StudentaviSen i Gjøvik ● nummer 3 ● 2012

Studentens julespesialKonsert med PlumboJaktsesong Sex & studentliv

2 3 2

RedaktørTone Skredderbakkentone.skredderbakken@hig.no919 91 619

AnnonseansvarligMarthe Frøshaugmarthe.froshaug@hig.no402 44 533

Økonomi- og grafisk ansvarligAlexander Prestmoalexander.prestmo@hig.no950 66 574

Grafisk ansvarligMarte Frøyse Vidveimarte.vidvei@hig.no932 62 760

PR-/informasjonsansvarligAlexander Karlsenalexander.karlsen@hig.no412 23 666

RedaksjonssjefHeidi Bergersenheidi.bergersen@hig.no979 77 772

ØkonomiansvarligMarita Kvammarita.kvam@hig.no959 42 186

FotoansvarligCarina Rud Pettersencarina.pettersen@hig.no988 42 670

IllustrasjonsansvarligEllinor Egebergellinor.egeberg@hig.no470 81 602

WebansvarligCassandra Assenholtcassandra.assenholt@hig.no473 43 599

Stian RostadAleksander LudvigssonJakob Hagelid

Per Christian KofstadSandra Karine JensenNina Evenstuen

Per Øyvind HaugenMajken Falch JonassenMarius Hole

Det begynner endelig å nærme seg jul og ferie, så her er vi igjen med årets siste utgave av Fiber. Noen av oss er allerede godt igang med eksamener og inn­leveringer, mens andre endelig har kastet seg over pensumet og angrer på at de ikke begynte litt før med lesingen. Men selv om vi har lite tid til å gjøre andre ting enn studier, kan vi likevel ta oss litt tid til å kose oss med studentavisa. Om du finner noe interessant eller ikke, har du hvertfall en unnskyldning til å ta deg en liten pustepause fra google­ doc’en eller pensumboka.

Og med det skal jeg ikke si så mye mer enn at dette blir min siste utgave som redaktør for Fiber. Bachelor står for tur og fra og med neste år gir jeg stafett­pinnen videre til Heidi Bergersen som da tar over redaktørpennen. Det har vært flott for meg å kunne bidra med noe som har vært et tilbud for alle studentene ved HiG, og opprettholdt denne studentavisa vi har hatt siden desember 2001. Og med det vil jeg gjerne rette en stor takk til alle som har vært med å bygge opp igjen en flott redaksjon, spesielt til Alexander Prestmo som var med å dra i gang avisa for omtrent ett år siden da det i utgangspunktet så mørkt ut for Fiber. For en flott erfaring å ta med seg videre i arbeidslivet! Jeg håper virke­lig at nettopp dere studenter ser verdien i en slik type attest, og oppsøker alle grupper og lag ved Høgskolen. Vi trenger DEG til å bidra i Fiber, like mye som også andre grupper trenger studenter og deres engasjement. Benytt muligheten og bli med i grupper og lag.

Jeg ønsker også Heidi masse lykke til med å føre avisa videre!

Takk for meg:)

– Tone

Redaksjonen Leder

Øvrige bidragsytere

Hva er egentlig Fiber?Fiber er et uavhengig organ som taler studentenes sak Avisa sin hovedmål­gruppe er studentene ved Høgskolen i Gjøvik og Fagskolen i Gjøvik. Fiber har som mål å komme ut fem ganger i året og distribueres gratis til alle studentene i Gjøvik. Fiber drives på frivillig basis av studenter. Tips og bidrag til saker er alltid ønskelig. Kopiering av tekst eller fotografier må avtales på forhånd, og bruk vil i de fleste tilfeller bli fakturert av skribent eller fotograf.

Ønsker du å annonsere i Fiber?Den enkleste måten å nå ut med markedsføring til studentene på Gjøvik er gjennom å annonsere i studentavisen. Er dette av interesse, ta kontakt med vår annonseansvarlig.

Kontakt FiberStudentavisen Fiber, Høgskolen i GjøvikE­post: fiber@hig.noKontor: A038 i kjelleren på A­bygget

Fiber trenger deg!Fiber driftes av og for studenter ved HIG, og for å kunne fortsette trenger vi bidrag fra deg! Store deler av redaksjonen er ferdig til våren, og nye hoder må overta vervene.

Interessert? Ta kontakt med fiber@hig.no eller send melding til oss på facebook.com/studentavisenfiber. Kontoret vårt er i A038.

2 3

Rektoratets hjørne

Les mer og meld deg inn på: www.nito.no/student

BLI MED I NORGES STØRSTE NETTVERK AV INGENIØRER OG TEKNOLOGER!OG FÅ BLANT ANNET:

• NITO STUDENTFORSIKRING

• JOBBSØKERKURS

• KARRIEREVEILEDNING

• TEKNISK UKEBLAD

• JURIDISK BISTAND

Målet for HiG er at studenter som begynner her får en god utdanning og god og relevant jobb et­ter ferdig utdanning. Det vi ser er imidlertid at den såkalte «gjennomstrømningen» ved HiG er lav. Bakgrunnsdata fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at høgskolen mister studenter i flere faser av studiene, enten ved at

de aktivt slutter, eller at de blir fratatt studierett. Dataene avdekker også tydelige «snublesteiner» i studieløpet, definert som emner med mange studenter og med høy strykprosent. Disse utfordringene ønsker nå høgskolen å studere nærmere, for å finne og iverksette tiltak som kan bedre g jennom­strømningen ved våre utdanninger.

HiG har derfor eta­blert et prosjekt kalt iForkant, som skal ha fokus på gjennomstrøm­

ning. Prosjektet, som er etablert på tvers av alle avdelinger, har hovedfokus på bachelorutdannin­gene. Det overordnete prosjektmålet er at «iForkant skal øke antallet studenter som lykkes med å gjen-nomføre studieprogrammet, primært på normert studietid, og også totalt sett.»

Dette innebærer at en ved HiG ønsker at an delen studenter som fullfører sin bachelorutdanning på normert tid skal ligge over gjennomsnitt for

tilsvarende statlige høgskoler. For å nå dette målet ønsker en i prosjektet å se

på forhold som; rekruttering, få en bedre oversikt over når i programmet det er størst frafall, hvordan en kan beholde en større andel av studenter som møter til studieprogrammet, hvordan en kan øke gjennomføring i emner som studentene sliter med å fullføre, hvordan øke andel studenter som fullfører på normert tid, totalt for HiG og per studi eprogram og hvordan øke antall studenter som fullfører det studieprogram de er tatt opp til. I tillegg ønsker en å ha fokus på at HiG skal ha en kultur som frem­mer studentens ansvar for egen læring.

For å gjennomføre prosjektet er fagavdelingene og ulike råd og utvalg, inkludert studentparlamen­tet, utfordret til å se på de ulike problemstillingene i prosjektet. Prosjektet varer frem til 2015, så her blir det mange muligheter for dere studenter til å komme med innspill til tiltak for å nå våre felles mål angående økt gjennomstrømning.

Vi ser frem til et godt samarbeid med student­ene i denne viktige oppgaven!

God jul ønskes alle!

Jørn Wroldsen Gro Iren Kvanli Dæhlinrektor prorektor

iForkant!

4

Fiber hadde gleden av å følge Plumbo i de syv timene fra ankomst til avreise da bandet holdt konsert på Huset. Resultatet var på mange måter like uventet som forventet.

Tekst Per Christian Kofstad Foto Carina Rud Pettersen

Selv om det er fem dyktige musikere på scenen når Plumbo holder konsert er det ingen tvil om hvem som er den store høvdingen, hverken internt i bandet eller blant fansen. Plumbo-Lars har de siste årene virkelig vist seg fram. Det tok av for alvor ved et noe fiffig utsagn ved mottakelsen av en Spellemannspris, deretter ved deltagelse i Melodi Grand Prix og sist ved deltagelse i «Skal vi Danse». Plumbo-Lars har blitt allemannseie enten vi liker han eller ikke. Litt kult er det derfor at de spiller hos oss. På en av Gjøviks konsertscener, Huset.

Imaget er gjennomsyret og litt som forventet. Dette gjelder fra A til Å i løpet av de timene de er på Huset. De er et band som utelukkende fokuserer på å spille fengende musikk og lage liv. Noe dypere politisk budskap finner man neppe i tekstene til Plumbo. Dette er heller ikke det vi er ute etter. Når Fiber spurte Lars hvilket budskap han hadde til Studentene ved HiG kom svaret raskt, «Skru opp musikken, fortsett å feste. Ha det moro». Men det er noe ved dette imaget som ikke helt rimer. Man mottar ikke en spellemann bare ved å feste.

Rutinert gjeng på turNår Plumbo ankom Huset var det ikke i en liten stasjonsvogn med instrumenter tytende ut av alle dører og vinduer. De ankom med en minibuss og en stor bandhenger. Hengeren var fylt opp med kas-ser, godt merket og godt pakket. I tillegg til bandet var det et crew, bestående av like mange mann bak scenen som det er på scenen. Oppriggingen av utstyr og lydsjekk gikk raskt og smidig. Alle kabler var merket, samtlige musikere hadde stålkontroll på hva som var deres og andres utstyr, hvor det skulle stå, og hva det skulle brukes til. For oss uten-forstående ble de oppfattet som helproffe. Vi ble imponerte. Etter hvert som ting ble koblet opp og de fikk lyd på anlegget begynte de å spille, og testet alle instrumentene for å sjekke at det faktisk var lyd i alt. Dette er det vi kan kalle å gjøre en lydsjekk. Da begynte vi virkelig å bli imponerte.

Mange vil kanskje sammenligne Plumbo uteluk-kende med låta «Møkkamann». Fiber kan avsløre at Plumbo er i stand til å spille mer enn bare den låten. Plumbo er en gjeng fantastisk dyktige musikere, de

leker med instrumentene på scenen, jammer, sklir fra den ene låta over til den andre, bytter ut instru-menter og bygger hverandre opp. Et øyeblikk blir vi nesten fascinert over hvorfor Plumbo ønsker å ha et så rølpete image som de utvilsomt har. Disse gutta er steindyktige! Vi finner ingen fornuftige svar, men konkluderer med at de i hvertfall kan det de driver med. De kan spille musikk.

Allerede en time før vi åpner dør ene, tre timer før Plumbo skal på scenen står det folk og venter i kø. I dag er det ikke bare studentene som rår, i dag kommer også lokale helter og folk fra fjern og nær, for ryktet har spredt seg. I dag skal Plumbo på sce-nen i Gjøvik.

Topp feststemningDa oppvarmingsbandet «Hr. Smiths Venner» hadde gjort seg ferdig, kokte det i andreetasje på student-huset. Når kveldens stjerner endelig kom på scenen var det liten tvil om at publikummet var klare for fest. På magisk vis ble studenter, lokale helter, unge og gamle forent i en og samme sak, samtlige var

Selv om det er fem dyktige musikere på scenen når Plumbo holder konsert er det ingen tvil om hvem som er den store høvdingen.

Åpnet øl-sluket

5

#movemberhig

her for å feste, for å høre Plumbo spille. Stjernene leverte sammenhengende lyd i over halvannen time fra scenen før de takker for seg. Nok en gang ble vi imponerte. Bandet leverte det som var forventet, og litt til. Plumbo-Lars jobbet med publikum ved å spille på selvironi rundt Spellemannspris, Skal vi danse-deltakelse og forholdet bandet har til festing. Det ble jobbet hardt men det var tydelig at både han og publikum koset seg.

Etter konserten hørte det med at bandet skulle pakke og dra så fort lokalet ble tømt. Nok engang ble vi imponerte over bandet som virkelig kan det de driver med. Både musikere og crew-medlemmer bidro med pakking og rydding. Til og med rocke-stjerna selv kom opp for å hjelpe til etter å tålmodig ha pleid fansen til det verste trøkket roet seg. Lars ble avbildet av diverse mobiltelefoner, delte ut klemmer og autografer. Han er tålmodig og blid, litt sliten og litt brisen. Både han, studentene og lokal-befolkningen ser ut til å være svært fornøyde med kvelden. Arrangementet oppsummeres av ansatte på Huset som vellykket.

Gjennom november hvert år, oppfordrer Movember menn over hele verden til å anlegge bart. Målet er å skape oppmerksomhet rundt menns helse, med fokus på prostatakreft. Fiber vil gjerne støtte en god sak, så derfor lanserte vi instagramkonkurransen #movemberhig, hvor vi har kåret høgskolens beste mannlige og kvinnelige bart.

Vi vil gratulere vinnerne mlarsenmostue og stiniberg med høgskolens flotteste bart, ta kontakt med oss – bartepremie skal dere selvsagt få! Fiber vil ellers takke for alle bidrag, og oppfordre til at kroppshåret brukes til noe fornuftig. Votter, genser og annen isolasjon kommer godt med de neste månedene.

Tekst Marte Frøyse Vidvei

Movembers offsielle MoSista stiniberg

Movembers offsielle MoMan

mlarsenmostue. Foto: espendesign

9klas chrissaw

Movemberparty! daniel_s_larsen

chxoxo

MoCat is awesome. neliiak

marulse

Lars unngikk heldigvis en «Mira Craig».

Oppvarmingsbandet «Hr. Smiths Venner» fikk det til å koke i andre etasje på studenthuset.

Konkurransen ble sponset av

6

Julegaveguide

Den travle juletiden nærmer seg med stormskritt, og ikke langt etter følger eksamenstress og tom lommebok. Som student kan man i ny og ne føle seg noe fattig, og kanskje allermest i desember. Derfor har vi i Fiber tatt oss bryet med å lage en liten guide over julegaver på studentbudsjett som kan brukes til inspirasjon.

Til medstudentenDe fleste studenter starter helt fra bunn, uten de alt for store pengesummene å bruke på ting man trenger til de kjedelige, men så altfor nødvendige hverdagssyslene. Blant annet matlaging! Søstrene Grene er en suveren butikk, der kjøkkenutsty-ret er hakket billigere og morsommere enn på IKEA. De har alt fra billig bakeutstyr til billige kjøkkenkniver og andre redskaper som skal til for å lage en fullkommen middag. De har også en hel masse forskjellige krydder som er med på å lage en ellers kjedelig studentmiddag litt mer spen-nende. Matbokser og andre småbokser for lunsjer og restemat finnes det også en hel del av der, så dette er noe jeg satser på til studentvennene mine. Og ja – alt finnes i guttefarger også!

Man skal heller aldri se bort fra at en vinflaske eller to også kan være en fin gave til en medstudent. Man skal jo tross alt også kose seg litt mellom eksa-menslesingen. Ta deg en tur over grensa, og kjøp billige vinflasker for 40 norske kroner og oppover.

Et varmt måltid smelter ethvert menneske! Studenthverdagen består av sene dager på fore-lesninger og lesing på bibliotek, så middagen blir i ny og ne nedprioritert. Derfor er det en ypper-lig idé å gi et gavekort på middager i skolekantina, eller gavekort på en selvlaget middag, eller et slags klippekort på flere.

Til søster eller bror Alle elsker film. Også storebror eller lillesøs-ter! Hvis man er flink og følger med på CDON, Platekompaniet og Spaceworld kan man gjøre

Tekst og foto Cassandra Assenholt

filmkupp helt ned i 30 kr per DVD. Spaceworld har i flere måneder hatt «3 for 100»-kampanje, i et ganske stort sortement. Der kan du finne alt fra «Twilight» til «Mormor og de åtte ungene». Jeg har derfor pak-ket inn en skoeske full av godsaker for å få tidenes mest vellykkede filmkveld på banen. Hvis du er så heldig at du har tilbud om «2 for 1 på kino», kan du slå til med et hjemmelaga gavekort på kinotur. Her er forslag på en filmpakke til søster: » Twilight 1,2 og 3 (Spaceworld, 100kr) » Gavekort på valgfri kino («2 for 1 på kino», 45kr » Mikropopcorn (dagligvarebutikk, 20kr) » Smågodt (Europris, 6kr hg på lørdager) » Favorittsjokoladen (dagligvarebutikk, 20 kr) » Coca Cola-boks (dagligvarebutikk, 13kr)

Til farDet er ofte far i familien som får kjørepliktene, og må bruke mye tid i bil for å hente småsøsken, eller kjøre mor på symøte (der det blir tatt knekken på en vinflaske eller fem, kremt). Sånn er det i hvert fall i min famile. Hvorfor ikke gjøre disse bilturene litt koseligere for far sin del? Jeg har derfor lyst til å lage en «Sjåfør-survivor-kit» til min pappa. Den skal bestå av; » Termokopp/kaffeavtale (Åhlens, 69kr/statoil,

199kr) » USB med favorittmusikken hans

(www.mytrendyphone.no, 47 kr) » Et par esker Läkerol (dagligvarebutikk, 10kr stk) » Småsjokolader (dagligvarebutikk, 3 kr stk) » Gavekort på innvendig og utvendig bilvask (utfø-

res av undertegnede)

» En kanne spylevæske (Europris, 16 kr) » Sovemaske (Søstrene Grene, 39 kr) » Wunderbaum (bensinstasjon, 15-20kr)

Til morMor er som regel den som blir mest fornøyd med gavene sine – uansett om det er en hjemmesnekret brødfjøl fra Jens på 7 år, eller om det er et diamant-smykke fra far. Så om du tenker på å lage noen av gavene selv, er nok mor den som setter mest pris på tanken bak. Noen forslag til hva du kan lage; » Duftlys med kanel. Dette passer kanskje best

for mor eller en venninne, og det koster ikke all verden å få tak i det man trenger. Søstrene Grene selger billige kanelstenger og kubbelys.

» Personlige kopper. Det er så enkelt som det kan få blitt. Kjøp helt hvite kopper på IKEA (5-30kr), og tusj på Panduro som er beregnet på å tegne på porselen (49kr). Skriv en personlig hilsen på kop-pen, og fyll den opp med favoritt teen, kakaoen eller kaffen. En koselig gave som varmer hjertet.

» Hjemmelaget kokebok. Mor bruker mye tid på kjøkkenet. Gjør henne derfor en kjempetjeneste og samle alle favorittoppskriftene hennes, og kanskje noen nye til inspirasjon på kjøkkenet i et personlig hefte. Det finnes også gratis program du kan laste ned på datamaskinen, som du kan sette sammen bøker i, eller så kan man gjøre det enda mer personlig i form av en slags scrapbook.

Julespesial

7

Julespesial

I høst hadde jeg en ganske spesiell opplevelse. Jeg skulle hjem til Trøndelag på «høstferie» ei helg. Reisen startet med en litt kjip tur med Opplandstrafikkens ekspressrute fra Gjøvik til Lillehammer. Sjåføren minnet meg om en eks-narkoman, og det virket som at hun hadde fått jobben ved å forfalske førerkortet sitt. Hun kjørte på veipisker, veikanter og hun kjørte nesten ned 3 syklister. På en standard norsk grusveg med svinger og hull i vegen, bestemte hun seg for å kjøre langt over fartsgrensen. Jeg kan love deg jeg ikke følte med trygg. Da jeg satt på bussen begynte jeg å tenke på om dette skulle ha vært min hjemreise til jul. Vi har jo alle hørt skrekkhistoriene om hjemreisen til kanskje den viktigste høytidsfeiringa i året.

Det er mange av oss studenter som skal ta turen hjemover når det blir juleferie. For noen er reisen ganske enkel. I hvert fall for de som bare trenger å kjøre hjem til Raufoss eller Lena. Men så er det jo slik at HiG har studenter fra hele landet. Og enkelte reiser kan være nok så strabasiøse. Om man skal komme seg langt nord i landet, er det ikke bare bare å komme seg frem. De fleste må vel ta turen ned til Oslo, for å komme seg på et fly. Det spørs jo hvor man bor, men er man skikkelig heldig er det bytting av fly, buss og ferger som er involvert i hjemreisen.

Lang hjemreiseEi klassevenninne av meg, bor i Senja i Troms. Nå er det sikkert noen som kommer lenger nord enn hva hun gjør, men da hun fortalte meg første gan-gen hvordan hun reiser for å komme seg hjem, ble jeg helt paff. Da ble jeg glad jeg har kun 7 timers kjøretur til Trøndelag! Først må hun ned til Oslo. Det tar ca. 2 timer med tog. Deretter må hun ta fly til Tromsø, med en mellomlanding i Bodø. Bare strekninga til Bodø tar 1,5 time, mens turen fra Bodø til Tromsø tar i underkant av 1 time. Men nei da, reisen er langt fra ferdig. Når hun har kommet til Tromsø må hun sette seg på en buss som tar henne til ei ferge. Ferga skal ta henne over til øya Senja. Og etter hva jeg har skjønt, går ikke denne ferga så

Jula er rett rundt hjørnet, og mange skal ta turen hjem i ferien. Noen trenger kanskje litt ekstra planlegging, mens andre tar det på sparket. Har du lagt kabalen for å komme deg hjem i tide?

Tekst Heidi Bergersen Illustrasjon Ellinor Egeberg

ofte. Når hun endelig har kommet seg over til Senja, gjenstår flere mil med kjøretur før hun endelig er hjemme. Hun bruker hele dagen på å reise, og da må jeg si jeg er ganske takknemlig for litt snø på Dovre og 7 timers kjøretur.

Uansett hvor lang reisen måtte være, er det greit å gjøre det beste ut av den. Planlegg i god tid, så slip-per du å måtte sitte på den lille hybelen i jula. Under får du noen tips til hvordan du kan berge turen. » Sjekk eksamensdatoer, og bestill billetter tidlig » Sjekk værvarslet rett før reisen, så du er forbe-

redt på eventuelle forsinkelser » Om du reiser kollektivt, kle på deg i flere lag. Man

vet aldri om det er varmt eller kaldt der man er. Husk å være varm på bena! Det er også greit å reise i behagelige klær, som joggebukser. Man

trenger ikke se ut som Victoria Beckham på reise » Pakk med deg god mat. Ikke tørr kneip med svett

ost. Ta med noe DU liker! Hvis reisen er kjip nok fra før av, skal ikke maten gjøre den enda kjipere

» Smoothie er enkelt og godt på reisen. Lag selv, så er det billigere. Bruk ei flaske med stor åpning, og rist før du drikker

» Ta med «noe godt» også. Det er lov å unne seg noe godt på reise. En sjokolade kan kanskje friste?

» Sjekk om du har tilgang på wi-fi på reisen. Lavprisekspressen, Norwegian og NSB tilbyr vertfall dette.

» Hvis ikke wi-fi: ta med lesestoff og musikk. Du kan jo kanskje sjekke Stians musikkliste?

Håper du får en fin reise!

«Driving home for Christmas»

8

Den store julekostesten!

Vi i Fiber vet at det er vanskelig å velge når man står midt i julegrøtsmørøyet av en matbutikk og alle jule-produktene bare sitrer av julestemning. Ja, disse produktene har jo ligget der i snart to måneder, men om du er en trofast tilhenger av julestemning, så vet du at det ikke er lov å kjøpe noe som helst med «jule» i navnet, før 1. desember! Men nå er tiden endelig her! Ettersom testen består av hele 10 ulike typer akevitt, anbefaler jeg å ta det hele, eller ihvertfall siste halvdel, med en klype salt!

JuleølJuleøl var det første vi våget å teste. Med unntak av Frydenlund, som ble testet helt til slutt. Dette kan i en viss grad ha påvirket resultatet. Ellers var vi alle 3 ganske enige om terningkast.

Hansa Juleøl: Dette var en lettdrikkelig øl, med en rund og god, mettende smak! Perfekt for jule-bord! (terningkast: 4)

ringnes Juleøl: Vi var alle enige om at denne ølen smakte mere skog enn førstnevnte. Ølen hadde også en smak som ikke burde ha vert der. Kan det ha vert Ringnes-smaken mon tro? Konkluderer med at det smaker kamfer og heller burde kommet i dropsform. (Terningkast: 4)

Frydenlund Juleøl: Smaker for mye sjokolade og minner alt for meget om INGa julebord 2012.

Konklusjon: veldig mørk og fyldig, men samtidig søt og bløt. (Terningkast: 3)

JuleakevittVit at verken Aleksander eller Stian i noen grad er proffe akevittsmakere! Jakob derimot, mener selv han er en erfaren smaker/drikker av akevitt, noe som fører til ganske blandede meninger om disse produktene. Terningkastet vil derfor være et gjen-nomsnitt av det vi mente!

throndheims: Denne hadde en bitter og fæl smak, som rett og slett ga en enda verre ettersmak. (Terningkast: 3)

simers oslos: Ved første nesedrag minner dette sterkt om tredagersfylla uten å ha pussa tenna. Smaken derimot, var fyldig og ganske god til å være akevitt. Den eneste alle er enige om! (Terningkast: 4).

Gammel reserve: I stor grad delte meninger! Stian og Aleksander ble enige om at denne ikke var så god. Smakte nesten lapskaus med sprit! Altså kvalmende vond! Jakob mente derimot at dette er noe av det beste han har smakt! (Terningkast: 3)

Gammel opland: Dette er nok en klassiker som aldri slår feil! Rett og slett fordi den ikke hadde den ekle ettersmaken som de andre! (Terningkast: 5)

Lysholm Linje: Den første linjeakevitten i tes-ten! Skjønte derimot ikke hvorfor den hadde vert

over ekvator, som tydeligvis er kjennetegnet til lin-jeakevitt. Har det noe med trykket å gjøre? Likevel fascinerende! Den ga oss en svett, helt grei smakt, men med noe ubehagelig rap. Akevitten skal visst ha blitt kåret til beste hvite sprit i 2008, vi er ikke helt enige i 2012! (Terningkast: 4)

Løitens Linje: Nok en linjeakevitt! Men denne smakte mer linje enn akevitt! «Litt sterk isopor med akevittsmak» er den rette måten å ordlegge seg på. (Terningkast: 4)

Løitens sommeraquavit: Nytes best med sild og nypotet. Lukter mye, lite og akkurat passe. Stian kjenner igjen lukten fra fysikklæreren sin. Alt i alt smaker denne fisk! (Terningkast: 4)

Løitens export: Dette er virkelig en sterk en! Hint av kongle, humle, sopp og furu. Sleng på taxi og homsepatrulje så sitter du med Løitens Export! (Terningkast: 4)

simers taffel: Lukter karamell og potetgull. Har en heslig smak, altså ikke god. Rett og slett en smak av svett balle! (Terningkast: 1)

Gilde taffel: Lukter svensk. Helvete, fitte! Smaker beskt og som dritt., tunfisk som har stått 5 dager i romtemperatur o kombinasjon med sak og lukt av gammel bestemor. Rett og slett oppkast i munnen så hold dere unna denne skrekkelige juleakevitten fra Gilde. (Terningkast: 1)

Julen bringer alltid med seg kos. Enten du er liten eller stor, jente eller gutt, så finnes det alltid noe på butikken som gir deg den ultimate julestemningen. Enten du foretrekker julebrus, juleøl, julegodteri eller juleakevitt, så har vi testet det! Og alt på én kveld!

Tekst Stian Rostad Foto og sekretær Nora Eline Borgvatn Karlsen Anmeldere Aleksander Botolf Ludvigsson, Jakob Hagelid & Stian Rostad

Julespesial

9

JulebrusduellenDet finnes mange forskjellige julebrustyper rund om i det veldreide norske land. Dermed, når jule-tiden nærmer seg, oppstår det hete diskusjoner og voldelige slagsmål om hva som egentlig smaker best! Vi i Fiber valgte å avgjøre det hele en gang for alle, i en nådeløs duell.

Hamar og Lillehammer Julebrus: Dette er jule-brusen over all julebrus! En deilig smak av vanilje tar oss med tilbake til en sen sommerkveld på en vakker eng av blomster, med den utvalgte i arm-kroken. Jakob mener også det kan minne litt om 50-årslaget til onkelen hans. (Terningkast: 6)

X-tra Julebrus: Denne smakte X-tra dritt. Rett og slett bare sukker! Om du fryser den ned og spiser den som is, ville det passet mye bedre. Dårlig for-søk av X-tra. Skam dere! (Terningkast: 1)

JulegodteriJulegodteri hører med i jula! Uansett hvor mye akevitt eller øl en skal ha, må man jo også tenke på ungene! Dessuten sier en jo aldri nei takk til en skumnisse… eller?

Juleskum: Dette er altså den tradisjonelle skum-nissen. Likevel skulle vi tro dette var rester fra forrige jul! Med en muggsmak vi ikke helt greide å sette fingeren på. Det var likevel gøy å leke Chubby Bunny med dem. (Terningkast: 3)

stor sjokolade-Julenisse: Ukjent hvilket merke, men du kjenner den igjen som den store, hule, sjo-koladenissen. Vi mente dog at den ikke burde ha vert hul, ettersom dette lurer kjøperen til å betale for mindre sjokolade enn det hen tror. Den skal likevel ha ros for den gode lyden ved nissebrekk. Smaken er ingen stor overraskelse. Billig Belgia-sjokkis. (Terningkast: 5)

Mini sjokolade nisser: Dette også et typisk Nille-produkt. Små innpakkede sjokoladenisser der du faktisk får det du betaler for, ved at de ikke er hule på innsiden. Smaken er dyp typisk «Østerrike». (Terningkast: 5)

Marsipangris fra Nidar: Marsipan er tydelig-vis ikke noe for alle. Ettersom kun én av tre turte å smake på grisen. Det er rart, for den smakte egent-lig ganske godt. (Terningkast: 3)

Kims potetgull «Julekos»: Vet ikke helt hvor vanlig det er med «jule»-potetgull, men Kims har vel tatt posten ut av flasken ved å lansere Kims «Julekos». Smaken er sterkt preget av bbq-grill-krydder. Dermed veldig god! Potetgullet minner Aleksander om Rudolf-sangen, noe som kan for-klare hvorfor det har fått navnet «julekos» og ikke bare «kos». (Terningkast: 4)

Tekst Stian RostadListeansvarlig Jørn Anders Aamodt og Stian Rostad

Glem julekuler, julenisser, julemat, julemarsipan, akevitt, adventslys og Smarties-kalender. Det er jule-musikken som virkelig trigger de riktige nervekanalene som medfører det medisinske utrykket «julestemning»! Det er faktisk ikke mer som skal til! Og hvor mye bil-ligere er det ikke å sette på en deilig julesang, enn å kjøpe en haug med julekuler og røde gardiner. Derfor har jeg gleden av å presentere Fibers egen julespilleliste i Spotify! Se på det som min lille julegave til deg, og vit at jeg vurderte å ta med i hvert fall én Justin Bieber-julesang, men satte ned julefoten bare få sekunder før deadline.

Listen inneholder alt fra lokalstjernene i Vazelina, til selveste julekongen Frank Sinatra. Noen av sangene har faktisk ingen verdens ting med jul å gjøre, men gir meg i hvert fall en god og lun følelse av julens varme. Ikke få sjokk om det dukker opp hyggelige overras-kelser fra både Ole Ivars og Radioresepsjonen! Om du ikke liker listen, så anbefaler jeg DJ broilers nye jule-hit, «Jul med Broiler».

Fiber ringer julen inn

Fiber ringer julen inn med Spotify

Last ned julelista her

Link til liste http://goo.gl/PKgIY

Pangstart. vi begynner testen av juleøl.

snart tomt. Full av latter og drikke.

tomt. Da var testen over...

...Neida. Selv om testen var over, fortsatte vi festen.

På disse sidene kan du som student komme med dine synspunkter på stort og smått. Denne spalten skal være et lavterskels talerør for studentene. Innlegg kan sendes inn anonymt, og vi tar oss retten til å korte ned (i ekstreme tilfeller), og alt vil ikke bli sendt i trykken. Vis normal folkeskikk!Har du noe på hjertet? Ikke nøl! fiber@hig.no ○ facebook.com/studentavisenfiber ○ A038

sI DIN

MeNING

Ansvar A

lexander Karlsen

snart nye runder med auditionsVille bare si at på nyåret starter Markedsføring opp med nye runder med auditions. Vær klar til å få mikrofon, og fremføre ditt talent foran alle i Eureka. Og ikke nok med det, men du får hele 4 forsøk i løpet av forelesningen.–Elgen

safeComHva er det med folk som hele tiden klager over at de ikke får til å printe på SafeCom-skriverne. Veiledningen ligger jo på hig.no! ...men det er jo sant, hvordan skal man navigere seg fram der egentlig?–Trond Heim

Julespesial

10

Det er veldig mange som hilser julen velkommen. Handelsstanden er en av dem som også i år kan melde om en rekordstor julehandel. Vi shopper som aldri før. Butikkene pakker julen inn i glitter og papir for milliarder av kroner. Gavene er innpakket så flott at vi nesten glemmer hvorfor vi egentlig feirer jul.

For ikke å snakke om all julema­ten. Marsipanen, pepperkakene og svineribba som fortæres i lange baner innen den egentlig skulle ha stått på menyen. Og det står da heller ikke på tilbudet av juleaktiviteter som vi inviteres til i desember måned, som julebord, juleavslutninger, julemar­keder og julekonserter, you name it. Det er liksom ikke måte på hvordan vi feirer jul, lenge før det egentlig er jul.

Men midt oppe i den travleste tiden på året bryter adventstiden inn og inviterer oss til en annerledes tid. En tid da vi oppfordres til å leve litt langsommere og nyte de magiske øyeblikkene, slik at våre sinn og tan­ker kan forberede seg på julen. Vi har så lett for å glemme å stoppe opp og å være tilstede i nuet. Kanskje det er vår største utfordring i desember måned, å ikke ta julen på forskudd, men å glede oss over det vi har i vente.

Finne ro mellom studieneFor HiG studentene er adventstiden muligens ikke fylt med all verdens førjulsaktiviteter, selv om mange skulle ønske det. De korte dagene og de lange, mørke kveldene blir for de fleste studenters vedkommende brukt på å repetere teori og fakta som for­beredelse på de mange eksamener. Stablene av pensumslitteratur, kombi­nert med drømmen om barndommens adventshygge og lengselen etter alle de hjemlige tradisjoner, gjør at mange studenter opplever at adventen og juleforberedelsene står litt på vent

inntil eksamenen er ferdig. Men midt opp i alt dette stresset og maset, går det faktisk an å ta noen ekle grep for å gjøre desember måned til en koselige tid likevel.

For det første er det godt å vite at man ikke er alene om å syntes synd på deg

selv fordi man skal ha eksamen. Tenk i stedet på hvor heldig man er, som fak­tisk kan ha eksamen, få en utdannelse og en fremtidig jobb. For det andre går det fint an å kombinere eksamens­lesning og litt juleforberedelser. En fornuftlig strukturert fordeling av stu­dier og fritid er alltid bra. Like viktig som det er å ha fokus på lesning opp mot eksamen, er det også å priori­tere det å koble av, stoppe opp og nyte adventstidens forventning og gleder, gjerne sammen med studiekamerater.

Gi litt lysDe fleste studenter gleder seg til jule­ferie og den tradisjonelle julefeir ingen sammen med familien. Men ikke alle hilser julen velkommen. Tvert imot opplever noen at julen blir en tid man gruer seg til. Det finnes mennesker som enten frivillig eller ufrivillig må feire julen alene, eller i ensomhet. For andre er julen preget av sorg og savn, fordi man må feire jul uten et kjært familiemedlem. Noen opple­ver at familien er i oppløsning og at julen dermed ikke blir som den en gang var. Noen barn og unge opp­lever julen svært traumatisk fordi foreldrene ruser seg. Andre opplever vold og overgrep, og går julen i møte med frykt.

Dette er en realitet i dagens Norge og det må tas på alvor. Dessverre er det slik at vi sjeldent snakker om dette temaet fordi julen per definisjon skal være så hyggelig. Min erfaring er likevel at det både er viktig og godt å kunne snakke åpent og ærlig om det livet vi lever. Det å våge å sette ord på

tøffe temaer kan være god hjelp til å komme seg videre.

Julen faller på den mørkeste tiden på året. Når det er mørk og kaldt ute, søker vi innendørs og tenner lys. Vi lar ikke mørket ta oss, men vi møter det med tente lys og varme hjerter. Julens budskap handler om hvordan vi kan bære lys inn i andre mennesk­ers liv. Dette er en livsoppgave vi alle kan bidra med. Alle har evner og potensialer til å være lysbærer for hverandre. Derfor utfordres vi alle til å hilse adventstiden og julen vel­kommen, med å skinne litt ekstra på våre medstudenter og kollegaer. Det går an å lyse med et smil, et «Hei!» eller «Hvordan går det deg?». Kanskje er det en som ville bli glad for at du ringte eller sendte en hilsen. På den måte kan julelysene i dine øyne varme og begeistre en som trenger din støtte og omsorg. Hans Børli har skrevet et vakkert dikt nettopp om det å være lysbærer.

Ett er nødvendigher i denne vår vanskelige verden av husville og hjemløse:

å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørketog pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veienekan skimte lys i dine bebodde øyne.

Adventslysene tennes på HiGTradisjonen tro inviterer jeg stu­denter og ansatte til å være med på å tenne adventslysene ved Studenttorget på HiG. Det kan være godt med et lite pusterom i en travel studiehverdag. Her får vi mulighet til å senke skuldrene, puste med magen og spre forventningens lys til hverandre. Vi tenner det første adventslyset Tirsdag 4. desember kl. 12 ved studenttorget, hvor stu­dent Wenche Ruud vil synge vakkert for oss. Onsdag 12. desember kl. 12 kommer SOPPEN studentbarne­hage for å synge julesanger for alle barnslige studentsjeler. Gled dere! Det tredje adventslys blir tent tirs­dag 18. desember også kl. 12. Da vil to av høgskolens eminente musikere; Nils Rui og Ivar Farup sette oss i riktig julestemning før vi alle tar en velfortjent juleferie. SOPP byr på velsmakende gløgg og pepperkaker på alle adventsmarkeringene.

Vel møtt!Med ønske om god leselyst og en lys­bærende julehøytid.

Anne, studentprest

En å snakke med,Mobil: 915 11 244, E-post: studentprest@sopp.no

Studentprestens ord

Illustrasjon Ellinor Egeberg

Studentprest Anne Anker Bolstad

Julespesial

O’ jul med din glede og barnlige lyst

11

Julespesial

12

Juletre i flaggstanga

Kattekols, frukt og smartelefoner

Det er egentlig umulig for meg å skrive noe som helst om INGa julebordet den 10. novem-ber 2012. For det første, så husker jeg ikke en dritt og for det andre så må man nesten oppleve denne galskapen med egen gane, for å forstå hva slags «julebord» dette egentlig er. Ja, for dette er faktisk ren galskap. Om du var der selv, så ser jeg ikke bort ifra at lyden av trampende pensko mot bordoverflate og diverse julemat som befinner seg på bordet, fortsatt klinger i ørene dine den dag i dag.

For det er bare på INGa julebordet at julestemning og S&M kan forenes helt uten tvang. Når det siste man husker fra dette absurde eventyret, er mennesker med jule-kuler i kjeften og et voldtatt juletre presset under et bord fylt med flatbanket ribbe med

fotspor i svoren, så vil jeg anbefale deg og ikke tenke på hva som skjedde videre denne kvelden. For juletreet skulle ikke få hvile i fred under bordet veldig lenge! Jeg har ingen anelse om hvordan, men når jeg ankom sko-len tidlig en søndagsmorgen for å rydde, var juletreet heist opp i toppen av flaggstanga som står på plenen utenfor A-bygget. Dette føler jeg oppsummerer INGa julebordet veldig presist. Altså nok et vellykket jule-bord for oss ingeniør- og IT-studenter her på høgskolen. La det gå inn i rekken av over-drevne fyllefester på verdensbasis. Har du vert på INGa/LOGIN-julebordet kommer du nok aldri til å glemme det. Samtidig som du antageligvis ikke husker noen ting av det som skjedde.

Tekst Stian Rostad Foto INGa

Opp og stå! Julebordet ble tatt bokstavelig talt av INGa og Login medlemmene.

Årets mediejulebord hadde litt av hvert på menyen. Med underholdning, god mat og noe godt i glasset, ble kvelden en suksess!

Tekst og foto Heidi Bergersen

Årets mediejulebord tok sted i kantina til HiG 11.november. Både arrangø-rene Catrine Ivarjord, Nelia Kleiven og Heidi Bergersen og linjeforeningen Darling var fornøyde med resultatet av kvelden. To måneders tilbakelagt planlegging gjorde at julebordet ble en suksess. Med tradisjonell julemat, dessert av ulike slag, samt noe godt i glasset kunne alle nyte kveldens underholdning og det sosiale på tvers av medielinjene.

Underholdningen besto først av Ole Andreas Drønen som varmet opp med stand up. Han hadde blant annet noen gode parodier på lærere ved HiG. Noen av de utsatte var Terje Stafseng, Peter Nussbaum og Øyvind Kolloen. Etter Ole Andreas, kom hoved under-holdningen med standup komikeren Henrik Overaa Bjørnson. Han fortalte hvor irritert han er på overivrige spin-ning instruktører som får han til å løfte opp og flytte spinning sykkelen. Mange kunne vel kjenne seg igjen da han fortalte hvor irriterende det er

med foreldre på Facebook som skri-ver til deg med blokkbokstaver, slik at det ser ut som at de roper til deg. «HVORDAN GÅR DET MED DEG», kan få hvem som helst til å få medister-kaka i halsen. Og sist men ikke minst katta hans som hadde fått påvist kols på grunn av at foreldrene hans røyker.

Etter stand up’en var det Marianne Jahren og Andreas Paulsen som holdt damenes og herrenes tale. Marianne, som talte for herrene, tok opp sammen-ligningen av menn og smartt elefoner, mens Andreas som talte for damene, tok opp sammenligningen av kvinner og ulike typer frukt.

I den siste delen av programmet var det kåringer som stod for tur. Noen ble vel sjokkert over at de i det hele tatt var nominert til de ulike kategoriene, da de ble sendt opp på scenen. Blant annet fikk vår egen redaktør, Tone Skredderbakken tit-telen som årets hår.

3. klassingene. Marte Frøyse Vidvei, Alexander Karlsen, Marius Hole, Titt Engen, Emina Avdic på deres siste julebord ved HiG.

Klare for fest. Jakob Hagelid og Raymond Reklev i god stemning.

Fremdeles er det ingen som vet hvordan INGa og Logins juletre havnet i toppen av flaggstanga utenfor A-bygget på HiG.

13

HUSETVISSTE DU AT?

Som ansatt på Huset: - Slipper du kø - Kommer du gratis inn på Huset og de fleste konserter - Får du personalpris i baren - + + i CV-en - Blir du lettere kjent med folk på tvers av linjene - Du får en annerledes erfaring!

HVA SKJER?Onsdager: SPILLKVELD - den første onsdagen i måneden har vi også bingo. Torsdager: Fest og moro med diverse temafester, konserter og kroer! Fredager: QUIZ - finn deg et eget lag og bli med på en morsom kveld!

HUSET

Tidligere konserter på Huset: Karpe Diem, Grand Island, Datarock, Postgirobygget, Trang Fødsel, Loveshack, Plumbo, Torgeir og kjendisene, Hr. Smiths venner

ÅpningstiderOnsdag: 19.00 - 00.00Torsdag: 22.00 - 02.30Fredag: 19.30 - 00.00

14

Tekst Per Christian Kofstad Foto Colourbox

Hvor mange ganger har vel ikke tanken «dette semesteret skal jeg være flink og unngå de forferdelige skippertakene» streifet et utslitt studenthode? Eksamenstiden er her og Fiber gir deg rådene du trenger for å komme levende igjennom.

Repeter det viktigsteBruk tidligere notater for å repetere de viktigste momentene og essensen innen for hvert tema du har vært igjennom i faget. Tidligere eksamens-oppgaver er gode pekere på hvilke temaer som kan dukke opp på eksamen.

Vær kyniskHa du lov til å ta med deg hjelpemidler, gjør det. Men bruk tid på å gjøre deg kjent med de hjelpe-midlene du har. Bruk hjelpemidlene aktivt når du forbereder deg.

Test deg selvEr det noe du virkelig suger i, ikke sitt der med henda over i fanget som en hjelpeløs nisse og for-bann lærere eller deg selv. Ta deg sammen, brett opp armene og lær deg det du ikke får til. Det blir garantert ikke mindre av det som er vanskelig, bare å beherske det først som sist. Bruk gjerne tidligere eksamensoppgaver for å sjekke at du er på høyt nok nivå.

Jobb deg litt «høy på pæra»«Jeg skal gjøre mitt beste!» Psykisk innstilling har mye og si i eksamensperioden, si positive ting høy-lytt til deg selv. Det finnes ingen unnskyldninger, enten om du føler deg som hovedpersonen i en selvhjelpsbok eller at veggene dine er så tynne at naboen kan høre deg. Eksamen kommer først!

Stress less, then impress!Forsøk å holde tempo nede, legg opp en plan, følg denne, du lærer og jobber sjokkerende mye bedre om du ikke stresser.

Lever kvalitet, ikke kvantitet!Når du først skal jobbe så konsentrer deg og gjøre det ordentlig, ikke stress med å komme igjennom så mye som mulig. Dette gjelder både under forbe-redelser og på eksamensdatoen.

Timeplan er ikke teit!Legg opp en plan for eksamensperioden, gi deg selv jevne arbeidsdager og husk at det kommer en dag i morgen også. Om du brenner av alt kruttet i dag har du mindre energi i morgen.

Dagen før eksamen » Finn ut hvor du skal sitte » Gjør klar mat og drikke » Slutt tidlig dagen før. Slapp av, gjør noe

annet. Lad batterier.

Under eksamen » Mat og drikke, husk å spise » Spis sunn mat, beklager altså, sukker er ikke

digg for kroppen når du skal jobbe konsentrert over tid.

» Les hele oppgaven først, skaff deg oversikt. Finner du noen uklarheter, noter dem ned.

» Vær tidlig ute, ikke begynn dagen med stress. » Ta pauser, forsøk og koble litt av i pausene,

hodet klarer kun å holde konsentrasjonen i 45 min før den trenger en liten pause.

På eksamensdagen sparer vi ikke på regnskogen!Stryk gjerne over dersom noe ikke passer (husk gjennomtrykkspapiret). Sett av plass nederst på hvert ark for påføringer senere. Skriv disposisjon først. Kladding først er for pyser, skriv rett inn.

Unngå å drite deg utSett av tid til å se over til slutt. Planlegg med 20 minutter ekstra for å sjekke irriterende feil.

Fortsett å være kyniskSvar de letteste oppgavene først, så er du i gang. I tillegg skal du svare noe på alle oppgavene, selv om tiden er knapp eller hodet er tomt, du får alltid poeng på alle oppgaver dersom annet ikke er opp-gitt. Svar KUN på oppgaven du blir spurt om IKKE på alt annet.

Til sluttHold meningene dine for deg selv, ikke heng ut, skriv stygt eller rakk ned på noen i en eksamensoppgave. Skal du få fram noe så bruk saklig argumentasjon med faglig fotfeste. Lykke til!

Eksamenstips!

15

Tekst Per Øyvind HaugenFoto Høgskolen i Gjøvik

Under karrieredagene blir kantina fylt opp med mange spennende bedrifter, både lokale og nasjo-nale, som ønsker å komme i kontakt med studenter fra Høgskolen i Gjøvik. Her har du mulighet til å bli bedre kjent med bedriftene og hvilke karrieremu-ligheter de kan tilby.

Vi har mange eksempler på studenter som har fått både faste jobber og relevante sommerjobber i forbindelse med karrieredagene, så dette er datoer du absolutt bør sette av i kalenderen, uansett om du er sisteårsstudent eller førsteårsstudent.

Karrieredagene blir arrangert av linjeforenin-gene INGa(Ingeniører), Login(IT) og RIK(økonomi). Foreningene jobber i disse dager med å booke bedrifter, du kan se hvilke bedrifter som er påmeldt og annen info om karrieredagene på nettsiden www.karrieredag.no

Karrieredagene 2013

Byens beste studentrabatt!� Studentrabatt - kr. 299 pr. mnd (normalpris 370,-)� Ingen binding - gratis innmelding!� Alltid åpent - 24/7 - 365!� Solarium til selvkostpris - kun kr. 2,- pr min� Stor kondisjonsavdeling� Stort utvalg innen sportsernæring� Personlig trener med høy kompetanse� Best, og mest variert treningsutstyr i Gjøvik (aldri kø!)

Øvre Torvgate 24 B - Gjøvik sentruminfo@basicgym.no - 91815339 - www.basicgym.noSenteret er alltid åpent, betjeningen er minimum tilstede man-og torsdag 18-20!

annonse A5:Layout 1 26.09.2012 11:59 Side 1

Karrieredagene 2013 blir arrangert 30. og 31. Januar 2013, kl. 11.00–14.00. Onsdag 30. januar: Ingeniør/Teknologi bedrifter. Torsdag 31. januar: IT og Økonomibedrifter

Karrieredagen 2013. Sett av datoene 30.–31. januar, mange spennende bedrifter ønsker å komme i kontakt med studenter fra Høgskolen i Gjøvik.

16

«Passord» er enkelt å knekke, men et komplisert passord er nesten umulig. Skjønner?

Du deler ikke ut husnøkler, du deler ikke ut koden til bankkortet, eller koden til husalarmen din. Du ønsker ikke at husnøkkelen skal være så primitiv at «hvem som helst» kan dirke den opp. Selv om du skulle være blant de som gjør dette, bør du likevel ta en titt her. Vi er alle enige om at det er mye mas om passord. Det mases om at de skal være lange, de skal være ulike og de må byttes ofte. Det er faktisk en grunn til at ekspertene sier dette. Jeg skal forsøke å forklare uten at store deler av den gemene hop, detter av lasset. (utfordring? Ja..)

Selv om du er blant de som stoler på folk. Selv om du er en med en trygg og god vennekrets. Selv om du er en som ikke vanligvis blir kødda med, så gjelder sjelden disse sosiale reglene også i data ver-den. Tenk på det slik. Om du bare hadde hengt med dine nærmeste venner, ville du stort sett kunne føle deg trygg, på at tingene dine ikke ble tuklet med.

Problemet er bare at det ikke bare er deg og dine nærmeste venner som er på internett. «Hele verden» er på nettet, og det er mange her i verden som ikke bryr seg om deg, dessverre. De blåser i hva konsekvensene kan være for deg, dersom de stje-ler din identitet.

Før internett, var ikke identitetstyveri et stort problem. Det holdt og bo i et trygt land, eller et godt nabolag. På internett finnes det i praksis dår-lig med landegrenser. Alle som er koblet til internett er i stad til å koble seg til deg, dine kontoer og din maskin. Ingen har grunn til å stole på hele verden. Konklusjonen er, dersom det bare er en annen i ver-den som ønsker den informasjonen du beskytter, så beskytt det så godt du kan.

IrriterendeDen irriterende løsningen på mye av problema-tikken er og brukerstyrte tilgang til kontoer og datamaskiner. For oss vanlige dødelige mennesker kaller vi dette å bruke brukernavn og passord. Brukernavnet er ofte navnet vårt, noe som er enkelt og huske, kanskje mail-adressen vår. Det skal være noe som identifiserer at du er du. Passordet er nøk-kelen til identiteten du utgir deg for å være. Dersom du ikke har korrekt nøkkel, vil ikke systemet slippe deg inn.

Passordet bør også være enkelt og huske, men bare dersom du vet reglene for oppbygningen.

SelverkjennelsenVære ærlig med deg selv. Er andre enn deg i stand til og gjette hva passordet ditt er på mindre enn 10 forsøk? Dersom noen skulle være det så er det

ikke passordet godt nok. Når man hacker en konto ved og prøve seg fram til passordet ditt, er dette vanligvis en teknisk komplisert ting og gjøre. Men prinsippet er enkelt. En datamaskin er i stand til å sjekke mange tusen passordkombinasjoner i sekundet. I tillegg til at den er rask bruker den også ofte en ordbok. Denne ordboken er sortert med de ordene det er vanligst og bruke som passord først. Det aller første ordet i disse ordbøkene er somre-gel «passord» (gitt at ordboken er på norsk) eller tallene «12345». De neste ordene (dersom hackeren har gjort litt Research) vil være navn på kjærester, venner, familie eventuelt kjæledyr. Om du bygger opp passordene dine ved hjelp av flere «regler» enn bare et huskeord, kan du puste litt ut. Dersom du kjenner deg igjen, i og kun bruke ord du finner i en tradisjonell ordliste. Kan du nesten regne med at du allerede er hacket på en eller annen måte. Ofte er man ikke klar over det selv.

Dersom du har blitt hacket, er det nesten garan-tert at hackeren har prøvd å teste det samme passordet på samtlige nettsteder du kan ha en registrert bruker. Moralen er derfor enkel. IKKE ha samme passord på samtlige tjenester. Som et mini-mum bør du ha 4-5 ulike passord som du veksler litt på og bruke. Som en av disse 4-5 bør et være holdt av kun til mail.

Løsningen er ikke så vanskeligSelve lengden på passordet ditt har mye å si. Kompleksiteten har enda mer og si. En datamaskin som prøver seg fram prøver som regel de korteste ordene først. I tillegg prøver datamaskinen ofte ord fra ordbøker først. Deretter vil det være naturlig og prøve rare varianter av ordbokordene, varianter med store og små bokstaver, og hvor en eller flere av bokstavene er byttet ut med tegn.

Det er to hovedregler som gjelder om man skal «lage seg» et godt passord. Du bør kombinere bruken av flere ord og du bør bytte ut noen av bok-stavene med tegn eller tall. I tabellen nedenfor er det listet opp eksempler på og bytte ut bokstaver med andre tegn.

A, a B, b C, c E, e I, i L, l O, o@ 8 (, {, [ 3, £ ! |, 1 0, ø

Som et alternativ til å ha flere ord så bruk gjerne et ord eller to i kombinasjon med tall eller en tall-rekke, for deretter og bytte ut noen bokstaver eller tall med andre tegn etter dette. Når du både skal lage vanskelig passord, ikke få lov til og skrive dem ned, men samtidig skal huske dem, selv om de ikke brukes så fote. Så har de fleste forståelse for at dette er en utfordring. Lager du passord som du assosierer med nettstedet passordet bru-kes, dvs. i en nettbutikk for filmer og cd-plater kan passordet for eksempel være navnet på favorittal-bumet ditt med årstall for utgivelse, som du har byttet ut noen bokstaver med andre tegn i. Eks: R£turn_Of_Th£_Mack2009.

Vær kreativ, lag deg noen kombinasjoner som du husker og ruller dem litt rundt. Ingen forventer at du skal ha fullstendig ulikt passord på alle konto-ene du har. Svært få mennesker i verden har dette. Likevel går det an å lage en vri både du og sikker-hetsmenneskene kan leve med. Sett sammen flere ord som gir en betydning du husker. Eksempel: «1isa_gikk_ti1_facebook», «1isa_gikk_ti1_hotami1», «1isa_gikk_ti1_twitter».

Flere av dere som leser dette, tenker nå at dette er vanskelig både å lese og huske. Vri rundt på det. Du skal aldri lese passordet ditt, det skal aldri stå noe sted. Dessuten bruker du passordene dine så mye at du lærer deg dine «passordregler» ganske raskt. Skulle du risikere å glemme passordet, så vil det være enklere og huske du huskereglene for passordet enn selve passordet. Eksempler på huskeregler: - «Det tok utgangspunkt i lisa gikk til skolen», - «Det endret seg etter type konto»- «Noen av bokstavene var byttet ut med tall»- «Understek ble brukt istedenfor mellomrom».

Det og beskytte seg ved bruk av et godt passord er lett. Uansett hvor mye man skriver om de tekniske aspektene rundt hacking så er reglen det samme. Et enkelt passord er lett og knekke. Et komplisert passord tar så lang tid og knekke at det er tilnærmet umulig. Det skal være enkelt for deg og huske, men vanskelig for andre og gjette.

Foto Privat & colourbox.com

Per Christian Kofstad

Bachelorstudent informasjonssikkerhet

DataSIKrIng: Det digitale livet vårt betår av stadig mer uerstattelige data. Kan du med hånda på hjertet si at du har gode rutiner for å beskytte disse? Student i informasjonssikkerhet Per Christian Kofstad har jobbet med sikring av data i flere år og her gir han deg gode råd før de blir uendelig dyre.

17

For 7 år siden stod jeg som mange av dere som leser dette snart skal gjøre. Lettere vettskremt og veldig spent på hvordan dette nye livet som student skulle bli. Det var rart for en sørlending å forlate sjø og bølgeskvulp til fordel for innlandets langstrakte jorder og mektige skoger. I det minste hadde jeg Mjøsa, det var jeg klar over. Ellers visste jeg fint lite om Gjøvik. Satte meg egentlig bare i bilen og fulgte skiltene og vips så var jeg der. Midt på campus, fotballbanen der alle studenter møtes for første gang. Jeg så mange fjes rundt meg i samme situasjon. I starten var alle litt sjenerte, men skolen og faddergruppa gjorde en super jobb med å feie dette av gårde. De første ukene gikk med til kreative gruppeoppgaver og festlige lag. Og vips så hadde jeg en haug med nye venner.

Slutt på lange ølkvelderDe tre årene jeg tilbragte på HiG gikk unna i lys-fart. Så en dag, etter et vidt spekter av spennede fag stod jeg atter en gang på fotballbanen. Denne gangen ikke veldig sjenert, men sammen med flotte klassekamerater. Usikkerheten lå fortsatt og ulmet et sted i bakhodet. Selv om jeg lærte utrolig masse på disse årene var det likevel rart å tenke på at jeg nå skulle bli voksen, i hvertfall i den forstand at jeg skulle ut i arbeidslivet og få meg en heltidsjobb. Ikke lenger lange kvelder med øl og filmtitting midt i uka. Nå ville det også bli vanskeligere å lure seg unna hjemmelekser med et lurt smil.

Oppgangstider og rett i jobbDa jeg gikk ut i 2008 var det heldigvis oppgangs-tider. Alle trengte ingeniører, og jeg var heldig og ble ansatt hos Raufoss Industrial Tools. Dette er

et firma på Raufoss like utenfor Gjøvik som desig-net og produserte maskiner for å lage bildeler og ammunisjon. Min jobb her er å designe, konstru-ere og lage produksjonstegninger til verkstedet, så de kan produsere delene som trengs. Da jeg begynte var vi 6 stykker i samme stilling, nå er det bare meg igjen. Både finanskrisa og usikkerhet i markedet generelt har er nok grunn til dette. Men det betyr at jeg har mye ansvar. Derfor er jeg glad for at selv om jeg ikke der og da følte alle fagene i studiet var relevante, har jeg bruk for de fleste nå. Om ikke direkte, så er det ting man må ha i bunnen for å forstå hva andre driver med.

nyt hvert sekundJeg vil oppfordre alle som begynner sitt første år på HiG til å nyte hvert sekund av det. Før du vet ordet av det står du der på egne ben, men alt du har lært på HiG fungerer da som en gåstol som er lett å bygge videre på. Jeg vil anbefale alle å benytte seg av alt Gjøvik og Toten har å by på. Jeg var ikke særlig flink til dette, men angrer i etter-tid. Hvorfor ikke ta en tur på Bygdefest på Lena. Eller en tur på Raufoss Badeland, dette er faktisk veldig digg. Reis på konsert på Kapp eller spill golf på Sillongen. Gjøvik- området har massevis av muligheter for deg som er student. Nyt årene dine på HiG, og ikke vær bekymret om du føler du ikke forstår alt. Så fort du får deg en jobb som du bruker utdannelsen din, forstår du det likevel.

Livet etter HiGNeste semester nærmer seg, og dette er for mange slutten på årene på HiG. Kunnskap om stort og smått har blitt tillært og skal nå settes ut i praksis i arbeidslivet. Erik Morka, tidligere student ved industridesign og ledelse gir et innblikk i livet etter HiG.

Tekst & foto Erik Morka

Erik Morka, tidligere student ved Industridesign og ledelse, i jobb ved Raufoss Industrial Tools

Inga tilbyr sine medlemmer økonomisk støtte til studietur

Linjeforeningen for teknologifag ønsker å tilbyr sine medlemmer støtte til fag relaterte studieturer i skoleåret 2012/2013. Vi vil gjerne at du søker om støtte dersom du eller klassen din har et faglig opplegg dere ønsker støtte til.

Vi i INGa vil vurdere hver enkelt søknad og gi økonmisk bidrag til søkere med et godt opplegg, med faglig innhold og i skolesam-menheng. Selv om turen er førsøknadsfristen er det mulighet for støtte.

Søknadsfristen er 1.februar 2013

Vil du bidra i Fiber?

Vi trenger deg!For å kunne fortsette driftenav studentavisen, trenger vi alltid folk til å bidra enten ved verv i redaksjonen eller som bidragsy-tere med tekst, foto, illustrasjon eller grafisk arbeid. nytt år, nye muligheter!Store deler av redaksjonen er på sitt siste studieår, vil det si at vi må gi oss på nyåret for å fokusere mer på den siste studieinnspurten. Dermed søker vi nye medlemmer til redaksjonen.

Følgende stillinger er ledig:- Redaksjonsassistent- Grafisk ansvarlig- Annonseansvarlig- PR-/informasjonsansvarlig- Webansvarlig- Økonomiansvarlig

Interessert?Ta kontakt på fiber@hig.noFacebook.com/studentavisenfiberEller kom innom kontoret i kjelleren i A-bygget

Studentkokken - kjøttdeigspesial

Kjøttrull200 g kjøttdeig1. egg2 dl finskåret kål1 løk 3 ss cottage cheese1 fedd hvitløk1 ts paprikapulver1 ts karri 1 ts gressløk1 søtpotet½ paprika

FremgangsmåteBland kjøttdeig med egg, krydder og hvitløk. Legg deretter massen på et bakepapir, og bre den utover i en flat firkant (ala pizzabunn). Legg deretter på cottage cheese, hodekål, halvpar-ten av løken. Etter det ruller du den sammen, og legger i en ildfast form med søtpotet, paprika og resten av løken. Stekes midt i ovnen på 200 gra-der i ca. 30 minutter.

Vårruller200 g kjøttdeig2–3 dl finsnittet hodekål1 revet gulrot1 løk1 ss soyasaus1 ss sweet chilisaus8 filoblad

FremgangsmåteStek kjøttdeig og løk. Ha i hodekålen og gulrot når kjøttdeigen er ferdig-stekt, og ha så i soyasaus og sweet chili-sausen. La det putre noen minut-ter, og fjern så pannen fra platen. La kjøttdeigblandingen avkjøles mens du tilbreder filobladene etter anvisning på pakken. Når kjøttdeigblandingen er avkjølt legges 1-2 ss av kjøttdeig-blandingen midt på filobladet, også brettes fyllet inn i bladet. Gjentas til alle filobladene er brukt opp. Pensle de så med litt olje, og legg de på steke-plate med skjøten ned. Stekes deretter på 225grader i 10 minutter. Server gjerne med salat ved siden av, eller med litt ris.

Chili Con Carne200 g kjøttdeig½ finhakket løk¼ finhakket chili1. fedd finhakket hvitløk½ boks hakkede tomater½ boks salatbønner1 paprika i biter½ boks mais¼ finhakket purre ½ ts chilipulver½ ts spisskummenSaltPepper¼ ts kanel½ ts paprikapulverRis etter eget ønske FremgangsmåteStek kjøttdeigen med løk, hvitløk og chili. Når den er ferdig, har du i paprika, hakkede tomater, purre og krydder. La det svirre på svak varme mens paprikaen blir mør. Når papri-kaen er mør, ha i salatbønner og mais. Gi det et oppkok. Server deretter med ris av eget ønske, og gjerne med litt brød og salat ved siden av.

GresK KebabTrepinner200 g kjøttdeig1. fedd finhakket hvitløk½ ts timian½ ts oregano ½ ts paprikapulverSalt Pepper

tzatziKi1. fedd finhakket hvitløk¼ agurk (revet)4 ss matyoghurt/gresk yoghurtSalt, pepper, gresk salat, agurk, tomat, oliven, fetaost, rødløk, olivenolje & ruccola.

FremgangsmåteBland kjøttdeigen sammen med kryd-der og hvitløk i en bolle, og kna det godt sammen. Del deretter deigen i 4-5 like store deler, og form hver av delene som en slags pølse rundt trepinne. Ha de deretter i en varm panne. Husk å vende kebab’ene ofte, slik at de får like mye varme rundt hele. Kutt opp agurk, tomat, oliven og rødløk. Ha de i en bolle med fetaost og blandet salat – drypp gjerne med litt olivenolje og balsamico og dryss litt pepper på tilslutt. For å lage tzatziki, blander du sammen den revne agurken, salt, pep-per, finhakket hvitløk og yoghurten.

Hva har Chili con carne, gresk kebab, og vårruller til felles? Jo, nemlig kjøttdeig! Kjøttdeig er kanskje det kjøttproduktet som blir flittigst brukt av studenter i og med at prisen er overkommelig, og ofte er på tilbud. Men det er også et produkt som man ofte kan gå lei, i hvert fall hvis det brukes til den samme gamle kjøttsausen til spagetti, eller til den ukentilige taco-fredagen. Her kommer det fire oppskrifter med kjøttdeig som du kanskje ikke har tenkt på å lage før. Bon apetit!

Tekst & foto Cassandra Aasenholt

18 18

Medlem av:

Interesser:

Kjæledyr:

Favorittmat:

Verste mat:

Favorittfilm:

Verste film:

Beste bok jeg har lest:

Sist sett på kino:

Hører helst på:

Hører i hvert fall ikke på:

Beste TV-serie:

Verste TV-serie:

Favorittfag:

Verste fag:

Beste snop/snack:

Verste snop/snack:

Favorittting i hele verden:

Mitt forbilde:

Dette gjør meg sint:

Dette gjør meg glad:

Beste opplevelse som student i Gjøvik:

Verste opplevelse...:

Det første jeg gjør om morgenen er:

Hva jeg kan som ingen andre kan:

Når jeg blir stor skal jeg bli:

Hvis jeg kunne ta med én ting/person

på en øde øy, skulle det vært:

Et lite dikt:

Navn:

Kallenavn:

Født:

Kommer fra:

Søsken:

Stjernetegn:

Klasse:

SKOLEDAGBOKA Bendik Mathisen Nordvik

hmm.. teller tekna?? Amerikansk fotball HIG Is med karamell (det hører ikkje sammen...)

Dikt er noe jeg ikke kan skrive, Papir kan eg i det minste rive. På data er det ikke like lett, Men jeg gjør det for Ludde, rett og slett.

nei, ikkje egentlig

TDL, 2. åretvannmannen

2 halvbrødre, 1 halvsøster, 1 søster, 1 stesøster og 1 stebror

Dale i Sunnfjord, Sogn og Fjordane02.02.1989

Is... med Oboy-pulver og sjokoladesausspråkfag (skriftlig, ikkje muntlig)

TeikningTrue Blood (ufattelig dum hovedperson :P)

En palle med ducktape.

Produkt designer.. (tegne og finne opp sykt kule ting)

Vite om det eg har svart på spørsmålene er sant eller ikke!

Stresset no under eksamensperioden... er ikke litt klar for det en gang:S

Da eg fekk hybel på Kallerud.

Snowbord og ei fjellside dekt i ferskt pudder Jo Nesbø (siviløkonom, fotballspiller, forfatter og musiker)

folk som bruker ordet ”hvem” på heilt feil måte (hvem film)Første dagen gatene blir kosta etter vinteren og grusen forsvinner slik at longboardet kan komme ut av skapet=) og IS

setter telefonen på lading, glemmer det.

Suits

James Bond - SkyfallRule of four

Gods and Generals

Boondock Saints

Lutefisk

Jenter, musikk, teikning og jobber på Studenthuset

Sushi

Moderen bur på gård så har hatt mykje rart, blant anna hest og eit esel som hette Harry. Når eg var liten hadde vi ein oksekalv som hette Gratulerer.

Hører på veldig mye rart men minimumet må være at det er musikk som inneholder gitar og ein dyktig vokalist.

Tivolimusikk (techno, trance) og overhypa mainstream-musikk der det ikke fins anna enn autotune.

19

20

Sex & studentliv

Hunting games

Sex. Studentliv.

Brutalt ærlig. Denne spalten kommer til å ta for seg

temaet sex, men i kombinasjon av det å være stu-dent og singel med aktivt sexliv. Selve roten i denne

spalten går ut på mine erfaringer og min kunnskap innen temaet sex og selvfølgelig samliv generelt, og hva jeg opple-ver i min hverdag. Jeg kommer også til å ta for meg forhold

mellom gutter og jenter. Vi som studenter på HiG trenger nett-opp det lille avbrekket hvor vi kan lese åpent om disse temaene,

lære noe, og ikke minst dra litt på smilebåndet i ny og ne. Jeg vil at du skal kjenne deg igjen i det jeg skriver. Denne spalten

er ment for både gutter og jenter. Og hvem er jeg? Jeg er den jenta du kan se i kantina på HiG i lunsjen, eller ute

på byen i helgene, jeg kan være en du har møtt i butikken, eller gått forbi på gata. Kanskje du til

og med har hatt sex med meg.Kall meg Coco.

Fra mitt perspektiv ser jeg stadig tendenser til dette med jakting hos mine medmennesker og venner. Hva er det vi egentlig jakter på? Jo, det er alt fra drømmejobben til drømmemannen eller kvinnen, penger, lykke og selvfølgelig sex. Alt kan jaktes på, så lenge det er ting vi vil ha, eller føler vi må ha. Vi er avhengige av å til enhver tid være tilfredsstilt fordi vi liker å være lykkelige. Lykke består av gode følelser og tanker, og vi føler oss bra når vi er lykke-lige. Vi jakter hovedsakelig på det som tilfredsstiller oss, og vi jakter også på sex. Jakt er obligatorisk og det ligger i vår natur. Ingenting skjer av å sitte på ræva og vente.

Vi studenter opplever ofte perioder hvor vi føler oss deppa, jeg har vært der selv, og jeg vet at du også har det. Du vet den perioden hvor du føler at det mangler noe i livet ditt, men du vet ikke helt hva? Ja, det suger, men sånn er det innimellom. Så du søker, og du jakter. Noen ganger finner du det du er ute etter, mens andre ganger havner du på søkeni-vået igjen, eller så velger du å gi faen og la skjebnen ta seg av det (hvis du er en som tror på sånt da). Selv om du oppnår lykke, tilfeldig, eller ved hjelp av jakting, kan du til tider fremdeles føle deg ensom, fordi lykke ikke alltid innebærer at man opplever den sammen med noen. Det jeg prøver å si er rett og

slett at du kan tilfredsstilles på ulike måter, og gle-den du opplever kan være både kort- og langvarig, enten det gjelder en one night stand, altså kortvarig lykke (som regel), eller at du faktisk har møtt noen som gir deg langvarig lykke.

Apropos det å føle seg ensom, jeg tok meg selv i å konkurrere med en jente om å få med en fyr hjem fra byen en gang. Det måtte være han, fordi det hadde vært han de siste 5 helgene og ingen andre var aktuelle. Dette her var bevisst jakting på sex, fordi jeg visste hvordan situasjonen lå an mellom meg og han, meg og henne, og han og henne. Det var alltid meg han ble med hjem – men ikke denne gangen. For å gjøre en lang historie kort; jeg var den som faktisk lot være å prøve meg. Jeg gav den andre jenta gutten (uten å få det til å virke som om gutten var en gjenstand for meg), og kan med andre ord si at jeg dro hjem fordi jakten ble for vanskelig for meg, jeg gadd ikke. Plutselig var min jakt på lykke den kvelden, over. Og det var faktisk helt greit. Husk dette: vil de ha deg så tar de kontakt. Når du føler at jakten blir litt for intensiv, så er det best å bare la det ligge. Det gjelder både jenter og gutter, selv om ventetiden er kjedelig så vær tålmodig – ting skjer ikke alltid når du ønsker at det skal skje. Jeg har lært meg å leve etter denne filosofien, spesielt

siden den episoden, og den funker hver gang. Jeg kan love dere en ting; hvis de ikke tar kontakt, så er de faen ikke verdt det, dette er sjeldne tilfeller. Livet går alltid videre uansett. Men vær observant, for når du møter noen andre så kommer de fra fortiden til å dukke opp, du vet de som du sluttet å kontakte? Jepp, de kommer til å ha lyst på deg igjen. Det skjer hver jævla gang, og jeg vet ikke hvorfor, men da vel-ger du med omhu. Du vet best.

I prinsippet forsøker jeg å si at vi studenter lever i en boble hvor vi har alle muligheter like på utsiden av denne boblen. Vi har mye frihet, ikke bare til å finne oss selv og all den shiten der, men til å finne andre og gjøre hva vi vil. Vi har frihet til å jakte på lykke. Jakting er gøy, det er meningen! Det skal aldri være kjipt, og du skal ikke føle deg som en dust når du jakter. Enkelte ganger kommer det naturlig uten at du tenker over det, mens andre ganger så jobber man litt for det og som regel lønner det seg til slutt.

Jeg vet det er vinter og at det er mørkt og kaldt, men ikke vær deppa, finn lykken og ta godt vare på den!

– Bruk kondom!Xoxo

Vi mennesker er som dyr. Jeg vet at det høres rart ut, men med dyr, så mener jeg at vi i prinsippet på likhet med dyr jakter. Både bevisst og ubevisst.

Foto colourbox.com

21

UKA 2013: WOOP WOOP!Hver februar avholdes det en egen studentfestival for oss studenter i Gjøvik. Undertegnede har tatt en liten uformell prat med UKAs egen gledespike, Christine Adriane Svendsrud, for å høre om hva dette er for noe.

Tekst Alexander KarlsenFoto Privat

Jasså ja, Christine Adriane Svendsrud – Hva er UKA ved HiG?Der hvor gutter blir til menn og jenter blir kvinner! Neida, bare litt humor og tøys. UKA er vinterens svar på Fadderukas sommeridyll. Vi bytter ut short-sen med termodressen, men stemninga er like bra.

Høres fett ut, skal ha på meg en polstra onepiece i pels, og stille meg i køa på Huset jeg iallefall. Så, hvor mange er egentlig med på å planlegge dette kalaset?Litt usikker, jeg hørte bare ryktene om gratis inn-gang. Fra spøk til revolver, vi sitter nå åtte stykker i UKA-styret fordelt på disse glamorøse stillingene: Leder, nestleder, økonomiansvarlig, bookingansvar-lig, bookingassistent, webansvarlig, gledesgutt og gledespike. Eventuelle frivillige: Ikke ring oss, vi ringer deg.

Glitter, glamour & studentverv! Muligheter for å engasjere seg her neste år, altså? Javisst! TTYL neste år. (red.anm Talk To You Later)

Hvordan skal UKA13 skille seg fra tidligere års februarrølp – Noe lærdom fra tidligere?Vi har nå satsa på det vil kaller kvalitet over kvan-titet, kutta deler av UKA slik at vi heller sitter igjen med et utvalg aktiviteter vi virkelig har tro på at kommer til å slå an blant studentene. Komprimert awesomeness.

Aha. Kutte ut fjas (og forhåpentligvis «one hit wonder»-slitne band fra glemte tiår?) høres ut som en god ide! Har du noe sneakpeak på artister og happenings allerede eller? Hæ?! Jeg kan informere om at Jan Teigen ikke kommer iallefall.

Det var synd. Håper dere finner noen andre senete folk som kan stå på scenen. Men kommer det ikke til å bli jævlig kaldt i februar, slik at folk sovner ute i snøen etter noen sambuccas for mye?Vi håper på å føre de gode tradisjonene fra tidligere videre. og vil tro at alle rekker ut en hjelpende hånd eller et bein til de som ikke har evner til å bruke sine egne. Ellers har jeg hørt rykter om at sakkosekkene i A-bygget duger.

Oppmuntrer til ansvar! Det er også varmt oppå de kloakklokkene på toppen av den bakken fra sentrum hvor det lukter noe så forferdelig til septikktank...

Men du, si meg - er det mye catfights innad i grup-pen når dere planlegger? Meooow.It’s like a jungel in there. Men seriøst, jeg ville ikke ha jobba med meg selv engang. Når mange enga-sjerte sjeler kommer sammen for å skape noe DE mener er best for studentene på Gjøvik skjønner man fort at det er en del ulike meninger. Jeg skal innføre klemmekø i slutten av de neste møtene. Tilleggsopplysning, jeg er allergisk mot pelsdyr så jeg pleier å holde meg unna pussies.

Gledespike uten pels her altså. Har du noe selvpro-motering nå som jeg først lager sak om dere eller?Jadda! Følg gjerne med på www.uka.hig.no over

nyttår og like facebooksiden «UKA 2013 HiG» for å få med deg det siste innen oppdateringer på arran-gement og lignende.

Noe mer?Don’t be a drag, just be a queen, bytt ut sambuccaen med vin. - XoXo Lady CH

Kloke ord fra gledespiken som spradet avgårde her nå. Vi ser frem til dette, og det var alt fra UKA denne gang. I neste Fiber vil det være mer UKA-stoff når artister blir klare, og gjengen begynner å bli stressa.

Lykke til, UKA-styret!

Gledespiken. UKA 2013s gledespike Christine Adriane Svendsrud, lover en glamorøs og morsom uke i februar.

22

Halo 4Utviklere: 343 Industries/Microsoft StudiosAldersgrense: 16+Plattform: Xbox 360

«Aaaa aaaaaa ooooo»Den dype lyden av et mannskor, som siden 2001 har vært signatur-lyden til Halospillene, runget i hodet da jeg plukket opp spilles-ken. Det er endelig på tide med et nytt stort Halospill, og dette er det 4. i rekken, selv om en rekke avarter av uni-

verset har blitt skapt mellom 3-ern og denne.Som nevnt er dette en serie som begynner å få

noen år på baken, og spillets helt – Master Chief - er for Xbox som Super Mario er for Nintendo. Nytt denne gangen er at utviklerne har gått fra å være Bungie til 343 Industries, og markedsføringsbud-sjettet er enda høyere fra pengebingen til Steve Ballmer & Co.

Historien til denne serien kan kort oppsummeres i at vi er i år 2557, 4 år etter historien i Halo 3, og menneskeheten kriger stadig mot en annen ond art som er fanatisk religiøse, kalt Covenants. Ombord på romskipet «Forward Unto Dawn» hvor siste spill

sluttet våkner Master Chief, en spesialutviklet supersoldat kalt spartan, fra sin bedagelige cryos-leep og tar fatt på kampene igjen sammen med sin kunstige intelligenskvinne, Cortana (tenk Apples Siri på stereoider på 2550-tallet). Ferden går fra romskip til andre planeter, og opp i det hele kom-mer det en tredje fiende inn i bildet (dere kjennere kan vel tenke hvem).

Men, historien kan man få oppleve selv, da dette er et science fictionepos av dimensjoner. Man bør kanskje ha spilt de tidligere spillene for å iallefall få litt forståelse for hvorfor alt er som det er - dog klarer man seg uten og, vil jeg tro. Det er frem-deles et førstepersons skytespill, men i kjent stil også med kjøretøy som man kan leke seg med. Og en hel del nye våpen fra bl.a den nye fienderasen som dukker opp.

Hele spillet er også bygget rundt massive tiltak utenfor selve spillet for å skape et community med historier, små videoklipp og annet snacks ved hjelp av Halo Waypoint. Dette finner du på xbox Live eller som app til telefon/tablets.

Så, hvordan ser og høres det ut?Halo er en av spillverdenes blockbustere, og det spares ikke på noe på grafikksiden her.

Undertegnede er nok ingen grafikkjunkie, men man vil jo gjerne ikke at store filmer skal se ut som noe Windows Moviemakerprosjekt heller, vil man? Dette skinner og skinner enda mer. Halo 4 er nok et av de flotteste spillene på den aldrende 360’en (fra 2005!), og det er gjort endel grep nå som nye utvi-klere er ved roret. Man får inntrykk av at det er

en mer «HUD»-stil på skjermen, og fargebruken i selve spillet er hakket bedre og mer science fiction enn tidligere. Lydbildet er fantastisk, og spillmusik-ken er mulig noe bedre med nye komponister bak roret. Det ble kanskje litt mye keltisk kor før, i det glade 2000-tallet.

MultiplayerDe har ikke glemt dette. Dette er vel det beste med spillet, som det alltid er med førstepersons skytespill for tida. Du kan stadig kjempe om ære og scorepoints ved å sloss online med en spydig 14-åring fra Storbritannia. Det er for mange modus her til at jeg orker å sette meg inn i det, men det betyr ikke at det er dårlig. Det er bare jeg som er old school. Utviklerne har gjort det slik at man må spille mye for å kunne oppnå nye våpen og utrustning, og dette gjør nok at det vil bli stort (og mange dårlige eksamenskarakterer i år). Det er likt det man har sett før, men alt er bare gjort mye bedre.

KonklusjonSom en gammel fan fra 2001 så stiller jeg nok neppe objektivt her, men da man har fulgt spillserien siden har man også sett utviklingen. Halo 4 er absolutt et godt spill, med god grafikk, solid historie (om noe innviklet nå?) og fantastisk online multiplayer. Det lille minuset er nok at det føles som noe man har sett før. Ikke noe kjempenytt her – Men som de sier: Never change a winning team. Bare tilfør smooth grafikk og noen nye våpen det!

Anmeldt av Alexander Karlsen

SpillanmeldelSer

Halo 4

Foto Microsoft Studios

23

Assassin’s CreedUtviklere: Ubisoft MontrealAldersgrense: 18+Plattform: Xbox 360, PS3 & PC

Jeg har aldri vært noe superfan av Assassin’s Creed og desto mindre av Ubisoft, men likevel så er Assassin’s Creed en spillklassiker jeg føler jeg går glipp av hvis jeg ikke spiller igjennom. Treeren er ingen unn-tak. Mens Rockstar har GTA, Avalanche Studio

har Just Cause, så har Ubisoft Assassin’s Creed og dette er en spillhistorie jeg mener de absolutt bør fortsette å utvikle.

Historien Selve historien starter der hvor toern sluttet. Desmond og hans crew har blitt jaget bort fra sitt laboratorium og er på vei til en grotte langt inn i de dypeste skoger. Her må de finne en nøkkel for å åpne komplekset og for å redde verden fra solstormen som skal komme 21. desember 2012, bare noen få dager frem i tid. Snart så bærer det inn i Animusen igjen for å slåss videre mot tem-pelridderne og finne nøkkelen. Assassin’s Creed 3 bringer oss tilbake til midten av 1700-tallet

hvor vi tar plass i kroppen til den sofistikerte og britiske herremannen Haytham. Hans mål er det samme som Desmond, å kunne få åpnet komplek-set hvor Desmond ligger nå. Etter en liten sekvens hvor Haytham snikmyrder eieren av nøkkelen, en amulett, så bærer historien oss videre til Amerika. Velkommen til Amerika Når vi ankommer Amerika og følelsen av at his-torien skal begynne sitter jeg fortsatt igjen med at jeg blir holdt igjen, og jeg får ikke følelsen av at dette er ett sandkassespill med de kriteriene jeg har, men heller ett FPS hvor oppdraget blir satt, fullfør oppdraget og så rett på neste oppdrag.

Så langt er jeg langt i fra imponert spillet, og spillet viser seg langt i fra det traileren har lovet. Likevel så er det enn ting som drar meg videre i historien - hvem er indianergutten i traileren og hvordan blir jeg han?

Det viser seg selvfølgelig at historien er mye bedre bygd opp enn jeg først fikk inntrykket av. På en veldig lur måte så blir vi til assassineren og indianeren Ratonhnhakéton, eller Connor Kenway som er navnet han får så ingen skal skjønne at han er indianer. Det er her historien og gameplayet vir-kelig åpner seg og gir oss ett virkelig innsyn i hva Ubisoft er gode for.

Herfra så følger vi Connor i hans jakt på hevn over Tempelridderene, som tok livet av hans stamme, og vi følger han igjennom oppveksten fra gutt til voksen mann. Rent historiemessig så synes jeg spillet gjør jobben sin, med en god blan-ding mellom å spille Desmond som klatrer oppover

skyskraper til å snike seg inn på ett fotballstadio, til å jakte dyr i amerikansk skog til å snikmyrde tem-pelriddere gatelangs i Boston. Spillet har også det vanlige innslaget med å samle diverse gjenstander, denne gangen fjær, skattekister og boksider. Det er også «overtake»-oppdrag hvor man skal gjøre visse underoppdrag for å fullføre. Disse blir ensformige i lengden og jeg er glad for at det er så få av dem, og at det heller er en sidestory som er dog så mer intressant.

Nye muligheter Allerede tidlig etter du blir Connor så får du muligheten til å danne din egen landsby. Den his-torien som blir fortalt mens du hjelper dine nye landsbyboere, er en historie som jeg satte mye mer pris på enn selve hovedhistorien og jeg vil tro jeg har brukt mer tid på å loke rundt i skogen, på sideoppdrag, enn å faktisk følge hovedhisto-riens gang. Det er også en mulighet for å dra ut på skipstokter, men det er ikke en del jeg har satt meg mer inn i enn det som har blitt krevd gjen-nom historien.Det skal også nevne at spillmotoren har fått en overhaling, noe som gjør at man løpe gjennom hus og klatre i trær. I tillegg til dette har våpenar-senalet blitt større og det er flere forskjellige typer våpengrupper.Alt dette gjør Assassin’s Creed 3 til en helhetlig og fullferdig spillopplevelse. Har du det ikke fra før så skriv det opp på ønskelisten, så har du noe å gjøre i en 18-19 timer i jula. Anmeldt av Aleksander Ludvigsson

SpillanmeldelSer

AC III

Foto Ubisoft

ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT

I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG

Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE

MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT

DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.

MELD DEG INN PÅ

TEKNA.NO/FUTURE

ET MASTERSTUDIUM

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag