknologiske utviklingen. Målet er å utnytte teknologien for å oppnå både defensiv og offensiv operativ nytte av EK.

FFI har siden 1995 hatt en strategisk sat-sing på DRFM-teknologi, sist med FFIs eksperimentelle radarjammer (EKKO II) som bruker høyhastighets digital elektro-nikk og omprogrammerbar logikk (Field Programmable Gate Arrays eller FPGA). EKKO II inneholder flere avanserte digitale kretskort utviklet ved FFI. Kjernekom-ponentene på disse kretskortene er en mengde omprogrammerbare FPGA-kretser som kan fylles med en egenutviklet kode og dermed ønsket funksjonalitet for ra-darjammeren. En annen anvendelse er multifunksjons RF-teknologi som utnytter svært kapable kommersielt tilgjengelige kretskort basert på FPGA-teknologi koplet opp mot en generell RF-frontend. Dette muliggjør mange forskjellige funksjoner i samme ”hardware” kun bestemt av hvilken kode som ligger i FPGA-ene. På FFI har vi demonstrert multifunksjons RF-teknologi ved å implementere en DRFM-jammer og en avbildende radar på samme FPGA-baserte kretskort. Det er også en betydelig aktivitet på utvikling av tunbare laserkilder med tanke på anvendelser innen direktive laserbaserte IR-mottiltak (DIRCM).

"Learning by doing"FFI har oppnådd internasjonal oppmerk-

02/2011


ANBEFALT VIDERE LESNING:

David L. Adamy, EW 101: A First Course in Electronic Warfare (Boston, London: Artech House, 2001). D. Curtis Schleher, Electronic Warfare in the Information Age (Boston, London: Artech House, 1999). Filippo Neri, Introduction to Electronic Defense Systems, Second Edition (Bos-ton, London: Artech House, 2001). S.A. Vakin, L.N. Shustov, and R.H. Dunwell, Fundamentals of Electronic Warfare (Boston, London: Artech House, 2001). Brad Thayer, ”Today’s IRCM Systems: Smarter Than Us?”, Aircraft Survivabil-ity Journal, 1 (2011), s. 24-28. Barry Manz, ”The Rise.. and Further Rise of FPGAs in EW”, Journal of Electronic Defence, 11 (2010), s. 34-43. Jeffrey Brewer and Shawn Mead-ows, ”Survivability of the Next Strike Fighter”, Aircraft Survivability Journal, 2 (2006), s. 22-25.

somhet for forskningen innen DRFM- og laserteknologi. For å utnytte alle mulighe-tene som framkommer med ny teknologi og den store oppgaven som består i å utvikle optimale elektroniske mottiltak, har FFI også satt i gang arbeider som tar i bruk evolusjonære algoritmer og metoder for EK-simulering og optimering.

FFI har valgt en ”learning-by-doing”-strategi for å bringe det nyeste av tekno-logi, teknikker og metoder for elektronisk krigføring ut til de operative miljøer så fort som mulig. I et fagfelt som elektronisk krigføring er vi avhengige av å produsere egen kunnskap basert på egen erfaring, samt et tett internasjonalt samarbeid med våre allierte.

Prøver og forsøkFor å etterprøve EK-teorier og -teknikker er det nødvendig å verifisere effektivi-tet gjennom praktiske EK-forsøk. FFI gjennomfører jevnlig slike forsøk, både nasjonalt og internasjonalt. Slike forsøk demonstrerer og verifiserer operativ effekt og er nødvendig for å gi operative brukere tiltro til at elektroniske mottiltak er effek-tive. For å kunne teste ut EK-konsepter og videreutvikle EK-teknikker, har FFI utviklet eksperimentelle verktøy for testing av motmidler mot radar- og IR-baserte sensorsystemer og trusler.

Utviklingen av disse verktøyene (Fakta-boks 3 og 4) for motmiddeltesting bidrar til nasjonal kompetanseoppbygging og representerer en reell kapasitet som gjør FFI og Forsvaret til attraktive samarbeids-partnere internasjonalt innen EK.

I tillegg til FFIs egne eksperimentelle verk-tøy er Forsvarets EK-fly (DA-20 Jet Falcon) operert av 717-skvadronen på Rygge en viktig plattform for elektronisk informa-sjonsinnsamling, EK-trening og utvikling av EK-taktikk. 717-skvadronen opererer tre fly av typen DA-20 og er samlokalisert med Forsvarets EK støttesenter (Faktaboks 2) på Rygge. FFI har i likhet med FEKS et tett samarbeid med 717-skvadronen og benytter jevnlig DA-20 flyene som repre-senterer Norges kapasitet innen luftbåren EK for sammen å utvikle og demonstrere nye EK-teknologier. Nye EK-konsepter og teknikker som utvikles med DA-20 og FFIs eksperimentelle EK-verktøy er overførbare til beskyttelse av dagens plattformer, som for eksempel Norges nåværende kampfly F-16 og transportfly C-130J. DA-20 og FFIs eksperimentelle EK-verktøy vil også spille en viktig rolle i

å kunne utnytte de nye kapasitetene i det framtidige nye kampflyet F-35.

Betydningen av EK for ForsvaretModerne krigføring er i stadig sterkere grad basert på informasjonsoverlegenhet og situasjonsoversikt. I dette bildet vil betydningen av EK i kampen om det elek-tromagnetiske spektret bli enda større. Den som vinner denne kampen vil ha et stort fortrinn i dagens og framtidens konflikter. Gjennom økt overlevelsesevne og dermed stridsevne vil elektronisk krigføring spille en avgjørende rolle for utfallet av militære operasjoner. EK som beskytter ved hjelp av ”elektroner og fotoner” fortjener derfor sin rettmessige plass som en viktig militær kapasitet på lik linje med de tradisjonelle offensive kapasitetene basert på ”kuler og krutt”. FFI vil derfor også i framtiden støtte Forsvaret med EK-kompetanse i form av avanserte teknologier og elek-troniske mottiltak.

Forsiden: En Su-27 skyter ut flares eller narrebluss

under en militærøvelse i Kina i juli 2011.

Foto: Scanpix

Trykk: 07 Gruppen

Opplag: 2000

Tekst, foto og design: FFI

ISSN 1503-4399

FFI er medlem av Grønn stat.

FFI-FOKUS er trykket på resirkulert papir.

I dagens komplekse militæroperasjoner er selvbeskyttelse gjennom elektronisk krigfø-ring (EK) blitt en fundamentalt viktig kapasitet. Dette FFI-FOKUS vil sette søkelys på hvordan EK-selvbeskyttelse gjennom økt overlevelses-evne gir økt stridsevne, og hvilken betydning det har for Forsvaret.

TOR-ODD HØYDAL er forsker og prosjektleder ved FFI. Han er utdannet Master of Science in Electrical Engineering fra New Jersey Institute of Technology (NJIT), USA.

Høydal har vært ansatt ved FFI siden 1991. Siden 2003 har han ledet en rekke prosjekter innen elektronisk krigføring (EK). Han har nå ansvar

for prosjektprogrammet Operativ EK-støtte til Forsvaret (OPEK). Høydal er en aktiv deltaker i internasjonale forskningsgrupper og nasjonale utvalg, og representerer dessuten FFI i forsvars-sjefens EK-råd.

ARTIKKELFORFATTER

FFI KJELLERPostboks 252027 Kjeller

Besøksadresse:Instituttveien 202007 Kjeller

FFI HORTENPostboks 1153191 Horten

Besøksadresse:Karljohansvern3190 Horten

Telefon: 63 80 70 00Telefaks: 63 80 71 15Militær telefon: 505 70 00

www.ffi.noFFI-FOKUS er FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet presenterer temaer fra hele bredden av FFIs forskning ‒ alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske forhold. Kontakt [email protected] for mer informasjon

ffi-fokus nr 2 2011

Documents